sammensatte tekster og retorikk VG1, VG2 & VG3
http://alykkesmed.cappelendamm.no/
VG 1, VG2 & VG3
ISBN 978-82-02-31925-0
sammensatte tekster og retorikk
Å lykkes med sammensatte tekster og retorikk har et eget nettsted. Her finner du interaktive oppgaver som tester kunnskapene dine kapittel for kapittel.
Å LYKKES MED
sammensatte tekster og retorikk
Å LYKKES MED
Boka er skrevet for fellesfaget norsk i studieforberedende utdanningsprogram, og den dekker emnene retorikk og sammensatte tekster i faget i alle tre årene (VG1, VG2 og VG3). Den kan brukes ved siden av de vanlige lærebøkene. Boka tar på en oversiktlig måte for seg det viktigste lærestoffet for å nå kompetansemålene. Ved repetisjon til prøver er den et godt og nyttig hjelpemiddel, spesielt hvis du leser faget på egen hånd.
Tommy Moum og Kristin Fossum
Å LYKKES MED
VG1, VG2 & VG2
Tommy Moum og Kristin Fossum
9 788202 319250 www.cappelendamm.no
4159-SISTE-retorikk.indd 1
14.12.10 09.58
00 Tekster og retorikk.indd 2
08-12-10 07:50:54
Ă… lykkes med
sammensatte tekster og retorikk
Tommy Moum og Kristin Fossum
00 Tekster og retorikk.indd 3
08-12-10 07:50:54
© CAPPELEN DAMM AS, 2010 ISBN 978-82-02-31925-0 1. utgave, 1. opplag, 2010 Omslagsdesign: Melkeveien designkontor Grafisk formgiving: Melkeveien designkontor Sats og ombrekking: Brødr. Fossum AS Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia 2010 Forlagsredaktør: Berit Ulserød Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no http://aalykkesmed.cappelendamm.no/
Å lykkes med sammensatte tekster og retorikk
00 Tekster og retorikk.indd 4
08-12-10 07:50:54
FORORD Å lykkes med sammensatte tekster og retorikk bygger på læreplanen i norsk etter Kunnskapsløftet (2006). Boka dekker de viktigste kompetansemålene om retorikk og sammensatte tekster fra alle tre årstrinnene i videregående skole. Den er ment som et supplement til de vanlige lærebøkene som brukes i undervisningen, men er også skrevet med særlig tanke på eksamen. Det viktigste perspektivet i boka er analyse, tolkning og vurdering av tekster som kan bli gitt til skriftlig eksamen. Framstillingen har først og fremst til hensikt å gi et begrepsapparat og analysemodeller som kan være nyttige når du skal vurdere ulike sjangrer. Gjennomgangen av retorikkens ulike faser gir også tips om hvordan du selv bør framtre når du skal presentere ditt eget stoff foran sensorene til muntlig eksamen. Produksjonen av egne skriftlige og sammensatte tekster vil for øvrig være tema for en annen bok i denne serien. Ved siden av det konkrete begrepsapparatet og analysemodellene kan du også lese en del om både retorikkens historie, reklame, moderne masse medier og nye kommunikasjonsformer. Dette stoffet kan være nyttig om du skal skrive om problemstillinger knyttet til den medierevolusjonen vi har stått midt oppe i de siste årene. Selv om både begrepene retorikk og sammensatte tekster er nye i norskfaget i forbindelse med Kunnskapsløftet, er mange av de konkrete emnene kjent fra før. Det betyr at eksamen fortsatt kan innehold tradisjonelle oppgavetyper. Du vil derfor også finne tekstanalysemodeller uten bruk av retoriske begreper. Å lykkes med-serien har et eget nettsted. Gå inn på http://alykkesmed. cappelendamm.no/ Vi vil gjerne takke Anne-Ruth Jangaard for nyttig konsulentarbeid. Del 1 om retorikk er skrevet av Kristin Fossum, mens del 2 om sammensatte tekster er skrevet av Tommy Moum. Asker og Horten, november 2010 Kristin Fossum Tommy Moum
Retorikk
00 Tekster og retorikk.indd 5
08-12-10 07:50:54
INNHOLD
Forord
5
Innhold
6
Retorikk
10
Hva er retorikk?
12
Retorikk gjennom tidene Antikken Middelalderen Fra renessansen til 1800-tallet 1900-tallet – nye retoriske situasjoner
13 13 15 15 16
Aktuell retorisk teori Etos Logos Patos Kairos
18 19 21 21 23
Hvordan bygge opp en tekst Inventio – å finne stoffet Dispositio – å disponere stoffet Innledning – exordium Saksframstilling – narratio: å gjøre greie for saken Argumentasjon eller bevisførsel – probatio Motargumenter, eller tenkte motargumenter – refutatio Avslutning – peroratio Elocutio – valg av stil og virkemidler Ulike typer virkemidler Stiltyper Memoria Actio Analysis To analyseeksempler: Eksempel 1: «For late til å kjempe» Eksempel 2: «Burde ikke burde»
24 24 26 27 29 30 31 31 32 33 35 37 37 38 40 44
Å lykkes med sammensatte tekster og retorikk
00 Tekster og retorikk.indd 6
08-12-10 07:50:55
Sammensatte tekster Et utvidet tekstbegrep Statiske og dynamiske teksttyper
50 52 53
Statiske teksttyper Bilder og fotografier Kontekst og opphavsperson Denotasjon og konnotasjon Perspektiv og komposisjon Eksempel på bildeanalyse: Maleri Eksempel på bildeanalyse: Fotografi Tegninger Eksempel på bildeanalyse: Karikatur Tegneserier Eksempel på tegneserieanalyse
53 53 55 55 57 60 62 63 64 66 67
Retorisk analyse av statiske tekster i samspill 1 Den retoriske situasjonen 2 Tekstens innhold og oppbygning 3 Tekstens argumentasjon
68 68 69 70
4 Vurdering av teksten To analyseeksempler: Eksempel 1: Nettside for Hennes og Mauritz Eksempel 2: Tines reklame «Kanskje verdens fineste melk» Dynamiske teksttyper Lyd Tale Musikk Lydeffekter Levende bilder Bildeutsnitt Kameravinkel Kamerabevegelser Klipping Lys og farger Dramaturgi
70 71 71
73 77 77 77 77 78 78 79 79 79 80 80 80
Retorikk
00 Tekster og retorikk.indd 7
08-12-10 07:50:55
Fortellinger i moderne medier Nyheter som fortellinger Dokumentarprogrammer som fortellinger Debattprogrammer som fortellinger Virkelighets-tv som fortellinger Reklame som fortellinger Musikkvideoer som fortellinger Tv-serier og film som fortellinger Analyse av filmfortellinger Adaptasjon Retorisk analyse av en filmfortelling Eksempel på analyse av reklamefilm: Akers reklamekampanje «Made by Norway» Massemedier og sosiale medier Massekommunikasjon Konkurrenter eller medspillere? Kildebruk og plagiat Aviser som massemedium Avistyper Avisenes oppgaver Avissjangrer Vinkling Tekst og bilder Kan vi stole på pressen? Vær-varsom-plakaten Nettet som arena Nettaviser
81 81 82 82 83 84 84 84 84 85 87
87 92 92 92 93 95 96 96 96 98 99 100 101 102 102
Tekster på skjerm Skriving og publisering på nett Lesersider Debattsider Blogg Sosiale medier Dataspill «Dungeons and Dragons» WWW og Doom Counter Strike Rollespill Dataspill og den aristoteliske modellen Reklame Salgsfremmende reklame Holdningsskapende reklame Målgrupper Merkevarebygging Produktplassering Reklameanalyse
102 103 103 104 104 105 106 106 107 107 107 108 108 109 109 109 109 110 110
Register
112
Stikkordregister
113
Navneregister
116
Kilder til kapitlet om retorikk
117
Kilder til kapitlet om sammensatte tekster
117
Illustrasjoner
118
Å lykkes med sammensatte tekster og retorikk
00 Tekster og retorikk.indd 8
08-12-10 07:50:55
00 Tekster og retorikk.indd 9
08-12-10 07:50:56
Retorikk
10
Portrettbyste av Perikles (ca. 500–429 f. Kr.), gresk politiker og berømt taler
Portrettbyste av Marcus Tullius Cicero (106–43 f.Kr.), konsul i den romerske republikken og berømt taler
Å lykkes med sammensatte tekster og retorikk
00 Tekster og retorikk.indd 10
08-12-10 07:51:08
mål for opplæringen er at elevene skal kunne • analysere og vurdere argumentasjonen i og påvirkningen fra tekster i aviser, på tv og Internett ved hjelp av begreper fra retorikken
Adolf Hitler holder en av sine mange taler (1934)
Winston Churchill (1874–1965) fotografert i 1940
11
Retorikk
00 Tekster og retorikk.indd 11
08-12-10 07:51:15
Hva er retorikk? Adolf Hitler
Winston Churchill
Martin Luther King jr. «I have a dream»
Barack Obama «Yes, we can»
I mellomkrigstiden begeistret den tyske nazilederen Adolf Hitler (1889– 1945) millioner av mennesker med sine propagandataler på store massemøter. Under 2. verdenskrig kunne ikke den britiske statsministeren Winston Churchill (1874–1965) love britene annet enn «blod, slit, svette og tårer». Likevel fikk han det britiske folket til å ofre mye i krigen mot nazismen. I 1963 holdt den amerikanske borgerrettighetsforkjemperen Martin Luther King jr. (1929–1968) en tale som ble kjent under tittelen «I have a dream». Med denne talen greide han å overbevise tilhørerne om at den friheten de drømte om, kunne bli virkelighet bare de stod sammen. Barack Obama (f. 1961) vant i 2008 presidentvalget i USA med klar margin. En rød tråd gjennom valgkampen var slagordet «Yes, we can!». Obama fikk overbevist majoriteten av amerikanske velgere om at det var behov for forandring, at de var med på noe historisk og at han var mannen som kunne føre dem trygt gjennom de nødvendige endringene USA trengte.
Dr. Martin Luther King jr. holder sin berømte tale «I Have a Dream» i Washington 28. august 1963.
12 Å lykkes med sammensatte tekster og retorikk
00 Tekster og retorikk.indd 12
08-12-10 07:51:17
Adolf Hitlers, Winston Churchills, Martin Luther Kings og Barack Obamas evner til å kommunisere har overbevist tilhørerne om at budskapet deres var verdt å tro på. De har det til felles at de regnes som store retorikere. Retorikken er læren om å overtale og overbevise. Denne læren bidrar med virkemidler vi kan bruke for å overtale eller overbevise mottakerne gjennom tale eller tekst, slik at de kanskje blir villige til å handle i tråd med det vi ønsker. For å lykkes med det er det viktig å kjenne til hvordan vi bruker ulike retoriske virkemidler. I læreplanen i norsk i kunnskapsløftet står det at målet for opplæringen er at «elevene skal kunne bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere tekster i ulike sjangere.» I de følgende kapitlene vil du få presentert og definert sentrale begreper fra retorikken, og vi vil vise ved eksempler hvordan de retoriske virkemidlene kan brukes. Kunnskap om retorikk vil ikke bare være til hjelp når du skal analysere det andre har skrevet eller sagt, men er også et viktig hjelpemiddel når du selv skal produsere tekster, både muntlige og skriftlige.
å overtale å overbevise
Retorikk gjennom tidene
Antikken I antikken (ca.700 f.Kr.– 500 e.Kr.) var samfunnet basert på muntlig kommunikasjon i langt høyere grad enn i dag. Retorikk var derfor svært viktig for dem som ville oppnå noe i det offentlige livet, enten i politisk sammenheng eller i retten. På Sicilia ble det på 500-tallet f.Kr. undervist i veltalenhet for å hjelpe borgere som måtte gå rettens vei for å få tilbake jord som var blitt tatt fra dem. Demokratiseringen i flere av de greske bystatene gjorde det enda viktigere å kunne ordlegge seg godt for å vinne fram med sitt syn i folkefor-
Perikles (ca. 500–429 f.Kr.), gresk politiker og kjent taler antikken
13 Retorikk
00 Tekster og retorikk.indd 13
08-12-10 07:51:23
Aristoteles (384–322 f.Kr.), gresk filosof og naturforsker
Perikles
Aristoteles
14
samlingen. Under storhetstiden i Aten på 400-tallet f.Kr. var statsmannen Perikles (ca. 500–ca. 429 f.Kr.) den mest berømte taleren. Han ble gjenvalgt som øverste leder for staten i nærmere 31 år, og det sies om Perikles at han styrte folket ved å overtale det. Men det var først med den greske filosofen Aristoteles (384–322 f.Kr.) at den retoriske teorien ble formulert. Omkring år 330 f.Kr. skrev han den første læreboka i retorikk. Aristoteles hevdet at retorikk var et fag:
Å lykkes med sammensatte tekster og retorikk
00 Tekster og retorikk.indd 14
08-12-10 07:51:28
«… Det er nemlig mulig å studere årsakene til at folk lykkes – noen av rutine, andre ved slumpetreff. Og alle vil vel si seg enige i at dette er det et fag har til oppgave.» Aristoteles: Retorikken
Romerne kopierte grekerne på mange områder, også når det gjaldt talekunst. Marcus Tullius Cicero (106–43 f.Kr.) regnes som den største retorikeren i romertiden. På hans tid var Roma fremdeles en republikk, og senatet var det viktigste styringsorganet. Hvis en senator skulle overbevise i politiske saker, var det viktig at han kunne utnytte sine retoriske evner. Cicero ble regnet som tidens beste taler, og han oppnådde også å bli valgt til konsul, den øverste embetsstillingen i den romerske republikken. Han skrev flere bøker om retorikk som senere dannet mønster for det man oppfattet som god talekunst. Omkring 95 e.Kr. kom romeren Marcus Fabius Quintilian (ca. 35–ca. 100 e.Kr.) med et storverk om den retoriske tradisjonen og retorikken som fag. Quintilian hevdet at en som ønsket å bli en god retoriker, hadde mye å lære ved å studere det han kalte «forbilledlige tekster» og å etterligne det beste fra litteraturen. Derfor var kjennskap til litteratur en nødvendig forutsetning for å forbedre seg som retoriker. På Quintilians tid hadde den romerske republikken forfalt, og Romerriket var blitt et keiserdømme. Når den politiske talen ikke lenger var viktig for å oppnå posisjoner i staten og ytringsfriheten ble begrenset, overtok det skrevne ord. Retorikkbegrepet kom da også til å omfatte skriftlige tekster. Middelalderen I middelalderen (500–1500) trengte ikke lenger kongen eller fyrsten overbevise folket om at han var den beste til å styre. Makten var langt på vei blitt arvelig, og dermed kom også talekunsten i bakgrunnen. I kirken ble derimot den muntlige tradisjonen holdt i hevd. Den kristne filosofen Augustin (354–430 e.Kr.) skrev på 420-tallet et verk som skulle lære den kristne taleren hvordan han måtte tenke og legge fram stoffet sitt for å vinne tilhørere. Augustins verk var viktig fordi de kristne talerne ikke ville bruke antikkens retoriske verk som mønster fordi de var førkristne. De kristne filosofene ville også skape sin egen basis for retorikken. Dessuten var verkene fra antikken enten blitt borte eller bare overlevert i deler. Fra renessansen til 1800-tallet I renessansen (1350–1600) økte igjen interessen for den klassiske retorikken. Det hang sammen med at menneskesynet endret seg. I middelalderen var menneskets plass bestemt av en guddommelig orden, men i renessansen ble enkeltmennesket og de menneskelige verdiene igjen satt i sentrum. Språket ble det viktigste middelet mennesket kunne ta i bruk for å si noe om tilværelsen.
talekunst Marcus Tullius Cicero
Marcus Fabius Quintilian
«forbilledlige tekster»
middelalderen
Augustin
renessansen
15
Retorikk
00 Tekster og retorikk.indd 15
08-12-10 07:51:28
Augustin (354–430 e.Kr.). Her framstilt som biskop av Hippo i Nord-Afrika.
De antikke læremestrene ble etterlignet og kopiert, men utover på 1700og 1800-tallet ble retorikken mer en fast oppskrift på hvordan en tale eller en tekst skulle utformes, enn et hjelpemiddel for den som ønsket å over bevise. Ordet retorikk fikk derfor en negativ klang og ble assosiert med en stiv og oppstyltet taleform.
sammensatte tekster
Franklin D. Roosevelt «fireside chats»
16
1900-tallet – nye retoriske situasjoner Fra midten av 1900-tallet økte igjen interessen for retorikk. Nå rettet interessen seg først og fremst mot rammebetingelsene for kommunikasjon og hvordan vi mennesker kommuniserer med hverandre. De nye mediene som kom på 1900-tallet, som radio, film og fjernsyn, skapte helt nye forutsetninger for kommunikasjon. I dag er ikke retoriske virkemidler noe som bare brukes i taler, men også i skrift, bilder og musikk, og ikke minst i kombinasjonen av disse elementene, det vi kaller sammensatte tekster. Det mediet vi har til rådighet for å formidle budskapet vårt, påvirker den retoriske situasjonen. Da Adolf Hitler holdt sine taler i 1930-årene, var det via mikrofon på store plasser. Som de politiske talerne i antikken talte Hitler for store folkemengder. Hans retoriske vilkår hadde mye til felles med den politiske talen i antikken og representerte derfor den gamle taletradisjonen. Talene til Hitler begynte ofte famlende og lavmælt, men endte opp med at han brukte all kraft i stemmen og et overtydelig kroppsspråk. Omtrent samtidig introduserte den amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt (1882–1945) sine «fireside chats» som taler over radio.
Å lykkes med sammensatte tekster og retorikk
00 Tekster og retorikk.indd 16
08-12-10 07:51:31
President Franklin D. Roosevelt foran peisen i Det ovale rom i Det hvite hus. Her holdt han sine «fireside chats».
oosevelt snakket lavmælt til mennesker som satt ved radioapparatene i R sine egne hjem. Slik skapte han nærvær til millioner av mennesker uten høyrøstet stemmebruk eller store fakter. Radiotalen representerte en ny talesituasjon skapt av det nye mediet, radioen. De færreste taler blir i dag gjengitt i sin helhet. Vi får som oftest presentert deler eller fragmenter av helheten gjennom aviser, på nettet, i radio eller fjernsyn. Redaksjonene i nyhetsmediene klipper ut det de mener er det sentrale budskapet. Som mottakere får vi bare presentert det andre mener er viktig og interessant. På den måten kan vi oppfatte en ytring forskjellig hvis vi får den presentert gjennom ulike radio- og fjernsynsstasjoner eller på ulike nettsteder. Derfor er det spesielt viktig for en som vil formidle et budskap, kanskje spesielt for politikere, å uttrykke seg kort og slående. Kanskje det var dette den amerikanske presidenten Abraham Lincoln (1809–1865) hadde i tankene da han i 1863 holdt en minnetale over falne soldater i den amerikanske borgerkrigen (1861–1865). Talen, som har fått navnet The Gettysburg Address, var så kort at den ble gjengitt i sin helhet i avisen, og Lincoln fikk dermed fram hele budskapet sitt – uten at det ble redigert og kuttet – til mange flere enn dem som var til stede ved Gettysburg. The Gettysburg Address har gått inn i historien som et retorisk mesterverk. Du kan lese åpningen på Lincolns tale på side 30.
fragmentering
Abraham Lincoln
The Gettysburg Adress
17
Retorikk
00 Tekster og retorikk.indd 17
08-12-10 07:51:32
President Abraham Lincoln (1863)
Aktuell retorisk teori
18
Til tross for nye medier og nye former for kommunikasjon er premissene for hvordan vi skal lykkes i ĂĽ overbevise mottakerne, langt pĂĽ vei de samme som i antikken. Derfor bruker vi i retorikken i dag mange av de samme virkemidlene som Aristoteles beskrev. Han mente det var tre grunnleggende elementer, eller bevismidler, en
Ă… lykkes med sammensatte tekster og retorikk
00 Tekster og retorikk.indd 18
08-12-10 07:51:37
taler kunne ta i bruk for å overbevise tilhørerne: etos, logos og patos. Disse tre virker sammen og påvirker tilhørerne eller leserne i den retningen taleren eller forfatteren ønsker. De blir bevismidler for at det som formidles, er sant og viktig. Etos Direkte oversatt betyr etos preg eller karakter, og ordet kan brukes synonymt med image. Etos kan defineres som den oppfatningen en mottaker har av en avsender på et bestemt tidspunkt (J.E. Kjeldsen: Retorikk i vår tid, Spartacus 2009). Hvordan oppfattes mottakeren av avsenderen? Hvordan vurderer mottakeren avsenderens troverdighet? Målet er å framstå som troverdig både som person og i sak. Dermed skapes det tillit hos tilhørerne eller leserne, slik at de kanskje lar seg overbevise av argumentene, selv når argumentasjonen er i tynneste laget. Det er viktig å oppnå mottakernes tillit tidlig i talen eller teksten. Derfor er etos et virkemiddel vi benytter oss av innledningsvis, men det må også vedlikeholdes gjennom hele teksten. Det er hva vi argumenterer med, hvordan vi framfører argumentene våre og måten vi bruker dem på, som skaper troverdighet. Det er mange måter å framstå som troverdig på. Innledende etos er den troverdigheten du har i kraft av hvem du er og hva slags kunnskaper og erfaringer du har. En forsker som går på talerstolen for å fortelle om det nyeste på forskningsfronten innen sitt fagfelt, vil allerede ha stor troverdighet hos tilhørerne i kraft av sin faglige autoritet. Når Bono fra U2 snakker om å bekjempe fattigdom og nød i verden, er ikke hans innledende etos først og fremst basert på hans faglige bakgrunn på dette feltet, men på hans engasjement og ikke minst hans kjendisstatus som artist. Kjendiser kan bruke sin status til å vinne troverdighet på helt andre områder enn der de primært har sitt virke. Avledet etos er den troverdigheten vi bygger opp gjennom selve talen eller teksten. God argumentasjon og et klart og lettfattelig språk er med på å underbygge troverdigheten i det som formidles. En taler eller skribent som framstår som sann og ekte i sin argumentasjon, vil bli oppfattet som troverdig og kan med det styrke sin sak. Det betyr ikke nødvendigvis at det vedkommende sier eller skriver, er sant. Et klassisk eksempel på at det å framstå som sann skaper troverdighet, finner vi i den så kalte Checkers-talen av den tidligere amerikanske presidenten Richard Nixon (1913–1994). Mens Nixon i 1952 var senator for California og republikansk visepresidentkandidat, ble han beskyldt for å ha mottatt penger fra et hemmelig fond i forbindelse med valgkampen. Da pressen tok opp saken, stilte Nixon opp på fjernsyn for å holde en forsvarstale. I løpet av denne talen ble det knapt nevnt hva saken egentlig gjaldt. Det Nixon var opptatt av å formidle til det amerikanske folket, var at han og familien hans var som de fleste andre amerikanske familier. Kona hans, Pat,
etos logos patos
innledende etos
avledet etos
Checkers-talen Richard Nixon
19
Retorikk
00 Tekster og retorikk.indd 19
08-12-10 07:51:37
vår innsats. Tekstens logos er derimot ikke like overbevisende. Her er det få faktaopplysninger, og påstanden om at miljøkrisen er et faktum, er svakt underbygd. Flere konkrete eksempler på hvilke problemer vi som enkeltmennesker kan bidra til å løse, hadde styrket tekstens overbevisende kraft. På den andre siden er de eksemplene som blir brukt, godt tilpasset ungdom, som er de viktigste mottakerne av denne teksten. Realistens engasjement er kanskje tekstens sterkeste kort. Selv om det ikke finnes noen sterke følelsesutbrudd i teksten, appellerer avsenderen til vår dårlige samvittighet, blant annet gjennom å sammenligne vår livsstil med adelens på 1700-tallet. Om det lykkes å vekke mottakernes samvittighet gjennom denne sammenligningen, er avhengig av at mottakeren vet noe om klasseforskjellene på den tiden. Den litt pessimistiske holdningen som kommer til uttrykk, kan imidlertid ha en negativ effekt. Vi kan rett og slett miste motet. I stedet for å avvise muligheten til å løse problemene med at vi er egoistiske og selvsentrerte, kunne Realisten understreket enda tydeligere at vi som enkeltmennesker kan gjøre vårt for å bidra til en mer rettferdig fordeling av godene. Alt i alt kan vi likevel si at Realisten lykkes. Han eller hun viser et troverdig engasjement rundt et tema som engasjerer mange unge. Unge mennesker er ofte mindre fastlåste i måten å leve på enn eldre og kan derfor være lettere å bevege til å gjøre en innsats for en bedre verden gjennom å endre levesett. Eksempel 2 Det andre analyseeksemplet tar for seg en helt annen type tekst enn eksempel 1. Teksten «Burde ikke burde» er skrevet av Christine Koht og stod på trykk i A-magasinet nr. 37, 17. september 2010. Burde ikke burde Christine Koht, Programleder JEG HAR ALLTID et forbedringsprosjekt gående, av fysisk eller psykisk art. Som å drikke et stort glass hvetegress hver morgen. Eller leve kjernesunt. Eller å si hva jeg liker heller enn hva jeg ikke liker. Mitt nye prosjekt for å bli et bedre menneske har jeg lært av Skatteetaten. Jeg har fått noe så sjeldent som åndelig opplysning fra offentlig forvaltning. I skatteetaten har de nemlig sluttet med burding. Altså sluttet å si sånt som: Det burde vært mer papir i kopimaskinen. Vi burde hatt en bedre kaffetrakter. Isteden sier Skatteetaten: Jeg legger papir i kopimaskinen i dag, jeg, og så er det Britts tur i morgen. Eller: Nå har jeg sjekket hva en ny kaffetrakter koster, og det syns jeg vi skal ta oss råd til.
44 Å lykkes med sammensatte tekster og retorikk
00 Tekster og retorikk.indd 44
08-12-10 07:52:03
Er det ikke flott? Avburding lærte jeg da jeg holdt foredrag for en samling controllere og saksbehandlere i forskjellige offentlige etater. Der oppsummerte de et års innsats mot burding. Hele det offentlige Norge jobber nemlig med burding. Burding, sier Skatteetaten, er både naturlig og vanlig, men skaper en passiv klagekultur, der man ikke tar ansvar for ganske hverdagslige, men viktige ting. Ting som blir liggende og gnage. Gjett om det traff meg rett i hjertet! For jeg er en skikkelig burder, oppdager jeg. Jeg tror jeg sier burde 50–60 ganger om dagen. Jeg burde ikke drikke så mye cola. Jeg burde trene mer. Det burde Pernille også. Vi burde gått oftere tur i skogen. Vi burde klippe klørne til lille Lise. Vi burde rense lysestakene for stearin. Vi burde vaske lysekronen. Vi burde drikke mindre kaffe, særlig Pernille. Vi burde gått gjennom alle papirene som ligger og flyter. Vi burde leid en container og kastet det som mugner i kjelleren. Dessuten burde jeg bli flinkere til å prioritere – hva er viktigst i dag og hva kan vente til i morgen? Jeg burde støvsuge oftere bak sengen. Og vaske vinduene. Jeg burde hatt et mye bedre system for kjolene mine. Vi burde kvitte oss med CD-er som vi ikke hører på likevel. Vi burde spise opp det som finnes i grønnsaksskuffen før vi handler, det er alltid altfor mange gulrøtter som blir slappe. Vi burde gå oftere på kino. Istedenfor å burde, sier Skatteetaten, skal alt du sier, føre til handling. Rydd den grønnsaksskuffen. Eller avtal med deg selv at den tar jeg jammen og rydder på lørdag. Og så tenker du ikke på grønnsaksskuffen i mellomtiden. Masse mental energi frigjøres. Er det ikke praktfullt? Det eneste er jeg redd for, er at det skal gå over. At jeg skal slutte med å slutte å burde, for det burde jeg jo ikke. Altså avtaler vi her og nå et seminar i denne spalten om et år, der vi, som Skatteetaten, oppsummerer innsatsen. I mellom tiden: Slutt å burde!
Teksten Burde ikke burde stod i A-magasinet nr. 37, 17. september 2010. Her ironiserer Christine Koht over alle de ulike prosjektene som settes i verk for at vi skal bli mer effektive, sunnere, eller rett og slett bedre mennesker. Teksten er myntet på alle som leser A-magasinet. A-magasinet er et ukentlig bilag til Aftenposten, og spalten Utfall har sin faste plass på side fire. Christine Koht har ansvar for spalten annenhver uke. Spalten tar opp hverdagslige, allmennmenneskelige emner, ofte med et litt humoristisk og ironisk skråblikk. Dette er ikke stedet for dype analyser eller seriøs argumentasjon. Christine Koht åpner teksten med å fortelle at hun alltid har et forbedringsprosjekt på gang. Denne gangen er prosjektet å slutte med «burding». «Mitt nye prosjekt for å bli et bedre menneske har jeg lært av Skatteetaten», skriver Koht. For å illustrere hva dette dreier seg om, gir hun flere konkrete eksempler på «burding» både fra Skatteetaten og fra egne erfaringer. Konklusjonen blir at hvis vi slutter med bare å snakke om hva vi skal gjøre, men i stedet gjennomfører det, vil vi frigjøre en masse energi. Det er imidlertid en liten hake ved det hele som avslører en ironisk innfallsvinkel – nemlig:
Den retoriske situasjonen
Tekstens innhold og oppbygning
45
Retorikk
00 Tekster og retorikk.indd 45
08-12-10 07:52:03
Christine Koht
46 Ă… lykkes med sammensatte tekster og retorikk
00 Tekster og retorikk.indd 46
08-12-10 07:52:07
«Det eneste jeg er redd for, er at det skal gå over. At jeg skal slutte med å slutte å burde, for det burde jeg jo ikke.» Teksten er bygd opp av en rekke eksempler på hva avsenderen selv mener hun burde, men sannsynligvis ikke får gjennomført. Hun karakteriserer seg selv som en «skikkelig burder» og skriver at hun sier burde 50–60 ganger om dagen. Løsningen på problemet har Skatteetaten kommet med: Alt du sier du burde, skal føre til handling. «Burde ikke burde» har mange fellestrekk med kåseriet og er skrevet i den mellomste stilen. Kåseriet er i utgangspunktet en muntlig sjanger, og teksten til Koht har også flere muntlige trekk. De muntlige innslagene viser seg i at hun bruker flere ufullstendige setninger, slik som: «Som å drikke et stort glass hvetegress om morgenen. Eller leve kjernesunt.» Teksten er personlig. Avsenderen bruker jeg-form og lar oss få vite hva hun personlig burde ha gjort: «Jeg burde ikke drikke så mye cola. Jeg burde trene mer.» Gjennom å være personlig gir hun oss som lesere mulighet til å kjenne oss igjen og skaper med det en følelse av fellesskap. Vi nikker gjenkjennende og tenker at dette gjelder jo meg også. Et par steder i teksten stiller hun retoriske spørsmål «Er det ikke flott?» «Er det ikke praktfullt?» Ved å bruke ord som «flott» og «praktfullt» om all den energien som frigjøres gjennom å gjøre noe ganske trivielt, som å rydde i grønnsaksskuffen, kommer ironien tydelig fram. Christine Koht viser også til hva samboeren Pernille burde ha gjort. Setninger som «Jeg burde trene mer. Det burde Pernille også.» «Vi burde drikke mindre kaffe. Særlig Pernille.» avslører at «burding» ofte er moraliserende fordi den også gjelder hva andre burde eller ikke burde gjøre. Gjentakelser understreker noe av poenget i teksten, nemlig å latterliggjøre stadig nye livsstilsprosjekter: «Vi burde klippe klørne til lille Lise. Vi burde rense lysestakene for stearin. Vi burde vasket lysekronen.» Eksemplene på hva som burde gjøres, er kanskje ikke av avgjørende betydning for om vi har et godt liv og understreker dermed ironien i teksten. Christine Koht introduserer nye ord i teksten, som burding, burder og avburding. Ordene bidrar til den humoristiske stiltonen. Det gjør også personifiseringen av Skatteetaten. Ved å skrive «Skatteetaten sier …» framstiller hun Skatteetaten som et levende vesen. Denne teksten er skrevet av Christine Koht, og hvis vi har kjennskap til hennes form, forventer vi ikke en seriøs tekst med et alvorlig innhold. Teksten tar opp et hverdagslig fenomen, nemlig alle de tiltakene som stadig dukker opp, og som skal gjøre livet så mye bedre, både på arbeidsplassen og privat. De muntlige trekkene i språket passer godt både med kåserisjangeren og det allmenne temaet avsenderen tar opp. Ordene er hverdagslige og enkle, men Christine Kohts selvlagede ord gjør teksten mer fargerik, humoristisk og ironisk. Målet med teksten er gjennom ironi å latterliggjøre de stadig nye prosjektene som skal forbedre oss som mennesker. Faren er at mottakeren ikke
Tekstens argumentasjon
47
Retorikk
00 Tekster og retorikk.indd 47
08-12-10 07:52:08
Overbevisning gjennom etos
Overbevisning gjennom patos
Vurdering
48
oppfatter ironien, men gjennom å bruke seg selv som eksempel og samtidig antyde at hun er litt engstelig for at hun skal «slutte med å slutte å burde», tydeliggjør Christine Koht ironien. Eksemplene avsenderen bruker i teksten for å illustrere at vi burde slutte å burde, er så pass trivielle at det kommer tydelig fram at her er ikke «avburdingen» så alvorlig ment. Christine Koht er kjent fra flere tv-programmer, som spaltist og fra egne show. Hun framstår som kreativ, morsom, åpen og nysgjerrig. Både fra scenen, gjennom tv og i tekstene hun har skrevet, er vi blitt presentert for personer som står henne nær. Samboeren Pernille, moren og hundene blir ofte nevnt i Christine Kohts tekster, og de som leser spalten i A-magasinet regelmessig, føler at de etter hvert er blitt kjent med både Christines mor, Pernille og hundene. Vi forventer derfor ikke en dypt alvorlig tekst fra Christine Koht, og vi er som lesere innstilt på å bli underholdt. Det er dermed ikke sagt at hun ikke kan produsere tekster som kan ha en alvorlig undertone. Kjenner vi ikke til Christine Koht fra før, er det teksten som avgjør hvilken troverdighet hun framstår med, det vi kaller avledet etos. At hun bruker seg selv som eksempel på en som stadig tenker hun burde gjøre det ene eller det andre uten å få gjennomført det, har en humoristisk og avvæpnende virkning på leseren. Selv om hun ironiserer over et tiltak hun har hørt Skatteetaten skal ha satt i verk, rammer ironien først og fremst henne selv og samboeren Pernille. Selvironien virker sannsynligvis positivt på leseren fordi Christine Koht på denne måten unngår å moralisere. Kåserisjangeren er vanligvis ikke den typen tekster som først og fremst appellerer til fornuften. Det gjelder også for denne teksten. Her skriver Christine Koht at: «Istedenfor å burde, sier Skatteetaten, skal alt du sier, føre til handling.» Dette er i og for seg en fornuftig slutning, men når hun fortsetter avsnittet med at bare man får ryddet grønnsaksskuffen, får man en masse ny energi, aner vi at «avburding» kanskje ikke er noe avsenderen tar så alvorlig likevel. Koht formidler tilsynelatende begeistring over sitt nye forbedrings prosjekt. Men ved hjelp av retoriske spørsmål som «Er det ikke flott?» og «Er det ikke praktfullt?» blir «avburding» noe hun gjør godlynt narr av. En humoristisk framstilling av offentlige etater som kjører i vei med «viktige» prosjekter som «avburding», virker komisk på de fleste. Som lesere humrer vi med og blir dermed også mindre kritiske til det som kanskje er Christine Kohts egentlige budskap, nemlig at de stadig nye prosjektene som skal hjelpe oss til et bedre liv, er som keiserens nye klær. Når avsenderen mot slutten er redd for at hun skal slutte med å slutte å burde, er ironien igjen tydelig. Forslaget om et seminar om et års tid hvor vi skal oppsummere hvor flinke vi har vært til å slutte å burde, gjør det hele til et ganske absurd prosjekt. Christine Koht er kjent for mange som en sprudlende og fargerik person. Teksten «Burde ikke burde» vitner også om at hun har en god porsjon
Å lykkes med sammensatte tekster og retorikk
00 Tekster og retorikk.indd 48
08-12-10 07:52:08
selvironi. «Mitt nye prosjekt for å bli et bedre menneske har jeg lært av Skatteetaten», skriver Koht. Tekstens etos styrkes nettopp gjennom det at avsenderen bruker seg selv som eksempel på en «skikkelig burder». På den måten unngår hun å framstå som en som latterliggjør andre, og som selv har skjønt det hele. «Burde ikke burde» har mye til felles med kåserisjangeren, og de mest typiske virkemidlene i denne sjangeren er humor og ironi. Det finner vi mange eksempler på i denne teksten. Det er dermed ikke overbevisning gjennom logos som står sterkest i teksten. Tekstens evne til å overbevise ligger i Christine Kohts selvironi og humor, altså overbevisning gjennom patos. Ironien er særlig tydelig når hun mot slutten av teksten bekymrer seg for at hun skal begynne å slutte med å slutte å burde, «for det burde jeg jo ikke!», skriver hun. Teksten oppfordrer ikke leseren direkte til handling, annet enn at vi kanskje kan se litt mer humoristisk på alle slags forbedringsprosjekter som vi burde gjennomføre for at livet skal bli perfekt!
test deg selv
http://aalykkesmed.cappelendamm.no/
00 Tekster og retorikk.indd 49
08-12-10 07:52:08
sammensatte tekster
50
Helleristninger fra Alta i Finnmark. Helleristningsfeltet i Alta er med pĂĽ UNESCOs verdensarvliste.
Ă… lykkes med sammensatte tekster og retorikk
01 Tekster og retorikk.indd 50
08-12-10 07:42:06
mål for opplæringen er at elevene skal kunne • beskrive samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk, design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål • beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde • analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra tv, film og Internett • vurdere ulike estetiske virkemidler i ulike medier • sammenligne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet • analysere og vurdere argumentasjonen i og påvirkningen fra tekster i aviser, på tv og Internett ved hjelp av begreper fra retorikken
En besøkende passerer foran plakaten for dataspillet «World of Warcraft» på en utstilling i Køln, 2010
51 Sammensatte tekster
01 Tekster og retorikk.indd 51
08-12-10 07:42:09
Et utvidet tekstbegrep sammensatte tekster
et utvidet tekstbegrep skriftlige og muntlige ytringer
teknologisk revolusjon
I dette kapitlet skal vi se nærmere på ulike sammensatte tekster. I læreplanen presenteres begrepet slik: Hovedområdet sammensatte tekster viser til et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk. Det innebærer arbeid med tekster som bildebøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sangtekster, film og teater […].
Stikkordene her er et utvidet tekstbegrep. Tekster er noe mer enn skriftlige og muntlige ytringer. Også lyd og bilder regnes som tekster. Når ulike tekst typer fungerer sammen, snakker vi om sammensatte tekster, og slike finnes overalt omkring oss. På skolen har du lærere som kombinerer muntlig undervisning med skriving på tavla eller powerpointer. Lærebøker og papir aviser består av bokstaver og illustrasjoner. Nettavisenes oppslag er en blan ding av skrift, bilder, videoklipp, lydinnslag og animasjoner. I radioen veks les det mellom tale, musikk og andre lydinnslag, og på tv møter vi en uendelig kombinasjon av tale, lyd og ulike filmklipp og animasjoner. I dataspillenes eventyrverden med drønnende lyder og fargerik grafikk navigerer deltakerne ved hjelp av tekst, tale og symboler. Vi skal senere komme tilbake med en grundigere presentasjon av de vanligste sammen satte sjangrene. Sammensatte tekster er selvsagt ikke et nytt fenomen. Illustrasjoner til boktekster har for eksempel vært vanlig gjennom mange århundrer. Det er likevel ingen tvil om at de siste par tiårenes teknologiske revolusjon har gjort sammensatte tekster langt mer utbredt. Satellitter og flerkanalsfjern syn har mangedoblet tilbudet av tv-programmer. Digital teknologi har gjort det svært enkelt å kombinere flere medier og sjangrer, og nettet har gitt alle en arena for publisering. Nettaviser, blogger og personlige websider har åpnet opp for helt nye former for interaktivitet. Brukerne er ikke lenger bare passive mottakere av andres budskap, men skaper selv sine egne uttrykk og identiteter. Til daglig veksler vi ofte mellom å være konsumenter og produsenter av sammensatte tekster. I læreplanen legges det vekt på begge disse rollene: Hovedområdet omfatter både elevens egen tekstproduksjon og opplevelse, kritisk vurdering og analyse av sammensatte tekster.
52
I denne boka ligger hovedvekten på analyse, tolkning og vurdering av tek ster til skriftlig eksamen. Det skyldes at oppgavene ofte handler om det. Analyse av sammensatte tekster har vært gitt som oppgave ved flere anled
Å lykkes med sammensatte tekster og retorikk
01 Tekster og retorikk.indd 52
08-12-10 07:42:09
ninger de senere årene. Foreløpig er det vanskelig å tenke seg at elevene må produsere sin egen sammensatte tekst til skriftlig eksamen. Statiske og dynamiske teksttyper I første omgang skal vi konsentrere oss om de teksttypene som er mest relevante til skriftlig eksamen. Det gjelder særlig det vi kan kalle statiske tekster der elementene står stille og ikke forandrer seg. Eksempler på det er bilder, tegninger og fotografier. Selv om stadig flere elever har fått pc de siste årene, vil det nok fortsatt ta en stund før eksamensoppgavene vil inne holde tekster med levende bilder og lyd. Når du skal analysere og vurdere en sammensatt tekst, er det viktig å kunne si noe om de ulike delene av den. Til det trengs et begrepsapparat, og nedenfor følger et forslag til hvordan forskjellige typer bilder kan beskri ves. En god analyse handler likevel om mer enn hvert enkelt element. Det gjelder å kommentere hvordan delene fungerer sammen. Som læreplanen sier det:
statiske tekster Mer om dynamiske sammensatte tekster side 77.
Å kunne lese en sammensatt tekst dreier seg om å finne mening i helheten av ulike uttrykksformer i teksten.
Statiske teksttyper
Bilder og fotografier De første billedlige framstillingene vi kjenner, er enkle figurer som gjerne forestiller mennesker og dyr, gjenstander og naturfenomener. Ofte ble de hugget inn i stein. Et kjent eksempel er helleristningene. Hvorfor ble helleristningene laget, og hva er det egentlig de forestiller? Det finnes flere teorier om dette, men det er ingen tvil om at tegningene på en eller annen måte forsøker å etterligne noe i virkeligheten. Selv om vi i dag ikke kan være sikre på hva hensikten var med å risse inn slike bilder, kjenner vi likevel igjen figurene. At slik gjenkjennelse er mulig, tyder på at mennesket har en medfødt evne til å kunne lese bilder. Selv om helleristningenes framstillinger av mennesker og dyr er svært forenklet, ser vi hva de ligner på. Senere i histo rien har kunstnere utviklet andre mer avanserte måter å avbilde ting i ver den på. Men enten det gjelder stiliserte portretter i middelalderen, «natur tro» malerier fra renessansen eller ekspresjonistiske kunstverk fra 1900-tallet, ser vi som regel hva motivene forestiller. Gjennom størstedelen av historien er billedlige uttrykk blitt utformet med nokså enkle hjelpemidler. Innrissinger, tegninger, skulpturer og male
bilder fotografier helleristninger
portretter
53
Sammensatte tekster
01 Tekster og retorikk.indd 53
08-12-10 07:42:10
Giovanni Adolfinis bryllup av renessansemaleren Jan van Eyck, malt i 1434. PĂĽ 1400tallet begynte borgerskapet ĂĽ bestille private portrettmalerier
54 Ă… lykkes med sammensatte tekster og retorikk
01 Tekster og retorikk.indd 54
08-12-10 07:42:17
rier var håndverk skapt av menneskehender. Selv de mest geniale kunst nerne arbeidet med lavteknologiske redskaper. På 1800-tallet ble fotografiet funnet opp. Nå ble det mulig å gjengi den synlige virkeligheten på en enda mer presis måte. Fotografiet kunne vise oss verden slik den faktisk var. I hvert fall var det slik man først oppfattet den nye teknologien: Motivene på et fotografi ligner på en prikk på virkelig heten. Portrettfotografiet er for eksempel en billedlig gjengivelse av et men neske som har levd. Vi tviler som regel ikke på at den vi ser på papiret, faktisk har eksistert. Et fotografi kan imidlertid ikke ses som en direkte gjengivelse av virke ligheten slik den er, men som en tolkning av virkeligheten. Utsnittet som er valgt, komposisjon, lyssetting, fargebruk og andre virkemidler, og bak grunnskunnskapen vi har om personer, steder og situasjoner, bidrar til vår oppfattelse og tolkning av fotografiet. Analyse og tolkning av bilder handler altså ikke bare om å kunne beskrive motivet vi ser. Bilder er en måte å kommunisere på, og målet vårt er å si noe om hvilket budskap eller meningsinnhold de forsøker å formidle. Vi forut setter at de som har laget et bilde, hadde en hensikt med det. Her er noen momenter som bør med i en bildeanalyse: Kontekst og opphavsperson Et bilde blir alltid til i en bestemt historisk kontekst. Kunstneren eller foto grafen har også sin personlige bakgrunnshistorie. Kunnskap om slike forhold kan kaste lys over bildet vi skal analysere. En kort presentasjon av historisk sammenheng og biografi kan være en fin måte å starte analysen på. Denotasjon og konnotasjon For å kunne analyserer tekster må vi vite hva de grunnleggende elementene betyr, enten det er ord eller billedlige innslag. Vi kaller denne grunnbetyd ningen for denotasjon. Et eksempel på dette finner vi i bildet Madonna på tronen (ca. 1310) (se side 56) av den italienske kunstneren Giotto (1267–1337). Kvinnen på tronen forestiller jomfru Maria, mens barnet på fanget hennes er Jesus. Uten denne kunnskapen ville vi ikke forstått særlig mye av maleriet. En bildeanalyse må derfor si noe om hvilken denotasjon innholdsdelene har. I tillegg må vi undersøke tekstenes medbetydning. Hvilke assosiasjoner vekker både enkeltelementene og bildet som helhet? Hvilke felles kulturelle og historiske referanser spiller det på? Vi kaller dette for bildets, eller tek stens, konnotasjoner. Et eksempel på konnotasjoner har vi i Rolf Grovens (f. 1943) maleri fra Hardanger (se side 58). Motivet er det samme som i Tidemand og Gudes berømte Brudeferd i Hardanger (1849) (se side 59), et av de mest kjente maleriene i norsk kunsthistorie, og vekker umiddelbart gjenkjennelse hos de fleste nordmenn. Tidemand og Gudes verk representerer høydepunktet i nasjonalromantikken med dyrkingen av den praktfulle naturen og det
fotografiet
portrettfotografiet
kontekst opphavsperson
denotasjon
konnotasjoner
55
Sammensatte tekster
01 Tekster og retorikk.indd 55
08-12-10 07:42:17
bruksanvisninger
denotasjon konnotasjon
64
Tegninger er også hyppig brukt som illustrasjoner til komplekse saker. Et vanlig nyhetsfotografi inneholder som regel elementer som kan avlede opp merksomheten fra det som er aller viktigst. Tegnede illustrasjoner fokuserer på det vesentligste, mens mindre betydningsfulle detaljer utelates. Under oljeutblåsningen i Mexicogolfen i 2010 brukte mange aviser forenklede tegninger for å illustrere prosedyrene for å tette lekkasjen. Da 33 innesper rede gruvearbeidere i Chile høsten 2010 skulle reddes fra 600 meters dyp i fjellet, kunne avisleserne se tegnede illustrasjoner av hvordan den avanserte redningsoperasjonen skulle gjennomføres. En effektiv form for tegninger er bruksanvisninger. Møbelgiganten Ikea har utviklet et globalt system der tegnede beskrivelser viser brukerne hvordan flatpakkede møbler skal settes sammen. Ikeas bruksanvisninger er uten ver bale instruksjoner. De har kun tall som angir rekkefølgen for de tegnede arbeidsoperasjonene. Bruksanvisningene kan derfor brukes over hele verden. Eksempel på bildeanalyse: Karikatur En ny president Tirsdag 4. november 2008 ble Barack Obama valgt til den første afroame rikanske presidenten i USAs historie. Obamas seier var et resultat av en glitrende valgkamp. Gjennom en rekke strålende taler hadde han greid å vekke håp blant amerikanerne. For mange var den nyvalgte presidenten en slags redningsmann som skulle gripe inn og løse de enorme utfordringene som USA og verden stod overfor høsten 2008. Inge Grødums karikatur i Aftenposten torsdag 6. november er en kom mentar til de voldsomme forventningene valgseieren hadde skapt. På teg ningen ser vi Obama som holdes i armene til borgerrettighetsforkjemperen Martin Luther King jr. Mannen i flosshatt er den legendariske presidenten Abraham Lincoln. Til venstre i bakgrunnen ser vi den avtroppende presi denten George W. Bush framstilt som et esel. Inge Grødums persongalleri er selvsagt ikke tilfeldig. Ingen amerikansk president ruver mer enn nettopp Lincoln. Det var han som i 1861 avskaf fet slaveriet i USA og deretter ledet landet gjennom en blodig borgerkrig. Til tross for dette fortsatte diskrimineringen av den afroamerikanske befolkningen, og nesten 100 år senere måtte en ny kamp til for å få en slutt på raseskillepolitikken. Fremst i borgerrettighetskampen stod Mar tin Luther King jr., som i 1963 holdt sin berømte tale «I have a dream». Med valget av Obama har drømmen til Lincoln og King omsider gått i oppfyllelse. Endelig var det mulig for en afroamerikansk mann å nå helt til topps i USA. For å forstå Grødums karikatur er det nødvendig å vite hvem personene skal forestille. Vi må kjenne denotasjonen. I tillegg gir tegningen konnota sjoner til juleevangeliet der frelseren Jesus ble født i en krybbe i en stall. Øverst til høyre skinner en ny betlehemsstjerne med de amerikanske stars and stripes. Grødums krybbe er Det hvite hus, der den nye frelseren skal
Å lykkes med sammensatte tekster og retorikk
01 Tekster og retorikk.indd 64
08-12-10 07:42:47
flytte inn. De tre hovedpersonene sentralt i tegningen utgjør en moderne versjon av Josef, Maria og Jesusbarnet. Ved å koble borgerrettighetskampen sammen med juleevangeliet får Grødum fram hvilke umulige forventninger den nye presidenten står over for. Obama er ikke bare en vanlig politiker, men det forventes at han skal oppfylle det eldgamle løftet og gå inn i rollen som verdens frelser. I Grødums strek blir det hellige trekløveret for så vidt respektfullt fram stilt. Det store gliset hos barnet i krybben er et karakteristisk trekk ved Obama, og en Martin Luther King jr. i kvinneklær er ikke spesielt uærbø dig. Verre er det kanskje med eselet i bakgrunnen. George W. Bush står der som et spørsmålstegn og skjønner tydeligvis lite av hva som har skjedd. Konnotasjonene til nettopp eselet forsterker inntrykket av ham som en ikke altfor gløgg president.
65
Sammensatte tekster
01 Tekster og retorikk.indd 65
08-12-10 07:42:51
tegneserie
striper
ordspesifikk fortelling
bildespesifikk fortelling dobbeltfokusert fortelling
samarbeidsfokus
helhetlig fokus
Tegneserier En tegneserie er en sammensatt tekst der sekvenser av bilder og tekst fortel ler en historie. Mens karikaturen bare har én tegning, har tegneserien som regel flere som følger etter hverandre. Graden av sammenheng mellom teg ningene varierer. I noen tilfeller henger de tett på hverandre, mens andre har mindre tydelig forbindelse mellom hver sekvens. En del tegneserier har mye tekst, mens andre faktisk er helt tekstløse. Tegneserier publiseres i mange forskjellige format. Til daglig leser vi såkalte striper i aviser og ukeblader. Det er korte humoristiske fortellinger med alt fra én til noen få ruter. Andre tegneserier er lengre historier i seri emagasiner, føljetonger eller romaner. En analyse av tegneserier bør si noe om hvordan tekst og tegninger fungerer sammen. Tegneserieskaper og forfatter Ida Jackson opererer med noen gene relle kategorier for hvordan dette samspillet fungerer. Her er de viktigste: Ordspesifikk fortelling: Fortellingen er basert mer på ord enn på tegninger. Bildet er nesten som en illustrasjon til teksten. Et eksempel på en ordspesi fikk tegneserie er Dilbert av Scott Adams. Bildespesifikk fortelling: Fortellingen er basert mer på tegninger enn på ord. Dobbeltfokusert fortelling: Tekst og tegning overlapper hverandre. Hensik ten med det kan være å tydeliggjøre en detalj. En slik teknikk er likevel nokså sjelden fordi den egentlig svekker tegneseriens egenart som sjanger. Poenget er jo at tekst og bilde skal utfylle hverandre, ikke si det samme. Samarbeidsfokus: En måte å få tekst og bilde til å utfylle hverandre på er å la dem fortelle hver sin del av historien. Utseende og miljø kan kanskje lettest framstilles med tegninger, mens personers tanker og indre kvaliteter best kommer fram gjennom tekst. Pondus av Frode Øverli er et eksempel på en tegneserie som bruker samarbeidsfokus. Helhetlig fokus: Tekst og tegninger som helhet forteller en historie som sier mer enn summen av enkeltdelene. Ordene formidler gjerne noe annet enn tegningene skulle tilsi. Sammenstillingen av tekst og tegning er overras kende og ikke det vi forventer. Et eksempel på bruk av helhetlig fokus har vi i Zofies verden. Når vi analyserer tegneserier, bør vi beskrive og kommentere hvordan rutene er tegnet, og ikke minst hvordan de henger sammen. Her er noe av det vi kan se etter:
personskildring
tempo og framdrift
66
Personskildring: En av tegneseriens styrker er at den kan beskrive personer gjennom bilder. Tegneren framhever gjerne karakteristiske trekk for å skape en bestemt personlighet. Graden av detaljer varierer sterkt. Noen ganger er personene framstilt med få og enkle streker, mens vi andre ganger får pre sentert detaljrike tegninger. Tempo og framdrift: Hvordan er tegneseriens tempo og framdrift? Hvordan ska pes sammenhengen mellom de ulike rutene? Går det fort eller langsomt fram
Å lykkes med sammensatte tekster og retorikk
01 Tekster og retorikk.indd 66
08-12-10 07:42:51
over? Avgjørende for tempoet er mengden av tekst og detaljer i tegningene. Hovedregelen er at jo mindre tekst og jo færre detaljer, desto høyere tempo. Tema: Hva er tegneseriens tema? Hva er den en kommentar til? Har den et budskap? Eksempel på tegneserieanalyse «Pondus» av Frode Øverli (f. 1968) er en kjent tegneserie som jevnlig duk ker opp i norske aviser. Pondus er fanatisk tilhenger av Liverpool Football club, elsker tungrock og er skeptisk til homofile. I søndagsstripen ovenfor møter vi Pondus og kona, Beate, på kaffebesøk hos Harold og Selma. Den første ruta viser de fire på litt avstand, og i de to neste zoomes det inn på Harold. Selma dulter borti ham med albuen og tvinger sin mer tilbakeholdne mann til å fortelle det han kan om nærings innholdet i melk. Harold kommer etter hvert på glid, og i den tredje ruta ser vi ham engasjert lire av seg alt han vet om kalorier og vitaminer. I fjerde og femte rute har Selma lagt armen rundt ham, åpenbart begeistret over mannens evner. På motsatt side synes også Beate å være fascinert, mens Pondus med stigende undring registrerer det som har skjedd. I den siste ruta, på vei hjem, kan ikke Pondus holde seg lenger. Han bare må få sagt
tema
67
Sammensatte tekster
01 Tekster og retorikk.indd 67
08-12-10 07:43:00
Reklame som fortellinger Et hyppig innslag i moderne fjernsyn er reklame. Reklamefilmer gir oss gjerne en kort fortelling på 30 sekunder. Sammenhengen mellom handlin gen og produktet kommer ofte ikke fram før helt til slutt. En godt fortalt reklamefilm skaper nysgjerrighet og spenning og fjerner den motviljen for brukeren kanskje hadde på forhånd. Et vanlig virkemiddel i norsk reklamefilm er humor. Dersom senderen kan få seeren til å le, er det lettere å nå fram med budskapet. En forbruker som ler, er ikke kritisk og avvisende. Humor i reklamen har likevel visse ulemper. Dersom historien ikke har interessante personer eller miljøer, kan filmen fort bli oppbrukt. Hvis det morsomme har liten sammenheng med produktet og ikke får fram hva som skal selges, hjelper det lite at folk ler. Tross alt er målet å få folk til å kjøpe. Musikkvideoer som fortellinger De siste 20 årene er musikkvideoen blitt en egen sjanger. Opprinnelig var den et markedsføringsmiddel for ny musikk, men nå er de korte videoene blitt selvstendige filmuttrykk. Ofte er det filmregissører og produsenter som lager dem. Hovedpersonen i en musikkvideo er selvsagt artisten som synger sin sang. Innholdet i teksten styrer i stor grad hva som skjer i videoen. Ofte er teksten en liten historie, og videoen blir derfor også en kort filmfortelling. Ikke alle sangtekster forteller en historie med en begynnelse og slutt, men er poetiske tekster som vanskelig lar seg gjengi kronologisk. De uttryk ker kanskje en stemning eller følelse. Klipping, overraskende bilder, farger, lyssetting og scener kan bygge opp under dette på en spennende måte og forsterke tekstens innhold. Tv-serier og film som fortellinger Vi har så langt sett på flere tv-sjangrer som godt kan oppfattes som fortel linger. De vanligste fortellingene vi ser på tv, er likevel tv-serier og spille filmer. De gamle temaene kjærlighet, svik, lengsel, mot, angst, sorg og død gjentas og gjentas i stadig nye versjoner. Måten å fortelle på kan nok variere litt, men grunnstrukturen er stort sett den samme. Analyse av filmfortellinger Nedenfor finner du en sjekkliste med spørsmål som kan hjelpe deg når du skal skrive en analyse eller anmeldelse av dynamiske sammensatte tekster. Denne listen kan brukes uansett hva slags dynamisk sammensatt tekst det dreier seg om, selv om ikke alle punktene vil være like aktuelle.
84 Å lykkes med sammensatte tekster og retorikk
01 Tekster og retorikk.indd 84
08-12-10 07:43:37
• Sjanger: Hva slags filmfortelling er dette? Er det en tv-serie med avsluttende avsnitt, eller en føljetong hvor neste episode bygger på den foregående? Er det en musikkvideo, en dokumentar eller en frittstående spillefilm? • Anslag og dramaturgi: Hvordan åpner filmen? Hvilket anslag har den? Hvordan brukes kameraet i åpningen? Er det noe i åpningen som antyder noe om hva som vil følge senere? Blir en konflikt presentert? Hvordan er spenningskurven? • Hovedpersoner: Hva slags personer møter vi? Hvordan blir de framstilt? Blir vi kjent med dem gjennom replikker, handlinger eller utseende? Forandrer de seg i løpet av fortellingen? • Handlingsgangen: Er fortellingen kronologisk, eller veksler den mellom ulike tidssekvenser? Har den parallellhandling, eller følger vi den samme hovedfortellingen hele veien? • Bildeutsnitt: Hvordan er bildeutsnittet? Er det nærbilder eller oversiktsscener? På hvilken måte preger bildeutsnittet fortellingen? • Kamerabruk: Hvordan brukes kameraet? Panorering, tilting eller kjøring? Håndholdt kamera? Kameravinklingen? Over-, under-, eller normalvinkling? Er fargebruk og fokus naturlig, eller stilisert og uvanlig? Hvilken effekt har kamerabruken? • Klippingen: Kontinuitetsredigering eller assosiasjonsredigering? Er det tempoveks linger underveis? Er historien langsomt eller heseblesende fortalt? Hvilken effekt har tempoet i filmen? • Lyd og lys: Brukes lydkulisser? Er det bakgrunnsmusikk? Hvilken stemning skapes i så fall av musikken? Kunne filmen vært uten lydkulisser? Hvordan brukes lys, farger og kontraster? Hvordan påvirker det atmosfæren i filmfortellingen? • Klisjeer: Er filmen forutsigbar eller klisjéaktig? Inneholder den noen overraskelser i innhold eller form? Er personene «typiske»? Tror vi på dem? • Budskap: Har filmen et budskap? Ønsker den å være noe mer enn en underholdende fortelling?
Adaptasjon I læreplanen står det at eleven skal kunne sammenligne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet. Den vanligste formen for slik overføring, eller adaptasjon, er når bøker blir til film. Svært mange filmer bygger på romaner. En slik adaptasjon vil som regel bety en kraftig reduksjon av romanens innhold. Der boka trenger god plass til å beskrive et ytre miljø, kan filmen på noen få sekunder vise det samme. Personers tanker og følelser er i roma ner oftest gjengitt som indre monologer. En film må få fram dette gjennom andre teknikker. Det kan være såkalt voice over, der en fortellerstemme sier hva hovedpersonen tenker. Eller det kan være indirekte gjennom handlin ger og utseende. En adaptasjonsanalyse vil inneholde mange av de samme elementene som en analyse av en filmfortelling. I tillegg må den si noe om forskjeller mellom bok og film. Her er noen spørsmål du kan stille når du skal analy sere og vurdere en adaptasjon fra bok til film:
adaptasjon
adaptasjonsanalyse
85
Sammensatte tekster
01 Tekster og retorikk.indd 85
08-12-10 07:43:37
Marcus Aarnseth har rollen som Adrian Wang i filmen Maskeblomstfamilien (2010). Filmen er basert pĂĽ en roman av Lars Saabye Christensen med samme navn.
86 Ă… lykkes med sammensatte tekster og retorikk
01 Tekster og retorikk.indd 86
08-12-10 07:43:41
• Handling: Hvor tett opp til boka ligger handlingen? Hva er kuttet, eventuelt endret? • Komposisjon: Har filmen den samme kronologiske utviklingen som romanen? • Persongalleri: Hva med filmens persongalleri? Hvorfor er noen personer eventuelt fjernet? • Fortelleteknikk: Har filmen samme synsvinkel som romanen? Hvordan kommer det subjektive fram? Brukes voice over? • Miljø: Hvilke likheter og forskjeller er det på filmens og bokas miljøskildring? • Lyd: Hvilke lydeffekter og hva slags musikk er i bruk? Forsterker lyden og musikken bokas elementer? • Tematikk: Har filmen fokus på den samme tematikken som romanen?
Retorisk analyse av en filmfortelling En annen måte å analysere filmfortellinger på er ved hjelp av retoriske begreper. Skjemaet for en slik analyse er langt på vei det samme som ved statiske sammensatte tekster (se side 68). Her er en grundig retorisk analyse av reklamefilmen «Made by Norway» (filmen finnes på Youtube): Eksempel på analyse av reklamefilm: Akers reklamekampanje «Made by Norway» Filmens innhold og oppbygning I 2009 fikk industriselskapet Aker produsert en reklamefilm med utgangs punkt i Ivar Aasens kjente dikt «Nordmannen» (se neste side). Filmen gir oss på drøye tre minutter innblikk i fiskernes beinharde hverdag på feltet og plattformarbeidernes slit med å pumpe opp olje og gass fra havbunnen under den stormfulle Nordsjøen. Gamle filmopptak fra fiskefartøy og verft er kryssklippet med scener fra hypermoderne båter og installasjoner på kontinentalsokkelen. Filmen er ledsaget av lavmælt, men dramatisk musikk, samtidig som Ivar Aasens dikt leses av en forteller som selv er klippet inn i historien. Reklamens siste bildekutt viser en skummende monsterbølge med en oljerigg i bakgrunnen, før ordene «Made by Norway» dukker opp. Det hele avsluttes med et kort glimt av Aker-selskapenes logoer. Akers reklame hadde premiere på tv og kinoer i begynnelsen av septem ber 2009. Noen få måneder tidligere hadde konsernet vært gjennom en voldsom turbulens. Striden involverte først og fremst Akers største eier, Kjell Inge Røkke, og den norske regjeringen, representert ved nærings minister Sylvia Brustad. Bakgrunnen var at staten for en tid siden hadde
inventio dispositio
87
Sammensatte tekster
01 Tekster og retorikk.indd 87
08-12-10 07:43:41