Pages from 001 110 musisum laerer7

Odd-Magne Bøe

Kai Lennert Johansen

M U S I KK I S U M

7 LĂŚrerens bok

Omslag7-Laererveiledning.indd 1

02.10.2006 07:23:16

Odd-Magne Bøe

Kai Lennert Johansen

MUSIKKISUM 7 Ny utgave

Lærerens bok

Laereveiledning7.indd 1

02.10.2006 07:27:36

© J.W. Cappelens Forlag AS, Oslo 2006 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med J.W. Cappelens Forlag AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

MusikkisuM følger læreplanene for Kunnskapsløftet i faget musikk og er lagd til bruk på grunnskolens barnetrinn.

Forfatterne har fått støtte fra Det faglitterære fond.

Omslagsdesign: Capella Media Grafisk formgiving: Capella Media Notetegner: Norsk Notebok Grafisk, Kragerø Forlagsredaktør: Ingar Ebbestad Trykking/innbinding: AIT e-dit, 2006 Utgave 1 Opplag 1 ISBN-13: 978-82-02-25125-3 ISBN-10: 82-02-25125-7 www.cappelen.no http://musikkisum.cappelen.no

Laereveiledning7.indd 2

02.10.2006 07:27:41

Innhold

Forord

5

Organisering av undervisningen 6 Kompetansemål Timeplan og ressursbruk

Sang Mål Sang i hverdagen Innøving av sanger Oppvarming

Spill Mål Instrumenter dere kan bruke Hva skal dere spille?

Noter og gehørspill Ulike notasjonsformer Grafisk partitur Bokstavspill

Dans Mål Hva er dans?

Skapende dans Valg av musikk Innøving av danser Bruk av rekvisitter

Komponering Mål Din rolle som lærer Lydarbeid Arbeid med stemme og tekst Effekter, lydillustrasjoner Rytmisk improvisasjon Improvisasjon og melodiskaping

Laereveiledning7.indd 3

6 7 9 9 9 11 12 13 13 13 14 14 14 14 16 17 17 17 17 18 18 18

Lytting Mål Hva skal vi lytte til?

Råd i lyttesituasjonen Andre uttrykksformer Skolens cd-arkiv Innspilt musikk og levende musikk Vi lager konsert

Vi musiserer Love is all around Fame Gje meg handa di, ven «Herre Gud, ditt dyre navn og ære» «Tears in Heaven» Juledrøm Imagine Åarjelsaemieh Yo pregunto Fra skulptur til dans Electric slide Soweto earth dance Swing

23 23 23 23 24 24 25 25 26 26 31 36 40 43 48 52 57 61 66 68 69 70

19 19 19 20 20 20 21 21

02.10.2006 07:27:41

Vi komponerer DSP Tommy og Tigeren Jingles, reklame og musikk Komponer og spill med cd Lag din egen låt

Vi lytter Chisa Bendik og Årolilja Fra Holbergs tid Badinerie av J.S. Bach Elektronisk musikk i Norge Röyksopp Jorda rundt på 80 minutter Test deg selv Melodikryssord

Laereveiledning7.indd 4

72 72 75 76 78 80

Kopieringsoriginal bokmål/nynorsk Fasit Kopieringsoriginal felles

Greptabeller Kopieringsoriginal felles

102 104 105 106 109

82 82 84 87 90 92 94 97 100 101

02.10.2006 07:27:41

Forord Vel møtt til musikkundervisning med MusikkisuM 7! Vi håper du vil like dette læreverket, og at det vil være et nyttig hjelpemiddel i undervisningen din.

Den nye læreplanen i musikk setter krav til hvordan musikkundervisningen på mellomtrinnet skal gjennomføres. Det har derfor vært et klart mål for oss at du ved å bruke læreverket skal kunne innfri de kompetansemålene som gjelder, men vi har også tatt utgangspunkt i den generelle delen av læreplanen og de prinsippene og retningslinjene som ellers gjelder for opplæringen i grunnskolen.

Vi har delt lærestoffet inn i kapitler som tilsvarer de tre hovedmomentene i læreplanen: musisere, komponere og lytte.Vi har ikke ment at boka skal gjennomgås fra A til Å, men tenkt oss at den i stor grad kan fungere som en idébank. Derfor har vi også tatt med mer stoff enn hva det er mulig å rekke over i løpet av et skoleår. Samtidig er det viktig at du bruker opplegg og ideer du selv har utviklet gjennom din egen erfaring.

Innenfor hvert hovedmoment har vi forsøkt å organisere de ulike oppleggene etter en viss progresjon, men du må som sagt bruke dem slik det er mest hensiktsmessig for deg.

Vi har – ikke minst med tanke på deg som ikke har formell kompetanse i musikk – utformet oppleggene med klare forslag til gjennomføring. Du som har god kompetanse kan bruke oppleggene på den måten som passer deg og dine elever. Her er rom for tilpasning og variasjon.

Elevboka er en del av læreverket. Den er tenkt som et hjelpemiddel til utdyping av opplevelser og kunnskap. Her er individuelle oppgaver og gruppeoppgaver som elevene forhåpentligvis finner både morsomme og spennende. Noe av stoffet har direkte tilknytning til Lærerens bok, mens en del av oppgavene er tenkt som en videreføring og et supplement. Mange av oppgavene egner seg godt som hjemmearbeid, mens andre bør løses på skolen.

To cd-er følger læreverket. De inneholder – sanger med akkompagnement – akkompagnement til sangene, der elevene kan synge med – musikken som er gjennomgått i Vi lytter, og musikk dere trenger til dansene Musikkfaget er både et kunstfag, et ferdighetsfag og et kunnskapsfag. Elevene på 6. årstrinn skal lære noe om musikk, de skal lære å uttrykke seg musikalsk, de skal få en viss forståelse av hva musikk er, de skal kunne noe om musikk som kunst, og framfor alt skal de få musikalske impulser og opplevelser.

Vi håper at elevene gjennom det varierte musikkarbeidet i dette læreverket vil bli så fortrolige med elementene i musikken at det blir naturlig for dem også å skape egne uttrykk. Det gjelder å bruke fantasien, sette sammen kontraster og likheter, variere med kraftige og svake penselstrøk, lange linjer og korte linjer – mulighetene er så uendelig mange.

Lykke til!

Hilsen forfatterne

5 Laereveiledning7.indd 5

02.10.2006 07:27:42

Organisering av undervisningen I musikkfaget, og ikke minst når elevene skal musisere, kan det være en fordel å legge opp til teamarbeid. For å lykkes med dette, har skoleledelsen et ansvar for å legge forholdene til rette gjennom åpenhet i timeplanlegging og utnytting av de ressursene som er tilgjengelig.

Et avgjørende punkt i denne sammenhengen er å kunne se på rammefaktorene som muligheter i stedet for begrensninger.

KOMPETANSEMÅL Musikk er et opplevelsesfag, et kunstfag, et ferdighetsfag og et kunnskapsfag. Det vil si at det har mange viktige fundamenter og stiller i særklasse blant fagene i skolen. Opplevelser kan ikke måles, men er en vesentlig del av faget likevel. Kunnskaper og ferdigheter er derimot målbare, og der har vi kompetansemål å forholde oss til. Kompetansemålene etter 7. årstrinn er opplistet slik i Kunnskapsløftet: Musisere Mål for opplæringen er at eleven skal kunne – oppfatte og anvende puls, rytme, form, melodi, klang, dynamikk, tempo og enkel harmonikk i lytting og musisering – synge unisont og flerstemt i gruppe med vekt på intonasjon, klang og uttrykk – beherske enkelt melodispill etter gehør og enkle harmoniske og rytmiske akkompagnement – framføre sanger og viser fra eldre og nyere tid – beherske noen norske danser og danser fra andre land – delta i framføring med sang, spill og dans der egenkomponert musikk og dans inngår Komponere Mål for opplæringen er at eleven skal kunne – improvisere med stemme og instrumenter med utgangspunkt i enkle rytmiske, melodiske og harmoniske mønstre – uttrykke egne ideer, tanker og følelser gjennom bevegelser og dans – lage egne komposisjoner med utgangspunkt i enkle musikalske former og motiver og bruke grafisk notasjon til å lage skisser av komposisjonene – komponere og gjøre lydopptak ved hjelp av digitale verktøy Lytte Mål for opplæringen er at eleven skal kunne – gjenkjenne musikk fra historiske hovedepoker i kunstmusikken – diskutere særtrekk ved kunstmusikk, norsk og samisk folkemusikk, folkemusikk fra andre land og rytmisk musikk – gi uttrykk for opplevelser i møte med verker av sentrale komponister fra kunstmusikken – gjenkjenne klangen til og benevne de ulike instrumentgruppene – samtale om hvordan musikk både er et kunstnerisk uttrykk og en kommersiell vare – gi uttrykk for egne vurderinger av hvordan musikkens bruk og funksjon har endret seg gjennom tidene Vi har i MusikkisuM lagt inn kompetansemålene i Kunnskapsløftet i de undervisningsoppleggene vi har valgt å ta med i dette læreverket. I tillegg har vi tatt hensyn til de grunnleggende ferdighetene elevene skal øve i alle fag.

6 Laereveiledning7.indd 6

02.10.2006 07:27:42

TIMEPLAN OG RESSURSBRUK Organisering av undervisningen

Med utgangspunkt i det totale timetallet du har til rådighet i musikk på et gitt årstrinn, har vi erfart at musikkundervisningen timeteknisk kan organiseres på ulike måter. Blokkundervisning, parallellegging av timer, samkjøring med andre estetiske fag og ulik «timelengde» er momenter dere bør prøve ut.

Fleksibilitet ut fra ønsker og behov hos både elever og dere som skal undervise, må være det ønskelige. Det som er nytt, er at timene ikke lenger regnes som 45 minutters enheter, men som 60 minutters.

ARBEIDSMÅTER Som i andre fag er det også naturlig i musikkfaget å anvende varierte arbeidsmåter.

Undervisningen i musikk kan og bør anvende alle de arbeidsmåtene som er vanlige på din skole: verkstedarbeid, stasjonsundervisning, porteføljemetodikk, læringsstiler, storyline, arbeidsplan/ arbeidsprogram … Men husk at sang og samspill i vid betydning må være det sentrale.

MUSIKK I ALDERSBLANDET GRUPPE De faglige utfordringene er etter hvert blitt såpass store at mange lærere ønsker å knytte til seg mer fagkompetanse. Timeplanleggingen blir svært viktig for å kunne skape nye organiseringsformer. Gjennom parallellegging av timer – eventuelt periodevis – har du mulighet til å planlegge musikkundervisningen for større grupper sammen med kollegene dine og lærere fra kulturskolen. Ikke minst vil dette være aktuelt i forbindelse med samspill, som gjerne kan kombineres med sang, dans og drama. Å være et lærerteam sammen om flere grupper byr på både nye utfordringer og muligheter. Utfordringene ligger i planarbeidet og den praktiske organiseringen, mens mulighetene først og fremst ligger i det å gi elevene en mer spennende og variert undervisning med større rom for egenaktivitet. Dere får da også et lærerteam med bredere fagkompetanse. Du kan som lærer både tilføre dine elever og kolleger noe mer av akkurat det du kan, og du kan lære av dem. Å være alene som musikklærer kan derimot være en ensom og svært strevsom jobb.

Aldersblandede grupper er vanlig i korarbeid, men det går også an å organisere samspillgrupper på denne måten, selv om utfordringene er større.

Planleggingen av musikkundervisningen bør skje i samarbeid med skolens ledelse.

Erfaringer viser at timeplanlegging av musikkundervisningen bør skje på et tidlig tidspunkt, før undervisningsåret starter.

STASJONSARBEID Musikkundervisningen kan fint organiseres som stasjonsarbeid over kortere eller lengre perioder.

Innholdet i stasjonene kan for eksempel være dans, gitarkurs og samspill eller komponering. De samme stasjonene opprettholdes i hele perioden mens elevgruppene sirkulerer mellom dem.

Noen ganger kan også alle stasjonene ha et felles tema, for eksempel jul eller folkemusikk.

Musikk kan også inngå som en stasjon i en tverrfaglig organisering. Da kan en større gruppe arbeide med ukas arbeidsplan mens en liten gruppe for eksempel gjennomgår et gitarkurs eller øver inn spillestemmer til en framføring.

I MusikkisuM 6 har vi lagt inn et «kompkurs» der elevene kan få lære å spille gitar og/eller tangentinstrumenter.

SAMARBEID MED KULTURSKOLEN I læreplanen legges det opp til at det skal være et aktivt samspill mellom grunnskole og kulturskole, og det er skoleledelsens ansvar å legge forholdene til rette for dette.

Mange kulturskoler har faglig kompetanse de kan bidra med når det gjelder dans, drama og andre estetiske aktiviteter. Økonomisk er det vanlig å ta utgangspunkt i prinsippet om salg og kjøp av tjenester, og i mange kommuner finner vi kombinerte stillinger. Enkelte kulturskoler har også muligheter innenfor sine rammer til å bidra i et slikt samarbeid.

7 Laereveiledning7.indd 7

02.10.2006 07:27:42

Dersom dere for eksempel har et aktivt skolekorps, bør dere vurdere hvilke samarbeidsmuligheter som ligger her.

Som et ledd i lærernes kompetanseheving vet vi at mange skoler har gode erfaringer med å lage kurs for eget personale; gitarkurs, basskurs, keyboardkurs o.l. Her kan kulturskolen bidra med kompetanse. Kanskje trenger dere hjelp fra kulturskolen til «kompkurset»?

DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Den kulturelle skolesekken (DKS) er etter hvert blitt innarbeidet i mange skoleplaner, noe som også er hensikten. Fra fylkesadministrasjonene rundt omkring lages det forslag til turneer i samarbeid med kommunene. I mange tilfeller legger også kommunene selv til rette for turneer og samarbeid med dyktige sangere og musikere. For musikkfagets del vil det kunne innebære konserter med enkeltartister og/eller grupper av artister. Ofte vil også musikerne kunne lage workshops eller verksteder med elevene, enten i samspill og samsang eller i for eksempel komponering.

Slike besøk utenfra bør ikke bare være et «luftehull» i hverdagen. Det er viktig at du som lærer kan gjøre nødvendige forberedelser, bidra i samarbeidet og se sammenhengene med musikkplanene og aktuelle kompetansemål.

Der fylkene arrangerer kulturtorg der ulike musikere og andre kunstnere presenterer seg, vil også du som «bruker» kunne være med og påvirke hvilke besøk skolen din skal få!

Aktuelle turneer og annen informasjon vil du finne på nettsiden til DKS.

ROM, UTSTYR OG LÆREMIDLER Det går an å undervise i musikk i et vanlig undervisningsrom. Forutsetningen må være at det er lett å rydde gulvplass til bevegelse. Du må ha tilgang til en cd-spiller, rytmeinstrumenter og andre lydkilder. Å la elevene sitte på stolene i en halvsirkel gir mulighet for god og direkte kommunikasjon.

Det beste er likevel å ha et eget musikkrom som både har det nødvendige avspillingsutstyret (lyd og bilde), og hvor læremidler og ikke minst instrumenter er samlet. Der kan det gjerne være trapper eller korbenker og rikelig med plass til å danse og bevege seg. Hvis det fins tilstøtende grupperom, er det utmerket. Et godt tangentinstrument bør være stasjonert i musikkrommet, og alle typer forsterkerutstyr bør plasseres slik at de er lett tilgjengelige.

For å lage en god musikkundervisning er du ved siden av velegnete rom også avhengig av å ha tilgang til læremidler, utstyr og en rekke instrumenter. Egenaktivitet er det sentrale i musikkundervisningen. Elevene lærer og erfarer ved å utøve og lage musikk.

Noen klassesett med sangbøker er nødvendige, i tillegg til pedagogisk hjelpemateriell.

Skolebiblioteket bør ellers ha en rekke ulike sangbøker og oppslagsverk der du og elevene kan hente ideer. Notetavle og overhead er også nødvendige hjelpemidler i musikkundervisningen.

Sangtekster, samspillspartiturer, elevenes egne komposisjoner, lytteoppgaver og bilder kan med fordel presenteres med slike hjelpemidler. Det gir et felles referansepunkt for hele gruppa, og du slipper en masse papirkopier.

Flere og flere skoler har etter hvert pc-er elevene kan bruke. Også for elevene på mellomtrinnet vil det være aktuelt å ta i bruk musikkprogrammer, for eksempel komponeringsprogrammer. I elevboka vil elevene finne flere oppgaver som krever bruk av pc.

Et godt stereoanlegg med cd-spiller er en absolutt nødvendighet i et musikkrom. Det trengs i mange sammenhenger til lytting, akkompagnement og dans. I tillegg vil det være behov for et mobilt anlegg for avspilling og opptak av lyd utenfor musikkrommet. Et sanganlegg med flere mikrofoner vil dessuten være et utmerket hjelpemiddel når det skal synges og musiseres i større sammenhenger. En samling cd-er med musikk i ulike sjangrer (klassisk, pop, jazz, rock, folkemusikk og musikk fra andre kulturer) bør være tilgjengelig.

En minidiskspiller vil være velegnet for egne opptak.

8 Laereveiledning7.indd 8

02.10.2006 07:27:42

Sang

Sang MÅL Den viktigste oppgaven for deg som underviser i musikk, er å la elevene få oppleve gleden ved å synge.

Kompetansemålene sier også noe om sangens betydning samtidig som de uttrykker hva elevene skal lære. Gjennom sangen skal elevene lære om musikkens elementer, og de skal framføre ulike sanger og synge både unisont og flerstemt med vekt på reinhet, god klang og med et musikalsk uttrykk.

Sangen er ofte knyttet til våre dypeste følelser, og allerede fra de tidlige barneårene er den et naturlig uttrykksmiddel i mange sammenhenger.

Sangen er vår primære musikalske uttrykksform, og de fleste barn har forutsetninger for å kunne synge. Derfor er det så viktig at vi tar vare på denne sanggleden og utvikler den videre. Da vil vi samtidig gjøre elevene trygge på sin egen sangstemme og på seg selv.

Ikke minst er sang en viktig faktor i elevenes musikalske og sosiale samhandling. Det å synge sammen skaper sosialt fellesskap og styrker den felles identiteten.

Når mange synger sammen, klarer vi også å skape noe av den temperaturen som trengs for å styrke sanggleden. Da legger vi noe av grunnlaget for et positivt læringsmiljø. Det trengs også på mellomtrinnet.

SANG I HVERDAGEN Det burde ikke gå en eneste dag uten at vi synger med elevene. Stemmen er et unikt instrument som elevene alltid bærer med seg, og korte, jevnlige treningsøkter vil gi resultater. Aktiv sang setter dessuten lungene i sving, oksygenopptaket øker og gjør elevene klare for ny dyst.

Hvis du samler alle sangene elevene dine lærer gjennom året, i en egen perm, har du snart en egen sangbok for elevene dine. Da kan også alle de andre lærerne som underviser i gruppa holde seg orientert om hvilke sanger dere kan, og elevene kan få synge i alle timene.

Kanskje hele skolen burde ha et felles repertoar. Det innebærer at elever og lærere i samarbeid velger en sang for hver uke, hver 14. dag eller hver måned, som alle etter hvert skal lære utenat.

På cd-ene som følger læreverket er alle sanger spilt inn, også med akkompagnement. Elevene kan også synge sammen med kjente artister på en «vanlig» cd som de kanskje har tatt med seg hjemmefra.

Elevene trenger ikke alltid å sitte ved bordene når de synger. Rydd plass til å la dem stå sammen i kor. Det skaper nærhet og gir ofte nytt liv til sangen.

Det er viktig at ikke bare du som underviser i musikk, synger med elevene. Alle lærerne har et ansvar for at elevene får synge.Ved å forstå og akseptere dette kan sangen fortsatt få sin naturlige plass i skolen.

9 Laereveiledning7.indd 9

02.10.2006 07:27:42

SANG PÅ TVERS Mange skoler har positive erfaringer med å la elevene synge sammen i store grupper. Her kan dere lage kor i aldersblandet gruppe. Da kan det være opptil 80–100 elever sammen i aulaen eller gymsalen, fortrinnsvis i korbenker.

Når dere skal arbeide med mange elever samtidig, kreves det innkjøring av noen rutiner. Disse rutinene bør ikke være bare en metode til å få ro og orden, men også inneholde momenter som gir kunnskap, opplevelse og forventninger: – Benytt gjerne musikk som «inngang» til korsamlingen. La inngangsmusikken fungere som lyttestoff.Velg musikken bevisst med tanke på tema, sjanger osv.

– Start samlingene med noen kommentarer eller spørsmål til den musikken som benyttes.

Dette skaper forventninger og skjerper konsentrasjonen til lytting. Sekvensen skaper også ro i forbindelse med inngangen og oppstarten av korsamlingen.

– La elevene veksle mellom å stå og sitte.

– Vær bevisst på plasseringen av elevene.

– Varier med aktivitetene: sang/bevegelse – dramatisering/sang – sang/rytmeakkompagnement.

– Planlegg framføringer, for eksempel på foreldremøter, for andre elever på skolen, for andre skoler, i forbindelse med jul, 17. mai o.l. Det skaper motivasjon hos elevene.

Denne organiseringsformen frigjør flere lærere til å forberede og fordele arbeidet. Et slikt teamarbeid kan koste litt ekstra innsats i den første planleggingsfasen, men det gir desto større gevinst på sikt både for elever og lærere.

Både melodi og andre stemmer kan øves inn i storkoret, men noe av dette kan også skje i hver enkelt gruppe på forhånd. Likeså kan spillestemmer til elever forberedes i forkant eller i en gruppe parallelt med kortimen. Å ha en danseøkt midtveis kan være en god løsning.

Benytt gjerne solister i korsammenhengen. Dersom enkeltelever ikke tør, kan noen gå sammen i en solistgruppe først. Om dere bruker forsterkeranlegg, kan en mikrofon eller to koples til. Det er alltid spennende og motiverende.

De elevene som spiller et instrument, kan av og til benyttes som akkompagnatører til korsangen. De kan også bidra med solistoppgaver på sitt instrument.

En månedlig samling med alle elevene kan gi ny næring til skolehverdagen. Sangen vil her ha en naturlig plass sammen med for eksempel et musikkstykke en lytter til, et dikt eller et ord for dagen. Alle kan da i forkant øve inn månedens sang. Denne sangen kan alle elevene og lærerne nå utenat, og på den måten utvikler hele skolen et repertoar av felles sanger som alle kan.

Under slike samlinger kan en også presentere månedens bilde – et bilde lagd av en elev eller en kunstner.

VALG AV SANGER Læreplanen i musikk åpner for mange valgmuligheter når det gjelder sangrepertoar: ulike sjangrer, sangleker, sanger fra vår egen kultur, sanger fra andre land og kulturer, sanger valgt ut fra emner eller temaer, og sanger knyttet til høytider.

Vår kulturarv skal formidles, og dette må selvsagt styre valgene dine. Med kulturarv menes imidlertid ikke bare det som har historisk verdi, men også kulturstoff som er en del av uttrykksformene i vår egen samtid. Det er viktig å ta utgangspunkt i musikk som elevene er opptatt av. Det innebærer den musikkulturen de lever i utenom skolen. Det betyr at du også må velge sanger som er aktuelle sett fra elevenes synspunkt, altså ut fra deres interesser. Du bør likeså velge sanger som kan koples til dans, bevegelse, dramatisering og improvisasjon.

Dette har vært utgangspunkt for vårt valg av sanger, men du må selvfølgelig synge andre og langt flere sanger med elevene dine enn dem vi har foreslått. Ut fra de vide rammene som foreligger, påhviler det deg som lærer et stort ansvar å velge sanger.

10 Laereveiledning7.indd 10

02.10.2006 07:27:42

INNØVING AV SANGER

– – – –

Sang

Den mest grunnleggende måten å øve inn sanger på er gjennom imitasjon. Det betyr at elevene aktivt må bruke gehøret når de imiterer deg. En god formidlingssituasjon setter her noen krav til deg som lærer: Du må finne et toneleie som passer elevene.

Du bør kunne sangen (og eventuelt 2.-stemme) utenat.

Du må levendegjøre tekst og uttrykk gjennom mimikk og bevegelser.

Du må ha god kommunikasjon med elevene gjennom blikk og uttrykk.

Du bør helst synge gjennom hele sangen for elevene først for å gi dem en opplevelse av helheten, av innholdet og karakteren i sangen. Elevene kan deretter imitere strofe for strofe til de til slutt kan hele sangen.

Håndbevegelser, det vil si at du med en hånd viser om melodien går oppover eller nedover, hjelper elevene til å lære melodien godt.

Det er viktig at du ikke stopper opp om ikke alle synger sangen rett med én gang. Forsøk å holde på temperaturen under innøvingen ved å la pulsen gå jamt. Intonasjonsproblemer, dvs. at elevene ikke treffer den riktige tonen, kan du ta fatt i etter hvert, men husk at ikke alle elever er i stand til å synge «rent».

Du trenger ikke å kunne dirigere (men det er en fordel!) for å sette i gang en sang uten akkompagnement. Elevene må imidlertid få høre – begynnelsestonen eller litt av begynnelsen – få føle på pulsen i sangen (tempo) Pulsen kan de få ved at du nynner litt av sangen samtidig med at du markerer med hendene. Du kan godt telle opp til starten, men da i forhold til riktig tempo og taktart. (Unngå å telle opp til tre i hurtig tempo!)

Når du tror elevene kan sangen, kan du kontrollere og forsterke læringen ved å – dele klassen i to og la dem synge strofer vekselvis – la elevene gruppevis synge hvert sitt vers – bare lese teksten rytmisk som talekor, eventuelt også som kanon (selv om sangen ikke er en kanon) – veksle på å synge sterkt–svakt, langsomt–hurtig – forandre uttrykket ved å synge som en som er glad, som en som er sur, synge som forskjellige dyr osv.

– leke tunnel: Elevene begynner å synge sangen, men når du lukker hendene (men dirigerer pulsen), går de inn i tunnelen og skal synge sangen inni seg – helt til du åpner hendene igjen!

(Er dere da kommet like langt? Har dere samme tone?)

– skifte toneleie, dvs. å flytte melodien oppover og nedover (transponere) Du må selv finne ut av om du vil bruke (eget) akkompagnement eller ikke, men det er fint om dere veksler mellom å synge med og uten akkompagnement (a cappella).

Dersom vi skal lære elevene en flerstemmig sang, bør alle elevene i utgangspunktet lære alle stemmene.Vanskeligere bør ikke stemmene være. Imidlertid kan overstemmer noen ganger være lagt i et for lyst leie for mange, og da må en finne ut hvem som klarer å synge overstemmen. På fjerde trinn er kanonsanger og enkle overstemmer det mest vanlige å bruke når det skal synges flerstemt. Å la et melodiinstrument spille overstemmen samtidig kan lette innlæringen og støtte sangen.

Bruk gjerne bevegelser for å lette innlæringen av nye sanger. Det vil også være tjenlig med tegninger eller andre uttrykk på en transparent som gir assosiasjoner. En transparent full av vers med små skrift er ikke det beste hjelpemiddelet. Husk at mange elever har lesevansker av ulike slag!

11 Laereveiledning7.indd 11

02.10.2006 07:27:43

OPPVARMING For å ta en enkel sang i starten av en time eller gjerne underveis trenger elevene ingen egen oppvarming. Når en derimot skal synge i kor over tid, lønner det seg å bruke 5–10 minutter på oppvarming.

Hensikten med oppvarmingen er å gjøre hele kroppen og stemmeapparatet både fysisk og mentalt forberedt på sangen. Stikkord i dette arbeidet er: avspenning, konsentrasjon, gehør og humør. Ikke minst er det siste viktig. Dessuten er det viktig mentalt å samle og forberede elevene på det dere skal gjøre.

Oppstarten av en oppvarmingssekvens kan ta utgangspunkt i avslapningsøvelser. Spenninger i hals og hakeparti kan med fordel løses opp før sangen starter. Her har vi satt opp noen ideer til øvelser du kan bruke, og som tar sikte på å skape avspenning og konsentrasjon, styrke åndedrettet, utvide toneomfanget og utvikle elevenes gehør. Lek og imitasjon er fortsatt en sentral metode. Bruk gjerne stemmelyder i oppvarmingen som elevene uttrykker i dagliglivet, for eksempel snakke høyt, hviske, rope, le og gråte.

– Strekk og tøy høyt opp mot taket, utover og innover.

– Løft skuldrene opp «over ørene» og slipp dem rolig ned.

– La overkroppen henge forover med armene ned. La den sige ned mot golvet. Stable den rolig på plass, virvel for virvel.

– Du starter med bevegelser som elevene hermer. Her kan ulike dyreansikter være en god idé.

Store dyr som elefanter og flodhester egner seg godt. Det gjelder å se litt dum og slapp ut.

– Massering av kinn og hakeparti.

– Hver enkelt finner fram til en summetone (på m) som klinger godt. Du leder øvelsen videre med håndbevegelser der du hele tiden varierer mellom å – la tonen gå i store og små bølgebevegelser høyt oppe, lavt nede og i det midtre registeret – la tonen gli oppover (glissando) i høyere leie og nedover i lavere leie – lage korte toner i ulike leier – La elevene imitere rytmiske fraser på lyder som tsj, ktsj, psst, fsst, rrr o.l. La dem kjenne at de bruker magen.

– Utvikling av fyldig stemmeklang trenes ved nasale lyder.Ved å trene overganger fra klingende konsonanter som m, n og ng til vokalene ma, no, og nga osv. får stemmen mer klang og mindre luft.

– Eksperimenter med stemmelyder elevene kjenner fra sin hverdag: rop, latter, gråt, hvisking osv.

Kanonsanger kan gjerne benyttes som oppvarmingsøvelse i en korsamling. Syng for eksempel «Fader Jakob», «Jeg gikk en tur på stien», «Hanen stend på stabburshella» eller en annen kanon.

Den kan synges på alle vokaler og på spesielle måter. Her kan vi synge som om vi er sinte, glade, sure osv.Varier med tempo, dynamikk og ikke minst toneart. Benytt også ulike tekstvariasjoner.

«Fader Jakob» kan også synges på «Kra … kra …» eller på hundre forskjellige språk.

12 Laereveiledning7.indd 12

02.10.2006 07:27:43

Spill

Spill MÅL All spilleopplæring i grunnskolen må ha sin basis i opplevelsen og gleden av å spille sammen.

Musisering gjennom samsang og samspill utgjør kjernen i musikkarbeidet, aktiviteter som vi bygger mye av det øvrige musikkarbeidet på. Elevene må derfor få oppleve at det å bruke de musikalske evnene sine gjennom samspill gir et verdifullt musikalsk og sosialt fellesskap.

Oppgaven din som lærer blir – sammen med kollegene dine og eventuell fagkompetanse fra kulturskolen eller andre medspillere – å lage konkrete mål for undervisningen og legge de praktiske rammene best mulig til rette for dette arbeidet.

Selv om musikkundervisningen i barneskolen skal gjennomsyres av samarbeid og fellesskap, stilles det også krav til at du skal kunne vurdere hver enkelts prestasjoner og ferdigheter, og at du skal legge til rette for tilpasset undervisning.Vi har løst dette ved at spillestemmer har forskjellig vanskelighetsgrad. Mange oppgaver er også åpne, det vil si at enhver løser dem etter sine forutsetninger, det er ingen rette eller gale svar.

For å kunne følge med i enkeltelevers framgang og utvikling, er det lurt å lage seg et system for å få oversikt.

Noen skoler opererer med kunnskapskart i forskjellige fag. Det går det også an å lage i musikk.

Eleven og læreren vurderer i fellesskap når en kompetanse er oppnådd. Da kan det angitte målet på kunnskapskartet fargelegges. Slike mål kan dere utforme på skolen ut fra kompetansemålene for musisering.

INSTRUMENTER DERE KAN BRUKE Helt fra første skoleår vil det være naturlig å ta i bruk kroppens instrumenter: tramp, lårslag, klapping, knipsing osv.Ved hjelp av disse instrumentene spiller elevene tekst- og melodirytmer, pulsrytme, de lager ostinat (gjentatte rytmemønstre), improviserer og komponerer små rytmekomposisjoner.

Etter hvert får elevene prøve seg på et variert utvalg av rytmeinstrumenter som bjellekranser, triangler, claves (trepinner), maracas, ulike trommer o.a. De kan gjerne få lage sine egne rytmeinstrumenter. Eksperimentering med klang og rytme vil stå sentralt i dette arbeidet.

Klangstaver og stavspill i form av klokkespill, metallofoner og xylofoner er utmerkete redskap for å lage akkompagnement til sanger og melodier. Elevene kan spille med én eller to køller med plast-, tre- eller filthoder – alt etter hvilken klang dere ønsker.

Pentaton skala (en femtoneskala, med eksempelvis tonene c, d, e, g, a) kan være et godt utgangspunkt for å kunne lage enkle ostinat. Elevene kan akkompagnere enkelt ved å spille grunntonen i besifrete melodier. Dette kan du som lærer utvide etter hvert gjennom å sette opp flere av tonene i akkordene i bokstavform.

Blokkfløyta kan fortsatt være et greit instrument å bruke. Mange lærere (og elever) har gode opplevelser fra blokkfløyteundervisning, mens andre ikke har det. Her må du gjøre et valg. Elevene kan lære å spille på gehør, men de kan også lære notesymbolene gjennom å bruke blokkfløyta.Vi har lagd spillestemmer til mange av sangene. Disse kan i mange sammenhenger spilles av stavspill og/eller blokkfløyte.

Mange elever går i musikk- eller kulturskole, og mange spiller i strykeorkester eller korps.

Det er viktig at vi knytter klare forbindelser til denne virksomheten ved å la elevene bruke sine personlige instrumenter i undervisningen. De kan øve seg på melodier de finner i elevboka, eller på spesielle spillestemmer.

Mange elever som lærer å spille gitar, piano eller et annet akkompagnementsinstrument, er også tidlig i stand til å spille etter besifring og bør få slippe til som akkompagnatører.

Elbassen må gjerne brukes på dette trinnet om dere har en. Den har strengene E, A, D og G, og dette gjør det mulig med løsstrengsspill til mange av sangene vi har tatt med. Om du ikke vil bruke løsstrengsspill på elbassen, kan du merke de aktuelle tonene på gripebrettet med farget tape. Elevene kan også øve bassgitar på en vanlig gitar. De fire dypeste strengene her tilsvarer bassgitarens strenger.

Trommesettet er også et spennende instrument. Dersom du selv ikke kan spille trommer, kan du

13 Laereveiledning7.indd 13

02.10.2006 07:27:43

bruke kolleger eller elever som kan, til å lære bort til de andre elevene. To elever kan godt dele på trommesettet.

HVA SKAL DERE SPILLE? Musisering skal være musisering med glede og som en aktivitet der samvær og samhandling går hånd i hånd med kvalitet og mestring ut fra kompetansemålene. Dette betyr at du i vesentlig grad må velge samspillsstoff som engasjerer elevene og tar utgangspunkt i deres musikkinteresser. Det betyr også at samspillsstoff må velges ut fra elevenes musikalske nivå og ut fra hva som kan være både pedagogisk og metodisk tjenlig for å nå målene. Musikkfaget er faktisk meget velegnet med tanke på tilpasset opplæring.

I MusikkisuM 7 vil du finne musiseringsstoff vi mener er tilpasset disse kravene.

NOTER OG GEHØRSPILL Det står ingen ting i læreplanen om at elevene skal lære noter. I komponeringsarbeidet skal de derimot lære å bruke grafisk notasjon, men dette kan vi også bruke i musiseringsarbeidet.

Mange av elevene lærer imidlertid noter i kulturskolen, i korpset eller i andre sammenhenger, og enkelte elever ønsker å lære noter. Blokkfløyteopplæringen blir også for mange en mulighet til å lære elevene noter. Dette må du utnytte i musiseringsarbeidet. Likevel er det opp til deg om du vil vektlegge noteopplæring i musikkundervisningen.

Den grunnleggende måten å lære musikk på er gjennom aktiv imitasjon. Da skjerpes lytteevnen, og elevene må lage seg sine egne musikalske forestillinger. Samtidig gir en slik arbeidsmetode deg som lærer større muligheter for en mer direkte kommunikasjon med og mellom elevene enn om du primært går veien om noteark.

Gehørspill betyr å «spille etter øret», slik både folkemusikere, jazzmusikere og rockemusikere alltid har gjort. Dette bør du gi rom for i musiseringen i skolen. Det sier også et av kompetansemålene noe om. Her handler det om å la elevene øve seg i å spille fraser og melodier gjennom imitasjon og etter gehør, finne fram til aktuelle akkorder i kompet og lage enkel flerstemmighet, samt improvisere. Utgangspunktet her kan være melodier du presenterer for elevene, men like gjerne en melodi eller sang som elevene får høre på cd.

Det innebærer en første viktig fase der du gir rom for eksperimentering, prøving og feiling.

ULIKE NOTASJONSFORMER Det er når elevene skal musisere sammen, samt notere ned egne komposisjoner, at dere har behov for å kunne bruke ulike notasjonsformer. Ellers kan lyd utmerket godt lagres på en cd eller minidisk.

Det fins imidlertid andre funksjonelle måter å notere lyd og musikk på. På samme måte som når vi viser med håndtegn ved innøving av sanger om melodien og andre stemmer går opp eller ned, kan vi bruke forenklete notasjonsmåter som ikke nødvendigvis gir eksakte anvisninger av hvordan musikken klinger eller skal framføres.

GRAFISK PARTITUR Strekpartituret kan ha mange former og muligheter i seg. I sin enkleste form kan et partitur se slik ut:

TRELYDER

METALLYDER

14 Laereveiledning7.indd 14

02.10.2006 07:27:43

Spill

Det hele kan framføres ved at læreren drar en stor linjal eller en plansje vertikalt fra venstre mot høyre, og at elevgruppene spiller etter hvert som deres symboler dukker fram!

Elevene kan etter hvert selv foreslå endringer i partituret ut fra en vurdering av hvordan komposisjonen klinger.

Elevene kan også foreslå nye symboler ut fra den klangen eller spillemåten de eksperimenterer seg fram til, og ved å utprøve og anvende elementene puls, rytme, form, melodi, klang, dynamikk, tempo og samklang.

En lang lyd kan for eksempel bli slik: Korte lyder En hakkete lyd En rom lyd

o

En stump lyd En smattelyd med tunga

X

Crescendo

Etter hvert som lydene nyanseres, kan et partitur se slik ut:

PAPIRLYDER

####

\\\\\\\\````

TRELYDER METALLYDER

Ulike former for grafisk notasjon kan være til hjelp og støtte for både elevene og deg når dere arbeider med lydoppgaver som «Lyder i kjøpesentret», «På fabrikken», I storm og uvær» osv.

«LYDBILDER» Tegneserier eller ulike bilder kan være utgangspunkt for å skape små lydkomposisjoner. Dette finner du konkrete eksempler på i elevboka.

FARGENOTASJON Dissimilis er et orkester som opptrer med fine arrangementer. Deltakerne er psykisk utviklingshemmede, og instruktørene har utviklet et enkelt fargesystem for å gjøre innlæringen effektiv. En tone kodes om til en farge eller et tall. Grønn farge betyr for eksempel at utøveren skal spille tonen C. På alle instrumentene brukes fargesystemet på ulike måter.

Du kan også bruke fargekoder i musikkundervisningen din.Vi har nevnt hvordan fargetape kan brukes på elbassen for å vise hvor tonene ligger.

15 Laereveiledning7.indd 15

02.10.2006 07:27:43

BOKSTAVSPILL Til sanger og melodier med relativt få akkorder kan vi ta utgangspunkt i besifringen, i bokstaven som angir akkorden. Eksempelvis D og A, som angir D-dur og A-dur akkord. (Det lille 7-tallet, som viser at septimen skal være med, trenger du ikke bry deg om i første omgang.)

## 4 . & 4 ‰ œ œ. œ

D

G

œ œ nœ œ . j œ œ nœ œ œ œ

I got th e blues so bad

&

##

D7

Ó ‰. œ œ. œ

D

it

˙

hurts my feet to walk

G

D

œ œ . œ n œj j œ œ n œ œ œ œ œ

I got th e blues so

bad

it

it

˙

Ó

hurts my feet to walk

A7 G ## Ó ‰ . j œ œ . œ œ nœ œ œ . œ œ nœ &

I got th e blues so bad

Ó

D

Ó œ œ nœ œ ˙

hurts my tongue

D A7

∑

to talk

Dette systemet kan utvikles til å gjelde flere akkordtoner, slik vi har vist konkret flere steder under «Vi musiserer».

Til slutt i dette kapitlet vil vi sette opp et forslag til hvordan du kan organisere sang og samspill på 7. årstrinn, i likhet med det vi gjorde i Lærerens bok til MusikkisuM 6.

Forslag til organisering av sang og samspill på 7. årstrinn Samspill krever mye av deg som lærer. Før du setter i gang, bør rammebetingelsene gjøres så gode som mulig.Vi tenker da på at gruppene ikke bør være for store, eller at du får støtte i form av en ekstra lærertime i samspill. Romforhold er også en meget viktig rammefaktor. Du bør argumentere for at du får «avlastningsrom» i nærheten av musikkrommet i spilleperiodene.

En kan tenke seg at dere slår sammen to grupper og arbeider sammen om dette opplegget.

Noen prinsipper vi mener bør ligge til grunn for opplegget: – Alle skal være med på alt.

– Prosessen er viktigere enn produktet.

– Sang og spill skal gå mest mulig sammen.

16 Laereveiledning7.indd 16

02.10.2006 07:27:43

Dans

Dans MÅL Ifølge læreplanen er ikke dans et eget hovedområde i musikkfaget. Likevel skal dansen naturlig nok være en del av musikkfaget så vel som kroppsøvingsfaget.

Barn har et sterkt behov for å bevege seg. I all undervisning i skolen bør vi derfor ta hensyn til dette både når det gjelder innhold og arbeidsmåter. Det vil være naturlig at den estetiske siden av dans blir vektlagt i musikkundervisningen. Dans i musikkfaget bør ta utgangspunkt i ulike musikkformer. Undervisningen bør bestå av skapende dans og gjenskapende dans. Med skapende dans mener vi at elevene i stor grad stimuleres til å lage sine egne danseuttrykk, ikke minst med utgangspunkt i musikkens ulike elementer: puls, rytme, form, melodi, klang, dynamikk og tempo. Din oppgave blir da å gi impulser og oppgaver, gjerne med utgangspunkt i forskjellige musikkformer eller andre kunstuttrykk. Med gjenskapende dans mener vi ferdigkomponerte danser som elevene kan lære. Det gjelder for eksempel norske danser og danser fra andre land, slik det uttrykkes i et av kompetansemålene.

HVA ER DANS? Dans er kroppslige bevegelser som kan uttrykke tanke, følelser og stemninger. Dans kan også defineres som rytmisk skapende bevegelse.

Dans kan være spontane bevegelsesuttrykk til musikk, altså en måte å lytte til musikk på.

Dans kan inneholde kulturuttrykk, kommunikasjon og gledesuttrykk. I vår kultur er det en nær sammenheng mellom dans og musikk, men dans kan også springe ut fra andre impulser enn musikk. I Cappelens musikkleksikon står det som følger: «I dans søker en å gi uttrykk for sjelelige stemninger, framkalle visse tilstander eller anskueliggjøre visse hendelsesforløp.» I musikken kan vi skille mellom folkelig musikk og kunstmusikk. På samme måte kan vi i dansen skille mellom folkelige danseformer og kunstdans (ballett). Mange folkelige danseformer blir også stiliserte og får etter hvert en fastere form. De latinamerikanske dansene er et eksempel på det. Dans knyttes også til religion og tro rundt om i verden. Dans kan da være en del av de rituelle handlingene.

Du har kanskje hørt om regndans, fruktbarhetsdans, dans mot demoner, dans for helbredelse, dans for å uttrykke sorg eller glede eller dans i tilknytning til fester. I vår kultur har også dans ulike funksjoner. I forbindelse med bryllup danses det brudevals, i forbindelse med større selskaper benyttes polonese. I festlige sammenhenger, både i bygd og by, danses det ulike sjangrer i løpet av kvelden. Det danses gammeldans, disko, swing og ulike danser som er populære til enhver tid. Alle disse formene kan vi betegne som folkelige, sosiale danser.

SKAPENDE DANS Skapende dans bør få god plass i musikkundervisningen. Elevene bør få mulighet til å skape sine egne danseuttrykk. Med danseuttrykk mener vi her bevegelsesmønstre som elevene lager. Disse kan bygge på konkrete ideer, et dramatisk innhold, ett eller flere musikalske elementer (for eksempel form) eller gjenspeile ideer fra musikk de ønsker å benytte. Elevene bør få konkrete oppgaver slik at det er lett å komme i gang med prosessen.

Vår erfaring har vist at moderne kunstmusikk kan virke inspirerende når elevene skal gå i gang med å komponere dans. Kunstuttrykk som bilde og dikt kan også gi impulser til å skape dans.

Blanding av faste bevegelsesformer og fri dans er ofte en god begynnelse i arbeid med skapende dans. Da er det fint å benytte musikk i rondoform (ABACA). I rondoformen kan A-delen få et fast bevegelsesmønster etter instruksjon fra læreren. I B- og C-delen kan elevene improvisere og danse fritt. Det er i denne prosessen viktig med klare, avgrensete rammer hvor elevene kan føle seg trygge. Utgangspunktet må være at oppgavene elevene får, er konkrete og oversiktlige slik at ingen blir frustrerte og føler seg bundet. Skapende dans kan utføres som individuell aktivitet, men det er også en god idé å la grupper finne løsninger og komponere danser i fellesskap. Det er da viktig at ikke gruppene blir for store, slik at det er få som får sine ideer med i komposisjonene.

Vi må heller ikke glemme at mange av elevene lærer dans i kulturskolen og på turn, erfaringer de kan få utnytte i skolens danseundervisning.

17 Laereveiledning7.indd 17

02.10.2006 07:27:44

VALG AV MUSIKK På mellomtrinnet skal elevene som nevnt lære et utvalg norske danser og danser fra andre land.

Det gir deg egentlig stor frihet til valg. Samtidig vektlegges det at elevene skal få uttrykke egne ideer, tanker og følelser gjennom bevegelser og dans.

De oppgavene vi gir, må følgelig være varierte, slik at elevene kan bli kjent med mange danseformer og få inspirasjon til kreativ danseaktivitet gjennom varierte musikkinntrykk. Når det gjelder valg av musikk, er mulighetene enorme: fra eldre europeisk middelaldermusikk til norsk samtidsmusikk, fra enkle trommerytmer til afrikansk eller latinamerikansk musikk. Et stort utvalg av folkemusikk fra hele verden, samt nåtidens pop og rockemusikk, vil gi mange impulser til skapende utfoldelse i dans. Noen musikkformer er lagd spesielt med tanke på dans, og til dem fins det faste danseformer.

Noen elever vil gjerne følge sitt eget initiativ, mens andre syns det er trygt med lærerens instruksjon når det gjelder faste trinn og mønster i dansen. Det er viktig at elevene får utvikle seg gjennom begge disse formene for dans.

INNØVING AV DANSER Dans kan benyttes som aktivitet innenfor mange fagområder. I alle former for dansetrening gjelder det å starte enkelt. Det kan være naturlig å begynne med bevegelser til sanger og korte dansesekvenser i dramatiseringssituasjoner. Det kan også være fint å sette dansen inn i andre sammenhenger. Dans kan for eksempel ta utgangspunkt i eventyr, fortellinger og bilder. Det kan gi impulser og skape motivasjon for dans. Start gjerne med enkle bevegelser til musikken. I en ringdans kan en gå i ring til musikkens langsomme del og løpe motsatt vei til den hurtige delen.

Det gjelder da å lytte til musikken slik at en finner ut hvor det er naturlig å snu danseretningen.

Dersom det er nødvendig med noe spesialtrening på dansetrinn, starter du likevel med felles imitasjon og går tilbake til detaljer om det er nødvendig. Det er viktig at alle blir kjent med strukturen i musikken først, det fremmer opplevelsen og letter selve innøvingen. Sosiale danser med en veksling mellom strukturerte og frie bevegelser er velegnet. En lekeaktivitet som «Hermegåsa» kan være en metode til å lære bevegelser og dansetrinn. I kreative danser kan elevene selv lage bevegelser som de andre elevene imiterer.Ved å sette sammen bevegelsene i perioder med utgangspunkt i musikken de lytter til, kan elevene skape mange flotte danser.

Lytting blir slik en viktig aktivitet også når elevene skal lære danser.

I instruksjonsfasen er det viktig at du som lærer er tydelig i bevegelsene dine.Vær nøye med at elevene utfører dansen slik at de opplever at dette må være skikkelig.Vær forsiktig med å korrigere enkeltelever, det kan ødelegge dansegleden. Mange danser krever at en holder hverandre i hendene, noe som kan være et problem da mange elever er sjenerte. For andre kan det å holde i hendene derimot være spennende i denne alderen. Det kan imidlertid være hensiktsmessig å starte med å danse uten at elevene må holde i hverandre. Bytt ofte på sammensetninger av par, bytt plassering i ring og rekker slik at elevene blir vant til å danse med alle. Gi gjerne gutter og jenter muligheten for egne dansesekvenser hver for seg. Det gir trygghet og skaper ofte motivasjon for dansen.Varier danseaktiviteter slik at noe passer spesielt for gutter og noe for jenter.

BRUK AV REKVISITTER Enkle rekvisitter kan stimulere elevene til å utforske bevegelsesrepertoaret sitt i den skapende dansen. Eksempler på rekvisitter kan være hatter, skjerf, bånd, ballonger, laken og masker. Til afrikansk musikk kan det være flott å benytte et bjellebånd rundt ankelen. Bjellebånd gir lyd når en tramper i gulvet, noe som stimulerer til improvisasjon og mer bevegelse. Det kan for mange elever være lettere å danse når de har noen konkrete hjelpemidler å forholde seg til. Dessuten kan det med litt omtanke skape en fin ramme rundt selve dansen og ikke minst gi visuelle opplevelser.

18 Laereveiledning7.indd 18

02.10.2006 07:27:44

Komponering

Komponering MÅL Hovedintensjonen bak aktivitetsformen komponering er at elevene skal få økt mulighet til å kunne ta i bruk sine skapende evner gjennom å lage egne komposisjoner, og å gi større rom for improvisasjon og arrangering. Det innebærer at elevene må få utforske, leke og eksperimentere med lyd, musikk, tekst, stemme, instrumenter og bevegelse. De må videre få en forståelse for at musikk kan lages og noteres på ulike måter, og at de gjennom dette arbeidet får tiltro til og utvikler sine egne skapende evner.

Læreplanen understreker bl.a. at elevene skal kunne improvisere med stemme og arbeide med rytmiske, melodiske og harmoniske mønstre. De skal komponere ut fra musikalske former og motiver så vel som ut fra egne tanker og ideer. Dette har vi tatt utgangspunkt i når vi har utformet våre forslag til komponeringsaktiviteter.

DIN ROLLE SOM LÆRER For deg som lærer vil naturlig nok fasen med motivering av elevene være viktig. Samtidig skal du være klar over, og det må du også formidle til elevene, at skapende virksomhet krever arbeid.

Det er ikke slik at inspirasjonen og ideene bare kommer dalende over oss i en kreativ prosess.

Vi kan heller si det slik at inspirasjon og gode ideer som regel kommer som et resultat av at du har arbeidet og strevd med ulike løsninger en stund. Derfor er perioden med eksperimentering, utforskning, prøving og feiling så viktig i enhver slik prosess. Kravet til kvaliteten i produktet kan naturlig nok variere, og tidsbruken må stå i forhold til oppgaven og de kravene du setter.

Din rolle som lærer blir å være noe mer enn bare arbeidsleder. Det er ikke tilstrekkelig å gi elevene motiverende oppgaver. Du må også være i dialog med dem under arbeidet, og her er det viktig at du er klar over din egen rolle og påvirkningskraft. For at elevene skal få en reell opplevelse av at det de skaper ut fra egne estetiske verdioppfatninger er bra, gjelder det at du er deg bevisst hva som er elevenes verdier, og hva som er dine, og at elevene får gjøre sine valg og stå for dem: Disse lydene har vi valgt fordi vi syns de passer til dette diktet! Ditt bidrag bør være å stille spørsmål til elevenes løsninger og valg. Dette kan stimulere til ny utforskning og flere originale ideer.Videre kan du vise eksempler på lydkilder som er tilgjengelige, og også vise eksempler på hva andre «komponister» har gjort. I dansekomposisjoner kan dere diskutere om bevegelsene passer til musikken: Er det kontraster i musikken? Hvordan skal begynnelsen og slutten være? Skal det være noen repetisjoner? Hvilke lyder eller bevegelser kan illustrere en høststorm, en sommerkveld og en morgenstemning? Det å stille spørsmål fungerer som regel godt i en slik dialogsentrert undervisningsform.

En vanlig arbeidsform i det skapende arbeidet vil være å la elevene arbeide med en oppgave i grupper, nødvendigvis ofte flere grupper i samme rom. Da kan de samtidig lære av hverandre under prosessen. Gruppeprosessene der elevene som oftest må komme fram til felles løsninger, kan by på utfordringer, både for dem og for deg som lærer. Her må du finne ut hvor mye du må gå inn i prosessen, ut fra dine kunnskaper om elevenes personlighet og erfaring med denne arbeidsformen. Du må tilstrebe å kommentere og stille konkrete spørsmål slik at de best mulig kommer inn i den skapende prosessen. Utformingen og innholdet i oppgaven må da være slik at elevene forstår den og er i stand til å løse den innenfor de rammene (tid, instrumenter osv.) som er gitt. Gi gjerne enkle oppgaver og korte tidsfrister, og utvid heller oppgavene og tidsrammen etter hvert.

Elevene kan også få hjemmeoppgaver i komponering. Oppgavene kan løses ved hjelp av ulike notasjonsformer eller ved å gjøre lydopptak.

INNHOLD Improvisasjons- og komponeringsarbeidet må nødvendigvis knyttes til klingende lyd og til synlig bevegelse. Det betyr at når elevene skal lage egne komposisjoner eller de skal improvisere og arrangere, må dette arbeidet først og fremst knyttes til aktiv musisering, dans og bevegelse.

19 Laereveiledning7.indd 19

02.10.2006 07:27:44

LYDARBEID Arbeid med lyd i form av ulike lydkilder er også et godt utgangspunkt. Lyder finner vi overalt.Vi har dem med oss, og vi finner dem i vår umiddelbare nærhet. Tenk bare på hvilke lyder vi kan lage med kroppsinstrumentene (klapping, tramping, knipsing, forskjellige stemmelyder), med alt det vi har i skoleveska, lyder vi finner i rommet, lyder vi kan hente inn fra et verksted, fra en busstasjon, fra naturen, fra kjøkkenet hjemme osv. Mulighetene er uendelige.

Ved å bruke disse lydene slik de klinger, eller ved å gjenskape dem på ulike måter, kan vi lage små lydkomposisjoner. Det kan vi gjøre enten for å lage effekter, for å beskrive noe eller illustrere en tekst, et bilde eller en stemning – eller kort og godt for å lage et lydforløp som virker spennende.

Målet må være å lage lydforløp elevene opplever som meningsfulle.

Vi kan også bruke lydarbeid for å bevisstgjøre elevene på elementene i musikken: – klang(hard/myk, metallisk/luftig, massiv/tynn osv.)

– dynamikk (sterk/svak) – tonehøyde (lys/dyp) – rytme (mønster, lange/korte toner) – tempo (hurtig, langsom) – form (tilfeldig, rondo, kanon, ABA) Spontanitet, eksperimentering og utforskning er som nevnt de første fasene i arbeidet. Etter hvert skal vi hjelpe elevene til økt refleksjon og økt kvalitet både i prosessen og i produktet.

ARBEID MED STEMME OG TEKST Mye av vårt musikalske selvbilde er knyttet til stemmen, vårt mest personlige instrument. Det å la elevene bruke stemmen på ulike måter blir derfor viktig, noe læreplanen understreker. Under kapitlet «Sang» har vi antydet noen utradisjonelle måter å bruke stemmen på, og dette kan vi videreføre i skapende arbeid.

Med utgangspunkt i ulike tekster (dikt, prosa, aviser o.l.) kan elevene eksperimentere med og utforske stemmen og slik lage små stemmekomposisjoner.

Utgangspunktet kan gjerne være de musikalske elementene som er beskrevet ovenfor. Elevene kan lese rytmisk og urytmisk i kor, gruppevis eller med solister. De kan variere tonehøyde og styrke og veksle mellom å lese hurtig og langsomt. Summelyder, lange og korte vokaler osv. kan for eksempel være akkompagnement til solistene, eller veksling mellom solister og grupper kan være med på å lage formen på komposisjonen. Elevene kan videre få i oppgave å lage små stemmekomposisjoner som illustrerer deres tolkning av bilder, tegneserier og liknende.

Elevene kan også få lage egne tekster i form av små dikt, nye vers til en kjent sang eller fortellinger som kan framføres på ulike vis. Tekstene kan de lage både enkeltvis eller i grupper.

Noen stikkord fra din side kan ofte hjelpe dem på vei.

INSTRUMENTER På samme måte må elevene få mulighet til å utforske og eksperimentere med de instrumentene dere rår over, og oppgavene kan være mange av de samme som når vi arbeider med stemmen.

EFFEKTER, LYDILLUSTRASJONER Det greieste i starten er å la elevene bruke instrumenter til å lage små effekter eller lydillustrasjoner, for eksempel til ulike tekster, bilder og stemninger. Du må da gi dem klare rammer for arbeidet. Komposisjonene må ikke være for lange, ett–to minutter vil som regel være mer enn nok. Når dere har hørt komposisjonene sammen, kan du stille spørsmål for å få i gang en samtale om virkemidlene i komposisjonene.

Hvordan er samsvaret mellom stemningen i bildet og den musikken dere har lagd?

Hvordan har dere fått fram den kalde stemningen i dette vinterdiktet?

20 Laereveiledning7.indd 20

02.10.2006 07:27:44

RYTMISK IMPROVISASJON

44 œ

œ œ œ

œ

Komponering

Å improvisere rytmer og lage rytmekomposisjoner er også spennende for elevene. «Spørsmålog svar»-formen er også her et godt utgangspunkt. La noen av elevene lage en fast puls på for eksempel trommer mens du utformer et rytmisk spørsmål med et rytmeinstrument. Det kan for eksempel være slik:

Elevene kan gjenta spørsmålet, og etter hvert kan de lage sine svar. Det kan bli slik:

44 œ œ œ œ Œ

œ

Bytt på rollene!

Lag også rytmeostinat sammen med elevene, der ulike instrumenter «fyller takten», for eksempel slik:

MARACAS CLAVES TROMMER

4 4

Œ

Œ

Œ

œ

œ

Œ

œ

Œ

œ

Œ

œ

œ

Œ

œ

Slike rytmeostinat kan gjerne heftes sammen i en lang rekke, og de kan også være underlag for rytmisk improvisasjon.Velg da et annet rytmeinstrument som ikke er brukt i ostinatet, slik at vi hører tydelig hvem som improviserer. La elevene veksle mellom å improvisere gruppevis og å være solister.

Kanskje kan elevene notere ned noen av ostinatene også.

Gjør gjerne opptak av de ulike improvisasjonene og la elevene lytte til dem etterpå!

IMPROVISASJON OG MELODISKAPING Helt fra tidlig alder lager de fleste barn sine egne melodier, gjerne helt spontant. Barn dikter også videre på melodier de kjenner fra før. Dette er kompetanse barna har med seg når de begynner på skolen, og som vi kan bygge videre på i arbeidet med improvisasjon og melodiskaping.

Hvis for eksempel et vers er utgangspunktet, kan vi oppfordre elevene til å lage en melodi med stemmen uten hjelp av instrument. Noen begynnelsestoner fra deg kan hjelpe dem i gang, og likeså når det stokker seg underveis. Som regel vil de da lage en melodi med utgangspunkt i dur eller moll. Å lage en melodi på instrumenter når elevene er bundet til dur-/moll-tenking med dens funksjonelle basis (bruk av grunntone og ledetone), er ikke alltid så enkelt.

Et godt utgangspunkt for både improvisasjon og komponering er den pentatone skalaen, en femtoneskala uten halvtonetrinn, og der melodien kan begynne og slutte « hvor som helst».

Hvis en unngår å benytte halvtonetrinn, unngår en også dissonansene slik at musikken uansett vil bli velklingende. Det blir lett å lage akkompagnement til sangene på for eksempel stavspill, hvor ostinat lagd av disse fem tonene vil klinge godt til de melodiene elevene måtte skape. Den pentatone skalaen finner vi i folkemusikken verden over. Mange vil kanskje forbinde den med Østens musikk.

21 Laereveiledning7.indd 21

02.10.2006 07:27:44

For eksempel ser en C-pentaton skala slik ut:

& œ œ œ œ œ Den får du ved å ta bort stavene f og h på et stavspill.

En Dm-pentaton skala ser slik ut:

& œ œ œ œ œ Og en E-pentaton skala ser slik ut:

& œ œ œ œ œ Ved å ta utgangspunkt i disse tonene i skalaen og da for eksempel bruke tilsvarende staver på et stavspillsinstrument, kan elevene lage både melodier og akkompagnement. Elevene kan også bruke stemmen til å lage pentatone melodier når de blir kjent med tonene i skalaen.

Start gjerne med å la elevene få imitere enkle fraser du spiller først, for eksempel i C-pentaton:

& œ œ œ œ œ œ œ La det bli en rundgang på rolig puls der du spiller først og elevene imiterer, gjerne alle, gruppevis eller enkeltvis.

Bytt etter hvert rolle med elevene, og la en av dem være «forspiller».

La så elevene lage sine egne svar. Det kan for eksempel bli:

& œ œ œ œ œ

œ

MER OM BEVEGELSE OG DANS Utgangspunktet for bevegelsesimprovisasjon og det å lage enkle danser er på mange måter det samme som for det å improvisere og komponere musikk.

Når du vil la elevene lage sin egen dans til enkle sanger, må innholdet i teksten stå sentralt. La elevene få komme med sine egne forslag. Gjør dem bevisst på formen og innholdet i sangen, og utnytt kontraster både i melodi og form også i bevegelsene. Å lage danser til ferdig innspilt musikk er en populær utfordring. Mange går på dans i kulturskolen, eller de har lært dans på turn, så de har ideer bare de får slippe til. Det er da viktig å velge ulike typer musikk. Lytt til musikken, og samtal med elevene om musikkens karakter, form og innhold. Hjelp dem med å utnytte kontrastene i tempo, klang og form når de i neste omgang skal utforme dansen. På samme måte som i rytme og melodiskaping kan det også i dansen lages bevegelsesostinater. Gjentakelser er viktig for formopplevelsen. I komponeringsarbeid med dans kan det være en fordel å begynne med å variere faste former (ostinater og gjentakelser) med fri bevegelse. Finn innspilt musikk som har repetisjoner av samme tema flere ganger, slik at elevene kan variere med frie og faste bevegelser.

22 Laereveiledning7.indd 22

02.10.2006 07:27:44

Lytting

Lytting MÅL Lytting er en aktivitetsform som hjelper elevene til å utvikle et bevisst forhold til musikk, bli kjent med et bredt spekter av musikksjangrer og vekkes til nysgjerrighet og undring.Videre er det et mål å legge til rette for at elevene kan oppleve musikk på et indre plan og utvikle forståelse for musikk som kunstart. Gjennom aktiv lytting vil elevene trene opp evnen til å konsentrere seg om det de lytter til, noe som kan gi impulser til egne kreative uttrykk. Gjennom lytteundervisningen vil elevene tilegne seg kunnskaper i og om musikk som igjen kan føre til større innsikt.

Hvilke følelser kan ikke musikken sette i sving? Følelser av vemod, glede, sorg, munterhet, uhygge, fred, forventning, spenning, redsel … Det er viktig å forholde seg til alle følelser.

På mellomtrinnet skal elevene bl.a. kunne gi uttrykk for opplevelser og også bli kjent med ulike sjangres musikalske særtrekk. Samtidig skal de bli kjent med ulike instrumentgrupper og lære noe om musikk som kunstnerisk uttrykk og kommersiell vare.

HVA SKAL VI LYTTE TIL? Det er viktig å lytte til musikk i alle sjangrer, men ikke nødvendigvis for at vi skal like alt sammen.

Smaken vil være forskjellig og er avhengig av påvirkninger på mange plan. Det er derfor viktig å møte all musikk med nysgjerrighet og et åpent sinn, ha respekt for hverandres smak og for forskjellige kulturers og tidsepokers måter å uttrykke seg på.

Dette kan være et vanskelig og tålmodighetskrevende arbeid, ikke minst fordi noe musikk er fremmed og krever tilvenning. Det er imponerende å registrere hva barn egentlig kan tilegne seg bare vi vet hvordan vi kan motivere dem. Er du selv begeistret og føler at dette er viktig, er du et steg på veien. Du må våge å arbeide med noe som kanskje ikke fenger umiddelbart, men som blir meningsfylt etter hvert. Du har ansvar for å gi elevene så bred erfaringsbakgrunn som mulig. Det er jo først da de har frihet til å velge. Det enkleste for elevene er imidlertid å lytte til musikk de allerede har et forhold til. Det er viktig at vi møter dem der også.

Samtidig vil vi understreke at lytting som aktivitet ikke bare vil være knyttet til lytting til musikk på cd eller dvd eller til profesjonelle musikere som gir skolekonserter. Lytting vil være en del av alt levende musikkarbeid, i både musisering og komponering.

I MusikkisuM 7 har vi valgt musikk å lytte til som kan bidra til å innfri kompetansemålene, men du må også bruke musikk ut fra egne vurderinger.

RÅD I LYTTESITUASJONEN – Lytt sammen med elevene dine.

Selv om du har hørt musikken mange ganger før, må du være undrende og forventningsfull.

Dine holdninger til musikken smitter over på elevene.

– Bruk korte lytteeksempler om elevene ikke er vant med lyttesituasjonen. Det kan være vanskelig å holde konsentrasjonen over tid.

– Gi konkrete lytteoppgaver. La elevene lytte etter klang (instrument), dynamikk (sterk/svak), melodibevegelse (oppover/nedover), finne form (rondo, ABA, variasjon).

– Lytt gjerne til den samme musikken med forskjellige lytteoppgaver, og gjerne flere ganger.

Kjennskap gir vennskap, også i musikken. Når elevene har fått hjelp til å bli kjent med musikken, kan det hende at de liker den. Det primære er å være nysgjerrig og å kunne undre seg.

23 Laereveiledning7.indd 23

02.10.2006 07:27:44

INNTRYKK OG UTTRYKK Konkrete oppgaver hjelper elevene til å konsentrere seg i en lyttesituasjon. De blir kjent med musikken uten nødvendigvis å ta stilling til om de liker den eller ikke. Av og til må musikken få virke direkte. Det må være tillatt å føle musikken som en frysning på ryggen, kribling i beina, en glede eller vemod. Det må bli plass til å kjenne på den fellesskapsfølelsen det gir å lytte til noe sammen. Noen typer musikk er knyttet til en handling, for eksempel musikkeventyr, musikaler, opera eller filmmusikk. Noen musikkstykker har titler som henspiller på noe utenommusikalsk.

Dette kan vi kalle programmusikk. Det er en mengde musikk som ikke har slike referanser.Vær forsiktig med å binde elevenes opplevelsesmuligheter ved at du lager dine fortellinger for å hjelpe dem. La elevene få oppleve musikken på sin måte. Her er det ikke noe som er rett eller galt.

Det er viktig å hjelpe elevene til å gi uttrykk for inntrykkene sine, på mange og varierte måter.

Det har vi forsøkt å ta hensyn til i oppleggene våre.

SAMTALE Å kunne formidle musikkinntrykk rent verbalt kan være vanskelig, ikke minst for elevene. Det er en øvelse å finne ord som dekker det en gjerne vil si.

Samtalen er verdifull, både fordi den utfordrer hver enkelt til å bli mer bevisst i lyttesituasjonen, og fordi elevene gjennom den hjelper hverandre. Det enkleste for elevene er å samtale om det alle kan være enige om: Hvilke instrumenter de hørte, om det var gammel eller ny musikk, hvor det er vanlig å høre slik musikk, navn på musikere og komponist osv. Etter hvert kan samtalen dreie seg over mot hva den enkelte elev mener og opplever. Hvis de er trygge på seg selv og hverandre, tør de komme med selvstendige tanker og meninger. Da kan det bli mange spennende og givende lyttesituasjoner.

Vi skiller ofte mellom oppgaver i lytting som går på det assosiative (det elevene føler, tenker på når de lytter til musikken, osv.) og det som går på det formale (formen, melodiføringen, harmonikken, dynamikken, instrumentene, det musikalske uttrykket osv.)

ANDRE UTTRYKKSFORMER Det er imidlertid mange måter å uttrykke musikkinntrykk på. Noen inspireres til å skrive dikt og fortellinger. For andre er det mer naturlig å arbeide med farger og pensler og gi musikken et billedlig uttrykk. For elever på sjuende trinn vil det være viktig å legge til rette for å kunne gi kroppslig uttrykk for musikken gjennom dans og bevegelse.

Dans og bevegelsesaktivitet bør derfor få stor plass når det gjelder å uttrykke den musikken elevene lytter til. Å dramatisere musikken vil også ofte være en fin måte å uttrykke egne opplevelser på.

Ved å lytte til andres musikkuttrykk kan elevene også få utfordringer og ideer til eget kompositorisk arbeid. Når elevene selv får lage musikk, blir de mer lydhøre og bevisste når de lytter til musikk skapt av andre.

I våre lytteopplegg har vi forsøkt å bruke disse varierte arbeidsformene i lyttearbeidet.

SKOLENS CD-ARKIV Det må være et felles ansvar ved skolen å bygge opp et musikkbibliotek med et allsidig musikkutvalg. Det er ikke bare i musikktimene det er aktuelt å lytte til musikk.

Musikk er en viktig del av undervisningen i norsk så vel som i KRL-faget, samfunnsfag, naturfag, kroppsøving og kunst- og håndverksfag.

Av og til er det fint å starte dagen med en lyttestund til musikk i stedet for sang, dikt eller fortelling.

Musikken som er innspilt på MusikkisuM-cd-ene, vil forhåpentligvis være til god hjelp, men skolens cd-arkiv må inneholde mye mer.

24 Laereveiledning7.indd 24

02.10.2006 07:27:45

INNSPILT MUSIKK OG LEVENDE MUSIKK Lytting

Til vanlig benytter vi ofte innspilt musikk til lytteoppgavene. Det borger som regel for god kvalitet på framførelsen. Men det mangler en annen vesentlig faktor: den levende kontakten med utøvere.

Det er derfor viktig at elevene får mulighet til å møte profesjonelle musikere og høre dem musisere. I en slik konsertsituasjon er det flere sanser som tas i bruk.

Musikkopplevelsen blir sterkere når en kan se den som spiller, og se hvilke bevegelser musikeren utfører for å frambringe musikken. Det er også viktig å få oppleve kontakten og fellesskapet som oppstår mellom utøvere og med publikum.

Skolebarn i Norge har et privilegium. Alle elever skal kunne få møte profesjonelle utøvere innenfor de forskjellige kunstartene gjennom Rikskonsertenes virksomhet og Den kulturelle skolesekken. Skolekonsertordningen i Rikskonsertene dekker skoler over hele landet med to konserter per år. Da er det mulig å få oppleve norsk folkemusikk, musikk fra andre kulturer, klassisk musikk, samtidsmusikk, jazz og rock. Til konsertene blir det lagd materiale til for- og etterarbeid.

De kommunale kulturskolene har også dyktige musikere som lager skolekonserter. Disse utøverne vil være kjent av enkeltelever som selv går på kulturskolen, og på mindre steder vil de være kjent av alle elevene. Dette skaper en spesiell kontakt i lyttesituasjonen.

Skolen kan selv kontakte andre aktive musikere i nærmiljøet – en felespiller, visesanger eller popgruppe. På større steder er det kanskje et symfoniorkester hvor det er mulig å avlegge et besøk under prøver og konserter.

VI LAGER KONSERT Det er av stor betydning å få være en aktiv lytter i konsertsituasjonen, men det er også viktig for elevene å få være musikerne som opptrer. Det kan være koret, korpset, et årstrinn eller aldersblandede grupper som slår seg sammen for å lage et konsertprogram for resten av skolen.

Det går også an i store eller små grupper å lage konsert for foreldre, for barnehagen eller for de eldre i nærmiljøet. Gjennom dette arbeidet får elevene utfordringer på tre plan: utarbeide program, gjerne med en rød tråd i form av et spesielt tema, innøving av programmet og gjennomføringen.

CODA En forutsetning for all befatning med musikk er å kunne lytte aktivt.Vi kan ikke lære en ny sang om vi ikke lytter etter tekst og melodi. Skal vi spille sammen, må vi lytte konsentrert for å tilpasse oss og for å høre at tonene passer sammen. I komposisjonsarbeid skjerpes evnen til å høre hvilke lyder som passer i sammenhengen. Skal musikken kunne angå oss, må vi lytte til hva den har å si. Å være lydhør har i siste instans med kommunikasjon mellom mennesker å gjøre. La oss håpe at erfaringene vi høster i musikksammenheng, også har overføringsverdi.

25 Laereveiledning7.indd 25

02.10.2006 07:27:45