Norsk ordbok -bokmål by Cappelen Damm

NORSK • over 45 000 oppslagsord • oppdatert med de nye rettskrivningsendringene fra 2005 • opplysninger om ordenes skrivemåte, bøyning, uttale og betydning • synonymer, forklaringer og eksempler som viser hvordan ordet blir brukt • bøyningsopplysninger også ved sammensatte verb, substantiv og adjektiv • egne rammer med skriveregler og oversikter på alfabetisk plass i boken • alfabetstripe i høyre yttermarg gjør det enkelt å finne fram • enkel brukerveiledning på innsiden av permen • minigrammatikk som viser viktige bøyningsregler m.m. • norgeskart

TILL

ATT BR VED UKT

EKSA

MEN

ISBN 978-82-02-26059-0

9 788202 260590 www.cappelendamm.no

NORSK O R D B O K

Norsk ordbok – bokmål inneholder det sentrale ordforrådet i dagligspråket, samt fremmedord, fagord og nye ord hentet fra fag- og lærebøker og fra massemediene.

ORDBOK BOKMÅL

Prosjekt1

12-02-10

10:06

Side 1

©J.W. Cappelens Forlag AS, Oslo 2006 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med J.W. Cappelens Forlag AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Omslagsdesign: Séan Brewer Grafisk tilrettelegging, omslag: Interface Media as Grafisk formgiver: Ane Valderhaug Sats: Heien AS, Oslo Illustrasjoner: Morten Holtet Forlagsredaktør: Inger-Ma Gabrielsen Trykk: Livonia Print SIA, Latvia 2010 Utgave 4, opplag 3 ISBN 978-82-02-26059-0 www.cappelendamm.no

Forord Fra forordet til 1. utgave I denne ordboken finner en det sentrale ordforrådet i norsk og dessuten mange fremmedord, fagord og nyere ord. Blant fagordene er det lagt vekt på å få med ord fra sentrale fag som biologi, kjemi, fysikk, geografi o.a. Vi har tatt sikte på å få med mange av de ordene som er med i lærebøker i den videregående skolen. Men også blant disse ordene var det nødvendig å gjøre et utvalg, siden bare en liten del av dem kunne få plass innenfor rammen av denne ordboken. Andre fagord er hentet fra fagordbøker, for eksempel innenfor teknikk, medisin og rettsvitenskap, og innenfor mer spesielle fag, som elektronisk databehandling, markedsføring o.a. Dessuten er det benyttet andre typer oppslagsbøker som dekker spesielle fagområder, som psykologi, pedagogikk, kjemi, geografi o.m.a. Vi har tatt sikte på å få med ord en støter på i massemediene i forbindelse med aktuelle samfunnsspørsmål. Likeledes har vi ønsket å få en viss dekning av ord som gjelder sport og musikk. Vi håper boken kan være en nyttig oppslagsbok når en leser aviser, faglitteratur og ny eller eldre skjønnlitteratur. Og ikke minst håper vi den blir et godt hjelpemiddel for den som selv skal skrive, enten som skoleelev, student, i yrkessammenheng eller privat. De fleste oppslagsordene er forklart på en eller annen måte: ved definisjoner, synonymer eller eksempler på bruken. Definisjonene er forsøkt holdt i en mest mulig enkel og klar språkform. Vi har lagt vekt på å få med mange faste uttrykk, da i form av eksempler på spesiell bruk av det oppslagsordet det gjelder. Så hvis en leter etter et uttrykk, ordtak eller lignende, må en slå opp på et sentralt ord i uttrykket. Aagot Landfald

Fra forordet til 2. utgave Ordboken er utvidet i forhold til førsteutgaven når det gjelder antall oppslagsord. Den største forskjellen er imidlertid at den nye utgaven har med fullstendig bøyning av alle ord – også sammensatte. På den måten trenger en ikke slå opp flere steder, men får de opplysningene en har bruk for med en gang. Ordboken gir dermed også klarere svar fordi den gir opplysninger om det sammensatte ordet har samme valgfrihet som det siste ordet i sammensetningen har når det opptrer som eget ord, eller om det finnes noen begrensninger. 5

forord

En annen nyhet er en rekke rammer plassert i boken på alfabetisk plass etter rammenavnet. Disse rammene inneholder svar på språklige spørsmål en vanligvis ikke finner svar på i en ordbok, men som egentlig hører hjemme også der. Det kan være opplysninger om når det er riktig å bruke apostrof for å uttrykke genitiv (og ikke -s) eller enkle regler for når en skal bruke og og når en skal bruke å. I tillegg er ordboken nå forsynt med en minigrammatikk som tar sikte på å gi en kortfattet oversikt over grammatiske begreper og bøyningsmønstre. Kjell M. Paulssen

3. utgave Ordboken er utvidet med en del nye oppslagsord. Rettskrivningen i ordboken, både i oppslagsordene, forklaringene og eksemplene, er i samsvar med offisiell rettskrivning, og den er à jour til og med de rettskrivningsendringene som ble fastsatt av Kultur- og kirkedepartementet i 2005. Kjell M. Paulssen

Veiledning Utvalget av ord Boken har med det sentrale ordforrådet i norsk. Dessuten er det med mange fremmedord, fagord og nyere ord. Noen av oppslagsordene har et svært muntlig, hverdagslig preg. De har fått merkelappen fam., ut fra redaktørenes skjønnsmessige vurdering. Noen ord som redaktørene har oppfattet som dialektpreget, har fått merkelappen dial.

Rekkefølgen av oppslagsordene Ordene er ordnet alfabetisk. Dette gjelder både usammensatte, sammensatte og avledede ord. Derfor kommer ord som etter betydning og dannelse hører sammen, ofte adskilt. Alfabetisk rekkefølge blir for eksempel: far farad farang farao

farao˙ isk farbar farbror fare

Enkelte uttrykk som består av to eller flere ord, er også oppført på alfabetisk plass. Dette gjelder særlig uttrykk der det kan være tvil om skrivemåten (i ett eller to/flere ord). Dessuten er uttrykk hentet fra fremmede språk gjerne ført opp slik. Ved alfabetiseringen av slike flerordsuttrykk er det ikke tatt hensyn til mellomrommet mellom ordene, slik at rekkefølgen for eksempel blir: id i dag ide´˙

Betydning I mange tilfeller har et ord (dvs. ord med en bestemt skrivemåte og bestemte grammatiske egenskaper) to eller flere betydninger. De forskjellige betydningene har hvert sitt nummer under oppslagsordet. Det er ikke tatt 7

veiledning

hensyn til hvilken opprinnelse (etymologi) ordet har i de forskjellige betydningene.

Uttale Ordene har trykkmarkering dersom trykket er andre steder enn på den første stavelsen. Det er plassert en prikk under vokalen i trykkstavelsen. Ved noen ord er uttalen oppgitt mellom skråstreker; dette gjelder særlig utenlandske ord, for eksempel: baisse /bes/ (fr.) Den uttalen som er oppgitt, er ikke nødvendigvis den som er korrekt i det fremmede språket. Den hevdvunne norske uttalen er oppgitt. Dersom en vil vite hvordan ordet uttales i opphavsspråket, bør en bruke oppslagsbøker som gjelder det språket.

Skrivemåte og bøyning Ordene er ført opp etter den gjeldende offisielle rettskrivning slik den er fastsatt ved brev fra Kultur- og kirkedepartementet av 16. februar 2005.

Minigrammatikk Substantiv Substantiv er ord som betegner levende vesener, ting eller begreper. De kan vise til et enkelt eksemplar (en gutt) eller flere (flere gutter). De kan ha ubestemt form (en gutt; flere gutter) eller bestemt form (gutten; guttene). Ubestemt form angis ved foranstilt artikkel (en, ei, et). Etter hvilken artikkel (og endelse) substantivene har, deles de inn i tre grupper som kalles kjønn (genus) – hankjønn (maskulinum) (en gutt), hunkjønn (femininum) (en el. ei sol) eller intetkjønn (nøytrum) (et hus). Det er flere måter entall (singularis) og flertall (pluralis) og ubestemt og bestemt form kan uttrykkes på, både innenfor det enkelte kjønn og mellom kjønnene. Vi deler derfor substantivene inn i klasser etter hvordan entall/flertall og ubestemt/bestemt form dannes. Kjenner vi disse bøyningsformene, kan vi bruke substantivene riktig. I oppstillingene nedenfor angis substantivene med følgende former: entall ubestemt – entall bestemt – flertall ubestemt – flertall bestemt. Hankjønn 1 gutt – gutten – gutter – guttene bakke – bakken – bakker – bakkene Noen substantiv i denne klassen skifter vokal i flertall mann – mannen – menn – mennene 2 lærer – læreren – lærere – lærerne 3 bever – beveren – bevere el. bevre el. bevrer – beverne el. bevrene 4 feil – feilen – feil – feila el. feilene meter – meteren – meter – meterne Hunkjønn En kan velge om en vil bruke artikkelen en eller ei foran et hunkjønnsord. bru – brua – bruer – bruene pumpe – pumpa el. pumpen – pumper – pumpene

minigrammatikk

Intetkjønn 1 hus – huset – hus – husa el. husene 2 eple – eplet – epler – epla el. eplene salt – saltet – salter – salta el. saltene 3 kontor – kontoret – kontor el. kontorer – kontora el. kontorene Til den første gruppen hører de fleste enstavelses intetkjønnsord. Flerstavelses intetkjønnsord hører som oftest til de to siste gruppene. Sammendragning i flertall Ord som ender på -el, -en og -er i ubestemt form entall, har ofte sammendragning i flertall (noen også i bestemt form entall): Hankjønn: finger – fingeren – fingre el. fingrer – fingrene Hunkjønn: frøken – frøkna el. frøkenen – frøkner – frøknene Intetkjønn: orgel – orgelet el. orglet – orgel el. orgler – orgla el. orglene Fellesnavn og egennavn En annen inndeling av substantivene er i fellesnavn og egennavn. Fellesnavn betegner grupper: tre, hest, menneske. Egennavn er navn på personer, steder: Per, Tromsø. Egennavn skrives med stor forbokstav.

Adjektiv Et adjektiv forteller hvordan noe er eller ser ut. Adjektivene har to typer bøyning: samsvarsbøyning og gradbøyning. Ved samsvarsbøyning markeres kjønn, tall og bestemthet. Samsvarsbøyning Adjektivene deles inn i grupper etter hvordan intetkjønn og flertall dannes. I oppstillingene nedenfor angis følgende former: hankjønn/hunkjønn – intetkjønn – flertall/bestemt form. 1 god – godt – gode 2 norsk – norsk – norske 3 ekte – ekte – ekte 4 oppskjørtet – oppskjørtet – oppskjørtede el. oppskjørtete 5 makaber – makabert – makabre lunken – lunkent – lunkne Adjektivet kan enten knyttes direkte eller indirekte til et substantiv. Ved direkte tilknytning (attributiv bruk) er det underordnet substantivet (et rødt hus). Ved indirekte tilknytning (predikativ bruk) er adjektivet et selvstendig ledd i 10

minigrammatikk

setningen (huset er rødt). Både ved direkte og indirekte tilknytning retter adjektivet seg etter substantivet i kjønn og tall. Bestemt form (som alltid ender på -e) brukes etter adjektivets bestemte artikkel (det røde huset), etter påpekende pronomen (dette røde huset) eller eiendomspronomen (mitt røde hus). Gradbøyning Gradbøyning angir hvilken grad av egenskapen adjektivet uttrykker det dreier seg om: et høyt hus – et høyere hus – det høyeste huset De tre trinnene kalles henholdsvis: positiv, komparativ og superlativ. Ordenstall Ordenstall angir nummer i en rekke. De kan også skrives med talltegn (1., 2., 3. osv.) eller med bokstaver (første, andre, tredje osv.). Ordenstallene bøyes ikke, bortsett fra ordenstallet andre som i ubestemt form har alternativ form i hankjønn/hunkjønn (annen) og intetkjønn (annet).

Pronomen Pronomen er ord som står i stedet for eller viser til et annet ord (et substantiv eller et substantivisk ledd). Vi deler pronomenene inn i flere grupper: Personlige pronomen: jeg, du, han/hun, det osv. Refleksivt pronomen: seg Resiprokt pronomen: hverandre Spørrepronomen: hva, hvem, hvilken osv. Ubestemte pronomen: noen, mange, hver, en, man osv.

Bestemmerord (determinativ) Mengdeord Tallord angir antall og brukes når vi teller. De kan skrives med talltegn (1, 2, 3, 10, 20, 100) eller med bokstaver (en el. én, et el. ett, to, tre, ti). Tallordene bøyes ikke, unntatt en, som bøyes i kjønn: en (el. én) mann – ei el. en kone – ett par. Blant mengdeordene finner vi også de ubestemte artiklene en, ei, et og ord som ingen, alle, hver osv. 11

minigrammatikk

Eiendomsord min, din, vår osv. Pekeord den, dette, disse, slike osv.

Verb Verbene betegner som oftest en handling eller en tilstand. Verbene har et sett bøyningsformer som kalles finitte (presens og preteritum – f.eks. går og gikk) og et annet sett som kalles infinitte (infinitiv, perfektum partisipp og presens partisipp – f.eks. gå, gått og gående). De finitte kan – i motsetning til de infinitte – alene fungere som verbal i en setning og sammen med et subjekt danne en (finitt) neksus. De finitte formene inngår i et tempussystem som angir tidsforhold (tempus = lat. ’tid’). Nåtid angis ved presensformen og fortid ved preteritumsformen. Mer spesialiserte tidsforhold uttrykkes ved en kombinasjon av verbets infinitte former og et hjelpeverb (f.eks. være, ha, bli) i finitt form. Disse kombinasjonene kalles sammensatte (tempus)former (se nedenfor). I ordboken nevnes først – som oppslagsform – infinitiv, deretter preteritum og til slutt perfektum partisipp. Kjenner en disse tre formene, kan en danne alle de sammensatte formene. Verbene kan deles inn i to hovedgrupper etter hvordan preteritum dannes: Svake verb danner preteritum ved hjelp av en bøyningsendelse (-a, -de, -et, -te), sterke verb ved et skifte i stammevokalen (gikk, sa, så). I oppstillingene nedenfor angis verbene med følgende former: infinitiv – presens – preteritum – perfektum partisipp. Svake verb 1 kaste – kaster – kasta el. kastet – kasta el. kastet 2 lyse – lyser – lyste – lyst Noen kan i tillegg ha vokalskifte – som sterke verb: spørre – spør – spurte – spurt 3 4

leve – lever – levde – levd nå – når – nådde – nådd

abstraksjon

A A, a a-en fl. a-er a-ene språklyd; bokstav; tone, note a- (gr.) ikke-, uà 1 for hver: to arbeidsdager à 7 timer 2 til, opptil: to à tre år ab- (lat.) fra, av abakus -en fl. -er -ene 1 regnebrett, kuleramme 2 kvadrat øverst på søylehode abandone˙ re -te -t avstå en (tapt) forsikringsgjenstand til forsikringsselskapet mot erstatning abbed -en fl. -er -ene forstander for munkekloster abbedi˙ -et fl. –/-er -a/-ene kloster; klosterkirke abbedi˙sse ..issa/-n fl. -r -ne forstander for nonnekloster abbor -en fl. -er -ene ferskvannsfisk abc abc-a/abc-en fl. abc-er abc-ene el. abc-bok –a/-en fl. ..bøker ..bøkene første lærebok i lesing; grunnbok abdikasjo˙ n -en fl. -er -ene tronfrasigelse abdise˙ re -te -t frasi seg tronen abdo˙ men -et fl. –/..mina -a/-ene/..minaene anat. bukhulen abdomina˙ l adj. -t fl. -e -abel (lat.) i stand til, som kan, -bar (f.eks. akseptabel, transportabel) aber -et fl. –/-e -a/-ne men, hake, ulempe: det er et stort a- ved denne planen Abessi˙nia før 1945 navn på Etiopia abessi˙nier -en fl. -e -ne person fra Abessinia abessi˙nsk adj. n.- fl. -e som gjelder Abessinia og abessiniere abiturie˙ nt -en fl. -er -ene elev som har avlagt studenteksamen Abkha˙ sia autonom republikk i Georgia abkha˙ ser -en fl. -e -ne person fra Abkhasia abkha˙ sisk adj. n.- fl. -e som gjelder Abkhasia og abkhasere abkha˙ sisk -en el. n. ubøyd; et kaukasisk språk ab-kjøp -et fl. – -a/-ene avbetalingskjøp ablativ -en fl. -er -ene språkv. i latin: eg. frastedskasus; kasus for middel, forskjell, måte, fjernelse o.a. ablegø˙ yer fl., b.fl. ..gøyene skøyerstreker, moro, leven abno˙ rm adj. -t fl. -e unormal, misdannet; uvanlig abnormite˙ t -en fl. -er -ene det å være abnorm; noe abnormt abolisjo˙ n -en fl. -er -ene 1 avskaffelse 2 jur. fritaking for straffeforfølging i en enkelt sak abolisjoni˙st -en fl. -er -ene hist. forkjemper for å avskaffe slaveriet i USA abonnement /-ma˙ ng/ -et fl. –/-er -a/-ene det å bestille på forhånd til regelmessig levering: ha a-

på en avis; forhåndsbestilling av plasser til teaterforestillinger el. konserter gjennom en sesong abonneme˙ ntskonsert -en fl. -er -ene; abonne˙ nt -en fl. -er -ene en som har abonnement: tegne seg som a- abonne˙ re -te -t være abonnent; bestille abonnement: a- på en avis aborigin -en fl. -er -ene urinnbygger, særlig om medlem av den australske urbefolkningen abo˙ rt -en fl. -er -ene så tidlig fødsel at fosteret ikke er levedyktig; svangerskapsavbrudd: ved spontan a- støter kroppen selv ut fosteret; provosert a- er inngrep utenfra; vi har i praksis selvbestemt afrem til utgangen av 12. svangerskapsuke aborte˙ re -te -t 1 føde et ikke levedyktig foster, ha abort 2 edb. avbryte program abo˙ rtus provoca˙ tus (lat.) fremkalt abort, provosert abort ABO-system -et fl. –/-er -a/-ene et blodtypesystem som bestemmes ut fra et bestemt protein på overflaten av de røde blodlegemer abrakada˙ bra -et meningsløst snakk abrodd el. abrot -en fl. -er -ene kjøkkenvekst med sterk krydderduft (en slags malurt) abru˙ pt adj. n.- fl. -e avbrutt, plutselig, usammenhengende a-brytning -a/-en fl. -er -ene i nordisk språkhistorie betegnelse på en lydovergang der a eller u i en trykklett stavelse påvirket en kort e i foregående trykksterke stavelse abscess /-se˙ ss/ -en fl. -er -ene med. ansamling av materie, byll abscisse /absi˙sse/ -n fl. -r -ne mat. 씮 koordinat langs x-aksen i koordinatsystem absente˙ re -te -t: a- seg fjerne seg, gå bort absi˙nt -en fl. -er -ene grønn malurtlikør absolusjo˙ n -en fl. -er -ene syndsforlatelse: i den katolske kirke meddeles a- etter privatskriftemålet absoluti˙sme -n fl. -r -ne 1 enevelde; despoti 2 det å hevde absolutte sannheter el. verdier, dogmatisme absolu˙ tt -et fl. –/-er -a/-ene ubetinget krav el. moralbud absolu˙ tt adj. n.- fl. -e ubetinget, helt ut; ikke relativ: et a- krav; mus. agehør det å kunne bestemme tonehøyde bare ved hjelp av øret; uinnskrenket, eneveldig: a- makt; aveto absolu˙ tt adv. endelig, ubetinget: han ville aforsøke absolve˙ re -te -t 1 gi 씮 absolusjon; frikjenne 2 fullføre, avslutte (eksamen) absorbe˙ re -te -t suge opp, oppta i seg absorpsjo˙ n -en fl. -er -ene det å absorbere, oppsuging abstine˙ ns -en 1 avholdenhet (fra alkohol, narkotika) 2 forbud mot å spise kjøtt på visse dager (i den katolske kirken) abstine˙ nssymptom -et fl. –/-er -a/-ene ubehag når en brått holder opp å bruke vanedannende rusmiddel: i alvorlige tilfeller kan a-ene være livstruende abstine˙ nt adj. n.- fl. -e avholdende abstrahe˙ re -te -t trekke ut (det vesentlige); finne fellesbegrep for flere ting abstraksjo˙ n -en fl. -er 17

A B C D

abstrakt -ene tankeprosess der en finner det vesentlige, essensen ved noe abstra˙ kt -et fl. –/-er -a/-ene 1 ord (substantiv) som betegner noe abstrakt (mots. konkret) 2 sammendrag, referat abstra˙ kt adj. n.- fl. -e som ikke kan sanses, noe tenkt; uhåndgripelig: fremstillingen var så a- og vanskelig; a- kunst kunst som ikke forestiller noe bestemt, nonfigurativ kunst absu˙ rd adj. n.- fl. -e meningsløs, fornuftsstridig absurdi˙sme -n litt. retning som fremhever det meningsløse i tilværelsen absurdite˙ t -en fl. -er -ene meningsløshet Abu Dha˙ bi emirat i De forente arabiske emirater a cappe˙ lla (it.) mus. korsang uten instrumentakkompagnement synge aacappe˙ llakor -et fl. – -a/-ene accent aigu /aksangtegy/ (fr.) -en fl. -er -ene tegnet ´ dss. akutt accent circonflexe /aksang sirkångfleks/ (fr.) -n fl. -r -ne tegnet ˆ dss. cirkumfleks accent grave /aksang grav/ (fr.) -n fl. -r -ne tegnet ` dss. gravis accessoirer /aksessoa˙ rer/ el. aksessoarer fl., b.fl. ..arene tilbehør til kjole el. drakt, f.eks. skjerf, veske aceta˙ t -et fl. –/-er -a/-ene kjem. salt el. ester av eddiksyre; kunstfiber aceto˙ n -et en flyktig væske, løsningsmiddel acetyl . -en/-et kjem. eddiksyreradikal acetyle˙ n -et hydrokarbongass, dss. etyn acetylsalisylsyre ..ra/-n fl. -r -ne organisk syre, middel bl.a. mot feber og hodepine acre /eikr/ (eng.) fl. –/-s -ne flatemål = 4047 m2 acti˙nium -et radioaktivt metall, grunnstoff med symbol Ac action /æksjn/ (eng.) en fam. handling; fart ad- (lat.) til, henimot, ved ad acta (lat.): legge en sak a- henlegge, avslutte foreløpig adagio /ada˙ dsjio/ (it.) adv. mus. langsomt (fork. adag. el. ado.) adagio /ada˙ dsjio/ -en fl. -er -ene sats i langsomt tempo i symfoni og sonate adamseple -t fl. -r ..la/-ne fremstikkende del av strupehodet (tydeligst hos menn) adapsjo˙ n el. adaptasjo˙ n -en fl. -er -ene tilpasning, tilvenning ada˙ pter -en fl. -e/..tre(r) -ne/..trene edb. utstyr til å koble sammen to utstyrstyper, tilpasser adapte˙ re -te -t tilpasse adde˙ nd -en fl. -er -ene tall som skal legges til (adderes) adde˙ ndum -et fl. ..denda ..dendaene tillegg, tilføyelse; vedlegg adde˙ re -te -t legge til; legge sammen addisjo˙ n -en fl. -er -ene den regnearten som går ut på å legge sammen additiv -et fl. –/-er -a/-ene tilsatt stoff, tilsetning adekva˙ t adj. n.- fl. -e dekkende, fullgod adel -en 1 høyeste verdslige samfunnsklasse med spesielle (arvede) titler og (tidligere) privilegier, aristokrati 2 edelhet: sinnets a- adelig adj. n.- fl. 18

adkomstdokument -e: i Norge ble a-e privilegier og titler avskaffet i 1821; av a- slekt adelskap -en/-et det å være adelig: a- forplikter (noblesse oblige) adelsstand -en adelig samfunnsklasse, verdslig aristokrati adenoi˙d adj. n.- fl. -e (lymfe)kjertelaktig: a-e vegetasjoner sykelig økning av lymfatisk vev i nesesvelgrommet, «polypper», hovne mandler ade˙ pt -en fl. -er -ene en innviet (i magi, hemmelig orden, spesielt og innfløkt fag) adferd el. at- -a/-en måte å oppføre seg på adferdsmønster el. at- -et/..mønstret fl. –/..mønstre ..mønstra/..mønstrene karakteristisk adferd adferdspsykologi el. at- -en psyk. retning som studerer adferd uten hensyn til bevissthetsprosessene, dss. behaviorisme adferdsterapi el. at- -en psyk. behandlingsmåte som går ut på å fremkalle ønsket adferd ved hjelp av straff og belønning adgang -en 1 rett til å gå inn: a- forbudt for uvedkommende; hybel med a- kjøkken og bad; få a- til arkivene; begrenset a- til visse studier 2 anledning, mulighet: det er a- til å forsøke om igjen adhera˙ nse -n fl. -r -ne med. sammenvoksing adhesiv adj. n. -t fl. -e klebende, vedhengende: atape limbånd adhesjo˙ n -en tiltrekning mellom molekylene i to plater (molekylarkraft); vedhenging, klebeevne ad hoc (lat. ’til dette’) i bestemt øyemed, for et spesielt tilfelle adhockomité -en fl. -er -ene komité opprettet for å løse en bestemt sak adia˙ fora (gr.) fl., b.fl. -ene noe som er likegyldig i forhold til etikk el. religion (f.eks. dans, kortspill) adia˙ ntum -en fl. -er -ene bot. venusbregne (stueplante) adiaterma˙ n adj. n. -t fl. -e (jf. a-, dia-, term-) ikke gjennomtrengelig for varme ad infini˙tum (lat.) i det uendelige ad interim (lat.) inntil videre, foreløpig adjektiv -et fl. –/-er -a/-ene gram. ordklasse, ord som beskriver el. bestemmer et substantiv, el. som er predikativ, dss. egenskapsord adjektiva˙ l -et fl. –/-er -a/-ene setningsledd med adjektivisk funksjon, attributt, underledd adjektivisk adj. n.fl. -e som hører til el. ligner adjektiv adjunge˙ re -te -t jur. knytte til overordnet person el. instans som medhjelper adju˙ nkt -en fl. -er -ene tittel for lærer med minst fire års utdannelse; lærer med lavere akademisk grad (batchelor) og pedagogisk seminar adjuta˙ nt -en fl. -er -ene offiser som tjenestegjør hos en høytstående person adjø˙ -et fl. – -a/-ene avskjedshilsen: vinke a- adjø˙ interj. (sagt ved avskjed) a-! adkomst el. at- -en fl. -er -ene 1 noe (vei, sti) som fører til et sted; måte å komme frem til noe på: tomten har tungvint a- 2 jur. grunnlag for en rettighet adkomstdokument el. at- -et fl. –/-er

adle -a/-ene jur. dokument som gir rett til å overta f.eks. en leilighet adle -a/-t -a/-t 1 tildele adelsrang, gi adelskap: bli a-t for sine store fortjenester 2 foredle: arbeidet a-r adledd -et fl. – -a/-ene gram. ledd som nærmere bestemmer et 씮 overledd ad li˙bitum (lat.) etter behag (fork. ad lib.) adlyde ..lød ..lydt gjøre som en blir bedt el. befalt: a- en ordre; a- blindt administrasjo˙ n -en fl. -er -ene 1 styre, ledelse; forvaltning 2 periode da en innehar ledende posisjon: under Clintons a- 3 embetsverk for en offentlig institusjon: ha en stilling i a-en; kommunal og statlig a- admini˙strativ adj. n. -t fl. -e som gjelder administrasjon: bedriften har store a-e problemer; søke seg over i en a- stilling administra˙ tor -en fl. -er -ene leder, forvalter: en dyktig a-; jur. rettsformann administre˙ re -te -t styre, lede; forvalte admira˙ l -en fl. -er -ene 1 høyeste sjøoffisersgrad: Kongen og kronprinsen er a-er 2 en dagsommerfugl admiralite˙ t -et fl. –/-er -a/-ene øverste ledelse for et lands sjøforsvar adnomina˙ l adj. n. -t fl. -e gram. som er underledd til et 씮 nomen ad notam (lat.): ta noe a- merke seg adolesce˙ ns -en ungdomsalder; pubertet ado˙ nis -en fl. -er -ene 1 vakker ung mann, smukkas 2 planteslekt av soleiefamilien; hagestaude adopta˙ nt -en fl. -er -ene den som adopterer adopsjo˙ n -en fl. -er -ene det å adoptere adopte˙ re -te -t 1 oppta, anta: a- andres meninger 2 ta til seg en person som sitt barn; ovf. inngå vennskapsforhold el. påta seg forpliktelser overfor: klassen skal a- et skip i utenriksfart adopti˙v- adopsjons-, adoptert adopti˙vbarn -et fl. – -a/-ene; adopti˙vforeldre b.fl. ..dra/..drene adrenali˙n -et anat. binyremarghormon (øker hjerteaktiviteten og blodtrykket og står for kroppens krisereaksjoner) adressa˙ nt -en fl. -er -ene avsender adressa˙ t -en fl. -er -ene mottager adre˙ sse ..ssa/-n fl. -r -ne 1 bostedsangivelse: oppgi navn og a-; den/det noe sendes el. sikter til: uttalelsen hadde tydelig a- til statsråden 2 høytidelig skriftlig henvendelse adre˙ ssekalender -en fl. -e/..dre(r) -ne/..drene bok med liste over innbyggerne (med adresser) i et visst område adresse˙ rbar adj. n. -t fl. -e adresse˙ re -te -t 1 føre på adresse 2 henvende (seg til) adskille el. at- ..skilte ..skilt skille fra hverandre; skille (seg) ut adskillelig el. atadj. n.- fl. -e som kan adskilles adskillelse el. at- -n fl. -r -ne det å adskille(s); det å være borte fra hverandre adski˙llig el. atadj. n.- fl. -e flere: for a-e år siden; en god del: det er a- verre å forstå dette; litt av hvert: få a- å spekulere på adskilt el. atadj. n.- fl. -e (delt el. skilt) fra

aerobic hverandre: leve a-; tydelig a-e meninger adspre el. at- -dde/-dte -dd/-dt el. -sprede -de/-te -d/-t underholde, muntre: de prøver å a- ham med høytlesning og musikk adspredelse el. at- -n fl. -r -ne fornøyelse: alle trenger a-r adspredt el. atadj. n.- fl. -e åndsfraværende, distré adsta˙ dig adj. n.- fl. -e satt, sedat adstringe˙ ns -en fl. -er/..entia -ene/..entiaene sammentrekkende el. blodstillende middel adstringe˙ re -te -t trekke sammen: a-nde hudvann adu˙ lt adj. n.- fl. -e voksen ad undas (lat. ’i bølgene’): det gikk a- nedenom, til grunne aduse˙ re -te -t 1 formilde 2 la malerfarger gli over i hverandre 3 gjøre støpejern bøyelig ved gløding aduse˙ rjern -et jern som er gjort seigt og smibart ved adusering advare -te -t si ifra om en fare; råde til forsiktighet: a- mot misbruk; a- om en fare; et a-nde blikk advarsel -en fl. ..sler ..slene det å advare, formaning: slippe med en a-, til skrekk og aadvent (av lat. adventus Domini ’Herrens komme’) -en de fire ukene før jul: første søndag i aadventi˙st -en fl. -er -ene medlem av kristen sekt som tror at Jesus snart skal komme igjen adventi˙vknopp -en fl. -er -ene knopp som dannes på utvokst planteorgan adventi˙vplante ..ta/-n fl. -r -ne adventsstake -n fl. -r -ne lysestake til fire lys adve˙ rb -et fl. –/-er -a/-ene el. adve˙ rbium ..biet fl. ..bier ..bia/..biene gram. ordklasse, ord som betegner måte, tid, sted, grad o.a. og står til verb, adjektiv, andre adverb eller hele setninger adverbia˙ l -et fl. –/-er -a/-ene setningsledd som ikke er 씮 nominal eller 씮 verbal adverbia˙ l adj. n. -t fl. -e som hører til eller ligner adverb(ial) adve˙ rs -en fl. -er -ene 씮 avers advi˙s -en fl. – -ene hand. melding, underretning (til mottager om avsendelse el. om utstedelse av veksel) advise˙ re -te -t gi melding, underrette advoka˙ t -en fl. -er -ene juridisk utdannet person som har som yrke å gi juridisk hjelp (også i rettssaker) advokatbevilling -a/-en fl. -er -ene advokato˙ risk adj. n.- fl. -e advokatmessig; ensidig, spissfindig: en a- fremstilling advokatu˙ r -en fl. -er -ene jur. prøve som advokat avlegger for å få rett til å føre saker for Høyesterett; advokatstilling advoke˙ re -te -t gå inn for, argumentere for a-endelse -n fl. -r -ne el. a-ending -a/-en fl. -er -ene gram. bøyningsendelse som består av en a aero- (gr.) pref. luftaero˙ b adj. n. -t fl. -e biol. som trenger oksygen for å leve: a-e organismer; a- ånding normal celleånding aerobio˙ nt -en fl. -er -ene aerob organisme aerobic /erobikk/ -en (eng.) mosjonsgymnastikk 19

A B C D

aerodrom med musikk aerodro˙ m -en fl. -er -ene flyplass aerodynami˙kk -en læren om bevegelse i gasser (luft) og de kreftene som virker der aerodyna˙ misk adj. n.- fl. -e som gjelder aerodynamikk aerogra˙ m -met fl. –/-mer -ma/-mene luftpostbrev aerologi˙ -en del av meteorologien som studerer de øvre luftlag aerome˙ ter -et/..tret fl. –/..tre ..tra/..trene luftmåler aerometri˙ -en luftmåling aerome˙ trisk adj. n.- fl. -e aeronauti˙kk -en flyvitenskap aerona˙ utisk adj. n.fl. -e aeropla˙ n -et fl. –/-er -a/-ene fly aeroso˙ l -en fl. -er -ene gass med forstøvede småpartikler aeroso˙ lforpakning -a/-en fl. -er -ene emballasje som samtidig fungerer som forstøvningsapparat afasi˙ -en helt el. delvis tap av språkfunksjonen afa˙ tiker -en fl. -e -ne person som lider av afasi afa˙ tisk adj. n.- fl. -e A5-format -et fl. –/-er -a/-ene arkstørrelse for papir (21 x 14,8 cm) affeksjo˙ n -en fl. -er -ene 1 hengivenhet, forkjærlighet for 2 med. sykdom, lidelse affeksjo˙ nsverdi -en følelsesmessig verdi (ikke økonomisk verdi) affe˙ kt -en fl. -er -ene intens følelse, heftighet, sinne: komme i voldsom a- affektlada n.- fl.- el. -ladd n.- fl.- el. -ladet n.- fl. ..dede/-e affektasjo˙ n -en tilgjorthet, jåleri affekte˙ re -te -t late som, hykle affekte˙ rt adj. n.- fl. -e tilgjort, jålet affektiv adj. n. -t fl. -e følelsesmessig, som gjelder følelser affiche /affi˙sj/ -n fl. -r -ne plakat, oppslag affi˙ks -et fl. –/-er -a/-ene språkv. avledningsmorfem (forstavelse, endelse) affinite˙ t -en fl. -er -ene 1 slektskap, samhørighet, nærhet 2 gammel betegnelse for stoffers tendens til å forbinde seg kjemisk med hverandre affirmasjo˙ n -en fl. -er -ene stadfesting, bekreftelse affirme˙ re -te -t stadfeste, bekrefte affise˙ re -te -t innvirke på, berøre: de lot seg ikke aav de dystre spådommene affrika˙ t -en fl. -er -ene språklyd som er en forbindelse mellom en 씮 klusil og en 씮 frikativ affæ ˙ re -n fl. -r -ne sak: bland deg ikke opp i mine a-r; ta a- gripe inn Afgha˙ nistan stat i Asia afgha˙ ner -en fl. -e -ne person fra Afghanistan afgha˙ nsk adj. n.- fl. -e som gjelder Afghanistan og afghanere A4-format -et fl. –/-er -a/-ene arkstørrelse for papir (21 x 29,7 cm) afoni˙ -en 1 heshet 2 manglende taleevne afori˙sme -n fl. -r -ne kort og poengtert uttrykt tanke, tankespråk afori˙stisk adj. n.- fl. -e 20

agglutinere a-form -a/-en fl. -er -ene gram. bøyningsform som ender på a: ’boka’ er en aAfrika verdensdel afrikaans /-ka˙ ns/ -en el. n. ubøyd; det vestgermanske språket til boerne i Sør-Afrika (offisielt språk vsa. engelsk) afrika˙ nder -en fl. -e -ne hvit, afrikaanstalende sørafrikaner afrika˙ ner -en fl. -e -ne person fra Afrika afrika˙ nsk adj. n.- fl. -e som gjelder Afrika og afrikanere afrikani˙st -en fl. -er -ene Afrika-forsker afrikanisti˙kk -en vitenskapen om afrikanske språk og kulturer afro- pref. afrikansk afroamerikaner -en fl. -e -ne amerikaner av afrikansk herkomst afroasiatisk adj. n.- fl. -e som gjelder både Afrika og Asia afrodisi˙ -en sykelig forhøyet kjønnsdrift afrodisi˙akum -et fl. ..siaka ..siakaene middel til å forhøye kjønnsdriften afrofrisyre -n fl. -r -ne kort, kruset hår aften -en fl. -er -ene kveld aftenkjole -n fl. -r -ne selskapskjole aftens en kveldsmåltid: spise a-; hva skal vi ha til a- aftensang -en fl. -er -ene ettermiddagsgudstjeneste; i katolske kirker dss. vesper aftensmat -en aga˙ t -en fl. -er -ene et mineral som brukes til smykkesteiner (kvartsvariant) Agdenes kommune i Sør-Trøndelag agdenesing -en fl. -er -ene person fra Agdenes Agder norsk bispedømme; lagdømme age -n respekt: holde noen i aage˙ nda (lat.) -en fl. -er -ene dagsorden agens -en fl. -er -ene gram. den som utfører verbalets handling i en setning (f.eks. Per skriver: brevet er skrevet av Per) age˙ nt -en fl. -er -ene 1 person som ivaretar andres interesser, representant; salgsrepresentant: a- for et forsikringsselskap; a- i Norge for en amerikansk bilfabrikk 2 utsending fra et lands etterretningstjeneste, spion agentprovisjon -en fl. -er -ene agentu˙ r -et fl. –/-er -a/-ene rett til å forhandle et firmas varer el. tjenester: skaffe seg flere innbringende a-er age˙ re -te -t opptre som; skape seg agg -et uro, nag agglomera˙ t -et fl. –/-er -a/-ene sammenhopet masse agglutinasjo˙ n -en fl. -er -ene 1 sammenklebing, sammenliming (f.eks. av bakterier el. røde blodlegemer) 2 språkv. det at bøyningsendelse og avledningsendelse føyes sammen med rot el. stamme: a- har vi når ordformene lett kan adskilles i forskjellige deler agglutine˙ re -te -t 1 (særl. om bakterier og røde blodlegemer:) klumpe seg sammen 2 legge bøynings- og avledningsendelser til en fast ordstamme

aggregat aggrega˙ t -et fl. –/-er -a/-ene 1 sammensatt maskineri (f.eks. turbin og dynamo) 2 sammenvokst krystallmasse, f.eks. i størknet metall aggrega˙ ttilstand -en fl. -er -ene den form materien opptrer i, tilstandsform: fast, flytende, gassformig, plasma aggresjo˙ n -en fl. -er -ene angrepshandling el. angrepstrang; overfall aggressiv adj. n. -t fl. -e angrepslysten, fiendtlig, pågående: legge bånd på sine a-e impulser aggressivite˙ t -en angrepslyst aggre˙ ssor -en fl. -er -ene angriper agi˙l adj. n. -t fl. -e rask, smidig agio /a˙ dsjo/ -en hand. overkurs, kursforskjell på valuta agitasjo˙ n -en fl. -er -ene virksomhet for å bearbeide og påvirke folks meninger: politisk aagitato /adsjita˙ to/ (it.) mus. beveget, urolig agita˙ tor -en fl. -er -ene 1 person som driver agitasjon 2 maskindel som sørger for omrøring i en beholder agitato˙ risk adj. n.- fl. -e agitasjonsaktig: foredraget hadde en sterkt a- form agite˙ re -te -t 1 drive agitasjon: a- i skrift og tale for en sak 2 røre om agn -a/-en fl. -er -ene dekkblad på korn som fjernes ved tresking agn -et fl. – -a/-ene lokkemat: sette a- på fiskekroken agna˙ t -en fl. -er -ene slektning på mannssiden agna˙ tisk adj. n.- fl. -e som går gjennom mannsledd: a- suksesjon arvefølge (tronfølge) bare gjennom menn agne -a/-t -a/-t bruke som agn; sette på agn: a- en krok agnor -a/-en fl. -er -ene mothake på krok, harpun el. pil agno˙ stiker -en fl. -e -ne person uten noen religiøs tro, fritenker agnostisi˙sme -n den oppfatningen at mennesket ikke kan erkjenne noe som ligger utenfor fornuften eller sanseverdenen agno˙ stisk adj. n.- fl. -e som gjelder agnostisisme agnus de˙ i (lat. ’Guds lam’) symbolsk fremstilling av Jesus som et lam med kors; del av messesang som begynner med ordene agnus dei agnusdei s. gammelt hengesmykke av mynter og bevreløv agoni˙ -en fl. -er -ene dødskamp agorafobi˙ -en angst for åpne plasser, plassangst agra˙ ff -en fl. -er -ene 1 forsiring på toppen av en bue 2 dekorativ draktspenne agrafi˙ -en psyk. manglende evne til å skrive (f.eks. pga. hjerneskade) agra˙ r -en fl. -er -ene 1 landbruker 2 tilhenger av organisasjon el. politisk parti som fremmer jordbruksinteresser agra˙ risk adj. n.- fl. -e som gjelder landbruk agrarparti -et fl. –/-er -a/-ene agrea˙ bel adj. n. -t fl. ..able hyggelig, behagelig agrement /-ma˙ ng/ (fr.) -et fl. –/-er -a/-ene

akantusbarokk godkjennelse (især av fremmed stats diplomat): søke om aagri- (lat.) pref. jordbruksagrikultur -en jordbruk agro- (gr.) pref. jordbruksagrono˙ m -en fl. -er -ene person med utdannelse fra landbruksskole agronomi˙ -en landbruksvitenskap agrono˙ misk adj. n.- fl. -e som gjelder agronomi agrotekniker -en fl. -e -ne person med ettårig kurs i landbruksfag agu˙ rk -en fl. -er -ene (frukt av) slyngplante av gresskarfamilien, kjøkkenplante: syltede a-er; aog tomat; sur som en a- agu˙ rktid -a/-en fl. -er -ene tid da avisene får lite nyhetsstoff (sommerferien) aha-opplevelse -n fl. -r -ne el. -oppleving -a/-en fl. -er -ene det at en plutselig forstår noe el. får øye på et poeng ahistorisk adj. n.- fl. -e uavhengig av historiske omstendigheter ai interj., uttrykk for overraskelse, beundring: ai ai aids -en /aids/ el. /eids/ (av eng. acquired immune deficiency syndrome) ervervet immunsviktsykdom aidssmitte -n fl. -r -ne aigu tegnet ´ dss accent aigu aimabel /ema˙ bel/ adj. n. -t fl. ..able elskverdig aino s. jeger- og fiskerfolk i Japan aino -en fl. -er -ene person av aino aino -en el. n. ubøyd; et østasiatisk språk uten påvisbart slektskap med andre språkgrupper air /ær/ -en fl. -er -ene 1 ansiktsuttrykk, mine 2 mus. sang, vise aircondition(ing) /æ˙ rkåndisjen(ing)/ (eng.) -en 씮 luftkondisjonering, klimaanlegg airedaleterrier /æ˙ rdeil-/ -en fl. -e -ne stor hund av terrierrase air mail /er meil/ (eng.) luftpost à jour /asju˙ r/ (fr. ’til dagen’) til dags dato: regnskapet var ført à-; holde seg à- holde seg orientert, følge med i det som skjer ajourføre /asju˙ r-/ -te -t akademi˙ -et fl. –/-er -a/-ene 1 høyere undervisningsinstitusjon for visse fag (f.eks. kunst, journalistikk): Platon grunnla Det greske a- 2 selskap av kunstnere og forskere: Det franske a- akade˙ miker -en fl. -e -ne person med universitetsutdannelse akade˙ misk adj. n.- fl. -e 1 som gjelder akademikere og universitetsforhold: a- kollegium øverste styre for universitet; akvarter det at noe (forelesning) begynner et kvarter etter oppgitt tid 2 lidenskapsløs, sindig, formell: han har en meget a- form 3 teoretisk, uten praktisk betydning: spørsmålet har bare ainteresse aka˙ ntus -en fl. -er -ene 1 planteslekt; middelhavsplante med taggete blader som ruller seg opp i endene 2 ornament som minner om bladene på akantus aka˙ ntusbarokk -en: i Ludvig 21

A B C D

akantusranke 14.s Frankrike hersket a-en, som ble eneveldets egen stil aka˙ ntusranke -n fl. -r -ne vanlig ornament i barokkperioden og i rosemaling og treskurd: a-r ble skåret på loft og stabbur av bondekunstnere aka˙ ntusverk -et fl. –/-er -a/-ene ornamentikk av akantusranker aka˙ sie -n fl. -r -ne tropisk plante el. tre av mimosefamilien ake -te -t fare på kjelke: a- nedover bakken; skli, gli: a- seg fremover akebakke -n fl. -r -ne akebrett -et fl. –/-er -a/-ene akele˙ ie ..leia/-n fl. -r -ne plante av soleiefamilien; hagestaude akeri˙tt -en en eruptiv dypbergart (navnet av Aker) Akershus norsk fylke akevi˙tt -en fl. -er -ene (av lat. aqua vitae ’livets vann’) brennevin med karvesmak akevi˙tter -en fl. -e -ne fam. akevittdram aki˙lleshæl -en fl. -er -ene ømt punkt (hos ellers sterk person) aki˙llessene ..na/-n fl. -r -ne kraftig sene fra leggmuskelen til hælbeinet akk interj. uttrykk for beklagelse, vemod o.l. akka˙ disk -en el. n. ubøyd; utdødd semittisk språk akkar -en fl. er -ene liten blekksprut akke -a/-t -a/-t si «akk», klage og jamre: de a-t og uffet seg hele tiden akklamasjo˙ n -en fl. -er -ene kraftig applaus; bifall (med håndklapp): formannen ble gjenvalgt ved aakklimatisasjo˙ n -en fl. -er -ene akklimatisering, tilpasning akklimatise˙ re -te -t tilpasse til annet klima el. andre forhold: ha vanskelig for å a- seg akklimatise˙ ring -a/-en fl. -er -ene tilpasning akkomodasjo˙ n -en fl. -er -ene tilpasning, også om øyets innstilling for ulike avstander akkomode˙ re -te -t tilpasse, tillempe akkompagnatør /-anjatø˙ r/ -en fl. -er -ene person som gir akkompagnement akkompagnement /-anjema˙ ng/ -et fl. –/-er -a/-ene musikkledsagelse til sang el. soloinstrument: en sang med a- av klaver akkompagnere /-anje˙ re/ -te -t gi akkompagnement: komponisten a-te selv fiolinisten akko˙ rd -en fl. -er -ene 1 jur. overenskomst mellom en skyldner og hans kreditorer om å nedskrive skyldnerens gjeld for å hindre konkurs: offentlig a- kommer i stand ved skifterettens bistand; ovf. kompromiss (for å unngå ubehageligheter): gå på a- med sine meninger 2 avtale om en viss betaling for et visst arbeid (uavhengig av tidsbruk) 3 mus. samklang av tre el. flere toner akko˙ rdarbeid -et fl. –/-er -a/-ene arbeid på akkord (2) akkorde˙ re -te -t inngå akkord (1); prøve å komme frem til en avtale, forhandle akko˙ rdstyre -t fl. -r ..ra/-ne utvalg oppnevnt av skifteretten til å lede forhandlinger om akkord (1) akko˙ rdion -et fl. –/-er -a/-ene trekkspill akkredite˙ re -te -t 1 gi fullmakt (særlig til diplomater) 2 åpne kreditt for noen akkrediti˙v 22

akselerasjon -et fl. –/-er -a/-ene 1 fullmaktsskriv for nyutnevnt diplomat 2 dokument som gir rett til å heve inntil et bestemt beløp i en bank akkumulasjo˙ n -en fl. -er -ene opphoping, oppsamling akkumula˙ tor -en fl. -er -ene apparat til oppsamling og lagring av (elektrisk) energi, f.eks. et bilbatteri akkumule˙ re -te -t hope opp, samle akkura˙ t 1 adj. n.- fl.- nøyaktig, presis 2 adv. just, nettopp, nøyaktig: jeg ble ikke a- skuffet; a- da vi skulle gå akkurate˙ sse -n nøyaktighet, presisjon akku˙ sativ -en fl. -er -ene språkv. kasus for det direkte objektet akkviescere /-se˙ re/ -te -t jur. unnlate å påanke, godta: a- ved en dom akkvisisjo˙ n -en fl. -er -ene det å skaffe kunder; ervervelse, vinning akkvisitø˙ r -en fl. -er -ene person som arbeider med å skaffe kunder el. oppdrag (f.eks. annonseakkvisitør) akme -n fl. -r -ne med. klimaks, krise (i sykdom, feber) akne -n fl. -r -ne filipens, kvise a konto i/på regning, som avdrag ako˙ ntobetaling -a/-en fl. -er -ene akro- (gr.) pref. høyest, øverst; ytterst, overdrevent akroba˙ t -en fl. -er -ene eg. en som går på tærne, person som utfører akrobatikk akrobati˙kk -en gymnastiske kunststykker akroba˙ tisk adj. n.- fl. -e som gjelder el. ligner akrobatikk akrofobi˙ -en sykelig svimmelhet ved å komme i høyden, høydeangst akromegali˙ -en sykelig vekstøkning av ytre kroppsdeler akrony˙ m -et fl. –/-er -a/-ene 씮 initialord akrony˙ misk adj. n.- fl. -e akro˙ polis -en fl. -er/..poler -ene/..polene eg. ’høybyen’, borg i gamle greske byer (særlig den i Aten) akro˙ stikon -et fl. ..tika ..tikaene dikt der begynnelsesbokstavene i linjene danner et ord (navn) akry˙ l -en/-et syntetisk stoff, plaststoff akry˙ lfiber -en fl. -e/..fibre(r) -ne/..fibrene ullignende kunstfiber (f.eks. dralon, orlon) akry˙ lmaling -a/-en fl. -er -ene maling med akryl i bindemiddelet aks -et fl. – -a/-ene blomsterstand med stilkløse blomster oppetter en midtstilk (f.eks. hos korn) akse -n fl. -r -ne 1 tenkt linje som et legeme roterer omkring: Nordpolen og Sydpolen er endepunktene av jordens a- (jordaksen) 2 tenkt linje som delene av en geometrisk figur ligger symmetrisk omkring 3 referanselinje i koordinatsystem (x- og y-aksen) aksel -en/aksla fl. aksler akslene 1 skulder 2 maskindel som overfører bevegelse, eller som roterende deler er lagret på (drivaksel, veivaksel) akselerasjo˙ n -en fl. -er -ene hastighetsøkning pr.

akselerasjonsfelt tidsenhet; evne til hastighetsøkning: bilen har god a- akselerasjo˙ nsfelt -et fl. –/-er -a/-ene innkjøringsfelt ved siden av veien: bilene skal bruke a-et for å komme opp i hovedveiens hastighet akselera˙ tor -en fl. -er -ene noe som skaper hastighetsøkning; fys. apparat som akselererer atompartikler: éntrinns og flertrinns a-er; kjem. stoff som øker reaksjonshastighet: en a- er en positiv katalysator akselere˙ re -te -t øke hastigheten: bilen a-r dårlig; for å a- en partikkel må vi påvirke den med krefter akseltrykk -et fl. – -a/-ene trykket fra hver hjulaksel på et kjøretøy: veier kan være forbudt for kjøretøyer med a- over en viss grense aksemaktene b.fl. under den andre verdenskrigen bet. for Tyskland og Italia og deres allierte aksent /aksa˙ ng/ -en fl. -er -ene tonefall, talemusikk: snakke engelsk med norsk aakse˙ nt -en fl. -er -ene 1 språkv. trykk; mus. fremheving 2 skrå strek over vokal for å vise uttale: akutt a- over e kan angi trykk, f.eks. allé, entré akse˙ nttegn -et fl. – -a/-ene; aksentue˙ re -te -t fremheve, legge vekt på

akse˙ pt -en fl. -er -ene 1 godkjennelse, godtaking 2 påtegning på en veksel fra skyldner om at han/ hun vil betale ved forfall 3 akseptert veksel aksepta˙ bel adj. n. -t fl. ..able som kan godtas aksepte˙ re -te -t 1 godta: a- et forslag 2 skrive navnet sitt tvers over en veksel som bevis på at en godtar vekselen som gjeldsdokument: trassaten a-r vekselen aksesjo˙ n -en fl. -er -ene 1 tilvekst, nyervervelse 2 jur. det at en stat tiltrer en traktat mellom andre

akt stater, tiltredelse aksesjo˙ nskatalog -en fl. -er -ene et biblioteks fortegnelse over nyanskaffede bøker, tilvekstkatalog aksesjo˙ nstraktat -en fl. -er -ene jur. traktat der en stat gir aksesjon (2) akse˙ ss -en fl. -er -ene adgang, tilgang (f.eks. til datalager) aksesso˙ rium ..riet fl. ..rier ..ria/..riene jur. noe som følger med hovedting, tilbehør aksesso˙ risk adj. n.- fl. -e som følger med, kommer i tillegg; sideordnet aksia˙ l adj. n. -t fl. -e som går langs el. gjennom en akse; som gjelder aksen, akse- aksia˙ llager -et fl. –/..lagre ..lagra/..lagrene tekn. lager som tar opp kreftene i akseretningen akside˙ ns -en fl. -er -ene 1 tilfeldighet, uvesentlighet 2 små trykksaker akside˙ nstrykkeri -et fl. –/-er -a/-ene trykkeri for mindre trykksaker, f.eks. blanketter, visittkort aksio˙ m -et fl. –/-er -a/-ene selvinnlysende grunnsetning el. påstand (krever ikke bevis) aksioma˙ tisk adj. n.- fl. -e selvinnlysende aksi˙se -n fl. -r -ne hist. innenlandsk forbruksavgift; bytoll aksje -n fl. -r -ne eierandel i et aksjeselskap; dokument som viser eierandel aksjebrev -et fl. –/-er -a/-ene dokument som viser eiendomsrett til en el. flere aksjer aksjefond -et fl. – -a/-ene fond som plasserer midlene i aksjer, og som man kan kjøpe andeler i aksjekapital -en fl. -er -ene samlet pålydende verdi av aksjene i et aksjeselskap aksjeleilighet -a/-en fl. -er -ene leilighet man har rett til å disponere etter kjøp av aksje(r) i gården aksjemegler el. -mekler -en fl. -e -ne person som formidler kjøp og salg av aksjer aksjeportefølje -n fl. -r -ne beholdning av aksjer aksjeselskap -et fl. –/-er -a/-ene selskap med økonomisk formål og en bestemt kapital fordelt på aksjer som lyder på samme beløp: aksjonærene har ikke personlig ansvar for a-ets forpliktelser aksjo˙ n -en fl. -er -ene handling, virksomhet, inngripen: politiet gikk til a- mot en narkotikabande; starte en a- for å hjelpe nødlidende; en a- kan ha form av demonstrasjoner og streiker aksjone˙ re -te -t gå til aksjon, gripe inn: a- mot forurensning aksjoni˙st -en fl. -er -ene deltager i aksjon aksjo˙ nsart -a/-en fl. -er -ene språkv. 씮 aspekt aksjo˙ nsradius -en/..dien fl. ..dier ..diene rekkevidde (f.eks. om fly el. raketter), virkeområde aksjonæ ˙ r -en fl. -er -ene aksjeeier aksle -a/-t -a/-t (til aksel ’skulder’): a- (på) seg trekke på skuldrene: a- sitt skinn gjøre seg klar aksling -en fl. -er -ene aksel (maskindel) akt -en 1 oppmerksomhet: gi a- på noe; ta seg i apasse seg; soldatene sto i stram giv a- 2 aktelse, respekt: holde i a- og ære 3 gda. hensikt: det er 23

A B C D

akt hans a- å ... 4 gda. fredløshet: erklære i rikets a- 5 dokument: studere sakens a-er akt -a/-en fl. -er -ene 1 handling (f.eks. paringsakt) 2 del av skuespill 3 nakenbilde; nakenmodell: tegne en aakte -a/-t -a/-t 1 legge merke til, merke seg: a- på noe; vokte, passe (seg): a- seg 2 hedre, respektere: a- og ære 3 ha til hensikt: jeg a-r å si opp jobben aktelse -n respekt: ha stor a- for en aktenfor prep. bak; sjøu. vinden er a- tvers vind litt bakfra fra siden akter aktre akterst som gjelder bakre del, akterut (på fartøy): fra for til a-, gå til a-s tilbake, bakover, nedover bakke akterdekk -et fl. – -a/-ene akterskott el. -skut -en fl. -er -ene bakerste rom i båt akterspeil -et fl. – -a/-ene tverrflaten i akterenden på visse båttyper; ovf. bakenden på menneske akterstavn el. -stevn -en fl. -er -ene fortsettelsen av kjølen oppover akterenden av fartøy; bakerste del av fartøy akterut adv. ved bakre del av fartøy, bakfra: de hadde vinden inn rett a- medvind; sakke a- bli liggende etter akterutseile -te -t seile fra, gå forbi: ovf. hun ble a-t i de fleste fag akti˙nie -n fl. -r -ne zool. sjøanemone (koralldyr) aktiv adj. n. -t fl. -e 1 virksom, foretaksom, driftig: ungen er nesten for a-, være a- i et politisk parti delta i arbeidet; a-e vaskestoffer som virker; a-t ordforråd ord som person selv bruker 2 gram. verbform når subjektet er det handlende ( 씮 agens) aktiva˙ tor -en fl. -er -ene stoff som tilsettes en katalysator og øker den kjemiske reaksjon aktive˙ re -te -t gjøre virksom (særl. i kjemi): det må energi til for å a- molekylene til reaksjon aktive˙ ringsenergi -en den energi som atomene el. molekylene som skal undergå en reaksjon, må ha for at reaksjonen skal kunne finne sted aktivise˙ re -te -t sette i virksomhet, beskjeftige: det er viktig å a- de eldre aktivi˙sme -n det å gå inn for direkte (politisk) handling for å oppnå noe aktivi˙st -en fl. -er -ene person som krever direkte (politisk) handling (aksjon) aktivi˙stisk adj. n.- fl. -e pågående, militant aktivite˙ t -en fl. -er -ene 1 foretaksomhet, handlekraft, virkelyst: utfolde stor a- 2 gjøremål: kunstneriske a-er aktivite˙ tsrom -met fl. – -ma/mene rom (på skole) for forskjellige (frie) aktiviteter aktivitø˙ r -en fl. -er -ene person med ettårig utdannelse som assisterer ergoterapeut aktiva el. aktiver fl. b.fl. aktivaene/aktivene (jf. aktivum) formuespost i regnskap; det en bedrift eier (mots. passiva) aktivum -et fl. -er/aktiva/ aktiver -a/-ene/aktivaene/aktivene fordel, verdi aktivkol el. -kull -et fl. – -a/-ene porøst kull med 24

akvatinta stor adsorpsjonsevne, til bruk bl.a. i filter aktor -en fl. -er -ene offentlig anklager i en straffesak (påtalemyndighetens representant) aktora˙ t -et fl. –/-er -a/-ene aktors verv el. myndighet aktpågivende adj. n.- fl.- påpasselig, oppmerksom aktpågivenhet -a/-en oppmerksomhet, årvåkenhet aktri˙se ..sa/-n fl. -r -ne gda. skuespillerinne aktsom adj. n. ..somt fl. ..somme påpasselig, oppmerksom; varsom aktsomhet -a/-en forsiktighet; påpasselighet aktstykke -t fl. -r -a/-ne dokument aktualise˙ re -te -t gjøre aktuell: ulykken a-te spørsmålet om sikkerhetskrav aktualite˙ t -en fl. -er -ene det å være aktuell, ha nyhetens interesse: saken fikk ny aaktua˙ r -en fl. -er -ene forsikringsmatematiker aktue˙ ll adj. n. ..elt fl. -e som er av interesse nå: a-e nyheter; det er ikke a-elt å utvide virksomheten aktve˙ rdig adj. n.- fl. -e som fortjener aktelse: et aforsøk aktø˙ r -en fl. -er -ene skuespiller; handlende, medvirkende person akupunktu˙ r -en kinesisk behandlings- el. bedøvelsesmåte der nåler stikkes inn på bestemte steder i huden akupunktø˙ r -en fl. -er -ene person som utfører akupunktur aku˙ stiker -en fl. -e -ne spesialist på akustikk akusti˙kk -en 1 læren om lyd: spesialist i a- 2 lydforhold i et lukket rom: lokalet har god aaku˙ stisk adj. n.- fl. -e som gjelder akustikk: a-e forhold i et rom; a-e svingninger; a- fonetikk aku˙ tt -en fl. -er -ene 1 tegnet ´, dss. 씮 accent aigu 2 stigende ordtone aku˙ tt adj. n.- fl. -e 1 plutselig, sterk, overhengende: en a- krise 2 kortvarig, av begrenset varighet: a-e og kroniske sykdommer aku˙ ttavdeling -a/-en fl. -er -ene sykehusavdeling der det gis øyeblikkelig hjelp akva- (lat.) pref. vannakvakultur -en fl. -er -ene dyrking (av alger o.a.) og oppdrett (av fisk og skalldyr) i ferskvann eller saltvann, vannbruk (havbruk) akvamari˙n -en fl. -er -ene sjøgrønn el. blå smykkestein (en beryll) akvano˙ m -en fl. -er -ene en som dyrker havvekster og/eller oppdretter havdyr (arbeider med akvakultur) akvaplaning -a/-en 씮 vannplaning akvare˙ ll -en fl. -er -ene vannfargemaleri med gjennomskinnelig farge akva˙ riefisk -en fl. -er -ene fisk i et akvarium akva˙ rium ..riet fl. ..rier ..ria/..riene 1 vannbeholder for levende vanndyr og vannplanter 2 anlegg der slike dyr og planter vises frem for publikum akvatint el. akvatinta -en 1 en slags vannfarge 2 grafisk etsemetode

akvatisk

Akutt (accent aigu) ´ 1 Over bokstaven e i enkelte fremmedord for å angi hovedtrykk allé, armé, diaré, distré, entré, idé, kafé, komité, kupé, moské, trofé, turné Aksenttegnet kan sløyfes, men bør stå i sammensetninger og der det ellers kan skape misforståelse (entre – entré) Aksenttegn sløyfes i bøynings- og avledningsformer: alleen, ideen, komiteen, turneen 2 I enkelte personnavn og geografiske navn for å angi hovedtrykk Linné, René, Bogotá, Andalucía, Córdova 3 For å skille mellom tallordet én og den ubestemte artikkelen en Ta bare én (ikke flere) kaker

akva˙ tisk adj. n.- fl. -e som lever i el. gjelder vann akvedu˙ kt -en fl. -er -ene (stein)bro (med buer) som fører vannledning al -en kjerneved al -et det å ale, avl al- aluminium(s)à la (fr.) på samme måte som: blomkål à la kalvestek alaba˙ st -en glatt og gjennomskinnelig stein (naturlig forekommende gips): en krukke av aà la carte /alaka˙ rt/ (fr.) etter spisekartet (ikke dagens meny) A-lag el. a-lag -et fl. – -a/-ene førstelag A-lagsspiller el. -speller -en fl. -e -ne à la grecque /alagre˙ kk/ (fr.) et ornament (dss. meander) à la mode /alamå˙ dd/ (fr.) på moten alamo˙ disk adj. n.- fl. -e som søker å være på moten, nymotens ala˙ rm -en fl. -er -ene varselsignal: det gikk a-; slå avarsle, gjøre anskrik alarme˙ re -te -t varsle om fare, tilkalle: a- politiet alarme˙ rende adj. n.- fl.skremmende, foruroligende Ala˙ ska stat i USA alaskabjørn -en fl. -er -ene det største landrovdyr ala˙ sker -en fl. -e -ne person fra Alaska ala˙ skisk adj. n.- fl. -e som gjelder Alaska og alaskere alba -en fl. -er -ene hvit messeskjorte Alba˙ nia stat i Sør-Europa alba˙ ner -en fl. -e -ne

aleksandriner person fra Albania alba˙ nsk adj. n.- fl. -e som gjelder Albania og albanere alba˙ nsk -en el. n. ubøyd; språket i Albania albatross -en fl. -er -ene en stor stormfugl (havfugl) albige˙ nser -en fl. -e -ne medlem av religiøs sekt i middelalderen albini˙sme -n medfødt mangel på fargestoff i øyne, hår og hud albi˙no -en fl. -er -ene menneske el. dyr med albinisme albue -n fl. -r -ne utsiden av albuleddet; dss. albuledd: ha spisse a-r være kantete og streberaktig albue -a/-t -a/-t bruke albuene: a- seg frem albu(e)ledd el. alboge- -et fl. – -a/-ene leddet mellom over- og underarm albu(e)skjell -a/-en/-et fl. – -a/-ene en saltvannssnegl: a- er vanlig på svaberg og fjærestein nordover til Lofoten album -et fl. –/-er -a/-ene 1 bok el. perm til frimerker, bilder e.a. 2 samling noter, plater; (omslag til) stor grammofonplate med mange melodier albumi˙n -et fl. –/-er -a/-ene eggehvitestoff aldehy˙ d -et fl. –/-er -a/-ene kjem. forbindelse oppstått ved oksidasjon av alkoholer alde˙ les adv. helt, fullstendig alder -en fl. -e/..dre(r) -ne/..drene 1 livslengde; hvor lenge noe(n) har eksistert: dø i ung a-; nå en høy a-; stor for a-en; en mann på a- med meg/på min a-; bestemme a-en til/på en gjenstand 2 tidsperiode, epoke (f.eks. steinalderen) alderdom -men høy alder: i hennes a-; gerontologi er læren om a-men alderdo˙ mmelig adj. n.- fl. -e gammeldags; gammelmodig: en a- uttrykksmåte aldersgruppe ..ppa/-n fl. -r -ne gruppe av omtrent like gamle individer aldersgrense ..sa/-n fl. -r -ne: a-n for enkelte filmer er 18 år; gå av for a-n aldershjem -met fl. – -ma/-mene el. -heim -en fl. -er -ene institusjon der gamle bor og får nødvendig hjelp alderstegen adj. n. -t fl. ..stegne meget gammel alderstrygd -a/-en fl. -er -ene tidligere betegnelse for offentlig bidrag til gamle: a-en sikret de eldre et visst eksistensminimum aldostero˙ n -et biol. det viktigste 씮 steroidhormonet aldre -a/-t -a/-t gjennomgå endringer pga. høyere alder aldrende adj. n.- fl.- som trekker på årene, eldre aldres aldredes aldres bli gammel: a- med verdighet aldri tidsadv. ikke noen gang: jeg har a- vært der aldring -a/-en det å aldre: a- er en normal prosess hos alle mennesker, som starter i tidlig voksen alder aldringsprosess -en fl. -er -ene ale -et/-te -et/-t fø opp, avle aleksandri˙ner -en fl. -e -ne seksfotet jambisk versemål 25

A B C D

aleksi aleksi˙ -en mangel på el. tap av leseevnen alema˙ nner -en fl. -e -ne hist. fellesbetegnelse for flere germanske folkevandringsstammer (jf. fr. allemand ’tysk’) alen -en/alna fl. –/alner alnene gammelt lengdemål (i Norge 0,6275 m): legge en a- til sin vekst bli bedre, dyktigere; to a- av samme stykke de ligner, den ene er ikke bedre enn den andre ale˙ ne el. ale˙ ine adv. 1 for seg selv, enslig, ensom: bo a-; føle seg a- 2 bare: vi a- vite; ene og a- av den grunn ale˙ neforelder el. ale˙ ine- -en fl. ..dre ..dra/..drene mor el. far som er alene om å forsørge og oppfostre sitt barn ale˙ nefar el. ale˙ ine- -en fl. ..fedre ..fedrene ale˙ nemor el. ale˙ ine- -a/-en fl. ..mødre(r) ..mødrene ale˙ rt adj. n.- fl. -e livlig, våken, kvikk Aleu˙ tene øygruppe mellom Alaska og Kamtsjatkahalvøya aleu˙ t -en fl. -er -ene person fra øygruppen Aleutene aleu˙ tisk adj. n.- fl. -e som gjelder Aleutene og aleuter aleu˙ tisk -en el. n. ubøyd; språket til urbefolkningen på Aleutene (beslektet med eskimoisk) alfa -en første bokstav i det greske alfabetet A α: a- og omega første og siste bokstav; begynnelsen og slutten; det viktigste, grunnprinsippet alfabe˙ t -et fl. –/-er -a/-ene bokstavrekkefølge: alfa og beta er de første bokstavene i det greske aalfabetise˙ re -te -t 1 ordne etter alfabetet (alfabetisk) 2 lære (noen) å lese og skrive (slik at de ikke lenger er analfabeter) alfabe˙ tisk adj. n.fl. -e som følger alfabetet alfakrøll -en fl. -er -ene edb. tegnet @ alfanume˙ risk adj. n.- fl. -e som omfatter både bokstaver og tall alfapartikkel -en fl. ..kler ..klene positiv partikkel som sendes ut fra radioaktiv atomkjerne alfastråling -a/-en fl. -er -ene stråling som består av alfapartikler alfo˙ ns -en fl. -er -ene 씮 hallik alfonseri˙ -et hallikvirksomhet al fre˙ sko (it.) på våt mur (om maleri) alfuru -a/-en fl. -er -ene malmfuru alge -n fl. -r -ne biol. enkelt bygd sporeplante (énel. flercellet): tang og tare og mange andre a-r lever i vann algebra -en fl. -er -ene regning med bokstaver, bokstavregning algebraisk adj. n.- fl. -e som gjelder algebra Algerie /alsjeri˙/ stat i Nord-Afrika algerier /alsje˙ rier/ -en fl. -e -ne person fra Algerie alge˙ risk adj. n.- fl. -e som gjelder Algerie og algeriere algina˙ t -et fl. –/-er -a/-ene salter av alginsyre, tykningsmiddel algi˙nsyre ..ra/-n fl. -r -ne algesyre, finnes i forskjellige tarearter Algol edb. et programmeringsspråk (fork. for algorithmic language) algo˙ nkin -en indiansk folk i Nord-Amerika 26

alkoholisert algo˙ nkin -en el. n. ubøyd; indiansk språkfamilie i Nord-Amerika algo˙ nkiner -en fl. -e -ne en nordamerikansk indianer algo˙ nkinsk adj. n.- fl. -e som gjelder algonkin og algonkinere algori˙tme -n fl. -r -ne edb. sett av regler for å løse et problem algori˙tmisk adj. n.- fl. -e algrafi˙ 1 -en grafisk teknikk der tegningen risses el. etses inn på en plate av aluminium, aluminiumstrykk 2 -en/-et fl. –/-er -a/-ene selve avtrykket alias adv., også kalt: André Bjerke a- Bernhard Borge alibi el. /alibi˙/ -et fl. –/-er -a/-ene 1 (eg. lat. ’på et annet sted’) bevis for at en ikke var der en forbrytelse ble begått 2 rettferdiggjøring, kamuflasje: partiet trengte et radikalt aalienasjo˙ n -en 씮 fremmedgjøring aliene˙ re -te -t fremmedgjøre alifa˙ tisk adj. n.- fl. -e kjem. a-e forbindelser organiske stoffer med karbonatomene ordnet i åpne kjeder alikva˙ nt -en fl. -er -ene tall som ikke går opp i et annet tall alikva˙ nt adj. n.- fl. -e (om tall) som ikke går opp i et annet tall alikvo˙ t -en fl. -er -ene delmengde, tall som går opp i et annet tall alikvo˙ t adj. n.- fl. -e (om tall) som går opp i et annet tall alimentasjo˙ n -en ernæring, underhold alimentasjo˙ nsbidrag -et fl. – -a/-ene jur. underholdsbidrag til ektefelle og barn alka˙ li -et fl. –/-er -a/-ene kjem. 씮 base som inneholder et alkalimetall alka˙ limetall -et fl. –/-er -a/-ene lettmetaller, grunnstoffer i første hovedgruppe av det periodiske system (med ett elektron i sitt ytterste skall) alka˙ lisk adj. n.- fl. -e sterkt basisk, syrenøytraliserende; lut-, med lutvirkning alkaloi˙d -et fl. –/-er -a/-ene kjem. nitrogenholdig basisk plantestoff (sterke gifter som nikotin og morfin) alka˙ n -et fl. –/-er -a/-ene kjem. navn på en gruppe hydrokarboner (f.eks. metan, etan, propan) alke alka/-n fl. -r -ne en vanlig alkefugl av slekten Alca (hekker i fuglefjell langs kysten) alkefugl -en fl. -er -ene 1 alke 2 i fl.: svarte og hvite svømmefugler alkekonge -n fl. -r -ne den minste av alkefuglene alkis -en fl. -er -ene fam. alkoholiker alko- fork. for 씮 alkohol alkohol el. /-h˙ ol/ -en fl. -er -ene 1 kjem. organisk stoff som tilhører gruppen alkoholer (f.eks. metanol, etanol, glyserol) 2 rusdrikk, alkoholholdig drikk: bruk og misbruk av aalkoho˙ lgehalt -en fl. -er -ene alkoholinnhold: høy/lav aalkoho˙ liker -en fl. -e -ne person som stadig misbruker alkohol, dranker alkoholise˙ rt adj. n.fl. -e preget av alkoholmisbruk, fordrukken

alkoholisme alkoholi˙sme -n vanemessig misbruk av alkohol; sykelig tilstand pga. alkoholmisbruk alkoholi˙st -en fl. -er -ene alkoholiker alkoho˙ lpromille -n fl. -r -ne alkoholinnhold i blodet (måles i promille) alkotest -en fl. -er -ene indirekte metode til å måle alkoholmengden i kroppen (f.eks. fargereaksjon på ballong som blåses opp) alkove /alkå˙ ve/ -n fl. -r -ne avlukke (til å sove i) alky˙ d -et fl. –/-er -a/-ene kjem. stoff fremstilt av alkoholer (brukes i maling og lakk) alkymi˙ -en eldre tiders kjemi, særlig gullmakerkunst alkymi˙st -en fl. -er -ene person som drev med alkymi, gullmaker all alt alle pron.: a- maten; alt brødet; hva i averden; av a- sin makt; a-e deltok alla (it.) mus. liksom, som alla marcia /- ma˙ rtsja/ (it.) mus. marsjlignende, i marsjtakt Allah muslimenes gud all den stund allé˙ -en fl. -er -ene vei el. gate med rekke av trær på begge sider allegori˙ -en fl. -er -ene litt. gjennomført symbolsk uttrykksform, billedlig fremstilling (f.eks. av noe abstrakt) allego˙ risk adj. n.- fl. -e: a- diktning allegre˙ tto -en fl. -er -ene (it.) mus. musikkstykke el. sats som skal spilles allegretto allegre˙ tto -et fl. –/-er -a/-ene mus. del av musikkstykke som spilles allegretto allegre˙ tto adv., mus. temmelig fort, litt langsommere enn allegro (fork. allgtto) alle˙ gro -en fl. -er -ene (it.) mus. musikkstykke el. sats som skal spilles allegro alle˙ gro -et fl. –/-er -a/-ene mus. del av musikkstykke som spilles allegro alle˙ gro adv., mus. hurtig, livlig (fork. all.) allehe˙ lgensdag -en fl. -er -ene katolsk minnefest for helgener og martyrer; første søndag i november allehå˙ nde -n et krydder allehånde adj. gda. n.- fl.- allslags, alskens alle˙ l -et fl. –/-er -a/-ene biol. variant av et 씮 gen allemannseie -t noe som er vanlig å eie: bilen er blitt aallemannsrett -en det at alle fritt kan ferdes i utmark, plukke sopp og bær etc. aller gradsadv. (foran sup.): a- best; det er ikke så averst ganske bra, ikke spesielt dårlig; våge seg inn i det a- helligste; a- nådigst allere˙ de tidsadv. før, alt: jeg har a- forsøkt flere ganger allerge˙ n -et fl. –/-er -a/-ene stoff som forårsaker allergi allergi˙ -en fl. -er -ene overømfintlighet overfor visse stoffer alle˙ rgiker -en fl. -e -ne person som lider av allergi alle˙ rgisk adj. n.- fl. -e: a- sjokk kan inntreffe ved vepsestikk; a- mot/overfor pelsdyr allergologi˙ -en læren om allergiske sykdommer alle sjelers dag katolsk minnefest for avdøde (2. november) allesteds adv. overalt, alle steder

all right alleuropeisk adj. n.- fl. -e som gjelder alle landene i Europa alle vegne overalt, alle steder allez /ale˙ / (fr. ’gå’) kommandoord til hund allfarvei el. -veg -en vei som mange bruker, hovedvei allianse /-a˙ n(g)se/ -n fl. -r -ne avtale mellom to el. flere om gjensidig støtte, forbund allia˙ nsefri adj. n. ..fritt fl. -e som er nøytral allie˙ re -te -t slutte forbund, slutte seg sammen allie˙ rt adj. n.- fl. -e som er i forbund alliga˙ tor -en fl. -er -ene en slags krokodille allikevel el. likevel adv. dog, tross det allitterasjo˙ n -en fl. -er -ene metr. begynnelsesrim mellom like konsonanter el. ulike vokaler, bokstavrim allittere˙ re -te -t danne el. inneholde bokstavrim allmakt -a/-en altomfattende makt; rel. guddommen allmannamøte -t fl. -r ..ta/-ne 씮 allmøte allmektig adj. n.- fl. -e som har altomfattende makt: a-e Gud allmenn adj. n. allment fl. allmenne som gjelder alle; utbredt, alminnelig allmenndannelse -n generelle kunnskaper og kultur som opplyste samfunnsmedlemmer har allmenndannende adj. n.- fl.-: a- fag er ikke spesielt yrkesrettet, men tar sikte på generell personlighetsutvikling og opplysning allmennfag -et fl. – -a/-ene; allmennfaglig studieretning studieretning i videregående skole som tilsvarer det tidl. gymnas allmenngyldig adj. n.- fl. -e som gjelder generelt: en a- sannhet allmennhet -a/-en; a-en: folk i sin alminnelighet, publikum: når det offentlige henvender seg til a-en allmenning -en fl. -er -ene skog- el. fjellområde som hele bygdelag har bruksrettigheter til allmennmedisin -en ikke spesialisert legetjeneste (som drives utenfor sykehus og spesialinstitusjoner) allmennmenneskelig adj. n.- fl. -e som gjelder alle mennesker, fellesmenneskelig allmennpraktiker -en fl. -e -ne lege som driver praksis i allmennmedisin allmennutdannelse -n generell, grunnleggende (ikke yrkesrettet) utdannelse allmue -n gda. lavere befolkningslag, «folket»; allmennheten allmueskole -n fl. -r -ne eldre bet. på folkeskole: i 1889 ble a-en avløst av folkeskolen allmøte -t fl. -r ..ta/-ne møte for alle på en arbeidsplass, skole e.a., allmannamøte allofo˙ n -en fl. -er -ene språkv. variant av et 씮 fonem alloke˙ re -te -t tildele, anvise, fordele: a- ressurser allomo˙ rf -en fl. -er -ene språkv. variant av et 씮 morfem all right /ål ra˙ it/ el. ålreit (eng.) det er i orden, ok; som adj. n.- fl. -e: sauer er a-e dyr 27

A B C D

allrom allrom -met fl. – -ma/-mene oppholdsrom i bolig for flere sysler, ofte kjøkken og dagligstue i ett allround /ål ra˙ und/ (eng.) adj. n.- fl.- allsidig, flink på flere områder: en a- idrettsutøver allrounder /ålra˙ under/ -en fl. -e -ne allsidig person, særlig idrettsutøver som mestrer flere idrettsgrener allroundløper /ålra˙ und-/ -en fl. -e -ne idrettsutøver (særlig skøyteløper) som mestrer løp over flere distanser allsang -en fellessang allsidig adj. n.- fl. -e med mange sider (interesser, kunnskaper osv.): en a- person; variert: et aarbeid allsidighet -a/-en all slags el. allslags av alle slag: a- mennesker alltid adv. til alle tider, bestandig alltids adv. saktens all ting el. allting alt Alltinget Islands nasjonalforsamling alltingsmøte -t fl. -r ..møta/-ne møte av representantene i Alltinget alltysk adj. n.- fl. -e som gjaldt, omfattet både Vestog Øst-Tyskland allude˙ re -te -t henspille på, hentyde til allusjo˙ n -en fl. -er -ene hentydning: litterære a-er alluvia˙ l adj. n. -t fl. -e geol. avleiret, oppskylt; som gjelder tiden etter istiden all verden allvitende el. /-vi˙tende/ adj. n.- fl.- som vet alt (på ett eller flere felter) allvi˙tenhet -a/-en allviter -en fl. -e ne person som vet alt (på ett eller flere felter) allværsjager -en fl. -e -ne luftforsvarsfly med spesialinstrumenter for navigering i dårlig vær og mørke allværsjakke ..kka/-n fl. -r -ne jakke som kan brukes i all slags vær alm -en fl. -er -ene et løvtre alma mater (lat. ’nærende mor’) betegnelse på universitetet almana˙ kk -en fl. -er -ene eg. liten bok med kalender og forskjellige nyttige opplysninger (f.eks. «7de sans») almesyke el. -sjuke -n svært smittsom soppsykdom som rammer almetrær almi˙nnelig adj. n.- fl. -e 1 allmenn: den hellige alminnelige kirke 2 vanlig, ordinær: det er ahøflighet å takke for maten almi˙nnelighet -a/-en fl. -er -ene: i a- vanligvis; banalitet, platthet: en tale full av a-er almisse ..missa/-n fl. -r -ne gave til fattige aloe el. /alo˙ e/ -n fl. -r -ne plante el. tre av liljefamilien alper fl., b.fl. ..pene høye fjell, fjellkjede: Alpene alpa˙ kka -en fl. -er -ene 1 en slags lama (dyr av kamelfamilien) 2 ull av alpakka; stoff av alpakkaull 3 en slags nysølv alpefiol -en fl. -er -ene plante av slekten Cyclamen (nøkleblomfamilien), vanlig stueplante alpehorn -et fl. – -a/-ene blåseinstrument av tre, en 28

alternere slags lur alpejeger -en fl. -e -ne soldat spesialtrent i fjellkrig: franske a-e var med ved Narvik i 1940 alpelue ..lua/-n fl. -r -ne lue som ligner baskerlue, men med videre overdel alperose ..sa/-n fl. -r -ne bot. 씮 rododendron alpi˙n adj. n. -t fl. -e 1 som gjelder høyfjellet; alpelignende: a-t landskap med skarpe kammer og tinder; den a-e bretypen er begrenset av isfrie fjellrygger 2 den a-e rase betegnelse for lavvokst og mørk mennesketype (kortskaller) i MellomEuropa 3 a-e grener el. a-e øvelser slalåm og utfor på ski alpi˙nanlegg -et fl. – -a/-ene utfor- og slalåmbakker med skiheiser alpini˙sme -n 1 fjellklatring 2 alpine grener av skisporten alpini˙st -en fl. -er -ene person som driver fjellklatring el. alpin skisport alrune el. /-ru˙ ne/ -n fl. -r -ne giftig plante av søtvierfamilien (roten før brukt i magi og i folkemedisinen) Alsace /alsa˙ s/ landskap i Frankrike alsa˙ ser -en fl. -e -ne person fra Alsace alsa˙ sisk adj. n.- fl. -e som gjelder Alsace og alsacere alsa˙ cevin -en fl. -er -ene vin fra Alsace al secco /alse˙ kkå/ (it.) på tørr mur (om maleri) alskens allslags Alstahaug kommune i Nordland alt -en fl. -er -ene dyp kvinne- og guttestemme: synge a- i et kor alt -et universet (verdensaltet) alt adv. allerede Alta kommune i Finnmark altaværing -en fl. -er -ene person fra Alta alta˙ isk adj. n.- fl. -e: a-e språk fellesbet. for mongolske, tungusiske og tyrkiske språk alta˙ n -en fl. -er -ene balkong (1) alter -et/altret fl. –/..t(e)re ..t(e)ra/..trene 1 forhøyning for religiøs ofring; ovf. ofre seg på frihetens a- 2 bord i kirke der religiøse handlinger utføres: presten står for a-et; a-ets sakrament nattverden; gå til a-s delta i nattverden alterasjo˙ n -en fl. -er -ene 1 mus. forandring av notehøyde ved hjelp av fortegn 2 sterk sinnsbevegelse altera pars (lat. ’den annen part’) motparten alter ego (lat.) det annet jeg, person med helt lik tankegang altere˙ re -te -t oppskake, opprøre altere˙ rt adj. n.- fl. -e oppskaket, opprørt, opphisset altergang -en fl. -er -ene det å gå til alters alte˙ rnativ -et fl. –/-er -a/-ene en annen utvei, mulighet: det finnes ikke noe a- til denne løsningen; to el. flere muligheter: vi har flere a-er å velge mellom alte˙ rnativ adj. n. -t fl. -e: fremsette et a-t forslag; a- livssynsundervisning undervisning i etikk og religion ubundet av kristendommen; a-t jordbruk uten bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel alterne˙ re -te -t

alterring veksle, avløse (hverandre) alterring -en fl. -er -ene rekkverk i halvsirkel foran alteret alterskap -et fl. – -a/-ene billedsmykket skap oppstilt bakerst på alteret altertavle ..la/-n fl. -r -ne bilde over alteret altervin -en fl. -er -ene vin som brukes ved nattverden altetende adj. n.- fl.- 1 biol. som lever av både 씮 vegetabilsk og 씮 animalsk føde, dss. omnivor 2 som spiser alt mulig; ovf. være a- når det gjelder litteratur altfor gradsadv. a- liten althorn -et fl. – -a/-ene messingblåseinstrument alt i alt alt i ett altime˙ ter -et/..metret fl. –/..metre ..metra/..metrene instrument til måling av høyde over havet altmu˙ ligmann -en fl. ..menn ..mennene mann som utfører forskjellig slags arbeid, nevenyttig person altinstrument -et fl. –/-er -a/-ene musikkinstrument som er stemt lavere enn sopraninstrument altomfattende adj. n.- fl.- som omfatter alt; universell altomspennende adj. n.- fl.- altomfattende altrui˙sme -n nestekjærlighet, uegennytte (mots. egoisme) altrui˙st -en fl. -er -ene uegennyttig person, menneskevenn altrui˙stisk adj. n.- fl. -e som gjelder altruisme altsaksofon -en fl. -er -ene blåseinstrument av metall, i størrelse mellom sopran- og tenorsaksofon alt sammen altså adv. 1 følgelig: jeg tenker, a- eksisterer jeg; så var svaret a- galt allikevel 2 fam. fremhevende: du er så dum aalu˙ mina -en kjem. aluminiumoksid alumina˙ t -et fl. –/-er -a/-ene salt der aluminium inngår i anionet alumine˙ re -te -t overtrekke andre metaller el. andre materialer med aluminium alumi˙nium -en/-et et sølvglinsende lettmetall, grunnstoff med symbol Al aluminium(s)industri -en fl. -er -ene; alumi˙nium (s)klorid -et fl. –/-er -a/-ene; alumi˙nium(s)oksid -et fl. –/-er -a/-ene; alumi˙nium(s)produksjon -en fl. -er -ene; alumi˙nium(s)folie -n fl. -r -ne tynt blad utvalset av aluminium: a- brukes til innpakking av mat og i bygningsindustrien alumi˙nium(s)produkt -et fl. –/-er -a/-ene; alumi˙nium(s)trykk -et fl. – -a/-ene 씮 algrafi alu˙ mn -en fl. -er -ene elev ved pensjonatskole; elev alun el. /alu˙ n/ -en/-et fl. -er -a/-ene krystallinsk dobbeltsulfat aluni˙tt -en et mineral som kan brukes til å fremstille alun, dss. alunstein alunskifer el. /alu˙ n-/ -en fl. -e/..fre(r) -ne/..frene svart, kullholdig leirskifer; oljeskifer alv -en fl. -er -ene overnaturlig vesen i folketroen, vette alvedans -en fl. -er -ene ringformet spor i en eng pga. soppvekst (etter folketroen hadde alvene danset der), heksering

amatørteater Alvdal kommune i Hedmark alvdøl -en fl. -er -ene person fra Alvdal alveo˙ l -en fl. -er -ene 1 fordypning i kjeven for tennene; a-ene tannryggen (området like bak tennene i ganen) 2 lungeblære alveola˙ r -en fl. -er -ene språklyd som dannes ved at tungespissen berører området bak tennene i overkjeven (f.eks. t, l, s) alveola˙ r adj. n. -t fl. -e: en a- språklyd alveoli˙tt -en med. 1 tannrotsbetennelse 2 betennelse i lungeblærene alvor -et 1 høytid, noe viktig: preget av stundens a2 noe farlig, kritisk: situasjonens a- gikk opp for dem 3 oppriktighet, noe en virkelig mener: i ramme a-; spøk og a-; gjøre a- av noe virkeliggjøre, sette ut i livet alvo˙ rlig adj. n.- fl. -e 1 høytidelig, viktig: en a- sak; et a- ansikt ikke muntert 2 farlig, kritisk: en a- sykdom 3 oppriktig, ikke ment som en spøk, seriøs: a- talt; ha a-e hensikter alvorsmann -en fl. ..menn ..mennene alvorlig (seriøs) person (mots. spøkefugl el. tøysekopp) alvorsord -et fl. – -a/-ene advarsel, formaning: snakke et a- med en Alzheimers sykdom el. sjuk- /altsheimers/ -men fl. -mer -mene en form for senil demens ama˙ bile (it.) mus. yndefullt amalga˙ m -et fl. –/-er -a/-ene legering av kvikksølv og ett el. flere andre metaller brukt i tannfyllinger amalgamasjo˙ n -en sammensmelting, samrøring; hist. helstatsbestrebelser under den norsksvenske unionen: Carl Johan trodde på aamalgame˙ re -te -t blande med (kvikksølv); sammensmelte, samrøre amani˙ta (lat.) fluesopp amaniti˙n -et farlig giftstoff i grønn fluesopp amanue˙ ns -en fl. -er -ene el. amanue˙ nsis ..ensen fl. ..enser ..ensene vitenskapelig ansatt i mellomstilling ved universitet el. høyskole, svarer til tidl. universitetslektor amara˙ ntfarge -n rød plantefarge som brukes til farging av silke og ull amary˙ ll el. amary˙ llis -en fl. -er -ene planteslekt av narsissfamilien; en stueplante (dss. stueridderstjerne) amaso˙ ne ..sona/-n fl. -r -ne eg. kvinnelig kriger (av gresk sagnfolk): a-ne skar av høyre bryst for bedre å kunne behandle buen; ovf. kraftig, velutviklet og karaktersterk kvinne amatø˙ r -en fl. -er -ene en som utøver en virksomhet (kunst, idrett e.a.) for fornøyelsens skyld, uten å ha den som yrke: det deltok både a-er og profesjonelle musikere; a-er og profesjonister har idrettsinteressen felles amatøri˙sme -n amatørvirksomhet amatø˙ rmessig n.- fl. -e dilettantisk, ikke profesjonell: reparasjonen var temmelig a- utført amatø˙ rskap -et status som amatør (i idrett): løperen hadde mistet sitt a- og fikk ikke delta amatø˙ rteater -et/..teatret fl. 29

A B C D

amazonitt –/..teatre teatervirksomhet der skuespillerne er amatører amazoni˙tt -en grønn feltspat (mye brukt som smykkestein) ambar -en fl. -er/ambrer -ene/ambrene spannformet trekar med lokk ambassa˙ de -n fl. -r -ne utenriksstasjon med en ambassadør som sjef: a-r og konsulater sorterer under Utenriksdepartementet ambassa˙ deråd -en fl. -er -ene diplomat med rang nest etter ambassadør ambassa˙ desekretær -en fl. -er -ene diplomatisk tjenestemann ved ambassade ambassadø˙ r -en fl. -er -ene høyeste diplomatiske sendemann, sjef for en ambassade ambi- (lat.) begge, dobbelt, tveambide˙ kster adj. n. -t fl. ..dekstere/..dekstre fl. ..deksterne/..dekstrene som bruker begge hender like lett ambisiø˙ s adj. n. -t fl. -e ærgjerrig ambisjo˙ n -en ærgjerrighet; ærekjærhet: ha store a-er; honnett asnobbete og latterlig strebing ambisjo˙ nsnivå -et fl. –/-er -ene nivå en ønsker å nå, ærgjerrighetsnivå ambivale˙ ns -en motstridende holdning, motsatte følelser på samme tid ambivale˙ nt adj. n.- fl. -e motstridende: barn har ofte a-e følelser overfor foreldrene ambolt -en fl. -er -ene 1 smedredskap av stål til underlag for hamring 2 et av hørebeina i mellomøret ambra -en vokslignende stoff fra tarmkanalen til spermasetthval (brukt i parfymeindustrien) ambro˙ sia -en de greske gudenes mat, som ga udødelighet; jf. nektar ambro˙ sisk adj. n.- fl. -e som minner om ambrosia, himmelsk ambulanse /-a˙ ngse/ -n fl. -r -ne transportmiddel for syke og sårede; flyttbart feltlasarett ambulansefly /-a˙ ngse-/ -et fl. – -a/-ene ambula˙ nt adj. n.- fl. -e dss. ambulato˙ risk adj. n.- fl. -e som flytter omkring, omvandrende; a- behandling det at de syke selv går til lege el. klinikk ambule˙ re -te -t flytte omkring: a-nde skole ameliorasjo˙ n -en fl. -er -ene forbedring ameliore˙ re -te -t forbedre amen (hebr. ’sant, sikkert’) det skal skje (avslutningsord på bønn); så sikkert som a- i kjerka amen -et fl. –/-er -a/-ene A-menneske el. a-menneske -t fl. -r ..ka/-ne person som er mest opplagt om morgenen og gjerne står tidlig opp amenoré˙ -en manglende menstruasjon amenore˙ isk adj. n.- fl. -e ameri˙cium -et radioaktivt metall, grunnstoff med symbol Am Ame˙ rika verdensdel; delt i tre deler: NordAmerika, Mellom-Amerika, Sør-Amerika ame˙ rikabåt -en fl. -er -ene amerika˙ ner -en fl. -e -ne person fra Amerika amerikaneri˙nne ..nna/-n fl. -r -ne kvinnelig person fra Amerika; ofte 30

amnesti person fra USA amerikanise˙ re -te -t gjøre amerikanskpreget: popindustrien er temmelig a-t amerikani˙sme -n fl. -r -ne noe typisk for USA, trekk ved det engelske språket i USA amerikani˙st -en fl. -er -ene forsker med indianerspråk og -kulturer som fag amerikanisti˙kk -en studiet av amerikanske indianerspråk og -kulturer amerika˙ nsk adj. n.- fl. -e som gjelder Amerika, ofte som gjelder USA; a-e språk språk brukt av urbefolkningen i Nord-, Mellom- og Sør-Amerika; a- engelsk; a- olje 씮 ricinusolje amety˙ st -en fl. -er -ene fiolett smykkestein: a-ens tradisjon som edruelighetens stein har gjort den populær blant bilister amfetami˙n -et fl. –/-er -a/-ene sentralstimulerende middel, narkotikum amfi˙ -et fl. –/-er -a/-ene 1 씮 amfiteater 2 tilskuerplassene øverst på galleriet: sitte i aamfi˙biefly -et fl. – -a/-ene fly som kan lette fra og lande på både sjø og land amfi˙biekjøretøy -et fl. –/-er -a/-ene kjøretøy som kan ta seg frem både til lands og til vanns amfi˙bisk adj. n.- fl. -e som kan leve både i vann og på land amfi˙bium ..biet fl. ..bier ..bia/..biene virveldyr som lever både i vann og på land: frosker og padder er haleløse amfibier amfiboli˙tt -en fl. -er -ene mørk bergart av bl.a. hornblende og plagioklas amfibra˙ kk -en fl. -er -ene versefot med lett + tung + lett stavelse amfi˙teater -et/..teatret fl. –/..teatre ..teatra/..teatrene (teater)bygning med tilskuerplasser i trappetrinn i hel- el. halvsirkel rundt en scene amfoly˙ tt -en fl. -er -ene kjem. stoff som kan reagere som både syre og base (f.eks. vann) amfora -en fl. -er -ene gresk vase med to hanker amha˙ risk -en el. n. ubøyd; semittisk språk i Etiopia amha˙ risk adj. n.- fl. -e ami˙d -et fl. –/-er -a/-ene kjem. forbindelse avledet av ammoniakk ami˙n -et fl. –/-er -a/-ene kjem. forbindelse avledet av ammoniakk ami˙nosyre ..ra/-n fl. -r -ne forbindelse som samtidig er amin og syre: a-r er viktige byggesteiner i proteinene amme amma/-n fl. -r -ne kvinne som gir en annens barn brystmelk amme -a/-t -a/-t gi brystmelk, gi die: moren a-t barnet ammestue ..stua/-n fl. -r -ne gda. stue for amme og barn; barneværelse ammestuesnakk -en/-et sludder, overtro ammonia˙ kk -en kjem. forbindelse av hydrogen og nitrogen: a- er en fargeløs gass med skarp lukt ved værelsestemperatur; a- oppløst i vann brukes til rengjøring og kalles salmiakk (salmiakkspiritus) ammoni˙tt -en fl. -er -ene en utdødd blekksprut ammunisjo˙ n -en prosjektiler, sprengstoff og tennmidler til våpen amnesi˙ -en hukommelsestap amnesti˙ -et fl. –/-er -a/-ene ettergivelse av straff,

amnion særlig for politiske forbrytelser, benådning amnion -en fl. -er -ene anat. innerste fosterhinne, vannhinne amnionvæske ..ka/-n fostervann amo˙ k adv.: gå a- gå berserkgang, ha raserianfall a-moll toneart med grunntone a (parallelltoneart til C-dur) A-moment -et fl. –/-er -a/-ene enkel turnøvelse amontillado /amåntilja˙ då/ -en en sherrysort amoralsk adj. n.- fl. -e som ligger utenfor moralsk vurdering; som ikke har moralsk følelse amorbue el. -boge -n fl. -r -ne overleppe med form som kjærlighetsguden Amors bue (bøyd innover på midten) amo˙ rf adj. n. -t fl. -e som ikke har bestemt form; ikke krystallinsk amori˙n -en fl. -er -ene liten romersk kjærlighetsgud med vinger og bue amoro˙ so (it.) mus. inderlig, med hengivelse amortisasjo˙ n -en fl. -er -ene tilbakebetaling av lån i avdrag; avskrivning amortise˙ re -te -t tilbakebetale lån amorø˙ s adj. n. -t fl. -e erotisk, kjærlighets-: a-e eventyr ampel -en fl. ampler amplene 1 lampe opphengt i kjeder 2 opphengt skål til å ha prydplanter i amper adj. n. -t fl. ampre irritabel, krakilsk, opphisset: en a- stemning ampere /ampæ˙ r/ -n fl. – -ne målenhet for elektrisk strøm, symbol A amperemeter -et/..metret fl. –/..metre ..metra/..metrene instrument til måling av elektrisk strøm amperetime -n fl. -r -ne målenhet for elektrisitetsmengde, symbol Ah amperhet -a/-en det å være amper amplitu˙ de -n fl. -r -ne fys. svingningsvidde, største avstand fra midtstilling til ytterstilling amplitu˙ demodulasjon -en fl. -er -ene endring av amplitude ampu˙ lle -n fl. -r -ne liten glassbeholder, særlig for legemidler (emballasje for injeksjonsvæske) amputasjo˙ n -en fl. -er -ene bortskjæring av legemsdel ampute˙ re -te -t: hånden måtte a-s etter ulykken amt -et fl. –/-er -a/-ene tidl. betegnelse for fylke amtmann -en fl. ..menn ..mennene høyeste embete i et amt, tidl. betegnelse for fylkesmann amule˙ tt -en fl. -er -ene liten gjenstand en bærer på seg som magisk beskyttelsesmiddel el. som maskot amø˙ be -n fl. -r -ne éncellet slimdyr amø˙ bedysenteri -en tarmsykdom som skyldes infeksjon av amøber amøboi˙d adj. n.- fl. -e karakteristisk for amøbene: a- bevegelse a-mål -et fl. – -a/-ene 1 norsk dialekt hvor alle infinitivene og ubestemt entall av svake hunkjønnsord ender på -a 2 nynorsk skriftnormal med a-endelse i bestemt form entall av sterke hunkjønnsord og i bestemt form flertall av intetkjønnsord

analyse an adv. 1 eldre bokholderiuttr., foran debetpostering: an og per 2 hvordan ligger det an; det kommer an på avhenger av; se saken an avvente anabapti˙sme -n gjendøperi anabapti˙st -en fl. -er -ene gjendøper anabo˙ l adj. n. -t fl. -e som gjelder el. stimulerer anabolismen anaboli˙sme -n biol. kjemisk virksomhet i en celle; oppbygningen av proteiner og muskler som gjør kroppen tyngre og sterkere: anabole steroider stimulerer a-n anabo˙ lsk adj. n.fl. -e dss. anabol anaero˙ b adj. n. -t fl. -e biol. som kan leve uten oksygen (sml. aerob) anafo˙ r -en fl. -er -ene tilbakevisende pronomen; stil. gjentagelse av samme ord i flere setninger etter hverandre anafo˙ risk adj. n.- fl. -e som viser til noe som er nevnt tidligere, særlig om pronomener (Dette er en ny bok. Den er god.) anagra˙ m -met fl. –/-mer -ma/-mene (ord som fremkommer ved) omflytting av bokstavene i et ord (f.eks. Oslo – solo) anakoluti˙ el. anakolu˙ tt -en fl. -er -ene mangel på grammatisk sammenheng, setningsbrudd anako˙ nda -en fl. -er -ene søramerikansk kjempeslange anakore˙ t -en fl. -er -ene eneboer, eremitt anakroni˙sme -n fl. -r -ne henføring til uriktig tid, tidsforveksling (f.eks. å la steinaldermennesker kjøre bil); noe i utakt med tiden anakro˙ nistisk adj. n.- fl. -e som er en anakronisme ana˙ l adj. n. -t fl. -e som angår endetarmsåpningen (anus); den a-e utviklingsfasen i psykoanalytisk teori alderen 1–3 år analfabet -en fl. -er -ene person som ikke kan lese og skrive; funksjonell a- en som har tilegnet seg lesing og skriving så dårlig at han/hun ikke fungerer som skriftspråksbruker; ovf. person som er uvitende på et område: a- når det gjelder politikk analfabeti˙sme -n det å være analfabet analgi˙ el. analgesi˙ -en manglende smertefølelse, oftest i forbindelse med bedøvelse analo˙ g adj. n. -t fl. -e 1 likeartet, tilsvarende; biol. a-e organer organer med samme funksjon, men forskjellig opprinnelse 2 edb. om samtidig visning av fysiske størrelser som hele tiden varierer, kontinuerlig varierbar (mots. diskret; jf. også digital): tradisjonelle viserur har a- visning analogi˙ -en fl. -er -ene noe som tilsvarer, ligner eller minner om noe annet; samsvar, likhet: språkendringer kan forklares med a- eller lydutvikling; i a- med analo˙ gisk adj. n.- fl. -e som skyldes analogi analysa˙ nd -en fl. -er -ene en som gjennomgår (psyko)analyse analysa˙ tor -en fl. -er -ene 1 apparat som brukes til analyse 2 person som (psyko)analyserer analy˙ se -n fl. -r -ne det å løse opp en helhet i dens enkelte deler (mots. 31

A B C D

analysere syntese); det å undersøke ved å påvise hva noe består av: underkaste situasjonen en grundig a-; grammatisk a- påviser bl.a. setningsledd; kjemisk a- 2 씮 psykoanalyse: gå i a- analyse˙ re -te -t underkaste analyse analy˙ tisk adj. n.- fl. -e oppløsende, undersøkende, preget av analyse: en klar og a- forstand; a-e språk bruker småord (ikke bøyning) til å uttrykke grammatiske forhold anamne˙ se -n fl. -r -ne en pasients sykehistorie ananas -en fl. -er -ene tropisk plante; frukt av ananasplante anape˙ st -en fl. -er -ene versefot med lett + lett + tung stavelse anape˙ stisk adj. n.- fl. -e: aversemål anarki˙ -et fl. –/-er -a/-ene samfunnsform uten statsstyre; lovløshet, total forvirring: mangel på faste styringsformer kan føre til det rene aana˙ rkisk adj. n.- fl. -e som gjelder anarki; lovløs anarki˙sme -n eg. fravær av ledelse; politisk retning som vil ha et samfunn uten ledelse (statsmakt el. regjering): a-n forkaster enhver autoritet anarki˙st -en fl. -er -ene tilhenger av anarkismen anarki˙stisk adj. n.- fl. -e som gjelder anarkisme ana˙ rkosyndikalisme -n syndikalisme med anarkistiske trekk anastro˙ fe -n fl. -r -ne ombytting av ord: gullhjelm bar han anate˙ m -et fl. –/-er -a/-ene dss. ana˙ tema -et fl. –/-er -ene bannlysing anatemisere el. anatematisere -te -t bannlyse anato˙ lisk adj. n.- fl. -e som gjelder Lilleasia anato˙ m -en fl. -er -ene 1 person som har anatomi som fag 2 a-en fam. anatomisalen anatomi˙ -en fl. -er -ene 1 læren om oppbygningen av dyre- el. planteorganismer; læren om kroppens oppbygning: a- er en viktig del av legestudiet 2 en organismes el. organismedels oppbygning: sentralnervesystemets a- anatomi˙sal -en fl. -er -ene sal der det drives disseksjon som ledd i anatomistudier anato˙ misk adj. n.- fl. -e som gjelder anatomi anbefale -te -t tilrå, gå god for: kan du a- meg en god bok; a- en til en stilling anbefaling -a/-en fl. -er -ene: søkeren hadde gode a-er fra sin forrige arbeidsgiver anbringe ..brakte ..brakt sette, plassere: a- en lovovertreder i fengsel; a- penger i fast eiendom anbringelse -n fl. -r -ne: a- av penger anbud -et fl. – -a/-ene detaljert tilbud til kjøper om å levere el. utføre noe til en stipulert pris: entreprenørene ga a- på bygningsarbeidene; sende ut et prosjekt på a- anbudsinnbydelse -n fl. -r -ne kunngjøring der det bes om anbud anbyder -en fl. -e -ne person el. firma som innleverer anbud and -a/-en fl. ender endene liten andefugl; tamform av stokkand and- imot 32

andrologi andakt -a/-en fl. -er -ene 1 religiøs oppbyggelse, felles bønn o.l.: presten holdt a- på sykehuset 2 ærbødig og løftet sinnsstemning: stå i a- foran et kunstverk; musikken stemte til a- andaktsbok -a/-en fl. ..bøker ..bøkene bok med oppbyggelige religiøse tekster, postill andaktsfull adj. n. ..fullt fl. ..fulle ærbødig, andektig: lytte a-t til noe Andalucí˙a landskap i Sør-Spania andalu˙ sier -en fl. -e -ne 1 person fra Andalucía 2 hønserase andalu˙ sisk adj. n.- fl. -e som gjelder Andalucía og andalusiere anda˙ nte (it.) mus. adv. langsomt (mellom allegretto og adagio) andanti˙no (it.) mus. adv. litt raskere enn andante ande -n 씮 ånde Andebu kommune i Vestfold andebusokning -en fl. -er -ene person fra Andebu andedam -men fl. -mer -mene dam som er beregnet på ender; ovf. sneversynt, lite miljø andefugler orden av svømmefugler (Anseriformes) (svaner, gjess og ender) ande˙ ktig adj. n.- fl. -e høytidsstemt, henført: lytte aandel -en fl. -er -ene del, part, lott: arbeiderne krevde a- i utbyttet andelseier -en fl. -e -ne: a-ne betaler borettsinnskudd andelslag -et fl. – -a/-ene økonomisk foretak som ivaretar deltagernes (andelseiernes) interesser (f.eks. samvirkelag, borettslag), andelsselskap: a- kan ha vekslende kapital og antall medlemmer andeskjell -a/-en/-et fl. – -a/-ene store småkreps (av rankefotingenes orden): hvitt og svartstilket aandestegg -en fl. -er -ene hannand, andrik andføttes adv. med føttene i motsatt retning: ligge aAndo˙ rra stat i Pyreneene mellom Spania og Frankrike andorra˙ ner -en fl. -e -ne person fra Andorra andorra˙ nsk adj. n.- fl. -e som gjelder Andorra og andorranere andpusten adj. n. -t fl. ..pustne stakkåndet: a- etter løpeturen andra ..dro/..drog ..dradd/..dratt 1 søke (om) 2 beløpe seg, utgjøre; andragende -t fl. -r -ne søknad: kommunens a- om økt statsstøtte andre 2.: den a- og den tredje andrefiolin el. 씮 annen- -en fl. -er -ene andregradsligning el. -likning el. 씮 annen- -a/-en fl. -er -ene andre˙ askors -et fl. – -a/-ene x-formet gresk kors andrik -en fl. -er -ene hannand andro- (gr.) som gjelder menn el. mennesker androfa˙ g -en fl. -er -ene menneskeeter androge˙ n -et fl. –/-er -a/-ene mannlig kjønnshormon androge˙ n adj. n. -t fl. -e: a-e hormoner androgy˙ n adj. n. -t fl. -e tvekjønnet, hermafroditt androgyni˙ -en tvekjønnethet, hermafrodittisme andrologi˙ -en med. læren om menn og mannlige sykdommer

andromani andromani˙ 씮 nymfomani andror -en fl. -er -ene roing mot vinden; motvind andværing -en fl. -er -ene person fra Andøy(a) andøve ..øvet/..øvde ..øvet/..øvd holde en mindre båt rolig (mot strøm og vind): a- med årene fly Andøy kommune i Nordland; innbygger 씮 andværing ane -n fl. -r -ne en av forfedre el. formødre: ha berømte a-r på morssiden ane -te -t ha mistanke el. vag forestilling om: auråd; jeg a-r ikke hva du mener anegalleri -et fl. –/-er -a/-ene samling bilder (malerier) av aner; ovf. fornemme forfedre anekdo˙ te -n fl. -r -ne poengtert liten historie: det gikk mange a-r om generalen anekdo˙ tisk adj. n.fl. -e med innslag av anekdoter, anekdotelignende anelse -n fl. -r -ne vag forestilling, peiling: jeg har ingen a- om hva du mener; vag forutfølelse: ha bange a-r anemi˙ -en fl. -er -ene blodmangel (for få røde blodlegemer el. for lite hemoglobin i hvert blodlegeme) ane˙ misk adj. n.- fl. -e blodfattig anemo- pref. vindanemofi˙l -t fl. -e adj. bot. som bestøves av vind anemofili˙ -en vindbestøvning anemoga˙ m adj. n. -t fl. -e bot. dss. anemofil anemome˙ ter -et/..metret fl. –/..metre ..metra/ ..metrene instrument til måling av vindstyrke anemo˙ ne -n fl. -r -ne bot. slekt av soleiefamilien: viltvoksende a-r er blåveis, hvitveis og gulsymre anerkjenne ..kjente ..kjent godta, akseptere: Norge har anerkjent den nye staten; respektere, akte, rose: en a-nde uttalelse anerkjennelse -n det å anerkjenne; anseelse, verdsetting: Fridtjof Nansen vant stor a- for sitt arbeid for flyktningene anerkjent adj. n.- fl. -e aktet, respektert: en akunstner anestesi˙ -en 1 følelsesløshet 2 bedøvelse, narkose anestesi˙lege -n fl. -r -ne el. anestesiolo˙ g -en fl. -er -ene anestesiologi˙ -en læren om narkose anfall -et fl. – -a/-ene overfall, angrep; ri, raptus: et a- av arbeidslyst; sykdomsutbrudd: epileptisk aanfalle ..falt ..falt overfalle, gå løs på anfekte -a/-t -a/-t bringe ut av fatning, påvirke: de lot seg ikke a- av all oppmerksomheten anfektelse -n fl. -r -ne uro, skruppel, betenkelighet: få religiøse a-r anfordring -a/-en forlangende: innskudd på a- som man kan ta ut når som helst anføre -te -t 1 gå i spissen for, føre, lede: regjeringen kom a-t av statsministeren 2 påberope seg, henvise til: a- noe til sitt forsvar 3 notere tilgodehavende, skrive på konto: middagen skal a-s på min hotellregning 4 sette sitattegn anfører -en fl. -e -ne fører, leder: a- for en bande anførsel -en fl. ..sler ..slene det å anføre: under a- av NN anførselstegn -et fl. – -a/-ene sitattegn, gåseøyne «»

anglikaner ange -n fl. -r -ne vellukt, duft ange -a/-t -a/-t angel -en fl. angler anglene fiskekrok angelsa˙ kser -en fl. -e -ne hist. ætling av germanske innvandrere i Storbritannia angelsa˙ ksisk adj. n.fl. -e som gjelder angelsakserne, gammelengelsk: a-e kilder er fra ca. 700–1100 angelsa˙ ksisk -en el. n. ubøyd; det gammelengelske språket angelus -en (bønn ved) klokkeringing fra katolsk kirke anger -en ønske om at noe er ugjort, samvittighetsnag, beklagelse: vise oppriktig aangi ..ga/..gav ..gitt 1 oppgi, opplyse om: a- kilde; asom grunn; prisen a-s i dollar 2 melde: a- en til politiet angi˙na -en med. sykdom i mandlene; a- p˙ ectoris hjertekrampe angi˙velig adj. n.- fl. -e etter det som sies, påstått: hennes a-e uskyld angivelse -n fl. -r -ne det å angi: a- av en forbryter; a- av klokkeslett angiver -en fl. -e -ne person som anmelder el. sladrer på en annen angiveri -et fl. –/-er -a/-ene det å opptre som angiver angjeldende adj. n.- fl.- vedkommende; angående angle -a/-t -a/-t fiske med krok angler -en fl. -e -ne hist. medlem av germansk folk oppr. bosatt ved Elbe: a-e og saksere slo seg ned i Storbritannia anglifise˙ re -te -t gi engelsk preg anglika˙ ner -en fl. -e -ne medlem av anglikansk

Anførselstegn Anførselstegn skrives enten «...» eller „...”, i trykk som oftest «...». (Legg merke til hvordan komma og punktum er plassert.) 1 Når du gjengir noe ordrett: «Han er en egoist,» sa hun, «som bare tenker på seg selv.» 2 Når du bruker ord med forbehold eller som du normalt ikke bruker i skrift: Ikke «ros» meg på den måten! Han var helt «gåen». 3 Ved navn på filmer, dikt, musikkstykker, båter o.l.: Han hadde sett «Stifinneren» tre ganger. Øverlands «Til Kongen». «Yesterday» med The Beatles. Kongeskipet «Norge». 33

A B C D

anglikansk kirke anglika˙ nsk adj. n.- fl. -e: den a-e kirke den protestantiske engelske kirken; i USA kaller det a-e kirkesamfunnet seg «the protestant episcopal church» anglisi˙sme -n fl. -r -ne språktrekk opptatt fra engelsk: det vrimler av a-r innenfor datafaget angli˙st -en fl. -er -ene som driver med anglistikk anglisti˙kk -en studiet av engelsk språk og kultur anglofi˙l adj. n. -t fl. -e engelskvennlig anglofo˙ b -en fl. -er -ene som lider av anglofobi anglofobi˙ -en uvilje mot alt engelsk anglofo˙ bisk adj. n.- fl. -e anglomani˙ -en overdreven og blind beundring for alt engelsk Ango˙ la stat i Vest-Afrika angola˙ ner -en fl. -e -ne person fra Angola angola˙ nsk adj. n.- fl. -e som gjelder Angola og angolanere ango˙ ra- forstavelse til navn på forskjellige langhårete dyreraser (etter tidligere navn på Ankara) ango˙ rageit -a/-en fl. -er -ene ango˙ rakanin -en fl. -er -ene ango˙ rakatt -en fl. -er -ene ango˙ raull -a/-en 1 ull av angorakanin 2 ull av angorageit, mohair angostu˙ ra -en bittert smaksstoff (fra barken på et søramerikansk tre); dss. angostu˙ rabitter -en fl. -e -ne brennevin (likør) med angostura som smaksstoff angre -a/-t -a/-t føle anger, beklage: a- på et kjøp; a- (seg for) noe en har gjort angrefrist -en fl. -er -ene betenkningstid til å gjøre om et kjøp eller en tjeneste: lov om a- av 24. mars 1972 angrep -et fl. – -a/-ene det å angripe(s) angripe ..grep/..greip ..grepet 1 gå løs på; anfalle; kritisere; beskylde: opposisjonspolitikerne a-r regjeringen 2 ramme: bli angrepet av en sykdom 3 begynne å bruke: vi må a- reservene angriper -en fl. -e -ne angriperstat -en fl. -er -ene angst -en redsel; engstelse; bekymring: bli grepet av en intens a-, a-en for fremtiden angstbiter -en fl. -e -ne aggressiv og hårsår person angstfordriver -en fl. -e -ne fam. dram; drink angstnevrose el. -neur- -n fl. -r -ne nervøs lidelse med umotiverte angstanfall angulæ ˙ r adj. n. -t fl. -e som gjelder vinkler, vinkeldannende angå ..gikk ..gått gjelde, vedrøre: hva a-r planene for i morgen, så ...; det a-r deg ikke du har ikke noe med det, det skjeller deg ikke angående prep. med hensyn til, vedrørende, om: jeg ringer a- en annonse anhang -et fl. – -a/-ene tillegg, vedheng anheng -et fl. – -a/-ene lite smykke festet til halsel. armkjede anholde ..holdt ..holdt pågripe: bli a-t av politiet anholdelse -n fl. -r -ne det å anholde(s) anili˙n -et kjem. et aromatisk 씮 amin som brukes til fremstilling av bl.a. fargestoffer anima˙ lsk adj. n.- fl. -e som stammer fra dyreriket: 34

ankomst a- og vegetabilsk føde animasjo˙ n -en forskjellige filmteknikker med sikte på å skape illusorisk bevegelse, dss. animert film: den mest kjente formen for a- er tegnefilmer animatø˙ r -en fl. -er -ene som lager tegnefilm anime˙ re -te -t tilskynde, oppmuntre anime˙ rt adj. n.- fl. -e opprømt; litt beruset: a- stemning animi˙sme -n (av lat. anima ’sjel’) 1 rel. besjeling av naturen, sjeletro 2 filos. det å betrakte sjelen som et prinsipp bak alt organisk liv animi˙stisk adj. n.- fl. -e som gjelder animisme animosite˙ t -en motvilje, uvilje aning -a/-en fl. -er -ene anelse anion -et fl. -er -a/-ene negativt ladet ion anis -en fl. -er -ene (frukt av) en skjermplante; krydder, smakstilsetning anise˙ tte -n grønn urtelikør med anissmak ank -en følelse av uro, engstelse: ligge på aanke -n fl. -r -ne 1 klage, innvending 2 jur. det å innbringe en sak til ny behandling for en høyere instans: a-n ble avvist av Høyesteretts kjæremålsutvalg anke -a/-t -a/-t 1 klage: a- seg 2 jur. søke om overprøving, appellere ankedomstol -en fl. -er -ene domstol som behandler og avgjør saker som er blitt anket: for straffesaker er Høyesterett a- for samtlige ankesaker ankefrist -en fl. -er -ene tidsfrist for når en anke må være inngitt ankeinstans -en fl. -er -ene domstol, nemnd el.l. som en kan anke til ankel -en fl. ..kler ..klene leddet mellom fot og legg, ankelledd anker -et fl. –/..k(e)re ..k(e)ra/..krene 1 båtfeste på bunnen: kaste a-, en dregg er et lite a- uten stokk, men med klør 2 glt. hulmål (i Norge 38,6 l): det går 24 a-e på ett fat; væskebeholder, liten tønne 3 konstruksjonsdel til forsterkning, f.eks. mellom bjelkelag og vegg 4 jernstykke som forbinder polene i elektromagnet; roterende del av elektrisk likestrømsmaskin ankera˙ sje -n ankerplass ankerfeste -t fl. -r ..ta/-ne for anker; ovf. fast holdepunkt, trygt grunnlag ankerklo -a/-en fl. ..klør ..klørne arm på anker ankerkvinne ..nna/-n fl. -r -ne jf. ankermann ankermann -en fl. ..menn ..mennene 1 den som løper siste stafettetappe 2 person som er viktig for et arbeid el. for å bringe en sak i havn ankerspill -et fl. – -a/-ene vinsj for opphaling av anker ankerstokk -en fl. -er -ene tverrstokk på anker anklage -n fl. -r -ne beskyldning; jur. tiltale, 씮 påtale anklage -a/-t/-de -a/-t/-d komme med anklage, beskylde, bebreide: han a-t skolen for mangelfull opplæring anklagede el. ..gete s. den tiltalte i en straffesak anklager -en fl. -e -ne den som beskylder; jur. den som påtaler en sak, aktor ankomme ..kom ..kommet komme til stede, arrivere ankomst -en fl. -er -ene det å ankomme: ved a-en av gjestene

ankre ankre -a/-t -a/-t kaste anker; forankre: a- opp ankringsbåt -en fl. -er -ene fartøy som legger ut ankrene ved forankring av oljeplattform anle˙ dning -a/-en fl. -er -ene 1 mulighet: få a- til å svare; det blir a- til diskusjon etter foredraget; jeg har ikke a- til å komme 2 tilfelle, leilighet, høve: i den a-; ved festlige a-er 3 foranledning, opphav: i a- (av) Deres brev anlegg -et fl. – -a/-ene 1 medfødt evne, talent: ha afor musikk; gode a- 2 område med utbygging av vei, industri, kraftverk e.a.: jobbe på a- 3 noe som er anlagt (fabrikkområde, park, sportsplasser) 4 jur. første skritt for å reise sak (saksanlegg) anlegge ..la ..lagt 1 bygge, utforme: a- hage; begynne med noe: a- skjegg 2 innta: a- en hoven mine 3 jur. inngi klage; reise: a- sak mot noen anliggende -t fl. -r -ne sak, affære: et offentlig aanløp -et fl. – -a/-ene det å anløpe anløpe ..løp ..løp(e)t 1 gå (seile) til el. innom havn: hurtigruta a-r Tromsø 2 få belegg: sølv a-r hvis det kommer i kontakt med svovel; kobber a-r (irrer) pga. en kjemisk reaksjon med karbondioksid og vann anløpen adj. n. -t fl. ..løpne som har fått belegg; ovf. korrumpert; bedugget, beruset anmarsj -en på vei hit, som snart kommer: et uvær er i aanmassende adj. n.- fl.- påtrengende, innpåsliten anmelde -te -t 1 melde ifra om, rapportere: a- en forbrytelse til politiet; a- et spørsmål til spørretimen 2 gi omtale, kritisere: a- en roman/en utstilling anmeldelse -n fl. -r -ne å anmelde: sende en a- til politiet; stykket fikk fine a-r anmelder -en fl. -e -ne 1 person som melder ifra om noe(n): a- oppga navn og adresse til politiet 2 kritiker: filma-, boka- anmelderi -et fl. –/-er -a/-ene anmerke -a/-t -a/-t 1 sette merke, notere 2 bemerke, innvende: ingen hadde noe å a- til møteinnkallingen anmerkning el. /-me˙ rkning/ -a/-en fl. -er -ene 1 merke, påtegning 2 merknad, innvending: det kom ingen a-er til møteinnkallingen; melding til foreldre og/el. notis i protokoll om noe kritikkverdig ved en elev: få afor å ha kommet for sent 3 opplysende kommentar, note (2) anmode -a/-t -a/-t henstille, be: han ble a-t om å søke stillingen anmodning -a/-en fl. -er -ene henstilling: rette en a- til en anna -en fl. -s tidl. indisk mynt (til 1955) anna˙ l -en fl. -er -ene årbok; opptegnelse anna˙ mme -a/-t -a/-t gda. ta imot; oppfatte anne˙ ks -et fl. –/-er -a/-ene 1 mindre sidebygning 2 del av sogn med eget kapell anneksjo˙ n -en fl. -er -ene det å annektere annekte˙ re -te -t tilegne seg, slå under seg; innlemme område fra en annen stats territorium annen annen/anna annet/anna fl. andre 1 pron.: en annen gang; noen andre; både den ene og den

anrette andre 2 ordenstall: Kristian den annen/andre annendag -en: a- jul anneneksamen -en fl. -er -ene tidl. universitetseksamen, i 1903 avløst av forberedende prøver (nå examen philosophicum) annenfiolin el. andre- -en fl. -er -ene andre, underste fiolinstemme i et ensemble: spille a-; også være den underlegne annengradsligning el. -likning el. andre- -a/-en fl. -er -ene mat. ligning der den ukjente står i andre potens annenhver annethvert med én imellom: a- uke annenhånds el. andre- el. -hands indirekte, ad omveier: a-s kunnskap annensteds annetsteds annerledes el. annleis måtesadv.: hun leste a-; som adj.: en a- ferie anno i året: a- 1995 anno Do˙ mini (lat.) i det Herrens år annonse /anå˙ ngse/ -n fl. -r -ne betalt plass i avis e.a. publikasjon til kunngjøring, reklame o.a.: rykke inn en a- anno˙ nsebyrå /anå˙ ngse-/ -et fl. –/-er -a/-ene firma som besørger annonsering og utforming av annonser o.a. reklame annonsere /anångse˙ re/ -te -t gjøre kjent ved hjelp av annonse annonsør /anångsø˙ r/ -en fl. -er -ene person el. firma som annonserer annue˙ ll adj. n. ..elt fl. -e årlig, ettårig annuite˙ t -en fl. -er -ene sum som skal betales hver termin på annuite˙ tslån -et fl. – -a/-ene lån der summen av avdrag og renter alltid er den samme: på et a- synker rentebeløpene og stiger avdragene etter hvert annullasjo˙ n -en fl. -er -ene annullering annulle˙ re -te -t oppheve, erklære ugyldig: målet ble a-t annuum -et fl. annua annuaene årspenger; årlig bevilgning (ved universitet): dekke noe over aano˙ de -n fl. -r -ne positiv elektrode anomali˙ -en fl. -er -ene avvik fra det vanlige el. normale anony˙ m adj. n. -t fl. -e uten oppgitt navn: en agiver; a-e brev; som vil være ukjent; ovf. pregløs anonymite˙ t -en: forfatterens aanora˙ kk -en fl. -er -ene vindtett sportsbluse med hette anoreksi˙ -en med. manglende matlyst, spisevegring anore˙ ktiker -en fl. -e -ne person som lider av anoreksi anorexi˙a nervo˙ sa nervøs avmagring anordne -a/-t -a/-t sette sammen, montere anordning -a/-en fl. -er -ene 1 apparat, mekanisme 2 hist. lov gitt av Kongen; jur. provisorisk a- midlertidig lovregel gitt av regjeringen uten behandling av nasjonalforsamlingen anorganisk adj. n.- fl. -e ikke-organisk: a- kjemi anre˙ tning -a/-en fl. -er -ene 1 oppdekning; ordning av mat som skal serveres: en lekker kald a- 2 lite rom mellom kjøkken og spiserom til å forberede servering, «pantry» anrette -a/-t -a/-t 1 dekke 35

A B C D

anrike opp, arrangere for servering 2 få i stand, forårsake: a- skade anrike -a/-t -a/-t øke andelen av et stoff i noe, særl. metallprosenten i malm anrope -te -t 1 rope til, praie: a- en båt 2 påkalle: ahøyere makter ansamling -a/-en fl. -er -ene noe som har samlet seg sammen, hopet seg opp: en større a- av mennesker ansats -en fl. -er -ene 1 begynnelse, tilløp: a- til måne 2 mus. blåsers munn- og leppestilling; sangers måte å ansette tonen på, intonasjon: uren aansatt -en fl. -e arbeidstager, tilsatt: de a-e i en bedrift anse -a/-t/anste -a/-t/-t el. 씮 ense anse ..så ..sett se på, betrakte, vurdere: a- en sak ute av verden; vi a-r søkeren som godt kvalifisert anseelse el. /-se˙ else/ -n omdømme, ry: nyte stor aanse˙ lig adj. n.- fl. -e betraktelig, betydelig: en adel av befolkningen; et a- beløp ansett adj. n.- fl. -e aktet, høyt respektert ansette ..satte ..satt 1 utpeke til en stilling, tilsette: det skal a-s ny rektor 2 anslå, vurdere (pris, skatt) ansettelse -n fl. -r -ne det å ansette(s) ansiennite˙ t -en hvor lenge en person har vært i tjeneste, tjenestealder: ha lang a- i skolen ansikt -et fl. –/-er -a/-ene fjes; lang i a-et skuffet; lyve rett opp i a-et; vise a- klargjøre standpunkt, holdning; firmaets a- utad ansiktsløftning -a/-en fl. -er -ene plastisk operasjon for å stramme ansiktshuden (fjerne rynker), ovf. forbedring: gaten gjennomgikk en aansjo˙ s -en fl. -er -ene 1 en liten sildefisk: som handelsvare heter saltet, ekte a- sardell 2 nedlagt ansjos el. brisling: vår hjemlige a- er en 8–10 cm lang brisling lagt ned med salt og krydder anskaffe -a/-t -a/-t få seg, skaffe, kjøpe anskaffelse -n fl. -r -ne 1 det å anskaffe: a- av nytt utstyr 2 noe som er anskaffet: firmaets mange a-r anskreven adj. n. -t fl. -vne el. -skrevet n.- fl. ..skrevne ansett, respektert: han er godt a- hos den politiske ledelse anskrik -et fl. – -a/-ene: gjøre a-: rope for å vekke oppmerksomhet, varsle ansku˙ elig adj. n.- fl. -e som gir en klar forestilling, tydelig: på en lettfattelig og a- måte anskuelse -n fl. -r -ne betraktningsmåte, mening, syn ansku˙ elsesundervisning -a/-en undervisning ved at elevene selv får se og erfare konkret anslag -et fl. – -a/-ene 1 angrep, komplott: et a- mot trykkefriheten 2 det å berøre el. slå imot: pianistens myke a- 3 løselig beregning, overslag anslagsvis adv. grovt regnet anslå ..slo ..slått 1 a- tonen vise el. ta initiativ til en 36

antabus viss omgangsform 2 gi overslag, vurdere løselig: a- en pris til ca. tusen kroner anspenne -te -t anstrenge, konsentrere: a- seg til det ytterste anspent adj. n.- fl. -e ikke avslappet, nervøs, intens anspore -a/-t/-te -a/-t/-t tilskynde, inspirere: a- til øket innsats anstalt -en fl. -er -ene 1 gda. sosial institusjon, skolehjem, «hjem» 2 gjøre a-er oppstyr, omstendelige tiltak anstaltmakeri -et noe overdrevent og omstendelig: det rene aanstand -en 1 noe som anstår seg, sømmelighet 2 -en fl. -er -ene person(er) som er sammen med f.eks. ungt par for å passe på at de oppfører seg sømmelig (ærbart) anste˙ ndig adj. n.- fl. -e som det anstår seg, sømmelig, ærbar: være a- kledd; hederlig, bra: en a- politiker anste˙ ndighet -a/-en det å være anstendig, ærbarhet; skikkelighet: i a-ens navn anste˙ ndigvis adv. på en sømmelig måte anstifte -a/-t -a/-t sette i verk noe (negativt): a- en mordbrann anstiftelse -n det å anstifte noe anstifter -en fl. -e -ne person som anstifter noe anstille -te -t foreta, sette i gang: a- undersøkelser anstrenge -te -t: a- seg gjøre sitt beste, streve anstrengelse -n fl. -r -ne strev, kraftanspennelse: gjøre store a-r for å greie noe anstrengende adj. n.- fl.- som tar på, slitsom: en a- tur anstrengt adj. n.- fl. -e 1 trang, presset: firmaet sliter med en a- økonomi 2 tvungen, krampaktig: det er noe aover hennes munterhet anstrøk -et fl. – -a/-ene streif, snev: et a- av ironi anstrøken adj. n. -t fl. ..kne beruset anstøt -et fl. – -a/-ene noe som støter, fornærmer el. forarger; forargelse: vekke a-; ta a- av noe anstø˙ telig adj. n.- fl. -e støtende anstøtsstein el. -sten -en fl. -er -ene noe irriterende, støtende el. provoserende anstå ..sto/..stod ..stått sømme: det a-r seg ikke for deg ansvar -et plikt til å svare for: påta seg et tungt a-; stå til a- for noe; erstatningsplikt, «regnskap»: kreve en til a-; risiko: gjøre noe på eget aansva˙ rlig adj. n.- fl. -e som har ansvar: den a-e ledelsen; direktøren er a- overfor styret; økonomisk a- for noe; jur. a- selskap selskap der medlemmene hefter personlig med hele sin formue; skyldig: a- for ødeleggelser ansvarsfull adj. n. ..fullt fl. -e som har mye ansvar, betrodd: en a- stilling ansvarsløs el. -laus adj. n. -t fl. -e lettsindig, uforsvarlig ansøke -te -t søke om å få: a- om bidrag ansøkning -a/-en fl. -er -ene: sende inn a- på en stilling ant- pref., form av anti- brukt foran vokal anta ..tok ..tatt 1 akseptere, godta (til utgivelse): romanen ble a-tt av forlaget 2 formode, tro antabus -en middel mot alkoholisme

antagelig anta˙ gelig el. anta˙ kelig 1 adj. n.- fl. -e akseptabel, brukbar: et a- forslag 2 adv. trolig, muligens, kanskje antagelse el. antakelse -n fl. -r -ne 1 det å godta: a-n av romanen 2 formodning antagoni˙sme -n fiendskap; motstand antagoni˙st -en fl. -er -ene motstander antagoni˙stisk adj. n.fl. -e fiendtlig antall -et fl. – -a/-ene tall, mengde: a-et ulykker; et stort a- tilskuere Anta˙ rktis sydpolsområdet anta˙ rktisk adj. n.- fl. -e som gjelder Antarktis antaste -a/-t -a/-t forulempe, sjenere: bli a-t av en full mann antastelse -n fl. -r -ne ante (lat.) før, tidligere, foran (mots. post) ante Christum natum (lat.) før Kristi fødsel (fork. a.Chr.n.) antedate˙ re -te -t påføre en tidligere dato enn dagens, forutdatere antediluvia˙ l el. antediluvia˙ nsk adj. n.- fl. -e som hører til tiden før syndfloden; håpløst gammelmodig antegne -a/-t -a/-t skrive opp, notere antegnelse -n fl. -r -ne å skrive opp, (kritisk) skriftlig bemerkning, notat antegning -a/-en fl. -er -ene antegnelse antemensa˙ le -t fl. -r ..la/-ne forside av alterbord ante meri˙diem (lat.) før middag, om tiden kl. 24–12 (fork. a.m.) antennbar adj. n. -t fl. -e antennelig, brennbar antenne -te -t tenne på, sette fyr på ante˙ nne ..nna/-n fl. -r -ne 1 følehorn hos leddyr 2 system av metalliske ledere for å sende eller ta imot elektromagnetiske bølger antenneuttak -et fl. – -a/-ene ante˙ nnelig adj. n.- fl. -e som kan antennes: et lett/tungt a- stoff ante˙ nnelighet -a/-en antennelse -n fl. -r -ne det å tenne/begynne å brenne antepe˙ ndium ..diet fl. ..dier ..dia/..diene alterbordsforheng antesipasjo˙ n -en fl. -er -ene foregripelse antesipe˙ re -te -t foregripe, la noe gjelde før tiden: a-te alderstillegg anti (gr.) motsatt, imot; fiende av antibio˙ tikum -et fl. ..tika ..tikaene bakteriedrepende stoff, f.eks. penicillin antido˙ t -et fl. -er -a/-ene motmiddel, motgift antifebri˙n -et middel mot feber og smerter antige˙ n -et fl. –/-er -a/-ene biol. stoff som fremkaller motstoffer i organismen antige˙ n adj. n. -t fl. -e Antigua og Barbuda stat i Vestindia antigua˙ ner -en fl. -e -ne person fra Antigua og Barbuda antigua˙ nsk adj. n.- fl. -e som gjelder Antigua og Barbuda og antiguanere antihelt -en fl. -er -ene skikkelse i f.eks. film el. bok som oppfører seg motsatt av det man tradisjonelt

antipode venter av en helt antihistamin -et fl. –/-er -a/-ene medikament mot allergiske lidelser og reisesyke anti˙kk -en den greske og romerske oldtiden; klassisk kunst og kultur anti˙kk adj. n. -ikt fl. -e 1 som gjelder antikken 2 gammel, gammeldags; gammelt og verdifullt: a-e møbler antiklerikal adj. n. -t fl. -e som motarbeider kirkelig innflytelse antiklerikalisme -n retning som vil motvirke presteskapets innflytelse i det offentlige liv antiklerikalist -en fl. -er -ene tilhenger av antiklerikalismen antiklimaks -en/-et fl. –/-er -a/-ene overgang fra et sterkere til et svakere uttrykk, noe matt og skuffende: i forhold til generalprøven ble premieren et aantikonsepsjon -en befruktningshindring, prevensjon antikrist -en fl. -er -ene mytisk motstander av og motstykke til Kristus, som skal vise seg like før verdens undergang anti˙kva -en typogr. alminnelig, latinsk trykkskrift antikva˙ r -en fl. -er -ene 1 innehaver av antikvariat 2 kjenner og/el. samler av kulturminner antikvaria˙ t -et fl. –/-er -a/-ene forretning for gamle (brukte) bøker, kart, grammofonplater og CD-er antikva˙ risk adj. n.- fl. -e: kjøpe en bok a- i antikvariat; den har a- verdi antikve˙ rt adj. n.- fl. -e foreldet, gammeldags: a-e synspunkter antikvite˙ t -en fl. -er -ene gammel bruks- el. kunstgjenstand antikvite˙ tshandel -en fl. ..handler ..handlene forretning som handler med antikviteter Anti˙llene fl. øygruppe i Vestindia: De store A- er Cuba, Haiti, Jamaica og Puerto Rico; De små Aantilla˙ ner -en fl. -er -ene person fra Antillene antilla˙ nsk adj. n.- fl. -e som gjelder Antillene og antillanere antilo˙ pe -n fl. -r -ne smekkert hovdyr som lever på steppene i Afrika og Asia: til a-ne hører gasellene antiluftskyts -et fl. – -a/-ene artilleri mot angrep fra luften, luftvernartilleri antimaka˙ ssar -en fl. -er -ene stykke stoff til beskyttelse på ryggen av stol el. sofa (eg. ’mot makassar-(olje)’) antimilitarisme -n motstand mot alt militærvesen antimilitarist -en fl. -er -ene motstander av 씮 militarisme antimilitaristisk adj. n.- fl. -e som gjelder antimilitarisme antimo˙ n -et et halvmetall, grunnstoff med symbol Sb antinomi˙ -en motstrid mellom to el. flere lover, prinsipper el. utsagn antipati˙ -en aversjon, motvilje (mots. sympati): føle sterk a- mot en antipa˙ tisk adj. n.- fl. -e som fremkaller antipati antipo˙ de -n fl. -r -ne menneske på diametralt 37

A B C D

antirefleksglass motsatt side av jordkloden (s˙ om har føttene mot hverandre’); ovf. utpreget kontrast antirefleksglass -et fl. – -a/-ene glass behandlet slik at det ikke gir gjenspeiling antisemitt -en fl. -er -ene person som er fiendtlig overfor jødene antisemitti˙sme -n: a-n slo ut i pogromer antisemi˙ttisk adj. n.- fl. -e: Hitlers a-e program antisepti˙kk -en med. bruk av bakteriedrepende midler for å hindre betennelser antise˙ ptisk adj. n.- fl. -e: a-e midler antista˙ tbehandle -a/-et -a/-et behandle med antistatiske stoffer antista˙ tisk adj. n.- fl. -e som motvirker statisk elektrisitet antistoff -et fl. –/-er -a/-ene biol. stoff som organismen danner som beskyttelse mot f.eks. bakterier, antistoff antite˙ se -n fl. -r -ne det motsatte, motsetning; noe som stilles opp som motsetning: tese og aantite˙ tisk adj. n.- fl. -e som inneholder en antitese antologi˙ -en fl. -er -ene samling med litteraturutvalg av en el. flere forfattere anton -en fl. -er -ene fam. militærfrakk anto˙ niuskors -et fl. – -a/-ene T-formet kors antony˙ m -et fl. –/-er -a/-ene ord med motsatt betydning (f.eks. stor – liten), motsetningsord antony˙ m adj. n. -t fl. -e antonymi˙ -en betydningsmotsetning antrasi˙tt -en kull med spesielt høyt karboninnhold antrekk -et fl. – -a/-ene påkledning, klær: daglig aantropo- (gr.) menneskeantropolo˙ g -en fl. -er -ene person som har 씮 antropologi som fag antropologi˙ -en læren om menneskets naturhistorie antropomo˙ rf adj. n. -t fl. -e menneskelignende: skjelettrestene hadde a-e trekk antropose˙ ntrisk adj. n.- fl. -e som setter mennesket i sentrum antroposo˙ f -en fl. -er -ene tilhenger av antroposofi antroposofi˙ -en åndsretning grunnlagt av den tyske filosofen Rudolf Steiner som hevdet å ha utviklet en metode til å erkjenne en oversanselig virkelighet antrukken adj. n. -t fl. ..kne el. antrukket n.- fl. ..trukne med et visst antrekk, kledd: korrekt aantyde -a/-et -a/-et gi et vink om, ymte, la skinne igjennom antydning -a/-en fl. -er -ene 1 det å antyde, vink, hint: komme med a-er om noe 2 anstrøk, snev, tegn: det fins ikke a- til vind antydningsvis adv. som en antydning, løselig anuri˙ -en med. manglende dannelse eller uttømming av urin anus (lat.) -en fl. -er -ene endetarmsåpning anvende -te -t bruke, ta i bruk, applisere: a-t forskning anve˙ ndelig adj. n.- fl. -e som kan brukes, brukbar: a- til mange formål anve˙ ndelighet -a/-en anvendelse -n fl. -r -ne 38

apokope bruk: finne a- for noe anvise -te -t 1 vise, peke på: de fikk a-t plass på første benk 2 tildele, bevilge, beordre utbetalt: aen reiseregning anviser -en fl. -e -ne person el. innretning som anviser, markerer noe (f.eks. antall treff på en skytebane el. antall runder på en skøytebane) anvisning -a/-en fl. -er -ene 1 instruks, veiledning, råd: han ga ikke noen a- på hvordan drillen skulle brukes 2 skriftlig oppfordring til en annen om utbetaling til en tredje for utstederens regning ao˙ rta -en anat. den store kroppspulsåren ap -et gjøn, harselas: drive ap med apal -en fl. -er -ene epletre apana˙ sje -n fl. -r -ne årlig utbetaling til statsoverhodet og medlemmer av fyrstehuset apa˙ rte adj. n.- fl.- egenartet, spesiell, rar apa˙ rtheid -en eg. adskillelse (tidligere raseskillepolitikk i Sør-Afrika) apartheidpolitikk -en fl. -er -ene apa˙ sje -n fl. -r -ne 1 nordamerikansk indianer 2 medlem av forbryterbande i Paris apati˙ -en sløvhet, følelsesløshet, ufølsomhet apa˙ tisk adj. n.- fl. -e sløv, følelsesløs, likegyldig apati˙tt -en et mineral med sekskantete krystaller ape apa/-n fl. -r -ne menneskelignende dyr som hører til en underorden av 씮 primatene ape -a/-et/-te -a/-et/-t etterligne mekanisk på en latterlig måte, imitere: barn a-r ofte etter foreldrene apebrødtre -et fl. –/..trær ..trærne tre som vokser på savannene i Afrika, baobabtre apekatt -en fl. -er -ene 1 ape 2 person som aper etter, hermekråke apeks -en 1 toppunkt; høydepunkt; punkt på himmelen som himmellegeme beveger seg mot 2 spiss på f.eks. tunge (se apikal), lunge, blad apemenneske -t fl. -r ..menneska/-ne primitiv, apelignende mennesketype som levde for ca. 1/2 mill. år siden aperio˙ disk adj. n.- fl. -e ikke periodisk; uregelmessig aperiti˙ff -en fl. -er -ene drink før måltidet, appetittvekker aphe˙ l -et el. aphe˙ lium ..liet en planets lengste avstand fra solen, solfjerne apika˙ l -en fl. -er -ene språkv. tungespisslyd (f.eks. t, d) apika˙ l adj. n. -t fl. -e aplo˙ mb -en sikker og effektfull opptreden, selvsikkerhet: taleren opptrådte med aapné -en stans i åndedrettet apne˙ isk adj. n.- fl. -e apogé˙ -et el. apoge˙ um -et/..geet månens lengste avstand fra jorden, jordfjerne apokaly˙ pse -n fl. -r -ne åpenbaring, skrift om verdens undergang; A-n Johannes’ åpenbaring i NT apokaly˙ ptisk adj. n.- fl. -e åpenbarings-; dunkel, gåtefull apo˙ kope -n fl. -r -ne språkv. bortfall av

apokryf endingsvokal apokry˙ f -en fl. -er -ene skrift som kirken ikke godtar som autoritativt, ikke-kanonisk skrift apokry˙ f adj. n. -t fl. -e: a-e skrifter; tvilsom apokry˙ fisk adj. n.- fl. -e dss. apokryf apolitisk adj. n.- fl. -e ikke-politisk: en a- holdning apolli˙nsk adj. n.- fl. -e som gjelder den greske guden Apollon; harmonisk, avbalansert apo˙ llosommerfugl -en fl. -er -ene en stor dagsommerfugl apologe˙ t -en fl. -er -ene teologisk forfatter som forsvarer kristendommen, troens forsvarer apologeti˙kk -en del av teologien som forsvarer kristendommen apologe˙ tisk adj. n.- fl. -e som forsvarer (noe): a- skrift apologi˙ -en fl. -er -ene forsvar, forsvarstale, forsvarsskrift; A-en Sokrates’ forsvarstale apopleksi˙ -en hjerneblødning, slagtilfelle apople˙ ktisk adj. n.- fl. -e: som gjelder apopleksi: a- anfall fam. raserianfall aposiope˙ se -n fl. -r -ne avbrutt setning A-post -en fl. -er -ene post som sendes på raskeste måte: brevet ble sendt som Aaposta˙ t -en fl. -er -ene frafallen (særlig fra kristendommen) apo˙ stel -en fl. ..tler ..tlene eg. utsending; en av Jesu disipler; forkjemper for kristendommen; bruke apostlenes hester bruke beina, gå a posterio˙ ri (lat.) på grunnlag av erfaringen (mots. a priori) aposterio˙ risk adj. n.- fl. -e som er grunnet på erfaring aposto˙ lisk adj. n.- fl. -e som stammer fra apostlene; a- suksesjon ubrutt rekke av innehavere av kirkelige embeter fra apostlene til i dag; den a-e stol paveembetet apostro˙ f -en fl. -er -ene tegnet ’ apostro˙ fe -n fl. -r -ne litt. påkallelse, henvendelse

Apostrof Markeres i skrift med ’ og står mellom bokstaver. 1 Erstatter en eller flere utelatte bokstaver: Det får’n si (han). Go’bit (god-). På’n igjen (den). På samme måte i enkelte fremmedord og navn av fransk opprinnelse: raison d’être (de). Jeanne d’Arc (de). 2 Står i stedet for genitivs-s ved ord som ender på -s, -x, -z Nils’ lue. Blix’ salmer. Franz’ bok.

applisere apostrofe˙ re -te -t henvende seg til el. påkalle en fraværende el. tenkt person, makt e.a. apote˙ k -et fl. –/-er -a/-ene forretning som lager og selger legemidler apote˙ kbevilling -a/-en fl. -er -ene apote˙ ker -en fl. -e -ne person som driver el. leder apotek apote˙ kereksamen -en fl. -er -ene embetseksamen i farmasi apote˙ kerlatin -en latin på resepter apote˙ ktekniker -en fl. -e -ne person med toårig utdanning fra videregående skole apoteo˙ se -n fl. -r -ne opphøyelse til gud; forherligelse, hyllest appalache /apala˙ tsje/ -n fl. -r -ne medlem av utdødd nordamerikansk indianerstamme appara˙ t -et fl. –/-er -a/-ene 1 redskap el. innretning til undersøkelser og eksperimenter; teknisk hjelpemiddel 2 arrangement, foranstaltninger: det ble satt i gang et stort aappara˙ tsjik -en fl. -er -ene partipamp i det tidl. Sovjetunionen apparatu˙ r -en fl. -er -ene samling av apparater, teknisk utstyr apparisjo˙ n -en fl. -er -ene utseende; fremtoning: en besynderlig aappartement /-ma˙ ng/ -et fl. –/-er -a/-ene leilighet i hus med felles serviceanlegg appartementshotell -et fl. –/-er -a/-ene appassiona˙ to (it.) mus. adv. lidenskapelig appe˙ ll -en fl. -er -ene 1 militært samlingssignal 2 anke til en høyere domstol 3 innstendig oppfordring: taleren sluttet med en kort a- 4 en hunds evne til å lystre appella˙ bel adj. n. -t fl. ..able (om dom) som kan appelleres, innankes appe˙ llativ -et fl. –/-er -a/-ene 씮 fellesnavn appe˙ lldomstol -en fl. -er -ene høyere domstol som en sak kan ankes inn for appelle˙ re -te -t 1 anke en sak inn for en høyere domstol 2 påkalle, henstille: a- til ens æresfølelse 3 vinne gjenklang: religionen a-r ikke til alle appelsi˙n -en fl. -er -ene en sitrusfrukt appelsi˙nbåt -en fl. -er -ene del av appelsin appe˙ ndiks -en fl. -er -ene (vedheng til) blindtarm appe˙ ndiks -et fl. –/-er -a/-ene vedheng, tillegg (til en bok) appendisi˙tt -en med. blindtarmsbetennelse appersepsjo˙ n -en fl. -er -ene det å oppfatte, tilegne seg, lære appeti˙tt -en matlyst; ha a- på livet appeti˙ttlig adj. n.- fl. -e som vekker matlyst; som er delikat og tiltalende applaude˙ re -te -t gi applaus; bifalle appla˙ us -en fl. -er -ene klapping: bli hilst med stormende aapplikasjo˙ n -en fl. -er -ene 1 bruk, anvendelse 2 det å sy fast tøystykker på annet tøy til pynt; broderi med påsydde el. pålimte tøystykker applike˙ re -te -t lage applikasjon (2) applise˙ re -te -t bruke, anvende: metoden kan a-s på de fleste tilfellene 39

A B C D

apport appo˙ rt -en det at en hund henter et nedlagt vilt el. noe som er kastet; kommandoord til hund apporte˙ re -te -t utføre apport: hunden a-r ikke apportø˙ r -en fl. -er -ene hund som apporterer apposisjo˙ n -en fl. -er -ene gram. det andre av to ledd som betegner det samme (f.eks. Harald, Norges konge) apposisjone˙ ll adj. n. ..elt fl. -e brukt som apposisjon apprete˙ re -te -t etterbehandle tekstiler (slik at de f.eks. blir glinsende) appretu˙ r -en 1 etterbehandling av tekstilvarer 2 fyllstoff som brukes for å stive opp billige tekstiler approbasjo˙ n -en fl. -er -ene godkjenning, særl. offentlig myndighets godkjenning av vedtak fra annen offentlig myndighet approbe˙ re -te -t gi approbasjon, godkjenne approksimasjo˙ n -en tilnærmethet, tilnærmet verdi appro˙ ksimativ adj. n. -t fl. -e omtrentlig, tilnærmelsesvis approksime˙ re -te -t erstatte et tall med en tilnærmet verdi apriko˙ s -en fl. -er -ene steinfrukt av aprikostreet (rosefamilien) apr˙ il -en årets fjerde måned apri˙lsnarr -en fl. -er -ene 1 harmløst lureri 1. april, aprilspøk 2 person som narres 1. april apri˙lspøk -en fl. -er -ene a prima vista (lat. ’ved første blikk’) om det å spille el. synge rett fra bladet a prio˙ ri (lat.) gitt på forhånd, uavhengig av erfaringen (mots. a posteriori) aprio˙ risk adj. n.fl. -e avhengig av erfaringen apropos /apropo˙ / -et fl. -/-er -a/-ene bemerkning i tilknytning til noe det snakkes om apropos adv. forresten, siden vi snakker om det apsida˙ l adj. n. -t fl. -e halvsirkelformet apsis -en fl. -er/apsider -ene/apsidene ark. halvrundt utbygg (på kirke) apte˙ re -te -t tilpasse, særl. om å sortere og måle opp tømmer og kappe det i passende lengder ar -et fl. – -a/-ene (100 m2) ara -en fl. -er -ene stor papegøye med lang stjert og sterke farger ara˙ ber -en fl. -e -ne person som tilhører et arabisktalende, semittisk folk i Midtøsten ara˙ berhest -en fl. -er -ene varmblodig, edel hest (ridehest) Ara˙ bia halvøy i Asia Ara˙ biahavet havområdet mellom Arabiahalvøya og Indias vestkyst arabe˙ sk -en fl. -er -ene 1 slynget bladornament av arabisk opprinnelse 2 klaverstykke ara˙ bisk adj. n.- fl. -e som gjelder arabere; a-e tall våre vanlige talltegn ara˙ bisk -en el. n. ubøyd; et semittisk språk arabi˙st -en fl. -er -ene kjenner av arabisk språk og kultur arabisti˙kk -en vitenskapen om arabisk språk og kultur arak -en sterkt brennevin av ris el. palmesaft arakpunsj -en fl. -er -ene ara˙ lia -en planteslekt av bergflettefamilien; 40

arbeidsintensiv potteplante arameer -en fl. -e -ne person fra Bibelens Aram arame˙ isk -en el. n. ubøyd et nordsemittisk språk (Jesu morsmål) ara˙ nta -en australsk stamme ara˙ nta -en fl. -er -ene medlem av arantastammen ara˙ paho -en fl. -er -ene en nordamerikansk indianer arapa˙ ima -en fl. -er -ene en av de største nålevende ferskvannsfisker (ca. 4 m lang) arauka˙ ner -en fl. -e -ne en søramerikansk indianer arawak -en fl. -er -ene en søramerikansk indianer arawak -en el. n. ubøyd; et indianerspråk arbeid -et fl. –/-er -a/-ene 1 det å arbeide: ha et tungt a-; a- og kapital er produksjonsfaktorer 2 arbeidsplass; jobb: kjøre bil til a-et 3 verk, frembringelse: kunstnerens betydeligste a-er er utstilt 4 fys. kraft multiplisert med veilengde arbeide -a/-et/-de -a/-et/-d være i funksjon, utøve virksomhet, være yrkesaktiv; streve, sysle, jobbe: a- fra 9 til 4; a- for en sak; tiden a-r for oss arbeider -en fl. -e -ne 1 person som utfører arbeid mot lønn, arbeidstager (særl. med kroppsarbeid): a-e og funksjonærer 2 ikke-forplantningsdyktig individ i insektsamfunn (f.eks. arbeidsmaur) arbeiderbevegelse -n fl. -r -ne fagforenings- og politisk bevegelse for å bedre arbeidernes kår: slutte seg til den sosialistiske a-n arbeiderklasse ..ssa/-n samfunnsklasse som særlig omfatter lønnstagere med kroppsarbeid el. underordnet arbeid arbeidervern -et tiltak for å trygge arbeidstagerne (mot f.eks. sykdom, ulykker, overgrep): lov om a- og arbeidsmiljø av 4. februar 1977 arbeidsbok -a/-en fl. ..bøker ..bøkene bok der skoleelever skriver oppgaver, tegner o.a., særl. i orienteringsfag arbeidsdag -en fl. -er -ene 1 dag da det er vanlig å arbeide, hverdag, ukedag 2 del av dagen da det arbeides: åtte timers aarbeidsdeling -a/-en fl. -er -ene det at arbeid el. produksjon fordeles på flere med hver sine avgrensede oppgaver: økonomisk vekst har vært preget av a- og spesialisering arbeidsformidling -a/-en fl. -er -ene virksomhet som tar sikte på å skaffe arbeidssøkere arbeid og arbeidsgivere arbeidskraft arbeidsfør adj. n. -t fl. -e som kan, er i stand til å arbeide arbeidsgiver -en fl. -e -ne som sysselsetter og lønner andre arbeidsgiveravgift -a/-en fl. -er -ene del av folketrygden som betales av arbeidsgiver arbeidshest -en fl. -er -ene 1 hest som blir brukt i arbeid 2 person med stor arbeidskapasitet, arbeidsjern arbeidsintensiv adj. n. -t fl. -e som krever stor innsats av arbeid i forhold til kapitalutstyr:

arbeidsjern frisøryrket er a-t arbeidsjern -et flittig og arbeidsom person arbeidskamerat -en fl. -er -ene person på samme arbeidsplass som en selv, kollega arbeidskirke ..ka/-n fl. -r -ne kirkebygning med lokaler for forskjellige aktiviteter (kurs, møter o.a.) arbeidskonflikt -en fl. -er -ene tvist mellom arbeidsgiver(e) og arbeidstager(e) om lønn el. arbeidsforhold arbeidskontrakt -en fl. -er -ene avtale om arbeidsytelser, arbeidsavtale arbeidskraft -a/-en fl. ..krefter ..kreftene 1 evne til å arbeide, arbeidskapasitet: hun har en veldig a- 2 arbeidstagere, folk som yter arbeid: mangel på kvalifisert a- arbeidskraftreserve -n fl. -r -ne folk som er arbeidsføre, men som ikke har lønnet arbeid arbeidsliv -et 1 del av livet da en er yrkesaktiv: ha et langt a- bak seg 2 gå ut i a-et ta seg arbeid, bli yrkesaktiv arbeidsledig adj. n.- fl. -e dss. arbeidsløs adj. n. -t fl. -e som er uten arbeid (jobb) eller uten noe å ta seg til arbeidsmarked -et fl. –/-er -a/-ene tilbud og etterspørsel av arbeidskraft: stramt a- større etterspørsel etter enn tilbud på arbeidskraft arbeidsmaur -en fl. – -ene maur som er arbeider (2); ovf. utpreget flittig person arbeidsnarkoman -en fl. -er -ene fam. person med en umettelig arbeidslyst arbeidsnedleggelse -n fl. -r -ne el. -nedlegging -a/-en fl. -er -ene streik arbeidsom adj. n. -t fl. ..somme flittig arbeidsplass -en fl. -er -ene 1 sted der en har sitt arbeid: trivsel på a-en 2 jobb for en person: det trengs flere a-er i kommunen; trygge a-ene arbeidsskole -n fl. -r -ne skole der det legges vekt på elevenes egenaktivitet; aktivitetsskole arbeidsskoleprinsippet aktivitetsprinsippet, aktivitetspedagogikk arbeidsstenging el. -stengning -a/-en arbeidsstans som en arbeidsgiver iverksetter, lockout arbeidsstokk -en alle arbeidstagere på et arbeidssted arbeidsstudier fl. b.fl. ..studiene metode- og tidsstudier i forbindelse med arbeidsprosess arbeidstager el. -taker -en fl. -e -ne person som mot betaling utfører arbeid for andre, ansatt arbeidstegning -a/-en fl. -er -ene tegning som viser hvordan et arbeid skal utføres arbeidsterapeut -en fl. -er -ene 씮 ergoterapeut arbeidsterapi -en tidligere navn på 씮 ergoterapi arbeidstillatelse -n fl. -r -ne tillatelse for utlendinger til å ha lønnet arbeid i et land: søke om aarbeidsulykke ..kka/-n fl. -r -ne 1 ulykke som skjer på en arbeidsplass 2 hendelig uhell: på grunn av

ariadnetråd en a- ble mindretallets forslag vedtatt arbitra˙ sje -n 1 씮 voldgift i forbindelse med handel 2 spekulasjon i kurs- og prisforskjeller på forskjellige børser arbitræ ˙ r adj. n. -t fl. -e vilkårlig, skjønnsmessig arbore˙ t -et fl. –/-er -a/-ene el. arbore˙ tum -et fl. –/-er -a/-ene botanisk hage der det drives forskning med trær og busker ard -en fl. -er -ene liten plog uten veltefjel arde -a/-et -a/-et pløye, hyppe med ard arde˙ nnerhest -en fl. -er -ene kraftig belgisk arbeidshest area -en fl. -er -ene ark. 씮 lysgrav area˙ l -et fl. –/-er -a/-ene landområde, flateinnhold Aremark kommune i Østfold aremarking -en fl. -er -ene person fra Aremark are˙ na -en fl. -er -ene banen (kampplassen) i romersk sirkus: rundt a-en hevet tilskuerplassene seg; kampplass, skueplass: akrobater og klovner spratt rundt på a-en; gjøre sin entré på den politiske a- bli aktiv i politikk are˙ nascene el. -sene -n fl. -r -ne teaterskueplass med publikumsplasser på alle sider Arendal by i Aust-Agder arendali˙tt -en fl. -er -ene person fra Arendal areome˙ ter -et/..tret fl. –/..tre ..tra/..trene flytevekt til å måle væskers tetthet med arg adj. n. -t fl. -e 1 sint, forbitret 2 gda. ond, lumsk; min a-este fiende verste arge -a/-et -a/-et gjøre arg argelist -en onde renker, lumskhet argende adv. fortærende: jeg blir så a- sint argenta˙ n -et 씮 nysølv argenti˙n -et tinnpulver, brukt bl.a. til sølvtrykk på stoff og forsølving Argenti˙na stat i Sør-Amerika argenti˙ner -en fl. -e -ne person fra Argentina argenti˙nsk adj. n.- fl. -e som gjelder Argentina og argentinere argenti˙tt -en en bergart med sølvinnhold, sølvglans arge˙ ntum (lat.) sølv argon -et en edelgass, grunnstoff med symbol Ar argot /argå˙ / (fr.) -en fl. -er -ene gruppespråk, sjargong argume˙ nt -et fl. –/-er -a/-ene utsagn som vil bevise el. motbevise noe, bevisgrunn; begrunnelse for en mening: ha gode a-er argumentasjo˙ n -en fl. -er -ene fremføring av argumenter, bevisføring; begrunnelse, rekke av argumenter: a-en har vesentlige svakheter argumente˙ re -te -t fremføre argumenter: a- for et forslag argusblikk -et fl. – -a/-ene (etter en mytologisk vokter med øyne over hele kroppen, gr. Argos) mistenksom, kritisk og vaktsom holdning: følge utviklingen i firmaet med a- argusspeil -et fl. – -a/-ene som en kan se godt gjennom bare fra én side, enveisspeil, enveisglass argusøye -t fl. ..øyer/..øyne ..øya/..ne/..øynene argusblikk aria˙ dnetråd -en fl. -er -ene (etter Ariadnes 41

A B C D

arianer ledetråd i labyrinten i Knossos) ledetråd eller hjelp i en kinkig eller komplisert sak aria˙ ner -en fl. -e -ne tilhenger av arianismen ariani˙sme -n oldkirkelig retning som ikke anerkjente treenigheten (stemplet som kjettersk av kirkemøtet i Nikea): a-n ble de gamle germaneres spesielle trosform aria˙ nsk adj. n.- fl. -e: a- lære ari˙d adj. n.- fl. -e tørr, nedbørfattig arie -n fl. -r -ne solosang i oratorier og operaer arier -en fl. -e -ne 1 person av indoeuropeisk avstamning i India og Iran 2 i nazistisk raselære person av nordeuropeisk opprinnelse, særl. i motsetning til jøder arild (av gno. ár alda ’tidlig i tidene’): fra a-s tid fra de tidligste tider ario˙ so -en fl. -er -ene sangbart musikkstykke arisk adj. n.- fl. -e som gjelder ariere (2): den a-e rase aristokra˙ t -en fl. -er -ene 1 person som tilhører aristokratiet, adelsmann; fornem el. forfinet person (f.eks. åndsaristokrat) 2 tilhenger av aristokrati som styreform aristokrati˙ -et fl. –/-er -a/-ene 1 overklasse 2 styreform der overklassen hersker aristokra˙ tisk adj. n.- fl. -e som gjelder, er spesielt for aristokratiet aristote˙ liker -en fl. -e -ne tilhenger av aristotelismen aristoteli˙sme -n grekeren Aristoteles’ filosofi; filosofi som bygger på el. ligner Aristoteles’ filosofi aristote˙ lisk adj. n.- fl. -e som gjelder Aristoteles og hans filosofi aritmeti˙kk -en læren om tall og tallregning; regning aritme˙ tisk adj. n.- fl. -e som gjelder aritmetikk; atallfølge rekkefølge av tall der differansen mellom påfølgende tall er den samme (f.eks. 2, 4, 6, 8); a- rekke summen av et visst antall ledd i en aritmetisk tallfølge ark -en fl. -er -ene 1 kiste: paktens a- kiste med israelittenes hellige lover; skip: Noas a- 2 takutbygg med vindu ark -et fl. – -a/-ene blad papir, papir; trykkark som brettes i et visst antall (f.eks. 16) sider arka˙ de -n fl. -r -ne buegang Arka˙ dia landskap i Hellas arka˙ dier -en fl. -e -ne person fra Arkadia arka˙ disk adj. n.- fl. -e 1 som gjelder Arkadia 2 landlig og idyllisk: a- diktning 씮 hyrdediktning arkaise˙ re -te -t etterligne eldre stil el. språk arka˙ isk adj. n.- fl. -e som skriver seg fra eldre tid; foreldet, gammeldags arkai˙sme -n fl. -r -ne foreldet form el. språklig uttrykk arkebuse /-by˙ s/ -n fl. -r -ne hakebørse, tidlig skytevåpen med løp forsynt med støttehaker arkebusere /-byse˙ re/ -te -t henrette ved skyting arkeolo˙ g -en fl. -er -ene person med arkeologi som fag arkeologi˙ -en vitenskapen om eldre kulturtrinn basert på oldfunn og minnesmerker arkeolo˙ gisk adj. n.- fl. -e: a-e utgravninger 42

armering arkety˙ p -en fl. -er -ene el. -type -n fl. -r -ne urform, urbilde, forbilde; psyk. fellesmenneskelig forestilling (urbilde) if. den sveitsiske psykiateren C.G. Jung arkety˙ pisk adj. n.- fl. -e som gjelder arketyper arkipe˙ l el. arkipela˙ g -et fl. –/-er -a/-ene hav el. farvann med mange øyer; øygruppe arkite˙ kt -en fl. -er -ene person som planlegger og tegner hus og annen bebyggelse; ovf. person som planlegger og står bak: a-en bak avtalen var NN arkitekto˙ nisk adj. n.- fl. -e som gjelder arkitektur arkitektu˙ r -en fl. -er -ene byggekunst; byggestil arkitra˙ v -en fl. -er -ene steinbjelke som hviler på søylene (i antikt tempel) arki˙v -et fl. –/-er -a/-ene oppbevaringssted for og samling av brev og dokumenter arkiva˙ lie -n fl. -r -ne dokument som oppbevares i et arkiv arkiva˙ r -en fl. -er -ene person ansatt ved et arkiv; person med ansvar for arkivering arkive˙ re -te -t oppbevare dokumenter og brev etter et bestemt system arki˙vnøkkel -en fl. ..nøkler ..nøklene ordningssystem for et arkiv arko˙ nt -en fl. -er -ene høyeste embetsmann i det gamle Aten Arktis nordpolsområdet arktisk adj. n.- fl. -e som gjelder Arktis: a- klima arm -en fl. -er -ene 1 overekstremitet; armen mellom skulder og håndledd: løfte på strak a-; gå a- i a-; ta imot noe med åpne a-er ta hjertelig imot; lovens lange a- politiet 2 noe armlignende (f.eks. fjordarm, hevarm) arm adj. n. -t fl. -e gda. fattig, elendig; jeg vet ikke min a-e råd; a-e riddere dessert av stekte loffskiver arma˙ da -en fl. -er -ene krigsflåte: den spanske a-; mange skip el. båter: en a- av småbåter møtte den nye danskebåten armagnac /armanja˙ kk/ -en konjakklignende brennevin armatu˙ r -en fl. -er -ene 1 soldatutrustning 2 utstyr til maskiner; tilbehør til elektriske innretninger, belysningsanordning armbrøst -en fl. -er -ene gammelt skytevåpen (skjefte med pilbue på) armbånd el. -band -et fl. – -a/-ene smykke til å ha rundt håndleddet el. armen armbåndsur el. -bands- -et fl. – -a/-ene ur festet til rem el. lenke rundt håndleddet armé˙ -en fl. -er -ene krigsmakt til lands, hær; stor mengde: en hel a- av loddselgere armé˙ korps -et fl. – -a/-ene hæravdeling som består av to el. flere divisjoner Arme˙ nia republikk i Asia arme˙ ner el. -me˙ nier -en fl. -e -ne person fra Armenia arme˙ nsk adj. n.- fl. -e som gjelder Armenia arme˙ nsk -en el. n. ubøyd; språk som snakkes i Armenia (en egen indoeuropeisk gren) arme˙ re -te -t 1 mil. bevæpne, utstyre 2 forsterke: a-t betong er forsterket med stålstenger arme˙ ring

armeringsstål -a/-en fl. -er -ene av bygningsdel (stål i betong): kapping, bøyning og montering av a-en arme˙ ringsstål -et stenger av stål el. jern som legges inn i betong for å øke strekkstyrken armfoting el. -føtting -en fl. -er -ene rekke av ryggradsløse havdyr, brachiopod armgang -en fl. -er -ene bevege seg bortover f.eks. en stang ved å henge i armene armheving el. -hevning -a/-en fl. -er -ene: gjøre a-er arming -en fl. -er -ene stakkar armlene -t fl. -r ..lena/-ne del av stol til å holde armene på armod -a/-en stor fattigdom armodslig adj. n.- fl. -e stakkarslig, fattigslig armslag -et eg. plass nok til å slå ut med armene; ovf. anledning til å utfolde seg arne -n fl. -r -ne åpent ildsted, åre, peis: hjemmets a- hjemmet arnested -et fl. -er -ene sted der noe oppstår, sentrum for noe aro˙ ma -en fl. -er -ene behagelig, krydret lukt og smak aromatise˙ re -te -t tilsette aroma: vermut defineres som a-t vin aroma˙ tisk adj. n.- fl. -e som har aroma; kjem. a-e forbindelser gruppe av organiske forbindelser med en karakteristisk, «aromatisk» lukt arr -et fl. – -a/-ene 1 del av forplantningsorgan i blomst, øverste del av griffelen 2 merke etter sår som er grodd arrdannelse -n fl. -r -ne el. -danning -a/-en fl. -er -ene arrangement /arangsjema˙ ng/ -et fl. –/-er -a/-ene 1 tilstelning: et vellykket a-; ordning, tilretteleggelse, sammenstilling (f.eks. blomsterarrangement) 2 mus. bearbeidelse av komposisjon f.eks. for andre instrumenter enn i originalen arrangere /arangsje˙ re/ -te -t 1 få i stand en tilstelning: a- en fest; ordne, tilrettelegge 2 lage musikkarrangement arrangør /arangsjø˙ r/ -en fl. -er -ene en som arrangerer: a- for et idrettsstevne arre˙ st -en fl. -er -ene 1 det å beslaglegge eller fengsle midlertidig: a- i gods for gjeld; fengsling: soldaten fikk en ukes a- 2 fengselslokale: sitte i a-en arresta˙ nt -en fl. -er -ene som er arrestert arrestasjo˙ n -en fl. -er -ene det å arrestere: det er foretatt a-er i narkotikasaken arreste˙ re -te -t 1 anholde, pågripe; ta i fengslig forvaring 2 stanse, gripe fatt i: jeg vil a- den siste bemerkningen arret adj. n.- fl. -e el. arrete n.- fl.- full av arr arrieregarde /arriæ˙ r-/ -n baktropp arrig adj. n.- fl. -e arg, illsint, forbitret arrive˙ re -te -t ankomme arroga˙ nse -n hovmod, selvgod nedlatenhet arroga˙ nt adj. n.- fl. -e som viser arroganse, selvgod og utfordrende arronde˙ re -te -t endre grensene for en jordeiendom slik at den utgjør et samlet område, avrunde

artilleri arrondissement /arångdissema˙ ng/ -et fl. –/-er -a/-ene distrikt i Frankrike, underavdeling av et departement arrowrot /æ˙ rrov-/ -a/-en fl. ..røtter ..røttene stivelse utvunnet av røttene til enkelte tropiske vekster (ligner potetmel) arse˙ n -et et halvmetall, grunnstoff med symbol As: alle løselige forbindelser med a- er svært giftige arsena˙ l -et fl. –/-er -a/-ene oppbevaringssted for krigsmateriell, våpenlager; stor mengde: et helt aav flasker arsena˙ t -et salt av arsensyre, insektgift arseni˙kk -en arsentrioksid, meget giftig arsenforbindelse arsis -en fl. arses 1 i antikk verselære: kort (lett) del av versefot 2 i moderne verselære: lang (tung) del av versefot art -a/-en fl. -er -ene 1 sort, type 2 biol. gruppe av dyr el. planter som stemmer overens i viktige bygningstrekk, og som gir fruktbart avkom når de krysses: ulvene er en a- av hundeslekten arte -a/-et -a/-et 1 utvikle (seg), vise (seg som), skikke (seg): hvordan vil han a- seg når han kommer ut i arbeidslivet? 2 fortone (seg), virke artefa˙ kt -et fl. –/-er -a/-ene kunstprodukt, ting som er laget av mennesker arte˙ rie -n fl. -r -ne åre som fører blod fra hjertet, pulsåre arterie˙ ll adj. n. ..elt fl. -e som gjelder 씮 arteriene: arterielt blod arte˙ rieemboli -en blodpropp arte˙ riosklerose -n åreforkalkning arte˙ sisk adj. n.- fl. -e: a- brønn boret brønn der vannet stiger ved eget trykk artianer /artsia˙ ner/ -en fl. -e -ne (før 1982): person som skulle opp til examen artium artifisi˙ell adj. n. ..elt fl. -e kunstig artig adj. n.- fl. -e 1 rar, pussig, morsom 2 gda. høflig, forekommende: vær så a- vær så god artighet -a/-en fl. -er -ene høflighet, forekommenhet arti˙kkel -en fl. ..kler ..klene 1 punkt, paragraf, ledd: de tre trosartiklene; en a- i en ordbok det som står under ett oppslagsord 2 kortfattet skriftlig behandling av et emne: skrive en a- til en avis; en vitenskapelig a- 3 vare, salgsgjenstand 4 ordklassenavn; ord som viser bestemt el. ubestemt form (en, ei, et, den, det, de): den etterhengte a- er en bøyningsendelse og altså ikke et selvstendig ord artikulasjo˙ n -en fl. -er -ene 1 bruken av taleorganene, dannelsen av språklyder, tydelig uttale: ha en god a- 2 anat. leddforbindelse, f.eks. mellom forskj. skjelettdeler artikulato˙ risk adj. n.- fl. -e som gjelder artikulasjon: a- fonetikk artikule˙ re -te -t 1 danne språklyder, uttale (tydelig); formulere, gi (klart) uttrykk for 2 anat. stå i leddforbindelse artilleri˙ -et fl. –/-er -a/-ene 1 tungt skyts (f.eks. kanoner, raketter, haubitser) 2 avdeling av forsvaret (Feltartilleriet, Kystartilleriet) 43

A B C D

artillerist artilleri˙st -en fl. -er -ene person som tjenestegjør i artilleriet artisjo˙ kk el. artisko˙ kk -en fl. -er -ene kurvplante fra middelhavslandene, brukes som grønnsak arti˙st -en fl. -er -ene kunstner; person som opptrer på sirkus, varieté o.a. (popartist, plateartist) artisteri˙ -et fl. –/-er -a/-ene dyrking av kunstnerisk form på bekostning av innholdet arti˙stisk adj. n.fl. -e kunstnerisk artium /a˙ rtsium/ -en eg. examen artium, studenteksamen, avgangseksamen fra gymnas (inntil 1982) art nouveau /ar nuvå˙ / -en (fr. ’ny kunst’) stilretning fra omkr. 1900, jugend artote˙ k -et fl. –/-er -a/-ene samling av billedkunst til utlån artoteka˙ r -en fl. -er -ene fagutdannet leder av, eller funksjonær ved, artotek artri˙tt -en med. leddbetennelse artropo˙ de -n fl. -r -ne ledd-dyr artro˙ se -n med. kronisk leddlidelse, slitasjegikt arv -en 1 overgang av en avdøds eiendom til arvinger: en skjelner mellom a- etter loven og testamentarv 2 det som arves: få en stor a-; kongedømmet er en a- fra fortiden 3 det at fysiske og psykiske egenskaper overføres til etterkommere: a- og miljø arve -n fl. -r -ne plante av nellikfamilien arve -a/-et -a/-et 1 få noe etter en avdød 2 bære videre egenskaper fra sitt opphav: a- sin fars nese arveadel -en 씮 adel som bygger på arvelighet: a-, lensadel og embetsadel arveanlegg -et fl. – -a/-ene 씮 gen arveavgift -a/-en fl. -er -ene avgift til staten av arv arvefall -et det at en arv går over til arvingene (ved arvelaterens død) arvefiende -n fl. -r -ne fiende fra gammelt av; bitter fiende arvefølge -n rekkefølge for arvingers krav på arv, arvegang: kongelig a- arvefølgekrig -en fl. -er -ene krig mellom tronarvinger arvegods -et gjenstand(er) som går i arv; noe som overtas (ofte om meninger og holdninger) arvehygiene -n 씮 rasehygiene, eugenikk: positiv a- går ut på å fremme spredning av gode arveanlegg arvelater -en fl. -e -ne person som etterlater seg arv arvelig adj. n.- fl. -e som arves (om egenskaper): fargeblindhet er a-; være a- belastet arvelighet –a/-en det at egenskaper går i arv fra en generasjon til en annen arvelodd el. -lott -en den del en arving får av en arv arvelære ..ra/-n 씮 genetikk arveord -et fl. – -a/-ene ord som har hørt til i språket fra eldste tid arveprins -en fl. -er -ene prins som har rett til å arve tronen arverett -en 1 rettsregler som gjelder for arv 2 en 44

aske persons rett til å arve arvesynd -a/-en etter kristen oppfatning menneskenes nedarvede syndige natur arving -en fl. -er -ene person som har arverett el. som får arv arvtager el. -taker -en fl. -e -ne person som arver, arving, jf. arvelater arytmi˙ -en med. avvik fra regelmessig hjerterytme, rytmeforstyrrelse ary˙ tmisk adj. n.- fl. -e as -en fl. -er -ene romersk bronsemynt as -et uro, mas asal -en fl. -er -ene tre el. busk av slekten Sorbus (rognasal, sølvasal) asa˙ lea -en fl. -er -ene prydplante, en slags løvfellende rododendron asbe˙ st -en fintrådet mineral (varietet av hornblende og serpentin): fibrer av a- brukes til ildfaste stoffer asbesto˙ se -n med. lungesykdom som skyldes asbeststøv ascende˙ ns /ase-/ -en slektskap i rett oppstigende linje ascende˙ nt /ase-/ -en fl. -er -ene slektning i rett oppstigende linje ASCII (av eng. American Standard Code for Information Interchange) edb. standard som gir tall, bokstaver og tegn en tallverdi i det binære tallsystemet asdic -en fl. -er -ene (av eng. allied submarine detection investigation committee) apparatur som ved hjelp av lydbølger lokaliserer gjenstander under vann (ubåter, fiskestimer osv.), sonar ase -te -t være urolig, mase: a- seg opp aseksuell adj. n. ..elt fl. -e uten kjønnsdrift, kjønnsløs asen -et fl. –/-er -a/-ene foreld. esel; tosk: ditt aasepti˙kk -en det å hindre infeksjoner ved bruk av sterile instrumenter ase˙ ptisk adj. n.- fl. -e steril; bakteriefri Aserbajdsja˙ n stat i Asia aserbajdsja˙ ner -en fl. -e -ne person fra Aserbajdsjan aserbajdsja˙ nsk adj. n.- fl. -e som gjelder republikken Aserbajdsjan aserbajdsja˙ nsk -en el. n. ubøyd; nasjonalspråket i Aserbajdsjan asfalt -en 1 tyktflytende destillasjonsrest av petroleum 2 veidekke av asfalt og stein: legge ny a- asfalte˙ re -te -t legge på veidekke som inneholder asfalt asfaltjungel -en fl. ..jungler ..junglene storbymiljø asfalttraver -en fl. -e -ne fam. storbymenneske asfyksi˙ -en med. tilstand uten åndedrett, skinndødhet asfy˙ ktisk adj. n.- fl. -e skinndød Asia verdensdel asiasyken el. -sjuken influensaepidemi av asiatisk opprinnelse asia˙ t -en fl. -er -ene person fra Asia asia˙ tisk adj. n.- fl. -e som gjelder Asia og asiater asje˙ tt -en fl. -er -ene liten tallerken ask -en fl. -er -ene stort løvtre av oljetrefamilien aske ..ka/-n uorganiske stoffer som blir tilbake

askeavkok etter forbrenning; legge i a- brenne ned; komme fra a-n til ilden komme fra noe som er ille til noe som er enda verre askeavkok -et fl. – -a/-ene avkok (uttrekk) av bark, blad el. kvist av ask (brukt i naturmedisin) askebeger -et fl. –/..begre ..begra/..begrene skål til sigarettaske, avbrente fyrstikker o.l. askeblond adj. n. -t fl. -e (om hårfarge) blond med litt gråaktig skjær askeladd -en fl. -er -ene person el. bedrift som fra beskjedent utgangspunkt har hatt en eventyrlig utvikling: a-ene i norsk næringsliv askena˙ s -en fl. -er -ene el. askena˙ si -en fl. ..im ..imene østjøde askena˙ sisk adj. n.- fl. -e askeonsdag -en onsdag etter fastelavnssøndag, innleder fasten Asker kommune i Akershus askerbøring -en fl. -er -ene person fra Asker aske˙ se -n det å avstå fra materielle nytelser; selvtukt og forsagelse aske˙ t -en fl. -er -ene person som driver med askese; asketisk person aske˙ tisk adj. n.- fl. -e som avstår fra materiell nytelse og komfort: a- av natur; a- livsførsel Askim /asj-/ bykommune i Østfold askiming /asj-/ -en fl. -er -ene person fra Askim askorbi˙nsyre ..syra/-n dss. vitamin C askrot -a/-en urt av rutefamilien (i Norge hagestaude), dss. Moses’ brennende busk Askvoll kommune i Sogn og Fjordane askvolling -en fl. -er -ene person fra Askvoll Askøy kommune i Hordaland askøyværing -en fl. -er -ene person fra Askøy asosial adj. n. -t fl. -e som ikke tilpasser seg samfunnets normer asp -en fl. -er -ene karpefisk asp el. osp -a/-en fl. -er -ene løvtre av poppelslekten aspa˙ rges -en fl. -er -ene grønnsakplante av liljefamilien aspa˙ rgesbønne ..nna/-n fl. -r -ne en bønnesort aspe˙ kt -en/-et fl. –/-er -a/-ene 1 språkv. måten en verbalhandling foregår på (om den f.eks. er varig, punktuell el. begynnende); aksjonsart 2 himmellegemers stilling i forhold til hverandre 3 synsmåte, side: saken har flere a-er asperasjo˙ n -en jur. straffeskjerpelse aspidi˙stra -en fl. -er -ene en nøysom stueplante, ungkarstrøst aspik -en buljonggelé aspira˙ nt -en fl. -er -ene person i forsøksperiode el. opplæringssituasjon (for å oppnå en stilling el. status) aspirasjo˙ n -en fl. -er -ene 1 forhåpning, forventning, ærgjerrighet 2 pusting; uttale av en språklyd med pustelyd aspirasjo˙ nsnivå -et fl. –/-er -a/-ene forhåpnings- el. forventningsnivå: realistisk a- samsvar mellom det en person tror han/hun kan prestere og det han/hun faktisk

assuransesvik greier aspire˙ re -te -t 1 strebe etter, prøve å oppnå: a- til en stilling 2 uttale språklyd med pust: p, t og k skal ikke a-s på fransk A-språk -et fl. – -a/-ene fremmedspråk med høyeste antall uketimer i et skoleslag ass mus. a fordypet et halvt trinn (med fortegnet b) assaga˙ i -en fl. -er -ene afrikansk kastespyd Ass-dur -en mus. toneart med ass til grunntone assemblée /asangble˙ / (fr.) ..bléet fl. ..bléer ..bléa/ ..bléene forsamling, selskap asse˙ mbler -en fl. -e -ne edb. program som brukes til å assemblere assemble˙ re -te -t oversette program fra maskinorientert språk til maskinspråk asse˙ ssor -en fl. -er -ene jur. gl. tittel for dommer assigna˙ nt -en fl. -er -ene utsteder av en anvisning assignasjo˙ n -en fl. -er -ene 씮 anvisning (2) assigna˙ t -en fl. -er -ene 1 den som skal betale if. en anvisning 2 hist. pengeanvisning (pengeseddel) utstedt under den franske revolusjon assignata˙ r -en fl. -er -ene den som mottar penger if. en anvisning assigne˙ re -te -t utstede anvisning assimilasjo˙ n -en fl. -er -ene 1 det at ulike elementer opptar trekk fra hverandre og blir like, sammensmelting 2 biol. omdanning av opptatt næring til celler og vev i organismen 3 språkv. at nærstående språklyder blir helt el. delvis like assimilato˙ risk adj. n.- fl. -e som gjelder assimilasjon assimile˙ re -te -t 1 oppta i seg, absorbere 2 gjøre el. bli lik assistanse /asista˙ n(g)se/ -n bistand, hjelp: søke ahos en assiste˙ nt -en fl. -er -ene medhjelper assiste˙ re -te -t bistå, hjelpe: a- ved en operasjon ass-moll -en mus. toneart med ass til grunntone associé /assosi˙e/ (fr.) ..ciéen fl. ..ciéer ..ciéene kompanjong assona˙ ns -en fl. -er -ene metr. klanglikhet (særl. av vokaler), halvrim (f.eks. håp – år) assorte˙ re -te -t forsyne med vareutvalg: et a-t utvalg mange forskjellige assortiment /-ma˙ ng/ -et fl. –/-er -a/-ene vareutvalg assosiasjo˙ n -en fl. -er -ene 1 det å knytte sammen, forening 2 det at én forestilling fremkaller en annen, tankeforbindelse assosiasjo˙ nslover fl. b.fl. ..lovene psyk. formuleringer om assosiasjon ved likhet, ulikhet, nærhet og kontrast assosiasjo˙ nspsykologi -en; asso˙ siativ adj. n. -t fl. -e adj. som skyldes el. fremkaller assosiasjoner assosie˙ re -te -t 1 knytte til, forene: a- seg med et annet firma 2 ha el. få assosiasjon: jeg a-r «ferie» med sol og sommer assurandø˙ r -en fl. -er -ene den som overtar risikoen ved forsikring assuranse /-a˙ n(g)se/ -n fl. -r -ne forsikring (1) assuranseselskap /-a˙ n(g) -se-/ -et fl. –/-er -a/-ene; assura˙ nsesvik /-a˙ n(g)se-/ -et fl. – -a/-ene straffbart forhold der en får 45

A B C D

assurere utbetalt el. tegner forsikring på falskt grunnlag assure˙ re -te -t forsikre Assy˙ ria oldtidsrike i Asia assy˙ rer -en fl. -e -ne innbygger i oldtidens Assyria assyriolo˙ g -en fl. -er -ene person med assyriologi som fag assyriologi˙ -en vitenskapen om det gamle Assyria og Babylonia assy˙ risk adj. n.- fl. -e som gjelder Assyria assy˙ risk -en/-et 1 foreldet navn på akkadisk 2 moderne dialekt av arameisk astasi˙ -en med. manglende evne til å stå selv om muskel- og knokkelapparat er bevart asta˙ t -en/-et et halogen, radioaktivt grunnstoff med symbol At asteni˙ -en med. kraftløshet, svekkelse aste˙ niker -en fl. -e -ne 1 en som lider av asteni 2 spedbygd person aste˙ nisk adj. n.- fl. -e: a- kroppsbygning aste˙ rie -n fl. -r -ne zool. sjøstjerne, korstroll asteri˙sk -en fl. -er -ene tegnet * asteroi˙de -n fl. -r -ne astr. småplanet (svær stein) i ellipsebane rundt solen: det er observert vel 100 000 a-r asters -en fl. -er -ene bot. kurvplante med mange arter, flere hagestauder astigma˙ tiker -en fl. -e -ne person med astigmatisme astigma˙ tisk adj. n.- fl. -e som har astigmatisme astigmati˙sme -n med. skjeve hornhinner slik at lyset blir brutt skjevt i øyet asti˙lbe -n fl. -r -ne bot. hagestaude av bergsildrefamilien, spirblom astma -en (allergisk) sykdom med anfall av åndenød astma˙ tiker -en fl. -e -ne person som lider av astma astma˙ tisk adj. n.- fl. -e som lider av astma astraka˙ n -en/-et 1 småkrøllet pelsverk av lam 2 en eplesort astra˙ l adj. n.- fl. -e som gjelder stjernene astra˙ llegeme -t fl. -r ..ma/-ne 씮 okkult begrep: usynlig dobbeltgjenger til et menneskes sjel astringe˙ re -te -t 씮 adstringere astro- pref., stjerneastrobiologi -en gren av moderne astronomi, studiet av muligheter for liv i universet utenfor jordkloden astrofysikk -en gren av moderne astronomi som behandler fysiske og kjemiske egenskaper hos materien i verdensrommet astrofy˙ sisk adj. n.- fl. -e som gjelder astrofysikk astrolo˙ g -en fl. -er -ene stjernetyder: a-en stilte et 씮 horoskop astrologi˙ -en gammel og ny overtro om at himmellegemene har innvirkning på menneskene, stjernetyding astrolo˙ gisk adj. n.- fl. -e som gjelder astrologi astromekanikk -en gren av klassisk astronomi som gjelder himmellegemenes bevegelser, himmelmekanikk, dynamisk astronomi astrometri˙ -en gren av klassisk astronomi som måler himmellegemenes posisjoner, 46

atelektase posisjonsastronomi, sfærisk astronomi astrona˙ ut -en fl. -er -ene romfarer astronauti˙kk -en vitenskap og teknikk i forbindelse med satellitter og romfartøyer astrona˙ utisk adj. n.- fl. -e som gjelder astronauter og astronautikk astrono˙ m -en fl. -er -ene person med astronomi som studium el. fag astronomi˙ -en vitenskapen om himmellegemene og universet astrono˙ misk adj. n.- fl. -e som gjelder astronomi: a-e observasjoner; a-e tall meget store tall Astu˙ ria landskap i Spania astu˙ rier -en fl. -e -ne person fra Asturia astu˙ risk adj. n.- fl. -e som gjelder Asturia og asturiere asu˙ r -en blåfarge, himmelblå asy˙ l -et fl. –/-er -a/-ene 1 eldre benevnelse for psykiatrisk sykehus 2 fristed, tilfluktssted: avhopperen søkte a- i Norge asy˙ lmottak -et fl. -er -a/-ene mottak av asylsøker; sted for slikt mottak asy˙ lrett -en jur. beskyttelse mot utlevering som en stat kan gi flyktninger fra andre stater asy˙ lsøker -en fl. -e -ne person som søker asyl asymmetri˙ -en manglende symmetri asymme˙ trisk adj. n.- fl. -e usymmetrisk, ikke ensartet asympto˙ te -n fl. -r -ne mat. rett linje som nærmer seg, men ikke faller sammen med en kurve asympto˙ tisk adj. n.- fl. -e som gjelder asymptoter asynde˙ se -n språkv. det at ledd er forbundet uten bruk av bindeord (konjunksjoner) asynde˙ tisk adj. n.- fl. -e stilt sammen uten bindeord: leddene står a- med komma imellom asy˙ ndeton -et asyndese asynkron adj. n. -t fl. -e ikke samtidig asynkronmotor -en fl. -er -ene vekselstrømsmotor med turtall som ikke samsvarer helt med strømmens periodetall, induksjonsmotor asystoli˙ -en med. sviktende hjertekraft at adv.: følges at at underordnende konj.: de forsto at det var sant ataksi˙ -en 1 med. forstyrrelse av samspillet mellom muskler 2 psyk. manglende samsvar mellom tankegang og følelsesreaksjon ata˙ ktisk adj. n.- fl. -e atal adj. n. -t fl. -e dial. vemmelig, lei ataraksi˙ -en sinnsro atara˙ ksikum -et fl. ..sika ..sikaene beroligende legemiddel atavi˙sme -n det at en gammel arveegenskap dukker opp igjen etter noen generasjoner; tilbakeslag i utviklingen atavi˙stisk adj. n.- fl. -e som gjelder atavisme atei˙sme -n tro på at det ikke finnes noen guddom, gudsfornektelse atei˙st -en fl. -er -ene tilhenger av ateisme, gudsfornekter atei˙stisk adj. n.- fl. -e: alivssyn atelekta˙ se -n med. nedsatt luftholdighet; lufttomhet; det at lungene er tomme for luft hos nyfødte (total fosterlungeatelektase)

atelier atelier /at(e)lie˙ / -et fl. –/-er -a/-ene arbeidsrom el. verksted for kunstner, fotograf o.a. a tempo (it.) adv., mus. betyr at tidl. tempo skal gjenopptas etter tempoendring atene˙ um -et fl. –/-er -a/-ene leseselskap aterma˙ n adj. n. -t fl. -e kortform av 씮 adiaterman atferd/atferds- 씮 adferd/adferdsatgeir -en fl. -er -ene spyd At(h)e˙ n hovedstaden i Hellas at(h)e˙ ner -en fl. -e -ne person fra Aten (Athen) at(h)e˙ nsk adj. n.- fl. -e som gjelder At(h)en og at(h)enere atkomst/atkomst- 씮 adkomst/adkomstatla˙ nt -en fl. -er -ene søyle formet som mannsskikkelse atla˙ ntisk adj. n.- fl. -e 1 som gjelder (land ved) Atlanterhavet: et mildt, a- klima; ark. a- tid ca. 8000–5500 f.Kr. da Skandinavia var landfast med Tyskland, fastlandstiden 2 som gjelder titanen Atlas (gr. myt.); ovf. veldig, voldsom: a- vrede atla˙ ntoskandisk adj. n.- fl. -e som gjelder Atlanterhavet og havområdet utenfor Skandinavia: den a-e sildestammen står i fare for å bli utryddet atlas -en fl. -er -ene anat. den øverste halsvirvelen atlas -et fl. –/-er -a/-ene kartbok atlask -en mykt, glinsende tekstil atle˙ t -en fl. -er -ene mann med særlig velbygd og sterk kropp; friidrettsutøver atle˙ tiker -en fl. -e -ne person med atletisk kroppstype atle˙ tisk adj. n.fl. -e kraftig, muskuløs; a- kroppstype med kraftige skuldrer og smale hofter atman -en i hinduismen: sjelen, jeg-et atmosfæ ˙ re -n fl. -r -ne 1 gasslag rundt et himmellegeme; luftlaget rundt jordkloden 2 målenhet for gasstrykk (fork. atm) 3 stemning, ånd: en hyggelig a- atmosfæ ˙ risk adj. n.- fl. -e som gjelder atmosfæren: a- pollusjon luftforurensning ato˙ ksisk adj. n.- fl. -e ikke giftig ato˙ ll -en fl. -er -ene ringformet (korall)øy, laguneøy ato˙ m -et fl. –/-er -a/-ene minste del av et grunnstoff ato˙ malder -en fl. -e/..dre(r) -ne/..drene atomenergiens tidsalder atoma˙ r adj. n. -t fl. -e som gjelder atomer ato˙ mbombe ..ba/-n fl. -r -ne bombe med voldsom sprengvirkning pga. utnyttelse av kjernefysiske prosesser: a-r omfatter fisjonsbomber og fusjonsbomber atomdrevet adj. n.- fl. ..drevne ato˙ menergi -en energi som frigjøres ved omdanning av atomkjerner ato˙ mfri adj. n. ..fritt fl. -e uten atomvåpen: diskusjonen om a-e soner ato˙ mfysikk -en del av fysikken som behandler atomene atomise˙ re -te -t pulverisere; tilintetgjøre atomi˙sme -n filos. 1 det å inndele virkeligheten i adskilte og uavhengige elementer 2 grekeren Demokrits materialistiske verdensforklaring: bare atomene og det tomme rom eksisterer atomi˙st -en fl. -er -ene tilhenger av Demokrits

attersting filosofi atomi˙stisk adj. n.- fl. -e som gjelder el. er preget av atomisme (1 og 2) atomisø˙ r -en fl. -er -ene forstøverapparat ato˙ mkjernefysikk -en 씮 kjernefysikk ato˙ mkraft -a/-en fl. ..krefter ..kreftene atomenergi, kjernekraft ato˙ mmasse -n fl. -r -ne massen av et atom ato˙ mnummer -et fl. –/..numre ..numra/ ..numrene atomslags nummer etter antall protoner i kjernen: i kjemien bestemmer a-et stoffets plass i det periodiske system ato˙ mreaktor -en fl. -er -ene anlegg for utvinning av energi ved spalting av atomkjerner ato˙ mvåpen -et fl. – ..våpna/..våpnene kjernefysisk våpen ato˙ mtegn -et fl. – -a/-ene symbol for et grunnstoff atomæ ˙ r adj. n. -t fl. -e som fins i atomer; atomatonal adj. n. -t fl. -e som gjelder atonalitet: amusikk atonalite˙ t -en mus. manglende 씮 tonalitet, om nyere musikk uten grunntone atoni˙ -en med. muskelslapphet atopi˙ -en sykdom som skyldes overømfintlighet, allergi ato˙ pisk adj. n.- fl. -e som skyldes (arvelig) overømfintlighet: a- eksem à tout prix /a to pri˙/ (fr.) for enhver pris atrium ..riet fl. ..rier ..ria/..riene 1 innvendig søylegård el. søylehall; forhall 2 atriumhus atriumhus el. atrie- -et fl. – -a/-ene enebolig bygd i firkant rundt et mindre tun atrofi˙ -en med. svinn (f.eks. muskelatrofi) atrofie˙ re -te -t svinne atro˙ fisk adj. n.- fl. -e som er svunnet; som gjelder atrofi at-setning -a/-en fl. -er -ene substantivisk leddsetning innledet med at atskille 씮 adskille atskillelig 씮 adskillelig atskillelse 씮 adskillelse atskillig 씮 adskillig atskilt 씮 adskilt atspre(de) 씮 adspre(de) atspredelse 씮 adspredelse atspredt 씮 adspredt att adv. tilbake, igjen: a- og fram attaché /atasje˙ / -en fl. -er -ene 1 diplomat i begynnerstilling ved ambassade el. legasjon 2 tjenestemann med spesialoppgave knyttet til utenriksstasjon: pressea-; militæra- attachere /atasje˙ re/ -te -t tilknytte (som attaché) atta˙ kk -et fl. –/-er -a/-ene 1 angrep 2 sykdomsanfall: hjertea- attakke˙ re -te -t angripe atten 18 attende 18. attendel -en fl. -er -ene 1/18 attenhundretallet el. 1800-tallet attenta˙ t -et fl. –/-er -a/-ene forsøk på (politisk) mord, anslag: mislykket a- mot presidenten; bombeaatter tidsadv. igjen: a- en gang attergløyme ..ma/-n fl. -r -ne noe(n) som er blitt alene igjen, «gammel jomfru» attersting -et fl. – -a/-ene sting som tas tilbake slik at stingene halvveis dekker hverandre 47

A B C D

attest atte˙ st -en fl. -er -ene skriftlig uttalelse (fra arbeidsgiver, skole e.a.), anbefaling: gi en en god a-; vitnesbyrd attestasjo˙ n -en fl. -er -ene bevitnelse atteste˙ re -te -t lage el. gi attest; bevitne: a- en underskrift attestkopi -en fl. -er -ene: bekreftede a-er att fram el. att frem adv. gal vei, omsnudd: hun har genseren att fram attføre -te -t: noen funksjonshemmede kan a-s til arbeidslivet attføring -a/-en arbeid for å hjelpe funksjonshemmede til å greie seg selv i arbeidslivet og ellers attika -en fl. -er -ene oppbygning over gesims attisk adj. n.- fl. -e som gjelder Attika (området rundt Aten); a- salt åndfullhet, vidd attity˙ de -n fl. -r -ne holdning, innstilling; utstudert, affektert kroppsstilling: innta a-r atto- forstavelse i målenheter = 10 18 (fork. a) attpå adv. i tillegg, på kjøpet: få noe a- attpåklatt -en fl. -er -ene attpåsleng -en fl. -er -ene 1 noe som blir gitt i tillegg 2 noen som kommer diltende etter 3 barn som er født lenge etter sine søsken attpåtil adv. i tillegg, dessuten, på toppen av det hele: a- er han frekk attrahe˙ re -te -t trekke til seg, tiltrekke attraksjo˙ n -en fl. -er -ene 1 tiltrekning(skraft) 2 noe som trekker publikum, trekkplaster: løvene var den største a-en attraktiv adj. n. -t fl. -e tiltrekkende, fristende: et a-t boområde attra˙ pp -en fl. -er -ene 1 naturtro etterligning 2 felle, snare, f.eks. kunstig lokkedyr attrappe˙ re -te -t attribue˙ re -te -t tillegge, tilskrive attribusjo˙ n -en tilknytning som attributt (2) attri˙butiv adj. n. -t fl. -e som attributt (2) attribu˙ tt -et fl. –/-er -a/-ene 1 karakteristisk egenskap; tillegg; egenskap el. ting som kjennetegner en mytisk el. allegorisk skikkelse (f.eks. mannen med ljåen, Odins ravner) 2 gram. ledd som er knyttet til (underordnet) et substantiv (f.eks. god mat) attrå -en gda. lengsel, lyst, begjær attrå -dde -dd gda. lengte el. lyste etter, begjære attråverdig adj. n.- fl. -e som er verdt å ønske seg, ettertraktelsesverdig: en a- tomt ved sjøen attåt adv. dial. ved siden av, i tillegg attåtnæring -a/-en fl. -er -ene binæring: småbøndene hadde fiske som aatypi˙ -en fl. -er -ene noe ikke-typisk, uregelmessighet atypisk adj. n.- fl. -e ikke-typisk, uregelmessig au interj.: au, det gjorde vondt; au da, det var en strek i regningen aubergine /åbersji˙n/ -n fl. -r -ne brunfiolett, agurklignende frukt, dss. eggplante au courant /å kura˙ ng/ (fr.) til gangbar pris; være afølge med, være informert audie˙ ns -en fl. -er -ene foretrede hos høytstående person 48

auksjonsforretning audifo˙ n -en fl. -er -ene høreapparat for tunghørte audio- (lat.) pref., som gjelder hørselen, hørsels-, høreaudiofysiker -en fl. -e -ne fysiker med lyd og hørsel som spesiale audiolo˙ g -en fl. -er -ene spesialist i audiologi audiologi˙ -en læren om hørsel og om hvordan lyd oppfattes audiolo˙ gisk adj. n.- fl. -e som gjelder audiologi audiome˙ ter -et/..metret fl. –/..metre ..metra/ ..metrene apparat til måling av hørselen audiometri˙ -en hørselsmåling audiome˙ trisk adj. n.- fl. -e som gjelder audiometri audiopedagog -en fl. -er -ene lærer med spesialpedagogisk utdannelse for å undervise hørselshemmede, døvelærer audiovisuell adj. n. ..elt fl. -e som gjelder el. formidler hørsels- og synsinntrykk: a-e hjelpemidler i undervisningen audition /ådi˙sjn/ (eng.) -en opptaksprøve for sangere el. skuespillere auditiv adj. n. -t fl. -e som gjelder hørselen og oppfatning gjennom hørselsinntrykk; aforestillingstype person som hørselsinntrykkene er særlig viktige for, og som lærer best ved å høre audito˙ risk adj. n.- fl. -e som gjelder hørselen audito˙ rium ..riet fl. ..rier ..ria/..riene forelesningssal; tilhørerne ved forelesning Audnedal kommune i Vest-Agder augiasstall -en noe vanstelt som trenger grundig opprydding (etter den greske sagnkongen Augias’ stall, som ikke hadde vært måket på mange år) augme˙ nt -et fl. –/-er -a/-ene økning, tillegg; språkv. forstavelse i fortid av noen verb i visse språk augmentasjo˙ n -en fl. -er -ene mus. langsommere gjentagelse av et tema augu˙ r -en fl. -er -ene eg. prest i det gamle Roma som tydet varsler og spådde; tegntyder, spåmann; ledende person blant innvidde: en av partiets a-er augu˙ rsmil -en/-et fl. – -a/-ene allvitende smil mellom innvidde augu˙ st -en årets åttende måned augusti˙ner -en fl. -e -ne medlem av munkeorden som bygger på kirkefaderen Augustins ordensregler auke -n fl. -r -ne økning auke -a/-et/-te -a/-et/-t 씮 øke Aukra kommune i Møre og Romsdal; innbygger 씮 gossing auksjo˙ n -en fl. -er -ene salg ved at den høystbydende får tilslaget: boet ble realisert på a-; holde a- over noe auksjona˙ rius -en fl. ..rier ..riene en som leder, roper ut, på auksjon auksjone˙ re -te -t selge på auksjon auksjo˙ nsforretning -a/-en fl. -er -ene 1 offentlig auksjon som ledd i f.eks. 씮 tvangsfullbyrdelse 2 forretning som driver auksjonsvirksomhet

aula aula -en fl. -er -ene stort forsamlingslokale (gjennom flere etasjer): universitetets aau naturel /å natyre˙ ll/ (fr.) i naturlig tilstand, uten tilberedelse, rå: østers aau pair /å pæ˙ r/ (fr.) det at en bor og arbeider i huset hos noen og behandles som familiemedlem: hun var a- i Paris et år for å lære språket au pair-pike ..ka/-n fl. -r -ne aur -en fl. -er -ene sand, grus aura -en stråleglans, utstråling: han har en egen aomkring seg Aurdal tettsted i Oppland aurdøl -en fl. -er -ene person fra Aurdal Aure kommune i Møre og Romsdal; innbygger 씮 aurgjelding aure -n fl. -r -ne el. 씮 ørret aureo˙ l -en fl. -er -ene lysrand rundt sol el. måne aureo˙ la -en helgenglorie aureomyci˙n -et et antibiotikum au revoir /å røvoa˙ r/ (fr.) på gjensyn aurgjelding -en fl. -er -ene person fra Aure i Møre og Romsdal aurhelle -n geogr. jernholdig utfellingslag under bleikjordsjiktet i 씮 podsolprofil auri- el. auro- (lat.) gullauri˙kkel -en fl. aurikler auriklene bot. en primulaart dyrket som hagestaude aurjord -a/-en grusjord Aurland kommune i Sogn og Fjordane aurlandssko -en fl. – -a/-ene mokasinlignende sko oppr. fra Aurland aurlending -en fl. -er -ene person fra Aurland auro˙ ra -en (lat.) morgenrøde Aurskog tidl. kommune i Akershus AurskogHøland kommune i Akershus aurskoging -en fl. -er -ene person fra Aurskog aurum (lat.) gull ause ..sa/-n fl. -r -ne el. 씮 øse ..sa/-n fl. -r -ne ause el. øse -te -t auspi˙sier fl. hist. varsler tatt av 씮 augur; tegn: lovende a-; beskyttelse: under ens aaust el. 씮 øst adv. austa- el. 씮 østa- øst for; fra øst austa- el. østafjells; austa- el. østafjelsk adj. n.- fl. -e Aust-Agder norsk fylke austerveg hist. østeuropeiske land: svenske vikinger reiste i aAust-Europa el. Øst-Europa; austeuropeer el. øst- -en fl. -e -ne person fra Øst-Europa austeuropeisk el. øst- adj. n.- fl. -e Austevoll kommune i Hordaland austevolling -en fl. -er -ene person fra Austevoll austlandsk el. 씮 østlandsk adj. n.- fl. -e austlending el. 씮 østlending -en fl. -er -ene austlig el. 씮 østlig adj. n.- fl. -e Austra˙ lia 1 kontinent på den sørlige halvkule, del av verdensdelen Oseania 2 forbundsstat på dette kontinentet austra˙ lier -en fl. -e -ne 1 person av

automasjon urbefolkningen i Australia 2 person fra Australia austra˙ lneger -en fl. -e/..gre(r) -ne/..grene misvisende betegnelse for person av urbefolkningen i Australia, innfødt australier 씮 aborigin austra˙ lsk adj. n.- fl. -e som gjelder Australia Austrheim kommune i Hordaland austrheiming -en fl. -er -ene person fra Austrheim auta˙ rk -en fl. -er -ene eneveldig hersker, diktator autarki˙ -et fl. –/-er -a/-ene 1 enevelde, diktatur 2 det å være selvforsynt, selvtilstrekkelighet auta˙ rkisk adj. n.- fl. -e selvforsynt; selvtilstrekkelig autentisite˙ t -en det å være autentisk, ekthet aute˙ ntisk adj. n.- fl. -e som er hva det gir seg ut for, ekte; mus. a- toneart toneart som andre tonearter avledes fra auti˙sme -n psyk. sykelig mangel på kontakt med verden omkring seg auti˙stisk adj. n.- fl. -e som lider av autisme, psykisk isolert: a-e barn auto- (gr.) selvautobiografi -en fl. -er -ene selvbiografi autocross -en fl. billøp i terreng (jf. motocross) autodafé˙ ..féen fl. ..féer ..féene (eg. port. ’troshandling’) 1 inkvisisjonens dom el. iverksetting av den (f.eks. brenning av kjetter) 2 씮 bokbål autodida˙ kt -en fl. -er -ene selvlært person: Ivar Aasen hadde liten skolegang bak seg; han var aautoerotikk -en ofte dss. 씮 onani el. autoerotisme -n psyk. 1 seksuell aktivitet rettet mot egen kropp 2 selvnyting, 씮 narsissisme autofy˙ tt -en fl. -er -ene plante som er 씮 autotrof autoga˙ m adj. n. -t fl. -e biol. selvbestøvende autogami˙ -en selvbestøvning, selvpollinering autoge˙ n adj. n. -t fl. -e: a- trening tar sikte på å utvikle evnen til muskulær avspenning autoge˙ nsveising -a/-en sveising med gassflamme, gass-sveising autogra˙ f -en fl. -er -ene egenhendig skrevet navn: samle på a-er; be om filmstjernens aautografe˙ re -te -t reprodusere ved autografi autografi˙ -en reproduksjonsmetode (en slags hektografi) der tegnet el. skrevet original føres direkte fra papir til litografisk stein, autolitografi autoinfeksjon -en fl. -er -ene overføring av smittestoff fra en del av kroppen til en annen, selvsmitte autokefa˙ l adj. n. -t fl. -e selvstendig, selvstyrende, som har eget overhode (om gresk-ortodokse nasjonalkirker ledet av hver sin patriark) autokla˙ v -en fl. -er -ene høytrykkskjele, brukt til sterilisering: trykk-koker er en forenklet aautokra˙ t -en fl. -er -ene hersker med uinnskrenket makt, selvhersker, enevoldshersker autokrati˙ -et fl. -er -ene enevelde autokra˙ tisk adj. n.- fl. -e: astyre; a- og autoritær av natur automasjo˙ n -en bruk av automatiske 49

A B C D

automat hjelpemidler; det å automatisere automa˙ t -en fl. -er -ene mekanisme som utfører noe selvstendig etter å være satt i gang: trykke på knappen til en a-; vaskea-; parkeringsa- automati˙kk -en det at noe virker automatisk; automatisk utstyr automatise˙ re -te -t ta i bruk el. gå over til automatiske hjelpemidler automa˙ tisk adj. n.- fl. -e som virker av seg selv, selvvirkende: atelefonsvarer; a- databehandling; a- lønnsopprykk på grunnlag av ansiennitet; reagere a- uten å tenke over det, mekanisk automattelefon -en fl. -er -ene automatvåpen -et fl. – ..pna/..pnene skytevåpen der en ikke trenger å ta ladegrep for hvert skudd automobi˙l -en fl. -er -ene bil autono˙ m adj. n.- fl. -e selvstyrt, suveren: en a- stat autonomi˙ -en selvstyre, suverenitet (ofte om delstats selvstyre på visse områder) autopilot -en fl. -er -ene automatisk styremekanisme: flygeren koblet inn a-en autoplasti˙kk -en med. transplantering av vev fra ett sted til et annet på samme kropp autopsi˙ -en fl. -er -ene 1 selvsyn, egen iakttagelse 2 med. likåpning, obduksjon auto˙ ptisk adj. n.- fl. -e som gjelder autopsi autor -en fl. -er -ene 1 forfatter; opphavsmann 2 biol. den som først har beskrevet (systematisert) en art autora˙ l adj. n. -t fl. -e litt. som er preget av forfatteren selv, narrativ: a- og personal synsvinkel autorisasjo˙ n -en fl. -er -ene godkjenning: søke om a- for å drive bensinstasjon; a- av kjøreskole autorise˙ re -te -t godkjenne, gi autorisasjon: a-t reklamebyrå auto˙ ritativ adj. n. -t fl. -e som har myndighet og/eller sakkunnskap: vi får opplyst på a-t hold at ... autorite˙ t -en fl. -er -ene (person med) myndighet/makt; høy (sosial, faglig) status: underkaste seg a-ene; være en a- innenfor sitt fag autoritæ ˙ r adj. n. -t fl. -e bydende, dominerende; preget av strenghet og disiplin: abarneoppdragelse; a- styreform; a- personlighet autorrett -en jur. opphavsrett (til åndsverk) autostra˙ da -en fl. -er -ene motorvei autotro˙ f adj. n. -t fl. -e om organisme som selv bygger opp sin næring av uorganiske stoffer: grønne planter er a-e autotypi˙ -en fotografisk reproduksjonsmåte autovern -et fl. – -a/-ene kraftig rekkverk langs bilvei som skal hindre utforkjøring AV el. av fork. for 씮 audiovisuell AV-middel el. av- -et/..midlet fl. –/..midler ..midla/..midlene forkortelse for audiovisuelt læremiddel av prep. 1 i retning fra: gå av sted; falle av lasset; gå mann av huse; få armen av ledd 2 om opphav, art o.a.: Grunnloven av 1814; en bok av Hamsun; bli påkjørt av en bil; et hus av murstein; en av spurvefuglene 3 om årsak: le av fryd; gjøre noe av 50

avdekke hevnlyst avanse /ava˙ ngse/ -n fl. -r -ne del av salgspris som skal dekke driftsomkostninger og fortjeneste: aregnes i prosent av 씮 inntakskost avansement /avangsema˙ ng/ -et fl. –/-er -a/-ene forfremmelse: stillingen gir gode muligheter for aavansere /avangse˙ re/ -te -t 1 gå fremover: fienden a-te flere kilometer 2 bli forfremmet: a- i gradene avansert /avangse˙ rt/ adj. n.- fl. -e som er kommet langt, på et høyt plan: a- elektronikk ava˙ ntgarde el. /avangga˙ rd/ -n fl. -r -ne fortropp, forløper, noe(n) som går i spissen for noe nytt: høre til a-n innenfor kulturlivet avart -a/-en fl. -er -ene uvanlig el. dårligere varietet av noe; underart avba˙ klig adj. n.- fl. -e vrien, tungvint, upraktisk avbalansere -te -t veie mot hverandre, finne likevekt avbalansert adj. n.- fl. -e likevektig; sindig, nøktern avbenyttelse -n det å benytte, bruk: fri a- av kommunens badeplass avbestille ..stilte ..stilt tilbakekalle en bestilling: aen billett avbestilling -a/-en fl. -er -ene det å avbestille avbetale -te -t betale tilbake del av, betale avdrag: a- på en gjeld avbetaling -a/-en fl. -er -ene: a- av gjeld; kjøpe på a- avbetalingskjøp -et fl. – -a/-ene avbetinging -a/-en fl. -er -ene psyk. det at reaksjoner som er oppstått ved 씮 betinging, opphører: a- brukes systematisk som teknikk ved adferdsterapi avbikt -en: gjøre a- for noe be om forlatelse avbilde -a/-et -a/-et fremstille, lage bilde av: kjærlighetsguden a-s som en gutt med bue avbildning -a/-en fl. -er -ene fremstilling, bilde avbitertang -a/-en fl. ..tenger ..tengene tang til å klippe av metalltråd e.l. med avblomstre -a/-et -a/-et bli ferdig med å blomstre: busken skal beskjæres når den er a-t avblåse -te -t avslutte, sørge for at noe opphører: a- kampen avblåsing el. -blåsning -a/-en fl. -er -ene: a- for offside avbrekk -et fl. – -a/-ene pause; avveksling: et velkomment aavbrudd el. -brott -et fl. – -a/-ene pause, avbrytelse avbryte ..brøt/..brøyt ..brutt 1 avslutte en aktivitet: a- programmet på grunn av en feil; bryte: a- en forbindelse; samtalen ble avbrutt 2 snakke mens en annen sier noe: du a-r meg hele tiden avbrytelse -n fl. -r -ne det å avbryte(s) avbud -et fl. – -a/-ene: melde a- gi beskjed om at man ikke kommer avbygd -a/-en fl. -er -ene avsidesliggende bygd av dage: ta en av dage drepe avdal -en dal som ligger avsides avdanket adj. n.- fl. ..kede/-e el. -danka n.- fl.- satt ut av funksjon el. tjeneste, utrangert avdekke -a/-et/..dekte -a/-et/..dekt åpenbare,

avdele avsløre: det ble a-t svakheter i organisasjonen avdele -te -t dele av, adskille: et avdelt rom avde˙ ling -a/-en fl. -er -ene del, seksjon: departementets a-er; a-ene på et sykehus; gruppe: komme med i første aavdempe -a/-et -a/-et dempe ned, gjøre svakere avdra ..dro/..drog ..dradd/..dratt betale avdrag: a- et lån avdrag -et fl. – -a/-ene det et lån gradvis nedbetales med: betale halvårlige a- på lånet; renter og a- avdragsfri adj. n. ..fritt fl. ..frie som det ikke skal betales avdrag på: lånet er a- i fem år avdramatisere -te -t gjøre mindre dramatisk: ahendelsen avdrift -a/-en det at noe viker (driver) til siden pga. vind, luftmotstand el. strøm: krenging og a- etter hvert som båten faller av til slør avdrått -en fl. -er -ene utbytte, avkastning avduke -a/-et -a/-et fjerne dekke over f.eks. statue: ordføreren a-t minnesmerket; avsløre, avdekke avduking -a/-en fl. -er -ene: a- av en statue avdød adj. n. -t fl. -e: hans a-e hustru; minnes en a-; a-e ønsket ikke blomster ave (lat. ’vær hilset’) -t fl. – -ne katolsk bønn på latin avec /ave˙ kk/ (fr. ’med’): kaffe a- kaffe med likør til ave-maria -et fl. –/-er -ene ave aveny˙ -en fl. -er -ene bred gate (med beplantning) a verbo: bøye a- nevne hovedformene av et verb (f.eks. gå – gikk – gått) a-verk -et fl. –/-er -a/-ene atomkraftverk ave˙ rs -en fl. -er -ene forside el. billedside (på mynt el. medalje) aversjo˙ n -en fl. -er -ene sterk motvilje, følelse av avsky averte˙ re -te -t bekjentgjøre, rykke inn avertissement: a- i Aftenposten etter hybel avertissement /-ma˙ ng/ -et fl. –/-er -a/-ene bekjentgjørelse, annonse Averøy kommune i Møre og Romsdal averøying -en fl. -er -ene person fra Averøy avfall -et verdiløst biprodukt, levning, søppel: a- fra industrien avfase -a/-et -a/-et glatte av kant avfatte -a/-et -a/-et utforme skriftlig avfeie -et/-de -et/-d feie til side, avvise: ainnvendingene avfe˙ ldig adj. n.- fl. -e medtatt, svekket av høy alder avferdige -a/-et -a/-et feie til side, avvise: a- et forslag på en brysk måte avfinne ..fant ..funnet: hun måtte a- seg med sin skjebne tilpasse seg, finne seg i avfolke -a/-et -a/-et gjøre folketom: etter svartedauden var mange bygder a-t avfyre -te -t skyte: a- et skudd avføde -te -t medføre, gi opphav til avførende adj. n.- fl.-: et a- middel avføring -a/-en tømming av tarmen: pasienten har ikke hatt a- på flere dager

avholde avgang -en fl. -er -ene 1 det å avgå (fjerne seg, reise): togets a- fra stasjonen; det er to a-er i timen; ankomst og a- 2 det å gå av: ved statsrådens aavgass -en fl. -er -ene gass som slippes ut og forurenser, f.eks. eksos, røykgass avgi ..ga/..gav ..gitt gi fra seg: legemer a-r varme til omgivelsene; a- stemme; a- forklaring; a- en uttalelse uttale seg avgift -a/-en fl. -er -ene betaling for å få bruke varer, tjenester e.a. fordeler: betale a-er til stat og kommune; offentlige a-er; merverdiaavgivelse -n det å avgi: a- av stemmer avgjort 1 adj. n.- fl. -e klar, bestemt: en a- sak; det er a- en gang for alle 2 adv. absolutt, klart: jeg føler meg a- bedre i dag avgjøre ..gjorde ..gjort 1 beslutte: a- hva en skal gjøre 2 gi utfall, gi utslaget: det siste målet avgjorde kampen avgjørelse -n fl. -r -ne 1 beslutning: treffe en a- av stor rekkevidde; en endelig a- 2 resultat, endelig utfall: a-n kom etter ekstraomganger avgjørende adj. n.- fl.bestemmende, utslagsgivende, skjellsettende: en sak av a- betydning; det a- målet kom i siste minutt avglans -en svakt gjenskinn avgrense -a/-et -a/-et sette grense for, begrense: aet område; a- pensumkravene avgrunn -en fl. -er -ene veldig stup, dyp kløft, noe umåtelig dypt: være på kanten av en a-; det er en a- mellom oppfatningene; en a- av fortvilelse avgud -en fl. -er -ene 1 hedensk gud: dyrke a-er 2 tilbedt og kritikkløst dyrket person, idol avgå ..gikk ..gått 1 starte, gå ut: a-ende og ankommende tog 2 a- ved døden av gårde el. av garde avhandling -a/-en fl. -er -ene lengre vitenskapelig skrift: forsvare en a- ved en doktordisputas avhende -a/-et -a/-et selge, overlate til andre: arvingene a-t huset avhe˙ ndelig adj. n.- fl. -e som kan avhendes avhendelse -n salg, overdragelse avhenge ..hang ..hengt bero (på), være avhengig av: alt a-r av din stemme avhengig adj. n.- fl. -e 1 betinget (av), beroende (på): det er a- av at han får nok stemmer 2 knyttet (til), bundet (av); uselvstendig i forhold til: være svært a- av foreldrene avhengighet -a/-en det å være avhengig avhengighetsforhold -et fl. – -a/-ene ufritt, bundet, uselvstendig forhold: komme i a- til sine kreditorer avhente -a/-et -a/-et hente (noe som er lagt av): gjenglemte saker kan a- på hittegodskontoret avhjelpe ..hjalp ..hjulpet råde bot på: a- en mangel avhjemle el. -heimle -a/-et -a/-et avslutte skjønnsforretning avhold -et det å unnlate å nyte noe: a- fra alkohol avholde ..holdt ..holdt 1 a- seg fra noe holde seg borte fra, ikke gjøre noe; du kan ikke a- meg fra å svare hindre 2 holde, arrangere: a- valg 51

A B C D

avholdelse avholdelse -n: a- av valg avholdende adj. n.- fl.som ikke gjør noe: flere var a- ved avstemningen; som ikke nyter alkohol e.l. avholdenhet -a/-en avhold; kyskhet: seksuell aavholdsbevegelse -n fl. -r -ne bevegelse som arbeider for edruskap og avhold fra bruk av alkohol avholdt adj. n.- fl. -e populær, godt likt: en a- lærer; hun var a- av alle avhopper -en fl. -e -ne person som «hopper av» (ikke reiser tilbake til hjemlandet), som forlater et parti el. en bevegelse avhør -et fl. – -a/-ene utspørring, forhør: politiets aav den mistenkte; rettslig a- avhøre -te -t: a- et vitne aviati˙kk -en flyging med flygemaskiner; flyteknikk avind el. avund -en misunnelse, nag, avund avindsyk el. -sjuk el. avundsjuk adj. n. -t fl. -e misunnelig avi˙s -a/-en fl. -er -ene nyhetsblad: a-en kommer ut daglig; holde a-er; sette en annonse i a-en avi˙sand -a/-en fl. ..ender ..endene uriktig melding i avis avise -te -t fjerne isbelegg avisingsanlegg -et fl. – -a/-ene innretning for å fjerne isdannelse på f.eks. flyvinger a viso etter sikt avi˙soveksel -en fl. ..veksler ..vekslene øk. 씮 veksel som skal betales en viss tid etter forevisning a vista ved forevisning avi˙staveksel -en fl. ..veksler ..vekslene veksel som skal betales ved forevisning, siktveksel A-vitamin -et fl. –/-er -a/-ene fettløselig forbindelse som finnes bl.a. i tran avkall -et: gi a- på oppgi, avstå fra avkasting el. avkastning -a/-en fl. -er -ene det noe kaster av seg, utbytte, lønnsomhet: forretningen ga god aavkjøle -te -t gjøre kaldere: a- seg med et bad; sette gryten til avkjøling avkjøring -a/-en fl. -er -ene 1 det å kjøre av fra el. ut av veien 2 sted der en kan kjøre av hovedvei avkjørsel -en fl. ..kjørsler ..kjørslene avkjøring avklare -te -t klargjøre, oppklare avklaring -a/-en fl. -er -ene: situasjonen trenger aavkobling el. -kopling -a/-en det å koble el. slappe av; adspredelse: trenge a- fra dagens mas avkom -met etterkommere; barn, unger: ha et tallrikt aavkorte -a/-et -a/-et gjøre kortere, redusere avkorting -a/-en fl. -er -ene jur. fradrag, reduksjon: a- i straff; a- i arv; a- i forsikringsutbetaling avkrefte -a/-et -a/-et 1 redusere el. fjerne kraft, svekke: a-t av sult og sykdom 2 vise at et utsagn savner grunnlag, gjendrive: a- et rykte avkreve -de -d be om (kreve) å få: a- en en forklaring avkriminalisere -te -t innføre endring slik at noe 52

avlyd ikke lenger skal regnes som kriminelt avkrok -en fl. -er -ene (lite og) avsidesliggende sted avl -en dyrking; jordbruksproduksjon: a- av korn; dyreoppdrett avl -en fl. -er -ene ildsted i smie, esse av lage: i ustand, ute av gjenge avlagt adj. n.- fl. -e lagt til side, kassert: a-e klær avlang adj. n. -t fl. -e rektangulær, oval avlaste -a/-et -a/-et overta belastning, lette: han skulle a- redaktøren for en del arbeid; veien skal a- gjennomfartsveiene for tungtrafikk avlastning -a/-en det å avlaste(s): foreldrene trenger a- i kritiske perioder avlat -en ettergivelse av botsstraff i den katolske kirke: a- er knyttet til bestemte botsgjerninger avlatsbrev -et fl. –/-er -a/-ene hist. brev på at en hadde betalt for avlat avlatshandel -en fl. ..handler ..handlene: hist. a-en gjorde botshandlingen til en forretning avle -a/-et -a/-et drive avl, frembringe, dyrke: afrukt; a- barn; overgrep a-r opprørstrang avlede -a/-et -a/-et el. -leie -de -d 1 lede (oppmerksomheten) i annen retning, distrahere: a- mistanken fra en; en a-nde manøver; lede bort: lynavlederen skal a- lyn 2 utvikle videre: a-t behov behov som oppstår som følge av andre behov el. av andres adferd; språkv. lage nye ord på grunnlag av eksisterende ord: avledning er et substantiv a-t av verbet a- avledning el. -leiing -a/-en fl. -er -ene 1 det å avlede(s) 2 avledet ord: a- og sammensetning avledningsmanøver el. avleiings- -en fl. ..vere/..vre(r) ..verne/..vrene avlegge ..la ..lagt gi, avgi, fremlegge o.a.: a- ed; aet besøk avlegger -en fl. -e -ne planteskudd som en kniper av for å lage en ny plante: ta a- av en potteplante avleggs adj. n.- fl. -e gammeldags, foreldet avleire -a/-et -a/-et med. geol. avsette i lag, akkumulere avleiring -a/-en fl. -er -ene det å avleire, akkumulasjon; avsatt lag: erosjon, transport og a- virker på et landskap; urinsyregikt skyldes a-er av urinsyresalter, bl.a. i ledd avlesbar adj. n. -t fl. -e som kan avleses avlese -te -t: lese av: a- måleresultatene avlesing el. -lesning -a/-en fl. -er -ene det å lese av (f.eks. et instrument) avling -a/-en fl. -er -ene 1 det å avle: a- av poteter 2 det en avler, grøde, høst: få a-en i hus; a-en ble ødelagt av tørke avlsdyr -et fl. – -a/-ene dyr som brukes i avl avlsokse -n fl. -r -ne avlukke -t fl. -r ..kka/-ne lite rom el. del av rom avlure -te -t lirke el. lure fra en: a- en en hemmelighet avluse -a/-et -a/-et el. -te -t rengjøre for lus: elevene hadde fått lus og måtte a-s; edb. oppdage og rette feil i program, luke avlyd -en språkv. vokalveksling som skriver seg fra

avlyse det indoeuropeiske grunnspråket (f.eks. finne – fant – funnet) avlyse -te -t innstille, annullere, skrinlegge: reisen måtte a-s; a- en forestilling avlysing el. avlysning -a/-en fl. -er -ene det å avlyse(s); jur. det å oppheve virkningen av tinglysing, slettelse av heftelser avlytte -a/-et -a/-et lytte på: telefonen ble a-t avlytting -a/-en fl. -er -ene: a- av telefonen som et ledd i etterforskningen avløp -et fl. – -a/-ene det å renne bort; sted der noe renner bort: a-et i vasken er tett; innsjøen har to a-; ovf. utløsning: få a- for sine følelser avmarsj -en det å marsjere av sted: klar til aavmarsjere -te -t marsjere bort avmakt -a/-en maktesløshet, svakhet, hjelpeløshet: føle dyp a-; bevisstløshet: falle i a- avme˙ ktig adj. n.- fl. -e maktesløs; bevisstløs avmerke -a/-et -a/-et vise med merke(r): ruten var a-t på kartet av-midler el. AV- fl. b.fl. ..midla/..midlene audiovisuelle hjelpemidler avmytologisere -te -t fjerne overdrevne forestillinger el. ugrunnet ærefrykt avmønstre -a/-et -a/-et fratre tjeneste til sjøs, mønstre av avmønstring -a/-en: få hyre ved a-en avmålt adj. n.- fl. -e forbeholden, kjølig, kort: opptre aavoka˙ do -en fl. -er -ene en pærelignende, tropisk frukt avpasse -a/-et -a/-et få til å passe; tillempe: afarten etter forholdene avpasning -a/-en tilpasning, tillempning avpatruljere -te -t gjennomsøke og kontrollere: politiet a-r området avpolitisere -te -t gjøre mindre politisk; gjøre upolitisk avreagere -te -t få utløsning for følelser, spenning e.a. avreagering -a/-en fl. -er -ene: raserianfallet kom som en aavregne -a/-et -a/-et regne sammen til oppgjør avregning -a/-en fl. -er -ene 1 det å avregne 2 oppgjørsregning avreise ..sa/-n fl. -r -ne start på reise: a-n er satt til søndag morgen avrette -a/-et -a/-et 1 rette ut, gjøre rett 2 henrette avriving el. avrivning -a/-en fl. -er -ene det å rive av avrivning -a/-en fl. -er -ene frottering el. dusj: ta en kald aavrunde -a/-et -a/-et runde av: a- et hjørne; a- til nærmeste hundre; avslutte på en smidig måte: aet innlegg med en liten historie avsanne -a/-et -a/-et avkrefte (2): a- et rykte avsats -en fl. -er -ene liten flate, hylle (i bratt skråning): geitene ble funnet igjen på en a- nær toppen av fjellet avsavn -et jur. tap fordi en med urette hindres fra

avskriverfeil å utnytte noe avse ..så ..sett unnvære, ha råd til: jeg kan ikke amer tid og penger avsende -te -t sende til en mottaker: brevet er a-t avsender -en fl. -e -ne den som sender (en pakke el. et brev) avsenderadresse ..ssa/-n fl. -r -ne avsette ..satte ..satt 1 selge: a- leiligheten 2 oppsi fra stilling el. verv 3 utskille, avleire: vannet a-r salt på berget 4 sette til side: a- penger med tanke på ferien avsettelse -n fl. -r -ne det å avsette(s) (2): a- av en lærer avsetting -a/-en fl. -er -ene det å avsette(s) (3 og 4): a- av salter; a- av penger avsetning -a/-en fl. -er -ene 1 salg, mengde solgte varer: få a- for varene 2 del av overskudd satt til side for senere bruk avsi ..sa ..sagt jur. forkynne: a- en dom dømme avsides for seg selv, fjernt fra sentrum 1 adv.: bo a- 2 adj. n.- fl.-: en a- gård avsigelse -n jur. det å avsi: a- av en dom avsindig el. /-si˙ndig/ adj. n.- fl. -e fra seg, desperat, vanvittig avsjelet adj. n.- fl. ..lede/-e el. -sjela n.- fl.- gda. død: hans avsjelede legeme avskaffe -a/-et -a/-et oppheve, gjøre slutt på: noen vil helst a- karakterer i skolen avskaffelse -n det å avskaffe(s): a-n av slaveriet avskalling -a/-en fl. -er -ene det å skalle av: det gamle venstrepartiet har gjennomgått flere a-er avskilte -a/-et -a/-et forby å kjøre en bil ved å fjerne skiltene: politiet a-t bilene som ikke var i forskriftsmessig stand avskjed -en fl. -er -ene 1 opphør av tjenesteforhold: søke a-; a- i nåde ved aldersgrensen 2 oppsigelse, «sparken»: få a-; a- på grått papir 3 det å skilles: a-ens time er kommet; en tung a-; ta a- med noen avskjedige -a/-et -a/-et gi avskjed (2), si opp: bli a-t for pliktforsømmelse avskjedigelse -n fl. -r -ne avskjed (2) avskjær -et noe som er skåret over avskjære ..skar ..skåret avbryte, hindre: a- all videre diskusjon avskjæring -a/-en fl. -er -ene det å avskjære avskjæring -a/-en fl. -er -ene balje, stamp avskoge -a/-et -a/-et fjerne skog, snauhugge avskrekk -en: få a- for varig redsel for avskrekke -a/-et -a/-et skremme avskrekkelse -n skremsel avskrekkende adj. n.- fl.- skremmende: straff skal virke a- avskrekkingsvåpen -et fl. – ..våpna/ ..våpnene våpen som skal skremme noen fra å gå til krig avskrift -a/-en fl. -er -ene 1 det å skrive av (kopiere): ta en a- 2 noe som er skrevet av: stilen er ren a- av litteraturhistorien; attesterte a-er vedlegges søknaden avskrive ..skrev/..skreiv ..skrevet regne som tapt: aen fordring; ikke gjøre regning med: vi får bare ahenne som lagleder avskriver -en fl. -e -ne som skriver av avskriverfeil -en fl. – -a/-ene feil (i 53

A B C D

avskriving håndskrift, dokument) som skyldes avskriveren avskriving el. -skrivning -a/-en fl. -er -ene 1 det å skrive av 2 det å redusere bokført verdi av noe 3 sum bokført verdi er nedskrevet med: foreta a-er avskum -met slyngel, pakk avsky -en motbydelighet, avsmak: føle a- for noe(n) avsky -dde -dd mislike intenst, føle motbydelighet for: a- juks; jeg a-r honning avsky˙ elig adj. n.- fl. -e ufyselig, vemmelig: den a-e snømannen sagnomsust tibetansk uhyre (av tvilsom eksistens) avskyresolusjon -en fl. -er -ene resolusjon som uttrykker avsky avskygning -a/-en fl. -er -ene nyanse: rødt i alle a-er avskåren adj. n. ..skåret fl. ..skårne el. avskåret n.fl. ..skårne 1 som er skåret av: avskårne blomster 2 hindret: jeg har vært avskåret fra å svare siden brevet kom først i dag avslag -et fl. – -a/-ene 1 prisreduksjon: a- på alle vinterklær 2 det å avslå, nekting av tillatelse: få apå en søknad avslapning el. -slapping -a/-en avspenning avslapningsøvelse -n fl. -r -ne avslepen adj. n. -t fl. ..slepne tillempet en norm, kultivert: snakke en a- dialekt avslutning -a/-en fl. -er -ene: ta en sang til a-; en høytidelig a- på skoleåret; a-en av regnskapet avslutte -a/-et -a/-et 1 slutte, gjøre slutt på: askolegangen 2 slutte av, gjøre noe til slutt: taleren a-t med å utbringe en skål 3 fullføre: a- et regnskap avsløre -te -t 1 avduke: ordføreren skal a- bautaen 2 røpe, vise: a- sin egentlige hensikt; en a-nde replikk 3 blottstille, avdekke, oppdage: a- en spion avsløring -a/-en fl. -er -ene: a-en kom som lyn fra klar himmel avslå ..slo ..slått gi avslag, si nei, nekte: a- en søknad avsmak -en uvilje, ulyst: få a- for noe avsnitt -et fl. – -a/-ene 1 del: et a- av historien; fronta- 2 tekststykke; markering av tekstdel: innrykking ved a-; lovens første aavsondre -a/-et -a/-et (om kjertel, sår:) utskille avsondra adj. n.- fl.- el. -sondret n.- fl. ..rede/-e utestengt fra omverdenen avsondrethet -a/-en avsondring -a/-en fl. -er -ene avspark -et fl. – -a/-ene spark som setter i gang en fotballkamp avspasere -te -t ta fridager i stedet for penger (ved overtidsarbeid) avspasering -a/-en fl. -er -ene det å avspasere: ta to dager fri som aavspeile -te -t gjenspeile, uttrykke, være uttrykk for, vise avspenning -a/-en opphør av spent tilstand; fredelige forhold: arbeide for a- mellom stormaktene avspise -te -t by en noe (f.eks. betaling) som er 54

avtrede mindre enn det en har krav på: a- med tomme løfter avspore -a/-et -a/-et spore av; ovf. bringe bort fra det egentlige tema: han forsøkte hele tiden å adebatten avsporing -a/-en fl. -er -ene det å gå av sporet; det å fjerne seg fra det egentlige tema avstamning -a/-en herkomst, opphav: familien er av tysk aavstand -en fl. -er -ene distanse, veistrekning (mellom): a-en mellom Oslo og Drammen; få problemene på a-; det er stor a- mellom krav og tilbud; ta a- fra noe være imot, mislike av sted av gårde: reise av sted avste˙ dkomme ..kom ..kommet forårsake, føre til: oppsigelsene har a-t nye konflikter avstemning -a/-en fl. -er -ene det å stemme over, votere: ved a-en falt forslaget avstiging el. -stigning -a/-en fl. -er -ene: a- på venstre side avstikkende adj. n.- fl.- som skiller seg ut, påfallende avstive -a/-et -a/-et støtte opp noe avstiver -en fl. -e -ne konstruksjonsdel som støtter noe avstiving el. -stivning -a/-en fl. -er -ene det å avstive; avstiver avstraffe -a/-et -a/-et straffe (især om umiddelbar reaksjon) avstraffelse -n fl. -r -ne det å straffe avstresse -a/-et -a/-et befri for stress, roe seg ned avstressing -a/-en fl. -er -ene avstumpet n.- fl. ..pede/-e el. avstumpa n.- fl.ufølsom, forherdet; umoralsk avstøpe -te -t støpe kopi av avstøpning -a/-en fl. -er -ene støpt kopi avstå ..sto/..stod ..stått 1 ikke delta: a- fra å stemme 2 avgi, overdra: a- et landområde avståelse -n fl. -r -ne: Finlands a- av Petsamo til Sovjetunionen avsug -et innretning som suger bort f.eks. forurenset luft avsverge -a/-et/..svor fornekte noe: a- troen avsynge ..sang ..sunget synge: de åpnet møtet med å a- nasjonalsangen avsyngelse -n fl. -r -ne el. -synging -a/-en fl. -er -ene avsøke -te -t lete gjennom, gjennomsøke; edb. undersøke del for del i rekkefølge (eng. scan) avta ..tok ..tatt 1 bli mindre el. svakere, reduseres: inflasjonen har a-tt; vinden a-r 2 kjøpe, overta som kunde avtagende el. avtakende adj. n.- fl.som avtar: a- vind avtale -n fl. -r -ne det at noen er blitt enige om å gjøre noe: vi har en a- om å gå på kino; kontrakt, overenskomst: partene kom frem til en a- om lønningene avtale -te -t bli enige om, planlegge å gjøre: a- å møtes avtjene -te -t: a- verneplikten avtrappe -a/-et -a/-et redusere gradvis, nedtrappe avtrapning el. avtrapping -a/-en fl. -er -ene gradvis reduksjon avtrede -t fl. -r ..da/-ne pissoar; do

avtrekk avtrekk -et fl. – -a/-ene bortledning av gass, damp e.l. avtrekksvifte ..ta/-n fl. -r -ne avtrekker -en fl. -e -ne del av lås på håndskytevåpen som en trekker i for å avfyre skudd avtrekksfjær el. -fjør -a/-en fl. –/-er -ene avtroppende adj. n.- fl.- som går av: a- formann avtrykk -et fl. – -a/-ene 1 merke (etter noe som er trykket ned, inn) 2 reproduksjon, kopi avtrykksbilde -t fl. -r -da/-ne avund el. avind -en misunnelse, avind avunde -a/-et -a/-et avundsjuk el. avind- el. avindsyk adj. n. -t fl. -e misunnelig avvei el. -veg -en fl. -er -ene vei som fører bort fra hovedvei el. riktig vei; ovf. komme på a-er komme på vidvanke; føre noen på a-er villede, forføre avveie -de -d tenke nøye over, tillempe avveining -a/-en fl. -er -ene av veien el. av vegen avvekslende 1 adj. n.- fl.- variert: en a- tur 2 adv. snart det ene, snart det andre: a- varm og kald avveksling -a/-en fl. -er -ene variasjon, forandring: til en aavvende -te -t hindre: katastrofen kunne ikke a-s avvenne -vente -vent venne av: barnet ble a-t sluttet å die avvenning -a/-en det å venne seg el. noen av med noe; behandling av personer som misbruker alkohol, narkotika, medikamenter e.l. avvenningskur -en fl. -er -ene avvente -a/-et -a/-et vente på, vente og se: anærmere instrukser avventende adj. n.- fl.- som foreløpig ikke har bestemt seg: innta en aholdning avverge -a/-et -a/-et forhindre, unngå: a- en katastrofe avvik -et fl. – -a/-ene noe som skiller seg ut fra det vanlige el. normale: mentalt a- avvike ..vek/..veik ..veket skille seg ut el. fra: vitneutsagnene a-r sterkt fra hverandre; a-nde barn skal mest mulig integreres i vanlig skole; a-nde adferd avvikelse -n fl. -r -ne 1 avvik 2 sidesprang, digresjon; forskjell avviker -en fl. -e -ne person som på en el. annen måte avviker fra det vanlige el. normale avvikle -a/-et -a/-et 1 gjennomføre: arrangementet ble a-t til alles tilfredshet 2 opphøre, slutte, likvidere: a- et firma avvikling -a/-en fl. -er -ene det å avvikle(s): firmaet er under aavvirke -a/-et -a/-et hugge og drive frem tømmer avvirking el. -virkning -a/-en fl. -er -ene det å avvirke avvise -te -t avslå, forkaste: a- et forslag; nekte å ta imot: organismen avviste det transplanterte organet; a- tilnærmelser avvisende adj. n.- fl.ikke imøtekommende, uvennlig avvæpne -a/-et -a/-et 1 ta fra våpen: fienden ble a-t 2 vinne, sjarmere: han a-t alle med sitt gode humør avvæpnende adj. n.- fl.- vinnende: et a- smil

aztekisk ayato˙ lla -en fl. -er -ene religiøs leder innenfor sjiismen (retning innenfor islam) azte˙ ker -en fl. -e -ne person av meksikansk indianerfolk azte˙ kisk adj. n.- fl. -e som gjelder aztekerne azte˙ kisk -en el. n. ubøyd; indiansk språk i Mexico (nahuatl)

A B C D

bahai

B B, b b-en fl. b-er b-ene språklyd, bokstav; tone; mus. fortegn som angir at en tone skal senkes et halvt trinn ( ) B el. b annen del el. nest beste sort av noe oppgang B el. b, klasse 9 B el. b; B-lag B- el. b- forst. B-aksje, B-vitamin babb s. klabb og b-: virvar, uryddighet babbel -et/bablet utydelig snakk; tullprat babel -et 1 sted med forvirring og ståk 2 språklig forvirring (etter historien om Babels tårn) babelsk adj. n.- fl. -e: b- forvirring stor forvirring, fullstendig røre babi˙sme -n islamsk reformbevegelse på 1800-tallet babl -et babbel bable -a/-et -a/-et snakke uforståelig; tullprate babord s. og adv. sjøu. båtens venstre side (sett forover): b- og styrbord; ligge for b- halser seile med vinden inn fra babord babui˙n -en fl. -er -ene en bavianart baby /be˙ (i)bi/ (eng.) -en fl. -er -ene spedbarn babydoll -en fl. -er -ene damenattdrakt av truse og kitteloverdel babygolf -en golf som spilles på et lite område med kunstige forhindringer Babylon oldtidsby ved Eufrat Babylo˙ nia oldtidsrike i For-Asia omkring elvene Eufrat og Tigris babylo˙ n(i)er -en fl. -e -ne person fra Babylonia babylo˙ n(i)sk adj. n.- fl. -e som gjelder Babylon og babylonere babylo˙ n(i)sk -en el. n. ubøyd; det semittiske språket som ble talt i Babylon, sørakkadisk bacala˙ o -en fl. -er -ene spansk klippfiskrett med løk, poteter og tomater baccarat /bakara˙ / -en et hasardspill med kort back /bekk/ (eng.) -en fl. -er -ene forsvarsspiller nærmest eget mål i visse ballspill backfisch /ba˙ kkfisj/ -en fl. -er -ene (ty. ’stekefisk’) halvvoksen jente, framslenge backhammer /bæ˙ kkhæmmer/ (eng.) -en brytetak der en bakfra griper under og presser sammen motstanderens armer backhand /bæ˙ kkhænd/ (eng.) -en fl. -er -ene slag i tennis o.a. med oversiden (baksiden) av hånden i samme retning som slagsiden av racketen backing /bæ˙ kking/ (eng.) -en støtte, oppmuntring backlash /bæ˙ kklæsj/ (eng. ’tilbakesnert’) -en fl. -er -ene floke fordi fiskestangsnelle løper fortere enn snøret går ut; ovf. politisk tilbake- el. motslag backnut /bæ˙ kknøtt/ (eng.) -en fl. -er -ene mutter som settes på for å hindre at hovedmutter løsner, stengemutter

bacon /be˙ (i)ken/ (eng.) -et lettsaltet og -røykt sideflesk bad -et fl. – -a/-ene 1 væske til å vaske med el. senke noe ned i (f.eks. fikserbad ved fremkalling av film); lage i stand et varmt b- 2 det å bade: ta et b-; tyrkisk b- svettebad i varm, tørr luft 3 badeværelse; badeanstalt: kommunale b-; badested, rekreasjonssted: ligge ved b- bade -a/-et -a/-et vaske (kroppen) ved å senke ned i vann: bhver morgen; b- pannen i kaldt vann; b- i sjøen; plassen lå b-t i sol; b-t i svette badeby -en fl. -er -ene ferieby ved sjøen badehus -et fl. – -a/-ene lite hus ved badestrand til å skifte i badekåpe -pa/-n fl. -r -ne plagg av frotté e.a. stoff til å ha utenpå badedrakt el. bruke ved skifting på strand; slåbrok badelaken -et fl. –/-er -a/-ene stort badehåndkle badeplass -en fl. -er -ene: vi har en fin b- nede i bukta badesalt -et fl. -er -a/-ene blanding av salter til å bløtgjøre (og parfymere) badevann med badested -et fl. -er -ene sted med strender og feriehoteller badevekt -a/-en fl. -er -ene liten vekt til å stå på mens en veier seg Baden-Württemberg delstat i Tyskland bad loser /bæ˙ dd lu˙ ser/ (eng.) en fl. -s dårlig taper badminton /bæ˙ ddmint(å)n/ -en tennislignende spill med fjærball badskjær -en fl. -er -ene (oppr. bartskjær) hist. privilegert barber som drev kirurgisk virksomhet badstubad -et fl. – -a/-ene svettebad som avsluttes med en kald dusj el. dukkert, sauna badstue /basstu/ ..stua/-n fl. -r -ne 1 rom til badstubad: bygge sin egen b- 2 badstubad: ta bbadwill /bæ˙ dvill/ (eng.) -en «dårlig rykte» i næringslivet (mots. goodwill) baedeker /be˙ ddekker/ -en fl. -e -ne reisehåndbok bag /bægg/ el. bagg -en fl. -er -ene veske, sekk baga˙ sje -n fl. -r -ne det en bringer med seg på reise el. tur, reisegods, oppakning bagasjebrett -et fl. –/-er -a/-ene stativ til å ha bagasje på (særl. bak på sykkel) bagasjegrind -a/-en fl. -er -ene stativ til biltak for bagasje baga˙ sse -n fl. -r -ne rest av sukkerrør etter at sukkeret er presset ut bagate˙ ll -en fl. -er -ene noe uvesentlig, småting: henge seg opp i b-er bagatellise˙ re -te -t fremstille el. avfeie noe som om det er uvesentlig bagate˙ llmessig adj. n.- fl. -e uvesentlig Bagdad hovedstaden i Irak bage˙ tt -en fl. -er -ene liten pariserloff bagga˙ ra -en fl. -er -ene (person av) arabisk nomadefolk i Sudan og Tsjad bagler -en fl. -e -ne hist. person av bispepartiet, som kjempet mot kong Sverre og hans ætt i borgerkrigstiden bagvogn /bægg-/ el. bagg- -a/-en fl. -er -ene barnevogn der den delen barnet ligger i, kan tas av understellet og bæres bahai˙ -en religiøs bevegelse dannet på grunnlag av

bahaiistisk 씮 babismen, som tar sikte på å utvikle en verdensreligion bahaii˙stisk adj. n.- fl. -e som gjelder bahai˙ Baha˙ mas øystat i Vestindia bahama˙ ner -en fl. -e -ne person fra Bahamas bahama˙ nsk adj. n.- fl. -e som gjelder Bahamas Bahrain sjeikdømme ved Persiabukta bahra˙ iner -en fl. -e -ne person fra Bahrain bahra˙ insk adj. n.- fl. -e som gjelder Bahrain bai -en fl. -er -ene åpen havbukt baisse /bes/ (fr.) -n fl. -r -ne kursfall på børsen, mots. hausse: spekulere i b- handle for å få gevinst ved kursfall baisse /be˙ se/ -a/-et -a/-et spekulere i baisse baissist /besi˙st/ -en fl. -er -ene en som baisser bajade˙ re -n fl. -r -ne indisk danserinne og sangerinne bajas -en fl. -er -ene klovn: oppføre seg som den rene b- bajaseri˙ -et fl. –/-er -a/-ene bajasaktig opptreden, påfunn bajasstrek -en fl. -er -ene Bajkal el. Bajkalsjøen i Øst-Sibir bajone˙ tt -en fl. -er -ene stikkvåpen til å feste i enden av gevær bajone˙ ttplante ..ta/-n fl. -r -ne stueplante med lange og stive blad, dss. «svigermors tunge» bak -en fl. -er -ene bakdel, ende: falle på b-en; få noen år på b-en bli eldre; lage ris til egen b- gjøre noe som går ut over en selv bak 1 prep.: gjemme seg b- døren; føre noen b- lyset lure; det foregår noe b- hans rygg skjult for ham; legge bekymringene b- seg 2 adv.: både foran og b-; lengst b- i køen; b-erst i klassen bakaksel -en fl. ..sler ..slene kraftoverføringsaksel fra hvert bakhjul til differensialen: bakakslene ligger på tvers av bilen bakbinde ..bandt ..bundet binde hendene bak på ryggen bakdel -en fl. -er -ene 1 bakre del, bakende 2 ulempe: fordeler og b-er bake bakte bakt lage og steke brød, kaker o.l.: b- til jul; steke, være varm: solen b-r bakeli˙tt -en handelsnavn på syntetiske harpikser og plasttyper bakenfor el. baka- adv., prep. lenger bak, bak, bakom bakenforliggende adj. n.- fl.- som ligger bak: b- motiver bakenom prep., adv. bak bakepulver -et fl. –/-e -a/-ne pulver som får deig til å heve seg baker -en fl. -e -ne håndverker som lager bakverk: mange b-e er også utlærte konditorer; rette b- for smed straffe (’henrette’) en uskyldig istedenfor den skyldige bakeri˙ -et fl. –/-er -a/-ene bedrift der det produseres bakverk bakerovn -en fl. -er -ene: varmt som i en bbakerst adj. n.- fl. -e, superl. til bakre: han havnet som vanlig b- i køen bakevje ..ja/-n fl. -r -ne stillere strøm i elv el. bekk

bak-kant som skiller seg fra hovedstrømmen og bøyer tilbake; komme inn i en b- ovf. bli stående stille, kjøre seg fast bakfra adv. bak fram el. bak frem bakgate ..ta/-n fl. -r -ne bortgjemt liten gate bakgjellesnegl -en fl. -er -ene zool. snegl som tilhører en gruppe havsnegler som oftest ikke har noe synlig skall bakglatt adj. n.- fl. -e som lett glir bakover: hele laget smurte seg bort og fikk b-e ski bakgrunn -en fl. -er -ene 1 del av bilde e.a. som ses lengst borte: figurene trer tydelig frem mot den mørke b-en; holde seg beskjedent i b-en 2 forutsetninger (f.eks. miljø, erfaringer, yrke): komiteen har medlemmer med forskjellig b- 3 forhold som ligger bak, omstendigheter: b-en for en sak bakgrunnsmusikk -en fl. -er -ene dempet, stemningsskapende musikk bakgrunnsstoff -et fl. –/-er -a/-ene opplysninger om forhistorie, sosiale forhold, geografi o.a. i tilknytning til en sak: det som ofte kalles «featurejournalistikk», gir bbakgård -en fl. -er -ene 1 gårdsplass på baksiden av byhus 2 bygning inn mot gårdsplassen (ikke mot gaten) bakhage -n fl. -r -ne hage på baksiden av hus (ikke mellom huset og gaten/veien) bakhjul -et fl. – -a/-ene bakhjulsdrevet adj. n.- fl. ..drevne om kjøretøy der drivkraften overføres til bakhjulene bakhjulsdrift -a/-en fl. -er -ene bakhold -et fl. – -a/-ene gruppe (f.eks. soldater) på lur for å angripe overraskende: falle i b- bli uventet angrepet bakholdsangrep -et fl. – -a/-ene bakhun -en fl. -er -ene ytterste bord saget av tømmerstokk bakhånd el. -hand -a/-en fl. ..hender ..hendene 1 den som melder el. spiller sist i kortspill 2 reserve: ha noe i bbakhåndsslag el. -hands- -et fl. – -a/-ene 씮 backhand baki el. bak i prep. Bakindia den østligste av Asias tre halvøyer bakk -en fl. -er -ene sjøu. overbygningsdekk forut bakk -en matlag på orlogsskip, 씮 bakklag bakk -en fl. -er -ene el. bakke -n fl. -r -ne skål, matfat bakk adv. sjøu. akterover, tilbake: slå b- i maskinen; hale seilene b- mot vinden for å bremse bakkana˙ l -et fl. –/-er -a/-ene drikkegilde; vill fest, svirelag (eg. fest til ære for vinguden Bacchus) bakka˙ nt -en fl. -er -ene deltager i bakkanal, svirebror bakkanti˙nne ..nna/-n fl. -r -ne kvinnelig bakkant bakkant el. bak-kant -en fl. -er -ene bakerste del av noe (mots. forkant) 57

A B C D E

bakkantisk bakka˙ ntisk adj. n.- fl. -e som gjelder el. ligner bakkanal; overstadig lystig, løssluppen bakke -n fl. -r -ne 1 skråning i terrenget; det går nedover b- ovf. dårlig 2 grunnen (mots. luften, været): nede på b-n; bli kastet i b-n over ende; være på bar b- uten midler 3 fiskeredskap, dss. line 4 serveringsbrett bakke -a/-et -a/-et 1 rygge, reversere: b- maskinen slik at skipet går akterover 2 bremse farten med seilene 3 b- opp støtte, oppmuntre bakkekam -men fl. -mer -mene toppen av en skråning: en skal ikke parkere ved b- e.a. uoversiktlig sted bakkeklaring -a/-en fl. -er -ene avstand mellom grunnen og understell på kjøretøy bakkekontakt -en fl. -er -ene det å bo slik at en er nær bakken; ovf. det å ha kjennskap til det som foregår på grunnplanet bakkels -en fl. -er -ene el. bakkelse -n fl. -r -ne mindre bakverk, ofte smultbakst (f.eks. rosettbakkels) bakkenbart -en fl. -er -ene kinnskjegg bakkepersonell -et fl. –/-er -a/-ene folk som arbeider på bakken i tilknytning til flyplass bakkestjerne ..na/-n fl. -r -ne bot. en kurvplante, erigeron bakket adj. n.- fl- -e el. bakkete n.- fl.- om terreng med mange bakker bakklag -et fl. – -a/-ene mannskapsgruppe som spiser (skaffer) sammen på marinefartøy bakksag -a/-en fl. -er -ene kort snekkersag med avstivet øvre kant bakkseil el. -segl -et fl. – -a/-ene det at vinden kommer inn fra forsiden av seilet, slik at farten minskes: brase b- for å legge bi bakkusdyrker -en fl. -e -ne ovf. en som gjerne drikker (mye) alkohol bakkusfest -en fl. -er -ene fest til ære for vinguden Bacchus, bakkanal bakladegevær -et fl. –/-er -a/-ene; baklader -en fl. -e -ne 1 gevær e.a. våpen med bakladning 2 betegnelse for skip med maskinrom og overbygning akterut bakladning -a/-en fl. -er -ene ladning av skytevåpen i bakre del (mots. munnladning) baklekse ..sa: komme/være i bakleksa sakke akterut, ligge tilbake baklengs adv. 1 med baksiden først: det var så trangt at de måtte gå b- ut 2 bakfra, fra slutten: kunne leksen både forlengs og b-; ordene er balfabetisert baklengsmål -et fl. – -a/-ene idr. det at motspillerne får mål baklås -en/-et fl. –/-er -a/-ene vranglås bakmeis -a/-en fl. -er -ene vidjeransel bakom prep. og adv.: de sto b- huset bakover adv. bakpart -en fl. -er -ene bakre del: b-en av et slakt bakpå prep. og adv. på den bakre delen el. siden bakre adj. n.- fl.- komp. som er (lenger) bak: holde 58

bakvendt orden i de b- rekkene bakrus -en/-et det å føle seg dårlig el. uopplagt etter en rus: være i bbaks -en grove flak av havis (isbaks) baks -en fl. -er -ene rom for kullbeholdning på dampskip bakse -a/-et -a/-et kave og streve med armer, vinger e.a.: b- i djupsnø bakside ..da/-n fl. -r -ne mots. forside: b-n av medaljen ulempe, skyggeside baksmell -en fl. -er -ene ubehagelig ettervirkning, tilbakeslag baksnakke -a/-et -a/-et baktale bakst -en fl. -er -ene 1 bakverk (f.eks. gjærbakst, smultbakst) 2 baking bakstefjel el. -fjøl -a/-en fl. -er -ene fjel til å elte, kna og kjevle deig på bakstehelle ..lla/-n fl. -r -ne rund jernplate til å bake flatbrød el. lefse på bakstrev -et forsøk på å gjeninnføre noe foreldet; politisk reaksjon bakstrever -en fl. -e -ne en som driver bakstrev, motstander av reformer el. fremskritt el. nye ting bakstreversk adj. n.- fl. -e reaksjonær baktale -te -t snakke ondsinnet og nedsettende el. slarve om baktalelse -n fl. -r -ne: bli offer for b-r baktanke -n fl. -r -ne hensikt som kommer i tillegg el. er den egentlige: ha lumske b-r; gjøre noe uten b-r bakterici˙d -et fl. –/-er -a/-ene bakteriedrepende stoff bakte˙ rie -n fl. -r -ne biol. mikroorganisme, oftest éncellet: b-r er viktige for nedbrytning av døde planter og dyr; patogene b-r sykdomsfremkallende bakterier bakterie˙ ll adj. n. ..elt fl. -e som gjelder bakterier bakteriofa˙ g -en fl. -er -ene virus som kan angripe og oppløse bakterier, bakteriespiser bakteriolo˙ g -en fl. -er -ene spesialist i bakteriologi bakteriologi˙ -en læren om bakterier bakteriolo˙ gisk adj. n.- fl. -e som gjelder bakteriologi; b- krigføring bruk av levende mikroorganismer og bakteriegifter i krig bakterio˙ se -n fl. -r -ne plantesykdom som skyldes bakterieangrep baktil adv. bak, på/ved baksiden baktung adj. n. -t fl. -e som har for mye tyngde bak baku˙ ba s. vestlig bantufolk (i Kongo) bakut adv. bakover: sparke bbakvaske -a/-et -a/-et snakke nedsettende om en for å skade ens omdømme, baktale bakvaskelse -n fl. -r -ne el. -vasking -a/-en fl. -er -ene det å bakvaske: være offer for b-r bakvei el. -veg -en fl. -er -ene inngang som ikke er hoved- el. butikkinngang: vi fikk slippe inn b-en; hemmelig vei, snikvei: gå b-er fare med lureri, bruke lyssky metoder bakvendt adj. n.- fl. -e i omvendt rekkefølge; uheldig, vrang, upraktisk: en b- fremgangsmåte

bakverk bakverk -et fl. – -a/-ene kaker og brød bakværelse -t fl. -r ..sa/-ne rom som vender mot gårdsrom bal -et strev og styr, mas balakla˙ va -en fl. -er -ene tettsittende, strikket hette som dras over hodet, med åpning for ansiktet, jf. 씮 finlandshette balala˙ ika -en fl. -er -ene russisk klimpreinstrument med tre strenger (oftest trekantet) balanse /bala˙ ngse/ -n fl. -r -ne 1 likevekt: miste b-n; være ute av b- ovf. være ute av sjelelig likevekt 2 i regnskap: oversikt over formuesstilling på et visst tidspunkt: b-ns aktiva- og passivaside 3 vektstang bala˙ nsegang -en fl. -er -ene: å megle mellom partene var litt av en b- bala˙ nsekonto -en fl. -er/..konti -ene/..kontiene konto som poster for eiendeler, gjeld og egenkapital overføres til fra én regnskapsperiode til den neste bala˙ nsekunstner -en fl. -e -ne person som er ekspert i å balansere, ofte sirkusartist; person som prøver å innta mellomstandpunkt bala˙ nsepunkt -et fl. –/-er -a/-ene likevektspunkt balanse˙ re -te -t 1 være, holde el. bringe i likevekt: elevene måtte b- på bommen 2 regnskapet b-r det er samsvar mellom aktiva og passiva balanse˙ rt adj. n.- fl. -e likevektig; avveid, nøktern: gi en bfremstilling bala˙ nsevekt -a/-en fl. -er -ene vekt som skal til for å gi balanse, motvekt balbo˙ a -en fl. -er -ene myntenhet i Panama baldaki˙n -en fl. -er -ene tak (av stoff, tre e.a.) over trone, seng, bærestol o.l. balderbrå -a/-en fl. -er -ene kurvplante med blomst som ligner prestekrage bale -a/-et/-te -a/-et/-t styre og streve, slite: ha mye å b- med Balea˙ rene spansk øygruppe i Middelhavet Balestrand kommune i Sogn og Fjordane balestrending -en fl. -er -ene person fra Balestrand balg -en fl. -er -ene slire til våpen, sverdskjede Bali øy i Indonesia baline˙ ser -en fl. -e -ne person fra Bali baline˙ sisk adj. n.- fl. -e som gjelder Bali og balinesere baline˙ sisk -en el. n. ubøyd; et sørøstasiatisk språk balje ..ja/-n fl. -r -ne rundt el. avlangt åpent vannkar, stamp: vaske klær i en b-; spøkef. flat og uelegant båt: litt av ei bBalkan fjellstrekning på Balkanhalvøya; ofte dss. Balkanhalvøya Balkanhalvøya halvøy i SørEuropa balkanise˙ ring -a/-en fl. -er -ene oppdeling i småstater og rotete politiske forhold balkansk adj. n.- fl. -e som stammer fra el. angår Balkan balko˙ ng -en fl. -er -ene 1 åpent utbygg på utsiden av hus, altan, veranda: sette opp blomsterkasser på b-en 2 åpent utbygg (galleri) på veggen inni større sal; i teater: tilskuerplasser på gulv som

ballongdekk stikker ut over grunnetasjen ball -en fl. -er -ene 1 kuleformet leke el. idrettsredskap til å kaste, sparke, sprette osv.: b-en har dårlig sprett; noe formet som en ball: krølle sammen papiret til en hard b-; spille b-en over til noen ovf. overlate initiativet 2 lek el. spill med bruk av ball: kaste b-; slå b- 3 måte ball er kastet, sparket el. slått på: en hard bball -et fl. –/-er -a/-ene større, formell dansetilstelning balla˙ de -n fl. -r -ne 1 gammel diktform med omkved; folkevise; dikt i folkevisestil: Welhavens b-r 2 lyrisk musikkstykke (eg. til diktet ballade) 3 fam. oppstyr, bråk, ståhei Ballangen kommune i Nordland ballast -en 1 last av stein, skrapjern, vann e.a. for å stabilisere skip: gå i b- være uten last, men ha ballast inne 2 lag av grus el. pukk under jernbanesviller ballaste -a/-et -a/-et forsyne med ballast ballaste˙ re -te -t fordele ballast ballasttank -en fl. -er -ene tank til ballast (vann) i skip ballastplante ..ta/-n fl. -r -ne plante av frø som er kommet til landet sammen med ballast ballbinge -n fl. -r -ne inngjerdet område for flere typer ballspill ballblom -men fl. -mer -mene flerårig plante med rund, gul blomst (av soleiefamilien) balle -n fl. -r -ne 1 stor pakke holdt sammen av bånd (uten innpakning) 2 målenhet for papir (= 10 ris) balle ..lla/-t ..lla/-t pakke, vikle: b- seg inn i varme klær balleri˙na -en fl. -er -ene ballettdanserinne: prima bførstedanserinne balle˙ tt -en fl. -er -ene 1 danseforestilling i teater av én el. (oftest) flere dansere i kostymer 2 gruppe dansere som opptrer sammen: være i b-en 3 musikk komponert for ballett balle˙ ttdanser -en fl. -e -ne; balle˙ ttdanserinne ..nna/-n fl. -r -ne balli˙st -en fl. -er -ene hist. stor kastemaskin til utskytning av tunge prosjektiler (steiner, bjelker) brukt i antikken og middelalderen: b-er og katapulter var store fjernkampvåpen ballisti˙kk -en læren om hvordan prosjektiler beveger seg: indre b- bevegelsen i løpet; ytre bbevegelsen i luften balli˙stisk adj. n.- fl. -e som gjelder ballistikk: b- kurve luftbanen til et prosjektil ballkjole -n fl. -r -ne fotsid (og utringet) selskapskjole ballo˙ ng -en fl. -er -ene 1 oppblåst, kuleformet hylster av tynt og elastisk materiale, leketøy: barna fikk b-er; stikke hull på b-en 2 stort gassfylt hylster som svever fordi gassen er lettere enn luft (reklameballong, sperreballong); luftfartøy holdt oppe av ballong 3 rund glassbeholder (vinballong) ballo˙ ngbukse ..sa/-n fl. -r -ne bukse som er vid over lårene ballo˙ ngdekk -et fl. – 59

A B C D E

balloptikon -a/-ene sykkeldekk som er tykkere enn vanlig ballo˙ ptikon -et fl. –/-er -a/-ene projeksjonsapparat som kan vise ugjennomsiktige bilder (papirbilder) og gjenstander ved reflektert lys ballotte˙ ring -a/-en fl. -er -ene hemmelig avstemning (oppr. med svarte og hvite kuler, av fr. ballotte ’liten kule’) ballyhoo /bæ˙ lihu/ (eng.) sjargong for markskrikersk, skrytende reklame, sensasjonsmakeri balsa -en fl. -er -ene 1 (ved av) et tropisk løvtre med korklignende ved 2 en slags sivbåt (på innsjøen Titicaca i Sør-Amerika) balsam -en fl. -er -ene plantesaft av harpiks og eterisk olje, særlig hos nåletrær, brukt bl.a. som legemiddel; ovf. lindring, vederkvegelse: b- for sjelen balsame˙ re -te -t behandle lik slik at det ikke råtner: mumier er b-te lik balsampoppel -en fl. ..popler ..poplene høyt løvtre med klebrige, duftende knopper og blad (parktre) balsamtre -et fl. –/..trær ..trea/..trærne tropisk tre med mye balsam og harpiks i barken (f.eks. Canada-balsam, Peru-balsam) Balsfjord kommune i Troms balsfjording -en fl. -er -ene person fra Balsfjord balstyrig adj. n.- fl. -e vill, uregjerlig Baltikum fellesbet. på De baltiske stater, Estland, Latvia og Litauen balter -en fl. -e -ne person fra Baltikum baltisk adj. n.- fl. -e som gjelder Baltikum og baltere baltisk -en el. n. ubøyd; indoeuropeisk språkgren: b-e språk snakkes i Latvia (latvisk) og Litauen (litauisk) balto-sla˙ visk adj. n.- fl. -e betegnelse som sammenfatter baltiske og slaviske språk (pga. likhetspunkter) balu˙ ba s. vestlig bantufolk (i Kongo) balu˙ ba -en fl. -er -ene person av balubafolket balu˙ ster -en fl. -e/..stre(r) -ne/..strene kort søyle (stolpe), ofte med utbuking(er) balustra˙ de -n fl. -r -ne et slags (stolpe)rekkverk (med bakenforliggende terrasse); lavt brystvern av stein bamblesyke el. -sjuke -n godartet, smittsom virussykdom (influensa) med muskelsmerter, dss. bornholmsyke bambus -en treaktig tropisk gress med hule, ledd-delte stammer: b- brukes til byggverk, møbler, matter, redskaper o.m.m. bambusskudd el. -skott -et fl. – -a/-ene unge, spiselige skudd av bambus bambusteppe -t ovf. grense mellom Kina og ikke-kommunistiske land (etter «jernteppe») bambu˙ ti s. pygméfolk i Kongo bamse -n fl. -r -ne bjørn; godslig og røsslig kar: litt av en b-; lekebjørn, teddybjørn bana˙ l adj. -t fl. -e forslitt, hverdagslig, platt 60

banerekord banalise˙ re -te -t gjøre banal banalite˙ t -en fl. -er -ene noe hverdagslig og forslitt, platthet bana˙ n -en fl. -er -ene frukt (eg. bær) av bananplante bana˙ nflue ..flua/-n fl. -r -ne liten flue med røde el. (ved mutasjon) hvite øyne bana˙ nplante ..ta/-n fl. -r -ne stor palmelignende tropisk plante bana˙ nstikker -en fl. -e -ne liten stikkplugg til antenneledning band el. 씮 bånd -et fl. – -a/-ene band /bann/ el. /bænd/ (eng.) -et fl. – -/-ene lite (jazz- el. pop-)orkester banda˙ sje -n fl. -r -ne bind el. forbinding på sår el. skade: legge på b- bandasje˙ re -te -t legge på bandasje bandasji˙st -en fl. -er -ene faglært person som lager bandasjer, proteser o.a. bande -n fl. -r -ne sammensveiset flokk av forbrytere (røvere); spøkef. slyngelgjeng: klassen var litt av en bbanderilla /-i˙lja/ (sp.) -en fl. -er -ene lite vimpelprydet spyd som stikkes ned i nakken på oksen under tyrefektning banderillero /-ilje˙ ro/ -en fl. -er -ene tyrefekter med banderillaer bandero˙ le -n fl. -r -ne pyntevimpel på lanse, trompet o.a. bandi˙tt -en fl. -er -ene forbryter, røver; kjeltring, slyngel bandolæ ˙ r -et fl. –/-er -a/-ene mil. skulderrem til våpen o.a., kryssbandolær; fam. soldatbelte med utstyr bandstokk -en fl. -er -ene 1 i tømmerhus: den øverste stokken i en tverrvegg som binder stokkene i langveggene 2 stokk som holder sammen en tømmervase bandy el. /bæ˙ ndi/ -en lagspill på is med køller og ball bane -n nederlag, undergang, død: det ble hans bbane -n fl. -r -ne 1 tillaget spor, vei, felt (f.eks. jernbane, kjørebane); i lange b-r mye av noe, fullt opp av; edb. rute mellom to knutepunkter i 씮 datanett; livsløp, levnet; karriere (løpebane) 2 kretsløp: jordens b- rundt solen 3 oppmålt plass for idrett el. ballspill (fotball-, tennis-, skytebane o.a.); bringe et spørsmål på b- begynne å snakke om, ta opp bane -a/-et/-te -a/-et/-t jevne, rydde: b- seg vei gjennom mengden presse seg igjennom; avtalen vil b- vei for bedre forhold åpne for, gjøre mulig banebrytende adj. n.- fl.-som innleder noe nytt og viktig, pioner-: en b- oppfinnelse banehugg el. -hogg -et fl. – -a/-ene drepende hugg banelegeme -t fl. -r ..ma/-ne fylling som jernbanespor hviler på baneløp -et fl. – -a/-ene løpskonkurranse på bane (3): terrengløp, landeveisløp og bbanerekord -en fl. -er -ene beste prestasjon på en bestemt bane (3) innenfor en idrettsgren:

banevokter innehaver av b-en banevokter -en fl. -e -ne jernbanefunksjonær som har oppsyn med jernbanestrekning og trafikken der bange adj. n.- fl.- gda. redd Bangkok hovedstaden i Thailand Bangladesh /-de˙ sj/ stat i Asia (tidl. Øst-Pakistan) bangladesher /-de˙ sjer/ -en fl. -e -ne person fra Bangladesh bangladeshisk /-de˙ sjisk/ adj. n.- fl. -e som gjelder Bangladesh og bangladeshere banjer -en fl. -e -ne oppholds- og soverom for menige på krigs- og skoleskip banjerdekk -et fl. – -a/-ene dekk under hoveddekket banjo -en fl. -er -ene klimpreinstrument med ca. 6–7 strenger, lang hals og lokk av skinn bank -en juling, pryl: få/gi b-; banking, hjertebank, motorbank bank -en fl. -er -ene 1 finansforetak som bl.a. tar imot innskudd, gir lån, veksler, formidler pengetransaksjoner: sette penger i b-en 2 samling av innsatser i hasardspill: sprenge b-en vinne så mye at banken blir tømt 3 lagringssted (f.eks. blodbank, databank, sædbank) bank -et fl. – -a/-ene enkel bankelyd bankautomat -en fl. -er -ene innretning der en kan ta ut penger ved hjelp av kort; minibank bankbok -a/-en fl. ..bøker ..bøkene liten kvitterings- og regnskapsbok for bankinnskudd, innskuddsbok, kontrabok bankboks -en fl. -er -ene sikkerhetsboks som kan leies i bank til oppbevaring av verdipapirer o.a. bankbuss -en fl. -er -ene buss som kjører rundt og utfører banktjenester, mobil bankfilial banke -n fl. -r -ne 1 grunt område av hav el. sjø: fiskene kommer inn for å gyte på b-ne utenfor kysten; det var lagt opp en b- midt i elveløpet 2 opphopning av skyer: b-ne i horisonten varslet uvær banke -a/-et -a/-et 1 dunke, hamre: hjertet b-t hurtig; knakke: b- i bordet; b- på døren; ovf. en ny tid b-r på; læreren b-t multiplikasjonstabellen inn i dem 2 jule, pryle: b- opp bankebiff -en fl. -er -ene gryterett av oksekjøttskiver, løk o.a. bankekjøtt -et oksekjøtt fra låret (som må bankes for å bli mørt): b-et egner seg til bankebiff og til karbonadedeig banker /bæ˙ ngker/ -en fl. -e -ne sikker vinner, favoritt (f.eks. i hesteveddeløp) bankero˙ tt -en fl. -er -ene fallitt, konkurs: gå b-; bankero˙ tt adj. n.- fl. -e fallitt, konkurs, ruinert: være bbanke˙ tt -en fl. -er -ene offisielt festmåltid bankgiro -en fl. -er -ene betalingsoverføring over bankkonto uten bruk av kontanter bankier /bangkie˙ / -en fl. -er -ene person som driver egen bankvirksomhet bankinnskudd el. -skott -et fl. – -a/-ene penger satt inn i bank mot renter bankkonto -en fl.

bar -er/..konti -ene/..kontiene regnskap over et mellomværende med bank: mine b-er er gjeldskontoer og sparekontoer bankkort -et fl. – -a/-ene identitetskort for innehaver av sjekkonto, kontobevis bankobrev -et fl. –/-er -a/-ene verdibrev bankoma˙ t -en fl. -er -ene kortord for 씮 bankautomat bankopost -en fl. -er -ene bankremisse -n fl. -r -ne sjekklignende betalingsdokument utstedt av bank: kjøpe en bog sende til en kreditor bankø˙ r -en fl. -er -ene pengeforvalter i hasardspill bann -et fl. – -a/-ene utelukking fra kirken, bannlysing, ekskommunikasjon: paven lyste kong Sverre i b- bannbulle -n fl. -r -ne pavebrev om bannlysing banne -a/-et/bante -a/-et/bant si eder og kraftuttrykk, sverge: b- så det lyser; det kan du bpå være sikker på, regne med banneord -et fl. – -a/-ene ed banner -et fl. –/-e -a/-ne 1 felttegn, fane som samlingsmerke: hold b-et høyt 2 overskrift over hele siden banning -a/-en fl. -er -ene det å banne, bannskap bannlyse -te -t lyse i bann, ekskommunisere; ovf. utelukke, forby: røyking er b-t bannskap -en bruk av eder og kraftuttrykk bantam om nest laveste vektklasse i boksing og bryting, laveste i styrkeløft (etter dverghøns fra Bantam på Java) bantamer -en fl. -e -ne utøver i bantamvektklassen bantamvekt -a/-en fl. -er -ene nest laveste vektklasse i boksing, bryting og vektløfting bantingkur -en fl. -er -ene (sv.) avmagringsdiett bantu s. navn på afrikansk språkfamilie og folkegruppe (sør for ekvator): b- omfatter bl.a. swahili, kikuyu og zulu bantu -en fl. -er -ene person av folkegruppen bantu: alle grupper av b-er har beslektede språk bantuspråk -et fl. – -a/-ene bantustan -en fl. -er -ene særskilt område i SørAfrika for den svarte befolkningen (avskaffet i 1994): den største b- var Transkei baobabtre -et fl. –/..trær ..trea/..trærne stort afrikansk savannetre, dss. apebrødtre bapti˙sme -n kristen, protestantisk trosretning med voksendåp bapti˙st -en fl. -er -ene tilhenger av baptismen: mer enn 2/3 av negrene i USA er b-er bapti˙stisk adj. n.- fl. -e bapti˙stsamfunn -et fl. – -a/-ene: Det Norske B- er tilsluttet Baptistenes Verdensallianse bapti˙stkirke ..ka/-n fl. -r -ne: b-n var det største protestantiske kirkesamfunn i det tidligere Sovjet bar -en fl. -er -ene 1 rom med høy disk der det serveres drinker: hotellet har egen b- 2 serveringssted med bardisk og hurtigservering (f.eks. kaffebar) 3 butikk(avdeling) for salg el. reparasjon (f.eks. platebar, hælbar) 61

A B C D E

bar bar -en fl. – -ene fys. målenhet for lufttrykk 1 bar = 105 Pa bar -et nåler og kvister på nåletrær bar adj. n. -t fl. -e 1 utildekket, naken: med b-t hode uten hodeplagg; et b-t landskap snaut, ubevokst; blomstre på b- kvist før løvet er kommet; bli stående på b- bakke uten penger e.a. eiendom 2 ren, skjær: b-e barnet; løpe for b-e livet -bar n. -t fl. -e endelse som danner adjektiver (f.eks. hørbar, definerbar) Barbados stat, øy i Vestindia, en av De små Antiller barba˙ d(i)er -en fl. -e -ne person fra Barbados barba˙ disk adj. n.- fl. -e som gjelder Barbados og barbadere barba˙ r -en fl. -er -ene (oppr. person som ikke snakket gresk) ukultivert, usivilisert person; rå og umenneskelig person barbari˙ -et fl. –/-er -a/-ene usivilisert tilstand; råhet, umenneskelighet barba˙ risk adj. n.- fl. -e usivilisert, som mangler smak el. kultur: det er en b- skikk å ha isbiter i rødvinen; rå, umenneskelig: b-e avstraffelser barbari˙sme -n fl. -r -ne barbarisk; avstikkende fremmedelement i språket, ikke akseptert uttrykk barbe -n fl. -r -ne fisk av karpefamilien (brukt som akvariefisk) barbecue /ba˙ bekju/ (eng.) -n fl. -r -ne 1 utegrill 2 friluftstilstelning med grilling barbeint el.-bent n.- fl. -e uten strømper og/el. sko: gå bbarbe˙ r -en fl. -er -ene el. barbe˙ rer -en fl. -e -ne person håndverksutdannet til å barbere og frisere menn barbe˙ re -te -t fjerne skjegg, rake: b- seg; ovf. skjære bort, kutte ned på: et sterkt b-t budsjett barbe˙ rhøvel -en fl. ..vler ..vlene redskap til å rake bort skjegget med barbe˙ rmaskin -en fl. -er -ene elektrisk barberredskap barbitura˙ t -et fl. –/-er -a/-ene beroligende middel, sovemiddel barde -n fl. -r -ne hist. keltisk skald (sanger og dikter) barde -n fl. -r -ne vikingskip med høy, jernbeslått stavn barde -n fl. -r -ne tynn og lang hornplate i overkjeven hos visse hvaler: de 300–400 b-ne henger tett sammen og danner en sil bardehval el. -kval -en fl. -er -ene stor hval med barder istf. tenner bardisk -en fl. -er -ene høy og smal disk til å sitte ved på krakker Bardu kommune i Troms bardudøl -en fl. -er -ene person fra Bardu bardu˙ n -en fl. -er -ene tau el. vaier som støtter mast el. telt fra sidene, stag bardune˙ re -te -t avstøtte, stive av med barduner bardu˙ s adj. n. -t fl. -e; adv. helt uventet, plutselig: komme bbare -a/-et -a/-et dy (seg), la være: de kunne ikke b62

barmarksamling seg for å le bare adv.: b- jeg kunne slippe; b- se, men ikke røre Barentshavet havet mellom Svalbard og Novaja Zemlja Barentsøya øy ved Svalbard bare˙ tt -en fl. -er -ene flat, bløt lue uten skygge barfotlege -n fl. -r -ne hurtig utdannet helsearbeider på landsbygda i Kina barfotet adj. n.- fl. ..tede/-e el. -fota n.- fl.- el. uten sko, barføtt barfotmunk -en fl. -er -ene munk som går i bare sandaler (el. helt uten fottøy), oftest navn på fransiskaner barfotnonne ..nna/-n fl. -r -ne barfrost -en frost før snøen kommer barfrø -en fl. -er -ene toetasjes forbygning som inneholder vindfang og loft barfrøstue ..stua/-n fl. -r -ne gammel énetasjes tømmerstue med inngang gjennom barfrø barføtt adj. n.- fl. -e barfotet barhytte ..tta/-n fl. -r -ne hytte laget av bar barium -et metallisk grunnstoff som fins i tungspat, symbol Ba bark -en det ytterste laget på trestammer og grener; komme mellom b-en og veden i en kinkig situasjon (mellom parter i en strid) bark -en fl. -er -ene stor seilskute med minst tre master (råseil på de to fremste) barka˙ n -en fl. -er -ene halvmåneformet sanddyne i ørken barkaro˙ le (it.) -n fl. -r -ne gondoliersang, båtsang; mus. smektende komposisjon med vuggende rytme barka˙ sse -n fl. -r -ne stor skipsbåt barkbille -n fl. -r -ne bille som for det meste lever under barken el. i veden på trær, f.eks. granbarkbille: ved masseopptreden kan b-r gjøre stor skade barkbrann -en fl. -er -ene uttørring og avflaking av bark pga. for sterk solbestråling barke -a/-et -a/-et 1 ta av barken: b- tømmer 2 garve ved hjelp av bark barkebrød -et fl. – -a/-ene hist. brød laget av malt bark (furu, bjørk, alm) blandet med mel: b- ble brukt under krig og hungersnød barkeeper /-kiper/ (eng.) -en fl. -e -ne person som lager og serverer drinker i en bar, bartender barket adj. n.- fl. ..kede/-e el. barka n.- fl.- garvet, erfaren: anleggsarbeiderne var b-ede karer barke˙ tt -en fl. -er -ene fyringsbrikett av bark barkrakk -en fl. -er -ene høy krakk barksopp -en fl. -er -ene (skorpeformet) sopp som lever på død el. levende bark og ved barlind -a/-en fl. -er -ene bartre el. -busk med giftige, flate nåler og kvister barlindfamilien: foruten barlind omfatter b- et par tropiske slekter barm -en fl. -er -ene 1 gda. spøkef. bryst, bringe 2 sjøu. hjørne på råseil barmarksamling -a/-en fl. -er -ene idr. treningssammenkomst før det er is el. snø: langrennseliten hadde b- i begynnelsen av oktober

barmhjertig barmhje˙ rtig adj. n.- fl. -e som viser medlidenhet, som gir hjelp: den b-e samaritan; nådig: en b- gud barmhje˙ rtighet -a/-en medlidenhet; nåde: vise bbarmhje˙ rtighetsdrap -et fl. – -a/-ene drap som foretas for å gjøre slutt på en persons lidelser, medlidenhetsdrap, dødshjelp barn -en fl. – fys. eldre målenhet for virkningstverrsnitt («treff-flate») i kjernefysikk: antall b- er mål for kjernereaksjonens sannsynlighet barn -et fl. – -a/-ene 1 gutt el. jente, menneskeunge: fra b- til voksen; du er et stort b- barnslig 2 sønn el. datter, avkom: de har bare voksne b-; vente b-; et b- av sin tid barnaktig adj. n.- fl. -e som oppfører seg som et barn, barnslig barndom -men første del av menneskelivet: en lykkelig b-; gå i b-men oppføre seg som et barn, være senil; tid da noe er nytt: i bilens bbarndomshjem -met fl. – -ma/-mene el. -heim -en fl. -er -ene oppveksthjem barnealder -en fl. -e/..dre(r) -ne/..drene alderstrinn som barn er på (mellom fødsel og pubertet) barnearbeid -et fl. –/-er -a/-ene lønnsarbeid utført av mindreårige: lovene setter klare grenser for bbarnebarn -et fl. – -a/-ene barn av ens sønn el. datter barnebegrensning -a/-en fl. -er -ene tiltak for å begrense antallet barn ved å hindre graviditet; fødselskontroll: b- er utbredt i moderne samfunn barnebek -et tarminnholdet hos nyfødte barn, den første avføringen (mekonium) barnebidrag -et fl. – -a/-ene pengetilskudd til oppfostring av barn fra forelder (oftest far) som ikke har barnet hos seg barnefamilie -n fl. -r -ne familie med mindreårige barn barnefar -en fl. -fedre -fedrene far til et barn født utenfor ekteskap: bli utlagt som b- barnedødelighet -a/-en statistisk betegnelse for hvor stor del av barna som dør (i en viss periode), barnemortalitet barneflokk -en fl. -er -ene en flokk barn; søskenflokk: den yngste i en stor bbarnefødt adj. n.- fl. -e født og oppvokst på et sted: hun er b- i Trondheim barnehage -n fl. -r -ne pedagogisk tilrettelagt virksomhet på dagtid for barn under skolealder barnehagelærer -en fl. -e -ne tidl. betegnelse på 씮 førskolelærer barnehjem -met fl. – -ma/-mene el. -heim -en fl. -er -ene institusjon for foreldreløse barn el. for barn som for kortere el. lengre tid ikke kan oppholde seg i sitt hjem barnekrybbe ..bba/-n fl. -r -ne tidl. benevnelse for sped- el. småbarnsavdeling ved barnehage barnelammelse -n 씮 poliomyelitt barnelærdom -men fl. -mer -mene det en har lært som liten, særlig om religion: jeg har ikke glemt min b-; elementære kunnskaper barnemat -en eg. spesiallaget mat for små barn; noe enkelt: oppgavene er b- mot det dere kan

barnlig vente til eksamen barneoppdragelse -n fl. -r -ne måte å oppdra barn på: være tilhenger av fri b- barneorm -en fl. -er -ene innvollsorm hos mennesker, springorm, «mark i magen» barnepark -en fl. -er -ene korttids leke- og aktivitetstilbud for små barn, ledet av voksne barneparkering -a/-en fl. -er -ene sted der man kan plassere barn midlertidig, f.eks. mens man handler barnepass -et det å passe på barn barnepike ..ka/-n fl. -r -ne pike lønnet for å passe barn; ovf. en som (unødvendig) holder øye med andre: jeg trenger ingen b- barnepleie ..pleia/-n (planmessig) stell og pleie av barn: gå og lære bbarnepleier -en fl. -e -ne person spesialutdannet i stell av spedbarn og småbarn barneregle ..la/-n fl. -r -ne ordramse for småbarn, ofte meningsløs barnerik adj. n. -t fl. -e som har mange barn: en bfamilie barnerim -et fl. – -a/-ene vers el. ramse for el. av barn barneskje ..skja/-n fl. -r -ne el. -skei -a/-en fl. -er -ene skje som i størrelse ligger mellom teskje og spiseskje; medisinmål (= 10 gram) barnesykdom el. -sjuk- -men fl. -mer -mene 1 (smittsom) sykdom som oftest forekommer hos barn (f.eks. meslinger, kikhoste, kusma) 2 begynnervanskelighet: det ble noen problemer da vi gikk over til edb, men det var bare b-mer barneskole -n fl. -r -ne de første 6 årene av grunnskolen barnetekke -t: ha b- bli likt av barn barnetime -n fl. -r -ne (radio)program for barn: b-n for de minste barnetog -et fl. – -a/-ene: 17. mai er b-et høydepunktet barnetro el. -tru -a/-en fl. -er -ene enkel religiøs tro en har ervervet seg som barn: ha b-en i behold barnetrygd -a/-en fl. -er -ene offentlig (statlig) pengestøtte til forsørger av barn under 16 år, stigende etter antall barn barnevakt -a/-en fl. -er -ene person som er hos barna noen timer mens foreldrene er borte barnevennlig adj. n.- fl. -e som er tilpasset el. egner seg for barn barnevern -et fl. – -a/-ene offentlige (og private) tiltak som skal sikre barns og ungdoms oppvekstmiljø barnevernsakademi -et fl. –/-er -a/-ene egen institusjon (høyskole) som utdanner førskolelærere barnevernslinje ..ja/-n fl. -r -ne 3-årig utdannelsestilbud ved enkelte sosial- og distriktshøyskoler barnevernsnemnd -a/-en fl. -er -ene nemnd med hovedansvaret for det kommunale barnevernet, og som skal følge med i de forhold barn lever under barnevernspedagog -en fl. -er -ene person utdannet ved barnevernslinje barnlig adj. n.- fl. -e uforherdet, troskyldig: bevare 63

A B C D E

Nøkkel til ordartiklene

Forkortelser i denne boken A

akseltrykk -et fl. – -a/-ene trykket fra hver hjulaksel på et kjøretøy: veier kan være forbudt for kjøretøyer med a- over en viss grense aksemaktene b.fl. under den andre verdenskrigen bet. for Tyskland og Italia og deres allierte aksent /aksa˙ ng/ -en fl. -er -ene tonefall, talemusikk: snakke engelsk med norsk aakse˙ nt -en fl. -er -ene 1 språkv. trykk; mus. fremheving 2 skrå strek over vokal for å vise uttale: akutt a- over e kan angi trykk, f.eks. allé, entré akse˙ nttegn -et fl. – -a/-ene; aksentue˙ re -te -t fremheve, legge vekt på

Aksent Aksenttegn brukes sammen med bokstaver for å betegne tone, trykk, lengde eller nyanse i uttalen av ord. I norsk (først og fremst i fremmedord) brukes følgende tegn: akutt (accent aigu) ´ cedille ç cirkumfleks (accent circonflexe) ˆ gravis (accent grave) ` tilde ˜ trema ¨ Om bruken av disse tegnene, se ramme for hvert enkelt tegn. akse˙ pt -en fl. -er -ene 1 godkjennelse, godtaking 2 påtegning på en veksel fra skyldner om at han/ hun vil betale ved forfall 3 akseptert veksel aksepta˙ bel adj. n. -t fl. ..able som kan godtas aksepte˙ re -te -t 1 godta: a- et forslag 2 skrive navnet sitt tvers over en veksel som bevis på at en godtar vekselen som gjeldsdokument: trassaten a-r vekselen aksesjo˙ n -en fl. -er -ene 1 tilvekst, nyervervelse 2 jur. det at en stat tiltrer en traktat mellom andre stater, tiltredelse aksesjo˙ nskatalog -en fl. -er -ene et biblioteks fortegnelse over nyanskaffede bøker, tilvekstkatalog aksesjo˙ nstraktat -en fl. -er -ene jur. traktat der en stat gir aksesjon (2) akse˙ ss -en fl. -er -ene adgang, tilgang (f.eks. til datalager) aksesso˙ rium ..riet fl. ..rier ..ria/..riene jur. noe som følger med hovedting, tilbehør aksesso˙ risk adj. n.- fl. -e som følger med, kommer i tillegg; sideordnet

26093 takaesilehti4v

aksia˙ l adj. n. -t fl. -e som går langs el. gjennom en akse; som gjelder aksen, akse- aksia˙ llager -et fl. –/..lagre ..lagra/..lagrene tekn. lager som tar opp kreftene i akseretningen akside˙ ns -en fl. -er -ene 1 tilfeldighet, uvesentlighet 2 små trykksaker akside˙ nstrykkeri -et fl. –/-er -a/-ene trykkeri for mindre trykksaker, f.eks. blanketter, visittkort aksio˙ m -et fl. –/-er -a/-ene selvinnlysende grunnsetning el. påstand (krever ikke bevis) aksioma˙ tisk adj. n.- fl. -e selvinnlysende aksi˙se -n fl. -r -ne hist. innenlandsk forbruksavgift; bytoll aksje -n fl. -r -ne eierandel i et aksjeselskap; dokument som viser eierandel aksjebrev -et fl. –/-er -a/-ene dokument som viser eiendomsrett til en el. flere aksjer aksjefond -et fl. – -a/-ene fond som plasserer midlene i aksjer, og som man kan kjøpe andeler i aksjekapital -en fl. -er -ene samlet pålydende verdi av aksjene i et aksjeselskap aksjeleilighet -a/-en fl. -er -ene leilighet man har rett til å disponere etter kjøp av aksje(r) i gården aksjemegler el. -mekler -en fl. -e -ne person som formidler kjøp og salg av aksjer aksjeportefølje -n fl. -r -ne beholdning av aksjer aksjeselskap -et fl. –/-er -a/-ene selskap med økonomisk formål og en bestemt kapital fordelt på aksjer som lyder på samme beløp: aksjonærene har ikke personlig ansvar for a-ets forpliktelser aksjo˙ n -en fl. -er -ene handling, virksomhet, inngripen: politiet gikk til a- mot en narkotikabande; starte en a- for å hjelpe nødlidende; en a- kan ha form av demonstrasjoner og streiker aksjone˙ re -te -t gå til aksjon, gripe inn: a- mot forurensning aksjoni˙st -en fl. -er -ene deltager i aksjon

Uttale og trykkangivelse. Bøyningsopplysninger ved enkle og sammensatte substantiv, adjektiv og verb. Synonymer, forklaringer og eksempler. Markering av fagområder. Rammer med skriveregler og oversikter på alfabetisk plass i boken. Alfabetmarkering i høyremarg.

B C D

adj. adm. adv. anat. arab. ark. arkeol. astr. bet. b.fl. bib. biol. bot. da. dial. el. eng. fam. farm. fi. filos. fl. fon. fr. fys. gda. geogr. geol. gr. gram. hand. hist. idr. interj. it. jur. kjem. komp. konj.

adjektiv administrasjon adverb anatomi arabisk arkitektur arkeologi astronomi betegnelse bestemt form flertall bibelsk biologi botanikk dansk dialekt elektrisitet engelsk familiært (sjargongpreget, hverdagslig) farmakologi; farmasi finsk filosofi flertall fonetikk, fonologi fransk fysikk gammeldags geografi geologi gresk grammatikk handelsvesen historie idrett interjeksjon italiensk juridisk (rettsvitenskap) kjemi komparativ konjunksjon

lat. litt. mat. med. meteor. metr. mil. mus. myt. neds. norr. ovf. part. ped. perf. poet. polit. port. prep. pron. psyk. refl. rel. rettsv. s. sjøu. sos.øk. sp. språkv. stil. sup. sv. typogr. ub. ubest. v. vet. zoo. øk. økol.

latin litteratur matematikk medisin (legekunst) meteorologi metrikk (verslære) militærvesen musikk mytologi nedsettende norrøn overført partisipp pedagogikk perfektum poetisk politikk portugisisk preposisjon pronomen psykologi refleksiv religion rettsvesen, rettsvitenskap substantiv sjøuttrykk sosialøkonomi spansk språkvitenskap stilistikk superlativ svensk typografi (boktrykkerkunst) ubøyelig ubestemt verb veterinærvitenskap zoologi økonomi økologi

Nøkkel til ordartiklene

Forkortelser i denne boken A

26093 takaesilehti4v

B C D