Nm&m 8 samf blabok by Cappelen Damm

Tarjei Helland Tone Aarre

Det nye hovedområdet «Utforskeren», kompetansemålene og de grunnleggende ferdighetene i faget blir ivaretatt gjennom:

Tarjei Helland Tone Aarre

• Oppgavestoff som krever en utforsker • Narrative tekster og fagtekster • Mange store og små bilder som gir levende samfunnskunnskap

• Ordforklaringer i marg • Kart og grafer som støtter forståelsen • Oppsummeringer med bilder Elevbøker: Historie, Geografi og Samfunnskunnskap Gratis fagnettsted for elevene Digital lærerveiledning med tavlebok

Nye Makt og menneske er skrevet i samsvar med Kunnskapsløftet, revidert plan av 2013.

BOKMÅL

ISBN 978-82-02-43953-8

nyemaktogmenneske.cdu.no 9 788202 439538

www.cdu.no

BOKMÅL

Tarjei Helland Tone Aarre BOKMÅL

104377 GRMAT Samfunnskunnskap 8 BM 140101.indd 1

23.07.14 12:29

104377 GRMAT Samfunnskunnskap 8 BM 140101.indd 2

23.07.14 12:29

Innhold Kjære elev!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor samfunnsfag?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan bruke boka?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5 5 7

Roller. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rollekonflikter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spørsmål og oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

38 39 40 42

Kapittel 1

Diskusjon og fagsamtale.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Møter og diskusjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Møteleder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «Å tegne seg». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avstemning/votering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referent. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Diskusjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Argumenter og begrunnelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kjenn motargumentene! .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å argumentere «for og imot» .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å argumentere «for eller imot». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spørsmål og oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

11 13 13 14 15 15 16 17 19 19 20 22 24

Kapittel 2

Sammen i samfunn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vi trenger forskjellige samfunn og fellesskap.. . . . . . . Samfunnets spilleregler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Normer og forventninger påvirker oss i hverdagen. Hvem skaper normene?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samfunn og menneskers behov. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gruppepress og krysspress. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det er ditt valg.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

27 29 30 31 32 34 35 37

Kapittel 3

Demokrati og deltakelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Demokrati – fordi du skal bestemme. . . . . . . . . . . . . . . . . . Kommunen – et lokaldemokrati. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kommunen har mange oppgaver.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samiske kommuner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvem bestemmer i kommunen?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kommunen har store utgifter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Allmenn stemmerett. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Riktig stemmerettsalder?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Du kan påvirke!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Folket har ansvar. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Valgdeltakelse og «hjemmesitterpartiet». . . . . . . . . . . . Påvirkning gjennom organisasjoner.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan arbeider organisasjonene for å påvirke?. . . Interessekonflikt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «Makt bak krava». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lockout.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sivil ulydighet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvem bestemmer?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Demokratisk ansvar. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spørsmål og oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

45 47 47 48 49 50 51 52 53 54 55 58 60 62 63 64 65 65 66 67 68 70

104377 GRMAT Samfunnskunnskap 8 BM 140101.indd 3

23.07.14 12:29

Kapittel 4

Norge – et flerkulturelt samfunn. . . . . . . . . . . . . . . Likeverd og like muligheter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norge – et innvandringsland.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Urfolk og nasjonale minoriteter.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeidsinnvandrere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Flyktninger og asylsøkere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vi har ikke selv valgt å komme hit.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Antall mennesker på flukt ved årsskiftet 2012/2013.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er kultur?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Krevende kulturforskjeller.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rasisme og diskriminering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bruk nettvett!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva vil det si å være norsk?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spørsmål og oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

73 75 75 78 80 82 84 85 85 87 88 90 91 92 94

Kapittel 5

Retter og plikter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

97 I familien. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Lov om barn og foreldre. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Rettighetsplakaten.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 På skolen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Opplæringsloven.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109

Morsmål på skolen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 Barneombudet.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Samme rettigheter for alle?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 Spørsmål og oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118

Kapittel 6

Dine penger – din lykke …?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Økonomistyring er viktig i alle slags samfunn. . . . . . . 123 Har du kontroll på pengebruken din?. . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 Det koster å snakke. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Regnskap og budsjett. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 Synlige og skjulte utgifter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Forbruk og livsstil. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Forbruk og livsfase.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Forbruksvekst og materialisme. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Søppelbergene vokser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Er det mitt ansvar?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 Det nytter!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Norges felles forbruk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 Fattig i Norge.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 Spørsmål og oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140

104377 GRMAT Samfunnskunnskap 8 BM 140101.indd 4

23.07.14 12:29

Kjære elev!

Hvorfor samfunnsfag? Vi stilte følgende spørsmål til disse elevene i ungdomsskolen: Hvorfor tror du vi har samfunnsfag i skolen? og Hva forbinder du med ordet «utforskeren»? Her er de svarene vi fikk: • Samfunnsfag er vel viktig for at vi skal skjønne hvorfor landet vårt er som det er! • I samfunnsfagstimene skal vi lære å diskutere ordentlig. • Samfunnsfag er viktig for å lære om alt som skjer, sånn at vi kan forstå det vi hører på nyhetene. • Siden vi har venner fra mange forskjellige land, er det greit å vite noe om andre samfunn.

104377 GRMAT Samfunnskunnskap 8 BM 140101.indd 5

23.07.14 12:29

ka,

• Når vi er ute og reiser, er det fint å vite noe om de stedene vi kommer til. • Det er spennende å lese om hvordan det var i gamle dager. • Det er alltid så mye snakk om forandringer; både av samfunnet, i naturen og i miljøet. I samfunnsfag får vi vel lære om alle slags forandringer? • En utforsker må være en som undersøker noe han eller hun lurer på. • En utforsker er sikkert nysgjerrig! • En utforsker spør om alt. • En utforsker lærer mye om nesten alt mulig. • En utforsker er nok veldig opptatt av fakta. Samfunnsfag består av tre fagområder: historie, samfunnskunnskap og geografi. Vi som har skrevet denne samfunnskunnskapsboka, er opptatt av at du skal bli nysgjerrig på hva som har hendt i tidligere tider, hvorfor ting skjedde, hvilke følger hendelsene fikk, og – ikke minst – hvordan folk levde før, og hvordan folk lever i dag.

kan

104377 GRMAT Samfunnskunnskap 8 BM 140101.indd 6

23.07.14 12:29

For å få forstå det samfunnet du lever i, er det nyttig å vite hva som har formet det. For å få denne forståelsen er det viktig at du stiller spørsmål, vurderer og reflekterer, er kritisk og kreativ. Skal du delta i diskusjoner, er det godt å ha kunnskap slik at du kan argumentere for noe eller begrunne det du mener. Samfunnet er alltid i utvikling og i endring. Derfor er det viktig at du lærer å finne fram til korrekt informasjon. I arbeidet med samfunnsfag skal du samle inn og bruke aktuell informasjon fra mange ulike kilder, og du får øvelse i å vurdere kildene. Du skal også få prøve deg som samfunnsforsker ved å gjøre egne undersøkelser. Gjennom arbeidet med tekster, oppgaver og egne undersøkelser skal du tenke gjennom, vurdere og mene noe om det som skjer rundt deg. Hva er rett, og hva er galt? Hvordan ønsker du at framtiden skal bli – i familien, på hjemstedet ditt, i Norge og i verden? Hvilke konsekvenser får meningene dine og de valgene du tar, for deg selv og for andre? Dette er store, vanskelige og spennende spørsmål som ikke har entydige svar. Husk at det du tenker og mener, er viktig. Du kan være med på å påvirke det som skjer.

Herf histo F øvers F0_0 N uten hent som

Foto nytt

Hvordan bruke boka? Det er alltid lurt å gjøre seg godt kjent med en ny lærebok. Bruk tid på å lese innholdsfortegnelsen, bla i boka og se på overskrifter og bilder slik at du får et inntrykk av hva du skal jobbe med i samfunns kunnskap på 8. trinn. Hvert kapittel er bygd opp på samme måte: Innledningen inneholder • Et stort bilde som forhåpentlig gir deg et inntrykk av hva kapitlet skal handle om. Se nøye på bildet. Hvilke tanker gir det deg? • Refleksjonsspørsmål som du kan forsøke å tenke gjennom og diskutere med de andre elevene og læreren. • Målformuleringer for hva vi ønsker du skal lære om i dette kapitlet, og hvilke ferdigheter du bør øve på. Disse målene bør du alltid se tilbake på når du er ferdig med kapitlet. Har du nådd noen av målene, eller har du nådd alle? • En liten fortelling med et bilde. Vi håper denne fortellingen gir deg lyst til å lese videre, og at den også setter i gang noen tanker hos deg om hva du skal lære – på en annen måte enn det målformuleringene gjør.

104377 GRMAT Samfunnskunnskap 8 BM 140101.indd 7

23.07.14 12:29

Før du leser videre i kapitlet, er det lurt å bla noen sider framover for å se på underoverskrifter og bilder.På den måten forbereder du hjernen din godt på det du skal lære! I margen ser du at det er forklaringer til mange ord og begreper. I en fagtekst vil du ofte finne ord du ikke kjenner eller forstår, så ved å se på disse forklaringene, kan du lære deg betydningen av vanskelige eller ukjente ord på forhånd eller underveis i lesingen. Ikke glem at bildene og illustrasjonene er en veldig viktig del av det du skal lære! Se på dem, les bildetekstene, og tenk gjennom hva du ser. Bruk disse Refleksjonsspørsmålene er merket slik: spørsmålene til å tenke gjennom hva du har lest, og diskuter gjerne med de andre elevene. Noen tekstavsnitt ligger i et farget felt. Dette er tekster som i større grad er fortellinger, mens den øvrige teksten er ren fagtekst.

104377 GRMAT Samfunnskunnskap 8 BM 140101.indd 8

23.07.14 12:29

Vi håper fortellingene vil bidra til å gi deg større nærhet til teksten og kanskje hjelpe deg til å huske stoffet bedre. minner deg om andre steder i læreverket Pekerne i teksten der du kan finne stoff som er nyttig å lese. På slutten av hvert kapittel finner du oppsummeringer, spørsmål og oppgaver. Vi tror oppsummeringene vil hjelpe deg til å få en oversikt over det viktigste i det du har lest. Bruk tid på disse oversiktene, som også inneholder bilder for å gi deg en litt bredere forståelse av det temaet du skal kunne noe om. Kanskje kan det også være lurt å lage dine egne oppsummeringer i form av tankekart, tids linjer eller liknende – alt etter hvordan du lærer best. Spørsmålene er for at du skal sjekke om du har fått med deg det viktigste. Oppgavene er mer utfordrende. Her må du i tillegg til å bruke de kunnskapene du har tilegnet deg, også se i andre bøker, spørre andre og lete på internett. For å bli bedre kjent med boka, kan du gjøre disse oppgavene: 1 Bruk innholdsfortegnelsen: Hvilke temaer blir tatt opp i denne boka? 2 Slå opp på det kapitlet som heter «Dine penger – din lykke …». Bruk fem minutter på å se på alle bildene. Hva forteller de deg om innholdet i kapitlet? 3 Finn målene for hva du skal lære i kapitlet «Sammen i samfunn». Fortell med dine egne ord til en medelev hva dere skal lære. 4 Les ordforklaringene på side 31, og snakk med en annen elev om hva disse ordene betyr. 5 Se på bildet på side 37, og lag en fortelling (muntlig eller skriftlig) om en av personene på bildet. 6 Se på oppsummeringen på side 40–41. Lag en tegning eller en fortelling som viser noe av det viktigste fra kapitlet. Lykke til med et spennende fag! Hilsen forfatterne Tone Aarre og Tarjei Helland

104377 GRMAT Samfunnskunnskap 8 BM 140101.indd 9

23.07.14 12:29

104377 GRMAT Samfunnskunnskap 8 BM 140101.indd 10

23.07.14 12:29

Foto

Diskusjon og fagsamtale Hvilke regler ønsker du skal gjelde for en diskusjon i klassen? Hva mener du er forskjellen på en diskusjon og en krangel? Hvorfor kan vi påstå at du har makt og mulighet til å påvirke hvis du kjenner reglene for god møteskikk?

104377 GRMAT Samfunnskunnskap 8 BM 140101.indd 11

23.07.14 12:29

er:

I dette kapitlet skal du lære om

• å delta i diskusjoner på en demokratisk måte • å bruke reglene for god møteskikk • hvordan du kan formulere gode argumenter Å, jeg er så lei! Lei av at det alltid er de samme som får snakke i timen. I klassen vår er det tre– fire personer som bestandig rekker opp hånda og bruker opp all tiden vi har til å diskutere ting. Noen ganger gidder de ikke rekke opp hånda engang. De bare prater i vei, og læreren lar dem holde på. Det blir helt umulig for oss andre å slippe til. Aller verst er det når vi skal bestemme noe klassen skal gjøre. Om vi skal ha skidag eller dra på en annen tur, for eksempel. Det blir alltid slik de mest pågående i klassen ønsker. Jeg syns det er skikkelig urettferdig. Og ikke er det demokratisk! Annebeth, 13 år

104377 GRMAT Samfunnskunnskap 8 BM 140101.indd 12

Hva syns du Annebeth burde sagt da hun ble frustrert og lei?

23.07.14 12:29

Møter og diskusjoner

Foto utfal

I de fleste organisasjoner og i arbeidslivet er det vanlig å kalle inn til møter når viktige saker skal avgjøres. I store organisasjoner er møter viktig for å diskutere saker. På slike møter er det ofte mange deltakere. Da er det viktig å ha klare møteregler, slik at alle kommer til orde og får sagt det de vil. Også i mindre møter, for eksempel når dere diskuterer noe på skolen, er det viktig å sørge for at alle slipper til. De fleste organisasjoner, foreninger og arbeidsplasser bruker de samme møtereglene. Du vil helt sikkert komme borti dem før eller senere. For å kunne delta i slike møter, og for at møtene skal bli best mulig for alle deltakerne, må du kjenne de spillereglene som gjelder.

Møteleder

Foto

Hvilke tanker gir dette bildet deg?

Et møte bør ha en møteleder. Møtelederen har ansvar for å føre talerliste, det vil si holde oversikt over hvem som vil si noe. Møtelederen skal også lede avstemninger og ha kontroll over alle forslag som kommer inn.

104377 GRMAT Samfunnskunnskap 8 BM 140101.indd 13

23.07.14 12:29

«Å tegne seg» «Å tegne seg» betyr å vise at du vil ha ordet. På skolen er du sikkert vant til å tegne deg ved å rekke opp hånden. I store møter kan du tegne deg på forskjellige måter avhengig av hva du vil si. Innlegg – én finger i været Å tegne seg for innlegg er den vanligste måten å ta ordet på. Det gjør du ved å rekke én finger i været. Møtelederen skriver deg på talerlista, og du får ordet når det er din tur. Du kan bruke innlegget til å fremme ditt syn på den aktuelle saken, og du kan komme med forslag som møtedeltakerne kan stemme over senere. Ofte er det en grense for hvor langt et innlegg kan være. Tre minutter er vanlig. Replikk – to fingrer i været En replikk er en kort kommentar til siste innlegg. Du tegner deg for replikk ved å rekke to fingrer i været. Hvis du får lov til å komme med en replikk, må du kommentere akkurat det forrige taler sa. Replikker «sniker» seg inn på talerlista før neste innlegg. Derfor er det vanlig at man tillater bare to replikker til et innlegg. Den som har hatt innlegget, kan få en svarreplikk. Ofte blir det bestemt at en replikk ikke kan være lengre enn ett minutt. Saksopplysning – «time-out-tegnet» Av og tilkommer det fram påstander som faktisk er feil. Da kan en møtedeltaker tegne seg for saksopplysning for å oppklare feilen. Du tegner deg for saksopplysning ved å bruke «time-out-tegnet». Det vil si at du lager en T ved å legge den ene hånden oppå fingertuppene på den andre hånden. En saksopplysning skal komme først på talerlista. Når du har fått ordet for å gi en saksopplysning, skal du bare oppklare feilen. Du kan ikke komme med egne meninger og synspunkter i en saksopplysning. Å sette strek Når møtelederen mener at diskusjonen har vart lenge nok, kan han eller hun sett strek for debatten. De som vil si noe mer, må da tegne seg i løpet av det neste innlegget. Etter dette innlegget kan ingen flere tegne seg. De som nå står igjen på talerlista, får holde sine innlegg. Møtelederen må gi tydelig beskjed om når han eller hun setter strek. Hva liker du å diskutere?

104377 GRMAT Samfunnskunnskap 8 BM 140101.indd 14

23.07.14 12:29

Avstemning/votering Etter at en debatt er ferdig, skal vi ofte stemme over de forslagene som er lagt fram. Møtelederen leder avstemningene slik at alle får stemt for det forslaget de støtter. Vanligvis stemmer vi ved å rekke opp hånden, men noen ganger er det hemmelig avstemning. Da skriver vi ned det vi stemmer på, på en lapp. Det er for eksempel vanlig å bruke hemmelig avstemning når vi skal velge personer til elevrådet eller andre tillitsverv.

Votering Et annet ord for avstemning.

Foto Foto

Referent Det er vanlig å skrive referat i formelle møter hvor vi skal bestemme noe. Den som har ansvaret for å skrive referatet, kaller vi for referent. Referenten må velges når møtet begynner. I referatet

I noen sammenhenger brukes det digital avstemning, for eksempel i Stortinget. Det blir også brukt digital avstemning ved en del skolevalg.

Avstemning i FNs sikkerhetsråd 22. mai 2014. Representantene fra Russland og Kina holder sine hender nede under avstemningen om krisen i Syria. Kina og Russland er to av landene med vetorett i sikkerhetsrådet. Dermed ble ikke konflikten i Syria sendt videre til den internasjonale straffedomstolen.

104377 GRMAT Samfunnskunnskap 8 BM 140101.indd 15

23.07.14 12:29

skriver vi de viktigste tingene fra debatten, alle forslagene som kom inn, og hva som ble bestemt på møtet. Hvorfor tror du det er viktig å skrive referat fra et møte?

Diskusjon Diskusjoner kan være veldig ulike, og de kan handle om nesten alle tenkelige temaer. Ofte er de som diskuterer, uenige om en sak. Noen ganger kan det nesten høres ut som en krangel, mens andre ganger er diskusjonen roligere og kanskje mer saklig. I samfunnsfagstimene kan det å diskutere aktuelle temaer være en fin måte å lære på. Ved å lytte til andres argumenter og synspunkter kan vi se saker på nye måter, og kanskje får vi også bedre forståelse for temaene som diskuteres. Vi kan lære mye av å høre på andre som diskuterer saker, for eksempel på tv eller i radio. Av og til kan vi diskutere eller drøfte saker uten at vi nød vendigvis er uenige eller prøver å overbevise andre om at vårt syn. Vi kan kalle slike diskusjoner eller drøftinger for fagsamtaler.

Referentene på Stortinget het «hurtigskrivere» før de ble stenografer. Stenografene skriver stenografi, som er enkle skrifttegn basert på forkortelser. I dag brukes stenografi i stadig mindre grad. I stedet brukes lydbåndopptak som hjelpemiddel i skrivingen av referatene.

Saklig Det å holde seg til saken, være nøktern og upartisk

104377 GRMAT Samfunnskunnskap 8 BM 140101.indd 16

23.07.14 12:29

Uansett om vi samtaler om en sak, drøfter et tema eller deltar i en diskusjon, er det viktig å kunne formulere gode argumenter og å gi gode begrunnelser.

Foto

Hva kjennetegner en «saklig» diskusjon?

Argumenter og begrunnelse Vi begrunner ofte meningene våre ved å formulere saklige argumenter. I diskusjoner og fagsamtaler vil ofte de som har de beste argumentene og begrunnelsene for sitt syn, klare å over bevise andre. Da har de gode sjanser til å få det slik de vil, dersom diskusjonen skal ende med at noe blir bestemt. Det er også viktig å kunne argumentere godt for å vise at du har forstått mange av temaene vi jobber med i samfunnsfag. Når du presenterer samfunns faglige oppgaver, muntlig eller skriftlig, viser du bedre forståelse og kompetanse dersom du kan begrunne faglig det du presenterer. Det fins mange forskjellige måter å bygge opp et godt argument eller en begrunnelse for et standpunkt på. Generelt kan vi si at det er viktig å få fram:

Argument Noe som sies for å svekke eller styrke en påstand. Argument kommer fra det latinske ordet arguere som betyr å klarlegge eller bevise.

104377 GRMAT Samfunnskunnskap 8 BM 140101.indd 17

23.07.14 12:29

kan

1 Hva er din mening om saken? 2 Hvorfor mener du det du gjør? Med andre ord, hva er argumentene og begrunnelsene? Tenk deg for eksempel at en klasse diskuterer om de skal ha skidag i et alpinanlegg om vinteren eller orienteringsdag i skogen om våren. Hvis to elever i klassen presenterer ubegrunnede syn på saken, kan det høres slik ut: Morgan: «Det er klart det er mye bedre å ha skidag.» Rakel: «Jeg vil at vi skal ha orienteringsdag om våren!» Disse innleggene i diskusjonen gjør det tydelig hva Morgan og Rakel mener om saken, men de forteller oss ikke hvorfor vi bør gjøre som de sier. Hvis de hadde kommet med begrunnede argumenter, kan det for eksempel høres slik ut: Morgan: «Jeg mener det beste vil være å ha skidag i et alpinanlegg fordi vi trenger å gjøre noe positivt for klassemiljøet nå i vinter. Derfor syns jeg det ville være dumt å vente helt til våren. Dessuten

104377 GRMAT Samfunnskunnskap 8 BM 140101.indd 18

23.07.14 12:29

er det ofte regnvær om våren, og da blir kanskje orienteringsdagen avlyst. Om vinteren er det mye tryggere å planlegge utedag, for det gjør ikke noe om det snør, det er bare å ha på seg slalåmbriller, så går det bra.» Rakel: «Jeg syns vi skal vente til våren og heller ha orienterings dag i skogen, fordi da kan alle i klassen bli med uten problemer. Det er ikke alle som liker å stå på slalåm eller snowboard, og ikke alle har utstyr til det heller. Dessuten kan vi lære om kart og kompass hvis vi har orienteringsdag.» I disse to siste eksemplene forklarer både Rakel og Morgan hvorfor de mener det de gjør. Begge to gir konkrete eksempler som begrunner hvorfor deres forslag er godt. Da er det lettere for oss andre å vurdere synspunktene deres og finne ut hvem vi er enige med. Vi kan også komme på flere andre argumenter for eller mot det som har blitt sagt. Da kan vi delta i debatten og belyse saken med nye begrunnelser.

Kjenn motargumentene! De som «vinner» debatter og diskusjoner, kjenner ofte argumentene til de som er uenige med dem, svært godt. Ved å vise dette, men samtidig argumentere for at deres eget syn er enda bedre, øker sjansene for at de oppfattes som troverdige og gjennomtenkte. For eksempel kunne Morgan i eksempelet over ha sagt noe slikt i sin argumentasjon: «Jeg vet at ikke alle har slalåm- eller alpinutstyr, men vi kan bruke penger fra klassekassa til å leie utstyr til dem som ikke har. Da kan alle bli med.»

Å argumentere «for og imot» Vanligvis fins det gode argumenter både for og imot en sak. I en god samfunnsfaglig drøfting, er det viktig å kunne presentere ulike syn, også selv om du har en egen mening om saken. Litt forenklet kan vi si at når du skal drøfte et tema, bør du finne fram til de viktigste argumentene både for og mot, og presentere disse. Til slutt kan du ofte vektlegge det du selv mener er det viktigste, og presentere din egen begrunnete mening om saken. Og husk at det er viktig å begrunne meningene dine faglig og seriøst. Hva menes med å begrunne meningene dine faglig og seriøst?

104377 GRMAT Samfunnskunnskap 8 BM 140101.indd 19

23.07.14 12:29

st:

Hva tror du de to her diskuterer? Hvordan vil du beskrive kroppsspråket?

Å argumentere «for eller imot» Selv om det svært ofte fins saklige og gode argumenter både for og mot en sak, er det ikke alltid slik. Noen ganger kan vi mene at det er helt galt å skulle bruke argumenter for eller imot noe. I slike tilfeller er det viktig å likevel presentere temaet fra ulike ståsteder for at drøftingen skal bli god. Tenk deg for eksempel at du skal diskutere eller drøfte «mobbing i skolen» eller «fattigdom». De aller fleste vil mene at det er galt, kanskje umulig, å presentere gode argumenter for slike temaer. I stedet kan vi presentere mange ulike argumenter som alle er imot saken, men som belyser temaet fra ulike perspektiver. I en god drøfting bør vi altså bruke mange ulike argumenter, begrunnelser og opplysninger. Drøftingen kan ha argumenter «for og imot» saken, eller flere argumenter «bare for» eller «bare imot». Hvordan får du best gjennomslag, det vil si at du får viljen din, i en diskusjon med en av de voksne i familien?

Å argumentere er å påvirke andre. Når du argumenterer, skal du gi grunner for synspunktene eller standpunktene dine. Hensikten er å overtale eller overbevise den eller dem du diskuterer med.

104377 GRMAT Samfunnskunnskap 8 BM 140101.indd 20

23.07.14 12:29

I en faglig diskusjon bør du bruke saklige argumenter, og selv følgelig er det en fordel å ha god kunnskap om det du diskuterer. Det er viktig å tenke på hvordan du framfører argumentene dine: Snakk tydelig og forståelig, og forklar hvorfor du mener det du mener. Samtidig bør du være oppmerksom og lyttende til den eller dem du diskuterer med.

Foto (besk det p til ar reflek

Hvorfor tror du det er viktig å være oppmerksom og lyttende i en diskusjon? Det sies at kroppsspråket betyr svært mye for det du sier. Hva er egentlig kroppsspråk? Hva gjør du for å overbevise en venn?

104377 GRMAT Samfunnskunnskap 8 BM 140101.indd 21

23.07.14 12:29

Oppsummering

Regler for god møteskikk

Gjør møter og diskusjoner demokratiske: • alle skal kunne ta ordet • alle kan komme med forslag • alle forslag blir behandlet • det som blir bestemt, skrives i et referat

Møter og diskusjoner Møte- og diskusjonsdeltakere

• innlegg – én finger i været • replikk – to fingrer i været • saksopplysning – «time out» • alle kan fremme forslag

Møteleder

• føre talerliste • lede avstemninger • holde orden på forslag

Referent

• skrive referat • hjelpe til med avstemninger

104377 GRMAT Samfunnskunnskap 8 BM 140101.indd 22

23.07.14 12:30

Viktig i fagsamtaler og diskusjoner

Gode argumenter og begrunnelser

• Hva mener du om saken? • Hvorfor mener du det?

I gode drøftinger bruker vi ulike argumenter • «FOR OG IMOT» • «FOR ELLER IMOT»

• Hva er de viktigste motargumentene? • Hva kan du si om motargumentene?

104377 GRMAT Samfunnskunnskap 8 BM 140101.indd 23

23.07.14 12:30

Spørsmål 1 Hva er forskjellen på et innlegg og en replikk? 2 Gi eksempel på når det er riktig å be om ordet for å komme med en saksopplysning. 3 Hva er møtelederens viktigste oppgaver? 4 Sier alle møtedeltakerne like mye når et møte gjennomføres etter reglene for god møteskikk? Begrunn svaret ditt. 5 Hvorfor bør en saksopplysning aldri begynne med «Jeg mener …»? 6 Hvorfor er det viktig å kunne bruke hemmelig avstemning i noen saker? 7 Hva mener du er viktig for at en møteleder skal gjøre jobben sin på en god måte? 8 Hvorfor kan vi si at møtene blir mer demokratiske hvis vi bruker reglene for god møteskikk?

Oppgaver 1 Fagsamtale og diskusjon om et tema som er viktig i samfunns kunnskap Forberedelse: Bruk innholdsfortegnelsen i denne boka og i geografi- og historieboka for å finne fram til temaer som er viktige i samfunnsfag. Finn en avisartikkel (nett eller papir) som handler om ett av temaene. Alle tar med sin artikkel til neste samfunnsfagstime. a) Velg en møteleder. b) Møtelederen lar alle som har tatt med en artikkel, fortelle hvilket tema artikkelen handler om. Skriv opp på tavla. c) Stem over hvilket tema dere vil diskutere først. d) Den som hadde med artikkelen, presenterer kort hva artikkelen handler om. e) Gjennomfør en fagsamtale eller diskusjon om temaet i klassen. Husk møtereglene! Bruk saklige argumenter og begrunn dem.

104377 GRMAT Samfunnskunnskap 8 BM 140101.indd 24

23.07.14 12:30

2 Argumentasjon Forberedelse: Du må ha med en aktuell avisartikkel. Bruk innholdsfortegnelsen i denne boka og i geografi- og historieboka for å finne fram til temaer som er viktige i samfunnsfag. Finn en avisartikkel (på nett eller papir) som handler om ett av temaene. Ta med artikkelen til neste samfunnsfagstime. a) «For og imot»-trening Les artikkelen nøye. Skriv ned så mange argumenter du kan komme på, både for og imot den saken som presenteres i artikkelen. Husk at argumentene skal være saklige og begrunnet. b) «For eller mot»-trening Les nøye artikkelen du har tatt med deg. Velg om du vil argumentere for eller imot saken som presenteres i artikkelen. Skriv ned så mange ulike argumenter du klarer. Husk at argumentene skal være saklige og begrunnet. 3 Presentasjon Bruk argumentene du har skrevet ned i oppgave 2a eller 2b. Forbered en kort presentasjon (1–3 minutter) for klassen. Få fram hva saken handler om, og presenter ulike argumenter for, mot eller for og mot saken. Til slutt forteller du hva du mener om saken selv. 4 Saklig og usaklig argumentasjon Finn en nyhetssak som interesserer deg. Lag minst tre saklige og tre usaklige argumenter for eller imot saken. Skjønner de andre i klassen hva som var saklig og hva som var usaklig? 5 Troverdige og lite troverdige kilder Velg en nyhetssak, en politisk sak eller et samfunnsspørsmål som interesserer deg. Finn minst tre forskjellige kilder om saken på internett. Minst én av kildene skal være en kilde du stoler på, og minst én skal være en kilde du ikke stoler på. Lag en muntlig presentasjon eller skriv en tekst der du får fram: • hva du har undersøkt • hvilke tre kilder du har brukt • de viktigste opplysningene om temaet fra hver kilde • begrunnelse for hvilke kilder du stoler på, og hvilke du ikke stoler på 25

104377 GRMAT Samfunnskunnskap 8 BM 140101.indd 25

23.07.14 12:30

104377 GRMAT Samfunnskunnskap 8 BM 140101.indd 26

23.07.14 12:30

Foto

Sammen i samfunn Hvilke ord vil du bruke for å beskrive hva et samfunn er? Hvorfor velger mennesker å leve sammen i samfunn? Hvordan kan vi skape et godt ungdomsmiljø?

20. februar 2014 var det stor oppslutning om fakkeltoget mot vold i Verdal kommune i Nord-Trøndelag. En mann fra Eritrea hadde blitt banket opp utenfor hjemmet sitt i Verdal og blitt innlagt på sykehus. Dette uløste aksjonen «Stopp volden» med stort oppmøte i fakkeltoget.

104377 GRMAT Samfunnskunnskap 8 BM 140101.indd 27

23.07.14 12:30

I dette kapitlet skal du lære om

• hva et samfunn er • hvordan samfunnet dekker noen av de behovene vi har • hva som skal til for å skape et godt fellesskap • hvordan du kan bli påvirket av normer, roller, rollekonflikter og krysspress • hvordan du kan være med på å påvirke hvilke normer som gjelder

«To var ikke nok, det var det som var problemet. Han hadde alltid ment at to var et passe antall, og at han ville ha mislikt å leve i en familie på tre, fire eller fem. Nå skjønte han imidlertid vitsen med det: Hvis noen falt fra, ble man ikke sittende igjen alene.» «Moren hans var pen, og Will lot til å være ganske rik, og de kunne bo sammen med Will og sønnen hans, så ville de være fire, og fire var dobbelt så bra som to.» Fra Nick Hornby: Gutter er gutter, Aschehoug, 2005

104377 GRMAT Samfunnskunnskap 8 BM 140101.indd 28

23.07.14 12:30

Marcus, gutten som vi møter i sitatene på side 28, er en av hoved personene i romanen Gutter er gutter. Han reflekterer over det å leve i en liten familie, som bare består av ham selv og moren. Marcus tenker at dette lille familiesamfunnet ikke er så trygt som han har trodd tidligere, for hva skjer hvis en av de to skulle bli borte? Hvem skal ta vare på den andre da? Disse tankene gjør at Marcus prøver å få Will, en voksen mann han kjenner, til å bli kjæreste med moren til Marcus, slik at de blir flere som kan ta vare på hverandre. Marcus har skjønt noe viktig om hvorfor folk velger å leve sammen. Vi bruker samfunnet til å løse forskjellige oppgaver. Ofte sier vi at samfunnet ivaretar mange behov vi har. Det å ha behov for noe vil si at det er noe vi trenger. Vi har for eksempel behov for mat og drikke for å leve, og vi har behov for klær for å holde oss varme. Hvis vi blir syke, har vi ofte behov for legehjelp, og hvis vi skal lære å lese, kan vi ha behov for undervisning. Foreldrene mine er to damer. Jeg ble unnfanget ved kunstig befruktning i København, og jeg har to mødre. Jeg kaller dem mor og mamma, faren min vet jeg ikke hvem er. Det har aldri vært noe problem for meg at familien min er litt annerledes enn de fleste andres. Det viktigste for meg er at jeg alltid har følt at mødrene mine tar godt vare på meg og alltid bryr seg om hvordan jeg har det. Det er jo ikke nødvendig med en mann og en dame for at man skal ha det godt i familien!

Foto

Intervju med Lars Johan, 15 år

Hva slags familietyper kjenner du til? Hva kjennetegner et trygt familiesamfunn?

Vi trenger forskjellige samfunn og fellesskap Samfunnet er et ord du sikkert har hørt mange ganger, men hva betyr det egentlig? Når flere mennesker lever sammen i et fellesskap, sier vi ofte at de har skapt et samfunn. Et samfunn kan være stort eller lite, og det kan bestå av mange eller få personer.

104377 GRMAT Samfunnskunnskap 8 BM 140101.indd 29

23.07.14 12:30

Når vi snakker om det norske samfunnet, mener vi landet Norge og alle som bor her. Men vi kan for eksempel også si at elever og lærere på en skole utgjør et skolesamfunn. Det miljøet de fleste blir kjent med først, er familien. Familien er liten, mens verdens samfunnet er stort. Når vi snakker om verdenssamfunnet, mener vi ofte alle landene og alle menneskene på jorda. Et samfunn er en gruppe mennesker som samles om noe de har felles. Det de har felles, kan være alt fra at de spiller på samme håndballag, til at de bor i det samme landet. Men det må altså være en spesiell grunn til at disse menneskene danner et samfunn. I tillegg må de være samlet over lengre tid. Noen mennesker som tilfeldigvis tar den samme bussen, er for eksempel ikke et samfunn.

Samfunnets spilleregler Alle som har spilt fotball, vet at det trengs regler for å unngå kaos. Det hadde blitt ganske kaotisk på fotballbanen hvis det ikke fantes regler for hvem som var på lag, i hvilket mål man skulle få ballen, og hvordan man takler motspillere for å vinne ballen. Alle spill, og til og med de fleste leker, er styrt av regler. Reglene må vi ha for å skape orden og for at ting skal fungere best mulig. For å lykkes i spillet må vi følge spillereglene. På samme måte er det mange regler for hvordan

104377 GRMAT Samfunnskunnskap 8 BM 140101.indd 30

23.07.14 12:30

vi skal oppføre oss i ulike miljøer. For å lykkes i samfunnet må vi følge disse reglene. Reglene som gjelder i et samfunn, er ofte formelle og er skrevet ned i en lovsamling, for eksempel i skolereglementet eller i Norges lover.

Foto

Normer og forventninger påvirker oss i hverdagen I tillegg til regler som er skrevet ned, har alle samfunn en rekke normer som ikke er skrevet ned noe sted. Disse uskrevne normene er forventinger om hvordan vi skal oppføre oss, eller hvordan vi skal være mot hverandre. Når vi møter fremmede mennesker i et selskap, forventes det for eksempel at vi håndhilser og presenterer oss. Det er også mange som forventer at unge mennesker reiser seg for eldre eller gravide hvis det er få sitteplasser på bussen. I en vennegjeng forventes det kanskje at vi stiller opp for hverandre hvis noen kommer i en vanskelig situasjon. Vi får ikke bot eller fengselsstraff hvis vi bryter en uskreven norm, men vi kan bli «straffet» på andre måter. «Straffen» for ikke å stille opp for en venn som trenger deg, kan for eksempel være at han eller hun ikke vil være vennen din lenger.

En norm En regel som alle bør følge, en rettesnor for hvordan vi oppfører oss. En forventning Noe vi ønsker eller håper, eller regner med skal skje.

Hvilke uskrevne regler eller normer gjelder i vennegjengen din? Hvilke normer skulle du ønske gjaldt?

104377 GRMAT Samfunnskunnskap 8 BM 140101.indd 31

23.07.14 12:30

På samme måte kan vi belønnes hvis vi følger de uskrevne normene. En som alltid stiller opp og er lojal mot vennene sine, kan for eksempel belønnes med å bli invitert på fester eller selv få hjelp når han eller hun trenger det. Det er viktig å kjenne til og følge normene hvis vi skal klare oss godt. Normer er samfunnets spilleregler.

I hvilke situasjoner syns du det er riktig at du gir fra deg sitteplassen din på buss, trikk, tog eller T-bane?

Lojal En person som er til å stole på, som er trofast.

Hvor viktig er det å være lojal i et vennskapsforhold? Kan man bli for lojal?

Hvem skaper normene? Normene for hva som er riktig og galt, varierer fra miljø til miljø. Tenk bare på hvor ulikt du selv oppfører deg i ulike sammenhenger – sammen med venner, i familien, på trening, på fritidsklubben eller når du er på skolen. Mange som reiser til utlandet, blir overrasket over hvor annerledes normene er der sammenliknet med det de er vant med hjemmefra. For eksempel syns mange som bor i Norge, at

104377 GRMAT Samfunnskunnskap 8 BM 140101.indd 32

23.07.14 12:30

det er både uvant og galt å prute på prisen når de handler. I mange andre land er dette helt vanlig. En del utlendinger som besøker Norge, syns nordmenn kan virke uvennlige. Hvorfor?

Da du ble født, forandret helt sikkert mange normer seg i familien din. Foreldrene dine måtte ta hensyn til deg og dine behov, uansett hva det var dere skulle gjøre. Vi kan si at du ble en normskaper i familien. Du er altså årsaken til noen av de nye spillereglene familien måtte følge. I alle samfunn er det ulike normskapere som påvirker hvordan vi oppfører oss. Normskaperne har ofte forventinger om hvordan vi skal være. Vanligvis er normskaperne sterke personligheter. Tenk for eksempel igjennom hvem som bestemmer hva som er riktig og feil oppførsel i ditt vennemiljø. Sannsynligvis er dette personer som har en slags lederrolle. Men de som har lederroller, skaper ikke normene alene. Til syvende og sist er alle deltakerne i et samfunn med på å skape de normene som gjelder, og du er en av disse samfunnsdeltakerne.

Foto

Hvem er viktige normskapere i familien din og blant vennene dine? Hvilke normer er du selv med på å skape?

104377 GRMAT Samfunnskunnskap 8 BM 140101.indd 33

23.07.14 12:30

Det er selvfølgelig ikke slik at du alene kan bestemme hvilke normer som skal gjelde, men du er med på å påvirke. Samtidig påvirker samfunnet deg og er med på å forme personligheten din. Du kan lese mer om ulike lover og regler som påvirker oss i kapittel 5 i denne boka. I samfunnskunnskapsboka for 9. trinn kan du også lese om rettssystemet.

Samfunn og menneskers behov Noen av de behovene vi har, kan vi dekke selv. Men det er ikke mange som klarer å løse alle livets oppgaver helt alene. Derfor lever vi sammen i ulike samfunn, små og store. Ulike oppgaver løses i forskjellige fellesskap. Hvis det for eksempel er behov for bedre arbeidsro i en elevgruppe, kan gruppa løse denne oppgaven selv. Men hvis hele skolen har et problem med mobbing, må alle på skolen løse oppgaven. Kanskje er det behov for et nytt idrettsanlegg i ei bygd eller en bydel. Da må oppgaven løses av det vi kaller lokalsamfunnet. Men hvis det trengs en ny jernbanelinje mellom to store byer, er det staten som må ta ansvar for å få til det. Noen behov angår hele verden. Det gjelder for eksempel behovet for ren luft. Derfor arbeider mange land og en rekke forskjellige organisasjoner for å redusere utslipp av gasser som forurenser. Psykologen Abraham Maslow delte de forskjellige behovene våre inn i fem trinn. Behovene på et trinn må være dekt før man kan gå videre til neste. Maslow startet med de behovene som er helt

Abraham Harold Maslow Amerikansk psykolog (1908–1970) som er mest kjent for sin teori om grunnleggende behov som kan forklare vår adferd og motivasjon. Hvem kan sikre ren luft i store byer?

104377 GRMAT Samfunnskunnskap 8 BM 140101.indd 34

23.07.14 12:30

5 Behov for å bruke evnene sine, gjøre noe man er flink til 4 Behov for positiv selvfølelse, føle at man er viktig og blir satt pris på, at man har verdi 3 Behov for kjærlighet og for å være sammen med andre, ønske om å høre til et sted, kjenne seg hjemme et sted 2 Behov for trygghet, det vil si å kjenne seg trygg, bli tatt vare på og passet på, behov for orden, regler og grenser

1 Behov for å overleve, det vil si behov for mat, drikke og klær

nødvendige for å kunne leve. Det er behovene for mat, drikke og klær. Når disse behovene er dekket, kan vi konsentrere oss om neste trinn, som er behovet for trygghet og sikkerhet. Slik fortsatte Maslow gjennom de fem trinnene, som står oppå hverandre og til sammen danner en pyramide. Han mente for eksempel at behovet for sikkerhet kom foran behovet for å være sammen med venner.

Maslows behovspyramide

Foto

Gruppepress og krysspress Av og til opplever vi de forventingene som blir stilt til oss, som et press. Du har sikkert følt deg presset til å gjøre noe du egentlig ikke hadde så lyst til, eller som du syntes var skummelt. Kanskje kjenner du også noen som har gjort noe ulovlig, selv om de egentlig ikke ville det selv, som for eksempel å stjele i butikken, bruke narkotika eller drikke på offentlig sted. Forventninger og press kan altså føre til at vi gjør ting som vi egentlig ikke ønsker å gjøre. Når forventningene

104377 GRMAT Samfunnskunnskap 8 BM 140101.indd 35

23.07.14 12:59

eller presset skjer innenfor en bestemt gruppe, kaller vi det for gruppepress. En person som har spesielle forventinger til oss, kaller vi en normsender. Det betyr at han eller hun forventer at vi oppfører oss på en bestemt måte. Noen ganger er det slik at ulike normsendere forventer forskjellige ting av oss. Da sier vi at vi er utsatt for krysspress. Tenk deg at noen venner har invitert deg med på kino en helt vanlig ukedag. Samme kveld skulle du egentlig trene håndball, og du må dessuten rydde rommet ditt i løpet av dagen, ellers får du ikke ukepenger av foreldrene dine. Vennene dine forventer at du blir med på kino. Lagkameratene og treneren din forventer at du stiller opp for laget. Foreldrene dine forventer at du gjør pliktene dine hjemme og rydder rommet. Du føler kanskje et press fra alle de tre gruppene. Da er du utsatt for krysspress – uansett hvem du gleder i denne situasjonen, skuffer du noen andre.

Det kan være tøft å stå imot gruppepress. Hvordan kan dere støtte hverandre i ungdomsmiljøet i vanskelige situasjoner?

Gruppepress Når vi føler oss presset til å gjøre noe av en gruppe vi tilhører. Krysspress Når ulike grupper eller personer har forskjellige forventninger til hvordan vi skal oppføre oss.

I hvilke situasjoner har du opplevd gruppepress? Hvilke konsekvenser kan gruppepress få? Hvordan kan du unngå gruppepress?

104377 GRMAT Samfunnskunnskap 8 BM 140101.indd 36

23.07.14 12:30

Når noen bryter normene som gjelder i samfunnet, har de ofte vært utsatt for gruppepress eller krysspress. Det kan gjelde alt fra unge mennesker som drikker alkohol før de har lov, eller som er med på å mobbe noen, til mennesker som utfører grove voldshandlinger eller ran. På den ene siden vet de at det de gjør er galt, og kanskje har de ikke lyst til å gjøre det heller. Samtidig kan de oppleve et press fra miljøet de vanker i, om å gjøre som alle andre.

Foto

Det er ditt valg Alle mennesker blir utsatt for press i forskjellige situasjoner i livet. Likevel er det vi selv som velger hva vi skal gjøre, og hvordan vi skal oppføre oss. Selv om det kan være vanskelig å stå imot gruppepress, er vi alltid ansvarlige for våre egne handlinger. En innbruddstyv kan for eksempel ikke slippe straff fordi han følte at kameratene forventet at han skulle være med på innbruddet. Det er du selv som velger hva du vil gjøre, og du må selv ta ansvar for valgene dine. Oppførselen vår og handlingene våre er ofte styrt av normer. De normene vi velger å følge, er med på å bestemme hva vi gjør. Dette henger igjen sammen med hvilke verdier vi mener er viktige. Verdier forteller hva vi mener er riktig og galt i forskjellige situasjoner. De verdiene som styrer valgene våre, sier også noe grunnleggende om hvordan vi er som mennesker. Når vi beskriver en person som

Foto

Verdier Bestemmer hva du syns og mener, mens normer bestemmer hva du gjør.

Hva tror du har skjedd her?

104377 GRMAT Samfunnskunnskap 8 BM 140101.indd 37

23.07.14 12:30

De fleste liker å oppleve hyggelig fellesskap. Hva gir deg gode felles skapsopplevelser?

omtenksom, snill eller imøtekommende, kan det tyde på at han eller hun mener at det å tenke på hvordan andre har det, er en viktig verdi. «Hun skjønner seg nok bedre på Kroek enn du gjør, Ronny. Hvis du vil vite hvordan en mann virkelig er, så se godt på hvordan han behandler sine underordnede, ikke sine likemenn.» J.K Rowling: Harry Potter og ildbegeret, Damm, 2005

I sitatet over er det Sirius som snakker. Hvilke verdier tror du Sirius mener er viktige? Hvilke verdier er viktigst for deg?

Som deltaker i ulike samfunn blir du påvirket av de normene som gjelder i disse samfunnene. Samtidig kan du også være en norm sender som påvirker andre. Både de normene du sender ut, og de normene du lar deg påvirke av, forteller noe om deg som person. De er begge styrt av blant annet de verdiene som er viktige for deg. Hvilke ulike samfunn med forskjellige normer og forskjellig forventningspress er du en del av?

Roller Alle mennesker er deltakere i ulike samfunn, og vi oppfører oss forskjellig i forskjellige miljøer. Vi sier at vi spiller ulike roller avhengig av den sammenhengen eller situasjonen vi er i. Tenk deg en skuespiller på teateret. Skuespilleren må hele tiden forandre seg etter hvilken person han eller hun skal framstille, altså hvilken rolle han eller hun skal spille. Litt på samme måte er det med oss alle i det virkelige livet.

104377 GRMAT Samfunnskunnskap 8 BM 140101.indd 38

23.07.14 12:30

Noen roller har vi fordi vi tilhører en bestemt gruppe mennesker. Vi kan for eksempel gå inn i kvinnerollen eller mannsrollen, eller vi har rollen som venn, rollen som elev, rollen som lærer eller rollen som forelder. Andre roller er vanskeligere å beskrive, men kan være like viktige for hvordan vi oppfører oss. I en vennegjeng finner vi for eksempel ofte disse rollene: den snille, den tøffe, den skoleflinke, den som alltid havner i trøbbel, mammadalten, latsabben, klovnen, flørteren, einstøingen, særingen, den populære, osv. I hvilke sammenhenger eller situasjoner opplever du at du selv spiller forskjellige roller?

Foto

Rollekonflikter Vi oppfører oss alle litt forskjellig i ulike situasjoner. Noen ganger er det fordi vi har ulike roller der det forventes ulike ting av oss. Normene som gjelder for forskjellige roller, varierer. Det forventes for eksempel helt andre ting av deg som elev enn som bestevenn eller familiemedlem. En rollekonflikt likner på mange måter på krysspress, men det er en viktig forskjell: Når du opplever krysspress, stilles det forskjellige forventninger til deg i en og samme rolle. I en rollekonflikt er du utsatt for press på grunn av de ulike rollene du spiller i ulike miljøer.

104377 GRMAT Samfunnskunnskap 8 BM 140101.indd 39

23.07.14 12:30

Oppsummering Mennesker kan søke sammen i samfunn for å få dekket sine behov.

SAMFUNN

En gruppe mennesker samles om noe de har felles over lengre tid.

Mennesker kan søke sammen i samfunn for å føle trygghet og tilhørighet.

Deltakerne i ulike samfunn har forskjellige roller.

Rollekonflikter

104377 GRMAT Samfunnskunnskap 8 BM 140101.indd 40

23.07.14 12:59

Normsendere

Skrevne regler og lover

Samfunn styres av ulike spilleregler.

Normskapere

Uskrevne normer

Forventninger

Gruppepress

Krysspress

104377 GRMAT Samfunnskunnskap 8 BM 140101.indd 41

23.07.14 12:30

Spørsmål 1 Hvilke forskjellige samfunn er du deltaker i? 2 Finn eksempler på at miljøet på skolen blir bedre på grunn av regler som gjelder. 3 Finn eksempler på at miljøet på skolen blir dårligere på grunn av regler som gjelder. 4 Hvilke fordeler mener du det gir å leve sammen i samfunn, framfor å leve alene? 5 Hva mener du er bra med å ha strenge straffer for brudd på lover og skrevne regler? 6 Hva mener du er problematisk med å ha strenge straffer for brudd på lover og skrevne regler? 7 Hva mener du er bra med å ha strenge «straffer» for brudd på uskrevne normer? 8 Hva mener du er problematisk med å ha strenge «straffer» for brudd på uskrevne normer? 9 Gi eksempler på normskapere i de miljøene du kjenner. 10 Hvorfor kan vi si at du påvirker samfunnet, og at samfunnet påvirker deg? 11 Hvilke normer mener du er de viktigste for hvordan du oppfører deg i hverdagen? Gi eksempler. 12 Finn likheter og forskjeller mellom gruppepress og krysspress. 13 Gi eksempler på gruppepress og krysspress. 14 Hvordan er sammenhengen mellom normer, verdier og oppførselen vår? 15 Gi eksempler på roller i familien din, på skolen din og i fritidsmiljøet ditt. 16 Gi eksempler på behov du kan ivareta selv eller i familien. 17 Gi eksempler på behov du trenger et samfunn for å få ivaretatt. 18 Forklar ordet samfunn på en slik måte at en som er yngre enn deg, kan forstå det.

104377 GRMAT Samfunnskunnskap 8 BM 140101.indd 42

23.07.14 12:30

Oppgaver 1 Intervju a) Intervju en av foreldrene eller besteforeldrene dine, eller en annen voksen du kjenner. Finn ut hva som var viktige normer og regler i nærmiljøet og på skolen da de var på din alder. b) Skriv ned hva som er de viktigste forskjellene mellom normene og reglene den gangen og nå. c) Presenter funnene dine for medelever, og forklar hvorfor du tror forskjellene er som de er. 2 Gruppediskusjon om normer og verdier Bruk minst 5 minutter individuelt på å tenke gjennom spørsmålene nedenfor. Diskuterer deretter spørsmålene i grupper. Skriv ned viktige stikkord fra diskusjonen, og presenter resultatet for de andre elevene. • Hvilke normer er viktige i de samfunnene du er deltaker i? • Hvilke verdier styrer disse normene? • Finn eksempler på uskrevne normer blant elevene du går sammen med på skolen. Hva skjer hvis noen bryter normene? 3 Diskusjon Gjennomfør en diskusjon i klassen i tråd med møtereglene i kapittel 1 i denne boka. Spørsmålene dere skal diskutere er: Hvordan er det perfekte ungdomsmiljøet? Hva kan vi gjøre for å skape et slikt miljø?

10 gode råd for å få til et godt intervju: 1 Forbered deg godt! 2 Vær høflig! 3 Fortell den du skal intervjue hva det er du vil finne ut noe om. 4 Tenk igjennom hva du allerede vet om den du skal intervjue, og finn ut mer om ham eller henne før intervjuet hvis det er mulig. 5 Tenk igjennom hva du allerede vet om den saken intervjuet skal handle om, og finn eventuelt ut mer om temaet før intervjuet. 6 Ikke spør om ting du allerede vet. 7 Vær forsiktig med spørsmål som kan være ubehagelige. 8 Tenk igjennom hva som er det viktigste for deg å finne ut, og still spørsmål som har med det å gjøre. 9 Skriv ned viktige spørsmål på forhånd og ta notater underveis. 10 Ikke still ja/nei-spørsmål.

4 Begreper I dette kapitlet er det mange begreper som er viktige å kjenne til for å forstå temaet. Forklar begrepene nedenfor med egne ord. Prøv å lage forklaringer som en som er yngre enn deg selv, kan forstå: samfunn normskaper roller skrevne regler normsender rollekonflikt uskrevne normer behov krysspress forventninger verdier

104377 GRMAT Samfunnskunnskap 8 BM 140101.indd 43

23.07.14 12:30