HISTORISK
ATLAS
© CAPPELEN DAMM AS, 2012 ISBN 978-82-02-30735-6 1. utgave, 1. opplag 2012 Grafisk formgivning, kart og grafiske illustrasjoner: John Arne Eidsmo og Gunn Skarlo, CreaVita ANS Omslagsdesign: Inger Sandved Anfinsen, www.koboltdesign.no Omslagsillustrasjon: Eadweard Muybridge (bildeserie av løpende mann, ca. 1887) Bilderedaktør: Arnt-Erik Selliaas Sats: John Arne Eidsmo, CreaVita ANS Digital bildebehandling: John Arne Eidsmo, CreaVita ANS Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia 2012 Forlagsredaktør: Arnt-Erik Selliaas Satt med Minion Pro 10/11,6 og trykt på papiret 130 g Galerie Art Silk Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cdu.no historiskatlas.cappelendamm.no
Forord Cappelen Damm har en lang tradisjon når det gjelder historiske atlas. Alle kartene i denne utgaven er nytegnet og basert på internasjonale digitale kartdata. De tidligere kartenes faglige og historiske informasjon er oppdatert. Atlaset har fått et sterkt utvidet sidetall, og det er mange nye kart i forhold til tidligere utgaver. Til sammen er det nå ca. 300 kart og grafiske illustrasjoner med tekster og bilder som forklarer og utdyper innholdet i kartene. Atlaset er bygd opp kronologisk og er delt i sju hoveddeler. Kartene viser utviklingslinjer i verdenshistorien og Europas historie, inkludert Norden og Norge, fra menneskets forhistorie fram til i dag. Siste del er om Norge etter 1814. De enkelte oppslagene har tidslinje for den perioden kartene omfatter. Boka har også et lett forståelig system for å krysskoble geografiske områder med ulike tidsepoker og historiske hendelser. Vi har lagt vekt på et globalt perspektiv med mange kart fra verden utenfor Europa. Temaer som religion og nyere konflikter er vektlagt. Atlaset er ment til bruk i undervisningen i historie, samfunnskunnskap og religion i videregående skole, men vil også være nyttig for studenter i historie og et bredere publikum.
Bidragsytere Kartgrunnlag og tekster i tidligere utgaver som det også finnes rester av i denne utgaven, har vært utarbeidet av Ole Jørgen Benedictow, Knut Johannessen, Liv Martinsen, Egil Mikkelsen, Jan Eivind Myhre, Gunn Cathrine Warder Løwe, Tor Arne Myhrvold, Anders Røhr, May Britt Stamsø, Kåre Valle, Torfinn Ørmen, Bjørn Aarseth, KarlEirik Kval, Agnethe E. Steineger og Jan Gausemel. Designerne og karttegnerne John Arne Eidsmo og Gunn Skarlo i CreaVita på Notodden har med stor faglig dyktighet og engasjement vært sentrale i utformingen av atlaset. De har også bidratt med kartgrunnlag, tekster og forslag til bilder. Kunnskapsrike hovedkonsulenter har vært Gunnar W. Knutsen og Asle Sveen. De har fulgt arbeidet under hele utviklingsprosessen, og har også bidratt med kartgrunnlag og tekster. I tillegg har mange konsulenter i varierende grad bidratt med kartunderlag, kartkorrektur og tekster til enkeltkart: Astrid Espe (oljehistorie),
Axel J. Mellbye (frihet og demokrati), Bunny Nooryani (Statens pensjonsfond utland), Bård Glad Pedersen (Statoil), Eirik Christophersen (flyktninger i verden), Even Høydahl (innvandring), Frank Asprem (jordbrukets historie), Jan Ragnar Hagland (Sigurd Jorsalfare), Jon Schackt (Amerika), Jarle Simensen (Afrika), Jørn Hurum (Ida), Knut S. Vikør (islam), Magne Svineng (samisk historie), Marianne Lund og Silje Pileberg (klima), Marianne Neerland Soleim (fangeleirer i Norge), Odd-Ivar Johansen (Riftdalen i Afrika), Ola Johnsgaard Moen (krigen mellom Norge og Sverige), Ole Andreas Kvamme (religion), Ole Bjørn Rongen (Kina), Ole Georg Moseng (svartedauden), Ole Jørgen Benedictow (svartedauden), Ragnhild Håland Simenstad (bistand), Reidar Hvalvik (religion), Reidun Gjengedal (bistand), Steinar Imsen (norsk middelalder), Thor Olav Bjerke (jernbanehistorie i Norge), Thore Hem (bistand), Torfinn Ørmen (tekst, kart og illustrasjoner til forhistorien), Venke Uglenes (FN og fredsskapende arbeid), Vibeke Moe (jødeutryddelser og konsentrasjonsleirer), Yngve Nedrebø (norsk utvandringshistorie), Ørjan Engedal (bronsealderen).
Historisk atlas digital Mange av kartene i denne bokversjonen er digitalisert og ligger på nettstedet historiskatlas.cappelendamm.no. Kartene kan brukes på både pc og mac, og i undervisningssammenheng kan de vises med projektor og på interaktive tavler. De er også tilrettelagt for iPad. De interaktive kartene visualiserer og levendegjør de historiske hendelsene og prosessene på en pedagogisk måte. De enkelte kartene er utstyrt med forklarende tekster, arbeidsoppgaver, bilder og til noen kart også filmklipp med relevans til innholdet i kartet.
Cappelen Damm Arnt-Erik Selliaas, redaktør
3
Innhold 4
Forhistorien
9
Våre fjerne slektninger Riftdalen i Øst-Afrika Nærmenneskene De første jegerne Utvandringen fra Afrika Det første jordbruket
10 11 12 13 14 15
Verden 4000 f.Kr.–500 e.Kr.
Elvekulturer og storriker Bronsealderen i Norden Grekere, fønikere og persere Den peloponnesiske krigen Demokrati og filosofi Hellas på 400–tallet f.Kr. Aleksander den store Punerkrigene Romerriket og den hellenistiske verden Storriker i Europa og Asia ca. 100 e.Kr. Qin- og Han-dynastiene i Kina Folkevandringstid i Europa Guptariket i India Verdensreligionene før islam
16
18 21 22 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34
Verden 500–1500 e.Kr.
Amerika 300 f.Kr.–1300 e.Kr. Koloniseringen av Stillehavet Kristendommens spredning Utbredelsen av islam Invasjoner i Europa. Karl den store Frankerriket deles. Det tysk-romerske riket Vikingtiden Korstogstiden Djengis Khan og mongolrikene Kina under Ming- og Qing-dynastiene Høymiddelalderen i Europa Seinmiddelalderen i Europa 1300–1550 Norden 1200–1500 De store oppdagelsene Mellom- og Sør-Amerika på 1500-tallet Afrika 1000–1500 Reformasjonen Jødedommen i middelalderen
Verden 1500–1800
Russland 1300–1795 Mogulriket Habsburgerne og Det osmanske riket
36
38 39 40 41 42 43 44 46 50 51 52 54 56 58 60 61 62 63
64
66 67 68
5
6
Europa etter trettiårskrigen Europa på 1700-tallet Jordeiendomsforhold i Norge 1500–1800 Administrativ inndeling i Norge 1500–1800 Norden ca. 1500–1700 Samisk bosetning 1600–1800 Koloniseringen av Amerika Den amerikanske revolusjonen Brandenburg-Preussen Polens delinger
70 72 74 75 76 77 78 80 82 83
Verden 1800–1945
84
Revolusjoner og frihetskamper Napoleonstiden Kielfreden Europa etter Wienkongressen Det revolusjonære Europa 1820–1850 Den industrielle revolusjonen Russland 1760–1900 Tysklands og Italias samling Amerikas forente stater 1783–1912 Frigjøringen av Latin-Amerika Koloniseringen av India Europa 1871 Imperialisme Amerikansk imperialisme Japansk imperialisme Afrika på 1800- og 1900-tallet Utvandring Sørøst-Europa 1878–1913 Det osmanske riket Den første verdenskrigen 1914–18 Europa før og etter den første verdenskrigen Den russiske revolusjonen
86 88 89 90 91 92 94 95 96 97 98 99 100 102 103 104 106 108 109 110 112 113
Fascistisk ekspansjon 1922–39 Mellomkrigstiden i Europa Japan og Kina Den andre verdenskrigen Holocaust Fangenskap under den andre verdenskrigen Allianser under den andre verdenskrigen Slutten på den andre verdenskrigen
Verden etter 1945
Delingen av Tyskland Europa etter den andre verdenskrigen Den kalde krigen Avkolonisering etter 1945 Kina 1949–2010 Midtøsten Samarbeid i Europa Sovjetunionens oppløsning Kommunismens sammenbrudd i Europa Konfliktområder i verden Religioner De forente nasjoner (FN) Likestilling i verden Frihet og demokrati Flyktningsituasjonen i verden Fattigdom og velstand Klimautfordringer
114 116 117 118 122 123 124 125
126
128 129 130 134 136 137 140 142 143 144 148 150 152 154 156 158 160
7
8
Norge etter 1814
Riksforsamlingen 1814 Union med Sverige Befolkning 1814–2010 Byer og tettsteder Innvandring Husmenn og bønder Utvandring Industriutvikling i Norge fra 1840 Norsk Hydro Utviklingen i primærnæringene Kommunikasjoner Administrativ inndeling Unionsoppløsningen i 1905 Brennevinsforbudet Norsk politikk Militært og humanitært engasjement Havområder Arktis Olje-Norge Oljefondet Ny energi – nye næringer?
162
164 165 166 168 169 170 171 172 173 174 176 178 180 181 182 186 188 189 190 192 193
Verden etter 1945
Verden etter 1945 126
Tidslinje
&- 3
"
5 3
5 #
"
3 2 7 6
" 6 6
"
, 4 4 . " /
- 3
%
!
%., %.-
"
)
9 # >? /+.
$ 5 *5 6 " 6 )
) * 7 # ;<
$ )
.
) ' 8
$ ) $ 6
0 4 1 6 * # ( %5 , 5
- " 1 6 ) / 5
4 4
$ 7 : 1 7
$ * 74 $ 6
( " *
* *
, 5 " *
1 7 ; , 3 "
* 56 & 4 *
"
$ , 6 $ 1 6
& % 7 % 4 % 4
$
127
Verden etter 1945
Delingen av Tyskland
%!(
NO R D S J Ă&#x2DC; EN
+./+ '
-!)!-$ 1!*
Oderâ&#x20AC;&#x201C;Neisse-linjen var grensen mellom Den tyske demokratiske republikk (DDR) og Polen siden 1950, og har siden 1990 vĂŚrt grensen mellom det samlede Tyskland og Polen. Linjen følger stort sett elvene Oder og Neisse, men svinger i nord, rett før den nĂĽr Ă&#x2DC;stersjøen vestover fra Oder, slik at de to byene Szczecin og Swinoujscie tilhører Polen.
-!. !*
T YS K LA N D - *'"0-/
**$!%)
-+ ( 2 -!.( 0 6
/+2% !
%!#*%/4
- $
* 3 /- . +0-#
FRANKRIKE
Do
KO
%!*
SLO
VA
KIA
+.% !
- /%.( 1
(4 0-# **. -0 '
SVEITS
u %*4
.!( !-*
EK
-*+
* $!*
1+1
- '+2
na
/0//# -/ -!% 0-#
TSJ
-* !-#
#
EN
#$%&
!%,4%#
LUX. !%).
ION
er
e
( " #$%'
n
" #$%$
-!./ %/+1.'
+ 4
ine Rh
#$%&
-.4 2
POLEN
+**
Wis Ĺ&#x201A;a
+4* *
Od
iss
BELGIA
a Wart
#$%&
0..!( +-" 5(*
-0..!(
+/. )
"
Ne
!
er
Od !-(%*
..!* +-/)0*
e
**+1!-
# "
NEDERLAND
6
)./!- )
" "
Elb
-!)!*
6 4 4! %* /!//%*
"
*.'
2%*+0&. %!
) 0-#
(%*%*#- 5*%#. !-#
UN
!
JET
!
Ă&#x2DC; S T ER S J Ă&#x2DC; EN
DANMARK
SOV
SVERIGE
7 !*$ 1*
Delingen av Tyskland
We ser
128
0 ,!./
Ă&#x2DC;STERRIKE
! -! !*
UNGARN
ROMANIA
- 4
ITALIA
Nedenfor: Churchill, Roosevelt og Stalin under toppmøtet pü Jalta i februar 1945.
Tegeler See
Tegel
Gatow Tempelhof
MĂźggel See La Se nge e r Seddin See
Havel
SchĂśnefeld
Fredsoppgjøret De allierte var pĂĽ Jaltakonferansen i februar 1945 blitt enige om prinsippene for okkupasjonen av Tyskland, og bestemmelsene ble utformet pĂĽ Potsdamkonferansen i juliâ&#x20AC;&#x201C;august. Da krigen sluttet, stod amerikanske styrker i Vest-Europa, og nesten hele Ă&#x2DC;st-Europa var besatt av sovjetiske tropper. Nazi-Tyskland hadde etterlatt et makttomrom som mĂĽtte fylles, og de store stridsspørsmĂĽlene pĂĽ fredskonferansene etter krigen dreide seg om Tysklands og Polens framtid. Tyskland ble delt i fire soner, en sovjetisk, som foruten landet øst for Elben omfattet Sachsen og ThĂźringen, mens Vest-Tyskland ble delt mellom Storbritannia, USA og Frankrike. Polen overtok de tyske omrĂĽdene øst for Oderâ&#x20AC;&#x201C;Neisse-linjen, dvs. Pommern, en stor del av Brandenburg og hele Schlesien, med en tyskta-
Europa etter den andre verdenskrigen !"#%$
#$%&'&& ! !
%
! !
! !
("
! (
Leningrad
Moskva
%
Minsk
Stettin
Berlin
Warszawa
Kiev
%
Jaltakonferansen Tyskland kapitulerer Potsdamkonferansen Amerikanske atombomber over Hiroshima og Nagasaki s. 121 FN blir opprettet s. 150 NĂźrnbergdomstolen Trumandoktrinen Kupp i Tsjekkoslovakia Marshallplanen s. 130 Berlinblokaden Vest-Tyskland (BRD) og Ă&#x2DC;stTyskland (DDR) blir egne stater Nato opprettes s. 141 Koreakrigen s. 132 Den europeiske kull- og stĂĽlunionen etableres s. 140 Stalin dør Opprør i Ă&#x2DC;st-Tyskland og Polen Warszawapakten opprettes s. 141 Opprør i Polen og Ungarn Khrusjtsjovs oppgjør med Stalin Berlinmuren bygges
lende befolkning pĂĽ 5â&#x20AC;&#x201C;6 millioner. Ă&#x2DC;st-Preussen ble delt mellom Polen og Sovjetunionen. Sovjetunionens grenser ble flyttet vestover, og de baltiske statene ble en del av Sovjetunionen, som ogsĂĽ tok omrĂĽder fra Romania og Polen. I 1949 ble den russiske okkupasjonssonen i Ă&#x2DC;st-Tyskland gjort til en egen stat, DDR, etter at vestmaktene hadde slĂĽtt sammen sine okkupasjonssoner til Vest-Tyskland (BRD). Fram til 1948 ble alle østeuropeiske land, bortsett fra Jugoslavia, folkerepublikker under sovjetisk kontroll. SaaromrĂĽdet fikk i 1946 politisk selvstyre, men ble økonomisk knyttet til Frankrike. Det ble opprettet en alliert domstol i NĂźrnberg, og den dømte i oktober 1946 en rekke ledende nazister og militĂŚre til døden eller lange fengselsstraffer. I de forskjellige sonene ble krigsforbrytere dømt, og administrasjonen ÂŤdenazifisertÂť.
Delingen av Berlin Berlin ble delt mellom de seirende maktene, og Bonn ble hovedstad i Vest-Tyskland. Vest-Berlin ble delt i en britisk, en fransk og en amerikansk sektor, mens Sovjetunionen okkuperte den østlige delen av byen, og gjorde den seinere til hovedstad i DDR. Den økende politiske forskjellen mellom de vestallierte og Sovjetunionen førte til at sovjeterne sperret av omrüdene rundt Vest-Berlin 24. juni 1948, den sükalte Berlinblokaden. Forsøket pü ü presse ut vestmaktene varte til 11. mai 1949, og innbyggerne i Vest-Berlin fikk fløyet inn forsyninger via luftbroen til Berlin. De første ürene etter opprettelsen av staten DDR flyttet over tre millioner østtyskere til VestTyskland, de fleste av dem via Berlin, der det fremdeles var mulig ü bevege seg fritt mellom
En politimann fra Ă&#x2DC;st-Berlin flykter over piggtrĂĽden til Vest-Berlin 13. august 1961. Senere samme dag blir piggtrĂĽden erstattet med de første betongblokkene, som etter hvert blir til Berlinmuren.
de ulike delene av byen. For ĂĽ stoppe flukten vestover bygde regimet i 1961 en 43 km lang mur (Berlinmuren) som delte byen i to. Muren ble et symbol pĂĽ jernteppet og delingen av Europa. Muren falt 9. november 1989.
129
Verden etter 1945
Den kalde krigen 130
% ! & # # +,--
!#% % % # %) # * % ! # +,.,
!#$' #$ '% /#$% !# / $
" % # +,-- % %!# # % !&% $% $ # %) # * % ! # +,-. %
# # %!# # % &$%# ( % % % $ &# %) # %) # +,-+ % # * % ! ! # % % $ # +,.0 % #$* ( " % # +,-- # $ # +,.-
# $ $ &% !# !' % $ $ &% !# !' %& !
Den kalde krigen Politiske motsetninger mellom USA og Sovjetunionen førte til et spent forhold i etterkrigstiden. Begge parter opprettet forsvarsallianser, og et voldsomt vüpenkappløp fulgte. USA og 11 vestlige land inngikk i 1949 forsvarsforbundet NATO, og da Vest-Tyskland ble tatt opp i NATO i 1955, dannet Sovjetunionen Warszawapakten sammen med de andre østeuropeiske kommunistlandene, bortsett fra Jugoslavia. Spenningsforholdet, som kalles den kalde krigen, varte til kommunismens sammenbrudd i 1991. Samtidig ble Warszawapakten oppløst. Marshallhjelpen var et amerikansk økonomisk hjelpeprogram overfor Europa etter krigen. Planen ble oppkalt etter USAs utenriksminister, George C. Marshall, som i en tale i juni 1947 antydet at USA ville gi økonomisk støtte i form av gaver og lün dersom de europeiske landene kunne sette opp en felles plan for den økonomiske gjenreisningen. I alt omfattet planen 17 land. Sovjetunionen og de østeuropeiske landene avslo hjelpen, som dermed forsterket splittelsen mellom øst og vest. Norge fikk ca. 3 milliarder kroner, medregnet indirekte hjelp.
" " "
!
GeneralsekretĂŚrer i Sovjetunionens kommunistiske parti 1922â&#x20AC;&#x201C;53 Mars 1953 1953â&#x20AC;&#x201C;64 1964â&#x20AC;&#x201C;82 1982â&#x20AC;&#x201C;84 1984â&#x20AC;&#x201C;85 1985â&#x20AC;&#x201C;91
$
& &
* / .
&
' , #"
% !" & #"$
, , 0 % - ( + )
, $
Leningrad
Arkhangelsk
Magadan
Perm
Moskva
Samara
SOVJETUNIONEN
Jekaterinburg
Astrakhan
!
Novosibirsk
!
Josef Stalin Georgij Malenkov Nikita Khrusjtsjov Leonid Bresjnev Jurij Andropov Konstantin Tsjernenko Mikhail Gorbatsjov
! Irkutsk Vladivostok
GULag GULag var et direktorat (1930â&#x20AC;&#x201C;55) som administrerte fangeleirer og straffekolonier i Sovjetunionen. Det hadde røtter tilbake til 1918, like etter den russiske revolusjonen. I 1929 bestemte Stalin at leirsystemet skulle utvides for ĂĽ skaffe tvangsarbeidere til industrialiseringen av Sovjetunionen, og for ĂĽ utnytte naturressursene i de nordlige delene av landet. Det skal ha blitt drevet minst 476 leirkomplekser, som igjen bestod av tusenvis av enkeltleirer, der fra noen hundre til flere tusen mennesker var innesperret. PĂĽ slutten av 1930-ĂĽrene var det leirer i alle Sovjetunionens 12 tidssoner, og systemet fortsatte ĂĽ vokse under den andre verdenskrigen og i ĂĽrene etter, til det nĂĽdde sin største utbredelse i begynnelsen av 1950-ĂĽrene. Fra 1929 til Stalins død i 1953 var ca. 18 millioner mennesker innom leirsystemet i en eller annen periode. Kartet til venstre viser bare de største leirene.
131
Verden etter 1945
Den kalde krigen IOWA
NEW JERSEY ILLINOIS
KANSAS
Ya lu
KENTUCKY
Songjin
OKLAHOMA ARKANSAS
Hungnam Wonsan
Pyongyang
Dallas Yangyang
Kaesong
VIRGINIA
NORTH CAROLINA
TENNESSEE
SOUTH CAROLINA
MISSISSIPPI
GEORGIA
ALABAMA
LOUISIANA
Seoul
FLORIDA Tampa
Pollang
Cape Canaveral "!
Miami
Nassau !
Key West Havana
Pusan
Masah
Mokpo
DELAWARE MARYLAND
TEXAS
Panmunjon Inchon
Washington D.C. WEST VIRGINIA
Tsushima
San Juan
Guantanamo
Jeju-do
New York
OHIO
INDIANA
MISSOURI
Kingston
Mexico by Belmopan
Port Au-Prince
Santo Domingo
Guatemala San Salvador
Ya lu
132
Tegucicalpa
Managua
Caracas
Songjin
San JosĂŠ
PanamĂĄ
Hungnam Wonsan Pyongyang Yangyang
Kaesong
Bogota
Panmunjon Inchon
Seoul
Pollang
Masah
Pusan
Mokpo
Tsushima
Jeju-do
"
Cubakrisen Etter at Fidel Castro overtok makten pü Cuba i 1959, knyttet han nÌre bünd til Sovjetunionen. USA reagerte pü ü ha en sovjetvennlig stat sü nÌr innpü seg, og støttet eksilcubanere i en mislykket invasjon pü Cuba i 1961. I 1962 oppdaget amerikanerne sovjetiske baser for atomraketter pü Cuba. President John F. Kennedy truet sovjetlederne i Moskva med krig dersom rakettene ikke ble fjernet. Sovjet gav etter, og USA lovte ü
"
!
!
! !
!
!
! ! !
ikke invadere Cuba. Cubakrisen var et klimaks i den kalde krigen mellom USA og Sovjetunionen. USA har siden forsøkt ü isolere Cuba gjennom en økonomisk blokade av landet. Pü 1990-tallet klarte landet til en viss grad ü svekke blokaden, blant annet gjennom økende turisme.
Koreakrigen Korea var lenge under japansk herredømme, men mot slutten av den andre verdenskrigen ble de japanske styrkene drevet ut. Den røde armÊ bidrog til seieren i nord, mens amerikanske tropper deltok i kampene i sør. Dette la grunnlaget for en ideologisk konflikt. Landet ble delt i to i 1945, og Sør-Korea fikk et autoritÌrt ikke-kommunistisk styre, mens NordKorea fikk et kommunistisk styre. Landet ble delt langs en demarkasjonslinje som gikk langs den 38. breddegraden.
Hanoi
Hai Phong
!"#$+#% + !"&' Hanoi
BURMA
Hai Phong
Luang Prabang
Luang Prabang Hainan
Vientiane
Vientiane HuĂŠ Da Nang
ong Mek
ong Mek
M NA
Tonkinbukta
LAOS
Hainan
ET VI
KINA
!"&# HuĂŠ Da Nang
THAILAND
Bangkok
Bangkok
Siambukta
Qui Nhon
KAMBODSJA
!"&(+&) ,
Siambukta
Phnom Penh
Phnom Penh Saigon
Saigon
Mekongdeltaet
!"#$($#
!"#$ !"#" )$! ((( !"&*
!"&* Mekong- deltaet
!"#$+%&
% !"#&($'
!"%'
% !"$'($#
!"%'
!"#$
, !"%#
!"#$(#&
!"#$
( !"&)
)
, !"%*
!"#"
( !"%#
Etter at okkupasjonsstyrkene trakk seg ut i 1949, økte spenningen mellom de to statene. I 1950 gikk Nord-Korea til angrep pü Sør-Korea under ledelse av Kim Il Sung, som pü forhünd hadde sikret seg støtte fra Kina og Sovjetunionen. Sikkerhetsrüdet i FN fordømte Nord-Korea og anmodet medlemslandene om ü hjelpe Sør-Korea. Dermed kunne amerikanske styrker gü til motangrep under FN-flagget. I 1953 ble det inngütt en vüpenhvileavtale, og Sør-Koreas uavhengighet var sikret. Det var frykten for kommunismen i Asia som brakte USA inn i Koreakrigen. Krigen førte til at USA bygde opp allianser verden over for ü hindre spredning av kommunismen, noe som bidrog til ü øke spenningen under den kalde krigen.
Vietnamkrigen I 1945 ble republikken Vietnam opprettet med Ho Chi Minh som president. Men franskmennene ville ikke gi slipp pü sin tidligere koloni, og i 1946 brøt det ut krig mellom Vietnam og Frankrike. Krigen endte med fransk nederlag ved Dien Bien Phu i 1954. Ved Genèvekonferansen ble Vietnam delt i en nordlig kommunistisk del og en sørlig ikke-kommunistisk del. Rundt 1960 brøt det ut et opprør mot det
Nha Trang Cam Ranh
USA-støttede regimet i sør, ledet av den kommunistiske frigjøringsfronten FNL. I 1965 sendte amerikanerne soldater til landet, og en brutal krig begynte. Ă&#x2026;rene etter deltok omkring 400 000 amerikanere, australiere og nyzealendere i krigen. I 1968 satte kommunistiske geriljastyrker i gang den omfattende Tet-offensiven mot SørVietnam. Offensiven var mislykket, men den overbeviste den amerikanske opinionen om at USA ikke ville vinne krigen. USA trakk seg ut av Vietnam i 1973, og en vĂĽpenhvile kom i stand. Krigen endte i 1975 med kommunistisk seier, og Nord-Vietnam samlet hele landet under sitt herredømme ĂĽret etter.
! "#$%(&' ++ ) ( &* # (!+,$ *"'& )#$3) ) '
! !& ! +& % ') , - & ! )! %'+ ) &*# *+/)# ) ') ') & )!( ) 4) ') ') 0 ') & +' $ & & ') #)! & *+ )+ ) % )!# &*# *+/)# ) +-!& ) & &') #') &*# 3) & +!$ ) &* & %'+ !& ' !& +-!& ) % )!# & )& +!$ # 0( & -!$ ! ') % ) &* *'% ! ) &#)!# +) ## ) * ,+ - ! +& % & + $ * ! (, $!## & ! +& % ! *4) ' & %'#) +!*# ) (, $!## & ! +& % ! &') ! $ *+)' $!) *+ +*%!&!*+ ) (0 , #*!$ , & ) ()4- ) 0 !&- ) , ') 0 1 )& *+)' !*$/## + , #)!* & '-" +,&!'& & !&*+ $$ ) ) +'%) # ++ ) (0 , ) $! $4*&!& % $$'% ' '-" +,&!'& & 0) #+!-+ !&& ! #)! & %'+ ' ' ! !& * *+/)# )
+ '2 &*!- & & #) +! %!$!+3) '2 &*!- %'+ *4)-! +& % *!*# ' % )!# &*# *+/)# ) !.'& * & ) % )!# &*# *+/)# ) ') 0 !&- ) % ' *" 0( & -!$ +) ## ) * ,+ '%%,&!*+ & 0) '$ *!& *+/)# ) ! 4) ! +& % ! '&* $$ ') ! +& % )' ) ) 4) ! +& % ! +& % * %$ + +!$ & *+ +
Amerikanske soldater krysser ei elv i Ben Khe i Sør-Vietnam i 1965.
133
Verden etter 1945
Avkolonisering etter 1945
134 !"&#
!"#*
!"(# !"('
!"&#
!"(#
!"#!
!"&!
!"**
!"%"
!"%!
!"%! !"&!
!"#$
Ghanas president Kwame Nkrumah var vertskap for den panafrikanske konferansen i Accra i 1958.
Avkoloniseringen Avviklingen av de europeiske koloniene etter den andre verdenskrigen kaller vi avkolonisering. Begrepet ble brukt i forbindelse med frigjøringen av India i 1947 og Indonesia i 1949, og seinere avviklingen av franske og britiske kolonier i Afrika rundt 1960. I perioden mellom 1940-ürene og begynnelsen av 2000-tallet har 120 tidligere kolonier fütt sin selvstendighet. Fortsatt er det imidlertid en rekke kulturelle, sprüklige og ikke minst økonomiske bünd mellom de tidligere koloniene og kolonimaktene. FN ble dannet i 1945, og det ü ha kolonier stred imot prinsippet om nasjonenes rett til selvbestemmelse. FN kom pü mange müter til ü püskynde frigjøringsprosessen i koloniene. FN gav u-landene muligheter til ü organisere seg i en grad som før hadde vÌrt umulig. Etter krigen var kolonimaktene svekket og hadde mer enn nok med ü bygge opp igjen sine egne land, og viljen til ü holde pü koloniene var redusert. Likevel kom ikke frigjøringen i de enkelte koloniene av seg selv. Nasjonale ledere og frigjøringsbevegelser mütte ofte kjempe fram friheten. Afrika Noe av grunnlaget for avkoloniseringen i Afrika var at stadig flere afrikanere fikk høyere utdanning
!"#$ !"#& !"&' !"%) !"#! !'(%
!"#$
!"#$
!"#$
!"#$ !"#$ !"&%
!"")
!"#%
!"&#
!"%%
!"#$
Accra
!"(!
!"#$
!"#$
!"#$
!"%&
!"#'
!"#)
!"#$
!"#$
!"#* !"#*
!"#$
CABINDA
!"#!
!"%&
!"%&
!"#(
!"#(
!"'$
!""$
!"#$
!"##
!"!$
i Europa, framfor alt i Storbritannia, Frankrike og noen i USA. Etter hvert vokste en panafrikansk bevegelse fram, ikke minst i møtet mellom svarte fra Afrika og Amerika i USA og Europa. Det ble holdt flere panafrikanske kongresser i Europa fra 1919, de viktigste i midten av 1940-ürene i Storbritannia. Her møttes afrikanske ledere, som Kwame Nkrumah (Gullkysten, seinere Ghana) og Jomo Kenyatta (Kenya). I 1950-ürene fikk flere kolonier indre selvstyre, og Kwame Nkrumah ble statsminister i Gullkysten i 1952 etter at hans parti hadde vunnet nasjonale valg. I 1957 ble Gullkysten den første kolonien i Afrika sør for Sahara som ble selvstendig, under navnet Ghana.
!"%&
!"#' !"##
Egypt var formelt blitt selvstendig i 1922, men reelt først etter offiserskuppet i 1952. Egypt var deretter en viktig støtte for selvstendighetskampen i en rekke afrikanske land, først og fremst i Nord-Afrika. Pü samme müte var Ghanas selvstendighet i 1957 en inspirasjonskilde i Afrika sør for Sahara. I april 1958 møttes de selvstendige afrikanske statene, bortsett fra Sør-Afrika, til en panafrikansk konferanse i Ghanas hovedstad Accra. Konferansen vedtok at alle afrikanske stater skulle engasjere seg i kontinentets felles frigjøring. De fleste afrikanske statene ble selvstendige rundt 1960, mens seks land ble selvstendige i andre halvdel av 1960-ürene, og ütte i 1970-ürene. Zimbabwe ble selvstendig i 1980, Namibia i 1990 og Eritrea i 1993.
!"(' !"('
Libya blir uavhengig kongedømme (fra Italia) Storbritannia trekker seg ut av Egypt
Sudan uavhengig fra Storbritannia Tunisia og Marokko uavhengig fra Frankrike Ghana uavhengig fra Storbritannia
Guinea uavhengig fra Frankrike
Nigeria og Somalia uavhengige fra Storbritannia
!"(%
!"""
!"(' !"(%+%!
!"(%
!"&( !"("
!"#!
!"("
!""%
Benin, Ă&#x2DC;vre Volta, Kamerun, Tsjad, Kongo, Elfenbenskysten, Gabon, Mali, Senegal, Mauritania, Niger, Togo, Den sentralafrikanske republikken og Madagaskar uavhengige fra Frankrike
!"%#
Goa
!"&( !"&)
!"(#
Tanganyika, Sierra Leone, Britisk Kamerun og Sør-Afrika uavhengige fra Storbritannia Uganda uavhengig av Storbritannia Algerie uavhengig av Frankrike Rwanda og Burundi uavhengige fra Belgia
Kenya uavhengig fra Storbritannia
Zambia og Malawi uavhengige fra Storbritannia
Botswana og Lesotho uavhengige fra Storbritannia
Mauritius og Swaziland uavhengige fra Storbritannia
Guinea-Bissau uavhengig fra Portugal
Angola og Mocambique uavhengige fra Portugal
Djibouti uavhengig fra Frankrike
Zimbabwe uavhengig fra Storbritannia
Namibia uavhengig fra Sør-Afrika
Eritrea uavhengig
!"('
!"')
!"#&
!"&%+#) !"#&
!"("
!"%&
!"&% *$$*
!"
. !"
!"-!#
* + ,
!$-"!
""-"
Filippinene uavhengige fra USA
% -%%
India og Pakistan uavhengige fra Storbritannia
%#-#"
Burma og Ceylon (Sri Lanka) uavhengige fra Storbritannia
Laos blir uavhengig fra Frankrike Nederlandsk Ostindia blir til Indonesia
Kambodsja uavhengig fra Frankrike
Vietnam uavhengig fra Frankrike
Malaysia uavhengig fra Storbritannia
Goa, Daman, Diu (i India) uavhengige fra Portugal og annektert av India
Sør-Jemen uavhengig fra Storbritannia
Bahrain, Qatar, Oman og De forente arabiske emiratene uavhengige fra Storbritannia
Surinam uavhengig fra Nederland
Hongkong blir overført til Kina fra Storbritannia
Macau blir overført til Kina fra Portugal
Ă&#x2DC;st-Timor uavhengig fra Indonesia
%&
#%- ' ( )& & &
Asia Avkoloniseringen i Asia startet med at USA gav avkall pĂĽ sin eneste koloni, Filippinene, i 1946. Ă&#x2026;ret etter gjorde Storbritannia det samme med India. BĂĽde det hinduistiske Kongresspartiet og Den muslimske liga hadde deltatt i kampen for frigjøring, og motsetninger mellom dem førte til en deling av landet. Lederne for Kongresspartiet ønsket et samlet India, mens det muslimske mindretallet ønsket en egen stat. Jawaharlal Nehru ble statsminister i det hindudominerte India, mens Muhammed Ali Jinnah ble generalguvernør i det hovedsakelig muslimske Pakistan. Pakistan ble delt i to territorier, Ă&#x2DC;st-Pakistan og Vest-Pakistan, med India i midten. Misnøye med
dominans fra det rikere og sterkere Vest-Pakistan førte til borgerkrig i 1971, og med hjelp fra India rev Ă&#x2DC;st-Pakistan seg løs og dannet det uavhengige Bangladesh. Burma ble frigjort i 1948, Indonesia i 1950 og Malaysia i 1957. BĂĽde i Indonesia og Malaysia var det krig i flere ĂĽr. I det franske Indokina førte kommunistiske og nasjonale frigjøringsgrupper først en langvarig frihetskamp mot den japanske okkupasjonsmakten, siden mot Frankrike og USA. Først i 1954 ble franskmennene tvunget til ĂĽ forlate Vietnam. Laos og Kambodsja ble selvstendige stater, mens Vietnam ble trukket inn i konfliktene i den kalde krigen.
135
Verden etter 1945
Kina 1949â&#x20AC;&#x201C;2010
#$%$-&'#'
ur Am
Bajkalsjøen
Harbin Balkashsjøen
Vladivostok
Ulan Bator
Changchun
Shenyang Pyongyang
Urumqi
SINKIANG
Hohhot He
Shijiazhuang
ng
Taiyuan Yanan Luoyang
Lanzhou
TIBET H
IM
AL
sh
#
+ + , )
aJ
Hefei
g Qamdo
A
Lhasa
Wuhan Chengdu Hanyang Chongqing
Ă&#x2DC;STKINAď&#x161;ş HAVET
Nanjing
ian
AY
Zhengzhou
Xian
g
Jin
Qingdao
Zibo Jinan
gJ
Shanghai Hangzhou
Nanchang
Yibin
Kunming
Liuzhou Wuzhou
Hanoi
!' "! % ) .
BENGALď&#x161;ş B U K TA
Guangzhou
Nanning
Wenzhou
Taipei
Guilin
Macao $
#$%$ #$%$
Fuzhou
Weining
Port Seoul Arthur - ,*
Tianjin Fangshan
ian
J A PA N ď&#x161;ş HAVET
Beijing
an
Ch
Hua
136
Shenzhen Hongkong & (
&'#' " #$%$
( ! ( ! #$))-*%
/ / . #$))-)$
#$+)-+$ ! (
Hainan
SĂ&#x2DC;Rď&#x161;şKINAď&#x161;ş HAVET
/ / #$%$ , ! #$)$
Da studentene demonstrerte for demokrati pĂĽ Tiananmenplassen i Bejing, ble hĂŚren satt inn for ĂĽ stanse demonstrantene. 3.â&#x20AC;&#x201C;4. juni 1989 skjøt soldatene mot dem og drepte flere hundre. Bildet viser en enslig demonstrant mot overmakten dagen etter massakren.
Kina 1949â&#x20AC;&#x201C;2010 Under den andre verdenskrigen fikk Kina hjelp av USA og Storbritannia i krigen mot Japan. Borgerkrigen som fulgte mellom Kuomintang (nasjonalistene), under ledelse av Chiang Kai-shek, og kommunistpartiet, under ledelse av Mao Zedong, førte til at Folkerepublikken Kina ble dannet i 1949 med Mao som leder. Nasjonalistene trakk seg tilbake til øya Taiwan og opprettet Republikken Kina. Kina grep inn i Koreakrigen og rykket inn i Tibet i 1950. Fra begynnelsen av 1960-ĂĽrene ble det splittelse mellom de to kommuniststormaktene Kina og Sovjetunionen. I 1966 startet Mao kulturrevolusjonen. Kommunistenes ungdomsbevegelse, millioner av rødegardister, fikk vide fullmakter til ĂĽ arrestere, forhøre og straffe personer som de oppfattet som fiender. Millioner av mennesker ble tvunget til straffarbeid i jordbruket. Universiteter og skoler ble stengt for studentene, og elevene kunne benytte skoletiden til politiske massemøter og dugnadsarbeid. Ofrene og kritikerne har pĂĽpekt
at kulturrevolusjonen kastet landet ut i mange ĂĽr med lovløshet og kaos. Folkerepublikken Kina ble medlem av FN i 1971, og i 1972 besøkte USAs president Nixon landet. Det var innledningen til en normalisering mellom de to landene. Begge sĂĽ pĂĽ Sovjetunionen som en større trussel enn hverandre. I 1976 døde Mao Zedong. Etter en kort mellomperiode gikk makten til Deng Xiaoping, som satte i gang reformer for ĂĽ innføre markedsøkonomi. Men kommunistpartiets maktmonopol fortsatte. Det førte til stor sosial uro pĂĽ grunn av misnøye med korrupsjon og dyrtid. Fredelige studentdemonstrasjoner pĂĽ Den himmelske freds plass (Tiananmenplassen) i Beijing ble brutalt slĂĽtt ned av militĂŚre styrker 3.â&#x20AC;&#x201C;4. juni 1989. I begynnelsen av 2000-tallet har Kina blitt en økonomisk stormakt i verden. De utenlandske investeringene i landet har økt kraftig. Kina har selv ogsĂĽ i økende grad investert i utlandet, blant annet kjøpte de i 2011 den norske industribedriften Elkem, et av verdens ledende selskaper innenfor miljøvennlig produksjon av metaller til solceller og dataindustrien.
Midtøsten GEORGIA ASERBAJDSJAN ARMENIA Ankara
)# # " # &# $ ! #0 # # *++*5-..*
&"" *+4. *+/* *+2.
TURKMENISTAN
&# $ !""#6# *+235++
&"" *+3+ *+,3 )# ' # # *+4* *+41 *+44 *+/.
)"#!$ *+/3 ""#6# *+2 )# # $#
*+3253+ *+4/ *+/1 *+2- ! *+/45-.. !# # # *+,2 *+/,52+ ! # $# *+3253+
! !""#6# -.** Damaskus $# ' # # ! *+/2 ! *+2 6# ! ! &" #% *+/25-...
Jerusalem $% $ % *+2/5+1 -...5.1
Kairo
Bagdad
Teheran
&# $ !""#6# *+4/542 ! *+/+
! %!# # % $ %% # $ ' % &"" *+,1 $ $ # '! &$ ! *+/+
# ' # # # ! ) # # *+2.522
&"" *+,2 *+41 ! *+42
Amman
!# # # $%)# # # " # # -..1 *+/.5/* # $# # $ &%% -.*. *+3253+ *+4/
'! &$ ! *+, ! !""#6# -.** )"% # $# *+3253+ *+,4 *+4/ *+4+5/. *+/1
&# $ !""#6# *+4*5/, ! *+2.5+*
# ' # #
&( % *++.
*++* &$ $ !""#6#
$%)# # # ' # # $ $%)# # &% ' &( % *++*
*+/* ! *++- # ! &" # # 6) # $! !# % # $ # % !# # ' "0
! !""#6# -.**
KonďŹ&#x201A;ikter i Midtøsten I Midtøsten har det etter den andre verdenskrigen vĂŚrt en rekke konflikter og kriger, bĂĽde frigjøringskriger, borgerkriger og kriger mellom stater. Dette har ført til at Midtøsten i mange ĂĽr har vĂŚrt et av de mest militariserte omrĂĽdene i verden. Tre av de mest omfattende krigene etter den kalde krigen er utkjempet i Midtøsten. Alle involverte Irak. Den militĂŚre palestinske kampen mot Israel begynte da PLO ble etablert 1964. PLO drev geriljaaktivitet fra Jordan og Libanon i andre halvdel av 1960-ĂĽrene. Den mest omfattende borgerkrigen fant sted i Libanon 1975â&#x20AC;&#x201C;76, etter en første runde i 1958, og med nye stridigheter i 1980- og 1990-ĂĽrene. Fire kriger mellom Israel og to eller flere arabiske stater er utkjempet (1948, 1956, 1967, 1973). Egypt og Syria deltok i alle, Libanon, Irak og Jordan i den første, Jordan ogsĂĽ i den tredje. Tre golfkriger er utkjempet (1980â&#x20AC;&#x201C;88, 1991, 2003â&#x20AC;&#x201C;2010), alle helt eller delvis utkjempet i Irak. Den første stod mellom Irak og Iran, med bakgrunn i strid om oljerike omrĂĽder. Det samme gjaldt den andre, som startet med Iraks invasjon i Kuwait i 1990 og endte med det allierte angrepet pĂĽ Irak ĂĽret etter. Den tredje var et USA-ledet angrep for ĂĽ fjerne Saddam Hussein og hans regime. Som et ledd i Israels krig mot palestinerne invaderte Israel Libanon i 1978 og 1982â&#x20AC;&#x201C;2000. OgsĂĽ Syria intervenerte i 1976 i Libanon og var i realiteten okkupasjonsmakt til 2005.
Tyrkia invaderte Kypros 1974 slik at øya ble delt, og en egen tyrkisk-kypriotisk republikk ble utropt i Nord-Kypros. Det hadde vĂŚrt vĂŚpnet motstand mot det britiske styret pĂĽ Kypros siden 1950-ĂĽrene, og motsetninger mellom de to folkegruppene pĂĽ øya førte til borgerkrig i 1964. FN har hatt ti fredsbevarende operasjoner i Midtøsten (inkludert Kypros). Den første (UNTSO) ble satt inn etter den arabisk-israelske krigen i 1948. Den største (UNIFIL) ble satt inn etter den første israelske invasjonen av Libanon i 1978. Fire FN-operasjoner er etablert som direkte følge av Palestina-spørsmĂĽlet og de arabisk-israelske krigene, og to som følge av golfkrigene. Norge har deltatt i sju av dem, samt i fredsstyrken i Sinai (fra 1982) og i de allierte styrkene i Irak (2003â&#x20AC;&#x201C;04).
Egypt, Irak, Jemen, Libanon, SaudiArabia, Syria og Transjordan (Jordan i dag) etablerer Den arabiske liga Libanon, Syria og Transjordan blir selvstendige FN vedtar sin delingsplan for Palestina Staten Israel opprettes, og den første arabisk-israelske krigen starter s. 138 Suezkrisen. Egypt nasjonaliserer Suezkanalen. Frankrike, Storbritannia og Israel angriper Egypt s. 138 PLO etableres. Mület er en selvstendig palestinsk stat og militÌr seier over Israel Seksdagerskrigen s. 138 Den pro-sovjetiske fraksjonen i Baath-partiet tar makten i Irak
Den egyptiske presidenten Nasser dør, og Anwar Sadat blir ny president
Terrorister fra Svart September dreper israelske OL-deltakere under Sommer-OL i MĂźnchen
Yom Kippur-krigen s. 138
Israel invaderer Sør-Libanon og okkuperer store deler av landet. Norske soldater med i FN-styrken UNIFIL
Islamsk revolusjon ledet av ayatolla Ruhollah Khomeini i Iran. Saddam Hussein blir president i Irak
Sovjetunionen invaderer Afghanistan Irak invaderer Iran, og den ĂĽtte ĂĽr lange Irakâ&#x20AC;&#x201C;Iran-krigen innledes Den egyptiske presidenten Anwar Sadat blir myrdet, og Hosni Mubarak blir president. Israel inn i Libanon Yassir Arafat og PLO blir kastet ut av Libanon Den kurdiske separatistbevegelsen PKK innleder vĂŚpnet kamp mot Tyrkia Ayatolla Khomeini dør, og ayatolla Ali Khamenei blir ny leder i Iran
Irak under Saddam Hussain invaderer Kuwait s. 146
USA-ledet koalisjon driver irakerne ut av Kuwait s. 146 Amerikanskledet invasjon av Irak Israel ut av Gaza s. 139 Israel i krig mot Hizbolla i Libanon s. 139 Palestina søker FN om ü bli opptatt som fullverdig medlemsstat
Ungdommer hyller de muslimske lederne ayatolla Khomeini til venstre og ayatolla Ali Khamenei pĂĽ 30-ĂĽrsdagen for den islamske revolusjonen i Teheran i februar 2009.
137
Verden etter 1945
Midtøsten 138
!"#($&
!"#($
!"#("%
) !$'
!
n
n
"! !!!
" !!!
n
n
Nile
ta
uk
ezb
ta
uk
ezb
Nile
40 000
!$ "
#
Døde-
havet Borgerkrig 1970â&#x20AC;&#x201C;71. PLO blir nøytralisert
alen
Suezkan
Nile
Tiranastredet blokkert av Egypt mai 1967
Israel og nabostatene Fra 1923 var Palestina et britisk mandatomrüde under Folkeforbundet. Britene støttet jødenes krav om et nasjonalt hjem i Palestina, og før den andre verdenskrigen bosatte mange jøder seg i landet. I 1947 delte FN det palestinske mandatomrüdet i en jødisk og en palestinsk stat. Araberne godkjente ikke dette, og da Isreal ble opprettet
ta uk
ta uk
ezb Su
n
ezb Su
n
Mitlapasset
10 000
Nile
Yasir Arafat sammen med Israels statsminister Yitzak Rabin og USAs president Bill Clinton i Washington i september 1993 for ü kunngjøre den sükalte Oslo-avtalen, der de to partene anerkjente hverandre.
alen
Suezkan
Jordan
$ "
Jordan
# !
110 000
Tall 210 000
Su
Su
Mange jøder kom til Palestina etter at den andre verdenskrigen var slutt. Her kommer immigranter til Haifa pü et britisk skip i 1947.
ale Suezkan
! #$! !!!
! !!!
ale Suezkan
" !!!
Døde havet
Jordan
) ) !$'
!! !!!
!"%($&
üret etter, gikk Egypt, Syria, Irak, Jordan og Libanon til angrep pü den nye staten. Jerusalem ble i 1949 delt i en jødisk og en palestinsk del. Striden mellom jødene og palestinerne i Israel førte til at ca. 700 000 palestinere flyktet til nabostatene. I 1956 nasjonaliserte Egypt Suezkanalen, og Storbritannia, Frankrike og Israel invaderte
Israel/Palestina
(!" "
1917
BalfourerklÌringen lover jødene hjemland i Palestina
1939
Britene bremser jødisk innvandring
1947
FN vedtar at Palestina skal deles i en arabisk og en palestinsk stat
1948
Israel blir en selvstendig stat og angripes av nabostatene
1949
Araberne oppgir den militĂŚre kampen
1956
Israel erobrer Sinai, men trekker seg tilbake (Suezkrisen)
1967
Israel okkuperer Sinai, Gaza, Vestbredden og Golanhøydene
1973
Egypt og Syria angriper Israel
1979
Israel trekker seg ut av Sinai
1987
Den første intifadaen
1993
Oslo-avtalen
2001
Fredsforhandlingene mellom Israel og palestinerne (Arafat) bryter sammen
2003
Nye fredsforhandlinger
2004
Yasir Arafat dør
2005
Israel ut av Gazastripen
2006
Hamas vinner det palestinske valget
2008
Israel bomber Gaza
Jenin
#$ %
Netanya
&
Tulkarem
* '
Nablus
'
Qalqilya
)
VESTBREDDEN
n Jorda
Tel Aviv
MIDD EL H AV ET
JORDAN
Ramallah Jeriko Ashdod
Jerusalem
ISRAEL Betlehem Ashkelon
Gaza
Hebron
Dødehavet
GAZASTRIPEN !""& Khan Yunis
EGYPT
Beersheba
Egypt, men de mütte snart trekke seg ut. Suezkrisen forverret forholdene for de palestinske flyktningene, og pü et møte i Kairo i 1964 ble den palestinske frigjøringsorganisasjonen PLO stiftet. Under seksdagerskrigen i 1967 knuste israelerne de egyptiske, syriske og jordanske styrkene. De okkuperte Sinaihalvøya, Golanhøydene, Vestbredden, Gazastripen og hele Jerusalem. I 1978 ble det forsoning mellom Egypt og Israel, og Egypt anerkjente staten Israel. I 1982 invaderte israelerne Libanon og erobret Beirut, der PLO hadde sitt hovedkvarter. I 1987 startet den første intifadaen pü Gazastripen og Vestbredden. Mange ønsket fred, og i 1991 begynte partene forhandlinger. Etter hemmelige møter ble Oslo-avtalen undertegnet i september 1993. Palestinerne fikk selvstyre i enkelte okkuperte omrüder, og i januar 1996 gjennomførte palestinerne sitt første demokratiske valg pü Vestbredden og Gaza, og valgte Yasir Arafat til president.
Arad
Fra 1996 skjerpet byggingen av israelske bosettinger pĂĽ Vestbredden konflikten med palestinerne, og høsten 2000 brøt det ut kraftige sammenstøt mellom israelere og palestinere pĂĽ Vestbredden og i Gaza. I 2002 okkuperte Israel nok en gang omrĂĽder pĂĽ Vestbredden. Samtidig ble arbeidet med sikkerhetsgjerdet pĂĽ Vestbredden pĂĽbegynt. Gjerdet skal ifølge israelerne hindre palestinske selvmordsbombere i ĂĽ komme inn i Israel. Gjerdet er fordømt av FN. Siden 2003 har palestinerne vĂŚrt splittet av konflikten mellom PLO-partiet Fatah og utfordreren Hamas. Etter Hamasâ&#x20AC;&#x2122; maktovertakelse pĂĽ Gazastripen i juni 2007 ble de palestinske omrĂĽdene delt. Hamas styrte Gazastripen og de palestinske selvstyremyndighetene pĂĽ Vestbredden. I desember 2008 begynte Israel et omfattende luftangrep pĂĽ Gaza etter ĂĽ ha blitt provosert av rakettangrep fra palestinerne. Flere hundre palestinere og et titalls israelske soldater ble drept i et angrep som sjokkerte verden. Krigen raste i 25 dager, og Gaza ble lagt i ruiner.
Det israelske sikkerhetsgjerdet ved Qalandiya checkpoint nord for Jerusalem.
139
Verden etter 1945
Samarbeid i Europa 140
EĂ&#x2DC;S Det europeiske økonomiske samarbeidsomrĂĽde, avtale fra 1992 mellom EU og EFTA for ĂĽ regulere samhandel og andre økonomiske forhold. EĂ&#x2DC;S bygger i likhet med EU-traktaten pĂĽ prinsippet om fri bevegelse av kapital, varer, tjenester og arbeidskraft, og gir EFTAlandene tilgang til EUs indre marked. EFTA-landet Sveits forkastet avtalen i folkeavstemning i 1992. Norge, Island og Liechtenstein er de eneste landene som er tilknyttet EĂ&#x2DC;S.
1 " ! " "7 ! $! 8 &'*'0,.&. !$ # &'() % 6 # $! 8 " $ "#: "" 8 # 3&'(&0,..,45 &'() " % # ! 9 " # &')/
&''/ " ; # % # &''( ,..*
&'-&
,..)
&'-+
" # ! ,.&.
&''.
,.&. % #" ! # "# "
Ă&#x2DC;konomisk integrasjon i Europa Under den kalde krigen var Europa delt i to politiske leirer der begge sidene bygde opp økonomiske og militĂŚre organisasjoner. I øst ble Comecon opprettet i 1949 som motstykke til Marshallplanen, av Bulgaria, Polen, Romania, Sovjetunionen, Tsjekkoslovakia og Ungarn. Seinere medlemmer var Albania (1949â&#x20AC;&#x201C; 61), Ă&#x2DC;st-Tyskland (1950â&#x20AC;&#x201C;90), Mongolia (fra 1962), Cuba (fra 1972) og Vietnam (fra 1978). Comecon ble oppløst i 1991. I 1957 signerte Frankrike, Vest-Tyskland, Italia, Belgia, Nederland og Luxembourg Romatraktaten, der de ble enige om en tollunion for industrivarer.
1 # &'*'0'& #
! &'+, $ ! &'), # ! &') ! 2!# $! % $# ,.&.
Det skulle ikke vĂŚre toll mellom medlemslandene, men felles tollsatser utad. I 1993 ble det indre markedet etablert, med fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Norge ble en del av dette indre markedet gjennom EĂ&#x2DC;S-avtalen. Samme ĂĽret trĂĽdte ogsĂĽ Maastrichttraktaten i kraft, og organisasjonen skiftet navn til Den europeiske union (EU). I perioden 1998â&#x20AC;&#x201C;2002 gikk elleve av medlemslandene sammen i EUs økonomiske og monetĂŚre union og etablerte en felles valuta, euro. I 2004 ble sju østeuropeiske stater, samt Kypros og Malta, medlemmer i EU.
141
Nato Vestlig forsvarsorganisasjon bygd pü Atlanterhavspakten fra 1949. Etter Sovjetunionens sammenbrudd ble de tidligere Warszawapaktlandene Polen, Tsjekkia og Ungarn tilbudt medlemskap i Nato, og flere har fulgt etter. Fra ü vÌre en forsvarspakt for vestlige land har Nato blitt en global aktør. Alliansen som i 40 ür skulle avskrekke Sovjetunionen fra ü gü til angrep, har nü blitt en verdensomspennende politimakt.
) !"#"($%!%
!"&&("!
!"#"
!""%
!"&$
!"""
!"&&
$%%#
!"'$
$%%"
)
Tyskland Belgia Frankrike Storbritannia Italia Luxembourg Nederland Slovenia Finland
Tsjekkia Slovakia Malta Polen Portugal Spania Hellas Danmark
Sverige
USA Canada
Bulgaria Romania Ungarn Estland Litauen Latvia Kypros
Ă&#x2DC;sterrike
Irland
Medlem av Partnerskap for fred
Tyrkia
Har observatørstatus i Europarüdet
Liechtenstein Norge Island EĂ&#x2DC;S
EU Nato Sveits EFTA
Malta
Hviterussland
Usbekistan
Turkmenistan
Tadsjikistan
Kirgisistan
Moldova Makedonia Ukraina Russland Kroatia Georgia Armenia Aserbajdsjan Bosnia-Hercegovina Serbia Monaco Montenegro San Marino Andorra Albania EuroparĂĽdet
Kasakhstan
OSSE
Warszawapakten MilitĂŚrallianse undertegnet i Warszawa i 1955 av Sovjetunionen, Albania, Bulgaria, DDR, Tsjekkoslovakia, Ungarn, Polen og Romania. Albania trakk seg ut i 1968. Sovjetiske styrker var stasjonert i medlemslandene (unntatt Romania og Bulgaria). De politiske omveltningene i Ă&#x2DC;st-Europa 1989â&#x20AC;&#x201C;90 førte til at pakten oppløste seg selv i 1991.
Verden etter 1945
Sovjetunionens oppløsning 142
PO L HAV E T
Novaja Semlja
B A R E N T S HAVET NORGE
Vorkuta
Moskva
Karaganda
UKRAINA
KASAKHSTAN
MOLDOVA
Baku
N ME Dushanbe TA. NIS TAN
Kurilene
J A PA N HAVET
KINA
Grense for det tidligere Sovjetunionen Statsgrense Grense for autonome republikker og omrĂĽder
Med i Samveldet av uavhengige stater (SUS) i tillegg til Russland fra desember 1991 Land som ikke ble med i SUS i 1991 Georgia ble med i 1993
"##" $%"%
KASAKHSTAN
Groznyj Makhatsjkala Sukhumi
S VAR T E
H AV E T Poti GEORGIA Tblisi
TYRKIA !
ARMENIA
ASERBAJDSJAN
Sevansjøen Jerevan
KI.
RK
RUSSLAND
OKHOTSKHAVET
Vladivostok
Russland 1991
Balkashsjøen
US sjøen BEK IST A
TU
Bajkalsjøen
MONGOLIA
Aral-
GEORGIA D. AR. AS.
LATVIA LIT. HVITERUSSLAND
ESTLAND St. Petersburg
FINLAND
K A S P I H AV E T Sumqayit Baku
Nakhitsjevan
IRAN
Kaukasus Kaukasus er landomrüdet mellom Svartehavet i vest og Kaspihavet i øst. Fra 1922 var hele Kaukasus en del av Sovjetunionen. Etter 1991 ble landene Aserbajdsjan, Georgia og Armenia sør for kaukasusfjellkjeden selvstendige stater, mens omrüdene i nord fortsatte som en del av Russland. Kaukasus er nasjonalt, kulturelt og sprüklig et av mest varierte omrüdene i verden. Det har gitt opphav til mange langvarige konflikter.
STILLEHAVET
Sovjetunionens oppløsning FORKORTELSER: AR. Armenia AS. Aserbajdsjan D. Dagestan
LIT. Litauen KI. Kirgisistan TA. Tadsjikistan
Sovjetunionen gĂĽr i oppløsning og de kommunistiske regimene i Europa bryter sammen Da Mikhail Gorbatsjov kom til makten i Sovjetunionen i 1985, lanserte han reformer for ĂĽ løse de store økonomiske, sosiale og politiske problemene landet slet med, men uten ĂĽ lykkes. I 1989 falt kommunistregimene i Ă&#x2DC;st-Europa sammen. Bakgrunnen var mange ĂĽrs økonomiske problemer og misnøye med det politiske systemet. Sovjetunionens maktposisjon ble stadig mer svekket, og Gorbatsjovs reformforsøk pĂĽskyndet utviklingen. Omveltningene startet i Polen, der organisasjonen Solidaritet under ledelse av Lech Walesa spilte en sentral rolle. I Polen og Ungarn tapte kommunistene frie valg i 1989, og Ungarn ĂĽpnet grensen mot Ă&#x2DC;sterrike. Det smittet over til Ă&#x2DC;st-Tyskland og Berlin. Høsten 1989 besøkte Gorbatsjov DDR og gav klare signaler til den tyske partiledelsen om ĂĽ reformere samfunnet. Etter omfattende demonstrasjoner mot regimet i oktober mĂĽtte partilederen Erich Honecker gĂĽ av. Og etter Berlinmurens fall noen uker seinere, var kommuniststyret avviklet i løpet av noen mĂĽneder i alle de sovjetdominerte statene i Ă&#x2DC;st-Europa. Ved ĂĽrsskiftet 1991â&#x2C6;&#x2019;92 ble Sovjetunionen oppløst. De fleste av de gamle republikkene gikk med i det nye Samveldet av uavhengige stater (SUS).
Kommunismens sammenbrudd i Europa Kommunismen i Europa
LITAUEN
RUSSLAND
STORBRITANNIA NEDERLAND
(' ('
*%"'
Ă&#x2DC;STTYSKLAND
VESTTYSKLAND BELGIA LUX.
* '$ -*, & "'
*"+
HVITERUSSLAND
U K R AI N A
.(.
UNGARN
Ă&#x2DC;STERRIKE *" +,
"% '(
%-# )(
Tysklands gjenforening Litauen selvstendig (11. mars)
1991
Sovjetunionen oppløses, og Samveldet av uavhengige stater (SUS) dannes Estland selvstendig (20. august) Latvia selvstendig (6. september) Boris Jeltsin president i Russland (til 1999) Kroatia og Slovenia selvstendige (25. juni) Serbiske styrker invaderer Kroatia
"&"+( *
*
JUGOSLAVIA
* # .(
( *
- -* +,"
1992
Borgerkrig i det tidligere Jugoslavia (til 1995)
1994
Antirussisk opprør i Tsjetsjenia
1995
Massakren i Srebrenica i Bosnia-Hercegovina Nato bomber serbiske militĂŚrmĂĽl i Bosnia Dayton-avtalen
1999
Nato bomber mĂĽl i Serbia og Kosovo
2006
Montenegro selvstendig
2008
Kosovo erklĂŚrer seg selvstendig
(
+, ' -%
ALBANIA "* '
)(%"
SVARTE HAV E T
BULGARIA
*"+,"' $()#
( (*" (&
. +,()(%
Donau
ITALIA
KRIM
ROMANIA
*+ "%%
DNESTRREPUBLIKKEN
A OV LD
" '
MO
' ! ' %1 -* *'
1990
SVEITS
Sovjetunionen trekker seg ut av Afghanistan MiloĹĄeviÄ&#x2021; president i Serbia Berlinmuren faller (9. november)
" .
TSJEKKIA
0('
1989
SLOVAKIA
FRANKRIKE
Mikhail Gorbatsjov leder i Sovjetunionen. Reformer
POLEN
")1"
(''
"'+$
'+$ *+1 /
$
& -*
1985
++ %('"$"
T YR K I A HELLAS , '
Kommunismens sammenbrudd i Europa
ALGERIE
#
"
$ % % # !
% % - & , '
(
Ă&#x2DC;STERRIKE UNGARN Ljublana
SLOVENIA
ROMANIA
Zagreb
VOJVODINA
KROATIA DEN SERBISKE REPUBLIKKEN
Beograd
R
IA
BOSNIAHERCEGOVINA
T
LG AR IA
D
SERBIA
Sarajevo
E
R
H
A
MONTENEGRO
V
E
Podgorica
T
BU
A
* +
% )
Pristina
KOSOVO
ITALIA ALBANIA
Skopje
MAKEDONIA
Statsgrenser Grense mellom provinser i Serbia Grensen mellom den muslimsk-kroatiske føderasjonen og Den serbiske republikken ifølge Dayton-avtalen
HELLAS
Borgerkrigen i Jugoslavia Etniske, religiøse og kulturelle motsetninger preget Jugoslavia fra opprettelsen etter første verdenskrig. I 1991 falt Jugoslavia fra hverandre i en blodig borgerkrig. Slovenia og Kroatia erklÌrte seg uavhengige i juni 1991. Serbia og den jugoslaviske ledelsen svarte med krig. Makedonia erklÌrte seg uavhengig i september 1991. I mars 1992 brøt krigen ut i Bosnia-Hercegovina, som hadde erklÌrt seg uavhengig tidligere samme müned. I 1995 vedtok partene en fredsplan (Daytonavtalen), og en Nato-styrke ble utplassert for ü bidra til at avtalen ble gjennomført. Motsetningene mellom det serbiske mindretallet og den kosovoalbanske befolkningen i Kosovo førte til at Nato i mars 1999 innledet bombekrig mot serbiske styrker i Kosovo for ü hindre en humanitÌr katastrofe. En fredsavtale ble inngütt i juni 1999 mellom partene etter mekling av Russland og EU. Fredsavtalen innebar økt selvstyre for Kosovo, som erklÌrte seg selvstendig i 2008.
Ă&#x2026;pningen av Berlinmuren 9. november 1989 betydde fri utreise for østtyskerne. I løpet av 1990 ble hele muren fjernet, bortsett fra noen fĂĽ deler som er bevart.
143
Verden etter 1945
KonfliktomrĂĽder i verden 144
"
# # "
# $ $
# # $ ! $ ! "
" ! # " #
KonďŹ&#x201A;ikter i verden Antallet vĂŚpnede konflikter i verden har gĂĽtt sterkt tilbake etter den kalde krigen. I det første tiĂĽret pĂĽ 2000-tallet har det vĂŚrt vel 30 konflikter i 25 land. En rekke konflikter, spesielt de som hadde sammenheng med stormaktskonflikter, ble bilagt. Men noen av dem har ulmet videre og har seinere blusset opp. Konfliktene har ogsĂĽ endret karakter. Sammenstøt mellom stater er avløst av borgerkriger om makt og/eller landomrĂĽder (Afrika, Midtøsten). Noen konflikter har vĂŚrt og er mellom okkupant og befolkning (Palestina, Tsjetsjenia, Irak). Noen fĂĽ er mellom stater (India og Pakistan). Etter 11. september 2001 har antallet terroraksjoner økt kraftig. Kashmir-konďŹ&#x201A;ikten Det er konflikt mellom India, Pakistan og Kina om fjellomrĂĽdet Kashmir i Himalaya. Denne konflikten er ĂĽrsaken til fiendskapen mellom India og Pakistan siden delingen av det britiske India i 1947. Fyrstedømmet Kashmir kunne da fritt velge ĂĽ slutte seg til ett av landene. Men landet var splittet mellom hinduer og muslimer, og i 1949 ble omrĂĽdet delt i et pakistanskkontrollert og et indiskkontrollert omrĂĽde. FN har et av sine eldste oppdrag med ĂĽ kontrollere vĂĽpenhvilelinjen/kontroll-linjen mellom India og Pakistan. BĂĽde India og Pakistan gjør krav pĂĽ hele Kashmir. Indiske myndigheter kaller den pakistanskkontrollerte delen ÂŤpakistanskokkupert KashmirÂť, mens Pakistan kaller den indiske delen ÂŤindiskokkupert KashmirÂť. Et mindre omrĂĽde, Aksai Chin, blir av India kalt ÂŤkinesiskokkupert KashmirÂť. Etter Kinas anneksjon av Tibet gikk kinesiske styrker ogsĂĽ inn i de nordøstlige delene av Kashmir. Det førte til krig mellom India og Kina høsten 1962. Aksai Chin har siden vĂŚrt okkupert av Kina, og India vil ikke forhandle om en ny grenselinje.
" , "
, , "
" " " "#'$
)
"# (
Islamabad Rawalpindi
Peshawar
"#$" "#$"
"#$ "
Jammu Pathankort
Gujranwara Lahore
Faisalbad
Multan
"#$ "
"# !
Srinagar
"#'$
"# ! Faridkort "#%&
!
! (
. - (
#
" $%&% $%%' ( ! $%&'+)*
Halaâ&#x20AC;&#x2122;ib-triangelet (Omstridt grense)
Nassersjøen
Rø
de
!
ha vet $&( ) # $# $! en Nil
+ & & ( &
#
Hvit
nile
n
'' !
! ' &
# ) "
# ) )
"" )*
" , #
) !
) +# .
&
n
! # + !
$'(
nile
!
BlĂĽ
! )# +#
!+
! !
$ & !
)
Sudan og Darfur
)" $&
Ă&#x2DC;delagte landsbyer (2004) Utslettede landsbyer (2004)
" $
%$ (
Ilemi-triangelet (Omstridt grense)
Flyktninger i Tsjad
Store flyktningeleirer 2006 (internt fordrevne) Oljefelt
Historisk grense mellom Nord-Sudan og Sør-Sudan
Spania
Laayoune
" " # !
Vest-Sahara Vest-Sahara var spansk koloni. I 1975 okkuperte Marokko den nordvestlige delen og Mauritania den sørvestlige. Da Mauritania trakk seg ut av sitt omrüde i 1979, okkuperte Marokko ogsü den delen. Frigjøringsbevegelsen Polisario begynte vÌpnet motstand mot okkupantene. Vüpenhvile ble inngütt i 1991. Den bestemte at det skulle avholdes en folkeavstemning i 1992, og da skulle befolkningen fü avgjøre om de ville bli selvstendige eller innlemmes i Marokko. Folkeavstemningen har ennü ikke funnet sted. Büde Marokko og Polisario gjør krav pü VestSahara. Ettersom omrüdet ikke ble selvstendig etter spansk koloniherredømme, er Vest-Sahara i dag Afrikas siste uløste kolonispørsmül. Eksilregjeringen i Algerie kaller Vest-Sahara Den saharawiske arabiske demokratiske republikken, og republikken anerkjennes av ca. 70 stater, men ikke av Norge.
Sudan og Darfur Den langvarige konflikten mellom Nord-Sudan og Sør-Sudan skyldes at den kristne og animistiske befolkningen i sør har følt seg politisk og økonomisk tilsidesatt av den muslimske eliten i Khartoum. Etter 11. september 2001 viste USA og vestlige land interesse for fredsforhandlinger mellom nord og sør, og i januar 2005 ble det en fredsavtale mellom regimet i hovedstaden og den sørsudanske frigjøringsbevegelsen Sudan Peopleâ&#x20AC;&#x2122;s Liberation Movement (SPLM). Fredsavtalen gav sørsudanerne delvis selvstyre, og de skulle fĂĽ avholde en folkeavstemning. I folkeavstemningen i januar 2011 sa 99 % av befolkningen i sør ja til løsrivelse. Sør-Sudan ble selvstendig 9. juli 2011. Helt siden Sudan ble selvstendig i 1956, har det vĂŚrt motsetninger og vĂŚpnede konflikter flere steder. Den verste siden 2003 har vĂŚrt borgerkrigen i Darfur. Darfur er et av de fattigste omrĂĽdene i Sudan, og befolkningen har følt liten tilknytning til staten. Det har dessuten vĂŚrt konflikt mellom kristne/animistiske bønder og kvegdrivende muslimske nomader om retten til land og vann. Forørkning har drevet nomadene sørover pĂĽ leting etter beitemark og vann. Regjeringen i Khartoum har støttet den muslimske Janjaweed-militsen, som i flere ĂĽr har terrorisert regionen. Sommeren 2003 brente myndighetene tusenvis av landsbyer, og hundretusener sivile ble drept eller drevet pĂĽ flukt. I dag har Darfur om lag 1,2 millioner internt fordrevne flyktninger og et par hundre tusen i nabolandet Tsjad. FN har vĂŚrt i Sudan (UNAMIS) siden 2005. I Darfur var Den afrikanske union (AU) lenge alene om ĂĽ ha overvĂĽkingsstyrker. Fra 2007 har AU og FN (UNAMID) en felles styrke pĂĽ over 20 000.
145
Verden etter 1945
KonfliktomrĂĽder i verden 146
Bafra
Batumi Trapezunt Baku
Diyarbakir
Tabriz Orumiyeh
Hakkari
Zakho
Aleppo
Tadmur
Abu Kamal
Mahabad
Mosul Irbil
Kirkuk
As Sulaymaniyah Halabja
Tikrit Ar-Ramadi
Beirut
Damaskus Ar Rutbah
Amman Jerusalem
Ilam Bagdad
Karbala
Al Kut
Al Hillah
Al Amarah
An Najaf
Arak
Mandali
Baqubah
Al Fallujah
Qom
Qasr-e Shirin
Ahwaz
As Samawah An Nasiriyah
Arar Basra
Rafha
Abadan
Kuwait
Kurdistan Kurderne har lenge kjempet for selvstyre. I fredsavtalen med Det osmanske riket etter den første verdenskrigen ble kurderne lovet en egen stat, men i den endelige avtalen (Lausanne-traktaten 1923) med den nye tyrkiske republikken ble de kurdiske omrüdene delt mellom Tyrkia, Syria og Irak. I Tyrkia har myndighetene slütt hardt ned pü alle tilløp til kurdisk selvstendighetskamp. Siden midten av 1980-ürene har vÌpnede kurdiske grupper i Tyrkia (PKK) brukt geriljakrig og terror i kampen for uavhengighet. Ogsü i Iran har kurderne kjempet for uavhengighet, büde før og etter den islamske revolusjonen i 1979. Siden 1980-ürene har kurderne blitt brutalt forfulgt i Irak. Under Golfkrigen i 1991 gjorde kurderne i Irak opprør mot Saddam Hussein. Opprøret ble slütt ned, og titusener av kurdere flyktet til Iran og Tyrkia. Mange døde av sult og utmattelse. En USA-ledet flystyrke ble satt inn i irakisk Kurdistan for ü garantere sikkerheten til hjemvendte kurdere. Etter Irak-krigen i 2003 ble omrüdet i Nord-Irak under kurdisk kontroll utvidet, og i 2005 ble tre provinser slütt sammen til den autonome regionen Kurdistan.
Tall Afar
En amerikansk soldat dekker til ansiktet av Saddam Hussein med det amerikanske flagget før statuen av ham i Bagdad ble revet 9. april 2003.
Al Hasakah
Krigen i Irak Etter 11. september 2001 omtalte USA Irak som en del av Ondskapens akse, og Irak ble uriktig beskyldt for ü ha masseødeleggelsesvüpen. USA mente at det var nødvendig ü avsette Saddam Hussein, og at en invasjon var nødvendig. FNs sikkerhetsrüd var uenig, og büde Frankrike og Russland var imot et angrep pü Irak. Likevel gikk USA til angrep 20. mars 2003. Iraks hÌr hadde lite ü stille opp mot invasjonsstyrken. Saddam Hussein ble fengslet i desember 2003. Han ble henrettet 30. desember 2006. En irakisk overgangsregjering ble valgt i januar 2005. Sunniene boikottet valget, noe som gjorde at büde kurderne og sjiaene fikk mange representanter i den nye regjeringen. Kritikere hevdet at USAs interesse for regionens enorme oljerikdommer var et avgjørende motiv for ü fü innflytelse i Irak. To tredeler av verdens kjente oljereserver finnes i Golfen, der Irak og Saudi-Arabia er de største produsentene.
) 2 ) ) '* 4 5
( ) ) ) * 2 ' ( ) ) * ( * * *) *
' , 6 ) 2 * *((
, , % , ( !3, ( '* ' (
%* . 1 / * *)
*,' + $(
%* )* + $( & $ *,' * *(( 76 74 ) ( 0 *8
, 47
, 99 "- + +2 $ %*
$ + 2 *++ 1 ) 2 (( ) % )) ' )* ) + ( !' ) ( ) !
) ( ) # *(' % (
Afghanistan
KINA
11.09.2001 USBEKISTAN
TADSJIKISTAN
TURKMENISTAN
7.10.2001 Feyzabad Balkh MazĂ r-e-Sharif
Desember 2001
Kondoz
1.â&#x20AC;&#x201C;17.03. 2002
Pol-e-Khomri
Meymaneh
Nuristan Panjshir
Qala-e-Now
Bagram
Bamian Herat
Chagcharan Wardak
AFGHANISTAN
11.08.2003 Asadabad
Kabul Gardiz
Sharana
Khost
18.09.2005
7-./! , -( )!*/.1 (# , /!-' 7'*%*# % .!(1)+- . '.&+*!-
November 2009
*! !* 5!./ )!-%' *.'! .+( /!- (! -!,/
Mai 2011
PAKISTAN
Kandahar
/+ '+*/-+((!-!-!- ! %*/!-* .&+ * (! .%''!-$!/../3-'!*!
Sommeren 2006
Qalat Lashkar Gah
,!- .&+* * $+* 6 !* ./7-./! )!-%' *.'! ''!+ !*.%1!*
)% -4 % 1%**!- !/ "7-./! !)+'- /%.'! ,-!.% !*/1 (#!/
1.12.2009
Tarin Kowt
Farah
+# /+- -%/ **% *#-%,!- "#$ *%./ * ,!- /%+* * 0-%*# -!! +) (% * -!#%)!/ " ((!-
3.11.2004 Jalalabad
Ghazni
( % *#-%,!- +-( - !
!*/!- % !2 +-' +# !*/ #+* % .$%*#/+*
-!.% !*/ ) .!* !- *3! .+( /!- +# ,( *(!##!- !#3**! /%( '!/-!''%*# % . ) %* !* -!,/ % '%./ *
IRAN
"
"
""
#
KAMTSJATKA (Russland)
RUSSLAND
$
"
SAKHALIN
"
Sapporo
HOKKAIDO
$
!
JAPAN
,! "#$$ % % ,! , "#&$ , !
"'($ , , $(
,! "')$ * +! ,! , % +! ,
! " & " %$ # # ! " & # ! $
$
!
INDIA
Farah $ !
Sakhalin og Kurilene Kurilene ble oppdaget av nederlenderen Maarten de Vries i 1643. De sørlige øyene kom etter hvert under japansk herredømme og de nordlige under russisk. Japan fikk i 1875 Kurilene mot at Russland fikk hele Sakhalin. Etter nederlaget i den russisk-japanske krigen i 1905 mĂĽtte Russland avstĂĽ alt land pĂĽ Sakhalin sør for 50. breddegrad til Japan. Under Jaltakonferansen i februar 1945 var stormaktene enige i at Sovjetunionen skulle fĂĽ tilbake det sørlige Sakhalin og hele Kurilene, og de siste dagene av krigen tok Sovjetunionen dette fra Japan med makt. Den japanske befolkningen ble evakuert. Men det kom ikke i stand en formell fredsavtale. Derfor krever Japan fortsatt tilbakelevering av de fire sørligste øyene. I dag bor det om lag tretti tusen russere, ukrainere, hviterussere, tartarer, koreanere og urfolket ainuer pĂĽ Kurilene. Om lag halvparten av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Fiske er hovednĂŚringsvei. Ă&#x2DC;yene har strategisk og økonomisk betydning, spesielt fiske, men har ogsĂĽ ulike mineraler.
Det stür fortsatt Leninstatuer pü Kurilene. Her foran en ortodoks trekirke pü øya Kunashir, en av de øyene Japan gjør krav pü.
147