forord [start innledn]
Innledning Universell utforming er et nytt fagområde, fremdeles i sin spede begynnelse. Det er derfor behov for systematisk kunnskapsutvikling om hva universell utforming betyr. Med denne boken vil jeg utvikle forståelsen av universell utforming i lys av samfunnets grunnleggende demokratiske verdier. Universell utforming handler om deltakelse og derfor også om menneskers samhandling med ytre omgivelser bredt forstått. Slik aktualiserer universell utforming tenkningen om menneskers vilkår, menneskesyn og de sosiale, kulturelle, fysiske og politiske omgivelser. Hvilken plass menneskekroppen har i fortolkningen av universell utforming, er kontroversielt. Jeg argumenterer her for at en rik forståelse av menneskelig mangfold må ligge til grunn for et faglig arbeid med universell utforming. FNs Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne ble ratifisert 3. juni 2013. Konvensjonens forståelse av universell utforming blir førende for drøftingene i denne boken. I denne konvensjonen fortolkes universell utforming ikke som en minstestandard og en universell løsning som kan brukes i alle situasjoner. Derfor skal vi gå inn i kompleksiteten, mangfoldet og dilemmaene og forsøke å arbeide grundig med det som er en viktig oppgave: Å bidra til et samfunn som har plass og rom for alle. Boken er bygd opp slik at første del gir et teoretisk og metodisk utgangspunkt for et praktisk og konkret tverrfaglig arbeid med universell utforming. I andre del drøftes universell utforming som praksis innenfor noen utvalgte fagområder. 7
05 103447 GRMAT Universell utforming 130101.indd 7
21.06.13 13:31
innledning
De fem første kapitlene utgjør den teoretiske og metodiske delen. Første kapittel presenterer universell utforming i et humanistisk perspektiv som et faglig og politisk begrep. I kapittel 2 presenteres lovgivningen på området, med størst vekt på diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, plan- og bygningsloven og FN-konvensjonen. Kapittelet avsluttes med en refleksjon over likeverd. Kapittel 3 presenterer og diskuterer ulike metoder for å utvikle kunnskap om universell utforming i forskning, utdanning og i praksis. Her avsluttes kapittelet med en drøfting av universell utforming som tverrfaglig fagfelt. Deretter settes universell utforming inn i en etisk kontekst i kapittel 4. Her skal jeg bruke plass på å legge grunnlaget for at de etiske dimensjonene i universell utforming kan komme tydelig frem. Tanken er at en kortfattet gjennomgang av etiske teorier og metoder vil gi et felles utgangspunkt for det mer praktiske arbeidet med universell utforming. Dilemma og mulige motsetninger som kommer til uttrykk i praksis, er etisk relevante og utfordrer oss på en etisk diskusjon om samfunnsdeltakelse og diskriminering. Kapittel 5 setter så universell utforming inn i en demokratisk sammenheng, med særlig vekt på deltakelse. Her utdypes også mangfoldsbegrepet. Fokus er på variasjoner i funksjonsevne, funksjonsnedsettelse, alder og livsløp. Samfunnsdeltakelse settes i sammenheng med sosial rettferdighet. Den mer praktiske delen av boken begynner så med sjette kapittel. Det gir en beskrivelse av plansystemet og drøfter hvordan planlegging etter plan- og bygningsloven kan brukes i et tverrfaglig arbeid med universell utforming. En hensikt med dette kapittelet er å gi en felles forståelse av hvorfor plan- og bygningsloven er en viktig lov å kjenne til både for dem som jobber innen rehabilitering og folkehelse, og yrkesgruppene knyttet til romlig planlegging. I kapittel 7 presenteres så grundigere tverrfaglig samarbeid og medvirkning fra berørte borgere. Fremstillingen skjelner mellom det tverrfaglige og tverrsektorielle arbeidet og medvirkningsprosesser som inkluderer representanter for kommunale råd og funksjonshemmedes organisasjoner på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Kapittel 8 går helt 8
05 103447 GRMAT Universell utforming 130101.indd 8
21.06.13 13:31
innledning
konkret til FN-konvensjonens definisjon på universell utforming og diskuterer gjennom eksempler hva som skal utformes universelt. Fortolkningen drøfter hvilke muligheter som ligger i universell utforming som produkt og prosess innenfor læringsmiljø og utforming av byrom. Kapittel 9 går nærmere inn på noen vanskelige prioriteringer. Hvor omfattende kan gjennomføringen av universell utforming fortolkes? Her skal vi belyse dilemma som kan oppstå når ulike viktige hensyn vektes mot hverandre. I tiende og siste kapittel diskuteres universell utforming som visjon og utopi. Som inspirasjonskilde og metafor kan en utopi og visjon si noe om hva det kan være mulig å strekke seg mot for samfunn og fagmiljø. I dette kapittelet skal derfor universell utforming fortolkes med vekt på muligheten for å skape en kultur for tilgjengelighet. Dette er en fagbok og en lærebok. Jeg ønsker å bidra til å utvikle et felles kunnskapsgrunnlag for et tverrfaglig arbeid med universell utforming. Målgruppen er studenter ved arkitekt- og ingeniørfag og ved ergoterapi og fysioterapi. Men jeg håper også de som er interessert i temaet og engasjert i universell utforming i praksis kan ha nytte av boken. Sitatene som er gjengitt har jeg hentet fra egen forskning og fra litteraturen. Jeg bruker også flere eksempler underveis. En del av eksemplene er fra egen forskning, andre er konstruert.
9
05 103447 GRMAT Universell utforming 130101.indd 9
21.06.13 13:31
et inkluderende samfunn [start kap]
Kapittel 1
Et inkluderende samfunn Verden finnes. Samfunn og steder finnes. Der blir vi til. Der preges og preger vi. Der sanser og tenker vi. Der erfarer vi verden, hverandre og oss selv i lange, kryssende baner gjennom livet, ikke urørlig, men i bevegelse; jeg’et beveger seg, og med dette også relasjonen mellom jeg’et og verden. Gjennom erfaringen, som omfatter både det levde og tenkte, er jeg’et og verden på godt og vondt forbundet. Denne forbundethet er ikke et fatalt bånd, men en potensiell forbindelse. Den er det krysningspunkt som knytter oss til de konkrete andre og gjør tilværelsen til en med-tilværelse. Karin Sveen, 2012, s. 9
Mennesker hører til i sosiale sammenhenger og i konkrete omgivelser. Det er en del av vår måte å være i verden på at vi på ulike måter og i ulik grad søker tilhørighet med andre. Og som kroppslige trenger vi fysiske steder og rom. Utdanning, arbeidsliv, kulturliv og fritidssysler foregår på steder, enten i fri og vill natur eller bygde omgivelser, formgitt av mennesker. Når steder og rom gis en form, er det med henblikk på et formål. Hva skal foregå her? Hva slags sted er dette? Er det en skole, en butikk, en bygate, et hjem, en kino, en kaffebar? Hvem skal kunne være til stede på disse stedene? Svarene er påvirket av hvordan vi forstår mennesker i vår kultur, som et mangfold av konkrete enkeltmennesker. 15
05 103447 GRMAT Universell utforming 130101.indd 15
21.06.13 13:31
Universell utforming
Verdigrunnlag Universell utforming skal både praktiseres og forstås. Forståelsen er grunnlaget for den praktiske og konkrete gjennomføringen. I denne boken forstår vi universell utforming slik at begrepet må ses i sammenheng med muligheter for samfunnsdeltakelse. Det er en grunnleggende demokratisk verdi at alle skal oppleve å bli respektert som likeverdige. Et rettferdig samfunn er kjennetegnet av at alle borgere har like rettigheter og mulighet for å delta i samfunnet som borgere. En viktig politisk målsetting i Norge er derfor deltakelse og likestilling for alle. Men først i de senere år er nedsatt funksjonsevne som diskrimineringsgrunnlag beskyttet i lovgivningen både i Norge og internasjonalt. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ble vedtatt i 2008 og gjort gjeldende fra 2009. Et viktig bidrag til erkjennelsen av at mennesker med funksjonsnedsettelse opplever diskriminering, kom i 2001 med Manneråk utvalgets utredning Fra bruker til borger (NOU 2001: 22). Utredningen viste at diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne er omfattende, at den erfares på alle samfunnsområder, og skyldes både holdninger og arkitektoniske barrierer i de bygde omgivelsene. Det er slike ekskluderende barrierer universell utforming har til hensikt å motvirke. En tydelig problemforståelse kan konkretisere hva slags barrierer det kan være snakk om. Den politiske filosofen Iris Marion Young (1949–2006) hevder at strategier for å oppnå bedre tilgjengelighet og inkludering har rot i en erfaring av å være ekskludert (Young, 2000, s. 6). Universell utforming har også utspring i erfaringer av ikke å kunne være til stede på grunn av barrierer som hindrer deltakelse og virker funksjonshemmende. En av de første aksjonene i Norge for å oppnå bedre tilgjengelighet for funksjonshemmede fant sted i Stavanger høsten 1972, da det nye lærerskolebygget sto ferdig. Ved åpningen 3. oktober møtte 13 demonstranter frem for å protestere på at bygningen ikke var tilgjengelig for funksjonshemmede studenter og ansatte (Froestad 16
05 103447 GRMAT Universell utforming 130101.indd 16
21.06.13 13:31
et inkluderende samfunn
og Ravneberg, 1991, s. 321–322). I dag er universell utforming blitt et sentralt begrep i arbeidet for å oppnå økt tilgjengelighet og like muligheter (Tøssebro, 2010). Det er også en økt forståelse for at omgivelsenes utforming på konkret og omfattende måte har betydning for enkeltmenneskers livsmuligheter. Begrepet funksjonshemmet kan brukes om enkeltmennesker for å vise at det er en sammenheng mellom funksjonshemming og diskriminering. Et eksempel på denne bruken er navnet på organisasjoner som Norges Handikapforbund og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon. Disse organisasjonene kjemper for funksjonshemmedes rettigheter og fremhever at det er funksjonsnedsettelsen som fører til diskriminering. En hørselshemmet person, en synshemmet og en bevegelseshemmet kan ha det til felles at de alle opplever å bli diskriminert på arbeidsmarkedet. Men utover erfaringen av å være diskriminert er det få likhetstrekk mellom disse tre menneskene. Ordet funksjonshemmet skal derfor i denne boken bare brukes om situasjoner hvor enkeltmennesker eller grupper opplever diskriminering på grunn av barrierer. Universell utforming er både en visjon, en strategi, et virkemiddel og en fagterm. Verdigrunnlaget omfatter verdiene likeverd og likestilling. Likeverd betyr at alle mennesker har samme grunnleggende menneskeverd, mens likestilling innebærer at alle mennesker skal stilles likt når det gjelder muligheter. Alle skal for eksempel ha mulighet til å ta en utdanning og bruke en offentlig gate. Dette verdigrunnlaget utgjør en kilde som politiske målsettinger og strategier kan springe ut fra, og skal være utgangspunkt for praktisk politikk. Målet med universell utforming er å oppnå tilgjengelighet som ivaretar mennesker som likeverdige. Derfor er det å redusere og fjerne barrierer grunnleggende for å forstå hva universell utforming handler om.
To definisjoner på universell utforming Første gang universell utforming ble nevnt i en norsk offentlig publikasjon, var i publikasjonen Universell utforming: planlegging og design 17
05 103447 GRMAT Universell utforming 130101.indd 17
21.06.13 13:31
Universell utforming
for alle, som ble utgitt i 1997 av States råd for funksjonshemmede (Aslaksen et al., 1997). Som tittelen viser, trekker forfatterne inn både planlegging og design. Det er her uttrykket universell utforming blir presentert som den norske oversettelsen av det amerikanske begrepet universal design. Det er flere fortolkninger av og definisjoner på universell utforming. Jeg skal her nevne de to viktigste definisjonene. Den første er brukt i FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, artikkel 2: Med «universell utforming» menes utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming.
Denne definisjonen er forholdsvis lik definisjonen som ble brukt i den ovennevnte publikasjonen. FN-konvensjonens forståelse av universell utforming gir ikke en juridisk avgrensning, men en faglig utdyping av universell utforming. FN-konvensjonen er sterk som internasjonalt politisk dokument. I denne boken skal universell utforming derfor hovedsakelig brukes i samsvar med FN-konvensjonens definisjon. Unntaket er i diskusjoner av konkrete saker som handler om oppfølgingen av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven fra 2009 gir i paragraf 9 en egen norsk juridisk definisjon på universell utforming: Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig.
18
05 103447 GRMAT Universell utforming 130101.indd 18
21.06.13 13:31
et inkluderende samfunn
Denne definisjonen brukes som rettsnorm og rettslig standard i norsk lovgivning. Her fortolkes universell utforming som en utforming av fysiske forhold. I et tverrfaglig og faglig arbeid blir denne juridiske definisjonen for snever. Jeg skal derfor knytte tettere an til forståelsen av universell utforming som kommer til uttrykk i FN-konvensjonen. I FN-konvensjonens artikkel 2 retter universell utforming seg mot utformingen av produkter, omgivelser, programmer og tjenester. Ordet universell skal her forstås i lys av universelle rettigheter, altså som et menneskerettighetsbegrep.
Fortolkning på tre nivå Jeg vil nyansere innholdet i universell utforming ved å foreslå en fortolkning av begrepet som skjelner mellom tre nivå. Disse er først et prinsipielt makronivå, dernest et mesonivå og sist et individuelt mikronivå (Lid, 2012). På et overordnet makronivå kan universell utforming analyseres som et verdigrunnlag og en strategi. På mesonivå kommer universell utforming konkret til uttrykk i form av reguleringer, forskrifter, standarder og retningslinjer. På mikronivå kan universell utforming handle om opplevde brukskvaliteter og anerkjennelse av personer som likeverdige. På mikronivå er det mer treffende å bruke tilgjengelighet og brukbarhet enn universell utforming.
tab
Tabell 1 På et overordnet makronivå er universell utforming en strategi. På mesonivå kan universell utforming gjennomføres som en standard og tekniske løsninger som for eksempel utforming av en fotgjengerovergang. På mikronivå bør universell utforming kunne erfares som opplevd kvalitet og tilgjengelighet. Makronivå
Etikk, verdier, menneskesyn, universell utforming som strategi, politiske prinsipper og lovgivningens formålsparagrafer.
Mesonivå
Tekniske løsninger, sektorlovgivning, tjenester, reguleringsplaner og tekniske standarder. Universell utforming fortolket og evalueret på gruppenivå.
Mikronivå
Individuelle perspektiv, anerkjennelse, opplevde kvaliteter, tilgjengelighet og brukbarhet. Forskjellige brukerperspektiv.
19
05 103447 GRMAT Universell utforming 130101.indd 19
21.06.13 13:31