[start innfort][start kap]
Kapittel 1
Innledning Fortellingen om den stygge andungen «Æsj! Han er for stor!», sa de alle sammen. Han visste verken hvor han skulle stå eller gå, han var så bedrøvet, fordi han var så stygg og til spott og spe for hele andegården. Slik gikk det første dagen, og siden ble det bare verre og verre. «Bare katta vil ta deg, ditt fæle spetakkel! Gid du var langt unna!» Og endene bet ham, og hønsene hakket på ham, og jenta som skulle gi dem mat, sparket etter ham. Det er fordi jeg er så stygg, tenkte andungen og lukket øynene […].
Vi kjenner igjen H.C. Andersens eventyr og vet at det fortsatt har aktualitet. Vi kjenner igjen den stygge andungen som er fortellingen om barnet som ingen riktig ville vedkjenne seg. Det er fortellingen om den mistilpassede, om barnet som hele tiden finner på gale ting, og som er til bry og sjenanse. Det er fortellingen om barnet som faller utenfor normen, som foreldrene hadde ønsket var annerledes, som læreren har gitt opp, og som de andre elevene ikke vil være sammen med. Den stygge andungen er med andre ord fortellingen om den utstøtte og stigmatiserte. Sosialt arbeid dreier seg på mange måter om å hjelpe mennesker eller grupper av mennesker som på en eller annen måte er eller står i ferd med å bli utstøtt. Mennesker som på en eller annen måte ikke passer inn. Mennesker som representerer store utfordringer for
11
103052 GRMAT Iscenesettelser av sosialarbeiderrollen 130101 #03.indd 11
28.02.13 09:23
kapittel 1
den enkelte sosialarbeideren og samfunnet. Hvordan møter sosialarbeideren mennesker som trenger hjelp? Hva innebærer sosialarbeiderrollen i denne sammenhengen? Hva trenger han eller hun av kunnskaper for å utøve rollen?
Studenter øver seg på sosialarbeiderrollen Det er i praksis at studentene får prøvd ut sosialarbeiderrollen. I begynnelsen er de usikre på hvordan rollen bør utøves, men etter hvert som de får øvd seg og får oversikt over hva som forventes av dem, begynner brikkene å falle på plass. Strukturen i den institusjonelle yrkesrollen, hva praksisstedet forventer og krever av rollen, begynner å ta form i studentenes bevissthet. Men en profesjonell yrkesrolle bare forstått som institusjonell rolle knyttet til praksisstedets forventninger og krav er sjelden tilstrekkelig. Studentene har også et handlingsrom der de personlig kan bestemme seg for hvordan de selv mener yrkesrollen bør utformes. Det utgjør en større utfordring for studentene, særlig ettersom de er ulike. Noen har yrkeserfaringer fra før, mens andre kommer direkte fra videregående skole. Hva slags rolle tenker en 21 år gammel student er passende i møte med hjelpesøkende mennesker? Hva er hennes handlingsrom? Her må hun bare prøve seg fram, selvsagt i samarbeid med veileder og andre ansatte i praksis. Studentene øver seg på rollene som de ønsker å ha. De går inn og ut av ulike sosiale situasjoner og innser etter hvert at hver situasjon er unik, og at rollene som utøves, skapes i situasjonen der og da. Studentene må derfor kunne definere hva som er den foreliggende situasjonen. Hva er det som skjer her? En sosialarbeider som evner å ta hensyn til det unike, det uforutsigbare og det menneskelige i møte med den andre, må nødvendigvis bygge på både personlig og
12
103052 GRMAT Iscenesettelser av sosialarbeiderrollen 130101 #03.indd 12
28.02.13 09:23
innledning
institusjonell kunnskap. Det innebærer å kunne skifte perspektiv, fra det nære og personlige til det mer distanserte og samfunnsmessige. Et slikt perspektivskifte i utøvelse av yrkesrollen får fram at yrkesrollen nødvendigvis må være en fleksibel rolle. En rolle som klarer å balansere både nærhet og distanse og det personlige og institusjonelle. Hva slags sosialarbeiderrolle er dette?
Forskning på feltet Nasjonalt finnes det enkelte vitenskapelige arbeider som tar for seg temaer læring i praksis og profesjonalisering av yrkesrollen i profesjonsutdanningene (Olsen og Oltedal 2007, Moe og Kiik 2008, Damsgaard 2010a). Men de fleste studier som er publisert, ser ut til å være gjennomført i helsefagene (Heggen 1993, Ludvigsen 1998, Sandell 2002, Christiansen 2003, Damsgaard 2010b). Enkelte komparative studier i helse- og sosialfag behandler riktignok temaer som er relevante for å forstå sosialarbeiderrollen (Grønn 2010, Smeby og Mausethagen 2011, Hatlevik 2012), men studienes kvantitative tilnærminger ser ut til å gå på bekostning av fordypning i selve sosialarbeiderrollen. Vi har derfor valgt en kvalitativ tilnærming i studiet av yrkesrollen i praksis. De siste 10–20 årene har forskning innenfor situerte eller sosiokulturelle perspektiver fått en økende oppblomstring (Nielsen og Kvale 1999, 2003, Säljö 2001, Bråten (red.) 2004, Nilsen, Fauske og Nygren 2007). Ulike former for mesterlære er blitt lagt vekt på, og også internasjonalt har interessen for det situerte læringsperspektivet tatt seg opp (Wenger 1998, Vygotskij 2001, Illeris 2004). Et fellestrekk ved mye av forskningen har vært å legge vekt på de uformelle læreprosessers betydning i utvikling av yrkesrollen, der lærlingen starter i det som blir kalt en legitim perifer deltakerposisjon og ender opp som fullverdig medlem av et faglig praksisfellesskap (Lave og Wenger 1991).
13
103052 GRMAT Iscenesettelser av sosialarbeiderrollen 130101 #03.indd 13
28.02.13 09:23
kapittel 1
Høgskolen i Bodø har startet opp to masterprogrammer, et i sosialt arbeid og et i praktisk kunnskap der målet er at studentene skal bruke egne yrkeserfaringer som grunnlag for videre kunnskaps- og kompetanseutvikling (Olsen og Oltedal 2007). Begge programmene har relevans i denne sammenhengen, både som uttrykk for utdanning og forskerfelt og som viktige bidrag fra praksisfeltet.
Sosialarbeiderens ansvar og autonomi I likhet med andre profesjoner i velferdsstaten forvalter sosialarbeidere store samfunnsmessige ressurser. Det er et samfunnsmandat som innebærer både ansvar og autonomi: ansvar for at klienter som har legitime behov, får den hjelpen de trenger, ansvar for at kvaliteten på de tjenestene som ytes, er god, og at ressursene blir brukt på en effektiv måte (Molander og Terum 2008). Autonomi innebærer at sosialarbeideren selv, innenfor godkjente normative grenser, avgjør hvordan arbeidet skal utføres. Profesjonen fatter dermed beslutninger som får konsekvenser for både klienten og samfunnet. Men sosialt arbeid er ingen eksakt vitenskap i naturvitenskapelig forstand. Sosialt arbeid låner kunnskaper fra andre fagdisipliner som psykologi, pedagogikk, sosiologi, jus og etikk. Faget er derfor tverrfaglig og normativt fundert. Beslutninger som fattes, bygger i stor grad på skjønn, som enten kan bidra til å fremme eller hemme klientens levekår (Molander og Terum (red.) 2008). For at skjønnet i sosialt arbeid ikke skal bli tilfeldig, men sikre god kvalitet på arbeidet som utføres, er det stemmer som peker på behov for likebehandling og standardisering av tjenestene (Molander og Terum (red.) 2008, Eriksen 2001). På den andre siden argumenteres det for at sosialarbeidere ikke er teknokrater. De vil derfor ikke kunne forsvare en instrumentell praksis som en standardisering av tjenestene kan medføre. Sosialt arbeid er nettopp kjennetegnet ved det uforutsigbare og unike, hevdes det fra praksishold og utdanning (Nyhus 2001).
14
103052 GRMAT Iscenesettelser av sosialarbeiderrollen 130101 #03.indd 14
28.02.13 09:23
innledning
Schön (1987) kaller slike uforutsigbare og unike situasjoner for «ubestemte praksissoner». Det er unike situasjoner der problem løsende tilnærminger ikke strekker til, men der sosialarbeideren må kunne reflektere i handling og dessuten kunne improvisere og utøve kreativitet. I det å kunne reflektere idet man utøver yrket, ligger det et kritisk potensial som sosialarbeideren kan utnytte. Potensialet er kritisk i den forstand at sosialarbeideres refleksjoner i praksis må overskride tradisjonelle og akademiske tilnærminger dersom yrket skal bli utøvd på en kritisk og reflektert måte. Schön (ibid.) peker i den sammenhengen på behovet for å utvikle et nytt praksisparadigme1. Samtidig som sosialarbeiderrollen er endret i takt med samfunnsutviklingen, har det også skjedd en tradisjonsforvitring i samfunnet (Ziebart 1999). Autoritetsstrukturer er løst opp, og ungdom har i dagens samfunn stor grad av frihet til å velge utdanning og levemåte. Likevel har denne friheten vanskeliggjort ungdoms selv- og identitetsdannelse (Ziehe 1989, Giddens 1993). Studentene har gjort seg erfaringer, de tilegner seg kunnskaper og velger verdier som de legger til grunn for selvet, som de også bringer med seg inn i utdanningen. Studentene har dermed en forforståelse av hva sosialt arbeid innebærer, og som utdanning og praksisfelt må ta hensyn til.
Mitt utgangspunkt Selv har jeg erfaring fra arbeid i skoleverket, psykiatrien, pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste og har undervist studenter på
1. Schön (1983, 1987) gjør seg her til talsmann for at forskning innen praktiske yrker må ta utgangspunkt i praksis og lære av hvordan dyktige praktikere utøver yrket. Praktisk (samhandlings)kunnskap går fra praksis (induktiv metode) til teori, ikke fra teori til praksis (deduktiv metode) dersom vi ønsker å utvikle kunnskaper fra praksisfeltet. Schön (ibid.) mener at forskning innen praksisfeltet må bygge på et slikt grunnsyn, et slikt mønster i utvikling av kunnskaper i praksis. Dette kaller han for praksisparadigme.
15
103052 GRMAT Iscenesettelser av sosialarbeiderrollen 130101 #03.indd 15
28.02.13 09:23
kapittel 1
sosialarbeiderutdanningen i flere år. Min sosialpedagogiske forankring innebærer dessuten interesse for hvordan mennesker blir utstøtt og stigmatisert. Men kanskje vel så viktig har min interesse for hvordan studenter som framtidige sosialarbeidere kan bidra til positive endringer i menneskers liv. For å få til dette trenger sosialarbeidere både teoretiske og praktiske kunnskaper. Dessuten trenger de en verdimessig forankring. Hvordan møter sosialarbeidere mennesker som trenger hjelp? Hva slags sosialarbeiderrolle innebærer det? Sosialt arbeid er i stor grad normativt begrunnet. Verdigrunnlaget bygger på humanistiske og demokratiske verdier, der forholdet mellom hjelper og hjelpesøkende utgjør en pedagogisk relasjon. Det er pedagogisk i betydningen opplæring av studentene til framtidige sosialarbeidere. På samme måte som forholdet mellom veileder og student forutsetter en relasjon, vil også studentenes evne til å etablere kontakt til den hjelpesøkende stå sentralt. Slik Freire (2005) understreker dialogens betydning som uttrykk for likeverdighet, gjensidighet og respekt for den andres integritet, må sosialarbeideren bruke praktisk samhandlingskunnskap for å få dette til (jf. kapittel 4). Det betyr ikke at vi skal være naive og urealistiske. Vi må hele tiden bruke vår kritiske refleksjon for å avsløre undertrykkende maktstrukturer, på både individ- og samfunnsnivå. Kritisk refleksjon inngår derfor som en nødvendig bestanddel i Freires dialogforståelse. For at sosialarbeiderstudenter skal få til endringer i menneskers liv, vil de i rollen som framtidige sosialarbeidere trenge både teoretiske og praktiske kunnskaper. Å få til endringer vil dessuten kreve at sosialarbeideren har pedagogisk kompetanse. Jeg har derfor vært spesielt opptatt av hvordan studenter lærer, hvordan de utvikler rollen som sosialarbeider, og hvilke kunnskaper de tilegner seg i praksis som utgangspunkt for yrkesutøvelsen. Diskusjoner med veiledere, ansatte og studenter i praksis har gjort at jeg har reflektert mye over slike spørsmål. Mine praksiserfaringer, diskusjoner med sosialarbei-
16
103052 GRMAT Iscenesettelser av sosialarbeiderrollen 130101 #03.indd 16
28.02.13 09:24
innledning
dere og kolleger har dessuten ført til en studie i praksisfeltet der jeg spesielt har lagt vekt på sosialarbeiderrollen (Bøe 2010).
Samhandlings- og dialogperspektivet Samhandling er i denne sammenhengen knyttet opp til Goffmans dramaturgiske samhandlingsperspektiv (Goffman 1959/1992). Det innebærer oppmerksomhet på mennesker som møtes ansikt til ansikt, og som på den ene siden driver former for inntrykksstyring, men som på den andre siden bare kan lykkes dersom rollen som utøves, oppfattes som troverdig av de andre i situasjonen. Goffman får dermed fram at samhandlingen i sin kjerne er sosial. Men samhandling i sosialt arbeid bygger også på en dialogisk struktur i den forstand at rolleutøverne som frie individer ideelt sett står i et likeverdig og gjensidig forhold til hverandre. Skjervheim (1972b) kaller en slik situasjon for en treleddet relasjon, en jeg–du– det-relasjon. I praksis innebærer det en åpen og likeverdig relasjon mellom veileder og student, men det er en relasjon som ikke må forveksles med likhet. Vi forutsetter at veilederen har mer kunnskaper om arbeidet og rollen som studenten skal tilegne seg. Likeverdighet henspiller mer på et humanistisk og demokratisk grunnsyn i sosialt arbeid på individnivå. Men dialogen har også gyldighet på samfunnsnivå. Ulike grupperinger innen utdanning, praksisfelt og forskerfelt prøver å påvirke feltet, grupperinger som derfor også vil kunne være faglig uenige. Habermas (1999) legger i slike situasjoner vekt på at dialogen i slike sammenhenger må bygge på visse forutsetninger. En slik viktig forutsetning er at deltakerne i en faglig diskurs må forplikte seg til å la seg overbevise gjennom en åpen og redelig kommunikasjon og der det er «det bedre argumentet» som har gyldighet. Habermas (ibid.) kaller en slik meningsutveksling for en «herredømmefri kommunikasjon». Det er en kommunikasjon som ser ut til å samsvare med
17
103052 GRMAT Iscenesettelser av sosialarbeiderrollen 130101 #03.indd 17
28.02.13 09:24
kapittel 1
Freires «frigjørende dialog» (Freire 1970/2005), en kommunikasjon som innen faget har gyldighet på både individ- og samfunnsnivå.
Hva boka handler om Boka er en studie av sosialt arbeid og har et tosidig siktemål. For det første vil en slik studie belyse hvordan studenter faktisk iscenesetter sosialarbeiderrollen. Hvordan opptrer de i møte med klientene? Iscenesettelser av yrkesrollen forutsetter, som vi har nevnt, at studenten tar hensyn til både praksisstedets forventninger og krav og egne forventninger og ønsker. For det andre vil en slik studie få fram hvilke kunnskaper studentene tilegner seg som grunnlag for yrkesutøvelsen, kunnskaper som vil være et resultat av studentenes læringsprosesser i praksis. Kapittel 1 redegjør for temaet og problemstillingen. Temaet er sosialarbeiderrollen i praksis, og problemstilling er hvordan lærer studenter sosialarbeiderrollen, og hva utvikler de av kunnskaper i praksis som utgangspunkt for yrkesutøvelsen. Tema og problemstilling knyttes til det som er fokus for alt sosialt arbeid: mennesker som på en eller annen måte trenger hjelp. Hvordan hjelpe mennesker som støtes ut og stigmatiseres? Som teoretiske perspektiver har vi valgt et dramaturgisk samhandlingsperspektiv på individnivå og et dialogperspektiv på samfunnsnivå. Kapittel 2 starter med fortellingen om Thomas som eksempel på et barn som er stigmatisert og utstøtt. Deretter framstiller vi i korte trekk utviklingen av sosialt arbeid og viser hvordan yrkesrollen konstrueres i samhandling og dialog mellom ulike aktørgrupper på samfunnsnivå. Aktørgrupper som her blir omtalt, er deltakere i utdanning, praksisfelt og forskerfelt. Til slutt tar kapitlet for seg hvordan studentene i utdanningen blir forberedt til praksisstudiene. Kapittel 3 behandler bokas teoretiske perspektiv, et dramaturgisk samhandlingsperspektiv som innebærer å forklare og forstå men-
18
103052 GRMAT Iscenesettelser av sosialarbeiderrollen 130101 #03.indd 18
28.02.13 09:24
innledning
neskelig samhandling ved hjelp av teatermetaforer. Et dramaturgisk samhandlingsperspektiv er ikke bare fruktbar i framstillingen av samhandlingssituasjoner, men vil også bidra til ny kunnskap om hvordan studenter lærer og utvikler yrkesrollen i praksis. Dessuten framstilles en kunnskapsinndeling som er laget på grunnlag av et gjennomført feltarbeid i praksis (Bøe 2010). Kapittel 4 oppsummerer studentenes og veiledernes fortellinger fra praksisfeltet. Vi følger fire studenter i samhandling med veiledere, ansatte og klienter på fire ulike praksissteder, fire ulike hovedscener: Det er en uteseksjon, en barneverntjeneste, en sosialtjeneste og en akutt- og utredningsinstitusjon. Hva er det som skjer her? Hva innebærer studentrollen i praksis? Hvordan læres og iscenesettes sosialarbeiderrollen i praksis? Hva utvikles av kunnskaper som grunnlag for å utøve rollen? Kapittel 5 analyserer og drøfter eksemplene fra praksisfeltet. Her vil både studentenes og veiledernes oppfatninger av sosialarbeiderrollen bli analysert og drøftet. Deretter analyseres og drøftes samhandlingen mellom studentene og veilederne i lys av Goffmans dramaturgiske samhandlingsperspektiv. Til slutt behandles og drøftes studentenes læringsprosesser, refleksjoner i og over praksis, deres selvpresentasjon, og hvordan selvet kan bli krenket, i samhandlingen. Kapittel 6 tar for seg hva studentene lærer i praksis. Kapitlet starter med en gjennomgang av sentrale vitenskapsteoretiske forutsetninger for læring og kunnskapsutvikling og fortsetter med å framstille ulike kunnskapsformer slik de lar seg identifisere og kategorisere i studentenes praksis. Deretter behandles spenninger som eksisterer mellom ulike aktørgrupper innen utdanningsfelt, praksisfelt og forskerfelt. Kapitlet avslutter med en framstilling av student- og sosialarbeiderrollen slik de kan utlegges og tolkes i vårt arbeid (Bøe 2010). Kapittel 7 tolker og utdyper viktige aspekter ved sosialarbeiderrollen. Hvordan studentene lærer yrkesrollen ved hjelp av regler og
19
103052 GRMAT Iscenesettelser av sosialarbeiderrollen 130101 #03.indd 19
28.02.13 09:24
kapittel 1
ritualer, hvordan studentrollen blir til i studentenes samhandling med veileder og ansatte i kulissene, og hvordan sosialarbeiderrollen skapes i studentenes samhandling med ansatte og klienter, er sentrale temaer som her blir utdypet. Til slutt framstilles sosialarbeiderens kunnskapsgrunnlag på individ- og samfunnsnivå. Kapittel 8 er et etterord som avslutter framstillingen der vi stiller to spørsmål som blir forsøkt besvart. Hva bør bli konsekvensene av vår studie av student- og sosialarbeiderrollen i utdanning og praksis? Hvordan kan man skape en god kvalitativ utdanning som er bygd på demokratiske og humanistiske verdier?
20
103052 GRMAT Iscenesettelser av sosialarbeiderrollen 130101 #03.indd 20
28.02.13 09:24