Forord Dette er en veiledning i hvordan du kan skrive en litteraturstudie, og i hvordan du skal systematisere den litteraturen du leser: Hvordan du skal søke, samle, vurdere og sammenfatte den − og søke igjen. Mitt viktigste budskap til deg er at det er meget nyttig å stille seg spørsmålet: Hva har mine framtidige kollegaer undret seg på? Hvilke problemstillinger har forskerne innen mitt fagfelt formulert? Hvorfor har forskerne valgt akkurat det temaet å forske på? Ikke dermed sagt at du ikke skal kunne stille egne spørsmål ut fra noe du har oppdaget i din praksis, men du må kvalifisere denne undringen din. Du må sjekke om dette er relevante spørsmål, altså om yrkesgruppen din har stilt de samme spørsmålene. Når det gjelder å bedømme litteraturen som finnes, har jeg ikke fokusert så mye på dette i denne utgaven. De fleste vitenskapelige tidsskrifter er etter hvert blitt så strenge på vitenskapeligheten at vi kan håpe på at konklusjonen våre forskere kommer til, med stor sannsynlighet er relevant, dessuten finnes flere gode sjekklister på www.kunnskapssenteret.no (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjeneste) som kan være til god hjelp i så måte. Du vil også se at den databasen jeg gir eksempler fra i denne boken, nemlig Cinahl, også har en avgrensningsmulighet som Peer Reviewed. Dette betyr at fagfeller har kritisk bedømt artikkelen før den er publisert i tidsskriftet og lagt inn i databasen.
7
103574 GRMAT Bare søk 130201 v_02.indd 7
28.08.13 13:13
Hovedhensikten med denne boken er å forklare litteraturstudien på en systematisk måte, hva innledningen bør inneholde, hva metodedelen i litteraturstudien består av, hvordan man skal sammenfatte forskernes resultater med mer. Litteraturstudien er nyttig som et eget prosjekt, men også i praksisfeltet er det viktig å studere hva som er gjort av forskning, før en setter i gang med et forskningsprosjekt. Det er blitt stadig større krav til å studere, undervise og ikke minst arbeide evidensbasert eller kunnskapsbasert – våre synspunkter og handlinger må dokumenteres og underbygges med holdbare eller sannsynlige argumenter. Av eksempelvalgene vil du forstå at jeg arbeider med studenter i bachelorutdanningen i sykepleie. Likevel tror jeg at jeg har brukt så generelle temaer og begreper at de skal kunne overføres til andre fagfelt. Lykke til med litteraturstudien din! Oslo, juli 2013 Ingeborg Støren
8
103574 GRMAT Bare søk 130201 v_02.indd 8
28.08.13 13:13
Innhold Forord.. . . ............................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 1.0
Forfatterens innledning.. ............... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
2.0
Forfatterens begrepsavklaring........ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
3.0 Sammendrag............................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 4.0 Introduksjon................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 5.0
Teoretisk perspektiv og begrepsavklaring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31
6.0 Metode. . ..................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 7.0 Resultater................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 8.0 Diskusjon. . .................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 9.0 Avslutning.. ................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 10.0 Vedlegg..................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Etterord. . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Vedlegg 1............................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Litteratur............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Stikkord. ............................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69
9
103574 GRMAT Bare søk 130201 v_02.indd 9
28.08.13 13:13
103574 GRMAT Bare søk 130201 v_02.indd 10
28.08.13 13:13
1.0 Forfatterens innledning Litteraturen det siktes til i denne boken, finnes i vitenskapelige artik ler i fagfellevurderte tidsskrifter. Hensikten med å studere og skrive akademiske tekster er at du skal lære å argumentere for dine egne synspunkter og påstander når du praktiserer yrket ditt. Det lærer du best ved å studere tekster som er argumenterende, slik den er i vitenskapelige artikler. Denne boken har samme struktur som de fleste tidsskrifter krever: innledning, metode, resultat og diskusjon. Artiklene skal dessuten starte med et sammendrag, samt ha en avslutning. I en studentoppgave er det ofte også behov for ett eller flere vedlegg. For eksempel kan du ha lesetabellen og en oversikt over søkehistorien som et vedlegg (se kapittel 10.0). Arbeider du med sammendraget eller metodedelen i en artikkel, kan du lese det jeg skriver om dette i kapitlene 3.0 og 6.0. Når du skal studere og jobbe med diskusjonsdelen, finner du tips i kapittel 8.0. En akademisk lesning bør alltid foregå slik at du henvender deg til boken med et spesifikt behov eller spørsmål du søker svar på. For å få bred kunnskap om hvilke synspunkter som gjelder innenfor det fagfeltet du skal studere, er det viktig at du leser oversiktsartikler om fagområdet. Oversiktsartikler er også en fin «oppskrift» på hvordan du kan bygge opp din egen oppgave.
11
103574 GRMAT Bare søk 130201 v_02.indd 11
28.08.13 13:13
103574 GRMAT Bare søk 130201 v_02.indd 12
28.08.13 13:13
2.0 Forfatterens begrepsavklaring 2.1 Sjangertyper og sjangerformater Du må hele tiden forholde deg til tekst, enten du er i praksis eller på skolen. Denne teksten må du forstå og analysere for å få vite hva den egentlig handler om. For å forstå hovedbudskapet eller synspunktene og påstandene som fremmes, må du også forstå formen eller sjangeren teksten er skrevet i. Tidsskrifter grupperer ofte stoffet i ulike sjangre. Tidsskrift for Den norske legeforening har en oversiktlig liste over disse (www.tidsskriftet.no). Blant sjangrene kan nevnes: originalartikler, oversiktsartikler, aktuelt, noe å lære av, brev til redaktøren, personlige opplevelser, kommentarer. Noe lignende vil du finne i databasene du søker i. En av avgrensningsmulighetene (additional limits) i databasen Medline er publikasjonstype (publication type). Eksempler er forskningsartikler (research support), kliniske undersøkelser (clinical trials), historiske studier (historical studies), evalueringsstudier (evaluation studies) og fagartikler (journal articles). Det kreves at du skal arbeide og studere evidensbasert, altså at du kan begrunne og underbygge det du gjør, og det du studerer. Tekstene du leser og studerer, bør med andre ord tilhøre den akademiske sjangeren som er preget av argumentasjon, dokumentasjon, objektivitet, problemløsning og så videre.
13
103574 GRMAT Bare søk 130201 v_02.indd 13
28.08.13 13:13
Alt etter hvilket formål teksten du leser har, kan vi skille mellom tre typer akademiske sjangre: • Den vitenskapelige, som primært har til hensikt å presentere ny kunnskap. • Den populærvitenskapelige, som har til hensikt å gjøre fagfelle akseptert kunnskap allment kjent for et større publikum. • Den instruerende, som primært har til hensikt å gi opplæring i et fags metode eller sammenfattede kunnskap. Disse tre sjangertypene kan videre deles inn i visse sjangerformater. Et format forstås som tekstens innholdsmessige utforming. For eksempel kan sjangertypen vitenskapelig deles i sjangerformatene essay og artikkel. Formatet i essayet er mer problematiserende der artikkelen er mer konkluderende. Essayet er mer «… eksperimentelt og lekende rundt et synspunkt eller et problem, for på den måten å vise ulike tilnærmingsmåter» (Brodersen mfl. 2007, s. 64). Artikkelforfatteren har gjennom forskningen sin kommet fram til et svar og en konklusjon (eller flere) som hun så skal argumentere for og imot. Altså vil artikkelen ha et mer argumenterende og konkluderende format. Tabell 2.1 Akademiske sjangre – typer og formater
Vitenskapelig
Populærvitenskapelig
Instruerende
avhandling artikkel essay
artikkel essay
metodetekst læreboktekst
Tabell 1 viser oss at sjangerformatene er underordnet sjangertypene, men i den ferdige teksten er sjangertype og -format sammenfiltret;
14
103574 GRMAT Bare søk 130201 v_02.indd 14
28.08.13 13:13
skillet er kun et analytisk skille som skal hjelpe deg å vite hva slags tekst det er du leser. Du ser at heller ikke databasene skiller format og type i publikasjonstypene sine (se punkt 2.1). Når det gjelder litteraturstudien, kan denne betraktes som en oversiktsartikkel, som derfor har en ganske rigid struktur (IMRaD) i forhold til essayet, både det vitenskapelige og det populærvitenskapelige.
2.2 IMRaD-strukturen En vitenskapelig artikkel skal ha en fast og gjennomtenkt struktur, slik at resultater av forskningen lett kan gjøres kjent for fagfolk og andre. IMRaD-strukturen er vanlig i internasjonale tidsskrifter, og enkelte tidsskrifter godtar kun denne. IMRaD-strukturen bygger på følgende grunnleggende spørsmål som artikkelen skal svare på: • •
Innledningen: Hvorfor ble undersøkelsen gjort? Teoretisk perspektiv: Hvilket perspektiv eller fagfelt tolker forskeren resultatene ut fra? • Metode: Hvordan foregikk datasamlingen? • Resultatdelen: Hva fant forskeren? • Diskusjon: Hva betyr egentlig funnene? Hvordan kan de begrunnes og underbygges? I tillegg kommer abstraktet og avslutningen. Dette er opprinnelig en naturvitenskapelig struktur, men den har i løpet av kun én generasjon blitt akseptert også innenfor samfunnsvitenskapelige og humanistiske fagmiljøer.
15
103574 GRMAT Bare søk 130201 v_02.indd 15
28.08.13 13:13
I naturvitenskap skal forskeren gjøre rede for hvordan hun for eksempel gjennomførte et eksperiment, og forklaringen skal være så detaljert at en annen person kan gjøre det samme og få samme resultat av undersøkelsen. Kritikken av strukturen har handlet om at disse eksperimentene ofte foretas i laboratorier: «Samfunnet er ikke et laboratorium» (Førland 1996, s. 98). Dessuten gir ikke strukturen tilstrekkelig rom for forskerens teoretiske perspektiv, noe som blant annet er viktig for å vise hvilken fagtradisjon forskeren betrakter sitt materiale og sine tolkninger ut fra. «Der naturviterne kan eksperimentere, må samfunnsviterne og humanistene tenke» (ibid.). Til sammenligning skal også du gjøre din søkehistorikk så tydelig for leseren at hun kan søke opp de artiklene din litteraturstudie inneholder. Jeg kommer tilbake til dette i de respektive kapitlene.
2.3 Litteraturstudien I en litteraturstudie er det litteraturen du studerer, altså det som er undersøkt og skrevet om virkeligheten (empirien) av artikkelforfatterne. En litteraturstudie kan også bestå av teoretiske artikler, men i de databasene jeg gir eksempler fra, er det oftest empiriske artik ler som er samlet. Derfor er kanskje begrepet litteraturstudie det riktigste navnet på denne type oppgave. Du vil se at forfattere bruker mange forskjellige betegnelser på den, som litteraturoppgave, litteraturgjennomgang, litteraturprosjekt eller sammenfatningsartikkel. Et viktig skille går mellom en oversiktsartikkel og en systematisk oversiktsartikkel: Den systematiske bør ta alle relevante artikler med i oversikten, mens den oversikten du skal lage, kan inneholde alt fra to artikler og oppover.
16
103574 GRMAT Bare søk 130201 v_02.indd 16
28.08.13 13:13