ofw magasinet feb 13 by bergstar

HOVEDSPONSOR

SPONSORER

INDEKS 008...Leder: Pål Vasbotten 010...Leder: Tone S. Tobiasson 012...Ny vår for hår 014...Bransjeportrett: Den store ullmedaljen 020...Kilding* 026...Black Rat 036...Muse 048...Flore av Baard Lunde 060...Enquete: Merk deg 062...On The Catwalk 067...OFW Programdel 068...OFW Showroom Network 069...OFW Program 070...OFW Sponsorer 072...Sesongens Debutant: Inspirert av rotter 074...OFW Designerpresentasjon 078...Designerkollektivet 081...ULL: Made in Norway 086...The Future is Retail 088...Pandora: Klovner i kamp

COVER Foto: Ole Marius Fossen Make-up: Tomas Erdis Hår: Lars Eitran/Adam og Eva Modeller: Helene R og Thea BB/ Pholk Designer: Siri Sveen Haaland Utgiver Oslo Fashion Week AS p.b. 1064 Sentrum 0104 Oslo www.oslofashionweek.com Sjef Redaktør Pål Vasbotten Redaktør Tone S. Tobiasson Assisterende Redaktør Annikken Vear Art Director Annikken Vear Print Zoom Grafisk AS Ingen deler av denne publikasjonen kan reproduseres, kopieres eller overføres i noen form eller på noen måte uten Forlagets skriftlige tillatelse.

OFW

NYE CONTROL ADDICT 28 Redkens nyeste h책rspray gir deg maksimal hold og en catwalkinspirert look som holder hele dagen. Et must have backstage p책 Oslo Fashion Week!

GENUINE PRODUKTER GARANTERT

KUN I SALONG 4

OFW

highcontrol hairspray

GET INSPIRED. SEE YOUR STYLIST. REDKEN.NO

OFW

En liten bekk sildrer nedover fjellet 6

OFW

en norsk makeup-serie med naturlige og Ă¸kologiske ingredienser Finn din forhandler pĂĽ www.zanzuel.no

OFW

Kaare Lund Agenturer +47 23 31 09 00

OFW

LEDER OSLO FASHION WEEK, SISTE VERS ELLER EN NY VÅR?

PÅL VASBOTTEN SJEFREDAKTØR ADM. LEDER FOR OFW

Store utfordringer skal vi alle møte i en motebransje i sterk endring. Større krav stilles til hvor produktene produseres; hva slags materiale som brukes, hvilke miljøhensyn som tas, hvilke arbeidsforhold og ikke minst hvor stort er energiforbruket. Parallelt med dette er konkurransen så intens at aktørene utvider sine tjenester og/eller varer. Vi ser at flere og flere etablerer eget klesmerke, uavhengig om én er designer eller ikke. Innehavere av butikkjeder, agenter og andre som kún har salgs- eller markedsføringserfaring gjør det. Ikke noe galt i det. Men, det betyr at det er flere norske merker som vil sloss om innkjøperen og forbrukerens oppmerksomhet, i tillegg til alle de internasjonale merkene. Hvilket marked jobber disse opp mot? Høyst sannsynlig og primært det norske. Samtidig kjøper det samme marked mer og mer fra internett, som er og blir en stor konkurrent til butikkene. Hva ser forbrukeren etter ved et kjøp? Eller hva styrer en forbrukers kjøp? Behov, merkebevissthet, pris, tilgjengelighet…. En bevisst merkevarebygging vil definitivt bidra med å underbygge en suksess. Dette er hva OFW gjør i det norske marked. Vi skaper oppmerksomhet, gir informasjon og kunnskap og bygger merkebevissthet, gjennom visningsarrangement for presse, innkjøpere og andre gode ambassadører for norske klesdesignere og klesmerker to ganger i året. Akkurat som alle internasjonale moteukene (”fashion weeks”, ikke motemessene) vi leser om i avisene og på internett. Det er bare det at det norske marked, mer bestemt, de fleste designerne og klesmerkene ikke tror på at det samme fungerer her i Norge. Er vi virkelig så annerledes enn svenskene og danskene, eller andre industriland? Dette er 19. sesong av Oslo Fashion Week (OFW) og fortsatt er det ytterst få som ikke vet hva vår virksomhet går ut på. La meg få si det en gang for alle: OFW ble startet for å skape fokus og synlighet på norsk klesdesign. Våre viktigste aktiviteter er; a) et lukket åpningsarrangement for presse, gode ambassadører og innkjøpere; b) en OFW Arena der designere og klesmerker kan produsere sine visninger med lavere budsjett; c) koordinerer og presenterer et program for uken; og d) presentere et nettverk av frittstående showrooms (agenter som selger diverse merker til forhandlere) og knytte dette så godt som mulig sammen for at innkjøperen skal få en god og effektiv opplevelse når de først er i Oslo og er presset på tid. For å få dette til med et kvalitativt og balansert kvantitativt godt innhold så trenger vi deltakelse fra designere, klesmerker og andre kreative leverandører. Her er vi ikke alene. Vi bruker aktivt våre mediekanaler for å fremme vårt fokus på norsk mote. OFW magasinet gis ut 2 ganger årlig i forbindelse med arrangementene. OFW.no driftes kontinuerlig året rundt av frivillige. Det samme skjer også på Facebook og Instagram. Dette året er et overgangsår for OFW. Skillet mellom åpningsarrangementet og OFW Arena kan være en viktig endring. Vi får rendyrket konseptene, som vil komme publikum og designerne til gode. Men, i dette året vil det bli lagt grunnlag for en helt ny organisasjon som skal lede Oslo Fashion Week inn i en fremtid med en mer moden og kunnskapsrik bransje. Men, hvem vil bli med?

OFW

SAND Norway 路 22 00 16 20 路 www.sandcopenhagen.com

LEDER HVORFOR ER MOTEBILLEDTEKSTER SÅ INTETSIGENDE?

TONE S. TOBIASSON REDAKTØR

Tenk etter hva slags informasjon de fleste moteserier gir oss om klær og tilbehør som vises. Pris. Merkevare. Kanskje en beskrivelse av farge og mønster? Er man heldig står det noe om materialet, men i norske medier er ikke det på langt nær så vanlig som i for eksempel England eller USA. Jeg satt på et fly fra Lima, Peru til Amsterdam og hadde tatt med meg moteutgaven av Wall Street Journals helgemagasin. En vakker moteserie med couture antrekk preget bladet, men for en gangs skyld festet jeg meg ved billedtekstene. De fortalte nemlig hvor mange timer hvert antrekk hadde tatt å lage. Noe som ga et helt annet perspektiv på den prisen som også sto der. På samme fly satt øko-journalist Lucy Siegle som skriver for the Guardian i UK. Vi hadde snakket så vidt i avgangshallen, men om bord i flyet diskuterte vi måten WSJ hadde løst billedtekstene. Og fikk en idé. Uken etter var vi begge på plass i København i sammenheng med Fashion Summit, og sammen skulle vi lede en gruppediskusjon om hvordan motemedia kunne gripe an tematikken rundt bærekraftig mote på en mer hensiktsmessig måte. Tilfeldigheten med at jeg hadde plukket med meg WSJ gjorde at vi angrep problemstillingen helt annerledes enn vi først hadde tenkt. For i gruppen deltok også en som jobbet med PR byråene i Europa og USA, og som leverte en teknisk løsning for informasjonslagring i sammenheng med koder man skanner. Hun synes det hadde vært genialt om PR byråene i tillegg til informasjon om pris og modell, kunne inkludere mer om produksjonen, om stell av plaggene og om miljøprofilen – slik at den informasjonen også kunne finne veien til billedtekstene. Rett og slett bli main-stream informasjon. Eller hva synes dere?

OFW

with ALEXANDRA RICHARDS W W W. F E R A S . N O OFW

MODERN MINIMALIST Det enkle tok en ledende rolle denne sesongen med lave hestehaler, rene skiller og naturlig forsterket tekstur. Det er minimal anstrengelse for å oppnå maksimum stil. SETT PÅ: Alexander Wang – Balenciaga – Bottega Veneta – Calvin Klein – Celine – Diesel – Dior – Jil Sander – Loewe – Marc by Marc Jacobs – Rag+Bone – Roberto Cavalli – Sacai – Versace – Victoria Beckham JIL SANDER For Jil Sander valgte Guido å gjenskape rett hår med en moderne vri og med presise detaljer. Først føntørket han håret med satinwear 02 prepping blow-dry lotion, lagde en superren midtskill og glattet ut håret. Deretter samlet han håret i en lav hestehale (lot håret dekke ørene), lot strikken falle ned noen centimeter for å skape en avslappet silhuett. Til sist: shine flash 02 glistening mist for et glansfullt resultat.

Guido Palau, Redken Creative Consultant.

“DENNE SESONGEN ØNSKET DESIGNERNE Å FREMHEVE ULIKE TEKSTURER OG FLYTTE GRENSER GJENNOM KUNSTNERISK UTFOLDELSE. PRODUKTENE ER ALFA OG OMEGA FOR Å SKAPE DE SPESIFIKKE “LOOKENE” VI ØNSKER. DET ER MANGE REFERANSER TIL MIDTEN AV 90-TALLET, DA MINIMALISMEN INNTOK FASHION, MEN OGSÅ TIL 60-TALLET. DET HANDLER OM “ATTITUDE” OG TEKNIKK – INGENTING ER OVERLATT TIL TILFELDIGHETENE. ”GUIDO PALAU, REDKENS KREATIVE KONSULENT. Hårstylings mesteren Guido Palau, Redkens kreative konsulent, har over flere år vært ansvarlig for de største motevisningene rundt om i verden. Fra Paris og Milano til motemetropolen New York. Stikkordene i år er modern minimalist, factory girls, deep impact og double vision.

OFW

DEEP IMPACT Hvor skal skillen settes? På siden. Denne sesongens superdype sideskill bragte et moderne grafisk element til en ellers enkel hårstil. SETT PÅ: Calvin Klein – Diesel – Lanvin – Marc Jacobs LANVIN Frittfallende hår var beskjeden for dagen fra Lanvin. Guido føntørket håret røft med duo-shield 07 color protecting gel-cream, skapte deretter en dyp sideskill. Så trakk han håret til siden med en klype og sprayet på med quick dry 18 instant finishing spray. Klypen i håret ble fjernet rett før modellene gikk ut på catwalken.

ESSENTIELLE VERKTØY Rundbørste for utglattende føntørk Bred flatbørste for røffere føntørk (eller bruk fingrene) Føner med munnstykke Flatjern 2,5 cm tykk krølltang Konisk krølljern Hårstrikker Hårnåler

FOR ØKT VOLUM guts 10 root targeted volume spray foam thickening lotion 06 all-over body builder aerate 08 all-over bodifying cream-mousse FACTORY GIRLS Når det kommer til denne sesongens 1960-talls inspirerte former, sees forskjellene i detaljene. Det er 60-tallet slik du aldri tidligere har sett. SETT PÅ: Dolce & Gabbana – Lanvin – Louis Vuitton – Marc by Marc Jacobs – Marc Jacobs – Prada MARC JACOBS Med Warhol muse Edie Sedgwick som inspirasjon skapte Guido et «show-stopping look» for Marc Jacobs, en blanding av Studio54 og NYC gatemote. Først brukte han guts 10 root targeted volume spray foam i fuktig hår og føntørket det rett, skapte videre en dyp sideskill og påførte quick tease 15 backcombing finishing spray ved hårrøttene for å gi løft med en leken/tupert effekt. Til avslutning samlet han håret i en lav hestehale, sprayet på med powder refresh 01 aerosol hair powder/dry shampoo og trakk ut et par hårtufser for at det ikke skulle se for pyntelig ut.

FOR FORSTERKET FØNTØRK Extreme Anti-Snap Leave-In Treatment satinwear 02 prepping blow-dry lotion duo shield 07 color protecting gel-cream

FOR TILFØRT GLANS All Soft Argan-6 Multi-Care Oil Outshine 01 anti-frizz polishing milk Shine flash 02 glistening mist

FOR MER TEKSTUR Powder refresh 01 aerosol hair powder/tørr shampoo Powder grip 03 mattifying hair powder Quick tease 15 backcombing finishing spray

DOUBLE VISION Kombinasjon av stoffer og teksturer virker for klær, og det virker i lik grad for hår. Denne sesongens splittede personlige stil vil gi deg dobbel dose glam. SETT PÅ: Calvin Klein – Diesel – Lanvin – Marc Jacobs VICTORIA BECKHAM «Sterk og dramatisk, men likevel veldig ungdommelig og amerikansk,» var slik Guido beskrev looken på Victoria Beckham-visningen. For å skape de to kontrastfulle teksturene føntørket han øverste del av håret til rett bak ørene og sprayet på forceful 23 super strength finishing spray for maksimal kontroll. Neste steg: en generøs mengde med powder refresh 01 aerosol hair powder/dry shampoo for å skape en luftig, teksturholdig effekt på hårets lengder.

FOR ENDELIG FINISH Fashion work 12 versatile finishing spray Quick dry 18 instant finishing spray Forceful 23 super strength finishing spray Wax blast 10 high impact finishing spray-wax

OFW

EN GOD GRUNDER KAN GJØRE GULL AV GRÅSTEIN. HILDE MIDTHJELL HAR TATT DEN LITT VIDERE OG LAGET GULL AV ULL. Tekst: Sissel Hoffengh Foto: Roger Fosaas, Dale of Norway/ Lars Botten Eventyret om Hilde Midthjell handler om jenta som bare var måtelig interessert i sminke og mote, men superdyktig i realfag, og som endte med å gjøre kjempesuksess med kosmetikk og strikk. Vi møter henne i Dale of Norways Concept Store på Karl Johan, der den ligger som et smørøye i grøten mellom Hard Rock Cafe og Tanum bokhandel. – La oss starte med det urnorske – norsk ull, sier Midthjell og griper tak i ermet på en herregenser som henger på stativet. – Dette er årets VM-genser, den har en retro-look med elgskinndetaljer, en genser som Nansen hadde på seg i 1894 under Fram-ekspedisjonen. Våre designere leter i historien, i gamle norske designtradisjoner og fornyer dem, gjør dem kulere, mer fashion. De siste 2-3 årene har vi jobbet med å fornye Dale, tilpasse oss dagens forbrukere. Før var alt på Dale veldig tradisjonelt og vi har fortsatt noen supertradisjonelle plagg rettet mot turistene, men resten er rettet mot dagens moderne mennesker og mer motepreget. FRA MEDISIN TIL JÅLERI Midthjell er en av de få kvinnelige selfmade nesten-milliardærene i Norge. I følge Kapitals liste over Norges rikeste gründere er hun god for ca. 780 millioner kroner. De fleste andre kvinnene som er like velholdne har arvet sine formuer. Selv hevder hun nøkkelen til hennes suksess ligger i at hun er systematisk, ryddig og strukturert – samtidig som hun er kreativ og ser muligheter. Hos Dale of Norway har hun bidratt til å snu en traust strikkebedrift i solnedgang til å bli en av de ledende på sport- og fritidsmote, med fokus på tradisjon og ny, norsk design. – Vi er et high-end brand som produserer i Norge og da klarer vi ikke å produsere billig. Isteden velger vi å satse på topp kvalitet. Det er det som er Dales varemerke. Vi skal ikke gå ned på kvaliteten for å konkurrere i pris med billige Kina-kopier, men heller legge på og være et kvalitetsmerke. Da må alle detaljer være i orden. For det er det som er oss. Skal vi overleve som norsk produsent må vi konkurrere med de aller beste merkene, sier Midthjell og napper lett i ermet på en rød genser med klassiske kryssmønster i hvitt og blått. – Dette er klær som holder til barnebarna dine går av med pensjon. Norsk ull er ekstremt slitesterkt og vi bruker en god del norsk ull. Vi bruker også lettere garn og har utviklet noen nye kvaliteter basert på norsk ull som er så myke at folk nekter å tro at det faktisk er norsk ull. – Kan du garantere at dette ikke klør? – Det kan jeg garantere! sier hun med en selgers overbevisende tonefall. Blond, fager og slank som en mynde liksom oser hun av kjernemelk og fløte og epler og skiturer i skogen

OFW

med appelsiner i sekken, og jeg tenker at denne dama må da være en hver lusekofteprodusents våte PR-drøm. Men egentlig var det lege hun skulle bli. Hilde Midthjell var den skoleflinke jenta som studerte medisin og tok eksamener med glitrende resultater. Men en dag sa det stopp. Hun hadde oppdaget kosmetikk. Eller det vil si, hun hadde oppdaget business. Det ble ikke topp stemning i heimen da hun kom hjem til mor og far og fortalte at hun aktet å legge studiene på hylla og gjøre en bestemt fuktighetskrem til skandinaviske kvinners fusvalg på hudpleiefronten. – Jeg har aldri vært noen sånn babe, men er normalt interessert i kosmetikk og mote. Jeg liker jo å smøre meg, lukte godt og kle meg i fine klær. Men mote har aldri vært min lidenskap slik det er for mange andre. Jeg har heller vært en sånn strukturert type som har likt å være flink på skolen, jobbe systematisk. Men jeg har alltid vært glad i å skape ting. – Kunne du ha trives som lege? – Ja, det er meg det òg skjønner du. Jeg liker mennesker og er en ryddig person som liker orden. Og er veldig god i realfag. På skolen var jeg god i alt egentlig, ler hun nesten unnskyldende. – Hva var ungdomsopprøret ditt? – Å hoppe av medisinstudiet etter 3 år for å selge hudkremer. Jeg tror mor og far var litt bekymret. Det vil si - de likte det ikke i det hele tatt. Trøsten var at de trodde det bare ville vare ett år eller to, men da det begynte å gå skikkelig bra ble de jo stolte av meg for det også. Så da var de greit. – Du var god i kjemi, men hva kunne du egentlig om kosmetikk? – Ingen ting! Men jeg hadde kommet i kontakt med Decléorproduktene og syntes de virket spennende. Akkurat som det var med Dale mange år senere. Det var produktene jeg falt for. Produkter som jeg kunne utvikle og få kjent. Og så var jeg rastløs, jeg hadde spyttet ut eksamener etter eksamener i en årrekke og dette var å våge seg utpå noe litt mer uforutsigbart.

OFW

METODEN Den første tiden i Dermanor-firmaet reiste hun land og strand rundt for å selge inn produktene sine, overnattet i campinghytter framfor fjonge hotell og spiste medbrakt niste. Etter fem år gikk resultatene i pluss. 20 år senere hadde hun bygget opp Dermagruppen til å bli ledende på hudpleie i hele Skandinavia. I 2009 solgte hun firmaet med 170 ansatte til Christian Ringnes. Prislappen var da på 500 millioner kroner. – Hvorfor er det så få motegründere som lykkes? – Jeg vil snu litt på spørsmålet og heller spørre: hva er egentlig en gründer? Jeg blir alltid forbanna når vi blir framstilt som litt ustrukturerte typer, sånne folk med masse ideer som trenger folk rundt seg som har struktur og vil investere. Noen er sånn, men ikke alle. Og er man egentlig gründer om man ikke får til noe? Det er spørsmålet. – Men hva er den største feilen folk som starter business i motebransjen gjør? – De fleste som feiler mangler struktur og har et urealistisk syn på hva som skal til for å lykkes. En gründer er en som bygger, og da må du være strukturert og villig til å jobbe mye. Veldig mye. Det nytter ikke å bare være kreativ, du må se på rammevilkår og marked. Likviditet er også viktig. Det er krevende. Etter hvert som du bygger ting er det også viktig at du finner folk å ansette som du kan stole på. Folk som utfyller deg. – Hender det at designere kontakter deg for å få deg til å investere? – Noen har gjort det men jeg har stort sett takket nei fordi jeg ikke har tid. Det er ikke nok å ha god design, det er en lang vei derfra til å få det ut i markedet. Du må markedsføre, produsere, sørge for distribusjon - det er en krevende prosess som jeg kjenner godt. EKTE VARE Om man har tenkt å vifte noe under den skarpe forretningskvinnens nese i håp om å fange hennes interesse er første bud at du må by på noe som er ekte og autentisk. Det var dette hun falt for da Dale of Norway tok kontakt. - Jeg følte at det gikk rett i hjertet mitt. På det tidspunktet var jeg kommet dit hen hvor jeg ikke var nødt for å jobbe, så jeg trengte ikke gjøre noe som jeg ikke brant for. Men jeg tente på Dale som prosjekt, både fordi det er urnorsk og noe jeg har et forhold til fra jeg var liten. Vi har familie på Vestlandet og fikk ofte Dalegensere til gave. – Du er opptatt av at ting skal være ekte? – Ja det er viktig for meg. Jeg liker ting som er genuint skikkelige tvers igjennom. Jeg liker sånne folk også. – De finner du vel neppe i motebransjen? – Det er vel ikke nødvendigvis sånn at folk er mer ekte fordi om de er mer konforme? Det er deilig at folk tør å være litt annerledes, jeg tror mange går rundt og undertrykker en hel masse ting ved å være veldig konforme. – Var dette noe du også gjorde du før?

OFW

– Ja, sikkert. Jeg er nok litt mer rampete enn det jeg virker som. Jeg er i utgangspunktet grei, men elsker utfordringer og skikkelige diskusjoner, det er forfriskende. Det må være litt liv, sier hun. Og innrømmer gladelig at hun tasset rundt på kontoret i sokkelesten mens hun jobbet i kosmetikkbransjen, og bare skyndte seg å ta de høyhælte på når det kom noen innom. I løpet av kort tid hadde hun vært aktivt med på å snu en traust ullfabrikk i solnedgang til å bli en moderne designorientert bedrift som laget mote- og sportsklær. – Det som slo meg med en gang var at de satt på en sterk merkevare med en helt egen standing, spesielt i utlandet. Norwegian sweaters er et begrep, utlendingene elsker jo norsk strikk. Jeg synes også at det er veldig viktig er at vi tar vare på en norsk kulturtradisjon og ikke minst den kompetansen arbeiderne der har. De har skuffer med mønstre som har ligget der fra riktig gammelt av, så det er et fantastisk designlaboratorium å øse av. I tillegg har de som jobber på fabrikken en unik kompetanse som nærmest ligger i genene nedarvet i generasjoner av folk som har jobbet på Dale – fabrikken ble etablert allerede i 1879. Slike ting telte mye for meg, at det ble laget produkter som jeg hadde tro på. Fram til Midthjell kom til gards hadde Dale stort sett produsert tradisjonelle skigensere, mest unisex uten fokus på mote og trender. Nå produserer de egne herre- og damekolleksjoner som er orientert uti fra motebildet og de har utvidet repertoaret med en rekke småplagg som tilbehør til genserne. Tre designere jobber fulltid med å utvikle nye kolleksjoner. - I tillegg har vi en pensjonist som har jobbet der i mange år og kan alt om mønstrene, hun jobber i dag deltid. Også produksjonsteamet er halvveis designere, det er de som programmerer designet og produserer prøver. – Hva var det aller viktigste nye du gjorde da du kom inn? – Jeg tror det viktigste var at vi ble klare over hvor vi skulle gå. Punkt én var at vi skulle fortsette å produsere i Norge slik at de ansatte fikk trygghet, det var helt grunnleggende. Punkt to var å skape åpenhet for modernisering, å skape produkter folk vil ha framfor å tilpasse produksjonen etter hva vi hadde av maskiner. I tillegg måtte vi finne flere måter å synliggjøre produktet på, som å jobbe med presse, skaffe flere agenter i utlandet, ha motevisninger og åpne noen få egne concept stores. Og ansette ny leder, bygge en organisasjon. Selvsagt ryddet vi også en del i økonomien, sjekket marginer og kuttet ut å lage plagg vi ikke tjente penger på. – Var det vanskelig å komme inn i en såpass veletablert bedrift og forandre på ting? – Både òg. De var glade for at det kom inn kapital og at det ble ryddet opp i eierkonstellasjonene som var i konflikt. Det ble ro i organisasjonen. Jeg tror at de tidlig merket at jeg var oppriktig engasjert i produksjonen, de tidligere eierne var mindre engasjerte i driften, men for meg var dette et prosjekt jeg gikk inn i med hjerte og sjel. HIGH FASHION BRAND Hun tar kjapt av seg strikkejakken sin og slenger på seg en lys ullkåpe, smiler mot oss med alle sine kritthvite tenner. At hun i tillegg er utrustet med et forretningstalent av de sjeldne gjør henne til en heit potet på investormarkedet. – Se denne kåpen, den kan du trygt kjøpe. Den kan nemlig ikke bli skitten! sier

OFW

hun og rapper vannflasken til den unge svenske ekspeditøren. Hun splæsjer vann over seg, ler en perlende latter og ser på meg med triumferende blikk. – Dette er norsk ull som er behandlet slik at det er vannavstøtende, så du kan ta den på når det regner og snør. Den avstøter smuss og olje og alle slike ting så det blir heller ikke skittent.

– Ja. Jeg har alltid jobbet for mye. Nå er det litt mer balansert enn det har vært før. De to første årene med Dale før vi fikk inn en ny administrerende da jobbet jeg 150 prosent minst. I tillegg har jeg andre ting.

– Men Hilde, kan det være god butikk? Da kjøper jo ikke folk nytt.

– Ja-mennesker er fine, men jeg liker folk som sier det de mener.

– Godt poeng! Vi har litt for slitesterke kvaliteter. En Dalegenser kan du ha i evigheter. Derfor lager vi ofte nye, kule design slik at folk kjøper nytt på grunn av det. Det visuelle er viktig. Og du kan jo ha mer enn én genser vettu, sier hun og hun griper en annen genser, vifter med den i luften. – Dette er vannavstøtende ull med vindtett membran. Den kan du bruke som skigenser. Hvis du går på ski da?

– Du, det der har jeg brent meg på, sånne sjefer som sier de vil ha motstand og så blir de sure med en gang noen tør å motsi dem.

Jeg mumler noe om å stå nederst i bakken i det fineste antrekket og ta seg ut og hun nikker entusiastisk. - Jeg er heller ikke noe idrettsfantom, men jeg går ofte tur i skauen og da bruker jeg en slik. For du vet aldri når det begynner å regne og blåse i Norge. Denne er god og varm og den puster. Du kan søle vann, kaffe, cola, og det preller rett av. Weatherproof! Dette er en kvalitet som er unik for Dale. – Jeg ser dere bruker pels på enkelte plagg og det er kontroversielt. Får dere mye kjeft? – Vi får ikke så mye som vi skulle ha trodd. Vi testet ut bruk av fuskepels og det ble ikke fint og passet ikke til imagen vår. Men vi er veldig opptatte av at vi skal ha pels som ligger på ja-listen, kjøtt vi spiser, kanin for eksempel. Eller ville dyr som skytes for å holde bestanden nede, som coyote. Og så har vi laget det sånn at alt med pels kan tas av dersom du ikke vil ha det. Også Merinoullen vi bruker er også kun kjøpt fra bruk der vi vet at dyrene har det bra. Det har vi egne sertifikater på. Vi er egentlig et veldig grønt brand selv om vi ikke har markedsført det så veldig ennå. Jeg tror ikke de på Dale har skjønt hvor viktig det er internasjonalt før nå. – Hvordan er dere grønne? – Vi bruker for eksempel bare vannkraft, det er derfor Dale ligger der de ligger på grunn av alle fossene rundt. Og det er kortreiste produkter, alt blir strikket i Norge og vi bruker mest norsk ull. 70 prosent av alt vi lager er laget av ull fra Norge. Norsk ull er noe av det mest miljøvennlige du får med dyr som gnager beite oppe i fjellet og blir behandlet godt. ELSKER SJOKOLADE Å ligge på sofaen med fjernkontrollen i hånda, kattepus på fanget og fyr på peisen , samt en kopp med favoritt-teene og en diger skål sjokolade på bordet er Midthjells måte å lade batteriene. Det blir ikke så mye av det, jobben krever henne nesten hele døgnet. Hun skiller ikke mellom arbeidstid og fritid. – Blir det en slags honningfelle, at du jobber for mye?

OFW

– Er du en sånn sjef som liker å omgi deg med ja-mennesker?

– Jo, men jeg mener det. Jeg liker at folk sier fra på en ordentlig måte. I Dermanor var det et typisk jentemiljø som måtte luftes med jevne mellomrom ellers ville det blitt konflikter. Vi hadde det veldig hyggelig men det var fordi vi bevisst snakket ut. – Hva tenker du om kvotering av kvinner inn i bedriftsstyrene? – Jeg var veldig negativ til det, men jeg har moderert meg. Jeg så at det funka. I utgangspunktet ønsker jeg ikke kvotering fordi jeg vet at jentene er like gode som gutta. Hvorfor skal vi hjelpes når vi er gode nok? Samtidig så jeg at politisk styring førte til at det kom flere kompetente kvinner inn i styrene som ellers ikke hadde gjort det. Så jeg må vel innrømme at det har hatt sin funksjon. Men jeg ville ikke likt å bli kvotert selv. – Hadde du følt deg mindre flink da? – Nei. Egentlig hadde jeg nok ikke det. Jeg vet hva jeg står for, at jeg ikke er noe dårligere enn gutta. – Menn kvoterer menn nesten hele tiden, så det har vel foregått en slags omvendt kvotering bestandig? – Det har det nok. Det har også hatt sammenheng med at mange kvinner ikke har sittet som toppledere fordi de har prioritert annerledes, med barn og familie. – Har du opplevd kjønnsdiskriminering på styrerommet? – Du blir av og til behandlet annerledes, men man kan ikke være så forbasket selvhøytidelig heller. Om noen går over streken får man si ifra og det skjønner de fleste. Når gutta ser hva du er god for og du kan tulle litt med dem senker alle skuldrene og man kan samarbeide helt fint. PUSSET OPP Da hun ble intervjuet i Dagbladet som en av landets mektigste gründerkvinner valgte avisen å slå opp ”Mangler bare en mann” og ”Vil ikke ha noen golddigger”. Dagen etter begynte friermeldingene å tikke inn. Hilde Midthjell som bare hadde vært singel noen måneder ble først fryktelig flau. Men valgte å ta det med et smil. – Jeg trodde intervjuet skulle

HILDE MIDTHJELL (52)

I 1987 startet hun kosmetikkfirmaet Dermagruppen (inkl. Dermanor) som hun i 2007 og 2009 solgte for til sammen 500 millioner kroner. Ble i 2004 kåret til Årets Forretningskvinne i Norge av Veuve Clicquot.

I desember 2009 kjøpte hun seg inn i Dale of Norway og har bidratt til en snuoperasjon som har omgjort den trauste ullvarefabrikken til å bli et moderne, designdrevet mønsterbruk med overskudd.

handle om gründervirksomhet og fikk sjokk da jeg så overskriften. Det var tidenes største gratis kontaktannonse, skratter hun. – Jeg tror neppe de hadde gjort det samme med en mann dersom han hadde vært singel i noen måneder. – Nå syns jeg du blir skikkelig feministisk! Hun ler rått og lenge. – Men det er sant! De hadde aldri gjort det der om jeg var mann. Jeg lever det livet jeg lever, er det meningen at man skal treffe noen man blir forelsket i så dukker de opp. Jeg orker ikke jakte på kjærligheten. – Akkurat sånn tenker Madonna også. Det går til helvete hver gang. – Haha, jeg gidder ikke jakte på kjærligheten. – Nei, familieforhold er so last year. La oss heller snakke business, du ruller jo i spenn! Hvordan føles det å være selfmade nesten-milliardær som startet med to tomme hender? – Deilig! ler hun. – Uten at jeg er så opptatt av penger. – Det går altså an å jobbe seg opp fra ingenting i Norge? – Det går helt utmerket an. Men jeg har aldri hatt fokus på at jeg ønsker å bli rik, jeg har holdt på fordi jeg syns det er gøy å bygge opp ting. – Når brukte du hemningsløst mye penger sist? – Da jeg pusset opp huset! Det var nå i vår. Da var jeg altså nysingel og pusset opp hele huset og frydet meg over at jeg kunne jeg gjøre akkurat som jeg ville uten kompromisser. – Når du sliter med motevisninger med modeller og superstjerner og fjas – har du noen gang angret på at ikke du ble lege? – Ja det har jeg angret på flere ganger. Jeg tror jeg ville trivdes med det. Jeg hadde sikkert startet et eller annet legesenter eller noe siden jeg har den gründeren i meg. Men jeg er en utadvent person som trives med mennesker, mange typer mennesker. Jeg tror jeg kunne likt det godt. Men samtidig angrer jeg ikke. For jeg vet at jeg har gjort ting jeg syns er gøy.

OFW

CAMILLA BRUERBERG STÅR BAK MERKET C/BRUERBERG, OG DEBUTERTE UNDER OFW I 2010. KOLLEKSJONENE HENNES HAR ET SÆRLIG FOKUS PÅ KVALITET. DERFOR BESTILLER DESIGNEREN NESTEN UTELUKKENDE MATERIALER FRA UTLANDET I DAG. Tekst Silje Sjulstad

Foto: Roger Fosaas

– Det finnes lite helnorske materialer som egner seg til mitt bruk, sier Camilla. Likevel, da hun presenterte sin kolleksjon i forbindelse med en studentoppgave i 2008, var det norsk unikaproduksjon i samarbeid med Dale. På tross av dette opplever Camilla begrensninger i mulighet til å bruke norsk ull. Spesielt med tanke på at hun ikke vil la kommersielle trender legge føringer på hennes design. - Med produksjonsprisene Norge konkurrerer med fra andre produksjonsland måtte jeg ha tenkt veldig annerledes på produktsiden hvis jeg ønsker å produsere i Norge. I fremtiden håper designeren at vi kan se til utlandet for ny teknologi og nye muligheter. I New York har de et strikkesenter (Fashion Institute of Technology) med Stoll strikkemaskiner. Disse maskinene er datastyrte, der man kan programmere inn en prototype, og igangsette produksjonen umiddelbart. Camilla poengterer hvor mye tid som kunne ha blitt spart med en slik mulighet i Norge, og ikke minst med tanke på materialetilgangen da designerne kan produsere akkurat det de trenger, fremfor å møte ”minimums” som store fabrikker krever. Et slikt senter kan forhåpentligvis gjøre det lettere for mindre designere å komme inn på norsk marked. Slike teknologiske strikkemaskiner krever ikke mye menneskehender og kan dermed holde prisene nede på produksjonene. Videre håper hun på utvikling av nye garntyper i Norge, da Camilla bestiller alle ullmaterialene sine fra Europa. Spesielt fra land som England og Italia. - Min drøm er at vi har senter med superteknologiske strikkemaskiner og 3D printere, så kan vi komme med en fil og produsere akkurat det produktet vi trenger i et riktig antall, og ikke tusenvis som man vet man ikke får solgt. Camilla drømmer om et kompetansesenter med fokus på teknologi og innovasjon. Og dagens høyteknologiske strikkemaskiner kan være med på å få denne drømmen i oppfyllelse. Kanksje er fremtiden et strikkeverksted som både har fokus på plagg, tekstiler og materialer?

OFW

DET NORSKE DESIGNERMERKET L&J TAR PULSEN PÅ NORSKE ULLTRADISJONER. JASON SHARPE OG LINNE RØSSTAD SHARPE ØNSKER MER FOKUS PÅ HELE ULLENS VERDIKJEDE, OG HAR EN DRØM OM AT VI KAN FÅ REALISERT KONSEPTET «SHEEP TO SHOP» I NORGE. Tekst og foto: Hanne Erøy Ekteparet og arbeidspartnerne er spesielt kjent for å trykke ull til sitt bryst, og forener moteriktig utseende med funksjonalitet. Selv om de innimellom bruker norsk ull, produseres mesteparten av kolleksjonene i dag med ullgarn fra New Zealand og Australia, mens klærne blir i all hovedsak laget i Mauritius og Romania. Tilbehør og interiørartikler blir derimot produsert i Norge - og da i samarbeid med ullfabrikkene Røros Tweed og Rauma Ullvarefabrikk. En grovstrikket genser fra L&J er et typisk produkt som kan lages av norsk ull og maskinproduseres i Norge, håndstrikk gjøres derimot i utlandet pga prisnivået. L&J har blant annet laget helnorske interiørartikler i ull for hotellet «The Thief» på Tjuvholmen ved Aker Brygge i Oslo i samarbeid med Røros Tweed. – Det er ikke mulig for oss å gjøre hele prosessen i Norge. Råullen må i dag vaskes i England, for det finnes ingen som gjør det her, forklarer Jason. Norsk ull er i utgangspunktet rimelig grovt, og det kommer mye av at sauene spiser verdens saftigste gress. Samtidig ønsker jo kunden myk ull, og det betyr merino. Mesteparten av ullen i verden kommer fra Australia, hvor langvarig tørke har – paradoksalt nok – ført til mykere ull. For å få en sau til å gro den mykeste ulla, er et tørt landskap nøkkelen. Det er sannheten, sier Jason. – Norske bønder vet faktisk ikke hvor ullen deres ender opp – de ser sjelden sluttproduktet. – De vet ikke hvem som kjøper den, sier Jason. Myndighetene har ikke innsett verdien av en norsk ullverdikjede. Bøndene er jo blant de som sliter mest globalt og ullen blir mer og mer sett på som et avfallsprodukt. Bedre infrastruktur i verdikjeden i Norge – fra ”sheep” til ”shop” – kunne øke verdien både på ullen og på designproduktene, sier Jason. Opplæring betyr alt. I Norge har vi kjøpekraft. Jeg forstår H&M og kommersielle aktørers posisjon og respekterer det, men jeg er ikke overbevist om at de har global klimaomtanke, tillegger Jason. Forhandlerne og agenturene må lære opp butikkeierne om ullproduktene, som igjen må lære bort til sine selgere. Da kan de fortelle kundene om produktet, skyter Linne inn. Vi trenger alle ullopplæring! fastslår Jason.

OFW 23

NOEN EIENDELER BETYR LITT EKSTRA FOR OSS, IKKE NØDVENDIGVIS PÅ GRUNN AV EN MATERIELL VERDI MEN FORDI DET ER EN HISTORIE SOM ER KNYTTET TIL DEN. DET ER DENNE IDEEN OM ARVESØLVET OG DET Å KNYTTE SEG KJÆRE TING SOM SETTER BAKTEPPE FOR SØLVS KONSEPT. Tekst og foto: Kristin Shovick Sølv ble etablert av Oda Midtlyng Klempe med designbakgrunn fra Paris fra Ecole de la Chambre Syndicale de la Couture Parisienne og grafisk designer Mari Stølan utdannet fra Central Saint Martins i London. Jentene ønsket å skape en motreaksjon og bidra i debatten rundt det forbrukersamfunnet vi lever i. Det ultimate målet for gründerne er å skape en holdningsendring rundt vår forhold til klær i tillegg til å drive en lønnsom og bærekraftig virksomhet. – Øket fokus på kortreist mat og mer bevisste kunder vitner om at tiden også er moden for slow fashion, sier Oda. Sølv har bygget sitt konsept rundt norske og bærekraftige verdier. De lager tidløse klær i god kvalitet som vi kan være stolte av å bære ikke bare fordi det er

et vakkert plagg men også fordi merket står for miljøvennlig verdier. Signaturplagget er en ullkåpe, produsert i Harris tweed. Den er laget i et solid stoff som beskytter mot kulden, i et klassisk feminint snitt, med fokus på funksjonalitet. Harris tweeden er ikke bare et kvalitetsstoff men styrker også lokalsamfunnet gjennom arbeidsplasser i alle ledd fra saueproduksjon til ferdig vevede stoffer. Gjennom Mesh Norway har Sølv tilknyttet seg et nettverk av andre gründere i Oslo som også er i oppstartsfasen, og det har vært nyttig å kunne dele erfaringer, sier Oda. Produksjonen har nylig blitt flyttet til Portugal, til en fabrikk med fokus på arbeiderenes rettigheter og miljøvennlig produksjon. Når Sølv skulle velge produksjonssted var geografisk nærhet til produksjon, både av miljømessige hensyn og med tanke på oppfølging viktige faktorer. På sikt kan Sølv tenke seg å få til en helnorsk produksjon med både søm og råmateriale, da med ull. Samarbeidet med Harris Tweed bekrefter at lokal produksjon bør være mulig også i Norge, understreker Oda.

Velkommen til Sko & veskemessen, OSLO 8.–10. februar 2013 Hos oss er du blant de første som får innblikk i skotrendene for høst og vinter 2013. På Sko & veskemessen finner du 100 utstillere og over 250 internasjonale merkevarer med siste nytt innen, sko, vesker, smykker og skopleiemidler. Gratis inngang! Åpningstider: Fredag og lørdag fra kl 09.00 til 18.00, søndag fra kl 09.00 til 17.00. Vi sees på Skosenteret, Helsfyr! Adresse: Fredrik Selmers vei 2, 0663 Oslo

Lik oss på Facebook! 24

OFW

MED EN DRØM OM ET 100% NORSK PRODUKT, GIKK CHILLNORWAY PÅ MED KROM HALS OG FIKK DET TIL. MILJØVENNLIG BLE DET OGSÅ, FOR STRIKKEFABRIKKEN ER VINDKRAFTDREVET. Tekst: Ane-Marte Liane

Foto: Roger Fosaas

Søstrene Line Gaarud Houge og Nanna Gaarud etablerte ChillNorway i 2004 med fokus på komfortable plagg i naturlige materialer som ull og bomull. I dag framstilles kolleksjonene i Italia, men ChillNorway er også av de få som har tidligere erfaring med hele verdikjeden i Norge. Under jakten på produksjonsmuligheter i 2009, støtte de på en patriotisk same med kontakter på en liten tekstilfabrikk i Finnmark. «Vi syntes tanken på et 100 % helnorsk produkt var forlokkende, så vi kastet oss inn i prosjektet med sterk iver», forteller markedsansvarlig Thomas Houge. Fabrikken Noravind på Sørøya var en liten bedrift med en håndfull medarbeidere. I samarbeid med dem skisserte sjefsdesigner Line Houge opp ulike styles som ble produsert i norsk garn fra Rauma. Duoen forteller videre at de fikk mye positiv respons. Både innkjøpere og kunder synes det var positivt at moteplaggene var laget av 100 % norsk ull og var fabrikkert i Norge. De trekker frem kompetansen ved Noravind som absolutt tilfredsstillende. – Fortjenesten tilsa imidlertid at prisene på plaggene måtte settes opp dersom samarbeidet skulle fortsatt. Thomas forteller at designet krevde mange prosesser og mye håndarbeid underveis, som igjen fordyret sluttproduktene. Line mener dette er en stor utfordring. – Vår erfaring er at norske fabrikker ofte har få ansatte og få maskiner, noe som igjen gjør produksjonen mindre effektiv og med økte kostnader. Thomas og Line er enige om at et annet problemområde er kartleggingen av produksjonsmulighetene som finnes. – I Norge er det generelt lite tilgjengelig kunnskap om hvor man skal starte i søket etter fabrikker og materialprodusenter. Da vi startet opp i 2004, hadde vi heldigvis gode kontakter fra tidligere arbeidserfaring, forteller Line. – Hadde vi vært foruten, ville denne prosessen blitt vanskelig. Løsningen for mange andre blir å starte letingen på messer omkring i Europa, som kan være en kostbar og tidkrevende prosess.

tekstil forum

I forhold til fokuset på norsk ull i det sist, uttrykker Thomas og Line at ullindustrien bør gjøre forandringer i forhold til utvalget av ullkvalitetene som produseres: – Det meste av ulla er grov og er lite egnet i vår produksjon. – Vi er i utgangspunktet positivt innstilt til bruken av norsk ull. Men våre produkter krever tynnere og mykere ull som merinoull. Begge håper at norske sauebønder ser potensialet i å holde saueraser med mer finfibret ull. I likhet med mange andre mener de at det ville være optimalt å benytte seg av hele verdikjeden innenfor Norges grenser. “ – For at dette skal være mulig, må både utvalget av norske ullkvaliteter og fabrikk-produksjon forbedres. Vi håper på en positiv utvikling. Kortere leveringstid, lettere tilgjengelige fabrikkbesøk og enklere kommunikasjon mellom de ulike leddene vil være eksempler på fordeler med norskbasert produksjon.

tekstil forum

BUTIKKINNREDNING

nr 6-12

Skal du starte ny butikk eller trenger butikken din en oppgradering? Vi leverer kanskje Norges rimeligste innredningsmoduler.

Morsomt og lønnsomt hos Kleins Trender høst/vinter 2013/2014 Innredning: Du må skille deg ut!

- veggskinner - sporpanel - hyller / pigger / front- og sideheng - gondoler - bord

Be om et tilbud!

følger motebransjen www.tekstilforum.no Vi leverer også utstillingsdukker, stativer, kleshengere – alt du trenger for å vise fram dine flotte klær.

DAMeMOTeN FOR VåR OG SOMMeR 2013

MeSSeR

Buksene blir bare mer fargerike neste sesong. I tillegg til rene eller

PARiS SKAl bli

solblekede farger, blir det også neon å se på

CiFF ønsker velkommen til Bella Center for 39. gang. arrangørene lover et helt nytt messeunivers med skarp segmentering, en rekke nye merker, et nytt skogalleri og en parallell smykke- og klokkemesse.

CIFF

WHO`S NexT PReT á PORTeR

buksene. Brax.

NY OG REVITALISERT

Feminint, rent og kroppsnært Snitt:

CIFF (Copenhagen International Fashion Fair) har hele tiden fremstått som hovedmessen i den intrnasjonale moteuka i København.

Porter, som går parallelt med Haute Couture Paris, skal sørge for at Paris tar tilbake posisjonen som verdens motehovedstad.

fortsatt være behagelige å ha på. Gensere kan gjerne ha vidde, mens

merker på tvers av segmenter, prisnivå og stil. Ambisjonen er å være den største og mest innovative motemessen i Nord-Europa ved å

T-shirts kommer i alle mulige fasonger og kan gjerne ha et sporty uttrykk.

tilby merker, innkjøpere og presse en arena som har fokus på handel, kreativitet og innovasjon, heter det i en melding fra arrangørene.

iGjeN

Alt på ett sted. Masse trøkk, energi og dynamikk. Gode muligheter for små

utstillere til å få vist seg fram. En sammenslått fagmesse, Who`s Next Pret á

Overdeler som bluser, topper og blazere blir kortere og mer kroppsnære. Snittet skal være enkelt, og plaggene skal

Målet er å være den viktigste visningsplattformen for hele den skandinaviske moteindustrien med et visjonært konsept som forener

MOTeHOVeDSTAD AV OVE HANSRUD

Buksene fortsetter å være smale, og det er fortsatt mye 5-pocket skinnyjeans. Og det blir mer jeans, enten i ren blå

Den nye, sammenslåtte Who`s Next og Pret á Porter har en stor fordel i forhold til de fleste andre messer. Her tilbys alt på ett sted, 2200 ulike merker i seks

Foran denne messen introduseres seks utstillingsseksjoner. Alle utformet og markeds-

jeansfarge, med mønster, eller farget i en av regnbuens mange farger. Buksene

avgrensede seksjoner i messesenteret Port de Versailles.

ført for å fremme ulike segmenter innenfor herreklær, dameklær og barneklær. I tillegg er

varierer i lengde, men 7/8 går igjen.

Fame Designermerkene innen dameklær blir samlet i

Skandinavias største smykke- og klokkemesse lagt til Bella Center parallellt med CIFF.

hovedhallen. I selve hjertet av hallen, Fame Atelier, presenteres 15 designere, som viser aktuelle

De seks segmentene som merkene er inndelt i er: uRBan spaCe (Streetwear – Casual – Denim)

markedstrender og uvanlige og originale produkter. Messen har også et samarbeid med et utvalg japanske designere som satser på å få fotfeste i Europa.

peRFoRmanCe (Active – Sports – Outerwear) essential (Womenswear – Capsule – Conceptual)

pRivate Dagsaktuelle og etablerte merker av dameklær. Fame

FutuRe ClassiCs (Ready-to-wear – Accessories – Fashion-forward) style-setteRs (Upcoming – International

Showrom: →

– Design-driven) kids (Babies – Toddlers – Tweens)

Kontor:

omfatter også en stor avdeling for selskapsklær.

mR. BRown

Norsk Moteforum, rom 305 Oserødmyra 2 - Nøtterøy

Telefon: 33 29 99 90 Telefax: 33 29 99 91

www.bjornhaug.no

Urban mote og herreklær. I tråd med feststemningen på messen, går WHO’S NEXT catwalk show av stabelen midt i hallen.

bjorn@bjornhaug.no

pRemieR Classe Et kreativt og eksklusivt område er reservert for designere av tilbehør

Den feminine blazeren kan også

sHoe galleRies CopenHagen

kombineres til t-shirts i alle varianter,

mess aRound

for en mer casual look. Notthesame.

Mess Around er forandret og tilpasset tilbudene i Premier Classe og Le Cube og presenterer skokolleksjoner for kvinner, menn og barn.

I tillegg åpner nye Shoe Galleries Copenhagen i july. Her har det gamle skogalleriet fått en ansiktsløfting og en helt ny utforming på 4.000 kvadratmeter. – Vi har laget en samlet plattform for sko i København. Med ny utforming og ekstra golvplass har vi plass til mer enn 100 nye merker, sier Fashion & Design Director Kristian W. Andersen.

le CuBe

Kombinasjon som spiller på kontrastene: En enkel og Masse trøkk og energi i området mellom messehallene.

Mac.

tekstilforum 4/12 23

91011_tekstilforum_4_12.indd 23

12.07.12 10.02

32 tekstilforum 4/12

91011_tekstilforum_4_12.indd 32

www.vcollection.no

I januar innviet Who`s Next/Pret-a-Porter Paris denne sektoren for skinnprodukter og reiseeffekter

feminin bluse i sand til batikkfargede skinnyjeans.

og dette fortsetter i samme form.

52 tekstilforum 4/12

12.07.12 10.03

91011_tekstilforum_4_12.indd 52

12.07.12 10.05

91583_tekstilforum_omslag_6_12.indd 1

OFW 25

VEVER NYE VEIER GARNKJØP PÅ PITTI FILATTI OG PRODUKSJON HELT ANDRE STEDER ENN I NORGE; MÅ DET VÆRE SLIK? ELLER ER DET MULIG Å SPINNE, FINNE OG UTVIKLE GARN OG TEKSTILER I NORGE? Tekst: Ane-Marte Liane

Foto: Regine Mowill

Stadig flere reiser utenlands for å få en bedre forståelse av mote- og tekstilproduksjon. Det mange ikke vet er at det også finnes steder i Norge hvor man kan skaffe seg deler av denne kompetansen. Franz Schmidt har drevet flere kunstprosjekt det siste tiåret der produksjon og kunnskap i industrien har stått sentralt. Mye av kompetansen han sitter på i dag, opparbeidet han seg på en liten tekstilfabrikk på Sørlandet. – Etter endte studier innen vev og tekstil ved KHiO i 2001, fikk jeg en stilling ved idylliske Sjølingstad Uldvarefabrik utenfor Mandal, forteller Franz. Sjølingstad har eksistert som levende museumsfabrikk siden 1989 der målet har vært å videreføre og formidle yrkeskompetansen knyttet til produksjonsprosessene og maskinene på stedet. Franz’ opphold som produksjonsmedarbeider skulle opprinnelig vare i noen måneder. Han ble der i to år. – Jeg stortrivdes på fabrikken i historiske omgivelser! Ettermiddagene gikk med til utvikling av mine egne prosjekter samtidig med at jeg sugde til meg inntrykkene og kunnskapen fabrikken ga, forteller han og referer til at tiden ved Sjølingstad har vært et nav i hans videre virke. Med sin kompetanse og tekniske kjennskap til produksjonskjeden har det vært mulig for Franz å gjennomføre prosjekter på egenhånd. Motedesignere vil naturligvis måtte gjennomgå en helt annen prosess med tanke på volum og tilrettelegging underveis. – Jeg har kunnet eksperimentere meg frem til resultatene, men en designer har andre hensyn som kostnader og fortjeneste å forholde seg til. Det har i utgangspunktet aldri eksistert en kommersiell tanke bak disse prosjektene. Alle Franz’ arbeider har forholdt seg til kropp: – Jeg har ønsket å realisere kunstprosjekt med utgangspunkt i industriell produksjon. Hovedtanken har vært at resultatet skulle presenteres i en gallerikontekst uten å være noe som henger på veggen som et bilde. På Sjølingstad fordypet han seg i fabrikkens gamle arkiv og fant mer enn 70 år gamle tekstilprøver som han rekonstruerte. De ferdige tekstilene ble sydd til dresser og en boblejakke av designer Siv So Hee Steinaa, et samarbeid Franz er fornøyd med. – Det var givende å kunne samarbeide med andre designere. For meg var det flott å se at prosjektene også kunne ha et realistisk bruksområde. For tiden jobber Franz Schmidt med et nytt prosjekt i samarbeid med Gudbrandsdalens Uldvarefabrik; GU har opprettholdt hele produksjonslinjen, som omfatter farging, spinning, veving og etterbehandling, under ett tak. Dette er etterhvert uvanlig i vår del av verden, hvor oppdeling av de forskjellige leddene av produksjonskjeden er normen. Størsteparten av stoffene som veves, brukes til interiør, men faktisk går 15 % til bunader. – GU produserer stoffer med utrolig god kvalitet i moderne produksjonslokaler, og er et veldig spennende sted å arbeide, sier Franz. Det eksisterer fortsatt produksjon av bekledningstekstiler i Norge. Franz påpeker at det altså finnes kunnskap og potensiale hos norske tekstilprodusenter som norsk motebransje kan benytte seg av. – Jeg opplever at tekstilindustrien er åpen for nye prosjekter og initiativ til samarbeid. Kunnskapen finnes i industrien og kan absolutt brukes i et mote-perspektiv. Målet videre må være utbredt dialog og hyppigere samarbeid. 26

OFW

FOTOGRAF: OLE MARIUS FOSSEN MAKE-UP: TOMAS ERDIS HÅR: LARS EITRAN/ ADAM OG EVA MODELL: HELENE R OG THEA BB/PHOLK FOTOGRAF ASSISTENT: MARI TORVANGER KNAP HÅRSTYLING ASSISTENT: MAYA KATRINE RØE/ ADAM OG EVA DESIGNER/MERKE/STYLING: SIRI SVEEN HAALAND/BLACK RAT TAKK TIL WHITELIGHT STUDIOS ALLE KLÆR ER FRA SESONGENS DEBUTANTS KOLLEKSJON.

OFW

OFW 29

OFW

OFW 33

OFW

OFW 35

OFW

Modell: Sonja Wanda Fotograf : Fred Jonny Styling og Make-up : Linda Wickmann PUDDERAGENCY / BEKK by Linda Wickmann Hårstylist : Andrés Kløvstad / Inch / Aveda / Denman Fotograf assistent : Alberto Palladino Styling og Make-up assistent : Maiken Bakken Hårstyling assistent : Belinda Østerli

OFW

Ring fra Helene Torp-Holte, smykker fra BjĂ¸rg

OFW 39

Smykker fra Mari Mekko

OFW

Smykke fra Monies/Zenit, ring fra Bjørg, armbånd fra Mari Mekko, armbånd fra See by Chloé/ Eger Høyer

OFW

Smykke fra Monies/Zenit, smykke fra Tove Thambert for Indiska

OFW 43

OFW

T-shirt from Velouria Vintage, Jacket by YSL from Velouria Vintage, Bracelet by Bjørg from Voga, Ring by Susanne Friis Bjørner

OFW 45

Ringer fra Ysl/Eger HĂ¸yer, armbĂĽnd fra Monies/Zenit

OFW

Armb책nd fra Monies/Zenit

OFW

Smykke i sĂ¸lv fra indiska, smykke fra Stepisimo/SugarShop

OFW

OFW 49

FLORA AV BAARD LUNDE

OFW

Smykke fra Monies/Zenit, ring fra Bjørg, armbånd fra Mari Mekko, armbånd fra See by Chloé/ Eger Høyer

OFW

OFW 53

OFW

OFW 55

OFW

OFW 59

Fotograf: Baard Lunde Make-up: Sara Schultz/ Pudder Modell: Rebekka/Heartbreak En spesiell takk til Espen p책 Interfoto

OFW

Kaare Lund Agenturer +47 23 31 09 00

Trenger vi bedre merking på klær. Hva får vi servert og hva kunne være interessant? Vi har stilt følgende spørsmål til flere aktører i bransjen: 1. Savner du mer informasjon om klær – både på merkelapper og via media, som handler om kvalitet, stell, materialer og som derfor forklarer prisnivået? 2. På hvilken måte tror du vi kan forbedre dagens merking av klær på (fiberinnhold og vaskeinstrukser)? Hva tror du forbrukeren er interessert i, og hva bør media videreformidle? 3. Hva slags fordeler gir en lokal og norsk vri på en merkevare produsert av norsk ull? Hvordan kan vi gjøre norsk ull enda mer kjent?

Geir Ivar Nordli Rektor, Moteskolen Esmod Oslo 1. Merking av klær er regulert godt i Norge, men betydningen av de forskjellige merkene er mer uklart. Media har som regel lite fokus på hva merking av plagg går ut på, og derfor vil det helt sikkert være mange forbrukere som ikke nødvendigvis setter seg inn i alle de forskjellige symbolene og tegnene, som ikke vil vite hvordan man skal behandle sine plagg. 2. System for merking er godt i Europa i dag, men det kan nok sikkert forbedre seg - for eksempel at informasjonen som står på produktet også er tilgjengelig på både engelsk og norsk. 3. Folk flest er opptatt av å støtte norske produksjon. Derfor er tydelig merking av produktene er viktig. Det som er vel så viktig, er at produkter som ikke er norske ikke får lov til å bruke norske symboler som eksempelvis det norske flagg. Dessverre ser vi i dag at garn som ikke er norsk, eller ferdigprodukter som ikke er norske, også bruker norsk flagg. Andre EU-land har regulert dette meget godt, og det burde Norge ta lærdom av.

Foto: Veronica von Clemm

Silje Pedersen Moteredaktør i KK 1. Ja, det kunne godt vært mye mer informasjon på merkelapper, både når det gjelder innhold og hvordan man skal vaske det. Ofte er det mangelfullt, rett og slett. Som forbruker blir man bare mer og mer bevisste. Man vil gjerne vite hvor ting er produsert og hva slags materialer som er brukt. De vil også vite hva slags forhold arbeiderne jobber under. Informasjon er nøkkelen, tror jeg. 2. Jeg tror de er interessert i innhold og hvordan plaggene blir påvirket når man vasker dem. De fleste produsentene er flinke til å fortelle om klærne tåler tørketrommel eller ikke. En del er merket som rens, men så går det jo an å vaske det på 30 grader allikevel. Merking er utrolig viktig. 3. Det er kjempeviktig hvordan man markedsfører seg, og at man tenker ut hele konseptet i forhold til det å ha et norsk merke. Det handler så mye om branding, og det er jo en stor utfordring for norske designerne. Det finnes veldig mange flinke norske desginere som er helt i startfasen og som ikke har den kapasiteten eller apparatet rundt seg til å få opp drahjelp. Det er derfor Børre Olsens samarbeid med Glitter er utrolig bra, for da får enda flere folk øynene opp for ham - som ikke visste om ham fra før av. Man må nå det store massemarkedet på et litt bredere nivå enn de som bare er interessert i norsk ull, for eksempel.

OFW

Jenny Skavlan Designer, forfatter og programleder 1. Som vanlig forbruker og kunde som møter klesbransjen via butikkene er det veldig vanskelig å skaffe seg tilstrekkelig informasjon om hvor og under hva slags forhold klær er produsert. 2. Jeg tror det er viktig å vite hva slags prossesser som ligger bak produksjonen av de forskjellige materialene. Det står jo hvor mange prosent av stoffet som er laget av forskjellige materialer som f.eks polyester, viskose og ull. Men man blir jo egentlig ikke så mye klokere av den grunn. Veldig få vet hvordan disse materialene blir til og hvilke egenskaper og ulemper de har. Butikkene burde ha tilgjengelige oversikter med informasjon om de forskjellige tekstiltypene. Det er jo en utrolig flott ting å utnytte lokale ressurser når vi først har så gode materialer tilgjengelig. Vi må rett og slett trigge stoltheten over gode, norske tradisjoner og ullkvaliteter.

Navi Kaur Moteblogger, moteredaktør i VIP Magasinet og medlem av Aftenpostens motepanel 1. Jeg føler ikke at jeg savner informasjon om klær på merkelappene, men det kan være fordi jeg jobber med mote - og da er man genuint opptatt av fiber og tekstiler til å begynne med.

Kjell Nordström («Baron von Bulldog») Kostymedesigner 1. Jeg er helt overbevist om at i kjølvannet av oppslagene om hvordan H&M (og andre kjedeforetak) underbetaler de ansatte på sine fabrikker, så vil forbrukene kreve å få vite om klærne de kjøper er produsert under humane forhold. Det vil si at arbeiderne får godt betalt, ikke jobber mer enn 8-9 timer om dagen og har 5 dagers arbeidsuke. Vi har råd å betale for den ekstra kostnaden dette medfører, og det er et ansvar vi alle som forbrukere må ta.

2. Jeg føler at vaskeinstruksene kan forbedres, slik at folk som ikke har så mye kunnskap om å behandle klær kan få en liten introduksjonslapp med klærne. Den kan forklare hvordan de kan bevare kvaliteten ved riktig vasking. 3. Fordelen er jo at folk vil støtte norsk design. Det skaper automatisk mer PR og nysgjerrighet rundt plaggene, og dermed vil folk faktisk bli interessert i innhold, fiber og tekstiler. For å gjøre norsk ull enda mer kjent, må designerne bli litt mer kommersielle. De må selvfølgelig lage design ut fra egen kreativitet, men også som følger det store motebildet. Til syvende og sist er alle gründere. De ønsker å selge sine produkter, og dermed må de oppnå mest mulig etterspørsel fra alle forskjellige kjøpere.

2. I en verden hvor vi allerede nå må tenke resirkulering og gjenbruk i større skala, og hvor vi i en snar fremtid også må begynne å bruke jordarealer til å produsere mat, i stedet for å dyrke for eksempel bomull, så blir vår nåværende bruk- og kast- mentalitet umulig å forsvare. Derfor MÅ vi tenke kvalitet foran kvantitet, og vi må slutte å kaste klær som kan brukes på nytt. Jeg synes det hadde vært glimrende hvis man innførte pant på klær, på samme måte som vi idag panter flasker, aluminiumsbokser og emballasje. Jeg tror det ville vært en god idé hvis alle plagg hadde en verdi, også når de blir gamle. De kunne ha vært merket med en pantsum, for eksempel 10 kroner for en t- shirt og 50 kroner for et par jeans osv., slik at man kan ta med brukte plagg til butikken og få noe igjen hver gang man kjøper noe nytt. 3. Jeg mener at ull forsåvidt er et utmerket materiale, men hvis norsk design skal bli synonymt med bruk av ull - da er jeg ikke med lenger! Vi har som designere i Norge brukt 15-20 år på å bli kvitt stempelet ”tovet ull”. Vi trenger ikke å markedsføre den norske ullen, men de norske designerne. Men, det er tydelig at norsk design fortsatt blir sett på som en hobby som noen stakkars ulltovende bygdetullinger driver med. At næringsminister Trond Giske bevilger 20 millioner kroner i neste års statsbudsjett til å promotere norsk musikk i utlandet, samtidig som han trekker støtten til NFI (Norwegian Fashion Institute), på ynkelige to millioner kroner, viser dessverre at mote og design ikke har prioritet i verdens rikeste land. DET er provoserende, ufattelig, smålig og rett og slett en skandale.

Tommy Løland Designer og stylist 1. Slettes ikke. Jeg hater merkelapper i klærne som føles som små bøker man må klippe bort. Prisnivået skjønner man etter kvalitet (ved å ta på), samt om det er av en anerkjent formgiver. 2. Kanskje med en ean-kode på prislappen som man kan skanne, og så kommer hele infoen opp - slik det er på Tanum og andre bokhandlere. 3. Design er det aller viktigste. Så kvaliteten. Selv Norden har blitt varmere, og derav burde man lage tynnere og flere finfibrede produkter som man til og med kan ha rett inntil kroppen. Mitt inntrykk er at norsk ull er for grov og ”klør” - og at den kanskje passer best til tepper.

OFW 63

VÅR/SOMMER 2013

OFW

OFW 65

VÅR/SOMMER 2013

OFW

VÅR/SOMMER 2013

OFW

Fotograf: Tine Hagfors • Modell : Ragnhild Haug Stømner Makeup: Carina Lund • Hår og Styling: Alexander Harlem

www.adamogeva.no

OFW

OFW PROGRAM

4. - 10. FEBRUAR 2013

OFW 69

ABSORB AGENCY

Odinsgate 20, tel: +47 916 10 044 Edwin Jeans, Red Wing Shoes, Gloverall, Alan Paine, Bailey of Hollywood

ACE AGENCY

Holtegaten 14, Ph.: +47 404 03 528 Original Penguin Menswear / Womenswear / Kids, Farah Vintage, Farah 1920, WornBy, Vandrer by Haaning&Htoon

ACNE NORWAY

Øvre Slottsgate 11, Oslo tel: +47 226 01 190 Acne

BAJ AGENTURER

Skovveien 12 Oslo, tel: +47 930 03 675 Designers Remix, Lollys Laundry

BEYER DISTRIBUTION EYEWEAR

E-mail: bd.johnb@gmail.com, tel: +47 907 38 498 Selma Optique, Andy Wolf, La Loop, Victoria Beckham, Thierry Lasry

BLENDER AGENCY

Drammensveien 118, Oslo tel: +47 22 60 69 50 Alexander Wang, Common Projects, Current/Elliot, Duvetica, Evisu, Helmut Lang, Iro, James Perse, Jil Sander Navy, Juicy Couture, Lyle & Scott, Marc by Marc Jacobs, Michael Kors, Porter, Rag & Bone, See by Chloé, Seven For All Mankind, Superfine, Theory, Vanessa Bruno, Woolrich, FWSS

BY MALENE BIRGER

Husebyveien 6, Oslo tel: +47 484 19 330 By Malene Birger

INDEPENDENT FASHION GROUP

Drammensveien 130c, Oslo tel: +4797690069/92403632 Storm & Marie, Twist & Tango, Nümph, Sofie Bly, Vintage by Fè, Gerry, Tiger of Sweden, A.FortyThree

KALUR AGENCIES

Bogstadveien 4, Oslo tel: +47 40602017 Wildfox Couture, LNA, Autumn Cashmere, Blood Is The New Black, James Jeans, Love is Treason, Rufus Green. Eyewear: John Richmond, Moschino, Gianfranco, Ferre and Sisley.

KAARE LUND AGENTURER

Kongensgt. 24, Oslo tel: +47 23310900 Dr denim, Replay, Rock`n Blue, Hope, Rules By Mary, Whyred, Won Hundred, Campomaggi, Triwa, Maria Black, Fairly, Fokus, Forrest&Bob

LEE JEANS NORWAY

Nygata 3, Oslo tel: +47 971 32 718 Lee

LEXINGTON NORWAY

Sagveien 23 A, Oslo tel: +47 922 13 002 Lexington

LITO AGENTURER

Grensen 8, Oslo tel: +47 930 80 145 Ganni, Hofmann Copenhagen, Lempelius, mono&me og Nina Jarebrink

Sandakerveien 52, tel: + 47 982 57 040 Filson, Penfield, Tellason, Sebago Artisan, Tanner Goods, Stutterheim, TheWhiteBriefs, Rivieras, P.A.P, Sunpocket

DAY MAINLINE

NN07

Sommerogata 17, Oslo tel: +47 922 80 270 2nd DAY

Sommerogata 17, Oslo tel: +47 995 90 054 NN07

DESIGNERKOLLEKTIVET SHOWROOM

NETSKAR AGENCY

3. etage, Maskinhallen/ Inng. Bryggegt, Aker Brygge Vera & William, Peter Løchster, T-Raw Jewelry, Aúma, Nina Agerup

Maridalsveien 87, Oslo tel: +47 98 29 08 99 Veronica B. Vallenes, Property of, Suit.

DIESEL NORWAY

NUDIE JEANS CO

Nydalsveien 30b, Oslo tel: +47 23 00 77 77 Diesel

Fjellgata 30, Oslo tel: +47 22 38 17 00 Nudie Jeans

DAYONE

POPCLOSET

Spireaveien 6, Oslo tel: +47 22 80 50 40 Quiksilver, Quiksilver Women, Roxy, Vans, Dragon, Lib Tech, Gnu, Pro-Tec

Parkveien 29, Oslo tel: +47 22087147/+47 95448633 Redley, Cantào, Bestness

FASHIONPARTNERS

SAND

COLINA AGENCY

Akersgaten 16, Oslo tel: +47 67123080 Marc Cain, Marc Cain Sport, Airfield, Cambio, Nurage, Max Volmary, Nice Connection, Tomm Fjellberg collection

Stenersgata 2, 15th floor, Oslo tel: +47 220 01 620 Sand

FILIPPA K

Parkveien 29, Oslo tel: +47 22 93 12 10 Tiger of Sweden

President Harbitz gate 4, Oslo tel: +47 25 12 02 10 Filippa K

FREUDIAN KICKS - AGENCY

Storgata 13 B, tel: +47 4782 4327 Carven, Surface To Air, Örjan Andersson, Études, Reschia

SCAR AGENCY

SEAPORT

Parkveien 29, Oslo tel: +47 907 507 46 Bjørn Borg

SHOE & CLOTHE

GULBRANDSEN AGENCIES

Akersgata 16, Oslo tel: +47 478 51 555/920 14 900

Maridalveien 87, 1st building, Oslo tel: +47 23 00 17 70 Lacoste

Buttero, Chevignon, Hunter Rubber Boots, Manitobah, Prime Boots, R.M. Williams, Sanders, Wiggys, Patricia Holstein.

HOLZWEILER AGENTURER

STANZA AGENCIES

Lysaker brygge 23-25, Oslo tel: +47 67 10 69 00 Andersen & Lauth, CanadienS, D.Co Copenhagen, Genetic Denim, Gestuz, Gudrun & Gudrun Farao Islands, G&G Menn Farao Islands, Hunkydory, Humanoid, Humör, MuuBaa, Rütme, Rützou, The Local Firm, True NYC

IC COMPANIES

Magnus Bergs gate 66, Oslo tel: +47 971 75 275 Aiayu Sneaky Fox, Hanky Panky, Elle Macpherson Intimates, Spanx, Stella McCartney Lingerie

VEDNER HoffHovedgård,

Maridalsveien 87, Oslo tel: +47 23233400 Inwear, Part Two, Matinique, Cottonfield, Jackpot, Saint Tropez, Soaked

Hoffsveien 40, Oslo tel: +47 225 07 404/951 25 569 Fred de la Bretoniere, Minnetonka Moccasin, Moonboots – the Original,Palladium Boots, Shabbies Amsterdam, Superga

IKONIC APPAREL

WESC

Parkveien 31c, Oslo tel: +47 92 45 88 80 55DSL, Fred Perry

OFW

Hausmannsgate 16, tel: +47 21 54 75 70 WeSC

MANDAG

ONSDAG

19.00 OFW Offisielle Åpning Astrup Fearnley Museet Kun inviterte

12.00 Kick-off Remerk m/ Moods of Norway og Riccovero DogA Norsk Design- og arkitektursenter. Åpent for alle, påmelding:Norsk Designråd

21.00 Moods of Norway med etterfest. Gamle Logen Kun inviterte TIRSDAG

17.00 Trend Report fra Maison & Objet-messen i Paris Westerdals, Marisalsveien 17D (på Vulkan).

18.00 Designerkollektivet, pressevisning 3. etage, Maskinhallen, Aker Brygge

19.00 Nåløyet Posthallen Kun inviterte

21.00 VIC / MATCH Pontoppidans gate 7 Kun inviterte

TORSDAG

FREDAG

18.00 Mariette Vigelands Museet Kun inviterte

18.00 Leila Hafzi, pressevisning OFW Arena Kun inviterte

19.00 Epilogue by Eva Emanuelsen Tollbugata 8b Kun inviterte

19.00 Kristine Vikse OFW Arena Kun inviterte

20.00 Fam Irvoll, pressevisning OFW Arena Kun inviterte 21.00 Fam Irvoll OFW Arena Kun inviterte

20.00 Leila Hafzi OFW Arena Kun inviterte

04 -10/02/2013

OFW PROGRAM OFW OFFISIELLE ÅPNING Astrup Fearnley Museet Strandpromenaden 2, Tjuvholmen OFW ARENA Kunstnernes Hus Wergelandsveien 17

20.00 Mardou & Dean Kulturkirken Jacob Kun inviterte

LØRDAG

MESSER

21.00 OFW Offisielle Bransjefest OFW Arena Kun inviterte

Sko & Veskemessen OSLO Fredrik Selmersvei 2, Helsfyr, Oslo Norway

Fredag 8. feb kl. 14.00 Pressevisning. Pressebuss fra Universitets-plassen kl. 13.30. Åpent: 09.00 - 18.00 8. - 10. februar Texcon Innkjøpsmesse Norges Varemesse, Lillestrøm 10. - 12- feb.

ANDRE AKTIVITETER FØR OG ETTER OFW: WIKSÉN, pressevisning DogA Norsk Design- og arkitektursenter. 24. januar, kl. 17.00 Kun inviterte UP, motevisning UKS - Unge Kunstners Samfund 29. januar, kl. 20.00 Kun inviterte ANTI DENIM+Stephen O´Malley (us) Kristian Augustsgt. 13 Tullinløkka 14 februar, kl.19.00 Påmelding: party@antidenim.no

FESTER TORSDAG 22.00 Fam Irvoll “Prom Night” party. OFW Arena Kun inviterte FREDAG 19.30 arnie says:

Proffesor Dahlsgt 5 Kun inviterte

22.00 Lukket privat fest, OFW Arena Kun inviterte OFW

LEVERANDØRER & SAMARBEIDSPARTNERE

Westerdals Høyskole AS er en av Nordens ledende kreative høyskoler. Sisteårsstudentene ved Bachelor i Eksponeringsdesign bistår OFW med logistikk, profilering og visuelle løsninger for alle OFWs arrangementer. Studentene har jobbet i team, enten med åpningsarranementet på Astrup Fearnley Museet, visingene på Kunstnernes hus eller bransjefesten.

Polhem PR er et av de største PR-byråene i Norden og var det første nisje-byrået i Norge. Polhem PRs rolle under OFW vil være koodinering av presseakkrediteringen og VIP gjesteliste. Presseakkrediteringen skjer i deres showroom i Kirkegata 5. www.polhem.com

Attendium er offisiell sponsor av Guestlist Management service for OFW 2013. En brukevennlig og effektiv app for å registrere og sjekke inn alle gjester ved bruk av smarttelefoner og tablets istedenfor den tradisjonelle papir gjestelisten. Attendium vil bli benyttet på den offisielle OFW Åpning, motevisningene på OFW arena, etterfestene på Kunstnernes Hus og OFW Party. Attendium brukes av noen av de ledende selskapene i verden som Stureplansgruppen, Stockholm Fashion Week, MM&MM Cannes, Wesc, Heineken, Eventum, Spice PR og MCI Skandinavia. www.attendium.com

Multibev er Norges største importør av øl og cider og tilbyr den norske forbruker en rekke kjente internasjonale drikkevarer. Selskapet har vært i sterk vekst siden det ble etablert i 2008. Gjennom vårt samarbeid med OFW tilbyr vi deg ekte italiensk og forfriskende øl; Peroni Nastro Azzurro. Peroni Nastro Azzurro – when beer meets fashion www.multibev.no www.peroniitaly.com

OFW

HOVED SPONSORER

FASHION, SCIENCE & INSPIRATION Disse kjerneverdiene ligger til grunn for alle Redken sine produkter. Redken tar pulsen på New Yorks gater og jobber tett med bransjens mest profilerte fashion- og catwalk stylist, Guido Palau, for å bringe de siste hårtrendene til markedet. Besøk en Redken salong for å få profesjonell veiledning og innovative kvalitetsprodukter spesielt tilpasset ditt hårs spesifikke behov. Husk at genuine produkter kun garanteres i salong; finn din nærmeste Redken salong på Redken.no

BEKK En ny norsk naturlig makeup serie som er en herlig mix av New Yorks pulserende storbyliv og norsk friskhet. Bak serien står det New York baserte paret Dusan Reljin og Hilde Pettersen Reljin i samarbeide med firmaet Zanzuel og Tone Cascampas. Pleiende produkter, håndplukkede ingredienser, og de beste konsistenser. Kort sagt makeup som gir mer enn bare farge! Finn din Bekk forhandler på www.zanzuel.no

I 40 år har Adam og Eva stått for noe helt utenom det vanlige i norsk frisørbransje. Vår styrke ligger i innovasjon, kreativitet og faglig dyktighet. Motebransje og media benytter seg flittig av Adam og Eva, og vi markerer oss stadig som de ledende innen trender – både nasjonalt og internasjonalt. Hår-lookene under visningene på OFW er det kreativ leder for Adam og Eva Akademiet, Ann Christin Nilsen som koordinerer hårstylingen, team og teamledere.

Crianza Vinimport ble etablert i november 2009 av Johan Manon Ceron og Arild Johnsen med en målsetning om å importere premiumviner fra Spania med personlighet. Gjennom en forholdsvis kort levetid har Crianza Vinimport klart å markere seg i bransjen med blant annet å være først i Norge på å ta inn høykvalitets cavaer, i tillegg til det kjente merkenavnet Roberto Cavalli Vodka.

OFW

SIRI SVEEN HAALAND, BAK MERKET BLACK RAT, DRØMTE EGENTLIG OM Å BLI ROCKESTJERNE, MEN DA HUN SOM 15-ÅRING BLE EN AV TI FINALISTER I EN SYKONKURRANSE HOLDT AV SØMSENTERET, VALGTE HUN Å GÅ VIDERE MED KLESDESIGN. LIKEVEL HAR HUN IKKE HELT SAGT FRA SEG DEN LIDENSKAPELIGE INTERESSEN FOR MUSIKK, OG BRUKER DENNE PASJONEN TIL Å SKAPE ET ESTETISK UTTRYKK MED KLÆR SOM KAN VIRKE SOM EN NY PLATTFORM FOR Å NÅ UT TIL PUBLIKUMMERE, OG DER PUBLIKUMMERE KAN OPPLEVE NY MUSIKK I EN SAMMENKOBLING MED KVALITETSBEVIST KLESDESIGN. Tekst: Silje Sjulstad. Portrettfoto: Roger Fossas. Siri ble født i 1987 i en liten kommune i Hordaland, og vokste opp i en skredderfamilie. – Jeg var et merkelig barn. Jeg husker ikke hvor gammel jeg var, kanskje åtte år. Da startet jeg med å klippe opp bamsene og sy dem sammen igjen for hånd. Det var klart at hun i tidlig alder hadde et talent for design. Siris mor og mormor drev Sidserk Systue der de sydde bunader, og da hun som tenåring fikk egen symaskin kuttet hun ut bamsene og begynte å sy bunadskjorter på bestilling. På tross av dette var sesongens debutant innstilt på å satse på musikk. Hun gikk på musikklinja på videregående skole, spilte el-gitar og hadde store planer! – Da jeg var 15 tipset moren min meg om en sykonkurranse som ble holdt av Sømsenteret i Oslo. Frem til da hadde jeg hatt planer om å holde sying som hobby og satse på musikk, men ga meg selv et ultimatum om at dersom jeg kom blandt de ti finalistene i sømkonkurransen så skulle jeg gå videre med klesdesign. Ja, jeg kom jo blandt de ti, så da bar det rett til ESMOD etter videregående. Dette valget har vist seg å være et lurt trekk for Siri. Allerede mens hun studerte på ESMOD , med en spesialisering innen herreklær, fikk hun prisen for “Best menswear design” under diplom-showet i 2009. Senere var hun en av finalistene i den nordiske designerkonkurransen “Designer’s Nest” som foregikk som en del av Copenhagen Fashion Week. I 2010 var designeren en av finalistene i den verdensomfattende designerkonkurransen “Mittelmoda” i Glorizia i Italia. Og nå er hun sesongens debutant under Oslo Fashion Week i februar. MUSIKK – For meg er mote en form for kunst på lik linje med musikk. Det handler om å uttrykke en følelse eller historie. Ved å høre på en låt eller et helt album fantaserer jeg frem et helt uberørt univers av farger og former som jeg igjen har lært meg å forvandle til silhuetter og klesplagg. Siri forteller at hun bruker musikk som en mal for hvordan hun skal designe klærne. Ut i fra hvordan en sang er komponert, bruker hun dette til å “komponere” sin kolleksjon. – Første gang jeg klarte å systematisere det helt var til avgangskolleksjonen min. Der gikk jeg inn i musikken til Jimi Hendrix og brukte direkte tekstlinjer og i tillegg teknikker han brukte i låtskrivingen sin. Metaforer og kontraster var da viktige elementer i kolleksjonen. BLACK RAT Designeren kan fortelle at hennes bakgrunn har hatt stor påvirkning på hvordan hun designer klær, spesielt med tanke på kvalitet. På samme måte som at bunader blir laget for å holde livet ut, har hun overført denne visjonen til sin produksjon. Hun forteller at det er

OFW

en kampsak for henne i moteverden at det blir et større fokus på kvalitet, ull og generell varighet på klær. Siri startet opp sitt eget merke, Black Rat, i 2011. Navnet relaterer hun til mørk undergrunn, varighet og kvalitet. En rotte er det mest overlevelsesdyktige pattedyret i verden rett etter mennesket, er kjent for sin intelligens og lever i undergrunnen, perfekt for designeres uttrykk. - Black Rat er fargeblind og streifer rundt i undergrunnen og lever for det den finner der. Akkurat der føler jeg meg hjemme også. Siden rotten er fargeblind, forholder designeren seg til toner av grått, sort og hvitt. Hun designer klær både for menn og kvinner, med et til dels androgynt uttrykk. Hennes lidenskap for musikk, og undergrunnscenen vi har her i Norge kommer til uttrykk i disse siluettene. Hun har sansen for det mørke og upolerte, og får mye inspirasjon fra BLÅ der hun jobber deltid. – Jeg blir inspirert av de som står både på og foran denne scenen. Det er de jeg lager klær til. MUTINITY Høst/Vinter kolleksjonen Siri skal presentere under OFW heter “Mutinity”. Kolleksjonen er en blanding av en sjømann i losjakke med ullundertøy og ullbukser som møter en indianer som er utsmykket med beinperler, med løse bukser og har fjær på hodet. – Sammen tar de en øl på BLÅ mens de hører på Motorpsycho. De tar avstand fra alle hverdagsmytterier og løser hele verdens problemer. Kolleksjonen består av 90 prosent ull og resten bomull. Selv om stilen skal være avslappet er siluetten viktig. Den skal være klassisk samtidig som at den er edgy. Avslappet dog stilig. Leken dog elegant. – Til denne kolleksjonen har jeg hørt «Blissard», et album av norske Motorpsycho, ihjel. De har en helt særegen måte å lage tidløs musikk på. De kombinerer klassiske oppbygginger av låter med innovative taktskifter og alternative melodier. Samtidig er det lekent, stilfullt og rocka. Det jeg har gjort i denne kolleksjonen er for eksempel å ta utgangspunkt i klassiske snitt og tilført alternative skjæringer og materialer. Jeg vil at plaggene skal være anvendelige, tidløse og særegne. Akkurat som «Blissard». VIL SKAPE EN NY ARENA – Målet er å nå det internasjonale markedet med det som representerer norsk kultur på flere måter; tradisjonelt håndverk med ull, moderne design og undergrunnsmusikk. Jeg har også en drøm om å kunne støtte opp om norske band. Gjennom dette merket gi de en ny arena for å nå ut til nye publikummere og for publikum til å oppdage nye musikkskatter. Siri håper på et samarbeid med forskjellige band, der de hjelper hverandre med promotering. Dette kan for eksempel innebære at Siri designer plagg til et band, med deres logo, og selger plaggene til inntekt for bandet. På den måten vil muligens publikummet ikke bare oppdage et nytt band, men samtidig få sansen for Black Rat. – Jeg jobber med løsninger på dette. MEN tanken er uansett at jeg tror på samarbeid fremfor soloshow, akkurat som rottene har overlevd i flokk, tror jeg Kultur-Norge sammen kan vokse og bli like udødelig som dem.

OFW

MANDAG19.00/OFW Offisielle Åpning, Astrup Fearnley Museet, Kun inviterte DELTAGENDE DESIGNERE, ÅPNING:

BLACK RAT / WITH & WESSEL / FAM IRVOLL / INGUNN BIRKELAND / L& J NORWAY / CATHRINE HAMMEL/ MOODS OF NORWAY / VERA & WILLIAM / NORWEGIAN RAIN / T- MICHAEL / SO - B / C/BRUERBERG / LEILA HAFZI / TONJE JAKOBSEN / METTE MØLLER / HAIK / TORILL ISACHSEN / TOMMY LØLAND / ZUZANNA G / KATHRINE LINDMANN / NINA VINJE / KAJA GJEDEBO / HAANING & HTOON / THE VALLEY / TAG OSLO / ANTI DENIM / ANNIKE FLO VED KARIN PARK / HELENE WESTBYE / KRISTINE VIKSE/

OFW

“EYES WIDE SHUT” OG “PURSUIT OF HAPPINESS” Før høsten 2013 er kolleksjonene oppdelte i to hovedtrender: ”Eyes wide shut” og ”Pursuit of Happiness”. ”Eyes wide shut” er trenden som vises på catwalken. Men de to kontrasterer hverandre og fungerer som motpoler. Stanley Kubricks ”Eyes Wide Shut” gir et innblikk i hemmelige sosieteter, og intrigene og maktspillet i disse mystiske sektene tiltaler oss. Trenden handler om en mørk, eksentrisk estetikk, der ekstravagant kreativitet er godkjent. Vi tenker oss magiske fester i flotte saler. Vi drømmer oss bort til en verden som handler om begjær og lyst, hvor alt som er pompøst, ”dyrt” og nesten overklasselig vulgært er helt ”du jour”. Provokasjon er nøkkelingrediensen i denne trenden. Vi blir inspirert av kunstnere som Chad Wy, Alexander Kosolapov og Marilyn Minter – alle kunstnere med øye for å provosere og skape debatt. Tilbehør i form av smykker og masse stæsj skaper looken sammen med ornament og broderidetaljer på klærne. For ham er den velkledde dandyen tilbake med fokus på konfeksjon og med lov til å fråtse i tilbehør. Designer: Frank Remme Kolleksjonsnavn: ”Eyes Wide Shut” og ”Pursuit of Happiness” Inspirasjon: Rokokkoen og kunstnere med øye for å provosere og skape debatt. Teknikker: Androgynitet, skulpturering, lange silhuetter med aksentuerte skuldre. Materialer: Metalliske stoffer, silke, damasker, jaquarder og brokader Farger: Sort, gull, sølv, blått og ulike nyenser av rødt Kontakt: www.voice.no

FIDDLERS & WALTZERS YOLO Fam Irvolls signatur består av lyse farger, 3D og tegneserieelementer. Den Oslo-baserte designeren er inspirert av Alice i Eventyrland, tegneseriefigurer, leker, mat, kaker og godteri. Looken hennes er annerledes, positiv og spennende i form av materialer, paljetter og perler – for ikke å glemme hennes velkjente 3D-strikk. Sesongens street-wear kolleksjon er inspirert av Pop Art, tullete SMS-språk og 2tacky American proms”. Designer: Fam Irvoll Kolleksjonsnavn: YOLO Inspirasjon: Pop Art, tullete SMS-språk og ”tacky American proms” Teknikker: Masse print og noe 3D Materialer: Denim, jersey og touch av tyll Farger: Sort, rødt, rosa, blått, gult og grått Kontakt: www.famirvoll.com

Moods of Norways AW13-kolleksjon henter inspirasjon fra 1930tallets Fiddlers & Waltzers. Kolleksjonen, som er en hyllest til livet og de gode tider, representerer den sosiale mobiliteten fra arbeiderklasse og industriarbeider til middelklassens ´dandy´. Den sosiale reisen kommer til uttrykk i kolleksjonen som forener selskapsdansens og låvedansens dresskoder gjennom en kombinasjon av håndverkspreg og slitt utseende, kvalitetsstoffer, sofistikerte vintage detaljer og patina fra en tapt epoke. Materialene består av tyngre kvalitetsstoffer av fløyel og cordfløyel, samt ull og silke. Fargeskalaen går via dype bærfarger som vinrød, mørk lilla og fuchsia, kombinert med honninggul og navy. Eksklusive vevteknikker og prints er brukt, og kolleksjonen inneholder strikk i både finere og tyngre kvaliteter, i en blanding av mohair, alpakka, angora, silke, merinoull og bomull. Designere: Simen Staalnacke, Peder Børresen og Stefan Dalhkvist Kolleksjonsnavn: Fiddlers & Waltzers Inspirasjon: 1930-tallets Fiddlers & Waltzers Teknikker: Eksklusive veveteknikker og prints, samt strikk i både finere og tyngre kvaliteter Materialer: Tyngre kvalitetsstoffer av fløyel og cordfløyel, samt ull og silke Farger: Dype bærfarger som vinrød, mørk lilla og fuchsia, kombinert med honninggul og navy Kontakt: www.moodsofnorway.com

BLACK BIRD Kristine Vikse-kolleksjonen for AW 13/14 har fått navnet ”Black Bird”, og har hentet inspirasjon fra kontrastene som spiller i sorte fjær, med farger som petrol, umbra, oliven og gull som spiller på overflaten av det sorte. Teksturen av en fjær der de harde linjene mykes opp av de lette, små fjærene, det blanke som reflekterer det matte. Likeledes valgte designeren kvaliteter og farger som gjenspeiler disse kontrastene, og fikk liv i det med denne kolleksjonen som resulterer i en nordisk, mystisk og feminin stil med design i oversized topper over slanke silhuetter. Med strikkede kvaliteter som lammeull, mohair, merino og bouclè med skinntrim, steinvasket silke, paljetter og fotoprintet viskose, består produktene av feminine kjoler, bukser, bluser, gensere og jakker. Inspirert av den nordiske skjønnheten i naturen og kvinner av generasjoner før henne, har Kristine Vikse laget en kolleksjon som er dedikert til en sterk og feminin kvinne. Designer: Kristine Vikse Kolleksjonstittel: Black Bird Inspirasjon: Kontrastene og fargene som spiller i sorte fjær Materialer: Lammeull, mohair, merino og bouclé med lærtrim. Stenvasket silke, paljetter og fotoprintet viskose Farger: Petrol, umber, oliven og gull Kontakt: www.kristinevikse.com

OFW

ROYAYE SEFID III ”MAYALU” 2013 Den tredje brudekolleksjonen fra Leila Hafzi går i samme nostalgiske og romantiske ånd som de foregående brudekolleksjonene. Designeren har også hentet inspirasjon fra tibetanske bønneflagg som henger mellom hustak i Nepal. Slitasje av vinden og solen gir de røffe kantene en mild, nostalgisk følelse som får gjenklang gjennom røff kuttet chiffon og organzasilke. Leila Hafzi trekker også fram inspirasjon fra klesvasken som henger utenfor hus og langs gater i Kathmandu, med en påminner om at kvinnen ved å gifte seg også ofte trer inn i rollen som hjemmets husholderske. Også i denne kolleksjonen bruker designeren florlett silkechiffon, noe crêpesilke og merkevarens egen bærekraftige organzasilke som er vevd i Nepal. Fargepaletten for brud går fra en mild hvit krem, via hint av rose til champagne, og den selskaplige delen av kolleksjonen går i hint av lavendel, fersken, jade, isblå og midnattsblå. Det draperes etter alle kunstens regler og skredderne i teamet gjør en fantastisk jobb med de intrikate draperingene. For å syselsette flere kvinner i produksjonen av kolleksjonen, brukes også en del håndsydde silkerosetter. Designer: Leila Hafzi Kolleksjonsnavn: Mayalu (”min elskede”) Inspirasjon: Nostalgi, tibetanske bønneflagg, femininitet Teknikker: Intrikate draperinger og håndsydde silkerosetter Materialer: Silkechiffon, noe crêpesilke og bærekraftig organzasilke Farger: Hvit, creme, rose, champagne, lavendel, fersken, jade, isblå og midnattsblå Kontakt: www.leilahafzi.com

HØST/VINTER 2013

LASER Navnet på Mariettes kolleksjon er et sylskarpt begrep. Inspirasjonen er denne sesongen hentet fra høst og vinter i Norge, og kolleksjonen er formet ut ifra kontrastfylte materialer og stoffer i dype og friske høstfarger. Sort dominerer, men med innslag av glødende høstfarger. Materialer i kolleksjonen varierer fra tynn, flagrende silke-chiffon og ekslusive silkestoffer til laserskjåret skinn, fløyel, ull med mer. Detaljer og teknikker som dominerer er grove glidelåser, detaljer i skinn og laserskåret skinn i en røff, feminin og sensuell sammensetning. Designer: Mariette Kolleksjonsnavn: LASER Inspirasjon: Høst og vinter i Norge, med kontrastfylte materialer og friske høstfarger Teknikker: Grove glidelåser, laserskåret skinn med detaljer; en kombinasjon av det røffe, feminine og sensuelle. Materialer: Silke, chiffon, laserskåret skinn, fløyel og ull Farger: Sort med innslag av glødende høstfarger Kontakt: www.mariette.no

OFW

Epilogue by Eva Emanuelsen ble relansert 2012 med sterkere fokus på design, passform og tekstiler. Antrekkene har en tydelig silhuett og flere statement-plagg, som krever bevissthet rundt egen fremtoning. Eva Emanuelsen designer antrekk for kvinner som ikke er redde for å ha en definert og internasjonal stil. Epilogue tilbyr ikke bare antrekk, men leverer en stil for å bygge momentum mellom fremtoning og personlighet. Epilogue by Eva Emanuelsen er opptatt av å skape klær som skal kjøpes, brukes og elskes over tid. De er opptatt av god kvalitet og design med lønnsomhet i bunn for alle parter. Denne sesongen bygger Epilogue videre på signaturen - en sterk, moderne kvinne. Kolleksjonen er minimalistisk og tidløs med et skarpt og rent snitt. Designer: Eva Emanuelsen Kolleksjonsnavn: Høst/Vinter 2013 Inspirasjon: En sterk, moderne kvinne Teknikker: Stilisert konstruksjon, strikk og brodert dekor Materialer: Gabardin, melton, tweed, jaquard, lammeull, kasjmir og forskjellige typer skinn som nappa, nubuck og anilin Farger: Sort, antrasitt, grønntoner, melerte teksturer Kontakt: www.epiloguebyeva.com

MESSER Sko & Veskemessen OSLO 8. - 10. feb. Åpent: 09.00 - 18.00

Fredrik Selmersvei 2, Helsfyr, Oslo Norway

Pressevisning Fredag 8. feb kl. 14.00 Pressebuss fra Universitets-plassen kl. 13.30. Texcon Innkjøpsmesse Norges Varemesse, Lillestrøm 10. - 12- feb.

FESTER TORSDAG 22.00 Fam Irvoll “Prom Night” party. OFW Arena, Kun inviterte

MARDOU & DEAN Kolleksjonen består av en full garderobe til både dame og herre. I tillegg til basics viser Mardou & Dean plagg som mer spesielle skinnjakker, kjoler, dressjakker, etc. Basekolleksjonene består av denim i et stort antall vasker og kutt, t-shirts, tanks, diverse gensere i cashmere og ullmixer og skinnjakker. Til showet lages også sko og vesker som bestilles på etterspørsel. Pressemelding kommer samme dag som kolleksjonen vises. Designer: Ingrid Bredholt & Patrik Rosenfors Kontakt: www.mardouanddean.com

FREDAG 19.30

22.00

LØRDAG 21.00

ARNIE SAYS: inviterer til fest

Proffesor Dahlsgt 5/ARNIE SAYS: Kun inviterte

Lukket privat fest OFW Arena Kun inviterte OFW Offisielle Party OFW Arena Kun inviterte

WHITE LIGHT STUDIOS 2000 kvadratmeter sentralt i byen med tre fotostudioer i ulike størrelser og prisklasser, utstyrsutleie til inhouse og eksterne produksjoner, flere store eventspaces, kunstgalleri og verksteder.

BORGGATA. 9, 0650 GRØNLAND TEL. 40225017 INFO@WHITELIGHT.NO OFW 79

PÅ AKER BRYGGE BYGGES OG HAMRES DET. DE ÆRVERDIGE GAMLE BYGG SKAL SNART FRAMSTÅ I NY DRAKT OG PIRRE VÅR KJØPELYST, VÅR SULT OG VÅR TØRST. ØNSKER DU Å FRAMSTÅ I NY DRAKT TRENGER DU IMIDLERTID IKKE VENTE TIL BYGGEARBEIDET ER FERDIG. DU TRENGER BARE TA TUREN INNOM DESIGNERKOLLEKTIVET I BYGG 2. HER VIL DU FINNE EN GRUPPE DESIGNERE MED EGNE MERKEVARER, SOM HAR SKJØNT AT DET FREMDELES ER KRAFT I DET GAMLE ORDTAK ”SAMMEN ER VI STERKE”. Reportage: Lifestyle Magasine # Vinter 2013 Tekst: Thomas Leikvoll Foto: Malin Håvarstein Nilsen

Det er ingen selvsagt ting at meningssterke og individuelle kreative mennesker skal slå seg sammen. Det vanlige har vært, i allefall i Norge, å kjempe for seg og sitt på hver sin tue. Det hadde Anne Cecilie Rinde og en gruppe andre designere lyst å gjøre noe med. ”Ved å etablere denne butikken på Aker Brygge har vi fått en mulighet til å møte våre kunder på en ny og mer direkte måte”, forklarer hun. ”Dessuten så har alle 21 designerne her nå et lokale som kan brukes til happenings, presentasjoner og visningsrom ovenfor større kunder”. Et annet medlem av kollektivet, Malin Håvarstein Nilsen, utdyper. ”Før jobbet vi alle utifra våre egne små lokaler. Vi reiste rundt å solgte direkte til butikk eller lignende. Med en felles butikk kan vi i større grad få direkte kontakt med markedet. Vi får reaksjoner på produkter og kolleksjoner direkte fra kundene som kommer hit til butikken. Det er veldig spennende” Og spennende er ordet. Å gå inn i butikken er et rent lite eventyr for alle som er interessert i design, og ikke minst, Norsk design. Jakker, hatter, smykker, gensere kjoler og, som denne mannlige kunden la merke til, høytalere bygget inn i retro kofferter. ”Kollektivet startet i 2009”, forteller Anne Cecilie, ”Jeg leste i avisen at Aker Brygge søkte etter nye spennende konsepter å fylle tomme butikklokaler med. Jeg hev meg rundt og skrev en mail. Siden har vi vært her, og byttet lokale 4 ganger. Men det er perfekt å være her nede” Bine Melby er også i butikken i dag. ”Det er alltid en av designerne på jobb. Vi har en vaktliste slik at det alltid er en av medlemmene som er her. Per i dag er vi 21 merker. Men det er endringer hele tiden. Noen er inne i korte perioder, andre i lengre.

Og vi er alltid på utkikk etter nye medlemmer. Vi ser først og fremst etter kvaliteten i arbeidet. Siden er det viktig at det er variasjon i sortimentet i butikken. Og så må designerne ha base i Norge” Går du inn på Designerkollektivet ser du at Norsk design er levende og vital. Men det sier også noe om at tanken om å jobbe i felleskap, tross at man har sitt eget individuelle utrykk ikke er noen umulighet. Tvertimot utelukkende en styrke. ”Hele ideen med Designkollektivet er jo å være synlige. Sammen viser vi fram helt unike ting.”, sier Malin. ”En annen flott side av det er jo at vi kan bruke hverandres nettverk og kontakter og dermed nå ut til flere uten at vi konkurrerer med hverandre.” Butikken i seg selv er et bi-gesjeft for designerne. For fremdeles jobber de utfra egne verksteder og kontorer. Men på Aker Brygge synes de bedre. Fordi de er sammen. Og antagelig er det en tanke flere kunne ha merket seg. Kanskje er du til og med en som sitter på din egne lille haug med dine egne unike kvalitets design? Da bør du kanskje komme deg ut å gå en tur på Brygga.

DEKOS MERKER: VERA & WILLIAM LINGERIE/ ANNE K DESIGN/ BINE/ EDEL DESIGN / HÅVARSTEIN/ ALPACA SOCIETY/ AUDREY/ AÚMA/ HOT NOK/ JADIO/ JUDITH BECH/ JUMINA / LCA SMYKKER/ LOPI/ LUUN/ MONICA STÅLVANG SKO/ NINA AGERUP/ PETER LØCHSTØER/ SIRI BERREFJORD/ T-RAW JEWELRY/ ÅSE STRAND

OFW

J A N U A R Y 1 9 TH - 2 2 ND, 2 0 1 3 J U L Y 6 TH - 9 TH, 2 0 1 3

P A R I S

2 0 0 0 BRANDS OF READY-TO-WEAR AND ACCESSORIES

PARC DES EXPOSITIONS - PORTE DE VERSAILLES - WWW.WHOSNEXT.COM CONTACT NORWAY - PROMOSALONS NORWAY - JOSÉPHINE SCONZA - NORWAY@PROMOSALONS.COM - T. +4722508888 OFW

Folksomt på Dale da alt ble gjort med mer håndkraft - men også slik at kompetansen ble holdt i hevd.

NORSK DESIGN SOM FAKTISK ER ”MADE IN NORWAY” ER DET MULIG Å OPPNÅ FOR NORSKE DESIGNERE? SPØRSMÅLET DUKKER STADIG OPP OG SVARET ER IKKE ET ENKELT ”JA” ELLER ”NEI”. MED UTGANGSPUNKT I DET MATERIALET I VERDIKJEDEN SOM ER NORSKEST AV ALLE – ULL – SKAL VI PRØVE Å GI NOEN SVAR SOM FORHÅPENTLIG IKKE ER FOR ULNE. Tekst: Tone Skårdal Tobiasson Foto: Dale of Norway, Gudbrandsdalen Uldvarefabrikk og Tone S. Tobiasson Hvorfor er dette et spørsmål som har dukket opp? Når det knapt finnes en tekstil eller strikkefabrikk igjen i Norge og myndighetene klart har uttalt at produksjon, det gjør vi på andre siden av jordkloden. Her skal vi bygge kompetanse og satse på design. Jo, enkelt og greit som en motreaksjon til masseproduksjon på den andre siden av kloden. Billig-billig, ta tre betale for to og hver femte jeans er gratis – markedsføringen av klær har nådd et bunnivå på alle måter og når nyhetsbildet i tillegg tar for seg skandaleforhold på fabrikkene hvor klærne produseres; da vender mange blikket mot mer hjemlige trakter – hvor de føler de kan ha mer kontroll med både produktene og forholdene de produseres under. I USA er dette en helt klar trend, hvor WWD (Women’s Wear Daily) nylig publiserte et eget Made in America bilag. I avisen gjengir man en undersøkelse hvor 74 % svarer ja til at de kan tenke seg å betale mer for varer som er lokalproduserte. Bare 8 % sier nei. De som mener at dette er ekstremt viktig, har doblet i antall på ti år – noe som er interessant i lys

OFW

av den økonomiske utviklingen. Godt over 80 % sier at de legger merke til hvor ting er produsert. Men det kommer ikke helt av seg selv, en slik vilje til å betale mer for noe som er lokalprodusert – det handler om metaverdier. Barbara Kahn, som er sjef for Jay H. Baker Retailing Center ved Wharton School University of Pennsylvania, sier at man kan spille på behovet for lokale jobber, på sosialt ansvar, på bedre kontroll med kjemikaler i prosessen – men kommer kvalitet inn i miksen har man en mye større sjanse for å få forståelse for hvorfor ting koster mer. HVA ER ”MADE IN NORWAY”? Signe Aarhus, en av eierne av Oleana som produserer sine kolleksjoner 100 % i Norge (og skriver ”wholly made in Norway” på produktene), forklarer hvordan de oppnår forståelse i forhandlerleddet for prisnivået når de inviterer dem til fabrikken på Vestlandet: – Da stilner diskusjonen om prisen på produktene våre. Men så har også Oleana en helt egen filosofi om hvordan de organiserer produksjon og drift i Norge med det høye kostnadsnivået som gjør at nesten alle de andre ferdigvareprodusentene out-sourcer i all fall deler av produksjonen: En uke i året stenger de hele fabrikken og tar med alle de ansatte på inspirasjonstur. De har for øvrig investert i svært avanserte strikkemaskiner som gjør det mest unntatt den siste prosessen som kalles “lenking” og som andre sender ut for å få gjort – dette er nemlig håndarbeid. Hos Oleana utføres prosessen innomhus. Likevel går de med overskudd og har nylig flyttet til splitter nye lokaler utenfor Bergen. De har rett og slett gjort fabrikken til en opplevelsesdestinasjon med fabrikkutsalg, kafé og innsyn i produksjonen. Dermed finnes det solskinnshistorier om produksjon i Norge, men det betyr ikke at hvem som helst kan kaste seg over den lokale verdikjeden og lykkes med det. Da Oslo Fashion Week igangsatte The Cool Project prosjektet snublet man i absolutt alle trådene som vanskeliggjør dette. Første snubletråd var selvsagt samarbeidspartnere – for man trengte både salgs- og produksjonsledd. Det siste viste seg å være enklest, da Heimen ble partner i prosjektet. Ønsket var å utvikle en kolleksjon med inspirasjon

The Cool Project visning på OFW i februar 2012. Foto: Dimtry Valberg/Bergstar

fra det norske, i ull – men med et moderne uttrykk som skulle bli solgt som en ”capsule collection”. Men fordi det viste seg at en produksjonspartner bød på et større problem ble resultatet en prøvekolleksjon som ble vist på OFW og utstilt som unika produkter på Heimen. Delvis var også teknikkene som designerne brukte en utfordring: Håndstrikk lar seg ikke alltid maskinprodusere slik man ønsker. I tillegg står det ikke en masse ledig maskiner og venter på prototyper som skal programmeres rundt i Norges land. Det samme problemet med strikkemaskinkapasitet dukket opp for Nina Skarra, som ble plukket ut til å delta i Woolmarks prestisjefylte designkonkurranse og som trengte å få strikket opp prototyper fortere enn raskest. I tillegg hadde hun lyst til å leke litt med norsk ull, men også det viste seg å være en utfordring. Et spennende samarbeid med både motedesignere og industridesignere i sammenheng med prestisjehotellet The Thief strandet på mange av de samme skjærene. Her ville man bruke norsk ull, for den gode historiefortellingen, om en lokal råvare med helt unike tradisjoner, men det viste seg at noen av produktene som ble utviklet rett og slett ikke passet den norske ullens beskaffenhet. ULL 101 Likevel skapte dette nitidige og til tider sirupseige samarbeidet med den norske verdikjeden for å lansere helt unike designprodukter på luksushotellet ytterst på Tjuvholmen bevegelse og samhandling. L&J of Norway og Runa Klock gikk på med krom hals, hadde møter med Røros Tweed, med Hoelfeldt-Lund og med Norilia. Og sier ikke disse bedriftsnavnene deg noe, da har du heller ikke forsøkt å nøste inn den norske verdikjeden innen ull. Så la oss begynne ved begynnelsen. Med sauen og ullen. Veldig lite av de ull- og strikkeproduktene du finner på markedet er laget med norsk ull. Hvis vi skal trekke fram to kroneksempler, må det bli Dale of Norway og Lillunn Design – begge med store deler av verdikjeden i Norge. Men selv deler av det de gjør for å få fram ferdige produkter forsvinner ut av landet: Først og fremst vaskes ullen i Bradford i England, mens lenking (i Dales tilfelle) og noe veving (i Lillunns tilfelle) foregår utenfor Norges grenser.

To andre designere som nesten fikk til en slik ”heil-norsk” produksjon, var Cecilie Melli og ChillNorway. De brukte garn av norsk ull fra Rauma Ullvarefabrikk på Åndalsnes og fikk strikket opp gensere, kardigans og kåpe på en liten vinddrevet fabrikk i Nord-Norge som heter Noravind. Dette ble ganske lekre designprodukter som tross et forholdsvis stivt garn gjorde det bra i markedet. Men noe sviktet, og begge firmaene ga opp samarbeidet. Et lite søk på Facebook forteller at Noravind fremdeles har produksjon, men i hvilken grad det fremdeles er mulig å få produsert mindre kolleksjoner i Finnmark (vær klar over at dette ikke er jerseykvaliteter, men grovere, tykkere strikk) er et åpent spørsmål. Men: sauene er der, og ull er et utmerket biprodukt av kjøttproduksjon. Derimot har våre krav til mykere ull gjort at vi stort sett bruker importert merinoull fra merinosauer i Australia, New Zealand og Sør-Amerika – eller alpakka, mohair og kasjmir. Siden det finnes både alpakka og geiter i Norge, kan du i teorien oppdrive de to sistnevnte med norsk opphav, men det vil i tilfelle være i svært små kvanta. (Det finnes merinosauer også, men ullen deres blir ikke like fin som fra de sauene som spiser skrinnere mat i et tørrere klima.) Oleana har faktisk gjort et prosjekt med kasjmir i Norge, som resulterte i eksklusive sjal og skjerf som geitebøndene selv kunne selge på gårdsutsalgene sine. Så det er fullt mulig. På Telespinn, som er en såkalt ”minimill”, leiespinner de for bønder som kommer med egen ull. Men i tillegg har de også spunnet for Pickles to helnorske garnvarianter – Pickles Fager er 70 % mohair og 30 % lokal merinoull; mens Pickles Røslig (som er et tykt interiørgarn) er spunnet av ufarget spælsau ull og farget mohair rundt dobbelt lintråd – noe som gjør det utrolig holdbart. Pickles er egentlig en garnbutikk på nett (med utsalg i Oslo som er åpnet to dager i uken), men det viser seg at mange aktører kan ”leke seg” med mer lokal produksjon om de vil. BÆ BÆ LILLE LAM Men nå glemte vi sauen her et øyeblikk. Det er to organisasjoner som samler inn ull i Norge: Norilia og Fatland. Fatland eksporterer alt ut av landet. Norilia derimot selger norsk ull og såkalt tops (kammet ull) til norske spinnerier. Ullen må bare en liten tur over til UK først for å bli ren og fri for

OFW 83

Foto: Norilia

lanolin (fettstoffet i ullen). Ullen samles inn på ullstasjoner rundt i landet hvor man klassifiserer ullen etter Norsk Ullstandard. Med en liten vri. For inntil helt nylig har man solgt den fineste ullen som enten vår- eller høstull. I tillegg vil det nå bli solgt lammeull for seg. Noe Røros Tweed benyttet seg av i samarbeidet med L&J of Norway og The Thief. Dermed har man klart å få fram produkter som er både lettere og mykere enn de tradisjonelle Røros Tweed teppene. Dette er ull som kommer fra såkalt cross-bred sauer (de er en krysning av flere raser og ble importert fra England i sin tid), men vi har også gammelnorske sauraser, som Spælsau og Villsau. De er mer beslektet med geiter, ved at de har dekkull og bunnull – førstnevnte lang og glansfull, sistnevnte myk og kortere. Dette har ikke vært så lett å utnytte i industriproduksjon, men noen jobber med saken – blant annet Hillesvåg Ullvarefabrikk, den minste av de såkalte ”fire store” spinneriene i Norge. – Vi har alltid jobbet tett med designerne, forklarer daglig leder Øyvind Myhr. – Det gjelder både ull og garn. Det at vi kan spesialfarge ned til fire kilo i en farge er det mange som setter pris på. Noen kommer også med eget garn som vi kan farge for dem. Vår nyeste garnkvalitet er Pelsullgarn fra Norsk Pelssau som er en blanding av norsk blågrå Spælsau og svensk Gotlandsfår. Pelssauen har fin, myk og glansfull mohairliknende ull. De store skjellene i dekkullen gjør at garnet blir mer glansfullt enn annet garn og den myke bunnullen gjør garnet mykt og deilig. Men Myhr gir seg ikke med det: - Vi jobber også med andre spennende kvaliteter og tenker både annerledes og nytt når det gjelder bruk av norsk ull, så følg med. Det er ikke sikkert dette er et direkte resultat av forskningsprosjektet Valuing Norwegian Wool som nå er avsluttet – og som Statens Institutt for Forbruksforskning igangsatte i 2010 – men det har i all fall fått den fragmenterte verdikjeden til å kommunisere og se på nye muligheter i bruken av norsk ull. Med ny markedssjef i Norilia, som har store ambisjoner om å tredoble sauebestanden i Norge, kan det absolutt tenkes at norsk ull går en ny vår i møte. (Siden vi også importerer sauekjøtt for å møte etterspørselen, er det kanskje heller ikke så dumt tenkt.) Men tilbake til spinneriene.

OFW

For de av oss som har besøkt de fleste av dem, er det slående hvor forskjellige de er selv om de strengt tatt driver med akkurat det samme. Størrelsen på operasjonene er de mest iøynefallende, men her er det også snakk om alderen på utstyret. Sandnes Garn – som er størst – er også det mest moderne anlegget som stadig investerer i nytt. På Hillesvåg står gamle maskiner som har årstall som sier 1800-tallet og ullen lufttørker på loftet. ULLENS MAGISKE MULIGHETER Ull er et levende materiale som består av mer enn 170 forskjellige proteiner og 18 av de 22 aminosyrene som er kjent. Mens ullens overflate er naturlig vannavvisende, kan den også absorbere opp til 30 % av sin egen vekt før den kjennes våt og tung, noe keratin proteinene sørger for. Dette er det ingen andre fibre som kan, og det er også derfor vikingene og fiskere langs kysten holdt seg tørre og varme på sjøen – saltvannet som de dyppet vottene sine i gjorde også at de ikke frøs. Vikingene vevde for øvrig fleksible, lette og sterke seil av Spælullen – og hva et slikt materiale kunne vært brukt til i dag (regntøy?) er spennende tanker for de som tenker produktutvikling. Det har heldigvis spinneriene også begynt med. Men før man kaster seg over nærmeste spinneri, må man vite forskjell på kamgarn og kardegarn – og hva de brukes til. Det første er gjerne tykkere og grovere, og brukes stort sett til strikk og ytterplagg/genser – det er nemlig luftigere og dermed varmere. Det andre har mindre luft mellom fibrene, som er jevnere og ligger tettere; de minste hårene er også kjemmet ut. Dette blir til finere strikk og brukes i vevde stoffer. Rauma spinner kun kardegarn, for eksempel. På Sandes spinner de begge deler, og her kan de også vaske ull – men de kan ikke selv kamme garnet – så det garnet som skal bli kamgarn må de få i form av ferdige ”tops”. Alle de norske spinneriene fokuserer mye på håndstrikkegarn, mens Dale Garn også har en stor porsjon maskinstrikkegarn for industriproduksjon – fordi samme bygg huser Dale of Norway. Maskinstrikkegarn er ganske annerledes enn håndstrikkegarn, blant annet er det tilsatt spinnolje fordi det skal gli lett gjennom strikkemaskiner eller i vevstoler.

Dette vaskes ut når tekstilene eller plagget er ferdig. I ikke fullt så industrialisert produksjon kan den naturlige lanolinen brukes som spinnolje, f eks skjer dette en del i alpakka spinning. Litt mindre industrialisert er også de såkalte minimills som det finnes to av i Norge: Selbu spinneri og Telespinn, som begge har stort fokus på miljø. Disse maskinene er også mer skånsom mot ullen, så garnet blir veldig mykt – og de tilbyr spennende naturfarger (hos Selbu spinneri fra Grå Trønderfår). Man kan komme med egen ull (eller mohair, kasjmir, moskus, hundehår…) og leiespinne, eller man kan kjøpe ferdig garn. Og midt imellom disse ytterpunktene har man Hoelfeldt-Lund, et spinneri utenfor Grimstad. Her har man spesialisert seg på kunstvevgarn av Spælsau ull. Det er et glansfullt garn beregnet på en utdøende kunstform, og spinneriet går en usikker fremtid i møte. Men der spinnes det også noe merinoull – for et foretak som heter Leine Merino – og man kan jo håpe at kunnskapen og virksomheten får leve videre med oppblomstringen som foregår innenfor dette feltet. De spinner også for Lyngør Trikotage, en liten strikkebedrift i Tvedestrand som er opptatt av å øke kompetanseforståelse rundt spælsauens ull og det å beholde noe av lanolinen (fettstoffet) i ullen for å gjøre den vannavisende. Dette skriver de på nettsidene: Spælsauen er vår opprinnelige sauerase som vikingene tok med seg til Island, Færøyene og Grønland. Spælsauen trives i vårt klima, den lange blanke dekkullen som danner overflaten på pelsen, drenerer vekk vann og snø, og den fine varme bunnullen innerst mot huden holder sauen varm. Spælsauen er den del av arven vi har i vårt klima, fra den tid da man bevisst brukte og var avhengig av riktig kvalitet, da de mange små detaljer var avgjørende. Spælsauullens spenstige og blanke ullfibre gir plass til mer luft og blir du våt, renner vannet ut og du blir fortere varm og tørr. EN AVSTIKKER VERDT Ellers kan man også besøke Sjølingstad museumsfabrikk utenfor Mandal – her spinnes det også et eget garn laget av lokal ull. Det er et ganske tykt kardegarn med en nostalgisk egenart. Men det Sjølingstad har som er enda mer spennende er operative vevstoler. Vel er de gamle, men for de

som kan kunsten, så tryller de fram fantastiske stoffer – tweed, bunadstoffer og til og med spesialtekstiler for Fendi og selveste Karl Lagerfeld (en helt unik miks av merino og barbert Mikkel). Noe av det mest fantastiske de lager er tepper på jacquardvevstolen som har nydelige mønstre og som de selger alt for billig. (Men man må på museet for å kjøpe dem, så kanskje reisen må regnes med i prisen.) Her er det åpent for samarbeid, men helst for selvdrevne tekstilkunnskapsrike designere som kan vev. Franz Schultz er i gang med sitt andre store prosjekt her, og tar fram gamle prøver som han gjenskaper på de antikke vevene. – Det er akkurat som om maskinene husker garnet, sier han om prosessen når han setter i sving maskinparken. Men her er det småskala, småskala – og kun garn og tekstiler som produseres (selv om disse er helt unike som et plissert bunadstoff man bruker et år på å lage). En annen fabrikk – betraktelig mer moderne – som i det siste har tatt tak i gamle stoffer – er Gudbrandsdalen Uldvarefabrikk. Beliggende rett ved Lillehammer stasjon, er dette en tradisjonsrik bedrift som klarer å balansere en gammal ”utside” med en topp moderne ”innside”. De produserer både for møbelindustrien (mest for eksport) og bunadstoffer. Frode Svarstad, en av de to brødrene som eier og driver den tradisjonsrike bedriften, forteller: – Vi hadde et veldig godt samarbeid med Moteuka i forbindelse med designkonkurransen for studenter i 2010. Studentene la sjelen sin i å lage antrekk med stoffer i vår kolleksjon. Både studentene og vi fikk godt utbytte av dette. I forbindelse med Designers’ Saturday viste vi fram disse studentarbeidene med stolthet og fikk god respons på dette. Samarbeide med studenter er viktig for oss for å åpne opp øynene for nye ideer og muligheter. Fabrikken samarbeider tett med Franz og Nina Skarra, og har noen andre mindre prosjekter gående – det er begrenset hvor stor kapasitet de har på dette – men de er åpne for ideer og kontakt. Den andre store veveribedriften som fremdeles holder stand i Norge er Mandal Veveri, som naturlig nok ligger i Mandal. Her veves det bunadstoffer og mye annet, og de er åpne for samarbeid. Krivi Vev ligger i Tingvoll kommune i Møre og

OFW 85

Romsdal, og er et lite veveri som er opptatt av miljø, kultur og tradisjoner. De jobber også med bunadtekstiler og sier selv at de baserer seg på å være fleksible og samarbeidsvillige. Rett i nærheten er også Møre Bånd og Vev as, som vever dekorative bånd og som samarbeider tett med Krivi. Røros Tweed har jeg allerede nevnt, og Erling Digernes, som jobber både i Rauma spinneriet på Åndalsnes og med datterbedriften Røros Tweed, sier at det er spennende for dem å jobbe med nye designprosjekter. De har samarbeid med Arne & Carlos, med L&J, med Bjarne Melgaard og er åpne for å tenke nytt. Både på garn og strikkesiden (blant annet lager de en vott med L&J) og med Røros Tweed stoffene. Disse leveres jo også til klesproduksjon, blant annet bruker Lillunn of Norway dem i kåper, leggvarmere med mer. Lillunn, som eies av Vigdis Yran Dale, har for øvrig en liten fabrikk utenfor Drammen som tilvirker hennes kolleksjon og som er interessert i å jobbe tettere på designmiljøet. HÅNDSTRIKK EN SAGA BLOTT… Når det gjelder strikkefabrikker, er verden litt mer komplisert for små designere som vil lage prototyper og kanskje også kolleksjonene sine i Norge. Til tross for at det er strikk Norge er kjent for i den store verden. Moren til Vigdis Yran Dale, Unn Søiland Dale, hadde et helt nettverk av håndstrikkersker sysselsatt i sin tid – men den typen håndverk ble av forskjellige grunner ikke verdsatt nok og nå er det vel bare Selbu Husflid som sysselsetter bygdas kvinner med håndstrikk: Votter, sokker, vanter og strømper med det kjente selbumønsteret. Men Selbu har også en strikkefabrikk som produserer større, maskinstrikkede produkter. Om de har kapasitet til noe mer enn sin egen produksjon – som uansett er begrenset til Selbumønstre – er usikkert. For de store aktørene som Dale of Norway og Oleana har liten kapasitet til å jobbe med mindre designere, annet enn at man kan komme og se i arkivene deres og lære en del om produksjonsgangen. Dale Garn og Dale of Norway (som er to forskjellige bedrifter, men i samme hus fordi de har vært samme bedrift tidligere) er mer åpne for samarbeid enn på lenge, i år har de et prosjekt gående med den danske designeren Henrik Vibskov forteller Øyvind Lauritzen og de ser seg stadig rundt etter nye

OFW

samarbeidspartnere. Dale Garn har vi opplevd som mer åpne for generelt samarbeid om å se på nye garnkvaliteter som norske designere kan benytte. Det er strikkemaskinene på Dale som er lite tilgjengelig for ”utenomaktivitet” – siden de allerede produserer på maks kapasitet. Men Norlender på Osterøy har noe kapasitet og kan være villig til å jobbe med både prototyper og mindre kolleksjoner; de har blant annet jobbet med Ulvang, med Blæst og med Siv Støldal. De jobber både med kam- og kardegarn og har flatstrikkemaskiner. Fabrikken bruker i hovedsak ull fra Sandnes Garn, og litt fra Dale Garn. Begge disse spinneriene er veldig åpne for produktutvikling med designere, som sagt. Det foregår også et prosjekt hvor Esmod (internasjonalt) samarbeider med Dale under headingen ”The Spirit of Norway” – som skal resultere i blant annet en utstilling på Folkemuseet i Oslo. Så det er helt klart en bevegelse og en renessanse for norske ulltradisjoner. Som nevnt tidligere er også Noravind en mulighet. Men det som høres både lovende og spennende ut, er prosjektet Flettverk som Siv Støldal har sammen med Tone Boska i Hordaland. De har kartlagt kompetanse, industri og aktører innenfor strikk i fylkeskommunen og planen er å opprette et tekstilsenter på Salhus, hvor museet huser mange maskiner (både strikk, vev og spinnemaskiner) og hvor man vil tiltrekke seg teknikere, designere, kunsthåndverkere og industri til produktutvikling og samhandling. En viktig del av det hele blir å jobbe mot skolene (Universitetet i Bergen, Høyskolen i Bergen og KHiO) og de andre lokale museene. Dette har fått god respons fra industrien (også Dale of Norway), som har sett så mye kompetanse forsvinne ut av landet med alle nedleggelsene og ikke minst begeistrer det designere og andre som har slitt med å få produsert opp prototyper eller jobbe tett på produktutvikling. De har på plass samarbeid med Osterfjorden næringssamarbeid, med lokale designmerker med internasjonalt fokus og med kunsthåndverkere som bærere av unike håndverkstradisjoner. Så nå kan kanskje industri og vår unike håndverksarv endelig få blomstre. VERDEN ÅPNER SEG Nylig lanserte Sir Paul Smith og Englands statssekretær for ”State of Business” et helt nytt prosjekt som skal bringe tekstilbransjen tilbake til UK

Noen tar saken i egne hender. Sauebonden Ingulf Os for eksempel. Høsten 2010 leverte han 200 kg ull til ullstasjonen og fikk 1500 kroner som betaling. ”Ulla var rent underskuddsprosjekt,” forteller han til Fjell og Vidde. Han hadde levert ull til ullstasjonen i mange år. Nå ville han videreforedle ulla selv, og fikk støtte fra Innovasjon Norge. ”Vi vasker og spinner hos Selbu spinneri. Krivi vev på Tingvoll tar seg av vevingen. En lokal håndarbeidslærerinne hanket vi inn som designer,” forteller, Os til bladet. Av to hundre kilo ull har de fått to hundre meter naturfarget møbel- og tekstilstoff.

Kontaktliste:

Dale Garn: Espen Samsonsen espen.samsonsen@dalegarn.no Dale of Norway: Øyvind Lauritzen oyvind@dale.no Gudbrandsdalen Uldvarefabrikk: frode.svarstad@g-uld.no www.gu.no Hillesvåg: Anette Toft anette@ull.no Hoefeldt-Lund/Norsk Kunstvevgarn as: Per Hoelfeldt-Lund tlf 37046287 Krivi Vev: krivivev@online.no Lillunn Design: Vigdis Yran Dale mail@lillunn.no Lyngør Trikotage: Øyvind Jarl Gunvaldsen ogunvald@online.no www.lyngortrikotage.no Mandal Veveri: Stina Skeie/Lisa Ø Gustafsson stina@mandal-veveri.no lisa@mandal-veveri.no under navnet ”A New Dawn”. Målet er 200 000 nye arbeidsplasser og mer bærekraftig produksjon. Men – siden så mye kompetanse allerede er tapt antar man at dette først og fremst vil generere ”cut and sew” type bedrifter og ikke fiber-, garneller tekstilproduksjon i stor utstrekning; den mest forurensende delen av prosessen. Det er blant annet tidligere sjef for Marks & Spencer som støtter dette prosjektet, og målet er å møte mye av kritikken som Greenpeace og andre har kommet med mot de store klesgigantene. Samtidig har produksjonsprisene steget i blant annet Kina og dermed er det ikke nødvendigvis så mye rimeligere å produsere i Østen. Men poenget med arbeidsplasser er viktig, for i dagens økonomiske krisesituasjon betyr dette enormt mye for Europas økonomi og fremtid. I Norge har oljesektoren drevet lønningene i industrien så høyt at det nærmest er umulig å konkurrere på pris, noe som gjør at fastlandsNorge blir liggende i en bakevje og stillstand. Vår rike arv og tradisjon som er strikk og ull, men også bunadstoffer – kan de være grobunn for en fremtidig industri – kanskje til og med i en symbiose med håndverkstradisjoner. Tenk hvordan skottene har klart å utnytte sine klanruter til en milliardindustri, hvor vi aldri har klart å kapitalisere på samme måte på våre tradisjoner og særegenhet. På tide med et dypdykk i de mange spennende arkiver som finnes i landets museer og hos Heimen? På tide å hente fram igjen noe av de gamle håndspinningsteknikkene, tradisjonene fra vikingtiden eller fra bestemor? På tide å tenke gammelmodig for å tenke nytt?

Møre Bånd og Vev AS: Kjell Bulling post@moreband.no Noravind: Leena Virtanen leena@strikkefabrikken.no Norilia: Tony Barman tony.barman@norilia.no Norlender: Astrid Tveiten sales@nordlender.no Oleana: Signe Aarhus signe@oleana.no Pickles: Heidi Grønvold/Anna Enge hallo@pickles.no Rauma/Røros Tweed: Erling Digernes erling@raumaull.no Sandnes Garn: Turid Fossum turid.fossum@sandnesgarn.no Selbu Husflid: tlf fabrikk 73810430 mob 47467809 Selbu Spinneri: Ingvild Espelien ingvild.espelien@stfk.no Telespinn: Audun Minnesjord Solheim post@telespinn.no

OFW

OSLO HAR STØRRE POTENSIALE NÅR DET KOMMER TIL BUTIKKPLANLEGGING OG MOTEHANDEL, MENER WESTERDALSPROFESSOR VESMA KONTERE MCQUILLAN. HUN HÅPER DEN NYE BACHELORUTDANNINGEN RETAIL DESIGN VIL RUSKE OPP I DEN HOMOGENE HOVEDSTADEN OG BIDRA TIL ET MER TRENDRIKTIG NORGE. Tekst: Veronica ’Mike’ Solheim Foto: Gatis Rozenfelds At dagens trender er i rask endring, er det ingen tvil om. Utviklingen er klarere i utlandet, mens her til lands har vi ofte en tendens til å holde på gamle trender: tryggheten går fremfor lysten til å skille seg ut. Vesma K. McQuillan, interiørarkitekt og professor ved høyskolen Westerdals, ser likevel muligheter i det norske varehandel- og motemarkedet. – Vi har en god mulighet til å skape noe mer spennende innen norsk motehandel, konkurrere med de utenlandske byene, både når det kommer til design- og konseptutvikling, men også når det kommer til å ta sjanser. Vi sitter på en kafé nederst i Bogstadveien, og selv om Vesma bestiller en tradisjonell latte, dobbel, er hun heller det motsatte - påpeker stadig at hun er opptatt av innovativ og nyskapende tenking. Hun mener at norsk mote- og varehandelbransje må tørre å skape nye konsepter. Selv var hun prosjektleder for Oslos første high-end shoppingsenter, Eger på Karl Johan. Hun gikk for helsort interiør, selv om det var risikofylt og mange var skeptiske. Det ble en suksess. – Oslo er veldig homogent, butikkene er like, sier Vesma og peker oppover Bogstadveien. Som professor ved Westerdals er hun svært opptatt av å tørre å ta sjanser, ikke frykte forandringer. Med utgangspunkt i utdanningen Eksponeringsdesign, har McQuillan hatt prosjektlederansvar for et helt nytt treårig studium, Retail Design, som starter til høsten. I tillegg holder hun gratis trendseminarer og underviser oppkommende retaildesignere. – Retaildesignere kan utfordre butikkene og hindre dem i å stagnere, mener professor McQuillan. Westerdals utdanner kompetente konseptutviklere innen integrert merkevarekommunikasjon, butikkplanlegging, visuell merchandising, fashion brand communication og online retail design. En bransje i stadig utvikling er nøkkelen til å utdanne formgiverne bak morgendagens konsepter. – Vi har lånt mye fra tankegangen bak tjenestedesign. The retail journey legger vekt på forbrukerens møte med merkevaren fra første kontaktpunkt, gjennom besøk i butikk, handleopplevelsen og kontakten med merkevaren etter selve kjøpet er gjennomført. Kundeadferd, salgsutløsende interiører, konseptbaserte vindusutstillinger og framtidens virtuelle walkthrough nettbutikker vil være fremtredende deler av studiet. Det er viktig å ikke være old-fashion i fashion, ler Vesma. I tillegg til et nytt, oppdatert og svært tidsriktig studium, har Westerdals inngått samarbeid med Oslo Fashion Week. Eksponeringsdesignstudenter (det kommende Retail Design) skal stå for årets visuelle løsninger under OFW – fra åpningen på Astrup Fearnley-museet, til catwalks og bransjefesten på Kunstnernes Hus. Westerdals hører gjerne fra kunder som ønsker å gi kommende retailstudenter en utfordring. Skolen har lang tradisjon for å la studentene bryne seg på reelle kundeprosjekter. – Å samarbeide med reelle kunder er viktig for studentene, forteller professoren. - Det gir en virkelighetsnær og relevant utdanning. I tillegg tror vi kreative studenter tilbyr annerledes tenkning til allerede etablerte bedrifter. Vesma er en såkalt trendspotter fra Riga, hvor hun er et kjent navn gjennom sitt mote- og stilmagasin “Pastaiga”. Gjennom magasinet vokste interessen for å informere oss vanlige dødelige, og siden 1995 har hun

OFW

jaktet på de nyeste trendene. Hun besøker de store messene i London, Milano og Paris hele flere ganger i året, noe som kommer studentene til gode. Og hvorfor ikke spre budskapet? Siden i høst har Westerdals og Vesma arrangert gratis trendrapporter basert på hva som foregår på de store europeiske moteukene. – Vi henter London, Paris og Milano hjem til Oslo. Små butikker har gjerne ikke råd til å dra på designmessene, vi ønsket derfor å tilby alle muligheten til å oppdateres på de kommende trendene. McQuillan har blitt dreven i å plukke ut det viktigste og oppsummere høydepunktene fra messene. Bare to uker etter et besøk i Milano eller Paris, holder hun gratis foredrag på Westerdals for alle som måtte ønske å oppdateres og inspireres. THE FUTURE OF RETAIL-SEMINAR I MARS Trend Reports er ikke nok. Westerdals har også booket inn store navn innen fashion til et åpent seminar i mars. Robert Thiemann (sjefredaktør i Frame og Mark Magazines, Co-Director i Frame Publishers), en representant fra Li Edelkoorts Trend Union, Thomas Mick fra selveste Dior samt Vesma selv, skal diskutere The future of retail og inspirere interesserte i Oslo. Seminaret er gratis og åpent for alle. – Jeg var nervøs da jeg møtte Robert Thiemann på et foredrag under 100% Design i London og spurte om han noen gang hadde vært i Oslo, og etter et beskjemmet ”nei,” var samarbeidet i gang. Det er en glede for meg og Westerdals å kunne tilby dette til de interesserte her hjemme, forteller Vesma stolt. Selv om Norge og Oslo helt klart stadig blir bedre og mer trendriktige, mener Vesma at vi langt fra er så gode som vi kan være. Hun oppfordrer alle butikker, selv de små i utkanten, til å ta steget ut av boksen og skape noe nytt som kan trigge dagens kjøpere. Det er kanskje ikke så mye som skal til. Alle må ikke dra til Milano eller Paris for å oppdateres, men kanskje et seminar eller et besøk av en nyutdannet retaildesigner er dét som skal til for å skape innovative løsninger og heve nivået for salg- og motemarkedet. Og at Oslo sakte, men sikkert også blir en del av de ledende motebyene. – Det vi kan gjøre for bransjen er å tilby kompetansen, alt butikkene trenger å gjøre er å tørre å ta sjanser, avslutter Vesma.

THE FUTURE OF RETAIL-SEMINAR 14. mars på Westerdals: Maridalsveien 17D (Vulkan) Åpent for alle og gratis. Rask påmelding er lurt, da det er begrenset kapasitet. For info og bindende påmelding, kontakt vesma@westerdals.no Frist for påmelding: 10.03.13

TREND REPORTS: Åpent for alle og gratis, på Westerdals: Maridalsveien 17D (Vulkan) 6. februar: Oppsummering av ’Maison & Objet’ i Paris Om artikkelforfatteren: Artikkelen er skrevet av Veronica ’Mike’ Solheim, andreårsstudent på Art Drection på Westerdals og kjent for bloggen ’World of Mike’, som er semifinalist i ’Årets Blogger’ i Vixen Blog Awards i år.

24. april: Oppsummering av møbelmessa i Milano, ’Salone Internazionale del Mobile’ www.westerdalskompetanse.no/trend-reports

OFW 89

PANDORA KLOVNER I KAMP STYLISTENE ER DET NYE SVART DARLINGS! DE ER OVERALT. ER OVERSKYGGINGER BLITT VIKTIGERE ENN Å LEGGE ØYENSKYGGE? KJØR DEBATT! Dahhhhhhhhhhhhlings! Det er så deilig å vite at det er første fashion week i 2013. Det var jo på hengende løshåret at det i det hele tatt ble noe av siden dommedag hang som en våt parykk over 2012. Ja sweeties, jeg var såå nervøs i fjor siden Mayakalenderen spådde verdens ende, at jeg sikret meg navn og telefonnummer på alle landets beste stylister i god tid slik at jeg kunne go out with a bang. Og hadde armaggedon braket løs og jeg vært en av de få overlevende så ville jeg forsikret meg om at jeg hadde addresseboken min oppdatert slik at jeg kunne reise meg fra asken og rope ut over havet av de stakkars overlevende: har vi en stylist blandt oss? Har vi Stephan Ulvund Øien med oss, darlings? Storm Pedersen? Og Jan Thomas?? Hvor er du? Skal man bygge landet darlings så skal vi gjøre det med eyelineren og løsvippene inntakt! Nå skal vi ikke se bort fra at det kunne blitt en bitchfest av dimensjoner dersom de alle hadde rukket sine puselanker i været. For det foresvever meg sweetie darlings at det foregår en viss maktkamp blandt hårsprayflaskene og brunkremtubene der ute i den norske motejungelen for tiden? Salige Andy Warhol spådde at i fremtiden skulle alle kunne bli superstjerner i 15 minutter, og darlings det er dit vi er kommet nå. Vi lever i en tid da selv jeg må tåle å dele oppmerksomheten med de som burde ha mer enn nok med den krevende jobben det er å gjøre meg lekker og sminke meg edru. Hikk. Det er så man nesten ikke lenger trenger å bekymre seg over hvor mange valium man blander i sine Cosmopolitans nå om dagen, fordi stylistene stjeler spotlighten uansett. Før darlings, så pleide vi si at bak en vakker kvinne står det alltid en dyktig stylist. Nå vil jeg gå så langt som å si at foran enhver vakker kvinne står det alltid en makeupartist litt sånn i veien. Når stylistene krever så mye oppmerksomhet sweeties, så kan vi trygt si at å overskygge er blitt viktigere enn øyenskygge. Ta den lille herremannen med påtegnet Galliano-bart og alltid like høye lugg – den tidligere nevnte Stephan Ulvund Øien. Du vet han som styller i seg cupcakes og cakepops hjemme hos Tone Oraini Selfors, eksen til Vinni. Hikk! Foruten å være Norges største øyenbrynsblyantsmisbruker så skal han visst style hele Eurovisjonsulamitten i Stockholm, sweeties. Med den bartefyren sittende i The Green Room – hvem i vodkatåken kommer til å huske artistene? Han får prise seg lykkelig over at han slipper å bo i telt som Erlend Elias måtte på Roskilde. Den bragden darlings var jo på høyden med Nansen og Amundsen. Jeg regner også med at Fred Hamelten, hele norges øyenbrynsstylist og vår alles Jan Thomas – hikk! – har grått sine modige tårer over å bli vraket fra både MGP og for ikke å snakke om Nobelkonserten. Min gode venninne Sarah Jessica hadde med egen stylist sweetie dahlings og dermed var ikke våre smådronninger gode nok for henne. Jeg sa forøvrig til henne at hun må se til å betale staben sin litt bedre, at stylistene dine er så sultne at de robber kebabsjapper på Bislett for mat og Gardermoen for solbriller, åh sweeties – DET er jo bare tragisk. Noe slikt ville aldri Stephan, Fred og Jan Thomas gjøre. Kanskje bare Erlend Elias, men stakkar – han kan da virkelig ikke noe for at han er født med dyr smak, darlings. My sympathy indeed! Oh, før jeg glemmer det darlings så kom over en blogg her om dagen – jeg leser ikke så mange av dem darlings for dere vet at døgnet har jo bare 24 timer og Bollinger og shoppeing krever sitt – men denne spesielle bloggen var verken rosa eller spesielt bertete. Det var bloggen til Jon Lundemoen darlings, han Farmen-fyren med kyssemunnen. Og ikkeno galt med den, det var bare noe jeg tenkte jeg skulle minne deg på Jon, mens jeg har oppmerksomheten her. Du skriver sweetie darling i margen på bloggen din at du er stylist, makeupartist, frisør, supermodell og livsnyter. Supermodell? – si meg – jobber du ikke litt for mye for det? I champagnerusen kan jeg huske at den originale supermodellen Linda Evangelistas credo rett og slett var at hun ikke stod opp av sengen for mindre enn 10 000 dollar om dagen. Det er over 50.000 kroner om dagen det sweetie. Skjønner du? Lindas råd om å ikke stå opp for mindre er et godt råd, sweeties, et råd jeg ikke har problemer med å følge overhodet. Men nå er det Fashion Week med Per Vassborken og co og da kan selv ikke jeg ligge på latsiden. Jeg blir så hyper og samtidig så – hikk! – glad, at selv mine personlige stylister våger smile litt, ja de som ikke er så fulle av Botox og Restylane da at de rett og slett ikke kan bevege munnvikene. Åh de er så søte, selv når de kaller meg Satan. Åhhh sweeties, hva tror dere Vassbrinken har i goodiebagsene i år? Skal vi håpe på børst? Jeg tar ingen sjanser og har en kasse kos her rett ved sjeslongen darlings. Og når det gjelder deg Jan Thomas regner jeg med at du tar en fryktelig hevn over de klovnete mediekåtekonkurrentene dine i år. No one leaves Jan Thomas in the corner! Let the show begin! Happy Fashion Week xxxx

OFW

HOVEDSPONSOR

SPONSORER

GENUINE

GET INSPIRED. SEE YOUR STYLIST.

GARANTERES

REDKEN.NO

PRODUKTER

KUN I SALONG