Siste SKUP Skup-konferansen Tønsberg 20.–22. mars 2015
Det buzzer i sivet
Podkast deg ut i det
Globalt treff i Lillehammer
En demonstrasjon av bildets kraft
For noen er det viktigere å dele enn å grave.
Norske ører venter på god graving
Derfor bør du koste på deg enda en konferanse i år
Dokumentarfoto har fortsatt en plass i gravejournalistikken.
Taus talsmann PST tviler på at terrortrusselen offentliggjøres neste gang.
VELKOMMEN TIL SKUP 2015
Gravernes revansj VELKOMMEN TIL DEN 26. utgaven av SKUP-
for den niende utgaven av Global Investigative
konferansen!
Journalism Conference på Lillehammer, trolig med
2014 var nok et år da alt var meget bratt i
opp mot 800 internasjonale journalister. Det er
den norske mediebransjen. Annonsesvikt og
andre gang SKUP står for dette arrangementet. I 2008
bemanningsreduksjon fortsatte.
gjestet 508 journalister fra 88 land Lillehammer. Det bør ikke være tvil om at den store
På toppen av dette fikk vi en stri flom av virale nettsteder som gjorde sitt beste for å buzze
fellesinnsatsen som er lagt ned i SKUP-regi gjennom
nyhetsstrømmen vår med lette underholdningssaker
de siste 25 år har bidratt til å øke kunnskapsnivået,
i sosiale medier.
bevisstheten og kreativiteten blant norske
Derfor er det spesielt gledelig å slå fast: Antallet innleverte metoderapporter til konkurransen om
journalister. Lærdom og inspirasjon hentet fra SKUP har dermed økt kvaliteten på norsk journalistikk. Derfor er det synd å konstatere at NRK,
den gjeve SKUP-prisen hoppet fra 42 i fjor til 64 prosjekter i årets konkurranse. Det er det høyeste tallet siden rekordåret 2010, da
en av SKUPs mest trofaste bidragsytere og samarbeidspartnere, i år har kuttet antall deltakere på SKUP med 25 prosent sammenlignet med fjoråret.
juryen vurderte 66 rapporter.
Dette skjer til tross for at statskanalen fortsatt
Vi i SKUP-styret har ikke lest metoderapportene når denne lederen går i trykken, og vi aner ingenting
har over fem milliarder lisenskroner å rutte
om hvilke diskusjoner juryen har hatt. Umiddelbart
med, og i svært beskjeden grad har måttet kutte
må det likevel kunnes slås fast at det sjelden eller
i sin virksomhet sammenlignet med resten av
aldri har vært så høyt nivå i konkurransen om
mediebransjen. Samtidig er situasjonen en helt annen i enkelte
SKUP-prisen. Ut fra listen utpeker det seg en tung håndfull
aviser. Under en ringerunde vi hadde for å rekruttere
svært gode kandidater til å vinne priser, og vi tipper
deltakere til årets SKUP-konferanse, snakket vi med
at langt flere enn vanlig vil gå kraftig skuffet fra
tre redaktører i store regionaviser på Østlandet. Alle tre hadde penger og vilje til å sende folk til
banketten uten heder og ære. På mange måter er det som har skjedd det siste året de norske gravejournalistenes revansj
SKUP, men ingen av journalistene hadde signalisert at de ville dra. Vi håper inderlig ikke disse journalistene er så
mot den generelle tristessen, kostnadskutten og nedbyggingen som nå har preget mediebransjen i
desillusjonerte av å løpe i redaksjonelle hamsterhjul
flere år.
på hjemmebane, at de ikke ser hva de kan hente på
SKUP har siden den aller første konferansen
SKUP. Og vi ønsker dem mer enn gjerne velkommen
i 1990 vært en dugnadsbasert massebevegelse
neste år! Som årets program viser er innholdet med
som har stått på for å øke norske journalisters og
metodefokuserte seminarer noe som burde kunne
redaktørers satsing på gravende og undersøkende
inspirere og vekke en hvilken som helst journalist i
journalistikk.
landet. Til deg som er her: SKUP-styret har i overkant av
Den årlige SKUP-konferansen har vært bærebjelken i dette arbeidet, gjennom utallige
60 programposter på menyen, og som alltid noen
seminarer med raus erfaringsdeling og faglig
saftige overraskelser på lur. Nyt denne helgen! Vi håper du drar vekket og
inspirasjon mellom norske og utenlandske kolleger på tvers av alle redaksjonelle barrierer. I fjor høst
skjerpet tilbake på jobb eller studier.
kom også nyskapningen DATA-SKUP, som ble en stor Jan Gunnar Furuly
suksess. SKUP skal dessuten i oktober være vertskap
ansvarlig redaktør Jan Gunnar Furuly
fotograf Marius Nyheim Kristoffersen
redaktør David Bach
journalister Hanne Brønmo Lovise Ingeborg Gangnes Mina Liavik Karlsen Tina Milena Alnes-Jørgensen Arnfinn Storsveen
design & layout Alexander Prestmo
2
SISTE SKUP • Skup-konferansen 20.–22. mars 2015
Styreleder i SKUP
trykk Drammens Tidende/ Tønsbergs Blad
SKUP 2015
Siste Skup arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.
SKUP TAKKER Erlend Våge, TV 2 og Geir Pettersen, NRK for regi. Martin Fjørtoft, Astrid Randen og Lisbeth Jørgensen, NRK for videoproduksjon. NRK Dagsrevyen og TV 2 Nyhetene for videoproduksjon. Drammens Tidende og Tønsbergs Blad for trykk av Siste SKUP. Frie Medier, Utenriksdepartementet og Frode Rekve, Elisabeth Johansen, Grete Fjeld og resten av staben ved Institutt for Journalistikk for samarbeidet. Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Fritt Ord, Retriever, Scanpix, MyNewsdesk, IJ-forlaget, STUP, Aftenposten, Dagens Næringsliv, TV 2 og NRK for økonomisk støtte. Schibsted Academy ved Erik Sønstelie for støtte til studentstipender. SKUP-styret og deres arbeidsgivere leder: Jan Gunnar Furuly, Aftenposten nestleder: Daniel Butenschøn, Dagens Næringsliv Maren Sæbø, Verdensmagasinet X Jens Christian Nørve, TV 2 Anne Skalleberg Gjerde, Dagens Næringsliv John Bones, Verdens Gang Ina Gundersen, Stavanger Aftenblad Yohan Shanmugaratnam, Klassekampen Camilla Bjørn, Verdens Gang Helene Skjeggestad, Aftenposten Fredrik Solvang, NRK Marianne Tønset, Adresseavisen Silje Sjursen Skiphamn, Dagsavisen Fremtiden Ola Haram, TV 2 Espen Sandli, Dagbladet sekretariatsleder: Jens Egil Heftøy SKUPs Råd og deres arbeidsgivere leder: Trond Idås, NJ nestleder: Grethe GynnildJohnsen, NRK Une Bratberg, Vårt Land Ståle Hansen, NRK Arne Jensen, Norsk Redaktørforening Frode Rekve, IJ Harald Stanghelle, Aftenposten Helje Solberg, Verdens Gang Astrid Aure, KK vara: Eva Grinde, Dagens Næringsliv vara: Eirik Veum, NRK SKUP-juryen og deres arbeidsgivere leder: Bernt Olufsen, Schibsted Guri Hjeltnes, HL-senteret Kristin Monstad, Drammens Tidende Vibeke Haug, NRK Trond Sundnes, Dagens Næringsliv Tove Knutsen, Bergens Tidende Kirsti Husby, Adresseavisen Valgkomiteen og deres arbeidsgivere leder: Gøril Engesvik, Trønder-Avisa Odd Myklebust, Drammens Tidende Merete Crowo, Verdens Gang Kontrollkomiteen og deres arbeidsgivere leder: Heidi Molstad Andresen, Dagbladet Trond Sundnes, Dagens Næringsliv Ingvild Rugland, Bergens Tidende
Vi bryr oss hver dag Drammens Tidende leses hver dag av 101.000 på papir, nett og mobil og er den klart største og viktigste møteplassen i regionen. Drammens Tidende er Østlandets største mediehus utenfor Oslo, Norges nest eldste nålevende dagsavis og har utvilsomt landets nyeste og best beliggende mediehus ved elvebredden, Strømsø torg og jernbanestasjonen.
DE NOMINERTE ER…
DISSE KAN VINNE ÅRETS SKUP-PRIS ºº Krigssommeren 1944 Ola Karlsen, Hanne Løvik ABC Nyheter
Silkeveiene Jonas Alsaker Vikan, Ole Martin Wold Adresseavisen ºº
Selvmord i psykisk helsevern Lajla Ellingsen, Mari K. By Rise Adresseavisen ºº
ºº Grå økonomi Einar Haakaas, Siri Gedde-Dahl, Ane Hem Aftenposten
Mobilovervåkingen Per Anders Johansen, Andreas Bakke Foss, Fredrik Hager-Thoresen Aftenposten Du vil aldri tro hvordan dette norske nettstedet… Jan Gunnar Furuly Aftenposten ºº
Creepy kartlegging i sosiale medier Jan Gunnar Furuly, Fredrik Hager-Thoresen Aftenposten ºº
ºº Slik tok Putin Krim Per Kristian Aale Aftenposten
ºº Kulturhus-boomen Ann Christiansen, Robert Hoftun Gjestad, Fredrik Hager-Thoresen Aftenposten Kultur
Religionsforfølgelse på Sørlandet Geir Lid Agderposten ºº Monika-saken Christian Nicolaisen Bergens Tidende ºº Asylbarna Eystein Røssum, Frøy Gudbrandsen, Kjetil Gillesvik, Hanne Louise Åkernes, Øyvind Lefdal Eidsvik Bergens Tidende ºº Kommunebygger Anders Grimsrud Eriksen, Lasse Lambrechts Bergens Tidende
ºº Daniel-saken Robert Gjerde Aftenposten
Fjordkloden Rune Christophersen, Kjetil Gillesvik, Frøy Gudbrandsen, Lasse Lambrechts, Ronald Hole, Eirik Brekke Bergens Tidende
ºº Forskjellsbehandling i Trygderetten Øystein Kløvstad Langberg, Fredrik Hager-Thoresen Aftenposten
Nigeria-båtene Kristoffer Egeberg Dagbladet
Vold mot barn Håkon Letvik, Lene Skogstrøm, Lene Li Dragland Aftenposten
ºº
ºº KGBs norske hemmeligheter Gunnar Thorenfeldt, Leif Stang, Anne-Marthe Blindheim Dagbladet
Overgripere tilbake i hvitt Eiliv Frich Flydal, Line Brustad, Øistein Norum Monsen Dagbladet ºº
Celleprøvesaken Siri Gulliksen Avisa Nordland ºº
4
ºº Posisjonene og pengene, makten og æren Stein Gudvangen Dagen
ºº Judasdosen Emil Finnerud, Andre Ørvik, Martin Gedde Dahl NATT&DAG
ºº Fristbruddene i Finnmark Anne Grete Storvik Dagens Medisin
ºº Skjulte bånd Astri Thunold, Tuva Jorfald, Magnhild Øwre NRK Brennpunkt
ºº Ny Turnusordning Lasse Moe Dagens Medisin ºº Et varslet drap Gunnar Thorenfeldt Dagbladet
SISTE SKUP • Skup-konferansen 20.–22. mars 2015
ºº Kvalitetssikret etter alle statens regler Synnøve Bakke, Kjersti Knudssøn, Alexander Vollevik Larsen NRK Brennpunkt
En iskald grav Kirsti Haga Honningsøy NRK nyheter Norske jihadister Christine Svendsen, Eirin Aardal NRK nyheter ºº
Lånehaien Gøran Skaalmo, Knut Gjernes Dagens Næringsliv ºº Oljefondet og Formel 1-aksjene Gøran Skaalmo, Knut Gjernes Dagens Næringsliv
ºº Oljefondet og askjene Veronica Westhrin NRK nyheter
ºº Kommunale forurensere Tarjei Leer-Salvesen, Anders Martinsen Fædrelandsvennen
ºº Vold mot barn Annemarte Moland NRK nyheter
ºº Sørlandsporten Tarjei Leer-Salvesen, Atle Brandt, Jan Grytting Fædrelandsvennen
ºº Jakten på IS Mohammed Alayoubi NRK Nyheter
Underslagssaken i HE/HRB Hele redaksjonen Hadeland ºº
ºº Nådeløse nordmenn Eirik Veum Kagge Forlag
Telelisenser fra diktatordatteren Emilie Ekeberg, Simen Tallaksen, Magnus Lysberg Klassekampen ºº
ºº
ºº
ºº Jakten på Angus Simen Sætre, Sigve Indregard Morgenbladet
ºº
ºº
ºº
ºº Tre hus i Gaza Klaus Gustafsson Dagen
ºº Leverandørprosjektet Vegard Venli, Lisa Rypeng, Henning Aarset Kommunal Rapport ºº Klimakvotebommen Erik Martiniussen Manifest/DN ºº Med tvang skal vondt fordrives Snorre Tønset, Harald Eraker, Anne Linn Kumano-Ensby NRK Brennpunkt
ºº Her svikter Norge David Vojislav Krekling, Kirsti Haga Honningsøy NRK Nyheter ºº Drap og diagnoser Ståle Hansen, Marit Higraff, Ellen Borge Kristoffersen, Anne Vinding NRK nyheter/NRK Dokumentar ºº Reintallet i Finnmark Eilif Aslaksen NRK Sápmi ºº Hvor mye dugnadsarbeid utfører egentlig de ansatte i Tromsø Brann- og redning, og hvor blir det av pengene Jan Riise Pedersen NRK Troms ºº Sjefen for Brann- og redning i Tromsø, Nils Ove Sollid etterforskes av Kontrollutvalget i kommunen for en rekke alvorlige forhold Jan Riise Pedersen NRK Troms
ºº Vold i hjemmet #Voldsfritt Elin Svendsen, Alexander Gjermundshaug, Jon Theodor Hauger-Dalsgard Romerikes Blad ºº Åpenhet, hemmelighold og varsling i Kommune-Norge Hans Petter Aass, Thomas Ergo, Geir Søndeland, Stein Halvor Jupskås Stavanger Aftenblad ºº Helsesøstre slår alarm Kari Anne Dolonen, Ann-Kristin Bloch Helmers Tidsskriftet Sykepleien ºº Skitne hoteller Camilla Brække TV 2 ºº Ekstreme islamister Kadafi Zaman, Ola Haram TV2 ºº Jobbet svart for USA Jens Christian Nørve, Asbjørn Olsen TV2 ºº Odin-saken Maria Mikkelsen, Synnøve Åsebø Verdens Gang ºº De hemmeligholdte ulykkesrapportene Synnøve Åsebø, Ola Mjaaland, zIngeborg Huse Amundsen Verdens Gang ºº Hva skjedde med Shilan Shorsh? Guro Hoftun Gjestad, Annemor Larsen Verdens Gang ºº Forskningsavsløringen May Linn Gjerding, Terje Helsingeng, Jorunn Stølan, Fredrik Svendsen Verdens Gang ºº Den norske gjeldskrisen Shazia Sarwar, Dan Kåre Engebretsen, Sondre Nilsen Verdens Gang ºº Børs og katedral Frank Haugsbø, Jo Andre Aakvik Verdens Gang ºº CIA-operasjoner i Norge Geir Jan Johansen Vi menn ºº Treschow i Larvik Inger Lene Omholt Steen Østlands-Posten
Vi tar gravejournalistikk pĂĽ alvor!
Siden 2006 har vi i Tønsbergs Blad høstet en rekke utmerkelser for vür journalistikk. To SKUP-diplomer, fem Edda-priser og flere priser fra Vestfold Journalistlag. Vi har ingen planer om ü gi oss! FREDAG
Opptil fire ĂĽrs fengsel er svĂŚrt strengt i forhold til andre forbrytelser.
Nr 105 â– Ă…rg aNg 145 â– 9. MaI 2014 â– Uke 19
L øssaLg kr. 25
Leder sIde 10
Baugrytteren er i skuddet
I DAG: 8 Sider OM SJĂ˜eNS GLeder
Snekkene og skjÌrgürdsjeepene mü vike – nü er det bowrideren som er hottest blant bütkundene i Vestfold. siDE 12 OG 13 � NYHETER siDE 4
"
KRiTisK:
Tønsberg sliter med ü ta imot utskrivnings klare pasienter fra Sykehuset i Vestfold, og betaler dyrt for det. Ordfører Petter Berg mener SiV skriver ut pasienter for tidlig.
Sykehuset har en aggressiv utskrivings praksis
Jeg synes det er useriøst at de ikke vil utrede et alternativ med Tønsberg.
NR 13 4 â– Ă…RG ANG 145 â– 16. JUNI 2014 â– UKE 25
L Ă˜SSALG KR. 30
SIDE 4
â—? KULTUR SIDE 2-3
BĂ…TTRENDER
BĂ…t
MANDAG
DROPPER FERJEPLANER
Drømmen om Ole III i skytteltrafikk mellom Hella og Brunstad brister.
Hadde " de bare
LĂ˜SSALG KR. 25
NR. 64 â– 145. Ă…RGANG â– MANDAG 17. MARS 2014 â– UKE 12
En mørkeredd klovn og en veldig gul katt Det vil prege Papirhuset nür Sjøbodteatret børster støv av et stykke de satt opp for 28 ür siden.
KULTUR side 2 og 3 del 2 Tekst
vist litt omtanke
SJĂ˜SATTE KRISTINA-SKIP
Det rykende ferske prinsesse Kristina-skipet ble rullet ut i Byfjorden i gür. Bütbygger Geir Røvik var nok en gang sentral.
â—? SPORT SIDE 14-15
Jeg bør ha rett til ü dø nü
Nøtterøy-treneren mütte to ganger gü ut pü banen for ü hindre slüsskamp da Nøtterøy fikk besøk av Runar i gür.
â—? KuLTuR siDE 4 DEL 2
SPORT side 12 og 13
AVSLĂ˜RT AV TOLLER SOM LUFTET HUNDEN
RAvi KOmmER
Nye navn pĂĽ Messafestivalen: Ravi, Omer Bhatti og Sirkus Eliassen kommer.
SKUFFET ENKE: Lise Gjerløw BrÌnne har dürlige minner etter mannens rehabiliteringsopphold pü TrÌleborg.
FOTO: HARALD STRĂ˜MNÆS
MISTET MANNEN: – Ingen har forklart oss noe, sier Lise Gjerløw BrÌnne. Mannen hennes, Ulf BrÌnne, døde etter et fall da han var pü rehabilitering pü TrÌleborg. Datteren Marit BrÌnne etterlyser empati og omtanke fra de ansvarlige. SIDE 6-7
DYRE PAsiENTER: Ordfører Petter Berg (H) mener Sykehuset i Vestfold skriver ut pasienter fra Tønsberg altfor tidlig. Sykehusdirektør Stein Kinserdal avviser püstanden og ber Tønsberg bygge bedre helsetjenester. siDE 6-7
I dag starter rettssaken mot 41-üringen politiet mener er hovedmannen i Vestfolds største spritsmuglersak.
500 GLADE TURNERE
side 4
Denne helgen ble Storkretsturnstevnet arrangert i Tønsberg. – For turnsporten er dette det største som skjer hvert ür, sier Kjetil Knutsen i TT.
EN STI TIL ETTERTANKE
Velkommen til
TOLVSRĂ˜D dagen
â—? JOBB siDE 8-9
i morgen – mange gode tilbud!
GJĂ˜R GuLL Av GAmLE HviTEvARER
Revac AS i Ramnes er et søppeleventyr. Og 90 av 113 pü lønningslista er litauere.
TĂ˜NsBERGs BLAD sENTRALBORD: 33 37 30 00 â– ANNONsER: 85 23 32 45 â– ABONNEmENT OG AvisLEvERiNG: 85 23 32 40 â– E-POsT: redaksjonen@tb.no â– E-POsT: annonse@tb.no
TĂ˜NSBERGS BLAD SENTRALBORD: 33 37 30 00 â– ANNONSER: 85 23 32 45 â– ABONNEMENT OG AVISLEVERING: 85 23 32 40 â– E-POST: redaksjonen@tb.no â– E-POST: annonse@tb.no
Innviet kreftpasientenes treningsrom
GRÅTER OG LER: Magnus Todal fra Tønsberg har holdt humøret oppe under hele den tunge prosessen. – Vi griner og vi ler, sier kona Anette (28), og vil ikke slippe hünda hans. Foto. Harald StrømnÌs
â– â– Magnus Todal (28) har kort tid igjen ĂĽ leve. Hjernesvulsten vokser raskt. Han er sterkt svekket, delvis lam og mister snart sprĂĽket.
■■Han er ikke enig i at det er kreften som skal avgjøre nür og hvordan livet tar slutt. – Dette er mitt liv. Jeg bør ha rett til ü bestemme nür jeg skal dø, sier han. side 6 og 7
HUSK TOMTEVISNING SKJEGGESTADĂ…SEN SĂ˜NDAG KL. 13.00 – 15.00
LĂ˜SSALG KR. 25
Artistdryss pĂĽ Brunstad
Vi feirer
OL resultatet
Ingen omk. 14 dager angrefrist. Book deg pü prøvetime nü:
33 31 20 50
KULTUR side 5 del 2
side 8
KULTUR side 4
SIDE 4
SIDE 2-18 DEL 2
ÂŤRattet i den ene hĂĽnda og mobilen i den andreÂť
Fra minnesmerket over Berg-jødene kan man snart følge en sti ned til togskinnene der de ble ført bort.
TĂ˜NSBERGS BLAD SENTRALBORD: 33 37 30 00 â– ANNONSER: 85 23 32 45 â– ABONNEMENT OG AVISLEVERING: 85 23 32 40 â– E-POST: redaksjonen@tb.no â– E-POST: annonse@tb.no
Hurra for mamma! NR. 46 â– 145. Ă…RGANG â– MANDAG 24. FEBRUAR 2014 â– UKE 9
SEIER ETTER RĂ˜FF NABOKRANGEL
Glenn Hauger og Lars Erik Blokkhus i Plumbo
De kan stoppe veidrømmen ■Høyt spill av
Ap’s gruppeleder
LĂ˜RDAG
LĂ˜RDAG
NR 26 â– Ă…RG ANG 14 6 â– 31. JANUAR 2015 â– UKE 5 â– L Ă˜SSALG KR. 30
Snuoperasjonen Januar 2014: Rüdmannen i Stokke vil vrake Sandefjord og velge Tønsberg Februar 2015: Stokke slür seg sammen med Sandefjord og Andebu
NR 32 â– Ă…RG ANG 14 6 â– 7. FEBRUAR 2015 â– UKE 6 â– L Ă˜SSALG KR. 30
Telefon: 48 06 44 44
Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) om uførereformen:
Reformen " har ingenting
med regjeringens politikk ü gjøre
Hva skjedde? SIDE 1 - 5 DEL 2
FOTO: NTB SCANPIX
TAR AVSTAND: Tønsbergs Blad har de siste ukene skrevet en rekke saker om personer som taper tusenvis av kroner pü uførereformen. Nü tar arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) avstand fra reformen, samtidig som er han villig til ü vurdere tiltak for reformtaperne. SIDE 6 OG 7
FOTO: PER GILDING
…™–�— )$0,/,(1 25781 /XUHU GX S¤ KYRUGDQ GHW HU ¤ HLH HQ $XULV" 6S¡U 9LEHNH S¤ WR\RWD QR
up}yi
ª¼¡¸œŠ ²¸Š  w Ä…Âśr šÂ²¸Šœ ¸Â°°Š Žš° š¸Š²  ´œÂ¡Š²
¤U NP IUL VHUYLFH LQNOXGHUW L ELOSULVHQ *MHOGHU DOOH Y¤UH SHUVRQELOHU
.$03$1-(
$XULV +\EULG $FWLYH KDU XWVW\U VRP
PÅ KOLLISJONSKURS: Arve Høiberg (Ap) mener Frp styrer veisaken mot politisk kaos. Fremskrittspartiets Unni Hansen (lille bildet) fastslür at partiet har programfestet nei til bomfinansiering, og at partiet derfor ikke kan si ja til noe bomprosjekt. Foto: Peder Gjersøe og Harald StrømnÌs
■■90 prosent pü Nøtterøy og Tjøme vil ha ny fastlandsforbindelse. Men veidrømmen kan bli knust av Ap og Frp allerede i vür. Ap vil stemme mot hele prosjektet hvis ikke Frp godtar bomfinansiering, ifølge Arve Høiberg (Ap), opposisjonsleder i fylkestinget. side 6 og 7
…šœÂ¡ ÂŒÂ˝ÂŚÂśÂ¨ …§¸ÂºŠo ªœ¼ v|{ |ttpq
Ţ Ş DOXPLQLXPIHOJHU Ţ 1DYLJDVMRQ Ţ $XWRPDWJLU Ţ 0¡UNH UXWHU Ţ '$% GLJLWDOUDGLR Ţ 6NLQQWUXNNHW GDVKERUG Ţ &UXLVH &RQWURO Ţ 5\JJHNDPHUD Ţ 6SRUWVVHWHU Ţ 0XOWLPHGLDVNMHUP
9L VSDQGHUHU NRPSOHWWH YLQWHU KMXO S¤ DOOH Y¤UH SHUVRQELOHU ‡5 .0 )5, 6(59,&( ,1./ , 35,6(1
Â˜ÂłÂ˝ÂłÂ¸ÂĽ ÂŒÂłÂśÂ¸ÂŠÂ˛q Â˜Ä˜Â˛ÂˇÂŚÂŠÂśÂŤ …—
5$9 2 1 (',7,21 8767<563$..( ;HQRQ Q¨UO\V Č&#x160; Č&#x2020; DOX IHOJHU Č&#x160; ,QQIHOOEDUH VLGHVSHLO Č&#x160; (O EDNOXNH 6PDUW VWDUW RJ O§VHV\VWHP Č&#x160; 8QGHUUXQ VW\OLQJSDNNH
ZZZ WR\RWD KRUWHQ WRHQVEHUJ QR
)RUEUXN EODQGHW NM¡ULQJ XWVOLSS &2 RJ 12[ $85,6 +<%5,' IUD O PLO IUD J NP IUD PJ NP $YELOGHW PRGHOO NDQ KD HNVWUDXWVW\U 0HG IRUEHKROG RP WU\NNIHLO
TĂ&#x2DC;NSBERGS BLAD SENTRALBORD: 33 37 30 00 â&#x2013; ANNONSER: 85 23 32 45 â&#x2013; ABONNEMENT OG AVISLEVERING: 85 23 32 40 â&#x2013; E-POST: redaksjonen@tb.no â&#x2013; E-POST: annonse@tb.no
5$9 21 (GLWLRQ IUD NU
)RUEUXN EODQGHW NM¡ULQJ XWVOLSS &2 12[ 5$9 997 L IUD O PLO J NP PJ NP 5$9 ' ' IUD O PLO J NP PJ NP
Â&#x2DC;³½³¸¼ Â&#x152;³œ¸Š²q Â&#x2DC;Ä&#x2DC;²¡ŒŠœ Â&#x2026;Â&#x2014; ZZZ WR\RWD KRUWHQ WRHQVEHUJ QR
TĂ&#x2DC;NSBERGS BLAD SENTRALBORD: 33 37 30 00 â&#x2013; ANNONSER: 85 23 32 45 â&#x2013; ABONNEMENT OG AVISLEVERING: 85 23 32 40 â&#x2013; E-POST: redaksjonen@tb.no â&#x2013; E-POST: annonse@tb.no
TĂ&#x2DC;NSBERGS BLAD SENTRALBORD: 33 37 30 00 â&#x2013; ANNONSER: 85 23 32 45 â&#x2013; ABONNEMENT OG AVISLEVERING: 85 23 32 40 â&#x2013; E-POST: redaksjonen@tb.no â&#x2013; E-POST: annonse@tb.no
6
SISTE SKUP • Skup-konferansen 20.–22. mars 2015
Veggen Neste gang Norge er truet, får du trolig ikke vite det. Informasjonsflyten stopper her. TEKST Lovise Ingeborg Gangnes & Mina Liavik Karlsen FOTO Marius Nyheim Kristoffersen
Skup-konferansen 20.–22. mars 2015 • SISTE SKUP 7
TERRORTRUSSELEN
I sommer gikk terroralarmen i Norge, og ferieidyll ble byttet ut med bevæpnet politi og dramatiske overskrifter. PST sørget for at informasjons tilgangen var knapp. Neste gang sier de neppe noe.
S
ommeren 2014 ble særs travel for informasjonssjef Martin Bernsen i Politiets sikkerhetstjeneste (PST). 24. juli 2014 kalte PST inn til en pressekonferanse som snudde landet på hodet: Norge sto overfor en konkret og tidsavgrenset terrortrussel som gikk ut på at personer med tilknytning til en ekstrem islamistisk gruppe i Syria ville gjennomføre angrep mot Norge. – Det første vi gjør når vi får melding om en trussel, er å avklare om den er reell. I dette tilfellet klarte vi ikke å ta ned trusselen, vi klarte ikke å motbevise den, sier Bernsen til Siste Skup. – Ville ikke gjort det igjen Hva gikk trusselen egentlig ut på? Var det riktig av PST å slå alarm? Det var spørsmålene som ble stilt i norske redaksjoner, også blant sikkerhetstjenesten i ettertid. Bernsen forteller at bevæpning av politiet var avgjørende for at de valgte å offentliggjøre trusselen. – I denne situasjonen var det en tidsavgrensning på trusselen. Det skulle skje en hendelse innenfor to konkrete datoer. Som et tiltak ble det bestemt at politiet skulle bevæpnes. Er det i Norge mulig å bevæpne 7000 politifolk uten at det merkes? Nei, sier Bernsen. «PST håndterer hvert år et stort antall trusler. De aller fleste trusler som tjenesten håndterer er det verken riktig eller mulig å orientere åpent om. I situasjonen vi er i nå, mener jeg derimot at det er riktig å orientere offentligheten. Blant annet har både 22.julikommisjonen og Traavik-utvalget understreket viktigheten av at PST praktiserer maksimal åpenhet om trusler mot samfunnet vårt.» Det skrev PST-leder Benedicte Bjørnland i pressemeldingen 24. juli. Ville de gjort den samme vurderingen igjen? Informasjonssjef Bernsen tviler. – I og med at politiet nå er bevæpnet, tror jeg ikke vi hadde gått ut med det dersom dette hadde skjedd i dag, sier han.
8
Plombert. Søppeldunkene på Oslo S ble dekket av plast da trusselnivået ble høynet, for å unngå en vedvarende frykt for eksplosivt avfall. Brutte plomberinger forekom ofte. foto: ntb/scanpix
Eide ikke informasjonen I juli måned var det kun én på jobb i PSTs kommunikasjonsenhet. Trykket var stort og situasjonen var uvant. – Vi har aldri vært i akkurat den situasjonen før. Utfordringen var at vi mottok informasjon fra samarbeidende tjenester i utlandet. Det vil si at vi ikke eier informasjonen selv og heller ikke står fritt til å forvalte den, i motsetning til når sakene er våre egne, sier Bernsen. – Hvem bestemmer hva som kan offentliggjøres? – Det er de som eier informasjonen, som i dette tilfellet var andre land. Generelt har de enkelte landene et veldig ulikt forhold til mediene. Noen sikkerhets- og etterretningstjenester har for eksempel ingen kontakt med mediene, og da forventer de at landet de deler informasjonen med forholder seg til mediene på samme måte. At PST ikke eide informasjonen, la store
SISTE SKUP • Skup-konferansen 20.–22. mars 2015
TERRORTRUSSELEN
© Torsdag 24. juli informerte PST om at et mulig terrorangrep mot Norge var under planlegging. © Samtlige politidistrikt ble satt i økt beredskap, og politiet ble bevæpnet som følge av trusselen. © Kilder Dagbladet snakket med mente at fire terrorister fra land utenfor Midtøsten var på vei til Norge. © Torsdag 31. juli opplyste myndighetene om at trusselen mot Norge var redusert. Beredskapstiltakene ble avviklet.
begrensinger for hvilke opplysninger de kunne dele med mediene. Med et umettelig informasjonsbehov å fylle, måtte norsk presse finne andre måter å skaffe flere opplysninger på. Gravde i trusselen Dagbladet var en av flere medier som bestemte seg for å finne ut hva trusselen innebar. – Når en hendelse så stor som denne skjer, skal vi i utgangspunktet dekke den bredt, minutt for minutt. I etterkant er det i midlertid behov for en mer undersøkende, gravende dekning, sier nyhetsredaktør Frode Hansen i Dagbladet. Rundt en måned etter den første pressekonferansen publiserte Dagbladet en sak der de hevdet å avsløre hittil ukjente opplysninger om trusselen. Kildene var anonyme, men ifølge Dagbladet hadde de god kjennskap til prosessen fra innsiden. Selv om opplysninge-
TERRORTRUSSELEN
Bevæpnet. En politimann patruljerer utenfor Oslo Sentralstasjon med tjenestevåpenet på hofta. Bevæpningen var umulig å gjennomføre uten å varsle offentligheten om trusselen, mener PST. foto: ntb/scanpix
ne ikke var bekreftet av PST, mener Hansen at det var riktig å publisere dem. – Vi mener det er av offentlig interesse og ligger i vårt samfunnsoppdrag - å publisere hvorfor norske myndigheter for første gang siden 1973 gikk ut med en slik advarsel. Terroralarmen har i ettertid utløst en debatt om hvorvidt det var grunnlag for en riksalarm. For at offentligheten skal ha mulighet til å vurdere saken, mener vi det er viktig å frambringe faktisk informasjon som kan bringe substans til debatt og vurderinger, sier Hansen. Nyhetsredaktøren har likevel forståelse for at det kan være betenkelig å publisere informasjon som ikke er bekreftet av norsk sikkerhetstjeneste. – Det er selvsagt en utfordrende balansegang å publisere opplysninger av offentlig interesse og samtidig stå i fare for å skade norske interesser. Det er en vanskelig pres-
seetisk vurdering, men i dette tilfellet mener jeg det var riktig å gjøre, sier han.
FRODE HANSEN
PER ARNE KALBAKK
– Direkte feil Hos PST mener informasjonssjef Bernsen at det kan være risikabelt når informasjon ikke lenger bare befinner seg innenfor PST og etterretningstjenesten. Da øker nemlig sjansen for at det som formidles til offentligheten ikke nødvendigvis blir helt korrekt. – Etter hvert som tiltak ble satt i verk, gikk informasjonen ut til flere og flere tjenester og departementer. Da vil det komme ut saker, slik som i Dagbladet. Men det er ikke sånn at det nødvendigvis blir fasiten. Det er ikke sikkert at redaksjonene og deres kilder sitter på hele bildet, og da kan noen opplysninger bli upresise eller gale, sier han. Bernsen peker også på NRK-saker der terrorekspert Kjetil Stormark er brukt som kilde. Blant dem er en Nsak hvor det hevdes
at norske sikkerhetsmyndigheter hadde opplysninger om at terroristene skulle ta seg inn i et privat hjem og drepe en tilfeldig familie: «Nå sier flere kilder til NRK at myndighetene fryktet, basert på informasjon de hadde, at ekstremister planla å ta seg inn i huset til en tilfeldig familie. Der skulle de drepe beboerne. Flere kilder sier til NRK at de skulle bruke kniver. Alt skulle filmes og legges ut på internett.» (NRK, 18.09.2014). – Det er feil, sier Bernsen. – Det er feil? – Ja, det var ikke riktig. Det er to ting som er direkte feil i denne dekningen. Det er VG sin sak om at de skulle angripe med kniv, og dette med at de skulle ta seg inn i et privat hjem, sier han. – Pålitelige kilder Nyhetsredaktør Per Arne Kalbakk i NRK er trygg på at NRKs informasjon var korrekt. – Våre kilder sier noe annet (enn
Skup-konferansen 20.–22. mars 2015 • SISTE SKUP 9
TERRORTRUSSELEN
– Noen mener at en overdekning av saker skaper frykt og uro. Jeg er av den oppfatning at for lite informasjon skaper frykt. frode hansen, dagbladet
PSTs Bernsen, red. anm.), og vi hadde uavhengige kilder med god kunnskap om hva dette var. Kildene vi hadde det fra, er kilder som normalt sett er pålitelige, sier han. Kalbakk mener også at uenigheten om hvorvidt medienes opplysninger er korrekte, ligger i sakens natur. – Dette er et godt bilde på de dilemmaene som oppstår når man jobber undersøkende inn mot de hemmelige tjenestene. Fordi det i utgangspunktet er hemmelig informasjon, kan noen kan ha interesse av å tåkelegge eller legge ut feil spor, sier han. Avgjørelsen om publisering handlet i tillegg, ifølge Kalbakk, om hvorvidt opplysningene var interessante for offentligheten. – Vi gjorde selvsagt en avveining av om dette var av allmenn interesse. Det var såpass sterke bekreftelser på scenarioene om angrep på tilfeldige borgere fra våre kilder, at vi valgte å gå ut med det, sier han. Terrorforsker og gravejournalist Kjetil
10
MARIUS TETLIE
KJETILSTORMARK
SISTE SKUP • Skup-konferansen 20.–22. mars 2015
Stormark distanserer seg fra NRKs dekning. – Hva angår NRK-saken ble jeg brukt til å kommentere NRKs selvstendige nyhet. Hva slags kildegrunnlag NRK hadde som grunnlag for sin nyhetssak, kan jeg vanskelig kommentere eller spekulere i. Stormark mener å vite at det i PSTs trusselvurdering skal ha fremgått at man fryktet at terrorcellen ville foreta angrep mot såkalte ”myke mål” i Norge. – I muntlige overleveringer innad i politiet ble mulige angrep mot tilfeldige menneskemengder og private hjem brukt som eksempler på myke mål som kunne være aktuelle. Så vidt jeg forstår skal PST dessuten ha operert med to forskjellige versjoner av trusselvurderingen, med ulik detaljgrad, noe som har ført til uenighet også internt i politiet om hva vurderingen egentlig lød på. Det er noe som gir grunnlag for bekymring. Jeg kan derfor heller ikke utelukke at denne forvirringen kan ha forplantet seg inn i mediene, sier Stormark.
Skremme eller opplyse VG delte NRKs vurdering da de publiserte opplysninger om at terroristene planla å angripe med kniv. – Jeg mener det var en relevant opplysning fordi det sier noe om hvor ekstremt trusselbildet kan være. Det sier noe om hvor brutale metoder terrorister er villige til å ta i bruk, sier Marius Tetlie, nåværende nyhetssjef i VG, som var redaksjonssjef under terrortrusselen i sommer. Også han er trygg på at kildebruken var forsvarlig. – Vi gjorde grundige kildevurderinger før vi publiserte denne saken, og vi ønsker ikke kommentere dette ytterligere, sier Tetlie. Det er ingen tvil om at trusselen Norge sto overfor i sommer, var dramatisk og skremmende. Norske journalister måtte gjøre en avveining av hvor mye informasjon det var etisk forsvarlig å gå ut med uten å skremme publikum unødig. For Frode Hansen og Dag-
TERRORTRUSSELEN
bladet var det aldri aktuelt å holde tilbake opplysninger. – Noen mener at en overdekning av saker skaper frykt og uro. Jeg er av den oppfatning at for lite informasjon skaper frykt. Vi må ut med mest mulig. Jeg har forståelse for at det totale medietrykket kan virke voldsomt, og det tror jeg det er viktig at alle medier er klar over. Samtidig betyr ikke det at man bør dempe seg i dekningen, mener han. I VG vektla de å være så nøkterne som mulig, ifølge nyhetssjef Marius Tetlie. – Det kan være en krevende balansegang mellom det å opplyse og belyse en sak som har et så alvorlig og dramatisk innhold samtidig som vi ikke skal skremme leserne. Vi understreket tidlig internt at vi måtte være faktabaserte i vår dekning og ikke fremstå som spekulative eller hausse opp frykt. NRK opplevde også å sitte med opplysninger som de ikke publiserte, av hensyn til publikum.
– Vi hadde informasjon som gikk mye mer i detalj på hvordan dette ville foregå, altså mer grafiske skildringer. Det blir en avveining mellom å fylle det allmenne informasjonsbehovet, å forklare hva som ligger til grunn for at PST slår alarm, og det å male ut detaljer om mulige scenarioer, sier Per Arne Kalbakk. – Åpenhet er tveegget sverd Mediene Siste Skup har snakket med, har alle forståelse for interessekonflikten som naturlig nok oppstår mellom myndighetene og media i en situasjon som den man sto overfor i sommer. – I akuttfasen har vi noen sammenfallende interesser med både PST og justismyndighetene, nemlig å komme ut med best mulig informasjon til flest mulig. Men så kommer det til et punkt hvor PST nok ikke ønsker å si så mye mer om hva de jobber med, men som vi ser det som en del av vårt oppdrag å
Infostyrmann. PSTs Martin Bernsen fikk en særdeles travel sommer i fjor, med en terrortrussel det ikke var mulig å «ta ned».
få frem mer om. Vi laget jo saker etter hvert om ting PST ikke ønsket å si noe åpent om, sier Kalbakk i NRK. Også Tetlie i VG mener det er viktig å være klar over rolleforskjellene. – PST og myndighetene må ha ett mål med det de gjør, nemlig å sikre innbyggerne i landet. Mediene vil alltid prøve å få ut mest mulig opplysninger i en sak, og deretter må vi gjøre en vurdering av hva som er riktig å publisere. Til tross for at PST og mediene åpenbart hadde ulike interesser under terrortrusselen, virker det ikke til å ha skapt noe dårligere forhold mellom instansene. – Forholdet og åpenheten er uten tvil mye bedre enn det var for ti, femten år siden. Men likevel, når hemmelige tjenester begynner å være mer åpne, kan det være et tveegget sverd. De kan gi deg noen godbiter, som kan føre til at man holder seg unna det som er av virkelig betydning, mener Kalbakk.
Skup-konferansen 20.–22. mars 2015 • SISTE SKUP 11
TERRORTRUSSELEN
– Hindrer maktkritisk presse TEKST M ina Liavik Karlsen Generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund mener at norske medier ikke hadde nok informasjon til å fylle sin samfunnsrolle da landet gikk i alarmberedskap i sommer. - Generelt synes jeg det var en ekstremt vanskelig situasjon. PST legger sin egen troverdighet i potten og gir ikke noe mer. Mediene får ingen informasjon, og er dermed ikke i stand til å gjøre det mediene skal gjøre, nemlig å være maktkritiske, sier Stavrum. Samtidig vender folk seg til mediene for å hente informasjon om det som skjer. Stavrum mener at mediene er prisgitt at PST er å stole på, uten å vite noe som helst om bakgrunnen til alarmberedskapen. - Mediene legger sin egen troverdighet i potten i dekningen av denne saken. De må bruke de kildene som melder seg og offentliggjøre den informasjon de er i stand til å få ut. Det er en ekstremt ugunstig situasjon. De vet ikke noe om hvilken info PST sitter
på, og man kan jo stille spørsmål om vi noen gang kommer til å få vite det, sier Stavrum. I en så utfordrende situasjon mener hun det er ekstra viktig at mediene er så ærlige som mulig i sin rapportering, og at de tar forbehold om opplysningene de deler med offentligheten. - Det er viktig at de tar oppgaven og ansvaret veldig bevisst, og at de, så godt det lar seg gjøre, setter publikum i stand til å gjøre seg opp et så riktig bilde som mulig av kvaliteten på den informasjonen mediene offentliggjør. Flere norske medier offentliggjorde informasjon basert på opplysninger de hadde fått fra kilder som for publikum forble anonyme. Stavrum sier at medienes kildekvalitet og kildearbeid er helt avgjørende i disse sakene. - Det handler om hvor sikker man våger å være, og kan være, på de kildene man har. I denne situasjonen
var det åpenbart at det ville komme både spekulasjoner og informasjon som i ettertid kunne vise seg ikke å være riktig. Det er ikke bra, men mediene havnet i det jeg vil kalle fangens dilemma; de kan ikke la være å rapportere, men de får heller ikke informasjon som gjør det mulig å ettergå om PSTs vurderinger var riktige. Stavrum sier at hun fortsatt er spørrende til flere momenter ved teorrortrusselen. Hun oppfordrer mediene til å fortsette dekningen av saken, og mener at man må ta med seg erfaringene videre. - Hvis man, mot all formodning, skulle havne i en slik situasjon igjen, må mediene være ærlige og gjøre en reell vurdering av kvaliteten på informasjonen de sitter på selv. Det er vanskelig for leseren å gjøre seg opp en mening når de ikke vet hvor sentrale kildene som får komme i tale er. Ofte vil de velge å stole på det mediene rapporterer, sier hun.
Slik graver du «hjemmefra» TEKST L ovise Ingeborg Gangnes Eliot Higgins fra Leicester i England driver bloggene Bellingcat og Brown Moses. Etter å ha blitt arbeidsløs I 2012, startet han opp bloggen Brown Moses, som handler om den syriske borgerkrigen. På kort tid ble han en av de fremste ekspertene på feltet og kunne identifisere våpen og krigskjøretøy via blant annet Youtube og kartprogrammer. Higgins hadde ingen forkunnskaper om våpen og krig da han startet opp og har heller aldri vært i landene han undersøker og skriver om. I februar i år lanserte han «The Ukraine Conflict Tracking Project» på bloggen Bellingcat. Prosjektet har som mål å følge bevegelsene til krigskjøretøy i Ukraina, og avgjøre om de har beveget seg over fra den russiske landegrensen. Bellingcat er laget etter ideen om borgerjournalistikk, og baserer seg på deltakende lesere som sammen jobber med undersøkende journalistikk. Eliot Higgins researcher og skriver om borgerkrigen i Syria fra sofakroken. Her deler han sine beste tips for å drive gravende utenriksjournalistikk hjemmefra. Bruk sosiale medier – Jeg bruker ingen spesielle verktøy for å samle data, det handler mest om å bruke søkefunksjonene i ulike sosiale medier. Og rett og slett uendelig graving. Syria er noe
12
enklere å samle data fra, ettersom det finnes et begrenset antall opposisjons-kontoer i sosiale medier. Det gjør det mulig å følge dem alle. Med Ukraina arbeider du derimot med store mengder informasjon. Jeg har enda til gode å finne et verktøy som gjør en så god jobb som det å bruke nøkkelordssøk og bare se på hundrevis av kontoer i sosiale medier. Kryssjekk og sammenlign – Da jeg startet å jobbe med Syria, brukte jeg hovedsakelig elektroniske hjelpemidler for å identifisere våpen og krigskjøretøy. I tillegg diskuterte jeg våpenidentiteter med ulike mennesker. Hvis du vil vite hva slags våpen den syriske hæren bruker, har de en ganske uttømmende Wikipedia-side som beskriver alt utstyret deres, så det er et godt sted å starte. ELIOT HIGGINS
Vær et tilskudd, ikke en erstatning – Mitt mål er ikke å gjenskape arbeidet til en journalist på stedet, men heller å bruke det som er tilgjengelig for meg til å utforske en konflikt på en annen måte. Mye av det jeg gjør kompletterer arbeidet til en korrespondent på bakken og fokuserer ofte på udekkede områder, som analyser av satellittbilder. Se det store bildet – Til en journalist med lite erfaring med
SISTE SKUP • Skup-konferansen 20.–22. mars 2015
© Opprettet bloggen «Brown Moses» i 2012. © Bloggen rapporterer om den syriske konfllikten. © Har blitt en av journalisters viktigste kilder til konflikten. © I februar i år lanserte han «The Ukraine Conflict Tracking Project» på bloggen Bellingcat.
«hjemmefra»-graving, vil jeg anbefale å lære hvordan sosiale medier blir brukt i konflikten, lær hvordan du verifiserer denne informasjonen og utforsk de ulike måtene dette kan brukes i en sak. Det handler ikke bare om å si at en video er ekte eller ikke, men å se det som en del av en samling av data som kan organiseres og bli forstått. Just do it! – Sist, det aller beste rådet jeg kan gi er bare å gjøre det.
Myndighetene jakter på spionutstyr etter avsløringene NYHETER • DEL 1 • SIDE 10–11
Aftenposten avslører: Utenfor Stortinget og regjeringskontorene er det plassert avansert spionutstyr som overvåker mobiltelefoner. Det er ikke kjent hvem som står bak. NYHETER • DEL 1 • SIDE 8–13
Lørdag
3. desember 2014
Uke 50 • Nr. 339 • 154. årgang • Løssalg kr 30
OVERVÅKES «Aftenposten driveTrue pågående, Wishesskal Come kunnskapsbasert journalistikk, vi skal gåVelkommen all slags maktutfoldelse etter i sømmene.» til stemningsfull julehandel i våre 200 butikker. Gratis parkering!
LØR 09-19 · SØN 14-19 Sjefredaktør Espen Egil Hansen
Aftenpostens målinger av falske basestasjoner i Oslo
FOTO: MONICA STRØMDAHL
Stortinget og statsministeren
STYRET
Jan Gunnar Furuly
Maren Sæbø
Jens Christian Nørve
Anne Skalleberg Gjerde
Journalist i Aftenposten. Styreleder siden 2012, og styremedlem siden 2002.
Redaktør for tidsskriftet Verdensmagasinet X. Medlem av styret siden 2011.
Krimjournalist i TV 2. Medlem av styret siden 2010.
Journalist i Dagens Næringsliv. Medlem av styret siden 2014.
Helene Skjeggestad
Daniel Butenschøn
Ina Gundersen
Silje Sjursen Skiphamn
Journalist i Aftenposten. Medlem av styret siden 2014.
Journalist i Dagens Næringslivs featureredaksjon. Medlem av styret siden 2013.
Journalist i Stavanger Aftenblad. Medlem av styret siden 2010.
Journalist i Dagsavisen Fremtiden i Drammen. Medlem av styret siden 2014.
Espen Sandli
Marianne Tønset
Yohan Shanmugaratnam
Camilla Bjørn
Nyjetsjournalist og reportasjeleder i Dagbladet. Medlem av styret siden 2013.
Økonomijournalist i Adresseavisen. Medlem av styret siden 2014.
Utenriksredaktør i Klassekampen. Medlem av styret siden 2012.
Leder for VGs nisjenettsteder. Medlem av styret siden 2012.
Ola Haram
Fredrik Solvang
John Bones
Jens Egil Heftøy
Krimjournalist i TV 2 og medlem i ICJ-nettvetket. Medlem av styret siden 2011.
Programleder for Dagsnytt atten i NRK P2. Medlem av styret siden 2014.
Journalist i VG. Medlem av styret siden 2012.
Sekretariatsleder og ansatt i SKUP siden 2009.
14
SISTE SKUP • Skup-konferansen 20.–22. mars 2015
ste SKUP 2015.indd 1
Stolt sponsor av SKUP
05.03.15 15:11
BUZZSIDENE
yyDesign og underholdning før undersøkende journalistikk yyVil norske buzz-sider utnytte sin unike mulighet til å fremme kvalitet?
Svaret vil muligens få deg til å heve øyenbrynene litt før du kikker videre De norske sidene følger Buzzfeed-malen, men graving nedprioriteres når deling er målet. TEKST H anne Brønmo FOTO Smud
A
lle viralnettsteders mor, amerikanske BuzzFeed, har siden 2006 gått fra å være delenettsted til å bli en mektig medieaktør, noe som en opphetet diskusjon om noen kjolefarger nettopp har bevist. «Webkultur er kultur, og akkurat nå eier vi den» skrev ansvarlig redaktør Ben Smith i en e-post til sine 750 ansatte etter at diskusjonen om hvitt og gull eller svart og blått hadde overtatt nettet noen dager i slutten av februar. Alt takket være nettstedets delingsevner. Per 3. mars har den originale Buzzfeed-posten om kjolen lokket til seg heidundrende 38 millioner klikk, ifølge USA Today. Og den er, i motsetning til papiravisene, ikke ferdig med opptellingen. Buzzfeed har uttalt at på ett tidspunkt var 667.000 mennesker inne på saken om kjolen – samtidig. 175 millioner brukere Buzzfeed har i dag avdelinger i blant annet Washington, London, Berlin, Mumbai og Sydney. – Vi har over 175 millioner unike besøkende i måneden på våre sider. Over halvparten er mobilbrukere og tre av fire finner oss via sosiale medier, sier
16
SISTE SKUP • Skup-konferansen 20.–22. mars 2015
Buzzfeeds globale kommunikasjonsdirektør, Alice Suh til Siste Skup. Hver måned får Buzzfeed 50 millioner klikk fra andre steder enn USA. Tallet vokser raskt, ifølge Suh. Redaktør og tidligere Pulitzerpris-vinnende gravejournalist Mark Schoof leder nettstedets redaksjon for undersøkende journalistikk, som ble lansert i 2014. I dag har han 11 ansatte. Schoof ønsket ikke å svare spørsmål fra Siste Skup, men har i en årsrapport gjort rede for hva redaksjonen har fått til i 2014: en avsløring av innholdet i avtalen bak løslatelsen av soldaten Bowe Bergdahl, hvordan Uber lurer sine ansatte til å velge en dårlig bilforsikring og hvordan myndighetene i New York sporer bevegelsene til sine innbyggere er blant avsløringene. I rapporten beskriver Schoof i tillegg filosofen som ligger til grunn: En kombinasjon av undersøkende journalistikkk med BuzzFeeds måte å presentere journalistikk på – skreddersydd for sosiale medier. Disse brødrenes nettsted vil ikke sjokkere deg Om noen år kan gravejournalistikken som nomineres til SKUP-prisen komme fra et dele-nettsted. Brø-
drene bak nettstedet Smud bruker imidlertid heller ressurser på å analysere delefrekvensen enn å grave. – Vi så en oppblomstring av internasjonale nettsider som primært brukte Facebook og sosiale medier som plattform for å skape trafikk. Vi så vi for oss at det kunne bli interessant med et prosjekt som i stor grad fokuserer på sosial deling, forteller Martin Bakken om oppstarten av Smud. Sammen med broren Anders Bakken skapte han smud.no, hvor han er teknisk ansvarlig og broren står for det redaksjonelle innholdet, sammen med noen frilansere. I dag har nettstedet mellom tre og fire millioner sidevisninger i måneden. I likhet med de andre viralbaserte nettstedene har de en overvekt av kvinnelige lesere. Når Facebook endrer sine algoritmer, tar han nye grep for å nå ut til brukerne. Gjennom analyser har de vurdert hvilke emner, titler og bilder som treffer målgruppen best. Ved å flytte deleknapper og eksperimentere med ulike størrelser på tekst har de kommet med en oppskrift de mener fungerer. – Brukeropplevelse er viktig for oss, derfor har vi hatt et dyktig norsk designbyrå som har utformet logo og grafiske elementer. Design, funksjonalitet og
BUZZSIDENE
Slik satser noen av de norske Buzz-sidene Superlike Egmonts satsing, startet opp i oktober 2014. ¤¤ 3,5 millioner sidevisninger i måneden. ¤¤ Målgruppe: unge i alderen 15-25 år. Buzzit var først, men Superlike sier de er nettstedet som har lykkes best. I følge blogglisten.no er de nå Norges største. De jobber tett med redaksjonen i danske Superlike.dk og i Sverige er ekvivalenten vetallt.se opptatt av naturvitenskap. Superlike har ansatt nyhetsjournalister som har jobbet med gravejournalistikk, men er avventende til å satse på arbeid med egne avsløringer. – Vi skal være forsiktige med å utvide for raskt, og vi er veldig opptatt av å bygge redaksjonelle stolper for hva Superlike skal være og ikke være. Derfor kan det være like aktuelt at vi også bygger opp andre siter og brands, sier fungerende digitalredaktør Tore André Godager. Buzzit: Satsingen til avisen Nordlys, opprettet juni 2014. ¤¤ 2 millioner sidevisninger i måneden. ¤¤ Målgruppe 18-34 år. – Vi er en ung redaksjon og publiserer det som interesser oss selv. Derfor evner vi å treffe vår egen aldersgruppe, sier ansvarlig utgiver Dan Granath. Nettstedet har en søknad inne hos Fritt Ord for et prosjekt som faller innenfor kategorien gravejournalistikk og sier de har hatt en visjon om å satse på egne avsløringer fra starten av. – Med vår sterke posisjon i målgruppen har vi gode forutsetninger for å satse videre, sier han. TLDR Satsingen til Schibsted og VG, lansert i desember 2014. Avslappet. Brødrene Anders (til venstre) og Martin Bakken startet sammen opp Smud.no, som skal være et sted hvor folk kan «senke skuldrene».
innhold er en viktig del av suksessoppskriften, sier Bakken. I dybden, men ikke gravende Brødrene tror ikke nødvendigvis alle viralnettstedene i dag er levedyktige, med mindre de kan skille seg ut med unikt innhold. Selv ønsker de å satse mer på det de kaller “dyptgående tekster”, men kommer ikke til å gå vekk fra underholdningssjangeren.
– Vi ønsker å være et sted der folk kan komme inn for å senke skuldrene, uten å måtte bli eksponert for alle de negativt vinklede sakene som andre nettsteder velger å fronte, sier Bakken. Nytt design og nye elementer kommer snart på plass, men gravejournalistikken etterlater de til de tradisjonelle mediene. – Per nå har vi ingen planer om å satse på gravejournalistikken.
¤¤ Målgruppe: Spesielt opptatt av unge under 20 år. – TLDR er vår delingslab. Vi ønsker å forstå sosiale medier bedre, og ingen vei er bedre enn å være en del av det. Vi drives ene og alene av sosiale medier, ikke av forsiden til VG. I tillegg håper vi selvfølgelig at våre metoder for å vokse er bedre enn konkurrentenes, sier digitalredaktør Ola Stenberg i VG. Stenberg opplyser at det først og fremst er underholdningsinnhold som skal prege TLDR, mens gravejournalistikken vil finnes på VG som før. – Nettstedet er et ferskt prosjekt, så vi konsentrerer oss fortsatt om å bygge grunnmur, sier Stenberg.
Skup-konferansen 20.–22. mars 2015 • SISTE SKUP 17
DELEHYSTERI
Delt på 1-2-3 Her er triksene og fallgruvene om du vil «ta internett med storm» og «gå som en farsott i sosiale medier». TEKST A rnfinn Storsveen
N
år klikker leserne på tommelen under artikkelen? Hva er det som gjør at lenken du postet ble retweetet? Når skaper saken din engasjement i sosiale medier? Og kanskje viktigere: Hva gjør du når sakene du ikke forventer skal ta av, likevel bryter lydmuren? Trinn 1- Bånnplanken Ingeborg Volan er ansvarlig for sosiale medier i NRK. Hun mener det til en viss grad finnes en fasit for hva som lettest gir luft under vingene. – Det er gjort en del forskning på fenomenet, særlig i USA, hvor Jonah Berger har kommet med STEPPS-teorien (se faktaboks). Det som går igjen er at det handler om de personlige historiene, om enkeltpersoner og om følelser. – Hva er viktig for å få en sak til å bli viral? – Bilder og ingress er viktigere enn noen gang, og video hjelper også veldig for å få delt saken. Video hjelper særlig på Facebook, hvor det finnes en algoritme for hva slags innhold brukerne presenteres for. Video gjør at man helt enkelt når flere av Facebooks brukere gjennom feeden, forklarer Volan, som samtidig påpeker at ikke alt av video virker. – En tradisjonell tv-reportasje med anslag og oppbygning virker som regel ikke like godt, du får ikke opp interessen fort nok. En video med et sitat eller utbrudd fra Per Sandberg kan derimot virke veldig godt, nettopp fordi du får en person og noe å reagere på.
18
STEPPS
© Social currency: Noe spesielt; hva kan du eksklusivt fortelle om, som også andre vil fortelle videre?
© Practical value: Hvordan oppleves budskapet du vil fremme? Tenk på hvordan målgruppen oppfatter formuleringene.
© Triggers: Triggere handler om å få publikum til å tenke på noe- f.eks. assosiere tema og avis.
© Stories: Her kommer teorien om fiskens bitt til sin rett, du har et forsøk på å få leseren interessert i historien.
© Emotions: Følelser; om folk føler at saken appellerer til de, så er det også noe som kan appellere til kontaktene deres i sosiale medier.
© Public: Er det først offentlig tilgjengelig, så er sjansen for at det deles til stede. Det er lettere å klikke på «del» enn på å kopiere lenken fra nettavisen og så lime den inn.
© Rundt 37 prosent av befolkningen oppgir at de har lastet ned en podkast.
– Mye av det som deles mye i sosiale medier er jo søte katter – oppfatter du det som at det finnes fordommer om at virale saker må være snille og koselige, fremfor gode graveprosjekter eller reportasjer? – Ikke et vondt ord om søte katter på nett, men det er fullt mulig å få en viral sak uten å måtte ty til slike grep. Et godt eksempel på det er «Sviktet – Jannes historie» fra Bergens Tidende, som ble en av de mest delte sakene i 2013, og også vant SKUP-pris. – Finnes det noe optimalt tall for hvor mange sosiale medier man skal sikte seg inn mot?
SISTE SKUP • Skup-konferansen 20.–22. mars 2015
– Det viktigste er å benytte seg av de man er komfortabel med og som man synes fungerer for seg. Noen kan få mye ut av å bruke Instagram, mens andre vil få null effekt. Noen vil kunne få respons på Twitter og andre ikke fullt så mye. Det eneste som er sikkert er at alle er nødt til å forholde seg til Facebook, det er for stort til å ignorere. Trinn 2- Tenk gjennom ting Ingeborg Volan ser også utfordringer knyttet til hvordan saker opptrer i sosiale medier, og er tydelig på hvilke feller som finnes der ute. – Den første, og kanskje stør-
ste, fellen er at man velger andre saker. Om man begynner å velge bort saker fordi de kanskje ikke er veldig «delbare», så er det et klart problem. I tillegg er det viktig å huske på at det også er opphavsrett på sakene som deles i sosiale medier, og at man må være bevisst når man henter ting og respekterer andres arbeid. – I tillegg er det en faktor at det kan bli en belastning på kilden. Man må tenke på hvordan det vil oppleves for dem å se ansiktet sitt og sitatene sine delt i sosiale medier, enten saken var ment å bli viral eller ikke, poengterer Volan. Trinn 2.1- Tenk grundig gjennom Ingunn Røren var en av journalistene som jobbet på saken om Jannes historie. Hun forteller at saken har gjort henne mer bevisst på viktigheten av å ivareta de som blir eksponert på en god måte, både når det gjelder å forberede dem på at en sak kan bli en viral hit og på å følge dem opp i etterkant. – Janne og Ronny er spesielt sårbare mennesker, og vi brukte mye tid i forkant av publisering på å forberede dem på hvordan det ville bli. Det var en ekstra utfordring at Janne ble hjerneskadet før internett ble vanlig, hun har knapt brukt en pc og visste ikke hvordan en nettside ser ut. Vi brukte derfor tid på å forklare henne at saken skulle legges ut på nett, og at det innbar at mennesker over hele landet kunne lese om henne. For Janne var det helt ukjent at noe sånt var mulig. Det
DELEHYSTERI
Delt historie. Ingunn Røren, Ingrid Fredriksen og Anne Hovden (research) i Bergens Tidende vant SKUP-prisen i 2014 for historien om Janne, som de både forutså og forberedte seg på kom til å bli svært mye delt. Foto: Rolf M. Aagaard, Aftenposten.
– Om man begynner å velge bort saker fordi de kanskje ikke er veldig «delbare», så er det et klart problem. ingeborg volan, nrks sjef for sosiale medier
var viktig for oss at Janne visste nøyaktig hva som ble publisert og hvordan det ville se ut, derfor inviterte vi henne til redaksjonen slik at hun kunne få se multimedie-versjonen i forkant, og spørre om alt hun hadde behov for. For Janne, som aldri hadde sett seg selv på video før dette, var det svært fascinerende å se hva som var mulig. Ingen av søsknene bruker mobil eller pc, så Ronny var også på besøk i redaksjonen for å få se hva vi skulle publisere. Janne og Ronny bruker heller ikke sosiale medier, men vi har fortalt dem om reaksjonene. – Vi hadde mange runder der vi forklarte dem så grundig som mulig hva dette ville innebære, og hvilken rekkevidde det kunne få. Vi hadde også grundige
runder på identifisering, også med tanke på at de ville bli eksponert i sosiale medier. Trinn 3- Kvalitet Røren har også noen tips på hvordan man lager en viral sak. – Tenk kvalitet. Leserne har gitt oss et rungende ja på at de vil ha denne typen dyptpløyende journalistikk, gjerne i form av fortellende journalistikk. Tanken om at folk bare vil ha korte saker på nett, er for lengst forbi. Jannes historie er ikke bare mye lest og delt (passert 50.000 delinger), men har også lang lesetid (over 9 minutter) og måling av scrolledybden viser oss at folk henger med hele veien. Ikke vær
redd for å eksperimentere, slik vi gjorde med denne historien, ved å dele den i to med publisering over to dager. – Bør man håndtere enhver sak for nett som om den vil bli viral, av hensyn til mulige påkjenninger? – Ja, i alle fall saker av denne typen, der enkeltskjebner blir eksponert. Muligheten for at saken kan bli viral bør alltid være med i vurderingene som gjøres underveis, sier Røren. Hun forteller videre om de vurderingene som ble gjort i forkant av publiseringen. – Så husk gode bilder, gode overskrifter og ingresser, en god video om saken kan ha det, men ikke minst de gode historiene og kvaliteten.
Skup-konferansen 20.–22. mars 2015 • SISTE SKUP 19
GLOBAL JOURNALISTKONFERANSE
Ved enden av regnbuen ligger Lillehammer Den niende globale journalistkonferansen er en gullgryte for lekkasjehungrige journalister, mener Jan Gunnar Furuly. TEKST OG FOTO David Bach
S
om styreleder i SKUP er Furuly også øverstkommanderende for organisasjonen som arrangerer den globale konferansen for undersøkende journalistikk (GIJC) i år. Den erfarne Aftenposten-journalisten ser ingen grunn til å droppe GIJC dersom du nå allerede leser dette under SKUP-konferansen. – Det blir en helt annen konferanse enn SKUP. Mye smalere, ja, men nesten alle saker vi jobber med i dag slutter jo ikke ved den nasjonale grensa. Til og med i lokalsamfunnet, i lokale norske medier, skjer det noe, enten det er en virksomhet, en gruve, hva som helst, det finnes globale aktører overalt. GIJC er en måte å skaffe seg verktøy, kunnskap og nettverk til å dekke disse aktørene. Det å kunne samarbeide med andre journalister til å åpne dører i andre land er uvurderlig. I min egen avis har vi utallige eksempler på saker som har blitt løst og blitt bedre fordi vi har hatt en inngang til det nettverket, sier Furuly. Folk som jobber med utenriks sitter i som regel i redaksjonen og har kveldsvakter den ene uka og et par turnusfridager den neste, på det beste. Det er liten tid og få penger til å reise noe sted, sier Furuly om dagens virkelighet. Mye av fotarbeidet der ute kan derimot bli gjort av kontaktene man får via en konferanse som den på Lillehammer. – Og for de som fremdeles har budsjetter til å reise ut er det helt uvurderlig å ha den ekstra backinga med den lokale kunnskapen som er der ute, sier han. Lekkasjegruve Furuly trekker frem Luxembourg Leaks, som Aftenposten var med på, CableGate, hvor det ble etablert et nettverk av 17 internasjonale redaksjoner som samarbeidet og fikk tilgang, og Snowden-lekkasjene, som slike gullgryter hvor de internasjonale journalistkonferansene spiller en stor rolle. – Guardian har stadig lekkasjer som de får fra kilder og som de deler med andre redaksjoner. Så jeg tror ikke vi har sett det siste
20
Inviterer. SKUP-leder Jan Gunnar Furuly står i spissen for vertskapet når verdens ledende gravejournalister inntar Lillehammer i oktober.
GIJC
© Global konferanse for gravejournalistikk, drives av Global Investigative Journalism Network © Konferansen arrangeres hvert andre år av det respektive vertskapslandets organisasjon for gravejournalistikk © Den niende konferansen i rekken finner sted på Lillehammer fra 8. til 11. oktober. © Tok plass på Lillehammer også i 2008. Den gangen møtte 508 journalister fra 88 land opp. Satser i år på å tippe 100 medlemsland.
SISTE SKUP • Skup-konferansen 20.–22. mars 2015
av sånne masselekkasjer; selv om hullene er forsøkt tettet, så vil det komme mer, og konferansen på Lillehammer vil være et verdifullt sted å prøve å finne noen av kontaktene som kan sitte på noe av disse lekkasjene senere. LuxLeaks var drevet av International Consortium of Investigative Journalists. De kommer til Lillehammer for å snakke om det, reklamerer Furuly videre. Egne rom for nettverksbygging Dersom du stresser for å rekke alt under SKUP-konferansen kan det imidlertid være en god idé å holde seg unna Lillehammer i oktober, skal vi tro Furuly. Mellom 100 og 130 foredrag og seminar skal avholdes innenfor konferansens langhelg, med sju til åtte forskjellige ting på skjemaet til enhver tid. I tillegg legges det opp til nettverksbygging på egne initiativ. – En journalist som for eksempel jobber med korrupsjon i sport og kampfiksing så kan komme til oss og bestille et møterom – han kan si ”jeg vil møte journalister som er interessert i kampfiksing” til et gitt klokkeslett, så vil det rommet forhåpentlig bli pakket med
folk som har lyst til å jobbe med det. Vi har en egen stab som skal kartlegge journalistenes interesser og prøve å kople dem sammen. Nettverksjobbinga er utrolig viktig her. Vi så for eksempel at noen som satt sammen på middagen i Genève (2010) vant pris i Kiev (2011) for det de kom i snakk om. Egen programkomité i SKUP skal sette sammen puslespillet i de neste månedene. – De pengene vi får fra UD skal få inn folk fra Midtøsten, Afrika, Asia, randsonen av tidligere Sovjet og Latin-Amerika. Og det er jo masse bra journalister, det drives helt utrolig journalistikk i Latin-Amerika: rå, avslørende journalistikk som vi i Norge bare kan drømme om. Vi fikk hakeslepp av noen av de prosjektene som var prisvinnere i Rio (2013), når du ser hva folk vinner priser for i Skandinavia, sier Furuly og ler rått. – De har litt andre forhold. Presidenter som hadde stukket av med halve statskassen, dødsskvadroner som hadde likvidert haugevis med folk. Litt andre forhold. Færøyene stiller sterkt Furuly forteller at SKUP har satt tak på 200 norske deltagere, uten at han bekymrer seg for lekkasjer også der. – Det er nok andre tider. Vi håper at de som driver med utenriks, er interesserte i å ha et globalt perspektiv, og vil lære seg nye verktøy, kommer. Jan Gunnar Furuly begynte på en friperiode fra Aftenposten på to måneder den 3. mars. SKUP har kjøpt ham fri, så han kan begynne på programmet, som skal være ferdig 1. mai. Deretter tar han to nye måneder på høsten, når det nærmer seg globalt sjøslag på Lillehammer. De første påmeldingene fra Sverige er allerede inne: Fredrik Laurin i Uppdrag Granskning meldte på en delegasjon på 11 journalister fra Sverige for to måneder siden. Og en diger gjeng kommer fra Færøyene, forteller Furuly. Noen journalister derfra skulle ha et kurs som til slutt skal kulminere i Lillehammer.
Overvåk og finn nyheter enkelt og effektivt med Mynewsdesk
Motta relevante nyheter på e-post, overvåk og følg bransjer og virksomheter du interesserer deg for.
Med Mynewsdesk kan du: •
Opprette en journalistprofil og sett opp overvåkning av nyheter
•
Finne nyheter fra virksomheter i alle bransjer og alle størrelser
•
Tilpasse hva slags nyheter du ønsker å motta, og når du ønsker motta nyhetene
•
Finne pressekontakter, bedriftsinformasjon og søke i nyhetsarkivet
•
Finne gode ideer til artikler, hente nyheter direkte og laste ned høyoppløselige bilder og video
•
Følge bedrifters nyhetsrom under kriser, og holde deg oppdatert på hva som skjer, når det skjer.
Sett opp en profil på: www.mynewsdesk.com/media/signup
Hva er Mynewsdesk? Mynewsdesk er et online PR- og kommunikasjonsverktøy som virksomheter bruker for å publisere nyhetsinnhold som pressemeldinger, bilder, video og annen informasjon til journalister, bloggere og andre interessenter. I Norge bruker blant annet Oslo Lufthavn, Telenor Norge, Storebrand, Norwegian og Ford Motor Norge Mynewsdesk. Kontakt oss på tlf. +47 22 00 10 19 eller på e-post: norway@mynewsdesk.com
CROWDFUNDING
De putter «masse» tilbake i massemediene Abonnementstallene stuper over hele Medie-Norge. Vi ser stadig vekk nye måter som skal redde inntektsgrunnlaget for media, og da må de nye modellene diskuteres, mener folkefinansierte journalister. TEKST A rnfinn Storsveen FOTO NTB/Scanpix
- D
ebatten i Norge er litt lite moden, sier Maren Sæbø, ansvarlig redaktør i Verdensmagasinet X. Sommeren 2014 var hun i Nigeria på en reportasjereise finansiert delvis gjennom crowdfunding. Hun peker på at crowdfunding er langt mer utbredt i utlandet enn her hjemme. Så sent som i desember 2013 sa daværende styreleder Inge Ove Tysnes for frilansjournalistene i Norsk Journalistlag til NRK at han ikke hadde troen på at denne modellen ville slå an, og påpekte mulige etiske problemstillinger. – Det er en risiko for at noen rikinger setter mye penger inn i prosjekter som de selv er tjent med, sa Tysnes da. Sæbø er klar på at hun hadde gjort seg betraktninger rundt de etiske problemstillingene i forkant, og at de som ga penger, ga det vel vitende om hvilket journalistisk prosjekt de ga pengene til. – Dette var min andre tur til Nigeria. Den forrige turen var finansiert av Fritt Ord, så sånn sett var finansieringen lignende. Forskjellen denne gangen var at pengene kom fra mange enkeltpersoner. Ekstern finansiering er ofte en nødvendighet for aktører som oss, ettersom det er stoff som er dyrt å produsere
22
SISTE SKUP • Skup-konferansen 20.–22. mars 2015
samtidig som at annonsemarkedet er svært lite. – Hva slags reaksjoner og tilbakemeldinger fikk du på finansieringsmåten? – Mange av spørsmålene jeg fikk bar preg av at folk egentlig ikke har skilt på denne formen for finansiering og for eksempel content marketing. Det bar preg av skepsis og av umodenhet. – Synes du at tiden nå er overmoden for at man faktisk tar denne diskusjonen? – Ja, når for eksempel The Guardian kan benytte seg av denne finansieringsmodellen og vi ser at det blir stadig mer utbredt internasjonalt, så bør vi også kunne diskutere det i Norge. Veien videre Sæbø er fornøyd med responsen crowdfunding-kampanjen fikk. – Det var mange positive tilbakemeldinger, og det gikk veldig fort. Om jeg skulle gjort noe annerledes så skulle jeg lagt en bedre og grundigere plan. I tillegg satte jeg summen jeg ønsket på 20.000 kroner, fordi jeg ikke turte håpe på mer. Reisen kostet totalt rundt 36.000, og mye av mellomlegget ble finansiert av salg av saker produsert underveis. I tillegg kunne jeg da
tenkt meg å legge opp til et prosjekt som gikk mer over tid, som kunne stått seg. – Dette er nok ikke hele fremtiden for gravende journalistikk eller reportasjereiser. Det vil nok derimot hjelpe godt på for muligheten til å finansiere de store og kostbare produksjonene, avslutter Sæbø. Fra Stockholm til Etiopia 14. september 2012 landet et fly i Sverige med to spesielle passasjerer: frilansjournalisten Martin Schibbye og kollegaen Johan Persson, som fire dager tidligere ble sluppet ut av et etiopisk fengsel. De satt 438 dager i fengsel etter å ha blitt dømt for å ha tatt seg ulovlig inn i landet og for å ha fremmet terrorisme. Det skulle egentlig være en reportasjereise. I dag har Schibbye nettopp kommet i mål med en crowdfunding-kampanje inspirert av tiden i etiopisk fengsel kalt «blank spot project». På kampanjens nettside er en medfange sitert på å ha skulle hvisket «fortell verden hva du har sett», og målet er å vise og fortelle om verdens «blanke flekker» som journalistene ikke rapporterer fra, hvor bildene ikke tas og hvor myndighetene ikke blir stilt til ansvar for det som skjer. Han forteller at responsen fra kollegaer i
CROWDFUNDING
Sverige har vært positiv. – De fleste jeg har snakket med har sagt «ENDELIG!» Den svenske mediebransjen er i store problemer, med mye usikkerhet og oppsigelser. Det her har igjen ført til at en del har tydd til branded content, blant annet de store mediene. Så den gjennomgående tilbakemeldingen har vært positiv. Selv synes jeg det er fantastisk. Det er historisk og sender et signal om at publikum ønsker mer gravende og granskende journalistikk, sier Schibbye. Langtidsprosjekt Schibbye legger trykk på uttrykket medlemmer, for det er sånn han ønsker seg det. Omtrent halvparten av de drøye 1900 som har bidratt i prosessen med å nå millionen har betalt det som han omtaler som medlemsskap. – Vi trekker grensen ved 500 kroner. Da får man mulighet til å komme med innspill til saker, og bidra som en faglig ressurs, om man kan et språk eller kjenner mulige kilder for eksempel. Det er summen det koster å leie en skuddsikker vest i et døgn i Ukraina. – Er det ikke en utfordring i å la medlemmene påvirke hva som skal skrives om? – Nei, nå er vi igang med å sette sammen en redaksjon, som har det overordnede ansvaret. Om et stort firma skulle tilbudt 100.000 kroner for å gjøre en sak de ville ha, ville vi takket nei. Det her blir organisert som en grasrotbevegelse, hvor det ikke er noen mellomledere. Pengene som kommer inn skal komme fra medlemsinntekter,
LØSLATT. De to svenske journalistene Martin Schibbye (t.v.) og Johan Persson ble benådet etter å ha vært fengslet et år Etiopia. Nå har de åpnet et crowdfunding-prosjekt for å fortelle om forholdene i landet.
og gå til drift av nettsiden og til å produsere innhold. I tillegg er det viktig at sakene som produseres også vil bli lagt ut åpent, og ikke bak en betalingsmur. Det man får som medlem er muligheten til å være med på workshops og lære mer om det som skjer bak, og kanskje få tilgang på reportasjene i bokform, for eksempel. – Hva blir den største forskjellen på å jobbe på denne måten, sammenlignet med tradisjonelle freelancere? – Det kommer til å være større frihet. Frihet til å velge saker uavhengig av «det passer fint med en sak om dette på denne størrelsen». Nå har det jo nesten bare vært Ukraina og ebola i utenriksnyhetene i det siste. Med dette prosjektet kan jeg dra til indre Burkina Faso eller Sør-Thailand. Dette blir å lage journalistikk og saker for leserne, ikke for å fylle et avmålt rom i en avis, men for å fortelle ei historie. Den største utfordringen er egentlig å omstille seg, hvordan skal man ivareta alle mulighetene man har fått, i stedet for begrensningene man har hatt. – Hvordan ser du for deg fremtiden innenfor crowdfunding? – Jeg ser for meg den som en komplementær del av journalistikken. I Sverige i dag er det mange lokalsamfunn, hele kommuner, som står uten journalistisk dekning. Jeg tror, og håper, man kan lykkes med å gjøre lokaljournalistikk på denne måten, for det er et stort demokratisk problem når korrupsjon kan foregå uten å avdekkes av pressen. Det er store muligheter, så man må bare prøve og se hvordan det går, sier Schibbye.
Skup-konferansen 20.–22. mars 2015 • SISTE SKUP 23
PROGRAM
NB: (en) går på engelsk/ (en) marks sessions in english
FREDAG 20. MARS 16.00–16.15 Åpning SKUP-leder Jan Gunnar Furulys åpningstale i Oseberg kulturhus. 16.15–17.15 Tilsvarstyranniet (Oseberg) Kveler samtidig imøtegåelse den undersøkende journalistikken, eller er den viktigere enn noen gang nå som de med søkelyset på seg henges ut på tusen flater? Er det gått for langt når saker om Russland må skrives om fordi Vladimir Putin ikke har fått tilstrekkelig samtidig imøtegåelse? Moderator: Ole Torp Forelesere: Alexandra Beverfjord, Anders Cappelen, John Olav Egeland, Kjersti Løken Stavrum
17.15–17.45 Pause
17.45–18.15 SLIK GJORDE VI DET De ekstreme islamistene (Ormen Lange 3) TV 2 har kartlagt de ekstreme islamistene i Norge over flere år. Prosjektet er et resultat av god gammeldags kildejobbing kombinert med bruk av moderne dataverktøy. Moderatorer: Silje Skjursen Skiphamn Forelesere: Kadafi Zaman, Ola Haram
17.45–18.45 Krigsvideoer – fake eller fakta (Oseberg) Siden i fjor har Eliot Higgins drevet nettstedet Bellingcat, fullfinansiert gjennom crowdfunding. Nettstedet baserer seg på borgerjournalistikk og har hatt en rekke avsløringer både om Syria-konflikten og i forbindelse med passasjerflyet MH17 som styret i Ukraina i juli 2014. Moderatorer: Espen Sandli Forelesere: Eliot Higgins 17.45–20.15 SKUPs årsmøte (Ildverket) Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presses årsmøte. Alle betalende konferansedeltakere som kvalifiserer til medlemsskap i presseorganisasjonene har møte- tale- og stemmerett. Ansvarlige: Jens Egil Heftøy, Jan Gunnar Furuly
19.15–20.15 Lær å lage egensaker før kommunevalget (Mostein) Kan du håndtere tallene i Kostra, kan du lage gode egensaker foran kommunevalget. Kostra-tallene blir lagt frem samme uke som SKUP-konferansen. Følger du dette kurset, vil du umiddelbart bli i stand til å lete etter data som setter dagsorden. Moderatorer: Anne Skalleberg Gjerde Forelesere: Ole Petter Pedersen
18.15–18.45 SLIK GJORDE VI DET Asylbarna (Ormen Lange 3) Høsten 2014 visste «alle» at svært mange lengeværende barn i mottak, såkalte asylbarn, ble sendt ut av landet. Dekningen av temaet var massiv. Stortinget begynte å stille spørsmål til regjeringen: Hva i all verden var det som skjedde? Det ingen oppdaget, var at politiet jobbet etter en gammel – og feil – ordre. BT forteller om asylbarnsaken. Moderatorer: Silje Skjursen Skiphamn Forelesere: Frøy Gudbrandsen, Eystein Røssum
19.15–20.15 FRIE MEDIER Den hemmelige Drone-krigen (Oseberg) Dokumentarfilmmakeren bak Drone forteller åpent om hvordan teamet fikk ut topphemmelige opplysninger i Pentagon og CIA. Vi får se klipp fra historiene til folk som lever under dronene i Pakistan og blir kjent med unge dronepiloter som dreper med joysticks som om de sitter på gutterommet Moderatorer: Frode Rekve Forelesere: Tonje Hessen Schei
18.45–19.15 Pause 17.45–18.45 Opphavsrett for klippere og limere (Ormen Lange 2) Kampen om å være først, høyere produksjonskrav og tidspress fører til at vi alle kan være fristet til å kutte noen hjørner i produseringen av nyheter. Jon Wessel-Aas, erfaren jurist og ekspert på medierett, loser oss gjennom hva vi kan bruke og dele av andres stoff som ligger på nett og finnes i sosiale medier. Moderatorer: Helene Skjeggestad Forelesere: Jon Wessel-Aas 17.45–18.45 SSB: Samfunnsøkonomi for dummies (Ormen Lange 1) Oljeprisene er i fritt fall, renta går ned, ledigheten er på vei opp og det er prisene også. Mye tyder på at 2015 blir et turbulent økonomisk år for Norge, men hva betyr det for folk flest? Moderatorer: Anne Skalleberg Gjerde Forelesere: Ådne Cappelen 17.45–18.45 Året i datagraving (en) (Mostein) Denne timen er inngangen til undervisningen i datajournalistikk på SKUP-konferansen. Her vil du møte dem som står bak noen av de beste prosjektene innen datagraving det siste året. Moderatorer: John Bones Forelesere: Atle Brandt, Jaimi Dowdell, Dan Kåre Engebretsen, Per Anders Johansen, Tarjei Leer-Salvesen, Shazia Sarwar
24
SISTE SKUP • Skup-konferansen 20.–22. mars 2015
En enkel grafikk forteller ofte mer enn mange ord. Med svært enkle og lettfattelige verktøy har Aftenposten på kort tid mangedoblet sin bruk av grafikk på nettet. Her lærer du å bruke dem. Moderatorer: John Bones Forelesere: Lars Magne Sunnanå
19.15–19.45 SLIK GJORDE VI DET Økonomidirektør underslo (Ormen Lange 3) Dømt to ganger for økonomisk kriminalitet – ansatt som økonomimedarbeider i Hadeland Energi. Hvordan skjedde det? Avisa Hadeland forteller. Moderatorer: Ina Gundersen Forelesere: Sissel Skjervum Bjerkehagen, Atle Nielsen
19.45–20.15 SLIK GJORDE VI DET De hemmeligholdte ulykkesrapportene (Ormen Lange 3) Våren 2014 avdekket VG at Statens vegvesen gjennom nesten ti år hadde gransket alle dødsulykker på norske veier, uten å dele ulykkesrapportene med hverken de etterlatte, politiet eller domstolen. Moderatorer: Ina Gundersen Forelesere: Ingeborg Huse Amundsen, Synnøve Åsebø, Ola Mjaaland
20.15–21.30 Middag 19.15–20.15 Finn ditt neste skup i arkivene (Ormen Lange 2) Historiske arkiver kan inneholde ditt neste skup. Hvilke arkiver kan du få tilgang til, hvordan skal man jobbe med dem, og hvor er godbitene gjemt? Moderatorer: Maren Sæbø Forelesere: Tarjei Leer-Salvesen, Gunnar Thorenfeldt 19.15–20.15 Datasikkerhet for journalister (Ormen Lange 1) Kryptering for journalister - Vær anonym på nett, ring og kommuniser kryptert på mobil. Velkommen til et metodisk foredrag om hvordan du på en enkel måte kan jobbe kryptert. Ta med laptop! Moderatorer: Ola Haram Forelesere: Runa Sandvik 19.15–20.15 Enkel visualisering for journalister (Rauer)
21.45–22.45 Late Night Show (Oseberg) Du får vente og se, men kom tidlig! 22.30–02.00 Kvelden er ung DJ Tomm-Espen Kroken sørger for stor stemning på og utenfor dansegulvet frem til s(t)engetid.
BYTT PROGRAM DENNE
LØRDAG 21. MARS 09.00–09.30 SLIK GJORDE VI DET Celleprøvene (Ormen Lange 3) En kvinne fikk kreft fordi celleprøvene hennes var tolket feil. Hun var ikke alene, og feiltolkningene skulle komme til å koste liv. En politianmeldelse har blitt til seks og politietterforskningen går inn i sitt andre år. Moderatorer: Marianne Tønset Forelesere: Siri Gullliksen Tømmerbakke 09.00–10.00 Eldens jusskurs (Ormen Lange 1) John Christian Elden har holdt kurs på SKUP i mange år, men fortsatt sliter norske journalister med å forstå forskjellen på siktelse og tiltale. Etter denne timen bør du være rustet til å unngå de verste blunderne. Moderatorer: Espen Sandli Forelesere: John Christian Elden 09.00–10.00 Digital sikkerhet 2 (Ormen Lange 2) Kryptering for journalister - Chat med kilder på en sikker måte. Velkommen til et metodisk foredrag om hvordan du på en enkel måte kan chatte kryptert.Til dette seminaret må du ha med egen laptop med administrasjonstilgang. Det betyr at du må ha adgang til å installere programvare på maskinen. Dersom du bruker jobb-PC, så sjekk med IT-avdelingen før du reiser. Passer for Mac og PC. Moderator: Ola Haram Foreleser: Runa A. Sandvik 09.00–10.00 Krasjkurs i næringslivsjournalistikk (Ildverket) Hva skal jeg se etter i et regnskap? Hvordan fanger jeg opp saftige konflikter i rettsapparatet – og hvordan finner jeg ut om Idar Vollvik er i ferd med å gå konkurs igjen? Gjør deg klar for en hektisk og praktisk anlagt time om økonomijournalistikk. Moderatorer: Helene Skjeggestad Forelesere: Frode Buanes 09.00–10.00 Gjør dine data visuelle 1 (Mostein) Denne sesjonen i mappingprogrammet CartoDB vil ta utgangspunkt i kommunedata og lære deg hvordan du visualiserer disse dataene. Moderatorer: John Bones Forelesere: Tommy Kaas 09.00–10.00 Grunnkurs i databasebygging del 1 (en) (Rauer) I denne dobbelttimen lærer du å bygge din egen database. NB: Kurset krever at du har med egen PC og programmet Microsoft Access installert Moderatorer: John Bones Forelesere: David Donald
09.00–10.00 FRIE MEDIER Kristins metode (Oseberg) I samtale med NRKs Fredrik Solvang NRK forteller Kristin Solberg hvordan hun jobber for å få de beste historiene fra felt i konfliktområdene, og hvilken forskjell det utgjør å være til stede Moderatorer: Fredrik Solvang Forelesere: Kristin Solberg 09.30–10.00 SLIK GJORDE VI DET Leverandørprosjektet (Ormen Lange 3) Vegard Førland Venli er journalist i Kommunal Rapport og medlem av Norsk Presseforbunds Offentlighetsutvalg. Vegard er kjent som en iherdig dokumentjeger og holder ofte kurs i innsynsrett for journalister. Moderatorer: Marianne Tønset Forelesere: Henning Aarset, Vegard Førland Venli
10.00–10.30 Pause
10.30–11.30 POLITIETS AVHØRSMETODER Slik avhørte jeg Breivik 1 (Ormen Lange 1) For første gang forteller politioverbetjent Geir-Egil Løken om avhørene av 22/7-terroristen. Politioverbetjent Asbjørn Rachlew forteller om norsk politis avhørsmetodikk. Her er det mye å lære for oss journalister. Moderatorer: Jens Christian Nørve Forelesere: Geir-Egil Løken, Asbjørn Rachlew 10.30–11.30 Slik avslørte Aftenposten de falske basestasjonene (Oseberg) Aftenposten satt dagsorden da avisens journalister avslørte signaler fra falske basestasjoner i Oslo. Her forteller de hvordan. Moderatorer: Camilla Bjørn Forelesere: Andreas Bakke-Foss, Fredrik Hager-Thoresen, Per Anders Johansen 10.30–11.30 Fem råd for å bli en bedre nettsøker (Ildverket) Internettsøk er mye mer enn å «google». I denne sesjonen vil du bli drillet i fem regler du bør bruke når du søker etter vanskelig tilgjengelig informasjon, og du vil også få kunnskap om fem feil du enkelt kan unngå når du skal gjøre avanserte søk. Moderatorer: Ola Haram Forelesere: Marcus Lindemann 10.30–11.30 Gjør dine data visuelle 2 (Mostein) Denne sesjonen i mappingprogrammet CartoDB vil ta utgangspunkt i kommunedata og lære deg hvordan du visualiserer disse dataene. NB: Krever at du har med egen PC Moderatorer: John Bones Forelesere: Tommy Kaas
10.30–11.30 Grunnkurs i databasebygging del 2 (en) (Rauer) I denne dobbelttimen lærer du å bygge din egen database. Undervisningen vil omfatte både Excel og Access, og deltagerne må ha installert begge programmene på egen maskin før de kommer på kurset. NB: Kurset krever at du har med egen PC med programmet Microsoft Access installert Moderatorer: John Bones Forelesere: David Donald 10.30–11.30 FRIE MEDIER Blodfeberen (en) (Ormen Lange 2) På begynnelsen av 2014 spredte en mystisk sykdom seg i Vest-Afrika. Etter noen måneder ble det konstatert at det var den fryktede virussykdommen ebola, og utbruddet var ute av kontroll. Dekningen av det mest omfattende og dødligste utbruddet av sykdommen noensinne, har bydd på nye utfordringer for journalister. Moderatorer: Hege Moe Eriksen Forelesere: Rodney Dean Sieh, Kate Thomas 10.30–11.30 SLIK GJORDE VI DET Silkeveiene. Slik finner du skjult informasjon på nett (Ormen Lange 3) Adresseavisen viser deg metodene bak saken som førte til at to statsråder rykket ut og endret rutinene for kontroll av norsk innlandspost. Du får også tips til hvordan du kan identifisere krypteringsnøkler, hva du skal se etter på «det mørke nettet» og hvordan du finner frem i det skjulte innholdet som ligger her. Moderatorer: Silje Skjursen Skiphamn Forelesere: Jonas Alsaker Vikan, Ole Martin Wold
11.30–12.00 Pause
12.00–12.30 SLIK GJORDE VI DET Selvmord i psykiatrien (Ormen Lange 3) Våren 2014 avslørte Adresseavisen-journalistene Mari By Rise og Lajla Ellingsen at siden 2010 hadde over 400 mennesker tatt sitt eget liv mens de var i behandling hos det psykiske helsevernet. I artikkelserien «selvmord i psykiatrien» avdekket de to tidligere Skup-diplomvinnerne hvordan systemet rundt disse pasientene hadde sviktet. Moderatorer: Ina Gundersen Forelesere: Lajla Ellingsen, Mari By Rise 12.00–13.00 FRIE MEDIER Rapport fra innsiden av IS (en) (Ormen Lange 2) Likvideringen av James Foley ble en vekker for journalister over hele verden. Greier IS og andre militante grupper å skremme journalister til taushet? Hvordan påvirker IS’ brutale adferd rapporteringen fra krigssonene? Moderatorer: Sidsel Wold Forelesere: Francesca Borri, Lina Chawaf
Skup-konferansen 20.–22. mars 2015 • SISTE SKUP 25
PROGRAM
NB: (en) går på engelsk/ (en) marks sessions in english
12.00–13.00 POLITIETS AVHØRSMETODER Slik avhørte jeg Breivik 2 (Ormen Lange 1) For første (eller strengt tatt andre) gang forteller politioverbetjent Geir-Egil Løken om avhørene av 22/7-terroristen. Politioverbetjent Asbjørn Rachlew forteller om norsk politis avhørsmetodikk. Her er det mye å lære for oss journalister. Moderatorer: Jens Christian Nørve Forelesere: Geir-Egil Løken, Asbjørn Rachlew
14.00–14.30 SLIK GJORDE VI DET Kamptolken (Ormen Lange 3) Redaksjonen mottok en pressemelding om et foredrag som skulle holdes i kulturhuset i Mandal. Meldingen gikk til flere mediehus på Sørlandet. Det var ingen medier foruten Lindesnes på foredraget, hvor tidligere kamptolk Faizullah Muradi fortalte sin historie fra sitt arbeid for norske styrker. Moderatorer: Marianne Tønset Forelesere: Christina Quist
12.00–13.00 Lær deg Excel 1 (Rauer) Excel er det grunnleggende verktøyet for all databasert journalistikk. Over 2 x 60 minutter vil Trond Sundnes fra DN, vinner av SKUP-prisen to ganger, gi deg en innføring slik at du kan allerede mandag morgen kan jobbe selvstendig med tall og tabeller. Forelesere: Trond Sundnes
14.00–15.00 Hvem avlytter deg når du snakker og taster (Ormen Lange 1) Enten du jobber med en stor riksdekkende sak som potensielt kan velte regjeringen eller graver i lokalsamfunnets hemmeligheter, er det en ting du bør spørre deg selv: Har jeg lagret informasjon som andre vil ha tak i? Moderatorer: Espen Sandli
12.00–13.00 WORKSHOP Follow the Money 1 (en) (Ildverket) Lær de siste teknikkene for å undersøke selskaper og personer på tvers av landegrensene. Moderatorer: Anne Skalleberg Gjerde Forelesere: Miranda Patrucic
14.00–15.00 Slik finner du fram i rettsvesenet (Ormen Lange 2) En av domstolenes kjerneverdier er åpenhet, men har du oversikt over hva du har krav på og hva du kan be om? Moderatorer: Ola Haram Forelesere: Markus Iestra, Irene Ramm
12.00–13.00 Gjør dine data interaktive 1 (Mostein) I enhver kommunevalgkamp vil tall være viktig, og i denne sesjonen vil du lære å håndtere store tallmengder. Du vil lære å gjøre dine data interaktive på web, både som tabeller og kart. Moderatorer: Camilla Bjørn Forelesere: Dan Kåre Engebretsen, Lasse Lambrechts
14.00–15.00 Gjør dine data interaktive 2 (Mostein) I enhver kommunevalgkamp vil tall være viktig, og i denne sesjonen vil du lære å håndtere store tallmengder. Du vil lære å gjøre dine data interaktive på web, både som tabeller og kart. Moderatorer: Marianne Tønset Forelesere: Dan Kåre Engebretsen, Lasse Lambrechts
12.00–13.00 Hvorfor vinner ikke VG SKUP-prisen? (Oseberg) Kan man være Norges mest leste avis og lage den beste journalistikken samtidig? Vi kaller inn presse-Norges mektigste redaktører for å fortelle Torry Pedersen hvordan han kan vinne edelt metall. Moderatorer: Ingunn Solheim Forelesere: Gry Egenes, John Arne Markussen, Torry Pedersen, Gard Steiro
14.00–15.00 Lær deg Excel 2 (Rauer) Excel er det grunnleggende verktøyet for all databasert journalistikk. Over 2 x 60 minutter vil Trond Sundnes fra DN, vinner av SKUP-prisen to ganger, gi deg en innføring slik at du kan allerede mandag morgen kan jobbe selvstendig med tall og tabeller. NB: Kurset krever at du har med egen PC og har installert Microsoft Excel. Forelesere: Trond Sundnes
12.30–13.00 SLIK GJORDE VI DEt Skoleeiere med statsstøtte har tjent seg søkkrike (Ormen Lange 3) Høsten 2014 stod flere lærere frem og fortalte om kritikkverdige forhold på den private prestisjeskolen Akademiet i Sandnes. Så viste Aftenbladet hvordan systemet på privatskolen var bygget opp slik at skolens rektor brukte statsstøtte til å kjøpe tjenester fra et selskap kona leder. Moderatorer: Ina Gundersen Forelesere: Syed Ali Shahbaz Akhtar
13.00–14.00 Lunsj
26
SISTE SKUP • Skup-konferansen 20.–22. mars 2015
14.00–15.00 WORKSHOP Follow the Money 2 (en) (Ildverket) Lær de siste teknikkene for å undersøke selskaper og personer på tvers av landegrensene. Moderatorer: Fredrik Solvang Forelesere: Miranda Patrucic 14.00–15.00 FRIE MEDIER På innsiden av Putins propagandamasin (en) (Oseberg) Russia Today har etablert seg som en tydelig pro-russisk stemme i det internasjonale medielandskapet. Liz Wahl sa opp sin jobb hos RT på direkten som protest mot kanalens dekning av Ukraina-krisen og kommer til Skup for å
fortelle om hvordan det var å jobbe på innsiden av Putins propaganda-maskin. Moderatorer: Per Anders Johansen Forelesere: Liz Wahl 14.30–15.00 SLIK GJORDE VI DET De lukkede miljøene (Ormen Lange 3) Rolf J. Widerøe (VG) og Hans Petter Aass (Stavanger Aftenblad) skriver kritiske dokumentarbøker fra miljøer der det å holde tett er både en æressak og i noen tilfeller et spørsmål om liv og død. Moderatorer: Marianne Tønset Forelesere: Hans Petter Aass, Rolf Widerøe
15.00–15.30 Pause
15.30–16.00 SLIK GJORDE VI DET Lisenser fra diktatordatteren (Ormen Lange 3) Klassekampen har i 2014 dokumentert at Telenor-eide Vimpelcom har betalt for telelisenser i Usbekistan til et stråselskap for den styrtrike presidentdatteren Gulnara Karimova. På SKUP forteller Klassekampen hvordan de har fulgt pengene gjennom lyssky skatteparadis, om samarbeidet med et internasjonalt nettverk av gravejournalister, og hvordan de jobbet for å bryte tausheten fra selskaper som hemmeligholder sine forretninger. Moderatorer: Silje Skjursen Skiphamn Forelesere: Emilie Ekeberg 15.30–16.30 Hånden på hjertet – hvor god er du egentlig i presseetikk? (Oseberg) Ta journalisttesten, spesiallaget av sekretariatet i Norsk Presseforbundved generalsekretær Kjersti Løken Stavrum, jurist Kristine Foss og fagmedarbeider Ingrid Nergården Jortveit. Det beste vorspielet til kveldens fest, ifølge SKUP. Moderatorer: Fredrik Solvang Forelesere: Kristine Foss, Ingrid Nergården Jortveit, Kjersti Løken Stavrum 15.30–16.30 Kom deg rundt taushetsplikten i helsevesenet (Ormen Lange 2) Helsevesenet er en Sareptas krukke for journalister, mener Knut Fredrik Thorne, generalsekretær i Norsk Pasientforening. Problemet er at alt ser ut til å være innkapslet i taushetsplikt. Moderatorer: Ina Gundersen Forelesere: Knut Fredrik Thorne 15.30–16.30 Undersøkende forbrukerjournalistikk (Ormen Lange 1) TV 2 deler sine metoder og erfaringer med deg. Metodene kan brukes til gjennomføring av alle undersøkende prosjekt, uavhengig av størrelse. Moderatorer: Yohan Shanmugaratnam Forelesere: Jostein Olseng
PROGRAM
15.30–16.30 WORKSHOP Fake eller fakta - lær deg teknikkene 1 (en) (Ildverket) I en totimers workshop lærer du å bekrefte ektheten av bilder og videoer på nett. Bellingcat-grunnlegger Eliot Higgins bruker eksempler fra sine avsløringer fra konflikten i Libya til den kompliserte jakten på hva som skjedde da passasjerflyet MH17 styret i Ukraina. NB: Ta med egen PC med forhåndsinstallert Google Earth og en gyldig Google-konto. Moderatorer: Maren Sæbø Forelesere: Eliot Higgins
lite ekstra arbeid som skal til for å lage en sak som ryster kulturlivet. Moderatorer: Camilla Bjørn Forelesere: Trygve Aas Olsen, Jan Gunnar Furuly
15.30–16.30 Avansert Excel (en) (Rauer) Dette kurset forutsetter at deltagerne er fortrolig med grunnleggende funksjoner i Excel som summering, sortering og filtrering. NB: Kurset krever at du har med egen PC Moderatorer: John Bones Forelesere: Jaimi Dowdell
17.00–18.00 Finn nyheter i sosiale medier (en) (Mostein) I denne praktiske sesjonen vil du lære forskjellige teknikker for å følge folk i sosiale medier. Du vil lære å lete etter «nicket» til personene, og du vil lære å kombinere forskjellige søketeknikker for å finne det du er på jakt etter. Moderatorer: John Bones Forelesere: Marcus Lindemann
15.30–16.30 Creepy i sosiale medier (en) (Mostein) I denne praktiske sesjonen lærer du å bruke geolokasjonsprogrammet OSINT tool cree.py som verktøy i undersøkende journalistikk. NB: Kurset krever at du har med egen PC. Moderatorer: Jan Gunnar Furuly Forelesere: Ioannis Kakavas
17.00–18.00 Tableau som visuelt verktøy (Rauer) Kom i gang med Tableau for å lage lekre, interaktive grafikker. Tableau er et kraftig analyse- og presentasjonsverktøy som kan visualisere data akkurat slik du vil. Moderatorer: Espen Sandli Forelesere: Hanne Løvik
16.00–16.30 SLIK GJORDE VI DET Kvalitetssikret etter alle kunstens regler (Ormen Lange 3) Statens prosjektmodell for styring av store statlige investeringer over 500 millioner kroner handler om kvalitetssikring av konseptvalg, samt styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgte prosjektalternativ. Hvem i himmelens navn vil seg så vondt at de graver i dette? Og hvorfor? Og hvordan? Moderatorer: Ina Gundersen Forelesere: Synnøve Bakke, Kjersti Knudssøn
Festen fortsetter DJ: Tomm-Espen Kroken
17.00–18.00 WORKSHOP Fake eller fakta - lær deg teknikkene 2 (en) (Ildverket) I en totimers workshop lærer du å bekrefte ektheten av bilder og videoer på nett. Moderatorer: Maren Sabø Forelesere: Eliot Higgins
17.00–18.00 FRIE MEDIER Femten dager i Gaza (Ormen Lange 1) Norges mest erfarne krigsfotograf, Harald Henden i VG, har gjennom flere tiår dekket konflikten mellom palestinere og israelere. Sommeren 2014 kulminerte det med den blodigste krigen i Gaza på mange år. Harald Henden kommer til Skup for å dele av sine erfaringer, sin metode, forhåndsregler han tar, og ikke minst de sterke bildene og historiene til noen av menneskene i Gaza. Moderatorer: Marianne Tønset Forelesere: Harald Henden
SØNDAG 22. MARS 10.00–11.00 Slik følger du saken din utenfor landegrensene (en) (Ormen Lange 2) Telenor-eide Vimpelcoms lisenssnusk, norske millardkontoer i sveitiske banker og rapporter fra krigssoner. Det siste året har en rekke store mediesaker kommet til overflaten etter tett samarbeid mellom norske og utenlandske journalister. I denne timen får du vite hvordan du skaper deg et internasjonalt nettverk som kan gjøre sakene dine bedre, grundigere og eksklusive. Forelesere: Rana Sabbagh, David Kaplan, Per Anders Johansen, Emilie Ekeberg, Tarjei Leer-Salvesen m.fl 10.00–11.30 Søndagsmatine: «Drone» (Oseberg) Drone er regissør Tonje Hessen Scheis dokumentarfilm om CIAs dronekrig. Filmen følger personer på begge sidene av droneteknologien, fra rekrutteringen av dronepiloter til ofrene på bakken. 10.30–11.30 Slik vant vi IR-prisen (Ormen Lange 1) Vinneren av Internasjonal Reporter-prisen forteller om arbeidet med saken som i går kveld ble kronet med Norges gjeveste pris for utenriksjournalistikk.
11.30–12.00 Pause 16.30–17.00 Pause
17.00–17.30 SLIK GJORDE VI DET Nigeria-båtene (Ormen Lange 3) Gjennom en artikkelserie har Dagbladets Kristoffer Egeberg avslørt hvordan minst ti store norske marinefartøy har havnet hos paramilitære selskaper i Vest-Afrika. Moderatorer: Ina Gundersen Forelesere: Kristoffer Egeberg
17.30–18.00 SLIK GJORDE VI DET Helsesøstre slår alarm (Ormen Lange 3) I januar 2013 gjennomførte Tidsskriftet Sykepleien en undersøkelse blant helsesøstre. hvor 650 helsesøstre bekreftet at det manglet 850 årsverk for å nå minstenormen. Bare halvparten av kommunenes rådmenn brukte de deretter øremerkede millionene til å ansette flere helsesøstre. Redaksjonen forteller. Moderatorer: Ina Gundersen Forelesere: Kari Anne Dolonen, Ann-Kristin B. Helmers
12.00–12.30 Slik vant vi SKUP-diplom (Rom annonseres søndag morgen) Vinnerne av SKUP-diplomer fra i går forteller om arbeidet med sakene. 12.45–13.30 Slik vant jeg/vi SKUP-prisen (Oseberg) Vinnerne av SKUP-prisen forteller om arbeidet med den prisvinnende saken.
18.00–19.30 Pause 17.00–18.00 Kritisk kulturjournalistikk finnes det? (Ormen Lange 2) Kulturjournalister bør bli mer som andre journalister, argumenterer Trygve Aas Olsens i boka Kritisk kulturjournalistikk. På SKUP gir Aas Olsen sine beste tips på hvor
13.30–14.00 Lunsj 20.00–23.30 Festmiddag med utdeling av SKUP-prisen (Oseberg) 23.00–02.00
Skup-konferansen 20.–22. mars 2015 • SISTE SKUP 27
Et pusterom Siste Skup glemmer heller ikke i år det dokumentariske bildet. Tre oppadkommende foto journalister har delt sine beste reportasjebilder fra det siste året med oss, her videreformidlet for å gi leserne et kunstnerisk pusterom i et ellers tettpakket program. TEKST L ovise Ingeborg Gangnes
– Hvor viktig er gravende og dokumentarisk fotojournalistikk? – Det er lange tradisjoner i faget for at fotojournalister går inn i komplekse saker og bruker tid på å gjøre grundige undersøkelser med kameraet. Tre relativt ferske prosjekter som jeg tenker er gode eksempler på viktig gravende fotojournalistikk i Norge er: Håvard Bjellands prosjekt «Gi meg heller livet», Andrea Gjestvangs «En dag i historien» og Paragon Features «Fra Ungdommen». Dette er prosjekter som alle må kvalifisere til betegnelsen graveprosjekter, både fordi de på en systematisk måte fordyper seg i et tema som få har gått grundig inn i tidligere, og fordi det er et stort stykke arbeid som samlet forteller historier fra vår samtid som både engasjerer, og forhåpentligvis skaper debatt og på sikt viktig endring. – I hvor stor grad vektlegger utdanningen gravende og dokumentarisk fotojournalistikk? – Vi opplever at store deler av bransjen ikke er så opptatt av god og grundig fotojournalistikk. Mange redaksjoner er mest opptatt av kjappe, enkle visuelle løsninger som illustrasjoner til teksten. Det er en utvikling som forflater, forenkler og dytter leserne unna, noe som på sikt skaper et troverdighetsproblem.
28
SISTE SKUP • Skup-konferansen 20.–22. mars 2015
Jon Petter Evensen Høgskolelektor Fotojournalist utdanningen Høgskolen i Oslo og Akershus
På utdanningen mener vi at det er viktig at studentene lærer seg å jobbe med større, komplekse og langvarige reportasjeprosjekter, hvor målet er å gå i dybden. Derfor prioriterer vi å bruke to perioder på arbeid med lengre reportasjeprosjekter. – Hvilken rolle har bilder i undersøkende journalistikk? Det gode journalistiske bildet bidrar til å jorde journalistikken i møte med virkelige situasjoner, miljøer og mennesker. Dersom teamet jobber godt med både tekst og den visuelle delen av historien, vil det bidra til å øke lesernes tillit til det journalistiske produktet. En tillit som vil smitte over på produsentene og mediehuset. – På hvilken måte kan bilder tilføre undersøkende journalistikk noe mer? Bildet er det viktigste kontaktpunktet til leserne. Det er med det visuelle man griper oppmerksomheten, skaper nysgjerrighet og engasjement for teksten og innholdet. Dersom en redaksjon som investerer tungt i graveprosjekter, virkelig vil sikre seg lesernes fulle oppmerksomhet og dermed trekke dem inn i saken som engasjerte oppdagere, kommer de ikke utenom å gjøre en like grundig, systematisk og seriøs jobb med fotojournalistikken, som de gjør med teksten.
foto: line ørnes søndergaard Folk flytter vekk fra de danske øyene, og de kommer ikke tilbake. På den lille øyen Birkholm bort Morten og Frede Mortensen. Sammen med Fredes kone Margit bor de tre i det samme knøttlille huset som brødrene ble født i. Gjennom hele livet har brødreparet bodd og arbeidet skulder ved skulder og vært fullstendig avhengig av hverandre. Fem år skiller dem i alder. Fem sekunder skiller deres samkjørte bevegelsesmønstre.
Han jobber som livvakt for en general med høy status i det eritreiske militæret. Men som følge av en uenighet havner han i fengsel. Han drar skjorta si over hodet og forteller oss om fem dager med tortur. Om å sitte bundet på hender og føtter, mens han blir slått med ryggraden fra et dødt dyr. Om hvordan han følte at han sakte mistet forstanden.
Skup-konferansen 20.–22. mars 2015 • SISTE SKUP 29
Klokken er tre på natten og januarvinteren har nådd 20 minusgrader. En flokk demonstranter under Maidan-opprøret har samlet seg rundt et bål laget av bildekk og piggtråd. Mange av dem er tilreisende. (tur 1) foto: eskil wie
foto: kathinka hustad/polfoto 1 Kallus fra Tallinn med skilpadden Lancelotta foran en foss i det populære friluftsområdet i Harju utenfor Tallinn. I Baltikum, hvor det i enkelte områder bor 90 prosent russere, skaper krisen i Ukraina bekymring. Eksperter snakker om Putin, NATO, realpolitikk og ekspansjon. Men i Latvia, Estland og Litauen ser mange, særlig blant de unge, mot vesten.
2 Sommeren 2014, 23 år etter Sovjets fall. I Baltikum, hvor det i enkelte områder bor 90 prosent russere, skaper krisen i Ukraina bekymring. Eksperter snakker om Putin, NATO, realpolitikk og ekspansjon. Og om Baltikum som et mulig okkupasjonsmål. I Narva, Estlands grenseby til Russland, viser Mikhail Petrov, leder av kosakkmiljøet i Narva og tidligere etterforsker i den russiske militsen, sin treffsikkerhet på trær i hagen, mens barnebarnet Uljana (3 år) vimser rundt i hagen. Mikhail tror ikke på kjærestebånd mellom de ulike etniske gruppene i Estland, men han har ingen ønsker om en gjenforening med Russland.
2
1
32
SISTE SKUP • Skup-konferansen 20.–22. mars 2015
3 Peter Hanberg (25) er en av 250 personer i Danmark som aldri har kunnet se eller høre. Han ble født 14 uker for tidlig, men han har ingen hjerneskade eller øvrige handikap, slik mange døvblindfødte har. Det han har er luktesans, smakssans og følesansen, som gjør at han kjenner et flørtende blås mot øret, nesten som vinden, bare svakere, og han smiler, slik han gjør ved havet som kunne vært en dam. Han elsker å føle sanden mellom tærne han senere plasserer på Christines føtter. De danser i stuen. Han holder hendene hennes i sine og speiler bevegelsene. Hun tar armene rundt han så hardt at han ikke kan stritte imot, slik at han må gi etter, litt slik som på husken under trærne han aldri har sett, når han, som aldri har hørt henne si «jeg elsker deg», likevel gir henne tilliten – det vakreste han har, kanskje alt han har, i en tilværelse av fornemmelse, kroppslige fornemmelser, hvor musikk er vibrasjoner han kjenner på morens hals, hvor ingen rutsjebane er for skummel. Ikke fordi han ikke ser den, men fordi han erindrer suget i magen når han legger seg for å sove. Christine er Peters søster, og det er hun som har bestemt at yndlingsfargen hans er blå. Han vet det bare ikke. Han vet ikke en gang at hun er søsteren hans. Men det gjør ingenting, for Peter er Christines bror. Og hun vet det.
3
4 Med brukket arm forsøker Aline Petrov (9) å tegne, mens lillesøsteren Uljana (4) danser på stuegulvet til musikken av russisk barne-TV. Familien er opprinnelig russiske og bor i Tallinn, men tilbringer sommeren i bestefarens kolonihagehus i Narva, Estland. Selv om grensen til Russland bare er en kort biltur unna, virker ekspertenes bekymringer om Putin, NATO, realpolitikk og ekspansjon, fjernt fra ferieidyllen.
4
Skup-konferansen 20.–22. mars 2015 • SISTE SKUP 33
AD_SKUP_238x322.indd 1
03.03.15 10:57
PODKAST
Revolusjon på øret 40 prosent av oss vet ikke hva en podkast er, til tross for at Serial tok verden med storm i høst. Radioentusiastene har tro på at konseptet kan bli stort for gravende journalistikk, også i Norge. TEKST H anne Brønmo FOTO Marius Nyheim Kristoffersen
- D
et spennende med å bruke podkast til gravende journalistikk, er friheten. Både lengde og antall episoder kan også være helt opp til journalisten. Samtidig er det en veldig personlig form for gravejournalistikk, sier Torkil Risan, som er produsent i Salongen. Han sitter sammen med vaktsjef og programleder Ragnhild Laukholm Sandvik og prosjektleder Cathinka Rondan i det noe rotete studioet til ettermiddagsprogrammet Salongen på P2. Utenfor venter Anita Skorgan, som er dagens gjest i programmet.
«Gruppepress» I tillegg til å lage ettermiddagsradio er redaksjonen på fem også svorne podkastfans, noe som resulterte i en podkast om den podkasten, nemlig amerikanske
36
SISTE SKUP • Skup-konferansen 20.–22. mars 2015
Serial, som preget ører høsten 2014. I Serial fulgte den amerikanske journalisten Sara Koenig, kjent fra This American Life, et mordmysterium fra 1999 hvor en sytten år gammel jente blir kvalt og drept. Ekskjæresten Adnan Syed blir dømt til livsvarig fengsel for drapet. Uten et eneste teknisk bevis. Episodene ble lagt ut én etter én, noe som gjorde det umulig å «bingelytte» seg gjennom alle i en jafs. – I stedet for å la Serial bli tema på samtlige Salong-episoder, trengte vi å samle alle diskusjonene rundt avsløringene som kom i hver episode. Samtalene og diskusjonene underveis ble like interessante som serien, sier programleder Sandvik. Serial ble lastet ned over fem millioner ganger på Itunes, og slo rekord i podkast-popularitet. Journalist Sara Koenig hadde bakgrunn fra det vel-
rennomerte radioprogrammet This American Life, som også har vært populært i Norge. Prosjektleder Cathinka Rondan mener den etablerte podkasten var med å hjelpe Serial opp og frem. – This American Life har så stor gjennomslagskraft, og det ville neppe blitt samme suksess uten. Drømmer om Tore Sandberg Salongen-redaksjonen har nå startet en ukentlig podkast om serier, med ny episode ute hver fredag. Men hva om de kunne velge fritt? – Drømmesaken inkluderer kanskje Tore Sandberg som setter i gang gamle etterforskingssaker. Det kunne blitt den nye Serial, sier Risan. Foreløpig er det ikke så vanlig med sponsing av podkastjournalistikk i Norge, men samtidig trengs
PODKAST
Podstudio. Torkil Risan sitter sammen med vaktsjef og programleder Ragnhild Laukholm Sandvik og prosjektleder Cathinka Rondan studioet til ettermiddagsprogrammet Salongen på P2.
det heller ikke så mange ressurser for å lage en podkast. I tillegg har podkasten rom og plass for en god historiefortelling som kan underbygges av dramatikk og musikk. Fyller tomrommene Ting er i ferd med å skje i studioene. NRK skal lage en podkast-serie basert på trippeldrapet på Orderud gård, hvor privatetterforsker Tore Sandberg legger frem sine nye opplysninger i saken i episodene, som skal publiseres etter at saken har blitt begjært for Gjenopptakelseskommisjonen i februar. Til NRK sier Sandberg at han ser likheten med Serial, men at dette også er første gang noe lignende er gjort i Norge. Også VG satser nå på podkast, i første omgang ved å lese inn utvalgte reportasjer fra VG Helg og lydklipp fra VGTV.
PODKAST
© Podkast er en måte å publisere lydopptak (eller video) på nettet, som man kan abbonnere på ved hjelp av RSS © Man kan lytte til en podkast enten ved å abonnere på en tjeneste, gå inn på et nettsted eller laste ned opptak til PC eller smarttelefon
© Ifølge en årlig undersøkelse fra NRK vet over 40 prosent av oss ikke hva en podkast er. © Rundt 37 prosent av befolkningen oppgir at de har lastet ned en podkast. © Om lag fem prosent hører på podkast daglig, 17 prosent ukentlig. Kilde: Wikipedia og NRK
I tillegg har de allerede «Level Upcast», en podkast spunnet ut av VGTV-serien «Level Up». – I VG ønsker vi å spinne ut podkaster om et bredt spekter av temaer, fra sport og underholdning til politikk, sier digitalredaktør Ola Stenberg. Han legger til at det kommer eget innhold for podkast etter hvert, men vil ikke si så mye mer om hva. – Den store utfordringen for uavhengig gravejournalistikk på podkast er å få inntekter, sier Kjetil Saugestad, som er prosjektleder for Radiodokumentaren på NRK P2. Han mener humor tradisjonelt har vært podkastvinner i Norge, men ser et marked for flere sjangre, særlig «True Crime». Krim gir god historiefortelling Saugestad mener mye av Koenigs suksess skyldes
Skup-konferansen 20.–22. mars 2015 • SISTE SKUP 37
PODKAST
Radioteam. Alle gode podkaster er i sjangeren «noe vi må snakke om», mener prosjektleder Cathinka Rondan i Radioselskapet. Programleder Ragnhild Laukholm Sandvik og produsent Torkil Risan lager både podkaster av egne sendinger og tema de selv synes er interessante. Som podkasten Serial.
– Suksessen til podkast viser at lydfortellingen har en levende framtid også på nye plattformer. kjetil saugestad, nrk p2
hennes uautoritære stil og åpenhet om egen tvil. – For meg ble det en avslappet, muntlig og troverdig form for undersøkende journalistikk, sier han. – Krim gir gode fortellinger og i en podkast står man friere til å være uformell. Man kan lage undersøkende journalistikk for noen som er særlig interesserte, mens på FM vil man typisk prøve hardt å holde på lyttere som kanskje er mindre interesserte, sier han. Saugestad tror lyttermønstrene er i endring. Både unge og erfarne lyttere vil i større grad ønske å høre god radio når de selv vil, med mulighet for å trykke på pauseknappen. Samtidig som man har en historie tilgjengelig på mobilen når som helst og hvor som helst. – Denne typen historiefortelling er en mye friere form for radio. Serial hadde episoder som varierte i
38
SISTE SKUP • Skup-konferansen 20.–22. mars 2015
lengde, hvor fortelleren brukte den tiden hun syntes var nødvendig. Men i bunn lå grundig og langvarig undersøkende journalistikk. Suksessen til podkast viser at lydfortellingen har en levende framtid også på nye plattformer, sier Saugestad. Skandinavisk fortellerkollektiv Samtidig har journalist Peter Daatland samlet en rekke kolleger fra nabolandene for å danne podkastkollektivet Frekvens, som lager månedlige dokumentarer. Han mener skandinaviske lyttere fortjener et bedre tilbud. – Podkast er dessuten svært rimelig å produsere og distribuere - på de første produksjonene har vi spilt inn voice i en hjemmestudioboks som jeg bygget med
gaffateip som eneste utgift, forteller Daatland. Salongens medlemmer har ulike teorier om hvorfor populariteten til podkast er i oppsving. Produsent Torkil Risan tror podkast er enda en greie å fylle tomrommet med. Selv setter han på en podkast når han skal ned i kantina og hente tannpirkere, en spasertur på seks minutter. Kollega Ragnhild Laukholm Sandvik begynte å jogge for å høre på Serial i fred. – Ja, 40 minutter lang podkast er jo i grunnen en perfekt lengde for en løpetur, skyter Cathinka inn. Hun forteller at lineær radio tradisjonelt har vært det som har stått sterkest i Norge (du ser på klokken for å kunne høre dagsnytt, journ.amn). 2015 kan være året det snur.
KOMMUNIKASJONSBEREDSKAP OG KRISEHANDTERING Lær hvordan man med god beredskapsplanlegging kan forberede seg på påregnelige kriser hjemme og ute de kommende år.
Vi ser på beredskapsplanlegging, risikoforståelse, stressmestring og beslutningstaking. I tillegg vil du få praktisk kommunikasjonstrening under stress, innsikt i tema som kognitiv samtaleteknikk, konfliktforebyggende kommunikasjon, forhandlingspsykologi og debriefing.
Kurset bygger på den siste tilgjengelige forskning og presenteres praktisk med direkte overføringsverdi til egen virksomhet. Topp evalueringer fra tidligere kursdeltakere!
FREDRIKSTAD | 22.-23. APRIL | IJ.NO
«Et uvanlig nytt og spennende kurs. Man fikk også en del sideeffekter av kurset. Bedre intervjuteknikk, selvinnsikt og menneskeforståelse.»
VALGUKA FREDRIKSTAD | 19.-22. MAI | IJ.NO
2015
SKAL DU DEKKE KOMMUNEVALGET? Snart er det lokalvalg – er du og resten av redaksjonen godt nok forberedt? IJ arrangerer VALGUKA2015. Her kan du lære om planlegging, research, excel, visualisering og debattledelse fra de beste. I tillegg vil noen av landets fremste eksperter analysere hva som er de viktigste historiene i årets valg. Du kan delta på alt eller plukke ett eller flere emner fra programmet.
Mer info på www.ij.no
PRAKTISK INFO
årsmøte i skup Det avholdes årsmøte i Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse (SKUP) fredag 20. mars klokken 17.45 i møterom «Ildverket» på Quality Hotel Tønsberg. Alle betalende konferansedeltakere som kvalifiserer til medlemsskap i Norsk Journalistlag eller Norsk Redaktørforening har møte-, tale- og stemmerett på årsmøtet. Dagsorden og saksdokumenter finnes på skups nettsider.
Bordreservering til gallamiddagen Til lørdagens gallamiddag og prisutdeling er det anledning til å reservere bord i festsalen i forkant. Reservering gjøres i konferanseresepsjonen lørdag fra klokken 10 til 14. Der deles det også ut adgangskort til banketten. Disse må medbringes til banketten for å slippe inn.
40
SISTE SKUP • Skup-konferansen 20.–22. mars 2015
Vi ber om at alle som bestiller bord kun reserverer plass til det antallet som faktisk skal sitte sammen. Det serveres tre glass vin til middagen. Det er mulig å forhåndsbestille drikke til ditt bord i forkant. Drikkebestilling gjøres i baren. Dørene til banketten åpnes klokken 19.45.
Nür du vil vite mer Kombinasjonen av innholdet og brukeropplevelsen gjør VG+ til noe helt eget. Den gravende journalistikken du kjenner fra VG Helg og papiravisen kombineres med utstrakt bildebruk, grafikk og video. Sammen skapes en interaktiv magasinopplevelse, perfekt nür du vil vite mer.
PRESSEETIKK
PFU for dummies Ja
Er den basert på gode, men ubekreftede rykter?
På sett og vis
Har du skrevet saken selv?
Neida
Jepp
Er saken en kritikk mot makta og systemet eller reklame for venninna di?
Har du for fanden husket å gi mulighet til samtidig imøtegåelse?
Kritikk
Reklame
Nei
42
SISTE SKUP • Skup-konferansen 20.–22. mars 2015
Se for øvrig Buzzitguide på side 16
PRESSEETIKK HVA VI HAR LÆRT SIDEN SIST:
© Har du gode rykter på blokka, må du spørre dem det gjelder, også når du selv kommenterer ryktene du har hørt. © Legg parkeringslappen veldig, veldig synlig på dashbordet, og la for all del parkeringsvakten komme med sin versjon i alle kanaler. © Noe så koselig som en julefest med Arne og Tina blir mindre hyggelig når det viser seg at Arne eier sjappa du står og filmer dem i. Rundt 37 prosent av befolkningen oppgir at de har lastet ned en podkast.
Var du kritisk i valg av kilder og har du kontrollert at opplysningene er korrekte?
Ja jeg har hørt om VVP
© Ikke la annonser se ut som redaksjonelle saker på nettavisen deres. Kan dere ikke bare la være? Hæ? © Selv om du har noen heite venninner som ser bra ut i sine egne kleskolleksjoner, må de nok ta den ferieturen til Thailand på sin egen fritid. Og dessuten: finn.no. © Klargjør. Premissene. I. Intervjusituasjonen. Folkens. © Etikken er normalt strengere enn jussen, men Høyesterett kan ha dager med dårlig humør, de, som alle andre.
Trykk saken! Fellelser siden #SKUP2014 (38)
zzzzzzzzzz
Akk, det var det da
PFU
¤¤ ¤¤ ¤¤ ¤¤ ¤¤ ¤¤ ¤¤ ¤¤ ¤¤ ¤¤ ¤¤ ¤¤ ¤¤ ¤¤ ¤¤ ¤¤ ¤¤ ¤¤ ¤¤ ¤¤ ¤¤ ¤¤ ¤¤ ¤¤ ¤¤ ¤¤ ¤¤ ¤¤ ¤¤ ¤¤ ¤¤ ¤¤ ¤¤ ¤¤ ¤¤ ¤¤ ¤¤ ¤¤
Rana Blad 27.11 TV 2 29.12 Østlandets Blad 14.10 Sunnmørsposten 24.11 Telemarksavisa 28.01 NRK 21.05 Adresseavisen 22.10 Østlendingen 24.12 Vennesla Tidende 03.10 Varden 27.10 Nettavisen 25.09, 01., 13., og 18.10 Itromsø 01.10 Nettavisen 05.11 Moss Avis 21.04 Romerikes Blad 14.02 Stjørdalsnytt 27.08 Fredrikstad Blad 14.06 TV 2 juni/august 2014 Brønnøysunds Avis 31.07 Adresseavisen 22.02 Altaposten 26., 27. og 28.06 Samfunnsmagasinet 12.03 og 03.07 NRK 03.04 Stavangeravisen 13.10 Utrop 14.10 Aftenposten 21.05 Drammens Tidende 17., 19.10 og 27.11.2013 Costume Living 23.03 Ren Mat 01.03 Costume 04/april og 06/juni Fremover 04.11 eikernytt.no 29.03 Aftenposten 14.12.2013 TV 2 13.10.2013 TV Norge/MAX 02.09.2013 Altaposten 29.09.2013 Karmsund 11.04.2013 Seilas/Båtliv 06.02
Skup-konferansen 20.–22. mars 2015 • SISTE SKUP 43
SCHIBSTEDS MEDIEHUS HAR I 176 ÅR LEVERT
JOURNALISTIKK SOM SETTER SPOR I 2014 var dette noen av sakene medarbeidere i våre mediehus ga oss.
De hemmelige ulykkesrapportene
VG
Asylsøkerbarna
Åpenhet, hemmelighold og varsling i Kommune-Norge
Bergens Tidende
Stavanger Aftenblad
Mobilovervåkingen
De kommunale forurenserne
Aftenposten
FVN
EMPOWERING PEOPLE IN THEIR DAILY LIFE SCHIBSTED JOURNALISM ACADEMY
HELGE-
FYLL FOR DE INTERESSERTE
DN Helg gjør den beste delen av uken enda bedre. Få Dagens Næringsliv, D2 og vårt lørdagsmagasin hjem hver helg i 3 måneder for kun 399,-. Bestill på dn.no/helg eller på tlf. 815 11 815.
40% rabatt!
399,3 mnd.
Per Anders Johansen
Prisbelønnet norsk journalist og redaktør, nå politisk journalist i Aftenposten Vant SKUP-prisen i 1993 og har mottatt flere SKUP-diplomer Eier muligens en Nokia 3110 Presumtiv SKUP-vinner 2015 (red. anm.) Dersom Per Anders Johansen bestemmer seg for å grave om Gud, vil Gud bli nødt til å hyre First House Lite kjent trivia: Var ikke alene om mobilavsløringene i Aftenposten. Andreas Bakke Foss, Sandra Mørkestøl, Fredrik Hager-Thoresen og Per Byhring satte opp basestasjonene så han kunne finne dem.
BASESTASJO
Takket være Per Anders Johansen er det ingen venninna di når du gå
[05.03.2015 15:14] Bach, David:
[05.03.2015 15:18] Bach, David:
Hei, er denne linjen sikker?
Det begrenser seg nok til sladrepressen,
Ventetiden påfører SS-journalisten et anfall av misforstått antatt egenverdi hva angår språklige evner:
for å være brutalt ærlig. Men spørsmålene [05.03.2015 15:14] Johansen, Per Anders:
får vi stå for, hvis du har tid. Vi
[05.03.2015 15:30] Bach, David:
Absolutt ikke. Men gjør ikke noe.
begynner: Hva er det viktigste å ta med
Intet hastverk. I mellomtiden fortsetter
seg fra Aftenpostens avsløringer om
jeg i Per Egil Hegges ånd og pirker litt:
mobilovervåking i Oslo?
Sareptas krukke, formoder jeg? Og på
Så uvørent innledes intervjuet med Aftenpostens kanskje aller mest grepa spadesvinger, Per Anders Johansen. Den tidligere nyhetsredaktøren og SKUPstyremedlemmet sitter i Akersgata 55 og speider utover Oslo. Tror vi. Siste Skup sitter en etasje over, og kontakter den gamle ringreven over mediehusets felles chattekanal: Lync. [05.03.2015 15:15] Bach, David: Får håpe sladrepressen ikke har en falsk chattestasjon i nærheten. Apropos det, Siste Skup skulle gjerne intervjuet deg om mobilavsløringene. Siden redaksjonen
snakk om det – vurderte dere å gå gjennom [05.03.2015 15:20] Johansen, Per Anders:
andre byer, feks oljebyen Stavanger?
At mobilnettet er mye mer usikkert og åpent for overvåking enn de fleste tror.
[05.03.2015 15:45] Johansen, Per Anders: Nei. Ikke Sareptas krukke. En Pandoras
Mannen med de juicy svarene gikk, som våre faste lesere kanskje vet, Oslo rundt med en CryptoPhone 500 (dette kan du ikke finne på selv) og avslørte falske basestasjoner, såkalte IMSI-catchere, rundt hovedstadens kjedeligste bygninger. Resultatet ble Aftenpostens mest omtalte egenannonse siden den nedlatende forsiden henvendt til kidsa.
eske. For jo mer vi målte, og flere vanskelige og ubesvarte spørsmål dukket opp. Da all jobbingen begynte å gå ut over julefeiringen, tenkte jeg noen ganger at det var en veldig dårlig ide å skaffe kontraetterretningsutstyr. Det var å be om bråk. Og du har rett - hadde vi hatt mer tid og ressurser, ville vi
samtidig jobber som renholdere på Quality Hotel Tønsberg frem til konferansen, kan
[05.03.2015 15:20] Bach, David:
ingen møte deg personlig. Vi tør heller
Forventet du at funnene skulle være i en
ikke ringe noen etter avsløringene deres,
slik størrelsesorden?
så jeg lurer på om vi kan ta det her. [05.03.2015 15:21] Johansen, Per Anders:
absolutt reist til Stavanger.
Nå skal det jo sies at uttrykket uansett heter «Pandoras krukke», «esken» kom inn i bildet etter en dårlig oversettelse av Erasmus. Bare så det er forbannet sagt.
[05.03.2015 15:15] Johansen, Per Anders:
Nei. Og må mange måter er saken som en
Det høres jo litt pysete ut. Er du sikker
Pandoras eske. Jo mer du jobber, jo flere
[05.03.2015 15:47] Bach, David:
på at vi er så interessante at noen orker
ubesvarte spørsmål. (Nå må jeg i et møte
Siste Skups språkmal fikk seg en trøkk
å høre på?
- tilbake om 15 min!)
der, beklager. Vi går videre: Hvor
B A RE I ! P U K S SIS T E
ONDÖDAREN
n som lenger kan høre samtalen mellom deg og år hjem søndag morgen.
irriterende var det for deg at dere ikke fant noen basestasjoner rent fysisk, og at de deretter ble skrudd av? [05.03.2015 15:51] Johansen, Per Anders: Vi var ganske sikre på at signalene ville forsvinne straks vi skrev om det. Derfor brukte vi flere uker på å få PST, teleselskapene, politiet og sikkerhetsmyndighetene mer interessert i å gå virkelig inn saken. Jeg har aldri før gitt fra meg så mye data til kilder før en sak kom på trykk. [05.03.2015 15:57] Bach, David: Titter du fremdeles etter basestasjoner når du er ute og går nå? [05.03.2015 15:58] Johansen, Per Anders: Ja. Jeg er fortsatt litt arbeidsmiljøskadet etter arbeidet med denne saken.
Siste Skup tillater seg å male bildet av en funderende Per Anders Johansen som med en beskjeden rynke i panna spaserer langs Karl Johan i sine egne tanker, idet han plutselig husker sin gamle venn CryptoPhone 500 og titter nysgjerrig i været like vel Grand Hotel. «Så jeg noe der?» Nei, det var vel ingenting. Oslo er rensket for IMSIcatchere, de tør da for fanden ikke prøve seg her etter
Johansens frenzy høsten 2014. [05.03.2015 15:59] Bach, David: Gjettet nok det. Bare et par kjappe spørsmål igjen nå. Hvordan har mobilvanene dine endret seg etter avsløringene? [05.03.2015 16:00] Johansen, Per Anders: Ikke så mye. Har aldri likt å ha med mobil på sensitive møter. Men jeg er blitt flinkere til å kryptere. [05.03.2015 16:01] Bach, David: Kan slike basestasjoner påvirke Candy Crush-poengsummen uansett? (Spør for et drops.) [05.03.2015 16:02] Johansen, Per Anders: For et møkkaspill. Ser heller på Netflix. [05.03.2015 16:03] Bach, David: House of Cards trenger faktisk desperat en mobilavsløring i Aftenposten-kaliber nå litt ute i den nye sesongen. Når du sier det. [05.03.2015 16:03] Bach, David: Hvordan vil du forklare denne kvitteringen vi sitter på, som tydelig viser at du har kjøpt 30 basestasjoner og en gardintrapp på Clas Ohlson?
[05.03.2015 16:05] Johansen, Per Anders: House of Cards trengte vel først og fremst en ekteskapsrådgiver. Og takk for at dere passer på kvitteringene for meg. Fint om du også kan sende inn utleggsskjemaet, for der er jeg på etterskudd. [05.03.2015 16:06] Bach, David: Men fra spøk til tellerskritt: Har Aftenposten satt opp en basestasjon i møterommet til SKUP-juryen? [05.03.2015 16:08] Johansen, Per Anders: Uff. Snakk ikke om SKUP-juryen. I likhet med de fleste her på SKUP har jeg vært så sinna på juryen så mange ganger, at jeg blir grinete bare over å tenke på dem.
En notorisk, nesten latterlig dårlig taper langer ut etter hånden som forer ham. Siste Skup er naturligvis nesegrus beundrer av den effektive anleggsarbeideren. Herfra og ut egner samtalen seg heller ikke for trykk, om vi skal levne Tanta noen sjanser i kampen om den gjeveste prisen. Siste Skup føler seg tvunget til å forsikre: De ovenstående sitater er gjengitt ordrett og i korrekt rekkefølge, uten andre modifikasjoner enn å fjerne en overflødig «i» et sted.
Disse møter du i Tønsberg ●
SYED ALI SHAHBAZ AKHTAR
er journalist i Stavanger Aftenblad. Gjennom flere artikler avdekket avisen kritikkverdige forhold ved prestisjeskolen Akademiet i Sandnes, og senere hvordan systemet på privatskolen var bygget opp slik at skolens rektor brukte statsstøtte til å kjøpe tjenester fra et selskap kona leder. ●
CHRISTINA QUIST
klarte ved hjelp av tett og jevnlig kildepleie – både i arbeidstid og fritid – å være nasjonalt nyhetsledende på kamptolksaken. Lindesnes Avis ble sitert og leverte stoff til en rekke medier, både på regionalt og nasjonalt nivå.
●
HENNING AARSET
Henning Aarset er digital historieforteller og journalist i Kommunal Rapport og styremedlem i Netthoder. Henning jobber for det meste med offentlige anskaffelser og private leverandører.
●
LIZ WAHL
er en amerikansk journalist som jobbet for Russia Today i over to år før hun sa opp på direktesendt TV hvor hun fortalte at hennes besteforeldre på farssiden var ungarere som hadde flyktet fra Sovjetunionen, og at deres erfaring var en faktor i hennes offentlige fordømmelse av Russia Today og deres Ukraina-dekning.
●
●
er en prisvinnende italiensk reporter som har dekket krigen i Syria siden 2012. Hun har blant annet bakgrunn som menneskerettighetsarbeider og har også skrevet bøker om Kosovo, Israel/Palestina og den syriske byen Aleppo, som hun har dekket Syria-krigen fra. ●
●
ELIOT HIGGINS
blogger under psedonymet Brown Moses og driver nettstedet Bellingcat. Bloggen hans gransker sosiale medier som YouTube, Facebook og Twitter, på jakt etter informasjon om krigen i Syria. Bloggen har høstet anerkjennelse fra medier verden over og brukes flittig som kilde. ●
EMILIE EKEBERG
dokumenterte i 2014 i Klassekampen hvordan Telenor-eide Vimpelcom betalte for telelisenser i Usbekistan til et stråselskap for den styrtrike presidentdatteren Gulnara Karimova. Kommer for å fortelle hvordan hun fulgte pengene gjennom lyssky skatteparadis, og jobbet for å bryte tausheten.
ANN-KRISTIN B. HELMERS
●
LINA CHAWAF
●
fra Syria har arbeidet med journalistikk og medier i 22 år. Hun er i dag sjefredaktør i Rozana Radio, en syrisk radiostasjon som kringkaster fra Paris og grenseområdene i Tyrkia, til publikum inne i Syria.
HANNE LØVIK
er datajournalist i ABC Nyheter og har arbeidet med Tableau siden 2013. Hun er tidligere styremedlem i Norwegian Online News Ascosiation (NONA). Sommeren 2014 sto Hanne bak det store prosjektet «Krigssommeren» sammen med journalist Ola Karlsen.
har jobbet i Sykepleien siden 2005. Jobbet som journalist siden 1994, blant annet i Klassekampen, Dagsavisen og Farsunds Avis.
●
FRANCESCA BORRI
GARD STEIRO
er sjefredaktør i Bergens Tidende, en stilling han har hatt siden 2012. Han har tidligere vært journalist, nyhetsleder og nyhetsredaktør i avisen, og var før det journalist i Bergensavisen.
KNUT FREDRIK THORNE
Knut Fredrik Thorne er generalsekretær i Norsk Pasientforbund og tidligere pasient- og brukerombud i Akershus.
●
DAVID DONALD
er dataredaktør hos Investigative Reporting Workshop på School of Communication at American University. I flere år har han undervest i datajournalistikk hos IRE, Investigative Reporters and Editors, og hos NICAR, and the National Institute for Computer-Assisted Reporting. ●
RUNA A. SANDVIK
er kjent for sitt engasjement innen personvern og sikkerhet. Hun er rådgiver for Freedom of the Press i USA, skriver artikler for Forbes og er involvert i flere prosjekter for kryptering og anonymisering på nett. Hun holder kurs for journalister og sikkerhetseksperter over hele verden. ●
SIRI GULLIKSEN TØMMERBAKKE
er journalist og prosjektleder i Avisa Nordland. Har jobbet som journalist i Adresseavisen, Gatemagasinet Sorgenfri og Ambulanseforum før hun takket ja til fast jobb i Bodø og Avisa Nordland i 2012. Jobber primært med helserelaterte saker og reportasjer. MARCUS LINDEMANN
er tysk producer og journalist og har laget mange dokumentarer for ZDF, Europas største TV-stasjon. Han har undervist journalister i bruk av internett helt siden 1998. Han har undervist ved gravekonferanser, og han har vært foredragsholder ved Global Intestigative Journalism Conference i Kiev i 2011 og i Rio i 2013.
●
GRY EGENES
er feature-redaktør – og nestkommanderende – i Dagens Næringsliv. DN Magasinet er den mestvinnende redaksjonen i SKUP-sammenheng.
●
OG ALLE DE ANDRE
Disse 17 og mange andre møter du på SKUP. Detaljert program og fullstendig programoversikt finner du på www.skup.no.