Siste SKUP 2016 by Alexander Prestmo

Siste SKUP

Making a murdererskaperne til SKUP

SKUP-konferansen Tønsberg, 8.–10. april 2016

Slik sikrer du kildene på det mørke nettet VGs «Superhacker» gir sine beste tips. Side 6–7

Mener pressen kjøpte politiets versjon av saken. Side 8–12

Gravde frem gigantsak

Bodø NU trosset utfordringene lokalaviser kan møte i undersøkende journalistikk. Side 32–33

Jukseskandalen

Flere mener det ikke ble ryddet godt nok opp etter fjorårets juksedebatt. Side 34–37

Vil straffe åpenhetssynderne Gravejournalistene Vegard Venli (bildet) og Kristoffer Egeberg foreslår å straffe de verste bruddene på offentlighetsloven. Begge er skremt over statens manglende åpenhet. Side 16–21

VELKOMMEN TIL SKUP 2016

Et krafttak for hver dagsgraving SKUP-konferansen er årets viktigste faglige inspirasjonshelg for norske journalister. Det har alltid vært viktig for SKUP-styret å lytte til brukerne når vi planlegger neste konferanse. Hver vår analyserer vi nøye de tilbakemeldingene og ønskene vi får fra våre deltakere. I fjor høst fulgte vi også opp dette arbeidet gjennom den mest omfattende spørreundersøkelse og intervjurunde som er gjennomført blant nyhetsredaktører og sjefredaktører i lokal- og regionredaksjoner over hele landet i SKUP-regi. En klar trend i samrådet med de mindre redaksjonene er et ønske om mer innhold på #SKUP16 med fokus på hverdagslige journalistiske metoder for undersøkende journalistikk. Både redaktører og journalister vil ha kursing i arbeidsmetoder og former som kan kombineres med en travel turnus og det stadige kravet i bransjen om å produsere mer. Dette har vi fulgt opp, og vi er stolte over å kunne tilby et aldri så lite krafttak for hverdagsgravingen i årets program. Klikker du deg rundt i den digitale versjonen av programmet, finner du fort en lang rad av seminarer på akkurat dette feltet. En av dem som bidrar, allerede på SKUPs åpningsdag, er den svenske, prisbelønnede journalisten Marja Grill fra SVT. Hennes tese er klar: Det finnes bare dårlige unnskyldninger for ikke å drive gravejournalistikk. Du trenger heller ikke store ressurser, spisse albuer eller ubegrenset med tid. For å grave i hverdagen må du kun stille det svært enkle spørsmålet: «Er det sant?». Det har i mange år vært en seiglivet myte at SKUP bare er for de høye og mørke fra de store Oslo-re-

daksjonene. Brukerstatistikken vår over lang tid viser at omkring 60 prosent av deltakerne kommer fra Oslo-regionen. Vi har en konstant høy andel av deltakere fra andre deler av landet. SKUP er i aller høyeste grad en massemønstring og massebevegelse som angår alle oss som har hjerter som banker for kvalitetsjournalistikk. Vi har vi også strukket oss langt for at den begivenhetsrike SKUP-helgen skal gi deltakerne en klar wow-effekt, i form av inspirasjon fra store journaliststjerner fra utlandet. I år er vi spesielt fornøyde med å ha sikret oss dokumentarfilmskaperne Moira Demos og Laura Ricciardi, som de siste månedene har hatt verdenssuksess med true crime-serien Making a Murderer på Netflix. Journalistkonferanser over hele kloden har stått i kø for å sikre seg dem. De valgte å komme på SKUP. Vi har i år slengt på en ekstra rad med datajournalistikkseminarer i programmet, slik at du til en hver tid kan velge mellom tre ulike tilbud på dette viktige og nyskapende feltet. Det gjør at vi totalt har solid ny SKUP-rekord med 79 programposter på årets konferanse. Vi vet at det muligens vil gjøre vondt langt inn i sjelen når du skal velge hva du vil gå på i det rikholdige programmet. Målet er å gjøre deg skjerpet, inspirert og bedre rustet til å gyve løs på viktige og forhåpentligvis samfunnsendrende, journalistiske arbeidsoppgaver når du drar tilbake på jobb i neste uke. Velkommen til den 27. utgaven av SKUP-konferansen! Jan Gunnar Furuly Styreleder i SKUP

SKUP TAKKER Erlend Våge, TV 2 for regi. Martin Fjørtoft og Håvard Heggen NRK for videoproduksjon. NRK Dagsrevyen og TV 2 Nyhetene for videoproduksjon. Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Fritt Ord, Retriever, MyNewsdesk, Cappelen Damm, STUP, Aftenposten, Dagens Næringsliv, TV 2, VG og Schibsted Journalism Academy for støtte. SKUP-styret og deres arbeids givere leder: Jan Gunnar Furuly, Aftenposten nestleder: John Bones, VG Maren Sæbø, Bundu.no Jens Christian Nørve, TV 2 Anne Skalleberg Gjerde, Dagens Næringsliv Ina Gundersen, Stavanger Aftenblad Yohan Shanmugaratnam, Klassekampen Camilla Bjørn, VG Fredrik Solvang, NRK Jan-Morten Bjørnbakk, NTB Marianne Tønset, Adresseavisen Silje Sjursen Skiphamn, Dagsavisen Fremtiden Ola Haram, TV 2 Espen Sandli, Dagbladet Eirik Veum, NRK sekretariatsleder: Jens Egil Heftøy SKUPs Råd og deres arbeids givere leder: Trond Idås, NJ nestleder: Grethe Gynnild-Johnsen, NRK Eirik Veum, NRK Une Bratberg, Vårt Land Ståle Hansen, NRK Arne Jensen, Norsk Redaktørforening Frode Rekve, IJ Harald Stanghelle, Aftenposten Helje Solberg, VG vara: Eva Grinde, Dagens Næringsliv vara: Ingvild Rugland, Bergens Tidende SKUP-juryen og deres arbeidsgivere leder: Bernt Olufsen, Schibsted Guri Hjeltnes, HL-senteret Linn Kongsli-Hillestad, Dagbladet Vibeke Haug, NRK Trond Sundnes, Dagens Næringsliv Tove Knutsen, Bergens Tidende Bjørn Sæbø, Rogalands Avis

SISTE SKUPS REDAKSJON

design & layout Alexander Prestmo

ansvarlig redaktør Jan Gunnar Furuly

fotograf Henrik Evertsson

Valgkomiteen og deres arbeidsgivere leder: Gøril Engesvik, Trønder-Avisa Berit Nymann, Fagpressen Merete Crowo, VG

styrets magasinansvarlig Anne Gjerde

journalister Ane Landmark Hanad Mohammed Ali Ingri Gudmundsen Bergo Magnus Braaten

Kontrollkomiteen og deres arbeidsgivere leder: Heidi Molstad Andresen, Dagbladet Audun Solberg, VG Christina Pletten, Aftenposten

redaktør Geir Molnes

SISTE SKUP • Skup-konferansen 8.–10. april 2016

Siste Skup arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Vår ambisjon er å være • AGENDASETTENDE • MAKTKRITISK • LØSNINGSORIENTERT

DE NOMINERTE ER…

DISSE KAN VINNE ÅRETS SKUP-PRIS ºº Gutten med selbulua Adresseavisen Grete Holstad Håvard Haugseth Jensen

Bilprodusentenes drivstoff-bløff Vi Menn Geir Svardal Terje Bjørnsen Martin Jansen Fredrik Hollen Øyvind Jakobsen ºº

ºº Døden på Oslo legevakt NRK Nyheitsdivisjonen Innanriksredaksjonen Simon Solheim ºº Det dypeste dykket NRK Brennpunkt Synnøve Bakke Kjersti Knudssøn Alexander Vollevik Larsen ºº Våre falne Verdens Gang Dan Kåre Engebretsen Øyvind Engan

Fortell og forsvinn NRK Brennpunkt Mari Allgot Lie Geir Pettersen Inger Marie Norstrøm ºº

ºº Felge-saken NRK Østlandssendingen Knut-Martin Løken Thomas Marthinsen Gøril Furu Nadir Alam Christine Skarstein ºº Asylstrømmen TV 2 Anine Hallgren Stål Talsnes Linn Wiik Mari Hvattum Ingvild Jensen Kristoffer Thoner Magnus Nøkland Erlend Sørbø Tommy Storhaug

Forvaltningen av Oljefondet Dagens Næringsliv Espen Linderud Åshild Langved ºº

Narkoturisme Trønder-Avisa Sivert Rossing Stian Manka Anders Nordmeland Marius Langfjord ºº

ºº Spionbasen Pax Forlag Bård Wormdal ºº Jakten på den «ukjente» nødnettmilliarden Aftenposten Henning Carr Ekroll Nina Selbo Torset

Cruisesaken i Bergen Bergens Tidende Eystein Røssum Anders Haga Lars Kvamme Rune Christophersen ºº

Matintoleranse granskningen Verdens Gang Marie Moen Kingsrød Øystein Vonstett-Larsen ºº

ºº Radonfare NRK Dokumentar og samfunn Øyvind Bye Skille Marit Higraff ºº Scandilandavsløringen NRK Dokumentar og samfunn Henrik Lied Marius Arnesen Ellen Borge Kristoffersen Øyvind Bye Skille Ståle Hansen

ºº Åpenhetskampen Kommunal Rapport Vegard Venli

ºº Sjølvmorda som skadar andre NRK Nyheitsdivisjonen Innanriksredaksjonen Eirin Aardal Ola Mjaaland

Milliardmysteriet Verdens Gang Rolf J. Widerøe Amund Bakke Foss

Teppefall Adresseavisen Jonas Alsaker Vikan Ole Martin Wold

ºº Softis med strø på skattebetalernes regning NRK Telemark og NRK Nyheter Line Tomter Veronica Westhrin

Jeg har ventet på at du skulle ta kontakt Aftenposten Robert Gjerde

Militærkuppene Dagbladet Tore Bergsaker Kristoffer Egeberg

Haterne TV 2 Håvard Kristoffersen Hansen Mathias Grønhaug Reierth

ºº

SISTE SKUP • Skup-konferansen 8.–10. april 2016

ºº

ºº Jenta i den gule genseren Adresseavisen Åge Winge ºº Norge - et tilfluktshjem # tilflukt Vårt Land Kjell Kvamme Bjørgulv Bjåen Magne Henriksen ºº Forsvaret som forsvant NRK Dokumentar og samfunn Marit Higraff Ståle Hansen Espen Andersen Eirik Veum Øyvind Bye Skille ºº Våtdraktmysteriet Dagbladet Anders Fjellberg Tomm W. Christiansen

Nedlasterne Verdens Gang Einar Otto Stangvik Håkon F. Høydal Natalie Remøe Hansen ºº

ºº Barna som ble igjen Dagbladet Rønnaug Jarlsbo Ingrid Sandved Nordli ºº Spillet om Deichman Aftenposten Arve Henriksen Øystein Aldridge

Hvem drepte Birgitte Tengs Gyldendal Bjørn Olav Jahr ºº

ºº Faen nå dør vi Nordlys Ola Solvang Øystein Solvang Jostein Larsen Østring Silje Charlotte Solstad Torgrim Rath Olsen ºº Dr Deeb - Den mystiske menneskerettsforkjemperen Dagens Næringsliv Lars Backe Madsen ºº Aksjeeierne i Statens vegvesen Teknisk Ukeblad Roald Ramsdal Ruben Solvang

ºº Torturert og drept etter å ha blitt nektet asyl i Norge Ny Tid Øystein Windstad ºº Kokoon-skandalen Bodø NU Mariell Tverrå Løkås Rune Nilsen Markus André Jensen Geir Are Jensen Preben Hunstad ºº Skolebaronene Dagens Næringsliv Anne Skalleberg Gjerde Lone Lohne Gøran Skaalmo Knut Gjernes ºº Den store prissjekken Mastiff Sveinung Mikkelsen ºº Inkassobarna NRK Hordaland Sølve Rydland Simen Sundfjord Otterlei ºº Innsamlingsbløffen TV 2 hjelper deg Mastiff Mathias Ogre Linn Foyn Therkelsen ºº Oljeaksjene Sysla/Offshore.no Ola Myrset Erlend Frafjord Glenn Stangeland ºº Stormen-saken Avisa Nordland Siri Gulliksen ºº Forskningen du ikke får se forskning.no Ingrid Spilde Ida Kvittingen ºº Swissleaks i Norge Aftenposten Sigurd Bjørnestad Per Anders Johansen Andreas Slettholm Trond J. Strøm ºº Regnskogmilliarden til Guyana Bergens Tidende Atle Andersson

JOURNALISTIKK SOM SETTER SPOR De hemmelige ulykkesrapportene

Asylsøkerbarna

Åpenhet, hemmelighold og varsling i Kommune-Norge

Bergens Tidende

Stavanger Aftenblad

Mobilovervåkingen

De kommunale forurenserne

Aftenposten

FVN

EMPOWERING PEOPLE IN THEIR DAILY LIFE SCHIBSTED JOURNALISM ACADEMY

KILDEVERN

Sikrer kildevernet i det mørke nettet I en tid hvor økt overvåkning stadig truer journalistikken, kan det mørke nettet sikre varslere anonymitet. Tekst Hanad Mohammed Ali

or nøyaktig ti år siden lekket en ansatt 11.000 avslørende dokumenter fra farmasikjempen Eli Lilly. Dokumentasjonen viste at selskapet hadde holdt tilbake kritiske opplysninger om den antipsykotiske medisinen Zyprexa. Eli Lilly tjente svimlende summer på medisinen, men ifølge lekkasjene hadde Zyprexa alvorlige helseskadelige bivirkninger. Gjennom juridiske trusler klarte likevel farmasikjempen å stenge nettsidene der opplysningene ble publisert. Da dokumentene senere ble publisert på det mørke nettet, kunne ingen spore sidens eiere eller deres geografiske posisjon, og alle trusler om søksmål var fåfengte. I 2009 erklærte Eli Lilly seg skyldig i ulovlig markedsføring, og betalte 12,4 milliarder kroner i forlik. Det mørke nettet er en del av nettet som ikke dukker opp på søkemotorer. Der finner en også såkalte hidden service-sider, som kun er tilgjengelig om en bruker anonymiseringsverktøy som Tor. Programmet fungerer som en anonymisert nettleser, og gjør det mulig å skjule hvem og hvor man er. Det betyr at nettbrukere kan surfe, kommunisere og dele informasjon og materiale helt anonymt.

Slik sikrer du kildevernet

Barneporno, dop og myter Fenomenet har rukket å bli gjenstand for gravejournalistikk i flere medier. Adresseavisen avslørte i 2014 et anonymt norsk narkotikanettverk, mens VICE News avdekket omfattende salg av våpen og barneporno i Tyskland. I mediene har det mørke nettet ofte blitt fremstilt som internettets bakgate, hvor nettbrukere trer på seg finlandshetta og deltar i tvilsomme og ulovlige aktiviteter. Det avfeier Runa Sandvik, sikkerhetsekspert i Freedom of the Press Foundation, som snart skal begynne i en ny jobb som sikkerhetssjef i New York Times. Hun forteller at millioner bruker Tor-verktøyet daglig, og at det er mange myter knyttet til den delen av nettet. – Det du finner på det mørke nettet finner du

©© Ikke følg lenker eller åpne vedlegg ukritisk. Be om hjelp fra teknisk kyndige dersom du er i tvil

SISTE SKUP • Skup-konferansen 8.–10. april 2016

©© Sikre all sensitiv kommunikasjon. Bruk krypterte meldingstjenester, krypterte telefonsamtaler og sørg for at innholdet i kommunikasjonen er kryptert helt fra avsender til mottager - uten dekryptering underveis. ©© Kryptér harddisk og mobiltelefon, samt alle minnepinner som brukes til utveksling. ©© Bruk VPN-forbindelse for all nettverkstrafikk når du er utenfor kontor og hjem, for å verne deg i fall trådløsnettet på kaféen, flyplassen osv. overvåkes eller manipuleres av hackere.

Kilde: Einar Otto Stangvik, VG

©© Ha alltid oppdatert programvare: Operativsystem på datamaskin og mobiltelefon, samt nettleser og nettleserplugin. ©© Gå aldri fra mobiltelefon eller datamaskin ulåst. ©© Sørg for å ha ulike og kompliserte passord på alle tjenester. Ta gjerne i bruk et verktøy for å generere/oppbevare sikre passord. Bruk tofaktor-autentisering der det er mulig. ©© Ikke ta ukryptert backup av sensitive data til nettskyen. ©© Ta ansvar for trygging av dine kilder, og ikke forvent at andre gjør det for deg ©© Aktiver brannmur på datamaskinen din.

også på det vanlige nettet, sier hun og legger til at det hovedsakelig er anonymiteten som er den store forskjellen. Skjuler seg for undertrykkere Einar Otto Stangvik er VGs egen «superhacker» og undersøkende journalist. Han mener at det mørke nettet tilbyr en god mulighet til anonym kommunikasjon og informasjonsutveksling. – Det er nyttig for fri tale i områder eller tematikk som er underlagt streng sensur, sier Stangvik. Rent teknisk er dette mulig fordi overvåkere ikke kan se hvor trafikk inn på det mørke nettet er på vei, forteller hackeren. Kryptert surfing på det åpne nettet skjuler innholdet i kommunikasjonen, men ikke alltid hvem som er avsender og mottaker. En overvåker kan se at du snakker med banken din, men ikke hva du snakker med den om. – På det mørke nettet ville en overvåker ikke se annet enn at du sender og mottar trafikk, og dermed ikke vite noe om verken mottager, avsender eller innhold, sier han. Overvåkes også i vesten Internettanonymiteten har gjort at flere og flere har oppdaget det journalistiske og samfunnskritiske potensialet på det mørke nettet. Osman Kibar er gravejournalist i Dagens Næringsliv og jobber spesielt med digital overvåkning. Han forteller at det en kraftig økning i sensur og overvåkning over hele verden. – Og det skjer ikke bare i autoritære regimer, men i vestlige demokratier også, sier Kibar. Kampen mot overvåkning og maktmisbruk foregår i økende grad i det skjulte. Kibar forteller at journalistene bak Snowden-avsløringene og Wikileaks tok i bruk det mørke nettet i arbeidet sitt. Det har også blitt en plattform for lekkasjer i mange selskaper og organisasjoner, som Eli Lilly. Medieselskaper som The New Yorker, Washington Post og NRKbeta bruker det i sin tipsinfrastruktur, for å sikre tipsernes anonymitet. ProPublica var den første nettavisen i verden til

KILDEVERN

GJEMMER SEG UNNA UNDERTRYKKERE: VGs sikkerhetsekspert og undersøkende journalist, Einar Otto Stangvik, forteller at innbyggere i land med undertrykkende regimer bruker det mørke nettet til å sikre fri kommunikasjon. foto: privat

«På det mørke nettet ville en overvåker ikke se annet enn at du sender og mottar trafikk, og dermed ikke vite noe om verken mottager, avsender eller innhold.» Einar Otto Stangvik, sikkerhetsekspert og undersøkende journalist i VG

å vinne en Pulitzer-pris. De var også det første store medieselskapet til å lansere egen nettside på det mørke nettet. En av ProPublicas fremste journalister, Julia Angwin, forklarte i ProPublicas egen podcast at de ønsker å tilby nyhetsstoffet sitt til lesere som bor i diktatorstyrte land. I tillegg vil løsningen også være et alternativ for vestlige lesere som ikke ønsker verken statlig eller kommersiell overvåkning. Det mørke nettet har for lengst vokst fra finlandshettene, og gror raskt inn i den store offentligheten. Norge henger etter – Flere av kildene mine vil trekke seg. Jeg vet ikke om det blir noen film, sa Ulrik Imtiaz Olsen til Aftenposten i 2015. Etter at PST det året beslagla opptaksmateriale

av Ubaydullah Hussein og andre norske islamister, raste debatten om kildevernet i Norge. Mange mente at PSTs razzia ga assosiasjoner til regimer vi ikke vil sammenligne oss med. Det gjenreiste også debatten om sikkerhet kontra frihet, noe sikkerhetstjenestens kollisjon med journalistikken var et bevis på. Uansett hva som veier tyngst av de to hensynene, er en ting glassklart for Kibar: – Det siste en journalist ønsker seg er at kilden hans blir arrestert, sier han. Kibar mener flere norske medier opptrer kritikkverdig hva kildevern angår, og nevner TV 2s tips felt på nettsidene deres. Der har de bedt tipsere om nordmenn i Syria ta kontakt på epost, samtidig som de lover eventuelle tipsere full kildevern.

– Å tro at epost-kommunikasjon gir full kildevern er tullete, sier han. Tv 2 jobber med ny løsning Niklas Lysvåg er nyhetssjef i TV 2 og svarer på kritikken. Han poengterer at TV 2 har jobbet med å tilby lesere krypterte tipsfelt, og at de i 2014 laget en oppskrift for de som ville tipse kryptert. Saken Kibar sikter til lå ute i et par timer før TV 2 rakk å legge ut denne informasjonen. – I tillegg er vi i sluttfasen med å sette opp SecureDrop som anses for å være noe av det sikreste innen tipsbaser på markedet, sier Lysvåg, som legger til at mye av tipskommunikasjonen foregår på krypterte mobilapplikasjoner. Selv bruker Kibar det mørke nettet daglig i sitt arbeid - for å kommunisere med kilder, oppsøke informasjon, men også for å beskytte kilder. Det mørke nettet er en frisone hvor kilder kan omgå overvåkning og sensur, forteller journalisten. Sikkerhetstjenester verden over forsøker stadig å finne måter å av-anonymisere problematiske brukere av det mørke nettet. Kibar forteller at det finnes flere eksempler på at FBI har lykkes med av-anonymisere kriminelle i det mørke nettet. – Likevel er de fleste enige om at det er det beste verktøyet vi har for å beskytte nett-trafikken vår mot unødig innsyn utenfra, sier han.

Skup-konferansen 8.–10. april 2016 • SISTE SKUP

Moira Demos (med kamera) og Laura Ricciardi (sittende til venstre) på ett av mange hjemmebesøk hos Avery-familien. foto: netFlix

Making a Murderer skaperne til SKUP:

– Mediene presenterte nesten bare politiets vinkling

Making a murderer har sjokkert, rystet og begeistret en hel verden. Til tross for pĂĽstander om partisk fremstilling, mener skaperne selv de har laget en mest mulig sannferdig dokumentar. Tekstâ&#x20AC;&#x201A; Jan Gunnar Furuly

DOKUMENTARSERIE

Den ti timer lange Netflix-dokumentarserien om Steven Averys møte med det amerikanske rettsvesenets er blitt en internasjonal suksess. foto: NetFlix

il Tønsberg og storsalen Oseberg kommer de to amerikanske dokumentaristene Moira Demos og Laura Ricciardi for helt eksklusiv å fortelle for Skup–konferansen 2016 om sitt arbeid med dokumentarserien «Making a murderer».. – Vår oppgave var å brette ut historien og sørge for at den var forståelig og klar for våre seere. Vi har gitt et så sannferdig portrett av rettsprosessene som mulig, sa filmskaper Moira Demos i et videokonferanse–intervju med Aftenposten i januar. Sammen med livspartner og medregissør Laura Ricciardi brukte hun 10 lange år på å fullføre prosjektet. Begge avviser påstander fra kritikerne om at dokumentarserien skal være omhyggelig klippet til med dramaturgi og vinkling, for at historien skulle fungere som publikumsmagnet på Netflix. – Var det fristende å klippe vekk de bitene som ikke passet til akkurat den historien dere ønsket å fortelle? – For oss handlet dette aldri om å vri ting for å få til en best mulig historie. Selvsagt måtte vi gjøre valg, vi hadde jo godt over 1000 timer med filmopptak. Val-

SISTE SKUP • Skup-konferansen 8.–10. april 2016

gene våre dreide seg først og fremst om hva som var relevant. Vi trengte aldri å konstruere en konflikt. Vi måtte heller aldri leke med eller flytte tidslinjen. Alt du ser i serien, er det som virkelig skjedde, svarer Demos. – Vi har ikke konstruert noe. Den eneste måten vi kunne fortelle alt på, var å lage en bredt anlagt TV– serie som dette. Under denne lange prosessen håpet vi jo at vi til slutt ville finne et marked for serien, i langformat, legger Ricciardi til. Avisartikkel pirret interssen Ideen til å se nærmere på historien rundt skraphandleren Steven Avery fra småbyen Manitowoc i Wisconsin, fikk de i 2005 etter at de leste om saken i New York Times. Like før var de to filmskaperne uteksaminert fra filmstudier ved Columbia University School of the Arts. I 2003 ble Avery løslatt fra fengsel etter å ha sonet i 18 år for et seksuelt overfall på en kvinne, som en DNA–prøve omsider beviste at han ikke hadde begått. Nå var han igjen siktet av politiet i hjembyen: Denne gang for voldtekt og drap på fotografen Teresa Halbach i 2005.

De falt særlig for tvisten med at Avery nå ble anklaget på ny av den samme sheriffen og anklageren som han hadde varslet et søksmål på 36 millioner dollar for justismord i den første saken. – Vi skrev vårt første brev til Steven i januar 2006, bare en uke etter at det var klart at han var tiltalt for drapet mot Teresa Halbach og at straffen kunne bli livstid, sier Ricciardi. – Steven var åpen og oppmuntret familien sin til å møte oss. Etter en tid flyttet vi til Manotowo og bodde der en god stund, for å klare å følge alle aspektene av historien og de pågående rettssakene i nærmiljøet. Særlig da Brendan Dassey ble medtiltalt, var det mange vinklinger og historier å følge opp i denne byen. Vi levde i nærmiljøet og hadde bred tilgang til familien, legger hun til. Riccardi forteller at de hadde gjort det klart for familien fra første stund at de ikke var der for å dømme noen, men for å lytte og forsøke å forstå deres spesielle situasjon. Håper på gjenopptakelse Først etter ti lange års arbeid, i august 2014, fikk de

DOKUMENTARSERIE

SEKS OM SERIEN

Kristoffer Egeberg, journalist i Dagbladet og SKUP-vinner – Serien er «true crime mystery» på sitt aller beste og mest provoserende. Jeg satt og skreik til TV’en midtveis. Så begynner diskusjonen der fruen mistenker at han kan ha gjort det. Vi er fortsatt uenige. Men det vi alle kan enes om er at den stakkars nevøen er utsatt for et hoderystende justismord. Mengden og bruken av originalt og autentisk materiale gjør det hele til fantastisk TV. Og det er nok hovedgrunnen til at det blir så vanvittig engasjerende. Man får se det etterforskerne ser. Man er i rettsalen, og hører argumentene. Dette innsynet finnes ikke i samme grad her hjemme. Samtidig er den type åpenhet fra partenes side - familien, ofre, venner og vitner, noe man i mindre grad opplever i vår rettskultur.

omsider en avtale med Netflix til å ferdigstille true crime–dokumentaren. Avgjørelsen kom tre måneder før første episode av podcasten Serial ble publisert, og lenge før en annen suksess i denne genren, TV– serien The Jinx, ble publisert. – Da Netflix kom inn fikk vi tilført helt avgjørende ressurser: Vi hyret komponist av filmmusikk, lydingeniører, folk som jobbet med spesialeffekter, en klipper og en som tok sjefsansvar for foto i filmen. Alt etterarbeidet tok et år å gjøre, forklarer Demos. I januar i år leverte Avery og hans nye advokat Kathleen Zellner, ifølge New York Times en appell til en domstol i delstaten Wisconsin om gjenopptakelse av saken der han ble dømt til livsvarig fengsel for å ha stått bak mordet på Halbach. Også hans nevø, Brendan Dassey, som ble dømt for drapet i en separat rettssak, kjemper for å få sin sak gjenopptatt. Nå varsler Demos og Ricciardi at de i

sesong 2 av Making a Murderer vil følge hva som skjer videre med appellen til Avery. – Serien handler absolutt om det amerikanske rettssystemet, og vi bruker Steven Averys historie som et vitnesbyrd til å belyse dette. Han tilbød oss en utrolig reise fra den ene ekstreme ytterkanten av systemet til den andre. Vi er forberedt på å fortsette å følge denne historien, hvis det er hendelser som utvikler seg videre, sier Ricciardi. Til Newsweek sa advokat Zellner i forrige uke at hun vil gå hardt etter politifolkene som hun mener satte fast og fikk dømt hennes klient på feilaktige premisser. I det samme intervjuet trakk hun frem navnene på et par menn som var bekjente av Halbach, og som hun mener er mulige mistenkte i drapssaken. Responsen er nå en del av historien De to filmskaperne mener den vold-

Gøril Engesvik, nyhetsredaktør i Trønder-Avisa: – Alle snakket om serien, så jeg måtte jo også se den. Jeg tror kanskje den fenger blant annet journalister så voldsomt fordi den er et omfattende graveprosjekt. Saken er fulgt over en årrekke, og serien gir et dokumentarisk innblikk i en rettssak som byr på mange etiske dilemma underveis. Dermed blir dette svært journalistisk interessant.

Torry Pedersen, sjefredaktør i VG: 1. Jeg har ikke sett en eneste episode, men lest noen artikler om den og Avery så jeg skjønner hva det dreier seg om. 2. Den er formodentlig bra laget. Det pleier å være en sammenhengen mellom engasjement og kvalitet.

Cecilie Asker, kommentator i Aftenposten: – I likhet med mange andre slukte jeg hele Making a Murderer på to kvelder. Seriens dramaturgiske oppbygning, full av overraskelser og vendinger, er så velproporsjonert og kalkulert og at det rett og slett var vanskelig å skru av TV-en. Dette er langt fra den første true crime-historien som er fortalt i TV-format, men kombinasjonen av en unik krimhistorie fra virkeligheten og veldig godt dramahåndverk har nok gjort at serien har fått et langt større nedslagsfelt enn det den gjengse krimhistorien på TVNorge etter midnatt.

Synnøve Bakke, journalist i NRK Brennpunkt: – Så hele serien på en helg. Syntes den var fascinerende og spennende. Tror den har fenget fordi det handler om ekte mennesker. I tillegg var det rikelig med urettferdighet, klassekamp og David mot Goliat. Dette er ingredienser fra en god Hollywood-oppskrift. Så må jeg innrømme at jeg stadig tenkte på om vi fikk vite alt, og hva som eventuelt ble holdt tilbake for seerne? Rett og slett hvilke valg filmskaperne gjorde underveis. Det gleder jeg meg til å høre mer om i Tønsberg!

Amund Trellevik, journalist NRK Finnmark: – Det triste med Making a Murderer er at dette ikkje er fiksjonskrim. Det positive med Making a Murderer er at dette er eit framifrå døme på kvifor det er viktig å prioritere gravejournalistikk. Eg vonar at alle som no har vorte fenga av serien, kanskje mange av dei er redaktørar og medieeigarar, har dette i bakhovudet framover – og spesielt når budsjetta til mediehusa skal leggjast.

Skup-konferansen 8.–10. april 2016 • SISTE SKUP

DOKUMENTARSERIE

Laura Ricciardi (fra venstre), Iris Ng og Moira Demos i arbeidet med «Making a murderer»-dokumentaren. foto: netFlix

somme responsen på serien forlengst er blitt en del av den fortsatte historien. – Hvordan de store, kommersielle mediene i USA nå har dekket Making a Murderer, hvordan de folkevalgte responderer og hvordan rettssystemet plutselig er blitt et hett tema i den pågående valgkampanjen i USA, er alle deler av systemet vårt som nå faktisk jobber med saken. Dette skjer i et land som er forberedt på å ta ansvar for det som foregår. Dette er kanskje tema for episode 11, eller kanskje den videre utviklingen i sakene til Steven Avery og Brendan Dassey, sier Ricciardi. – Hvordan tror dere Averys nye stjerneadvokat kan hjelpe ham? Det er vanskelig å si hva som kan skje. En gjenopptakelse av saken er helt avhengig av at det finnes noe nyoppdaget bevismateriale som kan tas til retten og gi grunnlag for høring om en ny rettssak. Bevisene kan være en ny vitenskapelig test, nye fysiske beviser eller et vitnemål fra noen som vet noe, sier Ricciardi. Demos mener det er viktig å huske på at listen for å gjenoppta saken er lagt meget høyt. Det er ikke nok

SISTE SKUP • Skup-konferansen 8.–10. april 2016

å komme med et nytt sett bevis, men du må kunne bevise at dette materialet ville hatt avgjørende betydning for skyldsspørsmålet. Sonet 18 år for en voldtekt han aldri sto bak Steven Avery ble på midten av 1980–tallet feilaktig domfelt i en voldtektssak i hjembyen, og sonet i fengsel i hele 18 år da DNA–bevis omsider førte til at han ble renvasket i 2003. Da han ble renvasket i 2003 var han blant de aller første i Wisconsin som ble sluppet ut av fengsel på grunnlag av DNA–bevis. – Nå ser vi at både sakene til Steven Avery og Brendan Dassey, kan føre til reformer i rettssystemet, uansett om de til slutt får oppleve det å bli frikjent eller ikke. Historiene deres og alle feilstegene som er bragt frem i lyset om politietterforskningen og rettssakene, har skapt stor oppmerksomhet både i den amerikanske offentligheten og internasjonalt. Forhåpentligvis kan det å fremme en konstruktiv dialog om dette føre til endringer. Selv om Steven fortsatt sitter bak lås og slå, fører hans skjebne til endringer av vårt kriminalsystem, sier Ricciardi.

– Lokale journalister stilte nesten aldri spørsmål De to filmskaperne ble overrasket over i hvor liten grad de lokale journalistene som dekket rettsprosessene mot Avery og Dassey stilte spørsmål ved politiets og påtalemyndighetens fremstilling av beviser og fakta i sakene. – De lokale mediene presenterte stort sett bare den vinkling politi og påtalemyndighet hadde bestemt seg for. I november 2005 da store politistyrker gjennomførte en åtte dagers granskning og ransaking av eiendommen til Avery–familien, ble bevisene fortløpende presentert for media, og medienes rapportering bar tydelig preg av det i halvannet år, sier Ricciardi. Nå er deres mailbokser og kontoer på sosiale medier fulle av henvendelser av folk som ønsker at de skal se på lignende, angivelige justismordsaker. – Vi er åpne, og tenker nå på hvilke andre historier vi vil fortelle i fremtiden. Men hva dette blir, vet vi ikke helt nå, sier Ricciardi – Denne serien tok oss ti lange år å fullføre, forhåpentligvis blir den neste historien vi skal fortelle levert på en mer effektiv måte, ler hun.

NĂĽr du vil vite mer Kombinasjonen av innholdet og brukeropplevelsen gjĂ¸r VG+ til noe helt eget. Den gravende journalistikken du kjenner fra VG Helg og papiravisen kombineres med utstrakt bildebruk, grafikk og video. Sammen skapes en interaktiv magasinopplevelse, perfekt nĂĽr du vil vite mer.

STYRET

Jan Gunnar Furuly

Maren Sæbø

Jens Christian Nørve

Anne Skalleberg Gjerde

Journalist i Aftenposten. Styreleder siden 2012, og styremedlem siden 2002.

Frilansjournalist i Bundu.no. Medlem av styret siden 2011.

Krimjournalist i TV 2. Medlem av styret siden 2010.

Journalist i Dagens Næringsliv. Medlem av styret siden 2014.

Jan-Morten Bjørnbakk

Eirik Veum

Ina Gundersen

Silje Sjursen Skiphamn

Journalist i reportasje avdelingen til NTB. Medlem av styret siden 2015.

Journalist i NRK. Medlem av styret siden 2015.

Journalist i Stavanger Aftenblad. Medlem av styret siden 2010.

Journalist i Dagsavisen Fremtiden i Drammen. Medlem av styret siden 2014.

Espen Sandli

Marianne Tønset

Yohan Shanmugaratnam

Camilla Bjørn

Nyjetsjournalist og reportasjeleder i Dagbladet. Medlem av styret siden 2013.

Økonomijournalist i Adresseavisen. Medlem av styret siden 2014.

Utenriksredaktør i Klassekampen. Medlem av styret siden 2012.

VGs stringer i California. Medlem av styret siden 2012.

Ola Haram

Fredrik Solvang

John Bones

Jens Egil Heftøy

Krimjournalist i TV 2 og medlem i ICJ-nettvetket. Medlem av styret siden 2011.

Programleder for Dagsnytt atten i NRK P2. Medlem av styret siden 2014.

Journalist i VG. Medlem av styret siden 2012.

Sekretariatsleder og ansatt i SKUP siden 2009.

SISTE SKUP • Skup-konferansen 8.–10. april 2016

ste SKUP 2015.indd 1

Stolt sponsor av SKUP

05.03.15 15:11

Skremt av manglende åpenhet Den ene journalisten vant SKUP-prisen for avsløringen om Nigeria-båtene, den andre fikk åpnet aksjonærregisteret etter to års kamp. Begge langer ut mot statens manglende åpenhet. Av Geir Molnes og Henrik Evertsson (foto)

jentatte lovbrudd, trenering og arrogante jurister er blant hindrene undersøkende journalister må komme seg rundt. To av de fremste i Norge, Vegard Venli i Kommunal Rapport og fjorårets vinner av SKUP-prisen Kristoffer Egeberg har begge fått føle dette på kroppen. – Man møter motstand på mange plan. Redaksjonene står svakere enn på lenge, med stadig færre folk og mindre ressurser. Det er nesten litt absurd at de vi står opp mot, gjerne offentlige myndigheter, bemanner opp og er sterkere enn noensinne. Det er en skummel utvikling. Kommunikasjonsenheten i Forsvarsdepartementet har for eksempel 14 pressekontakter, sier Egeberg. Han vet hva snakker om. Sakene om Nigeria-båtene sikret Dagbladet-journalisten SKUP-prisen i fjor. I metoderapporten er det også viet plass til hvordan han ble motarbeidet av myndighetene i sitt arbeid.

Etter at han fikk tilgang ble registeret gjort søkbart og flere journalister fra redaksjoner utenfor Kommunal Rapport har benyttet registeret til å lage egen journalistikk. – Både i tid og arbeidsinnsats er det den mest omfattende saken jeg har jobbet med noen gang. Det er kanskje den saken som har hatt mest å si for andre journalister enn meg selv også, sier Venli. Arbeidet startet i 2013 da Venli ønsket å få oversikt over hvem som eier aksjer i norske aksjeselskaper. Han fikk avslag om innsyn fra Skatteetaten med begrunnelse i at dette var taushetspliktbelagte opplysninger etter ligningsloven. – Når jeg da begynner å klage på dette, så argumenterte vi så godt mot at det var taushetsbelagt at det ble fremmet et nytt forslag om å innføre taushetsplikt for alle opplysningene i aksjonærregisteret, forklarer han.

Stenges ute – Man skulle tro at informasjonsavdelingene var der for å åpne opp og sørge for mer åpen forvaltning, men jeg opplever at virkningen ofte er motsatt. Det er blitt vanskeligere å nå frem til dem som bestemmer, sier han. Egeberg har jobbet med saken om Nigeria-båtene i over to år. Han forteller at han fortsatt ikke har fått et eneste intervju med noen sjefer i forsvarets logistikkorganisasjon. – Jeg får ikke direkte kontakt med noen av dem. Alt foregår på e-post gjennom ulike informasjonsrådgivere. Det samme gjelder også oppover i systemet. Det tok ti måneder før vi fikk intervjuet forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. – Før det rakk hun å skrive en kronikk om at Dagbladet «tabloidiserte saken». – Ja, hun mente visst at jeg drakk for mye tran. Vi er inne i en skummel utvikling som utfordrer pressefriheten og offentligheten. Denne hærskaren av informasjonsrådgivere funker mer som en mur mot offentligheten enn noe annet.

Journalist og aktivist Det fikk Venli til å ta i bruk ukonvensjonelle arbeidsmetoder for å vinne frem med sitt syn. – Jeg oppfordret flere nøkkelpersoner i mitt kildenettverk til å levere høringsuttalelse og var selv på høring i Stortinget og argumenterte for hvorfor dette ikke burde være taushetsbelagte opplysninger. Jeg og generalsekretær Arne Jensen i Redaktørforeningen hadde også kaffe med sentrale stortingsrepresentanter. Det er sjeldent at journalister krysser over grensen til å bli aktivister for en sak, men Venli mener han gjorde det eneste riktige. – Det er ikke hver dag man driver aktiv lobbyisme og er på høring som journalist. Jeg strakk det lengre enn det som er vanlig, men jeg mener presseetikken gir meg dekning for det. Det heter jo at pressen skal «verne» om offentlighetsprinsippet. Og da registeret først ble gjort offentlig var det flere som lagde viktige saker basert på det, blant annet Dagbladet og Teknisk Ukeblad. En av erfaringene han tar med seg fra arbeidet med å åpne aksjonærregisteret er at det ikke alltid er nok å kunne offentlighetsloven, og kunne argumentere for innsyn. – Selv om jeg kunne loven, så kunne den endres av de som har makt. Det viktige perspektivet er at det handler ikke bare om juss, men også om politikk. Selv om det finnes hjemmel til å hemmelig-

Årelang kamp for åpenhet Journalist Vegard Venli i Kommunal Rapport mener det er vanlig at norske myndigheter bygger opp systemer uten å tenke på innsyn. Han har nylig gått seirende ut av en to år lang kamp om å få åpnet det norske aksjonærregisteret for offentligheten.

SISTE SKUP • Skup-konferansen 8.–10. april 2016

MEDALJENS FORSIDE: Dagbladets Kristoffer Egeberg (i mørk dress) vant SKUP-prisen for sitt arbeid med sakene om Nigeria-båtene. Prisen fikk han etter en lang kamp mot kommunikasjonsråd givere, politikere og jurister. foto: marte christen sen / ntb scanpix

holde noe, så trenger man ikke akseptere loven som den er. Da kan vi faktisk stille politikerne til ansvar og kreve mer åpenhet. Kreative metoder Kristoffer Egeberg ble heller ikke motløs av motstanden han møtte på i sitt arbeid. Han mener det er mye man kan gjøre som journalist for å ut informasjonen man trenger. – Et brev har minst en avsender og mottaker. Det vi må være flinke til er å finne flere veier til informasjonen. Det er i stor grad det jeg har måttet gjøre i disse forsvarssakene. Du må stille deg spørsmålene om hvem som kan ha visst det? Hvem må ha vært tilstede på møtet? Finnes det ingen dokumenter som kan bekrefte et besøk?

Det var slik Egeberg klarte å bevise at høytstående nigerianske tjenestemenn hadde vært i Norge på besøk for å sikre seg norske fartøy. Det til tross for at alle nektet for at det kunne ha skjedd. – Det hadde vært enklere hvis det var en åpen offentlighet der du fikk det du har krav på fra begynnelsen av. Det brukes mye tid på å krangle om innsynsklager, og noen ganger lurer jeg på om det også er målet. Det tar tid og det tar ressurser. Det blir så utmattende at det offentlige noen ganger satser på at vi gir opp, sier han. – Myndighetens brudd på offentligheten får ingen konsekvenser. Hva tenker du om det? – Jeg har tidligere sagt at det kanskje burde være straffer for å bryte offentlighetsloven. At det burde være mulig å gi straff til dem som bryter den

¤¤

KRISTOFFERS GRAVETIPS

Gjør deg kjent med offentlighetsloven – Da kan du argumentere for at du skal få dokumentene du ber om. Overraskende ofte vil dem som ønsker å unnta dokumentene gi seg ganske lett.

Bruk juristene i NJ og presseforbundet – Det er lurt å bruke de ressursene vi journalister har tilgang på. Kristine Foss, og de andre fantastiske juristene i presseforbundet og NJ er veldig hjelpsomme.

Noter det du bestiller – Jeg har opplevd i mange saker at de mest spennende dokumentene du bestiller er dem som aldri dukker opp. Myndighetene bare håper at du glemmer at du har bestilt dem. Lag et skjema der du tar var på hva du har bestilt, så kan du følge opp etter tre dager.

Del med andre journalister – Det er hele hensikten med SKUP-konferansen. Den delingskulturen er jeg superglad i. Det hender stadig at jeg får eposter fra journalister i konkurrerende hus og gir dem tips. Offentlighet er en fellessak, og vi bør gi hveradnre gode tips til hvordan vi kan øke den.

Skup-konferansen 8.–10. april 2016 • SISTE SKUP

VIL STRAFFE SYNDERNE: Vegard Venli mener det bør være mulig å straffe dem som begår de groveste bruddene på offentlighetsloven.

– Det at noen forsøker å holde noe hemmelig fra meg uten lov, det gir en ekstra driv. Da tenker jeg at dette skal jeg faen ikke finne meg i. Vegard Venli, Kommunal Rapport

notorisk. Men det vil kreve at vi bruker ressurser på å trekke sakene for retten. – Skremmende og uakseptabelt Han er imidlertid oppmuntret av rettsvesenets beslutninger i spørsmålet om å gjøre Treholt-avhørene tilgjengelige, publiseringen av dødsfallet på legevakten i Oslo, der NRK vant frem og regissør Ulrik Imtiaz Rolfsens seier mot PST i Høyesterett. – Alle de sakene har gått i vår favør. Det viser at myndighetene kan være i utakt med loven, mener Dagbladet-journalisten. Egeberg er også bekymret for at offentlighetsloven skrenkes inn, slik som det nylig skjedde med byrådskommuner. De kan nå holde dokumenter hemmelig frem til etter at en sak er behandlet i byrådet. Da er de ikke like viktige lenger. – Det tror jeg mange hverdagsgravere opplever også ute i kommunene. Det er mange viktige saker som ikke blir belyst. Og det er ekstra absurd at offentlighetsloven innskrenkes fordi det skal være for tidkrevende. Egeberg kjøper ikke denne argumentasjonen og viser til at offentlighet uansett skal være blant statlige myndigheters kjerneoppgaver. – Det er rett og slett skremmende og uakseptabelt at det holdes tilbake informasjon vi har krav på å få. At en sak er ubehagelig er ingen grunn til å holde informasjon tilbake. Det å få frem slike saker bidrar til et bedre samfunn. Mye unntas offentlighet I likhet med Egeberg mener Venli at det bør være muligheter for å straffe de groveste bruddene på offentlighetsloven. – Jeg mener det trengs en bestemmelse for dem som obstruerer loven, og ikke gidder å følge den. Et problem er hvorvidt loven overholdes eller ikke, men det finnes også problemer med deler av offentlighetsloven i seg selv, mener Venli. – Alle rent faglige råd som departementets ansatte skriver til regjeringen unntas offentlighet. Når vi ikke får innsyn i dette, vet vi ikke om regjeringen følger faglige råd eller ikke. Alt fremstår bare som regjeringens offisielle politikk. Det er altfor stor adgang til å unnta dokumenter

VEGARDS GRAVETIPS

fra offentligheten, sier han.

¤¤

Problematisk klageordning Han mener også enkelte aspekter ved klageordningen er problematiske. – Det er et rettssikkerhetproblem at departementenes avslagsvedtak er endelige. Du kan ikke klage andre steder enn til sivilombudsmannen, og sivilombudsmannen har ikke instruksjonsmyndighet overfor departementene, slik for eksempel fylkesmannen har overfor kommunene. – Følger ikke departementene ombudsmannens anbefalinger i de fleste tilfeller? – Jo, for det meste. Men ombudsmannen kan ikke gå inn i forvaltningens skjønnsmessige vurderinger. I praksis betyr det at så lenge departementene viser at prosedyrereglene er fulgt og merinnsyn er vurdert, kan de hemmeligholde selv når skjønnsvurderingene åpenbart er på trynet. Det mener jeg er problematisk, og står i kontrast til lovens intensjoner. – Gir det en ekstra fandeninvolskhet og motivasjon når du motarbeides av myndighetene og ikke får den informasjonen du har krav på? – Ja, for meg så er det nok litt sånn. Det at noen forsøker å holde noe hemmelig fra meg uten lov, det gir en ekstra driv. Da tenker jeg at dette skal jeg faen ikke finne meg i. Det er nok noe av det som driver meg.

Grav i hverdagen – Få prosjekter har vært sånn at man bestemmer seg for å grave i tre måneder. Undersøkende journalistikk er noe du kan gjøre hver dag. Jeg vil se hva som er sant i hver enkelt sak.

Forsvarsdepartementet: - Manglet oversikt Når det gjelder kritikken fra Kristoffer Egeberg om forsvarets manglende åpenhet i sakene om Nigeria-båtene, sier spesialrådgiver Birgitte Frisch i Forsvarsdepartementet at de har «forsøkt å være så åpne som mulig om denne saken». – Det har samtidig vært krevende å skaffe full oversikt i et svært omfattende sakskompleks, særlig i startfasen, skriver Frisch i en e-post til Siste SKUP. Hun hevder departementet skulle ønske de kunne gitt bedre informasjon om saken både til Stortinget og pressen, men at departementet manglet den nødvendige oversikten. – Høsten 2015 hadde det kommet omtrent 120 innsynsbegjæringer på tusenvis av sider bare i fartøysaken, og det ble gitt innsyn eller delvis innsyn i over 90 saker, skriver hun.

Klag alltid – Klag hvis du får avslag. Du får ofte medhold når du klager. Bruk avslag i journalistikken din – Underinstansens argumentasjon for avslag kan også bli en del av journalistikken din, sier Venli. VG har for eksempel brukt Justisdepartementets argumenter om å verne Justisminister Anundsen mot latterliggjøring, da avisen omtalte avslaget på innsyn i råmaterialet fra ministerens flim «Trygghet i hverdagen». Ignorer hersketeknikker – Vær trygg på at det å ønske innsyn og jobbe for mer innsyn er forankret i samfunnsoppdraget vårt. Jurister kan ringe eller skrive brev om at du ikke får innsyn på grunn av det ene eller det andre. Det må du bare ignorere. Søk systematisk – Be om 5-10 dokumenter om dagen og følg med på at dokumentene faktisk blir utlevert. Det vil generere så mange saker til deg at du vil få problemer med å skrive alle sakene selv. Postjournalarbeid et er ikke noe mer tidkrevende enn annet kildearbeid. Det kan ta litt lengre tid fra du setter i gang jobben til du har noe du kan skrive, men det genererer mange saker når du er i gang.

Skup-konferansen 8.–10. april 2016 • SISTE SKUP

NISJENYHETER

Drar inn millioner på medienyheter Redaktør Gard Michalsen i Medier24.com mener markedet for nisjenyheter er nærmest utømmelig. Nå håper han flere vil følge i hans fotspor. Tekst Geir Molnes

desember 2014 hadde Gard Michalsen nettopp sluttet som redaktør for lokalavisen Finnmarken og flyttet til Oslo. Nordlendingens plan var å jobbe som frilanser og å «ta det litt med ro». Michalsen kom raskt på andre tanker. – Jeg skjønte vel at jeg ikke var skapt for å ta det med ro, sier han i dag. Gjennom sitt arbeid for nisjenettstedet iLaks.no hadde han fått se hvor liten og effektiv en nettavis kan være, når man kutter bort alt av administrasjon og unødvendige kostnadsledd. – Da tenkte jeg at jeg må starte nettavis. Jeg satt en helg på WordPress, og så var jeg i gang, sier Michalsen. – Det finnes flere nettaviser om mediebransjen fra før av. Hvorfor ville du skrive om akkurat denne bransjen? – Det er den bransjen jeg kan. Uansett hva du skal skrive om så er det en fordel at du kjenner stoffområdet og er engasjert. Skal man lykkes så må man brenne litt for det. – Jeg har også fått høre at du tenker at journalister er såpass selvopptatte at de uansett vil lese saker om seg selv? – Hehe, ja. Det er et sidepoeng at det er en privilegert bransje å starte nettsted for. Journalister sitter foran skjermen dagen lang. De liker å lese, de tipser og følger med på hva som skjer. De forstår spillet og er interessert i oppmerksomhet, sier han. Et journalististisk enmannsorkester For dem som følger med på alt som legges ut på Medier24, kan det være vanskelig å forstå at det kun er én mann som står bak det hele. Saker publiseres

SISTE SKUP • Skup-konferansen 8.–10. april 2016

på løpende bånd. Mange av dem er korte, men Michalsen publiserer også flere lengre og grundige saker . Nettstedet har vært nyhetsledende på viktige saker om mediebransjen, og Michalsen står også for sidens kommersielle drift. – Hvor lange arbeidsdager har du egentlig? – Jeg pleier å si at jeg jobber mindre enn de fleste redaktører, men noen dager er lange. Jeg bestemte meg tidlig for at jeg måtte ha et visst volum på publiseringene. Det må gjøres ganske harde prioriteringer der noe må gå veldig fort, som notiser og stoff fra NTB. Så kan man heller bruke lengre tid på saker man vil satse på, sier han. Michalsen viser til at han heller vil skrive fem korte saker og én lang, fremfor å skrive tre mellomlange saker. – Over tid må man ha noen gode og grundige saker. Det kan være ispedd en liten melding om at noen har byttet jobb. Det vil fungere litt som en god dobbeltside i en avis, der du har en god hovedsak, med noen kortere notiser i tillegg. Forventer millionomsetning Det harde arbeidet begynner nå også for alvor å lønne seg for gründerredaktøren rent økonomisk. Utgiftene er ganske beskjedne og inntektene er sterkt voksende. – Jeg skal være litt forsiktig med å si et nøyaktig beløp, men jeg kommer nok til å omsette for et sted mellom én og to millioner kroner i år. Det går rundt. For et år siden lurte jeg selv på hva jeg holdt på med. Nå utelukker han heller ikke at det kan bli aktuelt

FIKK NYSKAPERPRIS: Gard MIchalsen sammen redaktørkolleger etter at han mottok prisen som årets nyskaper av Redaktørforeningen. foto: reidun k. nybø

å bringe flere personer inn i nettavisen. – Om det blir ansettelser eller frilansing vet jeg ikke. Men både på innhold, og salg er markedet større enn jeg klarer å betjene selv. Skal jeg ta ut potensialet så må jeg få med flere. Døgnet har bare så mange timer som det har. Det vil gå rundt med bare meg, men jeg ønsker å utnytte potensialet. Tror flere vil følge etter Medier24 er bare ett av flere relativt nystartede nyhetsnettsteder som sikter seg inn på et nisjemarked. Michalsen har selv skrevet en lengre sak om fenomenet der han tar for seg 24 andre lignende nettaviser om alt fra næringsliv og lokale nyheter til sport og energi. Selv har han klokkertro på små nettaviser som konsept.

NISJENYHETER

TROR PÅ FLERE NISJENYHETER: Redaktør Gard MIchalsen i Medier24.com mener det er et stort marked for nisjenyheter på nett i Norge. foto: erik brenli

– Jeg håper at noen av journalistene som tar sluttpakke i år prøver å starte noe nytt, slik at ikke alle begynner som kommunikasjonsrådgivere i staten. Gard Michalsen, redaktør i Medier24.com – Etter hvert som store aviser kutter i det smalere stoffet, vil det komme flere blindsonder og bransjer som ikke dekkes. Det vil gjøre det mulig for mindre aktører med spissere profil å lykkes. Det er veldig lett å starte opp en nettavis i dag, og det er nesten gratis, sier han. Redaktøren understreker at de færreste vil tjene mye penger fra dag én, og at man derfor trenger noe annet å leve av de første månedene med drift. – Men kan dette være løsningen for mange av dem som nå tar sluttpakker? Finnes det ikke en grense for hvor mange nisjeaviser vi trenger i Norge? – Hvis du ser på magasinmarkedet så er det nesten utømmelig. Det vil det være for nettsteder også. Det finnes et blad for nesten alt. Mange av dem finnes knapt på nett. Og hvis de finnes der, ligger innholdet

lukket bak diverse betalingsmurer. Når du ser hvor liten mediebransjen er, og hvor mange som dekker den, så finnes det mange andre bransjer man kan gjøre det minst like bra i. Men alle vil ikke lykkes. – Viktig at de store klarer seg Blant annet på bakgrunn av dette mener Michalsen at den krisen vi ser i mediene i dag ikke er en journalistikk-krise, men en krise for mediehusene. Likevel er det ikke til å komme utenom at man trenger de store mediehusene til å løse enkelte oppgaver. – Det er viktig at de store klarer seg, og de fleste av dem vil overleve. Men vi er ikke ferdig med omstillingen. De fleste kommer til å levere mye viktig journalistikk fremover. De etablerte mediene er avhengig av god gravejournalistikk. Men de har ikke råd til å

grave i alle krinker og kroker fremover. Derfor håper jeg det kommer flere nisjenettsteder som graver mer enn det jeg selv gjør. – Dette er svært ressurskrevende. Hvordan skal man klare å finansiere dette i veldig små redaksjoner? – Vi har fortsatt bare sett starten på de alternative finansieringsmetodene i Norge. Fritt Ord og andre stiftelser er i gang med å sponse innhold. Kjetil Stormark driver nettstedet aldrimer, der man får private givere til å finansiere i en tid. Også har du spilljournalistene i VG som tok sluttpakke og videreførte Level Up selv. De fikk inn mye penger gjennom folkefinansiering, sier Michalsen. Han har klokkertro på at det skal være mulig å få finansiert nettsteder på alternative måter så lenge innholdet er godt nok. – Jeg håper at noen av journalistene som tar sluttpakke i år prøver å starte noe nytt, slik at ikke alle begynner som kommunikasjonsrådgivere i staten. Mange av de som slutter har drive og engasjement for journalistikken. Med sluttpakke så har du mulighet til å drive noen måneder uten lønn. Mulighetene har aldri vært bedre enn nå. Nedgangstider er bra for gründervirksomhet.

Skup-konferansen 8.–10. april 2016 • SISTE SKUP

PROGRAM

FREDAG 8. APRIL 16.00–16.15 Åpning Sal: Oseberg Foreleser: Jan Gunnar Furuly Styrelederens åpningstale til #SKUP16. 16.15–17.15 › Inspirasjon [ J] Toppmøtet Sal: Oseberg Moderator: Ingerid Stenvold Forelesere: Jan Ove Årsæther, Alexandra Bever fjord, Espen Egil Hansen, Øyulf Hjertenes, John Arne Markussen, Kristin Monstad, Anders Opdahl og Torry Pedersen Er det fortsatt et ønske og ressurser til å satse på den avslørende journalistikken eller er vi på vei inn i oppdateringens tidsalder? Årets toppmøte deles i to. I den første runden møtes VGs Torry Pedersen, Dagbladets John Arne Markussen, Jan Ove Årsæther i TV 2, NRKs Alexandra Beverfjord og Aftenpostens Espen Egil Hansen. I del to er det lokalavisenes tur. Kristin Monstad i Drammens Tidende møter Anders Opdahl i Nordlys og BT- redaktør Øyulf Hjertenes.

17.15–17.45 Pause

17.45–18.15 › Slik gjorde vi det [L] Slik fant vi ut at First House kjøpte softis med strø Sal: Ormen Lange 3 Moderator: Marianne Tønset Forelesere: Line Tomter og Veronica Westhrin Gjennom en rekke saker høsten 2015 måtte PR-byrået First House og Telemark fylkeskommune tåle kraftig offentlig kritikk. First House hadde, i tillegg til en kontrakt med Telemark fylkeskommune på seks millioner kroner, fått dekket en rekke utgifter til reiser, mat og drikke. Inkludert softis med strø på en bensinstasjon i Telemark. Gjennom strategisk gjennomgang av kontrakter, dokumenter og samtaler med kilder ble en rekke saker knyttet til First House’ måte å jobbe på presentert. 17.45–18.45 › Datastøttet journalistikk [D] Lynprat i datajournalistikk Sal: Rauser Moderator: John Bones Forelesere: Espen Andersen, Crina Boros, Dan Kåre Engebretsen, Eiliv Frich Flydal, Tarjei Leer-Salvesen, Henrik Lied, Fredrik Nøring, Elisabeth Risa, Vegard Førland Venli og Jonas Alsaker Vikan

SISTE SKUP • Skup-konferansen 8.–10. april 2016

Nysgjerring på hva datajournalistikk er for noe? Her får du presentert noen av de beste sakene basert på dataverktøy som er publisert i norsk presse siden forrige SKUP.

SKUPs årsmøte er åpent. Alle betalende konferansedeltakere som kvalifiserer til medlemsskap i Norsk Journalistlag eller Norsk Redaktørforening har møte-, tale- og stemmerett på årsmøtet.

17.45–18.45 › Hverdagsgraving [H] 10 råd for å gjøre deg til en hverdagsgraver Sal: Oseberg Moderator: Espen Sandli Forelesere: Marja Grill Du trenger ikke store ressurser, spisse albuer eller ubegrenset med tid. For å grave i hverdagen må du bare stille det enkle spørsmålet: «Er det sant». Undersøkende journalistikk er en innstilling, kombinert med praktisk kompetanse for å komme dypere. I denne timen viser den svenske, prisbelønnede journalisten Marja Grill sine tips og snarveier. Du får ti konkrete metoder som du kan benytte i dag.

17.45–18.45 › Slik gjorde vi det [L] Våtdraktmysteriet Ormen Lange 3 Sal: Ormen Lange 3 Moderator: Marianne Tønset Forelesere: Tomm Wilgaard Christiansen og Anders Fjellberg 27. oktober 2014 ble det gjort et likfunn på ei strand i Nederland. To måneder seinere drev et lik i land på Lista i Norge. De ble funnet i identiske våtdrakter, kjøpt samtidig i den franske byen Calais nær flyktningleiren «The Jungle». «Våtdraktmysteriet» er historien om to unge syriske menn som drømte om et bedre liv, og hvordan Dagbladets Anders Fjellberg og Tomm W. Christiansen identifiserte dem - blant annet ved bruk av DNA-prøver. Saken har fått enorm internasjonal oppmerksomhet og er publisert i store medier over hele Europa.

17.45–18.45 › Innovasjon [I] Slik bruker vi data for å avdekke lesernes behov Sal: Ormen Lange 1 Moderator: Amund Trellevik Foreleser: Svein-Erik Hole I 2016 er ikke magefølelsen det beste reportasjeplanleggingsverktøyet vi har. Alle har tilgang til data som kan forutsi trender og informasjonsbehov. Tu.no-redaktør Svein-Erik Hole vil her gå gjennom verktøy og teknikker som sikrer at mer av innholdet vi publiserer matcher målgruppas behov, noe som i neste rekke legger grunnlag for en sunnere medieøkonomi. 17.45–18.45 › Research [R] Follow the money 1 (EN) Sal: Ormen Lange 2 Moderator: Yohan Shanmugaratnam Foreleser: Miranda Patrucic Lær de siste teknikkene for å undersøke selskaper og personer på tvers av landegrensene. I denne sesjonen vil Miranda Patrucic fra Sarajevo demonstrere den siste versjonen av «Investigative Dashboard», som er utviklet av OCCRP, Organized Crime and Corruption Project. Tar du med navn på personer eller selskaper du ønsker å vite mer om, kan Patrucic utføre undersøkelser på sparket. Miranda spilte en avgjørende rolle i arbeidet med å avdekke at TeliaSonera og delvis Telenor-eide Vimpelcom hadde bedrevet omfattende korrupsjon i Usbekistan. 17.45–20.15 › Årsmøte [Å] SKUPS årsmøte Sal: Ildverket Moderatorer: Jan Gunnar Furuly og Jens Egil Heftøy

18.45–19.15 Pause

19.15–19.45 › Slik gjorde vi det [L] Trønderavisa avdekket narkoturisme Sal: Ormen Lange 3 Moderatorer: Ina Gundersen Forelesere: Marius Langfjord og Stian Manka I september gikk Trønder-Avisa undercover på et legekontor i den spanske badebyen Benidorm. Etter å ha tatt imot penger under bordet skrev legen ut resept og et sertifikat til Trønder-Avisas reportere – alt som trengtes for lovlig å kunne innføre store mengder tunge narkotiske preparater til Norge. Legen stilte aldri noen diagnose eller et eneste kritisk spørsmål. Trønder-Avisa fulgte sporene til Spania og kunne dokumentere hvordan store mengder narkotiske tabletter strømmet ut fra et lite legekontor i en bakgate i Benidorm – og inn til Trøndelag. Nå er reglene endret. Fra 1. januar kan man ikke lenger ta med medikamenter for 30 dagers bruk – men kun for 7 dager. Etter 1. januar har det vært full stopp i narkoturismen fra Værnes. 19.15–20.15 › Datastøttet journalistikk [D] Dypdykk i de pedofiles verden – dataarbeidet bak Sal: Rauer Moderator: John Bones Foreleser: Einar Otto Stangvik VG Helg gjorde et dypdykk i de pedofiles verden, og i denne sesjonen får du et dypdykk i teknologien

PROGRAM

og framgangsmåten som ble brukt for «Nedlasterne». Du får se hvordan VG avdekket, identifiserte og konfronterte nordmenn som kjøper og laster ned overgrepsbilder- og filmer av barn. I en annen sesjon får du høre hvordan VG jobbet med de pedofile, om etiske problemstillinger og bruk av skjulte opptak. 19.15–20.15 › Hverdagsgraving [H] Sivilombudsmannens offentlighetskurs Sal: Ormen Lange 1 Moderator: Siri Gedde-Dahl Foreleser: Anette Dahl og Aage Thor Falkanger Hvordan kan du bruke Sivilombudsmannen som klageorgan når alle andre muligheter er uttømt? Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger og kontorsjef Annette Dahl som har ansvaret for offentlighet og innsyn gir deg oppskriften på hvordan å skrive en god klage, og de gode eksemplene på journalistklager som har ført til endringer. 19.15–20.15 › Innovasjon [I] Bli en Duracellkanin i sosiale medier Sal: Steinkloss Moderator: Espen Sandli Foreleser: Mette Bugge Hvordan transformere seg fra papirjournalist til en digital distributør som behersker både lyd og bilde? Mette Bugge, journalist i Aftenposten, deler sine tips til hvordan du kan holde tritt med et medielandskap i massiv endring. Hvordan bruke de nye verktøyene og få ut sakene i sosiale medier. Mette Bugge er en av veteranene i Aftenposten og kan skilte med førti års erfaring som journalist. Bugge topper listene blant mediesaker som når ut på nett. 19.15–20.15 › Innovasjon [I] Buzzfeed: Fra katter til prisvinnende gravejournalistikk/From cats to award-winning journalism (EN) Sal: Oseberg Moderator: Yohan Shanmugaratnam Foreleser: Heidi Blake Nettstedet Buzzfeed kom fra intet og ble et av verdens største på rekordtid. Oppskriften var videoer av søte katter, lister over ting du ikke trenger å vite og renspikket underholdning. I 2013 begynte nettstedet å bygge seg opp som en seriøs nyhetskanal og graveredaksjon, ved siden av underholdningen. Heidi Blake arbeidet for The Sunday Times Insight team, en av Storbritannias mest seriøse graveredaksjoner. I mars 2015 ble hun ansatt som graveredaktør for Buzzfeed.UK. I denne sesjonen forteller Blake om hvordan og

hvorfor Buzzfeed satser tungt på undersøkende journalistikk. 19.15–20.15 › Presentasjon [P] Enkel design for journalister Sal: Mostein Moderator: Ola Haram Foreleser: Lars Molteberg Glomnes En enkel grafikk forteller ofte mer enn mange ord. Med svært enkle og lettfattelige verktøy har Aftenposten på kort tid mangedoblet sin bruk av grafikk på nettet. På dette kurset lærer du hvordan du som journalist lett kan lage grafikk til saken din. 19.15–20.15 › Presentasjon [P] Slik lager VG fotodokumentarer Sal: Ormen Lange 2 Moderator: Marianne Tønset Foreleser: Espen Rasmussen Møt vinneren av Årets bilde og mannen som nylig ble kåret til verdens nest beste pressefotograf! VG Helgs bildesjef og fotograf Espen Rasmussen har i over 20 år jobbet med å veilede, inspirere og utvikle dokumentarer sammen med avisens fotografer og designere. I tillegg har han selv også alltid hatt rom til å fotografere egne prosjekter. Rasmussen vil fortelle om sitt arbeid med fotodokumentarer, både fra et bildesjef-perspektiv og som fotograf, og han vil vise både tidligere prosjekter og historier han jobber med i dag. 19.15–20.15 › Slik gjorde vi det [L] Militærkuppene Sal: Ormen Lange 3 Moderator: Ina Gundersen Forelesere: Tore Bergsaker og Kristoffer Egeberg Hvordan kunne kongens beltevogner havne i krigsherjede Sudan? Hvordan kunne det eritreiske skrekkregimet få sine militære lastebiler fra Norge? Hvordan ble Norge et land diktatorer og dømte våpenhandlere går til for å skaffe seg militært utstyr de ikke får tak i andre steder? Dette er noen av spørsmålene som besvares i «Militærkuppene».

20.15–21.30 Middag

21.30–22.30 › Underholdning [U] Late Night Show Sal: Oseberg

LØRDAG 9. APRIL 09.00–10.00 › Datastøttet journalistikk [D] Overfør dine data til kart, del 1 Sal: Rauer Foreleser: Tommy Kaas Denne sesjonen i mappingprogrammet CartoDB vil ta utgangspunkt i kommunedata og lære deg hvordan du visualiserer disse dataene. I løpet av denne dobbelttimen vil du få flere praktiske oppgaver, og du vil få nok tid til å lære deg de grunnleggende teknikkene. Dette er del 1 av dobbeltimen. NB: Krever at du har med egen PC eller Mac. Kursleder underviser på dansk 09.00–10.00 › Datastøttet journalistikk [D] Min første Excel 1/My first Excel 1 (EN) Sal: Mostein Moderator: John Bones Foreleser: Crina Boros Hva er det enkleste verktøyet for å starte med datastøttet journalistikk? I dette underholdende og interaktive totimerskurset introduserer vi deg for grunnleggende funksjoner i Excel. Gjør deg klar for finne potensielle varslerkilder eller grove lovbrudd gjennom bruk av enkle data. Bare ta med et regneark og en nysgjerrig mine. NB: Denne sesjonen undervises på engelsk. Til denne timen trenger du egen PC og en lokalt installert utgave av Microsoft Excel (ikke serverversjon). 09.00–10.00 › Hverdagsgraving [H] Bryt gjennom muren Sal: Ormen Lange 3 Moderator: Maren Sæbø Forelesere: Tarjei Leer-Salvesen og Vegard Førland Venli Vegard Venli og Tarjei Leer-Salvesen lar seg ikke stoppe av byråkratiets portvoktere. Gjennom året som var har de åpnet stadig nye rom for kolleger. Her deler de offentlighetstriksene du trenger for å komme i gang du også. 09.00–10.00 › Hverdagsgraving [H] Lei av å bli lurt? Sal: Ormen Lange 2 Moderator: Jan-Morten Bjørnbakk Foreleser: Jack Werner «Never check a good story, var en gang et munnhell blant journalister. Nå er det en forretningsmodell». Sitatet kommer fra den svenske journalisten Jack Werner. De senere årene har han avslørt hundrevis av falske nyhetssaker. I denne timen viser Jack hvordan du utøver kilde-

Skup-konferansen 8.–10. april 2016 • SISTE SKUP

PROGRAM

kritikk i sosiale medier og unngår å ødelegge både redaksjonens tillit og sette uskyldige folks liv i fare. 09.00–10.00 › Hverdagsgraving [H] Masterclass: Bli en mojo, del 1 (EN) Sal: Ildverket Moderator: Jan Gunnar Furuly Foreleser: Ivo Burum I en stadig mer konkurranseutstatt bransje trenger journalister flere digitale verktøy til å fortelle sine historier. Det er spesielt viktig å beherske mojo - hvordan man bruker smarte verktøy til å lage brukergenererte saker. Denne workshopen gir en tre timers lyninnføring i digital journalistikk. Deltagerne vil lære å filme, bruke naturlig lys, motta tips, ta opptak med god lydkvalitet og redigere dette sammen - kun ved bruk av en iPhone. Du trenger en iPhone med iMovie-appen for å få utbytte av denne workshopen. 09.00–10.00 › Inspirasjon [ J] Slik felte hun FIFA-toppene/The ugly game (EN) Sal: Oseberg Moderator: Espen Sandli Foreleser: Heidi Blake Klokken 06.00 onsdag 27. mai stormet uniformert politi hotellet der toppledelsen i Det Internasjonale Fotballforbundet oppholdt seg. Arrestasjonene ble starten på det verste året for FIFA noensinne. Bare noen uker før arrestasjonene i Geneve utga Sunday Times-journalistene Jonathan Calvert og Heidi Blake boken «The Ugly Game», som omhandler spillet og korrupsjonen som bidro til at Quatar fikk Fotball-VM i 2022. I denne timen forteller en av journalistene hvordan de skapte sjokkbølger inn i en av verdens mektigste, mest korrupte og lukkede idrettsorganisasjoner. 09.00–10.00 › Inspirasjon [I] Slik jobbet Aftenposten med Panama papers Sal: Ormen Lange 1 Moderator: Anne Skalleberg Gjerde Foreleser: Nina Selbo Torset, Trond J. Strøm og Henning Ekroll Aftenposten-journalistene forteller om det omfattende gravearbeidet som er gjort i samarbeid med International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) på bakgrunn av en lekkasje som journalister Süddeutsche Zeitung sikret seg. Nær 400 journalister fra 110 land har deltatt i samarbeidet. 09.00–10.00 › Sikkerhet [K] Slik skjuler du dine spor med Tor, del 1 Sal: Steinkloss Moderator: Ola Haram Forelesere: Runa Sandvik og Jonas Alsaker Vikan

SISTE SKUP • Skup-konferansen 8.–10. april 2016

I denne dobbelttimen vil du lære om anonymiseringsverktøyet Tor og det mørke nettet. Runa vil fortelle litt om hvordan Tor fungerer og hva det kan brukes til, samt gi deltagerne en mulighet til å prøve verktøyet selv. Jonas vil så fortelle om Sileveiene og Teppefall - to dokumentarer om skjult norsk narkotikasalg basert på graving i det mørke nettet. Dette er del 1 av dobbeltimen.

10.00–10.30 Pause

10.30–11.00 › Slik gjorde vi det [L] Ramunas-saken: Bare en østeuropeer? Sal: Ormen Lange 3 Moderator: Silje Sjursen Skiphamn Forelesere: Nils Harnes og Kjerstil Sortland Ramunas Gudas (22) fra Litauen ble kvestet for livet i en arbeidsulykke i Bærum. Etter Budstikkas artikkelserie har politiadvokaten beordret ny etterforskning. Håndteringen av 22-åringens rettssikkerhet i Norge oppsiktsvekkende. Verken lokalavisen eller de som skulle bo i husene i Bærum, kunne tro det som kom frem da stein etter stein ble snudd hos de ansvarlige i Ramunas-saken. 10.30–11.30 › Datastøttet journalistikk [D] Overfør dine data til kart, del 2 Sal: Rauer Foreleser: Tommy Kaas Denne sesjonen i mappingprogrammet CartoDB vil ta utgangspunkt i kommunedata og lære deg hvordan du visualiserer disse dataene. I løpet av denne dobbelttimen vil du få flere praktiske oppgaver, og du vil få nok tid til å lære deg de grunnleggende teknikkene. Dette er del 2 av dobbeltien. NB: Krever at du har med egen PC eller Mac. Kursleder underviser på dansk 10.30–11.30 › Datastøttet journalistikk [D] Min første Excel 2/My first Excel 2 (EN) Sal: Mostein Moderator: John Bones Foreleser: Crina Boros Hva er det enkleste verktøyet for å starte med datastøttet journalistikk? I dette underholdende og interaktive totimerskurset introduserer vi deg for grunnleggende funksjoner i Excel. Gjør deg klar for finne potensielle varslerkilder eller grove lovbrudd gjennom bruk av enkle data. Bare ta med et regneark og en nysgjerrig mine. NB: Denne sesjonen undervises på engelsk. Til denne timen trenger du egen PC og en lokalt instal-

lert utgave av Microsoft Excel (ikke serverversjon). 10.30–11.30 › Frie Medier [F] Frie Medier: Krig mot terror 2.0/War on terror 2.0 (EN) Sal: Ormen Lange 2 Moderator: Yohan Shanmugaratnam Forelesere: Kinda Haddad og Joakim Medin Hvordan kan journalister gjennomskue krigståken og propagandaen i den nye «krigen mot terror»? Den nederlandsk-syriske journalisten Kinda Haddad fra prosjektet Airwars forteller om hvordan hun overvåker rapporter om sivile tap etter vestlige og russiske flyangrep i Syria. Vi møter også den svenske journalisten Joakim Medin, som legger fram unike funn han gjorde gjennom tradisjonell feltjournalistikk ved fronten i det han kaller «Den syriske verdenskrigen». 10.30–11.30 › Hverdagsgraving [H] Masterclass: Bli en mojo, del 2 (EN) Sal: Ildverket Moderator: Jan Gunnar Furuly Foreleser: Ivo Burum I en stadig mer konkurranseutstatt bransje trenger journalister flere digitale verktøy til å fortelle sine historier. Det er spesielt viktig å beherske mojo - hvordan man bruker smarte verktøy til å lage brukergenererte saker. Denne workshopen gir en tre timers lyninnføring i digital journalistikk. Deltagerne vil lære å filme, bruke naturlig lys, motta tips, ta opptak med god lydkvalitet og redigere dette sammen - kun ved bruk av en iPhone. Du trenger en iPhone med iMovie-appen for å få utbytte av denne workshopen. 10.30–11.30 › Innovasjon [I] Uløst - Norges første krimpod Sal: Ormen Lange 1 Moderator: Silje Sjursen Skiphamn Forelesere: Cathinka Rondan og Tor-Erling Thømt Ruud Podcasten Uløst fikk svært gode lyttertall i høst. Krimpoden ble en snakkis, og både historien og musikken ble diskutert i sosiale medier. Rubicon og VG forteller om hvordan de jobbet med podcasten, om hvilke metoder som er brukt, hva som gikk galt og hva som ble viktig. De vil også gi et svar på hvordan podcast kan fortelle noe annet og mer om nyhetene og historien bak nyhetene. 10.30–11.30 › Nettsøk [N] Finn skjult informasjon på nettet/Investigative Internet Tools (EN) Sal: Oseberg Moderator: Kristoffer Egeberg

PROGRAM

Foreleser: Paul Myers Er det noe journalister alltid trenger, så er det kunnskap om å finne informasjon. I denne sesjonen viser BBCs søkeekspert Paul Myers hvilke redskaper han bruker når han søker. Du vil være å utforske domenenavn på nettsider, «reverse IP searh», finne skjulte underdomener og lete etter skjulte bilder. 11.00–11.30 › Sikkerhet [K] Slik skjuler du dine spor med Tor, del 2 Sal: Steinkloss Moderator: Ola Haram Forelesere: Runa Sandvik og Jonas Alsaker Vikan I denne dobbelttimen vil du lære om anonymiseringsverktøyet Tor og det mørke nettet. Runa vil fortelle litt om hvordan Tor fungerer og hva det kan brukes til, samt gi deltagerne en mulighet til å prøve verktøyet selv. Jonas vil så fortelle om Silkeveiene og Teppefall – to dokumentarer om skjult norsk narkotikasalg basert på graving i det mørke nettet. Dette er del 2 av dobbeltimen. 11.00–11.30 › Slik gjorde vi det [L] Jenta i den gule genseren Sal: Ormen Lange 3 Moderator: Marianne Tønset Foreleser: Åge Winge Journalist Åge Winge brukte Iphonen til å fotografere, filme, gjøre lydopptak og notere, for ikke å vekke oppsikt som journalist. Slik kom han seg blant annet inn i en lukket flyktningecamp hvor han selv ble registrert som syrisk flyktning. Historien startet da han på grensa mellom Ungarn og Serbia fikk øye på ei gråtende jente i en gul genser. Han fulgte henne gjennom tre land. Her forteller han om reportasjen «Jenta i den gule genseren» - og om utfordringene ved å bruke «nærhet» som metode. Video fra reportasjen er nominert til Årets bilde.

to av Høyres «rike onkler», hadde vært med på å betale Kunnskapsministerens lønn i årene før Høyre kom i regjering. Da Knut Gjernes og Gøran Skaalmo skrev om saken, tok det bare en uke før pengene ble tilbakebetalt til skolen! De forteller hvordan de gravet i politiske donasjoner og skolefusjoner. 12.00–13.00 › Datastøttet journalistikk [D] Lær å verifisere brukerinnhold 1/Vertify user content (EN) Sal: Rauer Moderator: John Bones Foreleser: Gavin Sheridan VG-sjef Torry Pedersen skapte oppstandelse med utsagnet «Det er jo sånn i vår tid at det alltid vil være en rørlegger med et kamera i nærheten når store ting skjer». Men kan vi stole på at bilder og video fra sosiale medier er det de utgir seg for å være? Gavin Sheridan er en av de fremste ekspertene innen verifisering av materiale fra sosiale medier. I denne totimers-sesjonen lærer han deg verktøy for å sikre ektheten i bilder og videoer.

11.30–12.00 Pause

12.00–13.00 › Frie Medier [F] Inside Syria (EN) Sal: Ormen Lange 2 Moderator: Frode Rekve Foreleser: Lina Chawaf Raqqa is Being Slaughtered Silently (RBSS) er et nettverk av borgerjournalister som med livet som innsats dokumenterer hverdagen i den syriske byen Raqqa, hovedsetet til Den islamske staten (IS)/ Daesh. Deres unike arbeid har blitt brukt av en rekke internasjonale medier, og gruppen mottok i fjor International Press Freedom Award som deles ut av Committee to Protect Journalists. Møt også modige barfot- journalister fra Radio Rozana som daglig risikerer livet når de i all hemmelighet rapporterer fra krigsområdene inne i Syria. De vant Mariano Cebrian- prisen for grensesprengende radio i fjor.

12.00–12.30 › Slik gjorde vi det [L] Skolebaronene Sal: Ormen Lange 3 Moderator: Marianne Tønset Forelesere: Knut Gjernes og Gøran Skaalmo Brødrene Løvenskiold: Politiske pengegaver og skjulte utbytter. DN avslørte hvordan Norges største private skolekonsern, Anthon B Nilsen, beriket seg ulovlig med over 100 millioner kroner i skjult utbytte. Eierne, brødrene Nicolai og Peder Løvenskiold, også kjent som

12.00–13.00 › Hverdagsgraving [H] Masterclass: Bli en mojo, del 3 (EN) Sal: Ildverket Moderator: Jan Gunnar Furuly Foreleser: Ivo Burum I en stadig mer konkurranseutstatt bransje trenger journalister flere digitale verktøy til å fortelle sine historier. Det er spesielt viktig å beherske mojo - hvordan man bruker smarte verktøy til å lage brukergenererte saker. Denne workshopen gir en tre timers lyninnføring i digital journalistikk. Deltagerne vil lære å filme, bruke naturlig lys, motta tips,

ta opptak med god lydkvalitet og redigere dette sammen - kun ved bruk av en iPhone. Du trenger en iPhone med iMovie-appen for å få utbytte av denne workshopen. 12.00–13.00 › Innovasjon [I] Så lett lager du nettavis – Medier24-Gard forteller Sal: Mostein Moderator: Maren Sæbø Foreleser: Gard Lehne Borch Michalsen Hva gjør du hvis du våkner opp en dag og finner ut at du skal starte nettavis? Medier24 har på kort tid etablert seg som en ny aktør innenfor medier, kommunikasjon og teknologi - og på SKUP forteller og viser Gard hvor fort, gæli og billig man kan etablere en ny nettavis. 12.00–13.00 › Research [R] Panama papers (EN) Sal: Ormen Lange 1 Moderator: Yohan Shanmugaratnam Foreleser: Miranda Patrucic Panama papers er tidenes største journalistiske samarbeidsprosjekt. Gjennom International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) har over 370 journalister i 100 mediebedrifter gransket mer enn 11 millioner dokumenter. Dokumentene viser hvordan politikere, næringslivstopper og idrettstjerner har fått hjelp av advokater og banker til å plassere penger i skatteparadiser. I denne timen tar OCCRPs Miranda Patrucic deg gjennom arbeidet med Panama papers 12.00–13.00 › Sikkerhet [K] Kryptering av epost og mobil, del 1. Sal: Steinkloss Forelesere: Ola Haram og Henrik Lied «Du snakker, hvem lytter» sto det på Forsvarets telefoner i gamle dager. Hva kan du gjøre for å hindre at noen lytter på dine samtaler og leser dine eposter? I denne dobbelttimen lærer du å kryptere epost og mobil. 12.00–13.00 › Slik gjorde vi det [L] Historien om Glassjenta Sal: Oseberg Moderator: Ina Gundersen Forelesere: Hans Petter Aas, Thomas Ergo og Rune Vandvik Reportasjeserien Glassjenta er tenåringsjenta Idas historie, men også en fortelling om det lukkede barnevernsuniverset. I januar 2014 overtok barnevernet på Karmøy omsorgen for 15 år gamle Ida. I løpet av de neste månedene ble hun flyttet sju ganger. Hun har de

Skup-konferansen 8.–10. april 2016 • SISTE SKUP

PROGRAM

siste to årene opplevd massiv tvangsbruk, fra både institusjonsansatte og politiet. Idrettsjenta, som ikke hadde noen atferdsproblemer før omsorgsovertakelsen, har i løpet av samme periode pådratt seg flere straffesaker. Historien om «Glassjenta» ble fortalt gjennom ti lange enkeltreportasjer, og fylte alle de 64 sidene i avisens hovedutgave. I tillegg ble det produsert nærmere 50 korte videoer til den omfattende nettpresentasjonen. I dagene etter publiseringen fikk Aftenbladet nærmere tusen nye, digitale abonnenter. 12.30–13.00 › Slik gjorde vi det [L] Dypdykk i de pedofiles verden - slik jobbet VG Sal: Ormen Lange 3 Moderator: Marianne Tønset Forelesere: Håkon Høydal og Einar Otto Stangvik OBS: Det er en egen sesjon fredag kl. 17.45 om dataarbeidet som ligger bak. I ti måneder arbeidet dataanalytiker Einar Otto Stangvik og journalist Håkon F. Høydal for å avdekke, identifisere og konfrontere nordmenn som laster ned overgrepsbilder av barn. Hvordan fant de materialet, hvordan arbeidet de for å identifisere mennene, og hvordan fikk de snakket med dem? Stangvik og Høydal snakker om programmering, intervjuteknikk og et uvanlig – og fruktbart – samarbeid.

13.00–13.30 Pause

14.00–14.30 › Slik gjorde vi det [L] Nestenulykken i Widerøe Sal: Ormen Lange 3 Moderator: Jan-Morten Bjørnbakk Foreleser: Ola Solvang Med kryptiske utskrifter fra Dash-8 maskinens ferdsskriver som utgangspunkt, avslørte Nordlys-journalist at Widerøe-flyet med 35 flypassasjerer om bord var nær ved å styrte under landing i Svolvær. Den flygale sønnen og Nordlys-frilanseren Øystein knakk gåten etter utallige landinger med flysimulator på gutterommet. Nestenulykken var dysset ned inntil far og sønn satte seg ned med flysimulatoren. 14.00–15.00 › Datastøttet journalistikk [D] Lær å verifisere brukerinnhold 2/Vertify user content 2 (EN) Sal: Rauer Moderator: John Bones Foreleser: Gavin Sheridan VG-sjef Torry Pedersen skapte oppstandelse med

SISTE SKUP • Skup-konferansen 8.–10. april 2016

utsagnet «Det er jo sånn i vår tid at det alltid vil være en rørlegger med et kamera i nærheten når store ting skjer». Men kan vi stole på at bilder og video fra sosiale medier er det de utgir seg for å være? Gavin Sheridan er en av de fremste ekspertene innen verifisering av materiale fra sosiale medier. I denne totimers-sesjonen lærer han deg verktøy for å sikre ektheten i bilder og videoer. 14.00–15.00 › Frie Medier [F] Ut på oljeeventyr/Rush for the black gold (EN) Sal: Ormen Lange 2 Moderator: Maren Sæbø Foreleser: Khadija Sharife Vest-Afrika har vært et satsningsområde for norsk olje- og gassindustri de siste femten årene. Men skandaler knyttet til Statoils virksomhet i blant annet Nigeria og Angola viser at dette er uklare farvann. Og så for journalister. Vi gir deg tipsene for hva du skal se etter og hvor du eventuelt kan finne det. 14.00–15.00 › Hverdagsgraving [H] Pressens seiere i Høyesterett Sal: Ormen Lange 1 Moderator: Maren Sæbø Foreleser: Simon Solheim, Anne-Hilde Storm og Jon Wessel-Aas Høyesterett avsa to viktige dommer i pressens favør i 2015. I den såkalte Rolfsen-dommen ble kildevernet styrket. Dommen er nylig kåret til fjorårets viktigste dom av Columbia University. I «Legevaktsaken» fikk NRK medhold i at overvåkingsvideoene fra legevakten i Oslo skulle frigjøres. Dette setter viktig presendes for hva pressen har tilgang til av informasjon. I denne timen ser vi tilbake på de to sakene og advokat Jon Wessel-Aas hjelper oss å forstå hva dommene betyr. 14.00–15.00 › Inspirasjon [ J] Asylundersøkelsen Sal: Ildverket Moderator: Silje Sjursen Skiphamn Forelesere: Anine Hallgren og Ingvild Jensen Høsten 2015 ble det stor debatt om de mange asylsøkerne som kom til Norge. Politikere, byråkrater, eksperter og vanlige nordmenn la fram sitt syn, men debatten manglet en vesentlig stemme, mente TV 2. For hvem er asylsøkerne? Hva kjennetegner dem spesielt? Hva vil de i Norge? Vil de hjem så fort som mulig, eller vil de helst forbli i Norge for alltid? Har de gått på skole? Alt dette ville TV 2 finne ut. De bestemte seg for å reise rundt på asylmottak i hele landet og spørre dem som bodde der. Utstyrt med et spørre-

skjema oversatt til ti språk, lyktes det TV 2 å intervjue 984 asylsøkere som kom til Norge høsten 2015. 14.00–15.00 › Inspirasjon [ J] The making of Making a Murderer (EN) Sal: Oseberg Moderator: Asbjørn Slettemark Forelesere: Moira Demos og Laura Ricciardi Dokumentarserien Making a Murderer har fått mye oppmerksomhet siden den ble lansert på Netflix i fjor jul. Gjennom serien dokumenteres det som fremstår som bevisplanting og et mulig komplott mot Steven Avery. Han har tidligere sonet en voldtektsdom som senere viste seg å være et justismord. Den vanvittige historien er blitt gjenstand for en lang dokumentarserie som det tok ti år å lage. Etter at Netflix publiserte Making a Murderer, har kvinnene bak serien mottatt en rekke tips. De gjør fortsatt opptak og utelukker ikke at det kan komme flere episoder. Kanskje vil de fortelle om den siste utviklingen når de kommer til SKUP? 14.00–15.00 › Presentasjon [P] Lynrunden: Generasjon presentasjon Sal: Mostein Moderatorer: Anne Skalleberg Gjerde og Yohan Shanmugaratnam Bli inspirert i turbofart når et knippe journalister kommer og forteller om saker og presentasjoner som engasjerte leserne på en helt ny måte. 14.00–15.00 › Sikkerhet [K] Kryptering av epost og mobil, del 2. Sal: Steinkloss Forelesere: Ola Haram og Henrik Lied «Du snakker, hvem lytter» sto det på Forsvarets telefoner i gamle dager. Hva kan du gjøre for å hindre at noen lytter på dine samtaler og leser dine eposter? I denne dobbelttimen lærer du å kryptere epost og mobil. 14.00–15.00 › Slik gjorde vi det [L] Forskningen du ikke får se Sal: Ormen Lange 3 Moderator: Jan-Morten Bjørnbakk Forelesere: Ida Kvittingen og Ingrid Spilde Forskere lar være å publisere noen av forskningsresultatene sine. Særlig når funnene viser noe annet enn forventet. Det har kostet mennesker livet. Også i Norge. Gjenglemt i skuffen finner vi gjerne resultatene som ikke bekreftet det forskerne trodde. Samtidig havner de bekreftende resultatene i lyset i et vitenskapelig tidsskrift. Dermed kan bildet forskningen gir oss av virkeligheten blir skjevt. Vi blir lurt, for eksempel til å

PROGRAM

tro at medisiner virker bedre enn de gjør eller at de har færre og mindre alvorlige bivirkninger. I serien «Forskningen du ikke får se» avslørte forskning.no at også mange norske forskere legger resultatene sine i skuffen.

15.00–15.30 Pause

15.30–16.00 › Slik gjorde vi det [L] Spionbasen Sal: Ormen Lange 3 Moderator: Ina Gundersen Foreleser: Bård Wormdal Den norske militære etterretningstjenesten har i over 60 år hatt et formelt direkte samarbeid med NSA og CIA, utenom NATO, og med offentligheten holdt på god avstand. NRK-journalist Bård Wormdal forteller om hans nye bok om militær etterretning, Spionbasen, som er den første usensurerte gjennomgangen av dette hemmelige samarbeidet, som blant annet har resultert i store lyttestasjoner og radaranlegg i Nord-Norge, særlig nær grensen mot Russland. Hvor verdifulle er de militære installasjonene for å forsvare Norge? I hvor stor grad tjener virksomheten norske og amerikanske interesser, og i hvor stor grad er den under demokratisk, norsk kontroll? 15.30–16.30 › Hverdagsgraving [H] Gullgruven for lokal- og kommunejournalistikk Sal: Rauer Foreleser: Vegard Førland Venli Kostra-saker på 1-2-3. Kostra inneholder 100 saker til hver lokalavis i landet - minst, men vet du hvordan du lokker sakene ut? Vegard Venli fra Kommunal Rapport viser deg hvordan du bruker Statistikkbanken til å hente ut data fra dine egne kommuner, og lage saker ingen andre har. Skal du ha fullt utbytte av kurset, bør du beherske grunnleggende Excel. Det er eget Excelkurs tidligere på dagen. 15.30–16.30 › Hverdagsgraving [H] Lær deg enkel hverdagsgraving 1 Sal: Ormen Lange 2 Moderator: Anne Skalleberg Gjerde Forelesere: Bruno Ingemann og Nils Mulvad Dette er del 1 av en dobbelttime. I flere år har foreleserene undervist danske journalister i elementære teknikker for hverdagsgraving. Nå tar de dette til SKUP og Norge. Ikke start med de store rikssakene, er et rådene. Begynn i stedet med det som er relevant i ditt område og for dine lesere.

På kurset får du lære hvilke verktøyere du kan ha nytte av i denne sammenhengen. Eller du kan la deg inspirere av gode historier i andre kommuner eller andre land og utvikle din egen sak. 15.30–16.30 › Innovasjon [I] Lek og lær med VGs utviklere Sal: Ildverket Forelesere: Jari Bakken, Tom Byermoen, Øyvind Engan, Dan Kåre Engebretsen og Sondre Nilsen VGs utviklingsavdeling viser hvordan de jobber med kreative prosesser før sakene publiseres. I god VG-tradisjon er det fritt frem for prøving og feiling, og i denne sesjonen får du se hva som ligger bak noen av prosjektene som er publisert det siste året. 15.30–16.30 › Innovasjon [I] Digging with Greenpeace (EN) Sal: Ormen Lange 1 Moderator: Jan Gunnar Furuly Foreleser: Jim Footner Greenpeace UK har etablert sin egen gruppe av undersøkende journalister for å grave i miljøkriminalitet. I denne sesjonen forteller gravegruppens leder Jim Footner om arbeidet så langt og om utfordringene interesseorganiasjoner har når de tar i bruk journalistiske arbeidsmetoder. 15.30–16.30 › Nettsøk [N] Triks og tips om søk på Facebook/Facebook tricks, tips and secret hacks (EN) Sal: Oseberg Moderator: Eirik Veum Foreleser: Paul Myers «Facebook Graph is the most privacy invasive thing since the invention of the window» - Paul Myers, BBC. I denne sesjonen viser SKUP-vennen og BBCs søkespesialist hvilke teknikker han bruker for å finne informasjon på Facebook. Du lærer å finne og følge folk, selv om de opererer under falsk identitet. Myers vil vise hvoran han finner mailadresser, vennelister og telfonnumre, selv om denne inforamasjonen fremstår som privat. 15.30–16.30 › Research [R] Lær å lage database - Grunnleggende Access Sal: Mostein Moderator: John Bones Foreleser: Tommy Kaas OBS: Du må ha lastet ned og installert Access før du kommer på kurset. Access er Microsofts databaseverktøy, og i denne sesjonen lærer du de helt grunnleggende funksjonene du trenger å kunne for å bygge din egen

database. Du lærer også å koble data fra ulike kilder. Kursleder underviser på dansk. 15.30–16.30 › Sikkerhet [K] Kryptering av harddisk, minnepinne og eksterndisk. Sal: Steinkloss Moderatorer: Ola Haram Forelesere: Jarle Brenna og Einar Otto Stangvik I denne timen lærer du å bruke verktøy for å sikre innholdet på PC-en, nettbrettet, minnepinnen og den eksterne harddisken din. 16.00–16.30 › Slik gjorde vi det [L] «And letting the champagne flow» - cruisesaken i Bergen Sal: Ormen Lange 3 Moderator: Ina Gundersen Forelesere: Rune Christophersen, Anders Haga, Lars Kvamme og Eystein Røssum Det er to uker igjen til valget, kampen om makten i landets nest største by hardner til. Korrupsjonssaken mot byens populære og fargerike ordfører er for lengst henlagt. Trude Drevland er tilbake etter lengre tids sykmelding for å fronte Bergen Høyre. Så, midt i valkampinnspurten, publiserer Bergens Tidende en artikkel som gjør at etterforskningen umiddelbart blir gjenopptatt. Ordføreren trekker seg fra alle politiske verv, politiet setter et nytt team med etterforskere på saken, og etter knappe tre uker blir Drevland siktet for grov korrupsjon. På SKUP forteller BT-journalistene Anders Haga, Rune Christophersen, Lars Kvamme og Eystein Røssum hvordan de jobbet fram sakene, og hvordan BT-redaksjonen opplevde og håndterte stormen som fulgte.

16.30–17.00 Pause

17.00–17.30 › Slik gjorde vi det [L] Norge til salgs Sal: Ormen Lange 3 Moderator: Marianne Tønset Foreleser: Kadafi Zaman Hvordan er det mulig å komme seg som flyktning helt til Norge uten ID-papirer? Hvordan transporterer man hundretusener over landegrensene? Hvem organiserer alt dette? Disse spørsmålene var utgangspunktet for TV 2 dokumentaren «Norge til salgs». Resultatet ble at reporter Kadafi Zaman, fotograf Knut Westad og regissør Peder B. Giæver reiste til seks forskjellige land. De møtte mennesker som

Skup-konferansen 8.–10. april 2016 • SISTE SKUP

PROGRAM

hadde flyktet fra krig, forfølgelse og fattigdom og hvor desperasjonen deres ble utnyttet av en grenseløs kynisk industri. En industri der drømmen om et bedre liv i Europa er til salgs. 17.00–18.00 › Datastøttet journalistikk [D] Slik intervjuer du data (EN) Sal: Rauer Moderator: John Bones Foreleser: Crina Boros Regneark og data er som hvilken som helst annen kilde. Svarene du får avhenger av hvilke spørsmål du stiller og hvordan du stiller dem. I denne timen gir vi deg triksene for å gjøre de beste intervjuene med datakilder. Vi dykker ned i avanserte, men lettlærte måter å granske data på. Ta med deg PC-en, Microsoft Excel og din vilje til å lære databasert intervjuteknikk. Det kan vanke en sjokolade om du er flink. 17.00–18.00 › Hverdagsgraving [H] Juss for journalister Sal: Ildverket Moderator: Jens Christian Nørve Foreleser: John Christian Elden Hva er forskjellen på en siktelse og en tiltale. Hvordan bør journalister gå frem for å få ut informasjon om en sak som går for retten. John Christan Eldens jusskurs har vært en av SKUP-konferansens mest populære gjennom mange år. Her får du en times innføring i grunnleggende juss, slik at du slipper unna de største blunderne neste gang du dekker en kriminalsak. 17.00–18.00 › Hverdagsgraving [H] Lær deg enkel hverdagsgraving 2 Sal: Ormen Lange 2 Moderator: Anne Skalleberg Gjerde Forelesere: Bruno Ingemann og Nils Mulvad Dette er del 2 av en dobbelttime. I flere år har foreleserene undervist danske journalister i elementære teknikker for hverdagsgraving. Nå tar de dette til SKUP og Norge. Ikke start med de store rikssakene, er et rådene. Begynn i stedet med det som er relevant i ditt område og for dine lesere. På kurset får du lære hvilke verktøyere du kan ha nytte av i denne sammenhengen. Eller du kan la deg inspirere av gode historier i andre kommuner eller andre land og utvikle din egen sak. 17.00–18.00 › Hverdagsgraving [H] Slik finner du skup i kommunen din Sal: Ormen Lange 1 Moderator: Ina Gundersen Forelesere: Thomas Frigård og Ina Lindahl Nyrud I kommunene blir offentlige dokumenter stadig vekk ikke journalført eller de holdes hemmelig på svik-

SISTE SKUP • Skup-konferansen 8.–10. april 2016

tende grunnlag. Men ved systematisk bruk av enkle innsynskrav og klager på avslag kan du finne kimen til svært gode saker. Bruk av Offentlighetsloven førte til at Thomas Frigård i lokalavisa Raumnes avdekket ulovlige politiske vedtak, full intern krise på landbrukskontoret og hva de ansatte på sykehjemmet har måttet tåle av utagerende adferd fra pasienter. 17.00–18.00 › Research [R] Access - søk i aksjonærregisteret Sal: Mostein Forelesere: Eiliv Frich Flydal og Vegard Førland Venli OBS: Du må ha lastet ned Access før du kommer på kurset. Dette er kurset for alle journalister som jobber et sted der det finnes folkevalgte eller folk med aksjer! Å delta på denne sesjonen forutetter at du behersker grunnleggende Access. Kan du det ikke fra før, gis det basisundervisning i timen før. Her lærer du å gjøre søk i aksjonærregisteret, slik at du kan kartlegge eierinteresser nasjonalt, regionalt og lokalt. Høsten 2015 ble den mest komplette oversikten over hvem som eier aksjer i Norge åpnet opp for allmennheten. Noen dyktige journalister har allerede brukt registeret til å avsløre saker av både nasjonal og lokal betydning. Men registeret er stort, og man trenger et enkelt databaseverktøy for å «intervjue» det. 17.00–18.00 › Sikkerhet [K] Hvordan sikrer mediehusene seg? Sal: Steinkloss Moderatorer: Runa Sandvik Forelesere: Geir Bækholt, Lars Kristiansen og Einar Otto Stangvik I hvilken grad tar norske mediehus og NRK datasikkerhet på alvor? Hva gjør de for å hindre at uvedkommende får tilgang til journalistenes utstyr og kommunikasjon? Denne sesjonen gir svarene. 17.30–18.00 › Slik gjorde vi det [L] Porsangers rike onkel i Amerika Sal: Ormen Lange 3 Moderator: Silje Sjursen Skiphamn Foreleser: Bjørn Arne Johansen Sammen med kollega Marius Thorsen avslørte Bjørn Arne Johansen i avisen Ságat at en høyt medieprofilert, amerikansk storinvestor i Porsangers såkalte snuhavn-prosjekt i virkeligheten var gjeldstynget og kjent som konkursrytter på hjemmebane i USA. Dessuten hadde det kommunale Porsanger i Utvikling gjort ulovlige investeringer i prosjektet med 1,5 millioner kroner. 19.45–23.30 › Underholdning [U] Gallamiddag og prisutdeling Sal: Oseberg

SØNDAG 10. APRIL 10.00–12.00 › Inspirasjon [ J] Søndagsfilmen: «Spotlight» (EN) Sted: SF Kino Tønsberg (Nedre Langgate 32) «Spotlight» vant Oscar for beste film 2016. SKUP inviterer til norsk førpremiere på SF Kino Tønsberg. Kinosalen ligger 350 meter bortenfor Quality Hotel Tønsberg. «Spotlight» won Oscar for best film 2016. Sunday morning at SKUP we invite you to see the movie at SF Kino Tønsberg. The movie theatre is located 350 meters from the conference hotel. 10.30–11.30 › Inspirasjon [ J] Slik vant jeg/vi IR-prisen Sal: Ildverket Moderator: Maren Sæbø Vinneren av IR-prisen 2015 forteller om arbeidet. Vinneren annonseres på Gallamiddagen lørdag kveld. 12.00–12.30 Slik vant vi SKUP-diplom Sal: Annonseres søndag morgen Vinnerne av gårsdagens SKUP-diplomer forteller om sine prosjekter.

12.30–12.45 Pause

12.45–13.30 Slik vant jeg/vi SKUP-prisen Sal: Oseberg Moderator: Bernt Olufsen Vinneren av årets SKUP-pris forteller om prosjektet.

AD_SKUP_238x322.indd 1

03.03.15 10:57

LOKALGRAVING

Graver i sin egen bakgård Du får få venner av å grave frem kritiske saker i ditt eget lokalmiljø. Det hindret ikke den lille redaksjonen i Bodø Nu fra å sette i gang et gigantprosjekt. Tekst Magnus Braaten

raftige nedskjæringer, små redaksjoner og lokalmiljøer der «alle kjenner alle» kan gjøre undersøkende journalistikk til en krevende øvelse for lokalaviser. Blant dem som ikke har latt seg skremme, er journalistene i Bodø Nu. I år kjemper de om SKUP-prisen for prosjektet «Kokoon-skandalen». Over 13 sider plukkes et milliardprosjekt av et luksushotell fra hverandre, med konkursrytter Per Jacob Solli i hovedrollen. Kokoon skulle hotellet hete, og det skulle blant annet innbefatte «kasino, spa, alle tenkelige sportsanlegg og en diger stadion for konserter», som det heter i Bodø Nu. Morten Harket, investor Ernst Pedersen, fotballmanager Ron Atkinson og artistmanager Terry Slater spiller ulike biroller i historien.

Harde nedskjæringer – Det har aldri vært lettere å drive med gravejournalistikk enn det er nå, sier professor og instituttleder Steen Steensen ved Institutt for journalistikk og mediefag til jounalistikkstudentene ved Høgskolen i Oslo og Akershus under en forelesning i kurset «undersøkende journalistikk». Steensen viser til den teknologiske utviklingen som har gjort det enklere og billigere for journalister å overvåke bedrifter, departementer og maktpersoner. – Før måtte du reise mer rundt og sende innsynsforespørsler med posten. Nå kan utrolig mye gjøres fra et skrivebord med en datamaskin, utdyper han. Likevel mener Steensen det er grunn til å stille seg spørsmålet om gravejournalistikken er truet som følge av utfordringene bransjen har møtt de seneste årene. Flere lokalaviser har blitt rammet av kraftige nedskjæringer, og kuttrundene merkes spesielt godt i små redaksjoner, der hver enkelt ansatt står for en mye større del av produksjonen.

SISTE SKUP • Skup-konferansen 8.–10. april 2016

– Som redaktør i en lokalavis er det lett å få en plikt følelse for hvilke hendelser man er nødt til å dekke, men det er viktig å kunne prioritere bort ting. Markus André Jensen, redaktør i Bodø Nu

Varsler søksmål etter saken I etterkant av Bodø Nus avsløringer, har britisk politi plukket opp saken. En britisk aksjonærgruppe, bestående av flere virkelige kjendiser, har også varslet søksmål mot Per Jacob Solli. Selv har hovedpersonen saksøkt Bodø Nu for 20 millioner kroner. Med tre fulltidsansatte journalister, redaktør Markus André Jensen inkludert, produserer Bodø Nu mellom 15 og 20 nettsaker hver eneste dag, i tillegg til en månedlig utgivelse på papir. Under arbeidet med «Kokoon-skandalen» hentet avisen derfor inn to frilansjournalister for å få produksjonen til å gå rundt. Jensen mener det er viktig å rydde plass til undersøkende journalistikken, selv om det skulle skje mye i lokalmiljøet. – Som redaktør i en lokalavis er det lett å få en pliktfølelse for hvilke hendelser man er nødt til å dekke, men det er viktig å kunne prioritere bort ting. Hvis ikke får man aldri gjort noen avsløringer, og da er det ikke noe vits i å drive med journalistikk. I rollen som Avisa Nordlands lillebror, mener Jensen det er ekstra viktig å produsere god gravejou rnalistikk.

– Vi er veldig opptatte av å skille oss fra Avisa Nordland, og det er det best muligheter for å gjøre gjennom feature og litt tyngre stoff. På nett forsøker vi å holde et mer lokalt fokus enn det de gjør, sier han. Skaffer få venner Jens Egil Heftøy, sekretariatsleder i SKUP, er enig med Jensen i at gravejournalistikk er måten for lokalavisene å skille seg fra regionale aviser og riksmediene. Han tror det kan være utfordrende å sette seg inn i hverdagen til en gravejournalist i et lokalmiljø. – Å bli gravejournalist er ikke måten å skaffe seg venner på i et lokalmiljø, og det er en tilleggsutfordring som det er vanskelig å sitte i Akersgata og forstå. I stedet for masse skryt, kan du fort ende opp med å få huden full av kjeft, sier han. Leder Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening forteller at redaktørene henvender seg med spørsmål knyttet til utfordringer i lokalmiljøet. – Mange redaktører spør om hvordan man skal håndtere de ulike rollene. Kan man for eksempel være FAU-leder og redaktør i lokalavisen samtidig? Og kan en lokaljournalist være kjæreste med en

LOKALGRAVING

PRIORITERTE GRAVINGEN: Da den lille redaksjonen Bodø Nu fikk ferten av en god historie, ble hele redaksjonen satt i sving for å komme til bunns i saken. F.v: Preben Hunstad, Rune Nilsen, Geir Are Jensen, Mariell Tverrå Løkås og redaktør Markus André Jensen. foto: bodø nu

lokalpolitiker? spør hun seg. Tror på mer graving Redaktør Sigmund Kydland i Tønsbergs Blad erkjenner at det kan være vanskelig å skulle grave i et lokalmiljø, selv om Tønsbergs Blad er lokalavis for mer enn 100.000 mennesker. – Folk har forskjellige forventninger til en lokalavis. Vi er med på å bygge opp samfunnet gjennom gladsaker, men så forventes det også at vi er vaktbikkje. Dermed blir reaksjonene også enda sterkere når en lokalavis avslører noe alvorlig, enn når ting avsløres i riksmediene, sier Kydland. Selv har Tønsbergs Blad, i samarbeid med Sandefjords Blad og Østlands-Posten, opprettet en egen gruppe for gravejournalistikk i Vestfold. Kydland forteller at dette er et av flere tiltak i forbindelse med at ressursene kuttes. Uansett om enkelte redaksjoner skulle velge å kutte ned på den undersøkende journalistikken når ressursene blir færre, tror Heftøy etter hvert at de vil tvinges til å prioritere annerledes. – Vi kommer til å få se mer gravejournalistikk i

lokalavisene fremover. Det tvinger seg frem av forretningshensyn, sier han. Store forskjeller Heftøy i SKUP mener også at den økte tilgangen til informasjon har gjort det enklere å være gravejournalist. Han mener det blir stadig vanskeligere å finne unnskyldninger for ikke å drive med undersøkende journalistikk, selv om ressursene kuttes. – Vi er altså i en situasjon der avisene har betydelig mindre ressurser, mens vilkårene for den undersøkende journalistikken er bedre enn noen gang. Hvordan har denne utviklingen påvirket klimaet for gravejournalistikk i lokalavisene? – Det er veldig store forskjeller mellom lokalavisene. Vi har snakket med mange redaktører som erkjenner at det ikke står så bra til, men så hører vi også det stikk motsatte, sier Heftøy, og legger til: – Tidligere når man har kuttet, har man snakket om at det ikke skal gå utover journalistikken, men det går ikke lenger. Produktet blir skadelidende, for nå har man kommet så langt inn til beinet at det ikke er mer å ta av.

Avhengig av den enkelte Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening er blant dem som har mest kontakt med lokalavisene i Norge. Hun er enig med Heftøy i at forskjellen mellom lokalavisene er stor. – Det handler veldig mye om den enkelte sin innstilling og kulturen i redaksjonen, og der er det stor forskjell på lokalavisene. Det er et redaktøransvar å skape et slikt miljø, men i praksis er det veldig knyttet til enkeltpersoner. Hun mener samtidig at det er viktig å se på hvordan vi definerer undersøkende journalistikk, for å få et mer nyansert bilde av hvor mye det vektlegges i lokalavisene. – Før ble undersøkende journalistikk i stor grad forbundet med gravegrupper og store prosjekter. Det har det alltid vært mindre av i små og mellomstore medier, men et helt grunnleggende undersøkende arbeid er det imidlertid rom for i alle redaksjoner, sier hun. ¤¤ Se foredraget: 10 råd for å gjøre deg til en hverdagsgraver. Sal: Oseberg. Tid: 17.45–18.45

Skup-konferansen 8.–10. april 2016 • SISTE SKUP

JUKS

– Rensket ikke opp ett Plagiatskandalen i DN førte ikke til en rettferdig opprenskning i pressen, mener presseveteran Hans-Christian Vadseth og professor Frank Aarebrot. Tekst Ingri Gudmundsen Bergo

jorårets agurksommer tok en brå vending med en Twitter-melding som avslørte at den kjente journalisten i Dagens Næringsliv, Daniel Butenschøn, hadde plagiert en sak fra The New Yorker. Funnet utløste et skred av plagiat-avsløringer, og Butenschøn gikk fra å være en respektert journalist til å bli den skandaliserte hovedpersonen i det som skulle bli en stor debatt om juks i norsk presse. Journalisten-redaktør og pressenestor Helge Øgrim var raskt på banen med en harmdirrende pekefinger. «Fusk er først og fremst et produkt av latskap, forfengelighet, svak etikk og anledning», skrev han, før forfatter og samfunnsdebattant Ketil Rolness avslørte at Øgrim selv hadde plagiert. «Dette er ikke noe dårlig eksempel på arbeidsmetoder som er ganske utbredt i journalistikken. (..)Det kommer nok mer, både om meg og andre», lød Øgrims svar. Og det hadde redaktøren rett i. Førstemann ut var Håvard Nyhus, som hadde lånt grovt i en artikkel han skrev for Dagbladet. Nestemann var Aftenpostens Kjetil Østli. Journalister begynte å vri seg i stolene. Var Butenschøn bare toppen av et isfjell av plagiat og fusk? Flytende grenser Frank Aarebrot, professor ved Universitetet i Bergen og forsker på medietillitt i befolkningen, er ikke i tvil: plagiering i journalistikken skjer. – Problemet er at vi ikke har noen klar definisjon på hva plagiat egentlig er, forklarer han: – Det er ikke sjelden norske utenrikskorrespondenter gjengir analyser fra store internasjonale medier. Ikke ord for ord, men der essensen og tankene er de samme. Er det plagiat? Her er vi inne i gråsoner som må klargjøres, mener professoren. Hvor går egentlig grensen for hva som er tilforlatelig pynting på sannheten og hva som er utilgivelig juks? Featurejournalistikk er ekstra vanskelig. Er det lov å si at sola skinner, dersom det egentlig regner? – Det finnes ikke noe som kan kalles «tilforlatelig pynting på sannheten». Juks er juks, skriver DNs featureredaktør Gry Egenes i en e-post. Siste Skup vil høre hvordan DN sikrer seg mot juks etter Butenschøn. – Jeg vet ikke om man noensinne kan sikre seg hundre prosent mot juks, men vi forsøker å jobbe systematisk med områder som krediteringspraksis og anonyme kilder. Enkelte uerfarne journalister tror de kan være litt omtrentlige med scenene, men de skal researches like godt som alt annet.

SISTE SKUP • Skup-konferansen 8.–10. april 2016

JUKS

tter Butenschøn

PRESSEVETERANER: Ansvarlig redaktør Espen Egil Hansen og seniorrådgiver i First House Hans-Christian Vadseth har en tilsynelatende trivelig tone før et møte i Pressens Faglige Utvalg. Aftenposten ble felt etter å ha blitt klaget inn av First House. foto: vidar ruud / ntb scanpix

Skup-konferansen 8.–10. april 2016 • SISTE SKUP

JUKS

– Her kan man trekke en parallell med doping i idrettsverden. DN spiller rollen som Norges idrettsforbund, mens Schibsteds Aften posten er det russiske idrettsforbundet: De støtter et prinsipielt forbud, men overser brudd i praksis. Frank Aarebrot, professor ved Universitetet i Bergen

Daniel Butenschøn er kjent med at Siste SKUP omtaler saken. Han har ikke ønsket å la seg intervjue. – Tar sine egne hardt Men ikke alle følger samme knallharde praksis som DN hevder å ha innført. Verken Øgrim eller noen av de andre plagiat-tilfellene førte til en oppvask à la Butenschøn – tross Øgrims egen antydning til at det fantes mer. Derfor er det ikke godt å si hvor utbredt juks i journalistikken er, ifølge Elisabeth Eide, professor i journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus. – Vi mangler rett og slett forskning på det, svarer hun når Siste Skup ringer og spør. – For å avdekke juks er vi helt avhengig av at folk leser grundig og sjekker opplysninger. Jo flere som blir tatt, jo mindre fristende vil det være for nestemann å jukse, sier hun. Blir man tatt, er straffen nådeløs. Journalistyrket er det strengeste når det kommer til juks, ifølge Frank Aarebrot. Brytes tillitten til befolkningen, må den syndige straffes. – Pressen tar sine egne hardt. Det er bedre å være voldtektsforbryter eller raner, for da får du være anonym. Journalister som jukser får ingen slik beskyttelse. – Excuses are for losers Avsløringen av Butenschøns juks i som-

Kjersti Løken Stavrum

Frank Aarebrot

PRESSESJEF: Generalsekretær i Norsk Presse forbund, Kjersti Løken Stavrum, mener norske journalister er langt bedre enn sitt rykte. foto: vidar ruud / ntb scanpix

SISTE SKUP • Skup-konferansen 8.–10. april 2016

mer fikk mye bredere dekning enn flere store politiske saker på riksnivå, ifølge en medieundersøkelse gjennomført av Norsk Presseforbund. – Vi var utrolig opptatt av at det ikke skulle virke som om pressen forsøkte å feie dette under teppet, sier generalsekretær i Presseforbundet, Kjersti Løken Stavrum. – Journalistikk er et slags enkeltmannsforetak, og det vil alltid være muligheter for å jukse eller pynte på sannheten om man vil det. Her er det spørsmål om ens egen redelighet, sier Stavrum. Så hva lærte vi av Butenschøn? I et intervju med Morgenbladet like etter avsløringen erkjente Presseforbundets Stavrum at hun hadde en «vond følelse i magen». Nå, et halvår senere, er hun mer optimistisk. – Plagiatet i DN var nok en vekker for norske journalister. Ingen gjør alt riktig alltid. Men ingen informasjon tilsier at det var et uttrykk for en ukultur i norsk journalistikk. Hun vil ikke være med på at det høye produksjons- og prestasjonspresset fører til mer juks i journalistikken. – Å forklare slike feil med press er et nederlag for faget. Presset vil uansett øke i fremtiden. Jeg mener av prinsipp at «excuses are for losers». Gråsonebrudd Flere av Butenschøns 40 artikler var det

Dette er saken ©© 27. juli 2015 fjernet Dagens Næringsliv (DN) reportasjen «Klagemuren», skrevet av Daniel Butenschøn, etter at det ble avslørt på Twitter dagen i forveien at saken var plagiert. ©© I september erklærte DNs sjefredaktør Amund Djuve at 40 av 158 artikler skrevet av Butenschøn i DN de siste åtte årene inneholdt elementer av juks. Butenschøn var allerede på vei ut av DN da saken ble kjent. Kort tid etter avsløringen trakk han seg også fra Skup-styret. ©© Butenschøn hadde allerede blitt tatt for plagiat i 2005 da han jobbet i Morgenbladet. Også her ble artiklene han hadde skrevet grundig undersøkt. Også her ble det avdekket tilfeller av plagiat. Kilde: Morgenbladet, Journalisten og DN

Aarebrot kaller «gråsonebrudd». Blant annet benyttet Butenschøn seg av en metode der han ba kilder fra internasjonale medier om tillatelse til å gjenbruke sitatene deres, men uten å kreditere originalartikkelen. Foruten kvantiteten, hva gjorde

JUKS

– Jeg vet ikke om man noensinne kan sikre seg hundre prosent mot juks, men vi forsøker å jobbe systematisk med områder som krediteringspraksis og anonyme kilder. Gry Egenes, featureredaktør i Dagens Næringsliv

Butenschøns juks grovere enn de andre tilfellene av plagiat? – Hvis man ser på hvert enkelt overtramp – som det åpenbart var – er de ofte av ganske dagligdags karakter, sier journalist i NRK og medlem av Skup-styret, Fredrik Solvang. Han mener nyansene i Butenschøn-saken kan ha forsvunnet i dekningen av saken. – Alle journalister har gjort noe som ikke har tålt dagens lys en eller annen gang. Innen TV-journalistikk skjer det jevnlig at vi plasserer folk på feil sted til feil tid. Men det oppdages sjelden. Men noe av det Daniel gjorde var så utpreget juks at det ikke kan sammenlignes med annen juks. Derfor er ikke denne saken nødvendigvis et godt grunnlag for selvransakelse, sier han. – Daniel Butenschøn var et godt kjent navn. Tror du det hadde noen sammenheng med dekningen saken fikk? – Helt klart. Det er sikkert en god del skadefryd ute og går her. Media elsker skandaler og jakter i flokk. Her fikk man en skandale rett i fanget.

Andre juksesaker

– Forskjellsbehandling Butenschøn-saken var en tapt mulighet til å ta et oppgjør med en ukultur i journalistikken, mener Hans-Christian Vadseth, partner i First House og tidligere redaktør i Fædrelandsvennen, E24 og VG. Han kritiserer media for å forskjellsbehandle ut fra person. – Med unntak av DN, brukte ikke norske redaksjoner Butenschøn-saken til å renske opp ordentlig, sier han på telefon med Siste Skup. Ettersom

dagens tids- og arbeidspress stiger, vil tilfeller av juks i journalistikken bli uunngåelig, ifølge Vadseth. Aftenposten får mest refs. – Aftenposten gikk ut veldig tidlig og sa at dette ikke skjedde hos dem. Da Kjetil Østli ble avslørt, for noe langt mindre alvorlig, men likevel kritikkverdig, fikk han bli. Han får støtte fra Aarebrot, som synes det er synd praksisen er så inkonsekvent. – Aftenposten burde absolutt gjort det samme

©© Kommentator Håvard Nyhus: Kopierte uten henvisning fra en artikkel i tidsskriftet The Americans som han brukte i Dagbladet-artikkelen «Den barnløse byen» i 2009. ©© Journalisten-redaktør Helge Øgrim: Kopierte uten henvisning fra artikkel i The Atlantic i en Dagbladet-artikkel om sjakkspiller Bobby Fischer i 2002. ©© Journalist Kjetil Østli: Kopierte uten henvisning fra en Bill Bryson-bok i en Aftenposten-spalte i 2015. ©© I mars beklaget og tilbakekalte den danske avisen BT 287 artikler skrevet av journalisten Michael Qureshi. Han skal ha diktet opp sitater og kilder. Kilde: Morgenbladet, Journalisten og DN

som DN. Det Kjetil Østli gjorde er jo direkte ordplagiat og diktning, sier han. – Her kan man trekke en parallell med doping i idrettsverden. DN spiller rollen som Norges idrettsforbund mens Schibsteds Aftenposten er det russiske idrettsforbundet; de støtter et prinsipielt forbud, men overser brudd i praksis. Det er Aftenposten-redaktør Espen Egil Hansen uenig i. I en e-post til Siste Skup understreker han at det ble gjort en grundig intern gjennomgang av siterings- og krediteringspraksis i A-magasinet etter Østli-tilfellet. Imidlertid mener han det blir feil å sammenligne de to plagiat-tilfellene. – Hos DN dreide det seg om systematisk juks med artikler og intervjuer over lengre tid. I A-magasinet handlet det om feil under redigering av en lengre nettsak som skulle gjøres om til en spalte, skriver Hansen. – En vekker Presseforbundets Stavrum er enig: Butenschøn var en sak uten sidestykke i omfang. Dersom noen satt med en tilsvarende portefølje av kopiering og fabrikkering ville det kommet for en dag, tror hun. – Noen saker ble rullet opp i etterkant, men dette var enkeltpubliseringer. Likevel tror hun saken satte en støkk i alle journalister. – Den kan gjerne ha ført til en etisk oppstramming. – Så Butenschøn tok en kule for laget? – På et vis.

Skup-konferansen 8.–10. april 2016 • SISTE SKUP

INNSYN

Derfor bør du bruke miljø informasjonsloven Norge har verdens beste lovverk for miljøinformasjon, men nesten ingen journalister bruker det. Tekst Geir Molnes

- M

iljøinformasjonsloven er en portal for journalistiske skup på miljøområdet. Det er ingen andre land i verden med så god innsynslovgivning for miljøopplysninger, sier Ina Lindahl Nyrud. Hun er jurist i Norsk Journalistlag og mener altfor få journalister benytter seg av dette lovverket. Nyrud er ikke vond å be når Siste SKUP ber henne fortelle om hva slags muligheter norske journalister overser i denne loven. – Det er et lite hjertesukk at det er så få journalister som bruker denne loven. Sammenlignet med offentlighetsloven gir miljøinformasjonsloven mye bredere innsynsmuligheter for alt som handler om miljøinformasjon. En viktig forskjell er at også pri-

SISTE SKUP • Skup-konferansen 8.–10. april 2016

vate virksomheter er omfattet av loven, og det er strengere unntaksbestemmelser for å kunne unnta informasjon. Brukes flittig av miljøvernere Med andre ord ligger alt til rette for dem som vil ha ut opplysninger om miljøinformasjon. – Min kampsak er å be om å få journalister til å forstå at man kan lage mange gode saker med denne loven. Det kan være alt fra lokaljournalistikk til forbrukerjournalistikk, sier Nyrud. Mens det er svært få journalister som benytter seg av miljøinformasjonsloven, har miljøvernorganisasjoner brukt den flittig. Dersom en privat aktør nekter å gi ut miljøinformasjon, kan du som journalist klage saken inn for Miljøklagenemnda. Den består

av representanter fra pressen, næringslivet og miljøvernorganisasjoner. Nyrud er med på å representere pressen i utvalget. – Et godt tips er å se på Miljøklagenemndas nettsider. Der kan du se hva slags saker miljøvernorganisasjoner har klart å få ut, og det kan være god inspirasjon til egne saker. NRK skaffet liste over mobilstasjoner Mulighetene er mange for hva slags informasjon man kan hente ut gjennom loven. – Jeg pleier ofte å vise til en Brennpunkt-sak, der redaksjonen ba om innsyn i en liste over plasseringen av mobilstasjoner. Hverken Telenor eller Netcom ønsket å gi ut informasjonen. Den saken endte i miljøklagenemnda, og NRK fikk innsyn.

INNSYN

GIR MANGE MULIGHETER: Ina Lindahl Nyrud forteller at miljløinformasjonsloven gir journalister mange muligheter til å få innsyn om spennende miljøsaker. foto: anette selmer andresen

– Min kampsak er å be om å få journalister til å forstå at man kan lage mange gode saker med denne loven. Det kan være alt fra lokaljournalistikk til forbrukerjournalistikk. Ina Lindahl Nyrud, jurist Norsk Journalistlag

Nyrud forteller at miljøinformasjon også er opplysninger om miljøtilstand og opplysninger om ting som kan påvirke miljøet. Opplysninger om vurderinger av miljøet, og enkeltstående aktiviteter som berging av skipsvrak er også omfattet. Fordi miljøinformasjonsloven går mye lengre enn offentlighetsloven oppfordrer Nyrud journalister til å bruke denne i alle saker som har med miljøet å gjøre – også dem som i utgangspunktet omfattes av offentlighetsloven. – Det kan for eksempel dreie seg om strømforbruk hos departementer eller avfall på sykehus. Du kommer mye lenger med miljøinformasjonsloven. Unntaksbestemmelser for bedriftshemmeligheter og taushetsplikt skal vurderes annerledes, og viktig miljøinformasjon skal alltid ut, forteller hun.

Gjelder også i utlandet Loven stanser heller ikke ved Norges grenser. Man kan kreve å få informasjon om hvordan varer som blir solgt i Norge påvirker miljøet der de blir produsert. – Hvis selgeren ikke kan forklare dette selv, plikter han å gå tilbake til foregående salgsledd for å finne det ut, sier Nyrud. Hun viser til et eksempel der Regnskogsfondet klaget inn en forhandler av hagemøbler for å finne ut hva slags type eksotiske tresorter de benyttet seg av. Da måtte forhandleren gå tilbake til der møblene ble produsert for å finne ut av det. Mange muligheter – Mange mener menneskeskapte klimaendringer er klodens største utfordring. Hva tenker du om at det er så få journa-

lister som bruker denne loven? – Jeg vil få journalister til å jobbe mer med dette, fordi det ligger så mange muligheter der. Det er også derfor vi har fått denne loven, fordi offentlighetsloven ikke strekker til. Dette er midt i kjernen av journalistiske samfunnsoppdraget. – Svikter vi samfunnsoppdraget vårt når vi ikke benytter disse mulighetene? – Så lenge vi har miljøvernorganisasjoner så kommer mye av informasjonen ut gjennom dem. Jeg vet ikke om jeg vil si at det er et svik, for jeg tror ikke det er av ond vilje. Men det ligger mange muligheter for å få ut mye bra journalistikk på en enkel måte. Du trenger ikke være SKUP-vinner for å grave i dette. Det kan for eksempel dreie seg om små, enkle innsynskrav som gjelder nærmiljøet ditt.

Skup-konferansen 8.–10. april 2016 • SISTE SKUP

DATAJOURNALISTIKK

Ny pris på Data-SKUP i oktober Interessen for undersøkende datajournalistikk er sterkt økende. Nå kommer SKUP med egen pris for datajournalistikk. Av John Bones

ils Mulvad og Helena Bengtsson ser frem til jobben. De sitter i juryen som skal kåre Norges beste sak eller prosjekt basert på undersøkende datajournalistikk. Begge har jobbet med metodene siden 90–tallet, og begge har vært blant pionerene i arbeidet med å innføre datajournalistikk i de nordiske land. Helena Bengtsson har nå tittelen «Editor Data Projects» i The Guardian, Nils Mulvad er redaktør i Kaas & Mulvad. Til høsten er det to år siden Bengtsson forlot SVT til fordel for The Guardian, men hun følger nøye med i det som skjer i de nordiske landene. Interessen eksploderte – Bare siden jeg flyttet har det skjedd mye, sier hun. – Aftonbladet og Sydsvenskan er blant avisene som har opprettet egne datateam. Prisen, som ennå ikke har fått noe navn, vil bli utdelt i forbindelse med festmiddagen på Data–SKUP i Oslo lørdag 8. oktober. I juryen sitter også Brigitte Alfter, medstifter av Data Harvest, Journalismfund og Wobbing.eu. Det er Dagbladets Stiftelse som har finansiert prisen. I statuttene for prisen, vedtatt av SKUP-styret i januar, står blant annet dette: «Prisen gis for fremragende, selvstendig undersøkende journalistisk arbeid der journalist/redaksjon i særlig grad har benyttet dataverktøy i research, tilgjengeliggjøring av informasjon, analyse eller presentasjon.» I mer enn 15 år har det vært undervisning i databaserte metoder på SKUP–konferansen. Internasjonalt er det amerikanske NICAR, National Institute of Computer–Assisted Reporting, som har vært et fyrtårn i arbeidet med å lære bort teknikker og tenkemåter. NICAR er en underavdeling av IRE, Investigative Reporters and Editors.

SISTE SKUP • Skup-konferansen 8.–10. april 2016

Amerikanerne registrerte en eksplosjon i interessen for metodene etter 2011. Siden den gang er antall deltagere på den årlige NICAR–konferansen firedoblet. Datakursene på SKUP–konferansen ble også smekkfulle, og mediehusene etterspurte mer digital kompetansen. Det var bakgrunnen for at SKUP arrangerte Data–SKUP for første gang i 2014. Undersøkende journalistikk I oktober i fjor var SKUP ansvarlig for Global Investigative Journalism Conference på Lillehammer, og der var 65 av de 170 sesjonene viet datajournalistikk. – Datajournalistikk er blitt svært etterspurt i medier jorden rundt, men det er viktig å huske hvorfor det er viktig, sier David Kaplan, toppsjefen i Global Investigative Journalism Network. GIJN består av 128 organisasjoner fra 58 land. – Undersøkende journalister har utviklet datajournalistikk som metoder for å avdekke ansvarsforhold og maktmisbruk på en bedre måte. Digital research, analyse og visualisering brukes for å grave dypere og avdekke skjulte mønstre. Derfor er det gledelig at SKUP holder sin andre Data–SKUP–konferanse og nå også oppretter en egen pris for undersøkende datajournalistikk. SKUP er en av GIJNs eldste organisasjoner og bidrar aktivt til å spre kunnskaper om datajournalistikk til flere land. Tips for å lykkes Hva er så hemmeligheten for å lykkes i den nye konkurransen? Stikkordene fra Mulvad og Bengtsson er disse: yy Bruk rådata. yy Det må finnes en god historie i materialet. yy Caset eller casene må underbygge funnene i datamaterialet.

VETERANER: Nils Mulvad og Helena Bengtsson underviste begge på NICAR-konferansen i Denver i mars. Her er de i lobbyen på konferansehotellet Marriott City Center. alle foto: JOHN BONES

yy Saken eller prosjektet må ha en tydelig vinkel. yy Journalistikken bør avdekke noe som er et reelt problem. yy Visualiseringene bør fortelle en historie og kan med fordel være interaktive. yy Sakene bør inneholde så få tall som mulig. yy Og får journalistikken konsekvenser, teller det absolutt positivt. Ingen av de to jurymedlemmene har noen god forklaring på hvorfor interessen for datajournalistikk har økt så markant de siste årene. – Jeg ser bare at det skjer, uten at jeg vet hvorfor, sier Bengtsson. Hun begynte med datajournalistikk etter at nåværende president i IRE, Sarah Cohen, holdt et kurs i Sverige i 1997. – Jeg har vært heldig og alltid hatt nærmeste sje-

DATAJOURNALISTIKK

Dette er datajournalistikk ©© Excel er datajournalistikkens mor. Her gjør du alt fra enkle summeringer til avanserte beregninger. Er ofte støtteprogram for andre programmer. ©© Databaser. For å gjøre spørringer i enorme mengder data, eller for å kunne kombinere data fra flere kilder, må du jobbe i en database. Det kan f.eks. være Access eller MySql. ©© Visualiseringer. Det er en rekke programmer på markedet for å lage visualiseringer basert på data. ©© Mapping: Overføring av data til kart. Det er mange programmer på markedet, blant andre Tableau, ArcGis, Qgis og CartoDB. ©© Sosial nettverksanalyse: Viser bånd mellom mennesker, mellom organisasjoner/bedrifter eller mellom mennesker og organisasjoner/bedrifter. De mest brukte verktøyene er Gephi og NodeXL. ©© Statistikk: Kunnskap om dette er nødvendig for å kunne behandle egne meningsmålinger eller egne spørreundersøkelser på forsvarlig vis. SPSS er det enkleste programmet, men lisensen svært høy. Excel har en egen statistikkmodul, og «R» er en tredje mulighet. ©© Spørreundersøkelser: Kunnskap om statistikk er en forutsetning for å kunne stille de riktige spørsmålene og foreta de riktige analysene. I Norge brukes hovedsakelig programmene SurveyXact og Questback. ©© Webskraping: I stedet for å laste ned store mengder data manuelt, kan du be et program gjøre jobben. Du kan skrape med og uten kunnskap om programmering, men skrapingen blir klart best hvis det gjøres med programmering. Python er det mest brukte programmet i amerikansk presse. import.io er det mest brukte uten programmering. Helium er et alternativ.

TETT KONTAKT: NICAR-konferansen i USA er inspiratoren for Data-SKUP. Det har i mange år vært tett kontakt mellom IRE og SKUP, og de siste tre årene har SKUP i samarbeid med Stup arrangert kurs knyttet opp mot konferansen. Her er Executive Director Mark Horvit (t.v.) i prat med deltagerne på årets kurs i Denver. Nr. 4 fra høyre er Training Director Jaimi Dowdell.

fer som har syntes dette var spennende, sier Bengtsson. Manglet nysgjerrighet I mange år var Danmark ledende i Norden på datajournalistikk, ikke minst takket være Nils Mulvad og kollegene i DICAR. Organisasjonen hadde NICAR som forbilde, og fra rundt årtusenskiftet kurset den ikke bare flere hundre danske journalister i teknikkene,

men også en daværende supergruppe i VG. – Dansk datatjournalistikk er blitt svakere de senere årene. Det skyldes ikke generell motvilje fra redaktørenes side, snarere mangel på kompetanse og nysgjerrighet. – Avisbransjen er utrolig konservativ, supplerer Bengtsson. Hvorfor kom f.eks. BuzzFeed ut fra ingenting og ikke ut fra et av de etablerte mediene?

©© Sosiale medier: I norsk presse har vi lenge vært mest opptatt av hvordan vi skal markedsføre egne saker gjennom sosiale medier. Brukt som journalistisk metode, dreier det seg om å laste ned og analysere data vi finner i disse mediene.

Supplement til SKUP – Data-SKUP i Oslo blir et flott supplement til den årlige SKUP-konferansen, sier styreleder Jan Gunnar Furuly. – Med dette dagsarrangementet ønsker vi å tilby kurs og faglig oppdatering innen det viktige feltet datajournalistikk, og vi er stolt over å ha fått med oss noen av verdens beste kursholdere på området, sier han. –Mediebransjen er i sterk endring. Alle journalister står i dag overfor store faglige utfordringer. Teknikkene de lærer seg på disse kursene vil blant annet gjøre at de bedre kan organisere, analysere og visualisere journalistisk research. Dermed står de bedre rustet til å klare seg på fremtidens arbeids-

marked. Programarbeidet starter for alvor etter SKUP-konferansen, men allerede er det klart at jurymedlemmene Helena Bengtsson og Nils Mulvad skal undervise. Fra USA er det gjort avtale med gravejournalisten Andrew W. Lehren, som jobber i datateamet til The New York Times. Han har blant annet vært delaktig i arbeidet med Wikileaks og Snowden-dokumentene. Fra Sverige er det klart at Linda Larsson Kakuli kommer. Hun er researcher i SVT og har i mange år undervist på svenske Gräv, som er SKUP-konferansens svenske tvilling.

Skup-konferansen 8.–10. april 2016 • SISTE SKUP

FILM

Oscarvinneren som hyller gravejournalistikken I 2002 avslørte journalistene i Boston Globe en rystende pedofiliskandale i den katolske kirken. Nå har skupet blitt til den prisbelønte spillefilmen Spotlight. Tekst Sigmund Haugedal & Jan Gunnar Furuly

et er faktisk god, gammel SKUP-årgang over tematikken i storfilmen som vant Oscar for årets beste film og beste manus i februar. I 2003 var nemlig gravejournalisten Sacha Pfeiffer fra Boston Globe hedersgjest på SKUP-konferansen i Haugesund for å fortelle om Spotlights langvarig og metodiske arbeid for å avdekke hvordan katolske prester begikk omfattende seksuelt misbruk mot barn. Kort tid etter presentasjonen i Haugesund vant Spotlight-teamet den ettertraktede Pulitzerprisen for prosjektet. Spotlight er av mange garvede pressefolk og kritikere utropt til den beste journalistfilmen siden Alle presidentens menn (1973). SKUP-venn Pfeiffer spilles for øvrig på brilliant vis av Hollywood-stjernen Rachel McAdams. Mer enn 600 artikler Da produsent Blye Pagon Faust mottok Oscar-statuetten, dediserte hun prisen til verdens gravejournalister: – Vi ville aldri vært der vi er i dag uten den heroiske innsatsen til våre journalister. Ikke bare påvirker de endringer over hele jorden, men de viser oss også nødvendigheten av undersøkende journalistikk, sa hun. Journalistene i Boston publiserte mer enn 600 artikler om sitt prosjekt. Sakene gikk verden rundt. Lignende granskninger ble satt i gang i flere land, og en lang rekke tilfeller av overgrep ble avdekket. Spotlight skildrer først og fremst reporternes nitide arbeid, med både gjennombrudd og tilbakeslag. Aldri før har det vært laget så mange filmscener med journalister som har lange kildesamtaler via telefon, som banker på dører og forsøker å få folk til å snakke, eller pressefolk som diskuterer strategi for å få gjennomslag for sin tese. Dessuten skildres kunsten å lage intrikate Excel-ark av omfattende mengder research slik du aldri før har sett det på film. – Reporterne som jobbet med saken, var dyktige folk, men ikke superhelter. De var glad i byen sin og ville finne ut av sannheten om kirken, men de gjorde masse feil på veien til målet, sa regissør Tom McCart-

SISTE SKUP • Skup-konferansen 8.–10. april 2016

Skuespillerne Rachel McAdams, Michael Keaton, Mark Ruffalo og Brian d’Arcy James sitter i redaksjonslokalet hos Spotlight, mens de diskuterer og tenker over taktikken som skal bli avgjørende i graveprosjektet. Kildesamtaler, utallige forsøk på dørbanking og mekking av Excel-regneark er noe av det som blir filmatisert av journalistisk fotarbeid. foto: united international pictures

hy da han ble intervjuet av A-magasinet i London i januar. Svært mange i Boston visste om prestenes seksuelle misbruk, men saken ble dysset ned i byen. Vendepunktet kom først da den nyansatte sjefredaktøren, Marty Baron, kom dundrende inn døren i 2001. Baron mente at de skulle gå etter systemet, ikke bare enkelttilfellene. Han var ute etter hele kirken. Journalistene var skeptiske til filmen Både Walter Robinson, som ledet graveteamets arbeid med saken, og journalist Mike Rezendes, innrømmer at de var skeptiske til filmen. Begge jobber fortsatt for Spotlight, og har sett mange middels gode filmer i samme sjanger. De var redde for nok en glamorøs og sensasjonspreget Hollywood-film. – De overtalte oss likevel. Vi sa lykke til og regnet med aldri å høre fra dem igjen, sier Robinson. Noen måneder senere dukket regissør Tom McCarthy og manusforfatter Josh Singer opp i Boston. De ble der i flere uker og gjorde lange, dyptpløyende

intervjuer med Spotlight-journalistene. – De gjorde mer research enn det vi vanligvis gjør til en sak, og da skjønte vi at de faktisk ville ta det på alvor. Vi fikk også lese tidlige utkast av manus og komme med innsigelser underveis, sier Robinson. Liten endringsvilje Tross alle avsløringene opp gjennom årene, og den enorme viraken Oscar-filmen skapte, gjenstår fortsatt det store oppgjøret med den katolske kriken, fastslår Mike Rezendes. – Det er gått 14 år siden vi publiserte vår historie. Vatikanet har straffet rundt 2500 prester og fratatt over 800 prester deres rettigheter. Likevel har det vært lite villighet til å endre systemet fra innsiden, sier han. ¤¤ Spotlight vises klokken 10.00 på SF Brygga søndag 10. april. Vis akkrediteringskortet ditt for å komme gratis inn. Filmen varer i to timer og ni minutter.

Overvåk og finn nyheter enkelt og effektivt med Mynewsdesk

Motta relevante nyheter på e-post, overvåk og følg bransjer og virksomheter du interesserer deg for.

Med Mynewsdesk kan du: •

Opprette en journalistprofil og sett opp overvåkning av nyheter

•

Finne nyheter fra virksomheter i alle bransjer og alle størrelser

•

Tilpasse hva slags nyheter du ønsker å motta, og når du ønsker motta nyhetene

•

Finne pressekontakter, bedriftsinformasjon og søke i nyhetsarkivet

•

Finne gode ideer til artikler, hente nyheter direkte og laste ned høyoppløselige bilder og video

•

Følge bedrifters nyhetsrom under kriser, og holde deg oppdatert på hva som skjer, når det skjer.

Sett opp en profil på: www.mynewsdesk.com/media/signup

Hva er Mynewsdesk? Mynewsdesk er et online PR- og kommunikasjonsverktøy som virksomheter bruker for å publisere nyhetsinnhold som pressemeldinger, bilder, video og annen informasjon til journalister, bloggere og andre interessenter. I Norge bruker blant annet Oslo Lufthavn, Telenor Norge, Storebrand, Norwegian og Ford Motor Norge Mynewsdesk. Kontakt oss på tlf. +47 22 00 10 19 eller på e-post: norway@mynewsdesk.com

Disse møter du i Tønsberg ●

HEIDI BLAKE

er graveredaktør i Buzzfeed UK. Hun har tidligere arbeidet for Insight Team i Sunday Times. På SKUP forteller hun både om hvordan Buzzfeed jobber med undersøkende journalistikk, og om spillet og korrupsjonen som bidro til at Qatar fikk Fotball-VM.

●

ANINE HALLGREN

er reporter i TV2 Nyhetener. Sammen med kollega Ingvild Jensen forteller hun om hvordan TV2 lyktes med å intervjue 984 asylsøkere som kom til Norge høsten 2015, og hva de brukte materialet til.

●

IDA KVITTINGEN

er journalist i forskning. no og skal fortelle om nettstedets artikkelserie «Forskningen du ikke får se», som viste at det er ofte ikke tilfeldig hvilke resultater som blir offentliggjort og hvilke som forblir mørklagt.

SISTE SKUP • Skup-konferansen 8.–10. april 2016

●

KNUT GJERNES

●

er journalist i Dagens Næringsliv og jobber med undersøkende journalistikk i Lørdagsmagasinet. Gjernes har vunnet SKUP-prisent to ganger, i tillegg til fire diplomer. I år forteller han hvordan DN jobbet frem saken om «skolebaronene» som eier Westerdals.

●

LARS KVAMME

er journalist i Bergens Tidende og skal fortelle om hvordan han og kollegaene jobbet frem cruisesaken, og hvordan redaksjonen opplevde og håndterte stormen som fulgte etter.

●

ESPEN RASMUSSEN

jobber som bildesjef i VG Helg. Han har vunnet 36 priser i Årets Bilde, inkludert Årets fotograf i 2015. På SKUP forteller han om arbeidet med fotodokumentarer, både fra et bildesjef-perspektiv og som fotograf.

KJERSTI SORTLAND

er sjefredaktør i Budstikka. På SKUP forteller hun og journalist Nils Harnes om avisens artikkelserie om Ramunas Gudas (22) fra Litauen som ble kvestet for livet i en arbeidsulykke i Bærum.

●

GARD STEIRO

er nyhetsredaktør i VG, en stilling han har hatt siden 2015. Han har tidligere vært sjefredaktør, journalist, nyhetsleder og nyhetsredaktør i Bergens Tidende, og var før det journalist i Bergensavisen.

●

BJØRN ARNE JOHANSEN

Bjørn Arne Johansen er journalist i avisen Ságat i Lakselv i Finnmark. I Tønsberg holder han et «Slik gjorde vi det»-seminar om avisens avsløring av Porsangers «rike» onkel i Amerika.

●

LAURA RICCIARDI

er amerikansk filmskaper, produsent og regissør, og jobber i filmproduksjonsselskapet Synthesis Films LLC. Under studiene ved Columbia University i New York møtte hun Moira Demos. Netflix-dokumentaren deres «Making a murderer» har tatt verden med storm. Ricciardi jobbet som advokat før hun begynte med film.

●

JACK WERNER

er frilansjournalist, forfatter og foreleser. I 2014 vant han «Stora Journalistpriset» i klassen Årets Förnyare for arbeidet med Metro-satsingen «Viralagranskaren», som avslører falske nyhetssaker. På SKUP viser han hvordan du utøver kildekritikk i sosiale medier.

●

er redaktør og grunnlegger av Kaas & Mulvad. Han har vært direktør for Danish International Center for Analytical Reporting og assosiert professor ved den Danske Journalisthøyskolen. Datajournalistikk-eksperten kommer til SKUP med et kurs i elementære teknikker for hverdagsgraving.

●

MARJA GRILL

●

VERONICA WESTHRIN

●

er journalist i NRK Telemark. På SKUP forteller hun om First House, Telemark fylkeskommune og softis med strø sammen med kollega Line Tomter.

TOMM WILGAARD CHRISTIANSEN

er fotograf og har vært tilknyttet Dagbladet siden midten av 1990-tallet. Han og kollega Anders Fjellberg i Dagbladet forteller hvordan de jobbet med «Våtdraktmysteriet» om to unge syriske menn som drømte om et bedre liv.

er en prisbelønt politikk- og samfunnsreporter i SVT Nyheter. Hun har lang erfaring som undersøkende journalist både på riks- og lokalnivå. I Tønsberg deler hun sine 10 tips til å bli en bedre hverdagsgraver.

●

NILS MULVAD

CATHINKA RONDAN

jobber som prosjektsjef radio i Rubicon. Hun kom til den stillingen i august, etter 16 år NRK radio. På SKUP forteller Rubicon og VG om hva de lærte av å jobbe med krimpodcasten «Uløst».

SVEIN-ERIK HOLE

er redaktør i Teknisk Ukeblad Media. På SKUP går han gjennom verktøy og teknikker som sikrer at mer av innholdet som blir publisert matcher målgruppas behov.

●

CRINA BOROS

er researcher i Greenpeace UK, med spesialfelt innen datastøttet journalistikk og innsynsrett. Hun har tidligere arbeidet med store, grenseoverskridende prosjekter som Swiss Leaks. I Tønsberg holder hun kurs i datajournalistikk for både nybegynnere og viderekomne.

●

MOIRA DEMOS

er amerikansk filmskaper, produsent og regissør, og jobber i filmproduksjonsselskapet Synthesis Films LLC. Under studiene ved Columbia University i New York møtte hun Laura Ricciard. Hadde bakgrunn fra filmbransjen da hun begynte å jobbe med «Making a murderer».

●

INGERID STENVOLD

er journalist og programleder i Dagsrevyen i NRK. Hun leder årets «Toppmøte» på SKUP der redaktørene debatterer fremtiden til den avslørende, ressurskrevende journalistikken.

●

OG ALLE DE ANDRE

Disse 20 og mange andre møter du på SKUP. Detaljert program og fullstendig programoversikt finner du på www.skup.no.

Skup-konferansen 8.–10. april 2016 • SISTE SKUP

Her er de nye fotoredakFølger n e t a k a l p V VS

Siste SKUP gransker: Er det alltid en rørlegger med kamera i nærheten når store ting skjer?

TEKST OG FOTO: Anne Skalleberg Gjerde – Det er jo sånn i vår tid at det alltid vil være en rørlegger med et kamera i nærheten når store ting skjer, sa Torry Pedersen til Medier24 i januar. Det var et argument for hvorfor VG nå satser i motgang og ansetter 40 rørleggere til fotosatsingen VG Rørleggerliv, i samarbeid med, nei forresten annonsørinnhold for Rørentreprenørene Norge produsert av VG. Partnerstudio. Neida, Pedersen skulle bare begrunne nedbemanningen på en tabloid måte. Men samma det, vi tok ham på kornet

SISTE SKUP • Skup-konferansen 8.–10. april 2016

og dro til verdens nest beste konferanse Varmepumpekonferansen 2016 på Fornebu – for å undersøke: Er det egentlig sånn at rørleggerne alltid er i nærheten? Med kamera? Og hva er deres beste bilder? FERIE RETT I VASKEN Og joda, de har mobil med kamera, alle sammen, kan Siste SKUP nå avdekke. – Vi fungerer fint som rørleggere og fotografer. Effektivt å kunne gjøre begge deler, sier Christopher Skogstad Messiha, daglig leder i Sandvika rørleggerbedrift, og fortsetter:

– Gutta er jo ute og tar bilder hele tiden, de, sier han. Av røropplegg. Varmtvannstanker. Fuktskader. Han blar gjennom bildegalleriet fra ferieturen til New York med kona. Og velger ut et bilde av en vask. – Mest opptatt av rørarbeider der, forklarer han. MENER ANALYSEN HOLDER VANN VG-redaktøren utdypet ingenting om kvaliteten på rørleggernes bilder i januar. Den jobben tar Torbjørn Leer i Rørlegger Strand og Teksle AS:

-RØR-ene

B A RE I ! P U K S SIS T E

Rørlegger Bjørn Øyvind Kronstad demonstrerer rett bruk av mobilkamera. Bak fra venstre står Christopher Skogstad Messiha, Trond Mellem Hoel, Bjørn Teksle og Torbjørn Leer.

– Jeg er i hvert fall en bedre fotograf enn han er rørlegger. Det tror Torry Pedersen også. – Ja, selvfølgelig. Hele poenget er dette: Mobiltelefonens digitalkamera har fullstendig demokratisert muligheten til å ta et dokumenterende bilde av en hendelse. Selv om jeg har en rørtang vil jeg neppe klare å fikse en vannlekkasje, sier han til Siste SKUP. – Hvis du skulle snakket ut om rørleggersitatet, hva ville du sagt? – Det var en godt formulert analyse av medieutviklingen. Svaret ble gitt på et spørsmål om beredskap i forhold til drap. Da tas det som regel bilde av et hus eller noen

politifolk. Fotoressursene bør i større grad brukes på reportasjer der det fotofaglige virkelig utgjør en forskjell, sier Pedersen. BILDESJEFENS DOM Vi ba verdens neste beste pressefotograf om å vurdere bildene til deltagerne på verdens nest beste konferanse. – Først og fremst vil jeg si de har sans for detaljer. Og bildestilen er upåklagelig, her er det ikke noen tvil om at det faktisk er rørleggere som står bak kameraet, sier Espen Rasmussen, bildesjef i VG Helg. Han setter pris på variasjonen mobilfotografene viser.

– Vi går fra bikkja på skauen til mannen i hullet, og serveres litt rørleggerfetisj imellom. Rasmussen gir også plusspoeng for at bildene er relativt skarpe. – Så ett kriterium er i hvert fall på plass. Bildesjefen er heller ikke i tvil om hvilket bilde som er hans favoritt. – Høydepunktet for meg må være dassen med innebygget vask. Ikke fordi bildet kanskje er det beste, men motivet får meg til å lure: Vasker man hendene her mens man fremdeles er på dass? Og som kjent er jo det å få folk til å stoppe opp og undre seg et av kriteriene man streber etter i fotojournalistikken, sier Rasmussen.

Skup-konferansen 8.–10. april 2016 • SISTE SKUP

Vil du gjøre et skup? Stup gir deg kurs, studieturer og stipender

www.stupstipend.no

Bli med Stup og Skup til IRE-konferansen i New Orleans (juni) eller bli med Stup og IJ på Crime Safari for å lære mer om organisert kriminalitet i Norden (august).