Portefølje by Alexander Prestmo

PortefĂ¸lje Alexander Prestmo

Bare de som tar sjansen på å gå for langt, kan finne ut hvor langt det er mulig å gå. – Ukjent

PortefĂ¸lje

PortefĂ¸lje Alexander Prestmo

Alexander Prestmo____ Bachelor i mediedesign Høgskolen i Gjøvik 2010–2013 www.alexanderprestmo.no www.ahoydesign.no

Takk til_____________ Ole Lund Vera Pahle Jesper Egemar Helene C. Jenssen Ole Edward Wattne Aud Gloppen Ole Christian Bergan Eivind Arnstein Johansen Verktøy______________ ID

InDesign

Photoshop

Illustrator

Trykk og innbinding__ Høgskolen i Gjøvik Bjørns bokbinderi Skriftsnitt__________ The Mix The Mix Mono

Innhold

001 Vitenskapelig tidsskrift_____________________________008 002 Informasjonsarkitektur_______________________________026 003 Visuell identitet____________________________________040 004 Romanserie___________________________________________048 005 Veifinningssystem____________________________________056 006 Strategisk design____________________________________070 007 Kalligrafi___________________________________________078 008 Årsrapport___________________________________________086 009 Avisdesign___________________________________________100 010 Plakat_______________________________________________122

Vitenskapelig tidsskrift IEEE Transactions on Professional Communication

Semester_____________Høst 2011 Veileder_____________Ole Lund Arbeidsform__________Innmat som gruppe. Omslag individuelt Format_______________175 x 250 mm Skriftsnitt__________Scala + Trade Gothic Artikler_____________Hentet fra originaltidsskriftet Bilder_______________Colourbox Verktøy______________ ID PS IL

Designbrief__________ Du skal utvikle et design der den grafiske formen signaliserer at det aktuelle tidsskriftet er et veletablert og anerkjent akademisk fagtidsskrift. Det skal tilfredstille relevante behov hos leserne, forfatterne, redaktørene og produsentene av tidsskriftet. Design skaø være basert på høy grad av praktisk funksjonalitet og brukervennlighet. Det bør ha en grafisk identitet som er gjennomgående fra nummer til nummer og årgang og årgang.

Min løsning__________ Det vitenskapelige tidsskriftet IEEE Transactions on Professional communication blir gitt ut fire ganger i året og har fokus på profesjonell kommunikasjon. Dagens visuelle uttrykk bærer preg av at det ikke er den største prioriteten til utgiveren, selv om det tilfredsstiller mange av konvensjonene som finnes for denne typen tidsskrift. I min løsning har jeg lagt vekt på å fortsette å tilfredsstille sjangerens krav, men også få ryddet og strammet opp i det typografiske for å gjøre det både mer brukervennlig og spennende for leseren. Materien er en noe mindre enn A4, noe som vil være en fordel for de som har behov for å kopiere fra tidsskriftet. Samtidig gir det et hendig format som er behagelig å lese både i ro eller på farten. På omslagene er det lagt vekt på å gjøre de innbydende og informative. Derfor har jeg blant annet valgt å beholde en innholdsfortegnelse på baksiden for å gi leseren mulighet til å raskt se hva hva som er av interesse. På ryggen er en del metainformasjon om tidsskriftet, samt et «prikkesystem» som viser hvilken av de fire årlige utgavene det er du har for hånden. Hver årgang får deretter sin unike farge.

Fargerom_____________CMYK Kildeprofil__________Coated FOGRA39 Omslag_______________

0 91 66 0

Infografikk__________

0 75 90 0

Kart_________________

60 0 18 20

001

Vitenskapelig tidsskrift

Eksempel p책 en artikkelstart.

Eksempel p책 en artikkelslutt.

Dette er et eksempel p책 hvordan tidsskriftet ser ut i dag.

Table I Split-half reliability coefficients of the final score and subscores (n = 140)

Thomas Orr, senior member

mAnuscrIpt recIeved November 02, 2009; revised December 01, 2009. Current version published February 24, 2010. The author is with the University of Aizu, Aizuwakamatsu Fukushima 965-8580, Japan (email: t-orr@u-aizu.ac.jp).

IEEE Transactions on Professional Communication • Vol. 53 • No. 2 • June 2010

Figure 1

Human reliability

Pronunciation

0.97

0.98

Structure

0.82

0.84

Vocabulary

0.89

Fluency

0.95

0.97

Comprehension

0.88

0.87

Interactions

0.88

0.89

drawing on the aviation expertise of the Federal Aviation Administration (FA A ) and the test-development expertise of Ordinate Corporation, now part of the Knowledge Technologies group of Pearson. The goal was to develop a practical, reliable, automated assessment instrument that would produce scores comparable to those given by expert human raters when assigning proficiency scores to candidates speaking English in aviation and general contexts (i.e., by validating the test scores against trained aviation professionals’ ratings). The resulting test—the Versant Aviation English Test (VAET )—is claimed to provide an automated approach to placing aviation professionals on the ICAO Language Proficiency Rating scale. This paper first reviews the application of speech-recognition technology in language learning and assessment (Technology in Language Assessment), followed by a description of the current status on aviation-English testing (Assessing Aviation Communication). It then describes the procedures for developing the VAET (Test Development) and constructing an automated scoring model (Scoring Technology). Finally, it presents a statistical analysis of test scores (Validation Studies). In doing so, this paper constructs a validity argument by addressing the linguistic, theoretical, and statistical evidence required to support the use of machine-generated test scores for decision making in the aviation domain.

Results of the split-half reliability coefficients

Assessment in professional communication T. Orr

Rubric use in technical communication: Exploring the process of creating valid and reliable assessment tools R. K. Boettger

High-stakes english-language R. Downey, M. Suzuki, and A. Van Moere

37 52

Assessing technical communication within engineering contexts M. T. Davis

book and software reviews Microsoft Office Visio 2007: Inside out Reviewed by A. Dutta-Roy

Conversation and community: The social web for documentation Reviewed by J. Bloch

From black codes to recodification: Removing the veil from regulatory writing Reviewed by N. N. Jones

technology in language assesment The field of computer-assisted language learning (CALL ) has seen an increased use of automatic speech-recognition (ASR ) technology in the last two decades. Several language-learning software applications are now commercially available (e.g., DynEd, Carnegie Speech’s NativeAccent, SRI ’s EduSpeak, Rosetta Stone).

Breaking the rules: Teaching grammar “wrong” for the right results in technical communication consulting for engineers M. Knievel, A. Heaney, and M. Van Baalen-Wood

83 87

professional communication mobile communication / human communication / speechrecognition technology

IssuE 01 | VOLuME 53 | wInTER 2011

Index terms » Assessment » Engineering education » Human communication » Professional communication » Workplace language

Assessment is crucial to engineering because it provides the data needed to understand complex problems as well as the information required to generate novel solutions and evaluate their effectiveness. This is particularly evident in the IEEE community, where professionals take assessment very seriously in their projects and publications. IEEE professionals assess risks (Dahlgren et al. 2003), threats (Benavoli et al. 2009), security (Ruisheng et al. 2009), and vulnerability (Baldick et al. 2009). They assess designs (Chin et al. 2009), structures (Chin et al. 2009), processes (Pino et al. 2007), and performance (Sirois et al. 2009). And they assess damage (Kwasinski et al. 2009), problems (Balbastre et al. 2007), impact (Houser 2006), and failures (Amyot et al. 2008). Their assessments also evaluate quality (Garzelli & Nencini 2009) and reliability (JaureguiRivera et al. 2009), and they employ quantitative (Liberti et al. 2009) and qualitative (Lopez-Nores et al. 2008) means to generate their results. In fact, between January 1, 2000, and October 30, 2009, IEEE authors used or discussed assessment in more than 291,668 IEEE books and periodicals, or roughly 12% of the 2,442,923 total IEEE publications that were disseminated during this time. Engineers assess a wide variety of activities and artifacts as part of their work, and they give their utmost attention to ensuring that their assessments serve their intended purposes in each project. There is another side of engineering, however, that is equally important to engineering practice but receives much less attention in the IEEE literature, particularly in relation to assessment tools and practices. That component is professional communication. Effective communication among professionals is vital to engineering because it enables engineers to work with others to generate new products, knowledge, and services and to share the fruit of their efforts with a wide range of users. Assessing human communication, however, is not easy, yet it is something that engineering faculty, practitioners, managers,

Machine reliability

Abstr Act The assessment of engineering products and services is central to the work of engineering, but the evaluation of human communication and its development in engineering and other technical professions has not yet received enough attention in IEEE research and publications. This special section begins to remedy this situation by calling for more research in the assessment of professional communication skills and training programs as well as in the development of better assessment tools and procedures. It features four new articles on the topic in the hope that these will inspire even more research related to the assessment of human communication in scientific and technical professions.

articles

Score

pROFEssIOnAL COMMunICATIOn

Introduction

IEEE transactIons on

Assessment in professional communication

Mortal syntax: 101 Language choices that will get you clobbered by the grammar snobs—even if you’re right Reviewed by A. Noble

IEEE Transactions on Professional Communication • Vol. 53 • No. 2 • June 2010

Eksempler fra de tidligste utkastene av redesignet.

IEEE TransacTIons on Professional CommuniCation

Vol. 53 / no. 2 / JunE 2010

Vol. 53 / No. 2 / JuNe 2010

IEEE Tr ansac TIons on Professional CommuniCation

Score

Machine reliability

Human reliability

Assessment in professional communication

Pronunciation

0.97

0.98

Structure

0.82

0.84

Thomas Orr, senior member

Vocabulary

0.89

Fluency

0.95

0.97

Comprehension

0.88

0.87

Interactions

0.88

0.89

abstr act: The assessment of engineering products and services is central to the work of engineering, but the evaluation of human communication and its development in engineering and other technical professions has not yet received enough attention in ieee research and publications. This special section begins to remedy this situation by calling for more

research in the assessment of professional communication skills and training programs as well as in the development of better assessment tools and procedures. it features four new articles on the topic in the hope that these will inspire even more research related to the assessment of human communication in scientific and technical professions.

Figure 1 results of the split-half reliability coefficients

index terMs g assessment – engineering education – human communication – professional communication – Workplace language

Introduction

Thomas orr: assessmenT in professional communicaTion

assessment in professional communication Thomas Orr

28 37

High-stakes english-language Richard Downey, Mizu Suzuki and Alan Van Moere

Breaking the rules: teaching grammar “wrong” for the right results in technical communication consulting for engineers Martin Knievel, Andy Heaney and Marc Van Baalen-Wood

rubric use in technical communication: exploring the process of creating valid and reliable assessment tools Roy Boettger

assessing technical communication within engineering contexts Michael Davis

microsoft office Visio 2007: Inside out reviewed by Amitava Dutta-Roy

conversation and community: the social web for documentation reviewed by James Bloch

From black codes to recodification: removing the veil from regulatory writing reviewed by Nathan Jones

human communication Volume 53 wInter 2011

53 01

book and software reviews

83 87

professional communication

Issue 01 \ Volume 53 \ wInter 2011

Manuscript recieved november 02, 2009; revised December 01, 2009. current version published february 24, 2010. The author is with the university of aizu, aizuwakamatsu fukushima 965-8580, Japan (email: t-orr@u-aizu.ac.jp).

Thomas orr (sm’04) is professor and Director of the center for language research at the university of aizu, fukushima, Japan, where he researches professional language use in science and engineering with the aim of developing effective educational programs and materials for nonnative speakers of english. he has taught english for roughly 30 years to native and nonnative speakers in the us and Japan, and disseminated his research via ieee, Wiley-interscience, halldin, rodopi, Baywood, Blackwell, Tesol press, and others.

articles

03 09

IEEE transactIons on

ieee transactions on proFessIonal communIcatIon

Table I Split-half reliability coefficients of the final score and subscores (n = 140)

mortal syntax: 101 language choices that will get you clobbered by the grammar snobs—even if you’re right reviewed by Allan Noble

books recieved ISSN 0018-9359

9 9 78 8 249 202065

Dette er noe senere i prosessen.

ARTICLE \ Assessment In ProFessIonAl CommunICAtIon

t-orr@u-aizu.ac.jp

abstract: the assessment of engineering products and services is

central to the work of engineering, but the evaluation of human communication and its development in engineering has not yet received enough attention in Ieee research and publications. this special section begins to remedy this situation by calling for more research in the assessment of professional communication skills and training programs as well as in the development of better assessment tools and procedures. It features four new articles on the topic in the hope that these will inspire even more research related to the assessment of human communication in scientific and technical professions.

table 1. split-half reliability coefficients of the final score and subscores (n = 140)

manuscript recieved november 02, 2009; revised December 01, 2009. Current version published February 24, 2010. the author is with the university of Aizu, Aizuwakamatsu Fukushima 965-8580, Japan.

Pronunciation

0.97

0.98

structure

0.82

0.84

Vocabulary

0.89

Fluency

0.95

0.97

Comprehension

0.88

0.87

Interactions

0.88

0.89

Final

0.93

0.92

sional language required of airline pilots and air-traffic controllers in their paper “High-Stakes English-Language Assessments for Aviation Professionals: Supporting the Use of a Fully Automated Test of Spoken-Language Proficiency.”

Introduction Assessment is crucial to engineering because it provides the data needed to understand complex problems as well as the information required to generate novel solutions and evaluate their effectiveness. This is particularly evident in the ieee community, where professionals take assessment very seriously in their projects and publications. ieee professionals assess risks (Dahlgren et al. 2003), threats, security, and vulnerability (Baldick et al. 2009). They assess designs (Chin et al. 2009), structures, processes, and performance (Sirois et al. 2009). And they assess damage (Kwasinski et al. 2009), problems, impact, and failures (Amyot et al. 2008). Their assessments also evaluate quality and reliability (Jauregui-Rivera et al. 2009), and they employ quantitative (Liberti et al. 2009) and qualitative means to generate their results. In fact, between January 1, 2000, and October 30, 2009, ieee authors used or discussed assessment in more than 291,668 ieee books and periodicals, or roughly 12 % of the 2,442,923 total ieee publications that were disseminated during this time.

Human reliability

6 these papers are titled Assessing Technical Communication within Engineering Contexts and Evaluating What Students Know: Using the RosE Portfolio System for Institutional and Program Outcomes Assessment.

Beneficial science And finally, we have two papers related to assessment issues within two different university programs: one by Marjorie Davis, Professor and founding Chair of the Department of Technical Communication at Mercer University, and the other by Julia Williams, Executive Director of the Office of Institutional Research, Planning and Assessment at Rose-Hulman Institute of Technology .6 These papers focus on the authors’ work to successfully embed quality assessment procedures within their universities’ evaluations of student learning as well as within the academic programs that support assessment. These papers are titled “Assessing Technical Communication within Engineering Contexts” and “Evaluating What Students Know: Using the RosE Portfolio System for Institutional and Program Outcomes Assessment.” The papers were also selected for presentation as keynote speeches at the ieee International Symposium on Assessment in Science and Engineering Education, jointly sponsored by the University of Aizu’s Center for Language Research and the Japan Chapter of the ieee Professional Communication Society. It is hoped that through this earlier symposium on assessment and this current special section assessment of professional communication in both academia and the workplace will receive greater attention from now on, enabling all of us in the science and engineering community to benefit from the findings and

Høgskolen i Gjøvik Biblioteket Serviceboks 191 Gjøvik N-2810 Norway

CONTENTS ARTICLES

THOMAS ORR

Rubric use in technical communication: Exploring the process of creating valid and reliable assessment tools

Assessment in professional communication

ROY BOETTGER

High-Stakes English-Language Assessments for Aviation Professionals: Supporting the Use of a Fully Automated Test of Spoken-Language Proficiency RICHARD DOWNEY, MIZU SUZUKI & ALAN VAN MOERE

Assessing technical communication within engineering contexts

Breaking the rules: Teaching grammar “wrong” for the right results in technical communication consulting for engineers MARTIN KNIEVEL & MARC VAN BAALEN - WOOD

IEEE TRANSACTIONS ON

PROFESSIONAL COMMUNICATION

written communication

53 01

VOLUME 53 \ WINTER 2011

ISSUE 01 \ VOLUME 53 \ WINTER 2011

index terms » Assessment » engineering education » Human communication » Professional communication » workplace language

Machine reliability

MICHAEL DAVIS

BOOK AND SOFTWARE REVIEWS

73 80

Microsoft Office Visio 2007: Inside out

AMITAVA DUTTA- ROY

Mortal syntax: 101 Language choices that will get you clobbered by the grammar snobs—even if you’re right ALLAN NOBLE

JAMES BLOCH

From black codes to recodification: Removing the veil from regulatory writing

Conversation and community: The social web for documentation

Sider fra det endelige resultatet.

Ieee trAnsACtIons on ProFessIonAl CommunICAtIon

ISSN 0018-9359

NATHAN JONES

9 78 8 249 202065

Thomas Orr

Score

IEEE TRANSAC TIONS ON EDUCATION

Assessment in professional communication

Vitenskapelig tidsskrift

Eksempel på griden som er brukt i tidsskriftet.

20mm

13,179mm

25mm

1 Trade Gothic LT Std, Bold Condensed No.20. 20pt

2 Trade Gothic LT Std, Bold Condensed No.18. 14pt Farge: K=75%

3 Trade Gothic LT Std, Oblique. 8pt Farge: K=75%

13 Forfatter ScalaOT Bold 9,5pt/13pt

2 10

16 Inngangsord 3-4 første ordene: ScalaOT Bold versaler 9,5pt/13pt. Tracking: optical 50+ som utgangspunkt. Juster manuelt nedover etter behov.

4 Trade Gothic LT Std, Bold. 8pt. Tracking: optical 50+ 5 Trade Gothic LT Std, regular. 8pt/11pt.

250mm

19 Kolumnetittel: Trade Gothic LT Stad oblique versaler 7pt. Tracking: optical 50+

13 14

9 15 13pt

37,324mm

11 Kolumnetitler: Trade Gothic LT Std versaler 7pt Tracking: optical 50+ Venstre side: «Article» i bold. Backslash i regular som skilletegn. Deretter følger navn på artikkel i regular. Høyre side: Navn på artikkelforfatter(e) i regular.

18 E-postadresse ScalaOT italic 8pt/10pt. Farge: K=75%

9 Inngangsord: Trade Gothic LT Std Bold 7pt/9,5pt. Bildetekst: Trade Gothic LT Std Regular 7pt/9,5pt 10 Punktliste: firkant Left indent: 4,586 mm First line indent: -2,822 mm

17 18

17 Tekstforfatter: ScalaOT regular kapiteler 11pt/13pt. Tracking: optical 50+ juster manuelt nedover etter behov. Farge: K=75%

6 ScalaOT, Bold. 10,5 pt/15pt. Space before: 3,351mm Ikke i register

8 Tittel: Trade Gothic LT Std Bold 6pt/8pt. Tracking: optical 50+ Metatekst: Trade Gothic LT Std Regular 6pt/8pt

14 Boktittel: ScalaOT Regular og italic 9,5pt/13pt. 15 Øvrig info: ScalaOT Bolditalic og regular 9,5pt/13pt. Paperback: 6pt space before.

7 ScalaOT, Bold. 9,5 pt/13pt. Første avsnitt uten innrykk. Påfølgende med 13pt (1em).

15mm

5mm

175mm

22,7mm

12 Kolumneføtter: Trade Gothic LT Std Regular versaler 7pt Tracking: optical 50+ Backslash som skilletegn. Pagina i Bold. Mellomrommet mellom pagina og kolumnefoten er 2em.

Det er utarbeidet en spesifikasjonsmanual til tidsskriftet slik at andre kan reprodusere det basert på den.

Innholdsfortegnelse og kolofon.

Utsnitt av en artikkelstart.

Vitenskapelig tidsskrift

Oppslag med eksempel p책 diagram og tospalters bilde.

Utsnitt av en artikkels referanseliste.

Oppslag med artikkelstart.

Ă&#x2026;pningssiden for bok- og programvareanmeldelser. Her vist med starten av en bokanmeldelse.

Vitenskapelig tidsskrift

Eksempel på en årgang av tidsskriftet. Ryggen har blant annet et «prikkesystem» som viser hvilken utgave i årgangen det er.

Forsidene fra den samme årgangen. Bilde og tema, f.eks. «written communication», byttes fra gang til gang sammen med annen utgivelsesinformasjon som står på omslaget.

Eksempler på videreføring av omslagene. Her ser du fire år med utgivelser.

På de følgende sidene ser du hele tidsskriftet i en til en-format.

ISSN 0361-1434

www.ieee.com

coppola@njit.edu

NANCY COPPOLA

kirk.stamant@gmail.com

KIRK ST.AMANT

nedkock@tamiu.edu

NED KOCK

t-orr@u-aizu.ac.jp

THOMAS ORR

bruce.maylath@ndsu.edu

BRUCE MAYLATH

m.f.steehouder@wmw.utwente.nl

MICHAËL F. STEEHOUDER

williams@rose-hulman.edu

JULIA WILLIAMS

namare@usouthal.edu

NICOLE AMARE

Associate Editors

brian.still@ttu.edu

BRIAN STILL

Web editor

tcportewig@gmail.com

TIFFANY CRAFT PORTEWIG

rothsjm@auburn.edu

JOYCE ROTHSCHILD

Book review editors

mackiewicz@ieee.org

JO MACKIEWICZ

Editor-in-chief

regulatory writing nathan jones

92 From black codes to recodification: Removing the veil from

documentation james bloch

84 Conversation and community: The social web for

keith gibson

80 Visualizing information with Microsoft Visio 2007

clobbered by the grammar snobs—even if you’re right allan noble

73 Mortal syntax: 101 Language choices that will get you

book and software reviews

right results in technical communication consulting for engineers martin knievel & marc van baalen-wood

47 Breaking the rules: Teaching grammar “wrong” for the

contexts michael davis

34 Assessing technical communication within engineering

Professionals: Supporting the Use of a Fully Automated Test of Spoken-Language Proficiency richard downey, mizu suzuki & alan van moere

18 High-Stakes English-Language Assessments for Aviation

process of creating valid and reliable assessment tools roy boettger

09 Rubric use in technical communication: Exploring the

thomas orr

03 Assessment in professional communication

articles

Issue 01 \ Volume 53 \ wInter 2011

ieee transactions on professional communication

manuscript recieved november 02, 2009; revised December 01, 2009. Current version published February 24, 2010. the author is with the university of Aizu, Aizuwakamatsu Fukushima 965-8580, Japan.

index terms » Assessment » engineering education » Human communication » Professional communication » workplace language

t-orr@u-aizu.ac.jp

Thomas Orr

2 Assessing human communication, however, is not easy, yet it is something that engineering faculty, practitioners, managers, and administrators must carry out to make university admission and graduation decisions; employment, promotion, and placement decisions.

Volume 53 \ Issue 01 \ wInter 2011

There is another side of engineering, however, that is equally important to engineering practice but receives much less attention in the ieee literature, particularly in relation to assessment tools and practices.1 That component is professional communication. Effective communication among professionals is vital to engineering because it enables engineers to work with others to generate new products, knowledge, and services and to share the fruit of their efforts with a wide range of users. Assessing human communication, however, is not easy, yet it is something that engineering faculty, practitioners, managers, and administrators must carry out to make university admission and graduation decisions; employment, promotion, and placement decisions; educational curriculum and training decisions; product, service, and marketing decisions;2 and a broad span of other decisions that work out better when rooted in reliable data rather than personal intuition. Assessing professional communication skills and the educational programs that support their development is

Assessment is crucial to engineering because it provides the data needed to understand complex problems as well as the information required to generate novel solutions and evaluate their effectiveness. This is particularly evident in the ieee community, where professionals take assessment very seriously in their projects and publications. ieee professionals assess risks (Dahlgren et al. 2003), threats, security, and vulnerability (Baldick et al. 2009). They assess designs (Chin et al. 2009), structures, processes, and performance (Sirois et al. 2009). And they assess damage (Kwasinski et al. 2009), problems, impact, and failures (Amyot et al. 2008). Their assessments also evaluate quality and reliability (Jauregui-Rivera et al. 2009), and they employ quantitative (Liberti et al. 2009) and qualitative means to generate their results. In fact, between January 1, 2000, and October 30, 2009, ieee authors used or discussed assessment in more than 291,668 ieee books and periodicals, or roughly 12 % of the 2,442,923 total ieee publications that were disseminated during this time. 1 Determining how to make useful and reliable assessments is not easy. what kind of information is needed, what are the best tools and procedures for obtaining it, and what criteria should be used to make judgments are just a few of the questions that designers of tests, questionnaires, interviews, needs analyses, and other means of assessment must consider before they proceed with a plan.

Communication in engineering

figure 1. effective communication among professionals is vital to engineering because it enables engineers to work with others to generate new products, knowledge, and services.

Engineers assess a wide variety of activities and artifacts as part of their work, and they give their utmost attention to ensuring that their assessments serve their intended purposes in each project. ▪ Using process-based teams: Traditional organizational structures configured around functional silos may suppress latent strategic opportunities. Conversely, cross-functional, empowered teams aligned according to identified processes can encourage innovation and problem solving. it facilitates team development by allowing easier, asynchronous coordination across time and space. ▪ Benchmarking: Modern firms constantly struggle against a deluge of information. But the dynamics of it development and processing power require that the firm stays abreast of its competitors and encourages an inward flow of ideas through benchmarking. ▪ Process redesign: Business-process redesign is a challenging but unavoidable requirement in leveraging it. it-enabled process redesign facilitates radical alterations in established organizational processes, which can substantially enhance firm performance.

Introduction

abstract: the assessment of engineering products and services is

Assessment in professional communication

tHomAs orr

Vitenskapelig tidsskrift 20

Shared Knowledge (S)

Reliable assessments Determining how to make useful and reliable assessments is not easy. What kind of information is needed, what are the best tools and procedures for obtaining it, and what criteria should be used to make judgments are just a few of the questions that designers of tests, questionnaires, interviews,3 needs analyses, and other means of assessment must consider before they proceed with a plan. Helpful research data4 already exist, of course, but this information is scattered across the professional literature in fields as diverse as psychology, sociology, linguistics, management, communication studies, journalism, and political science—with very little relevance or application to the assessment of human communication in the context of professional

Ieee trAnsACtIons on ProFessIonAl CommunICAtIon

3 Helpful research data already exist, of course, but this information is scattered across the professional literature in fields as diverse as psychology, sociology, linguistics, management, communication studies, journalism, and political science

Indirect Effect

Direct Effect

Customer-Service Performance (CSP)

particularly valuable these days, as the demand for professionals with better skills in the spoken, written, and graphic discourses of their profession continues to increase. This demand comes not only from the Accreditation Board for Engineering and Technology (abet) (Engineering Accreditation Commission 2008), but also from practitioners in industry (Middendorf 1980).

figure 2. Indirect impact of It-related resources on CsP.

Process Managment Practices (P)

Human Resources-Open Communications (O)

IT Applications (T)

ARTICLE \ Assessment In ProFessIonAl CommunICAtIon

5 sponsored by the university of Aizu’s Center for language research and the Japan Chapter of the Ieee Professional Communication society.

4 these papers focus on the authors’ work to successfully embed quality assessment procedures within their universities’ evaluations of student learning as well as within the academic programs that support assessment.

figure 3. sun shines through the ceiling of British museum, london, uK.

Volume 53 \ Issue 01 \ wInter 2011

The first paper, by Ryan Boettger, Assistant Professor at the University of North Texas, begins our discussion of assessment in professional communication by presenting one holistic5 and five analytic rubrics to evaluate undergraduate university projects in his article “Rubric Use in Technical Communication: Exploring the Process of Creating Valid and Reliable Assessment Tools.” Next, Ryan Downey, Masanori Suzuki, and Alistair Van Moere of Pearson Knowledge Technologies present the results of their research on the development of a tool that can evaluate the profes-

The assessment of engineering products and services is central to the work of engineering, but the evaluation of human communication and its development4 in engineering and other technical professions has not yet received enough attention in ieee research and publications. This special section begins to remedy this situation by calling for more research in the assessment of professional communication skills and training programs as well as in the development of better assessment tools and procedures. It features four new articles on the topic in the hope that these will inspire even more research related to the assessment of human communication in scientific and technical professions.

engineering education or practice. This special section attempts to begin bridging this gap in our knowledge by calling for more research in the assessment of profession-specific communication and by publishing four papers that help get things moving in that direction.

tHomAs orr

0.82

0.89

0.95

0.88

0.93

structure

Vocabulary

Fluency

Comprehension

Interactions

Final

0.92

0.89

0.87

0.97

0.89

0.84

0.98

Human reliability

0.97

Pronunciation

Ieee trAnsACtIons on ProFessIonAl CommunICAtIon

table 1. split-half reliability coefficients of the final score and subscores (n = 140)

Machine reliability

Score

ARTICLE \ Assessment In ProFessIonAl CommunICAtIon

figure 4. Clear communication in the cockpit is essential for safety flying.

Volume 53 \ Issue 01 \ wInter 2011

recommendations that result from this much-needed research. Helpful research data already exist, of course, but this information is scattered across the professional literature in fields as diverse as psychology, sociology, linguistics, management, communication studies, journalism, and political science—with very little relevance or application to the assessment of human communication in the context of professional engineering education or practice. Helpful research data already exist, of course, but this information is scattered across the professional literature in fields as diverse as psychology, sociology, linguistics, management, communication studies, journalism, and political science—with very little relevance or application to the assessment of human communication in the context of professional engineering education or practice. This special section attempts to begin bridging this gap in our knowledge by calling for more research in the assessment of profession-specific communication and by publishing four papers that help get things moving in that direction. Determining how to make useful and reliable assessments is not easy. What kind of information is needed, what are the best tools and procedures for obtaining it, and what criteria should be used to make judgments are just a few of the questions that designers of tests, questionnaires, interviews, needs analyses, and other means of assessment must consider before they proceed with a plan. Helpful research data already exist, of course, but this information is scattered across the professional literature in fields as diverse as psychology, sociology, linguistics, management, communication studies, journalism, and political science—with very little relevance or application to the assessment of human communication in the context of professional engineering education or practice. This special section attempts to begin bridging this gap in our knowledge by calling for more research in the assessment of profession-specific communication and by publishing four papers that help get things moving in that direction. And finally, we have two papers related to assessment issues within two different university programs: one by Marjorie Davis, Professor and founding Chair of the Department of Technical Communication at Mercer University, and the other by Julia Wil-

tHomAs orr

Vitenskapelig tidsskrift 22

Ieee trAnsACtIons on ProFessIonAl CommunICAtIon

Products and services The assessment of engineering products and services is central to the work of engineering, but the evaluation of human communication and its development4 in engineering and other technical professions has not yet received enough attention in ieee research and publications. This special section begins to remedy this situation by calling for more research in the assessment of professional communication skills and training programs as well as in the development of better assessment tools and procedures. It features four new articles on the topic in the hope that these will inspire even more research related to the assessment of human communication in scientific and technical professions. Using process-based teams: Traditional organizational structures configured around functional silos may suppress latent strategic opportunities. Conversely, cross-functional, empowered teams aligned according to identified processes can encourage innovation and problem solving. it facilitates team development by allowing easier, asynchronous coordination across time and space. Benchmarking: Modern firms constantly struggle against a deluge of information. But the dynamics of it development and processing power require that the firm stays abreast of its competitors and encourages an inward flow of ideas through ingeniously created benchmarking. Process redesign: Business-process redesign is a challenging

liams, Executive Director of the Office of Institutional Research, Planning and Assessment at Rose-Hulman Institute of Technology .6 These papers focus on the authors’ work to successfully embed quality assessment procedures within their universities’ evaluations of student learning as well as within the academic programs that support assessment. These papers are titled “Assessing Technical Communication within Engineering Contexts” and “Evaluating What Students Know: Using the RosE Portfolio System for Institutional and Program Outcomes Assessment.” The papers were also selected for presentation as keynote speeches at the ieee International Symposium on Assessment in Science and Engineering Education, jointly sponsored by the University of Aizu’s Center for Language Research and the Japan Chapter of the ieee Professional Communication Society.

ARTICLE \ Assessment In ProFessIonAl CommunICAtIon

Volume 53 \ Issue 01 \ wInter 2011

Amyot, Nora; Chris Hudon; Monica Belec; Leo Lamarre; and Nicholas Duy Nguyen; 2008, Probabilistic assessment of generator failure using the analytic hierarchy process, in Proc. 10th Int. Conf. Probabilistic Methods Applied to Power Systems, pp. 1–5 Balbastre, Jays Victor; Linda Nuo; Andrea Diaz-Morcillo; and Alberto Lozano; 2007, Assessment of complex radiated emc problems involving slotted enclosures using a 2-D generalized circuital approach, ieee Trans. Electromagn. Compat., 49 (3), pp. 543–552 Baldick, Rick; Bobby Chowdhury; Ian Dobson; Duan Zhaoyang; Gregory Bei; Daniel Hawkins; Zia Huang; Mary Joung; Jo Kim; Dani Kirschen; Stephanie Lee; Floriana Li; Jay Li; Zack Li; Carol Cadamarteri Liu; Xia Luo; Luiz Mili; Sigmund Miller; Miko Nakayama; Mary-Ann Papic; Ray Podmore; Jenny Rossmaier; Kirsten Schneider; Heidi Sun; King Sun; Daniel Wang; Zio Wu; Lei Yao; Phuong Zhang; Walid Zhang; and Xavier Zhang; 2009, Vulnerability assessment for cascading failures in electric power systems, in Proc. ieee Power Systems Conf. Expo., pp. 1–9 Benavoli, Adam; Bob Ristic; Alan Farina; Anne Marie Oxenham; and Luigi Chisci; 2009, An application of evidential networks to threat assessment, Trans. Aerosp. Electron. Syst., 45 (2), pp. 620–639 Chin, Jay Colin; Johny Marty Rautenberg; Christina Tamara Ma; Sergio Pujol; and Duy Kang Yu Yau; 2009, An experimental low-cost, low-data-rate rapid structural assessment network, ieee Sensors J., 9 (2), pp. 1361–1369 Chin, Kenny Simon; Jean Boumsong Yang; Micky Guo; and Jenna Patricia Katherine Lam; 2009, An evidential-reasoninginterval-based method for new product design assessment, ieee Trans. Eng. Manage., 56 (1), pp. 142–156 Dahlgren, Roger; Carol Cadamarteri Liu; and Jay Lawarree; 2003, Risk assessment in energy trading, ieee Trans. Power Syst.,

References

but unavoidable requirement in leveraging it. it-enabled process redesign facilitates radical alterations in established organizational processes, which can substantially enhance firm performance.

tHomAs orr

18 (2), pp. 503–511 Garzelli, Alain; and Federico Nencini; 2009, Hypercomplex quality assessment of multi/hyperspectral images, ieee Geosci. Remote Sens. Lett., 6 (4), pp. 662–665 Houser, Don Simon; A method for modeling marine mammal movement and behavior for environmental impact assessment, 2006 ieee Trans. Ocean. Eng., 31 (1), pp. 76–81 Jauregui-Rivera, Lars; Xiao Mao; and Don Jay Tylavsky; Reliability assessment of transformer thermal top-oil model parameters estimated from measured data, 2009, ieee Trans. Power Del., 24 (1), pp. 169–176 Kwasinski, Andy; Will Wyatt Weaver; Paul Lawrence Chapman; and Phil Thomas Krein; Telecommunications power plant damage assessment for Hurricane Katrina—Site survey and follow-up results, 2009, ieee Syst. J., 3 (3), pp. 277–287 Liberti, Matteo; Franziska Apollonio; Carlo Merla; and Gianni d’Inzeo; Microdosimetry in the microwave range: A quantitative assessment at single cell level, 2009, ieee Antennas Wireless Propag. Lett., 8, pp. 865–868 Lopez-Nores, Mariann, Joan Garcia-Duque, Johnny James Pazos, Ylva Blanco-Fernandez, and Roger Pietro Diaz, 2008 “Qualitative assessment of approaches to coordinate activities of mobile hosts in ad hoc networks,” ieee Commun. Mag., 46(12), pp. 108–111 Ruisheng, Dennis, Simon Kai, Vitaly Vittal, Richard Jay O’Keefe, Michael Robert Richardson, Nicola Bhatt, Dan Stradford, and Sean Kara Sarawgi, 2009, “Decision tree-based online voltage security assessment using Pmu measurements,” ieee Trans. Power Syst., 24(2), pp. 832–839 Pino, Frank Joe, Floria Garcia, and Matt Piattini, 2007, “A support tool for rapid software process assessment,” ieee Latin Amer. Trans. (Revista ieee America Latina), 5(4), pp. 218–223 Sirois, Frida, Frank Roy, and Brenda Dutoit, 2009, “Assessment of the computational performances of the semi-analytical method (sam) for computing 2-D current distributions in superconductors,” ieee Trans. Appl. Supercond., 19(3), pp. 3600–3604 Penguin english 0193175220

language ISBN-10

newest book, Mortal Syntax: 101 Language Choices That Will Get You Clobbered by the Grammar Snobs—Even If You’re Right. Finding “syntax” in the title immediately caught my attention. Now, while I had seen plenty of books on grammar, I couldn’t remember ever seeing an entire book on syntax, so I was intrigued enough to purchase it. And while I didn’t exactly get a book about syntax, I did get an entertaining and useful book that I would recommend to lay readers and professional communicators. I soon found that the book is only about syntax in the sense that it examines ways certain words are used in certain syntactic constructions. In other words, Mortal Syntax is a book about usage. It discusses whether it is acceptable to use such phrases as I feel bad or I could care less; explains the difference between contested words; discusses the ever-evolving definitions of specific words; and generally attempts to answer any possible questions of usage. But the most interesting part of Mortal Syntax is also the most interesting part of the subtitle: a discussion of usages that

I WAS TROLLING Amazon when I stumbled upon June Casgrande’s

256 pages

Publisher

June Casgrande

mortal syntax: 101 language choices that will get you clobbered by the grammar snobs

Paperback

Author

title

noblema@auburn.edu

by allan noble

Your syntax is wrong even if it's right

New books recieved since last issue

BooKs AnD soFtwAre reVIews

Vitenskapelig tidsskrift 24

will “Get You Clobbered by the Grammar Snobs—Even If You’re Right.” A surprisingly large number of usages are correct but much maligned by grammar snobs. For example, Casagrande starts her crusade by explaining why I feel bad is correct, even though some grammar snobs would say the correct phrase is I feel badly (even though that phrase suggests that one does a poor job of feeling). Of the 101 usage entries in Mortal Syntax, approximately one-third deal with usages that people often mistake as incorrect. Another large section of the book comprises usages that, while not ideal, are still defensible. However, if so many grammar snobs say that a usage is incorrect, then it seems foolish to walk out on the ledge with only Casagrande’s word as a guide. But this is one of the true strengths of Mortal Syntax, for Casagrande’s usage advice is based on information gleaned from 14 different reference works. Whenever Casagrande tackles a particularly thorny usage, or whenever she needs supporting evidence, she turns to an authoritative source. But oddly enough, Casagrande never gives any page numbers for her source material. It seems strange to use such authoritative and professional sources but never to cite them. This leads to my central concern about Mortal Syntax: Who is the intended audience for this book? At times, the book seems to be a humorous bit of light reading, but at other times, it seems to be more of a reference book. I find it hard to decide if Mortal Syntax is meant for a popular audience or for professional communicators. The physical text seems to suggest that it is designed for a popular audience. The bright red cover and its artwork catch the eye and bespeak the humorous content of the book. The entertaining cover also makes otherwise scary words—syntax, language, grammar—much less intimidating. The size of the book also suggests a popular audience. Mortal Syntax looks nothing like a reference work. At five by seven inches and barely more than 200 pages, Mortal Syntax looks like an adventure novel for teenagers—not necessarily the type of text most professionals would buy.

Ieee trAnsACtIons on ProFessIonAl CommunICAtIon

BOOK REvIEW

title

microsoft Press english 0735623295

language ISBN-10

readability of textual matter and the communicability of overhead presentations. Creating illustrations was once difficult for those not specially trained in that art. Now, any author can create eye-catching illustrations by using drawing programs developed for personal computers. Books that guide users through such programs make that task even easier. This review describes my experience with one such software program—Microsoft Office Visio 2007—and three books that explain the operations of the program. Visio offers an assemblage of extremely rich tools for drawing, though much training and practice are required to take full advantage of all those features. This review is primarily addressed to readers who may be new to drawing programs and would like to give their articles or presentations a professional look that can make a lasting impression. Which should the readers consider first—the computer program or the guide books? I recommend that a prospective purchaser of Visio browse through the books first and make sure to purchase the right edition of the software. The difference in price between the two flavors of Visio 2007 is not trivial. The standard version probably will meet the requirements of most readers. Those likely to employ Visio for the development of application programs would be better off with the professional edition. Microsoft Office Visio 2007: Inside Out, by Walker, and Visio 2007 Bible, by Biafore, are written for users who may need help from the beginning. Both of them are good for guiding the user through the maze of Visio’s intricacies. Biafore is more to the point, whereas Walker provides more background explanation.

Good illustrations , wherever appropriate, always enhance the

976 pages

Publisher

mark H. walker

microsoft office Visio: Inside out

Paperback

Author

a.dutta-roy@earthlinknet

by amitava dutta-roy

Don't just communicate, visualize!

title

mcGraw-Hill osborne media

english

0193175220

language

ISBN-10

increasingly important to scholars of rhetoric and professional communication. It is no longer possible to stay abreast of current professional communication theory or practice without considering the effect of the rapidly changing technological landscape. With an eye on these rhetorical and technological interactions, Stuart Selber’s latest collection, Rhetorics and Technologies: New Directions in Writing and Communication, brings together 10 original essays that aim to “engender meaningful conversations about technology and clarify the stakes of technological projects not only for rhetorical studies but also for society at large”. Like Selber’s previous editorial efforts, this text is an important work for those studying and teaching at the intersection of rhetoric and professional communication, providing thoughtful examinations of the roles technology plays in our professional and academic lives.

there is lit tle doubt that the influences of technology are

448 pages

Publisher

David J. Parker

Visualizing information with microsoft Visio 2007

Paperback

Author

keith.gibson@usu.com

by keith gibson

Essential skills for database users

Both cover standard and professional versions of Visio 2007. I recommend both of these guidebooks. Since they complement each other, you might do well by browsing through both. Visualizing Information with Microsoft Office Visio 2007: Smart Diagrams for Business Users, by Parker, is decidedly not for beginners. It is geared toward professionals and corporate software developers who may want to create drawings to embed in their websites or other interactive creations. It thoroughly explains the programming needed to do that. Although I am not a software developer, I found some of Parker’s explanations of the Visio features very useful to my work.

Ieee trAnsACtIons on ProFessIonAl CommunICAtIon

BOOK REvIEW

Volume 53 \ Issue 01 \ wInter 2011

As with any good postmodern critique, though, Johnson-Eilola does not stop with a simple description of the positives; he complicates the benefits with a list of questions and concerns that will be useful to all of those who work with these advanced textual technologies. The next section of the text, “Creating Discourses and Com-

When spime functions are fully implemented, readers might be more encouraged to enter fu-lly into conversations, writing their own texts to support their acts of reading.

The text is organized around a technological reconsideration of the five canons of rhetoric: invention, arrangement, style, memory, and delivery. The first section, “Redrawing Borders and Boundaries,” features three essays that explore the “contexts and traditions for writing and communication” in light of new technologies. Marilyn M. Cooper offers a thoughtful piece that argues for a reconsideration of the rhetorical situation in terms of an understanding of writing as “an embodied interaction with other beings and our environments”. Both language and technology arise from social interaction, Cooper points out, as responses to stimuli rather than “arising autonomously in our minds,” and this common origin should shape the way we understand writing, especially the teaching of writing with technology. Cooper concludes by applying Wysocki’s design approach and Selber’s functional literacy to show how this new cognitive understanding of technology and language can shape our pedagogical approaches to composition. In the next essay, Johndan Johnson-Eilola examines the production and consumption of text from a postmodern perspective, complicating our notions of reading and writing in light of the influences of technology. Specifically, Johnson-Eilola traces the history of text through Bruce Sterling’s four technology types: artifact, product, gizmo, and spime. The last of those is Sterling’s own coinage; it indicates objects “that are aware of their own contexts and communicate about those contexts”. For Johnson-Eilola, texts have made the transition to spimes as they have become semiautonomous. He points to blogs, which gather data via TrackBack and RSS features, as the beginnings of text as spime, and he argues there will be many benefits to this development:

BOOK REvIEW

Vitenskapelig tidsskrift 26

This forward-looking piece gives professional communicators important ethical issues to consider as we incorporate more technology into our texts.

how we engage each other sensuously through our texts, any text we make, is worth discussion as…we query how we might bind our bo-dily perceptions with our texts.

In a volume focused so heavily on technology, Killingsworth’s essay is a nice reminder that we ought not always focus so heavily on technology. In the next essay, Anne Frances Wysocki draws our attention to the new aesthetic possibilities of new media so that we may more “alertly convert sensuous experience into ethical practice”. Working through a series of examples, including the Nintendo Wii gaming system, Wysocki demonstrates the role our sense experience has in forming our ethical judgments. She notes, for example, that many violent video games have not been exported to the Wii platform; the commentary on these omissions implies “discomfort concerning what we might experience wielding the Wii controller as we would a knife or bat to kill”. Though writing has not typically engaged our bodies in quite the same way, Wysocki points out technological advances that are making texts much more physically interactive; as such,

a willful blindness that spreads outward from the individual to include issues conspicuously related to bodily experience in social contexts, such as gender, class, and race.

munities,” focuses on “people writing about, deploying, and structuring rhetorical activity in technological contexts”. In the first essay in this section, M. Jimmie Killingsworth contrasts techno-rhetoric with eco-rhetoric, pointing out the attempted erasure of the body in the former and the recovery of the body in the latter. He argues that the occasional omitting of the technological imperative in eco-rhetoric is much less problematic than the near-complete separation of earth/body from mind/machine common to techno-rhetoric. There are several negative side effects of techno-rhetoric, Killingsworth notes, among them electricity consumption, labor issues, and, most important,

Informasjonsarkitektur FORMakademisk

Semester_____________Høst 2012 Veileder_____________Ole Edward Wattne Arbeidsform__________Gruppeprosjekt Format_______________Responsiv internettside Skriftsnitt__________PT Sans Artikler_____________Hentet fra FORMakademisk Bilder_______________Ikke egne Verktøy______________ IL PS

Designbrief__________ Redesign av nettløsning for FORMakademisk og forslag til restrukturering, redesign og innspill til nytt innhold og funksjoner. Lag forslag til nye nettsider ved hjelp av prinsipper fra brukersentrert systemutvikling og informasjonsarkitektur. Forslaget skal resultere i en designprototype form av skjermbilder og «nettsider» med forslag til restrukturering, navigasjon, visuell utforming og innspill til nytt innhold og funksjoner. Designprototypen presenteres i versjoner for mobile enheter, og for standard nettleser.

Min løsning__________ FORMakademisk er et nettbasert tidsskrift for publisering av forskning innen design og designdidaktikk. Deres ønske var et tidløst design med preg av seriøsitet som kan tåle «tidens tann». Dagens løsning oppleves i for stor grad som statisk og vanskelig å finne fram i. Vi har derfor lagt vekt på å rydde opp i strukturen ved å flytte på og ta bort unødige elementer som vanskeliggjør tilgjengeligheten og informasjonsflyten på nettstedet. Vi vil også i større grad synliggjøre muligheten for at andre utenom redaksjonen kan bidra med innhold ved å tilrettelegge en side for de som ønsker å få publisert artikler. Vi har valgt å gå bort som etterligner trykte to ganger i året, og i publisering, noe som i internettets natur som potensielt både økt og

fra dagens publiseringsstrategi medier med samlede utgaver stedet åpne for fortløpende større grad spiller på lag med et umiddelbart medium, og vil oftere trafikk til siden.

Vi har også åpnet for at sosiale medier kan tas i bruk, noe som forhåpentligvis kan øke antallet lesere, og spre ordet om siden både raskere og til flere på en kortere tid.

Fargerom_____________RGB Kildeprofil__________sRGB IEC61966-2.1 Primær logofarge_____

102 67 109

Sekundær logofarge___

87 88 91

002

Informasjonsarkitektur

Skjermdump av den lĂ¸sning FORMakademisk har i dag.

Strukturkart for nettstedet.

I prosessen jobbet vi med flere personas og scenarioer. Her er et eksempel på et scenario med den ene personasen vår, Dagny, og hennes behov og bruk av siden.

Det ble deretter utarbeidet noen skisser for designet.

Så laget vi noen hi-fi-skisser for både desktop og mobil for å ha en idé om hvordan vi ville det skulle se ut før vi startet jobben med det endelige designet.

Informasjonsarkitektur

På forsiden vil alltid de fem nyeste artiklene være tilgjengelige. Sidestolpen følger alle undersidene på nettstedet, men den øverste tekstblokken i den er kontekstavhengig og endres dermed med relevant informasjon ettersom hvilken side du er på.

Søkefunksjonen kan foreslå treff som ligner på det du søker etter underveis mens det tastes inn. Dette er ment til å hjelpe brukeren med å enklere finne fram til relevante søketreff.

Informasjonsarkitektur

Inne på en artikkel vil du finne metainformasjon om artikkelen i toppen av den. Foruten hele artikkelen i ren tekst vil det også være mulig å laste den ned i PDF-format, skrive den ut og sende den per e-post. Hvis det finnes relaterte artikler hos FORMakademisk vil også de være tilgjengelige fra artikkelens side. I sidestolpen er finnes det en kort biografi om forfatteren, samt en del praktisk informasjon og funksjonalitet for brukerne.

Inne på arkivsiden vil «Tema» være den forvalgte sorteringsmetoden, men det er også mulig å sortere etter forfatter eller på kronologisk publisering.

De forskjellige temaene kan lukkes og åpnes. Denne metoden vil kunne spare brukeren for evig scrolling etterhvert som arkivet fylles med artikler.

Informasjonsarkitektur

De som ønsker å bidra ved å publisere artikler må først registrere seg. Dette kan de gjøre via siden «For de som skal publisere». På denne siden ligger det også retningslinjer og annen informasjon som er viktig for de som ønsker dette.

På siden «Les om FORMakademisk» vil brukeren kunne finne generell informasjon om tidsskriftet og redaksjonen.

Z Som på forsiden til desktopversjonen vil de fem siste publiserte artiklene også være tilgjengelige på mobilversjonens forside.

Når menyen er åpen ser den slik ut. Siden du er på er markert med lilla bakgrunn [

Som på desktopversjonen har artiklene metainformasjon i toppen.

iPhonenenes størrelse er tilnærmet en til en.

Relaterte lenker, informasjon om forfatteren, kontaktinformasjon og muligheten til å bytte språk til engelsk er flyttet til bunnen på mobilversjonen.

Skal du lagre, sende, dele eller skrive ut artikler på siden brukes smarttelefonens operativsystemet til disse formålene.

Informasjonsarkitektur 38

Arkivet oppfører seg på samme måte som på desktopversjonen. Tema er forvalgt og stikkordene er lukket for å gi en rask oversikt over temaene som er tilgjengelige.

Samme som på desktop. Trykk på et tema og den åpner seg og gir tilgang til artikler som er sortert under temaet.

Informasjonsarkitektur

Forfattere er sortert etter etternavn og delt inn i bolker for å gjøre det lettere å finne den du leter etter.

Samme som på tema. Åpner du en av forfattersorteringene får du opp en alfabetisk liste på etternavn innenfor den valgte avgrensningen.

På siden for publisering finner du muligheten for å logge inn, registrere deg som ny bruker, samt retningslinjene for å kunne publisere i tidsskriftet.

Gå du til «Logg inn» vil du få opp et skjema hvor du kan gjøre akkurat det. Hvis du mot formodning ikke har en bruker likevel, ligger også muligheten for å registrere deg like under.

Visuell identitet SMH-dagene 2012

Semester_____________Høst 2011 Veileder_____________Vera Pahle Arbeidsform__________Individuelt Skriftsnitt__________Conduit ITC Verktøy______________ ID PS IL

Designbrief__________ Spesialgruppen for medisin og helsefag, SMH, er en organisasjon for bibliotekarer innen medisin og helsefag som hvert år har en konferanse. I 2012 skulle de ha en konferanse i Gjøvik, og mediedesign ble involvert i utforming av en visuell identitet for denne konferansen. Oppgaven gikk ut på å utvikle en logo/kampanje basert på brief fra kunden. Å bli kjent med prosess/arbeidsmetoder for designutvikling Styrke kritisk refleksjon/bevisstgjøring, og jobbe målgrupperettet. Logoen skulle utformes på en rekke touchpoints.

Min løsning__________ SMH-dagene er en konferanse for helsefagpersonell og bibliotekarer, spesielt rettet mot de som primært jobber innen helsevesenets biblioteker med arkivering av journaler og fagstoff ved sykehusbiblioteker. Konferansen arrangeres hvert andre år og flytter rundt for hver gang. Følgene av dette er mangel på en felles identitet som kan brukes fra gang til gang. I 2012 ble konferansen arrangert på Gjøvik og i den forbindelse utviklet jeg en logo og en del tilhørende touchpoints som nettside, omslagsmappe, vinetikett, program og navnelapp. I denne prosessen ble det lagt vekt på å jobbe med moodboard og personas for å finne fram til hvem de besøkende er og hvordan vi kunne engasjere de til å delta på SMH-dagene 2012 på Gjøvik.

Fargerom_____________CMYK Kildeprofil__________Coated FOGRA39 Primær logofarge_____

77 23 0 0

Sekundær logofarge___

55 0 0 0

003

Visuell identitet

smh dagene Logoen til SMH-dagene. Fargene skal symbolisere de to profesjonene som møtes på konferansen. Helsefagpersonell og bibliotekarer. Sirklene kan symbolisere både at de «møtes på midten», og at de profesjonene utveksler informasjon seg i mellom.

SMH+dagene

+ SMH dagene smh dagene +dagene SMH gjøvik 10.–12. SepteMber 2012

Eksempler på andre varianter som en negativ med blå bakgrunn, og en gråskalaversjon av logoen.

+dagene SMH gjøvik 10.–12. SepteMber 2012

+dagene SMH SMH dagene gjøvik 10.–12. SepteMber 2012

SMH dagene + SMH dagene gjøvik 10.–12. SepteMber 2012

SMH dagene SMH dagene gjøvik 10.–12. SepteMber 2012

SMH dagene SMH-dagene

SMH dagene SMH dagene gjøvik 10.–12. SepteMber 2012

Gjøvik 10.–12. september 2012

gjøvik 10.–12. SepteMber Gjøvik 10.–12. september 2012 2012

gjøvik 10.–12. SepteMber 2012

Her er noen utviklingssteg på veien til den endelige logoen. Sees fra øverst til venstre, over til høyre, deretter ned til venstre, og over til høyre igjen. Mot slutten kan vi se at formen på symbolet begynner å ta form, men at det ikke fikk sin endelige form før helt mot slutten.

|dagene SMH -dagene SMH

Gjøvik gjøvik 10.–12. september 2012 10.–12. SepteMber 2012

SMH+dagene

Gjøvik 10.–12. september 2012

SMH+dagene 20 12

10.–12. september – strand hotell gjøvik

-dagene SMH gjøvik 10.–12. SepteMber 2012

Ved ankomst mottar deltakerene en omslagsmappe, en personlig navnelapp og et nøkkelbånd. Navnelappen ligger inne i omslagsmappen og på baksiden av de står programmet for konferansen. Denne er det meningen at deltakerne skal ha rundt halsen under arrangementet.

Omslagsmappe og navnelapp med tilhørende bånd.

Visuell identitet

På forsiden av navnelappen er logoen til SMH-dagene, sted, navn og arbeidsplass samt en «D» som symboliserer at vedkommende er deltaker. Andre bokstaver vil kunne bety andre ting. Arrangører og foredragsholdere kan for eksempel ha «A» og «F» i stedet. Dette er en fin måte å skille de besøkendes roller på under arrangementet.

På navnelappen finnes programmet for begge dagene. Ved å brette den på en anvist måte vil deltakeren kunne ha dagens program på baksiden av navnelappen begge dagene.

Slik ser deler av navnelappen ut n책r den er brettet ut.

Visuell identitet

Nettsiden til SMH-dagene. Her kan du lese om hvem som kommer, finne programmet, melde deg p책, med mer.

De som holder foredrag under konferansen fĂĽr en flaske vin som takk for innsatsen. Vinflaskene har en egendesignet etikett for ĂĽ gjĂ¸re den litt mer spesiell.

Romanserie «Bestialitetens historie» av Jens Bjørneboe

Semester_____________Vår 2013 Veileder_____________Aud Gloppen Arbeidsform__________Individuelt Format_______________300 x 210 mm Skriftsnitt__________PT Sans Bilder_______________Ikke egne Verktøy______________ ID PS

Designbrief__________ Velg tre bøker fra den klassiske litteraturen. Lag minimum tre bind. Velg selv format og papir til omslaget. Forside: omslagene må ha forfatter, tittel og forlagslogo. Rygg: forfatter, tittel og forlagslogo. Bakside: baksidetekst, EAN-kode, ISBN-nummer og forlagslogo.

Min løsning__________ «Bestialitetens historie» er i utgangspunktet tre separate bøker som ses på som Jens Bjørneboes hovedverk. Bøkene kom ut over en periode på nærmere ti år i løpet av 60- og tidlig på 70-tallet. Med dette prosjektet ønsket jeg å blåse liv i Bjørneboes hovedverk, og med det gjøre han kjent for dagens unge. Designet emnebetoner de forskjellige bøkene som forsåvidt fint kan leses enkeltvis, men viser også den samhørigheten de har som en triologi. Dette er ikke enkel litteratur, men med min løsning håper jeg det er mulig å utfordre nye lesere til å ta tak i disse tre verkene i sin samtid var en av våre viktigste samfunnkritkere.

Fargerom_____________CMYK Kildeprofil__________Coated FOGRA39 Frihetens øyeblikk___

48 0 17 42

Kruttårnet___________

0 64 79 12

Stillheten___________

45 39 24 64

004

Romanserie

Triologien har flere ganger blitt utgitt som et samlet verk, men er likefullt å anse som tre frittstående romaner.

Eksempler på eksisterende omslag til både serien som helhet og individuelle utgivelser av bøkene.

Frihetens øyeblikk er første bind i triologien «bestialitetens historie». handlingen spenner over et veldig felt både i tid og rom: en middelaldrende rettstjener i en alpeby tar sitt vagabondliv i

Frihe tens ø yeblik k Frihetens øyeblikk

Frihe tens ø yeblik k Je n s bJ ø r n e b o e

europa opp til analyse. Det er en bok om menneskets løgnen, om det ondes og humanitetens problem. Da romanen første gang kom ut i 1966, fikk bjørneboe et gjennombrudd hos kritikerne, og romanen førte han frem i første rekke blant samtidens forfattere, ikke bare i norge, men i hele europa.

Jens bJørneboe

kår i en ulvetid, om vår omgang med sannheten og

Je n s bJ ø r n e b o e

k r u t tå r n e t

k r u t tå r n e t Je n s bJ ø r n e b o e kruttårnet

kruttårnet er annet bind i triologien om romanen står «protokollføreren», dikteren som vil registrere den ondskap som har fulgt menneskeheten fra middelalderen til lenin, og beskriver hvordan mennesker forsøker å drive ut Den store Angst. han forteller om hekseprosesser og henrettelsesmetoder – satt i scene som ritualmord.

Jens bJørneboe

«bestialitetens historie». sentralt i

Je n s bJ ø r n e b o e

s t ill h e t e n

s t ill h e t e n Je n s bJ ø r n e b o e stillheten

Jens bJørneboe

«bestialitetens historie». sentralt i

Je n s bJ ø r n e b o e

Tidlige utkast til et minimalistisk og moderne uttrykk hvor det var tenkt at forsiden skulle bestå av en illustrasjonen som emnebetonte hver enkelt bok, men som ikke var på plass på dette tidspunktet.

9 788249 202065

ISBN 82-525-0500-7

frIHEtENs øyEBlIkk

Bjørneboe var en profilert antroposof i Norge på 1940- og 50-tallet. Han utfoldet seg i ulike genrer som romaner, skuespill, lyrikk, essays og artikler. Mange av hans verk er oversatt til andre språk, blant annet engelsk og tysk, og har fått en større leserkrets utenfor Norge. I sin diktning og sakprosa satte han spørsmålstegn ved norsk skole-, retts- og fengselsvesen i sin samtid.

J e n s i n g va l d b J ø r n e b o e (1920–1976) var en norsk forfatter med stor produksjon og sterkt samfunnsengasjement.

F r i h e t e n s ø y e b l i k k er første bind i triologien «Bestialitetens historie». Handlingen spenner over et veldig felt både i tid og rom: En middelaldrende rettstjener i en alpeby tar sitt vagabondliv i Europa opp til analyse. Det er en bok om menneskets kår i en ulvetid, om vår omgang med sannheten og løgnen, om det ondes og humanitetens problem. Da romanen første gang kom ut i 1966, fikk Bjørneboe et gjennombrudd hos kritikerne, og romanen førte han frem i første rekke blant samtidens forfattere, ikke bare i Norge, men i hele Europa.

Endelige omslag gjengitt i en til en.

JENs B JørNEBoE

fr I H E t E N s øy EBlIkk

Romanserie 54

JENs B JørNEBoE

9 788249 202065

ISBN 82-525-0500-7

k r u t tå r N E t

J e n s i n g va l d b J ø r n e b o e (1920–1976) var en norsk forfatter med stor produksjon og sterkt samfunnsengasjement.

JENs B JørNEBoE

k r u t tå r N E t

JENs B JørNEBoE

9 788249 202065

ISBN 82-525-0500-7

s tIllHEtEN

J e n s i n g va l d b J ø r n e b o e (1920–1976) var en norsk forfatter med stor produksjon og sterkt samfunnsengasjement.

JENs B JørNEBoE

s tIllHEtEN Romanserie 56

JENs B JørNEBoE

Serien har f책tt et moderne og minimalistisk uttrykk for 책 kunne appelere til nye lesere, fortrinnsvis dagens unge. Motivene p책 forsiden er emnebetont for hver enkelt bok.

Veifinningssystem CC-Gjøvik

Semester_____________Vår 2013 Veileder_____________Ole Edward Wattne Arbeidsform__________Gruppearbeid Skriftsnitt__________PF Handbook Pro Bilder_______________Egne Verktøy______________ ID PS IL

Designbrief__________ Det kan hevdes at brukerne av CC Gjøvik finner kjøpesenteret vanskelig å orientere seg i, og at anlegget kan oppleves som forvirrende og vanskelig å orientere seg i. Analysér kjøpesenterets anlegg og det eksisterende veifinnings- og skiltsystemet, og design så en helhetlig innendørs og utendørs veifinnings- og skiltsystem. Prototypesystemet må inkludere et system for navngiving av bygninger og eventuelle fløyer, etasjer og sirkulasjonsruter, utendørs og innendørs oversiktsskilt med kart, innendørs retningsangivende skilt/grafikk og innendørs lokale dør- og informasjonsskilt/grafikk. Systemet skal også inneholde eventuell støtteinformasjon til brukerne i form av veifinning i brosjyrer, på touchscreens og på web, og skal følge prinsipper for universell utforming.

Min løsning__________ I dette prosjektet har vi satt oss inn i det eksisterende veifinningssystemet til CC Gjøvik, analysert det og utviklet et nytt system basert på den. I analysen avdekket vi en rekke problemområder som vi tok hensyn til i det videre arbeidet I vårt arbeid med å utvikle det nye systemet har vi brukt teknikker som personas og user journeys for å forsøke å skape et mer ergonomisk og brukervennlig system enn det de har idag. Senteret har fram til i dag ikke hatt noe stort fokus på veifinning i sin bygningsmasse, men har nå planer om å utvide dagens system med en digital løsning. CC Gjøvik har som visjon å tilby kunden en unik handleopplevelse. Denne visjonen tok vi med oss i vårt arbeid, hvor vi har redesignet det eksisterende systemet i tillegg til at vi har utviklet et forslag til en digital løsning.

Fargerom_____________CMYK Kildeprofil__________Coated FOGRA39 CC-rød_______________

19 100 90 10

Ur, optikk o.l.______

0 57 100 0

Klær og sko__________

62 92 0 8

Hus, hjem o.l._______

85 47 0 0

Mat og drikke________

68 17 93 3

Parkeringshus________

0 0 0 49

Helse, hud og hår____

2 81 13 0

Tekst på skilt_______

0 0 0 0

Sport og fritid______

68 81 100 25

Skiltaluminium_______

0 0 0 93

005

Veifinningssystem

Eksempler p책 sider fra designmanualen til systemet.

Aa Bb Cc Dd Ee Ff Gg Hh Ii Jj Kk Ll Mm Nn Oo Pp Qq Rr Ss Tt Uu Vv Ww Xx Yy Zz Ææ Øø Åå 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 – / ? ! , . ( )

Skriftsnittet som er brukt heter PF Handbook Pro, her vist i Regular som er den varianten som brukes oftest i systemet.

Men snittet finnes i mange forskjellige varianter fra Extra Thin til Black. Ovenfor er varianten Light.

C: M: Y: K:

19 100 90 10

C: M: Y: K:

62 92 0 8

C: M: Y: K:

68 17 93 3

C: M: Y: K:

2 81 13 0

C: M: Y: K:

68 81 100 25

C: M: Y: K:

0 57 100 0

C: M: Y: K:

85 47 0 0

C: M: Y: K:

Fargepaletten som er brukt til å skille de forskjellige kategoriene butikker og tjenester på senteret.

Trapp ned (til høyre)

Trapp opp (til venstre)

Trapp opp (til høyre)

Trapp ned (til venstre)

Toalett

Toalett damer

Toalett herrer

Handikapp toalett

Stellerom

Rulletrapp ned (til høyre)

Rulletrapp opp (til venstre)

Rulletrapp ned (til venstre)

Rullebånd opp

Rullebånd ned

Søppelbøtte

Parkeringshus

Informasjon

Røykeområde

Buss

Taxi

Restaurant

Mynter

Minibank

Hundeparkering

Handlevogn parkering

Oppbevarings boks

Heis

0 0 0 49

Veifinningssystem

Eksempler på hvordan dagens løsning er implementert forskjellige steder på CC-gjøvik.

Eksempler pĂĽ hvordan den nye lĂ¸sningen kan implementeres.

Veifinningssystem

Retningsskilt med en tekstlinje i 30% av opprinnelig størrelse.

Retningsskilt med en tekstlinje og en eller flere piktogrammer i 30% av opprinnelig størrelse.

Retningsskilt med to tekstlinjer i 20% av opprinnelig størrelse.

Toalettskilt i 50% av opprinnelig størrelse.

Retningsskilt toalettskilt i 50% av opprinnelig størrelse.

1,5*

0,5* *

* 0,5*

Spesifikasjon for retningsskilt med en tekstlinje og ett piktogram.

1,5*

0,5* *

* 0,5*

Spesifikasjon for retningsskilt med en tekstlinje og to eller flere piktogrammer.

1,5*

0,5* *

0,5*

Spesifikasjon for retningsskilt med to tekstlinjer og to eller flere piktogrammer.

Veifinningssystem

P6 P5 Inngang til senteret P4 P3 P2 Inngang til senteret P1

2. etasje 302

303 305

301 304

308 307 306

202

204 209

201

210

211

241

205 206

Heisskilt som viser hvilken etasje du er i, og i hvilke etasjer det er mulig å gå inn til senterets plan.

207

203

240

239

238

208

237

236

235

234

212 233

213 214

218 219

220

221

232

230

215 216

227

231 229

217

228

226 222

103

104

223

224

225

105 106

101

107

102

108 002 001

109 110

111 136

135

134

133

132

131

130

129

003 112 113 120 119

114

121

125

126

127

128

123 122 115 116

117 124

118

KLÆR / SKO 102 Gina Tricot 103 Bianco Footwear 104 Catwalk 105 Brandstad eftf. 108 His & Hers 135 KappAhl 136 Indiska 201 203 204 209 210 215 216 217 219 220 223 224 229 230 233 235 236 237 238 239

Hennes & Mauritz Cubus Bik Bok Dressmann Kjelsrud Herre Carlings WOW Name it Zizzi Økonomisko Lindex Engler & Cowboyer Ruud til henne Strique & Mique Change Vero Moda/Only/Jack & Jones Vila Backe Match PM Skoringen

MAT OG DRIKKE 107 Krutt espressobar 114 Burger King 119 Narvesen 124 CC Mat 130 Vinmonopolet 202 Poco Loco 208 Næss Bakeri og Kafé 221 La Baguette 222 Café Opus 305

CC Mat

HELSE / HUD / HÅR 109 111 115 118 126

Hair & There The Body Shop Esthetique Apotek 1 Life

232 Madonnafrisørene 240 Vita 304 Madonnafrisørene (drop-in) 305 360° treningssenter

Lasse Liten Cafe & Deli

SPORT / FRITID 106 G-Sport 110 Swag 122 Fotobutikken.com 128 Norli 131 Økelsrud Leker 133 Notabene 134 Platekompaniet 206 Bennett Ferie 211 Dyrego’ 241 Toys ‘R’ Us 227 Torshov Bilrekvisita 303

UR/OPTIKK / GULLSMED / TILBEHØR 112 Glitter 113 Accessorize 117 Bjørklund gull og ur 125 Mestergull Westlie 205 Brilleland 207 Juvelen gullsmed 212 Morris 231 Walberg Synsam

Amundsen Sport

FASILITETER

307

Toalett Minibank Informasjon CC Kapellet

PARKERINGSHUS

218 Lucky Duck baderomsgleder 213 Eplehuset 225 Princess Interiør 226 Jernia 228 Black Design Shop 234 Expert Gjøvik 301 Clas Ohlson 302 Ta-Dáh interiør 306 Kid interiør

Eksempel på uteskilt til parkeringshus. I dette tilfellet parkeringshuset på sørsiden.

Inneskilt med senterkart og senterguider som kundene kan ta med seg på turen videre.

Senterguide som måler 80 x 220 cm. Kan stå på forskjellige steder rundt om på senteret. Har den digitale løsningen på to av sidene, og den analoge med kart på de to andre.

Veifinningssystem

302

303 305

301 304

308 307 306

202

204 209

201

210

211

241

205 206 207

203

240

239

238

208

237

236

235

234

212 233

213 214

218 219

220

221

232

230

215 216

229

217

227

231 228

226 222

103

104

223

224

225

105 106

101

102

107 108

002 001

109 110

111 136

135

134

133

132

131

130

129

003 112 113 120 119

114

121

125

126

123 122 115 116

117 124

118

Kart over senteret.

CC Mat

127

128

Trykt senterguide. 308

302

KLÆR/SKO 102 Gina Tricot 103 Bianco Footwear 104 Catwalk 105 Brandstad eftf. 108 His & Hers 135 KappAhl 136 Indiska 201 Hennes & Mauritz 203 Cubus 204 Bik Bok 209 Dressmann 210 Kjelsrud Herre 215 Carlings 216 WOW 217 Name it 219 Zizzi 220 Økonomisko 223 Lindex 224 Engler & Cowboyer 229 Ruud til henne 230 Strique & Mique 233 Change 235 Vero Moda/Only/Jack & Jones 236 Vila 237 Backe Match 238 PM 239 Skoringen

201

301

001

101

203

307

002

102

103

202

206

105

208

207

112

110

109

209

113 114

111

240

214

211

213

106

212

210

304

116

215

Glitter Accessorize Bjørklund gull og ur Mestergull Westlie Brilleland Juvelen gullsmed Morris Walberg Synsam

Hair & There The Body Shop Esthetique Apotek 1 Life Madonnafrisørene Vita Madonnafrisørene (drop-in) 305 360° treningssenter

109 111 115 118 126 232 240 304

HELSE/HUD/HÅR

112 113 117 125 205 207 212 231

117

217

121

120

118

123 122

119

135

222

220

236

134

223

221

237

241

305

133

131

225

231

124

126

229

228

127

130

232

226

234

128

129

227

HUS/HJEM OG ELEKTRONIKK 001 Hansen & Dysvik 002 Christiania Belysning 003 Hvit Tråd 101 Åhlens 116 Floriss 120 Telekiosken 121 Mester Grønn 123 Enklere Liv 127 Tilbords – Gjøvik Glassmag. 129 Nille 132 Kremmerhuset 218 Lucky Duck baderomsgleder 213 Eplehuset 225 Princess Interiør 226 Jernia 228 Black Design Shop 234 Expert Gjøvik 301 Clas Ohlson 302 Ta-Dáh interiør 306 Kid interiør

125

132

224

230

233

235

PARKERINGSHUS

Toalett Minibank Informasjon 307 CC Kapellet, stille rom

FASILITETER

SPORT/FRITID 106 G-Sport 110 Swag 122 Fotobutikken.com 128 Norli 131 Økelsrud Leker 133 Notabene 134 Platekompaniet 206 Bennett Ferie 211 Dyrego’ 241 Toys ‘R’ Us 227 Torshov Bilrekvisita 303 Amundsen Sport

Informasjon

P-hus

Trapp

Rullebånd

Rulletrapp

Stellerom

Handicap toalett

Åpningstid 10:00 – 21:00 (18:00) CC Mat 09:00 – 21:00 (19:00) Vinmonopolet 10:00 – 18:00 (15:00)

UR/OPTIKK/GULLSMED/ TILBEHØR

238

218 219

115

136

216

239

MAT OG DRIKKE 107 Krutt espressobar 114 Burger King 119 Narvesen 124 CC Mat 130 Vinmonopolet 202 Poco Loco 208 Næss Bakeri og Kafé 221 La Baguette 222 Café Opus 305 Lasse Liten Cafe & Deli

108

107

003

104

204

205

306

303

Toaletter

77 butikker, 8 spisesteder og 1250 gratis parkeringsplasser Parkeringshus med 700 plasser

Senterguide for CC Gjøvik

Veifinningssystem

Smarttelefonapplikasjon for senteret vist i tilnærmet en til en.

Startsiden i applikasjonen. Her velger du først kategori, deretter butikk.

Markert butikk markeres med svart prikk.

Du kan merke flere i gangen for å lage en rute mellom der du er og de valgte butikkene.

Når du har laget en rute får du opp de aktuelle butikkene med farge, mens de andre blir grået ut, og en vei mellom dem som du kan gå.

Du kan også redigere på ruten underveis hvis du vil legge til eller fjerne butikker.

Redigeringsmoduset er gjenkjennbart fra standarde operativsystemkonvensjoner med dra og slipp, og klikk for å få opp slettevalget.

Slik ser kartet ut hvis du ikke har laget deg noen rute mellom butikkene.

Hele kartet er tilgjengelig med «pinch and zoom» for alle etasjene slik at det går an å se nærmere på hvor de forskjellige butikken er.

Går du tilfeldigvis inn på «min rute» uten å ha valgt noen butikker får du opp en instruksjon om hvordan du kan starte å lage en rute.

Det går også an å lage ruter på de digitale boksene som står på senteret. Da kan du få opp en QR-kode som du deretter kan skanne.

Zoomer du langt nok inn kommer butikknavnene fram for å gjøre det enklere for brukeren.

Strategisk design Gjøvik Glasværk

Semester_____________Vår 2012 Veileder_____________Vera Pahle Arbeidsform__________Individuelt Skriftsnitt__________Berling LT Std + Prelo Bilder_______________Egne Verktøy______________ ID PS IL

Designbrief__________ Utvikle visuell identitet for Glassverket Gjøvik i tråd med egen designstrategi (visjon, verdier, målgrupper, posisjon, moodboard, personas). Implementer visuell identitet på definerte touchpoint; bl.a. grunnelementer, postale trykksaker, informasjonsmateriell og emballasje.

Min løsning__________ I starten av prosjektet hadde jeg en samtale med daglig leder av Gjøvik Glassverk. Han kunne fortelle at glassverkets historiske status og betydning for den historiske utviklingen av Gjøvik som by. Dagens glassverk er tuftet på de samme gode tradisjonene og innehar en stor kolleksjon av gamle modeller. De er stolte av at alt i deres kolleksjon er produsert ved i deres egne lokaler på Gjøvik, og det er viktig for dem å ivareta gamle, norske håndverkstradisjoner. De har et stort fokus på kvalitet, og ønsker å formidle historien og håndverket bak produktene sine. Målet til glassverket innen få år var å få til en sunnere drift og bli mer synlig. Med dette som bakgrunn har jeg utviklet en profil som skal være framtidsrettet og kunne nå nye målgrupper av potensielle kunder uten at det skal gå utover det de identifiserer seg med i den dag i dag.

Fargerom_____________CMYK Kildeprofil__________Coated FOGRA39 Varm logo____________

7 66 100 1

Kald logo____________

40 30 20 10

006

Strategisk design

GJ ØVIK

GLASVÆRK

GJ ØVIK GLASVÆRK Dagens eksisterende logo inneholder halve siden av den koboltblå potpourrikrukken som Gjøvik Glasværk er kjent for.

Det nye symbolet skal karakterisere den kontinuerlige bevegelsen en glassblåser må holde når han jobber med varmt glass.

De tidligste versjonene av den nye logoen hadde fire forskjellige farger på ringene. Dette ble litt vanskelig å implementere på en god måte etter hvert som den skulle inn på forskjellige steder. Det fantes også to versjoner som vist over. Ved utviklingen av årsrapporten ble det gjort litt forenklinger på ringene, som til slutt ble til de som står nedenfor.

Logoen kan også benyttes i en kald farge hvis det er kontrastproblemer.

I noen tilfeller kan den også være hvit på en mørk bakgrunn som en negativ variant.

GJØVIK GLASVÆ RK GJØVIK GLASVÆ RK GJØVIK GLASVÆ RK Logo og navnetrekk kan brukes sammen eller hver for seg på forskjellige måter.

Divint Webutvikling jon kristian Nilsen Prinsens gate 44 7011 Trondheim

Gjøvik Glasværk AS Brennerigata 1–3 2819 Gjøvik Telefon: 61 13 24 70 adm@gjoevik-glasvaerk.no www.gjoevik-glasvaerk.no Org. nr.; 991 027 580

GjøV ik, 7. j U Ni 2012

Vedrørende utvikling av nytt nettsted Viser til samtale per telefon mandag 4. juni. Vi vil med dette bekrefte at vi ønsker å inngå et samarbeid med Divint Webutvikling for å lage nye nettsider til Gjøvik Glasværk. Vi vil dermed invitere deg og eventuelle samarbeidspartnere til oss for å kunne gi dere et bedre innblikk i vår bedrift, og hvilke ønsker og behov vi har i forhold til en ny nettside. Vi inviterer dermed deg og dine samarbeidspartnere til vårt utsalgslokale i Brennerigata 1–3, Gjøvik, fredag 22. juni. Vi vil starte dagen med en omvisning og deretter trekker vi oss tilbake for å diskutere praktiske målsetninger for hvilke behov en ny nettside skal oppfylle. Vi er i disse dager også på pletten med en brukerundersøkelse for å få en klarere oversikt over hvem som kjenner til og handler hos Gjøvik Glasværk. Ut i fra dette vil vi finne fram til en del konkrete målgrupper som vi vil ønske å bruke i arbeidet med å utvikle en ny nettside i samarbeid med dere. Dagen avsluttes med en felles middag ved Strand Hotell Big Horn. Videre ønsker vi allerede nå å klargjøre at vi ønsker et system som vi enkelt kan oppdatere og holde ved like. På grunn av intern kompetanse ønsker vi at løsningen skal kjøre på WordPress som CMS. Vi har behov for å kunne drive nettbutikk gjennom dette systemet for å kunne nå kunder som bor for langt unna Gjøvik til at besøk er mulig å gjennomføre, samt at vi ikke har noen utsalgssteder andre steder i Norge enn i vårt kombinerte produksjons og utsalgslokale på Gjøvik. Vi ser fram til et godt samarbeid. Velkommen til oss.

Med vennlig hilsen

Steffen Czirmas Daglig leder Gjøvik Glasværk AS

Brevark i A4 vist i ca. 70% gjengivelse.

Gjøvik Glasværk Brennerigata 1–3 2819 Gjøvik Telefon: 61 13 24 70 www.gjoevik-glaesvaerk.no

Gjøvik Glasvæ rk

Eksempel på konvolutt.

Strategisk design

Visste du at

Gjøvik Glasvæ rk

Gjøvik Glasværk er mest kjent for den koboltblå fargen. Denne fargen er unik i det henseende at den tåler meget sterk varme og samtidig bevarer sin sterke blåfarge.

Produktlappe som kan henge rundt produkter og fortelle en kort historie om det aktuelle produktet.

Innsiden av heftet. Forteller litt om Gjøvik Glasværk og bruker her et bilde fra produkter i butikken.

Gjøvik Glasvæ rk – Vi tar vare på håndverkstradisjoner

Omslaget til heftet. Slagordet på forsiden skal med tid og stunder være nok til å identifisere avsenderen sammen med bruken av mønsteret i ytterkanten. Logo og navnetrekk på baksiden fjerner enhver tvil om hvem som er avnsender.

Strategisk design

Noen av implemeteringene i profilen. Omslagsmappe, brevark, visittkort, produktlappe og hefte.

Visittkort med kontaktinformasjon og logo p책 den ene siden, og logo og slagord p책 den andre siden.

Forslag til nettside.

Kalligrafi Egendesignet displayskrift

Semester_____________Vår 201 Veileder_____________Helene C. Jenssen Arbeidsform__________Individuelt Verktøy______________ IL PS + nebbtang og ståltråd

Designbrief__________ Tegn en skrift basert på en en form eller gjenstand, lag et helt alfabet. Benytt dette alfabetet i en selvvalgt tekst og komponer et tektsbilde. Legg vekt på rytme, negative flater og tekstur.

Min løsning__________ Etter introduksjonen til kalligrafi ble jeg inspirert av ståltråd til å laget et alfabet. Utgangspunktet for ståltrådalfabetet som jeg har valgt å kalle det var egentlig til å begynne med en binders. Jeg tror ikke jeg er alene om å ha sittet å bøyd ut binders som fritidsaktivitet. De kantete formene som en binders har ble altså grunnlaget for denne skriften. Ståltråden kom inn i bildet fordi den var enklere og mer praktisk å bøye på for å kunne forme bokstaver. Alfabetet ble dermed til ved å bøye og kutte ståltråd. Et spennende prosjekt som viser at selv de vanligste ting kan være inspirasjon til noe helt annet. Bruksområdet for en slik skrift innså jeg at fort kunne være noe begrenset, men som displayskrift kan den brukes til mye forskjellige. Gjør seg godt til store overskrifter på plakater for eksempel.

Fargerom_____________CMYK Kildeprofil__________Coated FOGRA39 Logofarge____________

0 93 75 0

Plakatbakgrunn_______

80 67 58 76

007

Kalligrafi

Ved å klippe til og bøye på ståltråd kom ideene til de fleste av bokstavene i alfabetet.

Noen var veldig enkle. Sånn som «P» og «C». Andre måtte konstrueres mer.

Alfa (Al-fah)

Bravo (Brah-voh)

Charlie (Char-lee)

Delta (Dell-ta)

Echo (Eck-oh)

Foxtrot (Foks-trot)

Golf (Golf)

Hotel (Hoh-tel)

India (In-dee-ah)

Juliett (Jew-lee-ett)

Kilo (Key-loh)

Lima (Lee-mah)

Mike (Mike)

November (No-vem-ber)

Oscar (Oss-cah)

Papa (Pah-pah)

Quebec (Keh-beck)

Romeo (Row-me-oh)

Sierra (See-air-rah)

Tango (Tang-go)

Uniform (You-nee-form)

Victor (Vik-tah)

Whiskey (Wiss-key)

Xray (Ecks-ray)

Yankee (Yang-key)

Zulu (Zoo-loo)

Ærlig (Ær-li)

Østen (Øst-en)

Åse (Ås-e)

Kalligrafi

Alfa (Al-fah)

Bravo (Brah-voh)

Charlie (Char-lee)

Delta (Dell-ta)

Echo (Eck-oh)

Foxtrot (Foks-trot)

Golf (Golf)

Hotel (Hoh-tel)

India (In-dee-ah)

Kilo (Key-loh)

Lima (Lee-mah)

Mike (Mike)

November (No-vem-ber)

Oscar (Oss-cah)

Papa (Pah-pah)

Quebec (Keh-beck)

Romeo (Row-me-oh)

Sierra (See-air-rah)

Tango (Tang-go)

Uniform (You-nee-form)

Victor (Vik-tah)

Whiskey (Wiss-key)

Xray (Ecks-ray)

Yankee (Yang-key)

Zulu (Zoo-loo)

Ærlig (Ær-li)

Østen (Øst-en)

Åse (Ås-e)

Juliett (Jew-lee-ett)

Kalligrafi

Årsrapport Gjøvik Glasværk

Semester_____________Høst 2012 Veileder_____________Vera Pahle Arbeidsform__________Individuelt Format_______________200 x 270 mm Skriftsnitt__________Berling LT Std + Prelo Bilder_______________Flere eiere Verktøy______________ ID PS IL

Designbrief__________ Utvikle en årsrapport med integrert informasjonsgrafikk. Fokus på implementering av designstrategi og visuell identitet. Design av omslag, oppslag av et utvalg sider som innholdsfortegnelse, tittelsider, introduksjonssider, tekst/billedsider, grafiske fremstillinger og regnskap.

Min løsning__________ I denne oppgaven har jeg videreført og implementert noen deler av den visuelle profilen som ble utviklet for Gjøvik Glasværk. Årsrapporten skal stå som et eget produkt, men skal kunne være gjenkjennelig for de som har kjennskap til den visuelle profilen til glassverket fra før av. Farger, skrifter, logo og støtteelement er brukt om igjen, men på en ny måte. Årsrapporten er først og fremst rettet mot de som ønsker å vite hvordan det har gått med bedriften i det foregående året, men det er også lagt opp til noen mer spennende artikler om bedriften som henvender seg til en større målgruppe enn bare de som er opptatt av positive og negative tall.

Fargerom_____________CMYK Kildeprofil__________Coated FOGRA39 Omslag_______________

0 91 66 0

Infografikk__________

0 75 90 0

Kart_________________

60 0 18 20

008

Årsrapport

Gjøvik Glasværk

Gjøvik Glasværk – fra flytende varmt til kjølig elegant

Sterk utfordrer med regional forankring Gjøvik Glasværk er regionalt forankret med Borg Bryggeri i Sarpsborg, Christianssands Bryggeri (CB) i Kristiansand, Hansa Bryggeri i Bergen og vårt produksjons- og tappeanlegg for Olden naturlig mineralvann i Oldedalen i Stryn. I Bergen har vi også Waldemars Mikrobryggeri i Hansas gamle lokaler på Kalfaret, hvor ølbrygging i mindre skala gir mulighet for å utvikle og prøve ut nye øltyper. Lojaliteten til de regionale bestselgerne våre er stor i deres respektive hjemmeområder der vi opplever at folk er stolte av sitt lokale bryggeri. Men Hansa Borg Bryggerier er også en sterk nasjonal utfordrer med Hansa-merket som det mest solgte ølmerket i Norge etter Tuborg. Bredt varesortiment og best på service Til sammen har vi over 400 års bryggerierfaring og leverer øl, cider, brus og vann til hele

det norske drikkemarkedet. Våre bryg gerier er leverandør av noen av de største norske ølmerkene. I tillegg supplerer internasjonale merker våre solide nasjonale- og regionale merkevarer. Selv om øl er kjernen av vår virksomhet kan vi tilby velsmakende produkter fra et bredt varesortiment som også omfatter Olden naturlig mineralvann, ulike brusprodukter, eplemost, juice, ulike typer cider og sterkere alkoholholdige drikker som vin og brennevin. Vi er stolte av våre sterke merkevarer! Og dette vises på våre medarbeidere som gjør sitt ytterste for at våre kunder til en hver tid skal kunne tilby sine gjester og handlende de beste produktene. Vår suksess bygger på entusiastiske medarbeidere som mestrer bryggerihåndverket, og vi er glade for å ivareta et håndverk hvor kvalitet i alle ledd er en forutsetning for å få den gode smaken, og fornøyde kunder. 3

Gjøvik Glasværk

nøkkeltall

Årsberetning

Vadsø Kirkenes

4.36% resultatgrad

Alta

Tromsø

2.56%

Velkommen til en verden i blått

egenkapitalsandel

Harstad

5.28% gjeldsgrad

Bodø

Omsetningsutvikling de siste 5 årene NOK 150 000 100 000 50 000 0 -50 000 -100 000 -150 000

-200 000

Trondheim

Ålesund

År

2008 2009 2010 2011 2012

Røros Produkter solgt over norges land i 2012

Lillehammer

ba Viser vei. Gjøvig Glasværk har lange tradisjoner for bruk av koboltblått helt tilbake til 1860tallet. Her i form av Mjøsas svaner.

Tidlige versjoner av forskjellige sider i årsrapporten.

Bergen

Gjøvik Oslo

Haugesund Stavanger

Skien

Kristiansand

Fredrikstad

Gjøvik Oslo Lillehammer Tromsø Trondheim Skien Bodø Fredrikstad Harstad Bergen Kristiansand Alta Stavanger Ålesund Haugesund Kirkenes Røros Vadsø Antall enheter 0

100

200

300

400

500

600

700

800

Årsberetning og regnskap

Første oppslaget i årsrapporten. Inneholder leder og innhodsfortegnelse.

Eksempel på artikkel om glassblåsing.

Årsrapport

Artikkeloppslag og informasjonsgrafikk.

Styrets beretning og en regnskapsside.

Eksempel på hvordan årsrapportenes omsalg kan videreføres her ved to ulike årganger.

Gjøvik Glasværk Årsrapport 2013

Gjøvik Glasværk Brennerigata 1 2815 Gjøvik – telefon: 61 13 24 70 Fax: 61 17 19 06 E-post: post@gjoevik-glaesvaerk.no www.gjoevik-glaesvaerk.no

kontakt

Omslaget til årets årsrapport vist i en til en.

– Vi tar vare på håndverkstradisjoner

Gjøvik Glasværk Årsrapport 2013

Artikler / Nøkkeltall / Årsberetning / Regnskap

Årsrapport

Artikler / Nøkkeltall / Årsberetning / Regnskap

\ De framtidige omslagene over er gjengitt i 50% størrelse. Ryggene til høyre er i en til en. Y

Årsrapport 2015

Artikler / Nøkkeltall / Årsberetning / Regnskap

Gjøvik Glasværk Brennerigata 1 2815 Gjøvik – telefon: 61 13 24 70 Fax: 61 17 19 06 E-post: post@gjoevik-glaesvaerk.no www.gjoevik-glaesvaerk.no

Gjøvik Glasværk

– Vi tar vare på håndverkstradisjoner

Artikler / Nøkkeltall / Årsberetning / Regnskap

Årsrapport 2015

Gjøvik Glasværk Årsrapport 2015

Årsrapport 2014

Gjøvik Glasværk

kontakt

Gjøvik Glasværk

Artikler / Nøkkeltall / Årsberetning / Regnskap

Gjøvik Glasværk Brennerigata 1 2815 Gjøvik – telefon: 61 13 24 70 Fax: 61 17 19 06 E-post: post@gjoevik-glaesvaerk.no www.gjoevik-glaesvaerk.no

Artikler / Nøkkeltall / Årsberetning / Regnskap

– Vi tar vare på håndverkstradisjoner

Årsrapport 2013

Årsrapport 2014

Gjøvik Glasværk Årsrapport 2014

Gjøvik Glasværk

kontakt

Leder

Heidi Andresen Styreleder

Med denne rapporten ønsker vi å åpne dørene våre og vise deg den virksomhet vi har stått for i over 200 år har tatt vare på norske håndtverkstradisjoner. Selvsagt har vi lyst til å vise frem regnskapene (som aldri har sett bedre ut), men vi ønsker også å ta et tilbakeblikk på høydepunktene fra året som har gått. For vier ikke til bare for aksjonærene. Vår oppgave er også å skape verdier for kunder, ansatte, samarbeidspartnere og samfunnet rundt oss. På de neste sidene kan du lese mer om vår historie og hvordan våre produkter blir laget. Vi vil også presentere enkelte samarbeider vi er spesielt stolte av.

Omslaget til årets årsrapport vist i 90% av original størrelse.

Innhold

Signaturfargen

Gjøvik Glasværk 2013

Design Alexander Prestmo

Foto Side 2–3, 7 & 9: Alexander Prestmo Side 4: Marion McCristall Side 6: Nathan Wheeler Side 9: Tor-Odd Engen

14 Kontantstrømoppstilling

Kontakt

Balanse

Årsberetning og regnskap Styrets beretning » resultatregnskap

Nøkkeltall

Produksjonsmetoder

Artikler » Historien vår

INNHoLdSfortegNeLSe

HIStorIeN vÅr

Rykende ferskt. Oppvarming og avkjøling i flere omganger former sand til flotte glass i en glassblåsers hender.

En lys vårdag i 1807 ble de første gnistene i smelteovnene ved Gjøvik Gård tent for første gang under navnet Gjøvigs Glasværk, og tyskeren Caspar Kauffeldt ble eier av Norges første privateide glassverk i en periode hvor de fleste glassverk ble startet opp med hjelp fra offentlige midler. Tohundrede år senere er det kun tre glassverk som er i drift i Norge, og blant dem er Gjøvik Glassverk. Når Kauffeldts startet opp var det derimot langt flere av dem i drift rundt om på forskjellige steder i landet. En del av dem var sågar i nokså umiddelbar nærhet som det på Biri, i Hurdal og på Hadeland. Gjøvik Glassverk er i dag kjent utenfor landets grenser for sitt blå glass og produksjonen av en spesiell potpourrikrokke. Kommer man over de koboltblå produktene er det i dag det sikreste tegnet på at produktet er produsert av Gjøvik Glassverk. Den koboltblå fargen som brukes i disse produktene kommer fra Blaafarveverket på Modum, men er altså sammen med potpourrikrokken blitt til det sikreste kjennetegnet på at noe er fra Gjøvik Glassverk.

Glassverkets tidligste epoke var i en tid hvor empirestilen var rådende innen kunst og håndverk. I de tidligste årene til glassverket var produktene preget av denne stilen som hadde funnet veien til Gjøvik fra kontinentet, og noe av det flotteste som ble laget på Gjøvik i empirestilen den koboltblå potpourrikrukken. På denne tiden produserte de også flasker, buteljer, krukker, karafler og klukkglass med forskjellig type dekor på. På det meste var det mellom 30–40 mann som hadde fast arbeid på glassverket. Selv om Gjøvig Glasværk ble lagt ned i 1843 ble resulterte all aktiviteten i området i at Gjøvik fikk bystatus i 1861, og derfor er Gjøvik Glassverk en viktig del av Gjøvik bys historie. Dagens Gjøvik Glassverk ble startet opp i 1993 og skal ivareta de gode tradisjonene fra det gamle glassverket og den håndverksmessige kvaliteten som de var kjent for fra tidligere tider. Glassverket lager stadig mange av de gamle klassikerne blant sine produkter, men også nye og spennende produkter innenfor bruks- og kunstglass.

Ekte håndtverk i fyr og flamme

Årsrapport 96

Glass er sand, soda og pottaske som smeltes sammen ved 1300°c. For at glassmassen skal være uten luftbobler og andre urenheter, tar smelteprosessen drøye tolv timer. Når glasset er smeltet og har fått riktig konsistens, kan glassblåseren sette i gang med arbeidet. I varm tilstand er glass svært elastisk, og kan blant annet senkes i vann uten å sprekke. Glassblåsing krever timing, for å hele tiden å ha en glassmasse som er elastisk nok til å formes. Er det for varmt, mister glasset formen sin - blir glasset for kaldt, kan det sprekke. Når glasset er ferdig formet, er det fremdeles svært varmt. For å unngå at det sprekker, kjøler man glasset sakte ned i en avspenningsovn. Hvor lang tid avkjølingen tar, avhenger av hvor tykt gods det er i glasset. Bruksgjenstander

Fra flytende varmt til kjølig og elegant

Generelt vil metaller gi forskjellige farger på glass. Kobber eller kobolt gir blått glass. Kromforbindelser gir grønt glass. Rødfarget glass kommer fra kobberselenid, men den mest eksklusive rødfargen kommer fra gull. Den kjemiske fargeblandingen, har noen få bedrifter i Europa spesialisert seg på. Når vi kjøper fargene kommer de som fargestaver eller i pulver med ulik malingsgrad. Fargene kan legges på glasset gjennom hele prosessen, men hvordan glassblåseren gjør det og hvilken farge jeg velger, har betydning for det videre arbeidet. Metallet i de forskjellige fargene påvirker hvordan glassmassen er å jobbe med. For eksempel er hvitt og rødt harde farger, som gjør glasset mindre elastisk å jobbe med. Fargene har såpass ulike formler, at vi som glassblåsere må vite hvilke som passer til hverandre.

Hvordan farges glass?

som vinglass eller vannkarafler, tar ca tolv timer å avspenne. Til tross for en slik nennsom behandling, hender det at vi åpner avspenneren om morgenen, og finner glass som har knust. Da kan avspenningen ha gått for fort eller kanskje har vi brukt farger som har ulik viskositet – og derfor lager spenninger i forhold til hverandre.

Den blå krukken

blitt til det sikreste kjennetegnet på at noe er fra Gjøvik Glassverk.

Velkommen til en verden i blått

SIgNAturfArgeN

Signaturfargen. Gjøvig Glasværk har tradisjoner helt tilbake til 1860-tallet for bruk av koboltblå i produktene sine.

Årsrapport 98

NøKKeLtALL

Stavanger

Haugesund

Bergen

Lillehammer

røros

trondheim

fredrikstad

oslo

gjøvik

Skien

Kristiansand

Ålesund

I 2011 gjorde vi en «hvor bor kundene» undersøkelse for å se hvor i landet vi har flest kunder fra. Ikke spesielt overraskende er majoriteten av kundegrunnlaget vårt bosatt på innlandet og i sentrale deler av østlandet. Nærmere 55 % av kundene våre er bosatt i Gjøvik, Oslo og Lillehammer, noe som utgjør topp 3 på listen. Mer overraskende derimot er det at Tromsø kommer på 4. plass og utgjør ca. 7 % av kundekretsen vår. Trondheim tar 5. plassen med ca. 6 %. Kartet viser topp 18 fra kundeundersøkelsen.

358

lillehammer

Antall enheter solgt

TrOndheim

518

OslO

100

172

198

705

TrOmsø

Alta

200

300

400

500

600

700

topp 5 i undersøkelsen «hvor bor kundene». Antall salg er oppgitt i hundre.

tromsø

Gjøvik

Bodø

Harstad

Hvor bor kundene våre?

800

vadsø Kirkenes

Årsberetning og regnskap

Styremedlem

jens Chr. nørve

Styremedlem

Odd isunGseT

Hovedstyret ser positivt på utviklingen av Gjøvik Glasverk videre, men er spesielt oppmerksom på å arbeide for å hjelpe medarbeiderne med å håndtere et fortsatt vanskelig marked. Arbeidet med opphavsrett gjennom Kopinor fortsetter i henhold til å beskytte glassene vi har patent på. I 2013 fortsetter arbeidet med å legge til rette for bedre rammebetingelser, ved å arbeide for en mer rettferdig kulturstøtte basert på

Veien videre

Året 2012 har vært full av overraskelser, noen negative, men viktigst – en rekke positive. Verdigrunnlag er tillit, samspill, handlekraft og integritet. Gjøvik Glasverk arbeidet videre med utvikling og oppfølging av sin strategi for perioden 2009–2012, hvor det satses på strategisk kompetanseutvikling, nyskapende løsninger gjennom samspill med kunder og partnere, og videreutvikling av Gjøvik Glasverk som en attraktiv, synlig og fremtidsrettet bedrift også i fremtiden.

Styremedlem

lillian vambheim

Hovedstyret ønsker å takke alle ansatte i administrasjonen for entusiasme og stå påvilje i en utfordrende og arbeidskrevende periode. Takkes bør også alle tillitsvalgte som gjør en formidabel innsats i de viktige faglige fora. Uten våre partnere, medarbeidere og investorer finnes ikke Gjøvik Glasverk og det er derfor på sin plass å rekke en stor takk til dere.

Takk til alle våre støttespillere

uavhengighet og vesentlig tradisjonsbærende virksomhet over en lang periode. Dette kan gi muligheter for at også Gjøvik Glasverk kan få kulturstøtte. Distribusjonskostnadene har økt kraftig de siste årene, og Posten innfører i 2013 straffeporto på glass som ikke leveres i henhold til sendeplanen. Gjøvik Glasverk har gjort mye for å påvirke Postens beslutninger og styret vil arbeide videre for å unngå høyere portotakster og uheldige virkninger av den nye straffeportoen.

Ett år fylt av overraskelser

Styreleder

heidi andresen

StyretS BeretNINg

Styreleder

heidi andresen

ÅretS reSultat

Ordinært resultat

Skatter

Ordinært resultat før skattekostnad

Netto finansposter

finanskostnader

finansinntekter

Finansinntekter og finanskostnader

Styremedlem

jens Chr. nørve

61420

100 238

- 56 212

156 450

6 860

54 560

Styremedlem

Odd isunGseT

Gjøvik den 22. januar 2013

163 310

Driftsresultat

629

487 195

876

27 931

509 454

4, 5

3, 7

967 213

Sum driftskostnader

undersøkelseskostnader

Avskrivinger, amortiseringer og netto nedskrivinger

Salgs- og administrasjonskostnader

Andre kostnader

varekostnad

Sum driftsinntekter

672 764

752

Andre inntekter

2012 672 012

Note Salgsinntekter

Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap 2011

Styremedlem

- 99 169

- 26 573

- 4 150

45 350

41 200

- 22 423

591 204

15 773

50 608

11 081

57 531

257 427

568 781

1 133

567 648

2010

- 125 742

lillian vambheim

- 166 874

- 152 596

- 14 278

31 280

50 480

81 760

- 45 558

593 325

5 653

76 321

63 211

11 532

589 250

547 767

10 235

537 532

regNSKAP

Årsrapport 100

336 208

927 182

Sum omløpsmidler

SuM eIeNDeler

Bankinnskudd og kontanter

85 600

250 608

Sum fordringer

Bankinnskudd og lignende

30 301

Konsernfordringer

Andre fordringer

220 307

57 163

Kunderfordringer

varebeholdning

590 974

Sum anleggsmidler

eiendeler

16 970

Sum finansposter

3 860

13 055

Pensjonsmidler

Andre langsiktige fordringer

Aksjer i andre selskaper

Finansposter

437 976

Sum varige driftsmidler

202 226

235 750

Maskiner, inventar og transportmidler

Bygninger og tomter

Materielle eiendeler

136 028

Sum immaterielle eiendeler

131 497

goodwill

4 531

914 698

352 809

111 244

241 565

30 309

211 256

53 615

561 889

21 022

16 944

4 023

422 244

226 853

195 391

118 623

114 978

3 645

792 318

329 804

52 580

277 224

28 155

200 545

48 524

462 514

20 847

17 285

3 520

342 142

198 258

143 884

99 525

96 057

3 468

130 000 241 244

SuM KONtaNtBehOlDNINg

111 244

124 261

ubenyttet kassekreditt

Bankinnskudd, kontanter og lignende

Kontantbeholdningen ved periodens slutt

KONtaNtStrøM veD perIODeNS Slutt

Kontantstrøm ved periodens begynnelse

Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter

- 13 017

- 55 056

NettO KONtaNtStrøM Fra FINaNSaKtIvIteter NettO eNDrINg I KONtaNtStrøM

- 55 056

- 34 130

- 36 544

2 414

76 169

- 33 550

- 3 764

15 129

- 314

92 938

- 997

- 27 900

34 627

2012

utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld

Innbetalinger ved opptak av ny langiktig gjeld

Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter

NettO KONtaNtStrøM Fra INveSterINger

22 20

utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler

Note

Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler

Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter

NettO KONtaNtStrøM Fra DrIFteN

endring i andre tidsavgrensningsposter

endring i leverandørgjeld

endring i kundefordringer

endring i varelager

ordinære avskrivinger

tap/gevinst ved salg av anleggsmidler

Periodens betalte skatt

resultat før skattekostnad

2010

varemerke

2011 Kontantstrømmer fra drift

2012

Kontantstrømoppstilling

Immaterielle eiendeler

Note

Balanse per 31. desember

215 600

130 000

85 600

111 244

- 25 644

- 48 658

- 269 658

221 000

- 59 611

- 60 549

938

82 625

- 27 026

10 336

9 051

3 548

93 545

- 798

- 22 741

16 710

2011

265 449

50 000

215 449

96524

118 925

130 712

- 58 538

189 250

- 40 093

- 40 575

482

28 306

- 40 583

4 525

5 856

254

85 210

- 1 008

- 30 500

4 552

2010

101

Avisdesign Le Monde diplomatique nordisk utgave

Semester_____________Vår 2013 Veileder_____________Aud Gloppen Arbeidsform__________Individuelt Format_______________280 x 400 cm (tabloid) Verktøy______________ ID PS Skriftsnitt__________Greta Text Pro + Greta Display Pro + Whitney Rettigheter__________Tekster og bilder er rettmessig gjengitt opphavsperson

Designbrief__________ Redesign av fritt valgt avis. Følgende elementer skal formgis: logoen, forsiden, side 2–3 (som vanligvis inneholder leder, kommentarer etc.), nyhetsoppslag med hovedsak og flere undersaker, oppslag med ett eller flere av følgende temaer: kultur, sport etc.

Min løsning__________ Jeg valgte å redesigne den nordiske utgaven av Le Monde diplomatique. Avisen kommer ut månedlig og har fokus på kosmopolitiske saker med vekt på politiske dokumentarer. Dagens design har sine kvaliteter i form av konsistens og enkelthet, men den kommuniserer ikke alltid sakenes kompleksiteter godt nok til at den engasjerer leseren noe nevneverdig. Typografien underbygger ikke innholdet godt nok og sidene kan etter hvert oppfattes som noe kjedelige og ensformige selv om sakene er journalistisk sett gode. Med utgangspunktet i dette ville jeg la de store dokumentarene få komme mer til sin rett ved å gi de et sterkere magasinpreg, og heller la de mindre sakene se mer ut som tradisjonelle avissaker. Arbeidet har i stor grad handlet om å stramme opp og høyne detaljnivået i designet for å skape mer spenning og dynamikk, noe som forhåpentligvis vil engasjere leseren i større grad. Primært vektla jeg å få på plass en typografi som spiller på lag med innholdet tidlig og deretter så jeg på detaljer og hvordan jeg kunne skape variasjon over en fast grid for å skape mer spennende sider.

Fargerom_____________CMYK Kildeprofil__________ISOnewspaper26v4 Logofarge____________

40 0 80 10

Støttefarge__________

0 10 0 70

Venezuelarigg________

10 100 100 0

Eurokrisen___________

75 40 5 20

009

Avisdesign

104

I dette redesignet har Le Monde diplomatique f책tt ny logo som skal gjenspeile den komsopolitiske linjen avisen har.

105

Den opprinnelige aprilutgaven av Le Monde diplomatique. Her er ikke Venezuela hovedsaken, men en av de tre i listen over hovedoppslaget.

Den opprinnelige inngangssiden til Venezuelasakene.

Avisdesign

106

Eksempel på bruken av grid i løsningen. Sidene består av 3 eller 4 spatere, men griden har 13 spalter. Ved å bruke et oddetall får du en tom spalte som gir muligheter til å gjøre forskjellige variasjoner i artiklene som kan bidra til å skape dynamikk og spenning.

107

Leder

April 2013

Le Monde dipLoMatique

April 2013

Le Monde dipLoMatique

Reform for storbankene

Le MonDe DipLoMatique

ansvarlig redaktør: serge halimi anSvarLig reDaktør (nordisk utgave)

remi nilsen remi.nilsen@lmd.no DagLig LeDer

ReguleRing. Problemet er identifisert og løsningen tilsynelatende åpenbar: Finansakrobatikken til en håndfull banksjefer viser at deres aktiviteter trenger en streng regulering. Likevel er bankreformen EU la fram i desember mest interessert i å føye seg etter finanssektorens lyster.

truls lie truls.lie@lmd.no annonSeanSvarLig

Anne lena Gallefoss annelena.gallefoss@lmd.no kontakt reDakSjonen

vakLer. slovenia er nå det siste landet i rekken som har fått økonomien sin nedgradert til «ubrukelig». kan dette fortsette, eller er euroen snart historie?

le monde diplomatique postboks 7046 st. olavs plass 0130 oslo telefon: 47 46 58 80 redaksjon@lmd.no www.lmd.no

Den usynlige hånden

abonneMent

årsabonnement: 590,halvårsabonnement: 299,-

I Athenernes statsforfatning forteller Aristoteles om hvordan athenerne, før demokratiet ble innført, opplevde en «lang periode med politisk strid mellom overklassen og folket». «Ikke bare var styret fullstendig oligarkisk, men de fattige, med kvinner og barn, var slaver under de rike,» skriver Aristoteles. «All jord var i hendene på noen få, og hvis leien ikke ble avlevert, risikerte både jordarbeiderne selv og deres barn å bli bortført. Alle som fikk lån, måtte stille sin egen person som sikkerhet. Det massene opplevde som det tyngste og bitreste var den slavetilstand som det politiske systemet holdt dem i.» Krisen ingen har klart å finne den enkle løsningen på ruller videre i EUs utkanter. Verken den berømte troikaen – IMF, ESB og EU-kommisjonen – eller andre kriserammede land klarer å knekke koden med sine stadig mer drastiske sparetiltak. Og bak lurer den økende sannsynligheten for at krisen i eurosonen snart vil krype nærmere Europas midte.

abonnement@lmd.no FaSte Skribenter

kim Bredesen Arnstein Bjørkly Alexander carnera rune V. harritshøj truls lie slavoj Zizek FaSte overSettere

Gørild eldøen karit elise Valen Geir uvsløkk erik nordby lasse h. takle

Demokrati eller økonomi Etter at søkelyset de siste ukene har vært på Kypros’ falleferdige banker, er turen nå kommet til Portugal, igjen. Statsminister Passos Coelho overlevde nylig sin fjerde mistillitsavstemning i parlamentet, og lovet i begynnelsen av april nye kutt i helse- og utdanningsbudsjettene. Selv om regjeringen har kuttet 13 milliarder euro siden den kom til makten i juni 2011, har budsjettmålene troikaen satte for sin redningspakke ikke blitt nådd, og nye kutt må til. Portugals økonomi krympet med 3,2 prosent i fjor. I Slovenia sliter også bankene og kan bli neste euroland som trenger en redningspakke, og dermed gå inn i samme nedadgående spiral som alle de andre landene som har blitt påtvunget nedskjæringer som gang på gang har vist seg å feile å gjøre situasjonen verre. Og gang på gang viser de at «i valget mellom demokratiet og økonomien», som Nixon sa i sitt forsvar for USAs involvering i statskuppet mot Allende i Chile i 1973, «velger vi økonomien». Det samme har troikaen sagt med handlinger siden finanskrisen vokste til en generell økonomisk krise. Men det kan se ut som om ofringen av demokratiet på ingen måte redder økonomien. Å redde vekstparadigmet begynner å vise seg som en stadig fjernere drøm i de utviklede landene. Verdens nest største utviklede økonomi, Japan, forsøker nå et dristig grep for å hale landet ut av en krise som begynte lenge før boblene på

DeSign

Ahoy! design / Alexander prestmo www.ahoydesign.no trykk

schibsted trykk

Le MonDe DipLoMatique

le monde diplomatique er en månedavis med globalt politisk engasjement. Vår nordiske utgave av månedsavisen le monde diplomatique innholder 50 prosent mer stoff innen kunst, medier og kritikk. linjen vår er kosmopolitisk, filosofisk radikal, og legger vekt på nye medier, kunst og politiske dokumentarer. Avisen selges i løssalg i norge og danmark med norsk som hovedspråk. Avisen utgis av le monde diplomatique norge As. le monde diplomatique arbeider i tråd med redaktørplakaten, tekstreklameplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. den som mener seg urettmessig omtalt, bes kontakte redaksjonen.

Dominique Plihon Professor i finansøkonomi

2000-tallet grisebanket ideen om evig økonomisk vekst og finansøkonomiens dyder i USA og Vest-Europa. Japan har prøvd det meste for å gjøre noe med den vedvarende stagnasjonen land har havnet i. Utlånsrenter som nærmer seg null prosent, devaluering av yen-en, stimuleringspolitikk så vel som sparepolitikk, alt har vært prøvd i ulike varianter og kombinasjoner, uten hell. Nå har sentralbanksjefen annonsert tidenes pengepolitiske eksperiment. Seddelpressen skal gå for fullt i 21 måneder og doble basispengemengden. Ideen er kort og godt at folk skal få mer penger og dermed handle mer varer. Håpet er å få inflasjon i et land der fallende priser har vært normen. Mye kan gå feil i sentralbanksjefens plan for å nå sitt mål om to prosent inflasjon, mot fjorårets deflasjon på 0,3 prosent. Japan har en statsgjeld på enestående 240 prosent av BNP og et budsjettunderskudd på 10 prosent. Hvis planen slår feil og rentene på gjelden stiger, vil Japan få problemer med å betjene den, noe som kan svekke verdensøkonomien ytterligere. Sosiale konsekvenser Men det er foreløpig i Europa at krisen får de største sosiale konsekvensene. Krisen gjør en voksende andel av Europas befolking uvirksomme. Enorme menneskelige ressurser står ubrukt, mens samfunnene forvitrer. Dette får stadig flere til å erkjenne noe få tenkte på for bare få år siden, nemlig at penger (både som kapital og som kjøpekraft) ikke er annet enn en sosial relasjon, en måte å regulere fordeling av ressurser, oppgaver og posisjoner i samfunnet, det vil si en måte å organisere og styre mennesker på. Pengene i seg selv er ikke problemet, la oss ikke være naive på dette punktet. Problemet er den usynlige hånden, det sekulariserte forsynet, som vi ble fortalt skulle fordele og øke samfunnets ressurser til alles fordel. For dette forsynet er gjeld aldri et tema. Før demokratiet, forteller Aristoteles, reiste athenerne seg mot de rike i «voldsomme uroligheter» før Solon (ca. 638–558 f. Kr.), den «første folkelederen», grep inn og reformerte Athens forfatning: «Han [ga] folket frihet, både for øyeblikket og for fremtiden, ved å forby lån mot sikkerhet i skyldnerens person. Videre ga han lover, og slettet lån, både private og offentlige.» Hvem kan i dag gi europeerne en slik reell frihet? Remi Nilsen Ansvarlig redaktør



«Med slik venner trenger ikke Europa fiender.» Zizek om terroren i Norge og høyredreiningen i Europa.

@lmd_no beviser sin eksistensberettigelse i dag. Anbefales alle som er opptatt av den arabiske opprørsbølgen.

Film, filosofi og fersk utgave av @lmd_no i kveld! Filmprogrammet er satt sammen av Truls Lie. Gratis inngang!

BernhArd ellefsen @ellefsens på twitter

susAnne christensen @susAnnetiGer på twitter

deichmAn GrünerløkkA @schousplAss på twitter

(EBA) allerede er opprettet (i 2010) for å føre tilsyn med bankene i EU. Hvilke respektive roller skal disse to organene ha? Kan man egentlig anklage britene for å ikke ønske å underkaste seg ESB, så lenge de ikke har innført euroen? Samtidig håndterer City of London 40 prosent av eurotransaksjonene. Opprettelsen av et felleseuropeisk innskuddsgarantifond – som vil tilbakebetale sparekundene inntil et visst tak i tilfelle banken deres går konkurs – reiser også store spørsmål. Selv om en harmonisering er underveis, finnes det førti ulike innskuddsgarantiordninger i EU. Nå har alle landene i EU forpliktet seg til å tilbakebetale kunder i konkursrammede banker med inntil 100 000 euro. Men hva skjer med problemene i Spania, Hellas og Portugal? Tyskland eller Finland kan komme til å nekte å betale inn til fondet, under påskudd av at dette vil øke inntektsoverføringene mellom nord og sør i EU – noe de fleste landene i nord nekter. Det er ikke tilfeldig at Angela Merkel har gjort alt i sin makt for å begrense bankunionens virkeområde, og fått gjennomslag for at kun de 200 største bankene, av de 6 000 i eurosonen, skal underlegges en sentralisert regulering.

bare de 200 største bankene Økonomikommentatorer og politiske ledere er positive til disse tiltakene som framstilles som et skritt videre for europeisk integrering. «Et nytt skritt for EU», mener Laurence Boone, lederen for forskningsavdelingen til Bank of America Merrill Lynch. 1 En «historisk» seier, sa Michel Barnier, EUs kommissær for det indre marked, etter toppmøtet. Krisen har tydelig vist motsetningen mellom de europeiske bankenes stadig mer internasjonale karakter på den ene siden og de fortsatt nasjonale tilsynssystemene og innskuddsgarantiene på den andre. Konkursprosedyrene er også fortsatt nasjonale, samtidig som bankenes internasjonale karakter gjør at konkurser kan skape en systemrisiko med kriser som sprer seg over landegrensene. Men denne fellesreguleringen av bankene, slik de europeiske lederne forestiller seg den, tar ikke tak i de fundamentale spørsmålene krisen har reist. Prosjektet er sentrert rundt eurosonen og de 17 eurolandene, noe som viser seg i viljen til å gi ESB en overordnet rolle, på tross av at Den europeiske bankmyndigheten

ingen demokratisk kontroll Her finner vi et nytt tegn på de politiske og ideologiske valgene tatt av et EU dominert av markeder, konkurranse og finanssektoren. EU-lederne hadde to alternativer: europeisere innskuddsgarantien for å takle eventuelle konkurser hos storbankene,eller innføre størrelsestak for bankene og banksektorene. De valgte den første løsningen,for da slapp de å gjøre noe med finanssektorens absurde størrelse. Valget av ESB som felles og «uavhengig» tilsynsmyndighet bunner i samme logikk. For de liberale økonomene dreier det seg faktisk om å begrense politiske faktorers rolle, for å styrke beslutningenes «troverdighet» overfor finansmarkedene. Med disse nye fullmaktene vil makten til denne ikke-valgte institusjonen vokse betydelig. Bankunionen går dermed ytterligere et skritt i retning av en avpolitisering – beslutningene blir tatt på administrativt nivå – og er nok et demokratisk tilbakeskritt for det europeiske byggverket. For sikkerhets skyld later reformatorene som om ESB vil underlegges strengere krav om transparens. Allerede i dag møter den

tar tak. José Manuel Barroso (bildet) og Det europeiske vil nå sikre bankenes likviditet via et sentralisert finanstilsyn som skal ledes av Den europeiske sentralbanken. Foto: consilium.europa.eu

europeiske sentralbanksjefen regelmessig opp i EU-parlamentet for å svare på spørsmål fra EU-parlamentarikerne, men alle vet at dette er en ren formalitet. Det samme vil det være på bankfeltet. Dagens europeiske sentralbanksjef, Mario Draghi, tidligere leder for Goldman Sachs i Europa, kan fullt «uavhengig» fortsette å gi de store finansaktørene forrang foran allmenninteressen. Konflikter kan dessuten oppstå med de folkevalgte regjeringene. Hvordan forsone ESBs markedsrettede tilsyn med opprettelsen av offentlige investeringsbanker – slik blant annet Frankrike planlegger – eller en felleseuropeisk offentlig bankklynge som ikke styres etter finanssektorens kriterier? For å være helhetlig og effektiv måtte reformen ha forutsatt en endring av ESBs statutter slik at institusjonen ble underlagt demokratisk kontroll, i første omgang av EU-parlamentet. universalbanken De pågående reformene utfordrer verken reguleringen av bankene eller måten de fungerer på, dominert av logikken i de europeiske og internasjonale finansmarkedene. Bankenes solvens avhenger framfor alt av deres egenkapital – det vil hovedsakelig si kapital fra aksjonærene – og dermed markedenes dom, noe som forsterker forretningsbankmodellen som har avkastning som mål. Innenfor denne rammen forvitrer båndene mellom et lands banker og finansieringsbehov (for bedrifter, privatpersoner og staten). De europeiske lederne kunne valgt annerledes, også her. For eksempel kunne de isolert en større del av sparebankene, som konsentrerer seg om kjernevirksomheten (innskudd, lån, finansiering av nasjonale og lokale aktører) og har en solid solvens som følge av strenge regler, for eksempel forbud mot spekulative og høyrisikable operasjoner. Formålet burde ha

vært å skille disse banktjenestene fra investeringsaktivitetene, i motsetning til dagens banker, der alt blandes. Den såkalte universalbanken, iherdig forsvart av finansverdenen, tar form av større konsern, kalt «store systemiske enheter». Krisen i 2008 viste farene denne modellen utsetter samfunnet og bedriftene for: Tapene i de spekulative aktivitetene har sugd til seg egenkapitalen og innskuddene i sparebankene. For eksempel holdt den franske investeringsbanken Natixis på å velte sparebanken Banque populaire Caisse d’épargne (BPCE), som tilhørte samme konsern, da den fikk tap på 5–8 milliarder euro etter investeringer i råtne amerikanske finansprodukter. Disse farlige forbindelsene har redusert evnen til å finansiere produktiv sektor. Dette er en av årsakene til den varige økonomiske nedgangen eurosonen lider under. Likevel forsøker de europeiske myndighetene å styrke systemet med universalbanker, som om ingenting har skjedd. Liikanen-rapporten 2 (oktober 2012) EU-kommisjonen bestilte, nøyer seg med å anbefale opprettelse av spesialiserte filialer for risikabel trading på egen regning, det vil si spekulative operasjoner utført av bankene med sin egen kapital. Dette minimumstiltaket vil ikke lede til en adskillelse av sparebanker og investeringsbanker, som Franklin Roosevelt innførte i USA med Glass-Steagal Act i 1933. Denne politikken gjorde at USA i flere tiår unngikk bankkriser, inntil den ble fjernet i 1999. Tydeligvis ønsker EUs ledere i dag ikke å lære noe av historien. OvErsat t av r .N.

1 Les Echos, Paris, 19. desember 2012. 2 «High-level Expert Group on reforming the structure of the EU banking sector». Erkki Liikanen er finsk sentralbanksjef.

Tidlig utkast på side to og tre.

April 2013

Le Monde dipLoMatique

April 2013

Le Monde dipLoMatique

Maduro er Chávez’ offisielle etterfølger, men ingen aner hvilke interessegrupper denne tidligere fagforeningslederen må forhandle med.

Hugo Rafael CHávez fRias født: 28. juli 1954 i Sabaneta, Barinas, Venezuela Død: 5. mars 2013, Caracas, Venezuela (angivelig) Parti: Partido Socialista Unido de Venezuela Presidentperiode: 1998–2013 Yrke: offiser Kilde: CNN

lærdommen for venstresiden

NiColás MaDuRo MoRos født: 23. november 1962 i Caracas, Venezuela Parti: Partido Socialista Unido de Venezuela Presidentperiode: 2013– Yrke: Bussjåfør Kilde: CNN

Fra arkivet. I april 2002 orkestrerte opposisjonen et statskupp mot Hugo Chávez. Le Monde diplomatiques journalist Maurice Lemoine var til stede i venezuela under kuppet. Maurice Lemoine Tidligere sjefredaktør for franske Le Monde diplomatique

Dette klientellistiske systemet basert på privat tilraning av oljeinntektene, der noen få beriket seg selv og gjorde alle andre fattige, gjorde til slutt at de tapte. Nyliberalismen framskyndet bare deres fall. Da Chávez gikk til valg i 1998, klarte han å forene en fragmentert venstreside. Dette, kombinert med hans talegaver og løfter om sosial rettferdighet, ga ham seieren. I hans 14 år som president økte han bevegelsens oppslutning blant de fattige og marginaliserte, han omfordelte deler av oljeformuen til dem og anerkjente deres rett til å delta aktivt i styringen av lokalsamfunnene og arbeidsplassene. Mange endringer bidro til å befeste oppslutningen blant de som tidligere ble ekskludert: Nasjonalisering av sentral industri, omdanningen av mange statsselskaper til arbeiderkooperativer, landbruksreform, innføring av kommunale råd, sosiale programmer for de fattige. Uten disse endringene ville aktivistenes lojalitet vært langt svakere, uavhengig av lederens karisma. Beskyldningene om at Chávez bare erstattet et kameraderi med et annet, mister grunnlag når «kompisene» i dette tilfellet var flertallet av befolkningen og at de ikke har slått mynt på støtten, men vært aktive i de sosiale endringene. Det er dermed ikke overraskende at venezuelanere flest er fornøyd med demokratiet sitt 1 og er det lykkeligste folket på kontinentet – selv om dette kan være en overdrivelse med tanke på den endemiske kriminaliteten som regjeringen ikke har klart å bekjempe. 2 Mindre disiplinert flertall Omfordelingen av oljeinntektene har hatt en positiv virkning på samfunnet: de regjeringsvennlige delene av befolkningen, den venstreorienterte middelklassen (til venstre for sosialdemokratene) og det store flertallet av de fattige, står langt mer samlet enn den brokete

opposisjonen. Mens MUD stadig har blitt rammet av interne stridigheter som truer med å sprenge koalisjonen, har de regjeringsvennlige organisasjonene ikke vist det minste tegn til indre spenning eller uenighet, ikke engang under Chávez’ langvarige fravær. Men hvem holder i tøylene nå? Maduro er Chávez’ offisielle etterfølger, men ingen aner hvilke interessegrupper denne tidligere fagforeningslederen må forhandle med om han skulle vinne, eller hvem vil komme overens med. Det politiske landskapet i Venezuela er mer oppstykket enn i andre latinamerikanske land. Interessegruppene har aldri brutt deres historiske avhengighet av statsapparatet, noe som forklarer hvorfor de er relativt svake sammenlignet med de politiske partiene.Avhengigheten av oljeindustrien har også gitt staten stor makt over de sosiale og økonomiske kreftene. Den bolivarianske regjeringen støtter seg på tre sentrale sektorer: sivilsamfunnet, hæren og næringslivet. Førstnevnte er representert i regjeringen av Maduro og tidligere visepresident Elias Jaua, og omfatter fagforeningene og lokalorganisasjoner, i tillegg til mindre innflytelsesrike grupper, som småbøndene, urbefolkningen og studenter som er pro-Chávez. Den militære sektoren er delt i to ideologisk konkurrerende fraksjoner: de moderate, med Cabello som antatt viktigste representant, og de mer radikale, ledet av tidligere innenriks- og justisminister Ramón Rodriguez Chacín. Næringslivet er dominert av oljesektoren, representert ved Rafael Ramirez, lederen av det statlige Petróleos de Venezuela SA (PDVSA), men også mindre sektorer er viktige. Blant disse er små og mellomstore bedrifter, representert i handelskammeret Fedeindustria som ledes av Miguel Perez Abad, og de mange selvstendige underleverandørene i oljesektoren. Det største handelskammeret, Fedecamaras, har sluttet seg til opposisjonen.

Tidlig utkast på side seks og sju.

Chávez var en mester i å skaffe seg lojalitet fra disse gruppene, som slett ikke alltid har sammenfallende interesser. Nøkkelen var at han holdt det han lovet: omfordeling av oljeinntektene, medvirkning i politikken, og viktige stillinger i den offentlige administrasjonen til pensjonerte offiserer. Maduro vil uten tvil prøve det samme, hvis han vinner valget. Han har svært gode forbindelser til sivilsamfunnet, men trenger støtte fra hærens og næringslivets representanter i regjeringen (særlig Cabello og Ramirez) for å beholde disse to sektorene i regjeringskoalisjonen. Mens Chávez’ autoritet sjelden ble trukket i tvil, må Maduro regne med debatter og hestehandler med en noe mindre disiplinert majoritet i nasjonalforsamlingen. balansere interessene Med tanke på hvor mye som står på spill, virker det lite sannsynlig at lederne i chavistbevegelsen tar sjansen på å fyre opp under interne konflikter, i det minste så lenge Chávez’ utpekte etterfølger sitter ved makten.Til gjengjeld kan det ikke utelukkes at bevegelsen vil begynne å sprekke om Maduro mot all formodning skulle tape valget. Vil Chávez’ etterfølgere endre den politisk kursen? Mange kommentatorer antyder at Maduro vil lytte mer til den sosiale bevegelsen enn forgjengeren gjorde. Det er slett ikke sikkert. Selv om Chávez hadde en tendens til å favorisere militæret, særlig når det gjaldt høyere embetsstillinger, tok han ofte de folkelige organisasjonenes side i viktige økonomiske og sosiale saker. Dessuten er Maduro fullstendig klar over at de regjeringsvennlige fagforeningene og de sivile organisasjonene mangler kvalifiserte administrative ledere og dermed må henvende seg til offiserene for å drive staten. En annen viktig faktor bidrar også til samholdet i regjeringskoalisjonen: USA. Brorparten av de bolivarianske

lederne, særlig de med lang forhistorie som venstreaktivister, er overbevist om at Washington vil gjøre nesten hva som helst for å styrte regjeringen i Venezuela. Så lenge trusselen om en amerikansk intervensjon virker sannsynlig blant bolivarianske ledere og aktivister, vil de ikke vise noen tegn til splittelse eller svakhet. Selv om Chávez i sin siste offentlige opptreden ba tilhengerne å holde sammen – «enhet, enhet, enhet!» – var han også klar på at det bolivarianske prosjektet på langt nær er fullført og påla sine etterfølgere å gjøre det ferdig. Den venezuelanske sosiologen Javier Biardeau skriver på bloggen sin: «Den politiske tragedien for Chávez var erkjennelsen – i form av en implisitt selvkritikk – av at regjeringen ville kunne miste sin revolusjonære retning». 3 I en tale han holdt etter at han ble gjenvalget i oktober 2012 sa han: «Jeg tror vi har fått en ny juridisk arkitektur (…) basert på grunnloven (fra 1999).Vi har lover om de kommunale rådene, om kommunene, om kommuneøkonomien, lover om de lokale utviklingsmotorene, men vi tar ikke tilstrekkelig hensyn til disse lovene, selv om det er vi som har ansvaret for at de håndheves.» Vil Chávez’ ambisjon om å skape et deltakende demokrati for det 21. århundre samsvare med de nye målsetningene til den bolivarianske bevegelse, denne koalisjonen av gamle revolusjonære, lokalaktivister, progressive offiserer og ulike økonomiske interesser? Svaret avhenger om disse gruppene klarer å balansere interessene slik Hugo Chávez klarte i 14 år. OvErsat t av L.H.t.

1 www.latinobarometro.org. 2 «venezuela happiest country in south america» 10. juni 2012, http://venezuelanalysis.com. 3 http://saberescontrahegemonicos.blogspot.com 2. februar 2013.

Denne 11. april starter med at mer enn 300000 opposisjonelle marsjerer rolig mot hovedkvarteret til det nasjonale oljeselskapet PDVSA-Chuao øst i hovedstaden. Det er her forbrytelsen skal skje, midt i en eskalerende konflikt som gjør planen lettere. Ingenting er som «martyrer» for å skape forestillingen om et sivilsamfunn som konfronterer et diktatur. Klokka ett i Miraflores, presidentpalasset vest i byen, utbryter den bleke stabssjefen Rafael Vargas: «Resten av landet er rolig, men Carlos Ortega (generalsekretær i det opposisjonelle fagforbundet CTV) har nettopp vært på tv og oppfordret folk til å marsjere mot Miraflores. Det er et komplott». 13.40 foregriper funksjonærer i presidentpalasset hendelsene uten å vite det: «De går llangs motorveien. Vi må la dem demonstrere, men stoppe dem før de kommer hit. Hvis ikke vil ’de bolivarianske sirklene’ mobilisere,1 noe som vil ende i katastrofe». Generalene kjenner sin Machiavelli. Øverstkommanderende for Nasjonalgarden gir ikke ordre om å forsøke å unngå det uunngåelige. Opposisjonen kommer mindre enn hundre meter fra Miraflores og de flere titalls tusen «chavister», væpnet med stokker og steiner, som i all hast har dratt hit for å beskytte presidenten. Bare femten soldater fra Nasjonalgarden står mellom de to gruppene. Scenen er surrealistisk, soldaten med den høyeste graden snur seg mot fotografene og spør livredd: «Kan noen låne meg en mobiltelefon, så jeg kan be om forsterkninger?» Ved hjelp av tåregass klarer soldatene å stabilisere situasjonen. Skylden for de 15 døde og 300 skadde (157 av skytevåpen) denne tragiske dagen legge på de bolivarianske sirklene, som beskyldes for å ha skutt på fredelige demonstranter. Det stemmer ikke. Ukjente skarpskyttere skyter først fire av dem fra takene på boligblokkene rundt. Når temperaturen har steget til kokepunktet, retter de siktene mot opposisjonen, med en dødelig presisjon. Nær metrostasjonen El Silencio besvares «sivilsamfunnets» steinkasting med tåregass og skarpe skudd fra en tropp fra Nasjonalgaden. Små grupper fra politiet til byens opposisjonelle borgermester, Alfredo Peña, skyter mot alt som rører seg, mens andre av deres kolleger oppfører seg ordentlig. Presidentens Æresgarde «skal ha arrestert tre skarpskyttere, hvorav to er politiagenter fra Chacao (bydel

i øst) og en fra bypolitiet», skriver El Nacional 13. april 2002. I sammenstøtenes hete forteller en ung omtumlet mann: «Vi så to, de bar uniform». Dagen etter sier kuppmakeren, viseadmiral Vicente Ramírez Pérez, til tv-kanalen Venevisión: «Vi hadde kontroll over alle telefonsamtalene fra presidenten til avdelingskommandantene. Vi møttes klokka til på morgenen for å planlegge operasjonen». Hvilken operasjon? På dette tidspunktet hadde opposisjonen, offisielt, ennå ikke begitt seg mot Miraflores. 12. april ble Pedro Carmona, sjef for landets største arbeidsgiverforening, utnenvt til president. Han oppløste Nasjonalforsamlingen, alle konstitusjonelle organer, avsatte folkevalgte guvernører og borgermestere. Med all makt i sine hender hørte han Det hvite hus’ talsperson Ari Fleisher, gratulere Venezuelas hær og politi «for å ha nektet å skyte mot fredlige demonstranter» og konkludere uten videre: «Chávez-tilhengerne skjøt mot disse folkene, og det ledet raskt til en situasjon som tvang ham til å gå av». Mens Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) forbereder seg på å fordømme statskuppet, gjør USAs og Spanias ambassadører i Caracas seg klare til å hylle den nye presidenten. Resten er velkjent. Chávez overga seg uten motstand for å unngå blodbad, men trakk seg ikke. 13. april okkuperte flere hundretusen av hans tilhengere gater og plasser over hele landet. På ettermiddagen var Æresgarden hans tilbake i Miraflores og hjalp ministrene gjeninnta presidentkontorene. Grunnlovstro kommandanter fulgte eksempelet til general Raúl Baduel, sjef for 42. fallskjermbrigade i Maracay, og tok kontroll over alle garnisonene. Splittet, uten klart perspektiv og med frykt for en ukontrollerbar reaksjon fra befolkningen og sammenstøt mellom soldater, mistet landets øverstkommanderende fotfestet. I løpet av natten fikk folket tilbake den legitime presidenten for Venezuelas bolivarianske republikk. Det virker ikke som om opposisjonen har lært noe av disse tragiske hendelsene, for bare noen dager senere skrudde de opp presset igjen. OvErsat t av r .N.

1 Ulike grasrotbevegelser som støttet Chávez. Mange ble opprettet av Chávez. siden 2003 har de fleste blitt oppløst.

Avisdesign

108

Bilder fra den endelige lĂ¸sningen representert ved utsnitt fra side to, Ă¸verst og ned til venstre, samt et utsnitt av fra en artikkelstart pĂĽ side tre ned til hĂ¸yre.

109

Lange dokumentarer med flere saker om samme tema â&#x20AC;&#x201C; rigger â&#x20AC;&#x201C; kan startes med inngangsbilde med en kort introduksjon for ĂĽ fange leserens interesse og oppmerksomhet.

Avisdesign

Kolumnetittelen kan brukes til dokumentarens tema n책r det er store rigger.

110

111

Små faktalignende bokser er med på å skape et godt visuelt uttrykk, samt formidle informasjon. Vi er heller ikke redd for å bruke luft for å få til visuelt gode sider.

Noen ganger er bylinebilde på sin plass, mens fargen over byline kan tilpasses til temaet.

Avisdesign

En av særegenhetene til Le Monde diplomatique er at den har fotnoter.

112

Eksempel på hvordan en punktliste i en faktaboks kan gå over to spalter. I denne løsningen bygger faktaboksen fire av tretten spalter, noe som gir litt liv til siden fordi i en trespalter vil faktaboksen være 1/3 bredere enn de andre spaltene på siden.

Avisen vist i 90% av opprinnelig størrelse på de neste sidene. Y

113

Bankreform i EU

TelTene i Ulan BaTor

SchengenS UTkanT

UTgave

Finanskrisen viser at det er nødvendig å regulere banksektoren, men EUs bank reform lystrer finanssektoren. » 3

Gruveboom endrer det tradisjonelle livet til Mongolias nomader. Hovedstaden er blitt deres nye teltleir. » 14

Flere folkegrupper i SentralEuropa lever på tvers av grensene og brukes nå i hjemlandenes politiske spill. » 17

April 2013 Løssalg 49,– www.lmd.no

lemonde diplomatique

Internasjonal avis | 75 utgaver | 30 språk | 2.4 millioner i opplag

771503 555007

Chávez’ mann Nicolás Maduros vant valget etter hans bortgang, men vil det være nok til å videreføre «revolusjonen» han satte i gang? » 4–11

foto: Jorge Silva/Reuters

Hva nå, Venezuela?

114

Avisdesign

Leder

ApRil 2013

Le Monde dipLoMatique

AnSvArlig reDAktør remi nilsen remi.nilsen@lmd.no DAglig leDer truls lie truls.lie@lmd.no

truet. Eurosamarbeidet sliter med stadig nye medlemsland som får økonomien sin nedgradert.

AnnonSeAnSvArlig Anne lena gallefoss annelena.gallefoss@lmd.no kontAkt reDAkSjonen le monde diplomatique postboks 7046 St. olavs plass 0130 oslo telefon: 47 46 58 80 redaksjon@lmd.no www.lmd.no Abonnement årsabonnement: 590,halvårsabonnement: 299,abonnement@lmd.no FASte Skribenter kim Bredesen Arnstein Bjørkly Alexander carnera Rune V. harritshøj truls lie Slavoj Zizek FASte overSettere Gørild eldøen karit elise Valen Geir uvsløkk erik nordby lasse h. takle SoSiAle meDier Redaksjonen er aktiv på både facebook og twitter. DeSign Ahoy! design / Alexander prestmo www.ahoydesign.no trykk Schibsted trykk

le monDe DiplomAtique le monde diplomatique er en månedavis med globalt politisk engasjement. Vår nordiske utgave av månedsavisen le monde diplomatique innholder 50 prosent mer stoff innen kunst, medier og kritikk. linjen vår er kosmopolitisk, filosofisk radikal, og legger vekt på nye medier, kunst og politiske dokumentarer. Avisen selges i løssalg i norge og danmark med norsk som hovedspråk. Avisen utgis av le monde diplomatique norge AS. le monde diplomatique arbeider i tråd med Redaktørplakaten, tekstreklameplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. den som mener seg urettmessig omtalt, bes kontakte redaksjonen.

Den usynlige hånden I Athenernes statsforfatning forteller Aristoteles om hvordan at henerne, før demokratiet ble innført, opplevde en «lang perio de med politisk strid mellom overklassen og folket». «Ikke bare var styret fullstendig oligarkisk, men de fattige, med kvinner og barn, var slaver under de rike», skriver Aristoteles. «All jord var i hendene på noen få, og hvis leien ikke ble avlevert, risiker te både jordarbeiderne selv og deres barn å bli bortført. Alle som fikk lån, måtte stille sin egen person som sikkerhet. Det mas sene opplevde som det tyngste og bitreste var den slavetilstand som det politiske systemet holdt dem i». Krisen ingen har klart å finne den enkle løsningen på ruller videre i EUs utkanter. Verken den berømte troikaen – IMF, ESB og EUkommisjonen – eller andre kriserammede land klarer å knekke koden med sine stadig mer drastiske sparetiltak. Og bak lurer den økende sannsynligheten for at krisen i eurosonen snart vil krype nærmere Europas midte. Demokrati eller økonomi Etter at søkelyset de siste ukene har vært på Kypros’ falleferdi ge banker, er turen nå kommet til Portugal, igjen. Statsminis ter Passos Coelho overlevde nylig sin fjerde mistillitsavstem ning i parlamentet, og lovet i begynnelsen av april nye kutt i helse og utdanningsbudsjettene. Selv om regjeringen har kut tet 13 milliarder euro siden den kom til makten i juni 2011, har budsjettmålene troikaen satte for sin redningspakke ikke blitt nådd, og nye kutt må til. Portugals økonomi krympet med 3,2 prosent i fjor. I Slovenia sliter også bankene og kan bli neste eu roland som trenger en redningspakke, og dermed gå inn i sam me nedadgående spiral som alle de andre landene som har blitt påtvunget nedskjæringer som gang på gang har vist seg å feile å gjøre situasjonen verre. Og gang på gang viser de at «i valget mellom demokrati et og økonomien», som Nixon sa i sitt forsvar for USAs invol vering i statskuppet mot Allende i Chile i 1973, «velger vi øko nomien». Det samme har troikaen sagt med handlinger siden finanskrisen vokste til en generell økonomisk krise. Men det kan se ut som om ofringen av demokratiet på ingen måte red der økonomien. Å redde vekstparadigmet begynner å vise seg som en sta dig fjernere drøm i de utviklede landene. Verdens nest stør ste utviklede økonomi, Japan, forsøker nå et dristig grep for å hale landet ut av en krise som begynte lenge før boblene på

2000tallet grisebanket ideen om evig økonomisk vekst og fi nansøkonomiens dyder i USA og VestEuropa. Japan har prøvd det meste for å gjøre noe med den vedvarende stagnasjonen land har havnet i. Utlånsrenter som nærmer seg null prosent, devaluering av yenen, stimuleringspolitikk så vel som spare politikk, alt har vært prøvd i ulike varianter og kombinasjoner, uten hell. Nå har sentralbanksjefen annonsert tidenes penge politiske eksperiment. Seddelpressen skal gå for fullt i 21 måne der og doble basispengemengden. Ideen er kort og godt at folk skal få mer penger og dermed handle mer varer. Håpet er å få inflasjon i et land der fallende priser har vært normen. Mye kan gå feil i sentralbanksjefens plan for å nå sitt mål om to prosent inflasjon, mot fjorårets deflasjon på 0,3 prosent. Japan har en statsgjeld på enestående 240 prosent av BNP og et budsjettun derskudd på 10 prosent. Hvis planen slår feil og rentene på gjel den stiger, vil Japan få problemer med å betjene den, noe som kan svekke verdensøkonomien ytterligere. Sosiale konsekvenser Men det er foreløpig i Europa at krisen får de største sosiale konsekvensene. Krisen gjør en voksende andel av Europas befol king uvirksomme. Enorme menneskelige ressurser står ubrukt, mens samfunnene forvitrer. Dette får stadig flere til å erkjenne noe få tenkte på for bare få år siden, nemlig at penger (både som kapital og som kjøpekraft) ikke er annet enn en sosial relasjon, en måte å regulere fordeling av ressurser, oppgaver og posisjo ner i samfunnet, det vil si en måte å organisere og styre men nesker på. Pengene i seg selv er ikke problemet, la oss ikke være naive på dette punktet. Problemet er den usynlige hånden, det sekulariserte forsynet, som vi ble fortalt skulle fordele og øke samfunnets ressurser til alles fordel. For dette forsynet er gjeld aldri et tema. Før demokratiet, forteller Aristoteles, reiste athenerne seg mot de rike i «voldsomme uroligheter» før Solon (ca. 638–558 f. Kr.), den «første folkelederen», grep inn og reformerte Athens forfatning: «Han [ga] folket frihet, både for øyeblikket og for fremtiden, ved å forby lån mot sikkerhet i skyldnerens person. Videre ga han lover, og slettet lån, både private og offentlige.» Hvem kan i dag gi europeerne en slik reell frihet? Remi Nilsen Ansvarlig redaktør



«Med slik venner trenger ikke Europa fiender.» Zizek om terroren i Norge og høyredreiningen i Europa.

@lmd_no beviser sin eksistensberettigelse i dag. Anbefales alle som er opptatt av den arabiske opprørsbølgen.

Film, filosofi og fersk utgave av @lmd_no i kveld! Filmprogrammet er satt sammen av Truls Lie. Gratis inngang!

BeRnhARd ellefSen @ellefSenS på twitteR

SuSAnne chRiStenSen @SuSAnnetiGeR på twitteR

deichmAn GRüneRløkkA @SchouSplASS på twitteR

115

ApRil 2013

Le Monde dipLoMatique

Reform for storbankene ReguleRing. Problemet er identifisert og løsningen tilsynelatende åpenbar: Finansakrobatikken til en håndfull banksjefer viser at deres aktiviteter trenger en streng regulering. Likevel er bankreformen EU la fram i desember mest interessert i å føye seg etter finanssektorens lyster.

Dominique Plihon Professor i finansøkonomi

«Dette året har vært ekstremt tøft, spesielt for de mest sårbare i våre samfunn. Men vi angri per roten av problemet: Offentlige finanser er på bedringens vei. Konkurransedyktigheten til de minst konkurransedyktige blir stadig bedre. Det ryddes opp i finanssektoren. Sty ringsarkitekturen gjør framskritt. Uten å være selvtilfreds, mener jeg det finnes grunner til å være positiv og jeg tror at investorene og part nerne ser det.» Slik gledet EUkommisjonens president, José Manuel Barroso, seg over avt alen om en bankunion som Det europeiske råd ble enige om 14. desember 2012. Overrumplet av en finanskrise de ikke taklet, har EUlederne i månedsvis forsøkt å reformere tilsynet med bankene. På EUtopp møtet i juni 2012 ga de europeiske regjeringe ne EUkommisjonen i oppgave å komme med detaljerte forslag. I september offentliggjorde Kommisjonen sitt forslag, med en tydelig fø deral innretning, som den kalte et «kvante sprang» for EU. Tiltakene ble til slutt vedtatt på toppmøtet i desember 2012. Det består av tre hoveddeler: et sentralisert finanstilsyn ledet av Den europeiske sentralbanken (ESB), et europeisk fond for innskuddsgaranti og en felles konkursordning for banker. bare de 200 største bankene Økonomikommentatorer og politiske ledere er positive til disse tiltakene som framstilles som et skritt videre for europeisk integrering. «Et nytt skritt for EU», mener Laurence Boone, lederen for forskningsavdelingen til Bank of America Merrill Lynch. 1 En «historisk» seier, sa Michel Barnier, EUs kommissær for det indre marked, etter toppmøtet. Krisen har tydelig vist motsetningen mel lom de europeiske bankenes stadig mer in ternasjonale karakter på den ene siden og de fortsatt nasjonale tilsynssystemene og inn skuddsgarantiene på den andre. Konkurspro sedyrene er også fortsatt nasjonale, samtidig som bankenes internasjonale karakter gjør at konkurser kan skape en systemrisiko med kriser som sprer seg over landegrensene. Men denne fellesreguleringen av bankene, slik de europeiske lederne forestiller seg den, tar ikke tak i de fundamentale spørsmålene krisen har reist. Prosjektet er sentrert rundt eurosonen og de 17 eurolandene, noe som viser seg i viljen til å gi ESB en overordnet rolle, på tross av at Den europeiske bankmyndigheten (EBA) allerede er opprettet (i 2010) for å føre til syn med bankene i EU. Hvilke respektive roller skal disse to organene ha? Kan man egentlig anklage britene for å ikke ønske å underkaste seg ESB, så lenge de ikke har innført euroen? Samtidig håndterer City of London 40 prosent av eurotransaksjonene.

vil hA beDre overSikt. José Manuel Barroso (bildet) vil sikre bankenes likviditet via et sentralisert finanstilsyn.

Opprettelsen av et felleseuropeisk inn skuddsgarantifond – som vil tilbakebetale spa rekundene inntil et visst tak i tilfelle banken deres går konkurs – reiser også store spørsmål. Selv om en harmonisering er underveis, fin nes det førti ulike innskuddsgarantiordninger i EU. Nå har alle landene i EU forpliktet seg til å tilbakebetale kunder i konkursrammede banker med inntil 100 000 euro. Men hva skjer med problemene i Spania, Hellas og Portugal? Tyskland eller Finland kan komme til å nek te å betale inn til fondet, under påskudd av at dette vil øke inntektsoverføringene mellom nord og sør i EU – noe de fleste landene i nord nekter. Det er ikke tilfeldig at Angela Merkel har gjort alt i sin makt for å begrense ban kunionens virkeområde, og fått gjennomslag for at kun de 200 største bankene, av de 6 000 i eurosonen, skal underlegges en sentralisert regulering. ingen demokratisk kontroll Her finner vi et nytt tegn på de politiske og ideologiske valgene tatt av et EU dominert av markeder, konkurranse og finanssektoren. EUlederne hadde to alternativer: europeisere innskuddsgarantien for å takle eventuelle kon kurser hos storbankene,eller innføre størrelse stak for bankene og banksektorene. De valgte den første løsningen,for da slapp de å gjøre noe med finanssektorens absurde størrelse. Valget av ESB som felles og «uavhengig»

tilsynsmyndighet bunner i samme logikk. For de liberale økonomene dreier det seg faktisk om å begrense politiske faktorers rolle, for å styrke beslutningenes «troverdighet» overfor finansmarkedene. Med disse nye fullmaktene vil makten til denne ikkevalgte institusjonen vokse betydelig. Bankunionen går dermed yt terligere et skritt i retning av en avpolitisering – beslutningene blir tatt på administrativt nivå – og er nok et demokratisk tilbakeskritt for det europeiske byggverket. For sikkerhets skyld later reformatorene som om ESB vil underlegges strengere krav om transparens. Allerede i dag møter den eu ropeiske sentralbanksjefen regelmessig opp i EUparlamentet for å svare på spørsmål fra EUparlamentarikerne, men alle vet at dette er en ren formalitet. Det samme vil det være på bankfeltet. Dagens europeiske sentralbank sjef, Mario Draghi, tidligere leder for Goldman Sachs i Europa, kan fullt «uavhengig» fortset te å gi de store finansaktørene forrang foran allmenninteressen. Konflikter kan dessuten oppstå med de fol kevalgte regjeringene. Hvordan forsone ESBs markedsrettede tilsyn med opprettelsen av of fentlige investeringsbanker – slik blant annet Frankrike planlegger – eller en felleseuropeisk offentlig bankklynge som ikke styres etter fi nanssektorens kriterier? For å være helhetlig og effektiv måtte reformen ha forutsatt en endring av ESBs statutter slik at institusjonen

regjeringen.no

ble underlagt demokratisk kontroll, i første omgang av EUparlamentet. universalbanken De pågående reformene utfordrer verken regu leringen av bankene eller måten de fungerer på, dominert av logikken i de europeiske og internasjonale finansmarkedene. Bankenes solvens avhenger framfor alt av deres egen kapital – det vil hovedsakelig si kapital fra aksjonærene – og dermed markedenes dom, noe som forsterker forretningsbankmodellen som har avkastning som mål. Innenfor denne rammen forvitrer båndene mellom et lands banker og finansieringsbehov (for bedrifter, privatpersoner og staten). De europeiske lederne kunne valgt annerle des, også her. For eksempel kunne de isolert en større del av sparebankene, som konsentrerer seg om kjernevirksomheten (innskudd, lån, finansiering av nasjonale og lokale aktører) og har en solid solvens som følge av strenge regler, for eksempel forbud mot spekulative og høyrisikable operasjoner. Formålet burde ha vært å skille disse banktjenestene fra in vesteringsaktivitetene,i motsetning til dagens banker, der alt blandes. OvErsat t av r .N.

1 Les Echos, Paris, 19. desember 2012. 2 «High-level Expert Group on reforming the structure of the EU banking sector».

Avisdesign

116

117

Venezuela har lenge skilt seg ut blant landene i LatinAmerika. På begynnelsen av 1960tallet, da den cubanske revolusjonensatte fyr på regionen, mente en rådgiver i Det hvite hus at Simón Bolivar var et demokratisk forbilde. Førti år senere tenner det «venezuelanske unntaket» håp, men ikke lenger i Washington. Hugo Chávez var en yrkesmilitær fra enkle kår, som i 1998 innledet en bølge av valgseire som forandret kontinentet. I sitt forsøk på å bryte med den nyliberale modellen som hadde rådet fram til da, vekket han medienes ergrelse og elitenes vrede. Vil seieren for hans bevegelse være nok til å videreføre «revolusjonen» etter Nicolás Maduros valgseier 14. april? »

foto: Ap photo / Ricardo mazalan

CHáVez og det Venezuelanske unntaket

Avisdesign

118

venezUela

Post Chávez Gregory Wilpert Sosiolog

Vil chávez’ etterfølgere endre den politisk kursen? nicolás maduro må regne med både tøff maktkamp og mange hestehandler. men bevegelsen vil ikke splittes opp. til det har for mange har for mye å tape.

119

ApRil 2013

Le Monde dipLoMatique

mye skjedde fort etter Hugo Chávez’ død var offent liggjort. Først ble visepresident Nicolas Maduro innsatt statssjef, deretter utlyste Det nasjonale valgrådet nyvalg 14. april, innenfor de 30 dagene grunnloven krever. En knapp uke senere registrerte Maduro seg som president kandidat for sosialistpartiet PSUV, mens Henrique Capri les motvillige erklærte seg som kandidat for opposisjons koalisjonen MUD. Det store spørsmålet er om den bolivarianske bevegel sen, koalisjonen som støtter regjeringen, klarer å holde sammen uten den mektige lederen. Allerede i desember, mens Chávez hvilte ut etter sin fjerde kreftoperasjon på Cuba, sendte opposisjonen og mediene ut rykter om in terne stridigheter, særlig mellom Maduro og nasjonalfor samlingens president, Diosdado Cabello. Ryktene virket ikke usannsynlige med tanke på kran glene som har preget landets venstreside. Chávez er så langt den eneste lederen har klart å samle venstresiden. Cabello og Maduro har benektet på det sterkeste noen strid mellom dem. De to er «Chávez’ sønner» og dermed brødre, har Maduro forsikret. Hvis forholdet mellom kronprinsene er så hjertelig, hvorfor tror så mange venezuelanere at den bolivarianske bevegelsen vil splittes opp? Chávez’ karisma førte ham ikke bare til makten,den sørget også for samholdet i bevegelsen han skapte for 15 år siden og inkarnerte helt til sin død. Maduro er ikke på langt nær like populær og karismatisk. Men det er feil å tro at bevegelsen bare er fundert på en karismatisk leder. Fornøyd med demokratiet. I «den fjerde republikken» fra 1958 til 1988, da sosialdemo kratene og kristeligdemokratene skiftet på å styre landet, var disse partiene preget av et sterkt indre samhold, uten noen karismatiske ledere. Partiene ble ikke bare holdt sammen av streng partidisiplin, men også av at medlem mene av begge partiene tørstet etter oljeinntektene. Alle interessegruppene representert i det ene eller det andre partiet – kirken, arbeidsgiverne, media og den største fag foreningen, som i dag utgjør ryggraden i opposisjonen – hadde samme verdenssyn, der de hadde rett til olje pengene, mens resten av samfunnet måtte klare seg selv. Dette klientellistiske systemet basert på privat tilra ning av oljeinntektene, der noen få beriket seg selv og gjorde alle andre fattige, gjorde til slutt at de tapte. Nyli beralismen framskyndet bare deres fall. Da Chávez gikk til valg i 1998,klarte han å forene en frag mentert venstreside. Dette, kombinert med hans talegaver og løfter om sosial rettferdighet, ga ham seieren. I hans 14 år som president økte han bevegelsens oppslutning blant de fattige og marginaliserte, han omfordelte deler av oljeformuen til dem og anerkjente deres rett til å delta aktivt i styringen av lokalsamfunnene og arbeidsplassene. Mange endringer bidro til å befeste oppslutningen blant de som tidligere ble ekskludert: Nasjonalisering av sentral industri, omdanningen av mange statsselskaper til arbeiderkooperativer, landbruksreform, innføring av kommunale råd, sosiale programmer for de fattige. Uten disse endringene ville aktivistenes lojalitet vært langt svakere, uavhengig av lederens karisma. Beskyldningene om at Chávez bare erstattet et ka meraderi med et annet, mister grunnlag når «kompise ne» i dette tilfellet var flertallet av befolkningen og at de ikke har slått mynt på støtten, men vært aktive i de sosiale endringene. Det er dermed ikke overraskende at

120

Avisdesign

venezUela

ApRil 2013

Le Monde dipLoMatique

Maduro er Chávez’ offisielle etterfølger, men ingen aner hvilke interessegrupper denne tidligere fagforeningslederen må forhandle med.

venezuelanere flest er fornøyd med demokratiet sitt 1 og er det lykkeligste folket på kontinentet – selv om dette kan være en overdrivelse med tanke på den endemiske kri minaliteten som regjeringen ikke har klart å bekjempe. 2 mindre disiplinert flertall Omfordelingen av oljeinntektene har hatt en positiv virkning på samfunnet: de regjeringsvennlige delene av befolkningen, den venstreorienterte middelklassen (til venstre for sosialdemokratene) og det store flertallet av de fattige, står langt mer samlet enn den brokete oppo sisjonen. Mens MUD stadig har blitt rammet av interne stridigheter som truer med å sprenge koalisjonen, har de regjeringsvennlige organisasjonene ikke vist det minste tegn til indre spenning eller uenighet, ikke engang under Chávez’ langvarige fravær. Men hvem holder i tøylene nå? Maduro er Chávez’ offi sielle etterfølger, men ingen aner hvilke interessegrupper denne tidligere fagforeningslederen må forhandle med om han skulle vinne, eller hvem vil komme overens med. Det politiske landskapet i Venezuela er mer oppstykket enn i andre latinamerikanske land. Interessegruppene har aldri brutt deres historiske avhengighet av statsap paratet, noe som forklarer hvorfor de er relativt svake sammenlignet med de politiske partiene.Avhengigheten av oljeindustrien har også gitt staten stor makt over de sosiale og økonomiske kreftene. Den bolivarianske regjeringen støtter seg på tre sen trale sektorer: sivilsamfunnet, hæren og næringslivet. Førstnevnte er representert i regjeringen av Maduro og tidligere visepresident Elias Jaua, og omfatter fagfore ningene og lokalorganisasjoner, i tillegg til mindre inn flytelsesrike grupper, som småbøndene, urbefolkningen og studenter som er proChávez. Den militære sektoren er delt i to ideologisk konkurrerende fraksjoner: de moderate, med Cabello som antatt viktigste representant, og de mer radikale, ledet av tidligere innenriks og justisminister Ramón Rodriguez Chacín.

NiColás MaDuRo MoRos født: 23. november 1962 i Caracas, Venezuela Parti: Partido Socialista Unido de Venezuela Presidentperiode: 2013– Yrke: Bussjåfør

Næringslivet er dominert av oljesektoren, representert ved Rafael Ramirez, lederen av det statlige Petróleos de Ve nezuela SA (PDVSA), men også mindre sektorer er viktige. Blant disse er små og mellomstore bedrifter, representert i handelskammeret Fedeindustria som ledes av Miguel Perez Abad,og de mange selvstendige underleverandørene i oljesektoren.Det største handelskammeret,Fedecamaras, har sluttet seg til opposisjonen. Chávez var en mester i å skaffe seg lojalitet fra disse gruppene, som slett ikke alltid har sammenfallende in teresser. Nøkkelen var at han holdt det han lovet: omfor deling av oljeinntektene, medvirkning i politikken, og viktige stillinger i den offentlige administrasjonen til pen sjonerte offiserer. Maduro vil uten tvil prøve det samme, hvis han vinner valget. Han har svært gode forbindelser til sivilsamfunnet, men trenger støtte fra hærens og næ ringslivets representanter i regjeringen (særlig Cabello og Ramirez) for å beholde disse to sektorene i regjeringskoa lisjonen. Mens Chávez’ autoritet sjelden ble trukket i tvil, må Maduro regne med debatter og hestehandler med en noe mindre disiplinert majoritet i nasjonalforsamlingen. balansere interessene Med tanke på hvor mye som står på spill, virker det lite sannsynlig at lederne i chavistbevegelsen tar sjansen på å fyre opp under interne konflikter, i det minste så lenge Chávez’ utpekte etterfølger sitter ved makten.Til gjengjeld kan det ikke utelukkes at bevegelsen vil begynne å sprekke om Maduro mot all formodning skulle tape valget. Vil Chávez’ etterfølgere endre den politisk kursen? Man ge kommentatorer antyder at Maduro vil lytte mer til den sosiale bevegelsen enn forgjengeren gjorde.Det er slett ikke sikkert. Selv om Chávez hadde en tendens til å favorisere militæret,særlig når det gjaldt høyere embetsstillinger,tok han ofte de folkelige organisasjonenes side i viktige økono miske og sosiale saker.Dessuten er Maduro fullstendig klar over at de regjeringsvennlige fagforeningene og de sivile organisasjonene mangler kvalifiserte administrative ledere

og dermed må henvende seg til offiserene for å drive staten. En annen viktig faktor bidrar også til samholdet i regje ringskoalisjonen: USA. Brorparten av de bolivarianske lederne, særlig de med lang forhistorie som venstreak tivister, er overbevist om at Washington vil gjøre nesten hva som helst for å styrte regjeringen i Venezuela. Så lenge trusselen om en amerikansk intervensjon virker sannsyn lig blant bolivarianske ledere og aktivister,vil de ikke vise noen tegn til splittelse eller svakhet. Selv om Chávez i sin siste offentlige opptreden ba til hengerne å holde sammen – «enhet, enhet, enhet!» – var han også klar på at det bolivarianske prosjektet på langt nær er fullført og påla sine etterfølgere å gjøre det ferdig. Den venezuelanske sosiologen Javier Biardeau skriver på bloggen sin: «Den politiske tragedien for Chávez var erkjennelsen – i form av en implisitt selvkritikk – av at regjeringen ville kunne miste sin revolusjonære retning». 3 I en tale han holdt etter at han ble gjenvalget i oktober 2012 sa han: «Jeg tror vi har fått en ny juridisk arkitektur (…) basert på grunnloven (fra 1999). Vi har lover om de kommunale rådene, om kommunene, om kommuneøko nomien, lover om de lokale utviklingsmotorene, men vi tar ikke tilstrekkelig hensyn til disse lovene, selv om det er vi som har ansvaret for at de håndheves.» Vil Chávez’ ambisjon om å skape et deltakende demo krati for det 21. århundre samsvare med de nye målsetnin gene til den bolivarianske bevegelse, denne koalisjonen av gamle revolusjonære, lokalaktivister, progressive offiserer og ulike økonomiske interesser? Svaret avhenger om disse gruppene klarer å balansere interessene slik Hugo Chávez klarte i 14 år. OvErsat t av L.H.t.

1 www.latinobarometro.org. 2 «venezuela happiest country in south america» 10. juni 2012, http://venezuelanalysis.com. 3 http://saberescontrahegemonicos.blogspot.com 2. februar 2013.

121

ApRil 2013

Le Monde dipLoMatique

arbeidsgivernes statskupp I april 2002 orkestrerte opposisjonen et statskupp mot Hugo Chávez. Le Monde diplomatiques journalist Maurice Lemoine var til stede i venezuela under kuppet.

Maurice Lemoine Tidligere sjefredaktør for franske Le Monde diplomatique

denne 11. april starter med at mer enn 300 000 opposisjonelle marsjerer rolig mot hovedkvarteret til det nasjonale oljeselskapet PDVSAChuao øst i hovedsta den. Det er her forbrytelsen skal skje, midt i en eskalerende konflikt som gjør planen lettere. Ingenting er som «martyrer» for å skape forestillingen om et sivilsamfunn som konfronterer et diktatur. Klokka ett i Miraflores, presidentpalasset vest i byen, utbryter den bleke stabssjefen Rafael Var gas: «Resten av landet er rolig, men Carlos Ortega (generalsekretær i det opposisjo nelle fagforbundet CTV) har nettopp vært på tv og oppfordret folk til å marsjere mot Miraflores. Det er et komplott». 13.40 fore griper funksjonærer i presidentpalasset hendelsene uten å vite det: «De går langs motorveien. Vi må la dem demonstrere, men stoppe dem før de kommer hit. Hvis ikke vil ‘de bolivarianske sirklene’ mobili sere, 1 noe som vil ende i katastrofe». Generalene kjenner sin Machiavelli. Øverstkommanderende for Nasjonalgar den gir ikke ordre om å forsøke å unngå det uunngåelige. Opposisjonen kommer mindre enn hundre meter fra Miraflo res og de flere titalls tusen «chavister»,

«Generalene kjenner sin Machiavelli. Øverstkommanderende for Nasjonalgarden gir ikke ordre om å forsøke å unngå det uunngåelige.» væpnet med stokker og steiner, som i all hast har dratt hit for å beskytte presiden ten. Bare femten soldater fra Nasjonalgar den står mellom de to gruppene. Scenen er surrealistisk, soldaten med den høyeste graden snur seg mot fotografene og spør livredd: «Kan noen låne meg en mobilte lefon, så jeg kan be om forsterkninger?» Ved hjelp av tåregass klarer soldatene å stabilisere situasjonen. Skylden for de 15 døde og 300 skadde (157 av skytevåpen) denne tragiske dagen legge på de bolivarianske sirklene, som beskyldes for å ha skutt på fredelige de monstranter. Det stemmer ikke. Ukjente skarpskyttere skyter først fire av dem fra takene på boligblokkene rundt. Når tem peraturen har steget til kokepunktet, ret ter de siktene mot opposisjonen, med en dødelig presisjon. Nær metrostasjonen El Silencio besvares «sivilsamfunnets» stein kasting med tåregass og skarpe skudd fra en tropp fra Nasjonalgaden. Små grupper fra politiet til byens opposisjonelle borger mester, Alfredo Peña, skyter mot alt som

rører seg, mens andre av deres kolleger oppfører seg ordentlig. Presidentens Æresgarde «skal ha arres tert tre skarpskyttere, hvorav to er politia genter fra Chacao (bydel i øst) og en fra by politiet», skriver El Nacional 13. april 2002. I sammenstøtenes hete forteller en ung omtumlet mann: «Vi så to,de bar uniform». Dagen etter sier kuppmakeren,viseadmi ral Vicente Ramírez Pérez, til tvkanalen Venevisión: «Vi hadde kontroll over alle telefonsamtalene fra presidenten til avde lingskommandantene.Vi møttes klokka til på morgenen for å planlegge operasjonen». Hvilken operasjon? På dette tidspunktet hadde opposisjonen, offisielt, ennå ikke begitt seg mot Miraflores. 12. april ble Pedro Carmona, sjef for lan dets største arbeidsgiverforening, utnenvt til president. Han oppløste Nasjonalfor samlingen, alle konstitusjonelle organer, avsatte folkevalgte guvernører og borger mestere. Med all makt i sine hender hørte han Det hvite hus’ talsperson Ari Fleisher, gratulere Venezuelas hær og politi «for å ha

nektet å skyte mot fredlige demonstranter» og konkludere uten videre: «Cháveztilhen gerne skjøt mot disse folkene, og det ledet raskt til en situasjon som tvang ham til å gå av». Mens Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) forbereder seg på å fordømme statskuppet, gjør USAs og Spanias ambas sadører i Caracas seg klare til å hylle den nye presidenten. Resten er velkjent. Chávez overga seg uten motstand for å unngå blodbad, men trakk seg ikke. 13. april okkuperte flere hundretusen av hans tilhengere gater og plasser over hele landet. På ettermiddagen var Æresgarden hans tilbake i Miraflores og hjalp ministrene gjeninnta president kontorene. Grunnlovstro kommandanter fulgte eksempelet til general Raúl Baduel, sjef for 42. fallskjermbrigade i Maracay, og tok kontroll over alle garnisonene. Splittet, uten klart perspektiv og med frykt for en ukontrollerbar reaksjon fra befolkningen og sammenstøt mellom soldater, mistet landets øverstkommanderende fotfestet. I løpet av natten fikk folket tilbake den le gitime presidenten for Venezuelas boliva rianske republikk. Det virker ikke som om opposisjonen har lært noe av disse tragis ke hendelsene, for bare noen dager senere skrudde de opp presset igjen. OvErsat t av r .N.

1 Ulike grasrotbevegelser som støttet Chávez. Mange ble opprettet av Chávez. siden 2003 har de fleste blitt oppløst.

122

Avisdesign

venezUela

ApRil 2013

Le Monde dipLoMatique

mannen mediene elsket å hate vestlige medier stemplet Chávez fra første stund som en klovn, demagog og oljediktator som jukset i valg og ruinerte landets økonomi. steve rendall Medlem av den amerikanske organisasjonen Fairness & Accuracy in Reporting (FAIR)

«Den venezuelanske bøllen Chavez er død» sto det på forsiden til New York Post, mens Times sprettet champagnen for «En de magogs død» (6. mars). I løpet av natten til 6. mars fortalte tvkanalen NBC at «ordene ’Venezuelas sterke mann’ ofte sto før nav net hans, og av gode grunner». På morge nen så ABC World News solen stige opp på «den første dagen det venezuelanske folket ikke lenger er under den strenge kontrollen til deres president, Hugo Chávez». I Europa rettet den franske «filosofen» BernardHenri Lévy kruttet mot den «sy kelige antisemittismen» til den tidligere venezuelanske presidenten (Le Point, 14. mars), mens Nobelprisvinner i litteratur Mario Vargas Llosa innlemmet Chávez i den latinamerikanske tradisjonen med cau dillos, «disse uutholdelige klovnene med hendene fulle av blod og en forfengelighet blåst opp av serviliteten og beundringen de omringes av» (El País, 10. mars). Kvelden etter at han døde mente ABC World News at det var på sin plass å un derstreke at «mange amerikanere så på [Chávez] som en diktator», uten å presisere hvor de hadde fått denne oppfatningen fra. Man kunne imidlertid få en anelse om det fra den dystre lovprisningen til den no toriske antichavisten Michael Shifter på USAs statlige radiokanal NPR: «Til syvende og sist var han egentlig en autokrat og en despot.» (5. mars). Chávez hadde aldri en sjanse En av hovedinnvendingene mot den ve nezuelanske statslederen dreide seg om sløsingen av oljeinntektene på bortkastede formål som utdanning, helse og mat, når alle disse pengene heller burde ha havnet i lommene på det private næringsliv. Som Associated Press bemerket i en sak man skulle tro var en spøk, er resultatene av de sosiale programmene i Venezuela «ma gre sammenlignet med de spektakulære byggeprosjektene som oljerikdommen har reist i de glitrende byene i Midtøsten, deriblant verdens høyeste bygg i Dubai eller planene om å bygge avdelinger av Louvre og Guggenheim i Abu Dhabi.» (5. mars). Hvorfor gi mat til folket når man kan bygge skyskrapere? En leder i Wall Street Journal klarte å kombinere så å si alt av kollegenes re toriske skyts: Chávez var en «klassisk

elSket og hAtet. Mediene hadde et ambivalent forhold til tidligere president Hugo Chávez.

venezuelA » Offisielt Den Bolivarske

Republikken Venezuela » Ligger helt nord i sør-

amerika hvor det grenser til Colombia i vest, Guyana i øst, Brasil i sør og i nord til små øystater som blant andre aruba, Curaçao og trinidad og tobago i det karibiske hav. » Landet ble selvstendig

fra spania i en flertrinnsprosess som gikk fra 1811 til de fikk fullstendig frihet i 1830.

» Hovedstaden Caracas og

nærliggende områder huser nærmere 6,5 million av landets innbyggere. » Landets størrelse tilsvarer

nærmere to ganger størrelsen av California. » Landet er rikt på

naturresursser som olje, gass, gull, bauksitt og diamanter. » Innbyggertallet er estimert

til å være rundt 28,5 million i juli 2013. Kilde: ciA the world factbook

oljediktator», en «karismatisk demagog» som med sin utvalgte etterfølger har sikret «at denne kombinasjon av klovneri og kleptomani vil leve videre etter hans død». Næringslivsavisen nevnte ikke de suksessfulle sosiale programmenes halvering av fattigdommen, men påsto derimot at «på tross av populismen og regjeringssubsidier har livet i Venezuela – særlig for de fattige – bare blitt verre.» (6. mars). Ifølge FNs økonomiske kommisjon for LatinAmerika og Karibia (Eclac) levde mindre enn 30 prosent under fattigdomsgrensen i 2010 (nyeste tall). Landet er blitt det minst ulike i regionen i løpet av de siste 14 årene. Ifølge New York Times etterlater Chávez seg en «bittert splittet nasjon», fordi den venezuelanske statslederen ustanselig «økte splittelsene i samfunnet» (5. mars). I den

autoriserte journalistikken brukes ordet ‘splittelse’ utelukkende om de som forsø ker å utfordre makten,ikke de mektige som driver klassekrig ovenfra. Chávez hadde aldri en sjanse i de ame rikanske mediene. Like etter valgseieren i 1998 advarte New York Times’ LatinAmeri kaspesialist Larry Rohter: «Med valgskre det i Venezuelas presidentvalg 6. desember har Hugo Chávez vekket til live et spøkelse de latinamerikanske styrende elitene trod de de var kvitt: den populistiske demagogen, den autoritære mann på hesteryggen kjent som el caudillo» (20. desember 1998). Andre kriterier Uavhengig av den bisarre fantasiforestil lingen om at «de styrende elitene» i SørAmerika er fiendtlige til autokrati, stemplet de anglosaksiske mediene fra begynnelsen av Chávez som en komisk caudillo, som kom med hårreisende er klæringer, ruinerte økonomien, drev med valgfusk og foraktet menneskerettighe tene. Det var åpenbart for dem at Chávez var en «grunnleggende antidemokratisk» tyrann (The Daily Beast, 7. mars 2013). Bri tiske The Economist kunne dermed advare mot en «diktatorisk avsporing» i Venezuela (23. september 2010) – selv om Chávez jevn lig beseiret motstanderne i valg som den tidligere amerikanske presidenten Jimmy Carter har beskrevet som «best i verden» – samtidig som de hyllet innsettelsen av Ma rio Monti i Italia og vedgikk at han «leder

Rodrigo Abd / Ap

en ‘teknokratisk’ regjering der ingen av medlemmene er valgt» (21. januar 2012). Som enhver regjering kan Venezu elas kritiseres for mye. Den amerikanske medieovervåkningsorganisasjonen Fair ness & Accuracy in Reporting (FAIR), som jeg jobber for, har flere ganger advart mot sensurforsøk i landet, samtidig som vi har påpekt at Venezuela fortsatt har en svært robust opposisjonspresse. Tilfeller som dommeren María Lourdes Afiuni, som re gjeringen fengslet etter at hun løslot en fange som hadde sittet i varetekt i tre år, er heller ikke oppmuntrende. Kritikken er ikke problemet, mektige ledere skal granskes. Problemet er at vest lige medier har bedømt Venezuela etter kriterier de nekter å bruke på andre land og sjelden gir en kontekst for Venezuelas problemer. I 2009 viste en FAIRrapport om menneskerettighetsspørsmål i ameri kanske lederartikler at Venezuela ble fram stilt langt dystrere og illevarslende enn det voldelig undertrykkende Colombia. 1 Om Venezuela under Chávez langt fra var per fekt, levde i det minste ikke journalistene, fagforeningene og aktivistene under frykt for å bli bortført, torturert eller likvidert, slik tilfellet var i Colombia på samme tid. I det progressive magasinet The Nation minner historikeren Greg Grandin om at Venezuela har elleve politiske fanger, in kludert flere fra det mislykkede kuppet i 2002. 2 Det er fortsatt elleve for mange. Sam tidig har politisk undertrykking, inkludert

123

ApRil 2013

LE MONDE DIPLOMatIqUE

Venezuela sett fra Norge

statlig maktbruk, minket betydelig under Chávez. «Retten til å protestere blir stadig mer anerkjent i Venezuela og dette har blitt institusjonalisert,» står det i en rapport tidsskriftet Latin American Perspectives publiserte i 2005. 3

OvErsat t av r .N.

1 «FaIr study: Human rights coverage serving Washington’s needs», Extra!, New York, februar 2009. 2 «On the legacy of Hugo Chávez», the Nation, New York, 5. mars 2013. 3 «Popular protest in venezuela: Novelties and continuities», Latin american Perspectives, vol. 32, nr. 2, thousand Oaks [California], mars 2005.

Medienes negative karakteristikker av den avdøde presidenten Hugo Chávez dekker over hva kontroversene i venezuela egentlig handler om.

Iselin Åsedotter strønen Stipendiat ved Chr. Michelsens Institutt, master i journalistikk, City University, London

kRonikk

Apokalyptiske tablåer Å gi inntrykk av en økonomisk katastrofe er en av de viktigste målene for den vest lige propagandaen. En oppgave som ikke alltid er lett, fordi landet kommer relativt heldig ut – ifølge indikatorene journalis tene selv bruker. Økonomien lider åpenbart under en svært høy inflasjon (20,1 prosent i 2012), dårlig infrastruktur og stor avhengighet av en underutviklet oljesektor. Men etter ol jesjefenes lammende streiker mot Chávez i 2003 har landaaet hatt en årlig vekst på 4,3 prosent og en nedgang i fattigdom på nær 50 prosent, og ekstrem fattigdom er redusert med mer enn 70 prosent. I 2012 var veksten på 5,8 prosent, med en arbeidsledighet på 6,4 prosent (halv parten av hva den var da Chávez kom til makten),noe eurosonen bare kan misunne. Disse resultatene skjer samtidig med store investeringer i utdanning, helse og kamp mot feilernæring. Spedbarnsdødeligheten har sunket med 30 prosent siden 1999 og i 2005 erklærte Unesco at analfabetismen var utryddet i Venezuela. Dette er åpenbart ikke nok til å hindre Washington Post fra å kritisere «den økonomiske lidelsen for årsaket av Chávez» eller å anklage den bo livarianske revolusjonen for å ha «ruinert det engang så rike landet» (5. januar 2013). I desember publiserte New York Times en reportasje om problemene i dagligli vet i Venezuela. Journalisten forklarte at Chávez hadde holdt seg ved makten fordi han hadde mobilisert «et betydelig flertall i befolkningen med sin eksepsjonelle per sonlighet, grenseløse sløsing av offentlige ressurser og evne til å overbevise venezue lanerne om at den sosialistiske revolusjo nen ville bedre livene deres» (13. desember 2012). Som om et folk som tydelig ser at livene deres blir bedre trenger noen til å overbevise dem om dette! En måned senere var det ABC News’ tur til å utpensle et apokalyptisk tablå. Saken, signert Stephen Keppel, økonomileder for den spansktalende tvkanalen Univisión, bar tittelen «Fem måter Hugo Chávez har ødelagt den venezuelanske økonomien på» (17. januar 2013). Hvorfor denne iveren etter å framstil le det bolivarianske demokratiet som et bedrøvelig diktatur? Ut av tiltro til den vestlige demokratimodellen? Hvis det var tilfellet ville ikke de amerikanske avisene, med New York Times i spissen, ha applau dert statskuppet i 2002 og brydd seg mer om sitt eget hjemlands pengekorrumperte valgsystem? Er det ut av bekymring for menneskerettighetene? I så fall ville jour nalistene ha brukt store deler av Chávez’ 14 år ved makten til å fordømme regimer med langt verre rulleblad enn Venezuela, deriblant mange av USAs allierte.

ugo Chávez er død og skal antageligvis balsame res. For en som har fulgt Venezuela tett i over åtte år, og bodd der i tilsammen to av dem, har «Venezuela sett fra Norge» perspektivet ofte vært en tendensiøs affære. Mediene har hamret inn et bil de av Chávez som «klovn», «diktator» og «latinamerikansk caudillo». Samtidig fremviser de ofte en grunnleggende mangel på dybdeforståelse av latinamerikanske realiteter. Det kan derfor være nyttig å reflektere over politikerfeno menet Chavez i et større perspektiv.

historisk arv I Norge er politikk relativt ufarlig. I det store og det hele er høyre og venstresiden enige om hvilket samfunn vi vil ha, og de kan møtes i relativt hyggelig passiar i Stortingets vandrehall. Slik er det ikke i LatinAmerika. Kontinentet kan ikke forstås uten å ta inn over seg hvordan sosiale og økonomiske ulikheter har formet og fortsetter å for me samfunn og politikk. Det er bare drøye 500 år siden europeerne kolonialiserte og nær utryddet urbefolknin gen, samtidig som de importerte afrikanske slaver for å produsere rikdom for Europa. På 1800 og 1900tallet ble kontinentet frigjort, men mange av de politiske, sosiale og økonomiske strukturene gjensto. LatinAmerika er i dag det kontinentet med mest ulik heter i verden. I løpet av den nyliberale epoken på 80 og 90tallet ble forskjellene forsterket, og fattigdommen steg markant. Militærdiktaturene på 70 og 80tallet bedrev utstrakt forfølgelse og drap på fattige, urbefolkning og venstreaktivister. I bunnen ligger den historiske arven fra kolonitiden, der de hvitere og velstående elitene ofte anser sine fargede og mindre privilegerte medborgere som truende, skitne, primitive, laverestående og mindre verdt. I tiårene før Chávez’ regjeringstid ble Venezuela lenge ansett som et demokratisk eksempel for LatinAmerika. Men det formelle demokratiet hadde en grell bakside: mange fattige og venstresideaktivister ble fengslet, mis handlet, torturert, myrdet og «forsvunnet». Det såkalte Caracazoopprøret i 1989 er skjellsettende, et folkelig opp rør utløst av en ny runde nyliberale reformer. Muligens så mange som 3000 mennesker ble massakrert da regjeringen slo ned opptøyene. På det tidspunktet var 70 prosent av befolkningen falt under fattigdomsgrensen. mindre fattigdom Under Chávez ble fattigdomsratene halvert, og en bred og artikulert grasrotbevegelse vokste frem blant grupper som tidligere var nederst på rangstigen.Det er ingen ubetydelig endring, både fra et menneskelig og politisk perspektiv. Likevel ble det ofte fremstilt i mediene som om Chávez kjøpte, og ikke vant, de fattiges stemmer. Chávez’ friske utspill mot USA var en gjenganger i me diene. Men bak ukvemsordene lå en langt mer alvorlig realitet. USA har aldri sluttet å anse LatinAmerika som sin bakgård og ressurskilde. Og Chávez plasserte seg midt i skyteskiven for Washingtons vrede. Ikke bare kastet han amerikansk militære ut fra det venezuelanske militær hovedkvarteret Fuerte Tiuna, men han bidro også sterkt til å sabotere den kontinentale frihandelsavtalen FTAA; et av ekspresident George W. Bushs «pet projects». I til legg fravristet han amerikanske oljeselskaper kontrollen de hadde hatt over Venezuelas oljereserver siden tidlig i forrige århundre, og ble en frontfigur for en venstrebølge over store deler av kontinentet. uSA-støttet kuppforsøk Fra et slikt perspektiv er det ikke så underlig at Bushad ministrasjonen støttet kuppforsøket mot Chávez i 2002. Det er heller ikke så underlig at undertegnede, da jeg kom

til Venezuela som mastergradsstudent i 2005 for å studere sosiale bevegelser i slummen, ble spurt av en representant fra den amerikanske ambassaden om jeg kunne videre formidle informasjon til dem «fordi det er vanskelig for oss å komme i kontakt med disse gruppene». Det er heller ikke underlig at Washington har vært støttespiller for opposisjonen hele veien, eller at to ameri kanske diplomater ble utvist fra Venezuela senest i forrige uke for å forsøke å bestikke militæroffiserer til å vende seg mot regjeringen. Men amerikansk innblanding i latina merikansk politikk er sjelden et tema i norske medier. råvareeksportør Venezuela ble siden begynnelsen av forrige århundre formet som en råvareeksporterende oljestat bygget på strukturer fra kolonitiden. Dette førte blant annet til olje avhengighet, overurbanisering og lav innenlands indus tri og jordbruksproduksjon. Denne avhengigheten er en arv som landet drar med seg. Et grunnleggende problem som Venezuela sliter med også i dag er utviklingen av et ofte ineffektivt og korrupt statsapparat og statlige insti tusjoner. De siste årene er også kriminalitetsratene blitt alarmerende høye, et fenomen som forskere sliter med å forklare i sin helhet. Regjeringen kunne utvilsomt ha gjort mer for å ta tak i de grunnleggende utfordringene landet står ovenfor, til tross for at reformer er gjennomført på en rekke viktige områder. Samtidig har de nedarvede samfunnsstrukture ne, kombinert med mye politisk turbulens de siste årene gjort det vanskelig å gjennomføre politiske reformer. maktbrytninger Grovt sett kan en si at to samfunnsgrupper med radikalt ulike livserfaringer, interesser og ideologiske ståsted står steilt mot hverandre i Venezuela. Det er her den funda mentale konflikten ligger, ikke i Chávez som person. Re gjeringen har utvilsomt en sterk maktbase, og Chávez’ konfronterende stil har ofte fremstått som autoritær. Men opposisjonens anklager om at Venezuela er blitt et diktatur bunner først og fremst i at de har sett sine interesser og privilegerte posisjoner truet. Venezuela er et lærestykke i hvordan sosiale ulikheter skaper ustabile og konfliktfylte samfunn, selv om overfla ten lenge kan se tilsynelatende velfungerende ut. Det er også et eksempel på at sosiale endringer er en langvarig og konfliktfylt prosess. Mitt ønske er at norske journalister blir flinkere til å fremheve konteksten bak nyhetsstrøm men fra Venezuela.Vi fortjener å få bedre innsikt i hvordan resten av verden egentlig fungerer.

Plakat Selvportrett

Semester_____________Vår 2013 Veileder_____________Jesper Egemar Arbeidsform__________Individuelt Format_______________50 x 70 cm Verktøy______________ PS Teknikk______________Bilder tatt i fotostudio retusjert og etterbehandlet i Photoshop

Designbrief__________ Du skal lage et selvportrett. Ta utgangspunkt i refleksjoner rundt begrepet identitet og sjangeren selvportrett slik du opplever den i kunst- og kulturhistorien. Du står fritt til å velge teknikk og uttrykk. Det kan være foto, collage, skulptur, tegning – eller kombinasjoner av disse eller andre teknikker. Portrettet skal ha et sterkt grafisk uttrykk og en tydelig identitet. Det må kunne fungere på avstand såvel som på nært hold. Selvportrettet skal være en plakat i formatet 50x70 cm På plakaten skal det også være en tittel. Velg et ord (eller maks. tre) som innholdsmessig skaper synergi sammen med illustrasjonen. Dette er en fri oppgave. Men samtidig en oppgave som forholder seg til en sjangertilhørighet. Plakater har en rik tradisjon i populærkulturen, f.eks sirkusplakater, teaterplakater og konsertplakater. Finn evt referanser her du kan la deg inspirere av.

Min løsning__________ Produktet av denne oppgaven er «art by accident»tilfelle, noe jeg alltid synes er veldig festlig når skjer. Gjennom hele prosessen hadde jeg en idé om å forsøke å få fram stikkord som mangfold, kompleksitet og kontrast, ord som jeg føler beskriver meg selv på en god og riktig måte. Jeg velger bevisst å ikke vise noen form for prosess på denne besvarelsen rett og slett fordi jeg mener den i større grad grenser mot kunst, og vil dermed ta brodden ut av den. Plakaten blir dermed å se som en motsats til de andre prosjektene i porteføljen som tidvis er gjennomstrukturerte og overanalyserte. Det er derimot det som er så deilig med kunsten. Den trenger ikke alltid å hverken forklares eller analyseres. Den kan til og med være meningsløs. Så uansett om du synes denne plakaten er bare tull, eller helt enkelt genial, så skal du få mene akkurat hva du vil.

010

Plakat

126

127

Plakat

128

129