OL: Bronsevinner Hermann Tomasgaard

Når man først har fått smaken på suksess og medaljer, vil man gjerne ha enda mer. Hermann Tomasgaard har nå skrevet seg evig inn i historiebøkene som medaljevinner i et OL. Dette gir inspirasjon til jobben som venter fram til OL i Paris, der han går for enda edlere metaller.

GULL: Matt Wearn (Australia) SØLV: Tonci Stipanovic (Kroatia) BRONSE: Hermann Tomasgaard (Norge)

HERMANN har all grunn til å juble etter prestasjonen i Tokyo. (Foto: @Sailing Energy/World Sailing)

Hermann Tomasgaard kom ut i ankomsthallen på Gardermoen med bronsemedaljen rundt halsen, og strålte som en sol da han ble mottatt av en horde mennesker med norske fl agg. Det vanket klemmer, gratulasjoner og presanger. Seilas gjorde et intervju med både Hermann og pappa Lars på fl yplassen. – Vi står her midt på natta, du har nettopp landet på norsk jord med en medalje rundt halsen. Beskriv hvordan den følelsen er? – Det føles veldig, veldig godt. Det er gøy å komme hjem, det var ikke så mye som skjedde i Japan. Vi hadde jo veldig strenge regler. Det var gøy at det var så mange her som feiret at vi kom, det gir en stor glede.

– Ble du overrasket over den store mottakelsen dere fi kk her så sent på natta? – Jeg hadde hørt noen rykter, men var jo overrasket over at det var så mange. Det var mange som jeg ikke forventet skulle være her. Det var veldig hyggelig. – Det har sikkert vært en stor opplevelse å være i OL, selv om det var litt spesielt med begrensninger, og isolerte utøvere. Hvordan var opplevelsen i forhold til forventningene? – Vi forventet jo litt dette, men det har helt klart vært et annerledes OL enn tidligere OL. Men jeg fi kk reist inn til utøverlandsbyen i går, og fi kk sett litt hvordan det var å bo der. Det var gøy å se, og man fi kk jo veldig OL-følelsen der, med blant annet en gigantisk matsal, og alle mulige nasjoner.

VANT BRONSE – TAPTE IKKE SØLV

Hermann Tomasgaard lå godt an til å vinne sølvmedalje, men det ble til slutt bronse på Drøbak-gutten etter at medaljefi nalen var over, uten at han på noen måte var skuff et over det. – Du hadde på et tidspunkt sølvet i din hule hånd. Men du ser det sånn at du ikke tapte sølvmedaljen, men vant bronsemedaljen? – Ja, helt klart. På første lensen hadde jeg jo begge medaljene ute av min hule hånd, men så kom jeg inn i det på første lensen og på andre kryss. På siste lensen var det jeg som bommet på noen bølger. Det gikk opp og ned hele tiden. Jeg er veldig fornøyd med at jeg fi kk bronse. – Var det en helt annen konkurranse i OL i forhold til andre mesterskap? – Jeg merket jo at jeg var veldig nervøs, spesielt i medalracet. Jeg gjorde en del feil, men det gjorde de nærmeste konkurrentene mine også. Jeg tror de også var veldig nervøse. Det var veldig mye spenning og følelser blant alle seilerne,

EN MEGET GLAD BRONSEMEDALJØR Hermann fl ankert av mamma Trine og pappa Lars kort tid etter at han landet på Gardermoen. (Foto: Christian Ruscetta)

sier Hermann, og legger til; – OL blir jo rangert veldig høyt blant seilerne, kanskje litt vel høyt. Det blir jo veldig oppturer og veldig nedturer når det gjelder resultater i et OL.

STOLT PAPPA LARS

Bronsevinnerens far, Lars Tomasgaard, var veldig kry der han stod ved siden av sønnen sin. – Hvordan var det å sitte hjemme i stua og se Hermann seile direkte på TV? – Medalracet var fryktelig. Det var fælt. Det som berget litt var at jeg fulgte med på trackingen, samtidig som jeg så på TV, og trackingen lå 30 sekunder foran. Så når kommentatorene sa at nå går det dårlig for Hermann, så visste jeg at det kom et nytt skift, og at han kom seg gjennom. Da fi kk jeg en liten forsmak før kommentarene og bildene kom på TV, sier Lars.

– Du har jo fulgt Hermann gjennom hele livet hans. Er du overrasket over at han har endt opp her, med en OL-medalje rundt halsen? – Nei, jeg er egentlig ikke det. Jeg hadde forventet det, sier Lars, og ser bort på sønnen sin med et stort glis. – Det hadde ikke jeg, skyter Hermann lattermildt inn, og fortsetter; – Jeg visste jo at det var en mulighet. Jeg har jo trent mye og godt, og hatt mye gode resultater i tidlig alder, men problemet er at i OL har jeg 20 andre som har hatt akkurat like gode resultater som unge. Og de har kanskje enda et par år ekstra der de har jobbet hardt. I tillegg har de rundt meg kanskje et par OL-medaljer fra tidligere. Så det er hardt, og veldig vanskelig. Det er litt tilfeldigheter til slutt. Vi er jo mange gode seilere som ligger omtrent på samme nivå. Så gjelder det å klare å treff e på de rette tingene. – Men Hermann er fl ink når det gjelder, kommenterer Lars, og begrunner påstanden; – Han har alltid vært god på det. Når vi kommer til de tøff este regattaene, når det virkelig er ryggen mot veggen. Slik var det på siste seilasen i race 10 i OL. Han måtte ha et godt resultat, ellers risikerte han å havne utenfor topp ti, og da slo han til med en fj erdeplass. – Med bronsemedaljen rundt halsen er du sulten på fl ere metaller i Paris om tre år? – Ja, helt klart. Nå er det tre år til. I våres, da alt gikk mot meg, må jeg ærlig innrømme at jeg var usikker på om det her var verdt det. Men dette gir jo selvfølgelig enorm inspirasjon, sier Hermann. – Du var usikker på om det var verdt det, men den følelsen er helt vekk nå kanskje? – Ja den er helt glemt, smiler en lykkelig bronsevinner.