Test av Weber-grill

Vi brukte Weber Traveler-grillen nesten hver dag i begynnelsen av prøveperioden, mens båten lå på land på et stort opplagsområde. Vi bodde da i båten. Grillen kom spesielt godt med da vi skiftet ut komfyren i båten. Vi brukte den til både smørbrød til lunsj, og til å lage gode middager. Den innfridde på alle måter i disse 2,5 ukene, den ble svært raskt varm, tilberedte maten jevnt og forutsigbart og ble raskt kald igjen etter bruk. Etter litt leting fant vi også riktig gass i greske supermarkeder. Det var med forventningsfull iver jeg rengjorde den og pakket ned til sjøsetting av seilbåten.

Så ble det litt vanskelig. Riktignok er den liten og båten er stor (48 fot) men åpningene til stuerommene er små. Kun i et eneste av båtens mange gjemmer var det mulig å buksere den ned, viste det seg. Og ikke helt enkelt: I det strategiske øyeblikk da grillen, pent innpakket i grilltrekket fra Weber, ble snudd mer enn 90 grader fra horisontalen, åpnet låsen seg, og de to emaljerte grillristene løsnet og ramlet sammen inne i grillen. Jeg vet ikke om låsen ble ødelagt eller bare ikke tåler den belastningen, men det var ikke mulig å stue den slik vi først hadde tenkt. Vi løste det ved å ta ut grillristene og lagre dem for seg selv.

Neste test ble da vi ankret i en stille vik og skulle grille på land. Her var det mye logistikk involvert. Først måtte grillen og maten ned i gummibåten, og kjøres til land. Selv om den er liten tar den det meste av gummibåten, men det tar jo litt tid å grille så det var tid til fl ere turer ut og inn for å hente mat, dekketøy og de som skulle spise. Og til tross for sterk vind ble også dette måltidet en suksess.

Etter denne øvelsen ble vi enige om at neste test av grillen blir når vi ligger til land og kan bære/trille inn grillen uten å bruke lettbåten. Og det er så langt som vi har kommet, til nå har det vært mest overnatting på svai og noen netter i marina i byer der vi har spist på tavernaer.

Konklusjonen så langt er at grillen er enestående, men at den passer best for de som har god lagringsplass og er fl inke til å fortøye mot land. Samt at låsen ser ut til å være et svakt punkt. Men jeg ser ikke bort fra at vi vil bruke grillen mer når vi kommer til Kroatia hvis det passer med fortøyning mot land.

MARCUS FREDRIK DONS

Vi har fått fl ere fl otte opplevelser med grillen i sommer. Vi har feriert i vår Targa 46 langs Norskekysten, fra Tromsø til Kragerø tur/retur. Grillen ble brukt fl ere ganger på veien sørover. Og i Kragerø ble den plasser på brygga og på hytta.

Grillen har fungert akkurat som vi håpet. Som forventet av en Weber-grill oppleves den solid og av god kvalitet. Og størrelsen på grillfl aten gjør at det oppleves som en fullverdig grill. Mekanismen for å åpne og slå sammen grillen fungerer smertefritt, og grillen fl yttes og monteres enkelt av en person. Store hjul gjør at grillen er enkel å fl ytte, men den veier en del. Så skal man fl ytte den på en ukurant sti bør man være to. Vi valgte å ta ut grillristene ved et par anledninger for at den ikke skulle være for tung å fl ytte. Vi lagret grillen i motorrommet underveis, så særlig opp og ned i motorrommet var det praktisk å ha ristene ute.

Vi fi kk raskt god varme på grillen. Og varmen fordeles jevnt og godt langs grillristen. Det eneste vi savnet på grillen var to gassbluss. Grillen har kun ett bluss, og personlig er jeg vant til å kunne veksle mellom direkte og indirekte varme. Vi vekslet også mellom å bruke en liten gassfl aske som skrus rett i grillen og vanlig propanfl aske. Det er veldig enkelt å veksle mellom dette, men det kreves en adapter som er tilleggsutstyr for å koble til en vanlig propanfl aske.

Høydepunktet hadde vi i Kragerø da vi kjøpte noen nydelige T-bone stykker hos Brødrene Brubakken.