KNS historie

Frem til 1920 var det to hovedgrupper av lystbåter med seil. Den ene var klinkbyggede, tidligere bruksbåter eller båter utviklet fra bruksbåten. Den andre var rene seilbåter bygget for fart. De var smekre, kravellbygde farkoster med mye seil; ofte var de store og eiet av overklassen. Med tider som ga fl ere anledning til å drive seilsport, samt økende byggepriser, kom nye båtklasser: 19,5 kvadratmeteren, Draken, 12,5 kvadratmeteren, Oslojollen og Snipen. Juniormedlemmene inntok seilarenaen.

Kilder som oppgitt i tidligere artikler.

POKALER

I forrige SEILAS skrev vi om pokalseilasene som samlet de beste båtene og seilerne til dyst. I årene 1920 til 1939 vant KNS-seilere Gullpokalen hele åtte ganger, og da Sverige vant Kattegattpokalen i 1937 hadde Norge vunnet den 20 ganger på rad. En-tonnerpokalen var også for det meste i norske hender. Fremtredende seilere var Eugen Lunde, Magnus Konow, Kronprins Olav, August Ringvold, Henrik Robert, Olaf Ditlev-Simonsen jr. og Rolf Svinndal. De norske konstruktørene var langt fremme i internasjonal sammenheng. I 1935 ble det bygget nye 6-metre tegnet/bygget av Johan Anker, Christian Jensen, Bjarne Aas og Henrik Robert. Anker bygget for Kronprins Olav og de øvrige var konsortie-båter. Alle gjorde det skarpt i internasjonale regattaer. Kronprins Olav hadde hele åtte 6-metere i mellomkrigstiden, to med navn Oslo, de øvrige med navn Norna. Ved fl ere anledninger hadde han ikke selv anledning til å stille om bord og lånte derfor båtene bort til fl ere av de ovennevnte. Dette fortsatte han med både som kronprins og konge.

TURSEILINGSPOKALEN

I 1922 opprettet KNS Turseilingspokalen som skulle tildeles den som leverte den beste beretning fra en langtur. Den ble første gang tildelt Johan Friele som seilte fra Bergen, gjennom Limfj orden og hjem med sin 11-meter. Som andre bergensere seilte dr. Friele med sine båter ofte rundt Lindesnes for å seile regatta med østlendingene. I 1926 gikk pokalen til Georg V. Erpecom for hans beretning om seilasen med sin 12-meter «I de skotske fj orde med Irina III». Dr. Friele, KNS-medlem allerede i 1893, ble betegnet som en frisk kar og skikkelig «viking». Både han, von Erpecom og andre bergensere deltok i KNS ved siden av at de selvsagt var aktive i Bergens Seilforening. Friele hadde fl ere store båter, alle med navnet Skum: 10-meteren Skum 2 bygget hos Anker i 1909, seilte til seier i Kiel samme år, og 12-meteren Skum 3 konstruert av Charles Nicholson og bygget hos Iversen i Son i 1914.

ÆRESMEDLEM I KNS, grosserer Alfred Larsen.

DÅRLIGERE TIDER, LUKSUSSKATT OG FLAGGSAK

I Norge som i andre land bremset de økonomiske nedgangstider på slutten av 1920-tallet. Mange søkte mot mindre og rimeligere båter. 22-«gammel» ble dyr som juniorbåt og fi kk i 1927 en populær etterfølger i Juniorsnekken som det ble bygget i et antall på 100 det første året. Prisen var 450 kroner. Nittenogenhalveren og 22 kvm Nordisk ble det også bygget mange av. I våre naboland søkte man en billig båt som også kunne brukes som juniorbåt. Gõteborgs Kungliga Segel Sällskap (GKSS) inviterte til en konkurranse om en entypebåt, en hekkbåt med ca 20 kvadratmeter seil, som kunne bygges i serier. Johan Anker kom med det beste forslaget, og dermed var Draken «født». I 1917 fant besluttet Stortinget å legge luksusskatt på seilbåter. Noen mente at seilbåter var luksus, og det kunne det nok være noe i. Under krigen var det jo også gode tider, og mange trodde den ikke ville opprettholdes lenge. Etter hvert forandret økonomien seg og mange måtte selge sine båter. Skatten kunne være på opptil 5000 kroner, begrenset nybygging og fl ere fi ne båter forsvant til utlandet. Etter mye strev fra foreningens styre ble skatten endelig opphevet i 1931.

I 1925 ble det stor ståhei da en kongelig preposisjon ville begrense bruken av splittfl agget til rikets krigsmakt. Hverken toll, post eller KNS JUNIORSNEKKE.

12M IRINA 5, tilhørende Georgvon Erpecom, Bergen.

skulle lenger få benytte splittfl agget. Men etter at formannen Halfdan Hansen og Gunnar Knudsen, tidligere formann og statsminister, fi kk møte Stortingets konstitusjonskomité ble proposisjonen sendt tilbake til departementet, og som det står i jubileums-boken 1883-1933 «…og er senere ikke kommet frem igjen». Vi får håpe proposisjonen er støvet ned for godt!

MOT NY KRIG

Mens den politiske situasjon begynte å tilspisse seg i Europa, så vi nye lovende seilere komme frem i KNS: bl.a. Finn Ferner som ble juniormedlem i 1927 og Peder Lunde i 1930. Nye båter som IOD og ikke minst Oslo-jollen fi kk stor betydning. Krigen påvirket selvsagt også KNS.