Færderseilasen 2021

Av totalt 276 påmeldte båter var det 142 båter som gjennomførte. Med andre ord var det hele 134 båter som enten brøt eller ikke startet, noe som er et svært høyt antall, og som sier litt om de utfordrende forholdene.

Årets Færderseilas ble av det røff e slaget. De som greide å komme seg til Filtvet klarte seg stort sett bra, da det røff este partiet på mange måter var lengre inn i fj orden, spesielt mellom Håøya og fastlandet, der det ble en trakteff ekt med vind opp mot 20 sekundmeter. Det var i dette området de fl este brøt løpet.

Det manglet ikke på dramatikk, i form av mastebrekk og småskader på båter, i tillegg til at en seiler traff skjær, før forseilet hektet seg fast i et merke. Vedkommende måtte kjempe i kaotiske forhold med bølger, vind og strøm for å skjære løs seilet fra staken, i håp om å redde det som reddes kunne av båt og rigg. Redningsselskapet opplyste at de bistod noen båter som hadde brukket masten med å slepe dem i le, og derfra sørge for at de kom seg trygt videre inn til land. Men det ble ikke rapportert om noen personskader.

MOTSTRØM OG KRAFTIG VIND SKAPTE STYGG SJØ

Generalsekretær Anders Kristensen i KNS understreker at hver Færderseilas har sitt eget liv og sin egen historie. – Det er vanskelig å sammenligne fra år til år. Det er ikke uvanlig historisk sett at mange bryter seilasen. Ofte skjer det pga. vindstille. Noen ganger skjer det pga. mye vind. Men det som er uvanlig er at de fleste som brøt gjorde det i indre Oslofjord. De som først kom til Filtvet klarte seg. Det var kun to-tre båter av de som passerte Filtvet som brøt, sier Kristensen.

Mikkel Thommessen er en av Norges fremste seileksperter, og han sier at han ikke kan huske lignende forhold som de vi hadde i årets seilas. – Jeg har vært involvert i Færderseilasen som seiler eller kommentator siden starten på 1970tallet, og kan ikke huske at det har vært denne type forhold. Men det har totalt sett vært en flott seilas. De beste seilerne har klart seg veldig bra, sier Mikkel Thommesen, som kommenterte seilasen på livestreamen til Amedia, KNS og Seilmagasinet.

Årets premieutdeling fant sted på «hjemmebane» på Dronningen. Her var alle premievinnerne invitert til å delta på en hyggelig kveld med mat, drikke og overrekkelser av premiene. Fram-pokalen ble vunnet av Sigmund André Sandberg Hertzberg (Oslofj orden Seilklubb) og Tim Sandberg (Tønsberg SF). Tristein-pokalen ble vunnet av Thomas Robberstad (Stavanger SF) og Per Haugen (Oppegård SF). Ingen av disse var tilstede og fi kk hentet pokalene.

LARS REIDULFF (ASKER SF), skipper på «Proxfl yer» med den gjeve Færderfruen-pokalen.

ROBERT BAY (FROGNERKILEN SF. AV 1860) OG KRISTEN THORP (BÆRUM SF) med halvmodell IF-pokalen.

PER BØYMO (BUNDEFJORDENS SF) med Turkish Airlines-pokal. OLE FREDRIK MELLEBY (ASKER SF) med Normar First 31.7-pokalen. JAN KRISTIAN VEDELER (TØNSBERG SF) med Lloyds multihull-pokal.

FIRERBANDE: Disse fi re har seilt Færderseilasen sammen 25 ganger. Fra venstre Martin Gudmundsen (46), Kjell Gudmundsen (71), Per Gudmundsen (80) og Kjetil Rygh (46). (Foto: Christian Ruscetta)

Det var en humørfylt og sammensveiset gjeng som la til på Filtvetbrygga i Sun Odysseybåten «Sala II» rett etter at målstreken var passert grytidlig på morgenen. Seilas var på plass og tok dem imot i fantastisk soloppgang og fl att vann ute i fj orden. Dette stod i sterk kontrast til været seilerne var gjennom tidligere i seilasen, med sterk vind og mye sjø. Nesodden-båten endte på fj erdeplass i klassen Tur u/spinnaker 2.

Martin Gudmundsen (46) og Kjetil Rygh (46) ble kompiser da de som 14-åringer ble kjent på ungdomsskolen. Fra den gang har de forblitt gode venner, og Kjetil ble nærmest innlemmet som en del av familien Gudmundsen. Da guttene var 20 år gamle ble de med Martins pappa og onkel for å seile regatta. – Dette var i 1995. Da var jeg 45 år, og siden da har vi seilt Færder`n 25 ganger sammen, sier pappa og skipper Kjell Gudmundsen (71). Sammen med hans eldre bror Per Gudmundsen (80) har disse karene dermed utgjort identisk mannskap i Færderseilasen gjennom et kvart århundre (!).

TØFFE FORHOLD, VURDERTE Å BRYTE VED SON

– Jeg har kjøpt nye seil, og fi kk et av dem rett før Færderseilasen. Storseilet er gammelt, fra 2008, og det er som et laken. Når det blåser mye driver du ikke framover, du driver bare båten ned. Det har vi slitt med i dag. Det blåste jo opp mot 17 sekundmeter. Jeg lurte på et tidspunkt på om riggen ville holde, men det gikk fi nt. Det gikk trått på det verste, men til slutt tok vi ned hele storseilet, og seilte kun på det nye forseilet, og innimellom rev på det, og da seilte vi fi nt. Da gikk det faktisk så det dundret utover, for da hadde vi stabilitet i båten, forteller skipper Kjell.

Men gutta må ærlig innrømme at under de verste forholdene begynte de å tenke over om det var ute på sjøen de egentlig ville være. – Vi lurte mest på hvordan det vil være inne i Son hvis vi bryter, ler Per. – Men da vi først kom ut hit til Filtvet var det egentlig ålreit. Da var det bra sig i båten og ikke så mye sjø, sier Kjetil, og legger til at det var mest ubehagelig da båten dro litt ned under den verste sjøgangen.

– Fra runding og opp hit var det jo ren fl øteseilas, sier Kjell, som totalt sett var veldig fornøyd med innsatsen i årets seilas. – Jeg syns vi har gjennomført på en ordentlig måte, og taklet alle situasjoner, og det er jeg fornøyd med. Det er viktigere enn selve plasseringen, fortsetter skipperen.

PER GUDMUNDSEN

BRØDRENE BYTTET ROLLER

De to brødrene Kjell og Per har seilt rundt ti Færderseilaser, der det først var storebror Per som var skipper.

– Jeg overtok som skipper i 1995, og fra da var Per med som mannskap. Det var da disse to gutta også begynte å bli med, sier Kjell og nikker mot sønnen Martin og kompisen Kjetil. – Vi kan vel si at det var da ting begynte å bli bra, skyter Kjetil inn med et smil, etterfulgt av en skikkelig lattersalve fra resten av mannskapet. – Ja, det var vel da vi begynte å ta premier, ler Kjell.

Av meritter har de hatt noen premieplasseringer, med både andreplass, tredjeplass, fj erdeplass og femteplass, men Kjell innrømmer at de har vært lite fl inke til å stille opp på premieutdelinger eller å hente premier. – Men noen pokaler har jeg jo stående i premieskapet hjemme da, sier han. – Du glemmer jo noe viktig da, påpeker Kjetil, før gjengen på brygga på nytt brister ut i latter; – Vi har faktisk vunnet 25 banketter!

Humøret til Nesodden-gutta er det i hvert fall ingenting å si på, selv etter en lang og røff seilas på bølgan blå.

ALLTID GOD STEMNING OMBORD

– Det er alltid god stemning om bord, bekrefter Per. – Går det aldri en kule varmt om bord når det er storm i kastene, mye sjø, og kaotiske forhold? – Det kan gå en kule varmt, men det er faktisk ganske sjeldent. Vi har seilt sammen i så mange år, og jeg som skipper kjenner alle styrker, svakheter og begrensninger med mannskapet mitt. Jeg kjenner laget, og vet hvordan jeg kan bruke dem i forskjellige situasjoner, forklarer Kjell, og begrunner med det hvilken åpenbar fordel det er å ha seilt med det samme mannskapet i så mange år. – Når det er fl øteseilas kan alle gjøre alt. Når det drar seg til er det noen som er gode på én ting, mens andre er gode på andre ting, fortsetter han.

Kjetil tilføyer;

NESODDEN-BÅTEN «SALA II» på vei inn til Filtvet etter målgang, i det som må karakteriseres som en stor kontrast til seilasens røff e vær; Soloppgang, stille og vakkert grytidlig på morgenen.

– Disse gamlegutta skal ha masse kredit; Vi har gått på grunn, mista ror, mista propell, mista fallet på storseilet og revnet fl ere seil, og det er rolig som skjæra på tunet hver eneste gang. Det er bare «få det ned og fi ks det, og sett seil». Det er aldri panikk. Da blir det veldig ålreit stemning om bord, sier han.

Skipper Kjell nikker samtykkende; – Min fi losofi som skipper er at hvis det drar seg til, og det skjer noe kritisk, så sier jeg til folk at de ikke skal stresse. Ta en ting om gangen, så ordner det seg. Og hvis det drar seg skikkelig til med mye vind og sånn, da er det tross alt ikke farlig, bare ubehagelig.

Selv om disse fi re utgjør den harde kjernen, har de også hatt med seg andre i teamet opp gjennom. – Vi har hatt med noen gjester opp gjennom åra da. En som heter Espen var med tre ganger, og en som heter Mats var med et par ganger, sier Kjell. – Og sønnen til Kjetil har jo vært med, sier Martin. – Ja, han var med første gang da han var 15 år. Han blir atten år nå, sier Kjetil.

MANGE BÅTBYTTER

Mens andre bytter mannskap oftere enn båt, er det motsatt for Nesodden-gjengen. Mens mannskapet har vært intakt, har de benyttet mange forskjellige båter. – Per kjøpte seg en gammel Hvalerskøyte på 32 fot, som var bygd i 1906. Den seilte vi Færderseilasen med midt på

1970-tallet, med start fra Son. På et par av seilasene gikk vi i mål på mandags morran. Sånn var det den gangen, sier Kjell. – Så fi kk jeg en ny seilskøyte i Risør, som vi seilte med i åtte år, føyer Per til. – Ja, og etter de to skøytene til Per kjøpte jeg en Monsun 31 i 1995 for 275.000 kroner, og solgte den i 2004 for 350.000 kroner. Det er den eneste båten jeg har tjent penger på, ler Kjell, og fortsetter oppramsingen; – I 2004 kjøpte jeg en Hanse 371, som jeg hentet på verftet i Greifswald nede i Østersjøen. Den solgte jeg i 2008. Så var jeg på båtmessen i Düsseldorf, og falt fullstendig for en Elan Impression 434. Den kjøpte jeg også splitter ny, og den kom på trailer fra Slovenia og opp til Norge, og sjøsatt her. Den hadde jeg i åtte år. Da solgte jeg den, fordi jeg ville ha en mindre båt. Da ble det en Hallberg-Rassy 342. Den solgte jeg i fj or, og så kjøpte jeg denne Sun Odyssey 36i-båten her. – Blir dette den siste båten? – Nei! Det ble nemlig avgjort i løpet av denne regattaen her. Dette blir IKKE den siste båten, sier skipperen bestemt.

– Dere oppdaget noen svakheter i løpet av seilasen med andre ord? – Jeg er ikke hundre prosent fornøyd for å si det sånn, sier Kjell. – Når han har solgt en båt sier han at han alltid at nå skal han ta det litt med ro. Det betyr at han venter i hvert fall tre dager før han kjøper ny båt, ler storebror Per. – Ja, jeg har nok båtdilla, innrømmer Kjell, som begynte sin båtkarriere som tiåring, da han fi kk en A-jolle.

Senere kjøpte Per en Cutter, som brødrene seilte med. Deretter kjøpte Kjell en IF, som riktignok aldri ble brukt i noen regatta, før Monsunen ble kjøpt i 1995.

Dobbelt medlemskap

Kjell forteller at de alle seiler aktivt for Nesodden Seilforening, men at han også er medlem i KNS. – Jeg er jo nødt til å kjøre splittfl agget, sier han, og tilføyer; – Men når jeg seiler regatta representerer jeg Nesodden Seilforening. Jeg må jo være solidarisk med hjemkommunen min. Men det er stas å være medlem i KNS også. Jeg fi kk medlemskapet i 50 års presang. Og siden har jeg betalt kontingenten hvert eneste år. Det koster skjorta! sier han og ler. – Etter 20 års trofaste innbetalinger får vi jo nå endelig noe igjen, med noen linjer i medlemsbladet, sier en av gutta, før resten av mannskapet brister ut i latter igjen.

Storebror Per ønsker til slutt å skryte av KNS og Færderseilasen: – Færderseilasen er fantastisk fordi mange har seilasen som mål, der man gjør båten ferdig, får ting fi kset, slik at når man seiler Færder`n så går det man ikke har gjort ordentlig i stykker. Det betyr at når man drar på familietur så er båten i orden, sier han. – Så gleder vi oss til det blir bankett i Tønsberg igjen neste år, avslutter Martin.

Intervjuet er over, og det sammensveisede mannskapet kaster loss fra Filtvet for å sette kurs mot Son, der de skal ha sin egen, lille bankett, eller det de selv kaller «bankett med debrief».