Intervju Foto: Nasjonalsjelesorgen
– Vi vekker tillit og vilje til å hjelpe hverandre Av Margareta Tumidajewicz
Bispedømmets avdeling for nasjonal sjelesorg har iverksatt flere tiltak med støtte fra Integrasjons- og Mangfoldsdirektoratet. Siste skudd på stammen er Jolanta Gluksman, som er ansatt i en prosjektstilling ved avdelingen for å utarbeide et kursopplegg i samfunnskunnskap for polske kvinner med barn. Over tid har frivillige i ulike menigheter i bispedømmet arbeidet på ulike måter for å støtte opp om nyankomne innvandrere i deres første tid i Norge. Jolantas arbeid kommer i tillegg til deres innsats og til rekken av informasjonsmøter om ulike tema i menighetene.
Hvordan ble denne ideen til? – Den omfattende arbeidsinnvandring fra Polen har ført til en økning i familiegjenforeninger. Det er stadig flere menn som søker å gjenforenes med sin kone og sine barn fra hjemlandet etter å ha gjort seg kjent med forholdene i Norge. I de nye familiene er det ofte en utfordring å utvikle nettverk og styrke sin samfunnsdeltakelse. Mennene som har vært her lengst, har som regel en stabil sosial og økonomisk situasjon i rollen som arbeidstakere. For deres familier som ankommer senere, er situasjonen imidlertid annerledes. Deres barn har rett til skolegang eller barnehage der de ofte får hjelp av tospråklige assistenter eller morsmålslærere i integreringsprosessen. Mødrene, derimot, faller utenfor mottakelsesapparatet og blir ofte en sårbar gruppe. Språket er den største utfordringen. – Økonomien til en nyankommet familie består som oftest av én inntekt i begynnelsen. Det tillater sjelden finansiering av norskkurs, som kan
være svært kostbare. Uten tilstrekkelige norsk- og samfunnskunnskaper begrenses kvinnenes muligheter til å følge opp sine barn – leksehjelp blir vanskelig, det er tungt å forstå informasjon fra skolen, og delta på konferansetimer eller andre aktiviteter som er viktige for integreringen. Utfordringene kan være et hinder for aktiv deltakelse i samfunnet. Det ville jeg gjøre noe med. Du har gjennomført to kurs allerede? – Høsten 2008 fikk jeg aksept av de polske prestene for å gjennomføre et prosjekt med undervisning i norsk og samfunnsfag for polske kvinner i St. Olav menighet i Oslo. Undervisningen ble lagt over åtte uker til søndag etter de polske messene, med mate-
– I tillegg ble det lagt vekt på bevisstgjøring omkring kulturforskjeller og kommunikasjon på tvers av kulturer. Dette aspektet ved kurset viste seg å være svært nyttig og spennende for mange. Kvinnene har generelt høy utdanning, men har et stort behov for veiledning i samfunnsstrukturer og familierelatert problematikk på norsk – herunder samfunnsnormer innen barneoppdragelse, og tilnærming til utdanning og fritid. – Når man hjelper mødrene, hjelper man også hele familien. Det er ikke lett å flytte til et annet land. Spesielt for barn. Gjennom å styrke mødrene og de unge i den første fasen legger vi et godt grunnlag for Kirken senere. Vi vekker en tillit og en vilje til å hjelpe hverandre. Det er viktig når man bygger en kirke. I tillegg til å drive kurs i større eller mindre skala, har flere menigheter også frivillige som tar seg av praktiske spørsmål som mange kommer med til sine landsmenn. Det kan dreie seg om å fylle ut et skjema, forstå et brev, finne ut av hvor man skal henvende seg med et problem. Du sitter på kontoret til Nasjonalsjelesorgen i Akersveien og er lutter øre, annenhver mandag kveld. Hvor mange er det som kommer? Hvem er de?
Når språk og samfunnskunnskap blir en barriere, er terskelen inn til Kirken den som er lavest å krysse. riale tilpasset målgruppen. Kurset var svært vellykket – med enorm interesse og svært godt oppmøte gjennom hele kursperioden. Dette prosjektet la grunnlaget for å etablere en utvidet ordning med hjelp fra Nasjonalsjelesorgen. – Det neste kurset gikk høsten 2009, med sterkere vekt på veiledning i samfunnet. Det var lettere tilgang på fullstendig informasjon på flere språk. Integrasjons- og Mangfoldsdirektoratets utgivelse «Ny i Norge» ble distribuert gjennom menighetene. Boken ble brukt, i både polsk og norsk versjon, som viktig informasjonskilde
– Alle typer mennesker kommer innom kontoret for å få råd og veiledning. Ettersom jeg snakker polsk, er det flest polakker. Det er dem vi har fokusert på, og tjenesten annonseres i de polske messene. De som kommer, er som oftest enkeltpersoner som er i Norge i forbindelse med arbeid. Men også par, ungdom og hele barnefamilier stikker innom med spørsmål. Det er mellom seks og åtte personer innom i løpet av to timer, og ofte er det presten som har sendt dem til meg.
3 - 2010
8
Jolanta Gluksman
for kurset. Denne arbeidsmetoden resulterte også i effektiv tilegnelse av fagterminologi.