En sky av ikkeviten

EN SKY AV IKKEVITEN – en bok om kontemplasjon som handler om den indre sky hvor man forenes med Gud Oversatt av Jeanne Wreden

Originaltittel: The Cloud of Unknowing og The Book of Privy Counselling Forfatter: ukjent Norsk utgave: Š St. Olav forlag 2013 ISBN: 978-82-7024-261-0 Oversettelse: Jeanne Wreden Design og ombrekking: Peter Bjerke

Innhold BØNN ……………………… s. 15 FORORD …………………… s. 17 INNLEDNING ……………… s. 19 KAPITTEL 1 ………………… s. 21 Om det kristne livs fire nivåer; utviklingen i kallet hos dem denne boken er skrevet for.

KAPITTEL 2………………… s. 23 En kort formaning om ydmykhet og om det arbeid et kontemplativt liv innebærer.

KAPITTEL 3………………… s. 25 Om hvordan man utfører kontemplasjon som et arbeid; hvordan det overgår alt annet arbeid.

KAPITTEL 4………………… s. 27 Kontemplasjonens enkelhet; om at det ikke kan tilegnes gjennom kunnskap eller kreativ fantasi.

KAPITTEL 5………………… s. 32 Om at kontemplativ bønn krever at alt som er skapt, og alt skapningen er opptatt av, må begraves under glemselens sky.

3

KAPITTEL 6………………… s. 34 En kort forklaring på hva kontemplasjon innebærer, skrevet i dialogform.

KAPITTEL 7………………… s. 35 Hvordan man under bønnen skal forholde seg til tanker som kommer, særlig de som springer ut fra nysgjerrighet eller naturlig vitebegjær.

KAPITTEL 8………………… s. 37 En nyttig gjennomgang av enkelte typer tvil som kan melde seg under kontemplasjonen.

Om at man må gi avkall på nysgjerrighet, kunnskap og all naturlig vitebegjær for dette arbeidets skyld, og hvordan man skjelner mellom de forskjellige grader og deler som preger det aktive og det kontemplative liv.

KAPITTEL 9………………… s. 41 Om at de mest opphøyede tanker er mer til hinder enn til hjelp i den kontemplative bønn.

KAPITTEL 10……………… s. 43 Hvordan man kan vite om en tanke er syndig eller ikke, og forskjellen mellom alvorlige og små synder.

KAPITTEL 11……………… s. 45 Om at man bør vurdere sine tanker og tilbøyeligheter nøye, og unngå en skjødesløs holdning til små synder.

KAPITTEL 12……………… s. 46 Om at synd tilintetgjøres i kontemplasjonen, og alle slags former for godhet ernæres.

4

KAPITTEL 13……………… s. 48 Om ydmykhetens kjennetegn; når den er fullkommen og når den er ufullkommen.

KAPITTEL 14………………… s. 50 Om den ufullkomne ydmykhet som en forutsetning for fullkommen ydmykhet i dette liv.

KAPITTEL 15……………… s. 52 Et bevis på at de tar feil, som tror at erkjennelsen av menneskets elendighet er det beste motiv for ydmykhet.

KAPITTEL 16……………… s. 54 Om at en synder som virkelig har omvendt seg, og er blitt kalt til det kontemplative liv, meget raskt vil nå frem til fullkommenhet gjennom kontemplasjon, fordi dette er den sikreste måte å oppnå Guds tilgivelse for alle synder.

KAPITTEL 17……………… s. 56 Om at en ekte kontemplativ ikke involverer seg i det aktive liv eller noe av det som foregår omkring, ikke en gang for å forsvare seg mot anklager.

KAPITTEL 18……………… s. 58 Om hvordan aktive mennesker, av mangel på forståelse, den dag i dag fremdeles kritiserer de kontemplative, akkurat som Marta anklaget Maria.

KAPITTEL 19……………… s. 59 En kort forsvarstale der forfatteren formaner de kontemplative at de må unnskylde de aktive som klager på dem.

5

KAPITTEL 20……………… s. 60 Om at Gud på åndelig vis vil forsvare alle som av kjærlighet til ham ikke vil forlate den kontemplative bønn for selv å forsvare seg.

KAPITTEL 21……………… s. 62 Forklaringen på Evangeliets ord: «Maria har valgt den beste del».

KAPITTEL 22……………… s. 64 Om den store kjærlighet Jesus hadde for Maria Magdalena, hun som representerer alle syndere som virkelig har omvendt seg og er kalt til et kontemplativt liv.

KAPITTEL 23……………… s. 66 Om at Gud på åndelig vis vil forsvare og sørge for de som ikke kan gjøre dette selv, fordi de ikke vil forlate den kontemplative bønn.

KAPITTEL 24……………… s. 68 Hva nestekjærlighet betyr; hvordan den finnes på utsøkt og fullkomment vis i den kontemplative kjærlighet.

KAPITTEL 25……………… s. 70 Om at den fullkomne kontemplative i sin kontemplasjon aldri lar noe spesielt menneske være i fokus for sin oppmerksomhet.

KAPITTEL 26……………… s. 72 Om at kontemplativ bønn er svært vanskelig uten hjelp av en spesiell nåde eller stor trofasthet mot den ordinære nåde, fordi den dypest sett er Guds verk.

6

KAPITTEL 27……………… s. 74 Hvem som bør beskjeftige seg med kontemplasjonens nåderike arbeid.

KAPITTEL 28……………… s. 75 Om at man ikke bør tenke på å begynne med kontemplasjon før man har renset sin samvittighet for all synd i samsvar med Kirkens forordninger.

KAPITTEL 29……………… s. 76 Om at et menneske tålmodig må holde ut i kontemplasjonens arbeid, være villig til å bære den lidelse som følger med og avstå fra å dømme sine medmennesker.

KAPITTEL 30 ……………… s. 77 Hvem som har rett til å dømme og påtale andres feil.

KAPITTEL 31………………… s. 78 Hvordan en nybegynner i det kontemplative liv skal forholde seg overfor uønskede tanker og fristelsen til å synde.

KAPITTEL 32……………… s. 79 Om to åndelige metoder som kan være til hjelp for nybegynnere i det kontemplative liv.

KAPITTEL 33……………… s. 81 Om at man gjennom kontemplasjonen blir renset for sine synder og konsekvensene av disse, men at man likevel aldri kan føle seg helt trygg når det gjelder synd i dette liv.

KAPITTEL 34……………… s. 83 Om at Gud gir kontemplasjonens gave til hvem han vil, uavhengig av metoder, og at metodene i seg selv aldri er tilstrekkelige til å fremkalle kontemplasjon.

7

KAPITTEL 35……………… s. 86 Om tre gode vaner som nybegynneren i det kontemplative liv bør utvikle: å lese, å tenke og å be KAPITTEL 36……………… s. 88 Om de meditasjonsformer som er mest vanlige blant kontemplative.

KAPITTEL 37……………… s. 90 Om hvordan kontemplative vanligvis praktiserer den personlige og indre bønn.

KAPITTEL 38……………… s. 92 Hvordan og hvorfor korte bønner trenger inn i himmelen.

KAPITTEL 39……………… s. 94 Om hvordan den erfarne kontemplative ber; hva bønn er, og hvilke ord som best egner seg til den kontemplative bønnens egenart.

KAPITTEL 40……………… s. 96 Om at man i den kontemplative bønn må legge bort all meditativ betraktning av dyder og laster.

KAPITTEL 41……………… s. 98 Om at man bør forsøke å være moderat når det gjelder alt – unntatt kontemplasjon.

KAPITTEL 42…………… s. 100 Om at den som ikke modererer seg i kontemplasjon, med tiden vil nå frem til fullkommen moderasjon med hensyn til alt annet.

8

KAPITTEL 43…………… s. 101 Man må gi avkall på den grunnfestede, selvsentrerte bevissthet om eget jeg dersom man skal nå frem til kontemplasjonens høyder i dette liv.

KAPITTEL 44…………… s. 102 Hvordan man kan gi avkall på seg selv ved å tilintetgjøre den grunnfestede, selvsentrerte bevissthet om sitt eget jeg.

KAPITTEL 45…………… s. 104 En nyttig oversikt over visse snarer som en kontemplativ risikerer å vikle seg inn i.

KAPITTEL 46…………… s. 106 En nyttig veiledning i hvordan man kan unngå snarene i det kontemplative liv ved at man stoler mer på glede og entusiasme enn på rå kraft.

KAPITTEL 47…………… s. 107 Hvordan man utvikler sjelens renhet, og hvordan en kontemplativ uttrykker sine ønsker til Gud og til mennesker på forskjellige måter.

KAPITTEL 48…………… s. 109 Om at Gud ønsker at mennesket tjener ham med sjel og legeme; at begge deler vil bli forherliget, og hvordan man skjelner mellom gode og onde åndelige opplevelser når begge typer kan oppleves som behagelige.

KAPITTEL 49…………… s. 111 Om at den gode vilje er fullkommenhetens essens, og at følelsesmessig trøst ikke er viktig for å nå fullkommenhet i dette liv.

9

KAPITTEL 50…………… s. 112 Om hva ren kjærlighet betyr; det at noen mennesker erfarer at de får lite følelsesmessig trøst, mens andre får meget.

KAPITTEL 51…………… s. 114 Om at man bør være forsiktig med å tolke det bokstavelig som er ment åndelig, særlig gjelder dette ordene «inn» og «opp».

KAPITTEL 52…………… s. 116 Hvordan enkelte ambisiøse, unge nybegynnere mistolker ordet «inn», og de fellene de dermed går i.

KAPITTEL 53…………… s. 117 Om de forskjellige eksentriske adferdstrekk enkelte kvasi-kontemplative har lagt seg til.

KAPITTEL 54…………… s. 119 Om at kontemplasjon inngir mennesket med visdom og indre fred og gjør det vakkert både legemlig og åndelig.

KAPITTEL 55…………… s. 121 Om at de er på villspor, som fordømmer andres synd med ukritisk nidkjærhet.

KAPITTEL 56…………… s. 123 Om at de er på villspor, som stoler mer på sin fornuft og menneskelig kunnskap enn på Kirkens lære og anbefalinger.

10

KAPITTEL 57…………… s. 124 Hvordan overmodige, unge nybegynnere misforstår betydningen av ordet «opp», og de fellene de da går i.

KAPITTEL 58…………… s. 126 Om at spesielle hendelser i St. Martins og St. Stefanus’ liv ikke må forstås som eksempler på at man i bønnen skal strebe oppover i bokstavelig forstand.

KAPITTEL 59…………… s. 129 Om at Kristi legemlige himmelferd ikke må forstås som et tegn på at man skal tvinge sin oppmerksomhet oppover mot himmelen under bønnen; om at man under kontemplasjonen skal glemme tid, sted og kropp.

KAPITTEL 60…………… s. 131 Om at den mest opphøyede og sikreste vei til himmelen måles i lengsel og ikke i kilometer.

KAPITTEL 61…………… s. 133 Om at det ifølge naturens orden er legemet som er underkastet ånden, og ikke omvendt.

KAPITTEL 62…………… s. 135 Om hvordan man kan vite om vårt åndelige arbeid er noe som foregår under og utenfor oss, på samme nivå som oss, eller i vårt indre, eller om det foregår over oss, men under Gud. KAPITTEL 63…………… s. 137 Om åndens egenskaper generelt, og om at menneskesinnet er den mektigste av alle egenskaper og omfatter alle andre evner og deres funksjoner.

11

KAPITTEL 64…………… s. 139 Om de to primære egenskapene fornuft og vilje, og hvordan disse fungerte før syndefallet.

KAPITTEL 65…………… s. 140 Om den første av de sekundære egenskaper: fantasien; hvordan den fungerer og hvordan den er skadet på grunn av arvesynden.

KAPITTEL 66…………… s. 141 Om den andre av de sekundære egenskaper: følelsen; hvordan den fungerer og hvordan den er skadet på grunn av syndefallet.

KAPITTEL 67…………… s. 143 Uvitenhet om hvordan åndskreftene fungerer kan lett føre til avsporinger når den veiledning som gis i kontemplasjonen blir misforstått, og hvordan et menneske gjennom Guds nåde blir nesten guddommelig.

KAPITTEL 68…………… s. 145 Om at ingensteds når det gjelder tid og rom, er allesteds i åndelige forstand, og at ens overfladiske jeg vil latterliggjøre kontemplasjonen som spilt tid.

KAPITTEL 69…………… s. 147 Hvordan et menneskes kjærlighet blir forvandlet på en vidunderlig måte i denne indre erfaring av intethet og ingensteds.

KAPITTEL 70…………… s. 149 Likesom vi begynner å forstå det åndelige der våre kunnskaper om det sansbare slutter, slik vil vi også lettest nå frem til den høyest mulige erkjennelse av Gud i dette liv ved nådens hjelp, der kunnskapene om det åndelige slutter.

12

KAPITTEL 71…………… s. 151 Om at noen mennesker erfarer kontemplasjonens fullkommenhet i sjeldne ekstatiske øyeblikk som kalles henrykkelse, mens andre kan erfare det når de selv ønsker, midt i sine daglige gjøremål.

KAPITTEL 72…………… s. 153 Om at et menneske som lever i kontemplativ bønn, ikke bør anse sine egne erfaringer som kriterium for andre kontemplative.

KAPITTEL 73…………… s. 154 Om at paktens ark er et forbilde for kontemplasjonen, og om at Moses, Besalel og Aron, og deres forskjellige funksjoner i forhold til arken, representerer tre forskjellige kontemplative veier.

KAPITTEL 74 …………… s. 156 Om at den som føler en dragning til kontemplasjonen, vil oppdage en gjenklang i sin ånd når han leser denne boken, og at bare et slikt menneske kan tillates å lese den eller høre den bli opplest; advarselen fra forordet gjentas.

KAPITTEL 75…………… s. 158 Om de tegn som er avgjørende i spørsmålet om Gud kaller et menneske til kontemplasjon.

13

Bønn Å, min Gud, du som kjenner alles hjerter, som gjør lengselen veltalende, og for hvem ingen hemmelighet er skjult; rens mitt hjertes tanker ved din Hellige Ånd, så jeg kan elske deg med en fullkommen kjærlighet og lovprise deg slik du fortjener.

Amen

15

Forord I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.

Hvem du enn er, du som nå holder denne boken i dine hender, skal du vite at jeg pålegger deg et alvorlig ansvar som kan medføre de strengeste sanksjoner kjærligheten mellom oss kan tåle. Det spiller ingen rolle om denne boken tilhører deg, eller du oppbevarer den for noen andre, om du skal gi den til noen, eller låner den; du må ikke lese den, skrive eller snakke om den, eller tillate at noen andre gjør det, med mindre du vet med deg selv at du virkelig helhjertet søker å følge Kristus på fullkommen måte og stoler på at vedkommende du formidler den til, gjør det samme. Jeg tenker da på noen som ønsker noe mer enn de gode gjerninger han utfører i sitt aktive liv og derfor har besluttet å følge Kristus (så vidt menneskelig mulig ved hjelp av Guds nåde) inn i kontemplasjonens indre dyp. Prøv å vurdere så godt det lar seg gjøre om han først i noen tid har vært trofast i det som kreves av et aktivt liv, for i motsatt fall vil han ikke være klar til å fatte det denne boken handler om.

Videre pålegger jeg deg, med den autoritet kjærligheten gir meg, at du, om du gir denne boken til noen, formaner dem (slik jeg formaner deg) å lese den grundig. For det er meget mulig at enkelte kapitler ikke kan stå alene, men trenger en forklaring som gis i andre kapitler, for å gi en fullstendig mening. Jeg frykter at enkelte kunne lese den delvis og dermed misforstå

17

innholdet. For å unngå slike misforståelser ber jeg deg, og enhver som leser denne boken, for Guds kjærlighets skyld å følge mine anvisninger.

Når det gjelder verdsligsinnede pratmakere, folk som innsmigrer seg over alt, pyser, sladrehanker, folk som er for geskjeftige eller overkritiske, så jeg helst at de aldri åpner denne bok.

Jeg har aldri hatt til hensikt å skrive for dem, så jeg håper at de holder seg unna den. Dette gjelder også de som kun er nysgjerrige, enten de har utdannelse eller ikke. De kan godt være bra folk i det aktive liv, men denne boken er ikke egnet til deres behov.

Imidlertid finnes det noen som i øyeblikket lever et aktivt liv, og som av nåde forberedes til å gripe denne bokens budskap. Jeg tenker på dem som vekkes til kjærlighet av Åndens mysteriøse virke i sitt indre. Jeg sier ikke at de har denne følelsen kontinuerlig, slik det ofte er med erfarne kontemplative, men at de fra tid til annen smaker noe av den kontemplative kjærlighet i den innerste kjerne av sitt vesen. Om slike mennesker leser denne boken, tror jeg de vil finne mye oppmuntring og inspirasjon.

Jeg har inndelt boken i syttifem kapitler. Det siste kapitlet handler mer spesifikt om de tegn som indikerer hvorvidt en person er kalt til et kontemplativt bønneliv.

18

Innledning Min kjære venn i Gud, jeg ber deg innstendig om å være våken og oppmerksom på den vei du går og som er ditt kall. Og takk Gud for at han har kalt deg, slik at du ved hjelp av hans nåde kan stå fast i møtet med dine fienders mange slags subtile angrep, de som kommer utenfra såvel som de innenfra. Da vil du vinne det evige livs lønn. Amen.

19

Kapittel 1

d

Om det kristne livs fire nivåer; utviklingen i kallet hos dem denne boken er skrevet for.

Min kjære venn i Gud, jeg vil gjerne gi videre til deg noe av det jeg i hovedtrekk har observert i det kristne liv. Vanligvis synes det å utvikle seg trinnvist gjennom fire stigende vekstfaser som jeg kaller nivåer; det er det alminnelige, det spesielle, det usedvanlige og det perfekte.

De første tre nivåene kan faktisk alle påbegynnes og fullendes allerede i dette dødelige liv, men det fjerde er slik at selv om det begynner her og nå, vil det forsette uten slutt inn i evighetens glede.

Ser du at jeg har ordnet disse nivåene i en bestemt rekkefølge? Det er fordi jeg tror Herren i sin store miskunn kaller deg til å gå fremover ved hjelp av disse trinnene. Lengselen etter ham, som brenner i ditt hjerte, sier meg at du har dette kallet.

Du vet jo selv at du en gang var fanget i den alminnelige måte å leve det kristne livet på i den daglige, verdslige eksistens du delte med dine venner. Men jeg tror at den evig kjærlige Gud, han som en gang har skapt deg av intet og forløst deg fra Adams forbannelse ved sitt blodoffer, ikke orket å la deg fortsette et slikt alminnelig liv langt borte fra ham. Så derfor, med uovertruffen godhet, vekket han lengselen i deg og bandt den fast med kjærlighetens lengselsbånd, og slik dro han deg nærmere til seg og inn i den livsform jeg kaller den spesielle. Han har kalt deg til å være sin venn, og i fellesskap med de andre av hans venner har du lært å leve det indre liv mer perfekt enn det som var mulig på den alminnelige måten.

Er det det hele?

21

Nei, for jeg tror at Guds kjærlighet til deg fra begynnelsen av var så stor at hans hjerte ikke kunne slå seg til ro med dette. Så hva gjorde han? Forstår du ikke hvor mildt og vennlig han har trukket deg frem mot den tredje livsformen, den usedvanlige?

Ja, du befinner deg nå i din værens dypeste, mest avsondrede, indre kjerne, hvor du lærer å rette din kjærlighetslengsel mot den høyeste og mest fullendte livsform, den som jeg kaller den perfekte.

22

Kapittel 2

d

En kort formaning om ydmykhet og om det arbeid et kontemplativt liv innebærer.

Fatt nå mot, og selv om du er et svakt menneske, prøv å forstå hvem du er. Tror du at du er spesiell, eller at du har gjort deg fortjent til Herrens gunst?

Hvordan kan ditt stakkars hjerte være så hardt og sløvt at det ikke stadig blir vekket av tiltrekningskraften i Herrens kjærlighet og lyden av hans stemme?

Din erkefiende vil nøde deg til å hvile på dine laurbær. Men vær på vakt mot hans forræderiske bedrag.

La deg ikke forlede til å tro at du er helligere eller bedre enn andre på grunn av ditt høye kall, eller fordi du har nådd frem til det usedvanlige nivå. Tvert imot er du den mest patetiske og elendige av alle som fortjener straff, om du ikke, ved Guds nåde og åndelig veiledning, gjør alt som står i din makt for å leve opp til ditt kall. Istedenfor å innbille deg noe, burde du heller være mer ydmyk og hengiven overfor din himmelske Herre, særlig i betrakting av at han, den allmektige Gud, Konge over alle konger, Herre over alle herrer, har fornedret seg så dypt for din skyld og for å kalle deg. For av alle han har i sin store flokk, har han i sin kjærlighet utvalgt deg til å være en av sine spesielle venner. Han har ledet deg til fagre enger og næret deg med sin kjærlighet; han har gitt deg styrke til å fortsette ufortrødent inntil du får din arvedel i hans rike.

Jeg vil innstendig oppfordre deg til ubøyelig å fortsette den kurs du har begynt. Konsentrer deg om morgendagen og glem det som skjedde i går. Bry deg ikke om hva du har oppnådd så 23

langt. Strekk deg isteden mot det som ligger foran deg. Gjør du dette, vil du forbli i sannheten.

Det som gjelder nå, om du fortsatt ønsker å gjøre fremgang, er at du må gi den levende lengselen etter Gud i ditt hjerte den rette næring. Skjønt denne kjærlighetsfulle lengsel egentlig er Guds gave, er det opp til deg å nære den. Men merk deg dette: Gud er en sjalu elsker. Han virker i din ånd og tolererer ingen uvedkommende. Han vil ha deg for seg selv, og det eneste han ber om, er at du fester din kjærlighet til ham og ham alene. Lukk din ånds dører og vinduer mot angrep fra pest og fiender, og søk hans styrke i bønnen. For så lenge du gjør dette, vil han beskytte deg mot alt. Sett i gang, og la meg få vite hvordan det går. Herren er alltid rede. Han venter bare på at du skal samarbeide.

«Men», spør du, «hvordan skal jeg gå frem; hva gjør jeg nå?»

24

Kapittel 3

d

Om hvordan man utfører kontemplasjon som et arbeid; og hvordan det overgår alt annet arbeid.

Slik skal du gjøre: Løft ditt hjerte til Herren, og med ømhet og kjærlighet skal du hige etter ham for hans egen skyld og ikke for å oppnå hans gaver. La all din oppmerksomhet og higen være rettet mot ham, og la dette være det eneste dine tanker og ditt hjerte er opptatt av. Gjør hva du kan for å glemme alt annet, slik at du frigjør dine tanker og lengsler, de generelle såvel som de spesielle, fra enhver interesse for Guds skapninger eller det som angår dem. Dette kan synes som en uansvarlig holdning, men gjør som jeg sier, hold deg borte fra alt dette; bry deg ikke om dem.

Det jeg her beskriver, er det kontemplative arbeid i ånden. Det er dette som gleder Gud mest.

For når din kjærlighet er fast forankret i ham, og du ignorerer alt annet, da vil helgenene og englene fryde seg og ile deg til unnsetning på alle måter – mens alle djevelske vesener vil rase og uavlatelig konspirere for å motarbeide deg.

Dine medmennesker vil høste stor fortjeneste av ditt kontemplative arbeid, selv om du ikke helt forstår hvordan. Sjelene i purgatoriet blir berørt, siden deres lidelse lindres ved effekten, og dessuten blir selvfølgelig du selv renset og styrket i ånden av dette kontemplative arbeid mer enn alt annet arbeid sammenlagt. Men til tross for dette, er det likevel slik at når Guds nåde først har vekket din entusiasme for kontemplasjonen, blir det likevel til det letteste arbeid av alt som finnes og det du aller helst vil gjøre. Uten hans nåde blir det imidlertid meget vanskelig, ja, jeg tror jeg kan si det er fullstendig over evne.

25

Endelig, når man fornemmer at man ser og erfarer Gud slik han virkelig er i sin nakne væren, da er man ikke mer adskilt fra ham enn han selv er fra sin egen væren, som vi vet er ett i essens og natur. Og akkurat likesom Gud er ett med sin væren fordi det dreier seg om én og samme natur, slik er den ånd som ser og erfarer ham, ett med ham som den ser og erfarer, fordi de er blitt ett i nåde.

218

Kapittel 22

d

Fra den menneskelige forstandens begrensninger til den enkle, åndelige bevissthet om Gud. Følg godt med! Her er de tegn du ba om. Om du har erfart disse, vil du være i stand til å bedømme (i alle fall delvis) ektheten og innholdet av det kall nåden vekker deg til; du vil føle den berøre deg i ditt indre når du utfører dine åndelige øvelser, og i det ytre når du leser eller hører om kontemplasjon. Vanligvis er det få mennesker som blir så entydig berørt og bekreftet i kontemplasjonens nåde, at de allerede i begynnelsen får en umiddelbar og ekte erfaring av alle disse tegnene på en gang. Men om du mener du virkelig har erfart ett eller to av dem, prøv da disse tegnene for deg selv i forhold til de gitte, faste kriterier, som er Bibelen, din skriftefar og din egen samvittighet. Om du føler at alt dette fører til samme positive svar, da er tiden inne til å forlate all spekulativ argumentasjon og de dype, fantasirike refleksjonene rundt subtilitetene i din eller Guds væren, samt alt som berører det du selv bedriver eller hvordan Gud virker. Før næret disse ting ditt intellekt og ledet deg videre fra den verdslige, materialistiske eksistens til kontemplasjonens dørstokk. Men fantasien og forstanden har lært deg alt de vet, og nå må du lære å overgi deg fullstendig til den enkle, åndelige bevisstheten om deg selv og Gud.

219

Kapittel 23

d

Kristus viser veien til den dype, åndelige erfaring av Guds kjærlighet.

Kristi liv er et mektig eksempel på alt jeg har forsøkt å si. Om det ikke hadde vært noen større fullkommenhet mulig i dette liv enn å se og elske ham i hans menneskelige skikkelse, tror jeg ikke han, så lenge tiden eksisterer her på jorden, ville ha steget opp til himmelen, ei heller trukket sitt fysiske nærvær bort fra sine jordiske venner som hadde ham så kjær. Men en enda høyere fullkommenhet er mulig for mennesket i dette liv: den rene åndelige erfaring av å elske ham i hans guddommelighet. Det var på grunn av dette at han sa til sine disipler, som ikke ville gi slipp på ham i hans nærværende fysisk-legemlige form (akkurat som du vegrer deg for å gi slipp på dine subtile intellektuelle evners spekulative refleksjoner), at det var til deres eget beste at han måtte trekke sitt fysiske nærvær bort fra dem. Han sa: «Det er nødvendig for dere at jeg går bort»,24 og med det mente han: «Det er nødvendig for dere at jeg skiller lag med dere i min fysisk-legemlige form.» Den hellige kirkefader Augustin har følgende kommentar til disse ordene: «Om ikke hans menneskelige skikkelse hadde blitt tatt bort fra våre legemlige øyne, ville vår kjærlighet til ham i hans guddommelighet aldri kunnet feste seg til våre åndelige øyne.» Og derfor sier jeg deg at det på et visst tidspunkt er nødvendig å gi avkall på den resonnerende meditasjonen og lære seg til å smake noe av den dype, åndelige erfaringen av Guds kjærlighet.

Om du stoler på at Guds nåde vil styre og lede deg, vil du, om du følger den vei jeg har skissert i denne boken, oppleve denne dype erfaringen av hans kjærlighet. Det krever at du alltid og overalt streber etter å nå frem til den nakne bevissthet om deg selv, og uten opphør gir din 24 Kfr. Joh 16,7 (o.a.)

220

væren, som den mest dyrebare gave du har, til Gud. Men jeg må igjen minne deg på at du må være sikker på at din bevissthet er naken, så du ikke blir offer for vrangforestillinger. I den grad din bevissthet virkelig er naken, vil du til å begynne med oppleve det som forferdelig smertefullt å hvile i denne tilstanden over tid. Dette, som jeg før har forklart, kommer av at dine intellektuelle evner ikke finner noen næring. Men det gjør ingenting, faktisk gleder det meg at du har det slik. Bare forsett. La dem bare faste fra sin naturlige higen etter å finne svar på alt. Det stemmer det som sies, at mennesket har en medfødt tilbøyelighet til å samle kunnskap. Men det er likevel også sant at ingen medfødt eller tilegnet kunnskap vil føre mennesket til erfaringen av å smake Gud på det åndelige plan, for dette er ren nådegave. Og derfor vil jeg sterkt anbefale deg at du heller søker erfaring enn kunnskap. På grunn av ditt hovmod vil det alltid være fare for at kunnskaper kan føre deg bak lyset, men denne milde, indre opplevelsen av kjærlighet vil aldri føre deg vill. Kunnskap avler lett falske ideer, men kjærligheten bygger opp.25 Kunnskapen krever masse slit, men kjærligheten er full av hvile.

25 Kfr. 1 Kor 8,1 (o.a.)

221

Kapittel 24

d

Det smertefulle strev leder til åndelig hvile.

Og så sier du kanskje: «Hvile? Hva i all verden snakker han om? Alt jeg føler er slit og smerte, absolutt ingen hvile. Når jeg prøver å følge hans råd, overfalles jeg av lidelse og kamp fra alle kanter. På den ene siden forfølges jeg av tanken på å gi opp dette arbeidet, og det vil jeg ikke; og på den annen side lengter jeg etter å bli kvitt denne erfaringen av meg selv, slik at jeg bare erfarer Gud, men det går ikke. Kamp og smerte hvor enn jeg vender meg. Hvordan kan han snakke om hvile? Om dette er hvile, er det jammen en merkelig form for hvile.»

Svaret er enkelt. Du finner dette arbeidet smertefullt fordi du ennå ikke har vent deg til det.

Om du hadde vært vant med det og forstått dets verdi, ville du ikke godvillig ha gitt det opp for all verdens materielle gleder og hvile. Ja, jeg vet at det er smertefullt og strevsomt. Likevel kaller jeg det hvile fordi din ånd nå hviler i frihet fra tvil og bekymring over hva den skal gjøre; i selve bønnestunden føler den en indre visshet på at det den erfarer, i hovedsak er sant.

Hold derfor ut i ydmykhet og sterk lengsel, for det er et arbeid som riktignok begynner her på jorden, men som vil fortsette inn i evigheten. Jeg ber om at den allmektige Jesus vil føre deg og alle han har forløst i sitt dyrebare blod, til denne himmelske herlighet. Amen.

222