med god beskyttelse fra cellenes egne antioksidantsystemer, er evnen til å tiltrekke seg oksygen viktig for celleåndingen/ energiproduksjonen i kroppen. I boken «The hidden story of Cancer» gir forskeren Brian Peskin en utførlig vitenskapelig redegjørelse for betydningen av omega-3 fettsyren alfalinolensyre og omega-6 fettsyren linolsyre som livsviktige oksygenmagneter i cellene våre7. Oksygen passerer en rekke fettsyrebaserte membraner, på veien fra lungene til det ankommer cellenes kraftverk, mitokondriene. Oksygeninnholdet i atmosfæren er stadig synkende, og alle faktorer som stimulerer cellenes opptak av oksygen er derfor viktige for å motvirke forsuring av cellene våre. Hvor gode oksygenmagneter er flerumettede stekeoljer og myke margariner, som står i over et år i lys og varme på gjennomsiktige plastflasker i supermarkedene?
Dr Johanna Budwig - en modig fettsyrepionèr Den tyske biokjemikeren Johanna Budwig er kjent for sine mange fasinerende bøker om flerumettede fettsyrer fra planter og frø, spesielt omega-3 fettsyren alfalinolensyre. I 1950 var hun seniorrådgiver for de tyske ernæringsmyndighetene, og gikk allerede da hardt ut og kritiserte margarinindustrien. Hun la også frem forslag om å forby varmebehandlede fiskeoljer, på bakgrunn av flere studier. Videre var Budwig sterkt kritisk til bruk av gamle og harske fiskeoljer som dyrefor, siden hun kunne påvise en opphopning av slike fettsyrer i dyrenes celler. Det endte med at Budwig mistet jobben som offisiell ernæringsrådgiver, mens ingen nye retningslinjer ble innført i forhold til standarder for fettsyreproduksjon, hverken for mennesker eller for dyr8.
Norske matmyndigheter endelig på banen I oktober i 2011 publiserte Vitenskaps komiteen for mattrygghet (VKM) rapporten: «Beskrivelse av fremstilling og risikovurdering av nedbrytningsstoffer og oksidasjons produkter i marine oljer». I dette arbeidet ble skadelige stoffer som oppstår i prosessering og langtidslagring av flerumettede marine oljer kartlagt. I rapporten uttrykker de at det
ikke er gjort langtidsstudier på skadelige effekter for mennesker som gir grunnlag for å konkludere med graden av skadelighet for vår helse, men uttrykker at de er noe bekymret for hvilke negative helseeffekter langtidsinntak av oksidasjonsprodukter (harskningsstoffer) i kosttilskudd med fiskeolje kan ha. I denne risikovurderingen står det også at dyreforsøk på planteoljer viser at harske oljer i store doser kan føre til forandringer i lever og skjoldbrukskjertel, økt fettmengde i leveren og endringer i stoffskiftet.
Matoljeindustriens utfordring Matindustriens utfordring er at jo mer flerumettede oljene er, desto flere reaktive dobbeltbindinger har den, og jo større er potensialet for at fettsyrene tar skade: Omega 3 i fisk (EPA/DHA) er fem ganger mer harskningssensitiv enn omega 3 fra planter (alfalinolensyre), som er 5 ganger mer harskningssensitiv enn omega 6 i planter (linolsyre), som igjen er 2,5 ganger mer harskningssensitive enn fettsyrekilder rike på enumettet fett (for eksempel olivenolje). I arbeidet med å kartlegge potensielle skadeeffekter av industriens bearbeiding av fettsyrer, er det også viktig å avdekke uheldige bindinger mellom offisielle ernæringseksperter og matoljeindustrien, som den svenske margarinkritikeren Gunnar Lindgren har gitt grelle eksempler på 9.
Nye muligheter for omega-3industrien Den statlige forskningsinstitusjonen Nofima på Ås, begynte i 2008 arbeidet med å kartlegge omfanget og skadeligheten av harske fettsyrer i flerumettede fettsyreprodukter fra marine kilder, med hovedfokus på fiskeoljer. I arbeidets første fase, som ble avsluttet i fjor, påviste man at over 100 av de fiskeoljetilskuddene som er på markedet er mer eller mindre harske. Videre fant man i enkle cellestudier, inkludert på tarm- og immunceller for mennesker, at jo større harskningsgrad i oljen, desto større grad av oksidativt stress ble påvist. Harskningen påvirket også prosesser som celledeling, og bruk av fettsyrene som byggeklosser i cellenes membraner10. I programmet Forbrukerinspektørene på NRK 1 i november (2011), ble det også
rettet kritisk søkelys på hovedkilden til norske omega 3-tilskudd, som kan være «gammelt» råstoff fra det latinamerikanske kontinentet. Den norske interesseorganisasjonen for fiskeoljer (Rubinstiftelsen) har satt temaet på dagsorden, og pekt på potensialet for å produsere sunne fiskeoljer med ferskt råstoff fra Norsk fiskerinæring.
Som forbruker har man et valg Udo Erasmus skriver i sin kjente bok om fett 2: «Hvis man vil lage flerumettede oljer for helsen, må man forhindre skade allerede fra pressing av. Man må behandle oljen med forsiktighet isteden for å følge oljeindustriens praksis med å presse den hensynsløst, slik at det skjer en forringelse, for så baketter rette på skadene med høyteknologiske industrielle metoder som omfatter høye temperaturer som ødelegger oljemolekylene på en annen måte». Med sitt viktige pionèrarbeid etablerte Udo Erasmus slike standarder for planteoljeproduksjon allerede på 1980-tallet, og dette var grunnlaget for utviklingen av Udo›s Choice oljeblanding. Det er opp til forbrukerne å etterspørre oljer som er fremstilt med tanke på helse og ikke lang holdbarhet i butikkhyllene, først da vil slike oljer også dukke opp i supermarkedene.
Referanser: 1
2 3 4
5 6 7 8
9 10
P edersen et al, 2004, Kostendringer og dødelighetsutvikling av hjerte- og karsykdommer i Norge, Tidsskr Nor Lægeforen nr. 11 ; 124: 1532–6 Erasmus Udo, Sundt fedt & dræberfedt, 1993, forlaget politisk revy U tviklingen i norsk kosthold 2010, Helsedirektoratet K aunitz Hans, Toxic Effects of Polyunsaturated Vegetable Oils, The American Oil Chemists’ Society, Library of Congrtess Catalog Number 79-88794, Illinois 61820, USA, 1978 S tatham Bill, E-stoffer - kjemisk forvirring, 2009, Exlibriz http://www.gunnarlindgren.com/omestringvers95.pdf P eskin Brian, The hidden story of cancer, 2006, Pinnacle Press, Texas B udwig Johanna, Flaxoil as a true aid against arthritis, heart infarction, cancer and other diseases, 1994, Apple Publishing Company Ltd, Canada http://www.gunnarlindgren.com/exp-slv.pdf http://www.nofima.no/filearchive/lite-oksiderteomega-3-oljer-og-potensielle-helsefordeler.pdf
11