Småkraftnytt nr. 3 2012

Sma˚ kraftnytt Nr. 3 | 2012

Organ for Småkraftforeninga

Årgang 11

Småkraftministeren - vi har møtt Ola Borten Moe

Gloppen tar småkraft på alvor Medlemsverket: Syversætre Foss

www.smakraftforeninga.no

Redaktørens spalte

Av Esben Svendsen Dette nummeret av Småkraftnytt kommer ut langt senere enn det skulle og burde ha gjort. Årsaken er sammensatt, men i hovedsak skyldes det problemer i forbindelse med bytte av stil, redaktør og rutiner.

Jeg beklager forsinkelsen, og lover at neste nummer skal være ute til riktig tid, så dere har noe å lese i romjula.

Dette nummeret inneholder et stort intervju med olje- og energi­ ministeren, der han gjør rede for hva han og regjeringen tenker om den norske fornybarsatsingen. Alt han sier er kanskje ikke musikk i våre ører, men han er ærlig om utfordringer og muligheter. Vi ­besøker også Gloppen kommune, som er svært positivt innstilt til småkraft. Matnyttig stoff har vi også med, og medlemsverket er noe så sjeldent som et lavtrykks småkraftverk på flatbygda i Hedmark.

Vi minner om at det snart er mulig å melde seg på Småkraftdagane 2013, som holdes i Bergen 19-21 mars. Mer info om arrangementet kommer i neste nummer.

Og til dere som har noe dere brenner inne med; vi tar gjerne i mot tips og kommentarer, og har plass til både kronikker og andre innlegg, så ikke nøl med å ta kontakt.

God lesning!

Innhold 2 3 5 6 10 13 14 18 19 21 22 24 27 28 30 31 32

Redaktørens spalte Leder Smånytt Gloppen Medlemsverket: Syversætre Foss Nytt fra verden Portrettet: Ola Borten Moe Milepæl i Moskog Økt nettsatsing Kronikk: Fremtiden er fornybar Markedskommentar NEAS Standardkontrakter Smarte løysinger Nåverdimetoden Rettleder minstevannsføring Glette går av Styrets side

2 Småkraftnytt

SMÅKRAFTFORENINGA Besøksadr.: Lilleakerveien 31 Postadr.: Postboks 123 Lilleaker, 0216 OSLO Telefon: 22 51 89 00 Faks: 22 51 89 10 E-post: post@smakraftforeninga.no www.smakraftforeninga.no Org.nr. 884 168 232 MVA Styre: Leiar: Trond Ryslett, Austefjorden Styremedl.: Egil Berge, Eidsdal

Lars Emil Berge, Åkrafjorden Geir Magnor Olsen, Storforshei Anders Stang, Rømskog

Jan Bjarne Thorsnes, Balestrand

Redaktør: Esben Svendsen Mobil: 40 20 61 30 E-post: esben@smakraftforeninga.no Abonnement: Inngår i kontingenten for medlemmar Tillegsabonnement for medlem: 250 kr/år Bedriftsabonnement: Antall (kr/år per blad) 1 (850,-) 2–4 (600,-) 5–8 (500,-) >10 (450,-) Annonseprisar: Etter avtale Annonseformat: ps-, tif-/jpg-, eller pdf-filer Design/trykk: 07 Gruppen AS Opplag: 1600 Manusfrist: Nr. 4 – 7. desember 2012

Daglig leder: Henrik Glette Mobil: 932 33 010 E-post: henrik@smakraftforeninga.no

Framsidefoto: CF Wesenberg

Leder

Av Henrik Glette, daglig leder Konsesjonskøen har vært og er småkraftnæringens kanskje aller største flaskehals. NVE har aldri klart å holde tritt med mengden søknader, og søknadsbunken har blitt stadig mer uoverkommelig. Resultatet har vært prosjekter som blir forsinket og stadig dyrere, og de samfunnsøkonomiske konsekvensene har vært omfattende.

Da er det gledelig å se at NVE nå ser ut til virkelig å ta fatt på disse utfordringene. De har kalt inn til møter med næringen for å drøfte problemstillingen, og framstår med en tydelighet og ambisjon som næringen tydelig setter pris på.

NVE omorganiserer, setter inn ­ressurser og behandler nå søknader i geografiske grupper. Dette er tiltak Småkraftforeninga mener er gode og hensiktsmessige. Gruppevis behandling vil gjøre det lettere å se enkeltsøknader i sammenheng med nett og også miljømessige konsekvenser.

Det er samtidig viktig at hver enkelt søknad får den oppmerksomhet og grundige behandling den fortjener.

Det er åpenbart at vi nå har fått en handlingsrettet ansvarlig statsråd og

Forvaltningens berg- og dalbane en NVE-direktør med forståelse for og evne til å gjennomføre endringer. Både Ola Borten Moe og Per ­Sanderud fortjener skryt, og jeg har til og med lovet å spandere kake på småkraftseksjonen dersom de klarer å behandle 150 saker i år.

det framstår som stadig klarere at NVE nok en gang var for tidlig ute med de store kommunikasjons­ kanonene.

Det er alvorlig dersom noen bevisst bryter tillatelser og regelverk, men det er også sterkt beklagelig dersom Da er det ekstra trist å samtidig se dette kommuniseres som å være et hvordan NVE har behandlet saken mer omfattende problem enn det er om avvikene fra grunnlag for. Oppslag­ tillatelser som Det er alvorlig dersom ene etter NVEs utspill ble avdekket i stemplet nærmest en hel noen bevisst bryter forbindelse med ­tillatelser og regelverk, bransje som juksemasøknader om kere og miljøkriminelle. men det er også sterkt godkjenning som beklagelig dersom dette sertifikatberet­ Dersom det skulle vise kommuniseres som å tigede anlegg. seg at det er noen som være et mer omfatblir politianmeldt, er tende problem enn det Her slo NVE på det alvorlig. Dessverre er grunnlag for. stortromma og er det også alvorlig for varslet i taler og i bransjen at det blir ståmedia at 70 av 141 undersøkte smående et inntrykk av at juks, tilsnik­ kraftverk hadde avvik fra gitte til­ elser og manglende miljøhensyn er latelser. Media slo dette opp stort og normalisert. det ble snakket om miljøkriminalitet og Sanderud ble sitert på at det ble Vi håper NVE vil være like tydelig i vurdert politianmeldelse og at det i den eksterne formidlingen av at de noen tilfeller kunne være snakk om aller fleste av de undersøkte kraft­ dokumentfalsk. verkene ikke hadde betydelige avvik, som det de var når de mistenkte det Småkraftforeninga var raskt ute og motsatte. støttet NVE i at juks og miljøkriminalitet skal og må anmeldes. Dette er foreninga fremdeles tydelig på, men

”

Nr 3 | 2012

3

EIENDOMSMEGLER VEST

|

FRENDE FORSIKRING

|

NORNE SECURITIES

|

BRAGE FINANS

|

KYTE NÆRINGSMEGLING

Foto: Getty Images

WWW.SPV.NO | TLF. 05555

Er du på jakt etter en finansiell leverandør med kompetanse på småkraftverk?

Sparebanken Vest har lang erfaring med kraftverk og dermed god kompetanse på småkraftfinansiering. Ta gjerne kontakt med en av våre kontaktpersoner.

Jon Arild Hellebust Banksjef Bransjeansvarlig Fornybar energi Tlf. 412 35 878 jon.hellebust@spv.no

Geir Flatjord Senior bedriftsrådgiver Tlf. 57 82 81 55/971 56 568 geir.flatjord@spv.no

Vi setter sammen et godt kundeteam for deres kraftverk!

4 Småkraftnytt

Njål Skår Regiondirektør Rogaland Tlf. 51 56 92 13/482 64 909 njal.skar@spv.no

Smånytt Travel politisk høst Småkraftforeninga har deltatt på en rekke møter i Stortinget i høst. Daglig leder Henrik Glette har denne høsten hatt generelle oppdateringer med samtlige partigrupper på Stortinget, og oppdatert politikerne om situasjonen for småkraftprodusenter i Norge.

Et svært viktig tema på disse møtene har vært de offentlige flaskehalsene for å oppnå målsetningene om 13,2 TWh ny fornybar elproduksjon i Norge innen 2020.

Småkraftforeninga var også tilstede på budsjetthøring i både finanskomiteen og energi- og miljøkomiteen.

I finanskomiteen ble det lagt fram tydelige krav om at grunnrentebeskatningen for småkraftverk må endres eller fjernes. Småkraftforeninga mener det er svært skuffende at Finansdepartementet lar anledningen gå fra seg til å gjennomføre en viktig endring for næringen

Regjeringen ønsker færre nettselskaper Det er for mange distribusjonsnettselskap i Norge. Det sa olje- og energiminister Ola Borten Moe i sitt innlegg under NVEs Energidager 2012.

Han pekte på at det er behov for mer rasjonell og effektiv drift i nettselskapene.

I innlegget sa Borten Moe blant annet at «vi er et land med 5 millioner innbyggere. Da er det mye med rundt 130 distribusjonsnettselskap». Energiministeren sa at det er flere grunner til at det er nødvendig med strukturendringer, blant annet at kravene til nettselskapene vil øke i tiden framover, med utfordringer knyttet til AMS, elbiler og, ikke minst, ny småkraft.

Friestad får konsesjon Olje- og Energidepartementet har avvist klagen fra naboene til det planlagte Friestad vindkraftverk i Rogaland, og opprettholdt konsesjonen. De tre turbinene skal etter planen produsere 6 GWh i året.

Friestad vindkraftverk skal bygges av Solvind Prosjekt AS i Hå kommune i Rogaland, og skal bestå av tre turbiner med inntil 2.4 MW installert effekt.

Det betyr en årlig produksjon på rundt 6 GWh.

Positive signaler i statsbudsjettet I statsbudsjettet for 2013 gis det et tydelig signal om at det er viktig å få opp farten på konsesjonsbehandlingen av fornybarprosjekter. Det er et godt signal, mener Småkraftforeninga.

Statsbudsjettet omtaler også viktigheten av de to andre flaskehalsene for den varslede satsningen på fornybar energiproduksjon; nettutbygging og utenlands­ forbindelser.

Fornybar trenger økte subsidier Dersom verden skal kunne nå fornybarmålene for 2035, så er det tvingende nødvendig å fortsatt ha subsidier på plass. Det sier det internasjonale energibyrået, IEA, i rapporten World Energy Outlook 2012.

Innen 2015 kommer fornybar til å være den nest største kilden til kraftproduksjon, og vil nærme seg kull som største kilde innen 2035. Den kraftige ­veksten i fornybar kraftproduksjon støttes av billigere teknologi, økende priser på olje og gass og CO2-­ kvoter. Samtidig understreker byrået at det er tving­ ende nødvendig med fortsatte subsidier hvis målet skal bli virkelighet.

Ifølge IEA utgjorde subsidier til fornybarsektoren over 500 milliarder kroner i 2011, og frem til 2035 er det behov for svimlende 28 billioner kroner.

Over halvparten av denne summen er allerede lovet bort til eksisterende prosjekter eller trengs for å nå 2020-målene. IEA understreker også at subsidiene må justeres etter hvert som kapasiteten øker og ­prisen på fornybar teknologi synker, for å unngå for høyt press på regjeringer og forbrukere.

Nr 3 | 2012

5

Kommunen med

småkraft i blodet Gloppen kommune i Sogn og Fjordane er Noregs beste på småkraft. – Vasskrafta er noko vi har i blodet her i kommunen, meiner ordføraren.

Av Hans Andreas Starheim - Vi er 27 kraftekspertar i kommune­ styret. Dette er noko alle politikarar i Gloppen er opptekne av, på tvers av alle partigrenser, seier Gloppenordførar Anders Ryssdal. Han peikar ut det eine småkraftverket etter det andre på kartet på kontorveggen.

19 småkraftverk er utbygd, seks fleire har fått konsesjon, og enda eit par er under handsaming. Det er ingen andre kommunar i Noreg kor det er bygd fleire småkraftverk enn i Gloppen.

Ordføraren trur at noko av grunnen til dette er ein krafttradisjon i den vesle vestlandskommunen.

- Vi er jo vertskommune for Sogn og Fjordane Energi. Vi er ein gammal kraftkommune. Det første kraft­ verket i Gloppen kom i drift i 1909, og vi eig framleis tre kraftstasjoner.

Det er heilt uaktuelt for oss å ikkje vere krafteigarar. Det er det brei politisk semje om. Og eg trur at det er denne lange erfaringa og det

6 Småkraftnytt

Gloppenordfører Anders Ryssdal satser på småkraft

sterke politiske fokuset på at vi ønskjer småkraft som er nøkkelen til at vi har lukkast, seier Ryssdal.

- For nokre år sidan laga vi eit sett med reglar for å vurdere søknadar om kraftutbygging. Eit enkelt, oversikteleg regelverk med det vi kalla for dei seks boda for småkraftsøk­ nadar, som er meint å gjere det raskt å handsame saker og lett for utbyggjarane å vite kva dei må halde seg til. Vi meiner at småkrafta er eit viktig tilskot til næringsutviklinga i kommunen, så derfor gjer vi det vi kan for å legge til rette for dei som vil bygge.

Kraftfinansiert hønsehus - Utan småkraftverket veit eg ikkje om eg hadde fått lån. Det ville i alle fall vore mykje meir usikkert, seier bonden Eiliv Otto Rønnekleiv. Han viser fram det nye hønsehuset på garden, lengst inne i dalen over den vesle bygda Hyen. Det verkar ikkje sjølvsagt at ein ung familie skal velje å investere i ei stor, ny driftsbygning på eit småbruk som ligg inst i ein smal dal, der ein nesten ikkje skulle tru at nokon kunne bu. Men takka vere småkraftverket som han etablerte saman med fire andre grunneigarar for seks år sidan, er han optimistisk for framtida.

framtid på eigen gard, det gjer det lettare for bankane å skrive ut lån, og det kan også gje tryggleik for at små landbrukskommunar på vestlandet kan ha ei god økonomisk framtid.

- Ein ting er dei direkte inntektene, seier ordførar Ryssdal. – Vi tek inn om lag 3,5 millionar ekstra kroner i eigedomsskatt frå småkrafta, og det er ikkje småpengar for ein ­kommune som Gloppen. Men vel så viktig er det at vi får auka investeringar i landbruket. 1 200 arbeidsplassar her i kommunen er knytt til landbruksnæringa. Småkrafta gir ny kapital, det skapar samarbeid og optimisme i bygdelaga, og det gir arbeid til lokale entreprenørar.

Senterpartiordføraren er sterkt engasjert i rolla småkrafta har for å halde liv i landbruksnæringa og for å sikre rekrutteringa av ein ny generasjon bønder. Og han er svært oppteken av både initiativ og eigarskap skal vere lokalt.

- Vi har bygd ut over 250 GWh med småkraft i Gloppen, og med berre eitt unntak har alle utbyggingane skjedd fullt ut i grunneigarregi.

Nyskapande småkraftforvaltning Grunneigarane i Gloppen har eit unikt tilbod som kanskje gjer det lettare å vere sjølveigande småkraftutbyggar. I 2008 bestemte femten lokale produsentar seg for å starte med eiga kraftforvaltning. Selskapet

Emil Otto Rønnekleiv mener småkraftverk gjør det mulig for ham å drive gård

- Bruka her er forholdsvis små. Etter kvart som den eldre generasjonen gir seg, er det mange gardar som blir lagde ned. Men med småkrafta så kjem det ein ny giv. Det er ei sårt tiltrengt innsprøyting av kapital som gjer det mogleg å halde drifta i gang og å investere i ny aktivitet.

For den nye generasjonen er det heilt avgjerande, meiner Rønnekleiv.

Det er ikkje berre inntektene år for år som gjer småkraft så nyttig for landbruksnæringa. Det er vel så mykje tryggleiken for at inntekta kjem til å fortsette å vere der, langt inn i framtida. Det gjer det lettare for unge menneske å investere i ei Nr 3 | 2012

7

Olav Fuglestrand var med på etableringen av Fjord Energi

heiter Fjord Energi AS, og Olav Fuglestrand var ein av dei som tok initiativet.

- Forretningsideen er å sikre kraftprodusentar og eigarar høgare ­margin på kraftproduksjonen, ­gjennom i fellesskap å oppnå betre pris. Vi ønskte å ta kontroll over ein større del av verdikjeden, seier Fuglestrand.

Ein liten produsent er bunden til anten å handle på spotmarknaden og ta dei tapa som kjem i periodar med låge prisar, eller til å inngå ei fastprisavtale med eitt av dei større kraftselskapa. Det siste gir tryggleik, men det betyr å gje avkall på nokre av gevinstane når marknaden er god.

8 Småkraftnytt

Er du derimot ein større aktør som kan forvalte fleire titals millionar kraftkroner i året, så opnar det seg ei heil verd av andre forvaltningsverktøy på den finansielle mark­ naden. Då blir det mogleg å både ta ut toppane når prisane er høge, og samstundes sikre prisen på nedsida.

Slik arbeider alle dei store kraft­ produsentane, men for ein enkelt småprodusent er desse verktøya heilt utilgjengelege. Tanken bak Fjord Energi er å endre på dette, og gjennom å samarbeide skaffe seg både kapitalen og kunnskapen som er nødvendig for å konkurrere på dei same marknandane, med dei same verktøya som dei store. ­Selskapet hjelper det enkelte småkraftselskap med å utarbeide strate-

giar for krafthandel som passar i høve til kraftverkseigarane sine ønskjer og behov.

- Vi skal ikkje la vere å gjere ting som er komplisert i distrikta, seier Olav Fuglestrand. Han har bakgrunn som bonde og har også jobba med sal, men finanshandel hadde han lite erfaring med då ideen om Fjord Energi blei til.

- Vi ville eigentleg starte eit konsulentselskap, men vi fann ut at dei fins det meir enn nok av frå før.

Det som verkeleg mangla var eit handelsselskap som er på småkrafta si side. Så vi starta med det i staden.

Dei henta inn ein røynd småkraftforvaltar frå Sogn og Fjordane Energi, og no blir det aller meste av småkrafta i Gloppen omsett gjennom det nye selskapet. Selskapet har og både eigarar og kundar i andre kommunar i fylket.

- Hensikta er å samle et stort volum på terminmarknaden på Nord Pool.

Det er der det skjer. Slik kan dei små og dei veldig små også vere med å handle finansielt, seier Fuglestrand.

Lavt konfliktnivå Trass i rekordmange utbyggingar har det vore lavt konfliktnivå når det gjeld småkraft i Gloppen.

Sjølv om dei mest kontroversielle prosjekta kanskje har vore på vent og kan bli aktuelle når dei meir ukompliserte utbyggingane er gjort, så trur ikkje Gloppen-ordføraren at det kjem til å komme store ­konfliktar i framtida heller.

- Vi har nokre område med landskapsvern og det er klart at randsone­ problematikken gjer seg gjeldande også hos oss. Men vi har vore opp­ tekne av at kraftutbygging skal skje på ein skikkeleg måte. Dette er rein kraft, det er snakk om små inngrep.

Eg pleier å seie at vi berre lånar ­vatnet nokre meter, seier Ryssdal.

- Det ligg nok til oss, det og, avsluttar han. – At vi skal forvalte jorda på ein god og skikkeleg måte.

Administrerende ­direktør i kommune­sektorens organisasjon KS, Sigrun Vågeng

- Gloppen kommune har markert seg ved å satse på, og legge til rette for, privat utbygging av fornybar energi.

Er det en satsing KS mener er klok?

- Utbygging av ny, fornybar energi kan absolutt være en for­nuftig ­strategi. Det viktige er at slik utbygging veies opp mot andre viktige hensyn som reiseliv, bosettingsstruktur, miljø- og naturverdier osv. Vi i KS har selvsagt tillit til at kommunene og fylkeskommunene gjør disse avveiningene på en god og fornuftig måte.

- Hvilken rolle tror du utbygging av fornybar energi kan spille for utviklingen i norske kommuner?

- Vi vet jo at utbygging av energi har gitt betydelige økonomiske fortrinn for mange kommuner, men det har også gitt betydelige naturinngrep.

Kraftproduksjon har gitt viktige ­inntekter til eierne, og dette igjen har bidratt til gode tjenester til befolkningen.

- Ser du for deg økt bruk av ­insentiver for denne type satsing?

- Vi tror at ordningen med grønne sertifikater bør være til­strekkelig s om insentiv for å realisere småkraftutbygging.

- Kan det tenkes at skattepresset på små utbyggere er for sterkt i dag?

- Nå ligger det mange søknader på bordet i NVE. Dette skulle tyde på at utbyggerne har vurdert dette som et attraktivt område for å ­investere, og jeg antar at skattenivået er inkludert i en slik vurdering.

- Vi ser for tiden økt fokus på bygdeutvikling. Faller fornybar energi under fornuftig satsing for bygdeutvikling?

- Næringsutvikling er viktig både for kommuner og for utvikling av bygdene. Utbygging av fornybar energi kan helt sikkert bidra. Men som sagt, dette må veies opp mot andre måter å bruke naturressursene på, for eksempel gjennom reiseliv og andre naturbaserte næringer.

Nr 3 | 2012

9

Medlemsverket

I Flisaelva ligger Syversætre Foss kraftverk, et lavtrykkskraftverk med fem turbiner og en effekt på 2.5 MW. Det er hjertebarnet til daglig leder Ole Albert Eig, som har stått for ­utformingen av kraftstasjonen selv.

Fallhøyden er ikke stor på Syversætre Foss kraftverk, bare sju meter, eller mindre når bakvannet strømmer inn fra Glomma, men kraftverket ligger likevel an til å produsere sine 10 GWh med kraft. Det har tatt lang tid, men daglig leder Ole Albert Eig er fornøyd med kraftverket.

Syversætre Foss

2270 Flisa

Stolt eier Det er en tydelig stolt kraftverkseier som viser oss rundt. Kraftstasjonen har han selv stått for utformingen av, og det er mange detaljer å peke ut, for eksempel en inngangsdør som speiler vannfallet.

- Jeg tenkte som så, at hvis jeg først skal bygge et kraftverk, så vil jeg ha det helt på min måte, smiler Eig.

- Det er klart det er mye arbeid knyttet til å bygge et kraftverk som dette, det er mange hensyn å ta og det er jo et stort prosjekt, sier Eig.

- Det innebærer jo også at vi har lært mye underveis, og jeg tror vi har funnet noen smarte løsninger.

For eksempel ligger transformatoren i friluft, bak et nettinggjerde, men samtidig knyttet til stasjonsbygningen. Og fisketrappen synes jeg ble bra.

- Men nå har vi fått det akkurat som vi vil, og produksjonen går som den skal.

Akkurat fisketrappen har vært en liten utfordring, siden den først ikke ble konstruert akkurat som Eig

hadde spesifisert, men etter ombygging er det endelig klart for å slippe ørret, harr og gullbust opp elva.

Fakta • Syversætre Foss kraftverk AS er i hovedsak eid av Ole Albert Eig og flere mindre aksjonærer.

• 2.5 MW effekt • Midlere årsproduksjon 10 GWh • Fem semikaplanturbiner • Konsesjon søkt i mai 2006 • Klage avvist i oktober 2009 • Kraftverket i produksjon våren 2012

Ole Albert Eig, stolt kraftverkeier.

10 Småkraftnytt

Krevende prosess Natur- og miljøhensyn var også ­årsaken ikke gikk så raskt som den kunne ha gjort. Konsesjon ble gitt i 2008, etter to års behandlingstid, men en klage fra flere interessenter som var bekymret for fisket førte til enda et års forsinkelse.

- Når det var klart, sa jeg opp jobben og ble kraftverkseier, sier Ole Albert Eig. - Det var spennende og krevende, det er ikke mange som har erfaring med å bygge småkraftverk i flate østlandsbygder.

­ tfordring var å bygge dammen, u som ikke er en enkel ting når man ­bruker lokale entreprenører.

- Det var jo et nybrottsarbeid, så det var ikke annet å vente enn at det skulle dukke opp problemer, for ­eksempel å holde lededammen tett og byggeplassen tørr. Men vi kom i mål til slutt!

Det er mye papirarbeid, og det er viktig å ha alt på sitt tørre. Et så stort prosjekt er mer krevende enn å drive en gård.

- Har du noen råd til andre som ­ønsker å bygge ut kraftverk?

- Lær så mye du overhodet klarer på forhånd, skaff deg hjelp av eksperter, ikke minst økonomer og advokater.

For å finne noe som lignet måtte Eig til Sverige. Der fant han Cargo og Kraft Turbin AB, som ble leverandør av de fem kaplanturbinene kraft­ verket har installert. En annen

Nr 3 | 2012

11

Bilde: Hanelsavdelingen, NEAS

NEAS har sidan 2007 hatt avtale med Småkraftforeininga om omsetning av kraft. Vi handterer alle typar anlegg, uavhengig av storleik. Vi jobbar for å gje kundane våre optimal verdi på produksjonen og får mange positive tilbakemeldingar på jobben vi gjer. Vi tilbyr følgjande avtalar:

NEAS-Omsetning Vi tilbyr omsetning av kraft til spotpris eller fastpris, der NEAS tek all volumrisiko på begge produkta. Vi er ansvarleg for innsamling av måleverdiar, prognostisering og sal av produksjonen til Nord Pool.

NEAS-Elsertifikat NEAS tilbyr deg å handtere omsetninga av elsertifikat for alle anlegg som er ein del av elsertifikatordninga. NEAS blir din kontorførar og hjelper deg med å hente ut verdien frå elsertifikat på ein optimal måte.

NEAS-Opprinnelsesgarantiar Opprinnelsesgarantiar er eit verdipapir som viser at krafta er produsert med fornybare energikjelder. Vi samarbeider med ECOHZ og tilbyr alle produsentar å få betalt for den meirverdien som ligg i opprinnelsesgarantiar. Vi hjelper deg gjennom søknadsprosessen og er ansvarleg for alle oppgjer.

Alle produkt frå ein leverandør!

Meir informasjon om produkta våre finn du på: www.neas.mr.no/neasavtalen Eller ta kontakt med Handelsavdelinga til NEAS: Turid H. Sevaldsen tlf 71 56 55 58 / 99 28 15 04 eller e-post turids@neas.mr.no Borgny Hatlestad Tveekrem tlf 90 79 19 26 eller e-post borgnyt@neas.mr.no

12 Småkraftnytt

Nordmøre Energiverk AS 6504 Kristiansund Tlf: 71565500 E-post: neas@neas.mr.no - www.neas.mr.no

Nytt fra verden Sverige har nådd fornybarmålet Sverige kommer til å bruke nesten 50 % fornybar energi allerede i år, og har derved ­allerede gått forbi EU-målet på 49 % innen 2020. Det viser en analyse fra Svebio.

I følge analysen vil Sverige ligge på en fornybar­andel på 51–52 % i 2020, takket være rekordhøy vannkraftproduksjon.

Sverige overgår også delmålet om å ha 10 % fornybar energi i ­transportsektoren.

I stor grad kan Sverige takke bruken bioenergi for den sterke prestasjonen, sammen med veksten i vindkraftutbygginger.

Dansker vurderer inntreden i el-sertmarkedet Den danske tenketanken Concito mener det kan være en god idé for Danmark å koble seg på den svensk-norske el-sertifikatmarkedet.

Concito mener at det er naturlig at Danmark er med, for å sikre at de beste teknologiene vinner, og fordi Norden allerede har et felles kraftmarked. Den danske regjeringen har ikke tatt stillingen til spørsmålet ennå.

Vind øker kraftig over kjølen Vindkraftens bidrag til kraftproduksjonen i S­ verige var på 6.1 TWh i 2011, en vekst på 74 % fra året før, i følge Svensk Energi. I fjor kom 4,2 % av söta brors kraftproduksjon fra vind. Den sammenlagte kraftproduksjonen i Sverige var på 147 TWh i 2011, en økning på 1,4 %.

Verden 6 grader varmere uten CO2-kutt De globale utslippskuttene går så sakte at temperaturen kommer til å stige minst 6 grader, hvis ikke satsingen ­styrkes. Det går frem av en ny rapport fra PwC. Det er først og fremst vekst de raskest voksende økonomiene som har skylden, skriver Guardian.

Den nye undersøkelsen fra konsulentgiganten PwC viser at kuttene i CO2-utslipp er større enn noensinne i land som Storbritannia, Frankrike og Tyskland, men likevel ser det mørkt ut. De store utslippene fra de voksende økonomiene, som Kina, India, Brasil, Mexico, Russland, Indonesia og Tyrkia, vokser nemlig med 7.4 % i året.

Det er nødvendig å kutte karbonintensiteten, altså utslipp per BNP-enhet, med 5.1 % hvert år frem til 2050, hvis vi skal nå målet om å begrense oppvarmingen av planeten til 2 grader, i følge PwC. Dette kan bli svært vanskelig, hvis de raskest v­ oksende økonomiene fortsetter sin raske ­økonomiske vekst.

Nr 3 | 2012

13

Portrettet:

Småkraftministeren Grønne sertifikater, økt hastighet på konsesjonsbehandling og sterk satsing på nettutbygging.

Det har skjedd mye som legger til rette for økt satsing på fornybar energi, og småkraftutbygging, under olje- og energiminister Ola Borten Moe.

Av Esben Svendsen, foto CF Wesenberg - Småkraft er et viktig, og stadig viktigere supplement til Norges basis kraftforsyning. Den er lett tilgjengelig, representerer vesentlig verdiskaping, skaper aktivitet og verdier i hele landet, og er viktig for oss som tror og mener det skal bo folk overalt.

Økt tempo Etter at fornybardirektivet ble vedtatt var det klart at Norge trengte å trappe opp satsingen på fornybar energi kraftig. Det har betydd at det har falt på Ola Borten Moe å være øverste ansvarlige for noen av de største grepene som er gjort innen feltet på mange år. Han mener selv at det er to områder som peker seg spesielt ut, og der mye er blitt gjort.

Nei, det kan ikke være tvil om at Ola Borten Moe er mer enn den olje og gassfokuserte statsråden mange beskylder ham for å være. Når vi møter ham, så møter vi en engasjert politiker som ikke er fornøyd med at kritikerne kaller ham oljeminister.

”

- Det er veldig urettferdig, synes jeg.

Jeg har ansvar for det som skjer på sokkelen – og på land. Jeg bruker mye tid på fornybarsiden. Vi står foran store investeringer og det synes jeg er kjempeartig å være med på, sier Borten Moe. - Det har vært litt sånn at blant et lite mindretall, som har definert rammen for debatten, så har det vært sånn at du kan ikke være for olje og gass uten å være mot fornybar. Den rammen forholder jeg meg ikke til i det hele tatt. Jeg er for begge deler, og synes ikke det er noen motsetninger.

14 Småkraftnytt

vei, men vi er ikke i mål ennå, så kapasiteten må øke mer for å gi aktørene det svare de har krav på.

- Trenger NVE flere ressurser?

- Jeg tror ikke bare det handler om antall saksbehandlere, men også måten man organiserer arbeidet på, hvordan man samkjører seg med Miljøverndepartementet, forutsigbar avveining av ulike hensyn. At man

Jeg tror vi når 2020-målene, men vi må ha høyt tempo i årene som kommer, både på konsesjonstildeling og utbygging.

- Jeg tror vi når 2020-målene, men vi må ha høyt tempo i årene som kommer, både på konsesjonstildeling og utbygging. Konsesjonskøen har jeg brukt mye tid på, og det har stått øverst på lista. Behandlingen av ­k lagesaker har økt raskt, og mitt klare mål er at vi skal bli a jour i løpet av det neste halvåret.

- Gjør NVE jobben sin, synes du?

- Vi har kontinuerlig dialog med NVE, og der er konsesjonsbehandling selvsagt viktig. Vi følger opp regelmessig, og også der har vi sett at de har fått opp farten. Det går riktig

bruker tid på de prosjektene som kan utløse mest først. Det betyr jo at kommer det en søknad i et område uten nettilknytning, så er det ikke sikkert den skal vurderes først.

Mer nett Utbygging av nettet har også vært en av de virkelig store sakene, og Statnett skal investere milliarder i nye linjer og oppgraderinger. Borten Moe mener at dette er en helt nødvendig utvikling, men tror samtidig at dette er et tema som kan skape debatt i tiden som kommer.

Nr 3 | 2012

15

- Behovet for nett har vært underkommunisert til nå, og det har ført til konflikter. Når samfunnet har beskjeftiget seg med mastemotstand i Hardanger, så mener jeg at det er viktig å fokusere på det enorme potensialet nødvendige investeringer i sentralnettet medfører, både for forsyningssikkerhet, et velfungerende el-marked og utbygging av fornybar.

- Mastene i Hardanger viste vel at Norge ikke var helt forberedt på dimensjonene i utbyggingen som kommer?

- Jeg tror mange har lært av SimaSamnangerprosessen. Det er nesten det første store prosjektet på 420 kv på mange, mange år, så ingen var vant til den type prosjekter. Og jeg tror ikke offentligheten forstår omfanget av investeringene som kommer. Jeg prøver å sette det i ­perspektiv så ofte jeg kan, men tror ikke folk forstår.

- Ser du for deg økt konflikt?

- Det vi står foran er noe vi har snakket om i mange år; utbygging av grønn energi. Og nå skjer det.

Det er uhyre artig å få være med på det. Men debatt blir det, og jeg tror andre aspekt får en mer fremtredende plass, altså klassisk naturvern. Der har vi hatt skarpe konflikt­ linjer i mange år, og de forsvinner jo ikke. Jeg vet jo hva jeg selv mener, men det er viktig at vi diskuterer dette i offentlighet. Hvordan for­ valter vi norske naturressurser, hvor går grensen? Selv jeg mener jo at det går en grense, ler statsråden.

Klima, miljø – og subsidier Fornybarsatsingen i Norge kommer ikke av seg selv, det må ligge til rette for den eksplosive utbyggingen som kommer. Konsesjonsbehandling og nettutbygging er opplagte temaer, men også insentivordninger har vært en stridssak som ennå ikke har

16 Småkraftnytt

”

Nå skal vi bygge ut mer fornybar enn på mange generasjoner i Norge og Sverige.

lagt seg. Det ser vi gjennom hissig debatt i avisspalter og på tv-skjermen. Ola Borten Moe mener at debatt rundt fornybarsatsingen er sunt.

- Jeg tror Sima-Samnanger viste oss endel viktige ting, for eksempel at man må velge, du kan ikke ta ­strengere naturhensyn hvis du vil ha master. Dette er en debatt vi må ta

åpent og ærlig, og jeg tror debatten i seg selv skaper merverdi.

- I løpet av din tid som statsråd har vi fått på plass el-sertifikatordningen. Kan vi håpe på nye insentiver etter 2020?

- Nå har vi fått på plass grønne ­sertifikat og det er det som gjelder.

ressursen. Jeg tror at det handler om hensiktsmessighet, dimensjoner og og et ønske om å optimalisere det norske kraftsystemet sett opp mot utlandet. Samtidig er det ikke en fantastisk forretningside å subsidiere inn store mengder med kraft, for å selge med tap. Derfor mener jeg at vi også bør utnytte den nye kraften for ytterligere verdiskaping i Norge.

- Hvordan skal det skje?

- Jeg håper vi skal klare å utløse nye industriprosjekt. Om femten år er vi en million flere nordmenn, og de er nok interessert i både varmt vann og leselys, kanskje til og med varme hus og arbeidsplasser. Det trekker i retning av økt behov for energi. Og da må vi ha kraftproduksjon – og da er småkraft en viktig del av bildet.

- Tror du de kritiske røstene har rett i at vi ikke trenger all den nye kraften?

Det er det man får. Punktum. ­Hverken mer eller mindre.

introdu­sere nye pakker. Det må vi se opp mot samfunnets behov da.

- Du slår kaldt vann i årene på potensielle utbyggere nå?

Norsk batteri Et viktig element i den norske fornybarsatsingen er tenkningen rundt norsk vannkraft som balansekraft i et Europa der vind og sol er den vanligste fornybare energien. Ola Borten Moe er blant dem som tid­ ligere ikke har vært en ivrig forkjemper for utenlandslinjene, men som minister har han lagt til rette for nye kabler.

- Nå skal vi bygge ut mer fornybar enn på mange generasjoner i Norge og Sverige. Kraftproduksjon er jo ikke noe mål i seg selv, men et ­middel for å ha gode rammer for næringsutvikling, verdiskaping, produksjon og forsyningssikkerhet.

Så få vi heller sette oss ned om noen år. Det er ingen tvil om at vi trenger mer energi, men det er på ingen måte gitt at vi etter 2020 skal

- Noen trekker frem at vi får et voldsomt kraftoverskudd i Norden, men jeg tro det er for tidlig å si det. Vi blir fler folk, og jeg håper på industri­ utbygging. Kraftkrevende industri trekker mye, og gjennom klima­ meldinga har vi også sagt at vi vil elektrifisere deler av samfunnet, det gjelder jo olje og gassinstallasjoner.

Forestillingen om at vi ikke har bruk for kraften i Norge og Norden vil jeg imøtegå.

- Avslutningsvis, Ola Borten Moe; klarer Norge seg uten småkrafta?

- Nei.

- Utenlandskabler er viktig. Vi skal jo selge denne kraften for å utnytte Nr 3 | 2012

17

Markerte milepæl på Moskog I høst ble en viktig milepæl for utbyggingen av det nye sentralnettet gjort i Sogn og Fjordane.

I slutten av september sto Ola Borten Moe for den ­symbolske sammenkoblingen av Vestlandet og Midt-Norge.

Det skjedde på Moskog, der byggingen av Ørskog-Fardal begynte i oktober i fjor.

Av Esben Svendsen Den symbolske handlingen skjedde med dunder og brak – eller nærmere bestemt en kontrollert sprengning på anleggsområdet på Moskog i Sogn og Fjordane. Her bygges den 285 km lange kraftlinjen ØrskogFardal, som vil lette situasjonen for kraftprodusentene i regionen, og åpne for bygging av nye kraftverk.

Arbeidet på linja er godt i gang.

For statsråden er dette et svært viktig prosjekt for det fornybare Norge.

- Denne linjen er av stor samfunnsmessig betydning, sier Borten Moe. - Kraftledningen komemr til å gi tryggere strømforsyning i MidtNorge, bedre mulighet for å koble på ny fornybarproduksjon på ­Sunnmøre og i Sogn og Fjordane, og økt verdiskaping begge steder, sa energiministeren.

Ola Borten Moe under seremonien på Moskog.

18 Småkraftnytt

Viktig linje Kraftledningen mellom Ørskog og Sogndal går gjennom 15 kommuner, med seks transformatorstasjoner underveis. Den skal etter planen stå ferdig innen utgangen av 2015. Når det skjer, betyr det bedre vilkår for

småkraftprodusenter og en mer ­fornuftig prising av kraft i NO5området.

Det dårlige nettet har ført til at mange småkraftutbygginger ikke har vært mulige å gjennomføre, og er satt på vent. Forsinkelser har ­heller ikke hjulpet, og beregninger viser at store investeringer er utsatt.

I følge en rapport fra Thema ­Consulting fra i fjor, var investeringer for hele 90 milliarder kroner satt på vent i Trøndelag, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane grunnet ­manglende kraftnett. Samtidig var folk i Midt-Norge påført en tilleggsregning på 1,2 milliarder kroner grunnet kraftunderskuddet i ­regionen mellom 2009 og 2011.

Økt nettsatsing Statnett økte anslaget for investeringene i nettet frem til 2020 fra 40-50 milliarder kroner til 50-70 da investeringsplanene ble lagt frem i høst. Det skyldes i stor grad økt prisnivå i leverandør­ industrien, utvidelse av eksisterende prosjekter og flere nye.

Av Esben Svendsen Konserndirektør Gunnar G. Løvås pekte under presentasjonen på at Statnett står foran det største nett­ investeringsløftet på lenge, og at det har kommet til flere nye prosjekter det siste året.

Utgiftsøkningen på 20 milliarder kroner skyldes først og fremst at det har blitt dyrere å bygge nett, økte enhetskostnader i leverandørmarkedet står for mye av oppgraderingen. Samtidig er det også slik at Statnett har fått inn nye prosjekter og at eksisterende prosjekter er­ ­utvidet, fortalte Løvås.

Nye konsesjoner Statnett har fått konsesjon til å bygge en 38 kilometer lang 420 kV kraftledning fra Rød transformatorstasjon i Skien kommune til nye Bamble transformatorstasjon.

Denne linjen er en naturlig forlengelse av linjen Bamble-Kristiansand.

Det har ellers kommet til flere nye konsesjoner og prosjekter siden i fjor, som for eksempel Ofoten-­ Hammerfest, Lyse-Stølaheia og spenningsoppgradering KlæbuNamsos og Storheia-Trollheim.

Den svært viktige Ørskog-Sogndal fikk jo også endelig konsesjon i desember i fjor.

Utenlandslinjene Den nye svenske linjen, Sydvest­ linken, kommer ikke til å være klar innen de fristene som har vært satt tidligere, fortalte Løvås. Nå heter det at tidsplanen ”revideres”, og konsern­ direktøren ville ikke gi noen mer nøyaktig tidsangivelse enn dette.

Han pekte samtidig på at både ­Statnett og Svenska Kraftnät har mange prosjekter for tiden, og han sa at det ikke foreligger samarbeidsproblmeer med svenskene.

De nye utenlandslinjene til Tyskland og Storbritannia, som er så viktige for å øke eksporten av fornybar energi, er også nevnt i investeringsplanen. Det heter at planene har blitt mer modne, og at linjene, som begge er på 1.400 MW, fremdeles er forventet i henholdsvis 2018 og 2020.

Svensk aktivitet Også Svenska Kraftnät presenterte forslaget til langsiktig investeringsplan for kraftnettet i høst. Av den foreløpige planen går det frem at investeringene kan komme opp i 55-60 milliarder svenske kroner.

Gunnar Løvås fra Statnett presenterte rekordhøye investeringsplaner

- Den høye investeringstakten ­k rever langsiktighet og en gedigen planlegging av nettutviklingen på lang sikt, sier Odenberg.

– Forsterkningene trengs for å håndtere ny kraftproduksjon, styrke integreringen med omverdenen og nå de høye klimamålene, sier ­generaldirektør i Svenska Kraftnät, Mikael Odenberg, til energinyheter.se.

Nr 3 | 2012

19

Fremtiden er fornybar Norge har staket ut veien til den fornybare fremtiden, der bærekraftig bruk av naturressursene våre står i sentrum. Motstemmene finnes, men fornybarbransjen og miljøorganisasjonene er enige; vi må bruke de virkemidlene vi har for å klare å bekjempe klima­ endringene.

ser at de grønne sertifikatene er med på å drive frem ny, fornybar energi.

En omkamp om systemet nå vil kun være med på å forsinke overgangen til et samfunn basert på fornybar energi.

Av Zero, Natur og Ungdom, Norwea og Småkraftforeninga

Vind og vann – hand i hand Det som er helt spesielt med Norge og norsk fornybarnæring er det enorme innslaget av eksisterende vannkraft. Dette betyr at tilnærmet all strøm vi bruker i Norge er fornybar. Samtidig vet vi at over 60 prosent av all energien vi bruker i Norge er fossil og forurensende. Vi har et stort potensial til å produsere mye mer elektrisitet enn vi gjør i dag. Det potensialet bør vi utnytte, nettopp fordi vi da kan fase ut den forurensende energien vi i dag ­bruker i bilene våre, på plattformene på sokkelen, eller til å varme opp husene våre.

Som så mye annet, så er klima­ kampen og overgangen til et samfunn basert på fornybare ressurser både veldig enkel og veldig vanskelig.

Det er lett å forklare et barne­hage­ barn at eksos er ekkelt, ikke bare for oss, men for hele kloden. Det er lett å forklare at det er dumt hvis isen på polene smelter, og isbjørnene ikke lenger har et sted å bo. Det er vanskeligere å forklare prissetting av energi i Norden og Europa, tak på klimakvoter og fritak fra CO2-avgift for kraftkrevende industri.

Når vi som kjemper for overgangen til fornybar energi nå ønsker å komme med en felles uttalelse, så bunner det i våre erfaringer fra en debatt som ikke ser ut til å legge seg med det første. Vi hører at satsingen på fornybar kraft er unødvendig; at den ikke fører til kutt i CO2-utslipp; at den er et samfunnsøkonomisk tapsprosjekt. Dette er argumenter vi mener ikke holder vann.

Kraft og klima Utslippene av klimagasser skal ned, det er nødvendig for å unngå farlige klimaendringer, og det er norske politikere enige om. Det samme ser vi i Europa. EU satser tungt både på fornybar energi, energieffektivi­ sering og utslippskutt. Årsaken er at det er helt nødvendig å kutte utslippene av klimagasser, for å unngå en global miljøkatastrofe.

20 Småkraftnytt

For at vi skal greie å fase ut bruken av fossil energi (som olje og kull) må vi produsere mer fornybar energi (som vann-, sol- og vindkraft). Da er det forbløffende at vi stadig blir kritisert for å ønske støtteordninger og ny infrastruktur som kan få fortgang i dette arbeidet.

Elsertifikatene De siste ukene har debatten gått om de grønne el-sertifikatene, støtte­ systemet som sikrer produsenter av ny fornybar energi en ekstra inntekt av kraftproduksjonen. Samarbeidet mellom Sverige og Norge om de elsertifikatene er kanskje det beste middelet for å introdusere fornybar energi, og i dag er det ikke bare Norge og Sverige som mener det – mange land ser til Norden når det gjelder fremtidens støtteregime for å introdusere nye fornybare energikilder.

Elsertifikatene er vedtatt å være­ ­teknologinøytrale. Det vil si at vindog vannkraftprodusenter får samme støtte for hver produsert mengde energi. Med et teknologinøytralt system er det markedet som bestemmer hvilke prosjekter som blir bygget, og i et slikt system vil det være de mest lønnsomme og økonomisk levedyktige prosjektene som blir bygget først.

El-sertifikatsystemet er et virke­ middel som har sine utfordringer.

Men det viktigste er likevel at det virker. Konsesjonsordninger og handelsplasser er i funksjon og vi

Men vannkraft alene er ikke nok for å sikre den fornybare fremtiden.

Vannkraften kan nemlig spille en spesiell rolle som balansekraft i både Norden og Europa. Andre land er ikke så heldige som Norge, med store vannkraftressurser. De må produsere vind- og solkraft, som har sine naturlige begrensninger. Da er det nødvendig å ha et «batteri», en energikilde man kan bruke når det ikke blåser og sola ikke skinner.

Dette heter balansekraft. Ingenting er mer velegnet som balansekraft enn vannkraft, som kan startes på et øyeblikk.

Det er grunnen til at vi gjerne vil ha vindkraft i Norge – den frigjør vannkraft som kan brukes som balansekraft. Det er vanskelig å fore­ stille seg at Norge kan gjøre mer for å redusere globale klimagass­utslipp.

Norge i verden Vi får ofte høre at norsk ren energi ikke vil ha noen effekt for å kutte europeiske klimagassutslipp. Dette fordi energiselskaper som går over til fornybar energi bare vil selge ­k limakvotene til forurensende industri, og klimaeffekten blir null.

Det er riktig at det europeiske ­systemet for handel med klima­ kvoter åpner for dette, men vårt poeng er at utbygging av fornybar energi er med på å sikre at omleggingen til det fornybare samfunnet går fortere enn den ellers ville ha gjort. Den bidrar til at CO2-utslipp kan reduseres i sektorer der fossil energi kan erstattes med fornybar.

Det skjer i kraftsektoren – og det skjer fordi elektrisitet kan brukes i elbiler, tog eller til oppvarming av boliger og næringsbygg.

Norsk fornybar energi og det norske kraftsystemet utgjør en viktig del av den globale kampen mot farlige klimaendringer. Vår rene, fornybare energiproduksjon vil være et viktig bidrag til å fase ut fossil energi, og det grønne el-sertifikatmarkedet sørger for at vi kan utnytte de ­fantastiske fornybare ressursene våre til nettopp det.

De av oss som tilhører fornybar­ næringa vil kunne tjene penger på dette, all energi er verdifull i den moderne verden. Det kan til og med tenkes at norsk vannkraft som europeisk batteri kan bli et nytt norsk energieventyr.

Fornybar energi handler om bærekraftig verdiskaping, om viljen til å skape en klimavennlig virkelighet – og om å kunne fortelle barna våre at

Om kronikken De siste månedene har vi sett flere angrep på elsertifikat­ ordningen, ikke minst fra tid­ ligere statssekretær i Miljøvern­ departementet, nå Stortings­ representant, Heidi Sørensen.

Dette toppet seg i NRK-­ programmet Brennpunkt, som vi mener fremstilte saken i et ­forvrengt og tendensiøst lys.

I et forsøk på å beskrive våre tanker rundt verdien av elsertifikater og fornybar energi, skrev vi en kronikk sammen med flere andre organisasjoner.

det går an å gjøre noe for å redde verden. Norsk fornybar energi må få lov til å nå sitt fulle potensial, det er dét som er viktig i dag.

Flowtite GRP-rør: Få mer ut av din kraftverksinvestering Annonse 1/2 side?

Enkel montering Korrosjonsfrie

www.consilio.no

Gode hydrauliske egenskaper

Planlegger du å bygge kraftverk? Over 400 kraftverksutbyggere kan ikke ha tatt feil – kontakt oss idag!

APS Norway AS · Postboks 2059 · 3202 Sandefjord · Telefon: 99 11 35 00 · info-no@aps-sales.com · www.aps-sales.no

Et selskap i

Group

Nr 3 | 2012

21

Markedskommentar

Norge på den grønne gren små utfordringer

Våttrenden har ufortrødent fortsatt gjennom sommerhalvåret og har foruten værsyke nordmenn etterlatt seg godt oppfylte vannmagasin, høy vannføring og dertil hørende høy produksjon.

Isolert sett en behagelig situasjon, men haken ved det er at slikt påvirker prisen – kraftig!

Av Roar Hoset Ansnes, Analytiker NEAS Det er nok mange som har opptrådt som værflyktninger i år, og sol­ hungrige forbrukere har brukt argumentet om at styggværet finansierte deler av turen til solfylte strender gjennom lavere strømregninger.

Mest sagt for moro, men de har jo et poeng, mye vann gir lavere priser og dermed lavere regning. Litt fristende er det likevel å imøtegå det med argumentet om at det er mer lønnsomt å reise bort når strømmen er dyr, for sparte kilowattimer gir da et høyere bidrag til reisekassen. ­Udiskutabelt er det i hvert fall at det siste halvannet år er en periode der

22 Småkraftnytt

vi har sett stor forbedring i vann­ ressursen som følge av et vått og mildt klima. Dessverre, for alle ­produsenter, har prisene sunket i takt med at vi gikk fra anstrengt til en behagelig hydrologisk situasjon med tanke på leveringssikkerhet.

I skrivende stund har vi en hydro­ balanse som varierer i området 10-11 TWh i pluss, ikke ulikt slik situasjonen var før sommeren ved forrige utgivelse av Småkraftnytt.

Vanntap og massiv produksjon er årsak til at hydrobalansen er såpass stabil tross mye nedbør. Magasin­ nivået i Norge har nå en fyllingsgrad på ca 92% og er den høyeste ved inngangen til vinteren på mange år

Rundt oss i Europa foregår fortsatt den økonomiske dramatikken. ­Spania forventes å søke om krisehjelp i løpet av kort tid. Den tyske forbundskansleren Angela Merkel har bedt Spania vente med dette, angivelig fordi det vil bli vanskelig å be den tyske nasjonalforsamlingen om godkjenning til nok en rednings­ aksjon til et skakk-kjørt Euro-land.

Alt har en smertegrense, og det er tydelig at statslederne som har stått på giversiden i disse sakene møter økt intern motstand etterhvert. Man kan tenke seg at tilbøyeligheten til å bidra i upopulære redningspakker avtar etter hvert som man nærmer seg sine respektive valgkamp-­ perioder. Dette kan skape problemer for unionen, og ikke minst dens innbyggere. Her om dagen stod det å lese at over 28 millioner europeere var arbeidsledige. Det er en dyster indikator på farten i økonomien, og at tallet stadig øker er bekymringsverdig. De økonomiske rammene og fremtidstroen i markedet påvirker

i Europatreet, men vi har også våre etterspørselen etter råvarer – også energi. Like fullt – oljeprisen holder seg høy, og Norge innkasserer store inntekter til sitt pensjonsfond. Det kan nesten være vanskelig å snakke om, og da ikke bare fordi sølvskjeen er i vegen, men fordi kontrastene til vårt nære omland blir så stor.

Kullprisene har sunket markant gjennom året, mye begrunnet i oppbremsing i veksten i Kina som dermed ikke importerer kull i den grad de gjorde for en tid tilbake, og lave gasspriser i USA som utkonkurrerer kullet. Vi hører om ulike stimulipakker for å få økonomiene i gang igjen. Kina er intet unntak. Slike pakker kan ha ulik utforming. Kina har flere virkemidler, en av disse er at det nå er lov å yte lån til huskjøp for noen som allerede eier bolig.

Denne regelen har hatt som formål å unngå spekulasjon. En lemping vil gi utslag i større etterspørsel etter boliger, og dermed fart i bolig­ bygging, men samtidig oppstår

faren for en boble som sprekker på sikt.

vil dessverre vinterkulde være forbundet med lave produksjonstall.

Noe plunder har det vært med ­svenske kjernekraftverk også i det siste, men i øyeblikket er det ikke utsikter til langvarige utfall slik de har slitt med tidligere år. Dersom kjernekraften holder seg relativt ­stabil på en høy utnyttelsesgrad, og hydrobalansen holder seg sterk inn i vinteren, vil nok prisleiet bli beskjedent målt mot de senere år, gjerne med unntak av forrige vinter som jo faktisk lå lavt. Prognosen nå viser at svensk kjernekraft vil levere ca 4,5 TWh mer gjennom denne vinteren målt mot forrige. Slår det til sam­ men med den gode hydrologiske situasjonen blir det tungt å løfte ­prisene.

I en periode med god tilgang på vann er det også stor tilgang på elsertifikater. Derfor er det litt ­spesielt at sertifikatmarkedet har sett et oppsving i prisene i de siste par månedene. Det er vanskelig å begrunne det i den fundamentale situasjonen. Det er nok mer en ­spekulasjon rundt fremtiden. ­Prosjekter som er basert på høyere inntekter vil kunne stoppes eller ­settes på pause. Dette kan akkumulert gi en lavere utbyggingstakt, hvilket fører til færre sertifikater enn markedet forventet. Dagens lave priser gir ikke ønsket effekt for myndighetene, og dermed er det lett å se for seg at det kan komme en endring i kvotekurven, ved neste kontrollstasjon, med tanke på å ­stimulere etterspørselen etter ­sertifikater.

Dersom vi får et væromslag med kulde vil vi likevel kunne se et oppsving i kraftprisene, i hvert fall så lenge kuldeperioden varer. For en stor andel av småkraftprodusentene

Nr 3 | 2012

23

Leveransekontrakter for elektromekanisk utstyr til kraftindustrien De mest anvendelige kontraktene for leveranse av elektromekanisk utstyr til kraftindustrien i dag er AKB/1988, KOLEMO og NLM 10. Standardene er gode utgangspunkter i leveranseavtalene.

KOLEMO er utarbeidet av representanter fra kraftselskapene og er ment å avløse AKB/1988 som i lang tid har fungert som alminnelige kontraktsbetingelser. KOLEMO er i praksis en kodifisering av dagens kontraktspraksis og kan ses på som en tilpasning og oppdatering av reglene i AKB/1988, og er dessuten mer balansert enn AKB/1988. NLM 10 er en enklere standard og har et mindre omfattende regelverk enn både AKB/1988 og KOLEMO.

Av Torgeir Myrstad og Ulf Heitmann, GRETTE Ulike endringsregimer Regler for å håndtere endringer i kontraktsleveransen finnes i så vel AKB/1988 og KOLEMO som NLM 10. Ulikheter i standardene kan gi ulike konsekvenser for både kjøper og leverandør.

AKB/1988 hjemler en nærmest ­ubegrenset adgang for kjøperen til å kreve endringer. Etter denne standarden kan kjøperen til enhver tid skriftlig forlange endringer i leveringsomfang, kvantum, tegninger, konstruksjoner og spesifikasjoner.

Endringene krever imidlertid skriftlig tilleggsavtale eller tilleggsbestilling. Videre skal denne tilleggsavtalen som et minimum angi hvilke konsekvenser endringene skal ha på kontraktspris, leveringstid og eventuelle andre kontraktsvilkår.

I realiteten har følgelig kjøper ingen endringskompetanse. Det forhold at endringen skal nedfelles i egen avtale kan dessuten være svært tidkrevende og føre til at prosjektet får kostbare avbrekk.

24 Småkraftnytt

KOLEMO har mer utførlige regler om endringshåndtering enn AKB/1988. Kjøperen har i motsetning til AKB/1988 og innenfor visse rammer – rett til å pålegge leverandøren endringer i utførelsen.

KOLEMO regulerer i motsetning til AKB/1988 krav til at endringene må stå i sammenheng med det ­kontrakten omfatter, og ikke være av vesentlig annen art. Videre regulerer KOLEMO situasjonen dersom partene er uenige om hvorvidt det foreligger en endring. Leverandøren er ikke forpliktet til å utføre tilleggsarbeider som omfatter mer enn 20 % netto tillegg til kontrakts­ summen. Leverandøren plikter for øvrig å utføre den pålagte endring selv om partene er uenige om vederlaget eller andre konsekvenser av endringen. KOLEMOs endringsregime sikrer på denne måten større grad av fremdrift sammenlignet med endringsregimet i AKB/1988.

Når det gjelder NLM 10 kan krav om endringsarbeider i likhet med de to ovennevnte kontraktene skriftlig meddeles leverandøren av kjøper.

Leverandøren kan kun foreslå slike endringer. Kravet fra kjøper om endring må inneholde en nøyaktig

beskrivelse av hva slags endring som ønskes. Leverandøren skal så snart som mulig etter å ha mottatt kravet gi kjøperen skriftlig beskjed om hvordan endringene kan utføres, samt hvilken endring i kontraktssummen, overtakelsestidspunktet og andre kontraktsvilkår som vil følge av endringen. I likhet med AKB/1988 må det inngås skriftlig avtale om virkningen av endringen.

NLM 10 regulerer ikke uenigheter om hvorvidt det foreligger endring i motsetning til KOLEMO. Men ved uenighet om endringen skal leverandøren i påvente av enighet eller løsning utføre arbeider etter regningsprinsippet.

Forsinket leveranse Ved leverandørens forsinkelse kan kjøper som regel kreve dagmulkt.

Dagmulkt etter AKB/1988 beregnes etter kontraktssummen for den del av kontraktsarbeidet som gjenstår.

Dagmulkten fastsettes til 1 ‰ per hverdag etter avtalt leveringstid regnet på bakgrunn av den gjenstående del av den avtalte kontraktssum, med tillegg av eventuelle avtalte ­glideskalajusteringer. Dagmulkten er imidlertid begrenset til 10 % av den slik avtalte kontraktssum som

dekker den del av leveransen som ikke tas i bruk som forutsatt.

Dersom kjøperen for en del av ­leveransen er berettiget maksimal dagmulkt og leveransen fremdeles uteblir, kan kjøperen i henhold til AKB/1988 skriftlig sette en siste rimelig frist for levering. Hvis ­leverandøren fremdeles unnlater å levere innen denne frist, kan ­kjøperen skriftlig heve avtalen for den del av leveransen som ikke kan tas i bruk som forutsatt. Dersom vilkårene for heving er oppfylt kan kjøper kreve erstatning for tap ­forårsaket av leverandørens for­ sømmelse. Leverandørens samlede erstatningsansvar for forsinkelse, inklusive betalt dagmulkt, skal ikke overstige 15 % av kontraktssummen.

Leverandørens ansvar etter AKB/1988 er altså i disse tilfeller nokså begrenset.

Nivået for dagmulkt ved forsinkelse er i KOLEMO hevet i forhold til standardsatsene i AKB/1988. ­Dersom ikke annet er avtalt, skal

dagmulkten være 3 ‰ av opprin­ nelig kontraktssum per dag, dog minimum 3 000,- per dag. Utgangspunktet i KOLEMO er at dag­ mulkten skal beregnes ut fra opprinnelig kontraktssum. Dersom milepæl for mekanisk ferdigstillelse oppnås, bortfaller imidlertid kjøperens rett til dagmulkt for forsinkelse i relasjon til tidligere dagmulktssanksjonerte milepæler, med mindre kjøper godtgjør å ha lidt tap på grunn av slik tidligere forsinkelse.

Som for AKB/1988 er leverandørens totale ansvar for forsinkelse etter kontrakten begrenset til 15 % av kontraktssummen. I likhet med AKB/1988 er et av grunnlagene for heving av kontrakten i KOLEMO at kjøper har krav på – eller det er klart at han vil få krav på – maksimal dagmulkt. Kjøper kan i slike tilfeller umiddelbart heve kontrakten ved skriftlig varsel til leverandøren.

Ved heving av kontrakten er leverandøren ansvarlig for alle mer­ kostnader som kjøper påføres for å

fullføre kontrakten som følge av hevingen. Dette erstatningsansvaret er imidlertid begrenset til 100 % av kontraktssum med mindre leverandøren har utvist forsett eller grov uaktsomhet. I motsetning til AKB/1988 gjelder ansvaret her uten hensyn til påløpt dagmulkt.

Leverandørens risiko for erstatningsansvar ved heving er således langt større enn ved anvendelse av AKB/1988.

Etter NLM 10 utgjør dagmulktens størrelse ved forsinkelse 1 % av ­kontraktssummen for hver påbegynt ukes forsinkelse. Dagmulkten kan etter avtalen imidlertid ikke overstige 10 % av kontraktssummen.

Dette er en oppjustering sammenlignet med NLM 02 der dagmulkten er 0,5 % av avtalt pris per hele ukes forsinkelse, med et tak på 7,5 %. Økningen av dagmulktsatsen gjenspeiler en generell tendens til høyere bøter i industriell kontraktspraksis i Norden.

Nr 3 | 2012

25

I henhold til NLM 10 skal dag­ mulkten beregnes ut fra opprinnelig kontraktssum. Det gis ikke grunnlag for en justering i henhold til allerede oppnådde milepæler, slik som for KOLEMO, eller for beregning ut fra gjenstående kontraktssum, slik som for AKB/1988.

På samme måte som for AKB/1988 og KOLEMO har kjøper også etter NLM 10 rett til å heve kontrakten dersom tapet overstiger den maksimale dagmulkten. Ved slik heving har kjøperen krav på erstatning for tap han er påført som følge av leverandørens forsinkelse kun for den del av tapet som overstiger påløpt dagmulkt. Denne erstatningen må likevel ikke overstige 10 % av kontraktssummen.

Smånytt

Ulik reklamasjonsadgang AKB/1988 mangler ordinære reklamasjonsbestemmelser. Leverandøren garanterer imidlertid for produktet i inntil 18 måneder regnet fra over­ takelsen. Dersom leverandøren gjennomfører utbedringer eller omleveringer utvides garantien for disse delene til å gjelde i 18 måneder regnet fra utbedringen eller omleveringen. Dersom øvrig materiell har vært ute av drift som følge av leverandørens avhjelp forlenges garantiperioden for dette materiell tilsvarende den tidsperioden materiellet

har vært ute av drift. Leverandørens ansvar for mangler skal under enhver omstendighet ikke strekkes seg utover 36 måneder etter at første avhjelp er avsluttet.

I KOLEMO fremgår at reklamasjon over mangel ikke kan fremsettes etter 24 måneder regnet fra over­ takelsen. Videre er reklamasjons­ perioden 48 måneder for skjulte mangler på vitale deler som først kan avdekkes under en driftsituasjon som ikke materialiserer seg før på et senere tidspunkt. For mangler som er utbedret løper en ny reklamasjonsfrist på 12 måneder fra fullføring av utbedringen dersom ikke den resterende del av opprinnelig reklamasjonsfrist er lengre. ­Reklamasjonsfristen skal imidlertid ikke under noen omstendighet vare utover 36 måneder regnet fra overtakelse, med unntak fra slike mangler som gis 48 måneder ­reklamasjonsfrist. Reklamasjonsfristen i KOLEMO er således noe lengre enn i AKB/1988.

NLM 10 på sin side omfatter kun leverandørens ansvar for mangler som viser seg i løpet av 12 måneder fra den dag leveransen er overtatt.

For de deler av leveransen som er utbedret gis ytterligere 12 måneder reklamasjonsperiode. Slik som for AKB/1988 gis øvrig materiell som

har vært ute av drift som følge av leverandørens avhjelp forlenget reklamasjonsperiode tilsvarende den tidsperioden materiellet har vært ute av drift. Kjøpers vern ved mangler etter NLM 10 er således svakere enn i henhold til KOLEMO. Hvilken standard bør man velge?

Som vist over er det ulikheter ­mellom standardene, for øvrig også utover endrings-, forsinkelses-, og reklamasjonsreglene. AKB/1988 har lenge fungert som et godt utgangspunkt ved leveranse av elektro­ mekanisk utstyr. Den anvendes ­fortsatt av mange, men er etter vår mening nokså utdatert og dessuten noe ubalansert. Også NLM 10 er relativt leverandørvennlig. Den ­nordiske tilnærmingen og revidering av nyere dato gjør den etter vår vurdering mer oppdatert og tilpasset dagens situasjon enn AKB/1988.

KOLEMO er den standarden som etter vår oppfatning er mest opp­ datert i tråd med dagens utvikling og vil dermed også i mange tilfeller være det beste utgangspunktet.

Disse standardkontraktene bør ­uansett kun gjelde som et utgangspunkt. Det er viktig å understreke at det som regel vil være behov for særlige tilpasninger i det enkelte prosjekt.

Nye rutiner for nettselskap

NVE skal utrede kraftmarkedet

NVE vil nå føre tilsyn med at nettselskapene har skriftlig dokumentasjon for praksis for beregning av anleggsbidrag, for å sikre at ­selskapene ikke diskriminerer.

NVE-direktør Per Sanderud sa under sitt åpningsfordrag på NVEs Energidager 2012 at NVE skal utrede hvordan kraftmarkedet kan bli bedre og mer effektivt, og presenterte ­samtidig en ny rapport som peker på flere svakheter i organiseringen av det nordiske kraftmarkedet.

NVE krever at alle nettselskap må utforme skriftlige interne rutiner for beregning av anleggsbidrag, og at rutinene skal være ­tilgjengelige for nettkundene. Ved endringer i praksis skal oppdaterte rutiner gjøres ­tilgjengelig så snart dette er innført.

26 Småkraftnytt

Det tiltaket Sanderud la mest vekt på når det gjelder et nytt markedsdesign var muligheten for å innføre flere og mindre prisområder.

NVE-direktøren pekte på at dette ville gjøres av både politiske og forbrukermessige hensyn.

Smarte løysingar

Av Esben Svendsen Det kan være vanskelig å holde nettspenningen stabil, ikke minst når ledningene blir lange. En løsning som kan hjelpe på problemet er den egenutviklede spenningsregulatoren til Moss-firmaet Magtech.

I områder med svake nett, kan småkraftverk påvirke spenningen betraktelig, og det er en utfordring man må ta på alvor. Magtechs spenningsregulator er tilpasset også lavere høyspentnivåer, og gjør det mulig å kjøre småkraftverk på fullt og unngå reaktive tap.

Spenningsregulator Regulatoren er automatisk, og hjertet er en transformator med dobbel, viklet kjerne. Det skal altså fungere som to integrerte transformatorer, og et virtuelt luftgap føres inn i kjernen.

Magtech har patentert løsningen, som de mener gir svært effektiv kontroll. Regulatoren er installert på 22 kV-nettet til Helgelandskraft i Røssvassdalen, og der er erfaringene svært positive.

Regulatoren monteres ute på linjen.

Spenningen løftes til innstilt nivå (for eksempel 235V), og nivået opprettholdes selv ved varierende belastning.

Dette gjøres uten bevegelige deler

eller halvledere i kraftkretsen, noe som gir robusthet og lang teknisk levetid.

Nr 3 | 2012

27

Nåverdimetoden Ettersom flere grunneiere vurderer å sette opp småskala vindkraftanlegg, er det behov for flere verktøy for disse. Et av dem er modellen som presenteres her, for vurdering av lønnsomhet i ­prosjekter.

Av Alexander Tærud Day Nåverdimetoden er en av de viktigste og mest brukte metodene for å vurdere lønnsomheten til et prosjekt. I tillegg til metodens egenverdi danner den utgangspunktet for flere andre økonomiske betraktninger.

res, med en rentesats og på den måten omregnes til dagens nivå.

Disse nåverdiene trekkes så fra investeringsutgiften for å kalkulere netto nåverdi. Rentesatsen man benytter seg av til diskonteringen betegnes som diskonteringsrente, kalkulasjonsrente eller avkastningskrav.

Utgangspunktet for nåverdimetoden er at alle inn- og utbetalinger tilbakeføres til et gitt tidspunkt, som oftest investeringstidspunktet. Dette betyr at alle fremtidige kontantoverskudd (driftsinntekter minus driftsutgifter) diskonteres, eller tilbakefø-

Lønnsomhetskriteriet for nåverdimetoden er at nåverdien av prosjektet må være positiv. Dersom nåverdien er negativ bør ikke prosjektet gjennomføres. Jo høyere nåverdien er, jo mer lønnsomt er prosjektet. I tillegg til å bestemme enkeltprosjek-

Kraftproduksjon (brutto) Tap

Effekt Brukstid

Nåverdimetoden tar også høyde for tidsverdien av pengene. Diskonteringen av fremtidige kontantoverskudd fører til at inntekter og kostnader lengre frem i tid veier mindre tungt enn beløp i nær fremtid. Dette betyr at dersom prosjektet for eksempel krever investeringer i en lengre periode, før man får generert en inntektsstrøm, vil kostnadene veie tungt og inntektene mindre tungt.

Nåverdimetoden er nært tilknyttet internrentemetoden. I nåverdimetoden fastsetter man et avkastningskrav, mens ved internrentemetoden finner man derimot den rente som

Diverse operasjonskost

Kraftproduksjon (netto)

Ising Vaketap ElMek

ters lønnsomhet kan nåverdimetoden også benyttes til å rangere ulike prosjekter. Prosjektet med høyest nåverdi vil da være mest lønnsomt.

OPEX

Inntekter

Pris Avgifter Kraftpris Støtteordninger

NNV

Innmatinstariff Forbruksavgift

Inflasjon

Avskrivningsmetode

Skatter

Saldogrupper Avskrivningssatser

Skatt Skatt på overskudd Eiendomsskatt

28 Småkraftnytt

CAPEX

Drift og vedlikehold Turbin og tårn Fundament ElMek

Konstruksjonskostnader Turbin Tårn Fundament ElMek Prosjektgjennomføring Bygg, vei, anlegg Diverse (annet)

Avgifter Anleggsbidrag

Matematisk uttrykt

Avkastningskrav

Formelen for ü beregne netto nüverdi (NNV) baserer seg pü investeringsutgiften og de diskonterte frem­ tidige kontantoverskuddene.

Avkastningskravet i nĂĽverdimetoden bestemmes utfra en alternativbetraktning, det vil si det skal reflektere hvilken avkastning man kan oppnĂĽ ved alternativ plassering av kapitalen. I tillegg skal avkastningskravet gi et bilde av den risikoen et prosjekt er eksponert for.

đ?‘ đ?‘ đ?‘ đ?‘ đ?‘ đ?‘ = −đ??źđ??ź0 +

��

đ??žđ??žđ??žđ??ž1 đ??žđ??žđ??žđ??ž2 đ??žđ??žđ??žđ??žđ?‘›đ?‘› đ??žđ??žđ??žđ??žđ?‘Ąđ?‘Ą + + â‹Ż+ = −đ??źđ??ź0 + ďż˝ (1 + đ?‘&#x;đ?‘&#x;)đ?‘›đ?‘› (1 + đ?‘&#x;đ?‘&#x;)đ?‘Ąđ?‘Ą 1 + đ?‘&#x;đ?‘&#x; (1 + đ?‘&#x;đ?‘&#x;)2 đ?‘Ąđ?‘Ą=1

I0 er investeringsutgiften som utbetales i ĂĽr 0.

KOt stĂĽr for kontantoverskuddet i ĂĽr t. n stĂĽr for levetiden og r er avkastningskravet.

gir nüverdi lik null. Det vil si det avkastningskravet som stiller prosjektet pü lønnsomhetsgrensen.

Et prosjekt er lønnsomt etter internrentemetoden dersom internrenten

Valg av avkastningskrav vil i stor grad püvirke resultatet av nüverdiberegningene, og dermed ogsü lønnsomheten i prosjektet. Jo høyere avkastningskravet er, jo lavere blir nüverdien. Et høyt avkastningskrav püvirker med andre ord investeringens lønnsomhet i negativ retning.

er større enn et pü forhünd fastsatt avkastningskrav. Dersom det er flere prosjekter er alternativet med høyest internrente det mest lønnsomme.

Viktig ĂĽ bite seg merke i at dersom man rangerer ulike prosjektalterna-

tiver kan internrentemetoden gi forskjellig rekkefølge enn nüverdimetoden. Dette kommer av at nüverdimetoden gir et absolutt mül (kronebeløp) og internrentemetoden gir et relativt mül (prosentsats).

Nr 3 | 2012 

29

Ny rettleiar om minstevassføring frå NVE Av Inger Haugsgjerd og Heidi Anette Grønsten ved seksjon for miljøtilsyn, NVE NVE gav i vår ut ein rettleiar som gir oversikt over tilrådde løysingar for slepp, registrering og dokumentasjon av minstevassføring for små vassdragsanlegg med konsesjon (NVE Veileder 1/2012).

Krav om slepp av minstevassføring er eit av dei viktigaste vilkåra i ein vassdragskonsesjon. Vilkåret er absolutt og vassføringa skal ikkje på noko tidspunkt vere lågare enn kravet. I 2010 vart alle vassdragsanlegg med konsesjon pålagt å registrere og dokumentere at rett vassføring vert slept.

Det er viktig å velje løysingar tidleg ved bygging av anlegg, og rettleiaren er først og fremst meint til bruk i planleggings- og detaljplanfasen av utbygging. Vald metodikk skal søkjast om i detaljplan for landskap og miljø, og NVE føreset at konsesjonær gjer nøye vurderingar av lokale forhold på førehand. NVE sine krav til merking og manuell ­kontroll ved stader med krav om minstevassføring er òg skildra i rettleiaren.

For konvensjonelle inntak tilrår NVE å sleppe minstevassføringa gjennom eit røyr med regulering.

Røyret bør ha inntak nedstraums varegrinda for å unngå at drivgods tettar igjen minstevassføringsrøyret.

Anlegg som vert bygd med ventilrom eller lukehus gir eit godt vern mot frost og enkel tilgong for å

30 Småkraftnytt

montere vassføringsmålar (flow-måler) i eller på ­minstevassføringsrøyret. Der turbinrøret vert grave ned like etter dammen, kan ein lage målekum eller målerom for m ­ ontering av tilsvarande utstyr. Både slepp­løysning og måle­ metode vert på denne måten godt verna mot frost.

For mindre anlegg kan det òg godkjennast røyrgjennom­føring i dammen, føresett at røyret er tilstrekkeleg dimensjonert. NVE tilrår bruk av elektronisk vassmålar på eller i røyret der forholda ligg til rette for det.

Alterna­tivet er bruk av automatisk logging av vassnivå i eit profil nedstraums dammen. Automatisk logging av vassnivå i inntaksdam kombinert med hyppig visuell kontroll er eit alternativ d ­ ersom ei rekkje føre­setnadar er oppfølgt.

For anlegg med inntak der vatnet renn over damkonstruksjonen før det går i turbinrøret (Coanda/ Tyroler­inntak), vil truleg ei ut­sparing i inntakskonstruksjonen være den beste og enklaste løysinga for slepp av minstevassføring. NVE vil oppfordre til nybrottsarbeid på dette feltet for å utvikle gode sleppløysingar og metodar for dokumentasjon av minstevassføring ved slike inntak.

Rettleiaren Slipp og dokumentasjon av minstevannføring for små vassdragsanlegg med konsesjon (NVE

Veileder 1/2012) vert berre publisert elektronisk på internett og vil vere under jamleg revisjon. De finn den ved å søkje under publikasjonar eller direkte på miljøtilsynet sine sider på www.nve.no. Det er de som utbyggarar som møter utfordringane med måle­utstyr og sleppløysingar. Vi takkar difor for innspel til rettleiaren, som kan sendast til nve@nve.no eller hagr@nve.no.

Miljøtilsynet i NVE fører aktivt tilsyn med at rett vassføring vert slept der det fins krav om minstevass­ føring. Tilsynet består i både varsla og uvarsla kontroll, samt innkrevjing av dokumentasjon på vasslepp for ein viss tidsperiode. Kontroll med slepp av minstevassføring er òg ein viktig del av revisjonar etter forskrift om internkontroll etter vassdragslovgivningen (FOR-2011-1028-1058, IK-vassdrag).

Glette gir seg i foreninga Daglig leder Henrik Glette slutter som daglig leder i ­Småkraftforeninga i mars 2013, etter nærmere tre år i stillingen.

Nå starter jakten på den som kan ta foreninga videre til nye høyder.

-Det har vært intense år med mye hardt arbeid, men også gode resul­ tater, sier Glette. –Det har vært veldig moro å følge en så ung og fremadstormende bransje. Det har ikke vært én kjedelig dag disse årene, og jeg er stolt over hva vi har fått til.

Blant seirene trekker Glette frem elsertifikatordningen, der småkraftverk kom med på lik linje med annen fornybar, trass i politisk motstand. Foreningen har også vært en

sterk pådriver for økt hastighet på konsesjonsbehandling og økt satsing på utbygging av kraftnettet mens han har vært daglig leder. Glette sier at neste milepæl er Småkraft­dagane 2013, før han går videre til nye oppgaver.

Småkraft­foreninga vil starte arbeidet med å rekruttere ny daglig leder så snart som mulig, og håper å ha v­ edkommende på plass i god tid før Glette går av i mars.

-Vi beklager at Glette nå gir seg, sier styreleder Trond Ryslett. –For oss blir det nå en tøff jobb å finne en erstatter som kan følge opp det v­ iktige og gode arbeidet som er gjort.

-Nå er fremtiden åpen for meg, sier han. –Jeg er på jakt etter nye utfordringer som kan levere samme nivå av fart, spenning og faglige utfordringer som Små­k raft­ foreninga har gjort.

Kontakt:

Har du teft for grønn energipolitikk?

Vi søker daglig leder!

Småkraftforeningas daglige leder slutter etter en fremragende innsats, og vi leter etter hans arvtaker.

Småkraftforeninga har gjennom snart tolv år vært næringspolitisk spydspiss for private utbyggere av små kraftverk. Med sine ca.

600 medlemmer er den landsdekkende foreningen den største av sitt slag i Norge.

Vi mener selv at vi gjør verdens viktigste jobb, nemlig å forme rammebetingelser for en grønnere energiforsyning!

Næringspolitikken foregår på ulike nivåer, like fra Storting og departementer til direktorater og regional forvaltning. Vi har kontor sammen med NORSKOG på Lilleaker i Oslo, og er derfor en del av et levende næringspolitisk og naturfaglig miljø.

Adm. Dir. i NORSKOG Arne Rørå, 913 35 914 arne.roraa@norskog.no eller Styreleder Trond Ryslett, 952 87 939 trrys@tussa.com

De viktigste støttefunksjonene er ivaretatt, men som person bør du trives langs hele spekteret fra medlemskontakt og administrasjon, til mediearbeid og møter med politikere.

Hvis du synes dette er interessant, er passe utålmodig og har guts til å utfordre, så har vi herved en avtale om å møtes!

Unødig lange prosesser overlater vi til andre, så det holder om du mailer oss en kort beskrivelse av deg selv, din faglige ballast og ambisjoner for oppgaven vi tilbyr deg.

Vi vurderer søknader fortløpende, men setter søknadsfristen til tirsdag den 27. november.

Søknad sendes til arne.roraa@norskog.no

www.småkraftforeninga.no Nr 3 | 2012

31

Styrets side Av Lars Emil Berge

Utviklinga av straumprisen Markedspriser 2011 (alle priser i øre/kWh)

Etter eit fantastisk økonomisk år for småkraftverka i 2011 vert 2012 eit år med høg produksjon og låge straumprisar.

Som de ser av den blå grafen for 2012, er straumprisen i år ein god del under dei føregåande åra.

Kva er det som styrer straumprisen?

Alle veit at dess meir det er av ei vare i marknaden (i vårt tilfelle straum), dess lågare vert prisen for vara. Motsett: dess mindre det er av ei vare, dess større vert etterspurnaden, og prisen går opp.

Det er mange faktorar som er med og styrer utviklinga av straumprisen. Det som påverkar straumprisen i Noreg mest er mengda av nedbør.

Som dei fleste har merka, har det vore svært få paraplyfrie dagar i år.

Ein annan faktor er temperaturen.

Vinteren 2011-2012 var ikkje den kaldaste i manns minne. Dette førte til mindre straum til oppvarming, magasina vart ikkje så nedtappa, og prisen heldt seg låg. Det kom enorme mengder snø i fjellet, noko som førte til stor straumproduksjon utover våren og forsommaren då snøen smelta. Dette gjorde sitt til at prisen fall og heldt seg låg.

Internasjonalt Økonomien i Europa påverkar også straumprisen. No er det gjeldskrise i Europa. Fleire land står på randen

32 Småkraftnytt

av konkurs i Sør-Europa. Lågt aktivitetsnivå fører til lite forbruk, og dermed fell sjølvsagt etterspurnaden etter energi og dermed straumprisen.

Prisen på kol er avgjerande for straumprisen. Før gjeldskrisa var det høgt aktivitetsnivå i Europa.

Dette førte til etterspurnad etter kol.

Prisane på kol steig. Vert prisen på kol for høg, stoppar kolkraftverka.

Fjerde kvartal i 2011 var kolprisen 123,75 dollar/tonn. No er den 91,6 dollar/tonn. Kolkraftverka køyrer for fullt, det vert meir straum i marknaden, og prisen fell. Kol vert handla i dollar. Den er for tida låg (5,7kr). Dette er med å gi ein relativt låg straumpris.

I Finland bygger dei kjernekraf­ tverk. Dette vil gi meir energi til den

nordiske marknaden og pressa prisen ned. Kva som skjer med den svenske kjernekrafta, er eit politisk spørsmål, men dersom svenskane vel å stengja kjernekraftverka sine, fører det til auka prisar.

Olja er også ei energikilde som verkar inn på prissetjinga av straum.

Oljeprisen held seg rimeleg høg for tida, og det fører til at straumprisen vert påverka i positiv retning for oss (går opp).

Kvifor var 2011 eit bra år for småkraftverka?

I 2010 produserte kraftverket vårt i Åkra ca. 9,3 GWh. I eit normalår produserer vi ca. 15 GWh. Dette var gjennomgangangstonen for alle småkraftverka, liten produksjon i 2010. Med andre ord eit svært nedbørsfattig år. Vi gjekk inn i vinteren

2010-2011 med rekordlåg magasinfylling (Ifølge NVE). Det var svært kaldt før årsskiftet 2011 noko som førte til stort forbruk. I periodar var det problem med nettet i Sør-Sverige. Dette hindra import som førte til auka nedtapping av magasina.

Noko som syner at det er viktig med forsterka nett, meir nett og godt nett.

Utover vinteren kom det bra med snø i fjellet. Då våren og snøsmeltinga kom, var prisane fortsatt gode.

Det var mange småkraftverk som tente mykje på straumen dei fekk ut av snøsmeltinga. Produksjonen var stor utover året prisen heldt seg rimeleg høg. Snittprisen på vårt verk var ca.33 øre/KWh.

WKV_Geno_186x125_4c_EN3

Kva skjer med straumprisen framover?

1. Vi går mot vinter med nesten fulle magasin. I skrivande stund ligg magasina på ca. 92% (NVE).

Dette tyder på låge prisar framover.

2. Med gjeldskrisa tyngande over mange europeiske land er nok ikkje krisa over i morgon. Industrien treng mindre energi som følgje av dette. Mindre etterspurnad etter energi. Lågare prisar!

3. Kolprisane er låge for tida.

Denne låge prisen gjer at kolkraftverka får billig råvare og kan produsera billig energi.

Dette tyder på låge prisar framover.

Om det blir kaldt om vinteren, står dei fleste småkraftverka og får difor ingen glede av kulden. Ei utfordring er at me produserer mest straum når nedbøren er stor og prisane er låge.

Det er eit dansk munnhell som heiter: «Det er vanskeleg å spå, især om framtida». Det er frykteleg vanskeleg å seia noko sikkert om straumprisen i landet vårt, fordi den er så avhengig av kva Vårherre slepp ned over oss. Er han gavmild med nedbøren, vert straumprisen låg. Sender han ei kuldebølge innover landet samtidig som han er gniten med nedbøren, vil sjølvsagt prisen gå oppover.

10.04.12 Seite 1

Customized Synchronous Alternators for Hydro Power Systems

n!

lutio o S y c n e i c Effi The High

T u r b i n e s

&

G e n e r a t o r s

w o r l d w i d e

Ratings up to 25 MVA, depending on rpm Low voltage alternators up to about 5 kA Medium voltage alternators up to 15 kV For all kinds of hydro turbines and other prime movers Flexible layout for your application 100% “Made in Germany” WKV is looking for an Area Representative for Scandinavia

Am Stollen 13 · D - 79261 Gutach Tel. + 49 7685 9106 - 0 · Fax - 10 Mail: sales.geno@wkv-ag.com Internet: www.wkv-ag.com

Nr 3 | 2012

33

Småkraftdagane 2013 19–21. mars i Bergen

Gjer deg klar til verdas største småkraftmesse!

Småkraftdagene er eit årleg arrangement, og er truleg verdas største fagarrangement for småkraftnæringa. Her møtast fagfolk, utbyggarar, grunneigarar og politikarar til eit kraftfullt fagarrangement som bidrar til den høge kompetansen i bransjen. 60 utstillarar og nærmere 500 deltakarar bidreg til å gjere arrangementet heilt unikt.

Småkraftdagane arrangeres i 2013 på Radisson Blu Royal Hotel på Bryggen i Bergen Planlegginga av konferansa pågår no for fullt, følg med på www.småkraftforeninga.no, der finn du oppdatert info om ­konferansen. Påmeldinga starter rett over nyttår, på nettsida.

34 Småkraftnytt

Alt innan røyr, ventilar og delar

for vasskraft

VA-konsept vannkraft

Vi fører røyr i alle trykk-klasser og dimensjonar.

Les meir på våre heimesider: www.dahl.no/va-konsept

www.dahl.no

• • • •

Kontakt oss på telefon 22 72 55 00 eller på e-post vasskraft@dahl.no

Duktile røyr Glassfiberrøyr Stålrøyr PE-røyr

www.dahl.no

HITZINGER TURBINGENERATOR Hitzinger Turbingenerator

Tekniske Data  Type: SGA 9B 06T,            

Serienummer 112129 KVA: 1490 Strøm: 1247 Spenning: 690/398, frekvens 50Hz Rpm: 1000 Tetningsgrad: IP23 Serienr. : 112129 Effektfaktor: 0,9 Isolasjonskl: F Heater: Ja, PT100 i lager og vikling Årstall: 2000 Vekt: 5,5 tonn.

Pris: NOK 480000,-

Har vært i drift ca 6mnd etter omvikling og lagerbytte. Driftsdata for perioden kan fremlegges inklusive vikling og lager temperaturer. Henvendelse om ytterligere opplysninger hos BBE Takst Arne Hauge AS, 51685450 eller post@bbetakst.no

Nr 3 | 2012

35

Returadresse: Småkraftforeninga, Boks 123 Lilleaker, 0216 Oslo

Støttemedlemmer 2012

ENCONO RØRLEVERANDØR

www.minikraft.no

MINIKRAFT -gjør vann til vin

www.smakraftforeninga.no