Issuu småkraftnytt 0217 by Småkraftforeninga

ORGAN FOR SMÅKR AF TFORENINGA | W W W. SMAKR AF TFORENINGA .NO

NR . 2 | 2017 ÅRGAN G 16

Skjulte verdier

Hvis alle landets konsesjonsgitte småkraftprosjekter på i alt 3,35 TWh blir bygd ut, vil det gi et bidrag til BNP på solide 56 milliarder kroner. I tillegg øker sysselsettingen med vel 13 000 årsverk, viser en bredt anlagt analyse fra Thema Consulting. Side 15–18

INNHOLD

Leder

Styrets side

Det europeiske kraftmarkedet

10 Småkraftprisen til Einar Steensnæs 12 Viktige grunneierrettigheter for fall

L ED ER

Av Knut Olav Tveit

15 Ny småkraft kan gje over 50 milliardar 20 Medlemskraftverket: Legen som dro til fjells 24 Småkraftprofilen Bernt Grimstvedt 25 Kraftlosenkurs i Saudasjøen 26 Opprinnelsesgarantier kan bli god butikk 30 Markedskommentar: Status elsertifikater

SMÅKR AF TFORENINGA ADR E SSE : Nedre Vollgate 9, 0158 Oslo TELEFO N : 99 08 08 78 E- POST: post@smakraftforeninga.no

www.smakraftforeninga.no Org.nr. 884 168 232 MVA ST YR E T:

Leder: Nestleder: Styremedl.:

Bjørn Lauritzen, Larvik Geir Magnor Olsen, Storforshei Egil Kambo, Etne Atle Støyva, Byrkjelo Lars Petter Øye, Ørsta Leopold Løvenskiold, Skien

Knut Olav Tveit Mobil: 414 76 390 E-post: knut.olav@smakraftforeninga.no DAG LIG LEDER :

Gratis for medlemmer Tilleggsabonnement for medlem: kr 350 per år Bedriftsabonnement, antall (kr/år per blad): 1 (kr 850) 2–4 (kr 600) 5–9 (kr 500) >10 (kr 450) ABO N N EM ENT:

KO NTAK T FO R AN N O N SE :

Terje Engvik Mobil: 975 17 111 E-post: terje@smakraftforeninga.no L AYOUT: Bolt Communication TRYKK : Aktiv Trykk O PPL AG: 1 750 ISSN : 1504-0682 M ATERIELLFRIST N E STE N UM M ER : 2. september FO R SIDEFOTO: PHB.cz / Adobe Stock

SM Å K R A F T N Y T T

Kamp om det fornybare Like før Stortingets Næringskomite 8/6 skulle behandle Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende (Industrimeldingen) ble det kjent at industrien i stillhet hadde foreslått endring av ordningen med opprin nelsesgarantier. Forslaget lød så langt vi kjenner til slik: «Stortinget ber Regjeringen iverk sette tiltak som knytter handelen med opprinnelsesgarantier tettere sammen med krafthandelen. Kjøp av opprinnelsesgarantier bør i prinsippet forutsette kjøp av kraft. Industrien må kunne oppgi fysisk produksjonsmiks i sine miljø rapporteringer.» Forslaget innebærer at et inn arbeidet forbrukermikssystem forkastes. I praksis medfører dette at norske fornybarsertifikater blir verdiløse, noe som helt klart vil svekke inntekstgrunnlaget for småkraften kraftig. Det industrien her kjemper for er et næringspolitisk ran: Store og raskt økende verdier skal med et penne strøk, tas fra kraftbransjen og gis vederlagsfritt til en annen næring. Enda mer spesielt: Forslaget skulle opp til vurdering i en komité som

politisk sett ikke har spesielt mye med kraftbransjen å gjøre. Flertallet avviste da også forslaget, men et mindretall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV stilte seg likevel bak følgende mindretallsmerknad: «Disse medlemmer vil understreke at det må være sammenheng mel lom fysisk krafteksport og eksport av opprinnelsesgarantier, og ber regjeringen sikre en praktisering av opprinnelsesgarantier som ivaretar et slikt prinsipp.» Forslaget ble nedstemt, men kan likevel vise seg å være et kupp for industrien: Etter høstens valg er det nettopp disse tre partiene som kan utgjøre det parlamentariske grunn laget for en ny regjering. Ut over norsk industri, som slik kan få store verdier gratis, vil de som tjener på dette eksempelvis være svenske fornybar energi-pro dusenter og andre europeiske produsenter. Taperne er de norske kraftselskapene, og tapene vil ligge på i størrelsesorden 500 mill til 1 mrd årlig med dagens priser på opp rinnelsesgarantert fornybar kraft. Hvis norske opprinnelsesgarantier

blir gjort verdiløse, vil det forrykke konkurranseforholdet mellom norske fornybare energiprosjekter og utenlandske fornybare energi prosjekter. Et svensk prosjekt som får opprinnelsesgarantier blir mer lønnsomt, og investeringene vil komme i Sverige i istedenfor Norge. Kraftbransjen har rollen som fast lands-Norges største industrielle verdiskaper, og norsk fornybar energi har stor betydning for den norske nasjonal-økonomien. Forsla get fra industrien fjerner en mulig het til å tjene penger på det grønne skiftet for norsk fornybarnæring. Stortinget behandlet i fjor Energi meldingen (Meld. St. 25 (2015–2016) Kraft til endring. Energipolitikken mot 2030. Ordningen med opprin nelsesgarantier ble grundig disku tert og behandlet av Energi – og miljøkomiteen på Stortinget.

I innstillingen fra komiteen (Innst. 401 S (2015–2016) sier et flertall seg enig i at en endring i varedeklara sjonen til produksjonsmiks i ytterste konsekvens kan gjøre opprinnelses garantiene verdiløse for norske produsenter i et europeisk marked. Flertallet mener regjeringen bør utrede hvordan endringer kan gjøre at systemet kan fungere bedre enn i dag. Flertallet mente også at dagens ordning ikke skulle vurderes på nytt før en slik utredning er gjennomført eller prosessene i EU er avklart.

Nå ser vi altså at industrien greide å få til en omkamp på dette allerede ett år etterpå. Skulle det bli regje ringsskifte, vil konsekvensene kunne bli dramatiske for oss i forny barbransjen. Småkraftforeninga vil jobbe hardt for ordningen med Opprinnelsesgarantier. Fremover vil vi orientere politikerne om hva Opprinnelsesgarantier egentlig er og ikke minst hva de kan bli. Vi deltar også i et bredt nettverk med utspring i kraftbransjen som jobber nettopp med dette for øye.

“

Det industrien her kjemper for er et næringspolitisk ran: Store og raskt økende verdier skal med et pennestrøk, tas fra kraftbransjen og gis vederlagsfritt til en annen næring.

fra rist til turbin Effektiv kvardag – Alt i ei kontrakt

Alt innan røyr, ventilar og delar Les meir på våre heimesider: www.dahl.no/no/Produkter/VA/Kataloger Kontakt oss på telefon 22 72 55 00 eller e-post vasskraft@dahl.no

www.dahl.no N R . 2 | 2017 3

ST YR E T S SI D E

Av Bjørn Lauritzen, styreleder i Småkraftforeninga

Inntekter under press Med de lave kraft- og sertifikat prisene vi nå opplever blir inntekt ene fra Opprinnelsesgarantiene desto viktigere. Sist så vi dette under behandlingen av Industrimeldingen, hvor det lå et forslag fra industrien på bordet, som i praksis ville nulle ut disse verdiene – norsk industri vil nemlig gjerne ha fornybar kraft, men de ønsker ikke å betale for den fornybare opprinnelsen. Som omtalt på lederplass greide vi sammen med andre aktører enda en gang å for hindre et negativt vedtak. Men også i revidert statsbudsjett var det for oss delvis bekymringsfulle formuleringer om Opprinnelses garantier som jo er en del av EUs såkalte Vinterpakke: «Det innføres en plikt til bruk av opprinnelsesgarantier dersom energi fra fornybare kilder skal mar kedsføres overfor forbrukere som miljøvennlig. Det er også foreslått at produsenter som mottar støtte ikke skal kunne få inntekter fra salg av opprinnelsesgarantier. Garantier skal utstedes og auksjoneres ut på markedet av medlemslandene, og inntektene skal brukes til å redusere kostnadene knyttet til støtte systemer for fornybar energi. Oljeog energidepartementet ser nærmere på hvordan endringer kan gjøre at 4

SM Å K R A F T N Y T T

systemet for fornybar energi med opprinnelsesgarantier og varedekla rasjon for strøm kan fungere bedre enn i dag. Det nye forslaget vil bli vurdert i denne sammenheng.» Under høringen av revidert i Finans komiteen snakket Småkraftforeninga utelukkende om Opprinnelsesgaran tiene og hvilke muligheter som egentlig ligger der. Vi argumenterte sterkt for at potensialet er stort: • Hovedfokuset i EUs Vinterpakke er å bredde ut og forsterke meka nismen Opprinnelsesgarantier. Dette gir interessante forret ningsmuligheter for norsk kraft bransje. I 2016 hadde norske Opprinnelsesgarantier en verdi til sluttbruker i Europa på 1,25 milliarder kroner. Det er en vekst på rundt femti prosent siden 2011. Veksten forventes å fort sette. • For småkraften er Opprinnelses garantiene viktige. For nyere småkraft kan det dreie seg om opptil 15 prosent av oppnådd årlig kraftpris for tiden – i enkelttilfeller enda mer. Dermed begynner disse pengene å bli vik tige i en investeringsbeslutning. Verdiene her er i tillegg økende. For øyeblikket er det gitt rundt 400 småkraftkonsesjoner som

ikke bygges på grunn av lave pri ser i kraftmarkedet. Det er rundt 3 TWh fornybar kraft med en markedsverdi på de ferdige kraftverkene på rundt 15 mil liarder kroner. Opprinnelses garantier er viktig for å realisere flere av disse prosjektene. • Opprinnelsesgarantier er en sporingsmekanisme for strøm som åpner mange muligheter for verdiøkning ut mot forbruker. Vi er i startfasen av en utvikling hvor kraftverket blir selve pro duktet ved salg av strøm til for bruker. Dette gir Norge med vår natur og strengt regulerte, miljø vennlige vannkraft en unik for retningsmodell sammenlignet med de fleste andre land. Norske myndigheter bør se poten sialet og la norsk fornybarbransje utvikle og ta del i utviklingen i dette markedet. Forslaget om å holde igjen Opprinnelsesgarantier fra verk som mottar støtte vil hindre en slik utvikling. Det vil ikke bare ta fra oss inntekter som i dag er svært viktige, men også ødelegge for fremtidig verdiøkning gjennom produktifise ring av enkeltverk og aktivt salg til forbruker. Myndighetene bør derfor jobbe for at denne delen av forslag ene i Vinterpakken ikke blir vedtatt.

Bernt Grimstvedt (t.v.) og salgssjef i Troyer AG, Thomas Vieider. Bildet er tatt i vannkraftverket Wiesen (3 Francis turbiner – til sammen 3295 kW).

Ny leverandør i det norske småkraftmarkedet Det italienske selskapet Troyer AG ønsker å etablere seg i det norske småkraftmarkedet. Troyer AG er et familieeid selskap som ble etablert i 1934. Det har om lag 150 ansatte og holder til i byen Sterzing like syd for Brennerpasset. Troyer AG leverer komplette anlegg (turbin, generator og kontroll anlegg). Turbin og kontrollanlegg produseres i egne lokaler i Sterzing, mens generator anskaffes fra under leverandør. Siden 1970 har Troyer AG levert mer enn 480 anlegg (tilsvarende mer enn 600 enkelttur biner) hovedsakelig i Italia, Øster rike, Sveits og Tyskland. De fleste anleggene er i størrelse mellom

400kW til 10 MW. Troyer AG tar også ansvaret for all integrasjon fra kuleventil til nettilknytning. Troyer AG ser på det norske små kraftmarkedet som meget interes sant. Utover å kunne tilby meget gode og driftssikre anlegg, har Troyer AG også ambisjon om å etablere et vedlikeholdskonsept basert på norske samarbeids

partnere. Som et ledd i satsingen på det norske markedet har Troyer AG nylig engasjert tidligere styreleder og administrerende direktør i Fusa Kraftlag SA Bernt Grimstvedt som sin representant i Norge. I tiden som kommer vil Troyer AG besøke flere sentrale aktører i det norske småkraftmarkedet.

N R . 2 | 2017

Det europeiske

– utviklinger som påvirker norske kraftprodusenter Kraftbransjen har gjennomgått betydelige forandringer i de siste årene. HYDROGRID identifiserer følgende 2 viktige trender som sannsynligvis kommer til å påvirke norske kraftprodusenter i større grad fremover. 1. Energy transition – skiftet til fornybar energi skjer nå 2. Økt behov for fleksibilitet

Av Janice Goodenough Geschäftsführerin/CEO Hydrogrid GMBH

Disse utviklinger krever tilpasnin ger fra små og store aktørerer i markedet for å sikre langsiktig lønnsomhet – men de innebærer også muligheter til å skaffe merverdi for produsenter som er forberedt på de forandringer som kommer. 6

SM Å K R A F T N Y T T

Energy transition – skiftet til fornybar energi – en risiko for småkraftverk? Store teknologiutviklinger i vindog solkraft, i kombinasjon med signifikant statlig støtte, har ført til kraftig økende investeringer i forny bar energi over hele Europa. Etter ferdigstilling produserer vindog sol-anlegg til en marginalkost til nærmet lik null. Dette har i tillegg til synkende oljepriser bidratt til å senke kraftprisene betydelig gjennom hele Europa (se graf).

andel av vindog sol-energi). Siden 2010 har vi sett en gjennommsnittlig prisnedgang på rundt 65 %1. Dette resulterer i at mange «tradisjonelle» produsenter (olje, gass, kull) har blitt presset ut av markedet. I Norden startet utbygging av vindog solkraft senere (jfr Tyskland), samt at utbyggingstakten har vært langsom mere, noe som har resultert i en mer moderat prisnedgang (på ca. 50 % siden 2010). Basert på markedssignaler ser det ut at denne trenden vil fortsette framover i Norge (minst til 2020)2.

Tyskland har allerede gjennomgått et omfattende skifte til fornybar – og I tillegg til endringer i markeds uregulerbar – produksjon (økende premissene, har bransjen også opp

kraftmarkedet

– en mulighet eller trussel? Norge har en relativt lav andel vindkraft, men på tross av det er det norske markedet allerede utsatt for de samme effektene på grunn av sammenkoblingen med andre markeder (England, Tyskland og Sverige). Disse mellomlandsforbindelsene er i stor grad ansvarlig for en tredob ling av pris-volatiliteten4 i det nor ske Spotmarkedet (ELSPOT) i løpet av de siste tre årene (se grafene). levd kraftig synkende priser for elsertifikater3. Denne utviklingen er uheldig for mindre aktører som sliter med lengre tilbakebetalings perioder eller med selve tilbake betalingen for store investeringer.

Produksjonen av vindog sol-energi er helt avhengig av været, noe som resulterer i et variabelt produksjons volum over tid. Grafen viser at vind produksjonen kan svinge med mer enn 10GW i løpet av en dag.

Nye muligheter for fleksible kraftprodusenter? Markedsutviklingen åpner også opp for mange nye mulighter for kraft produsenter i Norden:

Som en konsekvens opplever de landene med en høy andel av forny bar energi (vind og sol) store pris svingninger på de forskjellige kraftmarkedene.

For produsenter av vannkraft med magasinering blir produksjonstids punktet en nøkkelfaktor siden pro duksjonsverdien varierer sterkt med produksjonstidspunktet. (I 2016 har for eksempel de laveste 1000 timer en snittpris på 17,28€/ MWh, mens de dyreste solgte timer har en snittpris på 43,66€/MWh. Den totale snittprisen i 2016 lå på rundt 26,91€/MWh).

N R . 2 | 2017

Derfor vil det bli avgjørende at norske kraftprodusenter utnytter mulighetene og forbereder seg på de utfordringer som utviklingen kom mer til å by på i løpet av de neste årene.

“

I perioden fra 2017–2021, har Statnett planlagt 40–50 milliarder NOK til investeringer i nettanlegg hvorav en tredel går til nye mellomlandsforbindelser til Tyskland og England.

Selv om utviklingen er tydelig, er den fortsatt på et relativt moderat nivå sammenlignet med øvrige land i Europa (se sammenligning med Tyskland i grafen). Med bakgrunn i utviklingen i det tyske markedet, og at den fortsatt viser dobbelt så høy volatilitet, er spørsmålet om utvik lingen vi har sett de siste tre årene i Norge bare er begynnelsen på en større trend. Trender fra øvrige Europa kommer til Norge Hvis man ser framover, er det tre faktorer som kommer til å påvirke kraftbransjen og øke volatiliteten av kraftpriser i Norden framover: 1. Ø kning av kapasitet fra vindkraft i Norge (f. eks. Fosen vindpark, bygget av Statkraft5, med en total installert kapasitet på 1000 MW er planlagt å være operativ i 2020). 2. U tbygging av vindkraft i nabo landene (England, Tyskland og Sverige) ser ut til å fortsette framover (f.eks. i 2016 alene har Tyskland økt kapasiteten av

SM Å K R A F T N Y T T

vindkraft med 5 GW, og total kapasitet har dermed nådd 45 GW)6. 3. U tvikling av grensekryssende infrastruktur til land som er preget av en høy volatilitet på kraftprisene (f.eks. Nordlink fra Sirdal kommune i Norge til Wil ster i Schleswig-Holstein i Tysk land, og fra Suldal kommune i Norge til Newcastle i England)7. Kortsiktig trading blir stadig mer relevant Den høye utvekslingskapasiteten mot utlandet og utvikling av forny bar energi kommer ikke bare til å påvirke ELSPOT markedet, men også Intradagmarkedet (ELBAS) og Balansemarkedet. I tillegg er det planlagt harmoni sering av Intradagmarkedet og X-Bid systemene som åpner opp muligheten for alle norske aktører til å handle i kraftmarkedene i hele Europa (ig Nordpool planlagt i begynnelsen av Q1/2018). Som en konsekvens er også Intradagmarke det og Balansemarkedet for regule ringskraftpriser antatt å oppleve enda kraftigere prisvariasjoner, mer lik som i resten av Europa. De to grafer sammenligner sving ninger for kraftreguleringspriser i Tyskland vs. Norge (NO1 / Oslo)8.

“

Det er helt essensielt at norske vannkraftverkprodusenter er forberedt på de markedsendringer vi nå kommer til å se i tiden fremover, slik at de kan minimere risiko og gripe de mulighetene som oppstår.

Det er en stor sannsynlighet for at Norge vil oppleve en stigende vola tilitet som en direkte konsekvens av økt grensekryssende kapasitet. De økende kraftige svingninger av ELSPOT, ELBAS og Balansemarke det øker behovet – samt lønnsom hetspotensialet – ved å utnytte flek sibiliteten. Dette innebærer unike muligheter for kraftprodusenter. Evnen til å tilpasse produksjonen til forskjellige markedssignaler gir muligheten til å oppnå maksimal produksjonspris (€/MWh) for faktisk produsert volum.

• Hvordan har siste års forand ringer påvirket omsetningsnivået • Hvordan kan fleksible aktører skaffe merverdi under de nye markedspremissene • Er det riktig tidspunktet nå å bygge magasin? NVE har vist seg å være mer åpen for bygging av magasiner samtidig som behovet for fleksibiliteten i markedet øker. Hvilke faktorer bør bestemme din investerings beslutning? Og hvor mye kan

I 2020 vil kanskje ikke nøkkelspørsmålet være «Hvor mange MWh kan jeg produsere i år?» men istedenfor «Hvilken verdi (i €/MWh) kan jeg oppnå på produksjonen min i år?»

du tjene på å utnytte den nye fleksibiliteten? Del 3 vil fokusere på hvilke utfor dringer elvekraftverkene har i for bindelse med produksjonsplanleg ging og imbalance management i det framtidige markedet.

Samtidig innebærer utviklingen på Balansekraftmarkedet at nøyaktig produksjonsplanleggning og imba lance management vil være nøkkelen til lønnsomheten for elvekraftver kene fremover. Del 2 av denne serien vil undersøke aspekter basert på konkrete vann kraftverk:

3) 4) 1)

Kilde: EPEX Spot, se www.epexspot.com/en/market-data/dayaheadauction Kilde: Nordpoolspot, se www.nordpoolspot.com/historical-market-data/ NASDAQ commodities Kilde: SKM, se www.skm.se/priceinfo/history/ For en tilfeldig variabel vector A satt sammen fra n antall observasjoner, så er variansen (volatiliteten) definert som: hvor er gjennomsnittet av A:

Kilde: Statkraft, se www.statkraft.com/IR/stock-exchange-notice/2016/europes-largest-onshore-wind-power-project--to-be-built-in-centralnorway--/ 6) Kilde: German wind power association, se www.wind-energie.de/themen/statistiken/deutschland/ 7) Kilde: www.statnett.no/ Nettutviklingsplan 2017 (side 41) 8) Kilde: Amprion reBAP Ausgleichsenergiepreis, se www.amprion.net/ausgleichsenergiepreis/ 5)

N R . 2 | 2017

Einar Steennæs med Småkraftprisen for 2017. Til høyre styreleder Bjørn Lauritzen i Småkraftforeninga, som delte ut prisen. Selve prisen er en skovl fra en peltonturbin som er mye brukt i norske småkraftverk.

Småkraftprisen til Einar Steensnæs Tidligere oljeog energiminister Einar Steensnæs er tildelt Småkraftprisen 2017. Han var med på å legge grunnlaget for den moderne småkraftnæringen slik vi kjenner den i dag, mener juryen. – Det er ingen tvil om at småkraft utbyggingen som skjedde i løpet av 2000-tallet var et resultat av dyktig politisk håndverk fra Steensnæs sin side. Her er det skapt store sam funnsverdier. Etter år 2000 er det bygget ca 5 TWh småkraft, med en byggekost på rundt 15 milliarder kroner. I dag er de samme verkene verdt opp mot 25 milliarder. Slik blir Steensnæs sine grep i småkraftstra tegien et skoleeksempel på hva som er mulig å få til med godt samspill mellom myndigheter og private aktører. Det var etter at strategien kom i 2003 at utviklingen virkelig 1 0

SM Å K R A F T N Y T T

skjøt fart, sier daglig leder Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga. Det er styret i Småkraftforeninga som hvert år deler ut småkraftpri sen. I sin tildelingstale tok styreleder Bjørn Lauritzen utgangspunkt i Strategi for økt etablering av små vannkraftverk, og uttalte blant annet at: «Denne strategien var en veldig offensiv strategi med en rekke hårete målsetninger. I sum skapte denne strategien en voldsom optimisme i næringen. NVE reiste landet rundt

og oppfordret til bygging. Dette, i kombinasjon med hyggelige kraft priser, gjorde at småkraftbransjen nærmest eksploderte og vi gikk inn i en gylden epoke med Klondyke lignende tilstander. Og selv om det tok lang tid med mye jobbing og lobbing for å komme dit vi er i dag, og at verden ser anner ledes ut i dag, er det ingen tvil om at din optimistiske strategi med en rekke gode tiltak, var med på å defi nere den moderne småkraftnæringen med en stor og viktig leverandør industri slik vi kjenner den i dag.»

Fortsatt gunstige forsikringspriser Småkraftforsikringen for Småkraftforeningens medlemmer har nå eksistert i over ett år. De gunstige prisene forblir uendret inn i neste forsikringsperiode. – Denne felles forsikringsordningen dekker nå rundt femti småkraftverk rundt om i Norge, og tallet er stadig økende, sier Øyvind Berg hos foreningas forsikringsmegler Marsh. KLP Skadeforsikring har planer om å besøke så mange som mulig av de kraftverkene som er forsikret gjen nom ordningen. Kraftverkene ligger spredt, og slike befaringer må nød vendigvis koordineres med andre besøk i området. – Ut fra de befaringene som er gjennomført, ser vi at anleggene er godt driftet og vedlikeholdt. Vi er særlig fornøyd med anlegg som har vedlikeholdsavtaler med årlige gjen nomganger/ revisjon fra for eksem pel leverandør turbin, generator og kontrollanlegg m.m., melder KLP. Positivt med Kraftlosen Kraftlosen er innført i flere og flere kraftverk, og nærmer seg nå 70 brukere – noe KLP er positive til.

skade til Småkraftforsikringen og det er selskapet godt fornøyd med. Prosjektforsikring i vekst Småkraftforsikringen har også denne vinteren/våren tatt inn flere kraftverk under bygging, og da til budt en prosjektforsikring som dek ker tredjemannsansvaret byggherre har, samt dekning av den fysiske tingskaden på selve kraftverket under oppførelsen. – Ved å gå gjennom inngåtte kontrakter med entreprenørene, har vi sikret byggherren at alle evt. forsikringshull er dekket. Vi kan også hjelpe til med forsikring på avbruddstapet kraftverket kan få som følge av en skade under prosjektet som medfører utsettelse av planlagt operasjonell drift, sier Øyvind Berg hos Marsh.

Be om tilbud Både medlemmer og andre kan be om tilbud fra Småkraftforeningas kraftverksforsikring, men for å nyte godt av de gode prisene må man melde seg inn. Kontaktpersoner hos vår samarbeidspartner Marsh er: • Otto Færøvik, mobil: 97568680 • Øyvind Berg, mobil: 93487085 • Christoffer Torkildsen, mobil: 95179766

– Dette systemet er et viktig bidrag til å kvalitetssikre flere forhold i til legg til vedlikeholdet, som intern kontroll og HMS arbeid, når det brukes som forutsatt. Småkraftforsikringen har vært i kraft i litt for kort tid til at vi kan snakke om skadetrender og hvordan skadeutbetalingene utvikler seg. Hittil har KLP fått meldt inn én

Denne felles forsikringsordningen dekker nå rundt femti småkraftverk rundt om i Norge og tallet er stadig økende, sier Øyvind Berg hos foreningas forsikringsmegler Marsh. N R . 2 | 2017

Viktig grunneierre om det ikke reag Regjeringen har nylig lagt frem et forslag til Stortinget (Prop. 117 L (2016–2017)) om å oppheve vassdragsreguleringslovens § 20 nr. 2. Dette advarte vi mot i Småkraftnytt nr. 1/2017, men det er nå en realitet.

Av advokat Øyvind Kraft Wahl-Larsen Advokatfirma AS

Det følger av bestemmelsen slik den gjelder i dag at grunneiere som blir utsatt for ekspropriasjon etter vass dragsreguleringsloven så godt som alltid har krav på å få dekket sine saksomkostninger både ved under skjønn og overskjønn. I andre typer ekspropriasjonssaker må grunn eierne som hovedregel betale sine egne omkostninger for overskjønnet hvis det er de som har begjært over skjønn, og de ikke kommer bedre ut ved overskjønnet enn ved under skjønnet. I verste fall kan de også bli dømt til å betale saksomkostningene til eksproprianten. En opphevelse av vregl. § 20 nr. 2 vil føre til at samme regler vil gjelde ved vassdragsskjønn som ved annen ekspropriasjon, og da vil det bli risi kabelt å begjære overskjønn. Grunn eierne er bønder og andre bygdefolk med små ressurser sett i forhold til hva de store energiselskapene har av kapital og kompetanse. Grunneierne 12

SM Å K R A F T N Y T T

Advokat Øyvind Kraft i Wahl Larsen Advokatfirma AS.

vil derfor ofte ikke ta sjansen på å begjære overskjønn, selv om det kan være svært gode grunner for det. Større kraftutbygginger utnytter lokale naturressurser (fall og regule ringsmagasiner) som skaper store verdier, men ekspropriasjonserstat ningene blir ofte lave, særlig sett i forhold til hva grunneierne kunne ha fått av inntekter ved å utnytte vassdragene i egne småkraftverk.

Selve erstatningsfastsettelsene er ofte svært kompliserte, og både rettslige og faktiske forhold kan være omstridte. Da tilsier rettssik kerhetshensyn at grunneierne må få anledning til å få prøvd erstatnings fastsettelsen også ved overskjønn, uten å risikere å måtte betale saksomkostninger. Uten noen som helst drøftelse av hvilke konsekvenser lovendrings

ettighet for fall geres straks! forslaget vil få for grunneierne begrunner departementet det bare med at det ikke ser noen grunn til å opprettholde noen særskilt regel for omkostninger ved ekspropriasjons skjønn for stor vannkraft. Sett hen til de alvorlige konsekvensene dette vil få for de grunneierne som blir utsatt for ekspropriasjon, mener imidlertid vi at det i det minste må kreves at konsekvensene utredes på skikkelig vis. Det er ikke gjort, og det legges nå opp til at de hundre år gamle grunneierrettighetene i vregl.

§ 20 nr. 2 oppheves med et penne strøk, og uten debatt. Proposisjonen er for tiden til behand ling i Energi- og miljøkomiteen, og det er stor fare for lovforslaget går gjennom i komiteen uten videre, rett og slett fordi komiteen pga. den manglende drøftelsen i proposisjonen ikke har muligheter til å forstå hvilke konsekvenser lovendringen vil få for grunneiere rundt omkring i distrikt ene. Saken må derfor straks opp på bordet, og alle som har mulighet til å

påvirke behandlingen i Stortinget må sørge for å gjøre sitt for at bestem melsen ikke oppheves. En spesiell oppfordring går til politikere og organisasjoner som vil ivareta grunneier-interessene rundt omkring i distriktene. Øyvind Kraft er Småkraftforeningas medlemsadvokat

Flowtite GRP-rør: Få mer ut av din kraftverksinvestering Enkel montering Korrosjonsfrie Gode hydrauliske egenskaper

www.springpr.no

Planlegger du å bygge kraftverk? Over 450 kraftverksutbyggere kan ikke ha tatt feil – kontakt oss idag! Et valg for generasjoner

Amiantit Norway AS · Postboks 2059 · 3202 Sandefjord · Telefon: 99 11 35 00 · info-no@amiantit.eu · www.amiantit.eu

N R . 2 | 2017

Frå venstre: Oddgeir Kvamsås frå Grøvla Kraft, Per Jarle Myklebust frå Myklebust Energi og dei andre kursdeltakarane lader opp til kursinga på Skei med ein matbit.

Småkraftforeninga har kursa 275 småkraftvakter – Etter at instruktør Dagfinn Nilssen kursa 39 fjordingar og sunnmøringar på kurs på Skei og Grodås i vår, har talet på kursdeltakarar på FSE-kursa kome opp i 275, seier organisasjons rådgjevar Terje Engvik. Desse representerer ca. 150 kraftverk – dei aller fleste medlemmer i Småkraftforeninga. – Og nokon av dei som ikkje var medlem før kurset, nytta høvet til å melde seg inn i Småkraftforeninga i samband med kurset, seier Engvik, som også har til oppgåve å rekrut tere fleire medlemmer til foreninga, slik at det faglege og næringspoli tiske arbeidet for småkraftnæringa kan styrkast ytterlegare. – Det fyrste elsikkerheitskurset vårt vart halde på Småkraftdagane i 2015, opplyser Terje Engvik. FSE-opplæ ringa var eit viktig løft for at små kraftvaktene skulle kunne drive etter krava frå tilsynsorganet DSB. Men mange reagerte på kravet om at dette kurset måtte takast opp att kvart 14

SM Å K R A F T N Y T T

einaste år, slik hovudregelen etter FSE-forskrifta generelt er utforma. – Heldigvis fekk vi jo i fjor haust gjennomslag for at medlemmene våre normalt kan greie seg med FSE-opplæring kvar tredje år, seier Engvik. Det betyr at det enno er eit år til alle dei som tok kurset i start året 2015 må fornye opplæringa. Vi ventar oss difor moderat kurs aktivitet før Småkraftdagane neste år. Men i 2018 vert det ein runde att med høg kursaktivitet i alle dei viktigaste småkraftområda. – Til tross for det høge talet kurs deltakarar, er det jo enno ein del

Instruktør Dagfinn Nilssen kursar 20 sunn møringar og nordfjordingar i elsikkerheit på Grodås.

småkraftverk som ikkje har fått kursa vaktene i elsikkerheit. Skal desse kunne handtere vern og bryta rar og ha alt i orden i høve til DSB, må det til kurs. Ta i så fall berre kontakt på tlf. 975 17 111 eller e-post: terje@smakraftforeninga.no. Får vi tilstrekkeleg mange interes serte i eit område, arrangerer vi kurs, seier Engvik.

Ny småkraft kan gje over 50 milliardar til norsk økonomi Ein ny analyse gjort for Småkraftforeninga viser at urealiserte småkraftprosjekt er ei skjult gullgruve for Noreg. Bjørgum Kraftverk i Valle i Setesdal er eit døme på realiserte småkraftverdiar. Konsesjonsgjevne, men urealiserte småkraftprosjekt i Noreg representerer eit potensial på 56 milliardar kroner i bidrag til brutto nasjonalproduktet.

Analysen, som er gjort av THEMA Consulting på oppdrag frå Små kraftforeninga, viser at om alle dei småkraftprosjekta som i dag har motteke konsesjon eller har ei posi tiv søknadsinnstilling blir bygd ut, så vil bidraget til norsk økonomi

vere på 56 milliardar kroner over levetida på prosjekta. I tillegg vil desse prosjekta auka sysselsettinga med vel 13 000 årsverk. Det er i dag om lag 3,35 TWh uut bygd småkraft som berre manglar ei

investeringsavgjerd for å bli reali sert. Dette er med andre ord pro sjekt som allereie har vore gjennom planlegging og ein søknadsprosess, og som ikkje har andre hindringar i vegen for utbygging enn økonomien i prosjekta. N R . 2 | 2017

FIGUR 1 Hentet fra fanen Bidrag til BNP, kolonne E+F

12 000 Bidrag til BNP – ringvirkninger

10 000 2017

Bidrag til BNP i driftsfasen 8 000 Årsverk

MNOK

6 000 4 000 2 000 0

0 Vestfold

Akershus

Finnmark

Østfold

Hedmark

Aust-Agder

Oppland

Nord-Trøndelag

Buskerud

Sør-Trøndelag

Troms

Telemark

Vest-Agder

Rogaland

Møre og Romsdal

Nordland

Hordaland

Sogn og Fjordane

Vestfold

Figuren viser sysselsetting av urealisert småkraft i anleggsfasen og driftsfasen, fordelt på fylker.

SM Å K R A F T N Y T T

reg med 5 mill. kr i eigedomsskatt til kommunen og 28 mill. kr i fal leige til lokale grunneigarar i løpet av levetida. Ein ringverknadsanalyse viser at det i tillegg er betydelege direkte og indirekte ringverknader, særleg i anleggsfasen, og at nær halvparten går til leverandørar i same fylke som anlegget ligg i.

10 00

2017

I tillegg til dette vil den lokale kapitaltilførsla i form av kommunal skatt, falleige og kapitaluttak til lokale eigarar vere med på å halde liv i eksisterande eller finansiere ny lokal næringsverksemd. Vidare peikar rapporten på at utbygging av vegar og annan infrastruktur kan bidra til andre positive ringverk nader, som til dømes turisme. For sterkningar av lokalt straumnett som følgje av småkraftutbygging kan også gjere det mogleg å utvide drifta for anna næringsliv i områ det. Denne typen effektar er vanske leg å modellere, og er difor ikkje teke med i ringverknadsanalysen. Basert på røynslene frå mange enkeltprosjekt er det likevel god grunn til å gå ut frå at dette kan gje eit betydeleg bidrag til ytterlegare lokal næringsaktivitet og til å ta vare på lokal busetnad mange stadar.

MNOK

Årsverk

500

Vestfold

1000

Akershus

1500

Østfold

Sysselsetting i driftsfasen

Finnmark

Hedmark

Sysselsetting – ringvirkninger

2000

Oppland

inger

Buskerud

2500

Nord-Trøndelag

FIGUR 1

Telemark

THEMA har teke føre seg eit repre Tek ein utgangspunkt i desse tala sentativt utval av 34 eksisterande kjem ein altså fram til eit samla prosjekt, alle sette i drift i 2010 eller bidrag på 56 milliardar kroner om seinare, og fordelt på 12 ulike fylke, heile potensialet på 3,35 TWh små og ut frå dette berekna kor mykje kraft blir bygd ut. I tillegg vil desse verdiar eit nytt småkraftverk i gjen prosjekta bidra med 13 000 årsverk i nomsnitt skapar. Over ei levetid på sysselsetting, med hovudvekta i 40 år utgjer dette 14,4 mill.kr/GWh anleggsfasen. middelproduksjon i direkte bidrag i driftsfasen, i tillegg til 2,2 mill. kr/ Store lokale ringverknader GWh middelproduksjon i ring Dei lokale ringverknadane av små verknader knytt til utbygging og kraft viser seg også å vere store. Eit Hentet fra fanen Sysselsetting i driftsfasen, kolonne E+H drift. gjennomsnittleg småkraftverk bid

Sør-Trøndelag

Vest-Agder

Aust-Agder

Troms

Møre og Romsdal

Rogaland

Nordland

Hordaland

Sogn og Fjordane

Figuren viser det potensielle bidraget til BNP av urealisert småkraft i anleggsfasen og drifts fasen, fordelt på fylker.

8 00

6 00

4 00

2 00

Varierande lønsemd Analysen til THEMA viser at det gjennomsnittlege småkraftverket har ein positiv noverdi etter skatt og falleige på om lag 6 mill. kr, eller om lag 50 øre/kWh. Med andre ord er altså eit typisk småkraftverk ei løn sam investering i levetida til pro sjektet. Av dei 34 prosjekta som vart undersøkt hadde likevel rundt ein tredel negativ noverdi, basert på ein analyse som tek med effekten av den noverande avtalen om grøne sertifi kat og ein prognose om framtidige kraftprisar. – Dette viser at vi framleis treng ein meir aktiv politikk for å sikre at ein viktige nasjonal ressurs blir teke i bruk, seier dagleg leiar i Småkraft foreninga Knut Olav Tveit. – Rein, fornybar energi er ei fram tidsnæring for landet, og det denne analysen viser er at småkraft er ein svært viktig del av denne framtids næringa. Det er snakk om store verdiar og mange nye arbeidsplassar som kjem til å gå tapt om ein ikkje sikrar betre lønsemd for bransjen. Og i vestlandsfylka, som no er råka av auka arbeidslause, kan ny små kraft gje opp mot 7000 nye årsverk i sysselsetting.

kalt

entralt

Tveit er oppteken av at god politikk for klima og fornybar energi også er god næringspolitikk. Å sikre ein stabil og god marknad for norsk straum er ein måte å sikre framtida for norsk verdiskaping, meiner han.

Vestfold

Akershus

– Låge straumprisar er den største utfordringa for bransjen akkurat no. Småkraft er noko av den reinaste energien som fins, så god klimapoli tikk som gjer det dyrare å sleppe ut CO2, og som gjer at meir rein, norsk vasskraft blir teke i bruk i transport sektoren og andre stader, er bra ikkje berre for miljøet – men også for norsk verdiskaping og norske arbeidsplassar. Andre saker som framleis må ryddast opp i er skat

Arbeiderpartiet meiner det er positivt å halde fram utviklinga av fornybar energi i Noreg, seier Terje Åsland. Foto: Arbeiderpartiet

teregimet for småkraftverk, og vi må også sikre framtida for opphavs garantiar.

Han er likevel meir atterhaldande med kva konkret næringa kan vente frå Arbeiderpartiet i den komande stortingsperioden.

Politikarane er positive Nestleiar i energi- og miljøkomiteen Terje Aasland frå Arbeiderpartiet uttalar seg positivt til småkrafta sine moglegheiter. – Arbeiderpartiet meiner det er positivt å halde fram utviklinga av fornybar energi i Noreg, og små krafta utgjer i den samanhengen eit viktig potensial som, innanfor bære kraftige kriterier, bør utviklast og utnyttast.

– For å sjå samanhengane i energi forsyninga og for å sikre ei så god strategisk gjennomføring som mogleg vil Arbeiderpartiet at det blir utarbeida ein samla plan for energiutbygging som krev konse sjon, der vind, vatn og nettinveste ringar sjåast i ein større samanheng, seier Aasland. Medlem i energi- og miljøkomiteen for Høgre Odd Henriksen seier at

50,4 %

Annet

Rådgivning/Konsulent

26,8 %

34,8 %

Elektro og Mekanisk

15,6 %

65,2 %

40,9 %

Bygg og Anlegg

44 %

74,3 % 0

20 Lokalt

22,8 %

40 Nasjonalt

17,9 % 60

8% 100

Direkte import

Figuren viser fordelinga av ulike investeringskostnader i samband med utbygging av nye småkraftprosjekt, fordelt på lokale, nasjonale og utanlandske leverandørar. Særleg i bygg- og anleggs bransjen er det lokale bidraget stort. N R . 2 | 2017

FIGUR 18 Hentet fra fanen Sysselsetting i driftsfasen, kolonne F+G

l BNP, kolonne E

600 Årsverk lokalt

500

Årsverk sentralt

Årsverk

400 300

100 0 Vestfold

Akershus

Finnmark

Østfold

Hedmark

Aust-Agder

Oppland

Nord-Trøndelag

Buskerud

Sør-Trøndelag

Troms

Telemark

Vest-Agder

Rogaland

– For det første har vi ordna det slik at politiske lovnader om grøne serti fikat er blitt oppfylte, og for det andre har vi auka innslagspunktet for grunnrenteskatt frå 5,5 til 10 MVA. Det veit vi har vore viktig for næringa. Dessutan har vi prioritert utbygging av ny nettkapasitet, og vi har gjeve kommunane åtgang til å handsame utbyggingar på under 1 MW, for å kunne få fleire konse sjonssøknadar gjennom systemet.

Møre og Romsdal

han og partiet hans har stor tru på at småkraft er verdifull og gjev god lokal verdiskaping. Han viser til at regjeringa har gjort fleire grep i denne perioden som betrar ramme vilkåra for næringa.

Nordland

Om lag halvparten av sysselsettinga frå småkraft i driftsfasen skjer lokalt i fylket der kraftverket ligg.

Hordaland

Sogn og Fjordane

Vestfold

Akershus

Finnmark

Østfold

Hedmark

Aust-Agder

Oppland

Nord-Trøndelag

Buskerud

Sør-Trøndelag

Troms

Telemark

Vest-Agder

I BR

200

med å ta krafta i bruk. Blant anna har vi betra rammevilkåra for grøne datasenter, og vi har gjeve konsesjon til to nye utanlandskablar. Dette vil stabilisere kraftmarknaden. Og sist men ikkje minst har vi sikra ord ninga med opphavsgarantiar i alle fall til 2020, avsluttar han.

Høgre meiner at småkrafta er verdifull og gjev god lokal verdiskaping, seier Odd Henriksen. Foto: CF-Wesenberg@kolonihaven.no

Når Småkraftnytt antydar at uvisse om framtidige rammevilkår for næringa kan vere grunnen til at mange småkraftprosjekt er ureali serte, så er ikkje Henriksen einig. – Eg er usikker på kva det skulle vere. Vi meiner rammevilkåra er gode, og vi har no også fått ein avtale med Sverige som sikrar prisen på sertifikata og ei god overgangs ordning. Det som er usikkert, er pri sen på kraft. Her arbeider Høgre 1 8

SM Å K R A F T N Y T T

“

Rein, fornybar energi er ei framtidsnæring for landet, og det denne analysen viser er at småkraft er ein svært viktig del av denne framtidsnæringa, seier Knut Olav Tveit.

Småkraftdagane til Bergen i 2018 Det blir et gjensyn med Bergen for Småkraftdagane, som arrangeres fra tirsdag 20. til torsdag 22. mars neste år. Konferansehotellet blir Quality Hotel Edvard Grieg som ligger på Kokstad, bare fem minutter unna Bergen Lufthavn. Programmet er ennå ikke avklart, men du kan allerede nå sette av tid i kalenderen. Som ved årets arrangement i Stavanger blir det også neste år gunstige hotellpriser for den som bestiller tidlig. Salg av stands til utstillere åpner til høsten mens deltagerpåmeldingen starter ved juletider. Hotellet har godt med parkering og ligger fint til for de som kommer med fly eller bil. Kommer du fra Østlandet er også Bergensbanen et godt alternativ. Mer informasjon legges ut etter hvert på www.smakraftdagane.no.

Quality Hotel Edvard Grieg er valgt som konferansehotell for Småkraftdagane 2018. Foto: Olav Skeie

N R . 2 | 2017

M ED L EM SVER KE T

Legen som dro Hovedeieren av Kverninga Kraftverk, Knut Erlend Hagen, er et aktivt medlem i Småkraftforeninga, som er å se hvert år på Småkraftdagene. Men han skiller seg litt fra gjennomsnittsmedlemmet når det gjelder bakgrunn og karriere. Kverninga Kraftverk er blant annet kjent som kraftverket som ble ilagt

2 0

SM Å K R A F T N Y T T

en kraftig bot fra NVE for brudd på detaljplanen i forbindelse med rør gatebyggingen. Det sved nok i hjer tet på Knut Erlend Hagen, som hele

sitt liv har vært opptatt av naturver dier, flora, fauna og friluftsliv. Flere kyndige besøkende på kraftverket har omtalt det som et mønsterkraft verk. Og også NVE uttalte seg på

til fjells sluttbefaringen positivt om slutt resultatet av byggingen. – Du er jo ingen innfødt rendøl, konstaterer Småkraftnytt til Knut Erlend Hagen. Hvordan har det seg at du havnet på en fjellgård på disse kanter, spør vi ham.

Kraftstasjonen med traseen oppover i god revegetering.

N R . 2 | 2017

– Hva var de største utfordringene ved planlegging og bygging av kraft verket? – De største utfordringene med planleggingen var alt man måtte sette seg inn i og all dokumentasjo nen som skulle fremskaffes. Man investerer utrolig mye tid, krefter og penger før man vet om man i det hele tatt får bygge ut. Og man opp dager hvilket byråkrati vi har bygget opp her i Norge både på statlig nivå og fylkesnivå og hvilken makt byrå kratene har. Jeg må si jeg virkelig beundrer alle gründerne i vårt sam funn som står på og prøver å få til noe på egen hånd! Kolbjørn Døn åsen var konsulent for den tekniske utformingen av anlegget og gjorde en flott jobb for oss. Knut Erlend Hagen er fornøyd med 5 strålers Pelton-turbinen fra BN-turbin.

– Det er en lang historie, repliserer Knut. Jeg har alltid vært svært fri lufts- og naturinteressert, og fikk med meg agronomutdanning før jeg fulgte min fars råd om å utdanne meg til lege. Livet på legekontoret på Nesodden var for så vidt greit. Men følte meg ofte innestengt med en evig strøm av pasienter og legevak ter foran meg. Da mine fire sønner var blitt store og jeg ble skilt, fikk jeg sjansen til å realisere en gammel drøm om å kjøpe en fjellgård med jaktterreng. I 2003 dukket Søndre Bjøntegaard i Rendalen opp for salg. Etter noen våkenetter med svette tokter bestemte jeg meg for å selge huset, kjøpe gården og bli doktor på landet og bonde! Det skjedde nok litt i «begeistringens rus», men jeg har ikke angret! – Det var altså ikke småkraftmulig hetene som dro deg ut av Osloområdet? – Nei, det startet med overtakelse av 70 vinterforede spælsau på Søndre Bjøntegaard og deltid som kom 2 2

SM Å K R A F T N Y T T

“

Etter noen våkenetter med svettetokter bestemte jeg meg for å selge huset, kjøpe gården og bli doktor på landet og bonde!

munelege. Med meg hadde jeg to hester og to settere. Etter hvert opp daget jeg at det på eiendommen var en liten elv, Kverninga, med mulig heter for et småkraftverk. Jeg enga sjerte Multiconsult til å utrede og kartlegge. I denne prosessen fikk jeg god kontakt med Jørn Heiberg som hadde Sandbekken på naboteigen. Vi fant ut at det ville være lurt å samarbeide med en overføring fra Sandbekken til Kverninga, og søkte konsesjon. Vi tok sjansen på å la skogen stå i begge vassdragene, selv om flere med erfaring sa vi burde hugge så «de ikke finner noen rød listearter». Selve rørgaten ligger et godt stykke fra elven i trivielt, tørt skogsterreng med lyng og mose. Etter tre år i NVE kom konsesjonen 20. desember 2011.

– I forbindelse med byggingen ble dere bøtelagt for avvik fra detalj planen og brudd på internkontroll kravene. Hvordan opplevdes det? – Det var en skikkelig nedtur. Vi hadde jo bevart biotopene i elve løpene og tenkte ikke at de nødven dige justeringene vi gjorde underveis i samråd med entreprenøren og kon sulenten ville bli karakterisert som grove avvik. Men jeg var selv bygge leder og var på anlegget hver dag og må ta ansvaret. Underveis oppsto det nemlig en del utfordringer i det bratte terrenget med vanskelige grunnfor hold på vinterstid, og vi trengte bl.a. noe mer lagringsplass på stasjonen og bredere trasé stykkevis. Vi inviterte NVE flere ganger, men de hadde ikke tid. Først et år etter byggestart, da vi hadde begynt å rigge ned og ikke hadde fått begynt på oppryddingen, kom de på befaring for å kontrollere. De fant da bl.a. uoverenstemmelse mellom detaljplan og arealbruken. Vi var veldig skuffet over formulerin gene fra NVE som vi mener beskrev forholdene langt verre enn de var. Vi sendte inn en klage på vedtaket om overtredelsesgebyr – til liten hjelp. Klagebehandler var nemlig samme

Medlemskraftverket Kverninga Kraftverk • Byggestart: August 2012 • Produksjonsstart: September 2013 • Installert effekt: 2.8 MW • Årsproduksjon: 8 GWh • Fallhøyde: 305 meter • Leverandører: Fadum/BN turbin, HM Elektro Automatikk, Encono, Kolbjørn Dønåsen, Per Hagen og Støholen Entreprenør • Eiere: Knut Erlend Hagen og Jørn Heiberg

person som hadde vært saksbehand ler. Vi stusser over rettssikkerheten her! Fordi vi bygget ut i egen regi for første gang, hadde vi liten erfaring med å tilfredsstille IK-forskriften. Mitt råd til andre i samme situasjon er å engasjere en profesjonell med arbeider til å ta seg av IK-arbeidet og kontakten med NVE. – Hva blir de største utfordringene for dere framover? – Utfordringene for oss fremover blir å klare økonomien med de lave strøm- og sertifikatprisene. Med byggekostnad 3,60 pr. kWh og elser tifikater fra 2014 har det hvert år blitt et lite overskudd som er satt på bok. Men vi har ikke kunnet ta ut lønn eller betale falleie. I år hadde vi et overskudd på kr. 350.000 før skatt og har fått utskrevet eiendomsskatt

Medeier Jørn Heiberg, her ved sideinntaktet, har kontroll på økonomien, sier Knut Erlend Hagen

på kr. 189.000, som viser hvor uri melig denne skatten er. Heldigvis er Jørn revisor og har kontroll på økonomien. Jeg er vaktmester og sammen er vi et godt team!

beslutningstakere er avgjørende for framtida til småkraftverkene, avslutter Knut Erlend Hagen.

– Hva blir de største utfordringene for småkraftnæringa framover? – Det viktigste for småkraftnæringa framover er forutsigbare strøm- og sertifikatpriser på et akseptabelt nivå. – Har du synspunkt på hva som bør være de viktigste oppgavene for Småkraftforeninga framover? – Jeg synes Småkraftforeninga gjør en flott jobb, og vet at foreninga bl.a. jobber aktivt med den urimelige beregningsmåten for eiendomsskatt. Arbeidet til foreninga mot politiske

Høy stemning hos far Knut Erlend Hagen med fire sønner ved oppstarten i 2013.

NVE om overtredelsesgebyr Siden NVEs behandling av avvik fra detaljplanen blir direkte kommentert av Knut Erlend Hagen i presentasjonen av medlemskraftverket Kverninga Kraftverk, har vi forelagt uttalelsene for NVE. Seksjonsleder Øyvind Leirset har følgende kommentar: «Overtredelsesgebyret til Kverninga kraftverk ble ilagt på grunn av avvik fra

godkjent detaljplan. Det er ikke uvanlig med behov for endring av planer mens byggearbeidene pågår. Ved utbygging av Kverninga kraftverk ble endringene ikke omsøkt, og det er konsesjonær som har ansvar for at utbyggingen skjer som godkjent. Hagen og NVE er enig om størrelsen på avvikene, men ser ulikt på hvor alvorlig avvikene var. Når det gjelder påstanden om at NVE ikke

har imøtekommet gjentatte ønsker om befaringer så er vi ikke enig; utbygger tok kontakt én gang for å avtale befaring, uten at tidspunktet passet. Utbygger skulle komme tilbake med nytt forslag. Klagen på overtredelsesgebyret ble avgjort av OED, men som normalt ved klager så vurderte NVE først om det var grunn til å omgjøre vedtaket.»

N R . 2 | 2017

SM ÅKR AF T PRO FI L EN

Bernt Grimstvedt Bernt Grimstvedt er pensjonert sjef for Sjøforsvaret. Arbeidsinnsatsen sin bruker han nå i kraftsektoren. Etter allsidig virke knyttet til Fusa Kraftlag og lokale småkraftverk de siste årene har han i år også blitt tilsatt som norsk representant for den italienske vannkraftprodusenten Troyer AG, som vil satse på det norske småkraftmarkedet. – Hva blir de viktigste oppgavene dine som Troyer-representant, spør vi Bernt Grimstvedt. – Min jobb er i første rekke å holde Troyer informert om aktuelle pro sjekter i Norge samt bistå Troyer i dialog med norske utbyggere og rådgivende ingeniørselskaper. – Hvordan ser du på den øko nomiske situasjonen for småkraft næringen framover? – Dagens lave kraft- og sertifikat priser presser lønnsomheten i næringen. Det er en situasjon som eierne sannsynligvis må leve med i noen år framover. Det betyr at eiere/ investorer må ha god tilgang til egenkapital og være ekstremt langsiktige. – Betyr dette at det ikke lenger er rom for utbygging av småkraft i regi av fallrettseierne? – Svaret gis i stor grad av kravene til egenkapitalandel som nå stilles. Jeg 24

SM Å K R A F T N Y T T

mener det er svært viktig at private utbyggere er klar over den risiko som småkraftsatsing innebærer. Min generelle vurdering er at fallrettighetseiere nå bør overlate utbygging, eierskap og drift av små kraftanlegg til profesjonelle eller institusjonelle aktører og konsen trere egen innsats om gode avtaler for bortleie av fallrettighetene. – Hva synes du om at det er uten landske investorer som nå først og fremst investerer i norsk småkraft? – Jeg er sterkt uenig med de som hevder at utenlandsk eierskap til småkraftanlegg er å «selge arve sølvet». Tvert imot, utenlandske langsiktige investorer bør ønskes vel kommen. De bidrar med kapital som for mange av dagens norske eiere er vanskelig å hente inn. Hvis alternati vet til utenlandsk eierskap er konkurs eller ingen utbygging er svaret enkelt. – Hvilke andre flaskehalser ser du for en videre positiv utvikling i småkraftnæringen?

– I tillegg til prisnivået for kraft er det nettilknytning. Spørsmålet om nettilknytning er ofte komplisert fordi markedet her møter mono polet. Netteierne er regulert fra myndighetene og kan ha andre prioriteringer enn produsentene. Tarifferingsspørsmål kompliserer dette ytterligere, avslutter Bernt Grimst vedt.

Småkraftprofilen Bernt Grimstvedt • Navn: Bernt Grimstvedt • Stilling: Selvstendig rådgiver • Alder: 58 år • Bosted: Hålandsdalen i Fusa i Hordaland • Bakgrunn: 37 år i Forsvaret, 6 år som styreleder og daglig leder i Fusa Kraftlag, styreleder og styre medlem i flere småkraftverk • Interesser: Fornybar energi, «sportsidiot», Røde Kors arbeid • Aktuell: Ny representant for Troyer AG i Norge

Fire kraftverk på Kraftlosen kurs i Saudasjøen – Vi har vald Kraftlosen for å få ein tenleg reiskap for å samle all nødvendig dokumentasjon for kraftverket på ein oversiktleg måte og sikre informasjonsflyten, seier Paul Rune Engebretsen. Han deltok på det 17. Kraftlosenkurset Småkraftforeninga heldt – i lag med fire andre deltakarar. Paul Rune Engebretsen er dagleg leiar i to kraftverk i Sauda, som er eigde av private fallrettseigarar i lag med Sunnhordland Kraftlag. Frå desse kraftverka deltok i tillegg nøk kelpersonar i drifta: Nestleiar Dag finn Birkeland frå Mosbakka Kraft og styremedlem Anders Tysseland frå Tysseland Kraftlag. Dagfinn er også vararepresentant til styret i Småkraftforeninga. Dette Kraftlosenkurset var det andre kurset Småkraftforeninga har halde i dette området i Nord-Rogaland, som er eit av dei mest aktive fagmiljøa for småkraft i landet. Deltakarane var også svært kompetente kraftverksfolk med eit aktivt forhold til internkon troll og dokumentasjon av kraftver ket. Dei to siste kraftverka som var representerte, var Kleivane Kraft ved Vidar Nærheim og Stråpa Kraft ved dagleg leiar Asla Moe. Begge er loka liserte i Suldalsosen. Desse to kraft verka reknar med å ta i bruk Kraft losen, men fekk høve til å få intern kontroll- og kvalitetssystemet demonstrert på kurset før endeleg avgjerd om å ta det i bruk. – Vi har eit bra internkontrollsystem frå før, seier Aslak Moe. Men det er

Kursdeltakarar frå venstre: Vidar Nærheim, Dagfinn Birkeland, Paul Rune Engebretsen, Aslak Moe og Anders Tysseland.

mykje papirbasert, og treng nok overgang til digitalisert system med sikker lagring, samstundes som vi kan få ei oppgradering av heile internkontrollsystemet. – Presenta sjonen på kurset i dag har berre gjort interessa for Kraftlosen sterkare, seier både Aslak Moe og Vidar Nærheim ved kursslutt.

– Til hausten er det også varsla betre og raskare funksjonalitet for ein del operasjonar og funksjonar i systemet, meldte kurshaldaren Terje Engvik tilbake til kursdeltakarane.

Hydrogrid – nytt støttemedlem Østerrikske Hydrodgrid er på veg inn i det norske markedet og har nylig meldt seg inn som støttemedlem i Småkraftforeninga.

Hydrogrid også produksjonsplanlegging. Selskapet deltok på Småkraft dagane og er allerede i dialog med flere potensielle kunder i Norge.

Selskapet tilbyr tjenester innenfor håndtering av produksjon for kraft produsenter. Det vil blant annet si beregning av forventet produksjon og innmelding av denne samt salg av kraft på Nordpool og håndtering av ubalanse. For kraftverk med magasin tilbyr

N R . 2 | 2017

Vekst innen opprinnelsesgarantier:

Kan bli god butikk for småkrafteiere Stadig flere forbrukere ønsker nå å dokumentere strømmen sin med opprinnelsesgarantier. – Dette kan være en god mulighet for økt verdiskapning i den norske kraftbransjen, sier daglig leder Tom Lindberg i ECOHZ. Utviklingen i Europa er nå inne i et taktskifte. Etterspørselen etter for nybare strømkilder dokumentert med opprinnelsesgarantier slo inn for fullt blant bedrifter og privat personer i fjor – og trenden er økende i år. Særlig har det gitt seg utslag i land som Nederland og Sveits. Sterk prisutvikling – Vindkraft fra Nederland har hatt en voldsom prisutvikling den siste tiden. Dette er et eksempel på et vel dig aktivt nasjonalt marked, hvor bedrifter og husholdninger er opp tatt av kortreist, ren energi. Dette har drevet prisen på vind fra Hol land til over 2,5 euro per megawatt time, noe som er om lag ti ganger prisen for vannkraft generelt, sier Tom Lindberg i ECOHZ.

knapt mulig å få tak i dokumentert fornybar energi fra Sveits eller Hol land fordi etterspørselen er for stor, sier Lindberg. Mer fragmentert Tom Lindberg leder energiselskapet ECOHZ som selger opprinnelses garantier til store globale selskaper, bedrifter og organisasjoner over store deler av verden. I særlig grad er det internasjonale merkevarer som har ledet an i denne første fasen med kjøp av ren strøm dokumentert med opprinnelsesgarantier. Mange av verdens største selskaper har sluttet seg til det globale initiativet RE100, hvor de offentlig har gått ut og lovet at all deres energibruk, gjennom

hele produksjonslinjen, skal komme fra fornybare strømkilder innen 2020. – Det er de store globale selskapene som har vært pådriverne her, men nå skjer det en bevegelse nedover i verdikjeden som gjør at store under leverandører, og også mindre selska per, etterspør tilgang til fornybar strøm som er dokumentert med opprinnelsesgarantier. Dette kan bidra til å skape et stort marked også i Norge, påpeker Lindberg. Et utviklingstrekk som har blitt mer tydelig i 2017 er at markedet blir mer fragmentert.

Etter årsskiftet har noe av det samme skjedd i Sveits. Prisen på ren dokumenterbar vannkraft har skutt i været – og én megawatt-time handles nå for over tre euro i Sveits. – Det siste året har vi sett eksempler på ulike produkter med spesielle kvaliteter og attributter som drar i vei. Markedet kan være litt uforbe redt, derfor ser vi slike store pris utslag på relativt kort tid. Nå er det 26

SM Å K R A F T N Y T T

Grafen viser markedsutviklingen innen opprinnelsesgarantier i Europa: Kilde: ECOHZ.

– En tydelig trend er at kundene etterspør forskjellige ting og ulike produkter, noe som skaper mange mindre underkategorier. Strøm kundene eller forbrukerne er nå langt mer bevisst på kraftverkets beliggenhet, hvilken teknologi det bruker, alder på kraftverket, og ikke minst eierne av kraftverket for å ute lukke at de ikke også står bak kulleller atomkraft. Markedet går ikke mot å bli en stor grå masse, men mot ulike produkter og attributter som kundene kan sette sammen selv, sier Lindberg. – Hva betyr en slik utviklingstrend for Norge? – Jeg tror dette kan åpne opp noen store og gode muligheter i Norge. Alt peker på at norske forbrukere også ønsker å benytte seg av forny bare strømkilder, gjerne fra et lokalt kraftverk hvor strømmen er doku mentert med opprinnelsesgarantier. Skal man få til en ytterligere verdi skapning i Norge, er det avhengig av at vi klarer å skape en interesse og troverdighet rundt denne ordnin gen. Det er viktig at også krafteiere støtter opp under ordningen med opprinnelsesgarantier. Jo flere som står samlet rundt denne ordningen, desto lettere er det å skape verdier, sier Lindberg. – Hvorfor er dette så krevende å få til i Norge? – Det jobbes såpass mye i Norge med å snakke ned denne ordningen av ulike interessenter utenfor kraft bransjen, og det har så langt begren set muligheten for verdiskapning for de lokale- og nasjonale krafteierne, sier Lindberg. Økt verdiskapning Han mener hvis bransjen klarer å stå mer samlet, er det ingen grunn til at Norge ikke skulle kunne nyte godt av samme utviklingstrekk som Sveits og Holland.

Daglig leder Tom Lindberg i ECOHZ tror på en verdiutvikling blant norske småkraftverk med opprinnelsesgarantier. Foto: ECOHZ

– Norge produserer store mengder fornybar energi gjennom vannkraft, men vi er tilkoblet strømnettet i Europa, et sammenvevd og fin masket nettverk. Uten et system som sporer og dokumenterer pro duksjonen, er det krevende å vite hvor strømmen vi bruker kommer fra. Derfor trenger vi en trygghet om at energien vi bruker er doku mentert ren. Når næringslivet i Norge tar dette innover seg, vil vi kunne se en helt ny verdiskapning i Norge, sier Tom Lindberg.

Opprinnelsesgarantier • Opprinnelsesgarantier er en merkeordning for elektrisitet – som dokumenterer at strømmen kommer fra 100 prosent fornybare strømkilder, som for eksempel vann, sol og vind. • I Norge er det mulig både for vanlige husholdninger og bedrifter å kjøpe slike opprinnelesegarantier – selv om den lokale etterspørselen i dag fortsatt er noe lavere sammenliknet med andre Europeiske land. • Bruk av fornybar energi dokumenteres med opprinnelsesgarantier i Europa, RECs i Nord-Amerika og I-RECs i en rekke land i Asia, Afrika og Sør-Amerika.

N R . 2 | 2017

Støttemedlem i Småkraftforeninga Småkraftforeninga har en lang tradisjon med støttemedlemmer – se baksiden av Småkraftnytt. Vi takker støttemedlemmene for godt samarbeid – og ønsker enda flere velkommen som støttemedlem. 40 selskaper med forskjellige til knytninger til og interesser for små kraftbransjen er nå støttemedlem mer i Småkraftforeninga. Flertallet av disse er også å treffe på det årlige arrangementet Småkraftdagane. Støttemedlemskapet styrker foreningas evne til innsats for små kraftnæringas interesser. I tillegg til markedsføringen gjennom logoopp føring på nettsiden og i Småkraft nytt får støttemedlemmet Småkraft nytt tilsendt og redusert avgift på Småkraftdagane. Mange av de viktigste aktørene i norsk småkraftnæring er represen tert blant støttemedlemmene. Dette gjelder både norske og utenlandske bedrifter. Men vi har rom for flere bransjeaktører som støttemedlem mer. Vil du melde inn selskapet ditt, eller ønsker flere opplysninger, er det bare å ta kontakt med organisa sjonsrådgiver Terje Engvik, tlf. 975 17 111, e-post terje@smakraftfore ninga.no. Småkraftforeninga setter også pris på løpende dialog med alle medlem

Hele «verdikjede småkraft» nyter godt av Småkraftforeningas arbeid med rammevilkår for bransjen. Styreleder Bjørn Lauritzen (nr to fra høyre) tar gjerne imot enda flere leverandører som støttemedlem i foreninga. Her i samtale med tidligere oljeog energiminister Tord Lien. Til venstre: organisasjonsrådgiver Terje Engvik og daglig leder Knut Olav Tveit.

mene våre – ikke minst støttemed lemmene. Uformelle treff er sikkert til nytte for begge parter. Stikk gjerne innom når det passer for en kaffekopp og en prat. Hovedkonto ret vårt der dere treffer daglig leder Knut Olav Tveit, ligger jo så sentralt

som det går an ved siden av Stortin get i Nedre Vollgate 9. Men vi er også representert i de mest sentrale kraftproduksjonsområdene. Organi sasjonsrådgiver Terje Engvik er å treffe i Førde i Sunnfjord.

• Energi teknikk as • Fadum tekniske as • Fusa kraftlag sa • Global hydro norway as • Hm elektro automatikk as • Hydrogrid gmbh • Krafthuset melbye as • Markedskraft asa • Minikraft as • Møre trafo as • Norconsult as • Nordmøre energiverk as • Norhard as • Norsk hydrogenforum

• Oneco solutions as • Sparebanken møre • Sparebanken vest • Spetals verk as • St. Gobain byggevarer • Superlit romania • Tes vsetin s.R.O • Tinfos as • Troyer ag • Trønderenergi kraft as • Tyngdekraft as • Vannkraftservice as • Wen energy as

Støttemedlemmer • Abb as • Amiantit norway as • Andritz hydro as • Avk norge as • Axpo nordic as • Blåfall as • Bnturbin as • Bondelagets servicekontor as • Brødrene dahl as • Clemens kraft as • Ecohz as • Emerson industrial automation sweden ab • Encono as 2 8

SM Å K R A F T N Y T T

Småkraftavtalen Småkraftforeningas samarbeidspartner på salg av kraft og grønne sertifikater.

Geir Kildal Mob. 481 56 286 Charlotte Sivertsen Mob. 411 28 507

Kontakt oss for en hyggelig kraftprat og et godt tilbud.

Barbro Årvik Mob. 412 98 434 ......................................................

N R . 2 | 2017

M AR KEDS KOM M EN TAR

Ut over de 28,8 TWh som er bygd ut eller under bygging antar vi at det kommer til å bygges ytterligere 2 TWh. Dette er gode prosjekter der det allerede er tatt eller nærmer seg investeringsbeslutning. Avtalen mellom Norge og Sverige sier at lan dene deler resultatene av ordningen elsertifikat SEK likt inntilSpotpris Norge oppnår 13,2 TWh, og deretter tilskrives Sverige resten. Med andre ord så inkluderes overut SPOTNO3 nye 18 TWh byggingen i Sveriges SPOTNO4 mål, noe som SPOTNO5 er gode nyheter for Norges del.

Euro/MWh

Avtalen sier også at grunnprinsip pene i ordningen videreføres slik den er i400 dag, og at norske og svenske Historisk elsertifikater skal kunne omsettes på Prognose 350 helt NordPool like vilkår frem til 2045. Vi vil også få endringer i kvotekurven i 2018 og300 2019, som forhåpentligvis vil ha en positiv effekt på prisen. I 250 tillegg flyttes kvotene fra lov til for skrift, som 200 fører til hyppigere tek niske korrigeringer av kvotekurven 150 ved eventuelle estimeringsfeil. Ellers 2013

2014

så sier avtalen at Sverige må ha et svar innen 2020 på hvordan marke det skal avsluttes i 2030 (stoppregel). Når det gjelder beholdning av elsertifikater så ble den redusert med nesten 5 TWh i løpet av 2016 til 13,3 TWh, og forventes å reduseres til 4–5 TWh i 2020. Frem til de store prosjektene idriftsettes i 2020/2021 forventes prisen å øke til rett i over kant av 100 SEK. Kilde: SKM Market Predictor

2015

2016

SPOTPRISER 350 300 250 200 150 100 50 Kilde: SKM Market Predictor

0 3. november 2009 – 3. mai 2017

Småkraftforeninga hjelper deg Småkraftforeninga hjelper deg • Småkraftforsikringen – markedets beste priser på småkraftforsikring. Ring Otto Færøvik på 975 68 680.

– vårt kosteffektive system for internkontroll, drift og kvalitetsstyring. Ring Terje Engvik på 975 17 111. ••• Kraftlosen Småkraftforsikringen – markedets beste priser på småkraftforsikring. Ring Otto Færøvik på 975 68 680. FSE-kurs. Sikkerhetskurs for instruert personell i ditt nærområde. Ring Terje Engvik på 975 17 111. for omsetning av kraft og grønne verdier. Ring Charlotte Sivertsen på 411 28 507. •• Småkraftavtalen Kraftlosen – vårt kosteffektive system for internkontroll, drift og kvalitetsstyring. Ring Terje Engvik på 975 17 111. Medlemskap i Småkraftforeninga gir tilgang til medlemsfordeler og faginformasjon. • FSE-kurs. Sikkerhetskurs for instruert personell i ditt nærområde. Ring Terje Engvik på 975 17 111. Vi har medlemskategorier tilpasset ulike virksomheter. Ring Terje Engvik 975 17 111. • Småkraftavtalen for omsetning av kraft og grønne verdier. Ring Charlotte Sivertsen på 411 28 507.

Medlemskap i Småkraftforeninga gir tilgang til medlemsfordeler og faginformasjon. Vi har medlemskategorier tilpasset ulike virksomheter. Ring Terje Engvik 975 17 111. Otto Færøvik

Terje Engvik

Charlotte Sivertsen

3 0

Q1–17 (SRMC kullkraft) Q1–17 (Nasdaq Norden) Q1–17 (EEX, Tyskland)

SM Å K R A F T N Y T T Euro/MWh

Hydrobalanse GWh

På forrige ukes Markedsseminar på Arlanda i Stockholm presenterte NVE Q1 2017 tallene på utbygd for nybar kraft. Pr Q1 2017 har vi bygd ut 18,3 TWh ny fornybar sammen med Sverige, i tillegg er ca 10,5 TWh under bygging hvorav nesten 2/3 av Foreward-kurve volumet bygges i Norge. Det vil med andre ord si at vi allerede har nådd 28,4 TWh målet om vi inkluderer det som er under bygging.

Status elsertifikater

Spotpris elsertifikat SEK

Av Charlotte Sivertsen, Originator Energy and Renewables hos Skagerak Kraft AS

KUNNSKAP OM SMÅKRAFT. VI ER HER. RÅD Vi har rådgivere med småkraft som spesialfelt. Snakk med oss om rådgivning og finansiering.

N R . 2 | 2017

Returadresse: Småkraftforeninga, Nedre Vollgate 9, 0158 OSLO

Støttemedlemmer 2017

www.minikraft.no

MINIKRAFT -gjør vann til vin

FUSA KRAFTLAG SA

ENCONO RØRLEVERANDØR

W W W. SMAKR AF TFORENINGA .NO

vannkraftservice