ogsü vi lever av landbruket ringvirkninger av landbruket i nord-trøndelag
har bare Nord-Trøndelag nbyggerne, 2,7 prosent av in 11 prosent men står for over en i Norge. av matproduksjon
3,2 %
landbruket vår viktigste næring Landbruk i Nord-Trøndelag handler ikke bare om den enkelte bonde. Det handler om tusenvis av arbeidsplasser i annet næringsliv og offentlig virksomhet. de fleste vet at ansatte på norturas slakteri eller tines meieri er avhengig av et oppegående landbruk. Men landbruket betyr svært mye også for andre, som elektrikeren på namdalseid og betongfabrikken i overhalla.
ealet Bare 3,2 % av ar til å t ne eg er e rg i No . dyrke mat på
i denne brosjyren vil vi vise fram noen ringvirkninger av et aktivt landbruk i nord-trøndelag. landbruk er nord-trøndelags viktigste næring. Hvert femte årsverk er direkte eller indirekte knyttet til landbruket. ingen andre fylker i landet har en så stor andel av sysselsettinga basert på denne næringa. det viser at mye står og faller med et aktivt landbruk.
ligtomt n m so det dyrkes korn ert år gir 1000 brød hv . tid am – i all fr
På en vanlig bo
m2) ka (1 mål eller 1000
Asbjørn Helland, leder Nord-Trøndelag Bondelag
Halve omsetninga fra landbrukeT De siste ti årene har halvparten av omsetninga til Lynvingen Elektro AS kommet fra landbruket. Men nå er det blitt lengre mellom oppdragene.
- Det siste halvannet året er det blitt en merkbar nedgang. Det bygges færre nye fjøs og det monteres færre melkeroboter, sier Olav Brevik, daglig leder og eneste ansatte i firmaet. Brevik bor på Namdalseid og driver firmaet derfra. Han ser på landbruket som svært viktig for å kunne fortsette å bo i distriktet. Dessuten er det en fordel for bøndene å få hjelp lokalt.
- Vi trenger flere nybygg og melkeroboter i landbruket, sier elektriker Olav Brevik.
- Det er også faglig svært utfordrende å bygge opp helt nye anlegg i nye fjøs eller installere melkerobot i eldre fjøs. - Vi trenger en ny optimisme i landbruket, med mer nybygging og at flere - også familiebruk - skaffer seg melkerobot. Da har jeg jobb framover, sier Olav Brevik.
Hjørnesteinsbedrift - lever av landbrukET - Uten landbruket hadde vi ikke eksistert, sier Arnt Ove Amdal i Overhalla Cementvare AS. Bedriften har 110 ansatte og omsetter for 220 millioner kroner.
Den nyeste investeringa er en slipemaskin til 18 millioner kroner. Hvit marmor støpes inn i betongelementene og slipes. Dermed blir det en hvit, glatt innervegg som er lett å vaske, den trenger ikke maling, og montering kan skje hele året.
OCEM får mest oppmerksomhet for sine leveranser til prestisjebygg som IKEA og Kulturkvartalet i Bodø. Men det er bøndene som sørger for et solid fundament og jevn produksjon.
Maskinen ble innkjøpt for å satse på slipte pene vedlikeholdsfrie fasader, men har vist seg å bli en suksess til bruk inne i driftsbygninger. Maskinen blir nå brukt på elementene til det nye kulturkvartalet i Bodø. – Vi ønsker å utvikle oss og finne nye produkt hele tida, sier Amdal.
- Vi får ikke utnyttet kapasiteten i fabrikken med bare de store oppdragene. Nå produserer vi tre-fire landbruksbygg i uka. Dermed kan vi ha en jevn produksjon og utnytte fabrikken – og ha mange i arbeid, sier Kenneth Amdal Hals, salgs og markedsansvarlig for landbruk. Hvert år leverer OCEM 50 nye fjøs. Medregnet 250-500 elementer til gjødselkummer og 15000 stk spalteplank, omsetter landbruksdelen for 40 millioner kroner i året og sysselsetter 15-20 personer. - Fra starten i 1946 til 1997 leverte vi hovedsakelig til landbruket. Senere har det tatt av i andre markeder, men det vi leverer dit er basert på produkter utviklet for landbruket, sier Arnt Ove Amdal, administrerende direktør i OCEM.
Slipesjef Bjørnar Kjøglum fra Høylandet styrer slipemaskina, og han er ikke i tvil om landbrukets betydning for sin arbeidsplass. - Landbruket holder meg i arbeid, sier Kjøglum. Arbeidsformann Kjell Ivar Forseth sier at landbruket betyr alt for fabrikken. – Den er bygd opp på landbruk, sier han. Arnt Ove Amdal sier at lønnsomhet og investeringsevne i landbruket er viktig for OCEM. - Det går mot større enheter, og da må det bygges nytt. Der skal vi være konkurransedyktig, sier Amdal.
Skogmo Industripark Hele 24 av de 30 bedriftene tilknyttet Skogmo Industripark, har landbruk som del av sitt kundegrunnlag. - landbruket betyr mye - og har betydd mye - i mange år, sier guri Hegge i Skogmo industripark i overhalla. de 30 bedriftene har til sammen 400 ansatte. Mange av bedriftene er tuftet på landbruk, eller har hatt landbrukskunder i en årrekke. disse har opparbeidet seg kompetanse som har tilført miljøet mye, påpeker hun. Flere av bedriftene, som oCeM og gb entreprenør, har leveranser langt utenfor namdalen og nord-trøndelags grenser. - landbruket utgjør et stabilt marked uten for store svingninger. det spesielle for overhalla, er at landbruk og industri har utviklet seg sammen, sier guri Hegge.
Overhalla Cementvare AS leverer 50 nye fjøs og 15000 spalteplank til landbruket hvert år, forteller Arnt Ove Amdal og Kenneth Amdal Hals.
Bjørnar Kjøglum (til venstre) passer den nye slipemaskina. Kjell Ivar Forseth og Dan Ketil Skogås fyller nye veggelementer til fjøs med armering. Til høyre er veggen ferdig og settes på lager før utkjøring til en gård et sted i Norge.
Hvert femte å rsverk i Nord-Trøndel ag er basert på lan dbruk
mg/kg biom
asse
LITE BRUK AV MEDISIN
Selger medisin for 1 million Hvert år selger Vitusapoteket Elgen i Steinkjer medisin for 1 million kroner til veterinærer og bønder.
terielle vet. Mengde antibak i 2007 per kg t lg so preparater inekjøtt kylling biomasse av sv uss estimert og storfekjøtt pl mjølkekyr. av levende vekt
- vi har 12 veterinærer som kunder. de fleste kjører stordyrpraksis, sier apoteker ellen gravbrøt belbo i vitusapotek elgen. Selv om norske husdyr er blant verdens friskeste og trenger lite medisin, hender det at dagros blir syk. da kommer det gjerne en bestilling til apoteket fra veterinæren. - vi sender medisin med buss daglig til Snåsa, verran og namdalseid, eller i Posten til andre kommuner. Mange veterinærer er også innom oss og henter medisiner, forteller ellen gravbrøt belbo. avansen på veterinærmedisin er lav. Men vete-
for rer er viktige kunder Bønder og veterinæ øt Belbo. apoteker Ellen Gravbr
rinærene er gode kunder som apoteket ønsker å beholde, ikke minst fordi apoteket ønsker å ha kompetanse på dette feltet. - Hvordan ville det blitt for dere uten landbruk? - Mange kunder ville blitt borte. For oss er det viktig at vi har arbeidsplasser i nord-trøndelag. ellers ville det blitt fraflytting, og da ville det ikke blitt lett å drive apotek. ellen gravbrøt belbo sier at mange bønder også er kunder privat. Siden de er vant til å få tilsendt medisin fra dette apoteket, bruker de gjerne det samme apoteket når de skal ha medisin til seg selv eller de er i byen og skal handle. - dette er et fortrinn for oss, sier apotekeren vitusapoteket elgen omsetter årlig for 30 millioner kroner og har 9 årsverk fordelt på 11 ansatte.
Selger dekk til landbruket - Det er klart landbruket betyr mye for oss. Landbruk utgjør en viktig del av omsetninga, sier avdelingsleder Kristian Myrvold i Vianor AS i Steinkjer.
Benik Holstad i Amfi Steinkjer sier at god økonomi i landbruket betyr økt handel.
De samme kundene er viktige også som privatkunder. For etter å ha kjøpt dekk til traktoren eller lastebilen, kommer de gjerne tilbake når de skal ha dekk til privatbilen eller motorsykkelen.
Han selger dekk til både bønder og lastebileiere som kjører for landbruket. Ett sett traktordekk koster rundt 40.000 kroner, og en lastebileier må ut med 50.000 for nye dekk til bilen.
Viktig for handeleN Handelen er avhengig av at det går godt i næringslivet - inkludert landbruket. - Når en femtedel av arbeidsplassene i fylket er tuftet på landbruk, sier det seg selv at handelen er avhengig av landbruket, sier senterleder Bendik Holstad ved Amfi Steinkjer. Nord-Trøndelags største kjøpesenter har 700 arbeidsplasser og omsetter for 1,2 milliarder kroner årlig. Senteret er avhengig av kunder også utenfor Steinkjer. - Hvis det er god økonomi i landbruket, drar byen nytte av det, sier Holstad.
Kristian Myrvold holder traktorer og lastebiler som kjører melk og andre landbruksprodukter med dekk.
Landskap og lokalmat lokker turister Det ville blitt langt mellom turistene i Nord-Trøndelag uten kulturlandskap og lokalmat. - kulturlandskapet er utrolig viktig. Men da må turistene kunne se landskapet, sier reiselivssjef May britt Hansen i trøndelag reiseliv aS. gjengroing er blitt et stort problem for reiselivet. turistene kommer for å se vakker natur, men mange steder ser de ikke utsikten for bare trær. - landbruket er viktig for å opprettholde kulturlandskapet. vi trenger beiting, og vi trenger levende bygder, sier May britt Hansen. Hele 16 prosent av landarealet i norge kan gro igjen med skog og kratt hvis flere gårdsbruk legges ned og det blir slutt på utmarksbeiting. det framgår av prosjektet Cultour som ledes av norsk institutt for skog og landskap.
sjef bygder, sier reiselivs - Vi trenger levende May Britt Hansen.
- Skjebnefellesskapet mellom landbruk og reiseliv er essensielt for at vi skal lykkes som destinasjon, sa audun Pettersen i innovasjon norge på en konferanse om prosjektet. May britt Hansen påpeker at bøndene ved bo på gårdene og drive matproduksjon, også bidrar til å fortelle historien om landbruket og landet vårt. de siste årene er produksjon av lokalmat blitt en viktig del av reiselivsopplevelsen for turistene. - lokalmat er kjempeviktig og gjør nord-trøndelag til et mer attraktivt reisemål. Folk har ofte bedre tid til mat når de er på ferie. da er matopplevelsen viktig, sier reiselivssjefen, som trekker fram ”den gyldne omvei” på inderøy som et godt eksempel.
Store ringvirkninger
De økonomiske ringv irkningene av reiselivet utgjør 3,5 milliarder kroner for Nord-Trø ndelag. 3.300 personer er sy sselsatt i reiselivsnæringa.
10%
10 prosent av jordbruksare alet i Nord-Trøndelag drives økol og I Norge har bare Sør-Trønd isk. elag en større andel økologisk ar eal.
Hver femte kylling som nordmenn spiser, kommer fra Nord-Trøndelag. 97%
97 prosent av alle i Midt-N orge vil opprettholde landbruket minst på dagens nivå.
moderne landbruk Viktig for HiNT på oss. Jeg tror ikke det er tilfeldig at en av de tre høgskolene i landet som tilbyr landbruksutdanning, ligger i Nord-Trøndelag, sier dekan Rolf Wensbakk. Studiene skal være praksisnære. – Da er det viktig å ha et moderne landbruk, med bønder som ligger helt i front. Vi benytter oss også av andre aktører rundt oss, som Tine, Nortura og Bondelaget, sier han. Mens HiNT stiller med forskningsbasert kunnskap, bidrar bøndene med erfaringsbasert kunnskap. Til sammen blir dette en bra miks.
Et sterkt landbruksfaglig miljø er viktig for både ansatte og studenter ved HiNT. Fra venstre Aud Sakshaug, Marit Hoven, Ulla-Britt Bøe, Øystein Brenne og Ingvild Fremmerlid.
Ingvild og Øystein studerer husdyrfag ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Studentene og skolen samarbeider tett med bønder og landbruket for øvrig i fylket.
lærer i fjøset, sier Øystein Brenne (28) fra Sparbu, som i likhet med Ingvild studerer husdyrfag.
- Vår styrke er at vi har landbruket rundt oss. Som studenter må vi ut og løse oppgaver i praksis. Vi har også gode muligheter for å få oss avløserjobb ved siden av studiet, sier Ingvild Fremmerlid (24) fra Årnes.
- Ville HiNT hatt dette tilbudet uten at aktivt landbruk?
- Teorien sitter mye bedre når vi får anvendt det vi
175 studenter og 25 lærere er tilknyttet de grønne fag på HiNT.
- Det er ikke sikkert at vi ville hatt dette tilbudet på Steinkjer dersom ikke landbruket var viktig for regionen. I alle fall letter det gjennomføringen av utdanningen at vi har et aktivt landbruk tett
Studiene utvikles i tett samarbeid med de behov som næringa til enhver tid har. Det legges vekt på at studiet skal være produksjonsrettet og dekke næringas behov for kompetanse. - Vi vet at studentene som går ut herfra, forstår næringa, sier Wensbakk. Studentene Ingvild og Øystein påpeker at de også har andre nyttige fag som ledelse og entreprenørskap. Der lærer de hvordan de totale ressursene på en gård kan utnyttes, for eksempel gjennom Inn på tunet-tilbud. - Økonomien i landbruket er blitt strammere de siste 20-30 årene. Det krever mer av den enkelte. Du må ha både kompetanse og et brennende engasjement for å kunne hente ut marginene, sier Øystein Brenne.
Fakta – UTDANNING
Forsker på landbruk
- Hvis mange bønder legger ned, blir det mindre råvarer til næringsmiddelindustrien. andre bedrifter som er avhengig av landbruket, blir også rammet. i neste omgang vil det gå utover bosettinga i mange kommuner, sier Haugum.
g
røndela Høgskolen i Nord-T (HiNT)
4.500 studenter totalt 100 på husdyrfag ing 75 på utmarksforvaltn på grønne fag 25 av der te, sat an 450
ole
Val videregående sk
120 elever totalt 35 elever på landbruk a. 34 elever på hestelinj på landbruk 15 ca av der te, sat 50 an og hest.
Mære landbruksskole
150 elever totalt 104 elever på landbruk rs årlig 1500 deltakere på ku tilknyttet 72 ansatte, derav 31 landbruksfagene.
som helhet. vi i nord-trøndelag er ekstra sårbare, fordi vi produserer tre ganger så mye mat som nordtrønderne trenger. derfor vil endra rammebetingelser slå hardt ut.
- Landbruket i Nord-Trøndelag er ekstra sårbart, fordi vi produserer tre ganger så mye mat som nordtrønderne trenger selv, sier forskerne Gunnar Nossum og Margrete Haugum.
Landbruk sysselsetter 5-6 forskere ved Trøndelag forskning- og utvikling (TFoU). De jobber for at bøndene skal få bedre økonomi. - vi ønsker å bidra til å utvikle hele næringa, både det enkelte bruket og næringa som helhet. landbruket er økonomisk presset, og det er det viktig å få beslutningstakerne til å ta innover seg, sier seniorrådgiver gunnar nossum i tFou. både det å dokumentere den økonomiske tilstanden, og å peke på hvordan økonomien kan bli bedre, er sentralt i forskernes arbeid. tFou har vært engasjert i arbeidet med trøndersk landbruksmelding og oppfølginga av meldinga, hvor et av tiltakene er økt kompetanse i næringa. nossum og kollega Margrete Haugum sier at utviklinga i landbruket vil påvirke nord-trøndelag
- vi har to bærebjelker i nord-trøndelag – landbruk og offentlig sektor. og det offentlige er avhengig av annet næringsliv, sier nossum.
Fakta – FORSKNIN
G
Disse driver forskning m ed base i Nord-T røndelag:
Trøndelag fo rskning- og utvikling (TFoU) Steink jer og trondh eim Høgskolen i Nord-Trønde lag (HiNT) Steinkjer, nam sos, verdal, le og Stjørdal vanger Bioforsk Mid t-N kvithamar, St orge jørdal Norsk instit utt for skog og landskap regionkontor for Midt-nor ge, Steinkjer Norsk landbr uksrådgiving Steinkjer og overhalla
melkeDe siste ti årene er antall lag produsenter i Nord-Trønde en i halvert – men produksjon m før. antall liter er like stor so delag Hvis all melk fra Nord-Trøn le det ble brukt til drikkemelk, vil er vært nok melk til 1,9 million nordmenn. er Nordtrønderske høner dekk e som egg-forbruket til like mang bor i Bergen, Stavanger og Trondheim til sammen
erer Vi i Nord-Trøndelag produs storfenesten fire ganger så mye kjøtt som vi spiser selv.
Trym trives på gården Trym steller sauer og andre dyr på Berg gård på Inderøy. Sammen med seks andre får han arbeidstrening på gården gjennom et Inn på tunet-prosjekt.
berg gård har ei allsidig drift. i fjøset er det 77 søyer og en del sauer som fôres opp til slakt. om sommeren er det gris som går ute, og noen geiter og høner trenger også stell.
- Jeg stortrives, sier trym Stabell bredland (23), som liker seg spesielt godt i fjøset og i skogen – og bak rattet på traktoren.
På gården er det eget slakteri, og det produseres gårdsmat for salg i egen butikk og for servering til gjester. gården har serveringslokale for 70 personer.
et gårdsbruk kan brukes til mer enn å produsere mat. det kan også gi et tilbud til folk som av ulike grunner havner utenfor det vanlige skole- og arbeidslivet.
- vi slakter etter hvert som vi har behov for kjøtt. Her snakker vi om ureist mat – ikke kortreist, sier Svein berfjord.
Svein berfjord og kirsti Farbu på berg gård har gitt tilbud om grønt arbeid siden 2008. da ble de med i et pilotprosjekt i regi av nav nord-trøndelag og Flyndra vekst. i 2011 ble tilbudet utvidet fra tre til fem plasser. - vi har fem plasser, fem timer, fem ganger i uka, sier Svein. Siden ikke alle er på gården hver dag, gir de fem plassene arbeid til sju personer.
Med så allsidig drift blir arbeidsoppgavene varierte. Foruten fjøsarbeid, er det tømmerhogst, vedarbeid, rydding av kulturmark, gjerding og annet. - ikke alle trives med å jobbe ute eller i fjøset. da er det fint å ha varierte oppgaver. inne kan de være med på produksjon av gårdsmat, kjøkkenarbeid, servering og rydding. vi har også en gårdsbutikk, forteller kirsti Farbu.
trym møter opp hver dag, og han synes det er godt å ha noe fornuftig å bruke dagene til.
de som får tildelt en plass på berg gård, får vanligvis være der i bare to år. Men trym håper å få forsette etter at perioden er over.
- Hvis jeg ikke hadde vært her, hadde jeg sikkert sittet hjemme, sier 23-åringen, som også setter pris på det sosiale.
– Jeg stortrives både med arbeidsoppgavene og det sosiale, sier 23-åringen.
det er livlig rundt frokostbordet når gjengen møter på jobb om morgenen. der blir også dagens arbeidsoppgaver diskutert.
Fakta Inn på tunet 70 gårder i NordTrøndelag tilbyr Inn på tunet. inn på tunet er tilrett elagte og kvalitetssikrede vel ferdstjenester på gårdsbruk . tjenestene skal gi me string, utvikling og trivsel. aktivitetene er knytt et opp til gården, livet og arb eidet der.
11,8 %
av lønna til mat
Matproduksjonen i norge øker ikke i takt med folketallet
En husholdning bruker 11,8 prosent av inntekten på mat, inkludert alkoholfrie drikkevarer. På 50-tallet brukte vi 40 prosent av inntektene på mat.
1958
1973
2009
FOLKETALL PRODUKSJON
Fra 1990 har folketallet i Norge økt med 750.000, mens matproduksjonen er uendret. Det økte matbehovet er dekket ved import. Stortinget har vedtatt at norsk matproduksjon skal økes i takt med befolkningsveksten. Det betyr 1 prosent økning hvert år de neste 20 årene. Skal målet nås, trengs større politisk vilje og handlekraft til å satse på norsk matproduksjon.
Nord-Trøndelag har flest sysselsatte i JORDbruket Grafen viser sysselsatte i jordbruket i kommunene i Nord-Trøndelag i prosent av total sysselsetting 2010.
Kilde: NILF har utført beregningene basert på tall fra SSB, på oppdrag fra Fylkesmannens landbruksavdeling i Sør- og Nord-Trøndelag
Frosta Leka Snåsa Fosnes Namdalseid Overhalla Mosvik Røyrvik Høylandet Inderøy Lierne Nærøy Flatanger Leksvik Namskogan Nord-Trøndelag Levanger Steinkjer Grong Verdal Verran Meråker Vikna Stjørdal Namsos
30,1 24,4 23,0 20,8 20,6 20,1 17,9 14,5 14,1 12,8 11,3 10,8 10,0 8,8 7,3 7,0 7,0 6,8 6,1 6,1 5,8 3,9 2,8 2,8 1,2
0%
5%
10 %
15 %
20 %
25 %
30 %
Andel sysselsatte i jordbruket.
3500 Det bondeeide samvirket tilbyr 3500 produkter og hvert år lanseres 150 nye.
• Norsk husdyrhelse er i verdenstoppen. Forekomster av smittestoffer som kan smitte fra dyr til folk er blant de laveste i Europa. • Norge har blant de laveste forekomstene av salmonella i Europa.
• Mat og fôr på det norske markedet er produsert uten genmodifiserte organismer (GMO) og vekstfremmende hormoner.
Apotek Sykehus Bank
6 ANSATTE STEINKJER KORNSILO
Forsikring
Butikker
Bilforhandlere
Busselskap Legekontor
200 ANSATTE NORTURA
7 ANSATTE LANBRUKSKONTORET STEINKJER KOMMUNE
6 ANSATTE ALLSKOG
osv. 7 ANSATTE NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING
187 PRODUSENTER Posten
20 ANSATTE AVLØSERLAGET
24 PRODUSENTER
skoler
361 PRODUSENTER
26 ANSATTE Landbruksavdelinga hos Fylkesmannen
2 ANSATTE LANDBRUKETS HMS-TJENESTE 24 PRODUSENTER 75 ANSATTE MÆRE LANDBRUKSSKOLE
237 PRODUSENTER
22 ANSATTE MØLLE OG FABRIKKER FELLESKJØPET
RINGVIRKNINGER AV JORDBRUKET
20 ANSATTE TRANSPORT 42 PRODUSENTER 20 ANSATTE HINT
54 ANSATTE INN TRE AS
Hele 647 personer i 5 ANSATTE NORGES BONDELAG Steinkjer fikk sin lønn fra landbruket i 2011. Det viste en undersøkelse som ble gjort av bondelagene i Steinkjer og Steinkjer-Avisa. Ringvirkningene av landbruket ble framstilt i en illustrasjon i avisa, og den er grunnlaget for vår illustrasjon.
46 ANSATTE MASKINFORRETNINGER
58 PRODUSENTER 11 ANSATTE VERKSTED/DELER FELLESKJØPET 9 PRODUSENTER 42 ANSATTE MATTILSYNET
13 ANSATTE SKOGSENTREPRENØRER
Vi har i tillegg lagt på ytterligere en ring som symboliserer de indirekte ringvirkningene. For aktiviteten i landbruket gir grunnlag for en rekke arbeidsplasser i servicenæringa, i skoleverket og helsevesenet – for å nevne noen sektorer. Det er de enorme ringvirkningene som gjør landbruket til Nord-Trøndelags viktigste næring.
10 ANSATTE BUTIKK FELLESKJØPET
N ord - T røndelag B ondelag | H amnegata 3 3 , 7 7 1 4 S teinkjer | T L F . 7 4 1 3 5 0 8 0 nord . trondelag @ bondelaget . no | w w w . B ondelaget . no / nord - trondelag
FOTO: OVE MAGNE RIBSSKOG / STEINAR JOHANSEN | skrythals reklame as | designtry k k namsos as
Mange lever av landbruket – et eksempel fra Steinkjer