SAMETINGSVALGET 2017
DIN SØR-SAMISKE STEMME PÅ SAMETINGET
Sametingsvalget 2017 Sørsamisk valgkrets:
Saemiedigkieveeljeme 2017 Åarjel-Saepmie veeljemegievlie:
1. Ellinor Marita Jåma 1979 Raarvihke/ Namsos 2. Jovna Zakharias Dunfjell 1983 Snåase/ Svalbard 3. Ingo Meehte Danielsen 1990 Röörose/Plassje 4. Lene Cecilia Sparrok 1997 Nååmesjevuemie 5. Tåamma (Jon Tomas) Bransfjell 1994 Praahke 6. Camilla Kristensen Kvernmo 1988 Tråante 7. Malin Kristina Wilks 1989 Snåase 8. Eva Maria Fjellheim 1984 Röörose/Plassje 9. Johan Martin Steinfjell 1987 Tråante
HVORFOR STEMME ÅASG? ÅaSG er en garantist for den sørsamiske stemmen på Sametinget. I motsetning til andre partier, kan vi bruke alle våre ressurser og all vår taletid til å fremme viktige saker for sørsamisk område.
Åarjel-Saemiej Gïelh (ÅaSG) skal fortsatt være en tydelig politisk røst på vegne av det sørsamiske samfunnet. Ellinor Marita Jåma og Jovna Zakharias Dunfjell har representert partiet på Sametinget i perioden 2013-2017. Arbeidet med å synliggjøre en minoritet i minoriteten er viktig. I KOMMENDE VALGPERIODE ØNSKER VI BLANT ANNET Å ARBEIDE FOR Å: • Formidle kunnskap og informasjon om samer i sørsamiske områder. • Styrke informasjonen om, og forebygging av, vold i nære relasjoner • Forsterke samiske rettigheter i møte med industriutbygging og andre større inngrep som truer naturgrunnlaget for bevaring og videreutvikling av sørsamisk kultur og næring. • Styrke samisk språk og identitet blant barn og ungdom. • Styrke samisk kompetanse i helsesektoren og styrke SANKS (Samisk nasjonal kompetanssenter for psykisk helse) tilstedeværelse i sørsamisk område. • Øke opplæring og styrking av sørsamisk språk, i og utenfor de sørsamiske kjerneområdene. • Utvikle flere samiske institusjoner og møteplasser i sørsamiske områder.
VALGPROGRAM Det sørsamiske området har andre utfordringer enn det nordsamiske området. Behovet for å formidle kunnskap og øke forståelsen for samenes situasjon i det sørsamiske området anser vi som en av våre viktigste oppgaver. VI SKAL: • Skape optimisme og framtidstro. • Videreføre arbeider for at samer skal bli sett og hørt både på lokalt og regionalt plan. • Være aktive og engasjerte og ha en tydelig røst på Sametinget. • Synliggjøre sørsamene i det norske storsamfunnet. • Arbeide for at flere samer lettere kan få tilbake, og kan benytte sine rettigheter. • Jobbe for at alle samer skal føle seg trygge på sin samiske identitet, og få nødvendig hjelp og forståelse i møte med offentlige tjenester og myndigheter - som et viktig bidrag til å øke trygghetsfølelsen. • Sikre eldre en trygg pensjonisttilværelse, og legge til rette for arenaer hvor eldre og yngre kan møtes for verdifull kunnskapsoverføring. • Jobbe for at alle som vil skal få lære seg språket og få kunnskap om vår kultur så kulturen styrkes og språket blir levende.
• Arbeide for at det sørsamiske samfunnet skal ha utviklingsmuligheter på egne premisser. • Jobbe for at sørsamiske saker blir en naturlig del av regional- og nasjonalpolitisk agenda. • Minske avstanden mellom Sametinget og sørsamiske områder. Vi har synliggjort Sametinget og sørsamiske utfordringer på Sametinget, og skal fortsette med det. • Være en tydelig sørsamisk røst på Sametinget og skal sørge for at våre velgere i større grad kan ta del i den politiske prosessen. Vi skal fortsette det viktige arbeidet vi har satt i gang!
Språk og utdanning
Vi vil jobbe for at alle samiske barn skal få opplæring i samisk språk og kultur på den ordinære timeplanen. Vi ønsker gode og relevante læremidler fra barnehage til høgskole, samt at det stadig utvikles nye læremidler. Samisk tradisjonskunnskap skal tas vare på i skolen, også når nye læremidler utvikles. Overføring av språk og kulturkunnskap fra den eldre generasjonen til dagens unge må ikke forsvinne. Eldre samer er viktige ressurspersoner i opplæring i tradisjonskunnskap, kultur- og språkarbeid. Vi vil styrke og sikre det samiske opplæringstilbudet ved de videregående skolene, med vekt på samisk språk og kultur. Også i høyere utdanning vil vi arbeide før økt fokus på sørsamisk språk og kultur. Vi vil også styrke stipendordningene og jobbe for opprettelsen av permanent høyere utdanning i sørsamisk. Vi ønsker bedre språktilbud og bedre finansiering av barnehager med samiske barn. Vi trenger flere språk- og kulturarbeidere for å sikre samisk kompetanse i både samiske barnehager og avdelinger. Det må utvikles og tilrettelegges for flere pedagogiske hjelpemidler til bruk i samiske barnehager. Vi vil ha samisk kunst, musikk og kultur i skolefritidsordningen og i kulturskolen. Vi vil jobbe for mer samisk språk og kultur i det offentlige rom. Vi vil oppfordre kommuner og fylkeskommuner til å skilte offentlige bygg på samisk, og ta i bruk samiske stedsnavn der de finnes.
Vold i nære relasjoner
Nyere forskning viser at kommunikasjon om vold som rammer samiske samfunn og familier er utfordrende. Samiske kvinner er mer utsatt for vold i nære relasjoner enn norske kvinner. Vi vil jobbe for en større samisk kompetanse innen helse for å bidra til at dem som rammes av vold i nære relasjoner får
den hjelpen de har krav på, og at det utarbeides tiltak for å motvirke vold i det samiske samfunnet. Vi vil jobbe voldsforebyggende gjennom mer kunnskap og åpenhet om vold i nære relasjoner.
Kultur og media
Vi vil opprette flere sørsamiske møteplasser, som også skal være et sted for politiske samtaler og refleksjon. Samiske kulturinstitusjoner i det sørsamiske området skal styrkes. Blant annet gjennom økt støtte til festivaler og kulturarrangementer som fungerer som gode møteplasser for det samiske folk. Vi vil jobbe for å videreutvikle og styrke støtteordningene som allerede er etablert innen musikk, drama, litteratur, kunst og duedtie. Vi vil ha et bedre sørsamisk medietilbud. Det lulesamiske Nuoraj-TV og lignende barne- og ungdomsprosjekter må styrkes og videreutvikles. Vi ønsker oss flere samiskspråklige journalister. Det trengs en plattform for aktører som ønsker å jobbe innenfor alternative medier, som blogging, nettsider, film og radio uavhengige av NRK. Alternative arenaer er nødvendig for å skape interesse for, og tilgang til, informasjon som kan bidra til en nyansert debatt omkring viktige same- og urfolkspolitiske saker.
Rettigheter, areal og urfolk I dag møter samer store utfordringer som truer deres områder og næringer. Det er særlig utfordringer knyttet til gruvedrift, vindkraft, hyttebygging, veier og annen infrastruktur, samt rovdyrproblematikk. I sørsamiske områder er det særlig viktig å ivareta reindrifta som næring, kultur- og språkbærer og ikke minst som grunnlag for den sørsamiske identiteten. Våre landområder og ressurser er selve grunnlaget for vårt språk, kultur, næring og fremtid. Vi vil jobbe for at samiske rettigheter til land og vann blir anerkjent blant annet ved å følge opp arbeidet med utredningen til Samerettsutvalget II. Samiske områder må beskyttes for gruvedrift, vindkraftutbygging og annen storskala industri og infrastruktur som virker inn på vårt livsgrunnlag og vår fremtidige levemåte og næring. Vi vil jobbe for at sørsamiske kunnskapspersoner fra ulike sektorer blir representert i nasjonalparkstyrer, rovviltnemnda og andre steder for å sikre at samiske interesser og rettigheter blir ivaretatt. Vi vil styrke samarbeidet og solidariteten med andre urfolk både for å lære av hverandres erfaringer og skape allianser rundt felles politiske spørsmål.
Et felles Saepmie
Koloniseringsprosesser og statsbygging har splittet det samiske folk mellom fire nasjonalstater. Det har skapt ulike muligheter og forutsetninger for å bevare og videreutvikle samisk kultur, språk og næring. Det samiske folk er et grenseløst folk. Vi vil derfor jobbe for å motvirke forskjellene og styrke Saepmie og det sørsamiske fellesskapet på tvers av landegrensene.
Dokumentasjon og synliggjøring av sørsamisk historie.
Arbeidet med sørsamisk historieskriving og dokumentasjonsarbeid har vært en viktig motvekt mot en usynliggjøring og feilaktig fremstilling av den sørsamiske historien. Vi vil styrke dette arbeidet og synliggjøre den sørsamiske historieskrivinga både lokalt, regionalt og nasjonalt. Stortinget har vedtatt at det skal nedsettes en sannhetskommisjon som skal utrede fornorskingsprosessen og dens konsekvenser for det samiske og kvenske folk i Norge. Vi vil jobbe for at kommisjonen får en sterk samisk forankring, og at det gjøres en helhetlig granskning, som innebærer konsekvenser for både kultur, språk, identitet og landrettigheter.
Reindrift, rovdyr og næring Vi vil arbeide for at reindrifta får gode utviklingsmuligheter, samt at det tilrettelegges for at ungdom får etablere seg som reindriftsutøvere. Vi vil jobbe for at lærlingetilbudet i reindrift styrkes Vi skal fortsette arbeidet med rovdyrpolitikken. Vi kan ikke sitte stille å se på at levebrødet vårt blir spist opp. Vi vil jobbe for en bedre rovdyrpolitikk der politikk og forvaltning samsvarer. Vi skal støtte opp om samiske utviklingsaktører i det sørsamiske området (språkarbeid, næring, kultur), og legge bedre til rette for kombinasjonsnæringer. Vi vil søke politisk samarbeid og dialog med regionale utviklingsaktører i det sørsamiske området både i Norge og Sverige.
By og land
Vi må videreutvikle og styrke samarbeidet mellom Sametinget, kommuner og fylkeskommuner i det sørsamiske området. Vi vil arbeide for å få en samarbeidsavtale mellom Trondheim kommune og Sametinget som forplikter Trondheim som ”hovedstad” i det sørsamiske området til å ta større ansvar for sin samiske historie. Vi vil jobbe for at flere kommuner kommer inn under forvaltningsområdet for samiske språk. Vi vil at Sametinget skal bli mer synlig og være mer tilgjengelig i sørsamisk område. Vi vil derfor jobbe for at Sametinget etablerer kontorsted på Røros.
Vi vil bidra til at det etableres et samisk kultursenter i Rørosregion, og vi vil fortsatt stå på for Saemien Sijte!
Helse
Kunnskap og kompetanse om sørsamisk samfunn og kultur er viktig for å sikre god og relevant helsehjelp for den sørsamiske befolkningen. For eksempel er kompetansen innen krisehjelp for samiske familier og næringer noe som burde være helhetlig utarbeidet. Vi vil derfor jobbe for at SANKS får flere stillinger i sørsamisk område.
Vi ønsker flere sansehager på sykehjem som tar hensyn til omgivelser og aktiviteter som samiske eldre er vant til. Vi vil tilrettelegge for, og oppfordre til å ansette flere med samisk språk og kulturkompetanse i eldreomsorgen og helsevesenet generelt.
HUSK!
BRUK STEMMEN DIN
MANDAG 11. SEPTEMBER
/AarjelsaemiejGielh
w w w. s k r y t h a l s . n o 2 0 1 7
Vi vil arbeide for at det i større grad settes i gang forskningsprosjekter som er til nytte for utviklingen av gode samiske helsetilbud.