Rudolf Nilsen Samlede dikt by Solum Bokvennen AS

Samlede dikt

Rudolf Nilsen Samlede dikt

Etterord av Hans H. Skei

Solum Bokvennen 2023

Printed in Latvia

Livonia Print, Riga 2023

Boken er satt med 11/14 p. Minion Pro

Papir: Holmen Book Cream 80 g

Omslagsdesign: monoceros

Illustrasjon side 1 er hentet fra førsteutgaven av På gjensyn

Illustrasjon side 3 er hentet fra førsteutgaven av På stengrunn

ISBN: 978-82-560-2935-8

ISBN: 978-82-560-2936-5 (ebok)

E-post: post@solumbokvennen.no

Internett: www.solumbokvennen.no

[ 5 ] Innhold På stengrunn –1925 På stengrunn .......................... 15 Storby-natt ........................... 16 Fedreland ............................ 18 Ættens sang ........................... 19 Hjemvé .............................. 24 Bekjennelse ........................... 26 Ridderslag ............................ 27 Løfte ................................ 28 Mesteren ............................. 29 Arbeidsløs jul ......................... 30 Sommer-skoft ......................... 31 Akrobaten ............................ 33 Mannequin ........................... 34 En eneste sang ......................... 35 Radio ............................... 36 Refleks .............................. 38 Barnet spør ........................... 39 Askebeger ............................ 40 Haven ............................... 42 Bestefar .............................. 45 Sang til jorden ......................... 47 Bjerkene ved Nybroen ................... 53

[ 6 ] På gjensyn – 1926 På gjensyn ............................ 57 Nr. 13 ............................... 58 Gategutt ............................. 62 Flaggene ............................. 63 Stamtre .............................. 64 Kjærlighet ............................ 68 Påske ................................ 69 Middagssol ........................... 70 Midtsommerdag ....................... 71 Beleiring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 En passant ............................ 75 Verset ............................... 76 For lenge siden ........................ 78 Den lange taushet ...................... 81 Møte ................................ 82 Somren .............................. 83 Hverdag ............................. 84 Rivalen .............................. 85 Ved Porten ........................... 86 Mot Vest ............................. 87 Morgenland .......................... 88 Sykkelstimen .......................... 90 St. Pauli – Hamburg .................... 92 Morgen mot Russlands grense ............. 93 Moskva .............................. 94 Kampen mot City ...................... 96 Engelske socialister ..................... 99 Rakosi .............................. 100 Revolusjonens røst..................... 101 En vise om Kinabarna ................. 102

[ 7 ] Reiseminne .......................... 103 Blått og gyllent ....................... 106 Arbeidersken ......................... 107 Med en pakke hjem .................... 108 Soldag .............................. 110 Isvostjik ............................. 113 Fanen på Kreml ....................... 115 Hverdagen – 1929 Blomsterterrassen ved Nr. 19 ............. 121 Hverdagen .......................... 123 Midt i byen .......................... 124 Gassklokken ved Nybroen .............. 125 Colosseums åpning .................... 128 Arbeids-slutt ......................... 130 Paula ............................... 132 Soria Moria .......................... 134 Tilbake til livet ....................... 137 Viggo Villmann ....................... 139 Kalsen .............................. 142 Jeg hadde tenkt ....................... 145 Ved bålet ............................ 146 Ta det rolig .......................... 148 Huset .............................. 149 Den nye dressen ...................... 151 Gartnerløkka ......................... 152 Eventyr på vestkanten ................. 154 Stjernen............................. 156 Kveld .............................. 158 Fred på jord.......................... 160 Arbeidsløs jul igjen .................... 162

[ 8 ] Den nye kamerat ...................... 163 1. mai på Karl Johan .................. 164 Opgjør ............................. 165 En sørgelig vise ....................... 167 Svar ................................ 169 Arbeider til arbeider ................... 170 Langt borte .......................... 173 Morgenen ........................... 175 Violinen og larmen .................... 176 På stranden .......................... 177 Granada ............................ 178 En liten sydfransk fiskerby .............. 180 Russisk riviera ........................ 185 Andre dikt – med noen varianter Solfald .............................. 195 Narkose ............................. 196 Vort fakkeltog ........................ 197 To digt ............................. 198 Gjendåp .......................... 198 Bekjendelse ........................ 199 Tilegnelser ........................... 200 Til en poet ........................ 200 Til dig ........................... 201 Hilsen og håndslag .................... 203 Intet nyt ............................ 204 Gjendåp ............................ 206 Smil ............................... 207 Høst! ............................... 208 Venner ............................. 209 Underveis ........................... 210

[ 9 ] Ung pike ............................ 211 Apropos lovovertræderen ................ 212 Sykehus. Tre digte ..................... 213 Tak .............................. 213 Eftertanke ......................... 214 Samtale .......................... 215 Gatens nytårsnat ...................... 216 Det lysner i Washington ................ 217 Lenin til Vesteuropa ................... 218 Gammel vits ......................... 220 Stortingets skål ....................... 221 Syndflod . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 222 Like overraskende ..................... 224 Vi mæskes … ........................ 225 Det store medium ..................... 226 Ellen skriver ......................... 227 I harem ............................. 229 Diktergager .......................... 230 Bjerkene ved Nybroen .................. 231 Sommer i by ......................... 233 Wilsons død ......................... 234 Fyrst Albert av Monaco ................. 235 Amerikanske planer .................... 236 Vor herre ............................ 237 Sådant er livet ........................ 238 Bibel-historier ........................ 239 Genre-billede ........................ 241 Mot valg ............................ 242 Hundre jomfruer ...................... 243 Kvinde sport ......................... 244 Haven .............................. 246 Frit efter Heine ....................... 249 Gravskrift over en skiløber ............... 250

[ 10 ] Indisk sang .......................... 251 Max Hölz ........................... 252 Vort tog............................. 254 Til et barn ........................... 256 Indisk strofe ......................... 257 Bedstefar ............................ 258 Før og nu ........................... 260 Storbyen ............................ 261 Sneplogen ........................... 263 Julefest ............................. 264 Jernets menn ......................... 266 Bønnen ............................. 267 Flammen ............................ 270 Sang til livet ......................... 271 Lovedderkoppen ........................... 273 Gravskrift ........................... 275 En dannet herre taler: .................. 276 Hilsen .............................. 277 Den høie bro ......................... 278 Gaten .............................. 279 Silkespinnervise ....................... 280 Den Røde plass i Moskva ............... 282 Påske i gården . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 288 Underveis ........................... 289 Kampen mot city ..................... 291 Variationer .......................... 294 Revolusjonens krav .................... 297 Rakosi .............................. 298 Vi ................................. 299 Buelampen .......................... 300 Syvne november ...................... 301 Forfallen lysregning .................... 305 Ordene og mændene ................... 306

Frihetens høisete i U.S.A. ............... 308 Jeg vilde gjerne ha skrevet dig et dikt, Astrid ... 310 De sisste hester i by – .................. 311 Hilsen til de fengslede redaktører . . . . . . . . . 313 Finnland ............................ 315 Komintern .......................... 317 Veneziansk trio ....................... 319 Kal Hansens vogner ................... 320 Violinen og larmen, annen del ........... 321 Etterord av Hans H. Skei ............... 323

På stengrunn

De unge bjerkene i svarte byen de står og bruser med sitt lyse løv, som om de åndet store skogers vårluft og ikke skorstensrøk og gatestøv.

De løfter tappert sine tynne grener og lar dem svaie under vårens sus og varme sig i solens gode stråler, som flommer inn imellom gatens hus!

Men de blir aldri som de store trærne, som står og suser ute i det fri. Slik er det når man vokser op på stengrunn og bare har en drøm om skog og li.

[ 15 ]

Storby-natt

Jeg går og drømmer i den lange gate på bunden av den milevide by. Så langt jeg øiner løper denne flate, som skinner med en glans lik valset bly i skjæret fra de høie buelamper. For det er natt. Og det er lyst og godt her nede på de asfalterte dybder.

Forlengst er dagen og dens mørke gått.

Nu er tiden da de gode sover. En klokke slår den annen time inn.

Det runger langsomt fra et sted høit over de mange buelampers hvite skinn. Som en veldig tunnel klinger lyden av mine skritt imellem vegg og vegg.

En kvinne smyger hånden i min lomme, og henger ved mig som en sulten klegg.

[ 16 ]

En prikk av lys blir synlig langt derhenne hvor gaten ender i en loddrett sprekk. Det dirrer av en lyd jeg skulde kjenne … Og prikken blev en bil. Men den er vekk. Jeg hører motorsurret langsomt svinne langt inne mellem disse tause hus. Men fjernt, som fra en kjempestor konkylje slår byen ut sitt monotone sus.

Og varm av lykke går jeg her og kjenner i dette dyp har jeg mitt hjem, min rot. For her er allting skapt av menskehender –fra lyset ned til stenen ved min fot. Her blinker ingen stjerner gjennem natten som stumme trusler om en evighet, her visker ikke mulmet mot mitt øre sin uforståelige hemlighet.

[ 17 ]

Fedreland

Åja, vi også elsker dette landet med sot og skorstensrøk og gatestøv, den trange sprekk imellem grå kaserner hvor solen bare har en times frist. Vi lenges vel iblandt mot noget annet: en li med vind og sus og sang i løv, en strand med hav og himmel, sol og stjerner, en skog med kvaeduft fra bark og kvist.

Men dette er vårt land. Her har vi hjemme. Og hvad vi drømmer kommer ingen ved. Vi elsker gaten – ja vi elsker landet, som vi befolket her så altfor tett. Og alle andre drømmer må vi gjemme i dypet av vårt mørke sind et sted. For den skal være fredløs og forbannet som sviker gaten og sin egen ætt.

[ 18 ]

Ættens sang

Til dig, som mumler i ditt hvite skjegg om femti år, når kanskje vårens duft fra bjerk og hegg imot dig slår: – Nu ligger øksen innved treets legg, som skrevet står.

Til dig, du gammeldagse, rare mann, en liten sang. Den steg oasegrønn av ørkensand, og i den hang en fugl og jublet om det kildevann som av den sprang!

Du trette vandrer, slå dig rolig ned i sangens lund. Og det gjør intet om du synger med i denne stund, ja lesk din hals ved dette kildested: din ungdoms munn.

[ 19 ]

– – –

Jeg hører, som bekjent, til gatens ætt, og den er stor.

Vi finnes over alt – dog ikke spredt –på denne jord, nei, der vi bor er det nok altfor tett vårt avkom gror.

Min ættegård er nummer det og det i gaten her.

Den ligner dem som ligger ved på numret nær: den samme murstensgrå – i sol og sne og allslags vær.

En ørken er det her så langt jeg ser med hus ved hus, en gate hvor der intet grønnes mer for sten og grus. Og likevel går gamlingen og ler –som i en rus.

For de er ikke glade der de går på trette ben, og minnes de en drøm om jord og vår, så er det en fra før ens håp blev bisatt i en gård av sotet sten.

[ 20 ]

Men det er ikke lenge siden slik en drøm om jord og hjem, ja lenge siden lengslen, ung og øm, har flådd en rem av deres sjel, så smertens hete strøm fikk svi i dem.

Hvem var de, at de måtte søke ly i disse strøk, i denne trøstesløse, svarte by av sot og røk, hvor solen bare er ved tidlig gry på kort besøk?

Man sier det er fattigdommens ætt. Så sant et ord.

De eier ikke engang denne plett som de bebor, først når de dør, så får de eierett til seks fot jord.

Alt tok man fra dem og fordrev dem hit til byens øst, idet man sa at de var født til slit –en mager trøst! Slik preket den for sort og gul og hvit, den falske røst.

[ 21 ]

– – –

Var ikke også de av sol og jord?

Og var de født

til mindre lykke enn sin rike bror? –

Mens han har ødt

sin store arvepart ved velfylt bord, blev de forstøtt.

Men helt kan ikke drømmene dø vekk.

Hos unge kull

flyr drømmen som en fugl fra gatens sprekk

mot vår og muld

og spiler vingene i vindens trekk

og solens gull!

De unge menn og kvinner av vår ætt

har håp og tro!

De reiser kampen for sin unge rett

til å få gro

i jord og luft, som gjør én sund og mett og gir én blod.

Den nye kamp er nettopp nu igang omkring på jord!

Med bitter vilje, under trossig sang

og hatske ord

har ættens unge fulgt sin oprørstrang på nye spor.

[ 22 ]

– – –

Og derfor er min sang en sang til dig om femti år: du fulgte ætten på dens nye vei mot andre kår, du var så lykkelig å være mig i denne vår!

Du så min drøm få liv. Du så vår ætt bli rik og sund. Du fant dig ikke selv en rolig plett, en alders lund, før hele ætten hadde fått sin rett til gård og grunn.

Og la så være at det kostet gru og blod og sved, og mangt et løfte brast og gikk itu. –Men ingen fred er skjønnere enn den du nyder nu på dette sted!

[ 23 ]

Hjemvé

Er det virkelig jeg som bor her mellem store, sørgmodige trær under høisomrens døsige vær?

Å, forlot jeg mitt elskede land mine gater med brosten og sand for å bo her i storskogens rand?

Da er skylden for det ikke min. For en skog er min sjel stum og blind. Men min slekt hadde skogenes sinn. *

Og da solstråler suste i fryd som en hærskare gull-lagte spyd inn i husenes ruter mot syd,

ja da sommeren stormet min by, og det glimtet i tårnspiss mot sky som et tegn på den seirendes ry,

og jeg fredløs i gatene jog – –lød en kallen på mig fra en skog og det var som et minne der drog …

[ 24 ]

Men mitt hjemsted det er ikke her, hvor de tunge sørgmodige trær står og tier når natten er nær.

I det fjerne er åsene blå og fra dem lister mørket på tå inn i skogen, så trærne blir grå.

Og der synker uendelig fred over jorden fra stjernene ned. Er vi stanset i rummet et sted?

Og da lenges jeg hjem til min by, hvor det dages, ja dages på ny –til den hvite, elektriske gry.

For nu våkner all byen til sang om at livet igjen er i gang efter arbeidet soldagen lang.

Og det dirrer i gatenes jag som i nerver der klør av behag –i den korte, elektriske dag.

[ 25 ]

Bekjennelse

Det er ingen mening med livet? Du sier: Vi fødes og dør, men er der et mål med det hele, en hensikt med alt det vi gjør?

Jeg kjenner en mening med livet. Det er at du gjør din plikt i stort og i smått mot din klasse –i handling, i tanke og dikt.

Det er at du aldri gir efter for løfter om laurer og lønn, men trossig og hatefull kjemper for rettferd og fred for din sønn.

Ti selv har du intet å håpe. Lykken er ikke for deg. For fremtidens slekt skal du åpne en bedre og lysere vei.

Jeg kjenner en mening med livet. Det er i de navnløses hær å kjempe for arbeiderklassen med tanke og sang og gevær.

[ 26 ]