Fillefugl i furua TEKST
ILLUSTRASJONER
ULIAN GOUGH
IM FIELD
OVERSATT FRA ENGELSK AV
STÉPHANIE DE MIRANDA
DE TRE SøSTERFJELLENE
Tusenfuglklippen
Binnas hi
Ninus’ kaninhull
Store sandgrop
Blomsterlysningen
Sm st
Tordenfjellene
Monstre denne vei (Drager! Udyr! Mennesker!)
N Ø
V
Villdustfossen
S
Ulveskogen
Store Furuøy
Langsjøen Småsteinstranda
Den til ne ve hav i et
Bittelille Moseøy (en stein)
Vesleøya Froskemyra
Ninus tok seg en deilig lur i vennen Binnas hi da han ble vekket av et FORFERDELIG bråk. Å nei! tenkte Ninus. Det tordner! Han åpnet øynene. Det var helt lyst i hiet.
Å nei! tenkte Ninus. Det lyner! Men lyset var bare sollys, som strømmet inn i hiet. Og bråket var bare Binna, som snorket INNMARI HØYT. Ninus forsøkte å holde seg for ørene med labbene, men ørene hans var veldig store, og labbene hans ganske små.
«Åh, dette er GÅR IKKE», sa Ninus, og hoppet ut av Binnas hi.
3
Utenfor hadde vinterens snø forsvunnet, bortsett fra to bittesmå hauger med sliten, gammel snø. På hver av haugene lå det to kongler, en krum pinne og en gulrot. Snømennene våre har smeltet, tenkte Ninus.
4
Og så fikk han en tanke som var så stor at den fylte hele ham, og fikk ham til å stå opp på tå og skyte brystet fram. Våren er her! tenkte Ninus.
Endelig! Det var på tide å dra hjem til kaninhullet. Han hadde hatt en koselig vinter med vennen Binna, men all snorkingen gjorde ham sprø.
Ninus hoppet ned Binnas store haug, og opp sin egen, lille haug. Hmmm. Kaninhullet hans så litt rotete ut etter vinteren. Jeg får sette i gang med vårrengjøringen, tenkte Ninus, og hoppet ned i hullet.
Du store! Nede i hullet hans var det SKIKKELIG rotete. Det var masser av kvister og tørt løv ... Ninus samlet sammen kvist og kvast med labbene, og til syne kom ... Hmmm. Var det en stor stein? En trerot? ... Nei, vent nå litt – det hadde øyne!
«UææÆÆÆÆæææh!»
SLANGE!
vrælte Ninus så høyt at han fikk vondt i ørene selv.
9
De to små øynene blunket og møtte blikket til Ninus.
«Heeeeiiiii på deeeeeeg, Niiiiiiinuuuus», sa dyret utrolig langsomt, med et langt sukk.
10
Puh! Det var ingen slange. «Å, er det deg, Skilpadde», sa Ninus. «Pell deg ut, jeg vil være i fred.»
«Er det ... nnnneeeeste år ... allllllereeeedeee?» spurte Skilpadde. «Ja!» svarte Ninus. «Og det er altfor bråkete allerede! RO OG FRED», ropte han, «DET ER ALT JEG VIL HA.» Auuu. Der fikk han vondt i ørene igjen.
G U L RO T
0. H. H aug e F r
ø &C o
13
«Jjjjaaaaaa veeeel, Niiiinuuuusss», sa Skilpadde, før han gikk så langsomt ut av kaninhullet at Ninus trodde han skulle gå fra vettet. Til slutt kom Skilpadde seg helt ut og sovnet i sola med det samme.
15