«Liv & død – En tegneserieantologi»

LIV& DØD

EN TEGNESERIEANTOLOGI

LUCY LYONS

ANJA DAHLE ØVERBYE ÅSHILD KANSTAD JOHNSEN

STEFFEN KVERNELAND ØYVIND TORSETER

TORD TORPE

LIV & DØD – EN TEGNESERIEANTOLOGI

ISBN 978-82-92863-87-9 · © Magikon forlag, Norsk Teknisk Museum 2021 · 1. opplag

Tegneserier: Lucy Lyons, Anja Dahle Øverbye, Åshild Kanstad Johnsen, Steffen Kverneland, Øyvind Torseter, Tord Torpe

Trykk: Livonia Print · Papir: Magno Offset 150g · Sats: Type: Minion Pro, Museo Sans · Formgivning: Svein Størksen Norsk Teknisk Museum / Nasjonalt medisinsk museum, Kjelsåsveien 143, 0491 Oslo · www.tekniskmuseum.no

Magikon forlag, Fjellveien 48A, N-1410 Kolbotn, Norge · www.magikon.no · Utgitt med støtte fra Fritt Ord.

SPESIELL TAKK TIL:

Redaktør Phil Loring · Konsulent Eivor Vindenes · Norske Kvinners Sanitetsforening · Ken Arnold · Isa Dussauge · Erik Falk

Margret Grebowicz · Elisabeth Holm Hartvedt · Elisabeth S. Koren · Ellen Lange · Ageliki Lefkaditou · Søren Munck Mikkelsen

Helena Moosberg-Bustnes · Mortensrud testsenter · Nordic Network Gender, Body and Health · Øystein Runde · Jeff Salcito

Anne Schnettler · Ane Sjøbu · Torhild Skåtun · Svein Størksen · Håvard Tangen · Magnus Vollset · Frode Weium · Hilde Østby

LIV& DØD

3D-modell som viser utstillingen Liv og død i sin endelige form, 15.12.2020. Tegnet av Anne Schnettler og Søren Munck Mikkelsen. Hovedinngangen er til venstre, med den røde «sansetunnelen» som fører til podiet i midten hvor mumien Maren hviler. De tre hovedtemaene har blågrønn, hvit og beige farge.

FORORD

Velkommen til Nasjonalt medisinsk museum og muligheten til å fordype seg i utstillingen Liv og død. En utstillingskatalog, en bok som følger med en museumsutstilling, kan treffe publikum langt utenfor museet: i private hjem, på bibliotekene, i bokhandlene, i klasserommene, ja til og med på legekontorene og sykehusene når det er snakk om en medisinsk utstilling. Den kan vekke nysgjerrighet, gi en introduksjon til utstillingen, og engasjere før, under og etter besøket, samtidig som den er et selvstendig verk som kan stå på egne ben.

Tegneserier er ikke bare laget for barn og heller ikke bare for dedikerte fans. De egner seg til å bli lest sammen – av mennesker i forskjellige aldre og med ulike forutsetninger. Nasjonalt medisinsk museum på Norsk Teknisk Museum søker å åpne et rom der folk opplever helse og medisin sammen, og hvor det legges til rette for opplevelser på tvers av alder og bakgrunn.

Med denne katalogen ønsker vi å stimulere til samtale mellom generasjonene. Samtidig kan en slik katalog engasjere de besøkende visuelt, uten mange ord. Den kan åpne opp utstillingen for folk med ulik forståelseshorisont, og være tilgjengelig også for eksempel for innvandrere og folk med språkvansker. Katalogen utgis på både norsk og engelsk. Den er med andre ord en unik og god inngang til samlingene våre og til utstillingen Liv og død.

Vi håper du finner utstillingskatalogen lærerik og opplevelsesrik i seg selv, og håper du tar deg tid til virkelig å oppleve utstillingen der historiene har sine utspring.

Frode Meinich, Direktør, Norsk Teknisk Museum

Ellen Lange, Kurator og prosjektleder for utstillingen Norsk Teknisk Museum / Nasjonalt medisinsk museum

Tidlig designskisse for utstillingen, 15.01.2019. Med tittelen «Nærværet av kroppen» var dette konseptet løst organisert rundt systemene i kroppen, som blodsirkulasjonen (i rødt) og nervesystemet (til høyre). Større gjenstander var samlet midt i hovedrommet som en slags «hjerne».

Tidlig 3D-skisse for Liv og død, 10.07.2019. Dette konseptet satte mumien Maren i sentrum og omga den med tre hovedtemaer, «Kroppen og eksistensen» (i svart), «Kroppen i behandling» (i hvitt) og «Kroppen som organisme og politikk» (i beige), foruten den innledende avdelingen «Du i kroppen din» (i rødt).

LIV OG DØD

Nasjonalt medisinsk museum ønsker å være et sted hvor mennesker i fellesskap kan oppleve helse og medisin. Vi er en del av Norsk Teknisk Museum, nasjonalt museum for vitenskap og teknologi, som har et bredt publikum, fra skoleklasser og familier til voksne fagfolk. I tilknytning til basisutstillingen vår, Liv og død, har museet valgt å utfordre grensene mellom kunst, medisin og museumspraksis ved å lage en utstillingskatalog i tegneserieformat.

Her ved Nasjonalt medisinsk museum ser vi på kunnskap som noe som hele tiden er i endring, og som vi alle er med på å utvikle. Hva som utgjør riktig medisinsk kunnskap, god helse og effektiv behandling, kan endre seg med tid og sted. Leger, sykepleiere, psykologer og andre helsearbeidere har medisinsk ekspertise, men det kan også pasienter selv og pårørende ha.

Denne katalogen, og utstillingen den tilhører, er ment å gjøre det lettere å lytte til ulike perspektiver og fortellinger – å bli litt klokere sammen. Katalogen er inspirert av graphic medicine / grafisk medisin, et kunstfelt der tegneserieskapere forteller komplekse historier om sykdom, død, kropp og behandling. Kunstnere i dette feltet bruker ofte egne erfaringer som pasient eller ansatt i helsevesenet. Noen av aktørene er preget av den radikale ånden som kjennetegner undergrunnstegneserier, og utfordrer oss med spørsmål om tap, sårbarhet, marginalisering og maktfordeling i helsevesenet.

En utøver innen grafisk medisin, John Swogger, sier det slik: «Medisinske erfaringer kan være ekstremt isolerende. Men i tegneserieformatet kan jeg bidra ved ikke bare å fortelle, men også vise frem disse erfaringene som noen har. Jeg opplever at tegneserien har kommet til som et virkelig slagkraftig format i samtalen om den menneskelige siden ved

medisinske historier» (Czerwiec et al. 2015).

De ansatte ved Medicinsk Museion i København kommenterte i sine refleksjoner over det siste tiåret at samarbeidet med kunstnere hadde hjulpet dem med å «gi en stemme til aktører som ikke høres så godt i helsens og medisinens sfære» og å «forskyve oppmerksomheten fra resultatene av medisinsk vitenskap til prosessene på veien dit» (Arnold et al. 2019).

Tegneseriene i denne katalogen gir oppmerksomhet til fortellingene som danner bakteppet for våre medisinske gjenstander. Tegneserier er en enestående kombinasjon av historiefortelling, informativt innhold, tankevekkende estetikk og subjektiv mening. Katalogen har sju kapitler som alle er forankret i en nøkkelgjenstand i utstillingen. Her er kapitler om menneskelige levninger, et apparat for opplæring i hjerte­lunge­redning, psykiatriske legemidler, koronavirus, lysbehandling, orgonterapi og hygieneinformasjon.

Ved Nasjonalt medisinsk museum besluttet vi å fornye halvparten av det permanente utstillingsområdet. Dette innebar en utskifting av vår første utstilling om medisinsk historie fra 2002. Vi har samarbeidet med de danske utstillingsarkitektene Anne Schnettler og Søren Munck Mikkelsen, med et ønske om å gjøre utstillingen til en fleksibel, dynamisk opplevelse for et mangfoldig og bredt publikum, spesielt familier. Illustrasjonene som ledsager denne innledningen er et utvalg av skisser som Schnettler og Munck Mikkelsen laget under arbeidsprosessen.

Den nye utstillingen er formmessig bygd opp litt som en blomst. En tunnelaktig «stilk» leder publikum fra inngangspartiet til en sentral struktur som presenterer en av våre mest interessante gjenstander, en naturlig mumifisert menneskekropp. Tre «kronblader» leder vekk fra kroppen i midten og

Skisse som viser den innledende avdelingen i utstillingen, 23.09.2019. «Sansetunnelen» er ment å fordype besøkende i et varmt, mykt, merkverdig rom mens de føres inn til midten av utstillingen. Langs veggene ble det stilt opp en rekke gjenstander og enkle interaktive installasjoner som skulle pirre nysgjerrigheten.

3D-skalamodell av utstillingen, 26.06.2020. Ikke hele prosessen med utforming av utstillingen fant sted på papir eller i det digitale rom. Museets verksteder bygget denne bordmodellen som viser utstillingsgalleriet, og designerne la til innvendige vegger og egne små bilder av gjenstandene som skal utstilles.

danner utstillingens tre tematiske inndelinger. Alle innerveggene i utstillingen er plassert radialt, som stråler, for å unngå å begrense sikten fra sentrum.

Utstillingens drivkraft er museets samlinger av materiell og immateriell kulturarv fra det helsefaglige feltet i Norge. Det meste av denne arven stammer fra 1800­tallet og frem til i dag. Det overordnede temaet er menneskekroppen i sine ulike møter med verden. Kroppen er det vi alle har til felles, samtidig som den er helt og holdent individuell (Lange 2020). Som sagt er utstillingen i romlig og begrepsmessig forstand sentrert rundt én spesifikk og spesiell menneskekropp. Vår mumie er en kvinne som døde i Oslo, antakelig rundt 1850. Kroppen ble gravd opp rundt år 1900, og siden den var i uvanlig god forfatning, ble den overført til rettsmedisinsk og patologisk samling ved Rikshopitalet. Da Nasjonalt medisinsk museum ble etablert i 2002, ble mumien flyttet til Norsk Teknisk Museum og har siden vært utstilt her.

Tanken er at utstillingens tre tematiske inndelinger skal trekke publikum vekk fra mumien og deretter tilbake til henne igjen. Hver av dem representerer en slags akse som kroppen i midten kan tolkes og nytolkes ut fra i valgfri rekkefølge: liv–død, individ–fellesskap, og natur–kultur. Gjenstandene i denne katalogen er nøkkelgjenstander innenfor hver tematiske inndeling. Anne­dukken representerer temaet liv/død. Josefines medisiner, Koronadagbøkene og hygienebilder representerer individ/fellesskap, og Finsen­lampen og orgonskapet representerer natur/kultur. Innenfor disse tematiseringene gir utstillingen noen svar, men stiller også spørsmål. Hva er sykt, og hva er friskt? Hva er normalt og unormalt? Hvordan har disse forståelsene og kategoriene oppstått og endret seg?

Publikum inviteres inn i en utforskning av hva medisin og helse er, har vært og kan være. Utstillingen sikter mot aktiv dialog og kunnskapsutvikling, uansett alder og forkunnskaper. Den vil være fleksibel og i stadig utvikling, slik at den fremstår som aktuell, relevant og moderne etter som årene går, både for nye og tilbakevendende besøkende.

Samskaping og samproduksjon er viktige prinsipper i dagens museumsarbeid. Begrepene synliggjør en prosess der mening dannes i fellesskap, og der både museet og menneskene utenfor deltar i opparbeidelsen av kunnskap. Museene er ikke lenger bare voktere av hellige skatter som de nærmest motvillig deler med publikum. Nasjonalt medisinsk museum har en ambisjon om å trekke publikum med i arbeidet med å utvikle innholdet i utstillingene sine. En slikt målsetning kan være komplisert når det aktuelle temaet er helse og medisin, delvis fordi mange besøkende kanskje forventer å finne autoritativt og faktabasert innhold i stedet for å bli trukket inn i en dialog (Sandholdt og Achiam 2018). Denne katalogen representerer utfallet av et vellykket samskapingsforløp, der museet ga rammene for prosjektet, men ikke hadde full styring med utfallet av det.

Ifølge tegneserieskaper Scott McClouds definisjon av tegneserier, er dette mediets hensikt «å formidle informasjon og/eller fremkalle en estetisk reaksjon hos leseren». Nettopp dette er også hensikten med museumsutstillinger. Sånn sett er det kanskje ikke så overraskende at enkelte museer har begynt å samarbeide med serieskapere.

Vi har et sterkt håp om at denne katalogen vil bli tatt godt imot, og at den kanskje vil inspirere andre museer til å sette i gang sine egne samarbeidsprosjekter.

MUMIEN MAREN

Vanligvis blir døde kropper til jord når de begraves. Men grunnforholdene kan gjøre at forråtnelsesprosessen stopper opp. Det har skjedd her. Den døde kroppen lå i fuktig jord uten oksygentilgang, og gjennomgikk en spesiell mumifiseringsprosess der kroppens fettvev ble omdannet til et såpelignende stoff. Mumien Maren antas å være ett av kun to såpifiserte lik som er offentlig utstilt i Europa og Nord-Amerika.

Vi vet ikke så mye om denne døde kvinnen. Undersøkelser på Rikshospitalet viste at hun hadde tuberkulose, men sannsynligvis ikke døde av det. Kroppen hennes viste tydelige tegn på fysisk slitasje. Hun døde antagelig rundt 1850, og ble funnet på Ankerløkken kirke gård i Kristiania ca. 1900. Ankerløkken hadde vært byens kolerakirkegård, som senere ble gravd opp for blant annet å gi plass til en kirke og et gassverk.

Den døde kvinnen, som hadde fått navnet «Maren i myra» etter en populær revy vise om kjærlighet og død, ble en del av Rikshospitalets patologiske sam ling, og senere overført til Nasjonalt medisinsk museum.

Tegneserie:

LUCY LYONS

Mumien Maren

Hun stirrer stivt på oss med sitt uhyggelige, tomme blikk.

Hvem var Maren?

I 16 år har Maren ligget på utstilling. Hva har hun tenkt om alle disse stirrende menneskene mens hun lå der, utstrakt, innestengt i glassmonteren sin?

Å bli løftet og snudd rundt, varsomt. Hender som berører huden hennes for første gang på aldri så lenge. Hva kan hun fortelle oss om hvem hun var?

Konservator Marianne Sjølie fikk nå anledning til å undersøke henne nærmere.

Konservator Hilde Skogstad tok hudprøver. Maren er hard og litt oljete og har en sterk lukt som minner om smeltet voks.

RESUSCI ANNE

Dukken Resusci Anne ble laget for at vanlige folk skulle lære munn-tilmunn-metoden og hjerte-lungeredning (HLR). Den ble utviklet av leke tøysfabrikanten Åsmund Lærdal (1914–1981) i Stavanger. Han samarbeidet med norske og amerikanske leger om å utvikle denne opplæringsmetoden, som ble lansert i 1960 og fortsatt er i bruk.

Norges lange kystlinje gjør at faren for drukningsulykker er stor. Derfor er det klokt at så mange som mulig lærer seg HLR. I løpet av året som gikk etter at Resusci Anne ble oppfunnet, ga norske sparebanker pengestøtte slik at 650 av disse dukkene kunne fordeles på barneskolene langs kysten.

Anne har en kraftig fjærmekanisme i brystet og åpen munn slik at framtidige livreddere kan øve på kombinasjonen av riktig pusteteknikk og å gi brystkompresjoner.

Resusci Annes ansikt ble modellert etter «L'Inconnue de la Seine», en dødsmaske av en ung kvinne som druknet i Seinen i Paris på 1800-tallet.

Tegneserie:

JOSEFINES

MEDISINER

I løpet av sju år hopet det seg opp et berg av medisiner som den unge kvinnen «Josefine» fikk foreskrevet, men likevel ikke tok. Hun mente at hun ble dårligere av dem. Museet intervjuet henne i 2016 som del av et prosjekt om mennesker med alvorlig psykisk sykdom. Med hennes egne ord:

«Som 16-åring fikk jeg for mye medisiner. Jeg fikk mange bæreposer i måneden. Det var vanskelig for meg da å skjønne at det ikke var så lurt med alle de medisinene. Jeg visste ikke om noen andre som hadde kronisk migrene slik jeg hadde. Jeg tenkte at jeg var et heidundrende unntak, som derfor måtte ta så mye. Jeg holdt ikke orden på hva jeg tok og ikke. Det var mange år jeg var veldig sløv. Jeg sov veldig mye.»

Josefines historie minner oss om at vi som mennesker har forskjellig forståelse av virkeligheten, og at det alltid vil være forskjellige oppfatninger om hva som skal behandles og på hvilken måte.

Tegneserie:

ÅSHILD KANSTAD JOHNSEN

KORONADAGBØKENE

Året 2020 ble preget av en viruspandemi, med tilhørende smitte verntiltak og sosiale restriksjoner.

For å huske og forstå hvordan koronautbruddet har påvirket livene våre, har museet startet en innsamling av fortellinger fra miljøer og enkeltpersoner knyttet til helsesektoren i bred forstand. Hvordan har korona preget deres arbeidshverdag?

Prosjektet har fått navnet Koronadagbøkene. Med dette vil vi skrive medisin historie gjennom de mange små historiene. Slik håper vi å bidra til å supplere og nyansere den store fortellingen. Alle kan være med! Hva slags nye vilkår, problemstillinger og utfordringer er dukket opp i ditt liv?

Hvilke dilemmaer står du i, hvilke avgjørelser tar du, hvorfor og hvordan?

Denne tegneserien er en av syv serier som ble laget etter initiativ fra Empirix.no, som ønsket å se hvordan serietegnere ville dokumentere den første perioden av pandemien.

Tegneserie:

STEFFEN KVERNELAND

FINSENLAMPEN

Leger har lenge beskrevet sammenhengen mellom helse, klima og årstid, men det var den færøysk-danske legen Niels Finsen (1860–1904) som først systematisk studerte lysets betydning for helsen. Han konsentrerte seg om det ultra fiolette (UV) lysets bakteriedrepende effekt, men interesserte seg også for hvordan lyset kan påvirke hvordan den enkelte har det, og han hadde stor tro på solstrålenes terapeutiske verdi.

Finsen arbeidet særlig med elektriske kullbue-lamper som strålte ut et kraftig lys. Han fant at UV-lys var svært effektivt til å behandle hudtuberkulose, som rammet mange i hans samtid. Behandlingen var forholdsvis enkel og smertefri, men kunne innebære at pasienten måtte sitte i fullstendig ro flere timer i strekk.

Finsens forskning og oppdagelser kom til nytte for pasienter over hele verden. Hans innsats ble belønnet med Nobelprisen i medisin i 1903. Finsen kjempet mot kronisk sykdom hele livet, og døde bare 43 år gammel.

Tegneserie:

ØYVIND TORSETER

SOM BARN HADDE JEG INGEN

SÆRLIG INTERESSE FOR HVERKEN SKOLE ELLER BØKER, MEN EN DESTO STØRRE NYSGJERRIGHET FOR NATUR OG SOLLYS.

... MEN HVA SKAL DET BLI AV DEN GUTTEN DA, MIN KJÆRE BIRGITTE!

NÅ ER HAN NEDE VED HAVNEN OG SER PÅ GRINDHVALFANGSTEN IGJEN

NIELS ER EN VELDIG GOD GUTT, MEN HANS GAVER ER SMÅ, OG HAN ER GANSKE OPPBRUKT FOR ENERGI ...

NEI, NU!!!

DU ER GOD TIL Å SE SAMMENHENGER MELLOM ULIKE FAGFELT, NIELS.

HVILKEN SMUK OG CHARMERENDE MAND.

TAKK HOLGER!

HOST, HOST!

STØTT DE LIBERALE!

ORGONSKAPET

Den kontroversielle forskeren og psykoanalytikeren Wilhelm Reich (1897–1957) hevdet å ha oppdaget en naturlig kraft som han kalte orgon-energi. Orgonet kunne lade bioner, en slags materie på nivå mellom det levende og det ikke-levende.

Han konstruerte et skap som skulle samle og konsentrere denne energien. Ved å sitte inne i orgonskapet en stund hver dag, skulle man komme i kontakt med orgon energien og få en helsefremmende virkning.

Reich bodde i Norge fra 1934 til 1939. Han ble kjent med toneangivende personer i norsk kultur- og samfunnsliv og hadde derfor stor innflytelse. Skapet i museets samling ble mottatt fra en norsk jussprofessor som benyttet det så lenge han levde.

Reich bidro til etableringen av psykologi som en akademisk og profesjonell disiplin. Reichs teorier er imidlertid omstridt og ikke vitenskapelig dokumentert. Etter å ha bosatt seg i USA, ble han dømt for svindel og villedende markedsføring. Likevel har ideene hans tilhengere i dag og orgon skapet produseres fortsatt.

Tegneserie:

TORD TORPE

YO! DU DE R

DU JA !

SLITER DU MED Å FÅ CHILLA ORDENTLIG OM DAGEN?

VANSKELIG Å FÅ BENDERN?

ELSKER DU FREEDOM?

SOVER DU NADA?

REDD FOR KORONA?

THE ORGONE ACCUMULATOR!

ELLER SOM GÆMLISENE KALLER DET: ORGONSKAPET!

VI HAR GREIA FOR DEG. LET ME INTRODUCE: