LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 23.11.12 12.16 Side 1
LEDERNYTT NR 04 : 2012 ÅRGANG 9 KR 69,-
LÆR Å LØSE KONFLIKTER!
SLIK LYKKES DU
BLI MER KREATIV!
Hjemmekontor er lønnsomt!
KOMPETANSE
BLI BEDRE PÅ
– VEIEN TIL SUKSESS!
EPOST-MARKEDSFØRING
MED STORE AVTALER!
NYE REGLER FOR INNLEIE AV VIKARER
RUNE BRUVIK:
Klokkertro på eget design
HOLD DEG UNG MED STYRKETRENING! Returuke xx
Interpress Norge 04
Magasinet for ledere som ønsker kunnskap, inspirasjon og vekst! 9 771890 531004
www.ledernytt.no
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 23.11.12 12.16 Side 2
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.40 Side 3
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.40 Side 4
4 : LEDERNYTT 2012
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.40 Side 5
LEDERNYTT 2012 : 5
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.40 Side 6
LD
O
H
N
IN
Slik lykkes du med de store avtalene Det å lykkes med de virkelige store salgsavtalene som er gull verdt for bedriften, har ofte et litt mystisk preg over seg. Men det handler egentlig bare om mye kunnskap, riktig timing og en god posjon tålmodighet. Les mer i denne artikkelen om hvordan du kan lykkes med dine store avtaler.
12 Slik løser du konflikter Å kommunisere tydelig og effektivt er ettertraktet kompetanse for enhver leder. Spesielt når man står overfor (eller midt i) en konflikt på arbeidsplassen. For en leder er det viktig å kjenne til konfliktenes «gang» – i tillegg til hvordan man kan bidra til å løse dem. Men da gjelder det å holde tunga rett i munnen. Les denne artikkelen om hvordan du som leder kan løse konflikter på din arbeidsplass.
22 Nye regler for innleie av arbeidskraft Arbeidsgiver kan enkelte ganger ha behov for ekstra arbeidskraft. Behovet for midlertidig arbeidskraft kan ha forskjellige årsaker som fravær, endring i arbeidsmengden, sesongsvingninger eller prosjektarbeid, for å nevne noen. Arbeidsgiver kan ikke fritt velge å benytte midlertidig ansettelse uansett behov. Dette gjelder også ved innleie fra et vikarbyrå. Denne artikkelen gir deg en oversikt på hvilke regler som gjelder.
76 Skal firmaet ditt arrangere kurs- eller konferanse? Se side 99 for gode tips og tilbud! 6 : LEDERNYTT 2012
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.40 Side 7
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.40 Side 8
INNHOLD 04 : 2012
Leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10
KOLOFON
Slik lykkes du med de store avtalene! . . . . . . . . . . . . . . .12 Lederprofilen: Margot Telnes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .16 Verdien av praksisnær kompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . .20 Konflikter og kunsten å kurere dem . . . . . . . . . . . . . . . .22 Norsk Gründerforum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .28 Bruvik klokker: A piece of Norway . . . . . . . . . . . . . . . . . .30 Tema trening: Styrketrening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .36 Skulle du ønske du var mer kreativ? . . . . . . . . . . . . . . . .40 E-postmarkedsføring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .44 Styrearbeid: Familiens involvering i styret . . . . . . . . . . .48 Å jobbe hjemmefra – en glede for alle . . . . . . . . . . . . . .50 Google gir et forenklet syn på mobil brukeratferd . . . . .54 Happy clothes for happy people! . . . . . . . . . . . . . . . . . . .59 Ledelse i nedgangstider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .62 Intuisjon – en del av ditt intellekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . .66
REDAKTØR OG JOURNALIST: Terje Myklebost redaksjon@ledernytt.no JOURNALIST: Kaare Skevik Jr. kaare@ledernytt.no DAGLIG LEDER: Imran Jamil imran@ledernytt.no LAYOUT OG DESIGN: Sigga Pia Olholm, sigga@ledernytt.no ARTIKKELFORFATTERE: Ihren Abrahamsson, coach Gunnar Bråthen, Kostholdsrådgiver Henning Dalsegg, BDO AS Åsmund Eide Caroline Fische, Dossier Kim Frederiksen, Falck Nutecs Grethe Holtan, Sinius AS Vibeke Holtskog, Holtskog & Co Morten Huse, professor Lian Kirksæther, Harmoni Håvard Kvinnesland, Bring Dialog Ane Johnsen Lien, Bjørnson Psykologsenter Pål Lillebø, Uvikling.org Per A. Martinsen, Oslo Patentkontor AS Terje Myklebost, journalist, TM Media Geir Sand Nilsen, Fanbooster Rannveig Revhaug, Høyskolen Westerdals Marit I. Risvaag, Sticos AS Kaare Skevik jr, journalist Morten Thuve, BDO FORSIDEFOTO: Haakon Nordvik
Stress . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .68
OPPLAG: 21.000
HMS-opplæring i Kina . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .72
ANSVARLIG UTGIVER: Bull Media Consulting AS
Krisepsykologi for ledere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .74
Besøksadresse: Sandakerveien 76 E, 0483 Oslo Postadresse: Box 4335 Nydalen, 0402 Oslo
Behov for ekstra arbeidskraft? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .76 Patent: Opphavsrett og varemerker . . . . . . . . . . . . . . . . .84 Outsourcing – Fordeler og ulemper . . . . . . . . . . . . . . . . .88 Firmabiltesten: Mercedes A 180 AMG Sport . . . . . . . . . .90
www.ledernytt.no
8 : LEDERNYTT 2012
DISTRIBUSJON: Abonnementsblad adressert til 21.000 unike ledere i hele Norge samt løssalg i Narvesen TRYKK: Kroonpress, Estland NESTE NUMMER: Mars 2013
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.40 Side 9
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.40 Side 10
Leder 04_2012
Den kreative årstiden Da er vi godt inne i mørketiden. Den kre-
lene. Historien hans er både fascinerende og
ative tiden, ifølge Islands tidligere president
interessant – fra han første gang fikk øynene
giske kontrakter er det så mye lettere å ta opp
Vigdis. Da jeg møtte henne for en del år tilba-
opp for sveitsiske armbåndsur på en ferietur
vanskelige ting og si fra på en mer direkte
ke, i presidentboligen Bessastadir utenfor
med mor og far i Sveits til han selv nå produ-
måte. Å lede handler også om hvordan man på
Reykjavik, snakket vi om forskjellen på den
serer sine egne klokker av høy kvalitet, i sam-
best mulig måte utøver makt. For en leder
lyse sommertiden og den mørke islandske
arbeid med en sveitsisk produsent – som
har, og skal ha, makt. Makt til å gjennomføre
vinteren. Hun sammenlignet de to årstidene
Norges eneste klokkeprodusent. Han er en
og til å nå mål, og da må makten utøves på en
med Islands største foss, Gullfoss, og fortalte
kunstner – og en gründer av ypperste klasse.
skjønnsom, god og naturlig måte for å trekke
Han designer og former og produserer nyde-
det beste ut av hver ansatt. Alt i følge Margot
lige klokker med tilknytning til norsk
Telnes, som er en åpen, sterk, tydelig, målret-
at fossen aldri frøs helt til. Det vannet som aldri ble til is var brevannet i elven. Det
natur. Få ville vel tenkt tanken om å
fant sine løp og utløp gjennom og mellom alt det andre vannet frøs til istapper i fossen. Om sommeren fosset selvfølgelig alt vannet fritt.
04
Sånn var det med den kreative åren på Island også. Om sommeren var alle
tet, utadvendt – og alltid blid leder.
legge noen dråper norsk fjellvann inn i klokkene. Men sånn tenker en
Ta med LederNytt inn i julen, les og lær – så
kreativ kar som Rune Bruvik – og da
er vi tilbake i 2013.
lykkes han også. I dag selger han mer enn 700 klokker i året gjennom 12 norske
ute i den vakre frie islandske naturen, sugde
forhandlere, og er på vei ut i verden med sine
inn inntrykkene og lyset og lagret dette til
klokker. Sånn skal det være! Du kan lese om
senere bruk. Så kom vinteren og mørket, og
Rune her i LederNytt, og lære litt om det å
man gikk innendørs. Her åpnet man så slu-
tørre å ta en sjanse, og tørre å tro på egne fer-
sene og slapp det kreative løs. Man pakket ut
digheter!
de lagrede inntrykkene og solskinnet og for-
Du kan også lese om Margot Telnes, som
met det til kunst. Lot det renne fritt som bre-
er regionleder i Husbanken Region Sør. Hun
vannet i fossen, mens vinteren rundt dem var
har lang erfaring som leder, og har mange
frosset til is. Inntrykkene ble til kunst – male-
interessante tanker rundt det å lede mennes-
rier, skulpturer, teater, musikk og bøker. Det
ker. Men det å lede er ingen lett øvelse! Eller
er mange kunstneriske sjeler på Island, kan-
noe man bør ta lett på. Vi snakker om men-
skje nettopp fordi det er så stor forskjell på
nesker. Og mennesker er så forskjellige.
sommer og vinter.
Margot Telnes sier at godt lederskap i stor
Og sånn er det her i Furet Værbitt også.
grad handler om psykologi og om god rela-
Her på berget, fra de innerste fjordarmer til
sjonskompetanse. Om å se hvert enkelt men-
storbyene, er det nordmenn som klekker ut
neske og om å bygge gode relasjoner og
nye idéer, produserer og forhandler med
psykologiske kontrakter. Det gjøres gjerne
store, internasjonale aktører. Enten det hand-
gjennom personlige samtaler om nokså pri-
ler om kunst eller industri – eller en kombina-
vate tema. For i dag er privatliv svært knyttet
sjon. Rune Bruvik er en av disse kreative sje-
til arbeidsliv, og det ene er avhengig av det
10 : LEDERNYTT 2012
andre. Når du som leder har skapt psykolo-
Takk for det gamle!
Terje Myklebost, redaktør
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.40 Side 11
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.40 Side 12
SALGSAVTALER
u d s e k k y l k Sli e r o t s e d med avtalene!
Daglig leder Christopher Engman i Vendemore har sikret mange hundre gullkantede avtaler med store internasjonale selskaper.
12 : LEDERNYTT 2012
Intervju med Christopher Engman!
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.40 Side 13
Det å lykkes med de virkelige store salgsavtalene som er gull verd for bedriften har ofte et litt mystisk preg over seg. Men det handler egentlig bare om mye kunnskap, riktig timing og en god posjon tålmodighet. TEKST: KAARE SKEVIK JR. [ FOTO: TOMAS LAUFFS ]
aglig leder Christopher
– Og hva kan man lære av dine iaktagelser?
teres og de har et annet initiativ enn konkur-
Engman i det internasjona-
– Mange tror automatisk at store selskaper
rentene.
le selskapet Vendemore
tar rasjonelle avgjørelser og velger leveran-
har i en årrekke jobbet
dører basert på fakta. Jeg har sett at jo mer
2. Man mister salget på målstreken etter at
med salg i større bedrifter,
komplekse forretningene er dessto vanskeli-
man i flere måneder eller kanskje til og med
både nasjonalt og interna-
gere er det å velge leverandør basert på fakta.
flere år har jobbet med kunden. Og utfor-
sjonalt, og han har en CV som de aller fleste
For i prossessen blandes teknikken, mennes-
dringen er da å finne selgere som er dyktige
vil misunne ham. For Engmann har blant
ker og servicenivå og alle disse elementene
på kundens internpolitikk. 4
annet jobbet som innkjøpsansvarlig på store
gjør det vanskelig for en stresset beslutnings-
avtaler for selskaper som Retail and Brands
taker å basere seg på fakta. For i disse for-
som igjen eier JC, Brothers, Sisters, Polarn og
handlingssituasjonene er det ganske enkelt
Pyret, deler av Sten og Strøm og flere andre sel-
altfor mange elementer som spiller inn, og
skaper. Og som daglig leder i Vendemore har
ofte velger beslutningstakerne å se på refe-
han bygget seg opp verdifull kunnskap etter å
ranser, hvem som er markedsledende og
ha jobbet med flere hundre store internasjona-
andre trygghetsfaktorer enn å vurdere funk-
le kunder som Siemens, ABB, SAP, Oracle, IBM,
sjonalitet og pris. For man vil velge vinneren
Tieto, IFS, Evry, Atea i tillegg til uttallige avtaler
og minimalisere risikoen.
D
med mellomstore bedrifter. Og her er rådene Christopher Engman gir deg for at du skal lykkes med de store forretningsavtalene.
– Hvordan bør man pleie egne selgere for å få et best mulig resultat? – I mange salgsorganisasjoner finnes det 5 til
– Hva er det viktigste du har lært i salgsprosessen?
10 prosent av selgere som selger vesentlig
– Det meste av kunnskapen min har jeg fått
opp til 200 – 300 prosent mer enn kollegene
som konsernmedlem og IT-sjef i Retail and
og mange selskaper velger å investere store
Brands. I slike store selskaper er man med i
beløp for at selgerne skal lære seg de beste
prosessene hvor man kjøper store dyre soft-
salgsmetodene som igjen gir de største gevin-
waresystemer, outsouringtjenester og funge-
stene. Den største forskjellen mellom topp-
rer som konsulenter. Og det å være innkjøp-
selgerne og selgerne som selger langt min-
sansvarlig har gitt meg svært viktig kunnskap
dre når det gjelder de store avtalene er at
om hvordan de store forretningsavtalene gjø-
toppselgerne har evnen til å snakke med kun-
res og i rollen som daglig leder i Vendemore
dene samt møte flest mulig av kundens med-
har jeg dessuten hatt gleden av å jobbe med
arbeidere. Og de selgerne som klarer å påvir-
noen hundre selskaper i Nord-Amerika,
ke mange av kundens medarbeidere har et
Europa og Asia hvor man gjør store avtaler.
stort overtak. For hvis man ikke lykkes med å
Jeg har på nært hold kunne studere hvilke
påvirke flere av kundens medarbeidere så
vurderinger selskapene gjør før avtalene sik-
løper man to tydelige risikoer:
mer enn sine salgskolleger. Og ofte selger de
res og ikke minst, hvilke avgjørelser selskapene ikke tar og hvordan de blander vurde-
1. Salgsprosessen drar ut i tid fordi for få av
ringene med bra markedsføring.
medarbiederne mener at avtalen skal priori-
FAKTA: ForretningsidK: Vendemore jobber med markedsføring hvor fokus er å påvirke større forretningsavtaler mellom store og mellomstore bedrifter (B2B) i Europa, Nord-Amerika og Asia. Vendemore er verdensledende på å rette online annonser mot spesifikke bedrifter. Kunder: Har flere hundre kunder innen software, outsourcing, offshore, medtech, automation. Har generellt kunder som gjør færre men større avtaler og eksempler på disse kundene er Siemens, ABB, SAP, Oracle, IBM, Tieto, IFS, flera Vismaselskaper, Evry, Eaton, Microsoft, Atea, $likview, Beijer Electronics samt mange mindre og mellomstore bedrifter i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Eiere: Vendemore eies av Bisnode og er søsterselskap til Soliditet, AAA, Dun and Bradstreet, Lindorff Match, Direktmedia og flere andre bedrifter som har 3000 ansatte i 17 land og Vendemore er verdensledende på å rette online annonser mot spesifikke bedrifter. www.vendemore.com
LEDERNYTT 2012 : 13
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.40 Side 14
SALGSAVTALER
– Hvilke personligheter er vanligst i ledergruppene og hva ser de etter?
– Det finnes mange studier som viser hvor
med det må selgerne fokusere på én eller et
raskt mennesket glemmer. Det som sies i
fåtall bransjer.
– I mellomstore og store foretaks ledelses-
løpet av en times langt møte har kunden
grupper finnes det en overrepresentasjon av
glemt 60 prosent av dagen etter. Etter en uke
3. Når man booker møtet fortell da om refe-
pragmatikere. Dette er en gruppe konservati-
er det nede på 20 prosent og etter en måned
ransene man har fra samme bransje og
ve ansatte som er for langsomme på foran-
er det helt nede i 5 prosent. Normalt tar det
beskriv problemstillingen som gir kunden
dringer og det kan koste bedriften dyrt. Og hva
mellom 3 og 12 måneder å gjøre en ny selger
bakgrunnen for løsningen. IKKE fortell om
ser pragamtiskerne etter når de skal ta en
lønnsom fordi selgerne trenger å opparbeide
produktet eller tjenesten når man booker
salgsbeslutning? Jo, en pragmatiker anser
seg kunnskap for å kunne selge.
møte. De store sjefene har nok med sine egen
egen bedrift som helt unik. De beveger seg
problemer. Hvis du kan beskrive bedriftens
ofte i flokk og en pragmatiker vil ikke være
problem og gi referanser fra tilsvarende bran-
først i sin bransje med en bestemt løsning, men vil heller være sist og derfor velger pragmatikerne heller tjenester eller produkter som er markedsledende for å «safe» ordren.
– Hva påvirker beslutningsfaktoren? – En viktig faktor som påvirker beslutningsfaktoren er at beslutningstiden de senere årene har blitt atskillig raskere og dermed må
– BESLUTNINGSTAKERNE ER SOM POLITKERE SOM OFTE IKKE REKKER Å SETTE SEG INN I ALLE DETALJENE MEN SOM LIKEVEL MÅ TA ET VALG.
sjer er det mer sannsynlig at de takker ja til et møte enn om du prater om produktet eller tjenesten. 4. Ha følgende rekkefølge i kundemøte: a) Referanser, b) Problem, c) Konsekvenser. Deretter gjør du en behovsanalyse med en møtedeltaker som alt er interessert og som gir deg mye mer informasjon rundt selve problemstillingen og de påfølgende konsekven-
også beslutningstakerne reagere mye hurti-
sene. Hvis det er en stor avtale som du skal
gere. For det vi i dag produserer på to uker,
gjøre, avslutt møte før du beskriver løsningen.
ten er i dag 26 gang kjappere enn for 50 år
– Hvordan skal man unngå frasen «DonJt call us – we call you»?
siden. Vi har også mange flere selskaper som
– En stor utfordring med de store avtalene er
med sine kolleger. Book heller inn et nytt
leverer årsrapporter, kvartalsrapporter og
at mange mennesker må påvirkes. Det som
møte hvor du skal vise løsningen men da med
månedsrapporter. I tillegg skifter daglige
ofte skjer i et kundemøte tidlig i prosessen er
flere representanter fra kunden. Husk at kun-
ledere mye oftere jobb og det fører til at
at én eller to personer deltar. Ofte får selge-
dens minne er kort.
mange flere beslutninger nå tas på magefø-
ren kommentaren «Jeg skal prate med mine
lelsen enn på fakta. Beslutningstakerne er
kolleger og så kan vi bli enige om en ny tid for
5. Gå forbi kontakter om du står fast. Det kan
som politkere som ofte ikke rekker å sette seg
et eventuelt nytt møte».
skape en viss motstand hos en kunde men det
tok for 50 år siden ett år. Det vil igjen si at tak-
Gir du de løsningen der og da vil de først prate
inn i alle detaljene men som likevel må ta et
Utfordringen blir da at kunden som husker
lønner seg mer å komme litt på kant med den
valg. Og det at daglige ledere oftere skifter
lite fra møte skal selge neste møte inad på
man treffer første gang enn risikoen man tar
jobb, fører til at man fokuserer mer på nærlig-
huset eller komme opp med en løsning. Og
om man ikke får treffe flere. Raportér konse-
gende problemer og kortsiktige fordeler.
ofte ender det med at kunden man har vært i
kvent til daglig leder eller andre sjefer om
møte med gir en dårlig beskrivelse av løs-
hvordan prosessen går, forutsatt at daglig
– Hvordan bør man analysere kunden?
ningen, og når vedkommende skal presentere
leder ikke er med i dialogen med kunden.
– En ting som ofte glemmes er at beslutning-
det for kollegene forstår ikke de verdien av
en om kjøp skjer i flere steg hvor hvor de to
produktet eller tjenesten. Og selve salget dør
6. Parallellt med salgsprosessen annonser
viktigste stegene er; 1. Må vi forandre oss?
ofte der og da. Og man må ha i tankene at en
mot alle medarbeidere i kundens organisa-
2. Med hvem skal vi forandre oss? Den største
organisasjon først må innse sitt forandrings-
sjon via nettet med budskap som fokuserer på
fienden når man forhandler om store avtaler
behov innen bedriften er klar for en løsning og
problem, referanser og trygghet. Problem for
er det første steget hvor bedriften man for-
en leverandør.
å pådrive behovet for forandring, og referanser og trygghet for at man senere skal bli
handler med må innse at de har flere proble-
valgt.
denne insikten finnes og når flere ansatte er
– Hvilken framgangsmåte bør man bruke for å sikre salget?
involverte i prosessen kan kunden stille seg
1. Selg problemet og referansene først, deret-
Den overordnede anbefalingen når man skal
neste spørsmål. Altså hvem skal vi forandre
ter løsningen. En organisasjon som ikke prio-
gjøre store forretningsavtaler er å gå fra «solu-
oss med? Selgere som for raskt går for løs-
riterer problemet er heller ikke mottagelig for
tion selling» til «problem solution selling». ❉
ningen/produktet og er i forhandlinger med
løsningen uansett hvor bra den er.
mer som de må finne en løsning på. Først når
for få personer lykkes skjelden særlig bra. Ikke minst har det med kundens minne å
2. For å lykkes med å selge inn problemet må
gjøre.
man kunne kundens bransje. Og for å lykkes
14 : LEDERNYTT 2012
4
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.40 Side 15
LEDERNYTT 2012 : 15
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.40 Side 16
LEDERPROFILEN
Margot Telnes, Husbanken Region Sør
Glimt i øyet og full kontroll!
Å møte Margot Telnes, Regiondirektør i Husbanken Region Sør, er som et friskt pust – et friskt pust av «drive», engasjement, motivasjon, åpenhet og humør. En foroverlent leder med lang erfaring og med en dypfølt kjærlighet til det å lede. LederNytt møter henne like før hun skal på talerstolen for å holde et innlegg på en konferanse om Innovasjon i boligfremskaffelse. TEKST OG FOTO: TERJE MYKLEBOST
argot Telnes var ment å
nytte i en lederstilling. Det hjalp godt. Den
å lede 130 personer i Finnmark til 700 i Oslo
bli en leder. Hun vokste
andre oppdagelsen var at jeg som nyklekket
og Akershus. Senere var hun med på å starte
opp med en far som var
og ung leder aldri fikk noen tilbakemelding på
Personalhuset, hun var innom Aetat igjen som
leder, og tok hovedfag i
den jobben jeg gjorde. Bortsett fra den dagen
libero, prosjektleder og «ryddesjef» og derfra
pedagogikk med organi-
jeg sluttet. Da fikk jeg anerkjennende ord med
til HR direktør i Aetat og fusjonen til NAV
sasjon og ledelse som
på veien. Det var en hard skole, men som jeg
Interim. I 2006 påtok hun seg stillingen som
spesialområde på Blindern i 1994. Derfra gikk
lærte mye av. Og jeg foretrekker vel det frem-
regiondirektør i Husbanken Region Sør, med
hun inn i Tandberg Data som personalkonsu-
for en gjeng som slår hverandre på skuldrene
kontor i Arendal og Drammen.
lent, videre til Aetat som førstekonsulent før
og alltid er positive uansett hvordan det går.
– Der er jeg fortsatt etter seks år, og trives
hun hoppet inn i sin første lederposisjon som
En mellomting, kanskje, smiler Margot. – Men
fantastisk godt. I dag leder jeg 40 mennesker
M
og har to avdelingsledere som rapporterer til meg. Det er noe helt annet enn å ha flere hun-
«JEG ER SVÆRT GLAD I Å SKAPE. DENNE KOMBINASJONEN, I TILLEGG TIL AT JEG ER FLINK TIL Å ORGANISERE OG TIL Å ENGASJERE, HAR NOK BIDRATT TIL Å FORME MEG TIL EN LEDER».
dre ansatte og et titalls ledere som rapporterer. Som alenemor til en 4-åring er det perfekt med et mindre kontrollspenn og en mer håndterbar og oversiktlig lederrolle. Når det er sagt, så har jeg alltid trivdes med å lede bedrifter, lede ledere og ansatte. Jeg har hatt en mangslungen tilværelse som
Fylkesarbeidssjef i Finnmark i 1997, som 28-
jeg lærte å bli ekstremt selvgående, og til å bli
åring og bare tre år etter endt utdannelse.
min egen kritiker. Noe jeg har tatt med meg
nisasjoner. Og jeg tror nettopp det er grunnen
videre i alle de stillingene jeg har hatt siden.
til at jeg er så veldig glad i rollen som leder.
Og jeg er en ganske streng kritiker av meg
Jeg har fått anledning til å utvikle meg
selv, smiler Margot.
gjennom flere typer lederjobber hele veien, og
En hard skole – Jeg jobbet halvannet år ved i Fylkesarbeidskontoret i Vadsø, med hyggelige mennesker rundt meg, men opplevde dette som en nokså tøff tid. Den første erfaringen var den hyggelige erfaringen av at de fagene jeg hadde hatt i mine lederstudier faktisk kom til
16 : LEDERNYTT 2012
leder, med ulike lederfunksjoner i ulike orga-
jeg er svært glad i å skape. Denne kombina-
Glad i å lede Fra Finnmark gikk turen til Oslo hvor hun inntok den samme lederstillingen som Fylkesarbeidssjef for Oslo og Akershus, og gikk fra
sjonen, i tillegg til at jeg er flink til å organisere og til å engasjere, har nok bidratt til å forme meg til en leder – og til en engasjert leder, sier Margot Telnes.
4
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.40 Side 17
Margot Telnes, regionsdirektør i Husbanken Region Sør.
LEDERNYTT 2012 : 17
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.40 Side 18
LEDERPROFILEN
Alltid villig til å prøve – Det som kanskje har motivert meg mest i rollen som leder er usikkerheten knyttet til det å skape. At jeg aldri er 100 prosent sikker på å lykkes – men at jeg likevel alltid er villig til å prøve. At jeg tør å satse. Det har vært mange situasjoner hvor jeg har vært livredd ved inngangen – og minst like glad og lykkelig ved utgangen når prosjektet er vellykket og jeg har lykkes. Det å alltid legge listen litt høyere enn det man tror man vil lykkes med, å flytte personlige grenser – har alltid trigget og fascinert meg. Samtidig som jeg er glad i kontroll. Derfor, når jeg har fått kontroll over et prosjekt hvor jeg har vært livredd ved inngangen, er følelsen ekstra tilfredsstillende når prosjektet er vel i havn. For meg er det viktig å tegne bildene av de langsiktige målene vi i bedriften skal strekke oss mot, legge opp delmål og en strategisk plan for hvordan målene skal nås. Det er synonymt med å ha god kontroll, og det får vi best ved at alle delaktige kjenner seg igjen i strategimålet slik at vi jobber sammen og i samme retning. Da handler det om en god beskrivelse, god kommunikasjon og en god organisering fra en tydelig og engasjert leder. Og der har du i grunnen meg! Jeg er god på relasjonsbygging og på organisering, slår Margot fast. Bygge relasjoner og motivere – Noe av det morsomste jeg gjør som leder er å snu noe fra minus til pluss. Det gjør jeg ved å reise rundt til de involverte, snakke med mennesker, bygge relasjoner, motivere og få alle til å forstå hvilken viktig rolle hver enkelt har, og hvor viktig det er at de bidrar i den stillingen de har for at den neste skal ta jobben videre og at organisasjonen til syvende og sist skal lykkes. Her handler det om anerkjennelse, om å bli sett i organisasjonen – bli pushet på en positiv måte og føle at det er gøy, og at de faktisk har vært en viktig brikke i en vellykket snuoperasjon. Når jeg opplever slike prosesser gjør det meg virkelig glad.
– Godt lederskap handler i stor grad om psykologi og om god relasjonskompetanse. Om å se hvert enkelt menneske og om å bygge gode relasjoner og psykologiske kontrakter, sier Margot Telnes, regionsdirektør i Husbanken Region Sør.
4
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.40 Side 19
«ET KLOKT MENNESKE SA EN GANG TIL MEG: «MAN KAN ALDRI ELSKE DET PERFEKTE – KUN BEUNDRE DET». DET PERFEKTE BØR KANSKJE IKKE VÆRE MÅLET, DET ER FOR LANGT UNNA. MEN MAN KAN BEUNDRE DET, OG HELLER GI SEG SELV LITT SLAKK – LEVERE FRA SEG EN JOBB OG SI AT DETTE ER GODT NOK».
Godt lederskap – Men det å lede er ingen lett øvelse! Eller noe man bør ta lett på. Vi snakker om mennesker. Og mennesker er så forskjellige. Derfor handler godt lederskap i stor grad om psykologi og om god relasjonskompetanse. Om å se hvert enkelt menneske og om å bygge gode relasjoner og psykologiske kontrakter. Det gjøres gjerne gjennom personlige samtaler om nokså private tema. For i dag er privatliv svært knyttet til arbeidsliv, og det ene er avhengig av det andre. Når du som leder har skapt psykologiske kontrakter er det så mye lettere å ta opp vanskelige ting og si fra på en mer direkte måte. Å lede handler også om hvordan man på best mulig måte utøver makt. For en leder har, og skal ha, makt. Makt til å gjennomføre og til å nå mål, og da må makten utøves på en skjønnsom, god og naturlig måte for å trekke det beste ut av hver ansatt. Innrømmer feil – Selv er jeg nok en nokså åpen leder, med en åpen dør til dem jeg skal lede. Jeg kommuniserer mye, har evnen til å bygge relasjoner og har ingen problemer med å innrømme feil eller korrigere mine egne holdninger eller meninger hvis andres løsninger er mer fornuftige. Det er jo nettopp den egenskapen, å kunne lytte til råd eller endre kurs som gjør at man utvikler seg som leder. Jeg ville ikke klart meg uten denne egenskapen. De som kjenner meg ser nok en sterk, tydelig, utadvendt og blid leder. Jeg er stort sett alltid i godt humør. Andre, som ikke kjenner meg, kan nok oppfatte meg som arrogant, ufølsom og kald. Noen omtalte meg en gang som valkyrien – den som råder over hvem som skal leve og hvem som skal dø! Men jeg er faktisk
ikke sånn. Jeg er oppriktig interessert i men-
tjent millioner. Dette har lært meg mye – både
nesker og i å bygge gode relasjoner, sier
om personlig nederlag og om å ta sine for-
Margot.
holdsregler. Opplevelsen har vist meg kynisme i praksis, og jeg har lært mye om mennes-
Utålmodig – Med min lange erfaring som leder har jeg da også utviklet evnen til å se hva som er mine opplagte svakheter. Min desidert dårligste egenskap er at jeg er svært utålmodig. Det går alltid svært fort rundt i hodet mitt, og jeg kommer fort til konklusjoner. Jeg har ikke tålmodighet til å sitte stille og vente til folk omsider kommer fram til en løsning. Jeg har funnet den for lengst, mener jeg. Andre som kan mer enn meg mener ofte at jeg hopper for fort til konklusjoner. Men da er det i hvert fall godt at jeg har evnen til å innrømme feil og endre kurs. Kanskje det tar litt av brodden av min utålmodighet. Men jeg er nok absolutt best til å lede ledere, og har litt for lite tålmodighet med ansatte. Jeg må jobbe litt med det, smiler Margot.
ker. Lærdom som har gjort meg til en bedre leder, og vist meg viktigheten av å bygge gode relasjoner i virksomheten. Men du verden, den opplevelsen sitter dypt, sier Margot.
Gi litt slakk – Man kan vel aldri gjøre en perfekt jobb som leder. Og ikke vet jeg om det er dét man skal strebe etter heller. Et klokt menneske sa en gang til meg: «Man kan aldri elske det perfekte – kun beundre det». Det perfekte bør kanskje ikke være målet, det er for langt unna. Men man kan beundre det, og heller gi seg selv litt slakk – levere fra seg en jobb og si at dette er godt nok. Kanskje ikke perfekt, men godt nok. For man kan faktisk jobbe i hjel et prosjekt også. Når jeg går fra jobben i dag, så gjør jeg det med vissheten om at jeg har funnet plassen min i lederrollen, at vi leverer gode resultater, vi leverer kvalitet og at veien til resultatene er god. Og det føles godt – om ikke perfekt! Og hvis jeg skal summere opp og gi et godt råd til unge ledere, så må det være å alltid være åpen for forandring, vær åpen og nysgjerrig, ikke ha endringsvegring, og ikke se på verden som en bestandig enhet. Expect the unexpected! ❉
Margot Telnes, Husbanken Region Sør
Tråkket feil – Som alle andre ledere har selvfølgelig jeg også tråkket feil noen ganger. Og forhåpentligvis har jeg lært av mine feil. Da jeg i sin tid startet et selskap sammen med tre tidligere kolleger var jeg litt for lite oppmerksom på hva som skjedde, eller viet det som skjedde for liten oppmerksomhet. Feilen jeg gjorde var at jeg ikke tok tak i situasjonen. Jeg så at det kom, men hevdet ikke min rett og tok ingen grep. Jeg var plutselig ute av selskapet med to tomme hender, mens de andre i ettertid har
LEDERNYTT 2012 : 19
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.40 Side 20
LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING
Verdien av praksisnær
KOMPETANSE Organisasjonens begrensninger er ofte kompetanse. Kan vi tenke annerledes rundt anvendelse og utvikling av den kompetansen vi allerede har? TEKST: CAROLINE FISCHE
F
ormell kompetanse nyter stor
mer kreativ bruk av den kompetansen som
respekt og er ettertraktet. Det
ofte ligger der, men som er uutnyttet.
gjenspeiler seg både i hvordan organisasjoner posisjoner seg på høyskoler og universiteter, men også i hvordan de synliggjør egen
kompetanse i rapporter både innad og utad. Utdannelsesnivå synliggjøres som en stor verdi som skaper trygghet og stolthet. Men i bransjer hvor mangel på tilstrekkelig formell utdannelse er og blir en realitet, bør vi finne andre måter å verdsette, utvikle og ikke minst dokumentere praksisnær kompetanse bedre på.
Er kompetanse avgjørende for hvilke oppgaver vi får? Jeg jobber med organisasjoner med store krav til å ha riktig kompetanse på riktig sted til riktig tid. Det er ressurskrevende å innfri, og valgte løsning blir ofte den mest lettvinte, men også det mest kostbare. Det brukes ofte mye overlappende kompetanse, gjerne på et høyt nivå for å sikre tilstrekkelig dekning. Mange opplever derved at de ikke får brukt sin
Hva påvirker vår bruk av kompetanse? Kompetanse oppfattes ofte som noe stabilt. Men den er langt mer flytende fordi den påvirkes av både indre og ytre faktorer. Vi opplever å inneha en kompetanse eller styrke; men i handling, grad av trygghet, selvfølelse og situasjon endrer den karakter og verdi. Situasjoner kan frigjøre og bevisstgjøre egenskaper som overrasker både en selv og andre. Visse oppgaver utfordrer eksisterende kunnskap og erfaringer og gir en følelse av kompetanseutvikling som kan gå i store sprang.
Fagkompetanse utvikles ved bruk. Kom-
kompetanse tilstrekkelig – og savner motiva-
Vi påvirkes også av menneskene rundt oss.
petanse bør derfor defineres som noe mer
sjonen det gir. Andre får aldri anledning til å
På en måte kan vi si at vi er – men vi blir i
enn hva vi har – den kjennetegnes også i hva
bygge opp den nødvendige kompetanse eller
møtet med andre. Noen «spiller» oss gode
vi gjør. Vi er etter hvert blitt avhengig av
erfaring som kan være utfyllende i forholdet
gjennom å få oss til å våge å bruke vår kom-
mange ferdigheter og erfaringer for å kunne
til hva teamet skal levere/oppgavene som skal
petanse og styrker kreativt, mens andre hemmer, eller i verste fall gjør oss usikre og uvil-
«KOMPETANSE BØR DEFINERES SOM NOE MER ENN HVA VI HAR – DEN KJENNETEGNES OGSÅ I HVA VI GJØR»
lig til å ta den i bruk. Med andre ord: den samme kompetansen kan både av en selv og andre verdsettes ulikt. Den er situasjonsrelatert, oppgaverelatert og personrelatert. Sagt på en annen måte: vi kan sitte på et kompetansepotensiale som er skjult, men som krever tilrettelegging og bevissthet om hva som
ta kompetansen i bruk på den måten som er
innfris. Er det måten du tilegner deg kompe-
påvirker kvaliteten for å kunne få glede av
ønskelig; i møte med kunden, i samarbeid
tanse på som bør avgjøre hvilke oppgaver du
den.
med andre, i samsvar med prosesser og verk-
får? Kan vi tenke nytt når det gjelder oppgave-
tøy. Det er derfor ofte bredden på kompetan-
deling og fordele mer operasjonelt ansvar der
seløpet som er interessant; vi trenger en bre-
andre har det overordnede faglige ansvar? Å
dere beskrivelse av det kontinuerlige praksis-
tenke litt annerledes og helhetlig kan kanskje
nære utviklingsløpet. Det vil gi en mulighet til
løse en del ressursutfordringer og gi vel så
å bygge opp og markedsføre en bredere profil
gode løsninger både på kort og lang sikt.
for den enkelte, samt stimulere ledere til en
20 : LEDERNYTT 2012
Tilrettelegging for mobilisering Mobilisering av kompetanse og styrker krever som regel en bevissthet om hva den innebærer. Det er ikke alltid like lett å svare på. Hvor ligger min styrke? Ofte begrenser vi oss til å tenke kun yrkesliv, men vår største opplevelse
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.40 Side 21
av dyktighet, gode tilbakemeldinger kan like
interessant for medarbeider og leder, men det
gjerne være utenom arbeidstid. Vi bør gå
er ofte en forutsetning for å kunne tilretteleg-
lenger når vi tenker situasjoner, oppgaver og
ge for at den enkeltes styrker og talenter skal
mennesker som får frem det beste i oss. Det
kunne videreutvikles.
er ofte i fritiden og trygge omgivelser vi bru-
Det er ofte i perioder med opplevelse av
ker oss selv mest. Dersom en av dine ansatte
knapphet på ressurser vi er villige til å være
er fotballtrener på fritiden, har denne perso-
mer kreative og utnytte det potensiale vi allere-
nen gjerne tilegnet seg gode lederegenskaper
de har. Det krever handling, men kanskje er det
som kan være til stor nytte for organisasjo-
lurt å reflektere litt over om våre holdninger gir
nen. Å utdype dette nærmere er ikke bare
begrensninger vi ikke er klar over? ❉
[ SKRIBENTER : CAROLINE FISCHE ] Caroline Fische var som HR-leder i Interconsult med i oppstarten av Dossier og har engasjert seg i alt fra styreleder, leder og seniorkonsulent. Jobber i dag som seniorkonsulent i Dossier og er ansvarlig for forskning og utvikling. Faglig bakgrunn: Cand.polit, spesialisering organisasjonspsykologi, NTNU.
Høy kompetanse – det aller viktigste – En av de viktigste oppgavene for oss i Apotek 1 er å sikre at de ansatte har den nødvendige kompetansen som trengs for å kunne yte maks service overfor våre kunder, og derfor kjører vi månedlige e-læringskampanjer for å gi de ansatte ny læring samtidig som de blir oppdaterte på gammel kunnskap. TEKST: KAARE SKEVIK JR.
et sier Kristin Bryntesen Watn-
som er en softwareløsning for HR-prosesser
dal i Apotek 1. De har i en år-
som kompetansestyring, medarbeideroppføl-
rekke jobbet med kompetan-
ging og talentledelse, og det har vi brukt siden
seheving for de ansatte og
2005 og det er et godt verktøy for oss.. For vi
resultatene så langt er svært
gjør minimum årlig evalueringer av hele drif-
bra, ikke minst med tanke på
ten og tilbakemeldingene fra våre ansatte
D
kundeservicen og kvalitetskontrollen.
viser at de er fornøyde. Og det å kvalitetssikre
– Vi som jobber i apotek er en del av helse-
er viktig, ikke minst når det gjelder resepter
tjenesten, og vår viktigste oppgave er å kunne
og riktig bruk av legemidler. For alle resep-
gi publikum best mulig råd og service i apote-
tene sjekkes grundig av våre farmasøyter og
kene. Apotek 1 er Norges største apotekkjede,
hvis vi oppdager at legene har gjort noe vi
og vi har i dag mer enn 280 apotek spredt over
stusser på eller mener er galt, tar vi kontakt
hele landet. Et av våre store fortrinn er at vi er
med legen for å kontrollsjekke at medisinen
flinke til å gi kundene nyttige råd og tips - som
og dosseringen faktisk er riktig før vi gir den
de har behov for og tillit til. Vi er kunnskapsri-
til kundene.
ke, har stor faglig tyngde og oppdaterer vår
Men vi kjører også månedlige kampanjer
kunnskap for å kunne formidle råd og pro-
som ofte er relaterte til årstidene og et typisk
duktkunnskap på en best mulig måte, sier
eksempel er solkremer på sommeren og
Watndal som får gode tilbakemeldinger fra de
allergimedisiner på våren. Og da er det viktig
ansatte.
at våre ansatte har den kompetansen som skal til for å gi kundene de beste og riktigste
Fornøyde ansatte – Med 3000 ansatte er det viktig at vi greier å holde kompetansemålene vi har satt oss og som verktøy i prosessen bruker vi Dossier
Kristin Bryntesen Watndal er stolt over det de har oppnådd i Apotek 1.
Verdens beste apotek – Vi kan ikke hvile på laurbærene, vi jobber hele tiden for å bli bedre samtidig som vi jobber mye på ledelsesnivå for at våre ledere skal gjøre en topp innsats som igjen gir trygghet og inspirasjon til de øvrige ansatte. En leder i Apotek 1 er «tett på» teamet sitt og bidrar til tydelig ansvars- og rolleavklaring. Vi ønsker at lederne er tydelige på sine forventninger til hver enkelt i sitt eget team og at de har kontinuerlig fokus på ros og forbedring. Hos oss er
produktene og at de ansatte er oppdaterte på
vi opptatt av å skape resultater gjennom vel-
nye produkter som har kommet i hyllene, sier
fungerende team, og kunnskapsdeling med
Watndal. Hun jobber imidlertid for at Apotek 1
våre kunder og kollegaer. For målet vårt er
skal bli enda bedre.
selvfølgelig å bli «verdens beste apotek»! ❉
LEDERNYTT 2012 : 21
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.41 Side 22
LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING
KONFLIKTER Å kommunisere tydelig og effektivt er ettertraktet kompetanse for enhver leder. Spesielt når man står overfor (eller midt i) en konflikt på arbeidsplassen. For en
22 : LEDERNYTT 2012
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.41 Side 23
leder er det viktig å kjenne til konfliktenes «gang» – i tillegg til hvordan man kan bidra til å løse dem. Men da gjelder det å holde tunga rett i munnen. Kommunikasjon er nemlig det eneste verktøyet vi har for å løse konflikter. TEKST: VIBEKE HOLTSKOG
og kunsten å kurere dem!4 Slik kommunisere du i en konflikt!
LEDERNYTT 2012 : 23
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.41 Side 24
LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING
K
ommunikasjon er vanskelig. Det er bare å slå fast. Misforståelser skjer hele tiden, og disse er som regel ikke knyttet til hva du sier (språket/ordene du bruker),
men til hvordan du sier det (stemmen din) eller hvordan du ser ut når du sier det (kroppsspråket ditt). Alt i møtet mellom mennesker er kommunikasjon, og all kommunikasjon i møtet mellom mennesker er toveis. Mange tenker ikke over at de kommuniserer hele tiden, like mye når de for eksempel lytter som når de snakker. Men vi kan ikke ikke kommunisere. Selv når vi ikke er «med» i diskusjonen, samtalen eller konflikten, kommuniserer vi bare ved å være i nærheten. Denne ikke-verbale kommunikasjonen er det spesielt viktig å være bevisst, slik at vi ikke sender ut signaler vi ikke ønsker, eller som bidrar til at konflikter skapes eller eskalerer.
Årsaken til konflikter Konflikter finner vi på de fleste arbeidsplasser, i de fleste familier og i de fleste nærmiljøer. Konflikter kan være sunt for oss mennesker, fordi de kan føre til utvikling, forståelse og læring for de involverte parter. Det er forskjell på uenighet og konflikt. Uenighet kan bidra til kreativitet og utvikling, mens en konflikt ofte fører til det motsatte. Alle konflikter har en gang i sin spede barn-
noe annet, får vi såkalt dobbeltkommunika-
utvikler seg til å bli en konflikt.
Ulikheter: Vi mennesker er ulike; vi har ulike meninger, ulike personligheter, ulike verdier, ulike måter å tolke et budskap på, ulike måter å snakke på osv. Disse ulikhetene er den største støykilden vi har – og jeg vil tørre å påstå; årsaken til de fleste konflikter.
HADDE VI TATT OSS TID TIL VIRKELIG Å LYTTE TIL HVERANDRE, VILLE MANGE KONFLIKTER HA VÆRT UNNGÅTT.
Konflikttrappen Ofte brukes en trapp for å illustrere den vanligste gangen i en konflikt. Det finnes mange varianter av denne, med ulikt antall trinn og faser. Jeg har her valgt å trekke frem fem av de mest tydelige «trinnene» i en konflikt.
sjon. I slike tilfeller skapes forvirring og usik-
dom startet med en uenighet, en misforstå-
kerhet, og forskning viser at vi oftest tror mer
else eller ulik oppfatning av noe. Utfordringen
på den ikke-verbale enn den verbale kommu-
er å ta tak i uenighetene og «gruffet» før det
nikasjonen.
Trinn 1: Konflikten begynner med at to eller Dårlig kommunikasjon er den vanligste
flere parter er uenige i noe. Vi har å gjøre med en uoverensstemmelse, altså noe helt ufarlig
munikasjonen gjør at vi misforstår og mistol-
Stress: Dårlig tid og ufullstendig informasjon gir dårlig kommunikasjon. På samme måte som for mye informasjon også blir oppfattet
ker hverandre, og at konflikter «blir født».
som støy.
til hverandre til mer taktisk argumentasjon.
Eksempler på slik støy kan være: Dobbeltkommunikasjon: Når ordene sier en ting, men tonefall og kroppsspråk sier
Dårlig lytting: Hadde vi tatt oss tid til virkelig å lytte til hverandre, ville mange konflikter ha vært unngått.
omhandle person fremfor sak, har den eska-
årsaken til at konflikter oppstår. Støy i kom-
24 : LEDERNYTT 2012
og «sunt». På dette trinnet går man fra å lytte
Trinn 2: Med en gang konflikten begynner å lert til trinn to. Her er det ikke lenger så trygt
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.41 Side 25
HUSK! • Konflikthåndtering er ubehagelig, ikke farlig • Jo fortere vil tar tak i en konflikt, jo lettere lar den seg løse • Konflikter kan føre til større forståelse for, og innsikt i, både en selv og andre • Kunnskap om konflikter og kommunikasjon kan forebygge konflikter • Se fremover, ikke bakover
partene seg på trinn 1, der konflikten fortsatt dreier seg om saken, kan de som regel ordne opp selv. Det kan likevel være nyttig å få en utenforstående til å hjelpe partene med å sette i gang en slik samtale, for å skape en felles forståelse for hva som egentlig er problemet – og hvordan det kan løses. Som regel er det lederen som må inn og megle i konflikter mellom medarbeidere; en samtale med de involverte partene er ofte uunngåelig. Jo lenger opp i trappen konflikten beveger seg, jo mer hjelp vil partene trenge. På de siste trinnene vil partene ofte møte «hjelperen» med skepsis, mistenke ham/-henne for å være partisk, og prøve å dra vedkommende inn i konflikten. Har konflikten gått så langt, kan det være lurt at lederen får hjelp utenfra. Dette gjelder selvsagt også dersom lederen selv er en å være. Partene opplever at det er motparten som er problemet – ikke saken.
frem, og partene blir opptatt av å få andre på «sin side» i konflikten. På dette trinnet vises muskler – gjerne i form av trusler.
Trinn 3: Videre blir saken gjerne blåst ut av proporsjoner. Her finner partene nye argumenter og henter gjerne frem gamle uenigheter og episoder – som ikke nødvendigvis har noe med selve saken å gjøre.
av de involverte partene. For de som er utenfor konflikten er det viktig at de holder seg nettopp der. De bør oppfordres til ikke å la seg friste til å komme
Trinn 5: I konfliktens siste fase er partene bare opptatt av å skade hverandre. De forsøker ikke lenger å legge skjul på konflikten og viser åpenlys fiendtlighet.
med sine betraktninger av partene (selv om de skulle slumpe til å ha både sladder og sterke meninger). De kan heller hjelpe de involverte partene med å se hva som faktisk er saken. Dersom konflikteierne begynner å
Trinn 4: På det neste trinnet har konflikten vokst seg stor og sterk. Her snakker ikke lenger partene med hverandre, men mye om hverandre. I denne fasen kommer alliansene
KONFLIKTTRAPPEN:
Hva kan vi gjøre for å forhindre at konflikten eskalerer? Jo lavere trinn du er på i konflikten, jo lettere vil den kunne løses. Befinner for eksempel
prate om den andres personlige egenskaper eller hendelser som ikke angår saken, kan de ganske enkelt få beskjeden: det er irrelevant for saken.
Den vanskelige samtalen – hvorfor og hvordan? Vanskelige samtaler er hverdagskost for mange ledere, men også en del av jobben som mange gruer seg til. Dette kan føre til at konflikter får lov til å vokse seg større enn de behøver. Jo fortere vi tar samtalen, jo bedre er det. Det finnes mange «oppskrifter» på hvordan vi bør går frem, men det aller viktigste er4
LEDERNYTT 2012 : 25
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.41 Side 26
LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING
at du er godt forberedt til en slik samtale, og
forsikre deg om at du har forstått riktig. Ikke
ser vi at den andre parten ikke er «bevæp-
at du ikke venter for lenge. I forberedelsene er
avbryt eller konkluder, og pass på at dere hol-
net», og antar at vedkommende har ærlige
det viktig å tenke på følgende:
der dere til saken/fakta. Denne delen kan lett
hensikter.
skli ut i personlige angrep dersom man ikke 1. Sett deg et konkret mål. Hva ønsker du
passer på.
å oppnå med samtalen? 2. Velg et realistisk ambisjonsnivå. Hva kan du forvente å oppnå av resultater etter denne samtalen? Ikke sett urealistiske krav, verken til deg selv eller andre. 3. Hold deg til fakta. Finn konkrete eksempler som illustrerer problemet. Ikke baser
Løsningsforslag Få forslag og ideer til løsninger fra de involverte partene, og legg så frem dine forslag til løsninger. Bli enige om hva som er målet eller ønsket situasjon, og skap enighet om dette. Husk at du ikke kan begynne å finne løsninger før du er sikker på at dere har identifisert hele problemet.
deg på rykter eller sladder, men på personlig observasjon og best mulig dokumentasjon. 4. Ha et løsningsforslag klart. Tenk gjennom ulike løsninger, både ting
Avslutning Gå gjennom samtalen, hva dere har blitt enige om at problemet er, og hvilke forslag til løsninger/tiltak som er bestemt. Skriv gjerne ned disse. Avtal tid for en oppfølgingssamtale.
som medarbeiderne kan gjøre, og som du eller utenforstående kan gjøre for å løse problemet/konflikten.
Vær bevisst tankene dine. Hvorfor i all verden, tenker du kanskje? Jo, fordi tanker både høres og synes. Stemme og kroppsspråk har vanskelig for å lyve. Hvordan du tenker om en situasjon eller en person oppfattes av motparten – i like stor grad som ordene du bruker.
Kunsten å kurere konflikter For virkelig å kurere en konflikt hjelper det ikke bare «å sette på et plaster», å dekke over og late som om ting er som de skal. Konflikter må prates ferdig – av alle parter. Å fortie eller håpe at det glir over av seg selv løser ingenting. Vi trenger åpenhet og ærlighet om konflikten for alle som blir «utsatt» for den. Dersom man forsøker å holde ting skjult skapes ofte rykter, synsing og negativ prat.
Vær bevisst din kommunikasjon Som nevnt innledningsvis er kommunikasjon vårt eneste virkemiddel for å løse opp i en
Særlig i små bedrifter er det viktig at det er åpenhet rundt vanskeligheter og konflikter, og at alle får råd om hvordan de best bør oppføre seg for å unngå at problemet vokser seg større.
STEMME OG KROPPSSPRÅK HAR VANSKELIG FOR Å LYVE. HVORDAN DU TENKER OM EN SITUASJON ELLER EN PERSON OPPFATTES AV MOTPARTEN – I LIKE STOR GRAD SOM ORDENE DU BRUKER.
At lederen legger til rette for samtaler og kommunikasjon rundt problemene er altså første og viktigste bud. Å gjennomføre samtalene, samt å veilede, hjelpe, støtte og komme med gode løsningsforslag, er det neste. Å kurere konflikter krever tydelig, bevisst og lyttende kommunikasjon fra en trygg og upartisk leder. Det er ingen tvil om at dette er en kunst
5. Sett opp en plan for gangen i samtalen:
konflikt. Hvordan du kommuniserer er avgjø-
Det er viktig å velge et sted der dere ikke vil bli
rende for om samtalen blir en suksess eller
enhver leder. Og det er nettopp ved å erfare
forstyrret, samt å sette av god tid. Gå gjennom
ikke. Alt vi kommuniserer tolkes av motpar-
uenighet, konflikter og vanskelige samtaler vi
planen for samtalen på forhånd, og øv gjerne.
ten, og små signaler i stemme og kroppsspråk
vil lære å beherske den. ❉
De viktigste delene av samtalen er disse:
kan lett tolkes feil. For å unngå slik mistolk-
– en kunst som vil være nyttig å beherske for
ning er det best å holde kroppsspråket så nøy-
Innledningen I innledningen forteller du hva samtalen skal dreie seg om, og hvilke intensjoner du har med å gjennomføre denne samtalen. Forsikre medarbeideren/partene om at du har gode intensjoner, og prøv å skape en avslappet, tillitsfull atmosfære. Felles forståelse Legg frem problemet slik du ser det, illustrert med eksempler. La så de involverte partene legge frem sin side av saken. Forsøk å få til aksept og felles forståelse for selve saken/problemet. Lytt aktivt og still spørsmål for å
26 : LEDERNYTT 2012
tralt som mulig. Her er noen tips:
Hold god øyekontakt. Vi mennesker forbinder øyekontakt med ærlighet/sannhet. Det vil si at hvis du ønsker å fremstå som ærlig, se motparten inn i øynene. Slapp av i ansiktsmusklene. Musklene i ansiktet vårt kan kombineres til utallige ulike uttrykk – som også tolkes. Slapp derfor av i ansiktet, særlig i pannen og kjeven.
Vis frem hendene. Vi får tillit til mennesker som viser frem håndflatene. Instinktivt
[ SKRIBENT : VIBEKE HOLTSKOG ] Vibeke Holtskog er tdannet pedagog og filolog, med videreutdanning i retorikk, kommunikasjon og ledelse. Hun driver Holtskog & Co som tilbyr kurs og foredrag til bedrifter, organisasjoner og skoler. Holtskog & Co tilbyr mange ulike kursområder, blant annet innen motivasjon, samarbeid og teamutvikling, presentasjonsteknikk og kommunikasjon. Vibeke er i tillegg lærebokforfatter, og har nylig vært med på å lage det første heldigitale læreverket i språk, Lingua Planet, for Aschehoug forlag. www.holtskog.no
4
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.41 Side 27
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.41 Side 28
GRÜNDERFORUM
Odd-Eirik Eriksen (36)
VIL SAMLE NORSKE GRÜNDERE TIL ETT RIKE – Jeg startet i 2004 et enkeltpersonforetak for å drive med salg og varehandel, og begynte å søke på nettet etter informasjon om gründervirksomhet, men stort sett var informasjonen noe mangelfull og svært spredt. Og da fikk jeg idéen om å samle alt på et sted i et forum som kunne hjelpe flere gründere med å finne relevant informasjon. Og dermed var Norsk Gründerforum født. TEKST: RANNVEIG REVHAUG [ FOTO: WESTERDALS ] TEKST: KAARE SKEVIK JR. [ FOTO: INGAR NÆSS, WWW.SUDIOF2.NO ]
28 : LEDERNYTT 2012
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.41 Side 29
D
et forteller Odd-Eirik Eriksen (36)
finnes rundt om på nettet og andre steder, sier
som
fra
Eriksen som i løpet av neste år vil åpne egne
Honningsvåg i Finnmark. Han er i
avdelinger i Kristiansand, Stavanger, Bergen,
utgangspunktet utdannet bilmeka-
Ålesund, Trondheim og Tromsø.
opprinnelig
kommer
niker, men etter å ha hatt sommerjobb på et bilverksted oppdaget han at han heller ville skape noe enn å mekke og dermed ble han gründer. – Etter at jeg fikk idéen om å starte Norsk Gründerforum kjøpte jeg domenet i 2007, fortsatte å jobbe med prosjektet i 2008 og i 2009 ble forumet lansert. Året etter ble jeg kjent med en fyr som hadde mange flotte tanker om oppstart av nye virksomheter og vi møttes over en pils på Majorstua hvor vi diskuterte i de vide og brede og idéene bar strømmet ut, og en tid senere ble han styreformann i deet som er selve foreningen.
Driver lobbyvirksomhet – Per i dag har vi tilhold i Oslo, men ved å spre oss utover landet vil vi ha mulighetene til å nå langt flere nystartede bedrifter og gründere og det gir oss enda mer tyngde. For det å være et forum for gründere innebærer også en del lobbyvirksomhet hvor vi jobbe aktivt opp mot politikere og andre makthavere og beslutningstakere for å oppnå bedre rammebetingelser for selvstendig næringsdrivende og andre småbedrifter, både sentralt og regionalt, sier Eriksen. Han
«VI JOBBER FOR Å FREMME INNOVASJON, ENTREPRENØRSKAP OG SKAPERGLEDE SLIK AT GRÜNDERBEDRIFTER OG SMÅBEDRIFTER SKAL FÅ BEDRE FORUTSETNINGER FOR Å LYKKES». De to første årene lå vi lavt i terrenget med å
har den siste tiden vært opptatt med arrange-
verve medlemmer, men kjørte på for fullt i høst
mentet Global Entrepreneurship Week som i
og interessen for forumet øker nå måned for
uke 46 har vært arrangert over hele verden.
måned, forteller en entusiastisk Odd-Eirik Eriksen. Han har mange planer framover og det å skape et forum som virkelig fungerer for nystartede bedrifter og de som går med en gründer i magen er noe han brenner for.
Medlemsforum – Norsk Gründerforum er et medlemsforum hvor medlemskapet koster 990,00 kroner i året og som medlem får du blant annet mange medlemsfordeler med produkter og tjenester til reduserte priser. Og det vi tilbyr medlemmene
Verdens største – Dette er verdens største entreprenøruke som arrangeres i 130 land og hvor vi er vertskap i Norge og dette er et arrangement som bare vokser år for år. Her er det foredragsholdere og seminarer om entreprenørskap og det viktigste budskapet er at vi sammen skal gjøre hverandre bedre, sier Odd-Eirik Eriksen som ønsker nye medlemmer velkomne.
nye partnere, likesinnede og ressurspersoner
Flotte tilbakemeldinger – Per i dag har vi rundt 100 medlemmer, og vi regner med å tidoble antallet i løpet av neste år. Og at vi er på rett vei, er det ikke noe tvil om. For på Facebook har vi over 2000 brukere som liker oss og tilbakemeldingene på nettstedet er svært bra, og også dette antallet øker jevnt og trutt.
og hvor man kan møtes og inspirere hverandre
Nettstedet vårt er for øvrig tilgjengelig for alle
med idéer og relevant informasjon. Vi jobber
som vil lese og følge med. Deler av nettstedet er
er å jobbe for å fremme innovasjon, entreprenørskap og skaperglede slik at gründerbedrifter og småbedrifter skal få bedre forutsetninger for å lykkes. I tillegg ønsker vi å gi gründere et møtested hvor man kan komme i kontakt med
også med å gi brukerne tilgang til verktøy og
imidlertid lukket og her kan kun medlem mer
ressurser som skal gjøre det enklere for grün-
logge seg inn, sier Eriksen. ❉
dere å finne fram i jungelen av informasjon som
LEDERNYTT 2012 : 29
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.41 Side 30
GRÜNDERPROFILEN : RUNE BRUVIK
A PIECE OF NORWAY BRUVIK KLOKKER
Klokkebransjen er en tøff bransje. Den er konservativ og med svært store og sterke merkevarer som dominerer og til dels styrer utviklingen i verden. Men Rune Bruvik er tøff han også. Han har utfordret bransjen og er i dag Norges eneste produsent av kvalitetsur. Og han lykkes. TEKST: TERJE MYKLEBOST [ FOTO: BRUVIK ]
R
une Bruvik (36) holder til i
kreativt og funksjonelt samarbeid med
Haugesund. Han er opp-
blant annet en grafisk designer og en
rinnelig fra Stavanger, er
fotograf, som han hanker inn når han
utdannet fysioterapeut, og
trenger dem til markedsføring av en ny
så langt unna klokkepro-
klokkemodell.
dusent som det vel går an. Men han er en ekte gründer, og fikk interesse for klokker allerede som 15-åring. – Jeg var på bilferie i Sveits med mor og far. Vi fikk låne et chalet i Alpene og her ble jeg presentert for klokkesamlingen til sønnen i huset. Han
Rune Bruvik – gründer av Bruvik klokker.
hadde en rekke fine klokker, vi var jo i klokkelandet Sveits! Og jeg husker jeg ble svært fas-
Lidenskapen vokste – Jeg ble lidenskapelig opptatt av ur, og der andre brukte en halv time på flyplasser la jeg gjerne inn fem timer hvor jeg studerte og beundret klokker. Men uten at jeg hadde tanker om å utvikle denne lidenskapen til mer enn en
hobby. Jeg hadde ikke økonomi til å samle på dyre
cinert, og svært glad da han tilbød meg å velge meg
ur, men kjøpte gjerne ur som hadde designelemen-
en klokke. Det ble en tøff svart Swatch klokke.
ter jeg likte. Jeg var jo bare en fattig student! Men
Dessverre har jeg den ikke lenger, men dette var
interessen for ur vokste, parallelt med mine fysiote-
faktisk spiren til det som senere er blitt Bruvik
rapistudier i Groningen i Nederland, og fortsatte
Klokker, forteller Rune Bruvik. Vi sitter i trivelige
mens jeg jobbet som fysioterapeut syv år i Bergen.
Lothe’s Mat & Vinhus. Kontoret til Bruvik er bitelite
Etter hvert flyttet jeg til Haugesund hvor min kone
og uegnet til et intervju, som det kanskje bør være
Kristin er fra. Hun er klesdesigner. Men på et tidlig
for en gründer. Kontroll på kostnader er som kjent
tidspunkt oppfordret jeg henne til å realisere en
viktig hvis du skal lykkes som entreprenør. Men
drøm hun hadde om å designe sitt eget klesmerke.
Rune sitter i et kontorfellesskap og i et spennende,
Hun tok sjansen, og jeg fulgte henne gjennom hele
30 : LEDERNYTT 2012
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.41 Side 31
– JEG HADDE IKKE ØKONOMI TIL Å SAMLE PÅ DYRE UR, MEN KJØPTE GJERNE UR SOM HADDE DESIGNELEMENTER JEG LIKTE. JEG VAR JO BARE EN FATTIG STUDENT!
prosessen med skisser, valg av produsent i Portugal, produksjon av prototyper og virkeliggjøring av barneserien Memini – som betyr «å erindre» på latin, og som er blitt en suksess. Gjennom denne prosessen så jeg at det var mulig å ta en drøm helt fram til målet. Og min drøm ble etter hvert å produsere min egen klokkekolleksjon, forteller Rune.
Gjør det da vel! – Og en dag sa Kristin – hvorfor gjør du det ikke bare? Det var sommeren 2008. Jeg begynte så smått å sondere terrenget, snakke med urmakere, eksperter på klokker og klokkemarkedet, sjekke behovet i markedet og se mot potensielle produsenter. Det jeg så var at det er et svært lukket system i Sveits, at denne bransjen er meget konservativ, at det er relativt få, men svært store merkevarer som styrer det meste, og at det sjelden kommer nye merker i markedet – det manglet heller ikke på advarsler fra norske urmakere! Her kommer det en nordmann uten utdannelse i faget eller kjennskap til bransjen – og tror han skal lykkes! Han må jo være spenna gæern! Tenk deg om én gang til før du gyver løs på noe nærmest umulig, var budskapet! Ikke et veldig lystig utgangspunkt. Men hva var egentlig risikoen? I verste fall ville jeg tape noen kroner. Men jeg visste at jeg ville angre om jeg ikke tok sjansen og prøvde. Så jeg ignorerte advarslene, fulgte magefølelsen og begynte å tråle markedet på leting etter potensielle produsenter, og endte opp med å velge én av to aktuelle. Denne produsenten holder til i Neuchatel i Sveits, men hvem det er er en yrkeshemmelighet, smiler Rune Bruvik. Den første prototypen – Jeg brukte ett år på å skisse og designe min første modell. Det er en mengde detaljer som må på plass, materialvalg etc - og jeg ville4 LEDERNYTT 2012 : 31
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.41 Side 32
GRÜNDERPROFILEN : RUNE BRUVIK
PÅ KLOKKEMESSEN PÅ GRAND FIKK JEG MEST OPPMERKSOMHET AV ALLE, OG TRE SIDER I FINANSAVISEN OM NORDMANNEN SOM YPPET SEG MOT DE STORE! VELDIG MOTIVERENDE!
finne mitt eget visuelle uttrykk. Når det omsi-
selskap, men tok med meg prototypene mine,
gikk jo langt bedre enn forventet. Klokkene
der var på plass, var det produsentens jobb å
en sort og en hvit, og noen brosjyrer. Og resul-
ble svært godt mottatt, og selv om de kostet
utforme, støpe og sette sammen klokken.
tatet var strålende! Jeg fikk mest oppmerk-
hele 12.700 kroner solgte jeg hele partiet på
Selve urverket leveres av ETA, en sveitsisk
somhet av alle, og tre sider i Finansavisen om
200 klokker på én måned. Jeg var litt engste-
urverksprodusent eid av Swatch Group. Jeg
nordmannen som yppet seg mot de store!
lig for den høye prisen, men priset klokken ut
har ikke noe med det innvendige å gjøre. Her
Veldig motiverende! Og nå klarte jeg å få med
fra produksjonskostnaden. Og jeg traff tyde-
måtte jeg bare stole på sveitsisk håndkraft og
meg investoren Per Velde fra Haugesund. Han
ligvis godt. I dag leverer jeg klokker til 12
ekspertise, som selvfølgelig er det beste i ver-
hadde tro på meg og la 400 000 kroner på bor-
urmakere fra Kristiansand i sør til Tromsø i
den. Totalt tok det nærmere to år og alle mine
det for en aksjepost på 20 prosent. På bakgrunn
nord, og jeg fikk frigjort penger nok til å sette
sparepenger på 200 000 kroner før min første
av dette fikk jeg et lån i banken, og med én mil-
i gang produksjonen av en damevariant. Siden
prototype av min aller første urmodell kom i
lion kroner i startkapital satte jeg i gang pro-
har det gått slag i slag med stadig nye model-
posten i januar 2009. Jeg husker den dagen
duksjon av 200 Bruvik Black. Jeg var i gang!
ler. Totalt har jeg nå fire modeller – Bruvik Black, Black Gold og Fjord, som har kommet i
meget godt. Jeg tok med pakken opp til Kristins kontor, og sammen pakket vi ut min første klokke – en Bruvik Black. Og den var perfekt! Jeg kunne puste ut, sier Rune.
Jeg var i gang! – Men jeg trakk pusten fort, for nå begynte i grunnen selve arbeidet – innsalg og markedsføring. Jeg fikk muligheten til å delta på en klokkemesse på Grand Hotell i mai 2009, sammen med en del store aktører i bransjen. Jeg hadde ikke store forhåpninger i et slikt
32 : LEDERNYTT 2012
Bedre enn forventet – Men nå var det viktig å få spredt det glade budskap om mine klokker og få på plass bestillinger fra urmakerne. Mens produksjonen gikk sin gang i Sveits, var jeg aktiv her på berget. Jeg nummererte min første klokkeserie fra 0 til 200 og fikk meget god respons. Mange ville ha en bit av den første Bruvikserien. Da de 200 klokkene kom i posten i november 2009 hadde jeg forhåndsbestillinger nok til å dekke produksjonsutgiftene. Dette
to modeller – nok modeller og klokker til å fylle en butikkmonter. I tillegg har jeg designet en Bruvik Jubileum belagt med rødt gull, som kan brukes f.eks som bedriftens gave for lang og tro tjeneste, eller som fødselsdagsgave ved et rundt år. Nå før jul kommer en brun variant i høyteknologisk keramisk materiale, og til våren en helt ny modell, som jeg ikke kan si noe om nå – annet enn at jeg har stor tro på fargen grønn, smiler Rune, og legger til at han nå selger rundt 700 klokker i året.
4
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.41 Side 33
– En undersøkelse gjort av bransjen viser
krevende øvelse. Selv er jeg pinlig nøyaktig i
en liten nedgang i klokkesalget i Europa, men
designfasen. Jeg jobber dag og natt for å
en økning i Norge. I 2007 hadde nordmenn
tegne inn og få på plass alle detaljene, og her
gjennomsnittlig 1,2 armbåndsur hver. I dag er
handler det virkelig om millimeter! Noen
dette tallet økt til 2,2 ur. Mange trodde at
ganger bommer jeg litt, og får beskjed fra
mobiltelefonen skulle ta mye av klokkemar-
produsenten i Neuchatel om at mine løsning-
kedet. Men det har ikke skjedd. Grunnen til
er ikke vil fungere, enten i produksjonen eller
det er nok at armbåndsuret betraktes mer
ute i markedet. Da må jeg justere. Jeg kan
som et smykke enn som et apparat for tids-
ikke ta sjansen på reklamasjoner eller feil-
anvisning.
produksjoner. Men selv om jeg jobber effektivt og nøyaktig, så blir det alltid forsinkelser når
Mye læring – Det har vært en utrolig spennende reise så langt, og jeg har lært ekstremt mye om bransjen, om kreativitet, om klokker, om produksjon, om handel med utlandet, en annen kultur, regnskap, salg, og markedsføring – og ikke minst om meg selv! Til å begynne med var jeg svært utålmodig. Jeg ville at ting skulle skje raskt og effektivt. Men etter hvert har jeg innsett at jeg tross alt er en svært liten aktør i denne dansen. Bruvik er ikke en prioritert kunde. Derfor går ikke alt på skinner. Å produsere en ny modell er en komplisert og
jeg skyves bak i rekken hos produsenten. Dessuten er det så mye som skal på plass fra
Rune Bruviks fem beste gründertips: 1. Vær tro og ha tro på eget konsept 2. Hold fokus – ikke se for mye til siden 3. Ha tålmodighet
diverse underleverandører at dersom bare de små viserne til urene er forsinket, så hjelper det ikke om alt annet leveres etter avtale. Det er også et godt stykke fra Haugesund til
4. Finn ut hva du har som andre ikke har, og fokuser på dette i markedsføringen
Sveits, og to veldig forskjellige forretningskulturer. Det er ikke alltid så nøye med timingen – du får produktet når det er ferdig! Jeg har
5. Finn gode samarbeidspartnere som er dyktige og vil deg vel
lært meg å være tålmodig og å ta høyde for forsinkelser i mine leveringsavtaler med mine norske forhandlere. Men jeg har også lært å
AAA.bruviktime.com
4
tro på produktet mitt, tro på mine egne ferdig-
LEDERNYTT 2012 : 33
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.41 Side 34
GRÜNDERPROFILEN : RUNE BRUVIK
Rune Bruvik henter fjellvann i Langfoss ovenfor Haugesund.
heter og at jeg kan lykkes bare jeg er tro mot
World – verdens største klokkemesse, og jeg
i samtaler med forhandlere i Russland og
konseptet og jobber hardt. Jeg må holde
må ha deltatt med verdens minste stand! Min
USA, to spennende markeder. I dag leverer jeg
fokus, ikke vingle for mye eller se for mye til
stand var vel på ca 90 cm, mens Rolex hadde
klokker til 12 urmakere og forhandlere her
siden – da kan man fort spore av. Dessuten
en stand på ett mål fordelt på fire etasjer, hver
hjemme – fra Kristiansand i sør til Tromsø i
har jeg lært mye om forretningsdrift; jeg har
på 250 kvadratmeter! Ikke lett å konkurrere
nord. Men jeg er svært selektiv på hvem som
lært hvor viktig det er å holde kostnadene
med noe sånt. Det var nesten så jeg mistet
skal få selge klokkene mine. Heyerdahl i Oslo er
nede og at det må føres nøyaktige regnskaper.
motet fullstendig. Men når jeg sa til meg selv
den nyeste forhandleren, noe som kommer av
Som gründer finnes det ingen snarveier til
at det ikke er Rolex jeg skal konkurrere med,
at jeg lenge har beundret deres flotte og unike
suksess. Her handler det om grundighet og
og når jeg plukket vekk all staffasjen og
butikkonsept, og endelig har fått dem inn som
hardt arbeid, og er produktet riktig, så vil du
sammenlignet produktene våre, så kom moti-
forhandler av Bruvik klokker. Veldig spennende!
lykkes. Men det er viktig å definere målgrup-
vasjonen tilbake for fullt. Siden har jeg deltatt
pen og kjenne kundene sine, følge med på
på messen hvert år. Det er dyrt, men jeg må
trender, men også følge sin egen magefølelse
være der de beste er, vise meg fram og være
og ikke nødvendigvis dilte etter alle andre
der det skjer. Det er også viktig for forhand-
som følger trendene. Vær våken, kreativ og litt
lerne mine, og gjør det mulig å få napp i utlan-
leken!
det – som selvfølgelig er målet mitt. Når de utenlandske forhandlerne ser at jeg kommer
Viktig å være tilstede I løpet av prosessen har jeg også lært mye om markedsføring. I 2010 deltok jeg på Basel
34 : LEDERNYTT 2012
tilbake hvert år, med nye modeller, så viser det at jeg lykkes på hjemmebane og at Bruvik Klokker er verdt å satse på. Allerede nå er jeg
Wear a piece of Norway! – Mine klokker skiller seg fra alle andre klokker. De skal være mer enn bare en klokke. De som kjøper en Bruvik skal tørre å tenke litt annerledes, tørre å satse på noe annet enn alle andre. Det skal være innovatøren som går i front, som ikke alltid går etter det trygge. Jeg bor i Norge, og for meg er det naturlig å satse på det norske – på norsk design og
4
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.41 Side 35
norsk natur – og å være litt annerledes. Så i
Vann er noe du har lært skal holdes unna
slogan er da selvfølgelig – Wear a piece of
fjor tok jeg sekken på ryggen og klatret opp til
klokker, og ikke være i klokken. Så det ligger
Norway! Det har Thor Hushovd skjønt. Han
Langfoss høyt over Haugesund. Her fylte jeg
et lite overraskelsesmoment her. Dessuten
bærer en Bruvik Fjord når han sykler i Tour de
noen flasker med deilig, rent norsk fjellvann.
liker utlendinger Norge og den flotte norske
France. Trond Espen Seim bærer en Bruvik
Dette vannet har jeg brukt noen dråper av i
naturen. Da må jeg spille på den fordelen.
Black i filmene om Varg Veum som jo vises i
hvert av urene i Fjord serien. Vannet kan du se
Klokkene mine speiler sporty eleganse. De
mange land. Så dette går jo riktig så fint, smi-
i et display bak på klokken. En hyggelig liten
synes godt, men er ikke vulgære. Jeg mener
ler vår eneste klokkegründer, Rune Bruvik. ❉
norsk detalj, og annerledes enn alle andre.
at jeg har funnet en god balanse her. Og mitt
– I FJOR TOK JEG SEKKEN PÅ RYGGEN OG KLATRET OPP TIL LANGFOSS HØYT OVER HAUGESUND. HER FYLTE JEG NOEN FLASKER MED DEILIG, RENT NORSK FJELLVANN. DETTE VANNET HAR JEG BRUKT NOEN DRÅPER AV I HVERT AV URENE I FJORD SERIEN. VANNET KAN DU SE I ET DISPLAY BAK PÅ KLOKKEN. EN HYGGELIG LITEN NORSK DETALJ, OG ANNERLEDES ENN ALLE ANDRE.
LEDERNYTT 2012 : 35
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.41 Side 36
TEMA : TRENING
Få en ungdomscocktail med
STYRKETRENING I det øyeblikket du passerer 45 år bør du koble inn styrke som en naturlig del av treningen. Er du over 50, bør halvparten av all treningen du gjennomfører være styrketrening. Mange eldre har topp kondisjon og gjør det svært godt i både Birken og Oslo Maraton. Baksiden av medaljen er at de dessverre mister mer og mer muskelstyrke og muskelmasse. En rekke forskningsstudier bekrefter at du både får bedre treningseffekt og et lengre liv hvis du kombinerer moderat kondisjonstrening med styrketrening. TEKST: GUNNAR BRÅTHEN [ FOTO: INGAR NÆSS, WWW.STUDIOF2.NO ]
E
n sammenligning av levealderen
• Intensiv og langvarig utholdenhetstrening redu-
til 2000 danske joggere i alders-
serer både muskelmasse og muskelstyrke. Etter
gruppen 20-93 år med personer
en times utholdenhetstrening på relativ høy
som ikke trente eller trente lite
intensitet vil kroppen øke produksjonen av det
viste at de joggerne som holdt et
muskelnedbrytende hormonet kortisol. Det er
moderat tempo levde lenger enn
grunnen til at langdistanseutøvere får mindre og
de som jogget fort. «The Copenhagen City Heart
mindre muskelmasse gjennom en konkurranse-
Study» som har pågått i 25 år viser at mannlige
sesong.
joggere som bruker fra én til to og en halv time i uka på å jogge to til tre turer i et moderat tempo,
• Kroppens produksjon av testosteron og veks-
lever gjennomsnittlig 6,2 år lenger enn menn
thormoner er særdeles viktig for å bevare og øke
som ikke trener. Kvinnelige joggere får noe min-
muskelmasse og styrke. Intensiv og langvarig
dre ut av innsatsen. De lever gjennomsnittlig 5,6
utholdenhetstrening reduserer kroppens produk-
år lenger. Studien ser på jogging, men vi vet at
sjon av testosteron og veksthormoner.
sykling og gåing i selvopplevd moderat tempo har samme effekt.
• Ved økende alder reduseres muskelmasse og
Supermosjonistene trener for hardt og for ofte Hvis du driver løpetrening eller sykkeltrening to ganger i uka, kan du trene hardt hver gang. Eksempelvis motbakkeintervaller. Men hvis du
muskelstyrke med cirka 15 % per tiår fra 50 år og
trener hardt tre til fem økter i uken, blir du over-
frem til vi er 70 år (dersom du ikke kompenserer
trent og i dårligere og dårligere form fordi du tre-
Når du passerer 50 år kan overdreven utholdenhetstrening ha negativ helsemessig effekt!
med riktig styrketrening).
ner de samme musklene hver gang. Musklene får ikke nok tid til restitusjon (gjenoppbygging).4
FORLENG LIVET MED 6 ÅR MED MODERAT UTHOLDENHETSTRENING 36 : LEDERNYTT 2012
GUNNAR BRÅTHEN: Gunnar Bråthen er utdannet personlig trener ved Norges Idrettshøyskole. Han har en lang karriere innenfor IT og internett, og har tidligere skrevet en serie artikler om Google og søkemotoroptimalisering for LederNytt. Nå jobber han på heltid som personlig trener og kostholdsrådgiver med kunder over hele landet. Han har, sammen med sin kone og treningsinstruktør Marit Lie, skrevet boken «Styrketrening og kosthold for voksne mannfolk». Boken har fått overveldende respons i fagmiljøer og de holder nå på med sin neste bok «Styrketrening og kosthold for voksne kvinner». www.gunnarbrathen.no
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.41 Side 37
NÅR DU PASSERER 50 ÅR KAN OVERDREVEN UTHOLDENHETSTRENING HA NEGATIV HELSEMESSIG EFFEKT!
SPREKT EKTEPAR: Gunnar Bråthen løfter sin kone Marit Lie.
LEDERNYTT 2012 : 37
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.41 Side 38
TEMA : TRENING
EN ALVORLIG KONSEKVENS AV MINDRE MUSKELMASSE OG REDUSERT STYRKE VED ØKENDE ALDER, ER AT EVNEN TIL Å KORRIGERE USTØHET FOR Å FORHINDRE FALL DRAMATISK REDUSERES.
4
Har du passert 50 år er ikke hard trening
over 25 år. De som var svakest i gripestyrke ved
mot verken Maraton eller Birken det du bør
starten av studien hadde to til tre ganger så stor
hengig predikator for dødelighet, selv etter at
Styrketrening gjør deg yngre Styrketrening er spesielt viktig når du passer 50 år, dokumenterer spanske forskere i en ny studie. Gjennom et 12 ukers styrkeprogram har eldre deltagere fått stor fremgang på funksjonell styrke, og i neste omgang langt bedre livskvalitet. Forsøkspersonen økte muskelstyrken mellom 10 og 30 prosent i løpet av de to første månedene, både middel-
det er justert for andre sykdommer, alder,
aldrende og de aller eldste. Deltagerne
røyking og kondisjon.
mellom 60 og 70 år som deltok i programmet,
prioritere dersom om du vil ha en sterk og ung-
risiko for å utvikle sykdom enn de som var i
dommelig kropp i høy alder. Det er gunstigere
den sterkeste tredjedelen av gruppen. Døde-
for menn over 50 år å moderere utholdenhets-
ligheten var også lavere hos dem med størst
treningen og heller trappe opp styrketreningen.
gripestyrke. I en nyere studie er det målt styrke i både beinpress og benkpress, og i denne
Styrketrening forlenger livet En rekke undersøkelser viser en positiv sammenheng mellom økt grad av styrke og redusert dødelighet hos voksne. I en studie ble 8006 menn (45-68 år) fulgt
studien finner man også at styrke er en uav-
En alvorlig konsekvens av mindre muskel-
fikk etter fire måneder samme funksjonelle
masse og redusert styrke ved økende alder,
styrke og kraft som om de skulle vært 20 år
er at evnen til å korrigere ustøhet for å for-
yngre, dvs på samme nivå som en person i 40-
hindre fall dramatisk reduseres. Dette har
årene, sier professor Mikel Izquierdo-Redin
en direkte sammenheng med svært lavt
ved Universitetet i Navarra i Spania.
nivå av testosteron. Testosteron påvirker reaksjonsevnen – tiden det tar fra et signal sendes fra hjernen og til musklene mottar signalet og reagerer. Lavt testosteronnivå gir dessverre også andre uønskede konsekvenser som dårlig ereksjon, mindre vitalitet og dårligere kognitive evner. Kvinners testosteronproduksjon er ca 5-10 % av mannens, men betydningen av testosteron er den samme. Studier tyder på at lav muskelstyrke hos eldre er en større begrensning i forhold til daglige
Styrketrening gir merkbar forbedring av utholdenhet I en studie på eldre menn i alderen 70-80 år var konklusjonen helt entydig. Styrketreningen ikke bare økte muskulær styrke og muskelvekst, men sørget også for en bedre utvikling av utholdenhet. Tung styrketrening av bein og rygg i form av knebøy, beinpress og markløft krever stor kapasitet på tilførsel av oksygen til muskelcellene. Med riktig teknikk og riktig progresjon forbedres kondisjon og utholdenhet samtidig med at du øker i styrke.
aktiviteter enn dårlig utholdenhet.
Neste artikkel vil handle om effektiv styrketrening. I motsetning til «lapskaustrening». Vi stiller spørsmålet: Hvordan og hvor mye må du egentlig trene for å øke i styrke?
Gunnar Bråthen med boken «Styrketrening og kosthold for voksne mannfolk» som han har skrevet sammen med sin kone Marit Lie.
38 : LEDERNYTT 2012
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.41 Side 39
LEDERNYTT 2012 : 39
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.41 Side 40
LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING
SKULLE DU ØNSKE DU VAR MER KREATIV? – Før du kan slippe deg løs, må du ta deg sammen De lærde strides om så mangt, men visse ting enes de om: Man må faktisk være ganske modig for å være kreativ. Hva med oss som ikke er så framfusne? Hvordan kommer vi i kreativt modus på jobben uten å endre personlighet fullstendig? TEKST: RANNVEIG REVHAUG [ FOTO: WESTERDALS ]
I FORRIGE NUMMER av Ledernytt var det Stig & Steins historie som fanget min interesse. Kreativitet er spennende. Alltid. Og der, svart på hvitt, dirrende mot den lærevillige leser: Stig H. Haugs gründerprinsipper. Tankene som har gitt utslag på alt i hans kreative virke. Men, akk: Haugs prinsipper handlet om mot, alle sammen. Man må tørre ditt. Våge datt.
me tiltak. Vi er jo voksne folk, alle sammen. Riktignok har jeg i lengre tid vært av den oppfatning at hun som sitter over gangen muligens ikke kan fordra meg. Eller. Hun har vel ikke akkurat gitt direkte uttrykk for det, men jeg gruer meg bittelitt til de gangene vi blir satt i team på et prosjekt. De samme gangene tør jeg knapt mene noe som helst. Hva om hun synes ideene mine er helt håpløse? Vi kjenner
«NÅR MAN SLUTTER Å SENSURERE SEG SELV, VOKSER DET FRAM FLERE SPENSTIGE IDEER.»
skulle vi snakke om, liksom?
Chamilla Skjelstad er utdannet KaosPilot fra Danmark og San Francisco og er i dag ansatt ved Westerdals som rådgiver innen prosess og pedagogikk. De siste 13 årene har hun holdt kurs og undervist i emner som teambygging, kreativitet, idéutvikling, evaluering, prosessledelse og coaching.
Teambuilding: Et gammelt, men godt refreng – Å bruke tid på teambygging høres kanskje ut som et gammelt og litt utslitt refreng, men når man etablerer trygghet og tillit, tør folk å by på seg selv. Folk som byr på seg selv, tør mer i samspill med andre på arbeidsplassen. Og når man slutter å sensurere seg selv, vokser det fram flere spenstige ideer, sier Skjelstad.
Ta med deg selv på jobb – Et uttrykk jeg har veldig sansen for i så måte, er å ta med seg selv på jobb. Om vi ikke gir rom for menneskene bak fagtitlene, CV- og visittkortsnakket, får vi et overflatisk og høflighetsbasert arbeidsmiljø. Det er en utfordring i å være litt personlige med hverandre i det daglige, men man kan få til mye ved hjelp av små grep. Eksempelvis kan man invi-
Heller enn å endre personlighet, henvender
ikke hverandre. Det eneste jeg vet om henne,
jeg meg til en ekspert ved den kreative høy-
er at hun er råflink i det hun gjør, og at vi har
skolen Westerdals. Hun bekrefter at Haug har
temmelig ulike innfallsvinkler til hver våre
helt rett.
fagområder. Vi er uenige om så mye. Hva
– Kreativitet krever mot. Men for å være modig, trenger du trygghet. I trygghet ligger aksept av hverandre, for ulikheter, ulike tilnærminger og personlighetstyper. Slik aksept kan bygges opp på mange måter, sier Chamilla Skjelstad, kaospilot og rådgiver innen prosess og pedagogikk ved den kreative høyskolen Westerdals. Heldigvis for meg er alle fulle av aksept og trygghet og tillit og alt sånt der jeg jobber. Så det er bra. Ikke noe problem, vi får til de greiene der uten å iverksette noen voldsom-
40 : LEDERNYTT 2012
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.41 Side 41
Westerdals Kompetanse tilbyr kreative kurs og etterutdanninger innen alle fagretningene til Høyskolen Westerdals.
tere til mindre formelle møter ved å ha sofakroker, høye bord, og på den måten skape soner for uformelt prat på arbeidsplassen.
Spaghettimodellen – Et godt eksempel på noen som har lykkes med slike uformelle soner, er det danske firmaet Oticon. Oticon omstrukturerte den fysiske arbeidsplassen ut i fra tanken om at ideer gjerne spres gjennom de spontane, uformelle møtene mellom mennesker. Dette har resul-
Bevisst lederstil – Ønsker bedriften en kreativ kultur, må lederstilen være bevisst. En god lederstil innebærer ofte elementer av coachende ledelse. Kanskje ikke hele tiden – en leder bør
skaper man et godt team. Et superteam får vi når de enkelte spillerne på laget får holde på med det de liker – for når vi jobber med det vi liker, blir vi gode, avslutter Chamilla Skjelstad. ❉
«ET UTTRYKK JEG HAR VELDIG SANSEN FOR, ER Å TA MED SEG SELV PÅ JOBB.»
tert i en organisasjonsmodell de kaller Spaghetti, og en arbeidsplass som åpner for
benytte en god miks av teknikker – men for å
idéutveksling.
få til en blomstrende bedrift der alle opplever eierskap, indre motivasjon og ansvarsfølelse
Gi rom for faglig friksjon – På en trygg arbeidsplass har man god takhøyde og rom for ulikheter og diskusjon. En ledelse som våger å gi rom for faglig friksjon innenfor gitte rammer, er med på å skape kreativ kultur. En kreativ kultur kan gjøre oss til trygge fagpersoner som tør å være uenige og stå for våre meninger. Skillelinja går der ting ikke er faglige, men personlige konflikter oppstår. Å ha rom for faglig friksjon betyr ikke at man skal la alle konflikter utspille seg.
til det en gjør, kan det være helt essensielt for ledelsen å kunne noen grep, kjenne til noe teori og inneha ferdigheter innen coachende ledelse. Det er også en av tingene vi får flest forespørsler om når vi er ute og holder kurs.
Å spille på superteamet – Ledelse handler også om å spille teamet sitt godt, gjøre hverandre gode. Ved å bli kjent med våre ansatte, kan vi spille dem gode ut i fra hvilke egenskaper de har. Klarer man det,
Westerdals Kompetanse Westerdals Kompetanse tilbyr kreative kurs og etterutdanninger innen alle fagretningene til Høyskolen Westerdals. Kreativ pedagogikk, coachende ledelse & kreativitet, Film & TV, Visuell kommunikasjon, Tekst, Interiør & visual merchandising, Event & opplevelser samt Idé & strategi. www.westerdalskompetanse.no
LEDERNYTT 2012 : 41
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.41 Side 42
LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING
LÆRTE Å SKRIVE GODT OG KREATIVT – Jeg tok to kurs på Westerdal for å utvikle min egen kreativitet og få en bedre forståelse for byråenes og kundenes stammespråk og det har vært to fantastiske kurs med suverene lærere og flotte medstudenter som har gitt meg mye god og nyttig kunnskap. TEKST: KAARE SKEVIK JR. [ FOTO: PRIVAT ]
D
et forteller Tone Yrvum.
fornøyde øker. Og markedsføring og merkeva-
Hun er utdannet moleky-
rebygging er viktig skal man lykkes med pro-
lær genetiker, har en MBA,
duktene og da må man satse på kvalitet som
og hun har i en årrekke hatt
samtidig har en kommunikasjon som når inn
ulike lederroller i selska-
til brukerne.
per som utvikler biotekno-
I tillegg tok jeg ett tekstforfatterkurs fordi
logiske produkter, og hun sier at bransjen har
jeg ville lære meg bedre å skrive godt norsk
mye å hente på å bruke mer ressurser på
som er lett forståelig. Jeg skriver bra fagstoff,
merkevarebygging inkludert gode visuelle
men følte at jeg måtte lære mer og nå skriver
identiteter.
jeg mye bedre og mer kreativt og jeg har utvilsomt blitt en mye bedre skribent, sier Yrvum
Kreativt tankegods – Jeg tok to kurs på Westerdal for å lære mer og for å fylle på med kreativt tankegods. Det ene kurset var grafisk design som jeg tok for å lære meg mer om uttrykksformen. Det lages mye elendig design og webløsninger.
som vurderer å ta flere kurser hos Westerdal.
Topp undervisning – Og det var helt fantastisk å ta disse kursene. For lærerne var svært dyktige og de tok vare på hver enkelt student, og siden vi jobbet i
«MANGE BEDRIFTER FORSTÅR IKKE VIKTIGHETEN AV GOD VISUELL KOMMUNIKASJON, OG GIR DET DESSVERRE DERFOR IKKE SÆRLIG PRIORITET». Mange bedrifter forstår ikke viktigheten av
små grupper ble det bra med tid sammen
god visuell kommunikasjon, og gir det dess-
med lærerne. Men også medstudentene var
verre derfor ikke særlig prioritet. Når man
dyktige og vi jobbet mye i team, noe som også
jobber i større bedrifter og bruker dyre byråer
var svært lærerikt fordi vi satte oss ned sam-
på å utforme kommunikasjonsmaterialet er
men og løste problemene med idédugnad og
det verdifullt å kunne stammespråket til byrå-
da lærte vi mye av hverandre. Begge kursene
et. Da kommuniserer man på lik linje. Nå som
ble tatt på fritiden og på kveldene og jeg vur-
jeg har lært meg mer om grafisk design
derer allerede nå å ta flere kurser i tiden
skjønner jeg som kunde bedre hvordan byrået
framover. For jeg ønsker å utvide horisonten
tenker samtidig som byrået skjønner meg og
og få brukt kreativiteten min på en best mulig
mine kunders behov. Da blir resultatet straks
måte, fordi da gjør jeg en enda bedre jobb, sier
mye bedre og sjansen for at begge parter blir
Tone Yrvum. ❉
42 : LEDERNYTT 2012
Molekylær genetiker, Tone Yrvum, tok to kurs på Westerdal for å utvikle kreativiteten sin og for å få en bedre forståelse for byråenes arbeidsmåte og tankegang.
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.41 Side 43
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.41 Side 44
E-POST MARKEDSFØRING
44 : LEDERNYTT 2012
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.41 Side 45
To trender som vil påvirke bedriftens e-postresultater E-postens levedyktighet som markedsføringskanal har blitt kritisert og spådd en tidlig død flere ganger i dens korte levetid, men pilene peker fremdeles oppover. På bakrommet skjer det derimot store omveltninger som gjør at man må følge med i timen og ta strategisk riktige valg for ikke å falle av lasset. TEKST: HAAVARD KVINNESLAND
vordan ser markedet ut i
Det er i hovedsak to trender som vil gi store
dag? I følge Message Sy-
utslag på effekten av elektronisk markedsfø-
stems «Marketing Channel
ring i tiden fremover, og begge krever at man
and engasjement Bench-
tar strategisk riktige valg.
H
mark Survey 2012» svarte 63 prosent av responden-
tene at e-post var markedsføringskanalen som produserte høyest ROI.
Mobilrevolusjonen I november 2011 var andelen e-poster som ble åpnet på mobile flater (telefon og nettbrett) ca 11 prosent. I juni i år krysset vi 30 prosent og
Target marketings rapport «Media Usage
september viste 34 prosent. På mindre enn et
Forecast 2012» melder at 86,3 prosent benytter
år har vi altså økt vårt konsum av kommersi-
e-post som rekrutteringskanal for nye kunder,
ell e-post på mobil betraktelig.
høyest av alle kanaler med klar margin.
Også vanlig nettsurfing har økt tilsvarende, og dette skiftet er så viktig at selskaper
Marketingsherpas
«Marketing
Research
som Google internasjonalt og Posten/Bring
Chart: 2012» viser at 54 prosent av bedriftene
her hjemme har innført "mobile first" policy.
økte andelen markedsføringskroner til e-post
Det vil si at all funksjonalitet som utvikles til
i forhold til 2011, mens kun 2 prosent redu-
nettet skal tilpasses mobile skjermer før PC-
serte det.
skjermer.
Silverpop's 2012 Email Marketing Metrics
selvsagt også hvordan den bør se ut. Skjerm-
Når det kommer til e-post påvirker dette Benchmark Study viser at gjennomsnittlig
ene er mindre, linkene vanskeligere å treffe,
klikkrate gikk fra 4,5 prosent i 2009 til 5,6 pro-
og en lang e-post betyr mye mer scrolling.
sent i 2011 er på vei opp
Men det er ikke her den største utfordringen ligger.
Tall som dette viser tydelig at den generelle
Landingssiden der folk skal bestille varer
oppfatningen av e-post som markedsførings-
eller utføre andre handlinger må også fungere
kanal enda ikke er svekket og når klikkraten
på mobil, ellers kaster du bort en tredjedel av
også er økende viser det at kanalen i høyeste
mottakerlisten din. Det endelige målet med
grad er levende. Likevel er det ikke bare å
en kommersiell e-post er stort sett alltid å
kjøre på som før og forvente det samme resul-
utløse en handling, og dersom en tredjedel av
tatet.
de som ønsker å gjennomføre transaksjonen
LEDERNYTT 2012 : 45
4
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.41 Side 46
E-POST MARKEDSFØRING
temer som lagret alt av data om kundeforhol-
flest mulig av usikkerhetsmomentene kun-
dene, og kunne bygge systemer som utnyttet
dene har, og begrense kundens tanker til kun
dette i kundekommunikasjonen, men i dag
å svare på ett spørsmål: Ønsker jeg dette pro-
har alle fått denne muligheten.
duktet?
Dette er imidlertid fremdeles så nytt at de fleste enda ikke har utnyttet fordelene dette gir innen e-postkommunikasjon. Relevant, personlig tilpasset kommunikasjon basert på kundeforholdet fungerer alltid mye bedre enn at alle kunder får samme budskap, og nå er dette mulig å få til for alle. Med relativt små investeringer kan du få ut riktig budskap til riktig kunde på riktig tid, og dermed vil også kunden bruke mer tid på kommunikasjon hun får fra deg.
Håvard Kvinnesland er fagansvarlig for elektronisk kommunikasjon hos Bring Dialog.
Dette er ikke lenger et teknisk problem Flyt av data, direkte innlogging og dynamiske bestillingssider basert på både kundeinformasjon, tid og sted er relativt uproblematisk, og begrenses kun av sikkerhetsmessige hensyn. Steget som mangler er stort sett kreativitet og innsikt i hva kunden faktisk må ta stilling til ved et kjøp. Samlet utgjør disse to trendene en reell
Vi ser tydelige prestasjonsforskjeller på de
trussel mot effektiviteten på e-postkommuni-
listene som sender det samme til alle, og de
kasjonen til de firmaene som ikke følger med.
som benytter data fra kundeforholdet til å
Den gode nyheten er at det finnes gode caser
spisse budskapet.
på hvordan man løser dette
Med Amazon i spissen ser vi nå flere og flere selskaper som er på vei bort fra den tradisjonelle kampanjetankegangen. Trenden nå
Kjøp med ett klikk Et av selskapene i Norge som virkelig har fått dette til er Canal Digital Parabol. I utgangspunktet er kjøp av kanalpakker og dekodere på nett ganske komplekst fordi det er mye man som kunde må ta stilling til. Hva er
4
finner det vanskelig, lite oversiktlig og tidkre-
er å putte mer penger i intelligente systemer
vende, eller at det rett og slett ikke er mulig -
hvor man bygger stadig smartere logikk for å
er dette å betrakte som penger ut av vinduet
treffe kunden på riktig måte, kanal, tid og sted
allerede i dag, og det blir ikke bedre fremover.
med et budskap eller tilbud som er relevant. E-post er for de fleste bedrifter den mest
egentlig forskjellen på de forskjellige deko-
Datarevolusjonen Uttrykket «big data» vil du høre ofte fremover og er sammen med mobilrevolusjonen et av tegnene på en enda større endring. Vi nyter alle godt av den enorme utviklingen på prosessorhastighet og lagringsmedier, og de
kostnadseffektive markedsføringskanalen og
derne? Hva er HD-PVR i forhold til HD-oppta-
mye fokus legges med rette på klikk og
ger? Kan jeg se denne kanalpakken med min
åpninger i denne kanalen. Det er åpenbart
dekoder, eller trenger jeg ny? Disse og mange
mye å hente både på relevans og timing, men
flere både tekniske og praktiske spørsmål er
kanalen har ett steg til som ofte glemmes.
med på å komplisere avgjørelsen for kunden, og det å lose kundene igjennom alle valgene med tekniske betegnelser og forklaringer er tidkrevende og oppfattes som komplekst.
ENKEL MÅLSETNING: FJERNE FLEST MULIG USIKKERHETSMOMENTER OG BEGRENSE KUNDENS TANKER TIL KUN Å SVARE PÅ ETT SPØRSMÅL – ØNSKER JEG DETTE PRODUKTET?
Løsningen ble å tenke helt nytt Som avsender av e-post vet vi svaret på de fleste av disse spørsmålene allerede. Sammen med Canal Digital Parabol har vi bygget bestillingssider som automatisk logger deg inn når du klikker deg inn fra e-posten. Både e-posten og sidene viser informasjon og
ten på maskiner økt så voldsomt at data-
Gjør det enkelt for kunden å handle En suveren klikkrate betyr ingenting om kunden strander i bestillingsprosessen. Joda, det legges mye arbeid i brukervennlighet og design, men det er ofte andre ting som også
mengder som for ti år siden var økonomisk
spiller inn i beslutningsprosessen. Bruker-
seg til.
uforsvarlig å lagre i dag nesten ikke koster
navn og passord, kompliserte betalingsmåter,
Den grunnleggende tanken er at proses-
noe. I tillegg har programvare for å håndtere
spørsmål om frakt, uklarhet om totalpris,
sen fra mottak av e-post til ferdig bestilling
disse datamengdene begynt å komme på
kompatibilitet med andre produkter og lig-
skal oppfattes som en trygg, enkel og enhetlig
plass.
nende er spørsmål man ofte glemmer at også
operasjon, og resultatene viser at de har lyk-
For få år siden var det bare svært store
svirrer i hodet på mange kunder i bestillings-
kes med dette. ❉
selskaper som kunne ta seg råd til CRM-sys-
øyeblikket. Målsetningen må være å fjerne
fleste av oss har i dag mobiltelefoner med langt mer datakraft enn det de brukte til å sende Neil Armstrong til månen. I løpet av de siste årene har lagringskapasitet og hastighe-
46 : LEDERNYTT 2012
det tilbudet du skal ha med færrest mulig valgmuligheter. Riktig dekoder, tilleggsutstyr, pakker og totalpris flettes automatisk og kunden har kun en bestillingsknapp å forholde
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.41 Side 47
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.41 Side 48
SPALTISTEN : STYREARBEID
«FAMILINESS» – Familiens involvering i styret «Familiness» er et begrep som nylig er blitt belyst i forskning og debatt om familiebedrifter. I en studie som i disse dager blir publisert i det høyt anerkjente amerikanske tidsskriftet Journal of Management, har jeg sammen med to italienske kollegaer skrevet om hvordan «familiness» påvirker styreprosesser og styreoppgaver, samt bedriftens verdiskaping. Mulige oversettelser av ordet «familiness» kan være familiegjøring eller familieinvolvering.
I
artikkelen følger vi en utfordring om å
gjør. Det er heller ikke mye refleksjoner rundt
studere faktisk styrearbeid og ikke
hva som kjennetegner familiebedrifter.
«familiness» som definerer kombinasjonen av involvering og interaksjoner mellom familien og bedriften. Involveringen og interaksjonene
bruke forenklede «input-output» vur-
Den vanligste målestokken på en familie-
deringer. Vi viser at i små og mellom-
bedrift er om en familie eier over halvpartene
skaper et bedriftsrelatert samlingspunkt for
store norske bedrifter har familieinvol-
av aksjene i bedriften. En annen definisjon er
ressurser og kapabiliteter.
vering i bedriftens styrende organer
om en eller flere familier har kontroll med
positive konsekvenser for bedriftens verdi-
stemmerettene i styret i bedriften. Den kan-
skaping. Motsatt av vanlige forventninger fant
skje viktigste definisjonen på en familiebedrift
vi også at familieinvolvering var positivt relatert til gode standarder for styrearbeid. Vi fant at styrene med familieinvolvering bruker styremedlemmenes kunnskaper og evner mer enn styrene i andre bedrifter. Vi fant videre at gode styreprosesser påvirker hvordan styret ivaretar ulike oppgaver, og at styrets strategioppgaver påvirker styrets finansielle resultater. Studien ble gjennomført på et utvalg av norske små og mellomstore bedrifter.
DEN KANSKJE VIKTIGSTE DEFINISJONEN PÅ EN FAMILIEBEDRIFT ER AT EN ELLER FLERE EIERFAMILIER ELLER BEDRIFTENS LEDELSE OPPFATTER BEDRIFTEN SOM EN FAMILIEBEDRIFT.
Hva er et styre og hva kjennetegner godt styrearbeid? På spørsmål om hva et styre er, sier vi gjerne noe om antall og uavhengighet av styremedlemmer, samt at styret på vegne av eiere skal kontrollere ledelsen. Vi glemmer å nevne at styrer skal bidra til å skape verdier, og at styrene også består av strukturer, prosesser og oppgaveutførelse. Det er også viktig å forstå hvem styrene skal skape verdier for. Det spesielle med vår studie var at vi så på hvordan og i hvilke ledd i styret og bedriften at verdiskapningen fant sted. Vi fant at styreef-
Hva er kjennetegn på en familiebedrift? Gjennom de senere tiårene er det internasjonalt blitt forsket mye på betydningen av familiens involvering i forhold til bedriftens finansielle resultater. Resultatene har imidlertid ikke vært entydige, men det har vært en liten tendens til å se positive sammenhenger. Det er blitt sett på den direkte effekten av familieinvolvering eller styresammensetning for finansielle resultater. De viser sjelden forstå-
er at en eller flere eierfamilier eller bedriftens
fektivitet og gode styreprosesser påvirker
ledelse oppfatter bedriften som en familiebe-
bedriftenes finansielle resultater – og spesielt
drift. Det finnes også definisjoner knyttet til at
når det er sterkt familieinvolvering.
else for hva et styre i virkeligheten er eller
48 : LEDERNYTT 2012
det blant familiemedlemmer er gjennomført eller er planlagt generasjonsskifter i bedrif-
trakk vi det siste kravet inn i våre vurderinger
Strategiarbeid – bruk av kunnskap og evner Godt styrearbeid finner sted når styremedlemmenes ressurser brukes for å skape verdier i bedriften. Det er ikke nok at styremedlemmene har kunnskaper og evner, men
av familiens involvering eller påvirkning.
disse evnene må også brukes. Jeg vil her
Denne vurderingen fanger opp begrepet
trekke fram forskjellene mellom styremed-
ten – gjerne også at flere generasjoner av familien arbeider i bedriften. Strengere definisjoner setter også krav til at familiemedlemmer sitter både i styre og ledelse. I vår studie
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.41 Side 49
ST HU YR SE EA O RB M EI D
lemmenes bidrag eller arbeid på den ene
selvfølge at styremedlemmene forplikter seg
siden og styrets arbeid på den andre siden.
til å komme på styremøtene og at de forbere-
Styremedlemmene kan som enkeltpersoner
der seg godt til sitt arbeid i styret. Dette går
ha mange bidrag uten at dette påvirker styrets
lenger enn det å lese sakspapirer til det
arbeid, og mange av disse bidragene finner
enkelte styremøte. Styremedlemmenes for-
ofte sted utenom styremøtene. Ta for eksem-
beredelser går også på å sette seg inn i
pel nettverksarbeid, lobbyvirksomhet eller
bedriftens behov, utfordringer og muligheter.
rådgivning. Godt styrearbeid er først og
Det er dette ethvert styremedlem aktivt skal
fremst knyttet til hvordan styremedlemmene
bruke i det enkelte styremøte.
Referanser: Zattoni, Gnan & Huse (2013) «Does Family Involvement influence Firm Performance? Exploring the Mediating Effects of Board Processes and Tasks», Journal of Management
jobber som team – hvordan de i fellesskap ser utfordringer og muligheter med bedriften. Hvordan de i felleskap gjennom kreative og systematiske prosesser bruker sin kunnskap til å skape vedvarende verdier i bedriften. Godt styrearbeid krever at det settes krav til alle styremedlemmene og at deres kunnskaper brukes.
Normer for styremedlemmenes ytelse Hvilke ytelsesnormer og hvilke krav skal settes til styremedlemmene? Det bør være en
«Familiness» påvirker bedriftens resultater gjennom godt styrearbeid I vår studie har vi belyst betydningen av «familiness» og vist at der denne eksisterer, vil dette ha positive effekter for styrets effektivitet og bedriftens resultater. «Familiness» bidrar til at styremedlemmenes kunnskaper og evner brukes, samt til at ytelsesnormene stiger. Vi har vist hvordan dette har positive effekter på styrets strategiarbeid og bedrif-
SKRIBENT: MORTEN HUSE Morten Huse er President i European Academy of Management og professor i Organisasjon og Ledelse på Handelshøyskolen BI.
tens resultater. ❉
LEDERNYTT 2012 : 49
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.41 Side 50
LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING
ELISABETH HOLTH STARHEIM, ACCENTURE
Å jobbe hjemmefra – en glede for alle Accenture er et av verdens og Norges største konsulentselskap med ca 900 ansatte i Oslo og andre større byer i Norge. Accenture tilbyr konsulent-, teknologi og outsorcingtjenester. Og de har god erfaring med fleksible løsninger for de ansatte i forhold til å arbeide hjemmefra. TEKST: TERJE MYKLEBOST
A
[ FOTO: INGAR NÆSS, WWW.STUDIOF2.NO ]
ccenture er et globalt selskap,
For å unngå den verste tidsklemmen og stressituasjo-
og vi har en global policy på at alle
ner er det viktig at vi legger til rette for en litt mer flek-
ansatte skal kunne søke om flek-
sibel arbeidssituasjon. Dessuten foregår Accentures
sibel arbeidssted og -tid. Helt
rådgivning i stor grad innenfor teknologisk sektor hvor
siden jeg startet her i 2000 har vi
det å tiltrekke og beholde kvinner kan være en utfor-
hatt mye fleksibilitet for de ansat-
dring. Derfor er det viktig for oss å legge til rette slik
te. For en tid tilbake hadde vi mulighet til å være med
at våre kvinnelige konsulenter kan fortsette hos oss
på hjemme PC ordning. Dette krevde ekstremt mye
også etter at de har fått barn. Da er det praktisk med
administrasjon og oppfølging. Derfor har vi gått bort
et tilbud om fleksibelt arbeidssted og -tid.
fra den ordningen og praktiserer nå et mer fleksibelt og selvgående system, som er enklere å håndtere, men som gir vel så gode resultater, forteller Elisabeth Holth Starheim, som jobber i den nordiske HR gruppen i Accenture.
Legge til rette – I Accenture sitter veldig mange av våre konsulenter ute hos kunder, og det er verken behov for veldig mange kontorplasser her i våre lokaler på Fornebu eller organiserte hjemmekontorer. Men i løpet av livet er man i livssituasjoner hvor det kan være praktisk å kunne jobbe hjemmefra i perioder, når man ikke sitter i prosjekter hos kunder. Det kan handle om småbarnsforeldre eller man kan ha en partner som er mye på reise i perioder.
50 : LEDERNYTT 2012
Interessant undersøkelse – Men vi har altså ikke satt dette i system med stasjonære PC’er og telefoner. Alt er bærbart i dag, og våre ansatte har uansett sin bærbare PC og mobiltelefon med seg overalt hvor de befinner seg. Men må de i et foreldremøte, hente eller bringe barn eller gjøre andre viktige ærend, så er det godt å kunne ta igjen tapt arbeidstid på kvelden – i fred og ro hjemme, eller på en kaffebar, på en restaurant eller hvor man foretrekker å jobbe.
– DET ER GODT Å KUNNE TA IGJEN TAPT ARBEIDSTID PÅ KVELDEN – I FRED OG RO HJEMME, ELLER PÅ EN KAFFEBAR, PÅ EN RESTAURANT ELLER HVOR MAN FORETREKKER Å JOBBE.
Magasinet Forbes presenterte nylig, gjennom en artikkel, en undersøkelse som er gjort blant mer enn 1000 arbeidere i USA og Canada. Den viser at alt ikke er som det en gang var på arbeidsplassen. Ikke alle er like begeistret ved tanken på å skulle jobbe i sitt lille
4
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.41 Side 51
Elisabeth Holth Starheim jobber i den nordiske HR gruppen i Accenture.
Fakta : Accenture Antall ansatte: Rundt 900 i Norge og cirka 257 000 på verdensbasis. Er etablert i 54 land, i Norge med kontor i Oslo og Bergen. Adm. dir. i Norge: Roy Grønli. Omsetning på verdensbasis 2012: Cirka NOK 168 milliarder.
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.41 Side 52
LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING
firkantete kontor i timevis hver dag, slik vi har
bærer at man i det minste møter kollegaer i
måte enn før. PC’en, mobiltelefonen, Face-
gjort i alle år. Derfor har det skjedd en kraftig
sosiale og trivelige sammenhenger. Dette
book, nettverksportaler, chat, blogger og alle
endring de siste årene. I undersøkelsen sva-
avhenger i stor grad av hvilke rolle man har og
disse tekniske og sosiale mediene er med på
rer 70 prosent av de spurte at de jevnlig job-
hva man selv trives med og er noe man blir
å viske ut grensene mellom arbeid og fritid.
ber fra andre steder enn kontoret. 49 prosent
enig med sin nærmeste leder om.
Jobben blir en livsstil og en hobby – på godt og
4
tilbringer fra én til tre timer daglig på disse alternative arbeidsstedene. Og det de gjør er å arbeide med selvstendige oppgaver, ferdigstille prosjekter eller ha arbeidsmøter. Favorittplassen er kaféer og kaffebarer hvor 28 prosent liker å jobbe fra, mens 29 prosent foretrekker biblioteker, hoteller eller restauranter. Motivet for å jobbe på slike steder opp-
vondt. Det er flott at de unge er ivrige og dedi-
Tillit – Tillit har i grunnen aldri vært et tema her hos oss. Veldig mye av det vi gjør i Accenture er basert på tillit. Vi er da også topp fire på listen over de beste arbeidsplassene i Norge to år på rad, gjennom kåringen til firmaet Great Place to Work. Våre ansatte trives og både vet
kerte. Faren er at de jobber mer enn det som er sunt, og risikerer å møte veggen. Det er ingen tjent med. Mange er heller ikke flinke til egen grensesetting, og det er her lederen må komme inn og hjelpe til. Man bør se etter signaler som tilsier at en medarbeider jobber for mye, kanskje lange kvelder eller om natten. Hos oss har mange avtaler om overtidsbeta-
– TILLIT HAR I GRUNNEN ALDRI VÆRT ET TEMA HER HOS OSS. VELDIG MYE AV DET VI GJØR I ACCENTURE ER BASERT PÅ TILLIT. VI HAR DA OGSÅ VÆRT TOPP FIRE PÅ LISTEN OVER DE BESTE ARBEIDSPLASSENE I NORGE TO ÅR PÅ RAD. gir de til å være at andre omgivelser bidrar til
og føler at vi har tiltro til dem. Vi har dessuten
å bryte opp rutiner og stimulere til nye idéer.
høyt engasjerte og kunnskapsrike medarbei-
Å sitte dag ut og dag inn på et og samme sted
dere som er dedikerte og lojale. Og vi har
tapper deg for energi, sies det. Veldig interes-
klare resultatmål for året. Så lenge våre kon-
sant! Trenden er altså ganske klar. Med vår
sulenter har en god dialog med lederen, rap-
livsstil og med den teknologiske utviklingen,
porterer som de skal og har målet for øyet,
foretrekker mange av oss å kunne flekse litt
har de frihet til å arbeide som de ønsker, og
og selv velge alternative arbeidsplasser, slår
fra et alternativt arbeidssted om de ønsker
Elisabeth fast.
det. Når folk får frihet, tillit og fleksibilitet, er det utrolig hva de leverer.
Trivsel – Dette har vi tatt konsekvensen av og lagt til rette for. Men det er en del stikkord knyttet til slik fleksibilitet – tillit, trivsel, engasjement og effektivitet. Det er ingen tvil om at våre ansatte trives
sosiale trivselen på arbeidsplassen, at man møter kollegaer, slår av en prat, spiser sam-
ver, sier Elisabeth.
friere og bedre og under mindre stress og forstyrrelser. Blir ikke kalt inn i tidkrevende møter eller forstyrret av kollegaer som slår seg ned på skrivebordskanten. Men når det er sagt, så er det også viktig å opprettholde den
men eller gjør noen aktiviteter sammen. At ikke kontorlokalene blir fullstendig tomme fordi alle foretrekker å jobbe utenfra. Noen har laget seg rutiner hvor de er på kontoret to dager i uken, og ellers jobber fra andre steder, mens andre har andre rutiner som inne-
52 : LEDERNYTT 2012
overdrevet mye arbeid kan være antallet overtidstimer som er ført. Med en fleksibel ordning, kan det være vanskelig å fange opp om en medarbeider jobber mye. Men desto viktigere at lederen følger med og hos oss er dette et viktig oppfølgingspunkt, understreker Elisabeth.
Miljøfaktor – En annen viktig og positiv side ved å arbeide hjemmefra er miljøaspektet. Vi er i underkant av 900 ansatte i Accenture, og det at noen jobber hjemmefra fra tid til annen bidrar til å redusere bilbruk og CO2 utslipp. Accenture er et selskap som er ekstremt opptatt av samfunnsansvar, og hvis vi kan bidra positivt til reduksjon av klimagasser, så er ingenting bedre. Og bidrar vi i tillegg til redusert stress hos våre viktige medarbeidere ved redusert
Økt effektivitet – Når trivselen er tilstede, øker også effektiviteten. Disse tingene henger nøye sammen. Her i Accenture når vi målene våre med god margin, som viser at effektiviteten er stor – selv om mange velger å jobbe hjemmefra. Kanskje nettopp derfor. Helhetsopplevelsen av jobben blir bedre og engasjementet og motivasjonen tilsvarende. Da blir totalen selvfølgelig også veldig bra, og vi får ikke bedre ambassadører enn fornøyde medarbeidere som snakker varmt om en trivelig arbeidsgi-
bedre med et slikt fleksibelt tilbud. De jobber
ling. De fører selv timelister. Og ett signal om
køkjøring i rushtrafikk, så er det enda bedre.
Positivt ene og alene – Vi har kun positive erfaringer med å tilby våre ansatte fleksible arbeidsplass- og arbeidstidsordninger. Det koster verken bedriften eller de ansatte noe heller, verken skattemessig eller på annen måte. Alle har sine mobiltelefoner og sine bærbare PC’er likevel. Og skulle de ha behov for en større skjerm eller et eksternt tastatur på spisebordet, så er det opp til dem. Alle hos oss ønsker å gjøre en så god jobb som mulig fordi de trives med frihet under ansvar. Så da investerer
Grensesetting – Men det er uhyre viktig at ledere følger opp sine medarbeidere og passer på å sette grenser sammen med dem. Unge i dag elsker jobben sin, og lever med og i jobben på en annen
de sikkert i en bedre skjerm også, hvis det er behov for det, og hvis det passer inn i hjemmet, avslutter Elisabeth Holth Starheim. ❉
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.41 Side 53
LEDERNYTT 2012 : 53
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.41 Side 54
MOBILE TRENDER
GOOGLE gir et forenklet syn på mobil brukeratferd Google har i en periode hatt et korstog mot mobil, blant annet i Kampanje 25. oktober i år. Snart kommer over halvparten av hvert søk i Norge fra mobile enheter. TEKST: GEIR SAND NILSEN, WWW.MOBILMARKEDESFORING.NO.
ette er vel ikke akkurat overras-
1. Den naturlige treigheten Den ivrige leser av mine innlegg har sett meg vase om naturlig treighet før. Vi er mennesker som vil gjøre det som passer oss best. Å utføre endringer tar tid og endringer er ikke alltid en prioritet når man har skrikerunger som skal hentes i barnehagen, foreldre på pleie-
D
kende lesning. Den mobile revolusjonen har blitt spådd i lang tid og vi er nå forbi tiden hvor mobil er spennende nytt. Det viser bare
tallene fra Google selv. Vi vil få mange lignende nyhetssaker framover. «Mobil slår alle rekorder» og «mobilsi-
hjem som skal besøkes, fotballtrening man
dene til A er større enn websidene til B» blir å
burde vært på og man aller helst vil sitte
lese med ujevne mellomrom de kommende
hjemme med en øl og se på fotball. Å lage
månedene. Journalistene kan alt nå lage maler
mobilsider tar tid, å begynne med mobilan-
på slike saker for å spare tid.
nonsering tar tid, å forstå brukeratferd tar tid.
Et forenklet syn Men jeg henger meg opp i noe Jan Grønbech, country manager i Google Norge sier. Nemlig den mobile hodepinen. Mobil genererer ca 40 prosent mindre annonseinntekter enn web per visning, ifølge internasjonale analytikere Kampanje henviser til. Grønbech forklarer dette med et hovedproblem; selskaper har ikke mobiltilpassede sider. Det er naturlig å
vil gjøre.
Tid som kræsjer med alt annet vi må, skal og
tro at Grønbech mener at dersom selskaper
Selvfølgelig burde alle tilpasset seg mobil og begynt å lære mobil brukeratferd. Det burde alle strengt tatt gjort for lenge siden (lenge = mange måneder altså). Men den naturlige treigheten skal du ikke kimse av. Geir Sand Nilsen er Chief Innovation Officer i Fanbooster og guru i mobilmarkedsføring. Geir er en hyppig brukt foredragsholdere om mobil og nye medier. Når han ikke har annet fore er Geir programleder i GründerTV.
lager mobiltilpassede sider vil det føre til høyere klikkrater, økt konkurranse og bedre effekt. (..og økte inntekter til Google). Jeg mener det er en betydelig forenkling og fordumming å peke så sterkt på en enkelt faktor som årsak til den mobile hodepinen. Google hopper bukk over en rekke andre kritiske årsaker for at den mobile hodepinen eksisterer og hva som kan gjøres for å komme den i møte. La meg gå gjennom de årsakene jeg mener ligger bak.
54 : LEDERNYTT 2012
«GOOGLE HOPPER BUKK OVER EN REKKE ANDRE KRITISKE ÅRSAKER FOR AT DEN MOBILE HODEPINEN EKSISTERER OG HVA SOM KAN GJØRES FOR Å KOMME DEN I MØTE».
Den er en sterkt undervurdert faktor for hvordan selskaper utnytter nye medier.
2. Konkurransebildet Den naturlige treigheten er nesten ikkeeksisterende for forbrukere. Dersom en ny teknologi gjør livet lettere og jeg forstår den, er det raskt å etablere nytt brukermønster. Se bare på økningen i antall søk fra mobilen like etter julaften, som Google selv peker på. Det er åpenbart at veksten kommer fra personer som har fått ny mobil til jul og øyeblikkelig tar den i bruk. Den naturlige treigheten hos selskaper og
4
raske endringer i atferd fra forbrukere gjør
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.41 Side 55
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.41 Side 56
MOBILE TRENDER
«JEG MENER AT GRØNBECH BOMMER BETRAKTELIG NÅR HAN PEKER PÅ AT FOLK KVIER SEG FOR Å KLIKKE PÅ GRUNN AV MANGLENDE LANDINGSSIDER. JEG KLIKKER NÅR JEG SER NOE SOM GJØR LIVET MITT BEDRE ELLER VEKKER OPPMERKSOMHETEN».
ut av hva brukerne dine ønsker på liten skjerm. Det er ikke bare å mobiltilpasse websiden din og forvente at det blir stormende jubel, økte inntekter og sjukt bra klikkrater. Det er på dette viset jeg mener artikkelen sterkt forenkler. Mobil er ikke primært snakk om teknisk tilpasning, men forståelse for hva du skal presentere på de ulike flatene. Mobiltilpasningen er en konsekvens av forståelsen.
er større enn etterspørselen (antall som byr).
4. Utformingen av annonser på mobil Vi ser på mobilen ca 150 ganger hver dag, sies det. (Om det er så høyt er jeg usikker på, men at det er et høyt tall er hevet over en hver tvil). Det gjør noe med hvordan vi bruker mediet. Det bør igjen gjøre noe med hvordan annonser bør utformes for å fungere. Diskusjonen om hvordan annonser skal utformes er viktig når brukeratferden endres. Det kan hende at de tradisjonelle annonsene og måtene å presen-
4
naturligvis at konkurransebildet blir skeivt. Selskapers investeringer vil bevege seg mot der forbrukere bruker tiden sin, men vil alltid henge etter. Det gjør at investeringer i ett nytt medium alltid vil være etter bruken. I et budmarked som Google har skapt gir dette selvsagt direkte utslag i pris. Tilbudet (antall søk) Med tiden vil dette forholdet jevne seg mer ut
tere resultater på ikke vil gi like god effekt på
når selskaper kommer over sin naturlige
mobil som på web. Jeg er av den oppfatning at
treighet.
det er stor fare for nettopp dette.
3. Brukeratferd på mobil Grønbech selv kommer med et eksempel på brukeratferd på mobil: På vei ned fra Bogstadveien gjøres det i løpet av en dag en rekke lokale søk på kafeer og butikker. 61 prosent av dem som gjør slike søk ringer med en gang og 59 prosent stikker innom butikken. Dette er et helt sentralt poeng. Vi bruker skjermene våre på ulikt vis. Vi ønsker med
betraktelig når han peker på at folk kvier seg
Jeg mener derfor at Grønbech bommer
På stor skjerm antar NBA at det er større sannsynlighet for at du vil se på høydepunkter på video. På liten skjerm regner de med at du ser på en kamp og vil sjekke live statistikk.
for å klikke pga manglende landingssider. Jeg klikker når jeg ser noe som gjør livet mitt
er kritisk å se på den endrede brukeratferden
bedre eller vekker oppmerksomheten. Irri-
og tilpasse sitt innhold og tekniske løsninger til
tasjonen over evt manglende landingsside
dette. Atferden skaper en utfordring for de eta-
kommer først når man er inne på landings-
blerte mediekanalene til hvordan annonser skal
siden – ikke før jeg klikker. Går det virkelig an
utformes på de nyeste kanalene.
å anta at noen tenker: «dette var sjukt spen-
Så hvordan det skal være? Se på eksempe-
nende, men vent nå litt... kan det hende at jeg
let v. Det er et helt nydelig eksempel. Ser dere hva som skjer? På stor skjerm (Øverste bilde)
stor sannsynlighet å oppnå noe annet når vi
ikke får tilpasset innhold når jeg trykker på
søker på liten skjerm enn på stor. 59 prosent
denne linken? Hm... det er best å la være å
antar NBA at det er større sannsynlighet for at
av dem som søker på en butikk i Bogstadveien
trykke!»
du vil se på høydepunkter på video. På liten
fra stor skjerm, har ikke til hensikt å stikke
Det er heller opp til annonsørene, byråer
skjerm regner de med at du ser på en kamp
innom den i løpet av to minutter. De vil sann-
og hvem som helst å utforme annonser jeg vil
og vil sjekke live statistikk. Det er dette jeg
synligvis heller ønske å bli inspirert, kjøpe på
ha når jeg er på mobil. Så er det medienes
mener med å tilpasse innholdet til hensikten
nett eller finne best pris på den grønne jakka.
rolle å legge til rette for at annonseutforming-
med plattformen.
Skal du ha mobile landingssider må du finne
en blir muliggjort på den måten som gir best effekt.
Fortsettelsen på mobilsiden er rett og slett også helt nydelig. Trykker du på en kamp, kommer du rett til dette skjermbildet. Jeg er
Slik kommer du i gang med mobilsider: 1. Finn hva kundene dine ønsker å ha løst på mobil 2. Finn ut hva som løser behovet 3. Design løsningen (Skisser først) 4. Velg plattform
Et komplekst bilde Det er en sterk forenkling å si at mobiltilpassede sider er den ene viktige årsaken til at Google, og andre, ikke tjener nok penger på mobil. Bildet er nok betydelig mer sammensatt enn som så. Den naturlige treigheten vil alltid lage et skjevt konkurransebilde for nye medier, men dette er mer en mulighet enn en trussel for de som er kjappe på avtrekker’n. Det
56 : LEDERNYTT 2012
overbevist om at veien videre er først å fokusere på forståelse av atferd før man velger sin løsning og deretter plattform og teknologi for å møte den nye atferden som er på mobil. Gjør som NBA – finn ut hva kundene dine vil når de har deg i hånda! ❉
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.41 Side 57
LEDERNYTT 2012 : 57
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.41 Side 58
LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING
LES ARTIKKELEN OM MOODS OF NORWAY HER!
Klærne til Moods of Norway gjenspeiler glede og ikke minst at de er skapt gjennom arbeidsglede. Dette forteller gutta i Moods of Norway mer om i boken «Helsefremmede lederskap – slik leder de beste».
58 : LEDERNYTT 2012
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.42 Side 59
BO
O
M LE
K
D
ER
SK
A
P
Happy clothes for happy people! – Arbeidsglede gir mer enn bare lønnsomhet I 2011 ga Erik Slinning og Rune Haugen ut boken «Helsefremmende Lederskap – slik leder de beste». En helnorsk og nytenkende bok for alle som ønsker økt lønnsomhet, fornøyde medarbeidere og tilfredse kunder gjennom helsefremmende lederskap. Dette er en praktisk orientert bok der prinsippene og rådene kommer fra dagens ledere i norske bedrifter – råd som enkelt kan tas i bruk i egen daglige ledelse. TEKST: LEDERNYTT [ FOTO: MOODS OF NORWAY ]
I
utgave nummer 2-2012 av LederNytt
telig. På samme måte, og dette er viktig, der-
skrev vi en større artikkel om Moods of
som man gav en underdanig hann serotonin
og kjappere i hodet. Å være glad gjør deg
Norway, om deres gründerskap og
så kunne dette gjøre ham mer sosialt domine-
smartere, bedre «produktdesign» enn dette
suksess innen norsk klesdesign. En
rende.
vesentlig grunn til Simen Staalnacke og Peder Børresens suksess med
Moods of Norway er at de oppnår økt lønnsomhet med arbeidsglede. I boken «Helsefremmende Lederskap» gir en rekke av Norges suksessrike ledere sine beste råd. Så også de to
og koblinger i hjernen blir du også smartere
hadde ikke selv Apple, BMW eller Armani klart å få til.
2) Du blir smartere Endorfiner er ikke bare kildens utspring for gode følelser i kroppen. Nettopp fordi endorfiner er nevrotransmittere, så skaper de flere forbindelser i hjernen. Med flere forbindelser
3) Du får økt mental styrke Latter har beviselig en smertestillende effekt på pasienter. En god latterkule bedrer humøret vårt, løfter bort bekymringer og gjør oss4
gründerne av Moods of Norway. Her får du deres syv gode grunner for å løfte frem din egen glede og positive innstilling, hentet fra boken.
1) Du får høyere sosial status Det er bekreftet en sammenheng mellom serotonin (hormonet som utskilles ved glede) og sosial adferd fra studier av apekatter. De i flokken som har en høyere sosial status har beviselig høyere serotonin nivåer enn de som er lavere nede på rangstigen. De dominerende hannene hadde faktisk dobbelt så mye serotonin som de underdanige. Studien viste at en endring i individers sosiale status førte til endringer i hjernens serotonin nivåer og vise versa: om den dominerende hannen ble fjernet fra en etablert gruppe, vil en annen hann ta over og hans serotonin nivåer økte betrak-
LEDERNYTT 2012 : 59
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.42 Side 60
LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING
avslappet. Når vi ler av oss selv, noe dumt
rolig og «cool». Så om du ønsker å «holde
som styrker motstandsdyktigheten mot syk-
eller vittig vi har gjort, skaper latteren en dis-
hodet kaldt» – smil! Alle «nerver» og fysiolo-
dom. Godt humør gir god helse «er lik sant»,
tanse mellom selve situasjonen og deg på en
giske systemer returnerer til sin beste natur-
med to streker under svaret.
måte som gjør deg mentalt sterkere. Evnen til
lige tilstand. Stressede nakker og skuldre blir
å ikke ta seg selv så høytidelig er tiltrekkende,
mykere, og kroppen får beskjed om å føle vel-
og gjør livet «lettere». Å være lystig, egenska-
være.
4
pen som gjør oss lettere mottakelige for humor er koblet til vår evne til å tåle motstand, holde hodet kaldt i utfordrende situasjoner og til å etablere gode relasjoner til andre.
5) Du blir yngre Huden din blir bedre og «yngre» av å være glad. Det er påvist en direkte sammenheng mellom noe så enkelt som å visualisere noen du er glad i og en markant økning av kroppens
4) Du reduserer stress og øker avspenning Når du smiler og er glad viser forskningen oss at «lykkekjemikalier» utskilles i blodbanen vår. Vel og bra, men hvordan påvirker dette kroppen og vitaliteten vår? Her finner vi flere fordeler med å være «happy». Effekten på kroppen er at musklene får beskjed om å slappe av. Hjernen kjøler seg ned, og du blir
60 : LEDERNYTT 2012
produksjon av kroppens «anti-aldrings» hor-
7) Du blir mer tiltrekkende Lystige mennesker har en enkel og lett væremåte som forsterker kontakt med andre og som bygger opp under sosial tilhørighet og støtte. Det er nå også dokumentert at de faktisk får flere stevnemøter! I 2006 rapporterte psykologene Bressler og Balshine at kvinner har et større begjær rettet mot humoristiske menn. Faktisk så foretrakk kvinnene humo-
mon (DHEA). Den positive effekten varer i
ristiske og morsomme menn selv om de
opptil syv timer, og er kanskje å foretrekke
karakteriserte dem som mindre intelligente
foran «botox»-behandlinger og andre moder-
og ikke helt til å stole på. Både menn og
ne foryngelses remedier.
kvinner foretrekker vittige partnere. ❉
6) Du blir friskere Immunforsvaret ditt blir bedre rustet i glede, gjennom å skille ut IgA som er et kjemikalie
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.42 Side 61
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.42 Side 62
LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING
Ledelse i nedgangstider Södra Cell Folla AS i Follafoss har vært ute i hardt vær flere ganger på grunn av et synkende marked med sviktende etterspørsel, endrede eierforhold og stadig større konkurranse på pris og lønnsomhet. Gjentatte permitteringer og nye oppstarter har etterhvert blitt dagligdags i Follafoss. Fabrikksjef Olav Vold har ledet bedriften de to siste årene og har jobbet der siden 1979. Han forteller han har vært med på mange opp- og nedturer. På tross av dette kan de vise til svært godt arbeidsmiljø og HMS-resultater. TEKST: GRETHE HOLTAN [ FOTO: SÖDRA CELL FOLLA AS ]
SÖDRA CELL FOLLA AS har rekordlavt syke-
Södra Cell Folla AS: Södra Cell Folla AS er en hjørnesteinsbedrift i Follafoss som produserer papirmasse. Follafoss har vel 400 innbyggere og ligger i Verran kommune i NordTrøndelag. Bedriften ble opprinnelig startet som sagbruk, men ble i 1909 etablert som tremassefabrikk. I den nåværende fabrikken ble produksjonen startet i 1984. Svenske Södra Cell AB kjøpte bedriften av Norske Skog i år 2000. Södra Cell Folla AS er den eneste Södra Cell-fabrikken som produserer kjemisktermomekanisk papirmasse, såkalt CTMP-masse. CTMP-massen har den fordelen at svært lite av råvaren går til spille under selve produksjonen. Denne massen blir blant annet benyttet i melkekartonger, mykpapir og trykkpapir. Fordi CTMP-massen har god absorpsjonsevne, egner den seg også til produksjon av for eksempel bleier og bind. Massen selges over hele verden – i hele Europa og helt til Øst-Asia.
fravær og skadeomfang. De har også klart å bli bedre enn alle andre Södra fabrikker på effektivitet og produktivitet, selv om de har slitt mest med markedet. Skulle man ikke tro at de ville hatt alibi for skrantende arbeidsmiljø og lavere effektivitet? Men hvordan har de klart å bli best når omstendighetene stadig har blitt forverret og grunnlaget for frykt har økt?
Mer skjerpet Motstanden har gjort oss bedre og mer skjerpet, sier fabrikksjef Olav Vold. Det har vært viktig for oss å kunne dokumentere egne resultater fordi det forteller oss at det ikke nødvendigvis er oss det er noe galt med. Det har motivert oss å se at våre resultater ikke korrelerer med den sviktende europeiske etterspørselen. Det hjelper å se ting i perspektiv. At det går dårlig for oss har ingenting med vår prestasjon å gjøre. Vi har klart å holde ut til det siste, har kommet oss igjen-
– Vi har klart å holde ut til det siste, har kommet oss igjennom alle vanskelige perioder og holdt høy kvalitet og effektivitet, sier Olav Vold, fabrikksjef ved Södra Cell Folla.
nom alle vanskelige perioder og holdt høy kvalitet og effektivitet.
tatt av at vi skal fungere bra sammen gjennom trygge relasjoner, åpenhet og plass til alle.
God bedriftskultur – Hvordan har dere klart det? Fabrikksjef Olav Vold oppsummerer det slik: Vi bor på et lite sted der alle kjenner alle. Det har vi tatt med oss inn i bedriftskulturen. Jeg har vært opp-
62 : LEDERNYTT 2012
Den stabile arbeidskraften har gjort at vi kunne konsentrere oss om effektivitet og nå har passert 550 antall skadefri dager. Vi er stolt av å kunne kjøre døgndrift med kun 5 personer per skift. Selv om fabrikken nå leg-
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.42 Side 63
– MIN MISJON SOM LEDER HAR VÆRT AT ALLE ANSATTE BÅDE VISES TILLIT OG GIS MULIGHETER TIL UTVIKLING OG NYE UTFORDRINGER.
Sjokk Södra Cell AB i Sverige besluttet i styremøte 27. august 2012 å avvikle sitt eierskap i fabrikken på Follafoss. Oppsigelsesbrev til alle ansatte gikk ut 26. september 2012. Mange fikk sjokk. Selv om vi burde forvente dette, ante vi ikke at det kom til å skje, sier noen av de ansatte ved fabrikken. Fabrikksjef Olav Vold blir igjen for å i vareta fabrikkanlegget i den nærmeste tiden. Ingen vet hva som skjer med fabrikken, om den blir solgt helt eller stykkevis og delt. Har Follafoss mistet disse arbeidsplassene eller vil noen bestå? Dette er spørsmål bare tiden kan gi svar på.
Suksessfaktorer for ledelse i nedgangstider: TAPPER GJENG: Alle de anatte fikk før i år et oppsigelsesbrev. – Selv om vi burde forventet dette, ante vi ikke at det kom til å skje, sier noen av de ansatte.
ges ned, vil vi ta med oss dette fokuset og
se. Follafoss har vel 400 innbyggere og ligger
denne kompetansen, sier han.
i Verran kommune i Nord-Trøndelag. Be-
1. Forsterk relasjonene i selskapet. Benytt felles utfordring til å holde sammen. Hold tette og hyppig kontaktmøter. Snakk og diskuter situasjonen.
– Det er dog tragisk at nok en trefored-
driften ble opprinnelig startet som sagbruk,
2. Ærlig kommunikasjon må til. Nå er
lingsbedrift i Norge nå bukker under. Kon-
men ble i 1909 etablert som tremassefabrikk.
det tiden for å være dønn ærlig om hva man
kurransen på det internasjonale markedet
I den nåværende fabrikken ble produksjonen
tenker, vet og tror om framtiden. Dersom
med norske rammevilkår og kostnadsnivå er
startet i 1984. Svenske Södra Cell AB kjøpte
noen blir usikre på om du holder noe tilbake,
for vanskelig. Det er trist med tanke på effek-
bedriften av Norske Skog i år 2000.
eller vet mer enn du vil si, mister du troverdig-
tiviteten, kvaliteten og kulturen vi har bygget opp over mange år.
Södra Cell Folla AS er den eneste Södra
het og kan skape unødvendig frykt og bekym-
Cell-fabrikken som produserer kjemisk-termo-
ring. Unngå situasjoner der folk lurer på om
Min misjon som leder har vært at alle
mekanisk papirmasse, såkalt CTMP-masse.
de blir lurt, og lurer på om det kommer en
ansatte både vises tillit og gis muligheter til
CTMP-massen har den fordelen at svært lite av
uventet bombe i nærmeste framtid.
utvikling og nye utfordringer, sier Vold. Vi er
råvaren går til spille under selve produksjonen.
avhengige av at alle brikkene passer godt
Denne massen blir blant annet benyttet i mel-
sammen, og at alle opplever at de er like vik-
kekartonger, mykpapir og trykkpapir. Fordi
tige. For det er de virkelig, når fem personer
CTMP-massen har god absorpsjonsevne, egner
3. Se ting i perspektiv. Hverken økonomien eller noe annet i verden står stille. Ting endres hele tiden, beregn hvor lang tid det vil
kjører hele fabrikken, så sier det seg selv at
den seg også til produksjon av for eksempel
ta før endring kommer. Diskuter hvilke mulig-
alle teller.
bleier og bind. Massen selges over hele ver-
heter dagens situasjon gir og la hver enkelt
den – i hele Europa og helt til Øst-Asia.
selv få ta stilling til aksjon. Det er ikke sikkert
Södra Cell Folla AS er en hjørnesteinsbedrift i Follafoss som produserer papirmas-
4
at alle stikker fordi fremtiden blir usikker.
LEDERNYTT 2012 : 63
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.42 Side 64
LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING
6. Tenk fleksibelt i forhold til konkurransesituasjon. Hva kan vi gjøre? Og hva kan vi teste? Nye samarbeidspartnere, produkt tjenester, distribusjon etc.
10. Forsøk å unngå å vise negative følelser. Dommedagsprofetier hjelper sjeldent noen. ❉
7. Få med flest mulig på salgsarbeid dersom det er mulig. Vi kan alltid jobbe mer med salg og markedsføring.
FREMTID?: Har Follafoss mistet alle arbeidsplassene eller vil noen bestå? Dette er spørsmål bare tiden kan gi svar på.
4. Hold aktiviteten oppe. Nå er tiden for å
8. Jobb individuelt med hver enkelt i forhold til framtid og muligheter. La folk selv få bestemme når og hvis de vil gi seg. Jobb med CV, kompetanse og muligheter. Eksisterende arbeidsgiver har mye å gi medarbeiderne på dette området. Bevisstgjøring og tilbakemelding til hver enkelt er gull verdt.
rydde, pusse opp og spisse kompetanse, produkter og tjenester vi ikke har fått tid til før.
5. Hold motet oppe. Nå er kurs, motivasjon og kompetanseutvikling viktig. Latter og glede er heller ikke så dumt.
64 : LEDERNYTT 2012
9. Utarbeid et felles dokument for selskapets prestasjon og måloppnåelse som hver enkelt kan være en del av i en framtidig jobbsøkerprosess.
[ SKRIBENT : GRETHE HOLTAN ] Grethe Holtan er utdannet MBM fra Handelshøyskolen BI i Oslo og har lang erfaring fra både inn- og utland innen salg, markedsføring, ledelse og strategi. De siste 10 årene har hun fordypet seg som coach og kursleder både for firma og privatpersoner. www.sinius.no
4
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.42 Side 65
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.42 Side 66
LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING
INTUISJON – EN DEL AV DITT INTELLEKT
Visste du at cirka 20 prosent av befolkningen verden over er født med en høyere sensitivitet enn andre mennesker? Dette innebærer at bare i Norge er hver femte person høyere sensitiv. TEKST: LIAN KIRKSÆTHER OG IHREN ABRAHAMSSON
t annet ord for sensitivitet er
resultater. Foruten intuisjonen er intellektets
intuisjon og vår intuisjon er en
gullkorn; minne, fantasi, evne til å skape egne
av våre intellektuelle evner,
tanker, vilje og persepsjon.
E
vitet og mister av den grunn ofte dens storhet. Vi lærer oss alle i en tidig alder hvordan vi skal leve, tenke og oppføre oss. Som barn pro-
som hvert enkelt menneske kan
Cirka 20 prosent av befolkningen blir født
grammeres vi av våre omgivelser og snart
utvikle. Du har sikkert opplevd å
med en høyere sensitivitet, og dette innebæ-
lever vi i en tro om at det vi har lært oss er vår
tenke på en spesiell person du
rer at de er utrustet med
personlighet. Dessverre er det vanskelig å
ikke har sett på lenge og bare noen minutter
en høyere utviklet intui-
skape nye resultat så lenge vi tror at det vi har
senere møter på denne personen. Du har sik-
sjon. Å bli født med en
lært oss er vår personlighet. Vi lever i tillegg
kert også opplevd å ha en sterk følelse som
høyt utviklet intuisjon
ut alle disse innlærte vanene og atferden fram
får deg til å gå til et spesielt sted. Der
innebærer at du har
til den dagen vi begynner å spørre spørsmål
møter du tilfeldig en person, som kan
en høyt utviklet del
om hvorfor vi gjør som vi gjør. Vi kan da begyn-
hjelpe deg med noe du har fundert på
av ditt intellekt. For
ne å velge å være mer `mindful` ved å lytte
over en lengre tid.
de øvrige 80 pro-
innover og bli mer bevisst på hvordan vi hand-
Dette er verken magisk eller merkelig, og
sentene av befolk-
ler, og på den måten begynner å forandre på
det er heller ikke noe som bare skjer enkelte
ningen er det her noe
det vi en gang har lært oss. Dessverre holder
personer. Det er vår sensitivitet – vår intuisjon
som går an å lære seg.
Din sensitivitet er dermed mye mer enn hva vi kaller «magefølelse» fra engelske «gut feeling». Det er en indre veiledning som gjør at du kan se andre og flere muligheter enn de du har foran deg. Spørsmålet er heller om du vil utvikle ditt intellekt eller ikke?
Våre intellektuelle evner Vårt intellekt har seks vesentlige deler og de er alle viktige for å kunne skape nye og bedre
66 : LEDERNYTT 2012
det ikke kun med mindfulness for at vi skal kunne begynne å skape de resultater vi
som taler.
Bortenfor mindfulness De siste årene har vi lært oss mye om mindfulness, og det å være bevisst her og nå. Det er en god start, men sjelden nok om vi virkelig vil skape nye resultater i livet vårt. Vi mennesker lever i paradigme og disse paradigmene baseres på våre tanker, vaner og atferd. En kultur er ikke noe annet enn en samling ideer og vaner vi lever med. Den skandinaviske kulturen har ikke for vane å prate om sensiti-
ønsker. Vi må aktivt gjøre noe hver dag for å få til forandring, og vi må være villige til å gjøre jobben selv.
Lederen inni deg Så hva har det her å gjøre med lederskap, fremgang og resultater? Jo, vi er alle ledere i våre liv enten det gjelder privat eller profesjonelt. Men for å lykkes på noen av disse områdene må vi kjenne oss selv. Vi må kunne kjen-
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.42 Side 67
– Å BLI FØDT MED EN HØYT UTVIKLET INTUISJON INNEBÆRER AT DU HAR EN HØYT UTVIKLET DEL AV DITT INTELLEKT.
ne våre styrker og bevisst legge fokuset der. Vi
vi gå tilbake til vår natur for vi lever alle etter
må også forstå hvordan våre tanker påvirker
naturens lover. Vi vet at vi ikke kan plante et
alt det vi gjør i våre liv.
frø og forvente oss en frukt i morgen. Vi må
Det finns mange fremgangsrike personer, men få av disse vet hva det er som gjør at de
plante og ta vare på det frøet vi har sådd, vanne og luke bort utgress.
lykkes. Valget av konstant å lære seg noe nytt
Våre menneskelige tanker fungerer på
sammen med din sensitivitet som veiledning
samme måte. Vi må plante det frøet vi virkelig
er en uvurderlig egenskap når det gjelder
vil høste, og heller ikke glemme å vanne og
personlig utvikling. Det er de lederne som vil
luke med omsorg. Når vi gjennom vår sensi-
fortsette å utvikle seg og som forstår tankens
tivitet lytter til vår indre veiledning begynner vi
funksjon, som vil kunne skape
å forstå hvordan tankene styrer våre liv. Da
de resultater de vil ha.
kan vi ta ansvar for å forandre dem. Det er denne forandringen som gir oss muligheten
Naturens lager Alle vil ha resultat og det er noe vi kan lære oss å skape. For å få til dette må vi forstå tankens funksjon, og hvordan tanker styrer våre resultat. Dessuten må
til å skape de resultatene vi ønsker. En leder som velger å utvikle seg selv, og er villig til å lære har alltid en større mulighet til å bruke sin indre kraft. Dette påvirker også positivt på lederens medarbeidere. En del av oss er født med en høyere sensitivitet, men det er noe vi alle kan utvikle og bruke. Når vi gjør det har vi en fantastisk veiledning på alle plan i våre liv. ❉
FAKTA: D Forskningsresultater viser at ca 20 Q av befolkningen blir født med høyere sensitivitet enn andre. D Det samme forekommer også i dyreriket. D Hjernen til høysensitive personer bearbeider informasjon på et dypere nivå enn hos ikke høysensitive personer. D Høysensitive personer er mer observante og bevisste på sine omgivelser enn ikke høysensitive personer. D Høysensitiv er ikke det samme som å være introvert. Ca 30 Q av alle høy sensitive er ekstroverte av natur.
[ SKRIBENTER ] Lian Kirksæther holder kurs, foredrag og er telefon coach. Hun har skrevet flere artikler og har gitt ut en coaching CD. Lian Kirksæther har hovedfokus på sensitivitet og arbeidsliv, og hun er selv sensitiv. www.harmoni.no IhrKn Abrahamsson er forfatter, foreleser og coach og hun samarbeider i dag med verdenscoachen Bob Proctor. Ihren Abrahamsson bor i Oslo, men arbeider internasjonalt med å utvikle bedrifter, organisasjoner og privatpersoner med å skape resultater de virkelig vil ha. www.ihrenabrahamsson.com
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.42 Side 68
LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING
STRESS «Situasjonsbetinget psykisk ubalanse» som for eksempel stressreaksjoner, diagnostiseres oftere nå enn før, og terskelen for å sykmelde er blitt lavere (Aftenposten, 10.10.12). På den andre siden har samfunnet økte forventninger til at individet skal mestre på mange arenaer. Er det sånn at vi enten er «på» eller «av»? Hvordan kan vi finne en bærekraftig balanse? Sterk motivasjon for å prestere, sterke verdidrivere og et selvbilde som først og fremst baseres på hva jeg får til, gjør det ekstra vanskelig å justere stress. T E K S T : A N E J O H N S E N 68 : LEDERNYTT 2012
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.42 Side 69
HVA ER STRESS? Dette er en definisjon som
øker våre prestasjoner med økt stress (se
til å bremse ned. Gult er også et signal til oss
brukes ofte, fordi den tydeliggjør de fysiske og
modell), men når stresset blir for høyt, synker
om å være oppmerksomme: Følg med! Hvis vi
psykologiske sidene ved stress: Stress
prestasjonene igjen.
er
kroppslig aktivering på grunn av ubalanse mellom de krav/forventninger personen opplever,og personens opplevde evne til å mestre disse kravene i situasjoner personen anser som viktige.
stadig kjører i full fart på gult, og oppfører oss som om gult er grønt, så øker risikoen for
Skru av alarmen! Stressaktiveringen i kroppen fungerer som en alarm: Nervesystemet mobiliserer, gjør klar for action. Vi kaller dette fight/flight respons.
kræsj. Tilsvarende er det viktig at vi tar kroppens signaler på alvor når det «lyser gult».
om du opplever at du har gode eller dårlige
en blir tørr i munnen, og en kan kjenne seg
Gi deg selv tillatelse Et godt selvbilde er grunnlaget for god psykisk helse. Først når vi vet at vi er verdt noe, klarer vi å anerkjenne våre egne behov og tillate oss å ta hensyn til dem. La oss gå tilbake til eksempelet med Kari som er i ny jobb, og står overfor omstilling. Hvis Kari hadde ansett
forutsetninger for å takle utfordringen.
tissetrengt fordi kroppens instinkt er å kvitte
seg selv som god nok og verdig jobben, og
seg med avfall for å lette flukten.
med krav på både en viss tabbekvote og noe
Stress er en individuell reaksjon. Det fin-
Alle kroppens krefter settes inn på de syste-
nes selvsagt ytre faktorer som generelt vil
mene som kan gi eksplosiv bevegelse. Vi kan
virke stressende, men hvor stresset nettopp
kjenne økt puls og sitring/skjelving i hender
du blir, avhenger mye av om det er viktig for
og føtter. Andre systemer, for eksempel for-
deg å prestere i den aktuelle situasjonen, og
døyelsen, gis ingen prioritet. Det er vanlig at
EKSEMPEL: En bedrift skal gjennom en omstilling, der de ansatte blir nødt til å bruke et nytt datasystem. Tre ansatte, Anne, Per og Kari reagerer ganske ulikt. Anne har snakket
Forskjellen på oss og dyrene, er at vi er
opplæring som nyansatt, så ville hun kunne
mindre flinke til å skru av alarmen når faren
senke skuldrene litt og be om noe av den støt-
er over. Sebraen puster ut og går å gresser
ten hun trengte.
når løven er borte. Den restituerer ved å ta til
Alle mennesker har grunnleggende sett de
med sjefen om fordelene ved det nye pro-
seg føde, samle krefter og la kroppen hvile. Vi
samme behovene, for eksempel for anerkjen-
grammet, og synes det høres ut som det vil bli
mennesker med vår store hjernekapasitet har
nelse. Men vi har ofte lært veldig ulike måter
en forbedring på mange områder. Hun kvier seg litt for jobben med å sette seg inn i alt det nye, men tenker at hun er ganske god på data og at det nok vil gå noenlunde greit. Per er av den oppfatning at han er for gammel til å lære nye triks, og at det er en for høy «endringskåthet» i dagens arbeidsliv, uten at endringene fører til noe bedre. Han skal gå av med pen-
ET GODT SELVBILDE ER GRUNNLAGET FOR GOD PSYKISK HELSE. FØRST NÅR VI VET AT VI ER VERDT NOE, KLARER VI Å ANERKJENNE VÅRE EGNE BEHOV OG TILLATE OSS Å TA HENSYN TIL DEM.
sjon om et halvt år, og tar det med knusende ro. Kari er fortsatt i prøveperioden i ny jobb, og
en lei tendens til å «la spekulatoren gå» også
å oppnå det på, og har ulike verdier som ligger
føler at hun har mye å bevise. Hun kjenner at
etter at faren er over. Vi grubler ofte over hva
til grunn for hva vi gjør for å føle oss gode nok.
det er krevende å stadig sette seg inn i nye
vi burde ha gjort annerledes. Vi bekymrer oss
Hvis ansvarlighet og perfeksjonisme er sterke
ting, og har ikke enda fått følelsen av å mes-
over hva som kan skje ved neste korsvei. Og
verdier for deg, vil du søke anerkjennelse som
tre på jobb. Hun har begynt å få vondt i magen
slik vedlikeholder vi stress i stedet for å roe
en som tar saken i egne hender og gjør det
og stram nakke, og kjenner seg hjelpeløs
ned.
feilfritt. Med slike verdier til grunn, kan det
samtidig som hun er sint på seg selv for at hun ikke lærer fortere.
Stress og prestasjoner Den fysiologiske stressreaksjonen er en naturlig og hensiktsmessig reaksjon. Kroppen aktiveres og spennes til innsats, for å yte maksimalt. En sebra på savannen trenger adrenalinet for å ta ut alle krefter når den skal springe fra en løve som plutselig dukker opp. Tilsvarende trenger Aksel Lund Svindal stresset i kroppen som gjør at han gir alt i utforbakken når det gjelder. Dette er positivt stress: En tilpasning kroppen vår gjør for å møte nye krav i situasjonen. Til et visst punkt
Når vi går med mye stress over lang tid,
kjennes som hele selvfølelsen rakner hvis du
blir det skadelig for oss. Dette kalles kronisk
må innse at du trenger hjelp med noe.
stress syndrom, og fører til at immunforsvaret
Forventningen din om å mestre er veldig høy, og
svekkes og kan gi det vi kaller utbrenthet. Når
siden perfeksjonisme er noe av det selvbildet
man først har kommet så langt, vil det ofte ta
ditt avhenger av, kjennes det ekstra viktig å
lang tid for kroppen å restituere, og det kan
prestere. Dette gjør deg sårbar for stress. Hvis
være nødvendig med lang sykmelding. For å
du i tillegg nekter å ta stress-signalene på alvor,
forebygge dette, er det viktig at vi tar stress på
og fortsetter å kjøre deg selv hardt, blir du stå-
alvor, og justerer med å stresse ned i tide.
ende i et stress som på sikt kan bli skadelig.
Ta signaler på alvor I trafikken har vi en signalrekke som tar konsekvensen av at det tar tid å justere fart. Fra full stopp trenger vi den gule pausen til å gire oss opp i bevegelse. Fra full fart trenger vi tid
Hvordan forebygge stress? Stress skapes både av faktorer i omgivelsene og i oss selv. For å forebygge stress i en organisasjon, må vi jobbe systematisk på flere nivå.4
LEDERNYTT 2012 : 69
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.42 Side 70
LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING
BRUK EGENOMSORG TIL Å JUSTERE STRESS, SLIK AT DU IKKE TRENGER Å KJØRE DEG SELV SÅ LANGT AT DU MÅ VÆRE HELT «AV» FOR Å KUNNE KOMME TIL HEKTENE IGJEN.
3. Oppfatter og responderer på kroppens signaler. 4. Kjenner at det er legitimt å ta hensyn til dine egne behov og ønsker. 5. Tar vare på deg selv (spise, hvile, trene), så du er i stand til å ta vare på andre og skjøtte dine oppgaver.
• Organisasjonsnivå: • Legge til rette for en stressreduserende kultur, med fokus på mest mulig forutsigbarhet og at de ansatte opplever jobben som meningsfull. • Tydelige verdier og holdninger. • Sette klare og realistiske mål, rammer og rolleforventninger.
• Ledernivå: • Er en god rollemodell; følger virksomhetens verdier, regler m.v. • Gir feedback til medarbeiderne. • Planlegger og prioriterer oppgaver.
Stress smitter! Det er viktig å ta tak i stress før det brer om seg. De fleste har sikkert selv erfart hvordan stadige løpende skritt i gangen, heseblesende møter og hektiske kollegers frustrerte tirader påvirker ens eget stressnivå. Når det stadig blir snakk om at «jeg er så stressa!», så gjør det noe med arbeidsmiljøet. Både fordi andre kaver seg opp, men også fordi stress påvirker hvordan vi kommuniserer med de rundt oss. En stresset leder som trekker seg tilbake
6. Finner måter å gire ned på, ikke bare «på» eller «av». 7. Når du ikke får det til, ber du om litt hjelp. 8. Når tiden ikke strekker til, prioriterer du det viktigste, og tillater deg å prioritere vekk det minst viktige.
eller blir kort og kommanderende, skaper et dårlig klima for samarbeid. Brysk kommunikasjonsform kan skape kime til konflikt.
• Er oppmerksom på og ivaretar medarbeidernes trivsel.
• Teamnivå: • Er oppmerksomme på hverandre, spør, støtter og deler erfaringer. • Uttrykker forventninger, holder positivt fokus og samarbeider = tar medansvar. • Individnivå: • Er oppmerksom på egne grenser og stres symptomer. • Sier fra, stiller krav og ber om hjelp. • Utvikler egne mestringsstrategier.
70 : LEDERNYTT 2012
Egenomsorg Til syvende og sist handler det om at hver og en har omsorg nok for seg selv til å tillate seg restitusjon og grensesetting. Bruk egenomsorg til å justere stress, slik at du ikke trenger å kjøre deg selv så langt at du må være helt «av» for å kunne komme til hektene igjen. Noen viktige forutsetninger er at du: 1. Aksepterer din egenverdi som den du er. 2. Aksepterer dine styrker og begrensninger.
[ SKRIBENT : ANE JOHNSEN ] Ane Johnsen er faglig leder for kliniske tjenester i Bjørnson og ansvarlig for Bjørnson Psykologsenter. Ane er psykologspesialist i klinisk voksenpsykologi og er utdannet ved Universitetet i Bergen i 1997. www.bjornson.no
4
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.42 Side 71
LEDERNYTT 2012 : 71
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.42 Side 72
HELSE, MILJØ OG SIKKERHET
HMS-opplæring i Kina Vi hadde en studietur til en av våre store kunder som i 2010 etablerte avdeling i Kina i en nordisk industripark i den lille byen Ningbo med kun fem millioner innbyggere utenfor Shanghai. I den forbindelse så vi en del klare brister på HMS-regler ved bl.a. totalt manglende barrierer og bruk av verneutstyr. TEKST: PÅL LILLEBØ
E
tter dialog med eierne av parken,
diske industripark. Der ser de faktisk på
som også var med på turen som
muligheten for at vi skal utvikle et obligatorisk
ble arrangert i regi av næringsfor-
kurs hvor vi lærer arbeiderne i de forskjellige
eningene i Bergen og Stavanger
virksomhetene i parken, grunnleggende HMS
sammen med Business region
og bruk av verneutstyr.
Bergen og Greater Stavanger, ble vi enige om
I tillegg har vi vært i dialog med flere av
å se nøyere på de utfordringer vi hadde obser-
virksomhetene i parken, og lederne i virksom-
vert.
heten i parken, som stort sett er nordiske.
Dette ble starten på en spennende reise
Disse forteller om store problemer med
hvor vi først fikk til et forprosjekt støttet av
såpass enkle ting som å få arbeiderne til å
tillegg til å sette opp et såkalt Rep. Office i
Innovasjon Norge, hvor vi så at selv med nor-
benytte påbudt verneutstyr. Mange av dem
Kina, for å få lov å ha ansatte og fakturere, er
diske ledere i nordiske virksomheter så var
opplever at det å gå med hjelm, vernebriller
å ansette en kineser. Xin kom til oss på en messe i Bergen om Kina og relasjoner
– DETTE BLE STARTEN PÅ EN SPENNENDE REISE HVOR VI FØRST FIKK TIL ET FORPROSJEKT STØTTET AV INNOVASJON NORGE, HVOR VI SÅ AT SELV MED NORDISKE LEDERE I NORDISKE VIRKSOMHETER SÅ VAR DET VANSKELIG Å FÅ KINESISKE ARBEIDERE TIL Å FØLGE OG FORSTÅ ET HMS-REGELVERK.
mellom Norge og Kina. Han hadde studert juss og engelsk i Kina og språk og materialteknikk i Norge. I tillegg hadde han arbeidet i resirkuleringsindustrien deltid ved siden av studiene og hadde derfor forståelse for HMS og verneutstyr i praksis. At han i tillegg snakket flytende norsk på en herlig, kinesisk, bergensk, trøndersk måte, gjorde at vi har funnet vår mann. Han har drevet språkopplæring i Kina allerede, og er ung og lite forutinntatt i forhold til hva som lar seg gjøre og ikke.
det vanskelig å få kinesiske arbeidere til å
og hørselvern er en straff da dette medfører
følge og forstå et HMS-regelverk.
et visst ubehag, ikke minst i nærmest tropisk
I tillegg til å utvikle tradisjonelle kurs på
klima. Men forståelsen for at man kan skade
den måten det gjøres i Kina (som like gjerne
seg og sågar dø uten, er liten.
kan være i selve verkstedhallen som i et kurs-
Vår oppgave Vår oppgave er å finne en metode for å øke forståelse for HMS generelt og øke bruken av verneutstyr spesielt. Det første vi har gjort i
PC eller mobil. På tross av lave inntekter er
Obligatorisk kurs Forprosjektet utviklet seg derfor til et Internasjonalt Forsknings- og Utviklingsprosjekt hvor Innovasjon Norge og Forskningsrådet stiller med midler samtidig som vi måtte finne en krevende kunde som var den nevnte nor-
72 : LEDERNYTT 2012
rom) så ser vi på elektroniske læremidler via Kina det landet i verden med størst antall smarttelefoner pr innbygger. Det sies at de har hoppet over fasen hvor alle skal ha PC
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.42 Side 73
hjemme, direkte til fasen hvor alle har tilgang
oppleve kostnadene med skader og turnover
de oss vant med dette og som gjør at vi i dag
til nett via sin Smartphone. I tillegg til dette
på opp mot 30 prosent.
omtrent likestiller det med barnemishandling
avholder vi også seminarer i samarbeid med
Over alt i det kinesiske samfunn ser man
å ikke sikre våre barn i bil. Eller at en nabo av
så vel de nordiske Chamers of Commerce
horrible situasjoner rent sikkerhetsmessig. Et
meg nettopp kom til meg her en kveld for å
som norske business foreninger der nede og
eksempel er trafikken hvor en undersøkelse
spørre om jeg hadde vernebriller til låns da
hjelper virksomhetene i parken med å sette sitt
gjennomført av China Daily viste at kun 10
han skulle borre i metall. Har man først vendt
HMS-arbeid i system. Noen har sågar sagt at
prosent av de spurte sikrer sine barn i bil.
seg til HMS på arbeidsplassen og blitt bevisst
dersom vi får dette til så vil de kreve at vi også
Også her er det lett å riste på hodet, men fak-
hvor farlig det er å arbeide uten verneutstyr
får arbeidet mot deres underleverandører.
tum er at da artikkelforfatteren selv var barn i
der, så er det ikke så rart om man tar det med
Norge så huskes det at det var mer moro å
seg hjem.
Horrible situasjoner Vi skal vokte oss vel for å sette oss på vår høye hest og si at i Kina har de null forståelse for HMS og at vi er så mye bedre. En av mine kollegaer var med å utvikle sikkerhetskurs i Nordsjøen for 30 år siden og sier at Cowboy bare er fornavnet på tilstandene litt uti havet her i Norge også. Men vi har lært. Og Kina er nok noen år etter. Det er bare det at teknolo-
benytte mor enn fars bil til fritidsaktiviteter da
Vi gleder oss til fortsettelsen og håper å
det ikke var bilbelte i baksete på mors bil så
kunne bidra til å gjøre arbeidsforholdene litt
der kunne vi leke rundt i hattehyllen osv.
bedre for noen, og være der når HMS-revolu-
Et spørsmål man stiller seg er om regelverket i Kina er strengt nok. Etter diskusjon med vår nyansatte, kinesiske jurist samt også advokater i Vikborg Rein i Shanghai, så ser det definitivt ut til at det er strengt nok. Noe av utfordringen er håndhevingen av regelverket.
gisk og utstyrsmessig (og derved også risiko-
Det ser ut til å skorte der. Og det er vel ikke
messig) er de fullt på høyde med oss, så de
sånn at vi begynte å bruke bilbelte og barne-
må også få kontroll på sitt HMS-arbeid. Vi tror
sete i bil bare fordi vi er så fornuftige her
det vil tvinge seg fram også når de begynner å
nord? Det var vel nye krav og regler som gjor-
sjonen vi har sett her hjemme de siste tiår kommer til Kina. ❉
[ SKRIBENT : PÅL LILLEBØ ] Pål Lillebø er siviløkonom fra NHH. Han har også masterfag i HMS-ledelse fra Universitetet i Stavanger. Han driver selskapet Utvikling.org hvor han sammen med gode kolleger tilbyr lederutvikling, opplæring i HMS og salg/service/kundebehandling i Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand og Oslo. www.utvikling.org
LEDERNYTT 2012 : 73
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.42 Side 74
SIKKERHET PÅ JOBBEN
Krisepsykologi for ledere I de seneste artikler har jeg belyst det konkrete arbeid som ligger i å forebygge og håndtere kritiske hendelser i en virksomhet, benevnt krise- og beredskapsledelse. Siste, men desidert viktigste elementet i å lykkes med krisehåndteringen er individet. Krisehåndtering adskiller seg ikke fra annet sikkerhets- og beredskapsarbeid. Det kan ikke kjøpes – det må skapes. TEKST: KIM FREDRIKSEN [ FOTO: PRIVAT ]
D
en innkjøpte hjertestarter redder ikke liv - det gjør den opplærte ansatte som bruker den korrekt. Pulverslukkeren på veggen sørger ikke for at et branntilløp forblir et branntilløp – det gjør den opplærte ansatte som bruker den korrekt. Førstehjelpskofferten redder ikke en ansatts førlighet – det gjør den opplærte ansatte. Krise- og beredskapsplanen sikrer heller ikke virk-
somhetens overlevelse i en kritisk situasjon – det gjør de trente ledere med korrekt bruk av planverket. Individet er altså helt avgjørende for å lykkes med det gode arbeid som mange virksomheter har lagt ned i sine krise- og beredskapsplaner. Mer enn 20 års opplæring og trening innen krise- og beredskapsledelse har vist at nettopp lederne må få den nødvendige kompetansen til å håndtere kritiske situasjoner. 4 av våre krisepsykologer har i dag forskningsløp innen ulike deler av krisehåndtering, optimale treningsvilkår, destruktiv ledelse mv. for å sikre at både virksomheten og den enkelte leder får en effektiv og forskningsbasert trening.
Krisepsykologi før og under krisen Ledere innen høyrisiko bransjer som Offshore, Luftfart, Sjøfart og deler av Industrinæringen har i flere år blitt opplært og trent i grunnleggende kriseledelse for å kunne agere raskt og effektivt når krisen er et faktum. Årsaken er som beskrevet i forrige artikkel – tiden. Tiden er en mangelvare når krisen er et faktum, og tid til «å lese seg opp» eller «tenke ut en plan» er definitivt forpasset ? uhellet utvikler seg og media og myndigheter banker på. Både offentlig og annen næring øker nå sitt fokus på å forberede sine ledere til samme Kim Frederiksen er ansvarlig for Falck Nutecs HMS effektive krisehåndteringsstandard som mer tjenester som tilbyr risikoanalyser, rådgivning, kurs risikoutsatte bransjer. Vi opplever også, at selektering og coaching av ledere som skal tre inn i rollen som ansvarlig for håndtering av en krise øker. Ledere og lederteam blir trent i simuleringsrom hvor reelle sce-
74 : LEDERNYTT 2012
og trening fra sine sikkerhetssentre i Oslo, Trondheim, Bergen, Sotra og Stavanger. Han har bakgrunn fra politiet og 20 års erfaring innen risikokartlegging og dimensjonering av virksomheters sikkerhetsog beredskapstiltak.
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.42 Side 75
narioer oppleves og håndteres som helt reelle kriser. I disse miljøer er det ufarlig, men utrolig lærerikt å begå de klassiske beslutningsfeller i en krisesituasjon. Hver enkelt leder blir under treningen evaluert og coachet
LEDERE BØR HA KJENNSKAP TIL HVA SOM DEFINERER EN KRISE, HVA KAN UTVIKLE ET TRAUME OG HVILKE FAKTORER SOM GJØR EN SÅRBAR I FORHOLD TIL Å UTVIKLE ETTERREAKSJONER I KJØLVANNET AV EN KRITISK HENDELSE.
av krisepsykologer i forhold til personlig egnethet og eventuelle mangler som må job-
og utvikler seg kritisk, er det et faktum at
skapsplan. Få evt. bistand til nødvendig opp-
bes med for å kunne agere rasjonelt under en
mange kritiske hendelser opp gjennom årene
læring av lederne innen håndtering av egne
krise. Områder som typisk evalueres og gis
har blitt håndtert meget effektivt av lederte-
og ansattes håndtering av det psykologiske
tilbakemelding på til hver enkelt leder er:
am. Det er faktisk en entydig sammenheng
aspektet i etterkant av en kritisk hendelse.
situasjonsbevissthet, proaktivitet, evne til
med trening av de ledere som har håndtert en
Organisasjoner med mange ansatte, eller
beslutningstaking, kommunikasjon, leder-
krise med minimalt skadeomfang i form av
de innen risikoutsatt virksomhet, kan ha
egenskaper, stresshåndtering, teamledelse
menneskeliv, omdømme eller andre forret-
behov for å engasjere en krisepsykologisk tje-
og prioritering av oppgaver. Den enkelte leder
ningsmessige verdier.
neste som er tilgjengelig 24/7 alle årets dager
får en umiddelbar muntlig tilbakemelding og
Årsaken til økt fokus på krisepsykologi for
evt. veiledning og selskaper som selekterer
ledere, er sannsynligvis en erkjennelse av at
hvis behovet oppstår. Målsettingen er identisk
sine ansatte får en rapport med resultatet av
uønskede hendelser skjer, og potensialet i
– å sikre ledere og ansattes psykiske helse. I
treningen og evalueringen.
selv mindre hendelser er stort, hvis ikke de
dette ligger det også å unngå manglende pre-
håndteres raskt og effektivt av – lederne. Det
stasjoner som følge av konsentrasjonssvikt,
lønner seg rett og slett.
hukommelsesvansker, feilvurderinger og i
Ikke alle ledere er egnet til å agere i ekstremsituasjoner, hvor både tid og informasjon
mange tilfeller fravær som følge av en kritisk
er en mangelvare, og det samtidig er et skrikende behov for nettopp informasjon og handlekraft! Når «skrikingen» samtidig kommer fra både egen organisasjon, media, myndigheter og andre interessenter av selskapet blir «handlingslammelse» ofte resultatet. For ledere er trening eneste vei å fjerne risikoen for «handlingslammelse» eller dårlig håndte-
Krisepsykologi etter krisen Ledere med trening i krisehåndtering, vil ha blitt tilført en betydelig mengde robusthet som minimerer risikoen for å utvikle psykiske etterreaksjoner. Ledere bør ha kjennskap til hva som definerer en krise, hva kan utvikle et traume og hvilke faktorer som gjør en sårbar
ring av en krise. Dette forventes i større og
i forhold til å utvikle etterreaksjoner i kjølvan-
større grad av både ansatte og eiere – og nå
net av en kritisk hendelse. Hvordan ivaretar
også av omverdenen. Ledere skal ha evner og kompetanse til å håndtere det utenkeli-
for å sikre at ansatte får umiddelbar bistand
lederen seg selv og sine kollegaer i etterkant av en krise.
ge – som vi i dag vet kommer til å skje. De
Hele lederteamet og de som eventuelt kan
skal i det minste ha tatt det på alvor og
risikere å skulle bidra med håndtering av en
trent på det.
kritisk hendelse kan med fordel ha krisepsy-
På tross av at mediebildet ofte beskri-
kologi på agendaen. Sett av tid til i felleskap å
ver de kriser som ikke håndteres optimalt
diskutere/få på plass egen psykososial bered-
hendelse.
Ledere er ikke bare ledere – de er mennesker Det avleses ganske godt over tid, når de forretningsmessige resultater vises år etter år. Noen har lært det – andre har ikke. For kriseledere gjelder de samme vilkår – det er i stor grad mennesket som avgjør resultatet. Forskjellen er tiden eller mangel på samme. Det er sjeldent år til å forbedre resultatet – som oftest kun ganske få timer eller dager før resultatet foreligger. Et resultat som både kan avleses hos ansatte, hos media, myndigheter og andre eksterne interessenter og til syvende og sist på bunnlinjen. ❉.
LEDERNYTT 2012 : 75
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.42 Side 76
LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING
g salg,
m
Det er akseptert midlertidig ansettelse for eksempel ved sesongsvingninger som jordbÌrplukking, saueklipping, produksjon av mineralvann og is. Det samme gjelder ved kortvarige ansettelser for eksempel i varehandel i juletiden, høstsanking i landbruket og freelancere ved teatre.
76 : LEDERNYTT 2012
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.42 Side 77
Behov for ekstra arbeidskraft?
NYE REGLER for innleie av vikarer!
Arbeidsgiver kan til enkelte tider ha behov for ekstra arbeidskraft. Behovet for midlertidig arbeidskraft kan ha forskjellige årsaker som fravær, endring i arbeidsmengden eller prosjektarbeid, for å nevne noen. Arbeidsgiver kan ikke fritt velge å benytte midlertidig ansettelse uansett behov. Dette gjelder også ved innleie fra et vikarbyrå. Her får du en oversikt over hvilke regler som gjelder. TEKST: MARIT I. RISVAAG
A
rbeidsmiljølovens utgangs-
res i den ordinære driften, vil det ikke være
punkt er at arbeidstaker skal
adgang til midlertidig ansettelse. Det er
ansettes i fast stilling. Ad-
akseptert midlertidig ansettelse for eksempel
gangen til å benytte midlerti-
ved sesongsvingninger som jordbærplukking,
dig arbeidskraft er begrenset.
saueklipping, produksjon av mineralvann og
Arbeidsgiver kan kun benytte midlertidig
is. Det samme gjelder ved kortvarige og ufor-
ansettelse når vilkårene for dette er oppfylt.
utsigbare endringer i ordretilgang f.eks. i
Vilkår for midlertidig ansettelse Arbeidsmiljøloven gir en oversikt over når midlertidig ansettelse kan benyttes: • når arbeidets karakter tilsier det og arbei-
ket, freelancere ved teatre.
varehandel i juletiden, høstsanking i landbru-
det atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten, • for arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat),
Midlertidig ansettelse kan ikke benyttes
vikarer i virksomheter med permanent fravær
for å avhjelpe generelle eller jevne variasjoner
av arbeidstakere, vil ikke være omfattet av
i ordretilgang eller ved usikkerhet om fremti-
arbeidsmiljølovens vikarbegrep.
dig bemanningsbehov. Om vilkårene for midlertidig ansettelse er oppfylt må vurderes konkret på bakgrunn av de reelle forhold i hvert enkelt tilfelle. At arbeidet er organisert
• for praksisarbeid,
som et prosjekt eller enkeltstående oppdrag
• deltaker i arbeidsmarkedstiltak i regi av
er i seg selv ikke nok til å begrunne en midler-
eller i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten,
DERSOM ARBEIDSTAKER BARE TRENGS TIL ET BESTEMT OPPDRAG VIL ARBEIDETS KARAKTER KUNNE TILSI MIDLERTIDIG ANSETTELSE.
tidig ansettelse. Midlertidig ansettelse kan benyttes ved
Innleie av midlertidig ansatte fra vikarbyrå Arbeidsgiver kan dekke sitt behov for midlertidig arbeidskraft ved å leie inn denne fra et vikarbyrå. Innleie fra vikarbyrå kommer også inn under reglene om midlertidig tilsetning. Innleie er derfor kun tillatt i samme utstrek-
vikariat. Typiske situasjoner for bruk av vika-
ning som det kan avtales midlertidig anset-
og andre ledere innen den organiserte
rer vil være ved ferieavvikling, sykefravær og
telse. Arbeidsgiver får med andre ord ikke
idretten
permisjoner. Det stilles ikke krav til at vikaren
større rom for å benytte midlertidig arbeids-
må komme i stedet for en navngitt arbeidsta-
kraft ved å gå veien om innleie fra vikarbyrå.
• for idrettsutøvere, idrettstrenere, dommere
Både forskjeller i arbeidets art, markerte for-
ker. Han kan for eksempel vikariere for flere
skjeller i arbeidsmengde og eventuelle ytre
andre, noe som er vanlig ved ferieavvikling.
omstendigheter ligger innenfor bestem-
Også når arbeidsgiver benytter ekstravakter
melsens rammer.
eller tilkallingshjelp må vilkårene for midler-
Dersom arbeidstaker bare trengs til et
tidig ansettelse være oppfylt for hver enkelt
bestemt oppdrag vil arbeidets karakter kunne
arbeidsperiode. Forutsetningen er at det reelt
tilsi midlertidig ansettelse. Skal arbeidstaker
sett er et vikarforhold. Løpende kortvarige
Arbeidsavtale ved inngåelse av midlertidige arbeidsforhold Det skal inngås skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold. Arbeidsgiver må derfor inngå skriftlig arbeidsavtale også der arbeidsforholdet er midlertidig. Der arbeidsforholdet har
utføre et arbeid som normalt og løpende utfø-
vikariater for å dekke et konstant behov for
en samlet varighet av mer enn en måned skal4
LEDERNYTT 2012 : 77
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.42 Side 78
LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING
4-års regelen Det er fastsatt en øvre grense på 4 år for varigheten av en midlertidig ansettelse. En arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i over 4 år får samme oppsigelsesvern som en fast ansatt. 4-årsregelen gjelder for arbeidstakere som er ansatte i vikariater og for ansatte i oppdrag/sesongarbeid. Retten til fast ansettelse gjelder altså ikke midlertidig ansatt i praksisarbeid, under arbeidsmarkedstiltak eller innen idretten. Ved beregning av ansettelsesforholdets varighet skal det ikke gjøres fradrag for perioder hvor arbeidstaker har hatt fravær.
Midlertidig ansettelse ved sesongsvingninger er akseptert.
4
skriftlig arbeidsavtale foreligge snarest mulig
skal bli reelle drøftelser. Drøftelsen skal
og senest en måned etter at arbeidsforholdet
gjennomføres med virksomhetens tillitsvalgte.
begynte. I arbeidsforhold med kortere varighet enn dette, skal det umiddelbart inngås
manglende arbeidsavtale ikke automatisk gir
Opphør av midlertidig ansettelse Et midlertidig arbeidsforhold opphører ved utløp av den avtalte tidsperioden eller når det bestemte arbeidsoppdraget er avsluttet, med mindre annet er avtalt. Opphør av arbeidsforholdet skiller seg her fra reglene ved fast
rett til fast ansettelse, men arbeidsgiver vil i
ansettelse. Det gjelder ingen oppsigelsesfrist
slike tilfelle ha bevisbyrden for at det faktisk
og det kreves ingen ytterligere grunn for opp-
er avtalt midlertidig arbeid.
hør av arbeidsforholdet. Ved midlertidige
skriftlig arbeidsavtale. Dersom det ikke foreligger en skriftlig arbeidsavtale kan det oppstå tvil om det er avtalt fast eller midlertidig stilling. Det er i rettspraksis lagt til grunn at
Virkningen av ulovlig midlertidig ansettelse Konsekvensen av en ulovlig midlertidig ansettelse er at arbeidstaker kan kreve dom for at det foreligger en fast ansettelse. Ved tvist om lovligheten av en midlertidig ansettelse, har arbeidstaker ikke rett til å stå i stillingen mens saken er under behandling. Arbeidstaker har videre mulighet til å kreve erstatning for økonomisk og ikke økonomisk tap som følge av brudd på bestemmelsene om midlertidig ansettelse. ❉.
arbeidsforhold som har hatt varighet på over et år, gjelder en særskilt varslingsfrist for
[ SKRIBENT : MARIT I. RISVAAG ]
opphør av arbeidsforholdet. Arbeidsgiver skal
Marit Ingvaldsen Risvaag er rådgiver i Sticos AS med arbeidsområde lønn og personal. Marit er utdannet jurist med lang og variert erfaring fra trygdeetaten. Sticos er et kompetansesenter innen regnskap, lønn og personal. Selskapet er ledende på faglige oppslagsverk og holder personal- og regnskapsbransjen oppdatert på lover og regelverk. Selskapet har 62 ansatte og har i dag over 10.000 kunder. www.sticos.no
Arbeidsgiver har drøftelsesplikt ved bruk av midlertidig ansatte Det foreligger en drøftelsesplikt for arbeidsgivere som har ansatte i midlertidig stilling. Alle virksomheter skal minst en gang per år drøfte sin bruk av midlertidig ansatte med de til-
de ordinære oppsigelsesbestemmelsene i
litsvalgte. Arbeidsgiver må fremlegge den
løpet av kontraktsperioden, vil bero på en
dokumentasjon som er nødvendig for at det
tolkning av arbeidsavtalen.
78 : LEDERNYTT 2012
her gi skriftlig varsel om fratredelse senest en måned før fratredelsestidspunktet. Om et midlertidig arbeidsforhold kan sies opp etter
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.42 Side 79
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.42 Side 80
BUSINESSPROFILEN : 3 JABRA STEP OG IT AUTRA
Forventer global UC-vekst 600 prosent innen 2015:
Jabra og Autra posisjonerer seg i fellesskap Nisjedistributøren Autra og headsetprodusenten Jabra opplever stor etterspørselsvekst etter produkter og rådgivning og høster anerkjennelse i markedet. Dette er hovedsakelig drevet av den massive fremveksten av Unified Communications-løsninger og at stadig flere innser at sluttbrukerutstyret er helt sentralt for å få optimal effekt av løsningene. abra er på verdensbasis en ledende
kere, mens dette er beregnet til å være 49,5
produsent av headset og høytalete-
millioner innen 2015.
J
lefoner til både bedrifts- og privat-
– Vi har i tett samarbeid med Jabra hatt et
markedet. I Norge ivaretas distribu-
spesielt fokus på Unified Communications-
sjonen av nisjedistributøren Autra,
og de to selskapene jobber i tett samarbeid.
markedet. Kombinasjonen av innovative produkter og dedikert fokus på service, support og rådgivning har vært en suksessformel. Vi
UC-vekst på 600 prosent innen 2015 De siste årene har det vært en kraftig overgang fra tradisjonell telefoni til PC-basert kommunikasjon blant bedrifter. Eksempelvis opplevde Autra en vekst i salget av USBbaserte headset på nesten 90 prosent fra 2010 til 2011 og over 50 prosent fra 2011 til 2012. Jabra forventer at bruken av UC vil øke med hele 600 prosent på verdensbasis de neste årene. I dag er det cirka 7,8 millioner UC-bru-
Om Autra Autra distribuerer headset og produkter for telefon- og PC-kommunikasjon, herunder de anerkjente varemerkene Jabra og Jawbone. Dette omfatter alt fra trådbundne og trådløse headset for privatpersoner til Unified Communications-løsninger til bedriftsmarkedet. Autra er kåret til «Best EMEA Distributor 2010» og «Best Nordic Distributor 2010» av GN Netcom. www.autra.no
er nå godt posisjonert for den videre veksten som forventes å komme, sier Merethe Evensen, salgssjef i Autra.
Merethe Evensen, salgssjef i Autra (t.v) og Elin Yri Voldseth, salgssjef i Jabra.
Sluttbrukerutstyret sentralt i UC I tillegg har de to aktørene vært svært bevisst på å kommunisere viktigheten av sluttbrukerutstyrets sentrale rolle i UC-løsninger. – Behovstilpasset sluttbrukerutstyr er helt sentralt for at bedrifter skal oppnå produktivitets- og effektivitetsfordeler som UC-løsningene kan gi. Vi opplever at stadig flere innser dette og at rådgivning i implementeringsfasen er høyt etterspurt, sier Elin Yri Voldseth, salgssjef for Jabra i Norge. Jabra har markedets bredeste og mest innovative produktportefølje innen UC, og lan-
margin (IT-Bransjen nr. 1 og nr. 7). Andre
seringen av PRO- og GO-serien er et eksem-
Han har 34 års fartstid i Telenor og skal jobbe
pel på selskapets innovasjon. Disse model-
med rådgivning og salg av tilpassede UC-pro-
lene var de første med trippeltilkobling og
dukter og – løsninger.
tiden markert seg sterkt i markedet. Nylig ble Jabra kåret til Årets produsent av landets forhandlere foran store aktører som Microsoft, Dell og Vmware, og tidligere i år vant Autra klassen for Årets nisjedistributør med god eksempler er at Autra i 2010 ble kåret til: «Best EMEA Distributor 2010» og «Best Nordic Distributor 2010» av Jabra. Autra har 13 ansatte og styrket seg nylig ytterligere innen Unified Communications gjennom ansettelsen av Hermann Trolsrud.
utviklet for henholdsvis kontorbaserte og mobile brukere. Eksempelvis gir GO-serien
KONTAKTINFO:
Om Jabra
økt mobilitet og fleksibilitet ettersom man
Varemerket Jabra eies av danske GN Netcom, som på verdensbasis er en ledende aktør innen utvikling av både trådløse og trådbaserte headset. Med over 1000 ansatte og et stort antall forhandlere rundt om i verden produserer selskapet både egne og OEMprodukter. GN Netcom er et datterselskap av GN Store Nord A/S. www.gn.com
kun trenger ett headset uavhengig om man er
Merethe Evensen, salgssjef i Autra
på farten eller kontoret. Med trippeltilkobling
Mobil: 416 28 004
kan headsettet sømløst kobles til både PC,
merethe@autra.no
mobil og bordtelefon.
www.autra.no
Høster anerkjennelse Jabra og Autra er små i Norge sammenlignet med mange andre produsenter og distributører. Likevel har de to selskapene den siste
Elin Yri Voldseth, salgssjef i Jabra
80 : LEDERNYTT 2012
Mobil: 951 92 190 evoldseth@jabra.com www.jabra.com
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.42 Side 81
BUSINESSPROFILEN : UNIT4 CURRENT SOFTWARE AS
Utnytt ressursene dine bedre – og få full kontroll på prosjektene! Mangler du oversikt over de ansattes arbeidsoppgaver og planer og føler at du mister kontroll? Ikke fortvil. For med enkle håndgrep og programmet Current Ressursplanlegging kan du både effektivisere og bedre driften samtidig som du får full oversikt og kan utnytte ressursene på en langt bedre måte
ansatte eller nedbemanne de neste seks månedene?», som igjen gir muligheten til en mer effektiv virksomhetsstyring. Prosjektledere får på en enkel måte oversikt over fremdriften på prosjektene sine gjennom å sammenligne planlagt tid mot budsjett og registrering av gjenstående arbeid (ETC). Brukes Current Ressursplanlegging sammen
M
ange norske bedrifter mang-
med Current Time vil også faktisk forbrukt tid
ler oversikt over ressursene i
fra de ansattes timelister være direkte til-
selskapet og de vet heller
gjengelig for prosjektlederen i planleggings-
ikke hvordan man best mulig
funksjonen, sier Berntsen som er stolt over å
skal utnytte dem. Manglende
ha lykkes med å etablere en suksessfull data-
oversikt gir ofte lite effektiv ressursbruk som
bedrift på Sørlandet.
igjen koster selskapene dyrt. Men ved hjelp av programmet Current Ressursplanlegging får
Eventyrlig vekst – Siden oppstarten i 1991 har vi oppnådd en eventyrlig vekst og vi er et av de ledende norske selskapene innen utvikling og salg av programvare i dette segmentet. Vår visjon er at våre produkter skal bidra til effektiv flyt og prosessering av informasjon knyttet til timer, reiser, utlegg og prosjekter, sier Berntsen.
du full kontroll og oversikt over ressursene og over bemanning og ledig kapasitet, noe som vil effektivisere og bedre driften. Kan du svare nei på et eller flere av disse spørsmålene bør du kikke nærmere på Current Ressursplanlegging for å gi din virksomhet mer effektiv ressursbruk: • Er det enkelt å få oversikt over ledig kapasitet og bemanning i din virksomhet? • Kan du raskt svare på når dere kan ta på dere neste oppdrag?
sikt over planlagte oppgaver, og med mulighet til å registrere forespørsler om ferie og fravær slik at alle i virksomheten bidrar til at
• Har ressurseiere enkel oversikt over
informasjon om ledig kapasitet til enhver tid
planlagte og forespurte ressurser?
er oppdatert. Current Ressursplanlegging kan
• Har prosjektledere og ressurseiere et enkelt verktøy for å håndtere daglige endringer grunnet sykdom og omprioriteringer? • Kan ansatte lett få oversikt over sine
også leveres integrert med Current Time som gir en effektiv timeregistrering og oppfølging av prosjekter og oppdrag, sier administrerende direktør i UNIT4 Current Software AS, Jon
planlagte oppgaver – eller legge inn
Berntsen som er overbevist om at de fleste nor-
forespørsler om ferie og fravær?
ske bedrifter vil ha nytte av programmet.
Nøkkelfunksjoner: • Planlegging av ressurser på prosjekter og interne aktiviteter for prosjektledere og ressurseiere • Behandling av ressursforespørsler • Visuell oversikt over kapasitet og belegningsgrad • Planlegging på detaljert og overordnet nivå • Personlig kalender for ansatte med mulighet for egenplanlegging • Fremdriftsoppfølging av plan mot faktisk tid* og gjenstående arbeid • Bruk av planlagt tid som forslag til
Effektiviserer timebruken – Fordelene med Current Ressursplanlegging er at man ser når de ansatte i den enkelte avdelingen har ledig kapasitet og dermed kan man overføre medarbeidere fra et prosjekt til et annet og på den måten effektivisere timebruken betydelig og øke samhandlingen i bedriften. Men programmet er ikke bare et viktig verktøy for ledelsen. Også de ansatte får tilgang til sin personlige kalender med over-
Utnytter ressursene – Mer effektiv utnyttelse av ressursene i bedriften gir en betydelig økonomisk gevinst som styrker bedriften ytterligere samtidig som man frigjør tid og kapasitet, noe som bidrar til å øke produksjonen eller bidrar til å øke antall oppdrag. Med Current Ressursplanlegging kan du også se fremover og besvare spørsmål som «Når har vi kapasitet til å ta på oss dette oppdraget?» eller «Må vi
timeliste* * Krever at kunden også benytter Current Time.
KONTAKTINFO: UNIT4 Current Software AS Telefon: 40 00 67 33 salg@current.no www.current.no
L LEDERNYTT 2012 : 81
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.42 Side 82
BUSINESSPROFILEN : 3 MERCELL STEP IT NORGE AS
Skaff deg oversikt over anbudsmarkedet – og få flere kunder og oppdrag! Hvis du er på jakt etter de riktige anbudene for din bransje, kan Mercell være løsningen for deg. Her kan du nemlig finne nye kunder og holde deg oppdatert på hvilke oppdrag som finnes i ditt marked.
nhver norsk bedrift som benytter
innkjøp via vår portal, og som ønsker tilbud på
seg av anbud, må gjøre valg når
sine innkjøp fra våre 13 000 leverandører.
anbudsrunden er avsluttet. Og
E
Vi er svært opptatt av at tjenestene vi tilbyr
mens det er egne regler for
skal være funksjonelle og brukervennlige, og
anbud i stat og kommune, har
vi har et stort fokus på support, støtte og vei-
private bedrifter helt andre muligheter når
ledning for våre kunder, sier Dag Øyvind Lien,
det gjelder valg av leverandører. Men det å velge riktig løsning for din
salgsleder i Mercell Norge AS. Mercell har over lang tid opparbeidet seg en imponerende
bedrift, kan både ta tid og koste penger, sam-
portefølje og det kommer igjen brukerne til
tidig som prosessen ofte bringer inn usikker-
gode.
hetsmomenter. Men ved å bruke Mercell kan jobben bli langt mer effektiv og kostnadsbesparende.
13 000 leverandører – Tender Service (MTS) er en tjeneste som formidler anbud og prisforespørsler via e-post. Vi publiserer daglig mer enn 2.500 anbud fra både offentlig og privat sektor i hele Europa. Tjenesten omfatter anbud innenfor alle bransjer, og dekker hele Europa geografisk. Mercell gir din virksomhet mulighet til å finne nye kunder, og holder deg oppdatert på hvilke oppdrag som finnes i ditt marked. I tillegg til å over-
Markedsledende – Vi er markedsledende, og har 10 års erfaring i anbudsmarkedet, og vi er Nordens ledende aktør av anbudstjenester på bedriftsmarkedet, og i 2010 stod vi for nærmere 10
Salgsleder i Mercell Norge AS, Dag Øyvind Lien.
– Vi leverer også verktøy for elektronisk konkurransegjennomføring (KGV), som kan be-
prosent av alle anbud publisert på doffin.no og
nyttes av både offentlige og private innkjø-
her kan du se alle fordelene du vil få ved å
pere. Verktøyet er godkjent av Direktoratet for
bruke tjenesten:
IKT og forvalting (DIFI), og skal bidra til
• For private og offentlige virksomheter
enklere, tryggere og mer effektive anskaf-
samles all informasjon og kommunikasjon
felser. Og vi ser at stadig flere virksomheter
på ett sted.
tar i bruk verktøy for elektronisk konkurran-
• Du sikrer deg tilgang til anbud som bare kunngjøres i Mercell.
segjennomføring, og ser at bruk av slike verktøy er ressursbesparende i forhold til anskaf-
våke over 2 000 kilder for anbudskunngjøringer,
• Daglig overvåkning av over 2 000 kilder med
felsesprosessen fordi verktøyene gir sporbar-
har vi omlag 1 500 innkjøpere som kunngjør
varsling til din bedrift på e-post hver gang
het og sikrer dokumentasjon, samtidig som
det kunngjøres anbud i din bransje.
det gjør det mulig å etterprøve alle ledd i
Fakta Mercell: Mercell er Nord-Europas ledende markedsplass for profesjonelle innkjøpere og leverandører. Vår visjon: «Mercell vil fremstå som den foretrukne informasjonsformidler mellom innkjøpere og leverandører på det profesjonelle markedet i Europa innen år 2015». Mercell har over 110 ansatte i 7 land. Verktøyet finnes på 9 språk.
82 : LEDERNYTT 2012
• Du får en individuelt tilpasset brukerprofil,
anbudsprosessen, som igjen fører til økt
basert på CPV- koder, søkeord og geogra-
gjennomsiktighet. Elektroniske verktøy gjør
fisk lytteområde.
det enklere å etterleve Lov og Forskrift (LOA/-
• Du varsles om anbud fra både offentlig og private virksomheter.
FOA) om offentlige anskaffelser, forteller Lien.
• Du varsles med anbud i alle størrelser, du bestemmer selv hvilke anbud du melder deg på. • Du sparer tid, og får en enkel og effektiv markedsovervåking. • Du får personlig oppfølging av en av våre
KONTAKTINFO: Mercell Norge AS Besøksadresse: Karihaugveien 89, 1086 Oslo
dyktige kundekonsulenter, og gratis
Telefon: 21 01 88 00
support.
www.mercell.com
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.42 Side 83
Tilpasset lederutvikling som virker! Profitek har avtale med Utvikling.org om levering av kurs til Profitekskolen innen leder- og personalutvikling. Emnene er innen salg, service, ledelse, coaching og HMS. Vi er svært godt fornøyd med dette samarbeidet, og kan trygt anbefale Utvikling.org videre! Isabelle Lemoine, Daglig Leder, Profitek Kurs Senter AS Utvikling.org leverer lederutvikling og organisasjonsutvikling til oss i stor skala. I tillegg kjører de jevnlig arbeidsmiljøundersøkelse for oss. Vi er veldig godt fornøyd med Utvikling.org som leverandør. Marit Refsland, HR-manager, Boreal Transport Norge Vi har brukt Utvikling.org til lederutvikling og teambuilding. Både jeg og de andre deltakerne er svært fornøyde med det vi var med på og kan trygt anbefale Utvikling.org. Rita Brokstad, adm. dir., Tide Reiser Utvikling.org har bistått oss med så vel HMS-opplæring som lederutvikling. Sistnevnte har vært et omfattende program over lang tid, og vi merker resultatene av arbeidet til Utvikling.org i organisasjonen og anbefaler svært g jerne Utvikling.org til andre. Christine Knutsen, HR-Manager, Technocean Aarbakke group satser på kunnskap og har drevet omfattende ledertrening for over 90 personer i ledende/sentrale stillinger. Utvikling.org ble valgt som leverandør etter vurdering og «audition» av flere leverandører og har levert dette til vår fulle tilfredshet. De får meget bra tilbakemeldinger fra våre mange ledere, og vi merker utviklingen blant lederne i organisasjonen. Kenneth Høyland, HR Direktør, Aarbakke Group
HMS er en av verdiene i Risa-konsernet. Utvikling.org har g jennomført tilpasset HMS-opplæring for våre ledere og tilbakemeldingene på dette var svært gode så valget av Utvikling.org som leverandør var enkelt når det g jelder prosjekt- og personallederopplæring for våre ledere. Torill Sigurdsen, personaldirektør, Risa-konsernet Utvikling.org har g jennomført lederutvikling for lederne i Trondheim Havn. Vi er svært fornøyde med det arbeidet Utvikling.org har g jort for oss. Sigurd Kleiven, Havnekaptein, Trondheim Havn Utvikling.org bistår Sandnes Parkering med en organisasjonsutviklingsprosess hvor så vel ledergruppe som medarbeidere trenes i samspill, kommunikasjon og arbeidsglede. I tillegg er Utvikling.org med og coacher vår ledergruppe. Vi er svært godt fornøyd med Utvikling.org som leverandør. Anne Mette Dale, Daglig leder Sandnes Parkering KF Vi har benyttet Utvikling.org sin lederutvikling med musikk fra Vidar Johnsen som virkemiddel. Tilbakemeldingene er fantastiske! Scorings snittet ligger på 5, som er høyeste score, fra en scala på 1 til 5, så det må sies å være bra! De ansatte har til og med brukt erfaringene fra denne dagen i den krevende situasjon som har vært, de hadde lært stressmestring! Sølvi Fagertvedt, virksomhetsleder, Aleris Omsorg
Vidar Johnsen.
For mer informasjon: Kontakt oss på tlf: 21 690 690, e-post: post@utvikling.org eller www.utvikling.org
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.42 Side 84
PATENT: OPPHAVSRETT OG VAREMERKER
STRESSLESS? I 2011 utkom boken «Reisen hjem». I originalteksten var det amerikanske varemerket «La-Z-Boy» brukt, mens i den norske oversettelsen var ordet på en rekke steder byttet ut med «stressless». Klageren hevdet at denne bruk av varemerket «STRESSLESS» som et rent beskrivende navn på en hvilestol ville representere en utvanning og degenerasjon av varemerket, slik at varemerket ville miste sitt særpreg som kjennetegn.
84 : LEDERNYTT 2012
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.42 Side 85
Opphavsrett og varemerker Det har i løpet av de foregående måneder kommet flere viktige avgjørelser som knytter seg til opphavsrett, varemerker og den mulige kollisjon mellom disse rettighetstyper. Her skal jeg kort behandle to av disse, og det er klare berøringspunkter mellom avgjørelsene. TEKST: PER A. MARTINSEN [ FOTO: EKORNES ]
D
en første saken berørte spørsmålet om beskyttelsen for et produkt – en stol – som tidligere hadde vært både patent- og designbeskyttet, men hvor disse beskyttelsene var utløpt. Stolen det gjaldt, er den kjente barnestolen som markedsføres under varemerket «TRIPP TRAPP». Stolen kom på markedet på begynnelsen av 1970-tallet, og da patentbeskyttelsen utløp
i 1992 kom det raskt en rekke barnestoler som baserte seg på de samme tekniske løsninger, og mange av stolene har også hatt sterke likhetstrekk med den opprinnelige stolen. Det avgjørende spørsmål for rettighetshaverne til den opprinnelige stolen har derfor vært om den fortsatt nyter en beskyttelse etter andre lovbestemmelser. Oppmerksomheten har vært konsentrert om hvorvidt stolen i dag har en opphavsrettslig beskyttelse etter åndsverkloven. Kampen mot stolkopiene har vært ført i en rekke land, men inntil nylig har man bare hatt noen underrettsdommer som sier noe om spørsmålet. Nå i vår kom imidlertid spørsmålet opp for Høyesterett her i landet, og ved en dom av 27. juni i år fant retten at stolen har en slik opphavsrettslig beskyttelse. Denne siden av saken skal jeg la ligge, fordi det i saken også ble reist et interessant spørsmål om hva som skal anses å kunne utgjøre et varemerkeinngrep.
Et varemerkeinngrep? Rettighetshaverne til barnestolen «TRIPP TRAPP» hadde nemlig også et registrert varemerke for det som har vært slagordet som har vært brukt ved markedsføringen av stolen: «STOLEN SOM VOKSER MED BARNET». I markedsføringen av den andre stolen i saken hadde man brukt den beskrivende teksten: «Denne flotte barnestolen vokser med barnet ditt. Det smarte designet gjør at du enkelt kan justere setet og fotstøtten og dermed ha glede av stolen i mange år. En solid og stabil barnestol som er enkel å sette sammen». Kunne en slik beskrivende tekst anses å utgjøre et varemerkeinngrep? Å beskrive produktet med vanlige ord var da ikke slik varemerkebruk som lovgivningen beskytter mot? Høyesterett besvarte disse spørsmålene klart ved å slå fast at reell bruk som varemerke ikke er noe vilkår for å fastslå varemerkeinngrep etter varemer-
4
keloven § 4. Høyesterett la til grunn at markedsføringen av den nye stolen med
LEDERNYTT 2012 : 85
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.42 Side 86
PATENT: OPPHAVSRETT AV VAREMERKER
bruk av den ovenfor siterte tekst «var egnet til
4
å skade de interesser som varemerket tar sikte på å beskytte, først og fremst varemerkets evne til å fungere som kommersiell opprinnelsesgaranti. Den kommersielle verdi av varemerket kan for øvrig svekkes ved en alminneliggjøring og ved at det knyttes til et produkt som mangler de designkvaliteter som Tripp Trapp-stolen har».
Miste sitt særpreg Den andre avgjørelsen jeg her skal omtale, dreiet seg om det samme spørsmål. Kan en generisk bruk av et varemerke i en oversatt skjønnlitterær tekst være en handling i strid med markedsføringslovens § 25 om god forretningsskikk næringsdrivende imellom? Bakgrunnen for saken var den følgende: Klageren i saken har det registrerte og sterkt innarbeidede varemerket «STRESSLESS» for møbler og stoler. I 2011 utkom boken «Reisen
DET MAN SÅLEDES VIL KUNNE TREKKE UT AV DE TO AVGJØRELSENE, ER AT DET AVGJØRENDE FOR OM VAREMERKEINNGREP FORELIGGER, ER HVORVIDT BRUKEN AV VAREMERKET SKJER I MARKEDSFØRINGSMESSIG ØYEMED. OG AT MAN I EN LITTERÆR TEKST VIL KUNNE STÅ NOKSÅ FRITT TIL Å BRUKE EN ANNENS VAREMERKE. RENT UMIDDELBART KAN DET SYNES SOM OM DET ER EN MOTSTRID MELLOM DE TO AVGJØRELSER.
den norske oversettelsen var dette en rekke
Næringslivets Konkurranseutvalg Saken var brakt inn for Næringslivets Konkurranseutvalg som nettopp behandler spørsmål og tvister som er regulert av markedsføringsloven, og dette Konkurranseutvalg var ikke enig i at en slik generisk bruk i en litterær tekst var i strid med markedsføringslovens § 25. Det blir i uttalelsen fremholdt at «bruken av STRESSLESS i den norske utgaven av Lori Lansens «Reisen hjem» ikke [er] en markedsføringshandling, men et litterært virkemiddel i oversettelsen av et litterært verk.
steder byttet ut med «stressless».
Konkurranseutvalget ser på de innklagede
hjem». Det var en oversettelse til norsk av den opprinnelig amerikanske boken. I originalteksten var det amerikanske varemerket «La-ZBoy» kjent for nettopp stoler brukt, mens i
Eksempelvis var kapitteloverskriften «La-
som om det er en motstrid mellom de to avgjørelser. I sin avgjørelse har Høyesterett lagt særlig vekt på det viktige i å kunne bekjempe utvanning av en varemerkerettighet, mens Konkurranseutvalget synes å se helt bort fra denne siden av saken. Etter den siste avgjørelsen kan det synes som om det blir vanskeligere å kjempe mot andres generiske bruk av et varemerke i avisartikler og andre publikasjoner.
ytringer som kunstneriske ytringer».
Z-Boy» oversatt til «STRESSLESS» og originalens tekst «The green velveteen La-Z-Boy was gone...» var oversatt til «Den grønne velurstresslessen var borte...». Klageren hevdet at denne bruk av varemerket «STRESSLESS» som et rent beskrivende navn på en hvilestol ville representere en utvanning og degenerasjon av varemerket, slik at varemerket ville miste sitt særpreg som kjennetegn.
86 : LEDERNYTT 2012
Markedsføringsmessig øyemed Det man således vil kunne trekke ut av de to avgjørelsene, er at det avgjørende for om varemerkeinngrep foreligger, er hvorvidt bruken av varemerket skjer i markedsføringsmessig øyemed. Og at man i en litterær tekst vil kunne stå nokså fritt til å bruke en annens varemerke. Rent umiddelbart kan det synes
SKRIBENT : PER A. MARTINSEN PER A. MARTINSEN er Advokat MNA og Partner i Oslo Patentkontor AS. www.oslopatentkontor.no
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.42 Side 87
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.42 Side 88
SPALTISTEN : ØKONOMI
Outsourcing – Fordeler og ulemper Mange næringsdrivende starter en bedrift fordi de har en spesiell kompetanse eller et produkt det er stor etterspørsel etter. Den næringsdrivende kan være dyktig innen sitt felt, men lide under det faktum at administrasjon av selskapet og andre støttefunksjoner stjeler mye av den verdiskapende tiden. Løsningen for mange er å sette ut noen av støttefunksjonene til profesjonelle tjenesteytere slik at den næringsdrivende kan fokusere på det man kan, nemlig kjernevirksomheten. TEKST: HENNING DALSEGG, MANAGER, OG MORTHEN THUVE, PARTNER BDO AS
Hva kan outsources?
• Reduksjon av egne problemer
Svært mange tjenester kan outsources i dag
• Synliggjør kostnader og effektivitet
neste. Kompetansen internt knyttet til tjenes-
og for mange sektorer har det nærmest blitt
• Frigir tid til kjerneoppgaver
ten vil ofte naturlig svekkes over tid og der-
hovedregelen å outsource en rekke prosesser
• Fjerner eller redusere risiko
med vanskeliggjør det vurderingen av alterna-
randør om de ikke er fornøyd med utført tje-
tiver opp mot hverandre dersom man ønsker å
og funksjoner. De mest vanlige tjenester å outsource er økonomi og regnskap, HR og
Mange har også erfart at outsourcing av ulike
bytte leverandør. Det samme vil gjelde der-
lønn, IKT, innkjøp og lager, Management for
funksjoner ikke alltid er like vellykket, både i
som man vurderer å insource tjenesten tilba-
hire, kredittsjekk, fakturering, factoring,
forhold til kostnadsbesparelser og selve tje-
ke i egen bedrift.
inkasso og kundesenter/callcentre. Manage-
nesteleveransen. Derfor er det også viktig å
For større bedrifter og konsern kan det
ment for hire er mest vanlig å gjøre periodevis
ha et bevisst forhold til fallgruver og ulemper.
være et alternativ å opprette et eget felles tjenestesenter hvor outsourcede oppgaver sam-
etter behov. Det foreligger også andre områder som er vanlig å outsource som ikke inngår i disse kategoriene, dette er blant annet kantine, renhold og vaktmestertjenester.
Fordeler og ulemper ved å outsource Ofte er det kostnadsspørsmålet som avgjør hvorvidt man velger å outsource en funksjon eller ikke. For at man skal kunne realisere en kostnadsbesparelse er det viktig å ha et bevisst forhold til fordeler og ulemper et slikt samarbeid vil innebære. Samtidig må man tenke igjennom hvordan prosessen skal igangsettes, og ikke minst ha et bevisst forhold til hva det vil kreve av intern kompetanse og ressurser for å integrere en ekstern part i prosessene.
Eksempler på ulemper er: • Mister noe kontroll over funksjoner • Blir avhengig av en ekstern part • Prosessene som tilbys er ikke nødvendigvis tilpasset virksomhetens behov • Økte kostnader til kontroll av leveranser • Redusert fleksibilitet pga. fjern geografisk lokalisering • Mer byråkratisk samhandling • Tjenesteleverandørens mangel på kjennskap til virksomheten kan medføre feil og misforståelser • Kompetansen forsvinner fra egen virksomhet • Kostnadsbesparelser kan være vanskelig å beholde over tid
les. En slik tilnærming kan være med på å redusere ulempene ved outsourcing, og outsourcing blir mindre risikofylt.
Oppsummering Det finnes ingen fasit for hvilke tjenester som bør outsources eller når outsourcing vil lønne seg. Det må være en gjennomtenkt og rasjonell handling som er nært knyttet opp mot selskapets strategi. En må også gjøre seg kjent med hvilke aktører som tilbyr tjenestene som skal outsources. Det er viktig å velge den leverandøren som passer virksomheten best og som man kan føre en konstruktiv og utviklende dialog med. Som tidligere nevnt kan det være en gevinst ved å være involvert i flere sider av sin egen
Eksempler på fordeler: • Tilgang på ressurser og kompetanse • Faste kostnader kan bli variable • Økt leveringshastighet og kvalitet • Tilgang på teknologi
Tap av kontroll på service er den største ulem-
virksomhet dersom man har kapasitet og inter-
pen. Det bør derfor utvises større forsiktighet
esse, men gevinst kan også oppnås selv om
ved å outsource kunderelaterte funksjoner
eksterne tjenesteytere står for oppgavene. ❉
enn rene administrative funksjoner. Et annet moment er at mange bedrifter
• Økt driftsikkerhet
føler seg bundet opp mot en leverandør da det
• Reduserer egen personalavhengighet
vil være for kostbart å bytte til en annen leve-
88 : LEDERNYTT 2012
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.42 Side 89
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.42 Side 90
FIRMABILTESTEN
Mercedes A 180 AMG Sport
– Kanskje din neste firmabil?
Kjøreopplevelse LederNytt i samarbeid med Autolease presenterer i denne utgaven en A 180 sport. Denne bilen ble også presentert som månedens bil av Bil Norge i samarbeid med Autolease. Testpanelet består av representanter fra bladet Bil, samt eksperter fra Autolease.
90 : LEDERNYTT 2012
Til å være minste bensinvariant fungerer
Image Til å være minste bensinvariant fungerer
motoren overraskende bra. Godt dreiemo-
motoren overraskende bra. Godt dreiemo-
ment fra lave turtall, samtidig som at den er
ment fra lave turtall, samtidig som at den er
relativt turtallsvillig. Oppsettet på sportsun-
relativt turtallsvillig. Oppsettet på sportsun-
derstellet i AMG varianten har en god porsjon
derstellet i AMG varianten har en god porsjon
komfort i seg selv med 18 tommers hjul, men
komfort i seg selv med 18 tommers hjul, men
er noe «lett» på kløtsj og gir for de som kun
er noe «lett» på kløtsj og gir for de som kun
søker det sportslige.
søker det sportslige.
Score 4,9
Score 4,9
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.42 Side 91
Daglig bruk
Fakta om Autolease: Autolease er en av Norges ledende leverandører av bilfinansiering og biladministrasjon. Virksomheten er en del av DNB ASA. Autolease er også etablert i Danmark og Sverige. Autolease er den eneste aktøren i markedet som har tatt internett aktivt i bruk for å synliggjøre de reelle kostnadene og samtidig gjøre bilholdet enklere. På www.autolease.no kan man gå inn og se hva det koster å lease en modell. Nær alle modellene i det norske markedet er tilgjengelig på hjemmesiden. Autolease har i dag en flåte på i overkant av 30 000 biler i Skandinavia. Den norske delen av flåten er størst. I 2011 vokste Autolease med 15 prosent, noe som er sterkere enn markedet. Etter hvert som flåten har vokst, har også Autoleases kompetanse styrket seg både i bredden og dybden. Autolease er opptatt av å dele kompetansen og har opprettet en side på Facebook – en perfekt kanal for å dele kunnskap og styrke dialogen med bilinteresserte. Der er det også mulig å stille spørsmål og å kaste seg inn i debatter.
Innvendig plass er på det jevne, det vil si at du finner større og mer praktiske biler i klassen. Designet stjeler noe plass. God bredde i kupeen foran. Ingen fikse seteløsninger.
Score 4,2
Tekniske detaljer: Mercedes A 180 AMG Sport Skattemessig listepris: Kr 298.900,Leasing pr mnd (36 mnd/20.000 km): Kr 3.921,-* (*Inkl. leveringskostnader, årsavgift, service og vedlikeholdsavtale og vinterhjul.
Økonomi Vi opplever at Mercedes har en fremoverlent prisstrategi på denne bilen. Her får du Mercedes status for Golf-penger. Gode grunnpriser og gunstige pakker. Vårt råd er helt klart å velge en hovedpakke, fortrinnsvis AMG eller Urban, for så å legge på noen få utstyrs-
Motor:
1595 ccm
Gir:
6 trinns manuell
Drivstoff:
Bensin
Garanti:
5 år / 100.000 KM
HK:
122/200nm
Bagasjerom:
341 liter
L/B/H:
429/178/143
elementer ekstra, men ikke for mye. Her kan
0-100 km/h:
9,2 sek
du få en komplett bil til ca 300.000 kroner.
Toppfart:
202 km/h
Score 5,2
Hjul:
225/40R18
Konklusjon Testpanelets konklusjon er at dette er noe helt nytt fra Mercedes. Et meget godt kort inn i den etter hvert så harde konkurransen i kompakt premium klassen. Mercedes henvender seg her i større grad enn tidligere til de som verdsetter sportslig karakter og kjøreglede samtidig som det ikke koster noe ekstra å få stjerne i grillen.
Total Score 4,9 Miljø: CO2: 128 g/km EU-mix: 0,55 l/10 km Score: 5 Sikkerhet: ESP: Ja Euro/NCAP: 5 stjerner* Airbager: 7 Score: 5 *Ikke testet, forventet score
Restverdi: Score: 5
Beregn på autolease.no hva denne bilen og andre bilmodeller vil koste deg.
Komfort Bra seter, gode reguleringsmuligheter. Lavt støynivå og bra opplevd kvalitet. Dette er en bil som passer for de som liker å «sitte» og kjøre bil. Det vil si god kontakt mellom bil og vei, men ikke den beste utsikten. Kvalitetsopplevelsen er blant de beste i klassen, selv om vi også her finner noe å sette fingeren på.
Score 5,0
LEDERNYTT 2012 : 91
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.43 Side 92
FIRMABILTESTEN
Godt alternativ Mercedes Benz har presentert sin nye A-klasse og produsentens lillebror er et godt alternativ til de andre toppmodellene i kompakt klassen. Vi har testet bilen med bensinmotor, men også med diesel er dette et godt valg. Uansett drivstoff, bilen scorer høyt med hensyn til restverdi.
V
i ser at det er holdningsendringer
de siste årene. Den siste viktige endringen er at
på gang blant brukere av firmabi-
dieselbilene straffes noe hardere.
ler, for eksempel registrerer vi at
Likevel, diesel er fortsatt rimeligst når alle
flere velger en mindre og miljø-
kostnadene ved å eie og bruke bilen regnes inn.
vennligere firmabil som de bruker til og fra
Dessuten øker fordelen med diesel med antall
jobb, møter, butikken, barnehagen og fotballba-
kilometer bilen kjøres. Bensinbiler egner seg
nen. Den større familiebilen, eller feriebilen,
best til småturer og by-bruk. Kunnskap om
står i større grad enn tidligere hjemme.
disse og andre faktorer som påvirker økonomi-
Miljøperspektivet er en viktig driver til denne holdningsendringen og har også vært en
en i bilholdet, er kjernekompetansen til Autolease. ❉
sentral faktor i myndighetenes avgiftspolitikk
Haakon J. Marthinsen, leder Autolease i Norge. (Foto: Autolease)
Nybilene som holder seg best i pris Blant Norges mest solgte biler er det små SUV’er og familiebiler som holder seg best i pris. Riktig utstyr og motor er viktig for å redusere verditapet på den nye bilen. mindre biler som kjøres lite. Selv om myndig-
som er testet i denne utgaven av LederNytt, har
hetene har økt avgiftene for diesel, er diesel
en markedsverdi på 66 prosent etter tre år og
fortsatt mest økonomisk for mellomstore og
45.000 km. Den er med andre ord helt i toppen.
større biler som kjøres langt, sier Marthinsen.
I den vedlagte listen er det oversikt over de 20
Hvert år skifter Autolease ut rundt 4000
N
oen modeller holder seg bedre
mest solgte bilene og hva Autolease anbefaler
biler og gjør inngående analyser av hva som
av motor, utstyr og karosseriform. Autolease
bidrar til å holde verdien oppe på hver enkelt
har også regnet ut antatt markedsverdi på kon-
bilmodell. I denne analysen inngår motorvalg
kret utstyrte bilmodeller. Markedsverdien vil si
og utstyr som viktige elementer, men også
den prosentvise verdien av bilens butikkpris
lakkfarge og manuell eller automatisk girkasse
etter at den har rullet tre år og 45.000 km på
kan være kritiske komponenter.
veien. Alle bilene på listen på neste side er gode kjøp og de holder seg godt i bruktmarkedet.
enn andre, men også for disse er
– Valget mellom ny eller utgående modell er
riktig utstyr viktig. Å spare for
ofte aktuelt. Generelt bør man velge ny modell,
– Listen gir også de som har en brukt bil å
eksempel 5000 kroner på xenon
det gir best totaløkonomi. Men for de som skal
selge, indikasjoner på hva markedet etterspør
når bilen kjøpes ny, kan fort bli et tap på det
kjøre nybilen til den er utslitt, er det mest lønn-
av utstyr på den aktuelle modellen, sier
dobbelte når bilen skal selges. Det er den tota-
somt å kjøpe en utgående modell, sier
Marthinsen.
le kostnaden av bilholdet som teller, ikke
Marthinsen.
besparelsen der og da, sier Haakon J. Marthinsen, leder for Autolease.
Golf er ute med ny modell, og markedsverdien etter tre år og 45.000 km anslår Autolease
– Bensinmotor har blitt mer populært, også
til 68 prosent for den nye modellen og 62 pro-
i bruktmarkedet. Bensin egner seg best for
sent for den utgående. Mercedes nye A-klasse,
92 : LEDERNYTT 2012
4
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.43 Side 93
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.43 Side 94
FIRMABILTESTEN
De 20 mest populære bilene: Anbefalt motor, karosseri, utstyr og verdifall
(1) Antatt markedsverdi på kalkulert bil i prosent av nybilprisen etter tre år og 45.000 km. Generelle kommentarer: Motor: Kombinasjonen med forbedret teknologi og avgiftsendringer gjør at bensinbiler vil bli mer aktuell på det norske markedet. Farge: Velg en nøytral metallic farge. Vi anbefaler aldri hvit uten kombinasjon med større sportspakker og store hjul. Utstyrsnivåer: Hovedregel - styr som regel unna innstegsvarianter. Her finnes det unntak. Hengerfeste: Har du behov for hengerfeste, bestill dette fra fabrikk. Det kan bli dyrt å ombestemme seg. DAB radio: Dette bør bestilles hvis det ikke er standard. Er ikke inkludert i kalkulasjonene. Metallic lakk: Alle bilene er kalkulert med metallic lakk.
94 : LEDERNYTT 2012
4
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.43 Side 95
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.43 Side 96
FIRMAEVENTS
Rica Rock City Hotel i Namsos:
Norges mest rocka!
DU OG DINE ANSATTE FÅR MULIGHETEN TIL Å SPILLE INN LÅTER I LYDSTUDIOET, SKRIVE EGNE TEKSTER ELLER SYNGER INN LÅTER SOM «LEVA LIVET.» tene. Men også møterommene, restauranten
Hvis du skal arrangere kurs eller konferanse, hvorfor da ikke velge Rica Rock City Hotel i Namsos? Her kan du og dine ansatte nemlig gå til sengs med Åge Aleksandersen, Terje Tysland, Stein Ingebrigtsen, Hans Rotmo og D.D.E. Eller kanskje frister legendariske Prudence mer?
og alle fellesområder på Rica Rock City Hotel bærer preg av den lokale musikkhistorien, og hotellet er landets eneste rockehotell hvor konseptet er basert på Trønderrockens historie. Hotellet har en fin beliggenhet nesten nede i sjøkanten midt i byen med praktfulle omgivelser, og hotellet og Rock City har tette
TEKST: KAARE SKEVIK JR.
bånd og knyttes fysisk til hverandre via en glassgang.
N
amsos er Norges og Trønde-
Rock City Namsos og Norges eneste Trønder-
lags ukronede musikkhoved-
rockhotell Rica Rock City Hotel. Hotellet lig-
stad og har vært det siden tidlig
ger i tilknytning til Rock City som er et res-
på 70-tallet, og de aller fleste
surssenter for profesjonell musikk og et opp-
drar nok kjensel på navn som
levelsessenter for Trønderrock.
Prudence, Åge Aleksandersen, Terje Tysland,
Rica Rock City Hotel er et fullservicehotell
Stein Ingebrigtsen, D.D.E, Askil Holm og
med interiør som gjenspeiler rocken og på
Chand og,… mange, mange flere. Og 11.11.11
rommene preges veggene med store fullfor-
fikk Namsos og det lokale musikkmiljøet sin
matbilder av byens helter og her kan du både
absolutt fortjente hyllest. Da åpnet nemlig
gå til sengs og våkne med de alt nevnte artis-
96 : LEDERNYTT 2012
Unike opplevelser Og som en del av oppholdet bør et besøk i Rock City være obligatorisk for enhver gjest som besøker hotellet. Rock City byr på unike opplevelser og utfordringer hvor du og dine ansatte blir guidet rundt i opplevelsessenteret og hvor dere også får muligheten til å spille inn låter i lydstudioet hvor de ansatte blir delt inn i band og hvor de skriver egne tekster og4
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.43 Side 97
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.43 Side 98
FIRMAEVENTS
FOTO: SOLA STRAND
– ET POPULÆRT TILBUD ER RUNDTUREN MED DEN GAMLE PRUDENCEBUSSEN ELLER DEN SPESIELLE BUSSTUREN «THE DRUNK AND HAPPY TOURS» HVOR DELTAKERNE FÅR LÆRE OM TRØNDERROCKENS SPEDE BEGYNNELSE.
instrument man vil spille. Er man ute i god tid
dersøkelse til våre hotellgjester, og resulta-
med bookingen er det også mulig å booke
tene viser at rockehotellet i Namsos har
artister som Terje Tysland, Åge Aleksander-
meget tilfredse kunder og rangerer hotellet
sen og de andre Namsosartistene til både
som et av de beste blant totalt 60 Rica-hotel-
konferansen og til julebordet, sier Hågensen.
ler i Norge og Sverige.
Rundtur med Prudencebussen – Et annet populært tilbud er rundtur med den gamle Prudencebussen eller den spesielle bussturen «The Drunk and happy tours» hvor deltakerne får lære om Trønderrockens spede begynnelse, Prudence fødsel og utvikling og hvor vi kjører rundt og hilser på lokale storhe-
rer som omfatter hvor fornøyde de er med
ter. Og at tilbudene våre har slått an er det
Lysholm.
Gjestene har i undersøkelsen gitt karakte-
synger inn låter som «Leva livet» som alt lig-
ingen tvil om. For de aller fleste av kursdelta-
ger som ferdig komp.
kerne som bor på Rica Rock City Hotel benyt-
hotellrom, resepsjon, frokost, restaurant og bar, samt en totalvurdering og her scorer vi svært høyt. – Dette beviser at produktet vi har er spennende, og at de ulike rommene med rocka preg og artistreferanser skiller seg ut, sier
Gode resultater
ter seg av opplevelsestilbudene våre, sier sjef
– Belegget har vært svært bra siden oppstar-
for opplevelsessenteret, Martin Hågensen.
ten i november i fjor og målet for 2012 er å ha konferansevirksomheten er nok hovedårsa-
dinger fra kursdeltakerne, og mens du på
Høyt belegg Og 10 måneder etter oppstarten kan hotellet vise til godt belegg og svært fornøyde kunder. – Oppstarten har gått over all forventning. Det er alltid spennende å etablere en ny des-
andre kurs- og konferansehoteller kanskje
tinasjon hvor det ikke har vært fullserviceho-
Trøndelag Arbeiderparti, Innovasjon Norge,
– Hele seansen i studio blir så filmet og så viser vi videoen på storskjerm etter festmiddagen og så kårer vi et vinnerband til slutt og da kan det være at Bjarne Brøndbo fra D.D:E er den som deler ut premien. Og det å la de ansatte prøve seg i studio har blitt svært populært og vi får vanvittige gode tilbakemel-
et belegg på rundt 52 prosent, og kurs- og ken til de gode resultatene. Og den positive utviklingen ser ut til å fortsette ut året og blant gjestene som så langt i år har booket kurs eller konferanser på hotellet er Nord-
deltar i skirenn, blir du i Namsos rett og slett
tell på flere tiår. Så langt ligger vi foran bud-
Idreettsgallaen, Fylkesmannen i Nord-Trønde-
popstjerne. Og har du eller dine ansatte lyst til
sjetterte målsetninger og prognosene ser ut
lag, Allskog, Fylkestinget, Reiselivskonfe-
å jamme kan man også bestille husorkesteret
til å innfri ut året, sier hotelldirektør Terje
ransen, Namdalskonferansen, Sparebank 1 og i
som består av medlemmer fra D.D.E og andre
Lysholm ved Rica Rock City Hotel.
mai i år var hotellet også vertskap for Bridge-
lokale band og da kan man selv velge hvilket
98 : LEDERNYTT 2012
Etter endt opphold sender vi ut kundeun-
NM, sier Terje Lysholm. ❉
4
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.43 Side 99
LEDERNYTTS KURS- OG KONFERANSEGUIDE
FOTO: SOLA STRAND
Velkommen til kurs- og konferanseguiden! Guiden presenterer hoteller, kurs- og konferansesteder og er skreddersydd for å gi deg som beslutningstaker idéer og inspirasjon til attraktive steder for å avholde ditt arrangement. Her finner du garantert et sted som vil gi konferansen, kurset eller kick-off’et den helt riktige rammen for et vellykket og minneverdig arrangement. LederNytt ønsker dere et riktig godt opphold!
LEDERNYTT 2012 : 99
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.43 Side 100
KRAGERØ RESORT : KRAGERØ
KRAGERØ RESORT
FAKTA:
Konferanse i majestetiske omgivelser
Beliggenhet:
Kragerø Resort ligger majestetisk plassert med storslagen utsikt mot Kragerø by. Vi er et av
Antall sengeplasser:
Nordens største spa, golf og konferanse resort. Vi byr på vakker natur og skjærgårdsidyll.
Konferansekapasitet:
Her i disse fantastiske omgivelsene skreddersyr vi din konferanse, kurs, kick-off eller andre
Møterom:
arrangementer.
Kragerø, Telemark 520 350 pers. 8
Restaurant:
JA
aktivitetsmeny med alt fra yoga og skjærgårdscruise til fjellklatring. Gi dine ansatte et positivt
Selskapslokaler:
JA
løft både faglig og sosialt. Hva er vel mer avslappende etter en lang dag med faglig jobbing enn
Fitness/Gym:
JA
herlig massasje, varm jacuzzi og badstue? Eller en runde på vår fantastiske golfbane.
SPA:
JA
Spabehandling:
JA
Konferansekapasitet inntil 350 personer. Vi ligger kun 200 km fra Oslo, 150 km fra
Basseng:
JA
Kristiansand og 100 km fra Torp flyplass, Sandefjord.
Jacuzzi:
JA
Sauna/Steambad:
JA
Kursdeltagerne kan fokusere på det de skal og senke skuldrene. Vi har en rikholdig
Vi gjør konferansen til en unik opplevelse med hovedfokus på kvalitet i alle ledd, kombinert med fantastisk mat og service. Vi har 520 senger i lyse og moderne rom og suiter.
Aktiviteter: Kagerø Resort har et 1700 mål stort opplevelsesområde med spa, golfbaner, tennisbaner, beach club, kajakker, havrafting, opplevelser i Skjærgården, beach volleyballbane, konferansesenter, restauranter, variert turområde. I tillegg til et omfattende aktivitetstilbud i hele Kragerø distriktet med kunst, kultur og skjærgårdshistorie.
KRAGERØ RESORT Telefonnummer: 35 97 11 50 booking@krageroresort.no www.krageroresort.no
SE VÅR HJEMMESIDE FOR MER INFO:
TILBUD! Fra kr 990,-* pr. pers. i dobbeltrom pr. natt. Gjelder fra 4. januar til 31. mars 2013
100 : LEDERNYTT 2012
* Tilbudet inkluderer møterom én dag med alt av teknisk utstyr, dagens lunsj, frisk frukt, kaffe og te hele dagen, dagens middag, inngang spa- og treningsavdeling og gratis parkering.
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.43 Side 101
NAMSOS : RICA ROCK CITY HOTEL
RICA ROCK CITY HOTEL
FAKTA:
En musikalsk oase for deg og dine ansatte!
Beliggenhet:
Har du lyst til å gi dine ansatte en helt ny og annerledes kursopplevelse? Da er Rica Rock
Antall rom:
City Hotel i Namsos løsningen for deg. For hotellet er Norges eneste rockehotell hvor dine
Antall sengeplasser:
ansatte til og med får gå i platestudio og spille inn både CD og video!
Antall møterom:
Rica Rock City Hotel åpnet 7. november 2011 og hotellet er så absolutt i særklasse. For som eneste norske rockehotell kan vi gi deg og dine ansatte en helt annerledes opp-
Namsos 96 192 5
Konferansekapasitet:
Inntil 400 pers.
levelse, og alt i foajeen finner du spor av Namsos berømte sønner som Åge Aleksandersen,
Restaurant:
Terje Tysland, D.D.E, Stein Ingebrigtsen, Askil Holm og Chand, artister som har vært med
Fitness/Gym:
på å gjøre Namsos til Norges og Trøndelags musikkhovedstad.
Spabehandling:
Avtale med lokal aktør
Hele hotellet syder av det rike musikklivet i byen og til og med rommene bærer preg
JA 600 meter unna hotellet
Medisinsk spa:
–
og både møterommene, restauranten og de øvrige fellesrommene er preget av byens unike
Basseng:
–
musikkmiljø.
Jacuzzi:
–
Sauna/Steambad:
–
av Trønderrockens historie. Her finnes det blant annet store bilder av artistene på veggene,
Hotellet samarbeider tett med opplevelsessenteret Rock City Namsos hvor man får guidet omvisning i Trønderrockens historie med en musikalsk vandring gjennom en fantastisk spennende utstilling og hvor du og dine ansatte til og med kan gå i studio og spille inn både musikk og video som presenteres under festaften etter endt kurs. Og har du eller noen av dine ansatte lyst til å jamme med lokale musikere, er også det fullt mulig. Rica Rock City Hotel har et møterom på cirka 60 kvm, samt fire møterom på cirka 20 kvm hver, hvorav to av rommene kan slås sammen til et større møterom. I tillegg disponerer hotellet konferanselokaler i Rock City med plass for opptil 400 personer. Møterommene har
RICA ROCK CITY HOTEL Sverres gate 35, 7800 Namsos Telefon 74 22 40 00 rica.rock.city.hotel@rica.no www.rica.no/rockcity
topp moderne AV-utstyr, prosjektor, trådløs internett og de flere andre fasiliteter som dekker de aller fleste behov. Vi ser fram til ditt besøk hos oss hvor du garantert vil «Leva livet». Kontakt oss for et godt tilbud til en vellykket konferanse!
LEDERNYTT 2012 : 101
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.43 Side 102
FLEISCHER’S HOTEL : VOSS, HORDALAND
FLEISCHER’S HOTEL
FAKTA:
Legg hodene i bløt på Voss i høst – og la de lufttørke i Skandinavias eneste vertikale vindtunnel etterpå!
Antall rom
110
Antall sengeplasser
219
Tradisjonsrike Fleischer’s Hotel ligger sentralt til like ved jernbanestasjonen på Voss. Det er et særpreget hotell i sveitserstil, kjent for sin eventyrlige atmosfære, storslagne spisesal og imøtekommende vertskap. Eventyret startet i 1864, da Fredrik Fleischer solgte Voss kirke for å kjøpe Gjestehus. Samme år giftet Fredrik seg med sin Magdalene. Begge la de stor vekt på at alt skulle holdes i orden og fungere perfekt, og vertinnen overlot aldri matlagingen til andre. Snart fikk de lønn for strevet og hotellet ble meget populært blant velstående reisende ved forrige århundreskiftet. Fleischer’s Hotel har i dag 110 moderne rom med til sammen 219 senger, kursog konferanselokaler med kapasitet på inntil 240 kursdeltakere, samt en motellavdeling med 30 leiligheter. Som gjest har du fri adgang til tennisbane og velværeavdeling, med badebasseng, barnebasseng, boblebad, solarium og sauna. Nydelig mat og tilhørende drikke får
Beliggenhet
Voss, Hordaland
Antall møterom
12
Konferansekapasitet
JA
Restaurant
JA
Fitness/Gym
JA
Spabehandling Medisinsk spa
av levende musikk fra pianoet. Imøtekommende og kompetent personale i kombinasjon med nydelige måltid i storslagne omgivelser er vår oppskrift på suksess. Det finnes flere tilbud og muligheter for familier og grupper, både sommer og vinter. Ta kontakt for nærmere informasjon. Aktiviteter: Gode opplevelser i naturen, ekte kultur, lokale mattradisjoner og fart og spenning. Sommer- og vinteraktiviteter som passer for alle uansett alder og sko størrelse. Ekstremsport, flyging, rafting, sykling, klatring, fjelltur, Vossavandring, ski-, tur- og alpinanlegg, svømming og Skandinavias eneste vertikale vindtunnel.
102 : LEDERNYTT 2012
–
Basseng
JA
Jacuzzi
JA
Sauna/Steambad
JA
du servert i Restaurant Magdalene eller på Terrassen. Eventyrlige Fredrik's Bar er en fryd for øye, øre og gane. Her kan du nyte forfriskninger i fasjonable omgivelser, akkompagnert
–
FLEISCHER'S HOTEL Evangervegen 13, 5700 Voss Telefon: 56 52 05 00 hotel@fleischers.no www.fleischers.no / www.visitvoss.no
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.43 Side 103
MOSS : HOTELL REFSNES GODS
HOTELL REFSNES GODS
FAKTA:
250 år med gjestfrihet og omtanke
Beliggenhet
I snart 250 år har gjestfrihet og omtanke for godsets gjester stått i sentrum hos oss. Her er
Antall rom
du velkommen for å feire bryllup, nyte en romantisk weekend eller for å få faglig påfyll.
Antall sengeplasser
Refsnes Gods er et hotell med høye krav til kvalitet og har en genuin historie, derfor er vi medlem av De Historiske Hotel & Spisesteder. Vi har lang erfaring som vertskap for konferanser og skreddersyr arrangementet etter dine ønsker.
Jeløya 61
Antall møterom
105 10
Konferansekapasitet
95 pers.
Restaurant
JA
Refsnes Gods på vakre Jeløy. Det er kun knappe 45 minutter med bil eller tog fra Oslo.
Fitness/Gym
JA
Kommer du vestfra har Bastøfergen hyppige avganger fra Vestfold. Og er du lenger borte
Spabehandling
–
I idylliske omgivelser, et steinkast fra Oslofjorden, med egen gjestebrygge, ligger
flyr både DAT og Ryanair til Moss lufthavn Rygge.
Medisinsk spa
–
å ta godt vare på våre gjester, enten du besøker oss for en pause i hverdagen eller for å feire
Basseng
–
store og små anledninger. Vi legger stor stolthet i å skape den perfekte rammen rundt ditt
Jacuzzi
JA
arrangement.
Sauna/Steambad
JA
Refsnes Gods er et lite og intimt hotell, med kun 61 rom har vi hus- og hjerterom nok til
Aktiviteter: Hva med en kunstomvisning blant vår kjente flotte kunstsamling eller en privat vinsmaking i vår premierte vinkjeller? Vi tilbyr også golf, kokkekurs, malekurs, forfriskende fjordopplevelser, badstue, utendørs jacuzzi, sjakk og innendørs golfsimulator.
HOTELL REFSNES GODS Godset 5, 1518 Moss Booking: 69 27 83 00 Post@refsnesgods.no
TILBUD 2012-priser i 2013 ved bestilling før jul! Kun kr 1495,pr. pers. i dbl. rom med helpensjon
www.refsnesgods.no HJEMMESIDE:
LEDERNYTT 2012 : 103
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.43 Side 104
STOREFJELL RESORT HOTEL : GOL, HALLINGDAL
STOREFJELL RESORT HOTEL
FAKTA:
Opplev Storefjell-eventyret!
Beliggenhet:
Storefjell Resort Hotel gir deg mer enn bare overnatting – vi er ditt fullservicehotell i fjell-
Antall rom:
300
heimen. Sentralt beliggende på vakre Golsfjellet, midt mellom Hallingdal og Valdres, gir vi
Antall sengeplasser:
550
deg de gode opplevelsene enten du kommer alene, med familien eller i en gruppe.
Antall møterom:
12
Konferansekapasitet:
JA
Restaurant:
JA
Fitness/gym:
JA
Spabehandling:
JA
Storefjell er kjent for å gi hver enkelt gjest det lille ekstra. Vår filosofi er at motiverte og tilfredse ansatte er den beste og viktigste faktoren for at du som gjest skal trives her hos oss. Vi har møtesaler for grupper på 5-1000 personer, flerbrukshall med 2500 kvadratmeters utstillingsplass på ett plan, og auditorie for 400 personer. Hos oss kan du spenne på deg skiene utenfor hotelldøren og gå rett ut i et flott løypenett på Golsfjellet, eller til skiheisen og akebakken. Milevis med godt merkede turstier på som-
Gol, Hallingdal
Medisinsk spa:
-
merstid. For grupper skreddersyr vi uteaktiviteter både sommer og vinter, og tilbyr samling
Basseng:
JA
i lavvoen ved siden av hotellet, gjerne med god mat og drikke og underholdning.
Jacuzzi:
JA
Sauna/steambad:
JA
Vi gir tilbud på busstransport med gode turbusser fra der du ønsker. Flyrute fra Gardermoen til Fagernes Lufthavn. Hotellbil fra Fagernes Lufthavn og Gol stasjon. Aktiviteter: Gode turløyper i flott høyfjellsterreng sommer og vinter. Ski og Akesenter. Badeanlegg. Sykkelmuligheter. Spa. Squash. Tilrettelagte aktiviteter for grupper.
STOREFJELL RESORT HOTEL Golsfjellet, Gol, Norge Booking: 32 07 80 00 booking@storefjell.no
SE SIDEN VÅR MED RESTEPLASSER:
104 : LEDERNYTT 2012
www.storefjell.no
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.43 Side 105
QUALITY SPA & RESORT NOREFJELL : NOREFJELL
QUALITY SPA & RESORT NOREFJELL
FAKTA:
Et prisbelønnet designresort i vakker fjellnatur
Beliggenhet
Hotellets visuelle identitet er gjennomført og bygger på detaljer fra Norefjells natur
Antall rom
og dyreliv. Resortet har 405 rom og 1900 senger, samt en rekke fasiliteter som ski in/ski out,
Antall sengeplasser
skiutleie, Norges høyeste innendørs klatrevegg (16 meter), utendørs skøytebane, restaurant,
Antall møterom
14
Konferansekapasitet
JA
Restaurant
JA
Fitness/Gym
JA
Spabehandling
JA
pizzeria, lobbybar, afterski/nattklubb, spa, svømmebasseng med tilhørende boblebad, saunaer og treningssenter. Kåret av World Travel Awards til Norway’s Leading Spa Resort i 2010 og 2011. Kort reisevei, kun 1,5 time fra Oslo og Gardermoen, gjør Quality Spa & Resort Norefjell ideelt for kurs og konferanse. Hotellet kan ta grupper på inntil 400 personer og har en egen arrangementsavdeling som bistår med planlegning og tilrettelegning. Variert aktivitetsmeny
Norefjell 405 1900
Medisinsk spa
–
for grupper med blant annet ski, klatring, rappellering, quiz, QR-kodejakt, mangekamp,
Svømmebasseng
JA
«Winter Olympics», akekonkurranse, guidet trugetur/fjelltur, matkurs, samt vin-, champag-
Jacuzzi
JA
ne- og cognacsmaking.
Sauna
JA
Norefjell konferansepakke inkluderer: Overnatting med frokost, lunsjbuffet eller 2-retters lunsj, 3-retters middag, kaffe, te og frukt, leie av møterom en dag, kursvert/vertinne, gratis inngang til Bøeseter Bad og trening samt gratis parkering.
QUALITY SPA & RESORT NOREFJELL Bøeseter Landsby, Noresund, 3536 Norefjell Booking: 32 14 82 00 conference.norefjell@choice.no
TILBUD Fra kr 1475,pr. pers pr. døgn i dbl.
www.norefjellsparesort.no
Spennende konferanse Realisere ditt potensiale og bygg nettverk på «Moderne Ledere» konferansen, 10. -11. april, 2013. Les mer på: www.moderneledere.no
LES MER OM KONFERANSEN:
Følg oss Facebook: www.facebook.com/norefjellsparesort
LEDERNYTT 2012 : 105
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 21.11.12 19.43 Side 106
ENGØ GÅRD HOTEL & RESTAURANT : TJØME
ENGØ GÅRD HOTEL & RESTAURANT
FAKTA:
Velkommen skal du være…
Beliggenhet:
Tjøme
Antall rom …til et sted der tiden står deilig stille. Der skuldrene senkes og sjelen rekker å få ro. Der
Antall sengeplasser
ganen skjemmes bort og vårt vertskapsteam står parat nettopp for deg. Engø Gård er en
Antall møterom
eksklusiv og fredfull idyll langt borte fra hverdagens krav, stress og mas. Her skal private opphold, selskap, møter og arrangementer foregå i rolige og sjarmerende omgivelser, kombinert med kulinariske nytelser og velvære. Engø Gård er til for at man skal kunne pleie seg selv. Et godt sted for å finne roen, hvor ingen tidstyver har innpass og man bare kan fokusere på å være. Historiske Engø Gård ligger vakkert til mellom Engø brygge og Grimestadbukten på Tjøme, bare en drøy times
44 100 4
Konferansekapasitet
70
Restaurant
JA
Fitness/Gym
–
Spabehandling
–
Medisinsk spa
–
kjøring fra Oslo. Siden år 2000 har stedet vært kjent for å være et førsteklasses og særpre-
Basseng
JA
get hotell med en restaurant i toppklasse.
Jacuzzi
JA
Sauna/Steambad
JA
Den anerkjente restauranten ligger i den gamle låven. Med bjelker og dragere har den et rustikt interiør, og store vinduer gir flott utsikt mot sjøen. Om sommeren serverer vi nydelig lunsjmeny og 3-7 retters middagsmeny. Les mer om menyene på hjemmesiden vår. Gården har i dag 44 sjarmerende rom i syv ulike bygninger. Eget badehus har vi også, bygget i engelsk «conservatory style» – et enormt glasshus med oppvarmet basseng, boblebad, badstue og avslapningsavdeling. HJEMMESIDE: Velkommen til fredfull idyll – velkommen til Engø Gård! Aktiviteter: Vin- og cognacsmaking, golf, tennis, naturopplevelser, badehus, boule og kokkekurs med mer.
106 : LEDERNYTT 2012
ENGØ GÅRD HOTEL & RESTAURANT Gamle Engøvei 25, 3145 Tjøme Booking: 33 39 00 48 Post@engo.no www.engo.no
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 23.11.12 12.15 Side 107
LederNytt_04_2012.e$S_LederNytt_skisse 23.11.12 12.15 Side 108
B-Blad
Returadresse: Bull Media Consulting AS Postboks 4335, Nydalen 0402 Oslo