Malin Hjerpaasen LAA 340
NAKSTEINSØYRA
KONSEPT
“Aktivitet ved Fjæra”
Vesterålen
Naksteinsøyra skal bli et område for aktivitet. Det skal være store arealer med rom for ulike aktiviteter som ballspill, lek, sykling, turgåing og skateboarding. Hinnøya Langøya
Harstad Sortland
På Naksteinsøyra skal det også være mulighet for å oppleve fjæra i nærheten av Sortland sentrum. Området skal ha kvaliteter for personer i alle aldre, med gode og lune plasser til rekreasjon.
Narvik Naksteinsøyra
SKATEPARK
SCENE
UTSIKTSBYGG
- «Vi vil ha skateboardbane på Sortland, sier ungguttene Sebastian Nilsen, Stian Johnsen og Erlend Wolden Tordahl.»
En fastmontert scene på Naksteinsøyra i forbindelse med utskikksbygget og skateparken kan skape et yrende liv.
Den beste utsikten på Naksteinsøyra er det på utstikkeren, utenfor der Sortland sementvarefabrikk lå tidligere.
Naksteinsøyra er et sentrumsnært område, med naturskjønne omgivelser og en fantastisk utsikt. Dette er viktig for at det skal være mulig å lokke internasjonale artister og publikum til området. Det er kort vei til eventuell overnatting for publikumere og artister og naturen gjør det til en svært eksotisk og attraktivt plass å holde konsert. En slik scene kan også brukes til lokale oppsettinger, konserter og skoleteater.
For at dette området skal kunne benyttes i all slags vær og gjennom hele året har jeg valgt å ramme inn utsikten gjennom et signalbygg med store glassfasader.
(Bladet Vesterålen, Mareno Leonhardsen)
PROBLEMSTILLING
PRIVATE BOLIGER
Hvordan kan man gjøre området både til et moderne og naturlig rekreasjonsområde?
Den private bebyggelsen på området har blitt plassert i henhold til bebyggelsesmønsteret i Sortland by. Her har det blitt gitt føringer for plassering og areal, men ikke for utforming og utførelse. Boligene skal være to til tre etg. og ha parkeringskjeller.
Hvor skal man plassere privat bebyggelse på området? Hvordan kan man utnytte den fine utsikten på området?
De to bekkene på området skal gjøres mer spennende ved å tilføre oppdemninger. Disse oppdemningene skaper små vannfall gjennom bekkeløpet. Dette gir mulighet for lek i tillegg til at lyden av vann har en beroligende effekt. Ved lav vannstand skal det pumpes vann opp.
Mot nord-øst ser man bort på Hinnøya med Strandheia, Kvalsuktinden og Utheia som bakteppe. Mot øst er det også Hinnøya man ser, med Blåheia, Nordheia, Galten, Stortinden, Viktinden og Middagsbogtinden som dominerer utsikten. Mot sør kan man se fjell som Brokløystinden, Møysalen, Rødsandheia, Kvitnesheia. Fra denne vinkelen kan man også se Lofoten i det fjerne. I tillegg ser man sørhamna med omkransende eldreboliger.
Bygget skal ha særpreget arkitektur som gjør det til et signalbygg og det skal kle omgivelsene. Det skal ha en lett og åpen karakter gjennom en utstrakt bruk av høye glassfelt og et skrått tak hvor det er tilgjengelig for ferdsel. På toppen av taket og inne i bygget vil det være en spektakulær utsikt over fjord og fjell. Det ville vært hensiktsmessig å plassere en restaurant eller kafé i dette bygget. Området vil ha et stort potensiale i kombinasjonen mellom matkultur og utsikt mot naturen sammen med store grøntområder til lek og aktivitet.
Det er viktig å se på skatere som vanlige ungdommer som ønsker å utøve aktivitet utendørs og å bli flinkere innenfor sin sportsgren. Ved å bygge en skatepark utenfor sentrum og med en belysning som skrur seg av kl 23:00, behøver ikke støyproblemer å sette en stopper for en skatepark. Det er også viktig å benytte betong og ikke tre, da dette skaper mindre støy og krever mindre vedlikehold. Ved å plassere en skatepark i forbindelse med utskikksbygget og scenen på naksteinsøyra med tilknyttning til fjæra, vil dette også trekke flere ungdommer til å samles og være sosiale. Et slikt anlegg kan også trekke skate-turister som ønsker å oppleve Naksteinsøyra skatepark og dermed også opplever kvalitetene Sortland har å tilby.
Naksteinsøyra er et viktig utsiktspunkt i Sortland med en sjelden tilgang til fjæra. Den beste utsikten finner du på området til Sortland Sementvarefabrikk. Som illustrert i panoramaene kan man se store ruvende fjell i alle rettninger. Mot nord-vest ser man innover på Langøya med Bøblåheia, Steiroblåheia og Åndstadblåheia som viktige fokuspunkt. Denne utsikten blir noe ødelagt av eksisterende industri. Mot nord kan man også se innover mot Sortland sentrum.
(vol.no, Hilde Jørgensen)
BEKK
UTSIKT
I Sortland er det mange ivrige ungdommer som driver med den uorganiserte sporten skateboarding (rullebrettkjøring). I hovesak oppholder disse seg i sentrum av Sortland. Forholdene i byen for skateboarding er ganske dårlige og tilbudene er få. I dag er banen for sporten lagt til byens flislagte trapper og et knippe ramper. Mange av ungdommene i Sortland ønsker seg et godt tilbud hvor de kan utøve sporten sin. Scenen er plassert slik at publikummere kan stå på den store plassen foran utsiktsbygget, samtidig som det er - «Det er ingen plasser vi kan være nå, og vi opplever ofte mulig å stå på taket av bygningen. å bli jaget, sier Jørgen»
Skateparken har en kombinasjon av street elementer og en bowl slik at den kan benyttes av skateboardere og syklister med ulik ferdighetsgrad. Den er knyttet opp mot signalbygget gjennom en terrengform som binder områdene sammen.
PANORAMA MOT ØST BLÅHEIA, 766 MOH
PANORAMA MOT SØR NORDHEIA, 832 MOH
MIDDAGSBOGTINDEN, 718 MOH GALTEN, 497 MOH
VIKTINDEN, 689 MOH
STORTINDEN, 1021 MOH
BROKLØYSTINDEN, 562 MOH MØYSALEN, 1262 MOH
RØDSANDHEIA, 664 MOH KVITNESHEIA, 384 MOH
LOFOTEN
SØRHAMNA
Malin Hjerpaasen LAA 340
ILLUSTRASJONSPLAN Betula pubescens Prunus padus
Lysmast
Benk Rhododendron
Gangbro
Sti av grus
Privat hage
Syringa josikaea
Lysmast
Oppdemning av bekk Asfalt Fraxinus excelsior
Privat bolig
Spirea betulifolia `Island`
Eksisterende bygg
Populus tremula
Terrengform
Lysmast Terrengform
Scene
Skatepark
Utsiktsbygg med restaurant
1:500
PERSPEKTIVER
OK Mur +3,0
Malin Hjerpaasen LAA 340
Malin Hjerpaasen LAA 340
TEKNISK PLAN
SNITT
Rhododendron
Terrengform
Gangveg av grus
Eksisterende terreng 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 D`
Lysmast
Nytt terreng
+3,3
d`
0
10
20
30
Terrengform
Gangveg av grus
Gangveg av grus Eksisterende terreng
3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 B` 0
+3,2
10
20
Nytt terreng
b`
30
Privat bolig med parkeringskjeller OK Bygg +9,5
Gangveg av grus
OK Bygg +9,5
Gangveg av grus OK Mur +3,5
3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 C` 0
10
20
Benk
Eksisterende terreng
Nytt terreng
10
c`
30
20
Scene
OK Bygg +8,5
Syringa josikeae Gangveg av grus
30
Eksisterende bygg
Privat bolig med parkeringskjeller
Eksisterende terreng
Spirea betulifolia `Island`
A` 0
OK Mur +3,0
1:500
Parkeringskjeller
Nytt terreng 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0
OK Mur +3,0
Skatepark
OK Benk +2,1
Gangveg av grus
Terrengform +3,6
Gangbro
Gangveg av grus Benk
Terrengform +3,3
OK Scene +3,0
Benk
Gangveg av grus
OK Benk +2,5
Terrengform +2,7
OK Bygg +8,5
Utsiktsbygg med restaurant
Terrengform OK Bygg +6,7 +3,2
OK Mur +3,5
Spirea betulifolia `Island` OK Mur +3,0
Skatepark
OK Mur +3,0
Gangveg av grus Bekk a`
Malin Hjerpaasen LAA 340
VEGETASJONSPLAN GRESSPLEN De store gressarealene skal kunne benyttes til lek og andre aktiviteter i tillegg til rekreasjon og avslapping. På disse områdene 10e Fukt- og strandenger kan man bedrive alt fra til Økologi: Dette er ein vegetasjonstype samansett av fleire til dels ulike piknik undertypar. Både fuktige og vekselfuktige undertypar inngår. Lågtliggande parti kan ha sumppreg. Typen ballspill. er lokalisert til soner ovafor den ustabile og saltbetinga vegetasjonen i fjæresona.
Gressplen
Fjære
FJÆRE Fjæra skal over tid tilbakeføres til en naturlig fjære med tang og tare. Disse arealene kan brukes til oppdagelser, lek og morro.
Tilførsel av tang og anna organisk materiale sikrar god næringstilgang. Dette skaper frodig vegetasjon av urtar, gras og halvgras. Artar: Kartlagte areal i Sortland består mest av høgtveksande vegetasjon dominert av urtar og gras, og er dei fleste stader sterkt prega av beiting. Karakteristiske artar er raudsvingel, strandrug, strandrøyr, sølvbunke, mjødurt, vendelrot, høymoleartar, strandkvann, hundekjeks og åkerdylle. Ei rekkje låge urtar, m.a. soleieartar og dåartar er også karakteristisk for typen. Forekomst: Typen vil forekoma langs strandlina i det meste av kommunen, men oftast i ei så smal sone at det ikkje kan figurerast ut på kart.
STRANDSONE
Festuca rubra
Angelica archangelica ssp. litoralis
Deschampsia cespitosa
Sonchus arvensis
Valeriana sambucifolia
Filipendula ulmaria
Strandsone Bilde 28. Strandengene er ofte artsrike og beiteprega, her ved Frøskeland (Foto O. Puschmann).
JORDBRUKSAREAL
1:750
11a Dyrka markPhalaris
Leymus arundinaceae arenaria Fulldyrka eller overflatedyrka jord med kulturbetinga vegetasjon. I Sortland ligg det
dyrka arealet i låge nivå, der det meste er gamal kulturmark på havavsett materiale. Betydelege delar av jordbruksarealet består av dyrka myr. Ein del av den dyrka marka er gått ut av bruk og enga har ikkje vore slege på fleire år. Klassifisering mellom dyrka mark og ødeeng er ofte vanskeleg. Den første endringsfasen etter at bruken er slutt vil som regel framstå som reine sølvbunkeenger. Denne utforminga er likevel ført under typen dyrka mark. I Sortland ligg dei største jordbruksareala på Langøya langs Sortlandsundet nord til Vikeid.
TRÆR OG BUSKER
Vegetasjonen ellers skal ha et mer 41 opparbeidet preg. Vegetasjonsbeltet i sør og nord skal skjerme for innsikt og utsikt mot næringsområdene og skjerme mot vind.
NIJOS rapport nr. 6/01
Prunus padus
Betula pubescens
Fraxinus exelcior
Populus tremula
Rhododendron brachycarpum ssp. tigerstedtii
Spirea betulifolia `Island`
Rhododendron catawbiense `Grandiflorum`
Syringa josikaea `Moe`
Spirea, hegg, syrin og Rhododendron skal tilføre område spenning gjennom sommerhalvåret med duft og fargespill. Rhododendronartene som er valgt er dessuten vintergrønne.
Strandsonen skal være tilnærmet naturlik med lik strandsone-vegetasjon som resten av Sortland. Her vil det være urter, gress og halvgress. Tilførsel av tang og annet organisk materiale sikrer en god næringstilgang. På dette området skal det ikke være nødvendig med skøtsel da personene som bruker området selv lager tråkk og stier.
Malin Hjerpaasen LAA 340
BELYSNINGSPLAN
5
1
4
3 2
1:750
BELYSNING
ARMATURER 1
2
3
Hele området skal belyses i en nøytral hvit LED med god fargegjengivelse.
5
Til belysning av gangstiene er det ønskelig med en armatur om lyser godt opp gangarealene uten blending. Belysningen skal være nedtonet, men sterk nok til at det er mulig å orientere seg i parken.
4
SKATEPARK OG GRANITTAREAL
GANGSTI
EFFEKTBELYSNING
VEG
MaxiWoody Led
Albertslund Maxi Lykt LED
3 LedFlex
Design eksempel
4 Piero Castiglioni design
På utsiktsbygget benyttes ledflex eller tilsvarende jevn belysning, montert under gelenderet. Denne belysningen skal lede opp mot utsiktspunktet uten å blende eller sjenere utsikten. Effektbelysningen av benkene skal være vidstrålet og vinklet ned mot benken.
Til belysning av skateparken og granitthellene skal det brukes høye master med flere armaturer som er stilt inn i ulike retninger. Belysningen på selve skateparken skal skrus av kl 23:00, da belysningen og aktiviteten på området kan være sjenerende for beboerne på området. Vegen og gangstien som går innenfor vegen skal belyses av høye master med to armaturer i forskjellige høyder på hver sin side av masten. Her skal det være jevn belysning med sterkere lyskilder i armaturene som er vinklet ut mot vegen, enn de som er vinklet inn mot gangarealet. Slik at belysningen tilfredstiller Vegdirektoratets retningslinjer for vegbelysning.