Gjenåpning av sortlandsbekken Sammendrag av analysene
KONSEPT
Kvaliteter
~ fra naturlig til urbant ~
Boligfelt
Nytt tilløp
Grusbanen
Selneselva
Problemstilling Hvordan skape en god blågrønn forbindelse fra sjøen til marka ved gjenåpning av Sortlandsbekken og samtidig legge tilrette for ferdsel, lek og rekreasjon. Mål Skape en trygg og estetisk, blågrønn ferdselsåre fra marka til sundet gjennom sentrum, boligområder, skole og barnehage. Bekken er kilde til overvannshåndtering og fører vannet trygt til resipienten - sjøen. Delmål Skape et samlingspunkt for opplevelse og rekreasjon til lokal bruk; lek i friminuttene, tur med hunden eller en spasertur i lunsjen. Vende ansiktet tilbake mot sjøen. Få strekningen til å bli en frisk og grønn åre i byen ved å utnytte de ubebygde arealene og bekkeløpet.
Prestegårdselva
Marka Godt tilrettelagt for friluftsliv med lysløype, turstier og rasteplasser.
Boligfelt
Skolekvartalet
Sortlandsbekken i rør
Hovedgården
Hurtigrutekaia
Sortland Sentrum
Konsept Konseptet går ut på at bekkeløpet starter i natulige omgivelser og renner gjennom ulike sekvenser i området. Utformingen vil variere ut fra hvilken sekvens den befinner seg i og vil gjenspeile stedets form. Den går natulig gjennom boligområdene og grusbanen over i en mer urban utforming gjennom skolekvartalet. Deretter går den gjennom et historisk område, Hovedgården, der den vil føres tilbake til sin originale tilstand med hagedammen med stiføringer og broer i samme stil. I sentrum blir bekken utformet i moderne urban stil og vil representere byens utvikling i fremtiden.
De to elvene i Sortland har god vannføring og stor biodiversitet. Elvene er delvis godt tilrettelagt for ferdsel og opphold. Sortlandsbekken er derimot lagt i rør store deler av strekket og er ikke tilgjengelig for innbyggerne. Da den er rørlagt er den heller ikke tilgjengelig for drenering av
Nytt trasé Den nye traseén vil drenere overskuddsnedbør i boligområdene i Vestmarka helt ned til utløpet i havna ved Kulturfabrikken.
overflatevann i området, noe som kan skape unødvendige problemer ved ekstremvær. Bekkens opprinnelige trasé ligger i en av Sortlands viktigste tverrakser som også er en viktig forbindelse fra sjøen til marka.
Knutepunkt Gangveier med Broer og Møteplasser
Skolekvartalet Soleksponert område med god ryggdekning fra bygg og vegetasjon ved eksisterede bekkeløp.
Boligområdene
I denne oppgaven vil jeg ta tak i de nevnte problemene og skape en blågrønn forbindelse fra marka til sentrum ved å gjenåpne Sortlandbekken og tilrettelegge for ferdsel på strekningen.
Tilløpet
Knutepunkt Solrikt område med omkringliggende vegetasjon. Grønne ferdselsårer møtes her.
Nytt utløp
Vannføring i Sortland Sortland har 3 hovedvannstrømmer som renner på tvers av byen, henholdsvis Prestegårdselva, Sortlandsbekken og Selneselva.
Marka
Møteplass Solrik møteplass med le fra vinden grunnet vegetasjon og bebyggelse.
Kulturfabrikken
Sentrum
Skolekvartalet Park og Broer Skolekvartalet Eksisterende Bekkeløp bevares Den Historiske Hagedammen Gangstier med broer, historisk utforming
Hovedgården Eksisterende bekk går i dagen omgitt av vegetasjon og gamle broer.
Sortlandsbekken 0
Ny struktur Eksisterende infrastruktur
Program
100
200
Solkroken Liten solrik møteplass med god vindekning. Utsikten Gode solforhold, men er noe mer vindutsatt.
N
Sentrumsdrag Gangstier og Overganger
0
100
200
N
Utløpet Park som feirer utløpet med Vannfall, Møteplasser og Gangstier
inspirasjon Ny infrastruktur
Overvannstrategi
Forbindelser
Nytt grøntdrag
Rådhusparken, Bjørbekk og Lindheim
Hattersheim, Atelier Dreiseitl
Vestmarka boligområde
Samlingssonen Ilabekken, Asplan Viak
Ensjø, Bjørbekk og Lindheim
Transportsonen
Grusbanen
Fornebu, Bjørbekk og Lindheim
Detaljområde Finland, Atelier Dreiseitl Skolekvartalet
Bekkemunningen 0
100
200
N
Den eksisterende infrastrukturen i sentrum består av brede gater og ellers stort sett parkeringsarealer. Bebyggelsesstrukturen i denne delen av sentrum er rotete og har ingen overordnede linjer. Det samme gjelder gatene.
0
100
200
N
Rundkjøringen i Vesterålsgata byttes ut med et T-kryss. Gatene vil snevres inn fra 10 meter i bredden til 6,2 meter. Strandgata flyttes på linje med øvrige gater i sentrum for å fullføre det eksisterende gridsystemet. Gaten som i dag går rundt Kulturfabrikken fjernes. Ny bebyggelse foreslås i henhold til dette. Grepet vil frigjøre mer plass til et helhetlig parkdrag med bekkeløpet ned mot sjøfronten.
katrine brekke, laa 340, høsten 2012
gjenåpning av sortlandsbekken
0
100
200
N
Samlingssonen vil bestå av grøfter som samler vannet og fører det til bekken. I transportsonen vil det forme seg en meandrerende bekk med dammer og oversvømningsarealer som grusbanen, skolegården og parkeringsplassen ved den videregående skolen. Ved bekkemunningen vil det meandrerende bekkeløpet stiliseres i formen og ha vannspeil og møteplasser.
0
100
200
N
Skape en grønn åre langs traséen til Sortlandbekken, som strekker seg fra marka og helt ned til sjøen. På den måten styrkes forbindelsen mellom sjøen og naturen.
0
100
200
N
Hølaløkka, LINK og Atelier Dreiseitl
Grøntdraget vil fungere som en forbindelse for gående mellom ulike reisemål. Grøntdraget har noen hovedtverrforbindelser som er markert med oransje piler. Disse vil være de største barriærene på strekket og må tilrettelegges både for kryssende gangtrafikk og for bekkeløpet.
Hovedgården Ensjø, Bjørbekk og Lindheim
Sentrum
Utløpet Hølaløkka, LINK og Atelier Dreiseitl
Tjuvholmen, Bjørbekk og Lindheim
Idrettsarena
Rådhu
set
Møtet mellom de grønne ferdselsårene fra marka og bekkeløpene i samlingssonen. Knutepunkt som en møteplass for familier, unge og eldre. Oppdemmet vannspeil som rekreasjonselement og for håndtering av overvann. Bekkens vei gjennom barnehagetomta fungerer som et element for lek og læring.
Vesterålsga
annsga
Skolekvartalet
Den Historiske hagedammen
Kulturfabrikken
Skib sgå
Tilgjengeliggjøre området for byens innbyggere. Gi befolkningen innsyn i hvordan det var før, med historisk utforming og flere stier.
Havnegata
n
Rådhus g
ata
Kombinere skolens uterom og funksjoner med sortlandsbekkens trasé. Møteplasser, overganger, lek og rekreasjon. Bruke bekken som en del av undervisningen.
ta
Strandg
Kjøpm
ata
ta
rde
Illustrasjonsplan
Detaljområde
Visjon for møtepunktene
Hotellet
Utløpet
Møteplass for byens innbyggere, som en del av den nye kulturfabrikken og hotellet. En grønn lunge i senturm. Dra sjøen inn på plassen i møte med bekkens utløp.
Utløpet
Designprosess
Infrastruktur og design
Utløpets utforming
1
Sjøen blir dratt inn på plassen og frigjør mer areal med direkte kontakt med sundet. M 1:500 A1 brekke, laa 340, høsten 2012 katrine M 1:2000 A3
gjenåpning av sortlandsbekken
N
2
Tidevannsbasseng med bro over som knytter områdene rundt bassenget sammen.
3
Urban utforming med rette linjer. Fokus på siktlinjer og stedegen vegetasjon. Bekken slynger seg frem og tilbake gjennom dagens infrastruktur.
Løsningen
Den endelige løsningen baserer seg på en blanding av disse forslagene. Sjøen dras inn slik som vist på skisse 1, infrastrukturen endres slik som i skisse 4 og det blir brukt en stram linjeføring i utformingen av området slik som i skisse 3.
4
Ny infrastruktur frigjør plass til bekken på høyre side. Dammene holder igjen vannet slik at bekken aldri oppleves som tørrlagt. Bekken får sitt utløp ved den gamle fiskebua der sjøen dras inn.
Det er lagt inn dammer for å holde igjen vannet slik at bekken ikke oppfattes som tørrlagt. Trinn som går ned i bekken vil gjøre den tilgjengelig for lek samtidig som man kan føle bekkens krefter på kroppen. Det å åpne Sortlandbekken gjennom sentrum vil være et viktig grep ikke bare med tanke på klima og biologisk mangfold, men også sosialt. Åpningen vil gjøre sentrum grønnere og innby til opplevelse og bevegelse til fots.
Teknisk plan
Oversvømmingsareal Daglig situasjon
Situasjon ved store nedbørsmengder
Tilbakeslagsventil
Vannet renner gjennom overløpet til oversvømmingsarealet når vannmengden overskrider bekkens egen kapasitet. Det er tre overløp, som vist i illustrasjonen over.
snitt
Trykk fra bekken stenger ventilen og trykk fra oversvømmingsarealet åpner ventilen.
M 1:100
Detalj
Oversvømmingsareal
Overgang
Steppingstones over bekken
Max vannhøyde 3,9m.o.h
A
A
6.0 5.5 5.0
A3
4.5
B
4.5 4.0
B1
3.5
Lekerør
7.0 6.5 6.0
A2 Overløp 2.0 1.5
C
3.0 2.5 2.0
C1 D
1.0
D2
0.5 0.0
Lekestativer Trinn ned i bekken
D
2.5 2.0 1.5
D1
1.0
Vannstand
M 1:500 A1 M 1:2000 A3
katrine brekke, laa 340, høsten 2012
gjenåpning av sortlandsbekken
N
Lavvann med 1000 års gjentaksintervall
Lavvann med 5 års gjentaksintervall
Middel lavvann
Middelvann
Middel høyvann
Høyvann med 5 års gjentaksintervall
Høyvann med 1000 års gjentaksintervall
0,76 m under sjøkartnull 2,73 m.u.h.
0,30 m under sjøkartnull 2,27 m.u.h.
0,63 m over sjøkartnull 1,34 m.u.h.
1,30 m over sjøkartnull - 0,67 m.u.h.
1,97 m over sjøkartnull 0 m.o.h.
3,01 m over sjøkartnull 1,04 m.o.h.
3,53 m over sjøkartnull 1,56 m.o.h.
Illustrasjoner og snitt
Utløpet og lekeplassen
Øverste dammen i det nye bekkeløpet Hotellet
Tverrsnitt Skibsgården Terrengformer Parkeringsplass
E
Utløpet
2.0 1.0 0.0 -1.0
E1
M 1:200 Lengdesnitt gjennom bekkeløpet i detaljområdet Vesterålsgata
Hotellet Minnelunden
Havnegata
Kulturfabrikken
Utløpet
6.0 4.0
F
F1
2.0 0.0
M 1:400
Overgang Trinn ned til vannet
Terrassering av bekken
A
Bekken i kulvert
7.0 6.5 6.0 5.5
M 1:100
katrine brekke, laa 340, høsten 2012
gjenåpning av sortlandsbekken
A1
B
4.0 3.5 3.0
M 1:100
B2
E
1.5 1.0 0.5 0.0
M 1:100
E2
Årstidsvariasjon
Materialer Materialvalget i dette området av bekkeløpet er basert kalde betongen. Lekeapparatene er også av naturlige på stedsegne kvaliteter og brukervennlighet. treelementer. Betong er hovedmaterialet, og brukes på mange ulike måter. Bekkeløpet og trinnene som fører ned til bekken er støpt i betong. Vegetasjonsfeltene er opphøyet og støpt i betong. Belegget er av plasstøpt betong med fuger hver fjerde meter. Fugene er plassert symmetrisk den ene veien og usymmetrisk den andre veien for å oppnå et lekent utrykk.
Steiner i bekken, steppingstones, trapper og trinn er av granitt. Førstnevnte er en rullesteintype. Trapper og steppingstones er behandlet og kuttet til kvadratiske former. Trinnene som går ut i havet ved utløpet råhugges og settes sammen til større elementer. Dette skal gi et bedre feste når man beveger seg ned mot havet.
Treverk brukes i benker, brygga og i overgangene som krysser bekkeløpet. Det er er et innbydende og naturlig materiale, som er godt å sitte på i motsetning til den
I oppholdarealene langs bekken og på lekeområdet legges et grusdekke. Dette er for å klart definere forskjellen på rom for opphold og ferdsel.
Stauder
Vegetasjonsprinsipp Plantevalget er basert på stedsegne arter fra Sortland og alle plantene har en herdighet på H6-8. Gråor og selje plantes i grupper på 2-3 i vegetasjonsfeltene nær bekken. Bjørk, osp og rogn plantes i grupper på 2-5 i vegetasjonsfeltene som er plassert noe lenger unna bekken. Lønnetrær plasseres
Sommer og midnattsol
som solitærtrær i grusen i tillegg til den eksisterende trerekka med lønn på parkeringsplassen. Busker og stauder plantes sammen i vegetasjonsfeltene. Ormetelg, skogstorkenebb, smyle og vierartene plasseres i feltene nær bekken. Resterende arter fordeles i resterende vegetasjonsfelt.
2 Dryopteris filix-mas, ormetelg 3 Geranium macrorrhizum, skogstorkenebb
Trær
Busker
4 Melica nutans, hengeaks
1 Acer plataniodes, spisslønn
1 Salix glauca, myrvier
5 Myosotis decumbens, fjellminneblom
2 Alnus incana, gråor
2 Salix lantana, ullvier
6 Paris quadrifolia, firblad
3 Betula pubescens, dunbjørk
3 Salix phylicifolia, grønnvier
7 Ranunculus acris, engsoleie
4 Populus tremula, osp
4 Spiraea salicifolia, skrinnespirea
8 Rubus saxatilis, tågebær
5 Salix caprea, selje
5 Swida alba sibirica, sibirkornell
9 Vaccinium myrtillus, blåbærlyng 10 Valeriana sambucifolia, vendelrot
6 Sorbus aucuparia, rogn
Form
1 Avenella flexuosa, smyle
Prydverdi
Form
Form
Prydverdi
Form
Prydverdi
Form
1 1
1
1
2
1
2
3 1
2
2 2
Vinter og mørketid
2
3
3
4
4
5
3 3
4
3
5
4
6
6
7
4
4
7
8
8
5 9
Vår og blomstring
katrine brekke, laa 340, høsten 2012
gjenåpning av sortlandsbekken
Høst og regn
5
6
6
5
5
9
10
10
Belysningsplan
Waterfront LED
Fra: Louis Paulsen Om: Pullert i pulverlakkert aluminium, 100% blendfritt nedadrettet lys, Symmetrisk og mykt lys Hvor: Havnepromenaden
Pyros LED
Waterfront LED belysning på havnepromenaden
Fra: Targetti Om: Spot i aluminium, jevn belysning Hvor: Plass-, gangvei og gatebelysning Mast: Rund og konet i metall Pyros LED og Accent IPR 14 lyser opp treet og plassen
Accent IPR 14
Fra: Louis Paulsen Om: Spot, rustfritt stål, 8 - 60% bredstrålende Hvor: Belysning av trær
WLF 500
Fra: Lys Calco AS Om: Vanntett endeavslutning, rustfritt stål, fiberoptisk lysføring Hvor: Belysning av vannfall, utløpet og overganger i bekken
M 1:500 A1 M 1:2000 A3
katrine brekke, laa 340, høsten 2012
gjenåpning av sortlandsbekken
N
WLF 500 og Pyros LED belyser bekken og plassen
Belysning av trær og bekken med WLF 500 og Accent IPR 14
Konseptet med belysningen er å fokusere på opplevelsen av vann. I Sortland lever folk store deler av året i mørket og belyningen vil da fremheve det som er spennende og flott med vannet, slik at anlegget kan nytes til alle årstider. Overganger og fall i bekken lyses opp av fiberoptikk i vannet, benker og gangveier lyses opp av spotter og noen utvalgte trær belyses av spotter som en ekstra spennende optisk føring.