Nestor Halvard Bjørkvik Inter v ju et
av K ar i Michel s en
Da fylkesmann i Oslo og Akershus Hans J. Røsjorde overrakte H. M. Kongens fortjenestemedalje i gull til Halvard Bjørkvik 9. september 2006, sa han blant annet: ”Bjørkvik har gjort en stor og fortjenestefull innsats for norsk historisk vitenskap, for kulturvernet og for den lokalhistoriske bevegelsen. Halvard Bjørkvik har gjennomført store vitenskapelige forskningsoppgaver og i betydelig grad pionerarbeid som har ledet til en mengde nye verdifulle forskningsbidrag på lokalt og nasjonalt plan”. Denne nestor blant norske historikere bor nå i Lillesand. Han og kona Randi (1918–2007) flyttet hit i 2004, hvor datter, svigersønn og tre barnebarn allerede hadde bodd i flere år. Jeg har kjent ham siden studietiden i Trondheim på 1960tallet da han klarte det kunststykket å gjøre en gjeng uregjerlige studenter interessert i middelalderen! Og det til og med på nynorsk!
...ein kan lett kome på ville vegar når ein arbeider med lokalhistorie, dersom ein avgrensar historia berre til den lokale eininga. Dette å sjå samanhengen mellom det som skjer lokalt og det som skjer eller har skjedd andre stader ... Nasjonalt, og i visse tilfelle også internasjonalt. Barndom og skolegang
– Det var ikke noe utpreget akademisk miljø på Finnøy? – Nei, det var ikkje det. Mor hadde vore lærerinne, elles var det prest, det var doktor, elles var det eit vanleg jordbruksog fiskarsamfunn. – Hva drev din far med?
– Han var sjømann og arbeidde i Statens fyr- og merkevesen og var borte på jobb heile somrane og heime berre vinterstid. Heime var det ikkje noko gardsbruk å snakke om – vi hadde 8 mål, men det var mykje frukt, bær – blant anna ein allé med moreller, og det var jo god salsvare. Det var moro å kome til torget i byen! – Hvilken by var det? – Det var Stavanger. Etter folkeskolen, der man gikk annenhver dag, ble det framhaldskole og realskole. Moren så sønnens evner og ville han skulle begynne på lærerskolen. Men så, i 1942, ble lærerskolene nazifisert, og unge Halvard dro til landsgymnaset på Voss i stedet. – Norrøn linje? – Eg hadde alt fått interesse for historie, for mor hadde vore veldig flink å fortelje frå Snorre og bibelhistoria, og på norrønlina hadde dei gamalnorsk og eit utvida historiepensum. – Hvordan var det å komme til Voss – alene, uten å kjenne noen? – I starten var det litt problem, men eg traff tidleg saman med ein god kamerat frå Karmøy, vi var i same situasjonen. Det fyrste vi måtte gjere var å gå rundt og høyre om det var ein hybel ledig. Så vart vi installerte på ein gard og hadde det bra på den måten. I 1942 var Voss et utbombet sted. Kirken og noen få andre bygninger sto, ellers var det ruiner overalt. Da gymnastiden nærmet seg slutten, var det også snart slutt på fem års okkupasjon. – Ja, vi vart sende heim ca. 1. april 1945 trur eg det var, for då var dei heilt klår over at det gjekk mot slutten, og så frykta dei at det kunne bli invasjon, så skulen vart stengd då, og elevane vart sende heim. Så eg fekk fredsvåren heime på Finnøy. – Men hadde du da rukket å ta eksamen? – Det vart til at alle skulle få stand-
punktkarakterar, og dei som ynskte det etter at freden hadde kome, kunne velgje å ta eksamen, men dei som ville stå på standpunktkarakteren kunne gjere det. Og eg tok ikkje eksamen, eg vart ståande med standpunktkarakterane. Studerte til gymnaslærer
– Men så, etter gymnaset, hvor skulle vegen gå? – Det var klårt at eg skulle inn i skulen, og då som lektor. Eg måtte òg tene litt pengar, det var før lånekassen hadde kome. Året 45–46 var eg heime og hadde ein framhaldskule. – Altså underviste? – Underviste i ein framhaldskule ja, og tok litt ekstraarbeid som gardsgut. Hausten 46 reiste eg så til Oslo. Medan eg var heime, tok eg også førebuande prøver i filosofi, logikk og latin, slik at eg kunne starte direkte på studiet. – Du hadde da bestemt deg mer eller mindre for at du skulle bli lektor og så begynne å undervise i gymnaset som det het den gangen? – Ja, og difor valde eg også fag som var gode undervisningsfag. Eg børja med tysk og så norsk, og at historie vart hovudfaget var nærast sjølvsagt. Eg fekk då veldig god hjelp av at eg hadde hatt norrønlina, for tysk var hovudmålet på norrønlina, altså som framandspråk. Dessutan var gamalnorsk eige fag, så der fekk eg mykje gratis då eg børja på norsksstudiet. Med Reinton og Holmsen inn i faget og rørsla
– Hadde du noen tanker om det, da du begynte på Voss, at du skulle bli historiker? – Absolutt ikkje. Eg var klår over at desse tre faga skulle bli studiefaga, med tanke på lektorutdanning. Så det var først under studia, då eg børja på historiestudiet, at det heile på ein måte vart annleis enn det eg hadde tenkt meg.
Biografi — Født 9. oktober 1924 på Finnøy i Rogaland. — Embetseksamen ved Universitetet i Oslo 1951 med historie hovedfag — Tilsett ved Institutt for sammenlignende kulturforskning 1951—61 (også i studietida frå 1949) — Dosent i historie ved Norges Lærerhøgskole/ Universitetet i Trondheim 1961—74 — Direktør for Norsk Folkemuseum 1975—89 — Professor i historie ved Universitetet i Oslo 1984—94 — Formann i Landslaget for bygde- og byhistorie (Landslaget for lokalhistorie) 1970— 79, (styre medlem 1964—70) — Formann i styret for Norsk utvandrermuseum 1988—93 — I styret for NLI 1965—85 — Redaktør av tidsskriftet Heimen 1953—54 og 1973—75 — Formann i Norske kunst- og kulturhistoriske museer (Museumsforbundet) 1977—81
Bibliografi — Jord-eige og jord-leige i Ryfylke i eldre tid (1958) — Kven åtte jorda i den gamle leilendingstida? (1972, sammen med A. Holmsen) — Folketap og sammenbrudd 1350—1520 (1996, er bind 4 i Aschehougs Norgeshistorie) — Finnøy: Gard og ætt (bind I—IV, 1993—1997) — Tallrike artikler i blant annet Heimen, Historisk tidsskrift, Norsk slektshistorisk tidsskrift, Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder, Norsk Biografisk Leksikon, lokalhistoriske tidsskrifter og årbøker i hele landet; senest et bidrag i Årsskrift for Vestre Moland og Lillesand historielag nr. 11, 2008 (Vestre Moland, Høvåg og Birkenes for 360 år sidan. Eit lite utsnitt av historia).
– Hvordan da? – Ja, du kan gjerne seie at det var reint tilfeldig, for eg måtte jo tene litt pengar under studia. Eg hadde fått eit lite lån i sparebanken heime. Så veldig mykje var det ikkje å få heimanifrå, det var så eg hadde det eg trong. Tilfeldigvis fekk eg assistentarbeid for to sentrale personar: Lars Reinton og Andreas Holmsen. Dei var begge knytte til Instituttet for sammenlignende kulturforskning, som dreiv landsomfattande undersøkingar om sæterbruket og den norske garden. Dei trong ein assistent, og eg fekk arbeid der. Og det vart heilt avgjerande, på fleire måtar, for det første: Holmsen Halvard Bjørkvik får overrekt Kongens fortenestemedalje i gull ved fylkesmann Hans J. Røsjorde. Det skjedde under NLIs jubileumsmiddag i Oslo Militære Samfund den 9. september 2006. (Foto: Kurt Tverli).
33 Lokalhistorisk magasin 1/09
Lokalhistorie, agrarhistorie, middelalderhistorie, kulturvern
Lokalhistoriske profiler
Lokalhistorisk magasin 1/09
Lokalhistoriske profiler
32