SY M I N KJ O LE
Om plaggene og valg av materiale LA MEG FÅ SNAKKE LITT OM KJOLER, MITT EKSPERTOMRÅDE
En kjole er egentlig noe av det letteste det går an å sy. Ofte er det bare en liten topp, kanskje uten ermer, med et skjørt på. Det er mye vanskeligere å sy en jakke eller en bukse, og ikke minst å få det til å passe. Hvor vanskelig det blir å sy, avhenger av hvilke materialer du velger. Spesielt myke og glatte materialer kan oppleves som vanskelig å håndtere, men der, som med det meste annet, handler det først og fremst om øvelse. Slik sett mener jeg at denne boka passer for både nybegynnere og erfarne syere: Du kan plukke deg ut en av modellene og velge å lage den i et materiale som passer ditt ferdighetsnivå. Er du nybegynner, kan du for eksempel starte med stoffer som føles stødige mellom hendene dine. Boka inneholder opptil flere varianter av topper og skjørt, jakker og bukser. Dersom du syr dem sammen i livet, kan mange av dem like gjerne bli kjoler eller jumpsuits. Jeg synes imidlertid at man får flere bruksmåter når «settene» er delt opp i to plagg. Noen av plaggene er også laget slik at du enkelt kan endre utseendet på dem når de er ferdige. Nå som vi er litt mer bevisste på hva vi putter i garderoben med tanke på både kvalitet, kvantitet og hensyn til miljøet, er det lurt å kunne mikse plaggene med hverandre eller med ting du har fra før. Når du kan sy dine egne drømmeplagg, kommer du dessuten til å bli mye mer kritisk til plagg i billig kvalitet med dårlig passform, som du uansett ikke kommer til å bruke. Hvilket stoff du velger å lage plagget i er, som jeg nevnte, med på å avgjøre hvor vanskelig det blir å sy. Mange synes det virker kjempeskummelt å sy i tynne chiffonstoffer eller myke, uregjerlige silkestoffer. Men det er faktisk ikke så vanskelig om man bare tør å prøve. Jeg har hatt 8.-klassinger uten sømkunnskaper på arbeidsuke som har klart å sy en kjole i silkechiffon i løpet av den uka. Det kan nesten virke som en fordel å ikke ha for mye respekt for stoffene. Selv pleier jeg å se på silkechiffon og silkecharmeuse som søte, men uregjerlige rampunger. De ser nydelige ut, men gjør akkurat som de selv vil, og det nytter ikke å tvinge dem. Dette tar jeg hensyn til når jeg designer kjolene. Jeg sjekker først hva stoffet har lyst til å bli, hva det liker å gjøre, og hvordan jeg kan få frem det beste i det ved at det nettopp får oppføre seg som det selv vil. Litt som med barneoppdragelse! Jeg tar hensyn til de faste holdepunktene jeg har. Det kan være ting som trådretning og tyngdekraft. Der jeg kan rive stoffet istedenfor å klippe, gjør jeg det. Mønstrene mine og designet mitt er utviklet slik at det skal være enkelt å sy, men likevel se eksklusivt ut. Enkelheten skal ikke gå på bekostning av passform eller uttrykk, for det enkle er ofte det beste.
12
