Sy min kjole DRØMMEPLAGGENE STEG FOR STEG
CECILIE MELLI
2
Innhold Mitt liv med søm..........................................7 Slik bruker du mønsterarkene........... 10 Om plaggene og valg av
Langt blomsterskjørt med lommer..................................... 132 Bomullsbabydoll med
materiale...............................................12
blondekrage..................................... 137
Søm..................................................................16
Johannakjole.......................................... 140
Måltaking .....................................................16
Lenekjole....................................................149
Tilpasning.....................................................18
Hermiakjole med
Utstyrsliste.................................................. 20
volangermer og slep................... 152
Ordforklaringer..........................................21 Kreative kombinasjoner...................157 Skjørt..............................................................23
Svalekjole................................................... 159
Konstruksjon av sirkelskjørt ...............25
Dobbeltsidig kimono........................... 169
Rett skjørt ....................................................37
Verdens enkleste
Varianter av rett skjørt..........................42 A-formet skjørt ........................................ 48
kjolekaftan..........................................177 Skjortekjole i blonder...........................182 Blondebukse med fôr
Bias cut..........................................................53
og strikk i livet................................... 187
Smalt bias-klippet skjørt.....................58
Ballongbukse i chiffon......................... 192
Varianter.......................................................63
Kulott med lommer
Bias topp/underkjole med spagettistropper............................. 67 Vendbar omslagskjole.........................78 Omslagsskjørt...........................................88
og strikk i livet bak......................... 196 Knytetopp/kjole ...................................203 Gul knytetopp med ballongermer...................................210 Ballongermer .......................................... 213
Drømmekjoler...........................................93 Bias-kjole à la Halston .........................95
Teknikker....................................................215
Brudevarianten......................................100
Usynlig glidelås....................................... 216
Chiffonvarianten....................................109
Skråbånd................................................... 221
Volangkjole................................................115
Spagettistropper ................................ 225
Blondetopp med
Linning the Cecilie Melli way.......... 227
V-ringning bak................................. 122 Topp med ballongermer og tilhørende skjørt...................... 127
Trådhempe ............................................. 233 Knapphull.................................................. 235 Babyhem/fald........................................ 238 Rullekant på overlock........................240
B IAS TO PP/U N D ER KJ O LE M ED S PAGE T TISTRO PPER
5
Mitt liv med søm I 15 år derev jeg min egen brudesalong i Oslo. Alle kjolene jeg solgte ble laget der, problemet var bare å finne folk som kunne og ville sy – folk jeg kunne ansette. Selv har jeg sydd siden jeg var liten. Vi var en nøktern, liten husholdning som spiste godteri kun på lørdager og dro på norgesferier med telt i den gule bilen vår. Å kjøpe glitrende og flunka nye dukkeklær var helt utenkelig. Så jeg begynte å sy. Først for hånd, så på maskin. Jeg var cirka åtte år gammel da mamma lærte meg det. Interessene mine utviklet seg, i ungdomstiden var jeg besatt av MTV. Drømmen var å bli Madonna, eller som Madonna, må jeg kanskje presisere. Jeg skulle ved første anledning flytte til New York, henge med kunstnere, gå på disko og bare gjøre akkurat det jeg selv ville. Da jeg ble gravid 19 år gammel, vinket diskolivet i New York farvel i horisonten. Tanken på at drømmen min skulle gå i knas var nesten ikke til å holde ut. Så jeg reiste. Seks måneder på vei pakket jeg kofferten og flyttet til Oslo helt alene. Spesielt glamorøst var det ikke, men det var mitt. I Oslo begynte jeg på moteskole og da det viste seg at jeg kunne ta siste studieår i Paris, fulgte jeg min egen tradisjon og flyttet igjen. Tilbake i Oslo meldte realiteten seg i form av tilbakebetaling av studielån. Jeg startet som sydame i en stor brudesalong i Oslo og ble drillet i kundesøm og tilpasninger. Etter en liten stund innså jeg at jeg hadde lyst til å starte for meg selv, så i 2004 satset jeg. Det tok ikke lang tid før folk begynte å få øynene opp for arbeidet mitt. Jeg hadde et nært samarbeid med stylisten i Idol helt fra 2005 og fikk kle opp Solveig Kloppen og flere av deltakerne hver helg. Siden har jeg vært så heldig å få vise frem kjolene mine i utallige tv-produksjoner, som Amanda-utdelingen, Gullruten og Skal vi danse. Plaggene mine har vært avbildet i magasiner og fått vist seg frem på rød løper, båret av fantastiske kvinner. Jeg har hatt et hav av bruder innom som har gitt meg den tilliten det er å få lage kjolen til deres store dag. Det har blitt noen stjerner i det store utland også. I 2012 var jeg i Cannes under filmfestivalen, og da var både Paris Hilton og Kylie Minogue å se i mine kreasjoner. Paris hadde på seg mine kjoler to dager på rad, blant annet i bursdagsfesten til P. Diddy! Disse hendelsene betydde så mye for meg fordi jeg aldri i min villeste fantasi hadde turt å drømme om noe sånt. Det eneste jeg visste, var at jeg elsket å sy.
7
SY M I N KJ O LE
Det har blitt mye jobbing og altfor lite fest, etter min smak. Men kjolene mine har fått svingt seg! Nå elsker jeg tanken på at folk kan sy kjoler og klær etter mitt design, at plaggene mine kan leve og feste videre der ute. Denne boken inneholder drømmer. Kjoler og plagg til spesielle anledninger, ting du kan ha i skapet resten av livet. Håpet mitt er at den kan inspirere flere til å finne frem nål og tråd. Selv vet jeg godt hva som blir tent i meg når jeg får holde på med et håndarbeid. For det første havner jeg rett i flyt, du vet den tilstanden der du mister deg selv og alle trøblete tanker. Der tid og sted forsvinner, og du ikke kjenner sult eller tørst fordi du er så oppslukt av det du holder på med. For det andre gir det meg en tilfredsstillende mestringsfølelse. Ikke minst gir det meg glede å se et ferdig produkt, noe jeg selv har laget. Come rain or shine, jeg kan i hvert fall sy. Jeg vil alltid klare meg! Akkurat den følelsen vil jeg at du også skal få oppleve. Jeg vil dele min kunnskap og kjærlighet for søm og design for å vise deg at du kan, du også. Du må bare gjøre det. Nå som koronaen er på sitt mest intense, og jeg sitter nede i kjelleren min og syr plaggene som skal inn i denne boka, har jeg ett mål for øye: Jeg skal på disko. I de mest fantastiske antrekkene. Snakkes der! Cecilie Melli, Drøbak i januar 2021
8
9
Slik bruker du mønsterarkene Alle mønsterarkene har en innholdsfortegnelse med oversikt over plaggene de inneholder. Når du har funnet mønsteret du vil bruke, må du finne størrelsen din. Sjekk målene dine etter målskjema på side 17 i boka. Tegn av alle mønsterbitene til plagget du vil lage. Mønsterdeler som for eksempel er et for- eller bakstykke, har en midtstrek på den ene kanten. På disse delene er bare den ene halvdelen av midten tegnet opp. Disse mønsterdelene er indikert med klipp mot fold. Dette ser du også på linningsbiter, krager og ermer. Noen av disse mønsterdelene skal du klippe med trådretningen 45 grader på midtstreken. Jeg anbefaler da å tegne ut hele mønsterdelen, altså at du speiler den delen du tegner direkte av på motsatt siden av midtstreken. Da slipper du å brette stoffet og kan klippe hele biten ut i ett lag. På ermer kan du da klippe to ermer i ett smekk, ved å legge dobbelt lag med stoff med hele mønsterdelen oppå. HVORDAN SPEILE EN MØNSTERDEL: ✻ Tegn av mønsterdelen slik den er, inkludert midtstreken. ✻ Brett papiret ditt dobbelt på langs, akkurat på midtstreken der det står klipp mot fold. ✻ Nål sammen begge lagene med papir, så de ikke forskyver seg. ✻ Klipp ut langs strekene til den ene halve siden du har tegnet, men klipp gjennom begge lagene papir på en gang. ✻ Brett ut hele mønsterdelen. Du har nå speilet den ene siden over til den andre, slik at du har en hel mønsterdel.
Ingen av mønsterdelene har iberegnet sømmonn, det må du legge til selv. Jeg bruker alltid 1 cm sømmonn når jeg klipper ut. Dette kan legges til når du klipper ut papirdelene, eller ved at du klipper 1 cm utenfor mønsterdelene når du klipper stoffet. Noen av mønsterdelene skal ha oppleggskant eller en tynnere rullekant. Dette vil stå indikert på mønsterdelene. Alle rullekanter har cirka 4 mm sømmonn. På større oppleggskanter, som du vil finne på buksemønsteret, Topp med ballongermer og den dobbeltsidige kimonoen, står det indikert på mønsterdelene hvor mye du skal legge til. Der det ikke står noe, er det 1 cm som gjelder. Husk å klippe alle hakk som er markert i mønsteret. De klipper du 3 mm lange inn fra kanten. Ikke klipp dem større, da kan det bli hull i sømmen. Noen av mønsterdelene er så store at de må skjøtes nå du tegner dem ut. Dette står indikert på delene det gjelder. Sjekk innholdsfortegnelsen siden noen av skjøtedelene finnes på et annet ark enn hovedmønsteret.
10
INNHOLDSFORTEGNELSE FOR MØNSTERARKENE:
A Basic linning, brukt i flere
Modesty panel.
av skjørtene i boka
Brukt i: Chiffonvarianten................................109
Topp med ballongermer....................................... 127
Fôrskjørt med lavt og høyt liv. Brukt i:
Johannakjole.....................................................140
Brukt i: Bomullsbabydoll med
blondekrage....................................................... 137
Lenekjole.............................................................. 149
Topp til Volangkjole................................................ 115
Hermiakjole......................................................... 152
Brukt i: Blondetopp med
Topp. Brukt i:
V-ringning bak.................................................. 122
Johannakjole.....................................................140
Knytetopp/kjole.......................................................203
Lenekjole.............................................................. 149
Brukt i: Gul knytetopp
Hermiakjole......................................................... 152
med ballongermer...........................................210
Langt blomsterskjørt med lommer.................... 132
Brukt i: Svalekjole.............................................. 159
D
Smalt bias-klippet skjørt og bias
Omslagsskjørt............................................................ 88
topp/underkjole (nederste del,
resten på ark D)
Topp til vendbar omslagskjole.............................78
Brukt i: Vendbar omslagskjole.......................78
Bias topp/underkjole................................................ 67
B
Smalt bias-klippet skjørt.........................................58
Kjolekaftan (mønster kun for belegget).......... 177
Bukse, 6 deler (siste på ark C) Brukt i:
A-formet skjørt........................................................... 48
Blondebukse med fôr
Dobbeltsidig kimono.............................................. 169
og strikk i livet..................................................... 187
Skjortekjole i blonder.............................................. 182
Ballongbukse i chiffon.................................... 192
Kulott med lommer
og strikk i livet bak............................................ 196
Brukt i: Kort blondeskjorte.............................190
C Topp til Svalekjole.................................................... 159 Linning til A-formet skjørt....................................... 48
Brukt i: Svalekjole.............................................. 159
Erme til Hermiakjole ................................................ 152 Volangerme i blonde
til chiffongvarianten...........................................95
Bakstykke til bukse. Brukt i:
Blondebukse med fôr
og strikk i livet..................................................... 187
Ballongbukse i chiffon.................................... 192
Kulott med lommer
og strikk i livet bak............................................ 196
11
SY M I N KJ O LE
Om plaggene og valg av materiale LA MEG FÅ SNAKKE LITT OM KJOLER, MITT EKSPERTOMRÅDE
En kjole er egentlig noe av det letteste det går an å sy. Ofte er det bare en liten topp, kanskje uten ermer, med et skjørt på. Det er mye vanskeligere å sy en jakke eller en bukse, og ikke minst å få det til å passe. Hvor vanskelig det blir å sy, avhenger av hvilke materialer du velger. Spesielt myke og glatte materialer kan oppleves som vanskelig å håndtere, men der, som med det meste annet, handler det først og fremst om øvelse. Slik sett mener jeg at denne boka passer for både nybegynnere og erfarne syere: Du kan plukke deg ut en av modellene og velge å lage den i et materiale som passer ditt ferdighetsnivå. Er du nybegynner, kan du for eksempel starte med stoffer som føles stødige mellom hendene dine. Boka inneholder opptil flere varianter av topper og skjørt, jakker og bukser. Dersom du syr dem sammen i livet, kan mange av dem like gjerne bli kjoler eller jumpsuits. Jeg synes imidlertid at man får flere bruksmåter når «settene» er delt opp i to plagg. Noen av plaggene er også laget slik at du enkelt kan endre utseendet på dem når de er ferdige. Nå som vi er litt mer bevisste på hva vi putter i garderoben med tanke på både kvalitet, kvantitet og hensyn til miljøet, er det lurt å kunne mikse plaggene med hverandre eller med ting du har fra før. Når du kan sy dine egne drømmeplagg, kommer du dessuten til å bli mye mer kritisk til plagg i billig kvalitet med dårlig passform, som du uansett ikke kommer til å bruke. Hvilket stoff du velger å lage plagget i er, som jeg nevnte, med på å avgjøre hvor vanskelig det blir å sy. Mange synes det virker kjempeskummelt å sy i tynne chiffonstoffer eller myke, uregjerlige silkestoffer. Men det er faktisk ikke så vanskelig om man bare tør å prøve. Jeg har hatt 8.-klassinger uten sømkunnskaper på arbeidsuke som har klart å sy en kjole i silkechiffon i løpet av den uka. Det kan nesten virke som en fordel å ikke ha for mye respekt for stoffene. Selv pleier jeg å se på silkechiffon og silkecharmeuse som søte, men uregjerlige rampunger. De ser nydelige ut, men gjør akkurat som de selv vil, og det nytter ikke å tvinge dem. Dette tar jeg hensyn til når jeg designer kjolene. Jeg sjekker først hva stoffet har lyst til å bli, hva det liker å gjøre, og hvordan jeg kan få frem det beste i det ved at det nettopp får oppføre seg som det selv vil. Litt som med barneoppdragelse! Jeg tar hensyn til de faste holdepunktene jeg har. Det kan være ting som trådretning og tyngdekraft. Der jeg kan rive stoffet istedenfor å klippe, gjør jeg det. Mønstrene mine og designet mitt er utviklet slik at det skal være enkelt å sy, men likevel se eksklusivt ut. Enkelheten skal ikke gå på bekostning av passform eller uttrykk, for det enkle er ofte det beste.
12
B IAS TO PP/U N D ER KJ O LE M ED S PAGE T TISTRO PPER
13
SY M I N KJ O LE
14
Chiffon er et florlett og gjennomsiktig materiale, ofte laget av silke. Charmeuse er satengvevd stoff med en blank og en matt side. Stoffet er mellomtynt, men ikke gjennomsiktig, og dette er også gjerne laget i silke. Du vil finne chiffon- og charmeuse-stoffer i både naturlige og syntetiske varianter. Personlig er jeg tilhenger av å velge naturlige fibre så sant man kan. De er ofte lettere å håndtere og føles bedre på kroppen. Syntetiske stoffer er som regel billigere, men med dem kan det oppstå andre problemer: de har en tendens til å frynse seg litt i kantene, trådene dras gjerne lettere ut av stoffet når du syr, og materialet kan
O M PL AG GEN E O G VALG AV MATER IALE
TIPS TIL DEG SOM VIL PRØVE DEG PÅ CHIFFON OG CHARMEUSE
«smelte» når du stryker det. Plagg i syntetiske materialer må dessuten vaskes oftere, siden de raskere trekker til seg kroppslukt.
✻ En overlockmaskin er fint å ha, i tillegg til vanlig symaskin. Gjør deg kjent med funksjonene. De jeg bruker mest, er vanlig overlocksøm for å sy sømmer sammen og kaste over samtidig. Rullekant er utrolig kjekt å kunne, og denne funksjonen bruker jeg mye. ✻ Husk å bytte symaskinnål ofte. Bytt med en gang om du treffer en knappenål! Det er nok til at nålen blir sløv og trekker tråder i det fine stoffet. ✻ Kjøp en stor boks med universalnåler i størrelse 80 til symaskin. Det er alt du trenger av størrelser! 80-nålene funker kjempefint på de tynneste stoffene. ✻ Hvis du skal sy rullekant i tynne stoffer på overlock, kan det hende at stoffet liksom glir eller blir dyttet ut av sømmen. Det du da skal gjøre, er å lette på trykket i trykkfoten. Det er kontraintuitivt, men det funker. Så skal du justere undertransportøren slik at den ikke fører stoffet så fort igjennom. Et lite hakk mot rynk pleier å hjelpe. ✻ Bruk en skarp saks til klippingen. ✻ Bruk bordkantene som retningslinjer når du legger ut stoffet, om det er veldig bevegelig. Jeg sørger alltid for å ha en rivekant i den ene enden. Da vet jeg at rivekant og jarekant skal ligge 90 grader på hverandre. Da legger jeg bare rivekanten inntil den korte siden av bordet og jarekanten inntil langsiden av bordet. Glatter ut stoffet og vet at nå har jeg en perfekt trådretning på stoffet før jeg klipper. Du kan teipe stoffet fast et par steder, eller feste med knappenåler om du har korkflate på bordet.
15
SY M I N KJ O LE
Søm Alternativer til sømmer avhenger av om du har en overlockmaskin eller en vanlig symaskin.
Overlockmaskin
Vanlig symaskin
Vanlig overlocksøm hvor du syr sammen to lag og kaster over samtidig
Fransk søm eller rettsøm med sikksakk-overkast
Rullekant
Rynkeeffekt
Kast over med sikksakk og lag en fald med topstitch på 1 mm eller Babyhem sydd med banroll To parallelle sømmer med maksimal stinglengde og lange endetråder som ikke er festet
Måltaking Alt handler om å tilrettelegge for det beste resultatet, som mest sannsynlig må justeres underveis. Men hvordan finner du ut hvilken størrelse du skal gå for? Mange av plaggene i boka er litt «to størrelser i slengen», så hvis du gjør tilpasninger underveis – det bør egentlig alle som syr være innstilt på for å få det beste resultatet – holder det å finne den størrelsen du sånn cirka tror vil passe. Når du skal bestemme deg for en størrelse, bør du imidlertid alltid gå for litt for stor enn litt for liten. Kroppen vår endrer seg med dagsformen, så det er bedre å ha litt ekstra stoff å gå på. Plaggene er designet slik at det skal være enkelt å gjøre tilpasninger. Mitt målskjema tar utgangspunkt i de målene kroppen har (uten klær), du velger størrelse basert på de målene som matcher dine mål best. Hovedmålene som blir brukt aller mest er:
✻ ✻ ✻ ✻
16
byste (omkretsen på det største punktet rundt brystene og ryggen) liv (omkretsen rundt det smaleste på livet) hofte (omkretsen rundt det bredeste på hoftene) liv ned til gulv (måles fra der du tok livmålet og ned til flat hæl)
SØ M O G MÅLTAK I N G
Det finnes andre mål som kan være viktige i et plagg, da instruerer jeg underveis i oppskriftene. Her gjelder det å «keep it simple»! Jeg har laget mønster til de størrelsene som er mest gjennomsnittlige. Om du avviker fra disse, kan du ha som en pekepinn at hvert størrelsestrinn øker eller minker med 4–6 cm i vidde totalt. Er du størrelse 56, kan du legge til 1,5 cm i hver side av mønsterdelene foran og bak på 54-mønsteret osv. Størrelsene er som følger med disse målene:
Størrelse
34
36
38
40
42
44
46
48
50
52
54
Brystvidde
80
84
88
92
96
100
104
110
116
122
128
Livvidde cm
64
68
72
76
80
85
90
96
102
108
114
Hoftemål cm
88
92
96
99
102
105
108
113
118
123
128
Hals cm
35,5
36,25
37
38
39
40
41
42
43
44
45
Armlengde
59,6
59,6
59,8
60
60,2
60,4
60,6
60,8
61
61,2
61,4
78
78
78
78
78
78
78
78
78
78
78
cm
cm Innerbenslengde cm
17
SY M I N KJ O LE
Tilpasning De fleste har forskjellig størrelse på overkropp og underkropp. Det du bør gjøre, er å sjekke dette og notere hvor du ligger i overkroppen (bystemålet), og hvor du ligger i underkroppen (livvidde og hoftemål). Da kan du kombinere to størrelser i mønsteret ditt når du tegner av. Pass på at sidesømmene i mønsteret treffer hverandre fra overkropp til underkropp. Kanskje må du justere og ta bort, eller legge til noen centimeter. Gjør dette når du tegner av mønsteret, før du klipper i materialet. Et godt tips er å først sy mønsterdelene som en slags kladd. Bruk et materiale med tilnærmet samme konsistens som det du skal ha i det ferdige plagget. Jeg pleier å kjøpe et billig, ubleket lerretstoff som jeg lager en kladd av før jeg klipper i det dyre stoffet. Da kan du gjøre tilpasninger i kladden, slik at du slipper å ødelegge det fine stoffet dersom det blir vanskeligere enn du hadde tenkt. Klipp mønsteret i kladdestoffet slik du tror at det bør være, og sy dette kjapt sammen. Du trenger ikke sy alle kanter og slikt, det skal jo bare vise deg hvordan det sitter på kroppen din. Så setter du nåler deretter og retter opp papirmønsteret før du klipper i det stoffet du skal bruke. Det jeg så gjør, er å sy det endelige plagget nesten ferdig. Det vil si sidesømmer, innsnitt og sånt og la plagget være åpent bak. Om jeg må justere noe, gjør jeg det ofte bak. Jeg setter knappenåler nedover lukningen bak og former det etter kroppen. Da får jeg de riktige linjene jeg trenger for å lage plagget slik at det passer så bra som overhodet mulig. Noen ganger er man kortere eller lengre i livet enn mønsteret er. Er du i tvil, er det alltid lurt å klippe toppen litt lengre enn mønsteret og tilpasse lengden før du monterer underdelen. De fleste plaggene her har linning som indikerer livet, så det du kan gjøre da, er å sy overdelen for seg og underdelen for seg. Prøve det på og nåle det sammen der du mener det passer best å montere dem sammen. Husk å løfte litt på armene dine så du ser hvor mye bevegelighet du trenger i toppen, altså hvor lang den bør være. Det er alltid lettere å forminske et plagg enn å forstørre det. Det er ikke alltid like lett å gjøre tilpasninger på seg selv. Her må du kanskje få litt hjelp. Lengde på skjørt er vanskelig. Hver gang du bøyer deg ned for å sette en nål, vil jo skjørtet se altfor langt ut. Husk å be om hjelp. De fleste skjørtene, kjolene og toppene har lukningen bak. Jeg har valgt å gjøre det slik fordi da ser begge sidene like ut. Hvis du har glidelås i siden på et plagg, kan den ene siden bli mer bulkete enn den andre. Hvis jeg skal ta inn eller ut vidden i et plagg med åpning bak, prøver jeg å ta inn alt midt bak, heller enn å fordele centimeterne rundt hele (som egentlig er det riktige å gjøre). Ingen ser forskjellen, og du sparer deg selv for mye styr. Noen ganger må du forkorte høyden på skuldrene på et plagg. Sjekk dette før du
18
TI LPAS N I N G
syr i ermene. Ta på deg plagget og forsikre deg om at skuldrene ikke står opp, eller at det blir sagge-pupper foran. Skjer det, må du dra skuldrene i plagget litt opp og sy en ny skuldersøm. Det samme gjelder plagg som har skulderstropper. Der fester jeg dem alltid vrangsydd foran først, og så tilpasser jeg lengden på dem ved å prøve plagget på. Her kan det også være fint med litt hjelp. Husk at de aller fleste har én skulder som er litt høyere enn den andre. Ikke bli forskrekka om du oppdager det for første gang. Det er ofte veskeskulderen som er litt høyere. Sy den nye sømmen først, sprett opp den gamle etterpå. På den måten hjelper den gamle sømmen å holde alt på plass, og det er lettere å se hva det er som må til av tilpasning. Lengder er det letteste å fikse på, så sant det er snakk om å gjøre noe kortere. Ha derfor alltid litt ekstra å gå på, dersom du er i tvil. Bare kutt lengden og legg opp. Jeg pleier å be kundene mine om å ha på seg de skoene de skal bruke til plagget, da blir resultatet av tilpasningen mer presis. Og sist, men ikke minst: Tilpass plagget med den bh-en som skal brukes til. Det kan utgjøre et hav av forskjell i tilpasningen om du prøver plagget med forskjellig bh hver gang. En god bh med perfekt passform kan dessuten bety utrolig mye for hvordan plagget sitter. Det hjelper veldig på humøret også.
19
SY M I N KJ O LE
Utstyrsliste En god venninne sa en gang til meg at: «Du blir ikke en bedre forfatter av å skrive med gullpenn.» Du blir heller ikke flink til å sy bare fordi du har det dyreste utstyret. I listen under har jeg ramset opp hva jeg synes er mest nødvendig, og hva jeg bruker mest i mitt arbeid. ✻ Stoffsaks. En skikkelig god som kun blir brukt på stoff. Saksesliper er en fin ting å skaffe seg også. På den måten kan man selv sørge for at saksa alltid er kvesset! ✻ Papirsaks til alt det andre. Denne kan også gå i saksekvesseren med jevne mellomrom. ✻ En liten brodersaks, som er lett å ta med seg rundt på bordet når man syr, for å klippe tråder og sånt. ✻ Målebånd. Heng det rundt halsen din som en ekte sydame, så har du det for hånden hver gang du trenger det. Det utstråler dessuten skikkelig autoritet! ✻ Oppspretter, til hver gang du syr feil, eller du skal rette på plagg andre har laget. ✻ Knappenåler, MASSE!! ✻ Nålepute. Jeg bruker en sånn magnetisk en, for da er det også lett å plukke opp alle nålene som ramler på gulvet. ✻ Mønsterpapir. Jeg kjøper store ruller med kraftpapir som er omtrent samme tykkelse som vanlig kopipapir. Da holder mønsterdelene lenger. ✻ Teip av den matte typen, som du kan tegne oppå. Til papirmønster om man blir nødt til å endre det eller sette deler sammen. ✻ Symaskinnåler 80-størrelse. Disse funker til så å si alt! Husk å bytte ofte. Jeg bytter hver gang jeg treffer en knappenål. ✻ Sikkerhetsnål eller noe til å tre strikk med.
Det du kan bruke mest penger på, er en god stoffsaks og mange symaskinnåler. De andre tingene trenger ikke være så dyre. Jeg som syr mye, har også en god del spoler til symaskinen og en ganske god samling med sytråd i forskjellige farger. Så, da kan vi sette i gang og sy, da!
20
Ordforklaringer
Bakstykke = bakdelen av et plagg Forstykke = frontdelen av et plagg Hoftemål = omkrets rundt hoftene på det bredeste Innsnitt = en brett i stoffet som syes sammen i en spiss; brukes til å skape fasong, blant annet i skjørt Knappestolpe = stripen midt foran på skjorta der knappene og knapphullene sitter Legg = en fold i stoffet som sys fast i kanten av stoffet; brukes for å skape fasong Opplegg = når kanten på stoffet brettes mot vrangen og sys fast, for eksempel nederst på bukser og skjørt Linning = en stoffdel som former midjen på enkelte bukser og skjørt Midjemål = omkrets rundt midjen på det smaleste Mønster = malene man klipper stoffdelene etter Overlock = egen symaskin som blant annet brukes til å sy langs sårkanten for at stoffet ikke skal rakne Rynke = en teknikk der stoffet samles og forkortes Sikksakk = søm som sys langs sårkanten for at stoffet ikke skal rakne Overkast/ kast over = når du syr sikksakk eller overlock langs kanten på delene du har klippet ut, for at stoffet ikke skal frynse seg Usynlig glidelås = glidelås som ikke synes fra fremsiden Skråbånd = et bånd klippet på skrått av et stoff; det gjør at båndet blir tøyelig og kan brukes rundt buer og kanter Stikning = synlig søm Sømmonn = området mellom sømmen og råkanten på stoffet Trådretning = retningen på stoffet som følger jarekanten (jarekanten er de to sidene på stoffet som ikke rakner, altså der det ikke er klippet av) Bole(n) = kroppen på et plagg, uten ermene Bias-klippet = mønsterdelene som har en klassisk indikasjon på trådretning, blir dreid 45 grader på et vevd materiale Banroll = et linningsstabiliseringsbånd som er vevd i ganske strie plasttråder Klipp mot fold = når man bretter stoffet dobbelt og legger kanten av mønsterdelen (indikert med «klipp mot fold») kant i kant med bretten av stoffet
SY M I N KJ O LE
22
SKJØRT Et pent skjørt er aldri feil. Det kan brukes på så mange måter, på fest og i flottere selskap sammen med en skikkelig fin topp, eller som et hverdagsantrekk stylet med en plain T-skjorte og sneakers. Først vil jeg vise deg hvordan du selv kan konstruere mønster til noen av de klassiske skjørtene mine. Disse skjørtene er også utgangspunkt for mange av mine kjolemodeller.
23
SY M I N KJ O LE
24
