Det beste i deg. Tren din viljestyrke

TOM KARP

DET BESTE I DEG TR E N D I NKE V I L J E ST YR

© 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim design studio Layout: akzidenz as | Dag Brekke Omslagsfoto: Jeton Kacaniku Papir: Holmen Book Cream 80 g 1,8 Boka er satt med Calluna 11/15 Repro: Løvaas Lito AS Trykk og innbinding: ScandBook AB, Falun, Sverige ISBN: 978-82-489-1612-3 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

INNHOLD

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Vilje og viljestyrke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Prestere og levere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Historien bak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Kraften i det å bestemme seg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Viljens filosofi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Viljestyrkens psykologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .45 Styrk viljestyrken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Mestringsfølelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .63 Energi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 Strategier for å mobilisere viljestyrke . . . . . . . . . . . . . . . . . .77 Første strategi: Forplikte seg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .83 Andre strategi: Beslutte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Tredje strategi: Stå gjennom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Fjerde strategi: Belønne og lære . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Femte strategi: Følg opp med gode rutiner og vaner . . . . . . . . 131 Du må trene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 Et godt liv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Takk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 Anbefalinger til videre lesning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157

FORORD

I

nteressen for viljestyrke har økt kraftig de siste årene, og forsk­ ningen på området har gitt mer kunnskap om både ressursen og prosessene bak. En konklusjon så langt er at viljestyrke ser ut til være den viktigste ressursen du har når det gjelder å prestere.

Viljestyrke handler likevel ikke bare om prestasjoner; den brukes også når du skal gjøre noe som er vanskelig og når du må stå gjennom motstand. Eller når du gir avkall på noe for slik å finne balanse i hverdagen og skape deg et godt liv.

Det er mye som tyder på at viljestyrken er som en muskel; den kan trenes. I denne boka går jeg et skritt videre: Hvis viljestyrke er så viktig, og hvis den kan utvikles, hva kan du da gjøre for å utnytte den bedre? Hvilke metoder kan brukes for å mobilisere egen viljestyrke i møte med utfordringer som er viktige for deg? Noen livsstilsbok med formaninger om å snu rundt på livet er dette imidlertid ikke, den viser deg derimot små grep som kan ha positiv effekt hvis du trener over tid.

I første del skriver jeg om den viktigste kunnskapen forskningen per i dag har frembrakt om viljestyrke. Jeg presenterer viktige tanker og retninger innen filosofi og psykologi som et faglig 7

fundament for det som senere diskuteres. I hoveddelen av boka tar jeg for meg metoder du kan bruke for å trene viljestyrken. Du får konkrete råd og blir forklart teknikker du kan bruke. Avslutningsvis finner du noen betraktninger om nødvendigheten av å forberede mennesker på å takle motstand og å finne balansen mellom prestasjonssamfunnets krav og det gode liv. Det er det jeg vil boka skal hjelpe deg med.

Nøtterøy, 24. november 2014 Tom Karp

INNLEDNING

I

barndommen var jeg opptatt av de norske polarheltene og prøvelsene de gikk gjennom. Den interessen ser ut til å ha gått i arv, for nå gjenopplever jeg den gjennom Emil, min nest yngste sønn. Emil er snart seks år gammel og over gjennomsnittlig opptatt av helter. For tiden leser han om Børge Ousland og hans vintertur i mørket til Nordpolen i 2006.1 Han suger dessuten til seg alt han kan komme over om Fridtjof Nansen og Roald Amundsen. Når Emil og jeg leser om polarheltene, snakker vi om prøvelsene de gjennomgikk. Om naturkreftene og farene.

Kulden. Sulten. Utmattelsen. Kjedsomheten. Og hvor mye de måtte ville det de gjorde. Å ville noe er en innstilling jeg kan kjenne igjen. For mange år siden drev jeg med idrett på et relativt høyt nivå. Jeg var medlem av en roklubb i min hjemby Horten. Vi var en gjeng som ville prestere noe og oppnå resultater. Og det gjorde vi. Selv drev jeg det ganske langt, mens noen av mine klubbkamerater gjorde det meget bra. De deltok i verdensmesterskap, i olympiske leker, og noen ble verdensmestere og olympiske mestere. Når jeg 1 Børge Ouslands bok fra 2006: Vinter uten nåde. I mørket til Nordpolen.

9

tenker tilbake på den tiden, ser jeg at vi var en del av et prestasjonsmiljø på høyt internasjonalt nivå. Vi utøvde en mini-idrett som får lite oppmerksomhet i norske medier, som er for spesielt interesserte, men allikevel en idrett som leverer resultater gang på gang i VM- og OL-sammenheng. Forholdene i klubben var kummerlige, ressursene få og støtten liten, men det var kultur for prestasjoner. Det satt i veggene i klubbens lokaler at her var alt mulig – det var kun opp til deg selv å klare det.

Det var lite som tilsa at vi som klubb – og Norge som nasjon – ville kunne hevde oss internasjonalt i roing, gitt det faktum at vi var et lite miljø med begrensede ressurser og konkurrerte mot store nasjoner som Russland (den gang Sovjetunionen), Tyskland (den gang delt i Vest- og Øst-Tyskland), Polen, Australia, Storbritannia, Bulgaria, Italia og USA. I ettertid har jeg forstått at viljestyrken vår var en viktig faktor. Selvfølgelig var det forskjeller når det gjaldt talent og fysiologiske forutsetninger, men jeg oppdaget den gang betydningen av det mentale. At mye av prestasjonen lå i hodet på utøveren. Idrettspsykologen Willy Railos metoder dukket opp på 1970-tallet. Railo introduserte teknikker for visualisering, avspenning og positiv tenkning. Vi testet dette ut. Gjennomførte når noe buttet imot. Presset oss til å trene når vi ikke hadde lyst, uansett vær og føre. Uansett dagsform. Det handlet om å ville noe. Om å ville noe mer enn andre.

Det var i dette miljøet jeg oppdaget betydningen av mentale teknikker. Jeg fant ut at viljestyrke er en størrelse som ikke ene og alene er knyttet til fysiske utfordringer, men også kan brukes på flere av livets områder. Jeg lærte meg å ikke gi opp, og jeg lærte gjennom egne og ikke minst andres bragder at de som ikke gir seg, kan oppnå mye.

10

Noen år senere ble jeg involvert i jegermiljøer og spesialoperasjoner i Forsvaret. Jeg var en del av små team som løste krevende oppdrag. Vi hadde stor frihet hva oppgaveløsning og mandat angikk. Jeg lærte mer om hvor langt viljestyrke kunne bringe både enkeltmennesker og team. Gjennom krevende opptaksprøver, harde øvelser og skarpe operasjoner strakte vi oss hele tiden litt lenger. Vi var ikke alltid bevisste på hvilke psykologiske prosesser som var i spill, men jeg kjente igjen noen av mønstrene fra toppidretten, som selvdisiplin, utholdenhet og målrettethet – alle produkter av viljestyrke.

Det er ikke lett å forestille seg hvilken betydning viljestyrke kan ha over tid og i enkelte situasjoner, men la oss gjøre et tanke­ eksperiment. Det å kunne visualisere er en viktig egenskap for å kunne ta i bruk viljestyrke. Se for deg at du har bestemt deg for å gå på ski til Nordpolen. Det er ikke så lett – men prøv allikevel.

Forestill deg at du har tatt en beslutning om at dette skal du få til. Du skal ikke bare nå polpunktet, men du skal gå dit alene. På ski. Kjenn på tankene du har før turen. De mentale forberedelsene. Spenningen du føler. Utstyret du tester ut. Etter et år med grundige forberedelser kommer du ut av et varmt helikopter og står på Kapp Arktichesky i Sibir. Det er ingen god dag å starte på.

Det blåser liten kuling, det er 37 kuldegrader, og snart blir det mørkt. Fra bakken ser du ikke stort på grunn av snødrevet, men et sveip med helikopteret har avslørt en to kilometer bred, åpen råk utenfor kappet, noe som betyr at vinden har dyttet isen du skal gå på, vekk fra land. Og du er snart mutters alene i verdens mest ugjestmilde klima.

Det var dette som møtte Børge Ousland, en av verdens mest erfarne og meritterte polfarere, da han i mars 1994 sto på Kapp Arktichesky. Han skulle gå alene fra Nord-Sibir til Nordpolen.

11

Hjemme ventet lille Max, sønnen på fem år. Oppgaven kjentes helt meningsløs. Han følte seg liten, han var et sted hvor mennesker i utgangspunktet ikke skal være, han var redd for å være alene, og han hadde hjemlengsel. Været var røft, og terrenget virket umulig å forsere. Han fikk den vanskeligste starten han kunne tenke seg. Mekanisk tredde han hendene inn i stavene.

Rundt sto gjengen som hadde hjulpet ham. De visste hvor vanskelig dette var, men også at det ikke var noen vei tilbake og derfor heller ikke stort å si. Etter et raskt farvel begynte han å gå østover langs stripen av is som fremdeles hang fast i land. Bak kunne han høre helikopterpilotene starte opp motoren, og noen minutter senere var han helt alene i isødet.

Han gikk så langt han kunne mot øst før han slo leir. Dette var hans første natt alene i telt på vei mot Nordpolen. Han lyttet etter isbjørn. Natten var vond, han var ensom og fikk ikke sove. Tankene kvernet om det som ventet. Han hadde med en gummibåt, men skulle han våge å padle ut i råken og risikere å bli sittende fast i issørpe et eller annet sted? Neste dag stengte fremdeles den rå dampen fra råken all sikt mot nord. Hele dagen fortsatte han østover på den landfaste isen. Med mat for over to måneder veide pulken hele 130 kilo. Han følte seg kraftløs og skjelven, og hodet var fylt av negative tanker. Tvilen og frykten gnagde.

Disse to første dagene var de tøffeste han hadde opplevd så langt i sin karriere som polfarer, spesialsoldat og dykker. Den uvante ensomheten forsterket de negative tankene, og i tillegg virket de vanskelige isforholdene inn. Han var redd for å ha gapt over for mye, redd for å mislykkes. Det nyttet ikke å flykte fra følelsene. Han følte det han følte, og han måtte forholde seg til det. Han satte seg ned i teltet. Det var kaos i hodet. Han syntes 12

synd på seg selv, men klarte etter hvert å tenke: «Sånn er det, hva gjør jeg med det?»

Børge og jeg snakker om turen til Nordpolen. Han forteller at han var godt forberedt, sier han ikke er noen risikosøker, han får ikke adrenalinrush. Tvert om, han mener han er trygghetsorientert, kalkulerende og gjør alt han kan for å redusere risiko.

Dessuten er han opptatt av sikkerhet. Og han har god erfaring. I 1986 krysset han Grønland på ski med Agnar Berg og Jan Morten Ertsaas, en tur på 37 dager. Og i 1990 gikk han sammen med Geir Randby og Erling Kagge over polisen fra Canada til Nordpolen, uten hunder og uten å motta forsyninger underveis. Dette var en 58 dagers polferd på 800 kilometer, en tur ingen tidligere hadde gjort.

Vi diskuterer hva Børge gjorde da han møtte veggen. Han forteller at han tok frem dagboka, som han alltid hadde med på tur.

Han måtte få ting ut av hodet. På første side skrev han hva som var problemet og hva han følte. På neste side skrev han hva som var løsningen. Han fikk tømt hodet. Sakte startet han prosessen med å bevege seg fra å synes synd på seg selv til å skifte sin egen mentale tilstand. Han endret seg gradvis fra å være problem­ orientert til å bli løsningsfokusert. Han skjønte at følelsene han hadde, ville gå over. Han hadde tatt et valg, han visste hvorfor han var der og at han hadde potensial til å klare turen, men der og da var han en stund ikke sikker på hvordan. Dette var en ­ekspedisjon ingen hadde prøvd på før, han hadde ingen å måle seg mot. Han bestemte seg for ikke å gi opp.

Og Børge gjennomførte turen. På 52,5 dager. Helt alene og uten etterforsyninger. Han hadde bevist for seg selv, og verden, at han hadde den fysiske utholdenheten, og ikke minst den mentale styrken, til å gjennomføre en av verdens mest krevende 13

utfordringer i et miljø hvor mennesker strengt tatt ikke skal oppholde seg. Etter ferden til Nordpolen i 1994 har Børge jobbet på heltid med ekstreme ekspedisjoner og oppgaver knyttet til disse.2 Man kan bli utmattet bare av tanken på ekspedisjonen som Børge Ousland gjennomførte. Hva så med deg? Tenk deg at du må gjennomføre noe vanskelig. Noe som krever viljestyrke. Det kan være å trene regelmessig noen ganger i uka, spise sunnere, ta mer plass i sosiale sammenhenger eller levere krevende prosjekter på jobben. Hva gjør du for å få til det? Hvordan påvirker du dine tanker og følelser? Hva gjør at du ikke gir deg, at du mobiliserer viljestyrke og kommer deg videre? Hva gir deg kraft til å fortsette og til å unngå å gi opp? Hva er hemmeligheten, hvis det finnes noen, for å få til noe?

Du behøver ikke ha ambisjoner om å krysse en pol eller gjennomføre andre ekstreme utfordringer. For mange er det nok å takle hverdagen. Denne boka er ikke nødvendigvis beregnet på streberne blant oss. Vi lever i en tid hvor det stilles nok av krav, og mange mennesker har høye forventninger til seg selv og sitt eget liv. De skal skape seg selv og leve unikt. Ha spennende karrierer og oppleve alt. Allikevel er viljestyrke, selvdisiplin, selvkontroll og utholdenhet politisk ukorrekte størrelser i vår tid, hvor nytelse, forbruk og lettvinte løsninger har større plass. Her henger ikke mål og midler sammen. Hvorfor? Kanskje fordi viljestyrke synes å være traurige greier. Det er noe strengt, begrensende og gammeldags i viljebegrepet. Hvem tenker i dag på å bygge sin karakter? Og hvorfor bruke tid og krefter på å jobbe

2 Se Børge Ousland fortelle om sine ekspedisjoner på National Geographic: www.youtube.com/watch?v=Sn0pSbV83zA

14

med deg selv når du i dag kan kjøpe deg til det meste? Kjøpe deg ditt fantastiske liv. Kjøpe deg identitet. Sosiale nettverk. Venner.

Vi forføres til å legge lista så høyt for lykke, jobb, karriere, trygghet og samliv at vi ikke når opp. Mange løper med melkesyre mot uoppnåelige mål. Det er også et faktum at det vi kan kalle viljerelaterte sykdommer, som utbrenthet, stress, angst og muskelsykdommer, er i sterk vekst. Derfor er det viktig å kunne bruke sin viljestyrke til å si nei og la såkalte muligheter fare. Å begrense seg. Det moderne mennesket trenger å bli stoppet. Viljestyrke handler ikke kun om å gi gass, men også om å holde igjen. Dette er noe vi alle kan ha godt av å bli minnet på.

Viljestyrke er en kraft, en energi vi alle har. Det er ikke et bestemt karaktertrekk noen besitter. Selvfølgelig finnes det genetiske forskjeller, men alle kan oppdage og lære å utnytte denne ressursen bedre. De fleste av oss kan trene opp viljestyrken ved å anvende bestemte strategier slik at vi bruker den viljen klokere og får mer effekt. Det er det denne boka oppfordrer deg til. Den gir deg et rammeverk for å oppdage og forstå egen viljestyrke, og inviterer deg samtidig til å trene den opp. Viljestyrke kan du ikke kjøpe, den må oppdages og utvikles gjennom hardt arbeid. Men det er også mye som tyder på at viljestyrke kanskje er den viktigste ressursen du besitter. Det er det mange som ikke er klar over.

Det å trene viljestyrken kan hjelpe deg til å stå gjennom vanskeligheter, holde ut og motstå fristelser, til å prestere og levere.

Og til å leve et liv i balanse selv når du har lyst til å gi opp eller gi etter. Viljestyrken er en fundamental kraft som vi alle kan få mer ut av, hvis vi ønsker det.

Det skrives og snakkes mye om toppidrettsmenn, spesialsoldater og toppledere som forteller om sin viljestyrke, sin råskap og sin evne til å sette seg mål eller trene mentalt, og hvor langt 15

dette har brakt dem i livet. Jeg har i løpet av min yrkesaktive karriere snakket med mange slike mennesker. Jeg har møtt mange som har fått til mye. De er polfarere og eventyrere. Ledere på toppnivå. Eliteidrettsutøvere. Kunstnere og musikere. Spesial­ soldater. Gründere. Professorer og forskere. Disse menneskene kommer i mange utgaver. De har forskjellige personligheter, ulik intelligens, ulike talenter, evner, ferdigheter, ulik bakgrunn og ulik livserfaring. Men er det noe som ser ut til å gå igjen, noe disse har felles, er det at de har viljestyrke. Eller mer presist, at de evner å mobilisere viljestyrke når de trenger den for å takle utfordringer eller unngå fristelser.

Denne boka er imidlertid ikke skrevet for dem som har lært seg å mobilisere egen viljestyrke og derfor får til det de vil. Den er heller ikke for supermenn eller -kvinner som vil mye i livet.

Den er skrevet for de som vil klare å nå et bestemt mål, eller de som ønsker litt mer kontroll over hverdagen, litt mer balanse i livet. Du behøver ikke ha overnaturlige egenskaper eller spesielle evner. Viljestyrke er ikke alene knyttet til det å gjennomføre storslagne prosjekter, fundamentale livsstilsendringer eller prestere på toppnivå, men også til det å takle livet og de hverdagsutfordringer og fristelser vi alle møter. Det kan være sosiale utfordringer som å ta ordet i en forsamling. Ta plass i en gruppe mennesker. Det kan være å takle følelsesladede situasjoner, å ikke være konfliktsky. Sette grenser for seg selv. Det kan gjelde fysiske utfordringer som å trene jevnlig. Det kan være livstilsutfordringer som å redusere bruken av sosiale medier. Det kan være å takle hverdagens press, som å orke å rydde. Eller takle ettermiddagsmaset fra slitne barn. Eller ta fatt i en samfunnsutfordring. Men det kan også være et større prosjekt som er helt spesielt for deg. Som å bestige et fjell og kjenne følelsen av å være 16

på toppen. Eller ta en utdannelse som fører deg til et yrke du alltid har drømt om. Eller gjennomføre en livsstilsendring som får varige konsekvenser for hvordan du lever ditt liv.

Mye tyder på at viljestyrken din er den viktigste enkeltfaktoren som kan gjøre en forskjell i ditt liv. Det er derfor viktig at du blir kjent med den.

Det er all grunn til å være skeptisk når du leser dette. Jeg pleier selv å sky selvhjelpsbøker og lettvinte løsninger. En kritikk mot mye av selvhjelpslitteraturen er at den kommer med et budskap om at hvis hver og en av oss går i oss selv og forandrer oss selv, så vil verden endre seg. Slik er det selvfølgelig ikke. I vår tid er det mange komplekse globale utfordringer som krever kollektive løsninger og samhandling. Den danske filosofen Svend Brinkmanns bok Stå fast. Et opgør med tidens udviklingstrang er fornøyelig lesning for dem som vil ha et korrektiv til selvhjelpslitteraturen. Brinkmann tar et oppgjør med tidens utviklingstrang. Han sier at i vår kultur vektlegges det å ha føtter, ikke røtter, noe som gjør at vi alle av og til kan miste fotfestet.

Jeg tror han har rett. Det å beholde fotfestet krever viljestyrke.

Og det er sjelden slik at det som fungerer bra i livet, kan reduseres til en enkel metode. Til det er størrelsene for komplekse.

Prosessene i hver og en av oss er for unike og diffuse. Og det finnes ingen snarveier. «There is no such thing as a free lunch», sier engelskmennene.

Allikevel kan det se ut til å være visse viktige læringspunkter som er overførbare og verdt å ta med seg fra dem som har lært seg å bruke sin viljestyrke. Kanskje er det noe å lære, noe å hente, også for deg. Og du har ikke så mye å tape, for mindre viljestyrke får du ikke.

VILJE OG VILJESTYRKE

H

vis du leser nyere filosofi, vil du finne at flere av vår tids tenkere argumenter for at vilje er en mental aktivitet du kan kontrollere, og som kan overstyre dine impulser. Styrken på denne viljen – viljestyrken – er din evne til å bygge bro over gapet mellom det du vil og dine handlinger. Med viljestyrken opprettholder du en bevegelse mot noe også når du møter motstand.

Du mobiliserer viljestyrke i situasjoner hvor du må kjempe og når du har lyst til å gi opp eller gi etter for dine lyster. Viljestyrke er således din evne til å ville noe og gjennomføre det du vil når du møter motgang.

Begrepet vilje har alltid stått sentralt i både vestlig og østlig filosofi. Allerede for 2300 år siden formulerte Aristoteles sine tanker om vilje i Den nikomakiske etikk, hans hovedverk om moralfilosofiske vurderinger. Her diskuterer Aristoteles selvdisiplin og således vilje. Det at du bestemmer deg for noe – og gjennomfører det du har bestemt deg for – er ifølge Aristoteles essensen av viljestyrke, men det forutsetter at du har et valg. Det vil si at dine handlinger ikke er forutbestemte, men et resultat av viljen din.

19

Den katolske middelalderfilosofen Thomas Aquinas hevdet at viljen beveger intellektet, og at fri vilje er en kraft. Dette er en tanke som andre filosofer stadig har vendt tilbake til. Også den toneangivende tyske filosofen Arthur Schopenhauer mener at viljen er en kraft. Schopenhauer hevder at det selvbevisste mennesket trenger å forstå at livet er drevet av lyster, ønsker og behov. Dette, skriver han, er det bare viljen som kan temme, og ifølge ham representerer viljen den innerste kjernen av det å være menneske. Schopenhauer kobler derfor vilje til det å demme opp for tendensen vi mennesker har til å gi opp eller gi etter for fristelser. Lignende tanker om vilje finner vi også hos Friedrich Nietzsche, den tyske filologen som var påvirket av Shopenhauers filosofi. Nietzsche mener viljestyrken er menneskets viktigste drivkraft i dets streben etter å utnytte eget potensial fullt ut og bli helt og fritt. Dette uttrykker han i sin tese om menneskers «vilje til makt».

Viljen er også et uttrykk for moral. Det er først når vi velger å handle, gjerne i strid med vår egeninteresse, ved å si ifra når noen gjør noe galt, eller ved å ofre noe, at vi kjenner viljens kraft og frihet. For Jean-Paul Sartre og eksistensialistene er det nettopp vår frie vilje som utgjør kjernen i eksistensen. Sartre hevder at du er fri og derfor også ansvarlig for dine handlinger. Ved fødselen er du fullstendig uten identitet, gjennom valg skaper du din identitet etter hvert som livet utvikler seg: Å være er å skape deg selv. Vi er ikke noe annet enn det vi gjør fordi vi alltid er utstyrt med fri vilje, mener Sartre.

Så hva menes da med fri vilje og med frihet? Inga Bostad, filosof og leder ved Norsk senter for menneskerettigheter, skriver at frihet mest av alt er en opplevelse. At frihet ikke er en rettighet, heller ikke en norm eller et ideal, men noe hver og en av oss 20

opplever. Ikke noe vi eier eller har, men noe vi er i øyeblikket. Å føle seg fri er tett forbundet med ansvar for seg selv og sitt liv – og for andres. Denne friheten er kanskje en tung frihet; du må velge noe og stå for det. Frihet henger også sammen med vår indre selvsensur, det å gjøre det vi vet vi bør gjøre.

Viljestyrke forutsetter at du har en fri vilje. Dette i motsetning til den oppfatning at alt er forutbestemt, det vil si at det er fysiske eller biologiske krefter som styrer, og som medfører at din frihet til å velge er begrenset. Forskere innen fagfeltet nevrovitenskap mener at utøvelse av vilje i stor grad er styrt av nevrotransmittere i hjernen. Kjemiske prosesser i hjernen er vanskelige å overstyre, og vitenskapen hevder at hovedforklaringen på hvorfor vi gjør som vi gjør, er biologisk. Michael Lowe, professor i klinisk psykologi ved universitetet i Drexel i Philadelphia, mener derfor at den frie viljen er en myte, og at forskere i større grad bør søke svar innen biologisk determinisme når de prøver å forklare hvorfor du velger som du velger.

Men en slik determinisme er en dårlig idé hvis en velger å tro at mennesket kan skape sitt eget liv. Determinismen som argument forutsetter at handlinger er bestemt på forhånd, og at vi er uten mulighet til å påvirke det som skjer.

Jeg for min del liker å tenke på at vi alle har en vilje og en mulighet til å bruke den. Jeg mener at vi til en viss grad både kan og ønsker å påvirke vår samtid og vår fremtid, med det mål å skape et liv med mestring, sunn selvfølelse, autonomi, verdighet og positive relasjoner til andre mennesker. En slik tro på vilje innebærer også et funksjonelt standpunkt. Uten fri vilje har du begrenset mulighet til å påvirke ditt liv, noe som over tid antageligvis vil ha store negative konsekvenser for ditt velvære og din selvfølelse. Den tyske marxistiske filosofen Ernst Bloch snakker 21

om håpets prinsipp, som handler om hvor nødvendig og uttrykkelig menneskelig det er å kunne håpe på at livet kan bli bedre.

I drømmen om et bedre liv er det håpet som driver menneskene og hjelper dem gjennom motstand og vanskeligheter. Den jødisk-amerikanske forfatteren og nobelprisvinneren i litteratur Isaac Bashevis Singer sier derfor at «vi må tro på fri vilje, vi har ikke noe valg».

Når vi diskuterer viljestyrke, favner vi om et mangfold av begreper, blant annet selvkontroll, selvdisiplin, selvregulering, målrettethet og utholdenhet. Men også nyere, og vanskelig oversettbare, engelske begreper som volition, conation og grit er i bruk. Hva er så forskjellene? Fellesnevneren for alle disse egenskapene er at de er produkter av viljestyrke. Når du bruker viljestyrken mye, utvikler du personlighetstrekk og karakterstyrke som selvkontroll eller selvregulering (forskerne foretrekker begrepet selvregulering, men det er i prinsippet det samme som selvkontroll) og utholdenhet. Bruk av viljestyrke utvikler også evner som selvdisiplin og målrettethet. Grit er en variant av det å være målrettet, men da særlig med langsiktige mål i fokus og med evnen til å brenne for disse. Blir du virkelig flink til noe av dette, har du utviklet en dyd. Det samme gjelder for størrelsene volition og conation, som i hovedsak betegner mentale selvregulerende evner, hvor viljestyrke er innsatsfaktoren.

Det kan være greit å kjenne til de ulike begrepene, men viktigst er det å ta med seg at viljestyrke er det du må mobilisere for å gjennomføre det du vil.