- Hjem til Israel hjhome.org • Nyhetsbrev Nr5.
• mai 2016
Støtte og gjenkjennelse -Yad Vashem gir immigrantene en sjanse
TEKST: LILL-HEGE FORBERG
Nye immigranter, kalt olim, er livsnerven til Israel og har alltid vært det. De tar med seg sin mangfoldige bakgrunn og kultur, de styrker og beriker landet med sin varierte verden av erfaringer. Den massive bølgen av nykommere som strømmet inn i Israel ved Jernteppets fall bar med seg et enormt potensiale for den jødiske staten, og de fortsetter å bidra til landet og til det jødiske dagligliv. Først i løpet av de siste to tiårene har det blitt mulig å få sett og kopiert de enorme mengdene med materiale som er funnet i arkivene til det tidligere Sovjetunionen (FSU) og i Øst-Europa. Store mengder dokumentasjon relatert til jøders skjebner i disse områdene gjennom Holocaust er i ferd med å bli tilgjengelige, noe som gir forskerne hos Yad Vashem muligheter til å utforske tidligere ukjente historiske områder. Immigranter fra det tidligere Sovjetunionen og Øst-Europa er ideelt plassert til å få tak i dette materialet, ikke minst på grunn av deres språkkunnskaper, og Yad Vashem prøver aktivt å ansette disse i disse avdelingene: Arkivene Yad Vashem-arkivene inneholder den største samlingen av Holocaust-relatert dokumentasjon i verden, og som resultat spiller de nå en nøkkelrolle i det jødiske folks moderne historie. Den største gruppen av olim fra tidligere Sovjetunionen arbeider i denne avdelingen, og hovedvekten av det pågående viktige prosjektet med å skaffe, katalogisere og digitalisere dokumentasjon fra tidligere Sovjetunionen bæres av disse personene. Samlingene inkluderer nå rundt 179 millioner sider med dokumentasjon som systematisk blir digitalisert for å muliggjøre at de best mulig blir tatt vare på og samtidig gir mye høyere tilgjengelighet til all den viktige informasjonen som ligger her.
Allikevel er det fremdeles mye dokumentasjon som skal samles og Yad Vashem fortsetter intensivt med å samle relevant materiale fra verden rundt. Skalaen på dette svært viktige arbeidet tilsier at det hviler et stort ansvar på å ansette flinke etterforskere og arkivarer. The hall of names Siden Yad Vashem ble etablert har en av de sentrale oppgavene vært å samle navnene på de jødiske ofrene for Holocaust. Selv om dette, som ser ut som en uoverkommelig oppgave, møter mange utfordringer har Yad Vashem fått gjort mye gjennom de senere årene. Pr. i dag inneholder den sentrale databasen med navn på ofre for Holocaust nå rundt 4,5 millioner navn. En utrolig prestasjon. Men fremdeles er rundt en tredjedel av navnene på jødiske ofre ukjent, så en kan ikke slå seg til ro med disse tallene.
Navnenes hall( Hall of Names ). Foto: Yad Vashem
Oppgaven med å lokalisere navn på ofre utføres hovedsakelig gjennom det verdensomspennende ‘Pages of Testemony’prosjektet, hvor skjemaer fylles ut av Holocaust og deres slektninger via samtaler og intervjuer. Feltundersøkelser har også en viktig rolle i dette. Metoder som inkluderer undersøkelser av gravsteiner, kommunale minnebøker og minnebøker fra synagoger er i bruk, men det skjer også gjennom samtaler med medlemmer av jødiske samfunn i FSU og andre steder. I tillegg går Yad Vashem gjennom arkivmaterialet de allerede samler og har samlet inn. Disse oppgavene involverer mange språk og utføres av spesialistgrupper. Å oppdage informasjon om Holocaust i ØstEuropa og tidligere Sovjetunionen hadde ikke vært mulig for Yad Vashem uten ferdighetene til immigranter fra disse landene. Den evige ild. Foto: Mrbrefast/Wikipedia
HJH mai 2016.indd 1
09.05.2016 22.51.08
Biblioteket Da Jernteppet forsvant ga det muligheter for tilgang til store mengder materiale, også til bøker som tidligere ikke var mulig å få tak i. Tilstedeværelsen av russisksnakkende bibiliotekarer har gitt
Jiddish skrevet med hebraiske bokstaver til høre. Foto: Mona Ø. Beck Yad Vashem muligheten til å utvide biblioteket og forbedre dets samlinger. I tillegg bidrar immigranter med ekspertise til forskjellige avdelinger hos Yad Vashem, inkludert ‘Rettferdige blant nasjonene’, Forskning og avdelingen for publisering. Personer som snakker russisk eller andre øst-europeiske språk er ansatt hos Yad Vashem som lærere, guider og i et mangfold andre stillinger. Esther Voloshin, sektorleder for katalogiseringsavdelingen har tidligere uttalt at en stor del av utfordringene ligger i å tyde skrift. Når jiddisch skrives med hebraiske bokstaver bør man være meget god i begge språkene. Dessuten er det viktig å kjenne til hvordan landegrensene har endret seg etter 1. og 2. verdenskrig, særlig i Øst-Europa. Videre har land og byer gjerne helt ulike navn på de ulike språk. -Vi tar alle stedsnavn og familienavn i betraktning i så måte for å gjøre det mulig å søke dem opp uansett språk, betegnelser eller ulike stavelser man søker dem opp på, fortsetter hun.
FAKTA •
Holocaustsamlingen inkluderer 179 millioner sider med dokumenter
•
En mengde dokumenter er nå tilgjengelig og søkbare på Internet og antallet øker stadig
•
Alle data legges inn på både engelsk, tysk, hebraisk, arabisk, russisk og spansk.
•
Yas Vashem har også et kunstmuseum med rundt 10.000 kunstverk fra Holocaust-perioden. Her holdes jevnlig temautstillinger, ikke minst i forbindelse med spesielle datoer.
•
Listen over Holocaust -ofre inneholder mer enn 4,5 millioner navn.
•
Det anslås å være opp mot 6 millioner ofre totalt.
•
Organisasjonen står bak omfangsrike minne markeringer og andre faste arrangementer.
•
Yas Vashem utgir også mengder av undervisningsmateriale, både generelt og i forbindelse med spesielle markeringer.
•
Yas Vashem samarbeider med rundt 20 større organisasjoner fra verden rundt i dette arbeidet.
Støtte og gjenkjennelse Å immigrere til et nytt land er en enorm overgang, og å finne noe å gjøre som utnytter tidligere kunnskap og evner kan være utfordrende. Å integrere nye immigranter i arbeidsstokken og i det Israelske samfunnet er kritisk for fremtiden til Israel og er fordelaktig for alle som er involvert. Yad Vashem er i stand til å tilby muligheter til nye immigranter slik at de kan tilpasse seg et liv i Israel mens de samtidig bidrar konkret til Holocaust-samlingen.
Besøk fra HJH? TEKST: LILL-HEGE FORBERG FOTO: MONA Ø. BECK
Ønsker du besøk fra Hjelp Jødene Hjem for å fortelel dine venner og familie om Israel og alt det gode arbeidet som frivillige gjør for nye immigranter? Våre dyktige foredragsholdere kommer gjerne å holder et uformelt foredrag for deg og dine venner Eller vi kan komme og snakke i din organisasjon eller Bibelgruppe. Hvis du trenger materiale for å gi bort ta kontakt med oss på kontoret så sender vi deg dette i posten. tlf: 22 36 21 70 eller mail: post@hjhome.org
HJH mai 2016.indd 2
09.05.2016 22.51.10
Kjære giver!
I dag, når jeg skriver lederen, er det få dager tilIsrael feierer sin nasjonaldag, Yom Haatzmaut. Dagen før denne feiringen minnes man alle de som har falt i kampen for et fritt og selvstendig demokrati. Det er en spesielt verdig måte å gjøre det på; først minnes de mange som har ofret sine liv for at landet, og deretter slippe gleden løs. Det er ganske typisk for mye jødisk, denne kombinasjonen av sorg og glede, ja selv når man gifter seg, markeres dette ved at et glass knuses av brudgommen. På den måten minnes man at tempelet er ødelagt, noe som alltid er et skår i gleden. Som en moderne stat er Israel ennå en ung stat, men samtidig er det moderne Israel en stat hvor historien er fylt av usedvanlig mange små og store mirakler. Et av de aller største miraklene, er mirakelet som vedvarer; den store innvandringen av jøder fra alle verdens fire hjørner til Israel. De kommer til landet med meget forskjellig bakgrunn, men også med noe likt, og med et felles ønske om å skape et bedre liv for seg og sine og ikke minst sikre at barna og de kommende generasjoner kan vokse opp i trygghet som jøder i et land hvor de ikke lenger er en minoritet. Som alle sosiologiske teorier tilsa at ikke ville være mulig å gjennomføre på fredelig måte, men de tok feil; virkeligheten viser det motsatte. Det er ett stort mirakel! Vår oppgave i Hjelp Jødene Hjem er å hjelpe vanskeligstilte jøder verden over og som ønsker å vende hjem til Israel, men som ikke selv
har midler for det. Videre er den å hjelpe de av dem som etter at de har kommet til landet, skulle trenge hjelp med å få en god start i deres nye hjemland. En slik gledens dag som Israels nasjonaldag, Yom Haatzmaut, gir grunn til å fremheve hvor viktig all innvandring til Israel har vært og er for landet. Israel hadde ikke vært det unike og fremgangsrike demokratiet det er i dag, hadde ikke alle disse store innvandringsbølgene funnet sted.
ØYVIND BERNATEK, STYRETS LEDER
Selv om starten for innvandrerne kan være ganske vanskelig og tidvis krever hjelp fra samfunnet, er innvandringen som sådan en enorm gave til landet. Innvandringen styrker Israel og er med på å sikre dets eksistens. Denne store innvandringen og integreringen av disse, hadde ikke vært mulig hvis ikke svært mange mennesker verden over, slike som dere, generøst hadde gitt av sine midler for å muliggjøre dette. Alle som har deltatt her, hva enten med små eller store gaver, er direkte delaktig i dette vedvarende mirakelet. På denne dagen er det derfor en ekstra stor grunn til å rette en enorm takk til dere alle fra de svært mange dere har hjulpet til Israel eller i Israel etter at de har kommet til landet. Hver gang jeg besøker ett av prosjektene våre møter jeg denne takknemligheten, og alle ber om at den viderebringes til dere. Oppgavene med å bringe jøder som ønsker det og som trenger hjelp på veien hjem til Israel, er på ingen måte over, den vil pågå i svært mange år fremover. Jeg føler meg trygg på at dere også i årene som kommer, vil stå det jødiske folk og Israel bi, og vise dette ved blant annet å støtte vårt arbeid økonomisk.
Endelig kommer Falash Mura til Israel! -De etiopiske jødene reiser snart hjem TEKST: LILL-HEGE FORBERG
Etiopiske jøder (Falash Mura) har vært i Israel i mer enn tre tiår. Dessverre er de ikke like integrert i det Israelske samfunnet som andre immigranter. Etiopiske Israelere blir oppfattet av både regjering, frivillige organisasjoner og samfunnet ellers som en «unik» gruppe og blir behandlet som en «unik» gruppe. Selv med spesiell behandling, har ikke deres sosiale status endret seg mye i løpet av årene. Selv om avstanden mellom etiopiske jøder og det Israelske folk spriker, er det flere som jobber aktivt med informasjon, oppæring og integrering for etiopierne i Israel. På høsten 2015, 2 år etter siste gruppe med etiopiske jøder kom til Israel, så det ut til at regjeringen i Israel ville åpne for å bringe resten av de 9000 etiopiske jødene hjem. Mange begynte å se muligheten til å bli gjenforent med familie og venner. Ønsket om en bedre og tryggere framtid i Israel begynte å vokse. Prosjektet med å bringe ytterligere 9000 Falash Mura mennesker fra Etiopia var en beslutning fattet av regjeringen som en såkalt “siste gest” til etiopiske jøder. Prosjektet har hatt en vanskelig
HJH mai 2016.indd 3
start, mye på grunn av mangel på midler til selve reisen, men også kostnader i forbindelse med integrering og utfordringer i forhold til det politiske. Nå i april fikk vi den gledelige nyheten at prosjektet var i gang. Og regjeringen har inngått en avtale om å hente hjem 15-1700 etiopiske jøder alt dette året. De vil også budsjettere i årene som kommer med å hente resten av de 9000 jødene fra Etiopia. For mange etiopiere er det å komme til Israel bare halve kampen. Etiopiske innvandrere er ofte fattige og fra uutdannede familier. Noe som har ført til at de etiopiske jødene som bor og jobber i Israel har omtrent 35 % mindre i snittlønn enn den vanlige Israeler. Og i 2013 var det kun 27 % av etiopisk-israelske studenter kvalifisert til universiteter, i motsetning til 51 % av alle israelere. Integreringen av denne gruppen er viktigere enn noen gang. Flere av prosjektene HJH støtter gjør en stor forskjell i livene til de som kommer som immigrant til Israel, både når det gjelder det å greie seg økonomisk og fysisk og å integrere seg i samfunnet og øke muligheten til å få seg jobb og lage en trygg framtid i Israel for seg og familien.
09.05.2016 22.51.13
Utdanner ledere blant nye immigranter - lokalhage til begeistring OVERSATT AV: LILL-HEGE FORBERG FOTO: SHILUV
Shiluv utdanner ledere blant de nye immigrantene til å lede prosjekter i nabolagshagene, matskogene og de økologiske hagene i Israel. Nelly Gluzman er en av Shiluvs aktivistledere. For en tid tilbake ledet Nelly en gruppe av immigranter som ønsket å slå seg ned blant det økologisk dyrkende lokalsamfunnet i Vest-Negev sør i Israel. De ble invitert av gruppen «Garin Harel» - de unge menneskene, som markedsfører sitt nabolag i Ramat HaNegev.
Nelly sammen med en ny gruppe immigranter.
«Vi kommer til å jobbe sammen snart!» annonserte de fleste av de lykkelige deltagerne!
Planting av blomster og krydderplanter ved inngangen hagen som en forberedelse til den jødiske påsken. Deltagerne – Nelly, Tatiana og Alex fra Jerusalem, Gennady fra Rehovot, Yury Zim – lederen av Ganey Moledet - fra Netanya, Vladislav fra Petah-Tikva og Vladimir fra Beer-Sheva – ble sjarmert av det flotte stedet og den utrolig varme velkomsten fra arrangørene. De hadde også en økt med planting av blomster og krydderplanter i nærheten av inngangen til nabolagshagen som en forberedelse til den jødiske påsken. Dette var en måte de besøkende, med sin kjærlighet til planter og dyrking, kunne vise sin respekt overfor vertene. Om kvelden ble deltagerne invitert til å bli med på den lokale feiringen av Kabalat Shabbat hvor alle har på seg hvite klær. Alle familiene i det nye nabolaget kom, med barn som lo og hadde moro og løp rundt overalt. Lederen gjorde Kiddush-ritualet over druejuice og tradisjonelt brød, folk sang allsang med talentfulle lokale musikere. Nelly holdt en liten tale hvor hun presenterte gjestene og presenterte en gave til nabolaget – inspirerende bøker. Blant medlemmene i «Garin Harel» fant gjestene spesielt en søt ung familie med musikeren Eugene og hans kone Yulia – begge immigranter fra tidligere Sovjetunionen og deres baby jente Maayan, som ble født etter de kom til Israel. På slutten av samlingen følte både de nye innvandrerne og gruppen av veteraner seg som totalt venner.
Holbergs plass 4, 0166 Oslo Telefon: 22 36 21 70 Levert av Mailbroking
HJH mai 2016.indd 4
E-Post: post@hjhome.org Internett: www.hjhome.org Post- og bankgiro: 3000 21 42828
Et av Shiluvs langsiktige mål er å gjøre israelerne mer miljøbevisste og de holder jevnlige kurs i økologiske dyrkningsmetoder, kompostering og kildesortering av husholdningsavfall. Shiluv har de siste årene satt i gang felleshager (community gardens) i flere byer i Israel, der nabolag går sammen om å dyrke opp ubenyttede jordstykker økologisk. I tillegg til planlegging og tilrettelegging av nye felleshager er også Shiluv med på å sette igang aktiviteter som gjør disse grønnsak- og urtehagene til populære sosiale møteplasser for nabolagene rundt. Et slikt inkluderende miljø hjelper spesielt nykommere til rette og gir dem raskt et lokalt nettverk. I praktisk samarbeid behøver man ikke å kunne språket så veldig godt, men det gir allikevel god medmenneskelig kontakt. Naboer blir bedre kjent og man får i tillegg lokal tilgang på friske, sunne grønnsaker garantert uten tilsetningsstoffer. Og så gir dette indirekte opplæring i språk, demokrati og samarbeid, sunn mat og omtanke for Israels resurser. Shiluv gir også egne kurs i ledelse, for slike hager må ledes og organiseres, selv om alt arbeid er frivillig. Det finnes nå rundt 1000 slike felleshager i Israel og konseptet sprer seg nå til flere og flere steder. Shiluv regner med å ha rundt 1300 deltagere i sine felleshageprosjekter i 2016 i samarbeid med lokale og nasjonale myndigheter.
Bak HJH står: Det norske Baptistsamfunn, Det Norske Misjonsforbund, Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Fellesinnsamlingen for Israel/Magbit, Den Norske Israelsmisjon, Norge-Israelforeningene, Med Israel For Fred, Ordet og Israel, Det Mosaiske Trossamfund, De Frie Evangeliske Forsamlinger.
09.05.2016 22.51.15