Informasjons avis HJH juni 2016

W W W.HJHOME.OR G • INFORMASJONSAVIS JUNI 2016

FRA NATTEVÅK I UKRAINA TIL FRAMTIDSTRO I ISRAEL

I fjor dro 7 300 jøder fra Ukraina til Israel. Det var 25 prosent flere enn året før. Krigen i Øst-Ukraina gjør livet uutholdelig for mange og utrygt for enda flere. Familien Tarasov fra Donetsk kom tomhendte til Israel, men ser lyst på framtiden. Du møter dem og flere andre familier i denne avisa Se s. 6–8 ››Foto: Mona Ø. Beck

NÅR KATASTROFEN RAMMER Far i fengsel. Mor død av kreft.

Noen immigrantfamilier rammes uforståelig hardt. Storebror eller bestemor må ta ansvaret. Heldigvis stiller SELAH opp med fagfolk og frivillige som ikke gir dem opp Se s 10.

EN BEDRE START FOR BARNA Støtte til immigrantbarn som har sosiale og psykiske problemer kjennetegner flere av de prosjektene som HJH støtter. Les oversikten over 25 gamle og nye prosjekter Se s 4.

Juni 2016 • HJH Informasjonsavis | 1

LEDER

AV ØYVIND BERNATEK, STYRELEDER I HJH

››HJH skal fortsette å støtte immigrantene så lenge det er behov for det, skriver styreleder Øyvind Bernatek.

Immigrantene styrker Israel Kjære giver!

Stadig oftere hører vi at fler og fler jøder i Europa ikke lenger ser noen fremtid der. Hatet mot de små jødiske minoritetene i Europa har aldri vært mer uttalt enn det er i dag. Det kommer fra det som betegnes som ytterste høyre, men i antall utgjør disse i dag ingen stor trussel mot den jødiske befolkningen. Den virkelige faren kommer fra islamistiske miljøer som har et dobbelt hat som de ikke legger skjul på, både mot jøder og mot staten Israel. Når dette blir godt støttet fra deler av den politiske venstresiden, som skjuler sitt jødehat bak hat mot Israel, blir dette hatet virkelig farlig, og vi har sett hvilke terrorhandlinger det allerede har ledet til.

Dette har ledet til at et stort antall jøder i Europa nå velger å bryte opp og å bosette seg i Israel. Samtidig fortsetter den vanskelige situasjonen i Ukraina, og mange av landets jøder ønsker å flytte til Israel. Nye grupper med jøder i Etiopia ønsker å vende tilbake til forfedrenes land; Israel. Innvandringen til Israel er derfor den høyeste på mange år. Den kunne ha vært enda høyere hadde flere kunnet få hjelp!

Dette viser at Israel meget viktig som en trygg havn for jøder verden over, og det oppleves som en trygg havn, på tross av at sterke krefter som ønsker landets undergang! Vi skal være der og hjelpe!

Hjelp Jødene Hjem er en unik organisasjon bestående av kristne, jødiske og ikke-religiøse medlemsorganisasjoner, som alle støtter opp om et felles mål; å hjelpe jøder, som trenger slik hjelp, hjem

til Israel og å hjelpe de som har kommet til landet, med en ny start i livet. Motivasjonen for å støtte vårt arbeid kan være svært ulik, men det har ingen betydning – det som betyr noe er ønske om å hjelpe, og det muliggjør våre mange givere!

Den hjelpen vi gir, betyr virkelig noe for de som blir hjulpet. Ikke bare får de en viktig hjelp, men det betyr også svært mye for dem å oppleve at andre mennesker i et fjernt land bryr seg om dem; at noen vil dem deres aller beste. Slik oppleves dessverre ikke situasjonen vanligvis i Israel, der de alt for ofte føler hat fra omverdenen mot landet og mot det jødiske folk.

Vi har fra 1990 vært med og hjulpet dem til Israel og i Israel, og vi skal fortsette med vår støtte så lenge det er behov for det. Jeg håper de av dere som allerede er givere vil fortsette å støtte oss, og ikke minst at de av dere som ikke har støttet vårt arbeid til nå, vil begynne med det! Oppgavene er store; det er svært mange som fortsatt trenger hjelp til å komme hjem til Israel og ikke minst er det mange som i lang tid fremover, vil trenge ekstra hjelp når det ført er kommet til landet!

Vi fører nøye kontroll med hvorledes prosjektene vi støtter, bruker sine penger og vi har full åpenhet omkring vår økonomi. Ved å hjelpe Israel og det jødiske folk gjennom Hjelp Jødene Hjem, vet giverne at deres støtte blir tatt meget godt hånd om og at den blir brukt på beste måte. Hjelp oss å Hjelpe! Hjelp Jødene Hjem!

Har du flyttet? Skal du flytte?

Husk å melde fra til oss om adresseforandring!

Gaver til HJH gir rett til skattefradrag Hvis du ønsker skattefradrag for dine gaver, må du sende oss ditt fulle personnummer eller ringe det inn. Du behøver bare å gjøre det en gang. Vi kjører ikke vårt register mot offentlig myndighet av hensyn til personvernet.

2 | HJH Informasjonsavis • Juni 2016

INFORMASJONSAVIS JUNI 2016

Post- og bankgiro: 3000 21 42828

Holbergs plass 4, 0166 Oslo Telefon: 22 36 21 70 E-Post: post@hjhome.org Internett: www.hjhome.org

I redaksjonen: Øyvind Bernatek, Lill-Hege Forberg og Torbjørn Ekroll Trykkeri: Schibsted Trykk, Bergen

❝

Hjemvendelsen av jøder til Israel er en velsignelse for landet

Bak HJH står: Det norske Baptistsamfunn, Det Norske Misjonsforbund, Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Fellesinn­sam­lingen for Israel/Magbit, Den Norske Israelsmisjon, Norge-Israelforeningene, Med Israel For Fred, Ordet og Israel, Det Mosaiske Trossamfund, De Frie Evangeliske Forsamlinger,

BLI KJENT-TUR TIL ISRAEL ››40 ungdommer fra Russland for første gang i Israel.

– Stor betydning for deres identitet Ezra-leder Daniel Elinson er ikke i tvil om betydningen av Ezras Israel-tilbud til ungdommer med jødisk bakgrunn.

Ti dager som kan endre deres liv

– Nettopp fordi vi vet hvor stor betydning det har for deres jødiske og sionistiske identitet, arbeider vi hardt for å bringe flest mulig av dem i kontakt med Ezra der de bor og deretter, i neste omgang, gi dem en opplevelsestur til Israel, sier han.

– Vi ser resultatet av vårt arbeid hurtigere i land som for eksempel Russland, Ukarina og Hviterussland. I løpet av ett eller to år gjør flere ungdommer derfra aliyah etter å ha deltatt på Ezra-programmer.

Når det gjelder land som USA, går denne prosessen litt saktere, men vi forventer aliyah derfra også etter ca syv år, sier Daniel Elinson.

Fra Russland og tidligere sovjetrepublikker kom 40 jødiske ungdommer for å lære det virkelige Israel å kjenne. Se og erfare landet med kropp og sjel, i ti dager, fra nord til sør.

TEKST OG FOTO MONA Ø. BECK, JERUSALEM Det blir noe helt annet enn å se bilder, fjernsyn eller lese om det de innerst inne vet er deres egentlige hjemland.

De er mellom 18 og 26 år, noen er halachiske jøder, det vil si etter jødisk lov, mange kommer i kraft av Israels "Law of return", det vil si at de har minst en besteforelder som er jødisk. Invitert og bekostet av organisasjonen Ezra, som igjen blir hjulpet av Hjelp Jødene Hjem, som dere støtter.

Holocaustdagen Rastafletter og selfiestaver, noen i finkjoler. Høflige og lyttende til guider og foredrag i solsteken. Russerne er ikke kjent for å fatte seg i korthet. Ei heller deres guide her.

Men ingen av ungdommene lurer seg til å sjekke mobiltelefonen, alle klapper høflig etter informasjonsstrømmen.

Guttene har enten caps eller nyervervede, hvite kippaer på hodet. For enkelte er det kanskje første gang. Jentene

kan ikke dy seg og vil gjerne avfotograferes med de mange soldatene som har møtt opp på Har Herzl – eller Herzlberget - på minnedagen for Holocaust. Alle står stille, nærmest andektige, idet sirenene som varsler to minutters stillhet over hele Israel uler.

Et smak av landet De vet og verdsetter at dette ikke først og fremst er en behagelig, om enn travel ferie. De vet at de er ønsket her.

Selv om forslag om å gjøre aliyah ikke ytres direkte eller presses på dem, så er det nok mangt og mye som aldri blir helt som før for disse unge. De får et glimt, en smak av og kjennskap til landet som trolig vil virke som en magnet i deres sinn. Uansett hvor mange av dem som til slutt står på Ben-Gurion-flyplassen en dag: Og føler at de endelig er hjemme

››Daniel Elinson, Ezras adm.direktør her sammen med ansvarlig for marketing og rekruttering, Olga Lemkin. Hun rekrutterte Levi i bæreselen for åtte måneder siden

FAKTA I løpet av de siste 14 år har Ezra bragt 21 000 unge mellom 18 og 26 år til Israel: 5000 fra Russland, Hviterussland og Ukraina, 1500 fra Tyskland og 14 500 fra USA. Hele åtti prosent av de som kom fra Russland, Ukraina og Hviterusland bestemte seg for å gjøre aliyah til Israel.

Kanskje en dag….

Anna-Maria Gibrijuk, 24, sangog musikklærer fra Novosibirsk, er en av de få i gruppen som har vært i Israel tidligere. Begge hennes foreldre er jødiske, og hun har sågar slektninger her. Så hvorfor kommer hun på dette Ezra-programmet for annen gang? Betalt ferie? Absolutt ikke, understreker Anna-Maria, hun vil "fylle opp" sin jødiske bevissthet, bli en mer aktiv og verdifull del av det jødiske samfunnet hjemme. Å komme

til Israel gir betydelig inspirasjon.

Tanker om å ta det store aliyahskrittet?

– Tanker om det har jeg nok hatt en stund, om det ikke blir noe av i denne omgang, så ser jeg absolutt ikke bort ifra at dagen kommer når jeg kommer for godt.

Vladimir Petrenko, 22, fra Moskva, med jødisk mor, opplever Israel for første gang.

– De siste årene har jeg lest mye om jødisk religion og våre tradisjoner. Jeg må innrømme at mye av det jeg har lært har fått mitt hjerte til å svulme, sier han alvorlig Vladimir studerer til å bli filmregissør, og leter ivrig i jødisk tradisjon for inspirasjon til fremtidige filmer.

– Men jeg har - ikke minst - kommet til Israel for å finne meg selv, lære meg selv å kjenne, forstå mine følelser. Vet allerede at jeg

ikke er en del av russiske, men det jødiske folk. I Israel er jeg ikke alene. På samme måte som jeg innser at jeg ikke er forberedt til å dø for Russland, er jeg villig til å gi mitt liv som soldat for dette landet, sier Vladimir. Og idet han ser oss fast i øynene, forstår vi at han mener det dypt og inderlig.

Ekstratimer som lønner seg Fire ettermiddager i uka samler 1 500 ungdommer seg på 16 steder i Israel til ekstra undervisning.

Net@ (Nettalfa) er undervisningsprogram for 14- til 18-åringer, mange fra immigrantfamilier, i utkantkommuner med høy arbeidsledighet. Det kombinerer akademisk computer- og nett-teknologi med praktisk trening. Etter de fire kursårene er dette gullkantede papirer på jobbmarkedet og i samfunnslivet ellers

Bruk giro vedlagt avisen eller send din gave til immigrantene på 3000 21 42828

HJH støtter de unge kursdeltakerne. Takk for din hjelp!

Holbergs plass 4, 0166 OSLO. Tlf. 22 36 21 70

E-post: post@hjhome.org Web: www.hjhome.org

Juni 2016 • HJH Informasjonsavis | 3

HJHS PROSJEKTER

Satsing på barn og unge I 2016 får 25 prosjekter støtte fra Hjelp Jødene Hjem. Fire av de fem nye prosjektene retter seg mot barn og ungdom, som er ett av HJHs fem fokusområder: Immigrasjonsarbeid, førstehjelp til nye immigranter, integrering, barn og unge, undervisning og helsetiltak.

Resheet School – lokal utdanning og utvikling

Et av prosjektene som står i særstilling og får spesielt mye hjelp i år er Keren Hayesods Emergency Assistance Camp Ukraina, senter for kriseassistanse i Ukraina. Dette senteret hjelper jødiske ukrainere som er rammet av krigssituasjonen ut av kriseområdet og til sikkerhet i Israel.

Som tidligere år er årets søknader nøye gjennomgått både av HJHs stedlige representant i Israel, Michael Melchior, og av styret før årets bevilgninger ble vedtatt. Her følger en presentasjon av alle prosjektene, og årets nykommere først.

Schluvim – for barn med lærevansker

hetene i området og oppfordrer til entrepenørskap ved at deltagerne gjennomfører sosiale prosjekter for lokalsamfunnet. Et annet fokusområde er undervisning i lederskap, som blir gjort i samarbeid med ledere i lokalsamfunnet.

Erfarne veiledere gi studentene støtte og uunnværlig råd gjennom hele programmet. Etter avsluttet studium, får deltagerne hjelp til å finne og søke jobber eller videreutdanning.

Shluvim (som betyr integrering på hebraisk) er opptatt av å sikre lik adgang til utdanning og jobb ved å gi utsatte skolebarn gode rammer i skolesituasjon.

Arugot – for barn som trenger ekstra oppfølging

Shluvim går direkte inn i skolesystemet for å bidra til å gi stabil læring og en stabil skoledag til de barna som har læresvansker, atferdsmessige og emosjonelle vansker, som en følge av, eller en forverrelse av å leve ved Israels sørlige grense. Hvert år får 1500 barn i alderen 3-12 år nyte godt av Shluvims oppsøkende arbeid; de aller fleste kommer fra underprivilegerte og lavinntektsfamilier og nabolag. I overkant av 50 prosent har etiopisk bakgrunn. I Sør-Israel, i grenseområdene mot Gaza, lever man under vedvarende trussel om angrep, og det har en dyp og langvarig innvirkning på den israelske psyke. Mellom 70 og 94 prosent av barn i regionen har fått diagnosen post traumatisk stresslidelse (PTSD). Slikt stress må håndteres på en systematisk måte, tatt i betraktning behovene til både enkeltpersoner og hele samfunn, noe som Shluvim har et mål om å gjøre.

KH Choosing Tomorrow – studiestøtte og lokal innsats Studenter forplikter seg til å yte en innsats ved siden av studiene i lokalsamfunn i avsidesliggende områder mot å få økonomisk støtte i studietiden Deltagerne forplikter seg til å delta i to år. De jobber i grupper på 10-15 studenter som har ukentlige økter, seminarer og studieturer som gir dem kunnskap om mulig

4 | HJH Informasjonsavis • Juni 2016

Resheet Urban Kibbutz har utgangspunkt i et av de aller fattigste områdene i Jerusalem hvor en idealistisk gruppe ungdommer flyttet inn for 25 år siden og tok tak i det de mente var viktigst for utvikling av området, nemlig utdanning av barna. Sakte, men sikkert jobbet de for å bedre forholdene og vant etter hvert tilliten til beboerne i området. De renoverte leiligheter og fikk startet barnehager. I år 2000 fikk de etablert en egen skole i en sliten bygning.

Her tar de seg spesielt av vanskeligstilte, og fokuserer på en grønn og miljøvennlig hverdag. I løpet av det siste året har de fått bygd et drivhus og etablert et samarbeid med den nærmeste offentlige skolen.

Arugot (tidligere: Haifa Senter for barn med lærevansker) jobber med å hjelpe barn med lærevansker og utviklingsmessige utfordringer. Gjennom årene har Arugot utvidet tilbudene sine med tjenester for å gi blant annet emosjonell terapi, traumebehandling, sanseterapi, programmer for nye innvandrere og familieveiledning. Arugot har fokus på at tidlig involvering gir utsatte ungdommer og barn med spesielle behov med nøkkelen til suksess i læring. AArugot hjelper mer enn 3000 lavinntektsfamilier i løpet av et år

Atid Bamidbar – kulturell tilknytning Bemannet med tospråklige medarbeidere har Atid Bamidbar fokus på aktiv integrasjon av russisktalende. Det er en utfordring at mange med bakgrunn fra russisktalende områder blir værende i en ”boble” med liten eller ingen kontakt og integrasjon med det israelske samfunnet. Atid Bamidbar fokuserer på utdanning, overlevering av kunnskap om jødisk historie og samfunn, og ikke minst gjennom inkludering i felles arrangementer og høytider. Atid Bamidar engasjerer mer enn 25 000 deltagere hvert år.

HJHS PROSJEKTER

Prosjekter som får fornyet støtte Immigrasjonsarbeid: Ezra

Organisasjon som i mange år har hatt spesiell fokus på å hjelpe ungdom og barnefamilier, særlig fra tidligere Sovjetunionen, å innvandre til Israel. Ezra har fokus også på å ivareta disse etter at de kommer frem til Israel.

Jemenittisk Kultursenter

Interesseorganisasjonen for jemenittiske jøder i Israel arbeider nå intenst for å hjelpe de siste jøder ut av Jemen og på plass i Israel.

KH Emergency Assistance Camp Ukraina og Frankrike

Organisasjonen organiserer kriseleire for mennesker som kommer fra i kriserammede områder i Ukraina og hjelper disse med å se muligheten for å immigrere til Israel og forberede en slik prosess. Organisasjonen har også virksomhet i Frankrike for å forberede immigrasjon derifra.

Tnufa Bakehila (tidligere Livnot Ulehibanot)

En organisasjon som reparerer og pusser opp boligene til vanskeligstilte mennesker, som ikke er i stand til å gjøre slike ting selv. Organisasjonen har spesiell fokus på familier som er nylig kommet til landet. Arbeidet utføres av frivillige ungdommer fra utlandet under instruksjon av lokale fagfolk.

Yad Vashem

Yad Vashem driver Holocaustmuseet i Jerusalem, og står i tillegg for innsamling og arkivering av enorme mengder dokumentasjon fra andre verdenskrig. De har nå også fokus på å digitalisere og tilgjengeliggjøre de store mengdene med stoff og produksjon av undervisningsmateriell med bakgrunn i arkivene.

Selah – Israel Crisis Management

Selahs frivillige hjelpere møter opp når folk er i krise. De bidrar med hjelp i forhold til sykehusbehandling, penger i et knipetak, språkhjelp, forsikringer og papirarbeid. De har også spesielt fokus på barnefamilier og oppfølging i etterkant av akutte behov.

Integrering: Katef leKatef - Shoulder by shoulder

Arbeider med å sette nye immigrantfamilier som lever på sosialhjelp, i stand til å ta vare på seg selv, organisere sin hverdag og skape seg en framtid som produktive borgere i sitt nye hjemland.

PNIMA

Dette prosjektet retter seg mot kaukasiske jøder, en gruppe som har hatt svært vanskelig for å integrere seg i det israelske samfunnet. På israelsk statistikk over skoleresultater og utdanning skiller de seg klart ut – helt nederst, noe som er prosjektets hovedfokus for å hjelpe denne gruppen ut av fattigdommen.

Undervisning: Lada’at Shilo

For mennesker som er analfabeter og som aldri har fått biologiundervisning driver dette prosjektet enkel folkeopplysning på innvandrerens eget språk, tilpasset den enkeltes kulturelle bakgrunn. Prosjektet driver også undervisning om helse, kropp og familie for tenåringer, spesielt for barn med immigrantbakgrunn.

Machanaim, Jerusalem

Førstehjelp til nye immigranter:

Undervisningssenter som arbeider med immigranter fra det tidligere Sovjet, i første rekke eldre. Samtalegrupper og språkkurs, foredrag og utflukter. Machanaim oversetter i tillegg bøker og materiell til russisk for de mange som forbereder immigrasjon til Israel.

Meytarim (B’Yachad)

Merkaz Halom, St.Petersburg

Keren Klita

Helse:

En paraplyorganisasjon som driver nødhjelp over hele landet på frivillig basis. Man samler inn 2. sorteringsvarer, restemat fra hoteller selskapslokaler, supermarkeder som deles ut til trengende. I tillegg hjelpes skolebarn med basisutstyr for skolegangen.

Keren Klita organiserer besøksvenner til nye immigranter.

Besøksvennen hjelper den nye familien til rette, med på offentlige kontorer, lege og sosiale aktiviteter. Organisasjonen driver også et senter for eldre og uføre immigranter som har problemer med å skaffe seg bolig og arbeid selv.

Språkskole i hebraisk med fokus på motivasjon og forberedelse til utvandring til Israel. Man produserer også informasjonsmateriell om jødisk liv og tradisjon.

Akademikere som har vært elever her, har kunnet gå rett inn i undervisningsstillinger på universiteter i Israel

Hadassah Elderly Women Project

HJH støtter et helseprosjekt drevet av Hadassah sykehuset, for eldre, vanskeligstilte immigranter. De gir undervisning i kosthold, mosjon, sykdommer som rammer eldre. Hensikten er å gi de eldre bedret livskvalitet.

Sha’are Zedek

En betydelig del av pasientene er nye immigranter uten nær familie eller venner i landet. I forbindelse med sykdom kan det påløpe mange ekstrautgifter for pasienten og de pårørende, utgifter som helseforsikringen ikke dekker.

HJH støtter sosionomtjenesten ved sykehuset, slik at de kan hjelpe vanskeligstilte pasienter.

Shiluv Teva VeHa’aretz

Støtten til Shiluv går til et felleshageprosjekt, der nabolag går sammen om å dyrke opp ubenyttede jordstykker økologisk. Dette styrker samholdet og gir indirekte opplæring i språk, demokrati og samarbeid, sunn mat og omtanke for Israels resurser. Programmet gir også egne kurs i ledelse.

Barn og Unge:

Jerusalem Foundation - sommerleir for barn på Ein Yael Her gis barna erfaring om livet i gamle dager, nye venner og rikelig frisk luft. I tillegg får barna også lederskapstrening, samt lærer å arbeide i gruppe, samarbeide med barn fra forskjellig bakgrunn på en positiv og konstruktiv måte, når foreldrene ikke har råd til å reise på ferie.

KH Net@ Nasaret Illit

Programmet løper i utkantkommuner med arbeidsløshet og få fremtidsmuligheter for vanskeligstilte ungdommer.

Ungdommer læres programmering, prosjektledelse, omsorg for lokalsamfunnet og teknikk. Når de har fullført programmet sammen med videregående skole, står forsvaret klart med spennende oppdrag i viktige posisjoner.

Telem

Telem gir unge etiopiske immigranter støtte og hjelp de første voksenårene. Telem hjelper denne utsatte gruppen i et unikt prosjekt der de unge får mulighet til å tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom et program der de bor et år på kibbutz. Målet er at de skal kunne klare å håndtere voksenlivet uten storsamfunnets hjelp.

Dental Volunteers Israel

Organiserer tannleger fra hele verden som kommer som frivillige til Jerusalem noen uker for å gi vanskeligstilte barn, i første rekke immigrantbarn, gratis tannbehandling og opplæring i munnhygiene og kosthold.

Juni 2016 • HJH Informasjonsavis | 5

UKRAINA

Konflikten UkrainaRussland

››Olga og Aleksander Tarasov forlot Donetsk i Ukraina med datteren Anastasia I 2014. De angrer ikke.

fra november 2015 til mai 2016 Kilde: nrk.no

Mens Ukraina og Russland møttes til ny fredssamtaler i Paris, rammer den to år lange konflikten fortsatt millioner av sivile, ifølge FN. 9160 mennesker har mistet livet og 21 000 er såret i konflikten, ifølge nye anslag fra FN.

❝

25. mai: Den drapdømte ukrainske flygeren Nadija Savtsjenko er løslatt og på vei til Kiev. Hun skal byttes mot to russiske soldater som er fengslet i Ukraina, ifølge nyhetsbyrået Interfax.

Vi er svært fornøyde og har fått en god start

24. mai: Syv ukrainske soldater har blitt drept i Øst-Ukraina i løpet av de siste 24 timene, melder nyhetsbyrået AFP. Dette er det største tallet på omkomne på én enkelt dag i år.

Hjem til et nytt liv

24. mai: Våpenhvilen for ØstUkraina, den såkalte Minsk-avtalen fra februar 2015, må overholdes.

Det krever statslederne for Frankrike, Tyskland, Russland og Ukraina, melder AFP. De har diskutert saken på telefon etter nye kamper i Øst-Ukraina.

29. april: Siden konflikten i Ukraina startet er nesten 10.000 er drept og mer enn 20.000 såret, opplyser FN. Uroen har pågått i to år, og kampene har eskalert de siste ukene.

19. april: Russlands president Vladimir Putin og Ukrainas president Petro Porosjenko drøfter utveksling av fanger, melder AFP. To russiske soldater er dømt til 14 år i Ukraina for forberedelser til terrorhandlinger. En ukrainsk pilot er fengslet i Russland.

18. april: En ukrainsk domstol har dømt to russiske soldater til 14 års fengsel. De to ble dømt for å ha deltatt i krigen i ØstUkraina. De to skal ha sagt at de var på et rekognoseringsoppdrag, men russiske myndigheter sier de ikke lenger var i aktiv tjeneste.

15. april: Kampene mellom pro-russiske separatister og ukrainske regjeringsstyrker har økt kraftig i Øst-Ukraina. – Vi ser med stor bekymring på den forverrede situasjonen, sier Ertugrul Apakan, sjef for OSSEs observatørkorps, ifølge Reuters.

14. april: Leder i Europarådet Torbjørn Jagland mener menneskerettighetsobservatører fra rådet bør få tilgang til Krimhalvøya. Russland annekterte den ukrainske halvøya Krim i 2014. – Europarådets mandat er å beskytte individer, sier Jagland.

Krig fører sjelden noe godt med seg. Men for den lille familien fra den krigsherjede ukrainske enklaven skulle det vise seg å bli starten på en ny og lysere fremtid.

TEKST OG FOTO MONA Ø. BECK, NETANYA – Hva jeg savner fra Ukraina? Tja…min bror og noen venner, men ellers ingenting, sier Alexander Tarasov, 29, nølende når vi nøder ham til å sammenligne sitt tidligere liv i Donetsk med dagens i Netanya. Sammen med sin kone, Olga, 27 og deres lille datter Anastasia på tre, bor han nå i en leid, pen og lys blokkleilighet i utkanten av Netanya. Med adgang til svømmebasseng nedenunder.

Gode jobber i Donetsk Ikke det at Alexander og Olga hadde et dårlig liv i Donetsk, sammenlignet med andre ukrainere. Alexander hadde en godt betalt jobb som programmerer i et stort IT-firma

30. mars: Fem russiske departementer styrer grunnleggende funksjoner i opprørskontrollerte områder i Øst-Ukraina, skriver den tyske avisa Bild, som viser til notater fra en offentlig kommisjon.

Avisa beskriver Øst-Ukraina som en russisk satellittstat.

29. mars: Ukraina får ny koalisjonsregjering. Statsminister Arsenij Jatsenjuks parti Folkets Front danner koalisjon med Fedrelandspartiet og president Petro Porosjenkos gruppe. Dermed kan det bli slutt på flere måneder med politisk usikkerhet i landet.

22. mars: Ukrainas finansminister Natalia Jaresko sier hun er beredt til å lede en regjering med teknokrater som ikke vil la seg påvirke av politikere og

6 | HJH Informasjonsavis • Juni 2016

og Olga hadde en god stilling som kartograf.

Men så kom krigen og snudde opp-ned på tilværelsen, ikke bare for Olga og Alexander, men for alle innbyggerne i Donetsk. Og da lille Anastasia ble født, følte de etterhvert tiden inne til å komme seg bort fra krig og usikkerhet. Som en jødisk familie hadde de i alle fall et valg: Jewish Agency og Keren Hayesod tilbød dem hjelp til å komme seg bort. Først til Kiev et halvt års tid og derfra videre til Israel.

Olga og Alexander hadde så god utdannelsesbakgrunn og motivasjon at de ble valgt ut blant de 29 av 180 kandidater til et spesialkurs, Tel-RAN "QA" Programmering Treningskurs i Beersheva, hvor de ankom i et

Jewish Agency mottagelsessenter i slutten av desember 2014. Hektiske dager og måneder fulgte, fem timer med hebraiskundervisning fem dager i uken – med kveldskurs i diverse programmeringsspråk. Etter et intenst år, ble deltagerne intervjuet for jobber i Israel. 22 av de 29 fikk hurtig arbeid, resten fortsetter med jobb-intervju-runder. I dag pendler Alexander til Raanana, en halvtimes kjøring fra hjemmet - og Olga jobber som kartograf i Netanya.

Lille Anastasia går i barnehage.

Forlot alt i Donetsk Vi må med skam erkjenne at til tross for våre 11 år i Israel, hadde vi et svare strev med å følge med i Alexanders og Olgas hebraisk.

Takket være deres noe stotrende engelskkunnskaper, gikk intervjuet greit unna.

Den pene, lyse leiligheten er leid, de kom til Israel kun med to kofferter og en veske med papirer; de forlot ellers alt de eide i Donetsk.

Møbleringen i den relativt store dagligstuen består kun av to sofaer og et lite hagebord med plass til kaffekoppene foreløpig. Det vil nok ta tid å bygge seg opp økonomisk, men de har trolig et bedre utgangspunkt enn mange nye olim, immigranter.

Alexander har foreldre som fulgte etter ham i Beersheva og en onkel og bestemor i Haifa.

Det inderlige håpet er at broren i Donetsk også snart vil komme etter og at foreldrene i Beersheva skal flytte hit til Netanya.

– Vi er svært fornøyde og har fått en god start, men det er ikke så lett å begynne livet på nytt i et nytt land og med et nytt språk.

Selv om det er mange russiskspråklige rundt oss, prøver vi å snakke mest mulig hebraisk i våre omgivelser. Anastasia har allerede plukket opp en del i barnehagen. Og en ting er sikkert: Vi vet at hun har fått sjansen til et bedre liv her i Israel, understreker Olga.

Immigrasjon på høyt nivå I 2015 kom det 7397 emigranter fra Ukraina til Israel. Det var en økning på 25 prosent fra året før. Fortsatt er det ca 200 000 jøder i landet.

Immigrasjonen til Israel nådde sitt høyeste nivå på 12 år i fjor. Over 30 000 immigrerte, og det er 10 prosent flere enn året før. Flest kom det fra Frankrike som ”satte ny rekord” med 7 900 immigranter (opp fra 7 200 året før), tett fulgt altså av Ukraina. Deretter fulgte Russland med 6 400 immigranter, og det var en økning på hele 40 prosent fra 2014.

Til nå i 2016 har over 5 000 personer registrert seg for immigrasjon fra Ukraina, og det

er forventet at immigrasjonen fra ex-Sovjetlandene som i år vil ligge på ca 15 000.

I Ukraina har Jewish Agency en rekke tiltak for å gjøre det lettere å emigrere. Over hele landet arrangeres det egne emigrasjonsmesser og kurs der jøder kan møte nøkkelpersoner fra Israel som gir førstehånds informasjon om de mottaksprogrammene som kan passe for den enkelte. Det dreier seg om tilrettelagte, kombinerte løsninger for bolig, hebraiskopplæring, videregående og høyere

utdanning og tilpasset etterutdanning.

I stridsområdene i øst driver Jewish Agency i tillegg en utstrakt innsats for å hjelpe folk over til mer fredelige områder før emigrasjonsprosessen kan begynne. Til enhver tid er det ca 50 personer som oppholder seg på flyktningsenteret Mayak utenfor Dnepropetrovsk, ca 25 mil fra kampområdene i Donetsk og Lugansk.

UKRAINA ››Jødiske familier fra stridsområdene i Øst-Ukraina får noen ukers forberedelser på flyktningsenteret Mayak nær Dnepropetrovsk før de reiser til Israel. finansfyrster. Bare en slik regjering kan håndtere Ukrainas utfordringer, skriver Jaresko på Facebook.

18. mars: Russlands president Vladimir Putin reiser fredag til Krim i Ukraina, to år etter at halvøya ble annektert av Russland til sterke protestert fra verdenssamfunnet.

4. mars: Den ukrainske jagerflypiloten Nadezjda Savtsjenko sultestreiker og kan dø i russisk fengsel – før hun trolig dømmes til 23 år i fengsel.

3. mars: Mens Ukraina og Russland møttes til nye fredssamtaler i Paris, rammer den to år lange konflikten fortsatt millioner av sivile, ifølge FN. 9160 mennesker har mistet livet og 21.000 er såret i konflikten, ifølge nye anslag fra FN.

Ti tusen drept på to år

22. februar: I en telefonsamtale mandag, ba Barack Obama om at Vladimir Putin respekterer våpenhvilen i Ukraina, melder Reuters. Han understreket at russiske styrker må håndheve våpenhvilen, og at det må bli gitt tilgang til observasjon av konflikten.

I mars i 2014 erklærte Russland at Krim-halvøya, med sine 2 millioner innbyggere, skulle ligge under deres styre, selv om Krim har ligget under Ukrainsk styre siden 1954. De internasjonale protestene var sterke, men Russland gav seg ikke.

TEKST LILL-HEGE FORBERGFOTO JEWISH AGENCY I etterkant av denne annekteringen gjorde prorussiske separatister i Øst-Ukraina opprør, og med dette startet den væpnede konflikten i Ukraina. Ukraina og Russland skylder på hverandre for at konflikten har oppstått og eskalert, men mye av årsaken til konfliktene bunner i landets geografiske beliggenhet og synet på Ukraina, da landet grenser mot Russland på den ene siden og flere NATOmedlemsstater på den andre. Vest-Ukraina ser generelt mot EU/Vest-Europa, mens den øst-ukrainske befolkningen har sterke knytninger til Russland.

1 million på flukt I følge ukrainske myndigheter støttes de prorussiske separatistene av store og godt bevæpnede styrker med utgangspunkt i Russland, mens Russland benekter enhver støtte til separatistene på det sterkeste. De beskyl-

der FN for å ha blitt et propagandaapparat for ukrainske myndigheter etter at beskyldningene er tatt opp med Russland i Sikkerhetsrådet og Ukraina har signalisert ønske om NATOmedlemskap.

Siden våren 2014 er nesten 10 000 mennesker drept, mer enn 20 000 såret og mer enn 1 million mennesker drevet på flukt på grunn av den pågående krigen i følge opplysninger fra FN. Det er flere ganger blitt tegnet våpenhvile mellom partene, men disse er ikke blitt overholdt og konflikten har fortsatt med daglige angrep, men etter at Ukrainas nasjonalforsamling i august 2015 vedtok økt selvstyre for de østlige regionene i Ukraina har de voldelige sammenstøtene gradvis avtatt.

Smittsomme sykdommer Unicef mener at minst en tredel av de ca 600

000 barna i Øst-Ukraina har behov for hjelp til å bearbeide opplevelser fra krigshandlingene. Skoler, sykehus og infrastruktur har store ødeleggelser, og befolkningen i ØstUkraina har nå store problemer med å skaffe rent vann, medisiner og helsetjenester. Dette har blant annet ført til alvorlige utbrudd av smittsomme sykdommer. Eksempelvis har polio, som ble erklært utryddet i 1997, nå kommet tilbake.

Unicef har gått inn med humanitær støtte og har blant annet startet en vaksinekampanje for å begrense polio-utbruddet. De har også fått norsk støtte til å lære opp barn og ungdom om hvordan miner og granater ser ut for å redusere skader og dødsfall. I 2015 ble 28 barn drept av miner og udetonerte granater i området. Men i enkelte områder er fremdeles sikkerhetssituasjonen så vanskelig at det begrenser det humanitære arbeidet.

››Yura fra Donetsk er takknemlig for hjelpen til å dra fra Ukraina og etablere seg i Israel.

Fikk hjelp i en kritisk fase dre oimmigranter med midlertidig bosted.

Jewish Agency tok seg av samtaler med en konsulent og hjalp til med alle formalitetene rundt visumsøknaden.

Yura kom til Israel for to år siden, den 30. august 2014. Sammen med andre deltagere fra Ukraina bor han iJewish Agency’s mottakssenter i Carmiel. Han studerer hardt for å bygge seg en fremtid i Israel og forbereder seg til tiden i det Israelske forsvaret. Han liker å holde på med sport, sosiale og kulturelle aktiviteter og reisene rundt i Israel som MIR Selah-programmet innebærer. Han er med på tallrike møter, besøk på læresteder og frivil-

27. desember: En ukrainsk soldat og en eldre kvinne er drept i kamper mellom regjeringsstyrker og prorussiske separatister til tross for en våpenhvile som ble inngått denne uken, ifølge en militærtalsmann.

23. desember: En våpenhvile trådte i natt i kraft mellom Ukrainas regjering og de prorussiske separatistene øst i landet. Den nye avtalen kom i stand etter de siste samtalene mellom partene i den hviterussiske hovedstaden Minsk.

17. desember: Russlands stanser frihandelsavtalen med Ukraina fra nyttår. Avtalen mellom Russland og Ukraina opphører samme dag som Ukraina starter en frihandelsavtale med EUlandene. Russlands trekk skader Ukrainas økonomi, innrømmer president Petro Porosjenko.

Russland vraker frihandelsavtalen med Ukraina.

9. desember: Over 9.000 mennesker har blitt drept under konflikten i Ukraina som startet i februar i fjor, viser tall fra FN. Det melder AFP. 5. desember 2015: USA vil ikke stille som garantist når Russland tilbyr nye lånevilkår til Ukraina, melder russiske nyhetsbyrå. Gjeldstyngede Ukraina må betale en sum som tilsvarer rundt 25 milliarder kroner tilbake til Russland innen 20 desember, skriver Reuters.

Yura Khutorskoy (18) er med i immigrantprogrammet “MIR-Selah” for akademisk utvikling og aliyah (immigrasjon) for ungdom fra tidligere Sovjet som immigrerer på egen hånd.

Programmet inkluderer intensive hebraiskstudier, engelskopplæring, matematikk, forskjellige valgfag og forberedelseskurs for psykologiske tester som er obligatoriske for opptak til Israelske skoler og universiteter.

Yura kommer fra Donetsk i Ukraina. Han hadde i flere år drømt om å flytte til Israel og bli en del av MIR-Selah-programmet. Men han måtte vente til han var ferdig med ungdomsskolen for å kvalifisere til programmet.

Yura var vitne til militæraksjoner i Donetsk og alle vanskeligheter som følger av krisen i regionen. Han måtte flykte fra byen og fikk hjelp av Jewish Agency, slik som mange an-

25. januar: Europarådet sender en delegasjon til Krim for å vurdere menneskerettssituasjonen på den annekterte halvøya, ifølge generalsekretær Thorbjørn Jagland, melder NTB. Russlands annektering av Krim fra Ukraina i 2014 har skapt sterke protester.

lige aktiviteter der han blir kjent med alle viktig sider av dagens Israel.

– Jeg vil gjerne fortelle dere om situasjonen i byen min, sier Yura. – Det er kraftig krigføring der, og Jewish Agency hjalp meg med mange ting - med dokumenter og et sted å bo da jeg måtte flykte fra Donetsk. Jeg er veldig takknemlig for alt de har gjort for meg. Nå er jeg i med i immigrantprogrammet. Det er et skikkelig kult program; vi studerer hebraisk og psykologi. Jeg har møtt mange nye venner og jeg har en virkelig unik sjanse til å reise over hele Israel, fra nord til sør, sier en optimistisk Yura Khutorskoy.

26. november 2015: USA vil begynne på en ny fase i treningen av ukrainsk militære og vil trene og bevæpne seks bataljoner, hvorav en spesialenhet. En talsperson i det russiske utenriksdepartementet advarer mot dette, og sier det setter våpenhvilen i fare, ifølge TASS. 23. november: Ukraina stanser midlertidig transporten av varer til Krim-halvøya, som i fjor ble annektert av nabolandet Russland.

Søndag ble strømforsyningen til krim ødelagt, og mandag hindret proukrainske aktivister at linjene ble reparert.

Juni 2016 • HJH Informasjonsavis | 7

UKRAINA

Emigrerte da leiligheten ble sprengt Familien Butkovy bodde i utkanten av Lugansk. Jurij og Irina studerte ved samme universitet og ble begge uteksaminert med spesialisering i forretningsadministrasjon.

De startet opp sitt eget lille firma, bygde seg etterhvert hus og fikk sønnen Dima. Da krigen startet i 2014, som førte med seg endeløs bombing, ødelagt strøm og vannforsyning, firmaer som ble stengt og folk som ble arbeidsledige, flyktet familien. Først til Irinas mor, men så, da krigen nådde dem igjen i Lugansk videre til venner i Moskva.

Under våpenhvilen, da håpet kom om at krigen var over, dro de hjem. Fra da av var de i hyppig kontakt med jødiske hjelpeorganisasjoner og miljø som støttet dem. Uten den støtten mener Irina at de neppe hadde overlevd.

››Den 15. juli i fjor kunne Irina, sønnen Dima og mannen Jurij sette seg på flyet til Israel.

Gikk i kjelleren – Jeg husker fremdeles, og jeg vil alltid huske, den dagen, den 12. februar 2015. Vi var hjemme på kvelden, Jurij så på TV, Dima satt ved vinduet på rommet sitt og lekte, jeg var på badet, forteller Irina, og fortsetter: – Plutselig begynte huset å riste, vi hørte lyden av glass som singlet – og eksplosjoner. Jurij tok Dima på armen og løp inn på badet – det var det innerste og tryggeste rommet i huset. Vi holdt rundt Dima fra begge sider og sa til hverandre ”la i hvert fall han slippe fra det i live”. Vi hørte naboene løpe ned i kjellere. Vi fikk tak i noen barneklær og løp i dekning vi

også. Vi var i kjelleren hele natten, sier Irina.

Det var februar, ingen oppvarming og veldig kaldt i kjelleren.

Dima ble syk dagen etter. Da de gikk hjem dagen etter så de med skrekk at halve rommet, der Jurij hadde sittet, - veggen, vinduet, balkongen, det var ikke der!

Blåst bort av en bombe. Nede på bakken lå en død mann med en liten hund.

Støtte fra Jewish Agency – Vi skjønte at vi var reddet av et mirakel. Den dagen besluttet vi å reise til Israel. Vi kontaktet straks Jewish Agency og fikk straks profesjonell støtte. De hjalp oss å

finne et sted å bo i Israel, og da vi immigrerte den 15. juli, ble vi ønsket velkommen i Ramle, hvor en midlertidig leilighet ventet på oss. Senere hjalp de oss med å leie en leilighet. Dima går allerede i barnehagen, og Jurij har fått seg jobb, selv om den er midlertidig, sier en fornøyd mor og kone.

– Vi føler oss endelig trygge. Jeg ønsker meg at min mor, som fremdeles er i Lugansk, også immigrerer snart og at vi får begynne å bygge et nytt liv i vårt nye hjemland. Jeg vil gi en stor takk til alle som hjalp oss å immigrere og en slik varm velkomst til Ramle, sier Irina Butkova.

Fra Donetsk til Nazareth Illit Elena og Oleg hadde bygget hus i Donetsk og ventet sitt andre barn. Oleg jobbet som ingeniør i et stort firma som drev med metallutvinning. Elena var sykepleier på det lokale sykehuset. Fremtiden så lys ut.

Så brøt krigen ut i 2014 og knuste alle håp for fremtiden.

Fabrikken som Oleg jobbet, på ble stengt og han mistet jobben.

Elena var i barselspermisjon, og alle utbetalinger ble stoppet på grunn av den lokale bankkrisen.

Huset havnet midt i krigssonen, de måtte gjemme seg i kjelleren under de første angrepene. Datteren Sonya ble født på det nærmeste sykehuset mens bomber og granater eksploderte i områdene rundt.

Flyktet i hui og hast Senere ble huset deres totalt ødelagt av en bombe, og de var nødt til å flykte i hui og hast uten særlig mer enn det de stod og gikk i. De ble flyktninger, flyttende mellom venner som hjalp dem, først i Zaporozhe, så Voronezh og til slutt i den lille landsbyen Zlatoustovka i Donetsk. Her møtte de Jewish Agency.

– Jewish Agency’s immigrasjonskoordinator i Mariupol tok i mot oss, ga oss en profesjonell

og grundig innføring i de aktuelle dokumentene, bekreftet vår søknad om aliyah og tok hånd om alle formalitetene og prosessene som vi måtte gjennom, forteller Oleg. Jewish Agency fikk i stand et møte med en konsulent i Dnepropetrovsk og ordnet overnatting mens de var der. – Vi fikk detaljert informasjon om de forskjellige programmene Jewish Agency tilbyr for nye immigranter. Da vi fikk informasjon om programmet som de har for opplæring av fagfolk

innen maskinbygging og utvikling til industrien i Nazareth, skrev jeg CV og søkte, sier Oleg videre.

HAM-LET-programmet Elena og Oleg dro til Israel den 27. august i fjor med barna Kostya på fire og Sonya på ett år.

Ti dager før avreisen skrev Oleg til sine venner: ”Foran oss ligger en interessant og utfordrende prosess med å bygge opp et liv på nytt i vårt nye hjemland. Vi vil uttrykke vår dypeste takk-

nemlighet for alle de som brydde seg og hjalp vår familie.”

Oleg fikk plass på «HAM-LET» programmet. Det vil vare i et år, og sammen med hebraisk-kurs og intens trening vil det forberede ham på jobb hos HAM-LET Advanced Control Technology i Nazaret.

Vakre og sorgfylte minnesmerker TEKST ØYVIND BERNATEK FOTO SNUBLESTEIN.NO

På vei til og fra mitt kontor i Oslo passerer jeg små messingbelagte plaketter formet som brosten, «snublestener», og nedsatt i fortauene. De er i all sin enkelthet vakre minnesmerker over norske jøder som ble deportert og drept i nazistenes dødsleire under annen verdenskrig.

På messingplaten står navn, fødselsår, deportasjon og dødsdato/sted er inngravert.

Günter Demnig la ned den første snublestenen i Køln i 1994, og til nå er det lagt ned over 50 000 slike i flere europeiske land. I hovedsak er stenene lagt for jødiske ofre for Holocaust, men ikke bare. De blir lagt også for andre som ble utsatt for nazismens drap.

››Herman David Dickman og faren Meyer Fischel bodde i Grønlandsleret 6 i Oslo. Den 26.10.42 ble Herman arrestert og plassert på Berg. Den 26.11. 42 ble Meyel arrestert og begge ble deportert til Auschwitz sammen med broren Sigurd. Faren ble sendt til gasskammer ved ankomst den 1.12.1942, mens Herman og broren ble tatt ut til tvangsarbeid. Herman ble drept den 16. januar 1943 mens Sigurd ble drept den 15.2.1943.

8 | HJH Informasjonsavis • Juni 2016

Minneprosjekt Jødisk Museum i Oslo har brakt dette kunst- og minneprosjektet til Norge, og siden starten i 2010 er det nå lagt 346 stener i Norge, og når årets stener også er på plass, er det 78 til. De første ble lagt i Calmeyers gate utenfor der hvor museet holder til fordi hele 19 av de 28 jødene som bodde der i de første årene av den andre verdenskrig, ble deportert og drept.

Det er flest slike snublestener i Oslo og Trondheim ettersom det var i disse to byene majoriteten av jødene i Norge hadde etablert seg før annen verdenskrig. I utgangspunktet er det slektninger til de

drepte som ber om at stener legges ned og som finansierer dette, men for Jødisk Museum i Oslo har det vært spesielt viktig å også legge ned stener for dem det ikke finnes slekt igjen etter. Dersom det ønskes stener på en adresse, og det viser seg å ha bodd flere deporterte der, skal alle det gjelder få stener lagt samtidig.

Noen stanser, andre haster forbi Når jeg stopper opp og ser på disse snublestenene, så opplever jeg at de som ble drept ennå er her. Jeg ser foreldre med barn stoppe opp og snakke med barna om disse, men jeg ser også mange haste forbi.

Stenene minner oss om det fryktelige som skjedde, hvor galt det kan gå når særlig jødehatet for boltre seg fritt. De er også en påminnelse om hvor viktig det er å bekjempe jødehatet, og ikke minst mener jeg de minner oss om hvor viktig det er å ha et jødisk land, Israel; et land hvor jøder som er forfulgt, kan finne sin trygghet og hvor de kan leve sine liv fullt ut uten å være en minoritet.

ÅRSMØTE

Gjenvalg og gjensyn

››Arnfinn Løyning, leder for representantskapet styrer ordet under årsmøtet.

HJH avholdt sitt årsmøte i midten av april i lokalene på Holbergs plass.

TEKST LILL-HEGE FORBERG FOTO JORUNN ANDESTAD LANGMOEN Øyvind Bernatek holdt et inspirerende foredrag der han presenterte mange av de prosjektene som HJH støtter og har støttet over flere år. Vi fikk blant annet se bilder og film fra fadderskapsordningen. Det ble også holdt en minnestund for Anne Marie Gravdahl som gikk bort 4. april. Hun var en av initiativtakerne til HJH og var i mange år styreleder. Torbjørn Ekroll holdt en minnetale om henne og hennes virke og fortalte om en fin begravelse.

Vi lyser fred over hennes minne!

For øvrig var det ordinære årsmøtesaker som sto på dagsorden: Godkjenning av årsrapport, valg av nytt styre og

valg av representantskap. Øyvind Bernatek hadde takket ja til gjenvalg som styreleder. Tre av styremedlemmene fra 2015 ble gjenvalgt: Ida Husveg, mangeårig Israel-venn og representant for HJH på flere av våre giverturer. Ola Liland, Det Norske Baptistsamfunn, har også vært i HJH-styret i flere år. Jan Benjamin Rødner, MIFF, også han flerårig styremedlem.

Som fjerde styremedlem ble Rolf Gunnar Heitman, generalsekretær i Den Norske Israelsmisjonen, valgt. Også han har vært i styret tidligere. Varamedlemmer ble Margit Apelthun, MIFF (1. vara) og Erene Solsvik Bruvik, Ordet

og Israel (2. vara).

Leder for representantskapet og nestleder var også oppe til valg. Arnfinn Løyning, Evangelisk Lutherske Frikirke, og Kjell Ove Tangen, De Frie Evangeliske Forsamlinger, ble valgt som henholdsvis leder og nestleder for representantskapet.

De avgående styremedlemmene Jorun Andestad Langmoen og Tor Marius Gauslaa ble overrakt en blomsterhilsen som takk for innsatsen de har gjort for HJH.

Disse står bak Hjelp Jødene Hjem: Det Norske Baptistsamfunn (Baptistsamfunnet) ble etablert i 1879 og er en sammenslutning av 95 selvstendige baptistmenigheter i Norge. Baptistsamfunnet er tilknyttet Baptist World Alliace og European Baptist Federation.

Mer informasjon: baptist.no Det Norske Misjonsforbund (Misjonsforbundet), fra 30. september Misjonskirken Norge, er et kirkesamfunn med nærmere 100 menigheter og 10 500 medlemmer som står sammen om visjonen "Guds barns enhet og menneskers frelse". Misjonsforbundet kjennetegnes av de frie og selvstendige menighetene med iver for enhet og fellesskap, misjon og diakoni både lokalt, nasjonalt og globalt. Mer informasjon: misjonsforbundet.no Den Evangelisk Lutherske Frikirke (Frikirken) består av til sammen 81 menigheter over hele Norge. Mer informasjon: frikirken.no Fellesinnsamlingen for Israel/ Magbit er en frittstående humanitær organisasjon.

Den Norske Israelsmisjon (Israelsmisjonen) (DNI) er Norges nest eldste misjonsorganisasjon, stiftet som Forening af Israels venner i 1844 i Stavanger. DNI en kristen misjonsorganisasjon som er opptatt av at det jødiske folk, Israel. Har medlemmer og sympatisører fra hele bredden i Kristen-Norge. Mer informasjon: israelsmisjonen.no Norge-Israel-foreningene har som formål å gi informasjon

om Midt-Østen-konflikten, bidra til å skape større forståelse og respekt for det jødiske folk og dets historie, styrke og knytte vennskapsbånd samt fremme Israels sak.

Med Israel for fred (MIFF) er en norsk medlemsorganisasjon stiftet i 1978. De siste årene har medlemstallet økt fra 2000 (mai 2008) til over 9950 (per februar 2016). MIFF samler norske Israel-venner, uavhengig av tro og politisk overbevisning og søker gjennom saklig og allsidig informasjon om Midtøsten-konflikten, det jødiske folk og dets historie å skape en dypere og større sympati for Israel og det jødiske folk. Mer informasjon: miff.no Den norske bevegelsen Ordet og Israel (Ordet og Israel) ble stiftet i 1978. Den norske bevegelsen har sin søsterorganisasjon i Ordet og Israel i Danmark, som man står i et nært samarbeid og arbeidsfellesskap med. I motsetning til den danske bevegelsen, som er luthersk, er imidlertid Ordet og Israel i Norge dannet på felleskristent grunnlag.

Mer informasjon: ordetogisrael.no Det Mosaiske Trossamfund ble stiftet i Christiania i 1892.

Medlemskap krever at man er jøde i halachisk forstand.

I alle år har det vært en demokratisk organisasjon med et styre valgt av generalforsamlingen, der alle betalende medlemmer har stemmerett. Rabbineren er ortodoks, og felles praksis er den ortodokse formen av jødedom. Medlemmenes religiøse praksis er høyst varierende og takhøyden for ulikhet er stor. Her finnes medlemmer som rent halachisk sett er regnet som jøder, men som har vokst

opp i reformmenigheter i USA. De står side om side med dem som har vokst opp i strengt ortodokse miljø. Ambisjonen er at alle skal kjenne seg hjemme og skal kunne respektere hverandres ulikheter. Mer informasjon: dmt. oslo.no De Frie Evangeliske Forsamlinger (De frie venner) er en landsdekkende bevegelse, med 70 menigheter og kontaktadresser i Norge, flest på Sørøst- og Vestlandet. Menighetene er juridisk selvstendige. Bevegelsen har sin opprinnelse i 1880-tallet, men fikk en fastere organisasjon etter 1900, under ledelse av predikant Erik A. Nordquelle(1858–1938). Bevegelsen står teologisk sett nær pinsebevegelsen, men har historisk skilt seg ut ved å være motstandere av medlemsregistre. DFEF er derfor ikke registrert som eget trossamfunn i Norge. Mer informasjon: www.dfef.no HJHs formål: Formålet med aksjonskomitéen Hjelp Jødene Hjem er å kanalisere støtte til jøder fra det tidligere Sovjetunionen og andre utsatte områder for å hjelpe dem med å reise til Israel, lette overgangen til et nytt liv og bistå i tilpasning til et nytt hjemland. HJH har også til oppgave å informere om antisemittismen og dens følger. Hundretusenvis av immigranter til Israel har fått hjelp gjennom HJH. Mer informasjon: hjhome.org.

Juni 2016 • HJH Informasjonsavis | 9

SELAH, ISRAEL CRISIS MANAGEMENT

››17-åringen Yuli har hatt en krevende barndom, men i janaur spilte han med Israel Philarmonic Orchestra.

TEKST ELI FINSVEEN FOTO SELAH

Gutten med magiske fingre Mange av dere har møtt ham på givertur eller har sett bilder og video av ham – et fadderbarn med en ganske spesiell historie.

Yuli kom til Selah, Israel Crisis Management, i 2009. Han hadde vært i Israel et år, hadde mistet sin mor og bodde nå sammen med mormor. Han var 10 år og kom på sin første samling for besteforeldre og barnebarn. Samlingen foregikk i Tiberias, og om kvelden fikk alle en båttur på Genesaretsjøen. Det var en morsom kveld med mye underholdning. Uoppfordret grep Yuli mikrofonen og sang russiske sanger med klokkeklar røst.

Bra å treffe andre En tid senere traff direktør for Selah Ruth Bar-on ham og spurte hvordan han hadde hatt det på samlingen. Hun hadde selv ikke vært med. Han svarte at maten var bra, han likte schnitzelen. Ja, sa hun, men kanskje var det noe mer som var fint.

Jooo, han hadde oppdaget at det var hyggelig å leke med jenter også. Noe mer? «Ja kanskje, - når det foregår noe på skolen min, kommer alle barna med foreldrene sine. Det er bare jeg som kommer med bestemor – og ingen foreldre…… Her på samlingen hadde alle det slik som jeg. Det var bra å treffe andre som har det sånn.»

Flott bursdag Yuli trivdes ikke på skolen, så han byttet skole. Rett etterpå skulle han feire BarMitzva (jødisk konfirmasjon). Hans kontakt hos Selah spurte ham om hvordan han kunne tenke seg å markere dagen.

Han ville ha selskap. Skulle det være innbydelser, spurte en av damene. Ja, med G-nøkkel og noter som pynt, var svaret.

Hun laget en flott innbydelse. Hos Selah så man en mulighet for at de inviterte bar-

10 | HJH Informasjonsavis • Juni 2016

na fra klassen, ikke ville møte på festen og at Yuli ville bli fryktelig skuffet og lei seg. Kontaktpersonen tok derfor kontakt med klasselærer – og alle gjester kom til en hyggelig fest og Yuli var kjempefornøyd og gla.

Øvingslei

vært for Selah, støttekontakt Natasja og mine faddere hadde jeg aldri klart dette», sa Yuli.

Nå venter vi spendt på at han skal bli en stor stjerne. Kanskje kommer han en vakker dag og spiller med OsloFilharmonien?

❝

Hadde det ikke vært for Selah, hadde jeg aldri klart dette

Etter en tid kom Yuli i stemmeskiftet. Han hadde gått og lært sang og stemmebruk, musikk var en viktig del av livet hans. Nå la han all sin energi på klaverspill i stedet. Mormor presset på, og de hadde sine uoverensstemmelser, når han gikk lei og ikke ville øve. Mormor ble stadig eldre og svakere, så det var ganske strevsomt og ganske vanskelig for dem begge. Støttekontakten fra Selah var til stor hjelp.

Takk til Selah Men Yuli har et stort musikalsk talent.

Gjennom disse årene – nå er han 16 – har han opptrådt på TV og deltatt i flere konkurranser og vinner stadig førstepris.

The Golden Keys pianokonkurranse i juni 2015 ga ham førstepris med kommentaren Excellent. Høydepunktet så langt kom imidlertid nå i midten av januar da han ble spurt om å være solist i en pianokonsert med Israel Philharmonic Orchestra.

Sammen med flere andre unge solister opptrådte han for et fullsatt auditorium.

Støttespillerne fra Selah og mormor var tilstede og tok opp en del av konserten på mobiltelefon. Men Ruth Bar-on hadde ikke krefter til å komme – så han kom senere til kontoret med mormor og så opptaket sammen med henne. «Hadde det ikke

››Yuli takker sin mormor (t.h.) og Natasja fra Selah for støtten.

SELAH ››Vi takker Miriam Mihanta for den flotte jobben hun har gjort og ønsker Andreas Emil Hjertaker velkommen.

Følger familier til de klarer seg selv

››Selahs leder Ruth Bar-on (imidten til høyre) i samtale med frivillige og leirdeltakere.

Selah støtter immigranter som har fått en ekstra tung start på livet i Israel gjennom tap av foreldre og andre traumatiske opplevelser. Ikke bare mangler de penger og kapital. De mangler også den naturlige støtten fra familie og venner.

TEKST LILL-HEGE FORBERG FOTO SELAH Da er det viktig at noen møter dem med empati kombinert med en profesjonell forståelse for hvilke behov de har og hvordan de kan hjelpes til å klare seg og bygge en bedre fremtid.

Selah gjør dette på to måter: Direkte personlig støtte og gruppeprogrammer.

Selah hjelper enkeltpersoner på mange plan.

Grunnleggende er ren sykehushjelp - behandling av skader og sykdommer og mental hjelp. Samtidig identifiserer Selah behov for praktiske og sosiale tiltak.

Selah har erfart at det ofte er både mer effektivt og gir bedre utbytte for immigrantene med hjelpegrupper. I hjelpegruppene samles immigranter med ulik bakgrunn, men de har ofte også mye felles, og Selah får hele tiden tilbakemelding om at mange får nye venner og knytter bånd gjennom disse gruppene. Det hjelper mye på det mentale, og det er lettere å lære gjennom gruppearbeid.

Her er noen eksempler på hjelpegrupper for immigranter som Selah har organisert det siste året:

Seminar for foreldreløse familier: Rettet mot familier der det gjerne er eldstemann i søskenflokken som må ta seg av sine yngre søsken. Familiene får et lengre opphold borte fra hverdagens stress

og problemer og dermed tid og mulighet til å knytte seg tettere sammen gjennom spill og lek.

Samling for familier som har mistet et familiemedlem: For familier som har opplevd de styggeste sidene ved krig og terror, hvor ett eller flere familiemedlemmer har blitt drept. Også her er det stor hjelp i å treffe andre som er i samme situasjon, og det holdes arbeidsgrupper ledet av spesialister på traumer.

Takk til Miriam og velkommen til Andreas Emil Etter et år er tiden inne for oss å takke Miriam Mihanta for den flotte jobben hun har gjort her på kontoret. Mange av de som har ringt inn til oss har fått snakket med en blid og hyggelig dame på telefon. Og mange av våre givere kommer nok til å savne henne. Miriam har alltid et smil på lur og har gjort alt hun kan får å hjelpe når noen har ringt inn til oss.

Med en effektiv hånd har hun håndtert post og hjulpet oss der det har vært behov for det. Med en Bachelor i tannpleie tar hun veien videre innen tannhelse i fulltidsjobb.

Andreas Emil Hjertaker overtar etter Miriam. Han er en allsidig, hyggelig, imøtekommende, ung mann med mange gode egenskaper. Han vil være å treffe to dager i uken på telefon.

Tidligere har han jobbet blant annet med utvikling av undervisningsmateriell og som vikar i grunnskolen. Han har stor interesse for musikk og har vært engasjert i sommerleire på Frambu utenfor Oslo for barn og unge med sjeldne funksjonshemninger.

Vi ønsker han velkommen og lykke til hos oss!

Støttegruppe for besteforeldre som oppdrar barnebarn: Hjelp til familier der foreldrene er borte. Det kan være svært vanskelig for noen som har mistet sine egne barn i tillegg ha eneansvar for barnebarna. I denne støttegruppen fokuseres det både på lindring av smerte med støtte fra psykolog, men også på å gi besteforeldrene teknikker og verktøy for å oppdra barn i en slik situasjon.

Selah har det siste året også hatt et spesielt fokus på å fange opp immigranter som er traumatisert etter den nye bølgen med terror blant annet fra Frankrike og Ukraina. Det gjelder både å sikre medisinsk og psykiatrisk hjelp så snart de kommer til Israel, men også oppfølging videre slik at de kommer godt i gang med å starte et nytt liv i et nytt miljø. Selah følger opp disse videre med hjembesøk, støttende telefoner og praktisk hjelp til de som trenger det.

Derfor bør du bli fadder Under en krevende omstilling i et nytt land går den nærmeste omsorgspersonen bort. Det skjer ofte brått og uten forvarsel i terror, ulykke eller sykdom.

TEKST ELI FINSVEEN Eldre søsken, besteforeldre eller andre nære slektninger må nå oppfostre barna. Stort og tungt ansvar legges på unge skuldre midt i sorgen.

Eldre, som skulle ha glede av besøk av barnebarna, får nå heltidsansvar for oppdragelse, foreldremøter, klesvask og matlaging. Slikt tar krefter. Og man skal støtte hverandre i sorgen.

Så noen venner i Norge, som ser deg i strevet og sender penger regelmessig, er til stor hjelp og glede. De fleste som tar på seg denne oppfostringsoppgaven gjør det av kjærlighet og plikt.

For den som har ansvaret for mindreårige søsken eller barnebarn, er det naturligvis en stor lettelse å vite at det kommer

inn litt ekstra hver måned.

Penger som kan dekke et par nye sko fordi de gamle er blitt altfor små, en fødselsdagskake eller litt strikkegarn til en varm genser – det lyser opp i en trist og krevende hverdag. Derfor bør du bli fadder!

Til vår store glede er det mange som har meldt seg som faddere.

For Selah og HJH er det godt å vite at så mange ønsker å hjelpe. Vi har mange barn på liste som trenger faddere.

Mange har det vanskelig. Så vi håper at det blir enda flere av våre givere som føler at de kan ta på seg et slikt ansvar i tillegg til vanlige gaver til vårt arbeid med å hjelpe jøder hjem. Vi håper å høre fra deg.

››På Selahs leir får barn være barn og leke.

Juni 2016 • HJH Informasjonsavis | 11

HJELP TIL FATTIGE IMMIGRANTER

››Sanedo viser fram det ødelagte kjøkkenet.

››Tenufa Kahilas håndverkere har sørget for nymalt og helt kjøkken. Strøm er også på plass.

Får livskvaliteten tilbake Sanedo kom til Israel fra Etiopia for 16 år siden. Hun har tre barn. Etter en lang vanskelig periode fikk hun hjelp til en ny start og ett nytt liv gjennom organisasjonen Tenufa Bakehila.

TEKST LILL-HEGE FORBERGFOTO TENUFA BAKEHILA Livet har ikke vært enkelt for den enslige moren Sanedo fra Etiopia. Hun kom sammen med mann og barn til Israel. Årene etter familiens ankomst til Israel var tøffe. Mannen hennes ble alvorlig syk og ble innlagt på sykehjem permanent. Den eldste sønnen fikk utfordringer i forhold til skolen og det sosiale. Det gikk så langt at han ble klassifisert som et «barn i faresonen». Skolen klarte ikke å ivareta ham på riktig vis, så han ble etter hvert plassert på en internatskole, men skoleplassen sto i fare.

Sanedo er en hyggelig og omgjengelig dame. Dessverre har hun en ryggskade som forhindrer henne fra å få seg en jobb, så den eneste inntekten hun har er en beskjeden stønad fra det offentlige. På denne skal hun greie å holde tre barn på skole og å gi dem det minimum de trenger av materielle ting i hverdagen.

Sosialhjelp Tenufa Bakehila betyr ”Samfunnskraft” og hjelper mange vanskeligstilte familier, mange av dem immigranter, med å endre sine levekår. Både sosialarbeidere, håndverkere og frivillige har jobbet sammen med Sanedo og barna.

Barna har fått plass på fritidsordning med leksehjelp, sønnen med de ekstra utfordringene har fått veiledning og hjelp slik at han nå er tilbake i vanlig skole. Sanedo selv har fått økonomisk rådgivning og veiledning til å håndtere gjelden hun har vært nødt til å ta opp og til å planlegge familiens økonomi for å få mest mulig ut av pengene.

Hun har også fått gode råd om hvordan hun kan håndtere barnas utfordringer på best mulig måte, både i skolesammenheng og på fritiden.

Ødelagt bolig Da Tenufa Bakehila først kom i kontakt med familien, var hjemmet nesten helt ødelagt og en fare for alle som bor der. I kjøkkenet var nesten alt av inventar råttent og ødelagt etter en vannskade i bygget. Alt av røropplegg trengte utskiftning, kjøkkeninnredningen hang knapt sammen, veggen bak vasken på kjøkkenet bulte ut på grunn av vannskade, og et vindu var knust så det var iskaldt om vinteren. Flisene på gulvet var så ødelagt at hun en gang falt og brakk benet. Strøm manglet i enkelte rom og stikkontakter og lampesokler var ødelagt.

Praktisk hjelp Sanedo hadde ikke nære slektninger til å hjelpe seg og måtte greie seg selv. Etter å ha sett boforholdene uttalte en representant for Tenufa Bakehila at ingen skulle behøve å bo under slike forhold.

Så de gikk i gang.

Spesialutdannede håndverkere stod for hele renoveringen. Det ble lagt inn strøm i alle rom, og alle stikkontakter og lampesokler ble byttet ut. Den ødelagte veggen på kjøkkenet ble revet og bygget opp igjen, og det ble montert helt ny kjøkkeninnredning. Slik ga Tenufa Bakehila en gave til Sanedos famile som er med på å endre livssituasjonen deres fullstendig og har gitt dem et nytt håp.

FAKTA Tenufa Bakehila (tidligere Livnot Ulehibanot) er en organisasjon som reparerer og pusser opp boligene til vanskeligstilte mennesker, som ikke er i stand til å gjøre slike ting selv. Mange som får slik hjelp, er nylig kommet til landet og har hverken oppsparte midler eller slektninger til å hjelpe seg. Arbeidet utføres av frivillige ungdommer fra utlandet under instruksjon av lokale fagfolk. De unge får anledning til å bli kjent med landet, folket og historien under oppholdet. HJH støtter dette prosjektet i de nordlige deler av Israel.

I 2014 bidro Tenufas håndtverkere sammen med 1100 frivillige med å renovere og reparerere 211 hjem. Av disse var ❚❚71 Immigranter og Israelske familier i nød ❚❚53 enslige forsørgere ❚❚49 eldre ❚❚15 Holocaustoverlevende ❚❚21 mentalt og fysisk utfordrede personer Så langt har de renovert tilsammen 3500 hjem fordelt på 7 byer gjennom samarbeid mellom profesjonelle håndverkere og over 25 000 frivillige.

Hjelper immigranter ut av kaos Noen immigranter roter til økonomien sin med høy gjeld.

Andre vet ikke hvilke rettigheter de har. ”Skulder ved skulder” (Katef leKatef) gjør noe med det.

Noen ansatte og mange frivillige ved 22 kontorer over hele landet stiller opp for å hjelpe immigranter ut av uføret. De lærer dem om privatøkonomi, skolevesen og arbeidsliv – og tilbyr et godt sosialt nettverk.

Takk for din hjelp til dem som hjelper immigrantene til rette!

Holbergs plass 4, 0166 OSLO. Tlf. 22 36 21 70

12 | HJH Informasjonsavis • Juni 2016

E-post: post@hjhome.org Web: www.hjhome.org

Bruk giro vedlagt avisen eller send din gave til immigrantene på 3000 21 42828