Prepress publikasjoner by Harald E. Tørresen

H a r a l d E. Tø r r e s e n

f o l i o 2 :

portfolio: www.issuu.com/haralde.torresen billedkunst: www.haraldtorresen.net epost: haraldt@imr.no

visuell kommunikasjon | grafisk design | illustrasjon

Profilering Havforskningsinstituttet grafisk profil bedrift | visuell kommunikasjon | grafisk design

Prepress publikasjoner grafisk utforming av bøker, rapporter o.l. | produksjon (sideombrekking, bildevalg/-utsnitt/-justering/-skanning)

Illustrasjon og figurer frihåndstegning | vektorbasert illustrasjon | figurtilrettelegging

Bergensfjordene

– natur og bruk

Per Johannessen, Roald Sætre, Håkon Kryvi og Hogne Hjelle

Havforskningsinstitut te t

2010h

• Bergensfjordene − natur og bruk • Grafisk design bok, 192 s. • Bildebehandling, grafer/grafikk, sideombrekking, redigering

Fra midten av 1860-årene hadde Bergen et avløpssystem, men dette var for dårlig til å ta imot avføring. I 1881 ble det derfor innført et “kaggesysten” som en del av en offentlig renovasjonsordning. Denne var den første av sitt slag i Norden, og først i 1997 ble dette systemet avviklet.

Fridtjof Nansen på sitt arbeidsrom ved Bergens Museum i 1880-årene.

Foto: Billedsamlingen, Universitetet i Bergen

gen var en tollkasserer, en farmasøyt og et telegrafbud. Dette forklarer, i alle fall delvis, hvorfor Nansen fikk jobben. Brunchorst skriver videre: “Nansen var ingenlunde en saa god museumsmand som Jensen (hans forgjenger) havde været. Det meget rutinemæssige detaljarbeide, som følger med en samlings ordning, vedlikehold og katalogisering, havde han ikke

den tilstrækkelige taalmodighet til at interessere sig for. Derimod var hans videnskabelige interesser overordentlig vaagne og intense, og han begynte meget snart sin videnskabelige production.” En annen som har et kjent navn i Bergen, er Herman Friele (1838–1921), oldefar til Bergens “borgermester” 2002–2007 med samme navn. Foto: Billedsamlingen, Universitetet i Bergen

En av de viktigste begivenheter i norsk havforskning var Nordhavsekpedisjonen til Norskehavet med DS Vøringen somrene 1876–78. Forskerne fra Bergens Museum gjorde her en solid innsats. Bildet viser deltakerne på toktet i 1877 eller 1878. Bak fra venstre G.O. Sars, H. Mohn, marinekaptein Petersen, Joachim Grieg og Herculus Tornøe. Foran fra venstre: kom. kaptein C. Wille, F.W. Schiertz, D.C. Danielsen og Herman Friele.

Friele var en dyktig kjøpmann og en meget kompetent amatørzoolog. Han hadde stor interesse for fugler, snegler og muslinger (skjell) som var hans spesialfelt. I eldre tider var det ingen lovregler som skulle beskytte sjøområdene mot forurensning. De første kjente reguleringer på dette området tok sikte på å beskytte havnene slik at ikke tømming av avfall gjorde at de ble grunnere. Fyllmassene under kaifundamentene i middelalderens Bergen besto vesentlig av forskjellige typer avfall. Det minsket fundamentdybden, og derved kunne man spare tømmer. Samtidig skapte det problemer for skipstrafikken da dybden foran kaiene var beskjeden. I 1248 var den ikke mer enn en knapp meter ved middelvannstand. Det er derfor lett å forstå forbudet i byvedtekter fra 1282 mot å bære avfall og skitt utfor bryggene. Middelalderens skomakere garvet selv sine huder, først og fremst ved hjelp av bark. Det ble mye avfall fra garvingen, og i de nye byvedtektene fikk skomakerne i Vågsbunnen innskjerpet et forbud fra kong Magnus lagabøte mot å bære barkavfall fra garvingen i Hugaå: “Det skal fremdeles gjelde om Hugaå slik den ærverdige kong Magnus skipet. At der skal det ikke bæres bark i, men den skal bæres ut fra Vågen, og her ble fastsatt en halv mark i sekt,… Og hver den som bærer bark ut i Hugaå og ikke lar det føre bort, skal svare en halv mark i sekt slik det da var skipet og ikke føre den dit senere. Avfall og saur fra bygårdene skal ikke bæres ut for bryggene, og sekt skal svares om båret blir.”

Det er noe uklart hvor løpet til elven Hugaå gikk, men den har sannsynligvis munnet ut gjennom eller like ved skomakernes område som strakte seg fra et stykke sør for Vetrlidsallmenningen og inn til Skostredet. 10

I tiden før vannklosettene ble tatt i bruk var det kagger som gjaldt. Det var egne stasjoner flere steder i bergensområdet hvor kaggene ble tømt for videre transport med båt. Den gangen ble innholdet i kaggene sett på som en ressurs for gjødsling av bondens aker. Innholdet ble kalt kaup, og i fjordene rundt Bergen var det kaupkaier mange steder hvor bøndene kunne hente den edle varen. Så verdifull var denne kaupen at den ble transportert fra Bergen til en egen kaupkai i Sandnes og brukt som gjødsel på Jæren. En liten øyeblikksbeskrivelse fra den tiden som viser hvordan bonden så på verdien av den varen han hadde fått i tønnene på kjerren. Bonden hadde fylt opp sine tønner, men så oppdager han at der henger en stor brun en på tønnekanten som er i ferd med å gli utenfor. Da tar han resolutt, med bare hender, og vipper den opp i tønnen og redder verdifull gjødsel.

INNlEDNING

Foto: E. Heggøy

Rødalgen (Hypoglossum hypoglossoides) ble første gang funnet i Norge i 2005 i Korsfjorden.

Hu sa

Foto: Kjersti Sjøtun

Søl (Palmaria palmata), er en bladformet rødalge som kan vokse rikelig på tarestilker.

ivi

omsette primærproduksjonen videre til det rike næringsnettet i kystsonen. I tidligere tider visste man å utnytte den ressursen som tang og tare er, til dyrefôr eller gjødsel. I Øygarden for eksempel brukte man “skråma” (samlenavn for tare) til å fôre kyr med. Man vet ikke om tare og bentosalger også var vanlig som menneskeføde i Norge, men fra Island og Irland kjenner man godt tradisjonen med å spise søl fra vikingtiden av. Sannsynligvis gjorde man også det i Norge. Søl er en karakteristisk rødalge som gjerne vokser

o: V

andre svømmer mellom algene eller kryper på bunnen, som for eksempel små krepsdyr og krabber. I sjøen er det mange bytteetere, og små dyr lever i stadig fare for å bli spist av de større. Vi ser at mange dyr har utviklet beskyttelsesfarge og -mønster, dette er egentlig et uttrykk for at de løper en stor risiko for å bli spist. Innimellom bentosalgenes små blader og greiner lever det derfor mange små dyr som her kan finne gjemmesteder. På denne måten skaper bentosalgevegetasjonen et levested for myriader av andre arter, blant andre de som kan

Fo t

Sauetang er den algen som best tåler tørrlegging. Den kan ligge tørrlagt i flere dager om høyvannet ikke går langt nok opp. Om sommeren kan den tørke helt ut, men når neste flo kommer, trekker den til seg vann og er like fin.

på stilken til fingertare eller stortare langs strendene i de ytre delene av bergensfjordene. Søl er spesielt rik på mineraler og vitamin A, og om vinteren kan opptil 20–30 % av tørrvekten bestå av proteiner. Dersom man vil forsøke å spise søl bør man samle algene om vinteren eller tidlig på våren. Da finner man som regel rikelig med søl, den ser ren og delikat mørkerød ut, og har også høyest næringsinnhold. Søl kan man tørke og oppbevare i en lukket beholder. Man kan spise den tørket, fersk eller oppbløtt og oppkuttet i salat, eller steke den. Butare er en annen alge som godt kan benyttes i salater. Best egnet er de fruktbare strukturene nederst på planten. Smaken kan karakteriseres som svakt nøtteaktig. Denne algen stiller strenge krav til bølgeeksponering. De eneste bentosalgene som blir utnyttet kommersielt i Norge i dag er stortare og grisetang. Grisetang blir brukt til framstilling av tangmel, og stortare til produksjon av alginat. På Vestlandet er det for små forekomster av grisetang til at man høster tang for tangmelproduksjon, men stortare blir regelmessig høstet utenfor Sotra. Alginatet fra stortare har den egenskapen at det danner en tykk og jevn konsistens ved tilsetting i alle vesker, noe som er en verdifull egenskap i mange produkter framstilt i matindustrien. Alginat har også et utall andre anvendelsesområder, fra farmasiprodukter til at det blir brukt i prosessen med stofftrykk for å få jevne kanter på fargetrykk. Også andre alger inneholder verdifulle stoffer. Ved Eggholmene utenfor Hjellestad kan man finne noen små rødalger som danner tette matter på fjellet på én til to meters dyp. Dette er rødalgen bred agaralge (Gelidium spinosum), som i flere land blir høstet til produksjon av agar. Agar kan brukes i nærings-

middelsindustrien omtrent på samme måte som alginat. Et hovedbruksområde er på laboratorier, som medium for å dyrke bakterier. I mudderet innenfor Bergen Seilforenings marina i Kviturdikspollen finnes en annen agarofytt som heter pollris (Gracilaria gracilis). Forekomstene av både bred agaralge og pollris er imidlertid for små i Norge til at man kan utnytte disse algene kommersielt her. DyRePlanKton

Dyreplankton er dyr som svever fritt i vannet og som har så liten svømmeevne at de ikke kan ta seg fram mot strøm i sjøen. Dyreplanktonet består av mange forskjellige dyregrupper og larver av bunnlevende dyr og fisk. En del arter er planktoniske (lever fritt i vannsøylen) i alle stadier av livet, andre er planktoniske bare i en periode av livet. I fjordene våre har omtrent halvparten av bunndyrene planktoniske egg- og larvestadier. Det finnes en mengde forskjellige planktonarter. Å gi et entydig svar på hvilke grupper eller arter som er viktige, er ikke mulig. Noen er viktige som føde for andre dyr, andre er viktige fordi de ødelegger fødegrunnlaget for verdifull fisk. Den tallmessig største gruppen i dyreplanktonet i våre fjorder er ikke nødvendigvis den viktigste gruppen. Best utgangspunkt er hvilken rolle en gruppe eller art har i fjordens økosystem. Har gruppen

lIVET I FJORDENE

Havforskningsinstitut te t

2010

• Bergensfjordene − natur og bruk • Grafisk design bok, 192 s. • Bildebehandling, grafer/grafikk, sideombrekking, redigering

Foto: E. Svensen

Foto: Havforskningsinstituttet

Raudåte (Calanus finmarchicus) er en av de vanligste hoppekrepsene i våre farvann. Den er meget viktig føde for større dyr. Raudåten og de andre plaktoniske hoppekrepsene utgjør et sentralt ledd i næringskjeden i havet.

Foto: Havforskningsinstituttet Foto: Havforskningsinstituttet

Foto: E. Svensen

kysten. Dette vannet er rikt på planktonarter og står for et betydelig tilskudd til biomassen i fjordene. For den indre arm av Fensfjorden, Masfjorden, er mengden dyreplankton som pumpes inn utenfra, mange ganger så stor som den lokale dyreplanktonproduksjon. Krepsdyr er en viktig dyreplanktongruppe i fjordene, og av disse er hoppekrepsen den vanligste. Det finnes over hundre arter planktoniske hoppekreps. Den viktigste er raudåte (Calanus finmarchicus). Raudåta lever av planteplankton, og en voksen hunn kan bli 5 mm lang, mens en hann bare blir 3,6 mm. Raudåta foretar vertikalvandring i vannsøylen og er vanlig i de øvre lag om natten fra tidlig på våren. Den slutter vertikalvandringen og søker ned på dypt vann på sensommeren eller tidlig på høsten. Raudåte er av fiskeri- og marinbiologer ofte omtalt som Norges viktigste marine dyreart fordi den har en helt sentral plass i næringskjeden i våre farvann. De fleste av våre verdifulle fiskearter er avhengig av raudåte på en eller annen måte. Av lyskreps eller krill er det fem–seks arter som er vanlige i fjordene. Den viktigste, både tallmessig og økologisk, synes å være den opptil 40 mm lange krillen Meganyctiphanes norvegica. Krillen lyser om natten, og dens latinske navn betyr nettopp det. Krill er en viktig del av føden for mange torskefisk, spesielt kolmule og sei. I fjordplanktonet finnes også noen pelagiske reker. Skarlagensreken Sergestes arcticus er vanlig på dypt vann. Den er gjennomsiktig med røde pigmentflekker og er opptil 10 cm lang. Glassreken Pasiphaea multidentata er vanligst. Den er hvitaktig, gjennomsiktig og kan bli 10 cm lang. Den er ofte bifangst i fangster av vanlig reke. lyr er den torskefisk som spiser mest av disse to planktoniske rekene.

En vakker, planktonisk snegl, Clione limacina. Dette er en av de få planktoniske sneglene i Norge. Denne er uten skall og kalles hvalåte på norsk.

Pilormene er større, og i våre fjorder finnes det minst fire vanlige arter. De er alle rovdyr og spiller en viktig rolle i økosystemet fordi de eter annet dyreplankton som hoppekreps og fiskelarver. Maneter er en spesiell gruppe dyr som alle som ferdes på sjøen kjenner. Det er flere grupper av maneter. En gruppe har små meduser som lever i kolonier, og ofte henger de sammen etter hverandre i lange lenker. En sørlig art som kom inn i fjordene våre høsten 2001, har navnet Apolemia uvaria. Den forårsaket massedød av oppdrettsfisk ved at den tettet noten og derved stoppet den nødvendige vanngjennomstrømningen i merden. Glassmaneten Aurelia aurita er den vanligste av større maneter i våre fjorder. Vi kan også treffe på den blå brennmaneten Cyanea lamarcki. Glassmaneten sett ovenfra kjennes lett igjen på

Flatfisk Kveite (Hippoglossus hippoglossus) finnes

langs hele Norskekysten, og kan være ganske tallrik i fjordene på Vestlandet. Kveita finnes på allslags bunn, men ser ut til å foretrekke sand- og bløtbunn. Den finnes på dypere vann enn de andre flyndrefiskene. Voksen kveite ser ut til å trives best på dyp større enn 200 m, men småkveita kan finnes grunnere, av og til helt opp til 10 m. Merking av kveite med såkalte dataeller satellittmerker (kan registrere dyp og temperatur hvert 2. minutt) har vist at kveite går veldig dypt i gyteperioden desember–februar. Resultat fra Vestlandet viser fra 600 meter og ned til dyp større enn 1000 meter, hvor den oppholder seg i flere uker i strekk. Fra mars til juli er kveita svært aktiv og utfører daglige vertikale vandringer mellom 500 meter og nesten opp til overflaten. Den er på fødevandring og søker opp til den delen av vannsøylen der den kan finne mat. I denne tiden vil kveita være ekstra tilgjengelig for garn, og store distanser kan tilbakelegges.

Periphylla periphylla I SEIMSFJORdEN, SOM ER EN

forlengelse av Lurefjorden mot sørøst, gjorde Per Johannesen, en av redaktørene av denne boken, og hans kollega Arne Ervik en overraskende observa sjon. I forbindelse med en resipientundersøkelse for Lindås kommune i 1980 skulle de ta et reketråltrekk på et gammelt rekefelt i Seimsfjorden. Trekket ble tatt på ca. 250 meters dyp. da trålen kom opp bak båten, kom trålposen opp i overflaten, stor og rød. de trodde at de hadde tatt århundrets trekk. Trålen inneholdt fire planktoniske reker utenom flere hundre kilo av en dypvannsmanet, en kronemanet som heter Periphylla periphylla.

En kveite kan bli 3,5 m lang og veie 300 kg, men slike eksemplarer er svært sjeldne. Hunnkveite blir kjønnsmoden når totallengden er omkring 110–120 cm. Hannene modner ved en totallengde på 60–100 cm. Kveita er en utpreget rovfisk som helst tar andre fiskeslag, men den kan også ta krepsdyr og blekksprut. Den bruker synet for å finne bytte, men luktesansen har også en viss betydning. Kveita spiser lite i gytetiden. Minstemålet er på 60 cm for fangst av kveite, men dette anbefales økt til 80 cm for at en større del av kveita skal bli kjønnsmoden før den fiskes. Flyndrer

Går vi på en sandstrand vil vi ofte se små flyndrer pile av sted. Når de ligger i ro, er det nesten umulig å få øye på dem. Flyndre har en utrolig evne til å skifte farge etter omgivelsene. Fanger vi en flyndre på sandbunn, er den oftest lys. legger vi den over i et mørkt akvarium, vil den bli mørkere i løpet av et par timer. Flytter vi den

til et akvarium med flekket bunn, vil noen arter også kunne etterligne det. I tillegg til å ha kamuflasjefarge, graver de seg ned i sanden slik at bare øynene stikker opp. De flyndrene vi finner i fjæra er oftest unge eksemplarer av arter som lever mesteparten av sitt liv på dypere vann. Mange av flyndrene våre har yngel som vokser opp i strandsonen. De vi oftest støter på er kanskje rødspette (Pleuronectes platessa), sandflyndre (Limanda limanda) og skrubbe (Platichthys flesus). Skrubba har særlig tilhold ved elveutløp. Rødspetta derimot krever rent saltvann, mens sandflyndrene gjerne tåler noe brakkvann.

Rødspette

Rødspette (Pleuronectes platessa) finnes langs hele Norskekysten, særlig på sandbunn og på skjellbanker fra 10 meters dyp og nedover. De yngste årsklassene finnes grunnest, mens de voksne holder seg på litt dypere vann. En rødspette kan bli opptil en meter lang og veie 7 kg, men de vi vanligvis fanger kan være mellom 20 og 40 cm.

Piggvar

Foto: B. Nygård

Kveite

dette er en stor art som kan bli nesten 50 cm høy og veie opptil 1,5 kg. Arten finnes også i andre dype fjorder rundt Bergen, men ikke i slike mengder. Forekomsten i Lurefjorden har vært undersøkt av norske og internasjonale forskere ved flere anledninger etter 1980. Årsaken til den store kon sentrasjonen av maneten akkurat i denne lokaliteten er fortsatt et åpent spørsmål. Smak litt på det latinske navnet og del det opp med tanke på norsk uttale og at han som var ansvarlig for undersøkelsene heter Per og er avholdsmann. Per i fylla, gjett om det har gitt opp hav til vennskapelig “mobbing”.

lIVET I FJORDENE

Lomre

Rødspetta har en svært variert diett. Den spiser mark, muslinger, krepsdyr, snegler og mye annet. Av og til kan den også ta fisk. Rødspetta spiser helst om dagen. Den bruker syn, luktesans og sidelinje for å finne bytte, men synet er trolig viktigst. Flertallet av de dyra rødspetta spiser lever på bunnen eller delvis nedgravd i den. Lomre (Microstomus kitt) er skjønnheten blant flyndrene våre. Oversiden er marmorert i rødbrunt og gulbrunt, og undersiden er lysende hvit. Den er utpreget oval, og som det latinske navnet sier, Microstomus (micro = liten, stomus =munn), har den svært liten munn. Har vi først sett et bilde av en lomre er det lett å skille den fra alle de andre flyndrene våre. lomra kalles gjerne bergflyndre eller hummerflyndre, og som det siste navnet antyder er den en meget fin matfisk. likevel er den lite brukt i

Periphylla periphylla.

lIVET I FJORDENE

Illustrasjoner: Thorolv Rasmussen

I Norge er det funnet 12 krillarter. Her er bilde av den største i våre farvann, Meganyctiphanes norvegica. Denne er sammen med raudåte et viktig ledd i næringskjeden. Den kalles også lyskreps da den har en rekke lysorgan som sender ut tydelige lysglimt. Krill utgjør for øvrig en stor del av maten for bardehvalene.

eller arten en hovedrolle, eller er den bare en statist? Kronemaneten Periphylla periphylla har en hovedrolle i lurefjorden, men er en statist i Masfjorden. En stor del av planktonet er larver av planktondyr eller av vanlige bunndyr og fisk. Eksempler på slike er larver av svamp, børstemark, muslinger, snegler, krepsdyr, mosdyr, pigghuder og fisk. Artssammensetningen endret seg gjennom året. I våre områder vil arter som har en nordlig utbredelse, ha larver i planktonet tidlig på våren, og arter med sørlig utbredelse først i august/september. Dype fjorder som Korsfjorden, Osterfjorden og Fensfjorden, har et meget stort artsmangfold i dyreplanktonet. Antall arter varierer mellom 200 og 300 og er blant de høyeste for norske fjorder. Grunnen til dette er at fjordene omkring Bergen periodevis har stor innstrømming av atlantisk vann med planktonarter som egentlig hører hjemme i sørlige farvann. I fjorder med stor tilførsel av ferskvann innerst i fjorden (Masfjorden, Osterfjorden og Samnangerfjorden) vil den estuarine sirkulasjon føre til at sjøvann nærmest suges inn fra

Her ser du en planktonisk børstemark (Tomopteris sp). Denne er ikke uvanlig hos oss, men den er helt glassklar og vanskelig å få øye på. Rovdyr er avhengig av å kunne komme usett inn på byttet. Derfor er det en fordel å være gjennomsiktig for ikke å bli sett. Børstemark er en tallrik gruppe som med få unntak lever på bunnen, noen er frittlevende og noen bygger rør.

Norge. I Storbritannia og lenger sør i Europa er den derimot svært populær. lomra kan bli opptil 65 cm lang og veie 1 kg. Den er ganske tallrik langs hele Norskekysten på dyp fra omkring 10 til 250 m. De største eksemplarene står oftest dypest, men selv stor lomre kan komme inn på ganske grunt vann om sommeren. Ellers vandrer lomra lite. En hannlomre blir gytemoden når den er 3–4 år gammel eller omkring 25 cm lang. Hunnene blir modne et år eller to senere. Gytingen foregår i sommerhalvåret på dyp omkring 40–100 m. lomra lever hovedsakelig av børstemark som den finner på bunnen, men den kan også ta en del slangestjerner, skjell og krepsdyr. lomra er mest aktiv om natta, også når det gjelder jakten på mat. Piggvar (Scophtalmus maximus) finnes langs Norskekysten nordover

lIVET I FJORDENE

til Troms, men den er vanligst i SørNorge. Den finnes på allslags bunn fra fjæra og nedover til ca. 80 m dyp. De store piggvarene står dypere enn de små, bortsett fra om våren og forsommeren når de kjønnsmodne fiskene kommer opp for å gyte. Gytingen foregår helst på sand- eller grusbunn. Piggvaren kan bli opptil én meter lang og veie 25 kg, men det er forholdsvis sjelden å få fisk som måler mer enn 50 cm. Piggvaren er en glupsk rovfisk som mest lever av fisk, men spesielt unge individer tar også krepsdyr og andre dyr fra bunnen. Stor og sterk i kjeften

Breiflabben (Lophius piscatorius) med sitt veldige hode og slanke, runde kropp, kan neppe forveksles med noen annen norsk fisk. Verdens største registrerte breiflabb kommer fra Osterfjorden nord for Bergen. I begynnelsen av februar 2010 fikk hob-

lIVET I FJORDENE

Havforskningsinstitut te t

2010

• Bergensfjordene − natur og bruk • Grafisk design bok, 192 s. • Bildebehandling, grafer/grafikk, sideombrekking, redigering

Foto: Erling Svensen

Ved oljeterminalen på Sture er strandsonen undersøkt ved hjelp av ruteanalyse. Innenfor ruter på 50x50 cm blir alle dyr og alger >1 mm registrert. For å lettere kvantifisere mengden av de enkelte artene blir det benyttet en rute som er delt inn i 25 mindre ruter.

Krabbeteiner er også lett å miste, og her et eksempel på dette.

Fiskeredskap som mistes er et stort problem da de kan fortsette å fiske i mange år. Tapte garn kalles spøkelsesgarn og er godt kjent fra våre kyster. På bildet ser du en fiskeruse, men den er nok sluttet å fange fisk.

skjell, slangestjerner og makk. Her har forholdene vært stabile og gode i hele undersøkelsesperioden. Det samme kan sies om forholdene på den grunnere stasjonen Sture 2. På stasjonene 8 og 9 i Sturevågen har forholdene vært noe mer variable. På Sture 9 har tilstandsklassen vært God/mindre god. På Sture 8 har tilstandsklassen variert fra God til Meget dårlig. Vannmålingene viser at det fra tid til annen er lavt oksygeninnhold i bunnvannet. Lavt oksygeninnhold gir med en gang utslag på bunnfaunaen ved at tallet på arter og individer blir redusert. Artene som dominerer faunaen på Sture 8 er arter som overlever perioder med lavt oksygeninnhold, i første rekke noen arter makk (bl.a. Pectinaria koreni, Spiochaetopterus typicus) og skjell (bl.a. Thyasira sarsi). Undersøkelsene i strandsonen har ikke avdekket større endringer i forekomsten av de

I 2002 ble det hengt ut CD-plater i ulike dyp ved Ågotnes, Rong og Sture i Øygarden. Hensikten var å teste ut om CD-plater var et egnet substrat for å fange opp arter som hadde kommet med ballastvannet i tankbåtene til Stureterminalen. Det ble imidlertid ikke funnet arter som ikke allerede var kjent fra før i Norge, men CD-ene viste seg å være egnet til dette formålet.

enkelte artene. Antall arter har variert noe fra år til år. Endringene er naturlige svingninger og er ikke blitt knyttet opp til driften av terminalen. Stasjonene i strandsonen er lagt til områder hvor det er grisetang. Dette er en art som har en stabil utbredelse over lang tid. Dette fører til et mer stabilt miljø og vekstbetingelser for andre arter. Grisetangplantene er forholdsvis lange og kan dekke et stort område ved fjære sjø. De ligger da over og beskytter andre alger og dyr mot uttørking, direkte sollys, predatorer etc. Når det blir flo sjø flyter grisetangplantene opp, og slipper ned lys til algene under. Blåskjell er en art som har vist seg godt egnet for analyser av ulike forurensingskomponenter. De filtrerer vannet og vil samle opp de ulike typer miljøgifter som er i vannet. I strandsonen ved terminalområdet er det ikke naturlige bestander av store nok skjell til at

Undersøkelsene har vist at terminaldriften på Sture ikke har gitt varige skader på miljøet. I byggefasen av de store lagerhallene i fjellet ble det registrert en viss påvirkning i Sturevågen av steinstøvet fra sprengningsarbeidet. Kort tid etter at dette arbeidet var fullført var imidlertid forholdene tilbake til det normale. Heller ikke blåskjellene har fanget opp oljekomponenter som kan tilbakeføres til terminaldriften. Dette betyr at de som har driftet Stureterminalen, har hatt en god hånd med anlegget. Derfor er også de prøvene vi har samlet i området et godt referansemateriale fra de ytre fjordene i Hordaland.

PÅV I R K N I N G O G B R U K AV F J O R D E N E

dette i en avisartikkel. Det gjorde at vi kom i et dårlig lys hos kommunen. Overraskelsen var stor da jeg et par måneder etterpå fikk telefon fra kommunen med spøsmål om vi allikevel kunne gjøre en jobb for dem i Nordåsvannet. Dette var startskuddet for min karriere med miljøundersøkelser og oppdragsforskning. HydRogRafi, oKSygen og næRingSSalteR

Nordåsvannet har vært av interesse gjennom flere generasjoner. Nærheten til Bergen og den store aktiviteten i byen fra rundt 1900 gjorde at Nordåsvannet var et område som også ble brukt i vitenskapelige undersøkelser. Gaarder (1916) besøkte Nordåsvannet åtte ganger i perioden august 1912 til mai 1914. Han konsentrerte seg om oksygenforholdene i vannet, og han fant råttent bunnvann i det innerste bassenget. Han karakteriserte Nordåsvannet som en typisk poll etter disse undersøkelsene. Også Strøm (1936) fant råttent (oksygenfritt) bunnvann i juni 1932. Viktige kjennetegn for en poll er den grunne terskelen ytterst mot fjordsystemene utenfor og et dypbasseng innenfor. I Nordåsvannet er denne terskelen ved Strømme bro. Nordåsvannet har flere basseng med N O R D Å S VA N N E T – S l I K J E G H A R S E T T D E T

terskler imellom. Den viktigste terskelen inne i vannet er den mellom Kyrkjetangen og Søvikneset. Denne terskelen er 10 meter dyp og skiller Nordåsvannet i to hovedbasseng, et ytre og et indre. Det ytterste bassenget har et maksimumsdyp på 54 meter og det indre et maksimumsdyp på 90 meter. Poller med grunn terskel gir periodevis stillestående (stagnerende) bunnvann, og i disse periodene forbrukes oksygenet i vannet under nedbrytningen av organisk materiale. Hvis alt oksygenet brukes opp og nedbrytningen fortsetter, dannes det “råttent” bunnvann som inneholder hydrogensulfid (H2S). Dette lukter som råtne egg. Utskiftningen av bunnvannet skjer i de periodene tyngre vann kan komme over terskelen og trenge ned i det stillestående bunnvannet. Det skjer når brakkvannslaget på overflaten er tynt. Dette er tilfelle først og fremst sen høst og tidlig vinter når det meste av nedbøren er bundet i is og snø, slik at ferskvannstilførselen til overflatelagene er liten. Det samme kan en sjelden gang skje om sommeren i ekstra tørre perioder og under spesielle vindforhold. Naturtilstanden i det indre bassenget, altså slik vannet var uten menneskelig påvirkning, var et nokså permanent råttent vann fra ca. 10–15 meters dyp og helt til bunns på 90 meter. Bunnvannet hadde en saltholdighet på litt over 31 og en temperatur på vanligvis 5 grader Celcius. Vannutskiftingene gikk sjelden helt til bunns på 90 meter. Det foreligger en rekke målinger i perioden 1900–1970, og det er bare registrert totalutskiftning av bunnvannet to ganger, nemlig i de kalde vintrene i 1941–42 (Wiborg 1944) og sommeren 1913 (Gaarder 1916). Etter 1970 er det ikke registrert noen totalutskiftning av bunnvannet, men som vi senere skal se, har spennende ting skjedd. Dette

135

Frants Beyer og Edvard Grieg klar for en tur på Nordåsvannet.

betyr at i den tiden kunne ikke Frants Beyer og Edvard Grieg, og senere Christian Michelsen, fiske sin torskemiddag i Nordåsvannet dypere enn 15 meter. Også i det ytre bassenget var det perioder med stagnerende bunnvann, men det var bare korte perioder. Her ble bunnvannet skiftet ut hver vinter. Utskiftninger om sommeren var heller ikke så sjeldne. I dette området skvulpet det fra tid til annen råttent H2S-holdig vann fra det indre bassenget som la seg i ca. 15 meters dyp, før det ble fanget opp av vannmassene rundt og transportert ut av Nordåsvannet. Ordfører Arne Næss sa en gang til meg da jeg holdt et foredrag om Nordåsvannet; “Hva med overflaten? Jeg bader ikke på 10 til 15 meters dyp.” Og det er rett, de som bor rundt Nordåsvannet har alltid vært og er interessert i bading. Badevannskvaliteten ble etter hvert dårligere ettersom utbyggingen i området økte kraftig utover i 1960-årene. Vannet ble mer og mer grumset både av økt algevekst og partikler tilført fra kloakk og annen avrenning. En av fordelene i Nordåsvannet er lagdelingen i vannet. Det vil si at det er flere vannlag med lavere saltholdigheter oppå hverandre og et brakkvannslag øverst. Dette betyr at vannmassene er stabile. Når sommeren gjør sitt inntog, blir overflatelaget hurtig oppvarmet, og temperaturen i overflaten kan lett komme over 20 grader. Den som har badet her har jo

Foto utlånt av UBB

Sans for proporsjoner. Innlegg i BT 24. februar 1970.

178

Konklusjon

Foto: Atelier KK, utlånt av UBB

134

de kan analyseres for innhold av miljøgifter. I 1991 ble det derfor satt ut bur i strandsonen med skjell som ble hentet fra andre naturlige bestander i området. De siste årene er det også blitt søkt etter introduserte arter som kan ha kommet med ballastvannet. Deler av dette arbeidet har bestått i å sette ut CD plater i ulike dyp, for å se hvile arter som festet seg til platene. Ved å sette ut platene er det ledig substrat til eventuelle introduserte arter som kommer med ballastvannet. Det er også blitt søkt etter introduserte arter i strandsonen. Så langt er det ikke funnet noen arter som ikke allerede forekommer i Norge.

Foto: Erling Svensen

Blåskjell tar opp næring ved å filtrere ut partikler fra vannet. Det er ikke bare mat som blir tatt opp, men også kjemiske stoffer som er i vannet. Blåskjell er derfor ofte brukt for å avdekke om det er forurensning i et område. Det er imidlertid ikke alle steder det vokser blåskjell. Skjell kan da bli satt ut i bur i strandsonen. På bildet ser en et bur som blir satt ut i strandsonen ved Stureterminalen i Øygarden.

også kjent at det kan være betydelig kaldere bare et kort stykke under overflaten. Denne skarpe lagdelingen av vannmassene har også en vesentlig betydning om vinteren. Dette gjør at det fryser is på Nordåsvannet tidligere enn på ferskvannene i nærheten. Det har å gjøre med sirkulasjon i vannmassene. Før ferskvannene fryser må alt vannet kjøles ned til 4 grader. I stille vær er imidlertid lagdelingen i Nordåsvannet så markert at dypere vannlag er nesten som en bunn, og avkjølingen går bare noen få centimeter ned i vannet før isen dannes på overflaten. Gjennom årene har denne isen vært arena for aktiviteter som skøyteløp, isfiske, billøp og hesteveddeløp. De to siste N O R D Å S VA N N E T – S l I K J E G H A R S E T T D E T

Havforskningsinstitut te t

Christian Michelsen og Klaus Hansen med fruer i seksæring på Nordåsvannet ved Fjøsanger.

179

2010

• Bergensfjordene − natur og bruk • Grafisk design bok, 192 s. • Bildebehandling, grafer/grafikk, sideombrekking, redigering

NorwegiaN SpriNg-SpawNiNg HerriNg & NortHeaSt arctic cod 100 Years of Research and Management

Edited by Odd Nakken

Havforskningsinstitut te t

2008

• Norwegian Spring-spawnig Herring & Northeast Arctic Cod, • Grafisk design, bok 182 s. • Bildebehandling, grafer/grafikk, sideombrekking

FROM FISHERIES RESEARCH TO FISHERIES SCIENCE, 1900â&#x20AC;&#x201C;1940

For the second preparatory conference in Kristiania, Hjort contributed a conference document (ICES 1901) that described two main problem areas: 1) the SRVVLEOH RYHUÂżVKLQJ RI ORFDO VWRFNV DQG 2) the causes of the periodic occurrence RI PLJUDWLQJ ÂżVK 7KHVH ZHUH WR EH WKH UHVHDUFK REMHFWLYHV WR EH GHDOW ZLWK E\ the ICES Committees A and B. His proposals and plans for the international investigations were a description of the survey programme already started by the %HUJHQ LQVWLWXWLRQ ZKLFK VSHFLÂżHG VSHFLDO VWXGLHV RI WKH YDULRXV VWDJHV RI WKH ÂżVK HJJ ODUYDH DQG SRVW ODUYDH E\ PHDQV RI SODQNWRQ VXUYH\V VSHFLDO \RXQJ ÂżVK VXUYH\V ZLWK UHVHDUFK YHVVHOV ZKLOH IRU WKH DGXOW VWDJHV D FRPELQDWLRQ RI FRPPHUFLDO VWDWLVWLFV DQG H[SHULPHQWDO ÂżVKLQJ ZRXOG KDYH WR EH XVHG A further demonstration of Hjortâ&#x20AC;&#x2122;s attempts to have his new approach to ÂżVKHULHV UHVHDUFK DGRSWHG LQ WKH FRPLQJ LQWHUQDWLRQDO FROODERUDWLYH VWXGLHV LV demonstrated by recommendation D of the Protocol of the Kristiania Conference: â&#x20AC;&#x153;The Conference considers it absolutely indispensable that each of the countries FRQFHUQHG VKRXOG SURYLGH D VWHDPHU VSHFLDOO\ FRQVWUXFWHG IRU VFLHQWLÂżF ÂżVKHU\ UHVHDUFKHVÂ´ +MRUWÂśV HQWKXVLDVP IRU VXUYH\ PHWKRGV LQ ÂżVKHU\ UHVHDUFK QR GRXEW stemmed from the promising results of the start of the â&#x20AC;&#x153;Michael Sarsâ&#x20AC;? operations. This methodical approach is interesting in a historical perspective since programmes based on surveys came to be the most important element of IMR â&#x20AC;&#x2122;s resources research from 1950 onwards. By that time, however, the prominent use of this expensive research method was hardly a choice by tradition, but rather related to the special characteristics of Norwayâ&#x20AC;&#x2122;s cod and herring resources, stocks which migrated over large expanses of the sea. At the inaugural meeting of ICES in Copenhagen in 1902, Hjort announced that according to the proceedings of the Norwegian Storting, the grant-in-aid for the international study of the sea was made for the express purpose of obtaining practical results, and that he believed this was the case also for the contributions of some other countries. In view of these limitations it appeared to be necessary to concentrate attention on a few important problems of practical interest. These were later adopted in nearly identical form as the terms of reference for Committees A and B, and are thus worth quoting: 7KH PLJUDWLRQV RI FRG DQG KHUULQJ DQG WKH LQĂ&#x20AC;XHQFH RI WKHVH PLJUDWLRQV RQ WKH ÂżVKHULHV HVSHFLDOO\ LQ WKH QRUWKHUQ SDUW RI WKH 1RUWK 6HD DQG DOVR WKH biology of these and other allied species. 7KH TXHVWLRQ RI RYHUÂżVKLQJ SDUWLFXODUO\ LQ WKH VRXWKHUQ 1RUWK 6HD DQG LQ FRQQHFWLRQ ZLWK WKLV WKH VSHFLDO VWXG\ RI Ă&#x20AC;DWÂżVK The committees were to conduct their investigations over a three-year period ODWHU H[WHQGHG WR ÂżYH \HDUV DQG WKHQ UHSRUW EDFN WR WKH &RXQFLO In the process of the creation of the International Council for the Exploration of the Sea several nations had, as noted above, stated their views that practical ÂżVKHULHV UHVHDUFK VKRXOG EH WKH &RXQFLOÂśV ÂżUVW SULRULW\ 7KH SUHDPEOH PXVW EH LQWHUSUHWHG DV GHVFULELQJ D UHJLRQDO ERG\ IRU FRRSHUDWLRQ LQ ÂżVKHU\ UHVHDUFK DQG IRU SURYLGLQJ DGYLFH RQ WKH UHJXODWLRQ RI LQWHUQDWLRQDO ÂżVKHULHV :LWK WKUHH PLOH territorial limits also representing the limits of coastal state jurisdiction over ÂżVKHULHV LQ SUDFWLFH DOO PDLQ VHD ÂżVKHULHV ZHUH LQWHUQDWLRQDO 7KH UHSRUWV RI the Committees were doubtless keenly anticipated, but we can now see that 30 to 50 years, depending on the standards set for advice, would pass before ICES would start to function in an advisory capacity with respect to the regulation of

FROM FISHERIES RESEARCH TO FISHERIES SCIENCE, 1900â&#x20AC;&#x201C;1940

Johan Hjort on board â&#x20AC;&#x153;Michael Sarsâ&#x20AC;? in 1902.

ÂżVKHULHV 7KLV ZDV REYLRXVO\ FDXVHG E\ WKH VORZ SURJUHVV RI WKH XQGHUVWDQGLQJ RI WKH QDWXUH RI ÂżVK SRSXODWLRQV DQG WKHLU UHDFWLRQ WR H[SORLWDWLRQ LQ WKH SHULRG The most important achievement of ICES in these early years was the organization of the cooperative international investigations through the Committees, later called Commissions. Hjort was elected chairman of Committee A which had representatives from WKH 8. 6ZHGHQ 'HQPDUN 5XVVLD DQG WKH 1HWKHUODQGV $W LWV ÂżUVW PHHWLQJ LQ 1902 (ICES 1903), he proposed that work in the North Sea should be undertaken RQ WKH OLQHV RI LQYHVWLJDWLRQV PDGH RQ WKH 1RUZHJLDQ FRDVWDO EDQNV YL] ÂżVKLQJ surveys on the banks in summer and winter, combined in winter with plankton VXUYH\V IRU HJJV DQG RU ODUYDH ,Q WKLV ZD\ WKH PLJUDWLRQV DQG PRYHPHQWV RI WKH DGXOW ÂżVK EHWZHHQ ZLQWHU DQG VXPPHU ZRXOG EH VKRZQ DV ZHOO DV WKH ORFDWLRQV of the spawning grounds. Special survey efforts would have to be aimed at the young stages. In a progress report in 1905 (ICES 1905), Hjort refers to particularly good material on the young stages of Gadoids in the North Sea obtained from research vessel surveys, with German and Danish vessels operating in the southern North Sea and â&#x20AC;&#x153;Michael Sarsâ&#x20AC;? in the northern part. 2.4 The introduction of stock age compositions in ICES

There was some uncertainty regarding how long the Committees were to funcWLRQ 2ULJLQDOO\ VHW DW WKUHH \HDUV WKH\ ZHUH H[WHQGHG WR ÂżYH \HDUV EXW LQ 1907 proposals were made for further extensions. By this time the Bergen group had

Havforskningsinstitut te t

2008

â&#x20AC;˘ Norwegian Spring-spawnig Herring & Northeast Arctic Cod, â&#x20AC;˘ Grafisk design, bok 182 s. â&#x20AC;˘ Bildebehandling, grafer/grafikk, sideombrekking

Havforskningsinstitut te t

• The Norwegian Coastal Current • Grafisk design, bok 164 s. • Bildebehandling, grafer/grafikk, sideombrekking

2007

GLYLGHG LQWR D QXPEHU RI GLIIHUHQW ÂłHFRORJLFDO W\SHVÂ´ )RXU HFRORJLFDO UHJLRQV the Skagerrak, the North Sea, the Norwegian Sea and the Barents Sea, have EHHQ HVWDEOLVKHG )LJXUH DQG ZLWKLQ HDFK RI WKHVH UHJLRQV LQGLYLGXDO ZDWHU ERGLHV DUH LGHQWLÂżHG DFFRUGLQJ WR GLIIHUHQW QDWXUH FDWHJRULHV VXFK DV GHJUHH RI H[SRVXUH IUHVK ZDWHU LQĂ&#x20AC;XHQFH VWUDWLÂżFDWLRQ DQG FXUUHQW FRQGLWLRQV 7KLV ZRUN LV LQ SURJUHVV DQG WKH LQWHULP UHVXOWV LQGLFDWH WKDW WKH WRWDO QXPEHU RI ZDWHU ERGLHV DORQJ WKH 1RUZHJLDQ FRDVW ZLOO SUREDEO\ DSSURDFK 7KH WFD DOVR UHTXLUHV WKH YDULRXV ZDWHU W\SHV WR EH PRQLWRUHG LQ RUGHU WR HQDEOH WKH DXWKRULWLHV WR GRFXPHQW WKHLU FRQGLWLRQ DQG DQ\ REVHUYDEOH WUHQGV 'HVLJQLQJ a UHOHYDQW DQG FRVW HIÂżFLHQW PRQLWRULQJ SURJUDPPH GHPDQGV D WKRURXJK NQRZ OHGJH RI ERWK WKH SURSHUWLHV DQG WKH G\QDPLF VWUXFWXUH RI WKH FRDVWDO ZDWHUV ,Q UHFHQW \HDUV WKHUH KDV EHHQ D WUHQG WRZDUGV WDNLQJ D PRUH KROLVWLF YLHZ of the management of the marine environment and its resources. The term â&#x20AC;&#x153;an HFRV\VWHP RU HFRORJLFDO DSSURDFK WR PDQDJHPHQWÂ´ KDV EHHQ ZLGHO\ XVHG 7KH %LRGLYHUVLW\ &RQYHQWLRQ RI GHÂżQHV DQ HFRV\VWHP DV ÂłD G\QDPLF FRPplex of plant, animal and micro-organism communities and their non-living environment, interacting as a functional unitâ&#x20AC;?. In simpler terms, an ecosystem FRPSULVHV ERWK WKH QRQ OLYLQJ HQYLURQPHQW DQG DOO OLYLQJ RUJDQLVPV ZLWKLQ D GHÂżQHG JHRJUDSKLFDO DUHD 7KH RUJDQLVPV LQWHUDFW ZLWK WKH SK\VLFDO HQYLURQment and with each other. The physical environment is an important part of PDULQH HFRV\VWHPV %RWWRP GHSWK DQG ERWWRP W\SH WHPSHUDWXUH VDOLQLW\ DQG FXUUHQWV DOO GHWHUPLQH ERWK ZKLFK RUJDQLVPV FDQ VXUYLYH LQ WKH HFRV\VWHP DQG where they can live.

Ĺš Figure 1.6

Aerial view of the Vega Archipelago. Photo: Torild Wika

Box 1.1 Coastal areas â&#x20AC;&#x201C; oCeaniC margins Ĺš Sketch of a typical Norwegian oceanic margin.

Brackish water Slope

Islands

Fjord

NTW

River Coastal Plain

Shelf Submarine Canyon

Rise

Deep Sea

The Norwegian oceanic margin consists of the continental shelf, the continental slope and the continental rise. On the shelf there are several shallow banks separated by deeper channels. The coast is protected by a barrier island system and on the adjacent

land area minor coastal plains backed by mountain ranges are quite common. The continental slope is rather steep and falls away into the deep oceanic water. Fjords that reach depths of up to 1300 m are a characteristic feature of the Norwegian coast. The

fjords are submerged U-shaped valleys carved out by the thick glaciers that once covered the country. Rivers have frequently created deltas at the head of the fjord and such deltas are often the only place on the fjord where villages and farms can be established.

Introduction

moholmen lighthouse

skrova lightho u s e landegode lighthouse lindesnes lighthouse

s ko m v ĂŚ r l i g h t h o u s e

fĂ&#x2020;rder lighthouse

gjesl i n g a n l i g h t h o u s e

svenner lighthouse

ĂĽ s v Ă&#x2020;r l i g h t h o u s e

gullholmen lighthouse

andenes lighthouse f ru h o l m e n l i g h t h o u s e t r ĂŚ n a lliig gh ht th ho ou ussee

oksĂ¸y lighthou s e

slettnes lighthouse

to r b j Ă¸ r n s k j ĂŚ r l i g h t h o u s e j o m f ru l a n d l i g h t h o u s e

bastĂ¸y lighthouse

obre s ta d l i g h t h o u s e

homborsund lighthouse f u g l Ă¸ y k a lv e n l i g h t h o u s e

Havforskningsinstitut te t

â&#x20AC;˘ The Norwegian Coastal Current â&#x20AC;˘ Grafisk design, bok 164 s. â&#x20AC;˘ Bildebehandling, grafer/grafikk, sideombrekking

2007

Havforskningsrapporten 2010 Fisken og havet, særnummer 1 – 2010

Havforskningsinstitut te t

2010−d.d.

• Havforskningsrapporten, Fisken og havet særnummer, årlig publ. • Grafisk design, ny design 2010. Bildebehandling og grafikk • Malformatering for andre brukere. Hefte, ca. 180 s.

Sykdom og smittespredning

Parvicapsulose hos oppdrettslaks 6\NGRPPHQ SDUYLFDSVXORVH KRV ODNV IRUnUVDNHV DY HQ PLNURVNRSLVN SDUDVLWW 3DUYLFDSVXOD SVHXGR EUDQFKLFROD IUD HQ VY UW VSHVLHOO JUXSSH SDUDVLWWHU VRP NDOOHV VOLPVSRUHG\U 0\[R]RD 0\[RVSRUHD 'HW ¿QQHV PHU HQQ DUWHU VOLNH SDUDVLWWHU KRV YnUH PDULQH ¿VN RJ HW VWRUW DQWDOO RJVn L IHUVNYDQQ EGIL KARLSBAKK1 (egil.karlsbakk@imr.no), ANDERS JØRGENSEN 2 , VIDAR NIKOLAISEN 3, SVEIN ALEXANDERSEN 4, KARL F. OTTEM 5, ARE NYLUND 6 1. Havforskningsinstituttet , 2. Veterinærinstituttet , 3. Lerøy Aurora AS, 4. PHARMAQ AS, 5. Mainstream Norway AS, 6. Universitetet i Bergen

Bruk av leppefisk

'HW OLJJHU VWRUH PXOLJKHWHU L n EUXNH OHSSH¿VN L EHNMHPSHO VHQ DY ODNVHOXV 3n JUXQQ DY WDSHQH DY OHSSH¿VN HU GDJHQV SUDNVLV L PDQJH DQOHJJ LNNH DNVHSWDEHO 6NDO YL EUXNH OHSSH¿VN Pn YL DUEHLGH YLGHUH PHG n NDUWOHJJH SUREOHPHQH OHJJH HQ VWUDWHJL IRU n In NRQWUROO PHG G¡GHOLJKHWHQ RJ HWD EOHUH GULIWVPRGHOOHU PHG DNVHSWDEHO YHOIHUG IRU OHSSH¿VNHQ

Barentshavet

/RGGH

faks-lodde og hunnfisk sil-lodde

inn mot Grønland og Jan Mayen Hovedgyteområde: Langs sør- og vestkysten

av Island Gytetidspunkt: Februar–mars Føde: Plankton Særtrekk: Navnet har lodda fått fordi hannen får

1500 1000 500

2009

2007

2005

2003

2001

1999

1997

1995

1993

1991

1989

1987

1985

1983

1981

1979

1977

1975

1973

1971

1969

1967

1965

Utvikling av rapportert fangst av lodde i Barentshavet.

Kontaktperson: Sigurd Tjelmeland | sigurd.tjelmeland@imr.no

128

h av f o r s k n i n g s r a p p o rt e n

ressurser

KVOTERÅD 2009/2010: Ingen

kvoteråd før ny informasjon om bestanden er tilgjengelig KVOTE 2008/2009: Kvoten satt til 0 tonn TOTALFANGST 2008/2009: 15 100 tonn, norsk andel: 0 tonn NORSK FANGSTVERDI 2008: 65 mill. kroner

Fiskeri

/RGGH¿VNHW YHG ,VODQG VW *U¡QODQG RJ -DQ 0D\HQ IRUHJnU L KRYHG VDN PHG ULQJQRW )LVNHW Sn GHQQH EHVWDQGHQ HU EOLWW UHGXVHUW GH VLVWH nUHQH ¿JXU 3n JUXQQ DY GHW ODYH J\WHEHVWDQGVHVWLPDWHW EOH GHW LNNH nSQHW IRU ¿VNH L VHVRQJHQ )RU VHVRQJHQ HU GHW VRP QHYQW RYHQIRU nSQHW IRU HW ¿VNH Sn WRQQ

Fakta om bestanden:

Gyteområdene til denne bestanden finnes på sør- og vestkysten av Island, mens oppvekstområdet er vest og nord av Island. Områdene mellom Nord-Island, Grønland og Jan Mayen benyttes som beiteområder. Lodda blir kjønnsmoden 3–4 år gammel. Den blir sjelden mer enn 20 cm lang og eldre enn 5 år. Navnet har lodda fått fordi hannen får en stripe av hårete skjell langs siden i gytetiden, da kalles den gjerne fakslodde. Hunnen er uten denne stripen og kalles sillodde. Det meste av lodda dør etter å ha gytt første gang. Lodda gyter eggene på bunnen, der eggene limer seg fast til sand og grus. De klekker etter om lag en måned, og larvene driver med klokken rundt Island. Før den er 10–12 cm spiser lodda mest raudåte, men krill blir en viktigere del av dietten jo større lodda blir. Rekrutteringen påvirkes av svingninger i klimaet, men også av predasjon fra torsk, annen fisk, hval og fugl. Torskebestanden er svært avhengig av lodda for vekst og reproduksjon.

Fangst av lodde

1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200

2008

2005

2002

1999

1996

0 1993

Lodda er ein liten laksefisk som lever heile sitt korte liv i Barentshavet. Det finst også andre lodde bestandar på den nordlege halvkula. Dei viktigaste held til ved Island, ved Newfoundland og i Bering havet. Bestanden i Barentshavet er jamt over den største. Lodda lever som stimfisk i dei frie vassmas sane og lever først og fremst av raudåte. Frå dei er ca. 10–12 cm et dei også mykje krill. Lodda er ein sentral organisme i økosystemet, og mange preda torar har lodda som viktig føde. Først og fremst et torsken mykje lodde, men også grønlandssel, ulike kvalartar, sjøfugl og annan fisk har lodde på menyen. Dei fleste individa døyr etter å ha gytt første gongen, vanlegvis når dei er fire år gamle. Lodda beitar over store delar av Barentshavet, først og fremst langs polarfronten og lenger nord og aust. Utpå seinhausten vandrar fisken sørover, og om vinteren held bestanden seg sør for polarfronten og iskanten. Den modnande delen av bestanden, som består av fisk som er 3–5 år gamal og lengre enn ca. 14 cm, vandrar mot kysten, og når gjerne land i byrjinga av mars. Gytinga føregår ved botnen, for det meste på djup frå 20–60 m, der det finst sand, grus og singel. Egga klistrar seg til botn og ligg der til dei klekkar etter ein månads tid. Larvane kjem opp i dei øvre vasslaga og driv med straumen ut frå kysten og austetter, og om sommaren er dei spreidde over store deler av det sentrale og austlege Barents havet. Utbreiinga og vandringane er påverka både av storleiken på bestanden og av klimaet i Barentshavet.

1990

Fakta om bestanden:

1987

2000

Nøkkeltall:

/RGGHEHVWDQGHQ KDU YLVW HQ QHGJDQJ GH VLVWH nUHQH %HVWDQGV YXUGHULQJHQ VNMHU YDQOLJYLV Sn JUXQQODJ DY WUH XOLNH WRNW L DXJXVW RNWREHU±QRYHPEHU RJ MDQXDU )XOOVWHQGLJ ELOGH DY EHVWDQGHQ PDQJOHU YHG VWDUWHQ DY ¿VNHVHVRQJHQ VRP VWDUWHU L MXOL RJ YDUHU WLO J\WLQJHQ L IHEUXDU PDUV 'HW EOLU GHUIRU EHQ\WWHW PRGHOOHU WLO n IUHPVNULYH EHVWDQ GHQ RJ JLWW HQ IRUHO¡SLJ NYRWH DY DQWDWW HQGHOLJ NYRWH EDVHUW Sn IUHPVNULYLQJHQ .YRWHQ EOLU MXVWHUW QnU UHVXOWDWHQH IUD XQGHUV¡NHOVHQH RP K¡VWHQ RJ YLQWHUHQ HU WLOJMHQJHOLJH )LVNHW EOLU UHJQHW VRP E UH NUDIWLJ IRUGL HQ ODU GHW Y UH LJMHQ WRQQ ORGGH VRP InU J\WH +LWWLO KDU HQ VWRUW VHWW RSSQnGG GHWWH IRUYDOWQLQJVPnOHW , EOH GHW LPLGOHUWLG UHJLVWUHUW PLQGUH HQQ WRQQ ORGGH Sn J\WHIHOWHQH 'H VLVWH nUHQH KDU GHW DY IRUVNMHOOLJH nUVDNHU Y UW YDQVNHOLJ n NDUWOHJJH EHVWDQGHQ RP VRPPHUHQ RJ K¡VWHQ 6RPPHUHQ RJ K¡VWHQ YDU GHW XPXOLJ n In HW PnO Sn J\WHEHVWDQG RJ XPRGHQ ORGGH ,&(6 KDU DQEHIDOW DW GHW LNNH EOLU nSQHW IRU ORGGH¿VNH L VHVRQJHQ I¡U GHW HYHQWXHOW IRUHOLJJHU Q\ LQIRUPDVMRQ RP EHVWDQGHQ ,VODQG KDU XWI¡UW WRNW L MDQXDU RJ UHJLVWUHUW HQ J\WH EHVWDQG Sn WRQQ 3n EDNJUXQQ DY GHWWH HU GHW VDWW HQ WRWDONYRWH Sn WRQQ 'HQ QRUVNH DQGHOHQ DY WRWDONYRWHQ HU WRQQ

1984

Noreg

en stripe av hårete skjell langs siden i gytetiden

Status og råd

1981

Fangstkvantum (tusen tonn)

Andre land

2500

var på 390 000 tonn, av dette 10 000 tonn forskingsfangst er på 306 000 tonn (Russland tok ikkje heile kvoten)

SISTE ÅRS FANGST: Totalfangsten

Fangst (tusen tonn)

Lodde i Barentshavet 3000

SISTE ÅRS KVOTE: Totalkvoten

105

Familie: Loddefamilien (Osmeridae) Maks størrelse: Sjelden over 20 cm Levetid: 5 år Leveområde: Vest og nord av Island,

1978

YDU GHW I¡UVWH nUHW PHG NRPPHUVLHOW ¿VNH VLGDQ , O¡SHW DY GHL VLVWH nUD KDU ORGGH¿VNHW YRUH VWRSSD WUH JRQJHU Sn JUXQQ DY VWRUH HQGULQJDU L EHVWDQGVVWRUOHLNHQ /RGGHNYRWDQH YHUW GHOWH PHOORP 1RUHJ RJ 5XVVODQG L K¡YHW , GHQ WLGD ¿VNHW YDU Sn WRSS YDUW GHW ¿VND L WR VHVRQJDU HLQ RP YLQWHUHQ RJ HLQ RP KDXVWHQ 9LQWHU¿VNHW HU Sn ORGGH VRP HU Sn YHJ LQQ IRU n J\WD PHGDQ ¿VNHW RP KDXVWHQ I¡UHJMHNN L EHLWHRPUnGD QRUG L %DUHQWVKDYHW , VHLQDUH nU KDU GHW EHUUH YRUH ¿VND RP YLQWHUHQ )LVNHW Sn QRUVN VLGH HU KRYXGVDNOHJ HLW ULQJQRW¿VNH PHQ QnU ORGGD NMHP Q U ODQG I¡U J\WLQJ YHUW GHW RJVn ¿VND HLQ GHO PHG À\WHWUnO 5XVVLVNH ¿VNDUDU ¿VNDU KRYXGVDNOHJ PHG WUnO 1RNR DY NYRWHQ NDQ EOL VHWW DY WLO WUHGMHODQG L E\WH IRU DQQDQ ¿VN Vn GHW KDU WUDGLVMRQHOW YRUH LQQVODJ DY EnWDU IUn ) U¡\DQH RJ DQGUH ODQG L ORGGH¿VNHW

Nøkkeltal:

h av F O r S k N I N G S r a P P O rt E N

Lodde – Mallotus villosus Andre norske navn: Hannfisk kalles

ei stripe av hårete skjel langs sida i gytetida

Fiskeri

fakslodde og hofisk sillodde Familie: Loddefamilien Osmeridae Maks storleik: Sjeldan over 20 cm og 50 gram Levetid: Sjeldan meir enn 5 år Leveområde: Barentshavet Hovudgyteområde: Kystnært ved Troms,

Finnmark og Kolahalvøya

(WWHU HLQ RSSJDQJ L ± KDU ORGGHEHVWDQGHQ QR VWDJQHUW RJ PnOLQJD KDXVWHQ YLVWH HLQ OLWHQ QHGJDQJ L K¡YH WLO nUHW I¡U 0HQ GHQ HU VWRU QRN WLO DW GHW NDQ ¿VNDVW NRPPHUVLHOW RJ NYRWHQ IRU YLQWHUHQ YDUW VHWW WLO WRQQ HLQ QHGJDQJ Sn WRQQ L K¡YH WLO YLQWHUHQ 6RP L HU WRQQ VHWW DY WLO IRUVNLQJVI¡UHPnO 6LGDQ V\VWHPDWLVNH PnOLQJDU DY EHVWDQGHQ WRN WLO L KDU GHW YRUH WUH EHVWDQGVVDPDQEURW 6DPDQEURWD HU NQ\WWH WLO GHL VWRUH nUVNODVVDQH ± RJ DY QRUVN YnUJ\WDQGH VLOG L %DUHQWVKDYHW 5HNUXWWHULQJD WLO ORGGHEHVWDQGHQ PnOW RP KDXVWHQ VRP JUXSSH RJ JUXSSH KDU YRUH JRG GHL VLVWH nUD 'HQ VLVWH VWHUNH nUVNODVVHQ DY QRUVN YnUJ\WDQGH VLOG HU QR XWH DY %DUHQWVKDYHW RJ UHNUXWWHULQJVXWVLN WHQH IRU ORGGD HU GHL Q UDVWH nUD JRGH %HVWDQGVPnOLQJD L VHSWHPEHU UHVXOWHUWH L HLW RYHUVODJ RYHU WRWDOPHQJGD Sn PLOOLRQDU WRQQ GHU RP ODJ PLOOLRQDU WRQQ YDU PRGQDQGH ¿VN VRP YLO J\WD YnUHQ 'HQ EODQGD QRUVN UXVVLVNH ¿VNHUL NRPPLVMRQ KDU YHGWHNH HLQ IRUYDOWLQJVUHJHO VRP JnU XW Sn DW GHW VNDO YHUD PLQGUH HQQ SURVHQW ULVLNR IRU DW J\WHEHVWDQGHQ VNDO NRPD XQGHU WRQQ YHG J\WHWLGVSXQNWHW ,&(6 JMHY VLQH UnG RP ORG GHIRUYDOWLQJD XW IUn GHQQH UHJHOHQ , HU J\WHEHVWDQGHQ UHNQD XW WLO n YHUWD WRQQ GHUVRP KHLOH NYRWHQ Sn WRQQ YHUW WHNHQ

Figur 2. Øyeblødninger er typisk ved parvicapsulose.

ved island/øst-grønland/jan mayen

Lodde – Mallotus villosus Andre norske namn: Hannfisk vert kalla

Gytetidspunkt: Mars–april Føde: Plankton Særtrekk: Namnet har lodda fått fordi hannen får

Status og råd

RJ VSRUHU SnYLVHV L SVHXGREUDQNLHQH L IHEUXDU±PDL 8WEUXGG PHG G¡GHOLJKHW HU YDQOLJVW L PDUV )LVN VDWW XW L DSULO±MXQL XWYLNOHU SDUYLFDSVXORVH L VHSWHPEHU±RN WREHU , WLOOHJJ HU GHW L VDPPH DQOHJJ REVHUYHUW DW ¿VN VDWW XW L VHSWHPEHU HU EOLWW VPLWWHW PHQV ¿VN VDWW XW L RNWREHU XQQJnU VPLWWH 'LVVH REVHUYDVMRQHQH IUD

3DUYLFDSVXORVH UDPPHU EnGH YnU RJ K¡VW XWVDWW ODNV PHQ K¡VWXWVDWW ¿VN HU V UOLJ XWVDWW )LVN VDWW XW L DXJXVW±VHSWHPEHU XWYLNOHU V\NGRPPHQ JMHQQRP YLQWHUHQ

a k va k u lt u r

Foto: Thomas de Lange Wenneck

5HVVXUVHU L nSQH YDQQPDVVHU

)LVN PHG DOYRUOLJ SDUYLFDSVXORVH NDQ Y UH W\QQ VO¡Y RJ P¡UN Sn IDUJH 8WYHQGLJ VHV L WLOOHJJ NDUDNWHULVWLVNH ¡\HEO¡GQLQJHU ¿JXU RJ GHW NDQ Y UH HW ¡NW LQQVODJ DY NDWDUDNW RJ XWVWnHQGH ¡\QH +RV RSS GUHWWVODNV GDQQHU 3DUYLFDSVXOD SDUDVLWWHQ VSRUHU L SVHXGREUDQNLHQH HW SDU RUJDQ SODVVHUW Sn XQGHUVLGHQ DY JMHOOHORNNHQH VRP UHJQHV VRP WLOEDNHGDQQHGH JMHOOHU QDYQHW EHW\U IDOVNH JMHOOHU &HOOHQH L SVHXGREUDQNLHQH LQYDGHUHV DY WLGOLJH SDUDVLWWVWDGLHU RJ GHW GDQQHV VSRUHU ¿JX UHQH RJ 9HG RPIDWWHQGH LQIHNVMRQHU ¡GHOHJJHV RUJDQHWV VWUXNWXU GHW VYXOPHU RSS RJ GHNNHV RIWH DY KYLWDNWLJ SXVV ¿JXU 6OLNH PDVVHU PHG VSRUHU RJ EHWHQQHO VHVYHY NDQ EOL IULJMRUW GLUHNWH WLO YDQQHW GD PDQ NDQ ¿QQH ¿VN KYRU GHW EDUH HU HW VnU LJMHQ RJ P\H DY SVHXGREUDQNLHQ HU

a k va k u lt u r

/RGGH

B A R E N T S H AV E T

Parvicapsulose

¡GHODJW 3DUDVLWWHQ NDQ RJVn GDQQH VSRUHU L JMHOOHQH OHYHUHQ RJ Q\UHQH (W XDYNODUW VS¡UVPnO HU L KYLONHQ JUDG LQIHNVMRQ L GLVVH IRUVNMHOOLJH RUJDQHQH ELGUDU WLO VSRUHIUL JM¡ULQJ IUD ¿VN WLO PLOM¡HW 6LGHQ ¡\QHQH IRUV\QHV PHG RNV\JHQ ULNW EORG YLD SVHXGREUDQNLHQH HU GHW EOLWW IRUHVOnWW DW ¡GHOHJJHOVHU L GHWWH RUJDQHW NDQ PHGI¡UH UHGXVHUW EORG RJ RNV\JHQ WLOJDQJ WLO ¡\QHQH RJ GHUPHG QHGVDWW V\Q HOOHU EOLQGKHW $OYRUOLJ DQJUHSHW ¿VN NDQ RSSI¡UH VHJ VRP RP GHQ HU EOLQG ,EODQW HU OHYHUHQ NDUULJXO Sn IDUJH RJ PDUPRUHUW HOOHU PHG KYLWH VWULSHU 'H O\VH RPUnGHQH LQQHKROGHU VWRUH PHQJGHU 3DUYLFDSVXOD VSRUHU 3DUYLFDSVXOD LQIHNVMRQ NDQ KD EHW\G QLQJ YHG XWEUXGG DY DQGUH V\NGRPPHU %ODQW DQGUH HU YLUXVV\NGRPPHQH ,31 RJ 3' RIWH DVVRVLHUW PHG SDUYLFDSVXORVH RJ GHW HU PXOLJ SDUDVLWWHQ VYHNNHU ¿VNHQ VOLN DW DQGUH LQIHNVMRQHU EOLU PHU DOYRUOLJH

5HVVXUVHU L nSQH YDQQPDVVHU

h av F O r S k N I N G S r a P P O rt E N

%HUJJ\OWHQ HU EnGH HQ HIIHNWLY OXVHEHLWHU RJ HQ UHODWLYW UREXVW DUW 'HW HU LPLGOHUWLG YDQVNHOLJ n In WDN L YLOO EHUJJ\OW PHG UHWW VW¡UUHOVH )RU n VLNUH VWDELO WLOJDQJ Sn OHSSH¿VN DY GH¿QHUW VW¡UUHOVH RJ NYDOLWHW HU GHW Qn HWDEOHUW RSSGUHWW DY EHUJJ\OW EODQW DQQHW YHG +DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW $XVWHYROO L VDPDUEHLG PHG 9LOOD 0LOM¡ODNV $6 RJ 0DULQH +DUYHVW /DEUXV , GHQ LQQOHGHQGH IDVHQ KDU GHW Y UW SUREOH PHU PHG G¡GHOLJKHW DY \QJHO VRP DQWDV n Y UH IRUnUVDNHW DY EDNWHULHLQIHNVMRQHU 'HW HU LPLGOHUWLG LNNH VWLOW HQ SUHVLV GLDJQRVH RJ GHW HU HW NODUW EHKRY IRU n VWXGHUH GLVVH SUR EOHPHQH L NRPPHQGH VHVRQJHU

N O R S K E H AV E T

Foto: Per Gunnar Espedal

104

Sykdomsproblemer hos oppdrettet berggylt

Figur 1. Parvicapsulose produserer taperfisk i merdene.

Foto: Per Anton Sæther, Marin Helse AS

Vibriose hos grønngylt

*U¡QQJ\OWHQ HU WDOOULN Sn YHVWODQGVN\VWHQ RJ GHQ EUXNHV GHUIRU P\H VRP OXVHEHLWHU L GHWWH RPUnGHW , RJ

XWI¡UWH YL HQ VHULH IRUV¡N KYRU HW VWRUW DQWDOO YLOOIDQJHGH JU¡QQJ\OW EOH VPLWWHW PHG XOLNH VWDPPHU DY 9LEULR WDSHWLV 5HVXOWDWHQH EHNUHIWHW WLGOLJHUH IXQQ DY 9 WDSHWLV L GHQ YLOOH EHVWDQGHQ RJ YLVWH DW HQ VSHVLHOO VWDPPH DY GHQQH EDNWHULHQ RSSULQQHOLJ LVROHUW IUD JU¡QQJ\OW L +RUGDODQG NDQ JL V\NGRP KRV JU¡QQJ\OWHQ , WLOOHJJ EOH EDNWHULHQ 9 VSOHQGLGXV IXQQHW KRV PDQJH V\NH ¿VN 'HW EOH RJVn SnYLVW 9LEULR VS VRP LNNH WLGOLJHUH HU EHVNUHYHW KRV OHSSH¿VN '¡GHOLJKHWVGDWDHQH YLVHU DW GHW HU WUH WLO ¿UH JDQJHU Vn K¡\ G¡GHOLJKHW DY KXQQHU VRP DY KDQQHU PLGW Sn VRPPHUHQ 'HW NDQ VN\OGHV VWUHVV VRP I¡OJH DY DJJUHVVLY DWIHUG L IRUELQGHOVH PHG JU¡QQJ\OWHQV J\WHSHULRGH RJ GHW VHU XW VRP RP G¡GVnUVDNHQ KRYHGVDNHOLJ HU YLEULRVH IRUnUVDNHW DY GH QHYQWH 9LEULR DUWHQH )RU n UHGXVHUH WDSHW DY OHSSH¿VN GH I¡UVWH XNHQH HWWHU IDQJVW E¡U ¿VNHW NDQVNMH IRUHJn EDUH YnU RJ K¡VW

Foto: Per Anton Sæther, Marin Helse AS

Foto: Anne Berit Skiftesvik

YLVHU HQ QHUY¡V DWIHUG L IDQJHQVNDS 'H KDU WHUULWRULDO RSS I¡UVHO RJ EHKRY IRU VNMXO , HQ RSSGUHWWVVLWXDVMRQ NDQ GHWWH I¡UH WLO NURQLVN VWUHVV VRP UHVXOWHUHU L UHGXVHUW KHOVHVWDWXV RJ SnI¡OJHQGH V\NGRPVXWEUXGG 'HWWH VW¡WWHU RSS XQGHU HUIDULQJHQH IUD SUDNWLVN EUXN DY OHSSH¿VN L PHUGHQH RJ YLVHU DW GHW HU YLNWLJ n WD KHQV\Q WLO DUWHQHV VSHVLHOOH EHKRY IRU n In EUXNHQ WLO n IXQJHUH , HQ Q\HUH XQGHUV¡NHOVH DY JU¡QQJ\OW RJ EHUJJ\OW EUXNW VRP UHQVH¿VN L 0¡UH RJ 5RPVGDO IDQW YL DW PDQJH LQGL YLGHU YDU E UHUH DY 9LEULR EDNWHULHU +\SSLJVW LVROHUW YDU 9 VSOHQGLGXV OLNQHQGH VWDPPHU RJ 9 WDSHWLV 'HWWH HU EDNWHULHU VRP VDQQV\QOLJYLV LNNH UHSUHVHQWHUHU QRHQ WUXVVHO PRW ODNVHQ /HSSH¿VNHQH KDU RJVn VLQH HJQH SDUDVLWWHU VRP LNNH GHOHV PHG ODNVH¿VN 1RHQ DY GLVVH I HNV 7ULFKRGLQD VSS NDQ LPLGOHUWLG Y UH LQYROYHUW L YLQWHUG¡GHOLJKHW KRV OHSSH¿VN 0LNURVSRULGLHSDUDVLWWHQ ,FKWK\RVSRULGLXP JL JDQWXP NDQ IRUnUVDNH VWRUH E\OOHU RJ VYXOVWHU Sn JU¡QQJ\OW RJ GD PLNURVSRULGLHU RIWHVW VPLWWHU GLUHNWH PHOORP ¿VN UHSUHVHQWHUHU SDUDVLWWHQ HW SRWHQVLHOW SUREOHP L HW HYHQWXHOW JU¡QQJ\OWRSSGUHWW

3DUYLFDSVXORVH EOH I¡UVW RSSGDJHW L KRV RSSGUHWWVODNV L VM¡ L 7URPV RJ )LQQPDUN L IRUELQGHOVH PHG RPIDWWHQGH G¡GHOLJKHW 6LGHQ GD KDU SDUDVLWWHQ EOLWW SnYLVW L RSSGUHWWVODNV L DOOH RPUnGHU PHG RSSGUHWW L 1RUJH 3DUYLFDSVXORVH UHSUH VHQWHUHU HW EHW\GHOLJ V\NGRPVSUREOHP PHG ¡NHQGH DOYRUOLJKHWVJUDG QRUGRYHU ,QIHNVMRQHQH NDQ JL G¡GHOLJKHW PHQ GHQ YDQOLJVWH NRQVHNYHQVHQ HU QHGVDWW YHNVW RJ ³SURGXNVMRQ´ DY WDSHU¿VN ¿JXU 3DUDVLWWHQH L JUXSSHQ 0\[RVSRUHD JMHQQRPJnU HQ RSSIRUPHULQJ L NURSSHQ KRV ¿VN VRP NXOPLQHUHU L GDQQHOVH DY ÀHUFHOOHGH VSRUHU P\[RVSRUHU PHG HQ IDVW IRUP RJ RSSE\JJLQJ 3nYLVQLQJ RJ GLDJQRVH DY LQIHNVMRQHU KDU WUDGLVMRQHOW EOLWW EDVHUW Sn IXQQ DY P\[RVSRUHQH YHG PLNURVNRSL PHQ L GDJ EUXNHV L ¡NHQGH JUDG RJVn PROHN\O UH PHWRGHU IRU SnYLV QLQJ 0HG PROHN\O UH PHWRGHU NDQ YL SnYLVH VHOY VPn PHQJGHU DY SDUDVLWWHQ RJVn I¡U VSRUHQH GDQQHV 'LVVH SDUDVLW WHQH KDU HQ NRPSOLVHUW OLYVV\NOXV VRP LQYROYHUHU HQGD HQ YHUW HQ E¡UVWHPDNN , PDNNHQ GDQQHV HQ KHOW DQQHQ W\SH VSRUHU DNWLQRVSRUHU 'LVVH IULJM¡UHV L YDQQHW RJ NDQ VPLWWH ¿VN 0\[RVSRUHQH VPLWWHU NXQ E¡UVWHPDNN YHUWHQ LNNH ¿VN

Utvikling av rapportert fangst av lodde ved Island, Øst-Grønland og Jan Mayen (blå linje totalfangst, rød linje norsk fangst).

Kontaktperson: Bente Røttingen | bente.roettingen@imr.no ressurser

Havforskningsinstitut te t

h av f o r s k n i n g s r a p p o rt e n

129

2010−d.d.

• Havforskningsrapporten, Fisken og havet særnummer, årlig publ. • Grafisk design, ny design 2010. Bildebehandling og grafikk • Malformatering for andre brukere. Hefte, ca. 180 s.

Fisken og havet, særnummer 1 – 2008

Havets ressurser og miljø 2008

Havforskningsinstitut te t

2005−2009

• Havets ressurser og miljø, Fisken og havet særnr. 1, årlig publ. • Grafisk design, ny design 2005. Bildebehandling og grafikk • Malformatering for andre brukere. Hefte, ca. 180 s.

Tilstanden i økosystem Nordsjøen og Skagerrak

De siste fem–seks årene har det vært dårlig rekruttering til bestandene av tobis, øyepål, torsk og sild i Nordsjøen. Dette skyldes i hovedsak endringer i fysiske og biologiske betingelser, mens torske- og tobisbestanden også har lidd under overfiske. Ulovlige, urapporterte og uregulerte fangster samt dumping av fisk gjør det dessuten vanskelig å beregne størrelsen på enkelte bestander, spesielt makrell og torsk.

Sammendrag

Else Torstensen else.torstensen@imr.no Leder av forsknings- og rådgivningsprogrammet for Nordsjøen

Flere sørlige dyreplanktonarter

De varme forholdene fra 2006 fortsatte inn i 2007, og de høye temperaturene holdt seg frem til høsten. Modellberegninger viser at innstrømningen av atlantisk vann til Nordsjøen var rekordlav i 2007, samtidig som vinteravkjølingen har vært langt svakere enn vanlig. Utviklingen i planteplanktonproduksjonen i Skagerrak (norskekysten) i 2007 var stort sett slik vi har sett de senere årene. Våroppblomstringen startet ca. én måned tidligere enn normalt, med en ny oppblomstring senere på våren. De siste tjue årene er det observert endringer i mengde, artssammensetning og sesongsykluser av dyreplankton. Økte temperaturer har skjøvet utbredelsesområdet for flere arter nordover, og mer sørlige arter har økt overlevelse i Nordsjøen. Kaldtvannskopepoden raudåte (Calanus finmarchicus) er i tilbakegang og erstattes bare delvis av den mer varmekjære arten C. helgolandicus. Store oljeutslipp

I 2007 var det to større hendelser i Nordsjøen som medførte store utslipp av olje: havariet av MS Server ved Fedje i januar og utslippet på Statfjord A i desember. Prøver av sjøvann og fisk er samlet inn og

delvis analysert. Prøvetakingen i desember ble sterkt hindret av dårlig vær. Fortsatt dårlig rekruttering

Tobis har en sentral rolle i økosystemet i Nordsjøen. Den er viktig føde for flere fiskearter og for hval. Etter flere år med redusert gytebestand var det en bedring i 2007. Torsk, hyse og nordsjøsild har hatt dårlig rekruttering i de siste fem–seks årene, noe som antas skyldes endringer i fysiske og biologiske betingelser. Spesielt for tobis og torsk skyldes det også at det har vært fisket for mye. Fisket etter torsk i Nordsjøen skulle vært stoppet for flere år siden. Gytebestandene av hyse, makrell og brisling er i relativt god forfatning. Nordsjøsilda, derimot, har redusert reproduksjonsevne, og gytebestanden står i fare for å komme under føre-var-nivået. Det er store problemer med å beregne størrelsen på flere viktige bestander på grunn av upålitelig fangstatistikk. Spesielt problematisk er det for torsk og makrell, da relativt store mengder av disse landes illegalt og/eller dumpes. Fisk og sjøpattedyr fra sør

Sardin og ansjos ser ut til å ha hatt større utbredelse i Nordsjøen i 2007 enn tidligere og ble tatt i fisket sammen med brisling fra den sentrale Nordsjøen. Innstrømning av varmt vann har også ført til at mer varmekjære delfinarter som vanlig delfin, stripedelfin og rissodelfin har dukket opp som tilfeldige gjester i området. Ellers er Nordsjøen dominert av tre hvalarter: vågehval, nise og springer. Antall individer av disse synes å ha vært stabilt de siste ti årene. Bunndyr

Havforskningsinstituttet har ikke hatt noen aktivitet på bunnfaunaen i Nordsjøen siden 2005. Internasjonale studier for å sammenlikne utviklingen i bunndyrsamfunn fra 1986 til 2000 har vist ubetydelige endringer. Noen arter har variert i antall på grunn av høyere overflatetemperatur og lokal endring i sedimentet.

Nordsjøen – et økosystem i endring? Foto: Trond Thangstad The North Sea – a changing ecosystem?

Havforskningsinstitut te t

2005−2009

• Havets ressurser og miljø, Fisken og havet særnr. 1, årlig publ. • Grafisk design, ny design 2005. Bildebehandling og grafikk • Malformatering for andre brukere. Hefte, ca. 180 s.

Fisken og havet, særnummer 2 – 2006

Kyst og havbruk 2006

Havforskningsinstitut te t

2005−2009

• Kyst og havbruk, Fisken og havet særnr. 2, årlig publ. serie • Grafisk design, ny design 2005. Bildebehandling og grafikk • Malformatering for andre brukere. Hefte, ca. 180 s.

K a P I T T E L 2 K y S T R E S S U R S E R KyS T oG H av B RU K 2 0 0 6

2.1

terte i et nytt foreløpig minimumsestimat på ca. 5800 steinkobber. Reguleringer og fangst

Som følge av sterk beskatning og fare for utryddelse av kystsel i noen områder, ble det i 1973 innført totalfredning av kystsel frasvenskegrensentilogmedSognogFjordane, og fredning fra 1. mai–30. november fra Møre og Romsdal til Finnmark. Det var imidlertid ingen reguleringer i antall dyr som kunne fanges i det nordlige området. Som en oppfølging av “Landsplan for forvaltning av kystsel” (NOU 1990: 12), ble det 6. mai 1996 vedtatt en ny forskrift for forvaltning av sel på norskekysten. Formålet med den er å sikre livskraftige selbestander langs kysten. Innenfor denne rammen kan selene beskattes som en fornybar ressurs, og bestandene reguleres ut fra økologiske og samfunnsmessige hensyn. Forskriften gjelder sel av alle arter som opptrer langs norskekysten, men er spesielt rettet mot havert og steinkobbe. Fra og med 1997 ble det innført kvoter for fangst av kystsel langs norskekysten.

Kystsel

Havert

Halichoerus grypus Havert er utbredt på begge sider av Nord-Atlanteren. I Europa finnes den fra Biscaya i sør til kysten av Kola i nord, inkludert i Østersjøen. Langs norskekysten, fra Rogaland til Finnmark, holder den vanligvis til på de ytterste og mest værharde holmer og skjær. Haverten er lett kjennelig med sitt hestelignende hode og sin lange snute. Arten er flokkdyr som danner kolonier, særlig i forbindelse med ungekasting (fødsel) og parring (september–desember) og hårfelling (februar–april). Den er en utpreget fiskespiser med en rekke kystnære arter på menyen, særlig steinbit, torsk, sei og hyse, og er hovedvert for parasitten torskekveis som er et betydelig problem i kystfisket. Havert kan også skape problemer for fiskeoppdrettere ved at den kan spesialisere seg på å hente mat i merdene. Hannene kan bli 2,3 m lange, og veie over 300 kg, hunnene er betydelig mindre, opp til 1,9 m og 190 kg. Alder ved kjønnsmodning er 5–7 år, og dyrene kan bli rundt 35 år gamle.

Kystselene havert og steinkobbe er utbredt langs hele norskekysten, og begge artene beskattes i kvoteregulert jakt. Resultater fra landsdekkende undersøkelser i 2001–2003 indikerte en havertbestand på 5000–6200 dyr (ett år og eldre) basert på en årlig produksjon av rundt 1200 unger. Landsdekkende tellinger, basert på flyfotograferinger av steinkobbe under hårfellingsperioden i 2003–2005, resulterte i et minimumsestimat på ca. 5800 steinkobber. Kjell Tormod Nilssen kjell.tormod.nilssen@imr.no

Undersøkelser av bestandsstørrelse

Steinkobbe kartlegges ved flyfotografering i hårfellingstiden (august–september), som er en periode da dyrene ligger mye på land og dermed er tilgjengelige for fotografering. Alle kjente lokaliteter blir undersøkt, og flygingene gjennomføres på en tid på døgnet (særlig i forhold til flo– fjære) da det antas at flest sel ligger oppe. Siden det alltid vil være sel som ikke ligger på land, kreves det spesielle undersøkelser av dyrenes adferd i koloniene for at den totale populasjonsstørrelsen skal kunne beregnes basert på flytellingene. Slike data er innsamlet ved bruk av radiomerking og visuelle observasjoner av steinkobbe, men er foreløpig under analysering. Der stedegne forhold gjør flyging vanskelig, må det suppleres med visuelle tellinger. Ungeproduksjonen til havert estimeres på grunnlag av tellinger, stadiebestemmelser og merkinger av havertunger gjennom båtbaserte feltundersøkelser i alle havertens kastekolonier langs norskekysten. Ved å bruke observerte årlige vekstrater på 6.4–12 % for havertbestander i andre områder, ble det estimert faktorer (4.28– 5.35) for omregning mellom årlig ungeproduksjon og bestanden av ett år og eldre dyr (1+). Bestandstallene for kystsel langs norskekysten er minimumsanslag. Først når det foreligger tidsserier for bestandsestimatene, vil det være mulig å utvikle bestandsmodeller hvor også fangst blir inkludert. Slike modeller kan brukes til å beregne

fangstkvoter, og til evaluering av hvordan forskjellige fangstnivåer vil påvirke bestandenes utvikling. Status for kystselbestandene

Det ble innført nye forskrifter for forvaltning av kystsel i 1996, uten at bestandssituasjonen for steinkobbe og havert var kartlagt. Forvaltningen av kystsel er basert på at det skal gjennomføres landsdekkende tellinger av steinkobbe og havert omtrent hvert femte år. Steinkobbe forvaltes fylkesvis, men det foreligger ingen genetiske undersøkelser av steinkobbe som kan avklare om det er flere bestander langs norskekysten. I andre land er det funnet at bestander har utbredelsesområder på 300–500 km. Merkeforsøk langs norskekysten kan indikere at utbredelsesområdene for steinkobbe i Norge kan være av samme størrelse. Det er imidlertid nødvendig å gjennomføre genetiske studier for å avklare om det er egne bestander langs norskekysten.

Havforskningsinstituttet har anbefalt fangstkvoter på 5 % av bestandsanslagene, med mulighet for inntil 30 % økning av den anbefalte kvoten i områder hvor tettheten av kystsel er størst og hvor det kan være konflikter mellom sel og fiskerier. Det anbefales at lokale forekomster under et visst minimumsantall (50 dyr) ikke beskattes. Kvotene blir bestemt av Fiskeridirektøren, som også innhenter råd fra fiskerinæringen og andre næringsaktører gjennom Sjøpattedyrrådet. Fordelingen av kvotene delegeres til Fiskeridirektoratets regiondirektører. Det er tillatt å jakte på steinkobbe i tiden 2. januar–30. april og 1. august–30. september. Havert kan jaktes fra 1. februar–30. september i områdene sør for Stad, og fra 2. januar–15. september nord for Stad.

Havert blir forvaltet regionalt innenfor områdene Lista–Stad, Stad–Lofoten og Vesterålen–Varanger. Foreløpige resultater fra DNA-undersøkelsene hos havert i de tre nåværende forvaltningsområder viser en sterk genetisk differensiering mellom alle tre områdene. I 1994–1998 ble kystselbestandene kartlagt, basert på flyfotografering og i noen områder båtbaserte visuelle tellinger. Undersøkelsene resulterte i minimumsestimater på henholdsvis 7700 steinkobber og 4400 havert langs norskekysten. Disse anslagene var 90 % høyere for steinkobbe og 40 % høyere for havert enn tidligere landsdekkende tellinger i 1960-årene. De høyere tallene skyldes sannsynligvis en kombinasjon av bedre tellemetoder og faktisk vekst i bestandene.

I perioden 1997–2002 var det bra samsvar mellom anbefalte og fastsatte kvoter. Rapporterte fangster i denne perioden var på 26–93 % av steinkobbekvotene, mens 14–35 % av havertkvotene ble tatt (se Tabell 2.1.1). Fiskeridirektoratet bestemte at kvotene for 2003 skulle økes betydelig

I 2001–2003 bledetgjennomførtbåtbaserte undersøkelser av havertens kasteområder og ungeproduksjon langs hele kysten fra Finnmark til Rogaland. Dette resulterte i et estimat for totalbestanden på 5000–6200 ett år og eldre havert (1+) basert på en årlig produksjon av nesten 1200 havertunger.

Tabell 2.1.1 Kvoter og fangst av steinkobbe og havert langs norskekysten i 1997–2005. Kvotene anbefales av Havforskningsinstituttet (Fiskeriforskning i 2001–2003) og fastsettes av Fiskeridirektoratet. Quotas and catches of harbour and grey seals along the Norwegian coast in 1997–2005. The quotas are recommended by the Institute of Marine Research (Norwegian Institute of Fisheries and Aquaculture in 2001–2003) and determined by the Directorate of Fisheries.

I 2003–2005 ble det gjennomført flyfotograferinger og visuelle tellinger av steinkobbe under hårfellingsperioden langs hele norskekysten. Undersøkelsene resul-

Steinkobbe Phoca vitulina

i forhold til tidligere år. Etter anbefaling fra Sjøpattedyrrådet ble fangstkvoten for steinkobbe satt til 13 % av bestandsestimatet i områder hvor arten er mest tallrik, mens kvotene for havert ble satt til 25 % av bestandsanslaget for alle områder. Disse kvotenivåene ble videreført i 2004, 2005 og 2006. I tillegg ble det innført skuddpremie på havert langs hele utbredelsesområdet og på steinkobbe i Troms og Finnmark. Dette har ført til en økning i fangsten på begge arter, men likevel noenlunde innenfor nivåene for Havforskningsinstituttets anbefalte kvoter (se Tabell 2.1.1). Havforskningsinstituttet har påpekt at dersom den fastsatte fangstkvoten på 25 % av estimert bestandsstørrelse av havert blir tatt, så kan det i verste fall medføre en alvorlig desimering av bestanden, særlig dersom uttaket i vesentlig grad består av kjønnsmodne hunner. Denne vurderingen deles også av Vitenskapskomiteen i NAMMCO (North Atlantic Marine Mammal Commission).

Steinkobbe er utbredt i det nordlige Stillehavet og atlanterhavet, med kolonier langs norskekysten, den nordlige kysten av Kola og Forlandet på Svalbard. arten oppholder seg helst på litt beskyttede lokaliteter i skjærgården (skjær og sandbanker som tørrlegges ved fjære sjø). Den er et utpreget flokkdyr, kolonier dannes særlig i forbindelse med kasting og parring (juni/juli) og hårfelling (august/september). Steinkobben er fiskespiser, med sei og sild som viktig mat. Enkeltindivider kan lære seg å hente mat i oppdrettsanlegg, og det hender at steinkobber svømmer langt opp i laksevassdrag. Steinkobbe bidrar også til å spre torskekveis. Hannene blir inntil 1,5 m lange og kan veie over 100 kg, hunnene blir noe mindre. Kjønnsmodning inntrer i 4-årsalderen, og dyrene kan bli rundt 35 år gamle.

Coastal seals

Coastal seals (grey and harbour seals) are exploited along most of the Norwegian coast by local hunters. Combined aerial photographic surveys and visual countings indicated a minimum stock size in Norway of about 7700 harbour seals and 4400 grey seals in 1996–1998. Ship based investigations resulted in a total estimate of 5000–6200 one year and older (1+) grey seals based on an annual production of about 1200 pups in 2001–2003. Aerial photographic surveys and visual countings resulted in a minimum stock size of about 5800 harbour seals in Norwegian waters in 2003–2005.

Anbefalt kvote 230 242 288 380 473 504 511 511 550

1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005

Steinkobbe Fastsatt kvote 230 242 370 438 508 508 949 949 989

Recommended regional quotas are usually set at approximately 5 % of the available abundance estimates. However, the Directorate of Fisheries decided to increase the quotas for 2003 to about 13 % and 25 % of the abundance estimates for harbour and grey seals, respectively. These quota levels were prolonged for 2004, 2005 and 2006. The increased quotas and bounty paid for grey seals in all areas and for harbour seals in Troms and Finnmark counties resulted in increased catches, however, approximately within the levels recommended by the Institute of Marine Research (see Table 2.1.1).

Fangst 60 83 308 359 466 412 457 549 614

Havert Fastsatt kvote 260 319 373 625 625 355 1186 1186 1216

Anbefalt kvote 260 267 268 625 285 285 355 368 400

Fangst 36 34 130 176 105 110 353 302 379

K a P I T T E L 3 H av B RU K KYS T oG H av B RU K 2 0 0 6

Marin plankton som krill og raudåte utgjør en betydelig biomasse. Flere forsøk har vist at det kan være gunstig å benytte dem som ingredienser i fiskefôr. Ikke bare er de betydelige kilder for marint fett og protein, men de kan også redusere mengden miljøgifter som finnes i enkelte marine produkter i dag. Det er imidlertid også utfordringer knyttet til bruk av disse råstoffene. Dette gjelder spesielt innholdet av fluor og tungmetaller, hvor både effekter og opptak må undersøkes og dokumenteres. Videre må biomasse og bestander dokumenteres for å få best mulige anbefalinger om uttak.

Figur 3.1.1 Krill (Meganyctiphanes norvegica). Krill (Meganyctiphanes norvegica).

Rolf Erik Olsen rolf.erik.olsen@imr.no Mari Moren mmo@nifes.no NIFES Tor Knutsen tor.knutsen@imr.no Gro-Ingunn Hemre, ghe@nifes.no NIFES

Produksjonen i fiskeoppdrett har økt så mye i løpet av de siste to tiårene, at man nå begynner å få problemer med å skaffe til veie tilstrekkelig med fiskemel og fiskeolje som er de viktigste bestanddelene i fôret. Selv om det er vanskelig å spå om fremtiden, regner de fleste eksperter med at det vil bli mangel på en eller begge av disse fôringrediensene i løpet av de nærmeste 5–15 årene. For å bøte på denne situasjonen, har man over lengre tid forsøkt å skifte ut fiskemel og olje med ulike planteprodukter. Dette har i en viss grad vært vellykket. Spesielt i laks er det nå mulig å erstatte store deler av fiskemelet med plantemel uten at man ser noen klare negative

Etter hvert har man vist i flere fõringsforsøk på arter som laks, torsk og kveite at disse har potensial som fôrkilder. Selv om det ennå foregår forsøk, tyder alle resultater så langt på at fisken vokser like godt, eller i noen tilfeller bedre, når inntil 60 % av fiskemelet erstattes med krillmel (Figur 3.1.2). Det samme gjelder når fiskeolje erstattes med olje som kommer fra raudåte (Figur 3.1.3). Det som er interessant i dette tilfellet, er at raudåteolje inneholder fettet i form av voksestre, som ikke er egnet som oljekilde for mennesker. Så det fisken gjør, er at den omformer fett som er “usunt” for oss, til sunt fett som vi kan få i oss når vi spiser laksen.

effekter. Men ved høye utskiftinger får fisken problemer. Spesielt er det mage-tarmsystemet det går utover, slik at man kan finne ulike former for betennelsesreaksjoner. Det er også mulig å bruke store mengder med planteoljer til laks uten at den ser ut til å lide av det. Men dersom man bruker slike oljer, vil innholdet av de såkalte marine n-3-fettsyrene bli lavt i kjøttet. Det er disse fettsyrene som er spesielt gunstige å innta dersom man vil unngå problemer med hjerte-karsykdommer. Behov for alternative fôrkilder Dersom man ønsker tilførsel av mer marint protein og fett, er det derfor nødvendig å finne alternative kilder fra det marine miljø. De eneste store ressursene som nå er tilgjengelige i havene, er de som finnes i lavere trofiske nivåer, altså i ulike former for krill og plankton. I Antarktis har det lenge vært stor interesse for fiske på antarktisk krill, først og fremst arten Euphausia superba. I Nordatlanteren finnes også store mengder av krill og plankton som har potensial som råstoffkilder for både fett og protein. Her er det først og fremst amfipoder (Themisto libelluFoto: Line Anfinsen, Havforskningsinstituttet

En annen fordel med å hente fett fra lavere trofiske nivåer er at mengden miljøgifter er langt mindre. Mange av disse miljøgiftene har den egenskapen av de akkumuleres hver gang de spises av fisk eller plankton som er høyere opp i næringskjeden. Og siden fisk befinner seg høyt oppe, kan man finne fisk hvor mengden av slike stoffer er relativt høyt. Dersom man så hopper over dette trinnet og gir oppdrettsfisk dietter som er basert på plankton, vil derfor innholdet av miljøgifter være vesentlig lavere. Ulike utfordringer

Men det er også flere utfordringer forbundet ved bruk av organismer fra lavere trofiske nivåer. Ett velkjent problem er at mange inneholder store mengder fluor, som først og fremst kommer fra skallene der fluor inngår i en kjemisk struktur som gjør skallet hardere (Ca5(PO4)3F). Tidligere arbeid for å finne nytteverdi av krill stanset opp på slutten av 1970-tallet, da det viste seg at regnbueørret tok opp fluor når de ble gitt fôr som inneholdt krill. Dette var fisk som gikk i fersk- eller brakkvann. Fluor i fôr til saltvannsfisk har vist seg å være et mindre problem. Vi har gitt kveite, torsk og laks fôr hvor inntil 100 % av melet var krillmel. Det ble ikke observert noen økning av fluornivå i verken bein, muskel, gjelle, nyre eller skinn/skjell, sammenliknet med fisk som var gitt et fôr laget av fiskemel (Figur 3.1.4, fluor i prøver fra laks). Dessuten kan enkelte krillarter inneholde relativt høye mengder av uønskede metaller, og dette er til dels reflektert i melene (Tabell 3.1.1). For eksempel finner man høye kadmiummengder i mel produsert fra arktiske amfipoder. For enkelte kril-

0,9 Daglig tilvekst (%)

Kan plankton brukes som fiskefôr?

Daglig tilvekst i laks over 160 dager fôret på krill og amfipoder

0,7

Fiskemel 50 % Arktisk krill 50 % Antarktisk krill 50 % Amfipode

0,5 0,3 0,1

Figur 3.1.2 Gjennomsnittlig daglig tilvekst hos laks på dietter hvor om lag 50 % av fiskemelet er erstattet med mel fra krill eller amfipoder. Average daily growth in Atlantic salmon on diets where 50 % of the fishmeal was substituted with meals from amphipods or various krill species.

Daglig tilvekst hos laks over 140 dager fôret på dietter tilsatt fiskeolje eller raudåteolje.

0,8 0,7 Daglig tilvekst (%)

3.1

la), krill (Thysanoessa inermis og Meganyctiphanes norvegica) (Se Figur 3.1.1) samt raudåte (Calanus finmarchichus) man har konsentrert seg om. Dersom disse kan brukes i stedet for fiskebaserte råstoffer, kan man forsyne oppdrettsnæringen med råstoffer langt inn i dette århundret.

0,6

Fiskeolje Raudåte olje

0,5 0,4 0,3 0,2 0,1

Figur 3.1.3 Gjennomsnittlig daglig tilvekst hos laks på dietter tilsatt fett fra raudåte eller fiskeolje. Average daily growth in Atlantic salmon on diets containing fish oil or oil from copepods.

Fluor i kjøtt og bein hos laks foret med krill eller ren fluor

Bein Muskel

4 2 0

0 % krill

20 % krill

60 % krill 100 % krill 150 mg F-

Mengde krillprotein eller ren fluor

Figur 3.1.4 Innhold av fluor (mg per kilo vev av våtvekten) i prøver fra laksemuskel og laksebein. Økende mengde krill i fôret gir ikke signifikant økning av fluor i bein- eller muskelprøver. Fôr tilsatt fluor i form av NaF ga heller ikke økte fluornivåer, sammenliknet med gruppen som hadde fått vanlig fiskemelsbasert fôr. Content of fluoride (mg per kg tissue wet weight) in muscle or bone tissue from Atlantic salmon. Increased amounts of krill in the diets do not increase the level of fluoride in the tissues. Diets added pure NaF do affect tissue fluoride levels compared with fish fed on fishmeal-based diets.

Havforskningsinstitut te t

2005−2009

• Kyst og havbruk, Fisken og havet særnr. 2, årlig publ. serie • Grafisk design, ny design 2005. Bildebehandling og grafikk • Malformatering for andre brukere. Hefte, ca. 180 s.

mari ne

research

TOPics

1–2011

Revealing the secrets of WKH VHD ÁRRU

The MAREANO programme

(Marine AREA database for NOrwegian waters) 1

Havforskningsinstitut te t

• Havforskningstema, fordypningshefte • Sideombrekking, grafikk og bildebehandling • Oppr. grafisk design og malformatering ved “Reine linjer”

1995

The Norwegian Petroleum Directorateâ&#x20AC;&#x2122;s names for some of the areas being mapped in the MAREANO programme.

RĂ¸stbanken

Ribban

JennegghĂ¸gda

Eggagrunnen

Hola

Nordgrunnen

LG AFR

Coral reefs consist of both living and dead corals.The living corals are mainly found on the side of the reef facing the current, where there is best access to nutrients. In the rest of the reef, there are mainly dead corals, providing a three-dimensional â&#x20AC;&#x153;homeâ&#x20AC;? for a variety of small creatures.

The continental shelf off Lofoten, VesterĂĽlen and Troms 7KH ÂżVKLQJ EDQNV RII /RIRWHQ 9HVWHUnOHQ DQG 7URPV DUH LPSRUWDQW KDELWDWV IRU VSHFLHV VXFK DV FRG DQG KDOLEXW 7KH ÂżVKLQJ EDQNV OLH RQ ZKDW LV NQRZQ DV WKH FRQWLQHQWDO VKHOI ZKLFK LV WKH DUHD EHWZHHQ WKH FRDVWDO LVODQGV DQG VNHUULHV WKDW IULQJH WKH FRDVW DQG WKH VKHOI EUHDN ZKHUH WKH VHD Ă&#x20AC;RRU VWDUWV VORSLQJ GRZQ PRUH VWHHSO\ ,Q WKLV DUHD LQ 1RUGODQG 9,, DQG 7URPV ,, LW LV DOVR H[SHFWHG WR KRVW ODUJH UHVHUYHV RI SHWUROHXP RLO DQG JDV

Hola off VesterĂĽlen. One of the worldâ&#x20AC;&#x2122;s biggest coldwater coral systems.The largest individual reefs are up to 400 metres long and 30â&#x20AC;&#x201C;40 metres high.

7KH GHSWK RI WKH EDQNV YDULHV IURP DOPRVW PHWUHV LQ WKH FDVH RI 5ÂĄVWEDQNHQ LQ WKH VRXWK WR OHVV WKDQ PHWUHV IRU 6YHLQVJUXQQHQ DQG 0DODQJVJUXQQHQ WR WKH ZHVW DQG QRUWK RI 6HQMD UHVSHFWLYHO\ %HWZHHQ WKH VKDOORZ EDQNV WKHUH DUH â&#x20AC;&#x201C; PHWUH GHHS IXUURZV FDUYHG RXW E\ WKH UHWUHDWLQJ LFH GXULQJ WKH ODVW LFH DJH ZKHUH WKH VHD Ă&#x20AC;RRU FRQVLVWV RI ÂżQHU VHGLPHQWV WKDQ \RX ÂżQG XS RQ WKH EDQNV ,Q WKH VKDOORZ ZDWHUV JUDYHO VWRQHV DQG ERXOGHUV SUHGRPLQDWH DORQJ ZLWK PRUDLQH ULGJHV WKDW ULVH XS DERYH WKH VXUURXQGLQJ VHD Ă&#x20AC;RRU 7KLV GLYHUVH ODQGVFDSH DOWHUQDWLQJ EHWZHHQ VDQG JUDYHO ERXOGHUV DQG EHGURFN SURYLGHV WKH IRXQGDWLRQV IRU WKH ULFK DQG YDULHG EHQWKLF IDXQD WKDW \RX W\SLFDOO\ ÂżQG RQ WKH EDQNV RII WKH 1RUZHJLDQ FRDVW ,Q VRPH SODFHV HQFUXVWLQJ UHG DOJDH EODQNHW WKH EHGURFN DQG VWRQHV MAREANO ÂśV YLGHRV REVHUYHG DOJDH DV IDU GRZQ DV PHWUHV ZKLFK LV XQXVXDO DV DOJDH

UHTXLUH OLJKW LQ RUGHU WR JURZ 7KH DOJDH SURYLGH ELRPDVV DQG KHOS WR LQFUHDVH WKH SURGXFWLYLW\ RI WKH VHD Ă&#x20AC;RRU %LRGLYHUVLW\ LV SDUWLFXODUO\ JUHDW LQ DUHDV ZLWK UHHI EXLOGLQJ FROG ZDWHU FRUDOV ZKLFK DUH IRXQG LQ VHYHUDO SODFHV RQ WKH FRQWLQHQWDO VKHOI RII WKH FRDVW RI 1RUGODQG DQG 7URPV DQG SURYLGH D KDELWDW IRU PDQ\ GLIIHUHQW IRUPV RI OLIH 7KH UHHIV DUH EXLOW XS RI ERWK OLYLQJ DQG GHDG FRUDOV

Langenesgrunnen Andfjordrenna

Bleiksdjupet

Sveinsgrunnen

Malangsdjupet

Malangsgrunnen

Rebbenesdjupet

Map of shallows and basins off Lofoten,VesterĂĽlen and Troms. Note that the colour scale from red to blue only extends from 0 to 500 metres, in order to highlight the structures on the continental shelf.

%HWZHHQ DQG NLORPHWUHV QRUWKZHVW RI /RIRWHQ WKH 5LEEDQ DUHD LV IRXQG +HUH ULGJHV DQG GHSUHVVLRQV UXQ LQ YDULRXV GLUHFWLRQV FUHDWLQJ DQ XQXVXDO ODQGVFDSH 2XWVLGH /RIRWHQ WKHUH LV QRUPDOO\ D â&#x20AC;&#x201C; PHWUH OD\HU RI VHGLPHQWV RQ WKH VHD Ă&#x20AC;RRU +RZHYHU DW -HQQHJJKÂĄJGD WKH EDVHPHQW URFN SURWUXGHV WKURXJK WKH Ă&#x20AC;RRU ULVLQJ XS WR EHWZHHQ DQG PHWUHV EHORZ VHD OHYHO 7KLV SURYLGHV D FRPSOHWHO\ GLIIHUHQW HQYLURQPHQW IRU RUJDQLVPV OLYLQJ RQ WKH VHD Ă&#x20AC;RRU KDUG URFN DORQJ ZLWK VDQG JUDYHO VWRQHV DQG ERXOGHUV LQVWHDG RI VRIW VHD Ă&#x20AC;RRU VHGLPHQWV ,Q WKH FKDQQHO EHWZHHQ )XJOÂĄ\EDQNHQ DQG 1RUGYHVWEDQNHQ RII QRUWKHUQ 7URPV WZR ORQJ FRUDO UHHIV KDYH EHHQ IRXQG ,Q DGGLWLRQ WR WKHVH WZR PDMRU UHHIV QXPHURXV VPDOO FRUDO UHHIV DUH VFDWWHUHG DURXQG WKH DUHD +HUH WKHUH LV D VWURQJ FXUUHQW DQG WKH VHD Ă&#x20AC;RRU FRQVLVWV RI VDQG JUDYHO DQG VWRQH PDNLQJ WKH HQYLURQPHQW KLJKO\ UHPLQLVFHQW RI WKH RQH IRXQG LQ WKH DUHDV ULFK LQ FRUDO UHHIV RII 9HVWHUnOHQ ,Q FRPSDULVRQ ZLWK WKH VXUURXQGLQJ Ă&#x20AC;DW VHDEHG WKH UHHIV RII QRUWKHUQ 7URPV WHHP ZLWK DQLPDOV LQFOXGLQJ ORWV RI ÂżVK SDUWLFXODUO\ UHGÂżVK

The hard basement rock protrudes through the sea floor at JennegghĂ¸gda, so organisms that like hard sea bottoms thrive there.

Plaice (Pleuronectes platessa).

The continental slope is rich in fauna, often being dominated by dense colonies of deepwater soft corals, gorgonâ&#x20AC;&#x2122;s heads and sponges.There is less biodiversity in the middle part of the slope.

Bleiksdjupet off AndĂ¸ya is up to 1,000 metres deep, or four times as deep as Jutulhogget, a canyon between the Ă&#x2DC;sterdalen and Rendalen valleys in Hedmark. Source for Jutulhogget: Wikimedia.

The deep sea off Lofoten, VesterĂĽlen and Troms

In some places we have found holes on the sea floor. Bacterial coatings on stones in the vicinity suggest that they may have been created by gases or liquids from deeper layers seeping out the sea floor.

%H\RQG WKH VKHOI EUHDN WR WKH ZHVW RI WKH FRQWLQHQWDO VKHOI OLHV WKH GHHS VHD )URP WKH VKHOI EUHDN DW D GHSWK RI DSSUR[LPDWHO\ PHWUHV WKH VHD Ă&#x20AC;RRU VORSHV VWHHSO\ GRZQ WR WKH DE\VVDO SODLQ DSSUR[LPDWHO\ PHWUHV EHORZ WKH VXUIDFH 7KLV VORSH LV FDOOHG WKH FRQWLQHQWDO VORSH

Towards the bottom of the continental slope, i.e. at water depths of 1,000â&#x20AC;&#x201C;2,400 metres, where the water temperature is below 0 Â°C, typical species include stalked sea lilies (pictured), starfish, glass sponges and sea cucumbers.Tube anemones are one of the most common groups of animals below 1,300 metres.

7KH FRQWLQHQWDO VORSH RII /RIRWHQ 9HVWHUnOHQ DQG 7URPV ZKLFK LV MXVW RYHU NLORPHWUHV ORQJ LV IXUURZHG ZLWK FDQ\RQV RI DOO VL]HV 7KH ELJJHVW RQH LV FDOOHG %OHLNVGMXSHW LW LV DOPRVW NLORPHWUHV ZLGH NLORPHWUHV ORQJ DQG NLORPHWUH GHHS 7KH FDQ\RQ FXWV LQWR WKLFN OD\HUV RI VHGLPHQW DQG VHGLPHQWDU\ URFNV DQG DW WKH ERWWRP RI WKH FDQ\RQ WKHUH LV D FKDQQHO WKDW FRQWLQXHV IDU RXW RQWR WKH DE\VVDO SODLQ 7KH VORSH RII /RIRWHQ 9HVWHUnOHQ DQG 7URPV LV WKH RQO\ SODFH LQ 1RUZD\ ZKHUH \RX ÂżQG WKHVH ELJ FDQ\RQV %HORZ WKH FRQWLQHQWDO VORSH \RX UHDFK WKH DE\VVDO SODLQ ZKHUH LQ PDQ\ SODFHV \RX FDQ ÂżQG GHSRVLWV RI VHGLPHQWV WUDQVSRUWHG GRZQ WKURXJK WKH FDQ\RQV DQG RXW

RQWR WKH SODLQ 7KHVH DUH GHSRVLWHG LQ D IDQ VKDSH QRW XQOLNH DYDODQFKHV 7KH PDWHULDOV GHSRVLWHG E\ SDVW ODQGVOLGHV LQFOXGLQJ ODUJH ERXOGHUV FRYHU ODUJH DUHDV RI WKH DE\VVDO SODLQV 7KHVH PDWHULDOV DUH QRZ FRYHUHG LQ JUDYHO VDQG DQG VLOW $W ÂżUVW VLJKW WKH\ DUH QRW KRPH WR PXFK IDXQD EXW ZKHQ ZH WDNH VDPSOHV RI WKH PXG RQ WKH VHD Ă&#x20AC;RRU GXULQJ MAREANO UHVHDUFK FUXLVHV ZH DOZD\V ÂżQG ODUJH QXPEHUV RI EXUURZLQJ RUJDQLVPV QRW YLVLEOH LQ YLGHRV VKRZLQJ WKH VXUIDFH RI WKH VHD Ă&#x20AC;RRU 7KHVH ÂłLQYLVLEOHÂ´ RUJDQLVPV FROOHFWHG XVLQJ D VSHFLDOO\ GHVLJQHG JUDE DUH YHU\ LPSRUWDQW WR RXU XQGHUVWDQGLQJ RI WKH RYHUDOO ELRGLYHUVLW\ RQ WKH VHD Ă&#x20AC;RRU 7KLV ELRGLYHUVLW\ LV RIWHQ XVHG WR MXGJH WKH PDULQH HQYLURQPHQWÂśV ÂłVWDWH RI KHDOWKÂ´

Swimming sea lily at a depth of 2,311 metres.

A deep-water sea cucumber (Elpidia sp). In Norwegian it is often referred to as a â&#x20AC;&#x153;sea pigâ&#x20AC;?.

As you approach depths of 3,000 metres, there is little access to food from shallower areas, and the water is cold. As a result, there is generally little fauna.

Havforskningsinstitut te t

â&#x20AC;˘ Havforskningstema, fordypningshefte â&#x20AC;˘ Sideombrekking, grafikk og bildebehandling â&#x20AC;˘ Oppr. grafisk design og malformatering ved â&#x20AC;&#x153;Reine linjerâ&#x20AC;?

1995

HAVFORSKNINGSNytt

NR. 10 - 2006

Kysttorskens egg blir i fjordene AV HAlVOR KNutSeN

Nye undersøkelser viser at egg fra kysttorsk stort sett blir i den fjorden de er gytt. Dette er en av mekanismene bak de genetiske forskjellene mellom torskepopulasjonene fra fjord til fjord og bør få konsekvenser for hvordan kysttorsken forvaltes. Hver vinter foretar skreien lange vandringer fra oppvekstområdene i Barentshavet til gyte områdene i Lofoten. Derfra driver eggene og larvene nordover med strømmen og inn i Barents havet. Til sammenligning har lokale bestander av kysttorsk liten geografisk utbredelse, og grovt sett ser det ut til at hver fjord kan ha sin egen torskebestand.

www.imr.no

Figur 1: Eggfordeling i 20 fjorder ble undersøkt, ni på Vestlandet, åtte i Nordland og tre på Sørlandet.

Mekanismene bak opprettholdelsen av slike lokale bestander kan være flere: fisken vandrer lite, den kommer tilbake til sitt eget opphavssted for å gyte, og/eller gytingen foregår i beskyttede områder med lite kyststrøm, f.eks. langt inne i fjordene. Mens flere studier har vist at kysttorsken er stasjonær, er det gjort få undersøkelser av fordelingen av egg i fjordsystem for å finne ut om det er mulig at torskeeggene holdes igjen i fjordene. Ny studie Lokale fiskere forteller at kysttorsken gjerne gyter langt inne i fjordene, og dette bekreftes av en ny studie av fordeling av torskeegg i utvalgte sørnorske, vestnorske og nordnorske fjorder (Figur 1): torskeeggene står tettest innerst i fjordene og i lavere konsentrasjon lenger utover. Ikke minst ser det ut til at konsentrasjonen av egg synker klart når man passerer fjordens terskel (Figur 2), som er et grunnere område et stykke ut i fjorden. Eggene til kysttorsk flyter ikke i overflaten, men “svever” et titalls meter under overflata, og er dermed beskyttet mot den

Havforskningsinstitut te t

• Havforskningsnytt , tosidig nyhetsbulletin • Sideombrekking, grafikk og bildebehandling • Grafisk design og malformatering ved “Reine linjer”

2004—d.d.

NR. 8 - 2006

s øl

NYTT

Rø

NR. 4 - 2006

Sol

s tj e r n e

ch New s

Opp edal

HAVFORSKNINGS

Frod e Alle foto :

nisk stress.

HAvFOrsKnInGsnytt

Av Anette KArlsen

Pos tsmolt

aku tt og kro i for søk med

lite oksygen gir færre arter i sørlandsfjorder

Fr a

Namibia – b

by yvoNNe robberstad

a success s

Norweg ens ian bila tera to Nam Kan vi bruke fieskrvåke ibia in th l assistance e fish stg ? art e n ed e v o in g atferd til å fiskevelferd i oppdrettsanleaNnadmibia bec19a9m0,ethinedsamereieyes searctaosr ependen went o has con n until 2005. N t, stressnivå og trib orw ye

inG HAVForSKn

Snytt

NR. 6 - 2006

il j ø

ll e

M at

re.

NO. 2 -

2006

tory

these re sources had become depleted been over-exp loite because On attain of unregu d and ing Inde lated fis pendence ca lle , d upon hing. på fôring , the new Norway Frisk fjordbunn. Exc G to m lu rso si as de ve si d ell st in esta overnment Econom Gråholmdypet, 194 m dyp. AnSen u tilstan i karet Sti te a ns Kri seg ke y d S. fis e re bl a ic om tor se m ishing an b e Zone, a AV arch, ap out NOA.KBløt bunn med mange e ilk”li. oErn to kk oss my re le prå tel en sy pss pr r for n rop st op fo ka “k em of fis riate legi this work 400 og gravespor. control an ns sjøpinnsvin tt utsettes heri å tolke fiske slat strdess d survei , andB.aSjørose epet, , skremt,in vi lærer oss en Fisk i oppdre m kaAn påvirke llance sy ion and a monito es recemed b nøyd, sulten for fiskensdent review stem. og ittkre Entterem ntreker under.The ring, åker r so ervth ps med den me ne ov eskalle tersjøan n co reten co emone ka pd e n “i påpe o op stressfaktore og cl ns iss ke p t. titt D u er Ti Fis . ? d Tu ation bet es that Tional eller syk fiskensaap fisherie og velferd memor ye nter ween N dN for å vurdere ogohø s y” of na he fiskens helse kortvarige, som for en rw re atferd daglig sto a a mibia y mibian Through og På grunn av liten del av has been en es re cc th helsetilstand. det imidlertid basu largely være akutte sfuanl.ten indelse med research e Nansen Prog er ram nging i forb ve res fra merdk IMR and C fisketettheter kan kan observe Devel er mapping ssel “Dr. Fridtjo me, the Norw de en o r eksempel tre erd som p le atf tr en m el av jon e r en rt, eg ne for N f t Co-op populas servasjo r transpo Fis 1990, ab amibian fish re Nansen” starte ian eratio kamera. Ob påsegne pel at ert ie d notskift elle so ou gen bahser eller med et haligve pla m for eksem Fjordbunn med n lite in oksygen. Close co t two months pr urces in Januar so arig og tolkin in på vitenskape e, rtv isk ko e gs on ye y oft lla in ior to In d a k113 også lden this work Nordfjorden, dyp. være kr utskift dependen eymro crew thro boration with få . teorier og sje IMR sc et og lav vann fiskens ce. ugho A. Reke på et teppe av le bakterier. tilfeller blir erfaringer og ientists er. I de flesteNamibmi holdene B. Børstemark (innfelt) er en indikator scientists to ut the years ha høy fisketetth ia ljø hasfor some of liderte metod innhold av s enable and va obtain un yt iveinrt,thog hø ark r AV fis rt. til ne YVON th r e d Namib nte he sjo NE e w re på dårlige oksygenforhold. me iq va ROBB ries rese ue hand an doldku sobser ERSTAD mangelfullt or rd rate fø , but befo r richest fish re erd ia vo atf H ar . sch et on e ge particul experien n også oft r i vann arly in st relevant to the e sammenhen re Independence sources ce of i anlegget er art, alder Hv coun avfallsstoffe oc elig å oppdag kst, stressnivå facilitie in 1990 or hør ye vansk det er s on rese k assessment an try’s needs, varierer med , fjel ns ve es tte gjø len ke rk De e? fis vi Hv og på or ar g ed d Cl n iljø basically ch vessel os the use tsm e eli miljøe collabor har Forskere undersøkt dyreliv i så m fiske vansk tdyp hullog oppd ermedal som Etter 1980 har oksygennivået of , og og self-sup s. arbeidet llom ene så gjø rade tion wi th ? iret ognte to Hvilke esom ob stadium ported in The country is pla tain un IMrskagerrakkysten elleve og funnetmed rfjorder derfo Retscientisforvaltnings og tand, no vant dyr erndlangs et ha De fisheries no og utviklings vært helsetils planen for ts d cr nger. iqu og triv s-onng skagerrakkysten blitt erfari de har på av es ere research w ew thro hvo pehatt holdfjorder at de fleste avliddem har enofanents nedgang i ugho tidlig r? eri ex riencBar or Kje av øf va re nn ilj e . læ ska og hav å m The p ng et e ut om fis har ere avd e yeet, heries re hvilk forbedri ar sog detog sear ch i vannmassene Øktthekk te tar v for en ha enab betraktelig dårligere, mange somnær vihosom MAbunnen. gt be REANO en seloksygennivået led Nam oppla er relevan tilthåesdek vfølgeavpå ibian scien ke. tilførsel langtransporterte næringssalter og utpektt to coun re stimuli.landjo til å leve i. Lof ene. indmistet oten Trom tod try og og me søﬂ e tis ’s aket se ytr ts ne fjorder har arter som følge rda er dis av det høyest prioriter eds. . Men hva me er et resultat te området organisk etterings 1980 har ført d hamateriale pholder kartlegg vet? til området , og arbeidet der er i gan or den op Fiskens atferd svømmer,av hvdette. Hai vet har også sine fjel Nedgangen fjordenes g. til atl oksygenforbruket i de nærliggende fjordene ken og daler, Hvordan fis sin har økt med 50−60 %. Langesundsfjorden e pla Ette nte r oksygennivå skyldes hovedsakelig feltarbeid i fjor høst r og dyr, men vi ha har Stat r ens kartverk og Groosefjorden har i tillegg hattetendeta lokal utarbeid forbausende ljerte kart over hav økt tilførsel av næringssalter ogdårlig ove bunnen på deler forurensning som har bidratt ytterlig høyere rsikt av Trom søﬂtil aket, og i mai og juni hvordan landskape i år var geologer oksygenforbruk. organisk materialeove tilrSkagerrak. fra NGU og biologe t un der r fra Havforskningsin www.imr.no vann ser ut. stituttet på tokt sammen for å hente inn data om grunnforhold og det biologiske mangfol Gjennom MAREA det i samme område. I NO-programmet tillegg var det kjem skal Statens kartverk, Norges geo ikere med fra begge institusjone logiske undersøkels r for å dokumenter e (NGU) og Havfors e eventuell forurensning i sedi kningsinstituttet sam mentene. le inn informasjon om dyb deforhold, grunnfor hold og dyrelivet på havets www.imr.no Slik er det meninge bunn. Dette er kun n at MAREANO-arb nskapseidet skal foregå i årene fram over: først kartlegg ing av

r.no

in b

Od dg eir

www.im

Ph ot o:

www.imr.no

Al vh eim

mariNe

Unik dokumentasjon fra havets bunn

Ste

resear

Oversiktskart over fjordbassengene som ble studert i prosjektet. Bassengene er valgt slik at de representerer tre miljøkategorier: 1. Fjordbasseng med dårlige oksygenforhold (O2 < 2ml/l) 2. Fjordbasseng med dårlige oksygenforhold (O2 : 2–3 ml/l) reagerer 3. Fjorder med gode oksygenforhold (> er 3 ml/l) hvordan den

Havforskningsinstitut te t

• Havforskningsnytt , tosidig nyhetsbulletin • Sideombrekking, grafikk og bildebehandling • Grafisk design og malformatering ved “Reine linjer”

2004—d.d.

Foto: Harald E. Tørresen

2006

V I S J ON Kunnskap og råd for rike og reine hav- og kystområde.

A M B ISJON

D E ttE ER H AV fORS kINg SINSt Itutt Et 3

Med over 700 tilsette er Havforskingsinstituttet det største marine forskingsmiljøet i Noreg. Hovudansvaret vårt er å forske for å kunne gi råd til det offentlege om havbruk og om økosystema i Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og den norske kystsona. Derfor er rundt halvparten av verksemda vår finansiert av Fiskeri- og kystdepartementet.

Vi skal vere internasjonalt leiande innan marin forsking og rådgiving.

Havforskingsinstituttet har hovudkontor i Bergen, men viktige delar av aktivitetane føregår på avdelinga vår i Tromsø, på forskingsstasjonane i Matre, Austevoll og Flødevigen og på fartøya våre, som til saman er på havet nær 2000 døgn i året.

V E R DIAR

Instituttet har òg ein stor bistandsretta aktivitet gjennom Fiskerifagleg senter for utviklingssamarbeid.

Alt vårt arbeid skal byggje på integritet, skaparglede, samspel og respekt.

Forsking og råd frå Havforskingsinstituttet skal vere med å leggje grunnlaget for at samfunnet også i framtida skal kunne hauste av dei store verdiane i havet og på kysten.

Havforskningsinstitut te t

2003—d.d.

• Brosjyreserie, presentasjon av Havforskningsinstituttet, 20 s. • Grafisk design, bildebehandling og sideombrekking

2006

2008

4544%4 ( ! 6T &I T/U2T 3E +O)F.M'A3R) I.N3E4R) E S E A R C H INS

2009

Havforskningsinstitut te t

2003—d.d.

• Brosjyreserie, presentasjon av Havforskningsinstituttet, 20 s. • Grafisk design, bildebehandling og sideombrekking

Årsmelding 2008

Havforskningsinstitut te t

• Årsmeldinger, serie 2003–2008, hefte, ca. 100 s. • Grafisk design, malformatering for andre brukere • Bildebehandling, bildeutvalg, sideombrekking

2003—2009

Ă&#x2026;ret i glimt 0$56

Norsk-indisk forskingsprosjekt pĂĽ fiskevaksinar Saman med Noregs fiskerihĂ¸gÂ skole, NOFIMA, Noregs veteriÂ nĂŚrhĂ¸gskole, HĂ¸gskolen i BodĂ¸ og vaksineselskapet PHARMAQ AS har Havforskingsinstituttet fĂĽtt innvilga 44 millionar kroner til eit stort norskÂindisk forskingsprosjekt som skal utvikle nye vaksinar til fisk og reke. Prosjektet skal gĂĽ over fire ĂĽr.

-$18$5

Med kurs mot FalklandsĂ¸yane DĂĽ er vi i gang med toktet i SĂ¸rishavet.Vi starta i Montevideo i Uruguay og gĂĽr no mot FalklandsÂ Ă¸yane. Som det framgĂĽr av tittelen pĂĽ ekspedisjonen â&#x20AC;&#x153;Antarctic Krill and Ecosystem Studiesâ&#x20AC;?, er antarktisk krill, Euphausia superba, og dens omgjevnader, sentrale i undersĂ¸kingane. E. superba er den stĂ¸rste krillarten i verda.

$35,/

Klimakonferanse

-$18$5

Bergen marine forskingsklynge etablert

)(%58$5

Massivt innsig av gyteklar NVG-sild PĂĽ tokt med â&#x20AC;&#x153;Libasâ&#x20AC;? frĂĽ 31. januar til 15. februar vart utÂ breiinga av norsk vĂĽrgytande sild (NVG) pĂĽ gytevandring langs norskekysten dekka med eit akustisk kursnett og trĂĽlprĂ¸ver. Silda var utbreidd over eit stort omrĂĽde mellom 63ÂşN og 70ÂşN, med stĂ¸rst tettleik i sĂ¸r.

Foto: Bergen reiselivslag/Jan M. LillebĂ¸

Saman med sju partnarar frĂĽ forskingsmiljĂ¸et i Bergen har Havforskingsinstituttet underÂ teikna ei avtale om eit forplikÂ tande samarbeid under namnet Bergen marine forskingsklynge. Partnarane ser pĂĽ avtala som eit nytt steg i jobben for ĂĽ realisere visjonen om Bergen â&#x20AC;&#x201C; ein europeisk marin hovudstad.

6 0$56

COST â&#x20AC;&#x153;Training Schoolâ&#x20AC;? Andre veka i mars arrangerte Havforskingsinstituttet og Universitetet i Bergen eit fem dagars kurs i â&#x20AC;&#x153;Methodological Advancements in Applied Fish Reproductive Biologyâ&#x20AC;? med 26 deltakarar frĂĽ ulike land i Europa, dei fleste doktorgradstudentar. Fleire utanlandske foredragsÂ haldarar (Europa, California og Canada) var Ă˛g til stades.

)(%58$5

Oppdrett av laks ved hĂ¸g sjĂ¸temperatur Dei siste ĂĽra har oppdrettarane pĂĽ Vestlandet opplevd periodar med hĂ¸ge sjĂ¸temperaturar pĂĽ seinsommaren. Klimaprognosar tilseier at sjĂ¸temperaturen langs norskekysten vil stige, og vi vil oftare fĂĽ periodar med hĂ¸ge sjĂ¸temperaturar bĂĽde i sĂ¸r og lenger nord. Saman med NIFES og AKVAForSK har instituttet derfor inngĂĽtt eit samarbeid med Marine Harvest og Skretting AS om prosjektet â&#x20AC;&#x153;oppdrett av laks ved hĂ¸g sjĂ¸temperaturâ&#x20AC;?.

PĂĽ vegne av FiskeriÂ og kystÂ departementet, Nordisk MinisterrĂĽd og EUÂkommisjonen arrangerte Havforskingsinstituttet ein klimakonferanse om fiskeriÂ forvalting og klimaendringar i NordÂAtlanteren, NordsjĂ¸en, Barentshavet og AustersjĂ¸en. Konferansen vart arrangert pĂĽ SASÂhotellet i Bergen 17.â&#x20AC;&#x201C;18. april og opna av fiskeriÂ og kystminister Helga Pedersen og generalsekretĂŚr i Nordisk MinisterrĂĽd, Halldor Ă sgrimsson. 0$56

Reduserer bifangst i rognkjeksfiske Fiskarane i Finnmark sliter med store mengder kongekrabbe som bifangst i rognkjeksgarna, og mange har gitt opp fisket pĂĽ grunn av dette. No viser det seg at ved ĂĽ montere eit 70 centimeter hĂ¸gt, finmaska panel av notlin nedst pĂĽ rognkjeksgarna, blir bifangsten av kongekrabbe betydeleg redusert. Det gĂĽr fram av eit forsĂ¸k Havforskingsinstituttet har gjennomfĂ¸rt i Varangerfjorden saman med Fiskeridirektoratet.

)RUVNLQJV RJ UnGJLYLQJVSURJUDP ÂĄNRV\VWHP N\VWVRQH 352*5$0/(,$5 (,1$5 '$+/

.\VWVRQD GHNNMHU HLW DUHDO VRP WLOVYDUDU DY )DVWODQGV 1RUHJ 'HL VWRUH ÂżVNHEH VWDQGDQH KDU J\WHIHOW RJ RSSYHNVW RPUnGH Sn N\VWHQ RJ L IMRUGDQH 0HLU HQQ DY GHL OHYDQGH PDULQH RUJDQLVPDQH KDU WLONQ\WLQJ WLO N\VWVRQD 'HWWH JMHU GHQ WLO HLW QÂĄNNHORPUnGH L GHQ PDULQH YHUGD 0LOMÂĄRYHUYDNLQJD KDU GRNXPHQWHUW HLW NOLPDVNLIWH Sn N\VWHQ , OÂĄSHW DY GHL QHVWH KXQGUH nUD NDQ PLGGHOWHPSHUDWXUHQ L VMÂĄHQ VWLJH PHG FD R& RJ QHGEÂĄUHQ DXNH PHG , WLOOHJJ NDQ KDYQLYnHW VWLJH PHG RSSWLO FP (QGULQJDQH NDQ IÂĄUH WLO DW PDQJH DUWDU HQGUDU XWEUHLLQJVRPUnGHW VLWW 'HW ULNH PDQJIDOGHW DY PDULQH QDWXUW\SDU RJ DUWDU L QRUVNH N\VWRPUnGH VNDO LYDUHWDNDVW 9L NDQ VWÂĄWWH RVV WLO V\VWHPDWLVNH REVHUYDVMRQDU IUn GHODU DY N\VWHQ WLOEDNH WLO RJ GHNNMHU L GDJ N\VW RJ IMRUGRPUnGH IUn VYHQVNHJUHQVD WLO JUHQVD PRW 5XVVODQG 6NDJHUUDNN\VWHQ HU PHVW XWVHWW IRU PHQQHVNHOHJ SnYHUNQDG RJ KDU GHQ PHVW RPIDWWDQGH RYHUYDNLQJD +HU XWIÂĄUHU YL RJVn RYHUYDNLQJ ÂżQDQVLHUW DY 6)7 RJ )DJUnGHW IRU <WUH 2VORIMRUG )OHLUH J\WH RJ RSSYHNVWRPUnGH HU WUXD 7DUHVNRJHQ L 3RUVDQJHUIMRUGHQ HU QHGEHLWD DY NUnNHEROODU RJ EULVOLQJVEHVWDQGHQ KDU JnWW QHG L +DDUGDQJHUIMRUGHQ 'HVVH WR IMRUGDQH HU XWYDOGH VRP â&#x20AC;&#x153;ODERUDWRULXPâ&#x20AC;? L GHW VWUDWHJLVNH LQVWLWXWWSURJUDPPHW (SLJUDSK 9L KDU VDPOD GDWD RP RJ ELGUHJH PHG UnG Sn IÂĄOJMDQGH UHVVXUVDU L N\VWVRQD VMÂĄSDWWHG\U N\VWWRUVN NRQJHNUDEEH VHL VLOG EULVOLQJ EUHLĂ&#x20AC;DEE KXP PHU nO NYHLWH URJQNMHNV NDPVNMHO KDQHVNMHO WDVNHNUDEEH RJ VWRUWDUH 3URJUDPPHW KDU zJ RPIDWWD DNWXHOOH IRU YDOWLQJVWHPD VRP NDUWOHJJLQJ DY ELRORJLVN PDQJIDOG QDWXUW\SHU LQWURGXVHUWH DUWDU 26

EHW\GQLQJD DY WXULVWÂżVNH RJ UnGJLYLQJVDUEHLG NQ\WWD WLO LQQIÂĄULQJ DY (8V YDVVUDPHGLUHNWLY *MHQQRP (8 SURVMHNWHW 63,&26$ VÂĄNMHU YL n OHJJMH WLO UHWWH NXQQVNDS RJ PHWRGLNN IRU HLQ KHLOVNDSOHJ N\VWVRQHIRUYDOWLQJ

9,.7,*( 5(68/7$7 , Â&#x2021; Ă&#x2026;rsakene til dei seinare ĂĽrs tilbakegang av sukkertare i omrĂĽde langs sĂ¸rlandskysten tyder pĂĽ at temperaturauke, nedslamÂ ming av sjĂ¸botnen og oppblomstring av trĂĽdforma alger har bidrege til ĂĽ forÂ ringa arten sine levevilkĂĽr. â&#x20AC;˘ Gjennom overvaking av hummerbestanden har instituttet bidrege til ny forvaltingsplan og reguleringsbestemmingar for hummerfisket. â&#x20AC;˘ Tilsvarande har vi bidrege til forslag til nye reguleringsÂ bestemmingar for ĂĽl

â&#x20AC;˘ Bestandsberekningane av kysttorsk nord for 62oN i regi av ICES viser framleis ingen teikn til sĂŚrleg oppbygging av bestanden. â&#x20AC;˘ Kart i GISÂformat over verdiÂ klassifiserte utbreiingsomrĂĽÂ de for utvalde naturtypar er levert for delar av kystsona. â&#x20AC;˘ Vi overvakar introduserte artar.Vi deltek i internasjoÂ nale arbeidsgrupper og vert brukt som rĂĽdgivarar av Direktoratet for naturforÂ valtning og Artsdatabanken.

â&#x20AC;˘ Kongekrabbelarven ser ut til ĂĽ overleve ved langt hĂ¸gare temperaturar enn tidlegare vist. Det kan ha innverknad pĂĽ kor den kan etablere seg.

Havforskningsinstitut te t

â&#x20AC;˘ Ă&#x2026;rsmeldinger, serie 2003â&#x20AC;&#x201C;2008, hefte, ca. 100 s. â&#x20AC;˘ Grafisk design, malformatering for andre brukere â&#x20AC;˘ Bildebehandling, bildeutvalg, sideombrekking

2003â&#x20AC;&#x201D;2009

Årsmelding 2005

Havforskningsinstitut te t

• Årsmeldinger, serie 2003–2008, hefte, ca. 100 s. • Grafisk design, malformatering for andre brukere • Bildebehandling, bildeutvalg, sideombrekking

2003—2009

Økosystemtokt i Norskehavet

Norsk leiar i IWC

6. mai gjekk “Johan Hjort” og “G.O. Sars” på økosystemtoktet i Norskehavet saman med fartøy frå Island, Færøyane, Danmark (EU) og Russland. - Denne toktserien har gått sidan 1996, men det er første gong toktet involverer heile økosystemet med parallelle undersøkingar av sjøfugl og sjøpattedyr. Vi skal måle utbreiinga av dei ulike artane. Det blir interessant å sjå dei i samanheng, og kor dei er utbreidd med tanke på predasjon, som predatorar og byttedyr. På denne måten vil vi få meir heilskapleg forståing for dette havområdet, fortalde Jens Christian Holst, som var toktleiar ombord på FF “G.O. Sars”.

Arne Bjørge vart vald til leiar av Vitskapskomitéen i Den internasjonale kvalfangstkommisjonen (IWC).Valet gjeld for ein treårsperiode og Bjørge er andre nordmann i dette vervet. I Vitskapskomitéen møter om lag 200 av verdas fremste kvalforskarar frå over 30 nasjonar. Vitskapskomiteen har 13 underkomitear og ei rekkje arbeidsgrupper. I tillegg til dei årlege møtene, gir komiteen ut ein eigen vitskapeleg journal med tre årlege hefte og Vitskapskomitéen sin årlege rapport.

MAI

Kyst og

Kva øydeleggingar gjorde jordskjelvet og den påfølgjande tsunamien på det marine livet, til dømes på fiskebestandar og oppvekstområde for fisk? Store delar av fiskeflåten blei øydelagt og ein frykta at det marine økosystemet var sterkt skada. For å undersøke dette samla ein 35 forskarar, seks av dei frå Havforskingsinstituttet, for å kartlegge havbotnen utanfor Indonesia. Forskarane brukte to indonesiske forskingsfartøy, mellom anna RV Baruna Jaya VIII som vart bygd i Noreg og levert til Indonesia i 1998. Toktet kosta 10 millionar og var finansiert av Noreg, med støtte frå Verdsbanken.

JULI

JUNI

havbru k 200

Fisken

og havet,

På nett med forskarane i Barentshavet “G.O. Sars”, “Johan Hjort” og “Jan Mayen” la ut på økosystemtokt i Barentshavet i august. Samstundes opna Havforskingsinstituttet sin nye nettportal for Barentshavet der alle vart bedne med som toktdeltakarar – virtuelt, vel og merke. På www.imr.no/Barentshavet kunne ein lese dagbok frå forskarane i Barentshavet, følgje fartøya sine posisjonar, sjå kor mykje torsk dei fanga, og kva dei elles fann. Det viste seg at mange nytta høvet til å følgje med, noko som mellom anna gav ei rekkje oppslag i media.

Forskar for ein dag i Flødevigen I Arendal fekk 60 biologistudentar frå dei vidaregåande skulane i Agder prøve seg som forskarar for ein dag. Elevane fekk mellom anna bruke fjernstyrt undervasskamera, gjere DNA-analyser, bruke ulike mikroskopteknikkar og kaste not. Saman med forskarar søkte elevane svar på spørsmål om livet i havet, mellom anna desse: – Er torsken i Arendal i “familie” med torsken i Tvedestrand? – Kor mangfaldig er dyre- og plantelivet i strandsona? og – Kva finnest i 1 liter sjøvatn?

AUGUST

– Veit du at fisken kan snakke? Ååh, det høres ut som ei motorsag! 800 elleville 6. klassingar og mange tusen forskingsinteresserte var innom forskingsdagane i Bergen. Elevane var kjempebegeistra når dei høyrde torsk, hyse og brosme som “snakka”. Den lange og intense knurringa til brosma vart samanlikna med både motorsag og motorsykkellyd. – Kva er det, sa ein liten gut og peikte på den enorme levera. Er det symjeblæra? Fisken sine tenner, auge og skinn vart også nøye studert.

SEPTEMBER

særnum mer

2–

2005

Tsunami-tokt utanfor Indonesia

HAVF

ORSK

ITU

NING

SINST NE

ITUT

TET

Kyst og havbruk 2005

Havforskingsinstituttet sine statusrapportar kom i ny form i 2005 som følgje av dei organisatoriske endringane med fokus på dei marine økosystema i instituttet. Målet er å styrke kunnskapen om samanhengane mellom bestandar, mellom dei forskjellige nivåa i næringskjeda og mellom de biologiske, kjemiske og fysiske mekanismane i havet. Kyst og havbruk 2005 kom ut 12. mai og i den kunne ein mellom anna lese om: Kvifor kysten er viktig, om kystressursar og kysten som vår viktigaste åker, laksefisk, marin fisk, skaldyr og havbeite.

Produksjonsrekord av torskeyngel

I 2005 vart det produsert over 500 000 torskeyngel ved feltstasjonen i Parisvatnet. Dette er det beste resultatet ein har hatt i Parisvatnet sidan pollproduksjon av torskeyngel starta her i 1986. Det gode resultatet skuldast mellom anna at vassforsyninga er forbetra og at ein starta tidleg med startfôring. Driftsleiar Jan Pedersen er svært fornøgd med årets yngelproduksjon i Parisvatnet.

Ny rapportserie om dei fysiske miljøtilhøva i Nordsjøen

Endringar i havstraumane og variasjonar i rekrutteringa til fiskebestandar i Nordsjøen heng saman. Gjennom NORSEPP (North Sea Pilot Project) skal det no lagast kvartalsvise rapportar om straumane og vassmassene i Nordsjøen. Kvartalsrapportane skal gi oppdatert informasjon som kan brukast i arbeidet med å vurdere fiskebestandar og tilrå fiskekvoter. Etterkvart som samanhengar mellom havstraumar og fiskebestandar blir betre kartlagt, ventar vi at rapportane vil bidra til betre prognoser.

Å kjenne lusa på nettet

www.lakselus.no opna i august. På desse nettsidene presenterer Havforskingsinstituttet si forsking på lakselus. Her finn du pågåande prosjekt, sluttrapportar og presentasjon av forskarane som jobbar med problemstillingar rundt lakselus. Her er ein eigen bildebase og det er muleg å stille spørsmål direkte til forskarane.

Europeisk ungdom på Johan Hjort

I skuleprosjektet “We and the water” deltek elevar frå fem europeiske land, og i september var mange av dei samla i Vesterålen. For unge europearar frå innland og storbyar som knapt hadde vore på ein båt før, vart det ei oppleving for livet å dra på tur med “Johan Hjort”. Elevar og lærarar fekk omvising, orientering og oppleve bruk av CTD, planktonhåv og trålhal. Med 1. styrmann Svein-Roger Fredheim som lokal kjentmann på brua vart det ein strålande dag i nordnorsk natur.

Lyd og lys i Tromsø

På forskingstorget i Tromsø viste havforskarane korleis dei ser ned i havet. Her fekk dei nysgjerrige mellom anna sjå korleis vi brukar video til å måle blåkveite på 600 meters djup og til å avsløre korleis kongekrabben vandrar. Dei fekk sjå korleis ein tel sel frå fly og helikopter og korleis vi brukar trål og ekkolodd til å måle fisk.

vi blir i stand til å gjennomføre eksperimentelle studium under kontrollerte miljøtilhøve. Det nye merdlaboratoriet er operativt, og vi har fått resultat som viser at miljøet i oppdrettsmerdar i periodar ikkje er godt nok. Tematiske satsingar

Hausten 2004 vart det vedteke at tre nye treårige interne strategiprosjekt skulle starta: • økologiske effektar av akvakultur som omfattar prosjekt på spreiing av lakselus og andre patogen, rømt fisk – økologiske og genetiske interaksjonar, kontroll av kjønnsmodning og steril fisk, lokalisering av oppdrettsanlegg og økologiske effektar av havbeite • velferd hos marine organismar som omfattar prosjekt på velferdsindikatorar og forsøksmetodikk, åtferd, fysiologiske stressresponsar, morfologisk utvikling og produksjonsskadar, velferd samt produksjonsmiljø og strategiar • fiskegenombiologi som omfattar prosjekt på kvalitativ genetikk/populasjonsgenetikk, funksjonell genomforsking, genetiske interaksjonar, økologiske adaptasjonar, genbankar og biologiske mekanismar som har innverknad på akvakultur, havbeite og fiske Rådgivingsoppgåver

Programmet har i 2005 utført rådgivingsoppgåver for Fiskeri- og kystdepartementet, Fiskeridirektoratet, Mattilsynet og andre offentlege instansar innanfor områda: sjukdom og spreiing av sjukdom, driftsforhold og -avgrensingar, havbeite av skjel og hummar, nye marine fôrressursar, lokalisering av oppdrettsanlegg, marine oppdrettsorganismar, marin genomforsking og genmodiﬁserte organismar, rømt laks og lus samt dyrevelferd.

Forskingsgrupper F I S K E B E S TA N D A R O G Ø K O S Y S T E M - B A R E N T S H A V E T FORSKINGSGRUPPELEIAR: HARALD GJØSÆTER

Gruppa si oppgåve er å gi råd om forvalting av dei fornybare ressursane i Barentshavet, og å skaffe fram og formidle kunnskap som stør opp under slik rådgiving. Gruppa skal gjere overslag over storleiken på dei viktigaste ﬁskebestandane som lever i Barentshavet, utvikle kunnskap om korleis desse bestandane inngår i ein større økologisk samanheng og utvikle forvaltingsstrategiar og reglar. Forskingsgruppa skal bidra til å auke instituttet sin kompetanse innan økosystembasert forsking og rådgiving, og vidareutvikle indikatorar og referanseverdiar for å overvake tilstanden i økosystemet. Høgdepunkt i 2005: Gjennom eit samarbeidsprosjekt med PINRO i Murmansk er det avdekka at blåkveita ved

Svalbard og i Barentshavet er ein eigen bestand, genetisk skilt frå blåkveita lenger sør og vest. Vi har òg kome fram til at den metoden vi til no har brukt for å lese alder ikkje er korrekt, og at blåkveita veks seinare og blir eldre enn vi før har rekna med. Desse funna vil bidra til ei sikrare bestandsvurdering og vere grunnlag for betre forvaltingstiltak i framtida.

Lysprikkﬁsk (Myctophidae) skal gruppa drive økosystemforsking i desse havområda. Målet med forskinga er å betre grunnlaget for ei berekraftig forvalting av dei levande ressursane samt å gi råd om tilstanden til økosystema. Ø KO S YS T E M I K YS T S O N A FORSKINGSGRUPPELEIAR: EINAR DAHL

Gruppa si oppgåve er å drive økosystembasert forsking og overvaking knytt til forvalting av ressursar, miljø og havbruk i kystsona. Gruppa skal betre kunnskapen om økosystem i kystsona, med vekt på deira struktur, verkemåte, variabilitet og tålegrenser. Vi skal vere kunnskapsleverandør for ei heilskapleg forvalting og langsiktig verdiskaping gjennom ansvarleg bruk av kystens marine miljø og levande ressursar. Høgdepunkt i 2005: Dei siste åra har vi studert dyregruppa hyperbentos i ﬂeire fjordbasseng med ulike

oksygenforhold i djupet på Sørlandet. Hyperbentos er namnet på organismar, i stor grad ulike krepsdyr, som lever på eller nær botnen, ikkje nede i sedimenta. Resultata viser at desse dyra reagerer raskt på endringar i oksygenforholda i djupet og førekomstar av hyperbentos kan dermed bli eit nyttig økologisk kvalitetsmål ved forvalting av Vassdirektivet og Marint biologisk mangfald.

OSEANOGRAFI OG KLIMA FORSKINGSGRUPPELEIAR: HARALD LOENG

F I S K E B E S TA N D A R O G Ø K O S Y S T E M – N O R S K E H A V E T O G N O R D S J Ø E N FORSKINGSGRUPPELEIAR: REIDAR TORESEN

Gruppa skal drive økosystembasert ressursforsking og overvaking i Norskehavet og Nordsjøen. Gruppa skal halde ved like og forbetre den tradisjonelle bestandsvurderinga og forsking på ﬁskebestandar i Norskehavet og Nordsjøen. I tillegg

Gruppa har som oppgåve å drive forsking på og overvaking av fysiske og klimatiske prosessar som påverkar dynamikken i dei marine økosystema. Gruppa skal kartleggje og varsle oseanograﬁsk variabilitet og endringar i havklimaet. Målet er å kunne forstå og kvantiﬁsere kva tyding variasjon og endringar i havklimaet har for produksjon, utbreiing og åtferd hos marine organismar. 35

Havforskningsinstitut te t

• Årsmeldinger, serie 2003–2008, hefte, ca. 100 s. • Grafisk design, malformatering for andre brukere • Bildebehandling, bildeutvalg, sideombrekking

2003—2009

Ă&#x2026;rsmelding 2006

Vanlig

hipp

oglo

S S o i d e S p l at e S S o i d e

uer

SebaS

teS

rin

sto

rho

det

ĂĽleb

rosme

lycodeS

Seminudu

Ă&#x2026;rsmelding 2004 aS Flekksteinbit anarhich

minor

p o l a rt o r s k b o r e o g a d u S

Saida

# "

- C # C

'# C (

' C

E C %,

)*( % (

'# E C

'# C (

- C # C

)*( % (

$ # C C

' C

# ""

' C

- C # C

"" #+

(

- C # C

)*( % ( - C # C

' C

'# C (

" #

"" #

- C # C

)*( % (

' C

Â°RSMELDING

" #

&**&$ % % #& " ( * & ( $

, & '

&" " , & '

01 "

&" "

, & '

%' () %+ "%, , $ %,(

C " + ') () ), $ , $ %,(

C " + ') () $ $ ' "

C "

- C # C

)*( % (

' C

)%& % , " %*(

&" " " C C "

" C C "

' C

' ( "%%' $ , " %*(

' !

01 " - "

- "

* %" *&' #

- "

' C

) # %

' C

" - - "

' C

+* &+* &% )* ( & ( &%#/

" - - "

- "

- - "

- "

A7 !

01 "

C '

) # %

C C */'

' C

*)) '

C C

C C '

C C

01 "

&" '

?9 &:

( )

C C

' C

&" C '

?3 !

1>8

( ,

) ( '* &%

* ( ,

* ''(

'( ''(&, / %,

) %

( , ) " * *& )* "

( , ) *& %, ''(&, #

) + #*

C '

& C

1>8

' C

01 "

& C

C '

# "" !&( )# ' $ )" % ( "" )

C C '

$ ) ' ) * &% &

)" ')* "% )" )

( - % %

"90A? %79?4;?6@ ' & <C )4;@>A: % 094?A;3 *49 *49450C :079 <55724 ?87=?@48;7?8 ;<

C C ' "

&" ,)

*)) ' / (

( !6 & / 2 3 + ) . ' 3 ) . 3 4 ) 4 5 4 4 % 4

&%)+#* % % , # ( * *) % $ ( % % % ()

,9037:7> "<B024B72 (A;4 $A>4;

) %

, C

( - % %

* ) ( - % ) &+( '(&' (*/ % $+)* % * ( +) *)) ' ( '(& + &( % &, ( *& * ( ' (* - * &+* #

C &+( ' ($ )) &% !

C C '

) #

& C

@A ! 1?9

1?9

01 "

& C

INSTITUTE OF MARINE RESEARCH

& C

, ) %%'

&" ,)

C C '

1?9 1?9

) $! )%&

1?9

)D>

1?9

1?9 1?9

) $! )%&

1?9

01 "

1?9

' +

( " $

( ' &) %$

) &&'

&' &&'%+ . <+

) ' +

' + (

( $ () (

&&'%+ . $+

' + ( )% *$ ) ,

( * ")

Havforskningsinstitut te t

%' '

" !! %' (" & # (! $ ' !! ( ) $! )%&

&" % )

1?9

( "

' , $ $

' #

) ( ' , $ ( %*' &'%& '). $ #*() $ ) ' *(

' &'% * %' $ %+ ' )% ) ' & ') , ) %*) "

%*' & '# (( %$

' ' ! ) &" )

% " &( $ (

(! &() !$ (! (

)

( " $

. ' $=

# ( & ( ) %$ %

1?9

C C '

&" ,)

1?9

' #

()

' # & C

1?9

) $! )%&

1?9

&" ,) 1?9

C C ' 1?9

1?9

( " $

# // !

1?9

C C '

#8<

1?9

& C

9< :8<4

# // !

<3 !

01 "

) # %

( $

/ ( %< C

1>8

&( (

C '

' (( ' #

1>8

C C

) " ( %& " '

A7 !

( $

C '

C C

C &

C C

' C

?9 &:

" (" $ ( '*$ #*' $

' , $ $

!:0B@ $8:@4<@6A & % =C (4<A?B; $

0:4@B<3 )4: )4:450C ;08: =55824 @98>@A49<8@9 <=

( $

%$(*") $ $ + " ' ) )( $ # ' $ $ $ '(

. '

2003â&#x20AC;&#x201D;2009

Årsmelding 2002

HAV F O R S K N I NG S I N S T IT U T T ET

Havforskningsinstitut te t

• Årsmelding, hefte 78 s. • Grafisk design • Bildebehandling, bildeutvalg, sideombrekking

2003

Annual Report 2012

Havforskningsinstitut te t

• Årsmelding for forskningsprosjektet CRISP • Grafisk design, bildebehandling, sideombrekking • Hefte 28 s.

2013

1. Summary CRISP , the Centre for Research-based Innovation in

6XVWDLQDEOH ¿VK FDSWXUH DQG 3URFHVVLQJ WHFKQRORJ\ VWDUWHG LWV UHVHDUFK DFWLYLWLHV $SULO 6LQFH LWV ODXQFK WKH FRQVRUWLXP KDV FRQVLVWHG RI IRXU LQGXVWU\ SDUWQHUV .RQJVEHUJ 0DUWLPH $6 6LPUDG 6FDQWURO AS WKH (JHUVXQG *URXS DQG 1HUJnUG +DY¿VNH AS IRXU UHVHDUFK SDUWQHUV WKH ,QVWLWXWH RI 0DULQH 5HVHDUFK 1R¿PD $6 WKH 8QLYHUVLW\ RI %HUJHQ DQG WKH 8QLYHUVLW\ RI 7URPV¡ DQG WZR VSRQVRUV 1RUJHV 5n¿VNODJ DQG 1RUJHV 6LOGHVDOJVODJ 7KH UHVHDUFK RI WKH &HQWUH LV RUJDQLVHG LQ VL[ VFLHQWL¿F ZRUN SDFNDJHV GHYHORSPHQW RI LQVWUXPHQWDWLRQ IRU ¿VK LGHQWL¿FDWLRQ SULRU WR FDSWXUH PRQLWRULQJ ¿VK DQG JHDU EHKDYLRXU GXULQJ ¿VKLQJ GHYHORSPHQW RI PHWKRGV WR UHOHDVH XQZDQWHG FDWFK XQKDUPHG GHYHORSPHQW RI ORZ LPSDFW WUDZO JHDU DGDSWDWLRQ RI FDSWXUH DQG KDQGOLQJ SUDFWLFHV WR RSWLPL]H FDWFK TXDOLW\ DQG YDOXH DQDO\VLV DQG GRFXPHQWDWLRQ RI WKH HFRQRPLFDO EHQH¿WV WR WKH ¿VKLQJ LQGXVWU\ RI FRQYHUWLQJ WR PRUH VXVWDLQDEOH FDSWXUH WHFKQLTXHV

7KH GHYHORSPHQW RI WHFKQRORJ\ IRU KLJK TXDOLW\ VWHUHR SKRWRJUDSK\ RI RUJDQLVPV SDVVLQJ WKURXJK D WUDZO 'HHS9LVLRQ KDV VKRZQ FRQVLGHUDEOH SURJUHVV LQ $Q LQWHJUDWHG XQLW FRQWDLQLQJ D VWHUHR FDPHUD DQG D FRPSXWHU IRU XVH WR D GHSWK RI P KDV EHHQ FRQVWUXFWHG DQG VXFFHVVIXOO\ WHVWHG RQ WKUHH UHVHDUFK VXUYH\V ,W ZDV GHPRQVWUDWHG WKDW 'HHS9,VLRQ FDQ EH XVHG IRU DFFXUDWH VSHFLHV DQG VL]H LGHQWL¿FDWLRQ RI RUJDQLVPV SDVVLQJ WKURXJK D WUDZO 7KLV WHFKQRORJ\ KDV WKH SRWHQWLDO RI VLJQL¿FDQWO\ LQFUHDVLQJ WKH DFFXUDF\ RI DFRXVWLF ¿VK VXUYH\V

HFKR VRXQGHU DQG D QHZ ZLGH EDQG N+] VRXQGHU KDYH EHHQ FROOHFWHG 7KLV ZRUN LV VWLOO LQ LWV LQLWLDO SKDVH DQG UHVXOWV DUH QRW \HW DYDLODEOH WR PDNH FRQFOXVLRQV DERXW WKH SUHFLVLRQ RI WKH PHWKRG $ QHZ W\SH RI ¿VKHULHV VRQDUV KDV EHHQ GHYHORSHG 7KLV VRQDU LV DLPHG DW PHDVXULQJ ¿VK VFKRROV LQVLGH D VHLQH QHW DQG ZLOO SUREDEO\ EH RQ WKH PDUNHW GXULQJ

In this second &5,63 \HDU D UDQJH RI QHZ NQRZOHGJH QHZ ¿VKLQJ JHDUV DQG LQVWUXPHQWV IRU WKH ¿VKLQJ ÀHHW KDYH EHHQ GHYHORSHG DV LPSRUWDQW WRROV IRU PDNLQJ WKH WUDZO DQG SXUVH VHLQH ¿VKHULHV PRUH VXVWDLQDEOH 7KHVH DFKLHYHPHQWV KDYH RQO\ EHHQ SRVVLEOH EHFDXVH RI H[WHQVLYH FRRSHUDWLRQ EHWZHHQ WKH FHQWUH¶V LQGXVWU\ SDUWQHUV DQG UHVHDUFK LQVWLWXWHV ,Q WKLV HDUO\ SKDVH RI WKH FHQWUH¶V H[LVWHQFH WKH PDLQ IRFXV KDV EHHQ WR GHYHORS NQRZKRZ DQG FRPSRQHQWV RI HTXLSPHQW WKDW KDV WKH SRWHQWLDO WR UHYROXWLRQL]H ¿VKHULHV ZRUOGZLGH ZKHQ WKH\ DW D ODWHU VWDJH ZLOO EH FRPSLOHG LQWR PRUH LQWHJUDWHG ¿VKLQJ V\VWHPV

.0 6LPUDG KDV DOVR GHYHORSHG D WUDZO PRQLWRULQJ V\VWHP FRPELQLQJ FDPHUD DQG DFRXVWLF WHFKQLTXHV 7KLV LQVWUXPHQW LV KLJKO\ ZHOFRPHG E\ WKH FRPPHUFLDO ¿VKLQJ ÀHHW DQG D QXPEHU RI V\VWHPV KDYH DOUHDG\ EHHQ VROG WR WKH WUDZOLQJ LQGXVWU\ LQ 86$ ,Q WKH PRQLWRULQJ V\VWHP KDV EHHQ H[WHQGHG IRU VLPXOWDQHRXV XVH RI PRUH LQVWUXPHQW IXQFWLRQV LQFOXGLQJ UHPRWH FRQWURO RI OLJKW DQG FDPHUD V\VWHP $ QHZ WUDZO H\H LV EHLQJ GHYHORSHG ZKLFK WRJHWKHU ZLWK the FS WUDZO VRQDU PD\ LPSURYH WKH VNLSSHU¶V DELOLW\ WR LGHQWLI\ DQG TXDQWLI\ ¿VK LQ WKH WUDZO RSHQLQJ

7KH GHYHORSPHQW RI VRQDU WHFKQRORJ\ LV RQH RI WKH focus areas of &5,63 ,PSURYHG DFRXVWLF LQVWUXPHQWV ZLOO JLYH WKH ¿VKHUPHQ EHWWHU WRROV IRU LGHQWL¿FDWLRQ RI VSHFLHV TXDQWLW\ DQG ¿VK VL]H LQ VFKRROV SULRU WR VHWWLQJ WKHLU JHDU 7KH UHVHDUFK LV FDUULHG RXW LQ FORVH FRRSHUDWLRQ EHWZHHQ .RQJVEHUJ 0DULWLPH 6LPUDG .0 6LPUDG DQG ,QVWLWXWH RI 0DULQH 5HVHDUFK %HUJHQ ,Q RUGHU WR LPSURYH WKH SUHFLVLRQ RI WKH H[LVWLQJ ¿VKHULHV VRQDUV D QHZ FDOLEUDWLRQ PHWKRG LV EHLQJ GHYHORSHG DQG UDZ GDWD IURP WZR SDUDOOHO FDOLEUDWHG VRQDU V\VWHPV DV ZHOO DV D PXOWL IUHTXHQF\ HFKR VRXQGHU KDV EHHQ FRPSDUHG LQ RUGHU WR GHYHORS PRUH SUHFLVH UHDO WLPH PHDVXUHPHQWV RI VFKRRO ELRPDVV ,Q RUGHU WR GHYHORS PHWKRGV IRU VL]H PHDVXUHPHQWV RI ¿VK LQ UHDO WLPH UDZ GDWD RQ KHUULQJ IURP D VLGH PRXQWHG VWDQGDUG N+] VSOLW EHDP

,Q WKH LQLWLDO SKDVH RI WKH GHYHORSPHQW RI FDWFK DQG JHDU PRQLWRULQJ V\VWHPV IRU SXUVH VHLQH ¿VKLQJ VHYHUDO LQVWUXPHQW SRG GHVLJQV KDYH EHHQ EXLOW DQG WHVWHG LQ FRPPHUFLDO ¿VKLQJ 7KH IHDVLELOLW\ RI XVLQJ D FDEOH IRU WUDQVIHU RI VLJQDOV IURP WKH LQVWUXPHQW XQLW RQ WKH JHDU WR WKH VXUIDFH IRU UHDO WLPH PRQLWRULQJ RI ¿VK DQG VHLQH KDV DOVR EHHQ WHVWHG 7KH SRGV SURYHG DEOH WR ZLWKVWDQG WKH VHYHUH PHFKDQLFDO DQG SK\VLFDO VWUDLQV GXULQJ VHWWLQJ DQG KDXOLQJ WKH VHLQH ZHOO $OVR WKH FDEOH IRU VLJQDO WUDQVIHU VHHPHG WR WROHUDWH WKH IRUFHV GXULQJ ¿VKLQJ 'XULQJ WKLV ¿UVW SKDVH RI GHYHORSPHQW WKH SRG XQLWV ZHUH ¿WWHG ZLWK VHOI UHFRUGLQJ XQGHUZDWHU FDPHUDV 7KH PDLQ FKDOOHQJHV SURYHG WR EH RSWLPL]LQJ WKH SRVLWLRQLQJ RI WKH FDPHUDV LQ WKH VHLQH ZDOOV DQG PDLQWDLQLQJ GLUHFWLRQDO VWDELOLW\

3UHVHQWO\ WKH FDWFK UDWHV RI JDGRLGV WKH %DUHQWV 6HD DUH RIWHQ KLJKHU WKDQ ZDQWHG DQG D V\VWHP IRU G\QDPLF FDWFK FRQWURO LV UHTXLUHG $ QXPEHU RI V\VWHPV KDYH been tested in &5,63 7KH VLPSOHVW V\VWHPV XVH SDVVLYH WHFKQLTXHV ZKHUH VXUSOXV ¿VK DUH PHFKDQLFDOO\ JXLGHG RXW RI WKH WUDZO $QRWKHU V\VWHP LV EDVHG RQ WKH VNLSSHU¶V DFWLYH PRQLWRULQJ RI WKH FDWFK DQG RSHQLQJ DQG FORVLQJ D PRWRUL]HG JDWH WR UHOHDVH XQZDQWHG ¿VK 7KH GHYHORSPHQW RI WUDZO WHFKQRORJ\ WR UHGXFH WKH ERWWRP LPSDFW DQG IXHO FRQVXPSWLRQ KDV LQFOXGHG WHVWLQJ RI D ULJJLQJ ZLWK WKH WUDZO GRRUV OLIWHG RII ERWWRP 1R GLIIHUHQFH LQ FDWFK UDWHV RI FRG ZDV REVHUYHG IURP DOWHUQDWLQJ KDXOV ZLWK WKH WUDZO GRRUV RQ DQG P RII WKH ERWWRP %\ FKDQJLQJ IURP ERWWRP WR VHPL SHODJLF WUDZO ULJJLQJ WKH ERWWRP DUHD LPSDFWHG E\ WKH WUDZO PD\ EH UHGXFHG E\ DERXW +RZHYHU ZKHQ XVLQJ WKLV WHFKQLTXH FRQWURO RI WKH KHLJKW RI HDFK GRRU DERYH WKH ERWWRP LV HVVHQWLDO 'HYHORSPHQW RI VXFK D V\VWHP has been one focus area in &5,63 ZKHUH .0 6LPUDG

/RZ LPSDFW WUDZOLQJ B ackground

&XUUHQW WUDZOLQJ SUDFWLFH LV UHJDUGHG DV XQVXVWDLQDEOH DV LW PD\ GDPDJH WKH VHDEHG WDNH WRR PXFK E\FDWFK DQG XVH WRR PXFK H[SHQVLYH IXHO WKDW SROOXWHV WKH DWPRVSKHUH 7KH IXWXUH RI WUDZOLQJ ZLOO WKXV ODUJHO\ GHSHQG RQ WKH GHYHORSPHQW RI WUDZOLQJ WHFKQLTXHV WKDW VLJQL¿FDQWO\ UHGXFH WKHVH QHJDWLYH LPSDFWV 7KLV ZRUN SDFNDJH DGGUHVVHV WKH GHVLJQ DQG RSHUDWLRQ RI WUDZO JHDUV WKDW PLJKW DFKLHYH VXFK REMHFWLYHV activities

$ PDMRU DFWLYLW\ KDV LQFOXGHG GHYHORSPHQW RI PRWRUL]HG RSHQLQJ DQG FORVLQJ RI KDWFKHV LQ WKH WUDZO GRRUV WKURXJK FRPPXQLFDWLRQ YLD DQ DFRXVWLF OLQN EHWZHHQ WKH YHVVHO DQG WKH WUDZO GRRUV 7HVWLQJ RI WKLV V\VWHP ZDV ¿UVW FRQGXFWHG LQ $SULO ZLWK WKH P H[SHULPHQWDO WUDZO GRRUV RQ ERDUG WKH UHVHDUFK YHVVHO ³7U\JYH %UDDUXG´ 7KH VDPH V\VWHP ZDV then tested in June onboard the research vessel ³* 2 6DUV´ XVLQJ WKH ODUJHU P 6HDÀH[ GRRUV 'HYHORSPHQW DQG WHVWLQJ RI ORZ LPSDFW WUDZOV KDV been carried out on four sea trials onboard research YHVVHOV 5 9 ³7U\JYH %UDDUXG´ DQG 5 9 ³* 2 6DUV´ DQG D FRPPHUFLDO WUDZOHU ) 7 ³5DPRHQ´ 7KH H[SHULPHQWV LQFOXGHG FRQWLQXHG WHVWLQJ RI EULFN VKDSHG PHVKHV LQ WKH DIW WUDZO EHOO\ DQG QHZ DUUDQJHPHQWV RI URSH H[WHQVLRQ EHWZHHQ WKH WUDZO GRRUV DQG WKH PHVK VHFWLRQ RI WKH WUDZO $Q LPSRUWDQW REMHFWLYH RI WKH * 2 6DUV FUXLVH ZDV WR VWXG\ DQG HYDOXDWH KHUGLQJ EHKDYLRXU RI FRG DQG KDGGRFN LQ WKH ODUJH PHVK VHFWLRQ RI D SHODJLF WUDZO 7KLV NQRZOHGJH LV FRQVLGHUHG DQ LPSRUWDQW LQSXW IRU WKH GHVLJQ RI WKH IURQW SDUW RI WUDZO WKH KHUGLQJ ]RQH 6XFK VWXGLHV ZHUH DOVR SDUW RI WKH WULDO SURJUDP FRQGXFWHG onboard ) 7 ³5DPRHQ´ GXULQJ FUXLVHV LQ 2FWREHU DQG 'HFHPEHU 7KRVH FUXLVHV DOVR LQFOXGHG H[SHULPHQWDO ¿VKLQJ ZLWK D VHPL SHODJLF ULJJHG WUDZO WR DYRLG ERWWRP FRQWDFW IRU WKH WUDZO GRRUV DQG WKH VZHHSV FRQQHFWLQJ WKH WUDZO GRRUV DQG WKH WUDZO ZLQJV )LJXUH DQG 7KH VHPL SHODJLF WUDZO ZDV D VOLJKWO\ HQODUJHG ERWWRP WUDZO ULJJHG ZLWK D QHW VRXQGHU FDEOH ZKLFK QRUPDOO\ LV XVHG IRU SHODJLF WUDZOLQJ 7KH WULDOV LQFOXGHG FRPSDUDWLYH ¿VKLQJ IRU FRG ZLWK WKH VDPH WUDZO ZLWK D ULJJLQJ ZKHUH WKH WUDZO GRRUV ZHUH RQ DQG RII DSSUR[LPDWHO\ PHWHUV DERYH ERWWRP UHVSHFWLYHO\ $WWHPSWV ZHUH PDGH WR VWXG\ KRUL]RQWDO KHUGLQJ RI FRG JHQHUDWHG E\ WKH VZHHSV ZKHQ WKH\ ZHUH RQ DQG RII ERWWRP

)LJXUH 5LJJLQJ RI WKH VHPLSHODJLF WUDZO ZLWK WKH GRRUV P DERYH VHDEHG

)LJXUH $ ERWWRP WUDZO HTXLSSHG ZLWK DQ XSSHU WRQJXH WR EH OLIWHG ZLWK WKH QHW VRXQGHU FDEOH ZKHQ WRZHG ZLWK D VHPLSHODJLF ULJJLQJ

Figure 5.9. 2 m2 XSSHU SLFWXUH DQG P2 (lower SLFWXUH WUDZO GRRUV HTXLSSHG ZLWK KDWFKHV ZKLFK DUH XVHG WR DGMXVW GHSWK DQG KRUL]RQWDO VSUHDG

results

7KH XVH RI WKH DFRXVWLF FRPPXQLFDWLRQ V\VWHP F12'( GHYHORSHG E\ .RQJVEHUJ 0DULWLPH IRU RSHQLQJ DQG FORVLQJ RI KDWFKHV LQ WKH WUDZO GRRUV SHUIRUPHG H[FHOOHQWO\ GXULQJ WKH LQLWLDO WHVWV RQERDUG ³7U\JYH %UDDUXG´ ,W ZDV WKHUHIRUH GHFLGHG WKDW WKLV V\VWHP ZRXOG EH DSSOLHG LQ WKH GHYHORSPHQW RI WKH PDQHXYHUDEOH WUDZO GRRU FRQFHSW 7HVWLQJ RQERDUG ³* 2 6DUV´ RI WKH VDPH V\VWHP LQVWDOOHG RQ WKH ODUJHU P WUDZO GRRUV LGHQWL¿HG VRPH FKDOOHQJHV ZLWK UHVSHFW WR IXQFWLRQLQJ RI WKH PRWRU V\VWHP XVHG WR RSHQ DQG FORVH WKH KDWFKHV 'XULQJ WKH ³* 2 6DUV´ FUXLVH LQ -XQH FRQGXFWHG FORVH WR WKH %HDU ,VODQG QHLWKHU FRG QRU KDGGRFN ZHUH GLVWULEXWHG LQ WKH SHODJLF ]RQH DQG ZHUH WKXV QRW DFFHVVLEOH IRU FDSWXUH ZLWK D SHODJLF WUDZO 7KH SODQQHG VWXG\ RI KHUGLQJ EHKDYLRXU LQ WKH IURQWDO ]RQH RI WKH ODUJH PHVK SHODJLF ]RQH ZDV WKHUHIRUH QRW FRQGXFWHG DV SODQQHG GXULQJ WKH FUXLVH

%RWK KDGGRFN DQG FRG ZHUH GLVWULEXWHG YHU\ FORVH WR WKH ERWWRP KDUGO\ YLVLEOH RQ WKH HFKR VRXQGHU GXULQJ WKH WLPH RI WKH UHVHDUFK FUXLVH 7KLV FRQ¿UPHG HDUOLHU REVHUYDWLRQV WKDW FRG DQG KDGGRFN PLJUDWH YHUWLFDOO\ ERWK GLXUQDOO\ DQG VHDVRQDOO\ DQG DUH WKXV UHODWLYHO\ LQIUHTXHQWO\ GLVWULEXWHG RII ERWWRP LQ GLVWULEXWLRQV WKDW FDQ EH FDSWXUHG HI¿FLHQWO\ ZLWK D SHODJLF WUDZO 7R VRPH H[WHQW WKHVH REVHUYDWLRQV FKDQJHG WKH SULRULW\ RI ZKLFK WUDZOLQJ V\VWHP VKRXOG EH GHYHORSHG ZLWKLQ &5,63 )XWXUH HIIRUW ZLOO EH IRFXVHG RQ GHYHORSPHQW RI D VHPL SHODJLF WUDZO ULJJLQJ ZKHUH WKH WUDZO GRRUV DQG PRVW RI WKH VZHHSV DUH OLIWHG RII WKH ERWWRP EXW WKH WUDZO ZLOO EH GHVLJQHG WR WROHUDWH OLJKW ERWWRP FRQWDFW %RWWRP LPSDFW IURP WKH JURXQG JHDU ZLOO EH PLQLPL]HG E\ XWLOL]LQJ VKRUWHU DQG OLJKWHU JHDUV WKDQ ZKDW WKRVH XVHG RQ VWDQGDUG GHPHUVDO WUDZOV 7KH FDWFK UDWHV RI FRG WDNHQ E\ WKH VHPL SHODJLF WUDZO GHVLJQHG E\ (JHUVXQG 7UDZO ZHUH VLPLODU ZKHQ ULJJHG

ZLWK WKH WUDZO GRRUV P RII ERWWRP DV ZKHQ WKH WUDZO GRRUV DQG VZHHSV KDG ERWWRP FRQWDFW 7KH GRRU VSUHDG ZDV DSSUR[LPDWHO\ OHVV ZKHQ WKH GRRUV ZHUH WRZHG RII ERWWRP FRPSDUHG ZLWK WKH GRRUV RQ ERWWRP 7KH YHUWLFDO RSHQLQJ RI WKH WUDZO ZDV VOLJKWO\ LQFUHDVHG DSSUR[LPDWHO\ ZKHQ WRZHG LQ WKH VHPL SHODJLF ¿VKLQJ PRGH ,W LV KRZHYHU XQFHUWDLQ ZKHWKHU WKH FRG ZHUH HI¿FLHQWO\ KHUGHG LQZDUG E\ WKH VZHHSV LQ HLWKHU RI WKH WZR ULJJLQJ FRQ¿JXUDWLRQV 7KH PHWKRGV XVHG WR PRQLWRU KRUL]RQWDO ¿VK PRYHPHQW LQ IURQW RI WKH WUDZO ZHUH QRW FRQFOXVLYH )XUWKHU VWXGLHV ZLOO WKHUHIRUH IRFXV RQ PHWKRGV WR VWXG\ DQG HYDOXDWH KRUL]RQWDO KHUGLQJ LQ IURQW RI D WUDZO ULJJHG ZLWK WUDZO GRRUV RQ DQG RII ERWWRP $PRQJ WKH FRPPHUFLDO WUDZOHU ÀHHW WKHUH LV DQ LQFUHDVLQJ DZDUHQHVV WKDW D VHPL SHODJLF ULJJHG WUDZO LV D WHFKQLFDOO\ IHDVLEOH ZD\ RI WUDZOLQJ UHVXOWLQJ LQ FRPSDUDEOH FDWFK UDWHV RI VHYHUDO GHPHUVDO VSHFLHV DQG WKDW WKLV PHWKRG DW WKH VDPH WLPH UHGXFHV IXHO DQG HQYLURQPHQWDO LPSDFW RQ WKH ERWWRP KDELWDW

Havforskningsinstitut te t

• Årsmelding for forskningsprosjektet CRISP • Grafisk design, bildebehandling, sideombrekking • Hefte 28 s.

2013

Interactions between human activity and the Hardangerfjord ecosystem, with emphasis on the causes of the decline in macroalgal vegetation, sprat and anadromous fish species E P I G R A P H -Hardangerfjord (2008â&#x20AC;&#x201C;2012) includes work packages on the following topics

Some results (Submitted and published manuscripts)

Â&#x2021; Physical oceanography and its importance for fjord ecology Â&#x2021; 1XWULHQWV Ă&#x20AC;XRUHVFHQFH DQG EHQWKRV Â&#x2021; Macroalgal vegetation in the intertidal and shallow subtidal zones Â&#x2021; Mapping of vulnerable and valuable habitats, including corals Â&#x2021; Zooplankton and sprat diet Â&#x2021; Fish resources and predation Â&#x2021; The genetic relationship between sprat from the fjord and open water Â&#x2021; Interactions between wild and farmed salmonids Â&#x2021; Knowledge dissemination and communication

Asplin L., Aure J., Sandvik A.D., Albretsen J., Sundfjord V., Johnsen I.A, & Boxaspen K.K. Fluctuations in the physical climate of the Hardangerfjord, DQG LWV LQĂ&#x20AC;XHQFH RQ VDOPRQ OLFH GLVWULEXWLRQ Bjelland O., K. Ferter, & R. Wienerroither. Changes LQ ÂżVK FRPPXQLWLHV RI WKH +DUGDQJHUIMRUG Western Norway, in a 50 year perspective. Buhl-Mortensen P. & Buhl-Mortensen L. Diverse and sensitive deep-water habitats of the Hardangerfjord. BĂ¸rretzen FjĂ¸rtoft H., BorgstrĂ¸m R. & Skaala Ă&#x2DC;. Different responses in growth of postsmolt of sea trout Salmo trutta and Atlantic salmon Salmo salar from the River Etne during a 25 year period â&#x20AC;&#x201C; an effect of increased temperature and sea lice infection? Falkenhaug T. & Dalpadado P. Diet composition and food selectivity of sprat (Sprattus sprattus) in Hardangerfjord, Norway. Glover K.A., Skaala Ă&#x2DC;., Limborg M., Kvamme C., & Torstensen E. Microsatellite DNA reveals population genetic differentiation among sprat (Sprattus sprattus) sampled throughout the Northeast Atlantic, including Norwegian fjords. ICES Journal of Marine Science (2011), 68(10), 2145â&#x20AC;&#x201C;2151. Husa V., Kutti T., Ervik A., SjĂ¸tun K., Hansen P.K., Aure J. Assessing water quality and benthic ecological status in a salmon-producing deep Norwegian fjord. Husa V., Steen H., & SjĂ¸tun K. Historical changes in macroalgal communities in the Hardangerfjord. Skaala Ă&#x2DC;., KĂĽlĂĽs S., & BorgstrĂ¸m R. Evidence of salmon lice-induced mortality of sea trout (Salmo trutta) in the Hardangerfjord, Norway. Skaala Ă&#x2DC;., Glover K.A., Barlaup B., & BorgstrĂ¸m R. Microsatellite DNA used for parentage LGHQWLÂżFDWLRQ RI SDUWO\ GLJHVWHG $WODQWLF VDOPRQ (Salmo salar) juveniles through non-destructive diet sampling in salmonids (Salmonidae). Skaala Ă&#x2DC;., Johnsen G.H., Lo H., BorgstrĂ¸m R., Wennevik V., Hansen M.M., Merz J.E., Glover K.A. & Barlaup B.T. A conservation plan for Atlantic salmon (Salmo salar) and anadromous brown trout (S. trutta) in the Hardangerfjord, a region with intensive industrial use of aquatic habitats. Skiftesvik A.B., Blom G., Harkestad L.S., Agnalt A.-L., 0RUWHQVHQ 6 :UDVVH /DEULGDH XVHG DV FOHDQHU ÂżVK in salmonid aquaculture â&#x20AC;&#x201C; The Hardanger fjord as a case study and background for the establishment RI D VXVWDLQDEOH PRGHO IRU ÂżVKHULHV DQG XVH Torstensen E., Kvamme C., Aure J., Asplin L., & Sandvik A.D. Sprat (Sprattus sprattus, L. 1758) in fjords in southern Norway; Acoustic abundance and growth of sprat in a historical perspective. Vollset K.W., Skoglund H., Pulg U., Wiers T., Gabrielsen S-E., Lehmann G.B., Barlaup B.T. Spatial and temporal patterns in abundance of sea trout, Atlantic salmon and escaped farmed salmon in the Hardangerfjord: Is location within a fjord important for river?

Background The Hardangerfjord has many functions and XVHUV VXFK DV ÂżVK IDUPLQJ ÂżVKHULHV WRXULVP DQG recreation, transportation routes for people and goods, recipient for industrial wastes, sewage from households, and runoff from road construction and from agriculture. The region also has extensive hydroelectric power production with the potential to DIIHFW VDOPRQLG ÂżVK SRSXODWLRQV DQG PDULQH OLIH Thirteen municipalities with 70 000 inhabitants surround the fjord, which has been a pantry for the human population for about 8000 years. Due to the rapid expansion in human activities, and in order to increase existing knowledge about sustainable use, in 2008 the Ministry of Fisheries and Coastal Affairs launched a research programme called Ecological Processes and Impacts Governing the Resilience and Alternations in the Porsangerfjord and the Hardangerfjord (E P I G R A P H ).

Acknowledgements The project was funded by the Ministry of Fisheries and Coastal Affairs and the Norwegian Research Council of Norway: Ecological Processes and Impacts Governing the Resilience and Alternations in the Porsangerfjord and the Hardangerfjord, E P I G R A P H . (N R C project no: 188955/130)

www.imr.no

Havforskningsinstitut te t

â&#x20AC;˘ Ni postere for Epigraph-prosjektet â&#x20AC;˘ Grafisk design, bildebehandling og grafikk

2012

What do sprat eat in the Hardangerfjord? Tone Falkenhaug1, Padmini Dalpadado2 1: Institute of Marine Research, Research station FlĂ¸devigen, NO-4817 His, Norway, tone. falkenhaug@imr.no 2: Institute of Marine Research, PO Box 1870 Nordnes, NO-5817 Bergen, Norway, padmini.dalpadado@imr.no

Introduction 6SUDW Sprattus sprattus LV DQ HFRORJLFDOO\ LPSRUWDQW SHODJLF ÂżVK VSHFLHV DFWLQJ DV D OLQN EHWZHHQ SODQNWRQ DQG SURGXFWLRQ RQ KLJKHU WURSKLF OHYHOV 6SUDW LV RI LPSRUWDQFH LQ FRPPHUFLDO ÂżVKHULHV LQ WKH 1RUWK 6HDÂą6NDJHUUDN DQG LQ IMRUGV RI VRXWKHUQ DQG ZHVWHUQ 1RUZD\ 7KH DYDLODELOLW\ RI VXLWDEOH IRRG LV XVXDOO\ FRQVLGHUHG WR EH D NH\ IDFWRU LQ GHWHUPLQLQJ WKH UHFUXLWPHQW DQG JURZWK RI ÂżVK 7KLV VWXG\ LV SDUW RI WKH (3,*5$3+ SURMHFW DQG DLPV WR H[SORUH WURSKLF SDWWHUQV RI IMRUG SRSXODWLRQV RI S. sprattus +HUH ZH SUHVHQW WKH GLHW RI VSUDW LQ WKH +DUGDQJHUIMRUG LQ RUGHU WR LQYHVWLJDWH ZKHWKHU IHHGLQJ KDELWV YDU\ EHWZHHQ VHDVRQV DQG ZLWKLQ WKH IMRUG DUHD

Relative composition of prey in stomachs (by weight).

Results $ EURDG GLYHUVLW\ RI SUH\ W\SHV ZHUH IRXQG LQ WKH VSUDW VWRPDFKV &RSHSRGV DQG LQYHUWHEUDWH HJJV ZHUH WKH QXPHULFDOO\ GRPLQDWLQJ SUH\ LWHPV 7KH VPDOO KDUSDFWLFRLG FRSHSRG Microsetella norvegica ZDV WKH PRVW IUHTXHQWO\ RFFXUULQJ SUH\ IROORZHG E\ HXSKDXVLLG HJJV Oithona DQG Acartia VSS Seasonal variation: 3K\WRSODQNWRQ HXSKDXVLLG HJJV DQG RWKHU HJJV ZHUH WKH GRPLQDWLQJ FRPSRQHQWV LQ WKH GLHW LQ VSULQJ ,Q FRQWUDVW FRSHSRGV ZHUH PRUH LPSRUWDQW LQ WKH DXWXPQ Microsetella norvegica

Spatial variation: (JJV ZHUH LPSRUWDQW LQ WKH GLHW RI VSUDW LQ WKH LQWHUPHGLDWH DQG LQQHU IMRUG DUHDV ZKLOH FRSHSRGV DQG SK\WRSODQNWRQ ZHUH WKH GRPLQDWLQJ GLHW LQ WKH RXWHU IMRUG EUDQFKHV

Methods Cruises: 6DPSOLQJ ZDV FRQGXFWHG RQERDUG WKH 59 Âł+nNRQ 0RVE\Â´ GXULQJ IRXU FUXLVHV LQ VSULQJ $SULO DQG DXWXPQ 2FWREHU 1RYHPEHU LQ DQG Prey field: =RRSODQNWRQ ZDV VDPSOHG IURP P WR WKH VXUIDFH ZLWK SODQNWRQ QHWV :3 Â&#x2014;P DQG -XGD\ QHW Â&#x2014;P

7KLV LV WKH ÂżUVW UHSRUW RQ SK\WRSODQNWRQ LQ WKH GLHW RI VSUDW 7KLV LQGLFDWHV WKDW VSUDW LV DEOH WR ÂżOWHU IHHG LQ DGGLWLRQ WR VHOHFWLYH SDUWLFXODWH IHHGLQJ

Conclusions

2XU UHVXOWV VXJJHVWV WKDW M. norvegica PD\ KDYH DQ LPSRUWDQW UROH LQ WKH SHODJLF IRRG ZHE HVSHFLDOO\ LQ WKH ODWH VHDVRQ 7KLV VPDOO FRSHSRG LV XVXDOO\ XQGHUHVWLPDWHG LQ WUDGLWLRQDO VDPSOLQJ GXH WR WKH XVH RI FRDUVH PHVK VDPSOHUV

Â&#x2021; $ SURQRXQFHG VHDVRQDO DQG LQWHU DQQXDO YDULDWLRQ LQ GLHW DQG IHHGLQJ DFWLYLW\ ZDV IRXQG LQ WKH IMRUG V\VWHP

Fish: 6SUDW ZDV VDPSOHG ZLWK WZR W\SHV RI SHODJLF WUDZOV )LUNOÂĄYHU WUDZO [ P DQG +DUVWDG WUDZO [ P

Â&#x2021; 7KH VSUDW LQ +DUGDQJHUIMRUG IHHGV RQ D ZLGH YDULHW\ RI SUH\ DQG WKH GLHW LV GRPLQDWHG E\ VPDOO VL]HG SUH\

Â&#x2021; ,QWHU DQQXDO YDULDELOLW\ LQ ]RRSODQNWRQ DEXQGDQFH UHODWHG WR SK\VLFDO SURFHVVHV PD\ KDYH ODUJH LPSDFW RQ WKH IHHGLQJ FRQGLWLRQV IRU ]RRSODQNWLYRURXV ÂżVKHV LQ WKH IMRUG Â&#x2021; )XUWKHU VWXGLHV RQ IHHGLQJ EHKDYLRU DQG JURZWK VKRXOG EH SHUIRUPHG LQ RUGHU WR EHWWHU XQGHUVWDQG WKH G\QDPLFV DQG WKH PHFKDQLVPV WULJJHULQJ WKH YDULDELOLW\ LQ IMRUG VSUDW SRSXODWLRQV

Stomachs: $ WRWDO RI VSUDW VWRPDFKV IURP WUDZO KDXOV ZHUH DQDO\]HG 3UH\ ZHUH LGHQWLÂżHG WR WKH ORZHVW WD[RQRPLF OHYHO SRVVLEOH HQXPHUDWHG DQG ZHLJKHG

www.imr.no

Havforskningsinstitut te t

â&#x20AC;˘ Ni postere for Epigraph-prosjektet â&#x20AC;˘ Grafisk design, bildebehandling og grafikk

2012

Three decades of Atlantic salmon (Salmo salar) farmed escapees in the wild: evidence of genetic impact on Norwegian populations

Evidence of salmon lice-induced mortality of anadromous brown trout (Salmo trutta) in the Hardangerfjord, Norway

Kevin A. Glover1*, MarĂa Quintela2, Vidar Wennevik1, FranĂ§ois Besnier1, Anne G. E. SĂ¸rvik1, Ă&#x2DC;ystein Skaala1 1: Section of Population Genetics and Ecology, Institute of Marine Research, PO box 1870, Nordnes N-5817 Bergen, Norway 2: Dept of Animal Biology, Plant Biology and Ecology, Faculty of Science, University of A CoruĂąa, E-15008 A CoruĂąa, Spain * corresponding author: Kevin.glover@imr.no

Ă&#x2DC;ystein Skaala1*, Steinar KĂĽlĂĽs2 & Reidar BorgstrĂ¸m3 1: Section of Population Genetics and Ecology, Institute of Marine Research, P.O. Box 1870 Nordnes, NO-5817 Bergen, Norway. *Corresponding author: oystein.skaala@imr.no 2: RĂĽdgivende biologer BredsgĂĽrden, NO-5003 Bergen. steinar.kalas@radgivende-biologer.no 3: Department of Ecology and Natural Resource Management, Norwegian University of Life Sciences, P.O. Box 5003, NO-1432 Ă&#x2026;s, Norway. reidar.borgstrom@umb.no

Table 1. Effective population size, within-sample genetic diversity estimates, and temporal genetic stability between historical and contemporary samples within 21 Atlantic salmon rivers located throughout Norway. WIThIN-SAMPlE DIVERSITy historical lD hW AR

Neiden

V. Jakobselv

Alta

Reisa

MĂĽlselv

Roksdalsvass. Namsen

79 (71-91)

Inf (990-Inf)

272 (180-533) Inf (-1361-Inf)

203 200 190

Ne (95% CI)

Inf (3179-Inf) 169 (148-196) 4860 (856-Inf)

22 loci

0.0009 0.0064** -0.0002

0.0011 0.0076** 0.0010

Exclusion from hist. <0.001 22 loci

6% 16% 2%

14 loci

Temporal change?

Yes

179

80 (69-94)

0.0041*

0.0020

15%

10%

207

411332# (322-Inf)

-0.0026

-0.0011

13%

0.0023

20%

12%

-0.0012

516 (241-Inf)

206

384 (291-554)

0.0014

3526 (835-Inf)

209

914 (549-2550)

0.0013*

208

0 206

Inf (2162-Inf)

24753 (1358-Inf)

0.0012

0.0018

12%

14%

0 203

1530# (252-Inf)

216

Inf (965-Inf)

0.0025

0.0035

34%

17%

2 209

378 (196-3201)

211

498 (293-1519)

0.0005

0.0000

14%

10%

0 209

1283 (418-Inf)

NC.

34# (26-47)

210

400 (202-6501)

Bondalselva

205

439 (311-727)

0.0001

0.0008

17%

Inf (-506-Inf)

200

333 (216-698)

0.0015

0.0010

15%

14 17 10

1 175 5 176

Inf (-304-Inf)

984 (348-Inf)

202 200

189 (138-294)

0.0179**

0.0213**

76%

0.0116**

52% 100%

67% 29%

210

Inf (1070-Inf)

0.0048**

0.0058**

38%

210

653 (383-2050)

0.0032*

0.0051*

29%

18%

166

245 (194-327)

0.0053**

0.0071**

16%

Yes

0.0006

0.0000

90%

Yes

81 (67-101)

917 (507-4135)

b Figure 1.The Hardangerfjord basin has numerous rivers with anadromous trout populations. The Institute of Marine Research field station is located in River Guddalselva in the central part of the fjord.

Introduction

Yes No

The Hardangerfjord, western Norway (Fig 1), is an area with high concentration of salmon farms, and one of the areas in Norway where anadromous trout are particularly strongly infected by salmon louse (Lepeophtheirus salmonis) (BjĂ¸rn et al. 2011). Populations of anadromous WURXW DUH GHFOLQLQJ GHVSLWH VWURQJ UHGXFWLRQV LQ ÂżVKLQJ pressure in the sea. The aim of the present study was to assess the marine survival rate of anadromous trout in parts of the Hardangerfjord, and to test the hypothesis that anadromous trout populations in the HardangerÂ fjord are depressed by salmon lice infection.

Yes

Within samples: LD = observed number of deviations from linkage disequilibrium (231 pair-wise tests per population, 211 tests for Opo) at ÄŽ 0.05, HW = observed deviations from Hardy Weinberg Equilibrium (22 tests per population, 21 tests for Opo) at ÄŽ 0.05, AR = allelic richness computed using re-sample size of 25 (note Opo samples only computed with 21 loci therefore not directly comparable to other populations), Ne = effective population size as computed from LD method in LDNE Inf = Infinity suggesting that the population is â&#x20AC;&#x153;relatively largeâ&#x20AC;? (i.e., >200), # = harmonic mean sample size less than 30 and therefore estimated Ne not to be trusted. Between temporal samples: * = FST significant at ÄŽ 0.05, ** = FST significant at ÄŽ 0.001 (and following Bonferroni), NC = not computed, Exclusion from hist. = percentage of fish from the contemporary population that are excluded from the historical population profile in the program Geneclass at a cut off of ÄŽ 0.001, temporal change ? = whether significant temporal genetic change is reported within rivers at ÄŽ 0.001 based upon pair-wise FST for both sets of microsatellites.

Introduction High numbers of domesticated salmon escape every year and many native Atlantic salmon populations have experienced large numbers of escapees on the spawning JURXQGV IRU WKH SDVW ŕŻ&#x2026; \HDUV ,Q VRPH ULYHUV IDUPHG salmon have been more abundant than wild in some \HDUV +RZHYHU XQWLO QRZ WKHUH KDV EHHQ OLWWOH NQRZOHGJH about to what extent the genetic composition of wild SRSXODWLRQV KDYH EHHQ FKDQJHG GXH WR JHQH Ă&#x20AC;RZ IURP GRPHVWLFDWHG VWRFNV ,Q RUGHU WR VWXG\ WKH SRWHQWLDO JHQHWLF LPSDFW ZH FRQGXFWHG D VSDWLR WHPSRUDO DQDO\VLV RI ÂżVK WKDW KDG EHHQ VDPSOHG LQ WKH SHULRG DQG IURP SRSXODWLRQV WKURXJKRXW 1RUZD\

Materials and Methods

Conclusions

2YHU VDOPRQ UHSUHVHQWLQJ ERWK KLVWRULFDO DQG contemporary samples from the 21 populations (Fig 1) ZHUH DQDO\VHG ZLWK PLFURVDWHOOLWH ORFL &RQGLWLRQV DQG VWDWLVWLFV DUH DYDLODEOH IURP WKH DXWKRUV

*HQHWLF FKDQJHV LQ QDWLYH VDOPRQ SRSXODWLRQV FDXVHG E\ LQWURJUHVVLRQ RI IDUPHG HVFDSHHV KDV RFFXUUHG +LJKO\ VLJQLÂżFDQW FKDQJHV ZHUH IRXQG LQ RI WKH VFUHHQHG SRSXODWLRQV 7KH GHJUHH RI LQWURJUHVVLRQ KDV EHHQ VWURQJO\ SRSXODWLRQ GHSHQGHQW DQG DSSHDUV WR EH OLQNHG ZLWK WKH GHQVLW\ RI WKH QDWLYH SRSXODWLRQ :KLOH DPRQJ SRSXODWLRQ GLIIHUHQWLDWLRQ KDV GHFUHDVHG ZLWK WLPH WKH PDMRULW\ RI WKH KLVWRULFDO SRSXODWLRQ JHQHWLF VWUXFWXUH WKURXJKRXW 1RUZD\ VWLOO DSSHDUV WR EH UHWDLQHG *LYHQ WKH PLOOLRQV RI IDUPHG HVFDSHHV that have been observed in native populations for WKH SDVW ŕŻ&#x2026; \HDUV WKLV VXJJHVWV D ORZ WR PRGHVW RYHUDOO VXFFHVV RI IDUPHG HVFDSHHV LQ WKH ZLOG

Table 2. Summary of global FST estimates, and, P values indicating whether the global FST estimates are significantly different between the historical and contemporary samples. All global FST estimates were significant at ÄŽ 0.001.

STRUCTURE barplot all markers

COMPARISON FST BETWEEN GROUPS (historical vs. contemporary)

River V. Jakobselv 1: 1989â&#x20AC;&#x201C;1991 (96) 2: 2007â&#x20AC;&#x201C;2008 (101)

TOTAl lOCI

River Vosso 1: 1980 (49) 2: 1993â&#x20AC;&#x201C;1996 (66) 3: 2007â&#x20AC;&#x201C;2008 (48) 4: 2008 (42)

Populations

FST histor.

FST contemp.

All 21 populations

0.038

0.030

6 populations with 0.058 temporal changes 6 populations with strongest stability 0.027

NEUTRAl lOCI

P value

FST history.

FST contemp.

P value

0.008

0.038

0.028

0.001

0.039

0.006

0.057

0.032

0.001

0.028

0.550

0.027

0.026

0.470

Results

Conclusion 7KHVH ÂżQGLQJV VXJJHVW WKDW VDOPRQ OLFH LQIHFWLRQ is an important contributor to the high mortality of anadromous trout populations in the Hardangerfjord.

Materials and Methods In 2001Â2011, all descending smolts (Fig 2) and trout returning from the sea migration (Fig 3), were captured LQ WKH WUDSV DW WKH ÂżHOG VWDWLRQ RI WKH ,QVWLWXWH RI 0DULQH Research in River Guddalselva located in the central region of the fjord. All captured smolts and ascending ÂżVK ZHUH DQDHVWHWL]HG ZLWK EHQ]RFDLQH EHIRUH OHQJWK DQG weight measurements, markings, and inspection. After recovery, the smolts were released in the pool below WKH ZDWHUIDOO ZKLOH DVFHQGLQJ ÂżVK ZHUH UHOHDVHG DERXW 100 m above the smolt trap. In 2004 and 2005, smolts, captured by the Wolf trap, were divided in two groups, of which one group (n = 704) was dipÂtreated for 30 minutes with Substance EX (Alpharma, Oslo, Norway), to prevent sea lice infection, while the rest (n = 1306) were used as controls. From 2007 to 2010, all smolts (n = 3557) were also tagged with individual passive implant transponders, PIT tags. Infection levels were obtained through the national monitoring programme.

7KH SURMHFW ZDV IXQGHG E\ WKH 0LQLVWU\ RI )LVKHULHV DQG &RDVWDO $IIDLUV A large number of people have been involved in FROOHFWLQJ WKH VDPSOHV LQ WKLV VWXG\ DQG WKHLU LPSRUWDQW UROH LV JUDWHIXOO\ DFNQRZOHGJHG 2I SDUWLFXODU QRWH LV WKH 1RUZHJLDQ *HQH EDQN UXQ E\ WKH 1RUZHJLDQ 'LUHFWRUDWH IRU 1DWXUH PDQDJHPHQW ' 1 WKH 1RUZHJLDQ ,QVWLWXWH IRU 1DWXUH 5HVHDUFK 1 , 1 $ (UOHQG :DDWHYLN (HUR 1LHPHOl 5HLGDU %RUJVWUÂĄP DQG 6YHLQ -DNRE 6DOWYHLW who provided access to many of the historical scales for WKLV VWXG\ ,Q DGGLWLRQ ÂżVKHUPHQ ULYHU RZQHUV DQG ORFDO YROXQWHHUV DUH DFNQRZOHGJHG IRU DVVLVWLQJ WKH FROOHFWLRQ RI FRQWHPSRUDU\ VDPSOHV :H ZRXOG OLNH WR WKDQN 5RELQ :DSOHV 0LFKDHO 0 +DQVHQ 3HU ( -RUGH 7HUMH 6YnVDQG 2YH 7 6NLOEUHL -RKQ % 7DJJDUW DQG DQRQ\PRXV UHIHUHHV IRU FRQVWUXFWLYH DGYLFH RQ HDUOLHU GUDIWV RI WKLV SDSHU

c References BjĂ¸rn PA, Sivertsgard R, Finstad B, Nilsen R, SerraÂLlinares RM, Kristoffersen R. 2011a. Area protection may reduce salmon louse infection risk to wild salmonids. Aquaculture Environment Interactions 1:233Â44.

Acknowledgement

Ă&#x2DC;ystein Skaala1, Kevin A. Glover1, BjĂ¸rn T. Barlaup2, Terje SvĂĽsand1, Francois Besnier1, Michael M. Hansen3, Reidar BorgstrĂ¸m4 1: Section of Population Genetics and Ecology, Institute of Marine Research, P.Box 1870 Nordnes, N-5817 Bergen, Norway 2: Uni Research, Thor MĂ¸hlensgt 49b, N-5006 Bergen, Norway 3: Department of Biosciences, Aarhus University, Ny Munkegade 114-116, DK-8000 Aarhus C, Denmark 4: Department of Ecology and Natural Resource Management, The Norwegian University of Life Sciences P.O.Box 5003, N-1432 Aas, Norwa Corresponding author: Ă&#x2DC;ystein Skaala; Institute of Marine Research, Pbox 1870 Nordnes, N-5817 Bergen, Norway, E-mail:oystein.skaala@imr.no, Phone: +47 47627878

Historical changes in macroalgal communities in Hardangerfjorden Vivian Husa1, Henning Steen2, Kjersti SjĂ¸tun3 1: Institute of Marine Research, Nordnesgaten 50, NOâ&#x20AC;&#x201C;5817 Bergen 2: Institute of Marine Research, FlĂ¸devigen Research Station, Nye FlĂ¸devigveien 20, NOâ&#x20AC;&#x201C;4817 His 3: University of Bergen, Department of Biology, P.O. Box 7803, NOâ&#x20AC;&#x201C;5020 Bergen

Methods ,Q RUGHU WR VWXG\ WKH FKDQJHV LQ WKH PDFURDOJDO Ă&#x20AC;RUD LQ Hardangerfjorden, a fjord situated at the western coast of Norway, material were collected at 22 sites previously LQYHVWLJDWHG LQ ŕŻ&#x2026; GXULQJ VXPPHU ŕŻ&#x2026; $OJDO Ă&#x20AC;RUD ZHUH FROOHFWHG E\ WKH XVH RI WKH VDPH PHWKRGV as in the previous studies, hand collection in the intertidal ]RQH DQG GUHGJLQJ DQG GLYLQJ LQ WKH VXEWLGDO ]RQH Additionally ROV video-recordings were performed at 21 VLWHV WR VWXG\ WKH DEXQGDQFH RI NHOS DQG XUFKLQV GXULQJ VXPPHU ZLQWHU DQG VXPPHU )LJXUH

Fig 3. Survival rate (%) from the eyed egg to the smolt stage for farm (red), hybrid (light blue) and wild (blue) families in the three cohorts 2003, 2004 and 2005.

Fig 2. All individuals that survived until the smolt stage were captured in a Wolf trap, and identified to one of the 69 experimental families.

Materials and Methods $ WRWDO RI HJJV IURP IDPLOLHV RI IDUPHG wild salmon and their crosses, were planted out above WKH :ROI VPROW WUDS ZLWK LQFUHDVLQJ HJJ GHQVLW\ LQ FRKRUWV DQG 7KH PLFURVDWHOOLWH PDUNHUV Ssa85, Ssa202, Ssa197 (OÂ´Reilly et al. SSOSL85 6OHWWDQ HW DO ZHUH XVHG WR JHQRW\SH DOO SDUHQWDO ÂżVK DQG WKH UHFDSWXUHG VPROWV

Figure 1. Stations in Hardangerfjorden, where the macroalgal communities were studied in 1955-1960 and reinvestigated in 2008-2009 and 2010 (videotransect only).The termographic station of IMR is located at Ytre Utsira. I= outer fjord area, II= intermediate fjord area, III= inner fjord area, IV= fjord branches.

Figure 5. Estimated abundance of Laminaria spp. at depth down to 10 m at 20 stations. Solid columns show data compiled from Fig. 27 in Jorde & Klavestad (1963), and hatched columns represent results from the present investigation. Distribution data of L. hyperborea and L. digitata from Figure 27 in Jorde and Klavestad (1963) are combined. Dark blue represents dense occurrence of Laminaria spp. and light blue scattered occurrence. White boxes represent depth intervals without observations.The stations are ranked from outer to inner part of Hardangerfjorden, with Stn. 3 being the outermost one.

Introduction The annual numbers of reported escapees in Norway during the period 2004-2010 have varied from 111,000 WR ZZZ ÂżVNHULGLU QR ,Q VRPH ULYHUV proportion of escapees has been as high as that of wild salmon in some years. However, there is still limited information about the performance of offspring of farmed salmon and crosses between farmed and wild salmon in nature and the variation among families. The aim of our study was to quantify genetic differences in performance between farm, hybrid and wild Atlantic salmon families in a natural river habitat.

Figure 2.Two-dimensional MDS (non-parametric multi-dimensional scaling) ordination showing Bray-Curtis similarities for 22 sites where the macro algal community in Hardangerfjorden where investigated by intertidal sampling and dredging in 1955-1960 and in 2008-2009. Filled shapes = 1955-1960, open shapes = 2008-2009. Squares = outer fjord area diamond = intermediate fjord area, circle = inner fjord area, triangle = fjord branches.

Fig 4. Survival from eyed eggs to smolt for halfsib families with identical dam in the 2004 and 2005 cohorts. Black dots: families with farm male, open dots: families with wild male.

Figure 4. Number of taxa recorded at stations in Hardangerfjorden in 1955-1960 and 2008-2009.The stations are organized going inwards the fjord from the left.The figure also shows distribution of taxa in algal groups in the respective studies. Red area = red algal taxa, brown area= brown algal taxa, green area = green algal taxa.The stations are ranked from outer fjord area (Stn 64) to inner part of fjord branches (Stn 33).

3 Results and discussion

Fig 5. On average, farm smolts were heavier at age than hybrids and wild smolts.

The project was funded by the Ministry of Fisheries and Coastal Affairs and the Norwegian Research Council (Ecological Processes and Impacts Governing the Resilience and Alternations in the Porsangerfjord and the Hardangerfjord, EPIGRAPH , project no. 188955/130).

Figure 5. a) High number of salmon lice on ventral side of an anadromous trout b) another trout heavily infected with salmon lice, c) dorsal fin of anadromous trout severely damaged due to salmon lice infection. Photos a) and b): Rosa Maria Serra Llinares, photo c): Helen Petersen

www.imr.no

Performance of farm, hybrid and wild Atlantic salmon (Salmo salar) families in a natural river environment

Fig 1.The River Guddalselva is located in the central part of the Hardangerfjord, a major salmon farming region.

A total of 11,388 smolts were recorded from 2001 to 2011. The results show a survival rate in the sea of only 0.58Â3.41% for tagged smolts, which is extremely low. There was a downward trend in number of escending trout (Fig 3). The highest survival rates appeared in the years with the lowest recordings of salmon lice in spring (Fig 4). The survival rate of Substance EXÂtreated smolts was nearly doubled compared with the untreated group (3.41 vs. 1.76%; ChiÂsquare = 4.49, df = 1, P = 0.034). Infection levels are generally high on anadromous trout in the central part of the Hardangerfjord and a major part of trout returning from sea migration has severely damaged GRUVDO ÂżQ GXH WR VDOPRQ OLFH LQIHFWLRQ )LJV DQG

www.imr.no

Figure 6. Dorsal fin injuries (%) of controlled anadromous trout after ascendance to the river, Guddalselva, during the years 2002-2011.

Figurez 2. Annual, cumulative smolt descendance in the river Guddalselva, recorded by capture in the Wolf trap during the years 2001-2011

Acknowledgement

Based upon various genetic parameters such as FST DQG LQFUHDVHG DOOHOLF ULFKQHVV 7DEOH LQ DGGLWLRQ WR DGPL[WXUH DQDO\VLV )LJXUH WHPSRUDO JHQHWLF FKDQJHV ZHUH REVHUYHG LQ VL[ RI WKH SRSXODWLRQV )RU H[ DPSOH DQG RI WKH ÂżVK FRPSULVLQJ WKH FRQ temporary samples for the rivers Vosso and Opo were excluded from their respective historical samples at P= 'HGLFDWHG VLPXODWLRQV H[FOXGHG JHQHWLF GULIW DV WKH SULPDU\ FDXVH RI WKH REVHUYHG JHQHWLF FKDQJHV ,Q WKH UHPDLQLQJ SRSXODWLRQV VRPH RI ZKLFK KDG DOVR EHHQ H[SRVHG WR KLJK QXPEHUV RI HVFDSHHV OLNH WKH 5LYHU (WQHHOY 7DEOH DQG )LJ FOHDU JHQHWLF FKDQJHV ZHUH QRW GHWHFWHG 6LJQLÂżFDQW SRSXODWLRQ JHQHWLF VWUXFWXULQJ was observed among the 21 populations (Table 2) in the historical (global FST DQG FRQWHPSRUDU\ GDWD VHWV (global FST DOWKRXJK WKH OHYHO RI SRSXODWLRQ GLI IHUHQWLDWLRQ GHFUHDVHG VLJQLÂżFDQWO\ ZLWK WLPH P

Figure 2. Sample size (n) and time span for historic, intermediate (when applies), and contemporary samples. Inferred ancestry of individuals was calculated with STRUCTURE v.2.3.3 for a data set of 22 microsatellite.

)RU IXOO DUWLFOH VHDUFK *ORYHU HW DO 3/R6 21(

Results

River Etneelv 1: 1983 (88) 2: 1997â&#x20AC;&#x201C;98 (76) 3: 2006â&#x20AC;&#x201C;2008 (99)

Figure 3. a) Most of the ascending anadromous trout in River Guddal will return from sea migration from medio June to medio October. b) The numbers of ascending trout displayed a declining, trend (linear regression, F = 4.68, P = 0.056).

River loneelv 1: 1986â&#x20AC;&#x201C;1993 (60) 2: 2001â&#x20AC;&#x201C;2007 (51)

River Opo 1: 1971â&#x20AC;&#x201C;1973 (54) 2: 2000 (46) 3: 2010 (60)

Figure 4. Recaptures of adipose fin-clipped smolts after control of ascending sea trout in the river Guddalselva (bars), and median salmon lice numbers on anadromous trout controlled in four estuaries in the Hardangerfjord (circles and line). No data on infection on prematurely returning trout in 2008 due to failing funding.

Yes

Inf (1194-Inf)

209

0.0258**

0.0279**

Inf (-1638-Inf)

0 156

68 (60-76)

0.0120**

Inf# (-14-Inf) 752 (439-2405)

1 204 1 194

184

241 (172-390)

1 166 1 209

9 9

Figgjo

1193 (371-Inf)

1 193

Vosso

3678 (450-Inf)

3 211

Loneelva

-0.0013

1 214

Opo

0.0003

0.0017

LĂŚrdalselva

Etne

0.0043

Ă&#x2DC;rstaelva GaulaSF

Berbyelva

4 a

14 loci

0 205 0 208

NumedalslĂĽgen

Population and samples (n)

430 (296-760)

GaulaST

Figure 1. historical and contemporary samples of Atlantic salmon populations were collected from 21 rivers.

2 199

Surna Eira

0 201 9 190 2 187 2 185

Ne (95% CI)

TEMPORAl STABIlITy FST historical vs. contemporary

Contemporary

Rivers

Survival varied considerably, from 0.17 % to 6.4 %, DPRQJ IDUP IDPLOLHV )LJ 7KH RYHUDOO UHODWLYH survival of farm families compared to their hybrid halfsib families fell from 0.86 in the second cohort to LQ WKH ODVW FRKRUW ZLWK LQFUHDVLQJ ÂżVK GHQVLW\ (JJ VL]H KDG DQ LPSRUWDQW LQĂ&#x20AC;XHQFH RQ VXUYLYDO 6LQFH the observed survival varied strongly among the 69 families, a statistical model was developed to describe the variation in survival according to the available parameters 5'HYHORSPHQW &RUH 7HDP :KHQ PDWHUQDO HIIHFWV due to egg size was corrected for, the results show that IDUP ÂżVK KDG D VLJQLÂżFDQWO\ UHGXFHG VXUYLYDO ZLWK ERWK K\EULGV S DQG ZLOG S WHQGLQJ WR VXUYLYH EHWWHU WKDQ IDUP ÂżVK 7KH HIIHFW RI HJJ VL]H RQ survival was also controlled for by pairwise comparison of halfsib families with identical, farmed dam sired with HLWKHU IDUPHG RU ZLOG PDOHV ,Q RI WKH FRPSDULVRQV halfsib families sired with wild males survived better than IDPLOLHV VLUHG ZLWK IDUPHG PDOHV )LJ $OVR VPROWV RI IDUPHG SDUHQWV VKRZHG VLJQLÂżFDQWO\ KLJKHU JURZWK UDWH WKDQ ZLOG DQG K\EULG VPROWV )LJ 7KH RYHUODS LQ GLHW )LJ DPRQJ W\SHV RI FURVVHV GHPRQVWUDWHV FRPSHWLWLRQ and farm and hybrid progeny therefore will reduce the riverâ&#x20AC;&#x2122;s capacity for production of wild salmon.

www.imr.no

Fig 6. Mean number of prey items of Ephemerothera, Plecoptera, Trichoptera, Chironomidae and Simuliidae eaten by farm, hybrid and wild 0+ (a) and 1+ (b) parr.Vertical bars represent 2 SE.

Figure 6. Estimated abundance of Saccharina latissima in depth intervals to 10 m at 20 stations. Solid columns show data compiled from Fig. 27 in Jorde & Klavestad (1963), and hatched columns represent results from the present investigation. Dark blue represents dense occurrence of S. latissima and light blue represents scattered kelps. White boxes represent depth intervals without observations.The stations are ranked from outer to inner part of Hardangerfjorden, with Stn. 3 being the outermost one.

Phycodrys rubens, red alga with increased geographical abundance in inner and middle part of the fjord.

Results References R Development Core Team. 2010. R: A language and environment for statistical computing. R Foundation for Statistical Computing,Vienna, Austria. ,6%1 85/ KWWS ZZZ 5 SURMHFW RUJ 2Âś5HLOO\ 3 7 +DPLOWRQ / & 0F&RQQHOO 6 . DQG :ULJKW - 0 5DSLG DQDO\VLV RI JHQHWLF YDULDWLRQ in Atlantic salmon (Salmo salar E\ 3&5 PXOWLSOH[LQJ of dinucleotide and tetranucleotide microsatellites. &DQ - )LVK $TXDW 6FL Âą 6OHWWDQ $ 2OVDNHU , DQG /LH Â&#x2018; $WODQWLF salmon, Salmo salar, microsatellites at the 6626/ 6626/ 6626/ 6626/ loci. Animal Genetics 26: 281-282.

Acknowledgement 7KH SURMHFW ZDV IXQGHG E\ WKH 0LQLVWU\ RI )LVKHULHV DQG Coastal Affairs and the Norwegian Research Council Survival, growth and disease resistance of farmed, and wild salmon and their hybrids, and Ecological Processes DQG ,PSDFWV *RYHUQLQJ WKH 5HVLOLHQFH DQG $OWHUQDWLRQV LQ WKH 3RUVDQJHUIMRUG DQG WKH +DUGDQJHUIMRUG (3,*5$3+ .

Temporal differences in the macroalgal communities were increasing with distance to the fjord head and were most SURQRXQFHG LQ WKH IMRUG EUDQFKHV )LJXUH

7KH WHPSRUDO GLIIHUHQFHV ZHUH PDLQO\ FDXVH E\ LQFUHDVHG VSHFLHV ULFKQHVV DW VLWHV LQ SDUWLFXODU LQFUHDVHG DEXQGDQFH RI VRXWKHUQ VSHFLHV )LJXUH DQG DQ LQFUHDVHG QXPEHU RI UHG DOJDO WD[D DW VLWHV )LJXUH

Figure 3. Number of southern species (yellow) and pansectorial species2 (grey) on stations registered in 1955-1960 and in 2008â&#x20AC;&#x201C;2009.The stations are ranked from outer fjord area (Stn 64) to inner part of fjord branches (Stn 33).

Mean seawater temperatures recorded at 10 m at Ytre Utsira in August (warmest month) in the period 1955â&#x20AC;&#x201C; 2009. Normal seawater temperatures in August (shown as dotted line) are mean seawater temperature in the period 1936-1993 (Aure & Strand 2001).

$Q DQDO\VLV RI WKH SUHVHQFH RI NHOS DQG XUFKLQV LQ WKH VXEWLGDO ]RQH LQ ŕŻ&#x2026; VKRZHG WKDW WKH FRPPXQLW\ at stations had a high similarity with the recordings in ŕŻ&#x2026; Laminaria VSS )LJXUH DQG Saccharina latissima )LJXUH ZHUH PRVW DEXQGDQW LQ WKH RXWHUPRVW SDUW RI +DUGDQJHUIMRUGHQ GXULQJ ERWK LQYHVWLJDWLRQV DQG ERWK JHQHUD KDG D VLPLODU GHSWK GLVWULEXWLRQ DQG VKRZHG D sporadic occurrence towards the innermost part of the fjord LQ ERWK VWXGLHV .HOS DEXQGDQFH ZHUH VWURQJO\ UHJXODWHG E\ XUFKLQ JUD]LQJ Echinus acutus UHVXOWLQJ LQ D ORZHU OLPLW IRU NHOS JURZWK DW ŕŻ&#x2026; PHWHUV H[FHSW IURP LQ WKH RXWHUPRVW DUHD )LJXUH

Rare southern species1 with increased abundance in the Hardangerfjord, Acrothrix gracilis. Photo: Vivian Husa

1) Southern species: Species with a southern distribution at the Norwegian coast 2) Pan-sectorial species: species occuring along the entire Norwegian coast

Figure 7. Echinus acutus in Hardangerfjorden. Photo: Erling Svensen

www.imr.no

Havforskningsinstitut te t

â&#x20AC;˘ Ni postere for Epigraph-prosjektet â&#x20AC;˘ Grafisk design, bildebehandling og grafikk

2012

Fishing wrasse (Labridae) for use as cleaner fish in salmonid aquaculture in the Hardangerfjord Anne Berit Skiftesvik1, Geir Blom2, Ann-Lisbeth Agnalt1, Caroline MF Durif1, Howard I Browman1, Reidun M Bjelland1, Lisbeth S Harkestad1, Eva Farestveit1, Ole Ingar Paulsen1, Merete Fauske2, Trond Havelin2, Knut Johnsen2, Stein Mortensen1 1: Institute of Marine Research, 1870 Nordnes, NO-5817 Bergen, Norway 2: The Norwegian Directorate of Fisheries, PO Box 185 Sentrum, NO-5804 Bergen, Norway Contact: Anne Berit Skiftesvik (e-mail: anne.berit.skiftesvik@imr.no)

Different responses in growth of post-smolts of sea trout Salmo trutta and Atlantic salmon Salmo salar from the River Etne during a 25-year period; effects of climate change and sea-lice infection? Helene BĂ¸rretzen FjĂ¸rtoft1, Reidar BorgstrĂ¸m1 & Ă&#x2DC;ystein Skaala2 1: Department of Ecology and Natural Resource Management, Norwegian University of Life Sciences, P.O. Box 5003, NO-1432 Ă&#x2026;s, Norway 2: Institute of Marine Research, P.O. Box 1870 Nordnes, NO-5817 Bergen, Norway

Methods 7HPSHUDWXUH GDWD ZHUH REWDLQHG IURP WKH ULYHU WKH IMRUG DUHD DQG IURP WKH 1RUWKHDVW $WODQWLFIRU WKH SHULRGV ŕŻ&#x2026; DQG ŕŻ&#x2026; 7KH ÂżVK ZHUH FDXJKW LQ DQG 6FDOH VDPSOHV ZHUH XVHG WR GHWHUPLQH DJH DQG UHODWLYHOHQJWK LQFUHPHQW E\ WKH /HD 'DKO EDFN FDOFXODWLRQ PHWKRG

Figure 1. Mean annual biomass of farmed Atlantic salmon (Salmo salar) and rainbow trout (Oncorhynchus mykiss) in numbers and estimated annual use of wrasses in numbers on salmon and rainbow trout farms in the Hardangerfjord area during 2002â&#x20AC;&#x201C;2010. Data are from the official catch statistics compiled annually by the Norwegian Directorate of Fisheries.The number of salmon and rainbow trout reported in fish farms located in the Hardangerfjord area were based on the regular monthly biomass reports made to the Norwegian Directorate of Fisheries by salmon farmers during 2002â&#x20AC;&#x201C;2010.The annual official statistics of numbers of labrids used by fish farmers are presented by county.

Figure 3. Length frequency (total length) of goldsinny wrasse (Ctenolabris rupestris) captured in September/October at one location in Hardangerfjord, 2010 and 2011.The length of the goldsinny wrasse sampled in 2010 ranged from 8 to 15 cm in total length, with a peak around 10.5 to 11 cm. Another peak was identified at around 12 cm in total length. In 2011 less fish were captured but the length range was similar, from 9 to 17 cm in total length. Peaks were observed at 10, 11 and 12.5â&#x20AC;&#x201C;13 cm in total length. A higher percentage of goldsinny wrasse captured in 2011 were above 10 cm in total length compared with 2010.

Figure 5. Species composition of wrasses (Labridae) at the three locations Mundheim, Solesnes and Tysnes in Hardangerfjord region in 2011 from unbaited fyke nets.The relative proportion of species between the different locations was significantly different (Chi-Square test, p<0.001). Corkwing wrasse was the dominant species at Mundheim and Tysnes, and goldinny had the highest number at Solesnes. Mundheim was the only locality where rock cook was captured. Ballan wrasse and cuckoo wrasse were captured in very small numbers at all three locations.

Introduction )RU DQDGURPRXV ÂżVK OLNH $WODQWLF VDOPRQ Salmo salar DQG VHD WURXW Salmo trutta WHPSHUDWXUHV LQ ERWK ULYHU DQG RFHDQ DUH H[SHFWHG WR LQĂ&#x20AC;XHQFH JURZWK ,Q WKLV VWXG\ WKH JURZWK RI $WODQWLF VDOPRQ DQG VHD WURXW SDUU DQG SRVW VPROWV LQ 5LYHU (WQHHOYD 1RUZD\ )LJ ZDV DQDO\VHG WR VHH ZKHWKHU WHPSHUDWXUH FKDQJHV RYHU \HDUV KDG KDG DQ HIIHFW RQ JURZWK UDWHV 7KH ULYHU LV ORFDWHG LQ D UHJLRQ ZLWK KLJK VDOPRQ OLFH Lepeophtheirus salmonis LQIHFWLRQ SUHVVXUH

8 Figure 4. Length frequency (total length) of corkwing wrasse (Symphodus melops) captured in September/October at one location in Hardangerfjord, 2010 and 2011.The length of corkwing wrasse captured in 2010 ranged from 9 to 20 cm in total length, with several peaks (10, 12.5 and 14.5 cm total length). Less corkwing wrasse were captured in 2011, and they ranged in size from 10 to 18 cm in total length.

Figure 5: The relationship between length increment (mm) of 1+ sea trout parr and the length of 1+ Atlantic salmon parr at the beginning of the growth season in Etneelva, based on lengths back-calculated from scales of fish captured in Etneelva in 1983 and 2008.

Introduction Salmon lice (Lepeophtheirus salmonis) infestations are a serious problem in salmon aquaculture. Four of the six wrasse species found in Norway are used as cleaner ÂżVK WR UHPRYH VDOPRQ OLFH IURP IDUPHG VDOPRQLQGV goldsinny wrasse (Ctenolabris rupestris), corkwing wrasse (Symphodus melops), rock cook (Centrolabrus exoletus) and juvenile ballan wrasse (Labrus bergylta). Salmon lice resistance to the chemotherapeutics that have been used to control them triggered an increased GHPDQG IRU FOHDQHU ÂżVK DQG WKH HVWLPDWHG QXPEHU RI ZUDVVH XVHG UHFHQWO\ VXUSDVVHG PLOOLRQ ,Q PDQ\ DUHDV WKH ÂżVKHU\ IRU ZUDVVH SURYHG LQVXIÂżFLHQW WR PHHW WKH GHPDQG RI ORFDO ÂżVK IDUPV $V D UHVXOW PLOOLRQV RI wrasse have been transported from other regions. Here, ZH SUHVHQW DQ HVWLPDWH RI WKH ÂżVKHU\ DQG XVH RI ZUDVVH LQ the Hardangerfjord region and present some conclusions DERXW WKH ÂżVKLQJ VHDVRQ ZUDVVH ZHOIDUH DQG WKH LPSDFWV RQ ORFDO SRSXODWLRQV RI ORQJ GLVWDQFH WUDQVSRUW RI ÂżVK

Figure 2. Catch per unit effort (fyke net hauled) in 2006, 2010 and 2011 for the 29 species captured in the central part on the southern coast of the fjord from SvĂĽsand to Herand in 2006, and from SvĂĽsand to Jondal in 2010 and 2011in late September and early October. Goldsinny wrasse dominated the samples in late September 2006 with an average of 15 fish captured per fyke net. Although some corkwing wrasse were recorded, capture rates were low (1.1 per net haul). Goldsinny wrasse also dominated samples collected in late September 2010, with an average of about 23 fish captured per net. The corkwing wrasse ranked as second with 6.2, fish captured per net.The following year, in early October 2011, goldsinny wrasse had dropped to 5.5 per net haul, closely followed by corkwing wrasse at 4.1 fish per net.

Figure 8. Cumulative mortality of two groups of approximately 60 wrasses caught in the Hardanger fjord (Mundheim June 14th and Solesnes September 14th) 2011 and kept in tanks with flow-through seawater at 15Â°C, and mortality was recorded daily. In the batch caught on the 14th of June, mortality reached 75% 35 days after capture. In the batch caught at the 14th of September, only 3 fish (5%) died during a captivity period of 48 days.

Conclusions

Discussion )LVKLQJ ZLOO PRVW OLNHO\ KDYH VSHFLHV VSHFLÂżF affects on the populations of wrasse since their life histories are so different. Goldsinny, for example, grow slowly (Fig. 6) and can have a lifespan of more than 20 years whereas the faster growing corkwing wrasse (Fig. 7) has a life expectancy of 9 years. The relative abundance of the different wrasses varies greatly from location to location. Earlier studies on Goldsinny demonstrate that populations are genetically different. This argues against the transport of wrasses over long distances.

The River Etneelva. Photos: Frode Pedersen. Figure 2: Mean summer temperatures (June-August) in Etneelva (circles), the fjord (squares) and the sea (triangles), in 1976-1982 and 2000-2007.

Results :DWHU WHPSHUDWXUHV ERWK LQ WKH ULYHU IMRUG DQG RFHDQ KDYH LQFUHDVHG IURP WKH ÂżUVW WR WKH VHFRQG SHULRG ÂżJ

Freshwater growth 7KHUH ZHUH QR VLJQLÂżFDQW FKDQJHV LQ OHQJWK LQFUHPHQW RI SDUU KRZHYHU ZLWK D SRVLWLYH WHQGHQF\ IRU $WODQWLF VDOPRQ SDUU 0DQQ :KLWQH\ S DQG D QHJDWLYH WHQGHQF\ IRU WURXW SDUU W WHVW S ÂżJ 7KHUH ZDV D QHJDWLYH FRUUHODWLRQ EHWZHHQ WKH VL]H RI $WODQWLF VDOPRQ SDUU DW WKH VWDUW RI WKH JURZLQJ VHDVRQ DQG WKH OHQJWK LQFUHPHQW RI WURXW SDUU GXULQJ WKH VXPPHU 5 S ÂżJ

There is a loss of wrasses in the net pens, due to predation, handling, escapes and disease. The relative importance of these factors is currently unknown but requires additional research. The corkwing wrasse is particularly vulnerable to bacterial infections, leading to high mortalities after release into the net pens.

Figure 6. Age and length for goldsinny wrasse (Ctenolabris rupestris) at the three locations Mundheim, Solesnes and Tysnes in Hardangerfjord region in 2011. Goldsinny has the slowest growth of the wrasses in this study, and do not reach the minimum commercial catch size (11 cm) before they are 4â&#x20AC;&#x201C;5 years old.Very few goldsinny caught were over that size.

Figure 4: Mean length increment (mm) of sea trout (open circles) and Atlantic salmon (filled circles) post smolt, back-calculated from scales of fish captured in the River Etne in 1983 and 2008. Vertical lines indicate standard deviation.

Figure 1:The River Etneelva is located in the outer part of the Hardangerfjord basin on the west coast of Norway.

A high mortality rate inside the sea cages drives a FRQWLQXRXV GHPDQG IRU ÂżVK ZKLFK DGGV SUHVVXUH RQ WKH ÂżVKHU\ ,Q RUGHU WR LPSURYH WKH VXVWDLQDELOLW\ RI WKH ÂżVKHU\ PRUWDOLWLHV VKRXOG EH UHGXFHG 7R UHGXFH ORVVHV WKHUH VKRXOG EH QR ÂżVKLQJ GXULQJ WKH spawning season (the survival rate of wrasses kept in tanks in June was much lower than the survival rate in September â&#x20AC;&#x201C; after the spawning season).

Figure 7. Age and length for corkwing wrasse (Symphodus melops) at the three locations Mundheim, Solesnes and Tysnes in Hardangerfjord region in 2011. Corkwing grows much faster than goldsinny, and reach commercial size in 1â&#x20AC;&#x201C;2 years.

)XQGHG E\ WKH ,QVWLWXWH RI 0DULQH 5HVHDUFK the Norwegian Directorate of Fisheries, and WKH 1RUZHJLDQ 6HDIRRG 5HVHDUFK )XQG

Figure 3: Mean back-calculated length increment of cohorts of 1+ parr of sea trout (open circles) and Atlantic salmon (filled circles), based on fish captured in the river Etne in 1983 and 2008.Vertical lines indicate standard deviation.

Marine growth 6HD WURXW SRVW VPROWV JUHZ PRUH VORZO\ GXULQJ ŕŻ&#x2026; WKDQ LQ ŕŻ&#x2026; 0DQQ :KLWQH\ S ÂżJ 7KHUH ZHUH DOVR PRUH JURZWK FKHFNV LQ WKH VFDOHV VDPSOHG IURP WKH ODVW SHULRG DJDLQVW 8QOLNH VHD WURXW $WODQWLF VDOPRQ SRVW VPROW GLVSOD\HG D KLJKHU JURZWK UDWH GXULQJ WKH VHFRQG SHULRG WKDQ WKH ÂżUVW W WHVW S ÂżJ

7KH UHGXFHG JURZWK UDWH DQG WKH LQFUHDVH LQ QXPEHU RI JURZWK FKHFNV LQ VHD WURXW SRVW VPROW JURZWK LQ VSLWH RI KLJKHU IMRUG WHPSHUDWXUHV LQGLFDWH WKDW RWKHU IDFWRUV DUH PRUH GHWHUPLQLQJ IRU JURZWK LQ WKLV DUHD :KLOH $WODQWLF VDOPRQ LQ 5LYHU (WQHHOYD PRYHV TXLFNO\ RXW WKURXJK WKH IMRUG DQG PLJUDWH LQWR WKH 1RUZHJLDQ 6HD VHD WURXW VWD\ LQ WKH IMRUG GXULQJ WKH ZKROH PDULQH IHHGLQJ SHULRG ,I VHD WURXW EHFRPH WRR KHDYLO\ LQIHFWHG E\ VDOPRQ OLFH WKH\ PD\ GLH RU UHWXUQ SUHPDWXUHO\ WR HVWXDULHV DQG ULYHUV WR HVFDSH WKH SDUDVLWHV DQG JURZWK ZLOO EH UHGXFHG 6LQFH WKH JURZWK RI VHD WURXW SRVW VPROWV LV VLJQLÂżFDQWO\ UHGXFHG ZKLOH LW KDV LQFUHDVHG IRU $WODQWLF VDOPRQ LW LV FRQFOXGHG WKDW WKH UHGXFWLRQ SUREDEO\ LV FDXVHG E\ VDOPRQ OLFH LQIHFWLRQ SUHVVXUH LQ WKH IMRUG

References %MÂĄUQ 3$ 1LOVHQ 5 6HUUD /OLQDUHV 50 $VSOLQ / %R[DVSHQ .. )LQVWDG % 8JOHP , .nOnV 6 %DUODXS % 9ROOVHW .: 6OXWWUDSSRUW WLO 0DWWLOV\QHW RYHU ODNVHOXVLQIHNVMRQHQ Sn YLOO ODNVHÂżVN ODQJV QRUVNHN\VWHQ L 5DSSRUW 1U %HUJHQ ,QVWLWXWH RI 0DULQH 5HVHDUFK SDJHV %LUNHODQG . &RQVHTXHQFHV RI SUHPDWXUH UHWXUQ E\ VHD WURXW Salmo trutta LQIHVWHG ZLWK WKH VDOPRQ ORXVH Lepeophtheirus salmonis .UÂĄ\HU 0LJUDWLRQ JURZWK DQG PRUWDOLW\ &DQDGLDQ -RXUQDO RI )LVKHULHV DQG $TXDWLF 6FLHQFHV

www.imr.no

Can river location within a fjord explain the density of Atlantic salmon and sea trout? Knut W. Vollset, Helge Skoglund, BjĂ¸rn T. Barlaup, Ulrich Pulg, Sven-Erik Gabrielsen, Tore Wiers, BjĂ¸rnar SkĂĽr, Gunnar B. Lehmann Knut Wiik Vollset, PhD, Senior Researcher, Tel.: +47 55 58 47 23, knut.vollset@uni.no, uni.no/miljo/lfi

Results Granvinselva

Osa

Sima

Ă&#x2DC;ysteseelva Steinsdalselva ng

Bergen

rda

jor

erf

r Ha ne

Strandedalselva

Jondalselva

Kinso Eidfjordvassdraget

Ă&#x2DC;yreselva Austrepollelva Bondhuselva Ă&#x2020;neselva

Opo

Omvikedalselva

Uskedalselva

ian rw eg River

ng da ar H er

Etneelva

For salmon, there was an inverse log-linear relationship between density in the river and migration distance to coast, with a higher density in rivers with shorter migration distance. For sea trout there was no evident relationship with location within the fjord. A median number of 3.5 salmon Ă&#x2014; ha-1 and 14.9 sea trout Ă&#x2014; ha-1 were observed in the rivers. Farmed salmon were observed in all rivers and made up an average of 23.3 % of the total number of salmon observed. Neither physical alteration, the presence of a glacier in the watershed nor changes in discharge due WR ULYHU UHJXODWLRQ KDG D VLJQLÂżFDQW HIIHFW RQ ÂżVK GHQVLW\

sea

Norwegian coast

Hattebergselva

The rivers that drain into the Hardangerfjord were historically known to have numerous populations of both sea trout (Salmo trutta) and Atlantic salmon (Salmo salar). After a decline in catches during the last decades many RI WKH ULYHUV KDYH EHHQ FORVHG IRU ÂżVKLQJ ,Q WKLV VWXG\ we use snorkelling observations from rivers and catch statistics from 2004-2011 to describe the current situation and analyse the patterns of density of wild salmon, sea trout and escaped farmed salmon in the Hardangerfjord rivers. We hypothesise that some of the variance in density of salmon and trout can be explained by the ORFDWLRQ RI WKH ULYHU LQ WKH IMRUG ZLWK ÂżVK IURP ULYHUV with a longer fjord exposure having a lower density.

fjo

Introduction

Norway Distance to fjord outlet

Materials and methods The study is based on data from 18 rivers that drain into the Hardangerfjord on the west coast of Norway (Fig. 1). All originate in alpine regions and descend along a steep gradient to a slower running and anadromous lower part. The sizes of the anadromous areas range from 1.8 ha (0.9 km length, River Ă&#x2DC;ysteseelva) to 28.9 ha (12.2 km length, River Etneelva). Drift snorkelling observations were performed according to Orell et al (2011) and references therein, who conducted their studies in similar-sized rivers. Fish density was estimated by dividing the preÂżVKHULHV DEXQGDQFH GHÂżQHG DV VSDZQHU DEXQGDQFH SOXV RIÂżFLDO ULYHU VSHFLÂżF FDWFK VWDWLVWLFV ZLWK WKH DQDGURPRXV river area, estimated by calculating the area of river polygons from digital maps using ArcGisÂŠ (1: 50 000). A linear mixed effect model with river as random effect was used to study the spatial and temporal pattern of density of salmon and sea trout. Explanatory variables were year, distance to coast, river regulation, the presence of a glacier in the watershed and physical alteration.

Figure 1. Map of the Hardangerfjord and study rivers (preliminary). Note the arrow from which the distance from the fjord outlet to the river was measured.

Conclusions

Figure 2. Total number of observed farmed salmon and estimated percent farmed salmon in spawning populations.

The results suggest that for salmon there is a strong fjord-related mortality during the years of observations. A number of mechanisms could explain the increase in density of salmon with decreasing length to fjord outlet, such as infection by salmon lice (Lepeophtheirus salmonis), other diseases, predation and prey abundance. The Hardangerfjord hosts a high density of salmon farms, with a total production of about 80 000 tonnes in 2011. Also, this is one of the areas in Norway with particularly high infection levels of salmon lice (BjĂ¸rn et al 2011). The density of salmon lice has been related WR WKH ELRPDVV RI ORFDO IDUPHG ÂżVK -DQVHQ HW DO Therefore, while the different sources of mortality cannot be disentangled, salmon lice infections most likely contribute to the observed differences in mortality. Sea trout are known to stay within the fjord system during their marine phase, while salmon migrate quickly seawards to reach the open ocean. We therefore suggest that the spatial patterns observed in salmon and trout can be related to the species differences in habitat use within the fjord system.

Figure 3. Salmon per hectar versus distance to coast. Grey names denote rivers where a significant part of the water discharge has been reduced. For rivers codes, see Table 1. Etne is in some cases out of scale and the values are denoted in the upper right corner. Both the linear mixed effect model with (dashed line) and without (solid line) data from Etneelva is plotted is indicated in each graph.

References %MÂĄUQ HW DO /DNVHOXVLQIHNVMRQHQ Sn YLOO ODNVHÂżVN langs Norskekysten 2010. Sluttrapport til Mattilsynet. Rapport fra Havforskningen Nr 13-2010. -DQVHQ 3$ .ULVWRIIHUVHQ $% 9LOMXJUHLQ + -LPHQH] ' Aldrin M, Stien A. 2012. Sea lice as a density-dependent FRQVWUDLQW WR VDOPRQLG IDUPLQJ 3URFHHGLQJV RI WKH Royal Society B-Biological Sciences 279: 2330-38. 2UHOO 3 (UNLQDUR - .DUSSLQHQ 3 $FFXUDF\ RI snorkelling counts in assessing spawning stock of Atlantic salmon, Salmo salar YHULÂżHG E\ radio-tagging and underwater video monitoring. Fisheries Management and Ecology 18: 392-99.

www.imr.no

Havforskningsinstitut te t

â&#x20AC;˘ Ni postere for Epigraph-prosjektet â&#x20AC;˘ Grafisk design, bildebehandling og grafikk

2012

Faglig strategi 2013â&#x20AC;&#x201C;2017

KompetansebeHoV Havforskningsinstituttet har kompetanse nĂŚrmest innen alle fagomrĂĽder relevant for ĂĽ studere de marine Ă¸kosystemene. Kompetansen mĂĽ kontinuerlig vurderes opp mot instituttets samfunnsoppdrag, mĂĽl og satsingsomrĂĽder. Instituttets kompetansemessige utfordringer er ĂĽ kunne levere forskning av sĂŚrlig god kvalitet innen fĂ¸lgende sentrale omrĂĽder: Â&#x2021; Â&#x2021; Â&#x2021; Â&#x2021; Â&#x2021;

populasjonsdynamikk for havets ressurser bestandsmodellering marin Ă¸kologi og Ă¸kosystemmodellering observasjonsmetodikk, akustisk mengdeberegning havets og kystens helse

For ĂĽ omsette denne kunnskapen til rĂĽd som har hĂ¸y troverdighet og legitimitet, er det viktig at kunnskapen viser kvantitative sammenhenger og at den er publisert. Disse aspektene er viktige for all vĂĽr kunnskapsoppbygging og innenfor alle omrĂĽder der vi har forventninger om ĂĽ bli hĂ¸rt som rĂĽdgiver. Instituttet vil GHUIRU WUHQJH Ă&#x20AC;HUH IRUVNHUH PHG VWDWLVWLVN PDWHPDWLVN NRPpetanse. For ĂĽ fĂĽ en bedre Ă¸kologisk forstĂĽelse vil instituttet ogsĂĽ trenge mer kompetanse innen Ă¸kologi, Ă¸kologisk modellering og planktondynamikk (bĂĽde plante- og dyreplankton).

Havforskningsinstitut te t

â&#x20AC;˘ Brosjyre strategidokument â&#x20AC;˘ Grafisk design â&#x20AC;˘ Bildeutvalg, bildebehandling, sideombrekking

2013

Havforskningsinstituttets forskningsplan 2013â&#x20AC;&#x201C;2017

HovedSatSIngSomrĂĽder

dekningsomrĂĽdet og det er svakheter ved selve observasjonsmetodikken. Videre HU GHQ UHNRUGVWRUH PHQJGHQ ÂżVN HQ XWIRUGULQJ RJ VWDGLJ Ă&#x20AC;HUH VWLOOHU VSÂĄUVPnOVWHJQ YHG RP GHW HU PDW QRN L V\VWHPHW IRU DOO EXQQÂżVNHQ .XQQVNDSVRSSE\JJLQJHQ bĂ¸r derfor dreie seg om ĂĽ utvikle gode analytiske bestandsvurderingsverktĂ¸y, bedre overvĂĽkingsstrategier og en utvidet Ă¸kosystemforstĂĽelse.

For ĂĽ oppnĂĽ en god utvikling av de strategiske mĂĽlene har instituttet GHÂżQHUW WUH KRYHGVDWVLQJV RPUnGHU IRU SHULRGHQ Âą

H oved S at SI ng SomrĂĽ d e

Forskning

Utfordringen i Polhavet er at havisen smelter og stadig stĂ¸rre havomrĂĽder blir isfrie deler av ĂĽret. Dette vil medfĂ¸re betydelig endret grunnlag for ELRORJLVN SURGXNVMRQ SODQNWRQ RJ ÂżVN RJ IRUYDOWQLQJHQ YLO KD EHKRY IRU NXQQVNDS RJ UnG RP GLVVH HQGUHGH IRUKROGHQH .XQQVNDSVRSSE\JJLQJHQ bĂ¸r baseres pĂĽ overvĂĽking av havets miljĂ¸, planktonproduksjon og foreNRPVWHU DY UHVVXUVHU L GH Q\H RPUnGHQH VRP nSQHU VHJ IRU ÂżVNHĂ&#x20AC;nWHQ

Kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av hav- og kystomrĂĽder Utfordringer for havomrĂĽdene

.XQQVNDSVRSSE\JJLQJ L IRUELQGHOVH PHG XWIRUGULQJHQH L KDYRPUnGHQH OLJJHU L DW YL Pn VLNUH HYQHQ WLO n REVHUYHUH RJ VNDIIH RVV GDWD RP GH XOLNH WURÂżVNH QLYnHQH L ÂĄNRV\VWHPHQH RJ KDYHWV PLOMÂĄWLOVWDQG Sn HQ VOLN PnWH DW YL NDQ NYDQWLÂżVHUH IRUVWn og varsle utviklingen, direkte eller ved hjelp av modeller. Havforskningsinstituttet har lang tradisjon og evne til ĂĽ samle data av hĂ¸y kvalitet, men vi mĂĽ utvikle en VWUDWHJL IRU n VLNUH DW YL RYHUYnNHU GH XOLNH WURÂżVNH QLYnHQH NOLPD RJ PLOMÂĄHW PHG rett innsats og med kjent grad av usikkerhet. Videre bĂ¸r instituttet sette inn forskningsinnsats for ĂĽ forstĂĽ hva som styrer endringene/variasjonene i Ă¸kosystemenes XOLNH WURÂżVNH QLYnHU 'HWWH NDQ JMÂĄUHV YHG PnOUHWWHWH REVHUYDVMRQHU RJ PRGHOOHULQJ og forskning pĂĽ mekanismer i laboratorier og fasiliteter for mesokosmos-studier.

)RUYDOWQLQJ DY GH PDULQH UHVVXUVHQH E\U Sn XWIRUGULQJHU VRP HU VSHVLÂżNNH IRU NordsjĂ¸en, Norskehavet, Barentshavet, Polhavet og langs kysten. Samtidig er det et generelt behov for ĂĽ kunne forstĂĽ og beskrive Ă¸kosystemenes dynamikk, knyttet til de viktigste menneskeskapte og naturlige pĂĽdriv. Hovedutfordringen i NordsjĂ¸en HU n In Sn SODVV JRG ÂżVNHULVWDWLVWLNN QRH VRP HU svĂŚrt vanskelig pĂĽ grunn av utkastproblematikken i EU-farvann. Det er derfor XVLNNHUW KYRU P\H VRP ÂżVNHV L GHWWH RPUnGHW RJ GHWWH PHGIÂĄUHU VWRU XVLNNHUKHW i bestandsberegningene. I NordsjĂ¸en er det ogsĂĽ behov for en innsats for ĂĽ forstĂĽ nUVDNHQH WLO GHQ VHQHUH WLGV ODYH UHNUXWWHULQJ KRV Ă&#x20AC;HUH EHVWDQGHU GHU pQ K\SRWHVH HU at dette skyldes endringer i planktonsammensetningen grunnet klimaendringer.

MĂĽl for forskningen i havomrĂĽdene:

I Norskehavet ÂżQQHU YL GH WUH VWRUH SHODJLVNH EHVWDQGHQH NROPXOH PDNUHOO og norsk vĂĽrgytende sild samt raudĂĽte. Disse varierer betydelig i mengde og utbredelse, men det er uklart hva som styrer de naturlige variasjonene. Ved ĂĽ fĂĽ mer kunnskap om disse bestandenes rekruttering, vil forstĂĽelsen av deres dynamikk komme tydeligere frem og rĂĽdgivingen vil bli bedre. Det er ogsĂĽ behov for en bedre forstĂĽelse av Ă¸kosystemets bĂŚreevne knyttet til forholdet mellom planktonproduksjonen RJ GH VWRUH SHODJLVNH ÂżVNHEHVWDQGHQHV EHLWLQJ I Barentshavet HU PHQJGHEHUHJQLQJ DY ÂżVN HQ XWIRUGULQJ %XQQÂżVNEHVWDQGHQH HU L PHJHW JRG IRUIDWQLQJ RJ PHQJGHQH DY ÂżVN HU L GH VLVWH nUHQH EOLWW RSS MXVWHUW 'HWWH LQGLNHUHU DW YHVHQWOLJH ÂżVNHPHQJGHU KDU VWnWW XWHQIRU GHW WUDGLVMRQHOOH

.YDQWLWDWLY IRUVWnHOVH DY nUVDNHU WLO YDULDVMRQ L ELRORJLVN SURGXNVMRQ JHRJUDÂżVN IRUGHOLQJ RJ WURÂżVNH LQWHUDNVMRQHU .YDQWLWDWLY IRUVWnHOVH DY nUVDNHQH WLO YDULDVMRQ L UHNUXWWHULQJ WLO VHQWUDOH ÂżVNHEHVWDQGHU .YDQWLÂżVHUH RJ RP PXOLJ YDUVOH HIIHNWHU av variasjoner i klima og forsuring. .YDQWLÂżVHUH HIIHNWHU DY PHQQHVNHVNDSWH PLOMÂĄSnYLUNQLQger pĂĽ enkeltindivider, populasjoner og Ă¸kosystemer. 1.5 Videreutvikle modeller for bedre kvantitativ forstĂĽelse av Ă¸kosystemenes dynamikk og funksjon.

Havforskningsinstitut te t

â&#x20AC;˘ Brosjyre strategidokument â&#x20AC;˘ Grafisk design â&#x20AC;˘ Bildeutvalg, bildebehandling, sideombrekking

2013

Satsingsnotat for konkretisering av Havforskningsinstituttets strategi Utarbeidet høsten 2008

Forord

1 Visjon

En videreføring av Havforskningsinstituttet som et internasjonalt ledende, rådgivende forsk ningsinstitutt krever en utvikling i henhold til overordnete mål, og til de muligheter som forsk ningspolitiske føringer tilsier. Instituttet skal ha et forvaltningsrettet fokus. Klimaendringene, bærekraftig næringsutvikling til havs og langs kysten, økende behov for sjømat, og bruk av havet og havets ressurser, gjør at instituttet har betydelige muligheter til å fremstå og befeste posisjonen som internasjonalt anerkjent kunnskapsleverandør. Instituttet vil og være den sentrale nasjonale rådgivningsinstitusjon for forvaltning av ressursene i de marine økosystemene.

Havforskningsinstituttets visjon er

Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder

Havforskningsinstituttet har et eierskap og forpliktelse til helhetlig integrert overvåking, forsk ning, vurdering og rådgivning av tilstanden til og fremtidige endringer i våre fjord, kyst og havområder, til beste for verdiskaping, bærekraftig utnyttelse og bevaring av sunne økosystem. Instituttet er et rådgivende forskningsinstitutt, er eid av Fiskeri og kystdepartementet (FKD ), og rapporterer til et styre som er oppnevnt av FKD . Instituttet har det nasjonale hovedansvaret for rådgivning til forvaltningen og er tillagt betydelige overvåkings og kartleggingsoppgaver. All rådgivning skal være basert på oppdatert, relevant kvantitativ kunnskap om de marine økosystemene og akvakultur. Havforskningsinstituttet har en internasjonalt ledende kompetanse på flere felt og har en særlig sterk posisjon innen følgende områder: • • • • • • • • •

Interaksjon mellom havets fysiske miljø og marine organismer Feltbasert overvåking av marint miljø og marine organismer Metodikk for kvantifisering av marine organismer og havdynamikk Bestandsvurdering og prognoser Utforming og evaluering av forvaltningsplaner og høstings regler for kommersielle fiskebestander Miljøvirkninger av havbruk Fiskeatferd og fiskeriteknologi Reproduksjonsbiologi, tidlige livsstadier og rekruttering Helse og velferd til fisk i oppdrett

Havforskningsinstituttet vil videreutvikle og befeste den internasjonalt ledende posisjo nen innen disse fagområdene, og har et ønske om å bli bedre for å oppfylle instituttets hovedmålsettinger.

Havforskningsinstitut te t

• Brosjyre strategidokument • Grafisk design • Bildeutvalg, bildebehandling, sideombrekking

2008

Strategi 2006 – 2011

ViS jon

HAVFORSKINGSINSTITUTTET er eit nasjonalt, rådgivande forskings institutt, eigd av Fiskeri og kystdepartementet. Instituttet driv

Kunnskap og råd for rike og reine hav- og kystområde.

forsking og rådgiving knytt til marine økosystem og akvakultur. Havforskingsinstituttet er det største marine forskingsmiljøet i Noreg. Instituttet har ein høgt kvalifisert vitskapleg stab, høgteknologiske forskingsstasjonar og laboratorium i Austevoll, Bergen, Flødevigen og Matre, avdeling i Tromsø og fleire

AMBiS jon

forskingsfartøy. Instituttet har hovudkontor i Bergen.

Vi skal være internasjonalt leiande innan marin forsking og rådgiving.

Havforskingsinstituttet sitt hovudansvar er å levere råd til styresmakter, samfunn og næring i spørsmål knytt til økosystema i Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen, den norske kystsona og innan akvakultur. Instituttet har ein stor bistandsretta aktivitet gjennom

VERDiAR

Fiskerifagleg senter for utviklingssamarbeid.

Alt vårt arbeid skal byggje på integritet, skaparglede, samspel og respekt.

Forsking og råd frå Havforskingsinstituttet skal vere med og leggje grunnlaget for at samfunnet også i framtida skal kunne hauste av dei store verdiane i havet og på kysten.

Havforskningsinstitut te t

• Brosjyre strategidokument • Grafisk design •v Bildebehandling, sideombrekking

2006

Fra serien “Vestland 2000”, trykk og tegning, bilde forside 114 x 152 cm, innfelt bilde innside 114 x 228 cm

FRITID

RITA MARHAUG

• Invitasjonsfolder til separatutstillingen “Fritid” • Oppdragsgiver: Rita Marhaug • Grafisk design og produksjon

frilans

2007

Grafisk form: Harald E. Tørresen / Arne Steens Offsettrykkeri

Grafisk form: Harald E. Tørresen / Arne Steens Offsettrykkeri Fra serien “Vestland 2000”, trykk og tegning, bilde forside 114 x 152 cm, innfelt bilde innside 114 x 228 cm

FRITID RITA MARHAUG

FRITID

Because we don’t know when we will die we get to think of life as an inexhaustible well.

Som en inngang til bildene som vises i utstillingen Fritid, har Rita Marhaug valgt ut en tekst, en melankolsk monolog fra Bernardo Bertoluccis film “The Sheltering Sky” – som bygger på en roman av Paul Bowls. Med en poetisk undertone reflekterer denne teksten over hvordan livet, som vanligvis framstår som “en uuttømmelig brønn” av tid og muligheter, i realiteten bare består av et svært begrenset antall meningsfylte eller pregnante øyeblikk. Når Marhaug i tillegg har gitt utstillingen tittelen Fritid, inviterer hun nettopp betrakteren til å nærme seg bildene med utgangspunkt i våre forestillinger om temporalitet og tid. Denne tittelen kan jo slik forstås på flere vis. Fritid kan på den ene side leses som fritid i betydning avkobling, organiserte aktiviteter etter arbeids- og skoletid, familiesamvær, ferietur i Syden osv - slik vi for eksempel finner det klisjémessig beskrevet i en IKEA katalog. Og i et av de utstilte arbeider projiseres slike brokker av intimiserende og forsert løssluppent “IKEA -språk” – som handler om livsstil, om verdier og om tid – opp mot scener fra kunstnerens eget hjem. Samtidig kontrasteres dette mot en annen tids livstils- estetikk og familiekultur, slik vi møter dette i Diego Velasquez’ iscenesettelse av den spanske kongefamilien fra 1656. Men fritid kan jo også forstås nettopp som fri tid – altså den usynlige ikke-tiden som monologen fra Bertolucci-filmen tematiserer. Det er dette som er utstillingens tematiske tyngdepunkt – livet som tid og livet som en reise i tiden. I dette blir bildene erindringsbilder. Noen øyeblikk framtrer med større tydelighet enn andre – andre glir bare umerkelig forbi. Og i Marhaugs bilder er familien konteksten for reisen. Familien, men også kroppen – for disse bildene understreker kroppen som det fysiske utgangspunkt for sanseopplevelser. Vi følger det skiftende synsfeltet: hånden på rattet, landskapet som forsvinner bak i speilet, skiftende landskap utenfor – vekslende glimt av vestlandsk landskap med speilblank fjord, bergvegger, bygninger, trær og en rasteplass. Tette blikk på ansikter og kropper som døsig glir med i reisen og tiden. Men også et stopp ved en gravstein. Sanseinntrykkene, bil, natur, inne og ute, flyter sammen og blir ett og samme bilde. Marhaug blander også billedmedienes ulike “tidligheter” ved at hun lar svart/hvitt, fargefotografi og blyanttegninger i ulike fargetoner smelte sammen. Bildene blir en konfrontasjon mellom erindring, representasjon, virkelighet og fiksjon. De sier slik noe om erindringens kompleksitet og om tiden som en relativ størrelse.

Yet everything happens only a certain number of times. And a very small number, really. How many more times will you remember a certain afternoon of your childhood, some afternoon that so deeply a part of your being that you can’t even conceal your life without it? Perhaps four or five times more, perhaps not even that. How many times will you watch the full moon rise? Perhaps twenty. And yet it all seems limitless.

Sigrid Lien

Teksten er tatt fra Bernardo Bertoluccis film “The Sheltering Sky”. Basert på en roman av Paul Bowls

frilans

• Invitasjonsfolder til separatutstillingen “Fritid” • Oppdragsgiver: Rita Marhaug • Grafisk design og produksjon

2007

Suget

Det skjer aldri ingenting

Av Annette Mattsson

Av kunsthistoriker Eva Furseth, Kunstkontoret AS

Å kjenne suget, at det trekker i deg. Malstrøm. Minutter. Sekunder. Tingenes brøl. Vannets kraft. Der du er nå: Maktesløs på kjøkkenet. Du holder deg fast i stolens lykke, respatexbordets skinnende blanke smil. Gulvet skal ikke tråkkes på. Du sitter ved det numne vinduet, og du ser deg selv i det. Ansiktet ditt, den åpne munnen. Og du skriker deg selv, uten en lyd. Du kjenner bygninger rase sammen inni deg. Ryggrad, ribbein og hofter knuses mot asfalten. En beinsky brer seg. Lik gift. Magesekkens malstrømmer, smadrer, splintrer, sprenger. Suger kraft. Du har ingenting å gjøre med dette. Et tappert smil av blod er det du klarer i en verden av metall. Flyet du aner venter på deg, et sted. Blodløst, metallisk, bunnløst. Og du vet, du må være på vei, du må ut av kjøkkenet, bort fra tablettenes numne rasling i lommene dine.

Du sammenligner deg selv med en sjøhest, du beveger deg dit strømningene fører deg.

Variasjoner — cessna, olje på lerret, 2010

Variasjoner — viewmaster, olje på lerret, 2010

Du skal kjempe, du skal tro. Du skal kjenne at du blir lagt merke til, hvor du enn beveger deg. I rom, i sammenraste bygninger, i druknete biler. Der du går omkring i din verden av mat, musikk, marker, menn, mødre.

Viljeløst? Du venter på at noen skal komme. Du venter på en rød anorakk. En rygg som bærer. Kontakt?

Mens en ekspresjonistisk kunstner maler seg selv inn i bildene, hvor man ser spor etter tilblivelsen og aner kunstnerens lynne i penselstrøkene, har Harald Tørresen lagt seg til et kjølig og kontrollert uttrykk. Han bruker lang tid på arbeidene, og dét med perfeksjonistens blikk. Han tilstreber en ren, nærmest plakataktig enkelhet som nettopp krever at alle elementer sitter. Gjennom kunsthistorien har penselstrøkene hatt liten egenverdi og derfor vært usynlige, og dermed redusert til noe man “ser gjen nom”. Denne tradisjonen har Tørresen videreført inn i sin realistiske stil – men hans verden er likevel av noe annet. For det er vanskelig å bevege seg gjennom hans malte verden – så mistenkelig lik vår egen – og likevel annerledes. Man kan få fornemmelsen av å stå foran et prosjekt for å fiksere eller fastholde tiden – som uvegerlig glir mellom fingrene våre. Det er likevel malerienes retro spektive karakter som virker mest uttalt. Mennesket er avhengig av ettertenksom heten, som Søren Kierkegaard så treffende har uttalt må livet leves forlengs, men kan bare forstås baklengs. Ved utstillinger fordeler Tørresen verkene slik at de spiller sammen, snakker med hverandre, og inviterer oss til å danne våre egne, personlige tankerekker. Likefullt blir man nysgjerrig på hva kunstneren selv har tenkt omkring verkene. For hva handler de egentlig om? Maleriene virker på en underlig måte så tause. Det en kjensgjerning at det er umulig ikke å kommunisere, med andre ord; det skjer aldri ingenting. Med eller mot vår vilje vil vi alltid inngå i kulturelle og mellommenneskelige sammenhenger, også når vi tier. Desto mer urovekkende er det faktum at det sjelden er klart nøyaktig hva som kommuniseres. Innen teknologi bruker man begrepet black box om et lukket system, hvor vi utelukkende har kjennskap til det som går inn og kommer ut, men ikke vet hva som skjer i feltet mellom inngangen og utgangen. Vi har også black box teorien innen psykologien, som ser på hjernen som en boks vi ikke har tilgang til innholdet av, noe vi kan bare få kjennskap til ved å teste ut hvilke respons man får av å tilføre forskjellige stimuli. I møtet med Tørresens arbeider er det som om vi får en direkte glipe inn i det som er skjult for oss, dypt inne i det egentlige. På denne måten blir ikke disse tablåene den synlige responsen av stimuli – men det som faktisk foregår i den svarte boksen. Men vil vi i så fall forstå hva vi ser? Fragmenter Vi kjenner igjen fragmenter fra et levd liv, ikke bare de tingene som vi kan anta kunstneren hadde i sine nære omgivelser, men også bilder vi kjenner igjen fra medias

Rekonstruksjoner, olje på treplater, 2010

Har ald E. tørresen

• Folder for separatutstilling Haugesund Kunstforening • Tekster av Annette Mattson og kunsthistoriker Eva Furseth • Falset som trekkspill, 17 cm x 100 cm

2011

malerier

pendel

Variasjoner — drabant, olje på lerret, 2010

Variasjoner — musiccassette, olje på lerret, 2010

dekning av alvorlige begivenheter. Også de kan føles like nære som våre fysiske omgi velser; det er gjerne på hjemmebane man får verden deisende i fanget; gjennom aviser, TV og Internett. Tørresen maler de utvalgte objektene mot en bakgrunnsflate; enten ensfarget eller med stormønstret tapet. Her pensles de ut nøkternt og granskende i myke og bleke toner. Valøren holdes igjen, slik at lyset tar over, noe som forsterker assosiasjonene til bleknende drømmer så vel som årenes filter. Bildene preges av orden og harmoni, ikke minst gjennom bruken av komposi sjonelle virkemidler som det gylne snitt, som med sine proporsjoner på en naturlig måte tiltaler øye så vel som sinn. På samme tid er det som om den nøkterne, nærmest objektive holdningen bare er en tynn hinne, og vi aner dypere følelser under. Verkene kan nærme seg melankolien så vel som lyriske stemninger – men aldri det sentimen tale. Verkene stritter mot en videre romantisk tilnærming, og lokker oss heller i andre retninger. I dette feltet er han på linje med pianisten Charlotte Andergast i Ingmar Bergmans film Höstsonaten (1978), når hun sier “Det er en avgrunn mellom følelser og sentimentalitet”. Kanskje er Tørresens malerier ikke tause, snarere en billedgjøring av stillhet. Still heten kommer bokstavelig talt til syne i bildenes knapphet på informasjon. Alt peker hen i mot det som ikke er med – den ubetegnede eller ubeskrevne åpning som skal fylles. Tar man vekk all forstyrrelse blir det ikke tomhet – men kanskje det egentlige. Friedrich Nietzsche har skrevet i Human, All Too Human (1878) at “Vår tids sivilisasjon løper ut i et nytt barbari – av mangel på ro.” Samtidig er det som om det går en stille puls gjennom verkene, især gjennom tapetenes rytmiske oppbygninger. Disse gjenta kende konstruksjonene antyder noe om hvordan et minne lagrer seg i kroppen uten at dette er noe vi får satt ord på. Rytmene i bildene minner om hvordan livet er strukturert i tid og rom, som hjerterytmen og blodets regelmessige sus forbi ørene, hvordan sekundviserens taktfaste slag fordeler livet vårt i timer og dager, år og generasjoner. Denne uopphørlige gjentakelsen er den verdenen som vi kjenner til. Rent biologisk har vi innebygd en grunnleggende sans for orden, og bruken av rytmer er et vesentlig mid del til avgrensing og struktur. Det forutsigbare er trygt, samtidig nesten hypnotisk og suggererende, noe vi underkaster oss nesten uten å tenke over. Men i Tørresens verk utfordres disse rytmene med uventede elementer som røsker oss ut av transen, ut av de monotone taktslagene. På denne måten får vi et spill mellom orden og kaos – struktur og fri flyt – og ikke minst mellom det strenge og det lekne. Det som karakteriserer Tørresens malerier er stilsikkerheten, det solide håndverket og de treffsikre komposisjonene. Arbeidene beretter om en meget selvkritisk kunstner. Det er kanskje nettopp dette brennpunktet mellom dristighet og det som holder igjen som gir et stemningsmettet inntrykk.

Harald E. Tørresen

Har ald E. tørresen

• Folder for separatutstilling Haugesund Kunstforening • Tekster av Annette Mattson og kunsthistoriker Eva Furseth • Falset som trekkspill, 17 cm x 100 cm

2011

4RANSPARENS

(!2!,$ % 4Â&#x152;22%3%. 6OYAGER

Har ald E. TĂ¸rresen

2005

â&#x20AC;˘ Utstillingskatalog for separatutstilling USF Verftet, Bergen â&#x20AC;˘ Tekster av Nora Simonhjell og kunsthistoriker Eli Okkenhaug â&#x20AC;˘ Hefte 24 s., 16 x 14,5 cm.

INGENTING KUNNE VORE VAKRARE lSKANE SYM FUGLANE mYG OVER INGENTING KAN VERE MEIR ELLER MINDRE DET HADDE VORE FOR ENKELT Â» SEIE AT DET VAR SNÂ&#x2019;EN SOM FALL AT DET VAR VI SOM GJORDE DET AT DET VAR VINDEN SOM STENGDE OSS INNE AT DET VAR HAN SOM LA LOKK PÂ» AT DET VAR VI SOM VART KALDE

LAUVA SKIFTAR FARGE EG BÂ&#x2019;YGDE MEG NED PLUKKAR STRÂ&#x2019;MPENE OPP FRÂ» GOLVET RULLAR DEI SAMAN STREKKJER DEI UT DRAR STRÂ&#x2019;MPENE OPP OPP OVER LEGGEN KNEET HOFTENE SKODDA BER OSS KOME GREIER IKKJE GJERE DET EG SKAL GREIER IKKJE TENKJE RETTE TANKAR GREIER IKKJE STRYKE BE BERE lNN EIN KRÂ&#x2019;LLETE KJOLE DET lNST INGEN RETTE LINER DET lNST INGEN FESTE ELLER BAND BERRE SNORER OG VIND

DET HADDE IKKJE VORE NOKO FOR DEG DET ER IKKJE DETTE DU SKAL DRIVE PÂ» MED DET ER IKKJE DETTE DU SKAL BRUKE TIDA DI TIL DET ER IKKJE DERFOR VI ER KOMNE HIT FJELLA HELSAR DEG IKKJE ELVA GÂ»R FORBI VINDEN VARSLAR OSS DET ER IKKJE DERFOR EG ER HER DET ER ALT FOR STORT FOR DEG DETTE ER IKKJE BRA DETTE ER IKKJE NOKO FOR OSS DET ER FOR ENKELT DET ER FOR VARMT DET ER IKKJE SOMMAR ELLER VINTER

DU VISTE DET SAME SOM FUGLANE INGENTING HAR VORE VINDEN VAR IKKJE MED ELLER MOT OSS SNÂ&#x2019;EN KOM FÂ&#x2019;RST SEINARE TREA HAR EI ANNA HISTORIE DU ER IKKJE VAKEN DU VAR IKKJE VAKEN DU VAR IKKJE NOKON FOR ELVA DET ER FOR ENKELT Â» SKRIVE DU VI OSS OG DEI

)MAGE COLLECTOR

4RANSPARENS DETALJ AV INSTALLASJON

)N THE FAIRYTALE 0RINSESSEN SOM INGEN KUNNE MÂ»LBINDE WE FOLLOW THE STORY OF %SPEN !SKELADD AND HIS TWO BROTHERS TRYING THEIR LUCK TO WIN THE PRINCESS /N HIS JOURNEY TO THE KINGDOM %SPEN !SKELADD lNDS AND COLLECTS THINGS THAT INITIALLY APPEAR USELESS !S THE FAIRYTALE UNFOLDS THESE THINGS GAIN PRACTICAL SIGNIlCANCE IN HIS QUEST TO FULlL THE ROYAL TASKS SECURING THE DIFlCULT PRINCESS AND HALF OF THE KINGDOM 4WO ROWS OF IMAGES TWELVE PIECES IN ALL ARE PRESENTED AS A WHOLE 6OYAGER IS THE TITLE (ARALD 4Â&#x2019;RRESEN HAS GIVEN THE WORK BECAUSE DESPITE EACH IMAGE MAINTAINING AN INDIVIDUAL AND INDEPENDENT EXPRESSION THEY REPRESENT ONE WORK 4HE PROBES THAT THE TITLE REFERS TO WERE LAUNCHED INTO OUTER SPACE IN TO COLLECT INFORMATION %ACH PROBE WAS SUPPLIED WITH A GOLD GRAMOPHONE RECORD CONTAINING INFORMATION ABOUT OUR WORLD 4Â&#x2019;RRESEN HAS ALSO COLLECTED INFORMATION ABOUT OUR WORLD ! VARIETY OF MOTIFS SYMBOLS AND ICONS FROM OUR CONTEMPORARY SOCIETY 4HEY ARE COMPOSED AS SOMETHING INITIALLY PERCEIVED AS A CODED UNITY 4WELVE VERY MEANINGFUL AND SIGNIlCANT IMAGES IN A SEEMINGLY COINCIDENTAL COLLECTION "UT APPROACH THEM AND ALLOW EACH IMAGE A VOICE AND YOU LL lND THAT THEY ALL HAVE AT LEAST ONE STORY TO TELL WHILE THE ENTIRE WORK TELLS MANY !N ATTEMPT AT INTERPRETATION EASILY PRODUCES A VARIETY OF ASSOCIATIONS SOME FROM ART HISTORY AND OTHERS PARAPHRASING OUR SO CALLED POPULAR CULTURE )T SEEMS AS THOUGH HIS CHOICE OF MOTIF AND THEIR COMBINATION IN RELATION TO EACH OTHER HAS BEEN ENTIRELY FREE ! PAIR OF SANDALS PROVIDES ME WITH ASSOCIATIONS TO THE PAINTING ! PAIR OF SHOES BY 6INCENT VAN 'OGH THEN IN ALL HER HONESTY AND EXHAUSTION ,ADY $IANA LOOKS AT ME AND ) THINK ABOUT HER TRAGIC FATE !IRLINE INSTRUCTIONS PROVIDING A PLAN OF EMERGENCY EXITS REMINDS ME OF MY TRAVELS AND A VIEW OF A STREET IN A FOR EIGN CITY CAN BE TRACED TO AN OLD POSTCARD !ND SO IT CONTINUES

Har ald E. TÃ¸rresen

2005

â&#x20AC;¢ Utstillingskatalog for separatutstilling USF Verftet, Bergen â&#x20AC;¢ Tekster av Nora Simonhjell og kunsthistoriker Eli Okkenhaug â&#x20AC;¢ Hefte 24 s., 16 x 14,5 cm.

Harald E. TørrEsEn

Har ald E. Tørresen

2001

• Utstillingskatalog for separatutstilling Hordaland Kunstsenter • Tekst av Øystein Hauge • Hefte 28 s., 25 x 21 cm

TørrEsEns TaVLEr (virkelige eller innbilte)

TørrEsEn’s boards (fact or fiction)

En halvt vitenskapelig fabel forteller at hvis vi kan få en frosk

A semi-scientific fable tells us that if we can get a frog to sit still

til å sitte stille i en åpen kasserolle med kaldt vann og så varmer

in an open casserole of cold water, while we gradually and steadily

opp vannet jevnt og langsomt, ja så vil frosken bli kokt levende.

heat up the water, then the frog will be cooked alive. The art is

Kunststykket ligger i selve oppvarmingen. Den må skje uten at det

in the heating of the water. It must happen without a moment

forekommer noe øyeblikk som markeres som et øyeblikk da frosken

that can be recognised as a moment, so that the frog will not real-

bør ta til vettet og hoppe ut. Ved helt jevn oppvarming vil frosken

ise and leap out. With a perfectly steady heat the frog will never

aldri hoppe.

leap.

Jeg ser en frosk på et av Harald Tørresens tidlige malerier 2 Storyboard

1 (III)

("Storyboard“) og jeg ser et glass vann og en kvist og et fat og en

"Kloke mennesker ser konturer, og derfor tegner de dem, skrev

7 Odyssey

8 Hunting

I see a frog in one of Harald Tørresen’s earlier paintings (“Storyboard”) and I see a glass of water, a twig and a plate, and

“Wise people see contours, and therefore they draw them,”

dikterfilosofen William Blake i "Catalogue for the Year 1810".

wrote the poet-philosopher William Blake in “Catalogue for the

Blake var som kjent opptatt av sanselige erfaringer. Bilder er

year 1810”. As we know, Blake was engaged by sensual experience.

uoppfattelige hvis vi ikke beveger oss i forhold til dem, mente

Blake believed that pictures are incomprehensible if we do not

han. Vi tror vi kan se noe som ikke er i endring, men sannheten er

move in relation to them. We think we can see something that is

at staver og tapper på innsiden av øye-eplene våre vibrerer i noen

not in change, but the truth is that rods and pins on the insides of

få buesekunder hver gang et optisk bilde treffer netthinnen. Vi ser

our eyeballs vibrate a while every time an optical image meets the

noe som ligner en stillestående tom tavle med noen konturer. I

retina. We see something that resembles a stationary, empty board

virkeligheten drar vi sondringer mellom dem, trekker krittstrekene

containing a few contours. In actuality we explore between them

frem ved hjelp av synets sanseorganer. De sondringer som ikke

and pull the marks out with our sight-sense organs. Those explora-

trekkes frem, finnes ikke.

tions that do not come forward do not exist.

Har ald E. Tørresen

2001

• Utstillingskatalog for separatutstilling Hordaland Kunstsenter • Tekst av Øystein Hauge • Hefte 28 s., 25 x 21 cm

Bryggens museum

1992—1999

• Bokserien “Onsdagskvelder i Bryggens museum”, illustrert • Ny grafisk design 1992, malformatering for andre brukere • Hefte, ca 110 s. Bildeskanning og -behandling, sideombrekking

Bryggens museum

1992—1999

• Bokserien “Onsdagskvelder i Bryggens museum”, illustrert • Ny grafisk design 1992, malformatering for andre brukere • Hefte, ca 110 s. Bildeskanning og -behandling, sideombrekking

Bryggens museum

1992—1999

• Bokserien “Onsdagskvelder i Bryggens museum”, illustrert • Ny grafisk design 1992, malformatering for andre brukere • Hefte, ca 110 s. Bildeskanning og -behandling, sideombrekking

Bryggens museum

1992—1999

• Bokserien “Onsdagskvelder i Bryggens museum”, illustrert • Ny grafisk design 1992, malformatering for andre brukere • Hefte, ca 110 s. Bildeskanning og -behandling, sideombrekking

Bryggens museum

1998—2000

• Høst-, vår- og sommerprogrammer, serie • Grafisk deisgn og produksjon, folder falset som trekkspill • Egne foto i serien for ulike forsider

Bryggens museum

1998—2000

• Høst-, vår- og sommerprogrammer, serie • Grafisk deisgn og produksjon, folder falset som trekkspill • Egne foto i serien for ulike forsider

Bryggens museum

2000

• Utstillingskatalog for temautstillingen “Bare boss?” • Grafisk design, skanning, bildebehandling og sideombrekking • Utstillingselementer/-bilder/-tekster, plakat, invitasjonskort

Bryggens museum

2000

• Utstillingskatalog for temautstillingen “Bare boss?” • Grafisk design, skanning, bildebehandling og sideombrekking • Katalog trykket på resirkulert papir, hefte 36 s.

Bryggens museum

1999

• Utstillingskatalog for temautstillingen “Med døden som følge” • Grafisk design og produksjon, utformet som minnebok, hefte 60 s. • Forsidemotiv gravert i marmor. Utstillingselementer, plakat m.m.

Bryggens museum

1999

Bryggens museum

• Foto fra temautstillingen “Med døden som følge” • Grafisk design utstillingstekster/-bilder, steintavle • Utstillingskatalog, plakat, invitasjonskort

1999

Bryggens museum

• Foto fra temautstillingen “Med døden som følge” • Grafisk design utstillingstekster/-bilder, steintavle • Utstillingskatalog, plakat, invitasjonskort

1999

Bryggens museum

• Foto fra temautstillingen “Med døden som følge” • Grafisk design utstillingstekster/-bilder, steintavle • Utstillingskatalog, plakat, invitasjonskort

1999

Bryggens museum

• Foto fra temautstillingen “Med døden som følge” • Grafisk design utstillingstekster/-bilder, steintavle • Utstillingskatalog, plakat, invitasjonskort

1999

Bryggens museum

• Utstillingskatalog for fast utstilling i Rosenkrantztårnet • Grafisk design, bildebehandling og sideombrekking • Hefte 56 s.

1998

Bryggens museum

• Utstillingskatalog for fast utstilling i Rosenkrantztårnet • Grafisk design, bildebehandling og sideombrekking • Hefte 56 s.

1998

Bryggens museum

• Undervisningshefte for fast utstilling i Rosenkrantztårnet • Grafisk design, bildebehandling og sideombrekking • Hefte 40 s.

1998

Bryggens museum

• Undervisningshefte for fast utstilling i Rosenkrantztårnet • Grafisk design, bildebehandling og sideombrekking • Hefte 40 s.

1998

Bryggens museum

1998

• Utstillingskatalog for temautstillingen “Skipet som symbol” • Grafisk design og produksjon, bildeskanning, hefte 30 s. • Utstillingstekster/-bilder, montering, invitasjon, løpesedler

Bryggens museum

1998

• Utstillingskatalog for temautstillingen “skipet som symbol” • Grafisk design og produksjon, bildeskanning, hefte 30 s. • Utstillingstekster/-bilder, montering, invitasjon, løpesedler

Bryggens museum

1991

• Utstillingskatalog for temautstillingen “Farge på byen” • Grafisk design og produksjon brosjyre, plakat, invitasjonskort • Utstillingselemnter/-tekster

Bryggens museum

1991

• Utstillingskatalog for temautstillingen “Farge på byen” • Grafisk design og produksjon brosjyre, plakat, invitasjonskort • Utstillingselemnter/-tekster

Bryggens museum

• Årsmelding-serie • Grafisk design, bildebehandling og sideombrekking • Illustrert med egne foto

2000

Bryggens museum

• Årsmelding-serie • Grafisk design, bildebehandling og sideombrekking • Illustrert med egne foto

1999

Nora Correas Fernando Fazzolari Leon Ferrari Daniel Garcia Guil ermo Kuitca Matilde Marin Liliana Porter Res Oscar Sier a Lucia Warck-Meister Nora Correas Fernando Fazzolari Leon Ferrari Daniel Garcia Guillermo Kuitca Matilde Marin Liliana Porter Res Oscar Sierra Lucia Warck-Meister

Malin Barth og Stiftelsen 3,14 presenterer

stadig ti

I samarbeid med

skritt

nærmere

argentinsk kunst inspirert av latinamerikansk poesi

2. oktober - 31. oktober 1999

Bryggens museum

• Plakat for kunstutstilling • Montering av malerier • Invitasjonskort

Guillermo Kuitca (1961): «Strasbourg» 1991, Akryl på lerret, 180 x 180 cm

Horisonten kommer

1999

Bryggens museum

â&#x20AC;˘ Plakat for kunstutstilling â&#x20AC;˘ Invitasjonskort

1997

PA N D O R A S E S K E R

SYLVIE CATY Bok og papirkunst fra Basse-Normandie

9ip^^\ej Dlj\ld 24. jANuAR - 1. mARS 1998

Bryggens museum

• Plakat for kunstutstilling • Utstillingstekster • Invitasjonskort

1998

max Friedländer hevder at kunsthistorikere som betrakter et kunstverk som et dokument, har rett til å motsette seg enhver Form For restaurering som går videre enn konservering og det å Fjerne senere tillegg: “han ønsker å se tydelig det som måtte være igjen av originalen; han ønsker ikke at det som ikke lenger Finnes, skal Framstilles som om: slik var det”. men et kunstverk kan ikke bare betraktes som et originalt dokument som skal bevares kun For spesialister. bildet skal også være til glede For et stort publikum, som ikke vil Få den rette opplevelsen hvis konserveringen bare skulle begrense seg til å bevare den originale, Fysiske overFlaten.

kunst på kunst

fotoutstilling om restaurering av malerier

9ip^^\ej Dlj\ld 18. september - 1. november 1998

Bryggens museum

• Plakat for utstilling om restaurering av billedkunst • Utstillingselementer tekst og bildefrise • Invitasjonskort

1998

11. desember 1999 – 6. februar 2000

9ip^^\ej Dlj\ld

Bryggens museum

• Plakat for temautstilling • Utstillingstekster/-elementer, montering

1999

skoleelever og grafikk

ung kunst 12 - 29

november

1998

støttet av

Norsk Kulturråd og Bergen Kommune

9ip^^\ej Dlj\ld

Zink ans

v/ Trond Knutli og Roger Gjerstad

Bryggens museum

• Plakat for temautstilling

1998

Luis Felipe noé: «Y aqui andamos» (og her går vi), blandet teknikk, 145 x 145 cm, 1997

Argentinsk sAmtidskunst:

9ip^^\ej Dlj\ld

30. januar - 14. mars 1999

Jorge demirjián Carlos gorriarena Luis Felipe noé

Bryggens museum

• Plakat for kunstutstilling

1999

Bryggens museum

• Plakat for temautstilling • Utstillingstekster/-elementer • Invitasjonskort, julekort

1998

Bryggens museum

1991

• Brosjyrer for Bergenhus (Rosenkrantztårnet og Håkonshallen) • Tolv varianter, hver brosjyre på seks språk • Grafisk design og produksjon. Delvis egne foto

Bryggens museum

1991

• Brosjyrer for Bergenhus (Rosenkrantztårnet og Håkonshallen) • Tolv varianter, hver brosjyre på seks språk • Grafisk design og produksjon. Delvis egne foto