konstruerte virkeligheten
Den
En fortolkningscollage Harald E. Tørresen VKA 1992
“...it is in matters beyond the limits of mere rule that the skill of the analyst is evinced. He makes, in silence, a host of observations and interferences. So, perhaps, do his companions; and the difference in the extent of information obtained lies not so much in the validity of the inference as in the quality of the observation. The necessary knowledge is that of what to observe�. 1 2
Å
MICKEY MOUSE DRØMME af Steen Estvad Petersen – et utdrag fra Weekendavisen 3.–9. januar 1992
Arkitektur. Når Euro Disneyland åpner til foråret vil nogle af verdens kendteste arkitekter have bidraget til parkens arkitektur. Det hele begyndte, da Disney Corporation i California fik en ny bestyrelse. Med Michael Eisner i formandsstolen blev den verdensomspændende forlystelsesgigant pludselig det 20. århundredes største bygherre og mæcen, som arkitekt-koryfæerne fra Postmodernismens glade dager ligger på knæ for at få lov til at tegne hoteller, kontorer og drømmeslotte til. Der er naturligvis både god reklame og prestige i denne kovending for en koncern, der hittil har excelleret i en scenografi, der ikke adskilte seg synderligt fra filmverdenens. Michael Eisner indrømmer da også, at hvis han blot må bestemme temaerne, så er der frir slag for de kendte arkitekter, som han hævder er meget bedre til at styre deres fantasi end så mange decorators. Det kræver et trenet intellekt at bygge vildt og vulgært, og det koster alligevel det samme at bygge 1.000 smukke hotellværelser som 1.000 grimme. Postmodernisten Michael Graves var en av af de første. Han har tegnet Disneys hovedkvarter i Burbank, Californien,
skrive en tekst om virkeligheten kan i utgangspunktet høres prosaisk ut. Den fremtrer jo som et altomfattende fenomen, en kilde for enhver tanke og idé. Men ser man nærmere på begrepet virkelighet som tar for seg dette spesielt, aner man kanskje et språk for å forstå kompleksiteten av hva det betyr å se og erfare. Snakkes det om virkeligheten blir inntrykkene man får gjerne delt inn som fiksjon eller fakta. Fiksjon er menneskeskapte idéer, løgner og drømmer. Fakta blir da det som er sant, realitet, – det som man er enig i at eksisterer. Men virkeligheten er
Ludwig Wittgenstein: Seeing and seeing as (utdrag fra kap. XI)
(...)To read Wittgenstein’s discussion is to be made aware of how easily we can mislead or be misled, for instance if our accounts of what we see are governed by assumptions which others do not share. (...) (...) What is the criterion of the visual experience? – The criterion? What do you suppose? The representation of ‘what is seen’. The concept of representation of what is seen, like that of a copy, is very elastic, and so together with it is the concept of what is seen. The two are intimately connected. (Which is not to say that they are alike). (...)
MARCEL DUCHAMP: Fountain, 1964. Redaymade, 41 cm h, nach dem verlorenen Original von 1917
ikke så enkelt bygget opp. Problemer oppstår når begrepene skal utdypes, etterhvert må dette bli en individuell avgjørelse. Årsaker kan være den enkeltes erfaring eller begrepsforståelse, eller f. eks. at en fiksjon er blitt allment godtatt som fakta. Dette var noe han reflekterte over etter at det skjedde noe uvanlig på kontoret hans. Som regel jobbet han med å passe på forsendelsen av alle brevene fra det store bedriftsområdet, men nå var han mest ved makulatormaskinen. Her satt han og pres3
Someone tells me: ‘I saw it as once as two hexagons. And that’s the whole of what I saw’. But how do I understand this? I think he would have given this description at once in answer to the question ‘What are you seeing?’, nor would he have treated
også kaldt ”De Syv Dværge” fordi Dværge i 6 meter høy beton støtter gesimsen. Det er også ham der i Orlando, Florida, har bygget to enorme hoteller ”Delfinen” og ”Svanen” i lyserød, orange og lyseblå beton med mammut delfiner, svaner og muslinge-skaller med springvand på taget. Indvendig er lobbyens lofter bekledt med teltdug i blå og hvide striber, der giver det 12 meter høye rum en stemning af ”1001 Nat”. Men uanset hvor grinagtig disse byggerier kan forekomme, så elsker folk denne arkitektur, som er udført med en kvalitet og detaljerigdom, der karakteriserer alt, hvad Disney Corp. giver seg i lag med. En anden amerikaner, Robert Stern, har i Californien tegnet et venetiansk palads, der bruges som personaletrænings-center, og en fornem Yacht Club i Florida med fyrtårn og marina i en stilart, der nærmer sig århundredeskiftets sofistikerede badehoteller udenfor Boston og New York.
set ned i det evige sluket bunker med A4 ark som endte som fine strimler. Strengt tatt hadde han ikke lov til å se på de viktige dokumentene han destruerte, men ved et uhell så han likevel noe den dagen. I det han løftet en bunke fra skrivebordet mistet han dem på gulvet så de la seg utover som en vifte. Der kunne han se et ord som gikk igjen med uthevde bokstaver: virkeligheten. Han kjente hjertet slo raskere, og stakk de hemmelighetsfulle arkene raskt ned i vesken sin. Det var slike papirer han satt hver bidige dag og ødela: duplikattekster om virkeligheten. Den dagen måtte han anstrenge seg for å gå som normalt gjennom sikkerhetssonen da han skulle hjem. Han kjente han ble mo i knærne de siste meterne bort til utgangsporten, men ingen av de tungt bevæpnete vaktene la merke til noe. Og den gamle Opelen startet ved første forsøk: dette måtte være en spesiell dag. Han visste han hadde fått tak i noe bedriftsledelsen ikke ville skulle komme ut. Men da han vel hjemme satte seg i godstolen og begynte å lese, forstod han ikke den kompliserte terminologien. Han tenkte seg om en stund før han måtte slå opp i leksikonet. Det første han så på var:
it as one among several possibilities. In this his description is like the answer ‘A face’ on beeing shewn the figure
The best description I can give of what was shewn me for a moment is this: ... ‘The impression was that of a rearing animal’. So a perfectly definite description came out. – What is seeing, or was it a thought? Do not try to analyse your own inner experience. Of course I might also have seen the picture first as something different and then have said to myself ‘Oh it’s two hexagons!’ So the aspect would have altered.And does this prove that I in fact saw it as something definite? ‘Is it a genuine visual experience?’ The question is: in what sense it is one? Here it is difficult to see that what is at issue is the fixing of concepts. A concept forces itself in one. (This is what you must not forget).
Også en japaner, den meget respekterede arkitekt Irata Isozaki er leveringsdygtig, når Disney kalder. Han har udenfor Disneyland i Florida bygget et administrations-center, hvis 4
kontorfløje er tenet i gråt og lyserødt. Midt i komplekset rejser en kæmpe cylinder i lyserødt og grønt sig over bygningerne. Den er hul indeni og åben mod himlen. Fra åbningen stikker en 23 meter lang, forgyldt bjælke ind i cylinderen og danner verdens største solur. Herlighederne hører til i det amerikanske showbizlandskab, hvor det at råbe højt er en dyd. Men sammenlignet med traditionel showbiz-arkitektur hæver Disney’s nye koncept sig himmelhøjt over konkurrenternes. Og det går ikke lang tid, før Europa bliver grepet af Mickey Mouse, Magic Kingdom, Frontierland-, Adventureland-, Fantasyland-, og Discoveryland-feberen. Den 12. april åbner Euro Disneyland 30 km øst for Paris. Bygningerne er allerede færdige på det 2.000 ha. store område, selv om haveanlæggene endnu kun er et ælte af mudder og vand. Og i hovedkvarteret ved Noisy le Grand har man travelt med at udpege og uddanne 12.000 tjenende ånde, der skal betjene de 11.mill. turister, som ventes alene i 1992.
N.R. Hanson OBSERVATION Utdrag fra ‘Patterns of Discovery’ (1958) (Influert av Wittgenstein)
Som det fremgår i filosofileksikonet finnes det ikke en absolutt forklaring på hva uttrykket virkelighet innebærer. Platon fremsatte et dualistisk syn: opp mot den relative og alltid vekslende sanseverden satte han idéenes verden, den absolutte evige virkelighet, som bare er tilgjengelig ved hjelp av fornuften. Gjennom hulelignelsen og mimesisbegrepet forklarer han at de sansbare enkeltting bare blir erfart som ufullkomne skyggebilder av de fullkomne idéer. Hegel hevdet at denne erfaringen består av den filosofiske 5
(...) There is, however, a further element in seeing and observation. If the label ‘seeing as’ has drawn out certain features of the concepts, ‘seeing that...’ may bring out more. (...) ‘Seeing as’ and ‘seeing that’ are not components of seeing, as rods and bearings are parts of motors: seeing is not composite. Still, one can ask logical questions. What must have occured, for instance, for us to describe a man as having found a collar stud, or as having seen a bacillus? Unless he had had a visual sensation and knew what a bacillus was and (looked like) we would not say that he had seen a
Alene fra Skandinavien regner man med 100.000 besøgende. Området, der udgør 1/5 af byen Paris’ areal er skabt som en fuldstændig tro kopi af de andre Disneyland’s i USA og Japan. Når centret står færdigt er der brugt 25 mia. kr på at bygge forlystelser, hoteller og restauanter, som ligger ud til kunstigt gravede søer og floder. Fuldt udbygget vil der være 20.000 hotelværelser eller lige så mange som i Paris. (...) Hotellerne er alle tegnet af verdensnavne. Udover Michael Graves, Robert Stern og andre tegnestuer har selveste Frank Gehry bidraget med ”Le Festival Disney”. Det er en collage af farverige bygninger, der rummer fire restauranter, to dansehaller, butikker, posthus og turistkontor sammen med et show ”The Bufallo Bill’s Wild West Show”, der foregår under åben himmel og projektør-belysning fra et system af 20 meter høje lysmaster, der er med til at give centret de specielle karakter, som kendetegner Gehry’s collage-arkitektur. Wimberly, Allison, Tong & Goo har tegnet The Disneyland
bevissthet som har den sansende bevissthet som gjenstand. Her utvikler han det dialektiske begrep som bygger på en vekselvirkning mellom det enkeltstående og det allmenne, der erfaringen både har et negativt og positivt aspekt. Det negative aspekt betyr den filosofiske bevissthet som kritisk påpeker at det er en uoverenstemmelse mellom de enkeltstående sanseopplevelser (som den sansende bevissthet har), og de allmenne, teoretiske som sluttes av dette. Adorno påpeker den rent kritiske side av det hegelske erfaringsbegrep. De egentlige erfaringer skjer i følge ham i erfaringsknutepunkter der mennesket våkner til en filosofisk bevissthet om uholdbarheten av de eksisterende meninger, teorier og verdensanskuelser, uten at det fra denne erfaringen behøver å oppstå en ny og mer omfattende teori. Heidegger er kritisk til begge disse modellene, han forutsetter en fortolkningsramme for erfaringen. Det vi erfarer
6
bacillus, except in the sense in which a infant could see a bacillus. ‘Seeing as’ and ‘seeing that’, then, are not psychological components of seeing. They are logically distinguishable elements in seeing-talk in our concept of seeing. (...) The gap between pictures and language locates the logical function of ‘seeing that’. For vision is essentially pictorial, knowledge fundamentally linguistic. Both vision and knowledge are indispensable elements in seeing; but differences between pictorial and linguistic representation may mark differences between the optical and conceptual features of seeing. This may illuminate what ‘seeing that’ concists in. Not all the elements of statement correspond to the elements of pictures:There is a ‘linguistic’ factor in seeing, although there is nothing linguistic about what forms in the eye, or the mind’s eye. Unless there were this lin-
hotel, et viktoriansk palads med tårne og tinder, der skal fungere som station for TGV-togene og hovedingang til hele Disneyland. Michael Graves har tegnet Hotel New York, der i al sin Albert Speer’ske monumentalitet er en hybrid over Manhattans skyskraber tilsadt lidt rækkehusidyl.
er ikke noe enkelt som er gitt, men alltid fortolket. Derfor kan vi være oppmerksomme på forutsetningene som vi vanligvis underforstår, uten å etterprøve dem. Ut ifra erfaringsgrunnlaget kan man trekke slutninger og erkjenne virkeligheten. I filosofien går dette inn under erkjennelsesteori som står for læren om erkjennelsens natur og vår kunnskaps opprinnelse, mulighet, omfang og gyldighet. Forenklet kan en også si at erkjennelsesteorien drøfter resultatet av foreningen av objekt (= metafysikken) og subjektet (= psykologien). Om dette står det: Hvordan man skal presisere forholdet mellom metafysikken og erkjennelsesteoretiske spørsmål om hva viten er, og hva vi kan vite, er et åpent spørsmål. Men alle er enige om at de metafysiske påstandene overskrider grensene for dagligdags og fagvitenskapelig erkjennelse. 7
guistic element, nothing we ever observed could have relevance for our knowledge. We could not speak of significant observations: nothing seen would make sense, and microscopy would only be a kind of kaleidoscopy. For what is it for things to make sense other than for descriptions of them to be composed of meaningful sentences? We must explore the gulf between pictures and language, between sketching an describing, drawing or reporting. Only by showing how picturing and speaking are different can one suggest how ‘seeing that’ may bring them together, and brought together they must be if observations are to be significant or noteworthy. (...)
Robert A. M. Stern har skabt informations-centret Espace Euro Disney og dets varetegn, en 20 meters højhat, som han har hentet ideen til fra Disney’s film Fantasia. Han har også tegnet The Newport Bay Club i colonial style med store verandaer, hvor gæsterne kan sidde i gyngestole og nyde udsigte over den kunstige Buena Vista-sø. Stern har også tegnet Hotel Cheyenne, som er en hel frontier-by fra det vilde vesten med huse i alle mulige farver, saloon-barer og et rigtigt fort. Fra dette hotel-afsnit er der udsigt tværs over den slyngede og kunstige Old River til Hotel Santa Fe, som er en by af ”pueblos”, lerhuse fra den sydvestlige amerikanske ørken. Udover hotelcentret er der 5 tema-landskaber. Det er Main Street, USA, som er en all-american hovedgade med hestekøretøjer, veteranbiler, 14 butikker og restauranter ”i den gamle stil”.
Michael Baxandall THE COGNITIVE STYLE Utdrag fra “Painting and Experience i Fifteenth Century Italy”, Kpt. 2 ‘The Period Eye’
Hegel bygget sin filosofi på verdensånden eller verdensfornuften, der bare det som er forståelig er erkjennbart. Hegels forsøk på å etablere en logikk i historien var blant annet et forsøk på å begrunne historiske vitenskaper som mulige og legitime. Men Baudrillard sier at “naturvitenskapsmennene vet vel i dag at de ikke har en natur i seg selv for seg selv – alt
8
(...) To sum up: some of the mental equipment a man orders his visual experience which is variable, and much of this variable equipment is culturally relative, in the sense of being determined by the society which has influenced his experience. Among these variables are categories with which he classifies his visual stimuli, the knowledge he will use to
Et damptog, som for tiden bygges i Wales, bringer besøgende rundt omkrig i hele parken med udgangspunkt i Main Street. Frontierland er inspireret af Monument Valley og guldgraveræraen. Minetoget bringer gæster gennom ”The Big Thunder Mountain’s minegange og dalstrøg, og enhjuldamper a la Mark Twain sejler på ”Rivers of the far West”. Herresædet ”Phantom Manor” byder på spøgelser og gæsterne kan ro i kanoer eller sejle i gammeldags piratskibe på en sto sø, som nettop blev fyldt med vand, da jeg besøgte området. I byen ”Thunde Mesa” ligtger
avhenger av det medium, det spektrum av erkjennelsesmidler, de arbeider med. De vil aldri få kjennskap til naturen i seg selv. Det er den samme skjebne i dag. Objektivitetens fase er gått meget hurtig over. I dag er erkjennelsen mer et spill med hypoteser, aldri objektiv.” Da er det kun min versjon av virkeligheten jeg forholder meg til. Atomfysikeren Heisenberg sa det slik at enhver erkjennelse av verden er en forvrengning av den. En konsekvens blir at systematiseringer av inntrykk og studier alltid vil forholde seg subjektiv. I lys av dette: hva vil det da si å være inne i virkelighetsoppfattelsen?
9
supplement what his immediate vision gives him, and the attitude he will adopt to the kind of the artificial object seen.The beholder must use on the painting such visual skills as he has, very few of which are normally special to painting, and he is likely to use those skills his society esteems so highly.The painter responds to this; his public’s visual capacity must be his medium.Whatever his own specialized professional skills, he is himself a member of the society he works for and shares it visual experience and habit. (...)
The Lucky Nuget Saloon side om side med fem andre restauranter og butikker. Adventureland består af en 1700-tals havn i spansk stil og et 27 meter højt træ, hvor den skibbrudne familie Robinson byggede deres tilflugtsted. Her loves arabiske nætter (hvad så det er?) en adventurelandbazaar samt masser af butikker og restauranter. Fantasyland krones af ”Le Chateau de la Belle au Bois Dormant”, et fantasislot a la Cinderella Castle med sovende skønheter, drager og en ekspedition gennem alle Walt Disney’s eventyr lige fra Peter Pan, Pinocchio til Snehvide og Dumbo. Her er en rigtig labyrint, hvis hække er ved at blive plantet og Alice in Wonderland ”Mad Tea Party”. Discoveryland fortæller om menneskers fantasi og opdagel-
Han klappet sammen leksikonet og tenkte på de ulike formuleringene for det å være; de ga et komplekst bilde av samfunnet. Hvilken betydning hadde da de ulike tekstene han hadde kommet over? I kunsthistorien har værensforholdet gått gjennom en utvikling der konflikten mellom eksistens og destruksjon har vært det essensielle. Imidlertid vil kunstverkets gjenspeiling av menneskets forestillinger over sin eksistens ofte bestemmes av formål/funksjoner som betinger opplevelsen av arbeidene. Slik er det gjennom antikken og renessansen, først rundt 1750 da kunstbegrepet blir definert oppstår menneskeindividet som subjektivt skildrer sin tilværelse i et selvbilde av geni/ ånd. Dette subjektet utvikler seg fra romantikken til modernismens forenklingsprinsipper 10
Wieland Herzfelde: Die ethik der geisteskranken (Die Aktion, 1914)
Geisteskrank nennen wir Menschen. die uns nicht verstehen oder die wir nicht verstehen. Nur von letzteren sei die Rede. Gemeinhin macht man diese Unterscheidung nicht. Die Kranken einer irrenanstalt sind verrückt; das genügt. Wenn man von geisteskranken spricht, stellt man sich Grössenwahnsinnige,Tobsüchtige, religiös Irrsinnige usw.vor.Man bedauert diese armen Unglücklichen, lacht sie aus und graut sich vor ihrem Shicksaal Dieses übliche verhalten ist unbe-
seslyst med referencer til Jules Verne og H.G. Wells, ja sågar sælveste Leonardo da Vinci. Besøgende tages med på en intergalaktisk stjernerejse, og her er et ”Videopolis” og et ”Visionarium” med kæmpelærreder og splinterny, superteknik. Dette er i meget korte træk nogle af de talrige attraktioner, som Euro Disneyland kommmer til at bestå af. Hertil kommer et overflødighedshorn af shows, optog, musik, dans og konkurrencer. (...) Der har naturligvis værert en livlig debat i Frankrig om dette stykke USA like pladask udenfor Paris’ byporte. Men set i det store og velvillige perspektiv har alle disse forlystelsesparke lige fra Legoland, asterix- og smølfeparker til Disneyland ikke så få historiske fortilfælde. (...) Ja, vor egen Jægerspris Mindepark og
bygget på det sublime, mot postmodernismens dekonstruksjonsmodell på subjektets væren. Per Aage Brandt sier at filosofien lider av sykdommen Væren, den stanger hodet mot væren. Her dras Baudrillard inn: forholdet mellom “seen” (opprinnelse) og sigen (utsigelse) blir satt i sammenheng med original og kopi. Brandt synes å mene at Baudrillards beskrivelse av “Xeroxeffekten”, det at kopi og original faller sammen og alt blir projeksjoner, ligger latent (uuttalt) i moderne ontologi overhode. For å uttrykke sin egen væren blir tegnet brukt, og dette forhold tar postmodernismens filosofer blant annet utgangspunkt i. Studiet av tegn kalles semiologi, et eksempel på skjematisk tegnanalyse finner vi hos Erwin Panofsky:
11
rechtigt. Der Geisteskranke ist an sich fähig, glücklicher zu sein, als wir es vermögen: denn er ist natürlicher und menschlicher als wir. Ihn treibt Gefühl zum Handeln, nicht Logik. Sein Tun ist machtvoll, unmittelbar.“Religion des Willens” nenne ich den Wahnsinn: nur der Wille kann das Gefühl zur Kraft eziehen. Der Geisteskranke ist künstlerisch begapt. Seine Sprache behält er bei: sie ist seelischer Ausdruck, doch Rechtschreibung, Zeichensetzung, auch Wörter, Redewndungen, die nicht in seinem Empfinden wurzeln,vermeidet er; nicht aus Vergesslichkeit, sondern aus Unwillen. Der Irre ist nicht vergesslich. Was sich in seine Seele einmal eingeprägt, bleibt in seiner Erinnerung. Für alles, was Eindruck von ihn macht, hat
Erwin Panofsky: tegnanalyse, en skjematisk oversikt
lystslottet Liselund på Møn kan med lidt god vilje anskus i dette perspektiv, selv om de fleste nok vil lægge en ironisk distance mellem dem og Disnylands bastante kitsch. Fælles for begge fenomener er dog kvaliteten af det byggede og trangen til at overgive sig til stemning. Med bruken af aner-
Et maleri fra realismen som Millets “The gleaners” ville få ulike fortolkninger om et slikt skjema skulle bli brukt i 1857 eller i dag. Den gang provoserte bildet med sin realistiske holdning, i dag må vi rekonstruere meningen gjennom forutsetninger og se bildet via representasjons- eller signalmodel-
12
er ein besseres Gedächtnis als wir, dagegen gar keins für ihm gleichgültige Dinge. Ähnliche Veranlagung hat auch dem Künstler den Ruf eines wirklichkeitsscheuen, wissenschaftslosenTräumers eingetragen. Seinen Sinn für das Wesentliche und Besondere of-
kendte arkitekter er svælget mellem de historiske aner og nutidens romantiske, offentlige haver ihverdt fald mindsket. Og for Disney World betegner dette kvalitets-spring en kærkommen udfordring til nogle af de arkitekter, der har skabt et navn i løbet af de sidste 20 års eklekticisme. Postmodernismens i videste forstand har omsider fundet et re-
ler. Og kan hende er ikke disse samsvarende med Millet sine intensjoner, opplevelsen av bildet har gjennom historiens forvandling endret den opprinnelige opplevelsesmåte; det har oppstått en ny i den for alltid tapte. Surrealistene brukte montasjen som primær fremgangsmåte når symboltegn ble valgt, og ved hjelp av sjokkeffekt skulle ubevisstheten synliggjøres i virkelighetsbildet. Walter Benjamin skriver “...at al mennekelig viden må tage form af fortolkning, og at idéen ikke er andet end fortolkningens holdepunkt.” Tekstene hans påpekte også at “filosofien ikke kan erkende sandheden om virkeligheden umiddelbart, men kun i billedlig, symbolsk form. Virkeligheten eksisterer kun som en strøm, der ikke kan begribes i sin bevægelse. Kun gennem en sammenstilling af begrepselementer i symbolske billeder, kan den historiske bevægelse fastfryses, og der efter gøres til genstand for fortolkning. Benjamin identificerer kunsten som et sådant billede, gennem hvis symbolværdi filosofien kan tilnærme seg sandheden om den historiske totalitet.”
13
fenbart der Irre darin, dass er Sprache und Schrift nie ungewählt, schwerfällig und charakterlos gebraucht. Für Dinge, von denen er häufig spricht,wie Blumen,Kostbarkeiten, hohe Würden, denügen ihm unsere gezählten Begriffe nicht. Auch spricht er die Worte anders aus als wir, nicht aus Unvermögen, sondern aus künstlerischer Initiative: Erfindungskraft,
fugium, hvor den frit og uhæmmet kan boltre sig. Det må være ganske skæg at være arkitekt for Disney Corporation...
Et fellesuttrykk for surrealistene er en katastrofetilstand som gjennom overskridelsen skal “vekke opp” tilskuerne. I et essay om litterær fantasi og dets psykologiske implikasjoner skriver Sigmund Freud om ’das Unheimliche’ (det uhyggelige/fabelaktige). Dette beskriver 14
Fotomontasje av John Baldessari
både en fremmedgjørelsestilstand fra verden, oppfattet som uhyggelig, og en avsløring av det som vanligvis er skjult. Det fantastiske eksponerer slik det som til vanlig er skjult på grunn av kulturelle normer, og ved å benytte seg av dette, forandres det kjente til det usikre og forvirrende. I psykoanalytiske termer består denne underliggende verden av et begjær, vesentlig umettelig – men nødvendigvis bygget på fraværet. Et lignende begjær finnes i lengselen etter det sublime. Per Aage Brandt kaller modernismen det sublimes kultur; den ga akt på det usynlige i det synlige, og henviser til det ontologiske andre. “Det moderne syntes avskåret fra enhver mulig forbindelse ’med det som er’, på ethvert plan: ingen forbindelse mellom dets imaginære og dets reale syntes å eksistere utenfor det symbolske, den gåtefulle, selv blinde, beveget av ’begjærets’ illusjoner og hallusinasjoner.” Baudrillard deler opp tegnet og bildets forhold til virkeligheten i tre stadier. Fra renessansen til den industrielle revolusjon reflekterer tegnet gjennom imitasjon/kopiering. I den industrielle tidsalder maskerer tegnet fraværet av en annen virkelighet. I den nåværende fasen står ikke tegnene i noe forhold til en virkelighet – simulering. Han bruker simulakrum som betegnelse for konstruksjonen for det som ikke finnes, og ved hjelp av denne sier han at tegnene representerer fraværet av en virkelighet. Lyotard påpeker at dagens samfunn der de ’store fortellinger’ (som de politiske og religiøse) er død, må kulturen også bli retningsløs, preget av tegnenes eget liv og av simulakret. Da han leste det følgende avsnittet visste han ikke hva han skulle tro. Var livet hans uten me15
ning: kun en imaginær tanke når det kom til stykket? I den postmoderne tilstand er det fraværet av en etablert sannhet som råder. Derfor oppløses også jeget, identiteten blir flytende og synsvinkelen skiftende. Subjektets fremmedgjørelse er nå erstattet av dets fragmentering (Fredrich Jameson) og selvet er nå bare knutepunkter i et kommunikasjonsforløp (Lyotard). “Det er selvet selv som står på spill. Eller om man vil: individets sammenheng og identitet overhodet. Den siste rest av integritet før individet selv oppslukes av forførelsens spill og forsvinner som “begjær”. Når kunsten ikke lenger anerkjenner et pålitelig sett verdinormer, “vil den forholde seg fritt og ironisk til virkelighetsgjengivelsen, og skape sin egen imaginære og kanskje narcissistiske, men troverdige “virkelighet”. Vi får da et eget fiksjonsunivers av
Freude am Willkürlichen.
Martin Heidegger: (om kunstverket)
“små fortellinger”, en metakunst som er bevisst sin imaginære karakter og hengir seg til labyrintiske gåter og spill, betjener seg av selvreferanser og allusjoner til andre fiktive 16
“Indem das Werk eine Welt aufstellt und die Erde herstellt, ist es eine Anstiftung dieses Streites. Aber dieses geschieht nicht, damit das Werk den Streit in einem faden Übereinkommen zugleich niederschlage und schlichte, sondern damit der Streit ein Streit bleibe. Aufstellend eine Welt und herstellend die Erbe vollbringt das Werk diesen Streit. Das Werksein des Werkes besteht in der Bestreitung des Streites zwischen Welt und Erde.
universer, som representeres i pastisjer og parodier. Kunsten og mediene søker mot mangfoldighet, flertydighet, mot “sprengthet”, mot diskontinuitet og “fragmentarismer”. Når tegnene ikke lenger har et “virkelig” innhold, kan de brukes for sin egen skyld, som dekorasjon, som simulakrum.” Trond Berg Eriksen skriver at Baudrillard og Perniolas luftige tekster frivillig gir avkall på all virkelighetskontakt, og at de derfor “bryter forbindelsen med det reelle også i sine fremstillinger, og fremmaner forestillingen om det reelles dødskamp hvor de åpenbart er rede til å yte sin skjerv. I noen grad har de selvsagt rett i at det reelle nå må finne seg i å tjene som mat for massemedienes Molok, at det reelle er blitt uendelig manipulerbart stoff som ikke har noen sjanse til å normere sin egen portrettering i avisoppslag og billedsekvenser. Slik tallene ble virkelighetskriterium i den moderne naturvitenskap og kapitalisme, slik den trykte tekst ble virkelighetsgarantist i skriftkulturens juridisk dokumenterte verden, slik er bildet blitt selve prøvestenen på det reelles virkelighet i den nye mediekulturen. Hele kloden: 17
Arnulf Rainer: “...For billederne, digtene, tankerne, sproget, er skummet, gæren, affaldet, asken – de er udtryk for det meningsløse forsøg på at knytte kontakten i (oplevelsens) ekstase frem for i den vedvarende forening (en ufrugtbar metode for kravet og tilegnelsen). De er det umulige forsøg på at bevise noget som helst gennem tale frem for tavshed. De er bekendelserne til vor beskidte jord, over hvilke vi skammer os. Gid alle måtte vide, at de er vore spor, ikke os selv. Dette til undskyldning...” (Sitat fra 1952 gjengitt i Karen Merete Lundgaards-Leths artikkel om Arnulf Rainer: “Fraværets ikoner”)
natur, kultur, politikk og dagligliv er omringet og innringet i et nettverk av signaler som til sammen ikke bare utgjør tingenes hud og overflate, men som erstatter den håndgripelige verden. Det imaginære har fått et ryggtak på det reelle og er i ferd med å slenge det i bakken. Fiksjonene har fått et strupetak på det stofflige og er i ferd med å kvele det.”
Han kastet fra seg papirene på gulvet. Han kjente ikke lenger den frykten han fikk da han kom over dem på kontoret. Selv om innholdet syntes ugjennomtrengelig og kanskje kunne avskrives som det rene vås, fornemmet han likevel en fragmentarisk substans der han fikk forsterket troen på sitt reelle jeg. At bedriftsledelsen kunne konstruere strategiske virkeligheter virket hypotetisk, han tvilte på at han kunne være en bestanddel i dette. Han så over papirene en gang til, og la dem til side. Han tenkte på morgendagen ved makulasjonsmaskinen mens han hentet frem en kriminalbok han ville bruke kvelden på. I introduksjonen leste han: 18
“What (the detective) discovers is that the ‘reality’ that anyone involved will swear to, is in fact itself a construction, a fabrication, a fiction, a faked and alternate reality. And that it has been gotten together before he even arrived on the scene. And the detective’s work therefore, is to deconstruct, decompose, deplot, de-fictionalize that reality and to construct, or reconstruct out of it a true fiction...” 2 19
NOTER
KILDER
1) Sitat fra Barbara Blooms bok “Ghostwriter/Und wenn Sie Nicht Gestorben Sind”: en introduksjon til Edgar Allen Poes “The Murder in the Rue Morgue”. Barbara Bloom bruker tekstene som instruksjoner til å se på arbeidene hennes som analyserende detektiver, der de også skal være klar over at det ikke kan bli trukket absolutte konklusjoner.
Walter Benjamin – Messiansk materialisme
2) Sitat fra Barbara Blooms essay “Tag!... You’re It: If You’re Part of the Solution, You’re Part of the Problem”. Dette sitatet er hentet fra Lillian Hellmans introduksjon til Dashiell Hammets romaner.
Nancy Spektor – True Fictions Charles Jencks – What Is Postmodernism? Torben Hviid Nielsen – Narrebildet, rasjonalisten og produsenten – Kunsten at forsvinde Trond Berg Eriksen – Hegels estetikk Ole Egil Størksen – Bilder fra det postmoderne Amerika (Bergen flmklubb, våren 1992) Politikens filosofileksikon
20