Y TTERV E G G ER
Vagenov. Loft på Helle, Setesdal.
Vagenov.
Kvarkenov.
Svillene De første stokkene som legges på grunnmursteinene kalles sviller (syll, sydd, sylstokk). Svillene er som regel hogd med et trapesformet tverrsnitt. Svillen har antagelig fått sin form ut fra praktiske erfaringer. Med den brede bunnflaten lå svillen støtt for den videre laftingen. Den brede bunnflaten fordelte trykket fra tak og vegg på en konstruktiv riktig måte, og den utskrådde formen ga et godt avdrypp for vann som rant ned veggen. Svillene var sær-
lig utsatt for råte og ble hogd av store, malmne stokker. En skal heller ikke se bort fra at svillene kan være gitt en dekorativ form og en særlig betydning ved at de, som første omfar, innleder reisingen av huset. Fra Setesdal forteller gammel tradisjon at kortsvillene skulle legges først. Dersom langsvillene ble lagt først, fikk husene «meier», og åsgårdsreia kunne fare av sted med hele huset når den fór forbi.
Laftingen Laftet (novet) er delt i to deler – hodet og hogget (halsen). Laftehodet kan være særlig detaljert utformet og profilert. Selv skjult bak panel finner en alltid laftehoder som er pent avsluttet og avslører en stolt tømrertradisjon. På 1800-tallet ble hodet utformet nye laftehjørner som kam- og sinklaft. En stokkgang rundt huset ble kalt et omfar (kvarv). Høyden på huset oppgis i gamle beskrivelser i antall omfar. Sammen med lengde og bredde gir
Kinnanov.
152
gamle trehus
Detalj av innvendig skillevegg (lafte knute). Merk kinning og sletthogd nov.
Karakteristisk utforming av svillstokken. Grunnmuren som er støpt en gang i 30-årene, har ført til store råteskader.