Julens vakreste dikt og sanger - Utdrag

ANNE B. BULL-GUNDERSEN (RED.)

JULENS VAKRESTE JULENS VAKRESTE DIKT OG DIKT SANGER OG SANGER DEILIG ER JORDEN, JULEKVELDSVISA, NÅ TENNES TUSEN JULELYS, PÅ LÅVEN SITTER NISSEN, MUSEVISA, OG MANGE, MANGE FLER.

ANNE B. BULL-GUNDERSEN (RED.)

JULENS VAKRESTE DIKT OG SANGER

font

innhold

Adventslysene...................................................................................... 8 De hellige tre konger......................................................................... 10 De hyrder stirrer i natten ut............................................................... 12 Deilig er den himmel blå................................................................... 14 Deilig er jorden................................................................................. 17 Det første lys vi tenner...................................................................... 18 Det hev ei rose sprunge..................................................................... 22 Det kimer nå til julefest..................................................................... 24 Det lyser i stille grender..................................................................... 27 Du grønne, glitrende tre god dag....................................................... 29 En frelser er oss født i dag................................................................. 30 En stjerne skinner i natt..................................................................... 32 Et barn er født i Betlehem................................................................. 34 Fødselsstunden.................................................................................. 37 Glade jul........................................................................................... 43 Hvit jul ............................................................................................. 45 Hymne til Josef................................................................................. 48 Høytid .............................................................................................. 51

Jeg er så glad hver julekveld.............................................................. 52 Jeg gikk meg over sjø og land............................................................ 55 Jeg synger julekvad............................................................................ 58 Jul .................................................................................................... 60 Jul i hjemmet .................................................................................... 63 Jul, jul, strålande jul.......................................................................... 64 Julekveld i fjøset................................................................................ 67 Julekveld i skogen............................................................................. 72 Julekveldsvise.................................................................................... 76 Kimer, I klokker................................................................................ 78 Kling no, klokka............................................................................... 80 Ledestjerne ....................................................................................... 83 Mors julaften ................................................................................... 85 Mot jul (Inger Hagerup) ................................................................... 86 Mot jul (Margrethe Munthe)............................................................. 88 Musevisa........................................................................................... 90 Nissen .............................................................................................. 97 Nisssens julekveld........................................................................... 101 Nå er det jul igjen............................................................................ 102 Nå tennes tusen julelys.................................................................... 105 O, helga natt................................................................................... 106 O, jul med din glede........................................................................ 108 Og reven rasker over isen................................................................ 110 På låven sitter nissen....................................................................... 112 Ritsj, ratsj, filibom bom bom........................................................... 117 Romjulsdrøm.................................................................................. 118 Sankt Nikolas på besøk .................................................................. 121 Sankta Lucia................................................................................... 124 Sledefart ......................................................................................... 126 Småfuglene på juleneket ................................................................ 128 Så går vi rundt om en enebærbusk.................................................. 132 Tenn lys........................................................................................... 134 Til den gamle, simple stuen............................................................. 136 Vi tenner våre lykter........................................................................ 138

y

6

<

y

7

<

adventslysene

ò

Tekst: Inger Hagerup | Melodi: Sølvin Refvik

C

4 &4 œ

& œ

står

œ

vi

et

lys

G

D

G

D(“4)

D

œ

œ

œ

og

skin - ner D‹

œ

ten - ner

G(“4) G

œ

œ

ten - ner

C

& œ

D‹

œ

Så

G(“4)

‡

Adventslysene

œ

œ i

F

œ

œ

œ

kveld, vi

œ

œ

œ

œ

œ

for

seg

selv

og

oss

som

G(“4)

G

C

œ

œ

œ

vi

et

lys

i

G

F

œ

œ

kveld, vi

œ

œ

ten - ner

D‹

œ

ten - ner G/H

œ

C/E

œ

A‹

œ

G

C

C

˙

œ

det

for

er

til - ste

det

G

˙

-

œ

de. Det

-

D(“4) D7

œ

œ

œ

gle

œ

C/E

G7 C

œ

œ

de.

Så

A‹

F

G7

C

œ

œ

œ

œ

for

gle

-

de.

copyright © musikk: norsk noteservice as, oslo. tekst trykt med tillatelse.

Så tenner vi tre lys i kveld for lengsel, håp og glede.

De står og skinner for seg selv og oss som er til stede.

Så tenner vi tre lys i kveld, for lengsel, håp og glede.

Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede.

De står og skinner for seg selv og oss som er til stede.

Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede.

Vi tenner fire lys i kveld og lar dem brenne ned for lengsel, glede, håp og fred, men mest allikevel for fred på denne lille jord der menneskene bor.

y

8

<

y

9

<

ò

de hellige tre konger Jens Bjørneboe

Vi hellige tre kongemenn fra nord og syd og øst har lest i himlens stjerneskrift, og dette ga oss trøst.

Til slutt kom tåke over oss, en natt med styggevær, i blinde steg vi opp et fjell og fant hverandre der.

Vi var i hvert vårt fjerne land og trodde hva vi så.

Og vi tok belte stokk og sko og kongedrakten på.

Der møttes vi tre kongemenn, fornam hverandres røst: Den samme stjerne har vi fulgt!

Det var så stor en trøst.

Men ingen av oss visste om de andre konger to.

Vi trodde oss alene på den lange vei vi dro.

I tåken talte vi om det, i denne natt så sort.

Vi visste ikke bjergets navn, men så drev tåken bort.

Hver enkelt vandret ene om i ørken, skog og fjell, og spurte seg bedrøvet: Er vel stjernen der i kveld?

Og bange så vi hvor vi var; vårt fjell var uten trær.

Det var kun kors og døde menn og hodeskaller der.

Og lenge gikk vi uten lys i jordens mørke land.

Og dette var så hård en tid for hver en kongemann.

Da talte vi tre kongemenn: Nu vet vi hvor vi er.

Vi synes det er selsomt at vi skulle møtes her!

Vi tapte retning, vei og håp, vi var som skib i drift, og tenkte: Vi har nok lest feil i himlens stjerneskrift.

Et bjerg som heter Golgatha, den hodeskalleplass, har vært vårt vennskaps fødested.

Et merkelig palass!

y

10

<

‡

Så dro vi til Herodes borg og bøyet oss for ham.

Vi tenkte, det må være her vi finner verdens lam.

Om natten dro vi atter bort, og da kom stjernen frem.

Den lyste som en stjernevei til byen Betlehem.

Herodes sa: I konger tre, bli i mitt hus og hvil!

Men det var noe underlig i kong Herodes smil.

Så stod vi foran stallens dør, da skrek en liten gutt.

Vi gråt en smule alle tre, for nu var reisen slutt.

Alene gikk vi konger tre, vi hadde langt å vandre, men så en natt på Golgatha da møtte vi hverandre.

y

11

<

deilig er den himmel blå

ò 4 &4

C

G7

œ

œ

Dei - lig

G7

hvor

& œ

oss

C

œ

er

den

fra

œ

jor - den

stjer -

Ϫ

blå,

lyst

det

G7

j œ œ

œ

C

œ

˙

œ

seg,

oss

opp

til

Ϫ

ner blin - ker,

D‹ G7

œ

j œ œ

F

˙

j œ œ

Ϫ

œ

A‹

œ

him - mel

C

de gyl - ne

œ

œ

œ

œ

j œ œ

& Ϫ C

‡

Deilig er den himmel blå Tekst: Nikolai F.S. Grundtvig | Melodi: Jacob G. Meidell

C

hvor

œ fra

œ

œ

å

se

œ

jor - den

G

œ

j œ œ

Ϫ

œ

hvor

G7

C

˙

˙

˙™

til

seg.

Det var midt i julenatt, hver en stjerne blinket matt, da med ett der ble å skue én så klar på himlens bue :/: som en liten stjernesol. :/:

Vise menn fra Østerland dro i verden ut på stand, for den konge å opplete, for den konge å tilbede :/: som var født i samme stund. :/:

Når den stjerne lys og blid lot seg se ved midnattstid, var det varslet i Guds rike at en konge uten like :/: skulle fødes på vår jord. :/:

De ham fant i Davids hjem, de ham fant i Betlehem, uten spir og kongekrone, der kun satt en fattig kone :/: vugget barnet i sitt skjød. :/:

y

14

<

œ

de vin - ker

D‹

opp

˙

der - på,

C

de smi - ler,

A‹

œ

er

C

Œ

Denne stjerne lys og mild, som kan aldri lede vill, er hans guddomsord det klare, som han lot oss åpenbare :/: til å lyse for vår fot. :/:

Stjernen ledet vise menn til den Herre Kristus hen; vi har òg en ledestjerne, og når vi den følger gjerne :/: kommer vi til Jesus Krist. :/:

y

15

<

deilig er jorden

ò # &#

D

H‹

˙

œ

Dei

-

lig

# &#˙

D/F©

D

Gjen

œ

er

G

œ

skjønn

# &#˙

G6

A7

D

D

/C©

/H

/A

G6

A7

D

œ

œ

˙

œ

œ

œ

œ

œ

œ

˙

prek - tig

er

Guds

-

mel,

jor

˙

er

/C

-

H7

den,

-

D/F©

œ

sje

œ

œ

nom

de

# &#œ

/A

œ

œ

vi

til

pa

H‹7

‡

Deilig er jorden Tekst: B.S. Ingemann | Melodi: schlesisk folketone

œ

fag

F©‹

-

A7/C©

D

E‹

E7

A

œ

œ

˙

˙

le

- nes

pil

w

-

H7/D©

E‹

A/C©

œ

˙

˙

-

re

ri

-

G

D/A

A(“4)

œ

˙

˙

ra

-

him

dis

med

-

grims

-

A(“4) A7

œ

œ

œ

ker

på

jor

A7

gang.

œ -

D

˙™

sang.

Englene sang den, først for markens hyrder; skjønt fra sjel til sjel det lød: Fred over jorden, menneske, fryd deg!

Oss er en evig Frelser født!

Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang.

Aldri forstummer tonen fra himlen i sjelens glade pilgrimssang.

y

17

<

D

/C©

œ

œ

den

går

Œ

det første lys vi tenner

ò #4 & #4

Tekst: ukjent | Melodi: Ludvig M. Lindeman

œ Det

# &#œ

E‹

‡

Det første lys vi tenner D

A

D

H‹

œ

œ

œ

œ

før - ste

lys

vi

A

˙

ten

D

G

œ

œ

œ

˙

før - ste

lys

vi

ten

D

E7/G© A(“4)

-

G

œ

œ

Ϫ

ner

og

sku

A7

-

œ

ner,

D

D

œ

Ϫ

Guds

sønn

H‹

-

j œ œ

E7

A

œ

˙™

er mot

det

blå.

E‹

D

œ

˙™

ven - ter

på.

Det tredje lys vi tenner, nå kommer julen snart.

Det tredje lys vi tenner, se – stjernen lyser klart.

Det andre lys vi tenner, for Jesus gjør vi det.

Det andre lys vi tenner, snart får vi stjernen se.

Det fjerde lys vi tenner, hør, englesang er nær.

Vi folder våre hender, for nå er julen her.

y

18

<

Det

A7

j œ œ vi

œ

y

19

<

y

20

<

y

21

<

Det hev ei ei rose sprunge det hev rose sprunge

ò

‡

Tekst: tysk, ukjent opphav | Norsk tekst: Peter Hognestad | Melodi: tysk folketone, arr. av Michael Praetorius ca 1600

#4 & #4

D

˙ Det

##E‹ & ˙

D/F©

ut

av

## A & œ

rot

œ

hev

ei

G

œ

## D & œ fe

œ

œ -

dra

-

œ

D

A

ne

hev

sun

œ

A

ved

œ

midt

D/F©

E‹/G

œ

mør

-

D/F©

ge:

Av

Jes

˙

œ

D

G

den

kal

œ

i

œ

ke

mid

y

22

-

natt

<

œ

D

A

de

vin

œ

œ

-

œ

ein

-

˙

stid.

-

-

H‹

˙

ter

-

Ó

œ

se

E

blo

˙

D

˙

H‹

var

A

œ

F©‹

œ

œ

D/G

œ

A

og

A

Som

E‹

Œ

œ

grann.

H‹

rann,

Œ

blid

-

˙

˙

˙

˙

ho

D

so

˙

ge

-

œ

D

œ

A

˙

rot

˙

sprun

E‹

œ

H‹

˙

sa

-

D/F©

G

A

œ

ro

ei

˙

D

œ

œ

## A & ˙ ##E‹ & ˙

G

œ

me

Om denne rosa eine er sagt Jesajas ord.

Maria møy, den reine, bar rosa til vår jord.

Og Herrens miskunnsmakt det store under gjorde som var i spådom sagt.

y

23

<

Guds rose ljuvleg angar og skin i jordlivs natt.

Når hennar ljos oss fangar, ho vert vår beste skatt.

Me syng i englelag: No er det fødd ein Frelsar, og natti vart til dag.