✭
Lag din egen favorittbokliste på www.eselører.no
f on t
ESELØRER norske lesehester anbefaler de beste bøkene
✭
F
✭
Deler av inntektene fra salget av Eselører går til Redd Barnas utdanningsarbeid.
norske lesehester anbefaler de beste bøkene
Det finnes uendelig mange bøker å velge blant, og altfor liten tid til å lese dem alle. Derfor er det så viktig å velge de riktige bøkene. Eselører gir deg hundrevis av gode tips og råd fra norske bokhandlere, kulturjournalister, bokanmeldere og bibliotekarer. I tillegg byr vi på spennende historier fra bøkenes verden og en litterær reise gjennom de siste femti årene.
ESELØRER
«Å lese en god bok er den største lykke på jord.» brikt jensen
font
Å LESE ER Å DELTA Uten grunnleggende leseferdigheter i befolkningen blir ikke demokratiet velfungerende. Derfor må vi gi alle muligheten til å delta. I Beate Grimsruds roman En dåre fri møter vi Eli. Hun er dyslektisk og har store syns- og lesevansker. Hun klarer ikke å se forskjell på B, P og G, og skjønner ikke dette med doble konsonanter. Da Eli har sin siste dag på barneskolen, snakker hun med hjelpelæreren i norsktimen. Samtalen foregår slik: «Men hva har du egentlig tenkt å bli?» «Forfatter,» svarer jeg fort. «Forfatter,» sier hun overrasket, «det tror jeg du kan glemme.» «Og så vil jeg skrive skuespill,» fortsetter jeg, «og kanskje spille med i dem selv på de store teatrene. Og film, jeg kan skrive for kino og tv. Og tegne omslagene til bøkene mine selv.» Jeg kan nesten ikke slutte, så mye vil jeg gjøre. «Jeg tror du skal slå fra deg forfatterdrømmene. Da må man ikke bare kunne skrive, men også lese. Du kan jo verken eller. Tenk på noe realistisk, du, så blir det lettere.» «Det er realistisk, for det er det jeg vil.» «Men du,» avbryter hjelpelæreren, «… lykke til på ungdomsskolen nå.» Da kikker jeg opp og ser på hjelpelæreren. Jeg syns plutselig synd på henne. Synd på et menneske som ikke vet at man kan bli det man vil. Kanskje jeg sitter her med en som ikke vil være hjelpelærer. Jeg vet hva jeg vil. Noe av det verste man kan si til et menneske, er «dette får du aldri til». Spesielt til barn. For det er ikke alle som har et så
Anniken Huitfeldt | eselører | 5
ukuelig pågangsmot som Eli. De fleste av oss hører på hva andre sier, spesielt når vi er små. Blir man fortalt mange nok ganger at man ikke kan noe, vil de fleste barn tro på det til slutt. Også voksne sliter med leseferdigheter. Selv i Norge. Statistikk viser at hver tredje nordmann mellom 16 og 65 ikke oppfyller krav til leseferdigheter i dagens arbeids- og hverdagsliv. Over åtte prosent av oss sliter med å få med seg innholdet i en enkel tekst. To av tre innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn har lave leseferdigheter. Voksne som leser dårlig har tolv ganger så stor risiko for å falle utenfor arbeidslivet som andre. Dette skal bekymre oss, fordi vi vet at lesing er nøkkelen til så mye mer. Manglende leseferdigheter hindrer ikke bare enkeltgrupper i samfunnet fra å ta del i gode kulturopplevelser. Vi må kunne lese godt for å delta i offentligheten og benytte demokratiske rettigheter. Vi må kunne være i stand til å tilegne oss informasjon og kunnskap gjennom skjønn- og faglitteratur, aviser og nett. Demokratiet vårt svekkes når dårlige leseferdigheter hindrer enkeltgrupper i samfunnet fra å delta. Derfor er mang lende leseferdigheter blant voksne den største utfordringen vi har når det kommer til satsing på språk og litteratur. Øker vi lesekompetansen blant voksne som leser lite, skaper vi et mer inkluderende samfunn der alle har muligheten til å delta. Voksne som leser dårlig har som oftest hatt det slik siden de var barn. For vi vet at dersom man ikke leser som barn, er sjansen mindre for at man vil lese som voksen. For å øke folks leselyst, utvikle gode lesevaner og god lesekompetanse, er det viktig å begynne i barndommen. Og sørge for at barn som Eli får den hjelpen de trenger. Men langt fra alle barn har like muligheter til å oppleve litteratur og lære mer om språk. Derfor er det fint at ti prosent av salget av denne boka går til Redd Barna. Med blant annet deres viktige innsats, kan vi nå FNs tusenårsmål om at alle barn i verden skal få mulighet til å gå på grunnskole innen 2015. Vi er nå godt inne i Leseløftet. Målet er å jobbe for barn og voksne som av ulike årsaker leser lite. Hittil har mange engasjerte aktører gjennomført gode prosjekter over hele landet.
6 | eselører | Anniken Huitfeldt
Nasjonalbiblioteket, Foreningen !Les, Leser søker bok og Norsk Forfattersentrum har vært sentrale aktører. De har blant mye annet gjennomført leselystaksjoner rettet mot både barn og voksne, forfattermøter i bibliotek og på arbeidsplasser, lese- og skrivekurs for NAV-brukere, bokserier rettet mot leseuvante voksne som er blitt delt ut gratis i forbindelse med besøk på arbeidsplasser, arbeidsplassbibliotek, transport arbeiderbibliotek og tiltak for familielesing. Bibliotekene er svært sentrale i arbeidet med å formidle litteratur og leseglede. De er blant våre viktigste kultur- og læringsinstitusjoner. Blant annet fordi de er gratis og tilgjengelige for alle. Derfor er det gledelig å lese resultatet av DIFIs innbyggerundersøkelse. Den viser at biblioteket er den offentlige velferdstjenesten som befolkningen er mest fornøyd med. Slik bør det fortsette å være når biblioteket nå skal inn i en ny digital tid. Drømmer og ambisjoner blir ikke mindre om man leser dårlig. Det er bare manglende opplæring, virkemidler og verktøy som står i veien for menneskers ambisjoner. Denne boka er et viktig bidrag i formidlingen av litteratur og leseglede i Norge. Jeg ønsker å takke dem som har bidratt, og ikke minst Font forlag for å ha tatt initiativet til boka. God lesing! Anniken Huitfeldt
Anniken Huitfeldt | eselører | 7
Mark Twain fikk en gang dette telegrammet fra sin forlegger: «TRENGER 2-SIDERS NOVELLE TO DAGER.» Twain svarte: «2 SIDER TO DAGER GÅR IKKE. KAN GJØRE 30 SIDER 2 DAGER. TRENGER 30 DAGER FOR Å GJØRE 2 SIDER.»
12 | eselører | Lars Saabye Christensen
alf kjetil walgermo Mine ti favorittar Lucius Apuleius Platonicus | Det gylne esel (ca. 180 e. kr.) Norsk omsetjing av Henning Mørland Sidan Eselører nærmast er ein rip-off av mi eiga bok frå 2003, Eselhistorier – bakspark fra verdenslitteraturen, vil eg i det minste sørgje for at esellitteraturen er ivareteken også her. Apuleius’ Det gylne esel er den einaste antikke latinske romanen som er bevart i sin heilskap. Det er ei frodig og folkeleg historie med mystisk tilsnitt, skildra med eit esels perspektiv. Ein forlaupar for den pikareske romanen, eit svært underhaldande lesestykke. Augustin | Bekjennelser (398) Norsk omsetjing av Oddmund Hjelde I spennet mellom skriftemål og truvedkjenning skaper kyrkjefaderen Augustin eitt av antikkens mest spennande litterære verk. Den sjølvbiografiske skjønnlitteraturen, slik vi finn han mellom anna hjå Karl Ove Knausgård, har røtene sine her. Dette er litteratur som ikkje går ut på dato, ei bok som omhandlar dei aller største eksistensielle spørsmål. Sapfo | Sapfo (ca. 600-570 f. kr.) Norsk omsetjing av Svein Jarvoll Den greske, kvinnelege lyrikaren Sapfo hadde eit betydeleg omdømme i antikken. Omdømmet er ikkje mindre betydeleg i dag, sjølv om dei fleste dikta hennar er kjente berre som fragment. Svein Jarvoll har gjort ein glimrande jobb med å omsette dei gammalgreske fragmenta til norsk, slik Sapfos lidenskapelege poesi er eit must for lesarar over heile verda. Dette er diktaren som Platon kalla for «den tiande muse».
Alf Kjetil Walgermo (f. 1977) kjem frå Sjøholt på Sunnmøre og er busett i Oslo. Han sit i styret i Norsk kritikerlag og har mellom anna vore juryleiar for Brageprisen. Til dagleg arbeider han som kritikar og kommentator i Vårt Land. Walgermo har skrive fleire skjønnlitterære bøker, ikkje minst ungdomsromanen Mitt bankande hjarte (2011) som er seld til seks land. I 2012 vart han tildelt Statens kunstnarstipend for to år. Walgermo spelar på det norske forfattarlandslaget i fotball, og er også kjent som musikar og låtskrivar.
Blaise Pascal | Provinsialbrevene (1656-1657) Norsk omsetjing av Truls Olav Winther Store eksistensielle spørsmål er dekkande også for filosofen Blaise Pascal. Det viktige filosofiske verket Tanker (utgitt posthumt i 1669) er blitt ståande som ein klassikar i filosofihistoria. Pascal er ein framifrå tenkar, men også ein glitrande skri-
LarsAlf Saabye Kjetil Christensen Walgermo | eselører | 17
bent, noko som blir særleg tydeleg i Provinsialbrevene. I dette verket boltrar han seg i alt sitt satiriske vidd, og gjennomfører eit perfekt angrep på ein tvilsam praksis i den katolske kyrkja. Verket fekk stor betyding for den vidare utviklinga av den franske litteraturen. Fjodor Dostojevskij | Brødrene Karamasov (1880) Norsk omsetjing av Geir Kjetsaa Den russiske forfattaren Fjodor Dostojevskij kunne hatt fleire titlar inne på ei toppliste som denne. Både Idioten og Forbrytelse og straff er sterke konkurrentar, men personleg set eg Brødrene Karamasov aller høgst. Her skriv Dostojevskij fram tre brør med svært så ulike livssyn, og det er gjort på ein så truverdig og fantastisk måte at det er vanskeleg å vite kven ein identifiserer seg mest med. Legenda om Storinkvisitoren, som bror Ivan fortel bror Aljosja eit stykke uti romanen, er eitt av verdslitteraturens desiderte høgdepunkt. Marcel Proust | På sporet av den tapte tid (1913-1927) Norsk omsetjing av Anne-Lisa Amadou Eg les stadig på dette omfattande verket, som ikkje sluttar å forbløffe meg, sjølv om det, sant skal seiast, også kan vere ein smule langdrygt innimellom. Likevel finn vi her noko av det beste som er skrive i den europeiske litteraturen, til dømes det lange partiet som har fått tittelen Swanns kjærlighet. Den som nokon gong har bala med den vanskelege kjærleiken, vil finne næring her. Jorge Luis Borges | Labyrinter (1956) Norsk omsetjing av Finn Aasen Den blinde bibliotekaren frå Buenos Aires er ein av forfattarane som har inspirert meg aller mest. Dei samla fortellingane hans er tilgjengelege i forlaget Agoras nye utgiving Samlede fiksjoner, men sjølv oppdaga eg han i den vesle boka gitt ut i serien Cappelens upopulære skrifter. Borges surrealistiske tekstar tek oss med inn i grenselandet mellom røynd og fantasi, i eit språk og med eit intellekt som får sjølv den argaste litteraturkritikar til å gispe. Stor litteratur i lite format!
18 | eselører | Alf LarsKjetil Saabye Walgermo Christensen
22 | eselører | Lars Saabye Christensen
1960
1961
• Sovjetunionen skyter ned et ame-
• Sovjetiske Jurij Gagarin blir det første mennesket i verdensrommet • Eksilkubanere med støtte fra USA
rikansk spionfly på vei fra Pakistan til Bodø, en hendelse som utløser den såkalte U-2 krisen Atom-ubåten «USS Nautilus» gjennomfører den første jordomseilingen under vann Brasil bytter hovedstad fra Rio de Janeiro til Brasilia Kong Olav V erklærer fjernsynet for offisielt åpnet i Norge Albert Camus, Sigurd Hoel og Nevil Shute dør
• • • •
går i land i Grisebukta på sørkysten av Cuba
• Norges første kvinnelige prest,
Ingrid Bjerkås, ordineres i Vang kirke Loven om opphavsrett til åndsverk, Åndsverkloven, innføres Den norske Bokklubben etableres Louis-Ferdinand Céline, Dashiell Hammett, Ernest Hemingway og Kristoffer Uppdal dør Nobelprisen i litteratur går til Ivo Andri´c (1892–1975), Jugoslavia, «for den episke kraft som han har sporet motiver og skildret skjebner fra sitt lands historie med» Kritikerprisen går til Olav H. Hauge for På ørnetuva Bokhandlerprisen (kjent som Takk for boken-prisen frem til 1981) opprettes, og den første prisen går til Kristian Kristiansen for Jomfru Lide Blant årets mest solgte bøker er Sølvhammeren av Vera Henriksen
• • • • Nobelprisen i litteratur går til
Saint-John Perse (1887–1975), Frankrike, «for den høye flukten og den billedskapende fantasien i hans diktning, som på en visjonær måte gjenspeiler forholdene i vår tid» Kritikerprisen går til Rolf Jacobsen for Brev til lyset Blant årets mest solgte bøker er Musikk fra en blå brønn av Torborg Nedreaas
• •
• • • •
60-tallet | eselører | 23
1966
1967
• Høyesterett gir den 17 år gamle
• Den argentinske geriljalederen
Odd Hansen fra Oslo rett til å ha så langt hår han vil uten å bli utestengt fra Teisen realskole En ukjent forfatter gir ut boka Uten en tråd. Politiet ransaker forlagslokalene, og to dager senere blir forfatteren avslørt som Jens Bjørneboe I Kina går Sentralkomiteen inn for å starte en «kulturrevolusjon» Militærkupp i Argentina Jan Erik Vold, Dag Solstad, Espen Haavardsholm m.fl. overtar det litterære tidsskriftet Profil Einar Skjæraasen dør Nobelprisen i litteratur går til Shmuel Yosef Agnon (1888–1970), Israel, «for hans dypt karakteristiske fortellerkunst, med motiver fra det jødiske folkets liv» og til Nelly Sachs (1891–1970), Tyskland/ Sverige, «for hennes fremstående lyriske og dramatiske diktning, som med gripende styrke tolker Israels skjebne» Kritikerprisen går til Peter R. Holm for Befrielser Tarjei Vesaas’ debutantpris går til Tor Obrestad for samlingene Kollisjon (dikt) og Vind (noveller) Bokhandlerprisen går til Ebba Haslund for Det trange hjerte Blant årets mest solgte bøker er De tusen dagene av Arthur M. Schlesinger
Che Guevara blir skutt i Bolivia
• • • • • •
• • • •
26 | eselører | 60-tallet
• Folketrygden innføres i Norge • Stemmerettsalderen senkes til 20 år • Den såkalte seksdagerskrigen bryter ut mellom Israel og Egypt • Sverige innfører høyrekjøring • Det innføres momsfritak på bøker i Norge • Johan Falkberget, Arthur Omre og Jacob Sande dør • Johan Borgen mottar Nordisk råds litteraturpris for Nye noveller • Nobelprisen i litteratur går til Mi-
guel Angel Asturias (1899–1974), Guatemala, «for hans livlige diktning med dype røtter i de latin amerikanske indianernes nasjonale karaktertrekk og tradisjoner» Kritikerprisen går til Astrid Tollefsen for Hendelser Tarjei Vesaas’ debutantpris går til Johan Fredrik Grøgaard for Dyvekes grav Bokhandlerprisen går til Tarjei Vesaas for Bruene og Kristian Kristiansen for Klokken på kalvskinnet Blant årets mest solgte bøker er Jeg vil leve av Oscar Magnusson
• • • •
Christin Kramprud Ti bøker som sitter fast i hodet Christin Kramprud (f. 1976) er utdannet møbelsnekker, men har siden 2004 vært å finne i bokhandelen i Storgata 61 på Lillehammer (Gravdahl bokhandel). Hun har alltid vært en lesehest, og fikk låne bøker i voksenavdelingen på biblioteket lenge før hun var gammel nok, rett og slett fordi hun hadde lest ut hele barneavdelingen. Prøver nå å lure sine tre barn til å bli like lesegale, og det ser ut til å lykkes.
Stig Sæterbakken | Gjennom natten (2011) Jeg var usikker på hvilken Sæterbakken-bok jeg skulle ta med på lista, men det er denne som sitter hardest og gnager mest. Så godt skrevet at det er ubehagelig å lese. Sæterbakkens bøker kan ikke slukes, men må virkelig fordøyes over tid. Gyrdir Elíasson | Mellom trærne (2011) Oversatt til norsk av Tone Myklebost En sjelden gang finner man en bok som gjør at man lurer på hvorfor man ikke har oppdaget forfatteren før. Slik var det når jeg leste denne novellesamlingen, etter Litteraturfestivalen på Lillehammer i 2012. Fantastisk språk, og denne underliggende følelsen av uro som ofte kjennetegner virkelig gode bøker. Velfortjent vinner av Nordisk råds litteraturpris. Jan Erik Vold | Huset er hvitt: Dikt 1970–1978 (1991) Dette er en samleutgave av Spor, snø (1970), Bok 8: Liv (1973) og S (1978). Jeg har en velbrukt pocketutgave, med dikt som minner meg om leirskolen i niende klasse, sommer på Slemmestad, kjærester jeg aldri har hatt. Med små avispapirlapper på viktige steder, og notater, svakt, med blyant i margen. Tor Åge Bringsværd | Kodémus eller Datamaskinen som tenkte at hva faen fra novellesamlingen Probok (1968) I min hukommelse var denne på mystisk vis blitt tillagt Jon Bing. Men det er kanskje ikke vesentlig. De er jo mitt favorittradarpar. Ypperlig fremtidsnovelle, som nesten gjør at jeg innrømmer herr Bringsværd profetiske evner. Tor Åge Bringsværd | Ker Shus (1983) Post-apokalyptisk historie, med elementer av bio-eksperimenter og gammel gudelære. Virkelig noe å kaste seg over for Fantasy-folket, som ikke tror det finnes gode, norske bøker for dem.
48 | eselører | Christin Lars Saabye Kramprud Christensen
Jeannette Walls | Krystallslottet (2011) Oversatt til norsk av Nina Aspen En av de romanene jeg har slukt raskest i voksen alder. Og likevel sitter den som støpt. Tror det er noe med Pippifølelsen, og evnen hovedpersonen har til å holde det gående, samme hva foreldrene hennes finner på. Selma Lagerløf | Keiseren av Portugalia (1914/1996) Oversatt til norsk av Per Qvale En varm kjærlighetshistorie om en fars kjærlighet til sin datter, og omgivelsenes kjærlighet til og oppgitthet over faren. Bør leses på svensk av de som kan det, for den rette «värmlandske känslan». (Jeg skulle lese denne før nabodameklubben dro til Sunne i Värmland på spa, og gikk til Lillehammer bibliotek for å høre om de hadde den på svensk. Da gikk damen ned i magasinet, og kom opp igjen med den svenske illustrerte originalutgaven fra 1914. Til vanlig hjemlån. Jeg har ennå ikke kommet over det. Litt misunnelig på de som jobber på bibliotek i blant.) Doris Lessing | Shikasta-serien (1979-83) Oversatt til norsk av Mona Lange Når en nobelprisvinner skriver science fiction må jo resultatet bli bra. Dette er slik science fiction er ment å være: beskrivelser av nåtiden, eller en potensiell fremtid. Serien består av de fem bøkene Shikasta, Sirius-eksperimentene, Representantene fra planet 8, De sentimentale agentene for Volyenimperiet og Ekteskapene mellom sone tre, fire og fem. Douglas Adams | Haikerens guide til galaksen (1998–2002) Oversatt til norsk av Arne Berggren, Sverre Knudsen og Petter Wiedswang Verdens lengste trilogi, den består av fem bøker, ble opprinnelig skrevet som et hørespill for BBC med tittelen The hitchhiker’s guide to the galaxy. Den første boken i serien ble oversatt av Jon Bing i 1988 med tittelen På tommeltotten til mel-
Lars Christin Saabye Christensen Kramprud | eselører | 49
keveien, og ti år senere ble hele serien oversatt til norsk. Stor moro for alle som ennå ikke har oppdaget babelfisken, delfinenes misjon og meningen med livet. Jon Steele | Krigsjunkie (2004) Oversatt til norsk av Morten Sand Andersen og Roger Ødegaard Jeg leser mye sakprosa, og denne må med, selv om jeg faktisk ikke klarte å lese hele boka. Tror det var fordi jeg leste den mens jeg var i barselpermisjon (anbefales ikke). Steele forteller om kriger han har opplevd, om hvordan han og andre krigsreportere blir høye på adrenalin og nærmest avhengige av jobben, og ikke minst om hva det gjør med dem som mennesker. Burde være obligatorisk lesing. Blir man ikke pasifist av å lese denne, ser det rimelig mørkt ut. (Men som Jan Erik Vold sier: «Det er håpløst, og vi gir oss ikke» (Fra Mor Godhjertas glade versjon. Ja).)
50 | eselører | Christin Lars Saabye Kramprud Christensen
djenovice, montenegro | 2008
de fleste forfattere har opplevd å bli refusert en eller flere ganger. Slik sett er det ikke oppsiktsvekkende at også flere av bøkene som er med på listene i denne boken hadde en relativt trang fødsel. Her er to refusjonshistorier som til sammen involverer Norges tre vinnere av Nobelprisen i litteratur: Med bondefortellingen Frida i bagasjen dro Knut Hamsun i 1879 til den danske hovedstaden, men alle forleggere han kontaktet sa høflig nei til å utgi verket. En slukøret tyveåring satte kursen hjem mot Norge. Nå var gode råd dyre, for noe måtte han ha å leve av. Da Hamsun kom på døra til Bjørnstjerne Bjørnson med sitt manus, ble svaret: – Du som er så vakker kunne blitt skuespiller. Prøv det i stedet. Forslaget ble seriøst vurdert, men lagt til side. Løsningen ble å overleve på småjobber og ellers sulte. Etter et halvt års tid forlot han Kristiania og takket ja til ansettelse som veiarbeider på Toten. Sigrid Undsets første litterære forsøk var en historisk roman fra nordisk høymiddelalder. Den ble sendt til Gyldendals forlag i København og lest av forleggeren Peter Nansen. Han sendte følgende refusjonsbrev til Undset: «Forsøk Dem ikke mere på historiske romaner. Det kan De ikke. Men De kan jo prøve at skrive noget moderne. Man vet sgu aldri!». Mange år senere, i 1928, fikk Sigrid Undset Nobelprisen i litteratur «spesielt for sine mektige beskrivelser av livet i Norden i middelalderen».
et historisk refusjonsbrev fra forlegger til forfatter: Lolita er en av de mest-selgende romanene gjennom alle tider, med over 50 millioner solgte eksemplarer siden utgivelsen i 1955. Men da Nabokov prøvde å få boken antatt, slet han med å finne noen som var villig til å utgi den, siden mange forleggere var redde for å bli tiltalt for uanstendighet straks de tok i den. Ett refusjonsbrev gikk til og med så langt som til å informere forfatteren om at «Den er overveldende kvalmende, selv for en opplyst freudianer. For det store publikum vil den være avskyelig. Den kommer ikke til å selge, og vil påføre Deres gryende berømmelse ubotelig skade … Jeg anbefaler at den begraves under en stein i tusen år.»
london, england | 2002
✭
Lag din egen favorittbokliste på www.eselører.no
f on t
ESELØRER norske lesehester anbefaler de beste bøkene
✭
F
✭
Deler av inntektene fra salget av Eselører går til Redd Barnas utdanningsarbeid.
norske lesehester anbefaler de beste bøkene
Det finnes uendelig mange bøker å velge blant, og altfor liten tid til å lese dem alle. Derfor er det så viktig å velge de riktige bøkene. Eselører gir deg hundrevis av gode tips og råd fra norske bokhandlere, kulturjournalister, bokanmeldere og bibliotekarer. I tillegg byr vi på spennende historier fra bøkenes verden og en litterær reise gjennom de siste femti årene.
ESELØRER
«Å lese en god bok er den største lykke på jord.» brikt jensen
font