Vägar till danska språket

Page 1

VÄGAR TI LL DAN S KA S P RÅK ET

Vägar till danska språket vänder sig till dig som via studier i grammatik och uttal vill lära danska språket. Målet är att få en praktisk nytta av kunskaperna och förstå hur man använder språket i olika situationer. Bokens genomgång av språkförståelse, uttal och grammatik bygger på skillnaderna mellan det svenska och danska språket. Problemområden lyfts fram, förklaras och sammanfattas i en uppsättning tumregler. Vägar till danska språket uppmärksammar en del riktigt besvärliga ord och de missförstånd som dessa kan ge upphov till. En lista över fällor presenteras. För en svensk upplevs det danska uttalet ofta som en större utmaning än den skriftliga danskan. Genom att lyssna till danskans uttalsmässiga spetsfundigheter blir det lättare att förstå och uttrycka sig på det danska språket. Boken behandlar också de viktiga diftongerna. Författare till boken är Maj Holm Svensson, lärare med lång erfarenhet av undervisning i danska språket.

Vägar till danska språket GRUNDERNA I GRAMMATIK OCH UTTAL · Maj Holm Svensson


72


Vägar till danska språket – grunderna i grammatik och uttal

Maj Holm Svensson

Folkuniversitetets förlag


Folkuniversitetets förlag Magle Lilla Kyrkogata 4 SE- 223 51 Lund Tel.: 046–14 87 20 Fax.: 046–13 29 04 e-post: info@folkuniversitetetsforlag.se

Kopieringsförbud Detta verk är skyddat av upphovsrättslagen. Kopiering, utöver lärares rätt att kopiera för undervisningsbruk enligt BONUS-Presskopias avtal, är förbjuden. Sådant avtal tecknas mellan upphovsrättsorganisationer och huvudman för utbildningsanordnare t.ex. kommuner/universitet. För information om avtalet hänvisas till utbildningsanordnarens huvudman eller BONUS-Presskopia. Den som bryter mot lagen om upphovsrätt kan åtalas av allmän åklagare och dömas till böter eller fängelse i upp till två år samt bli skyldig att erlägga ersättning till upphovsman/rättsinnehavare.

Tredje upplagan 2012 © 2006 Maj Holm Svensson och Folkuniversitetets förlag Granskning: Randi Larsen Grafisk form och layout: Ola Sturesson, [bröd] Illustrationer: Harald Sonesson Omslag: John Wasden Omslagsillustration: Daniel Perry, www.danielperry.net ISBN: 978-91-7434-615-2 Bind: Kristianstads Boktryckeri AB, Kristianstad 2012. Miljö ISO 14001 Tryck: Exaktaprinting, Malmö 2012. Miljö ISO 14001


Inledning Denna bok innehåller det teoretiska material du behöver för att lära dig danska på grundnivå. Som du kan se i innehållsförteckningen, finns det både avsnitt med uttalsregler, grammatik och ordlistor - sådant som man kan förvänta sig att hitta i en lärobok i ett främmande språk. Samtidigt är detta inte en vanlig språkbok, den är nämligen skriven på det språk som den ska lära ut. Det finns säkert inte många platser i världen där detta är möjligt, men just mellan de nordiska språken är släktskapet så nära, att man med en viss uppmärksamhet kan ta till sig information på grannspråken. Och när det gäller danskan, är det utan tvekan lättast för en svensk att ta itu med det skrivna språket. Fördelarna med att arbeta med en bok som är skriven på danska är många: dels vänjer man sig gradvis vid det danska språket, dels lär man sig nya ord och det danska sättet att uttrycka sig, samtidigt som man tar till sig värdefull information. Det är även en stor fördel att man som elev kan få stöd av det skriftliga materialet under lärarens muntliga framställning på danska. Självklart får du lite extra hjälp, så att du lättare kommer igång med danskan. I bokens första av-

snitt, Sprogforståelse, får du en mängd tips, som kan göra de danska orden förståeliga. Dessutom hittar du glosor på varje sida, som kan hjälpa dig att förstå textens innehåll. Längst bak i boken finns en Dansk-svensk ordlista, där du snabbt kan leta upp de lite krångligare orden, och en lista med Fældeord, som hjälper dig att förstå en del riktigt besvärliga ord och de missförstånd de kan medföra. Boken har ett ganska omfattande avsnitt om danskt uttal. För en svensk upplevs det danska uttalet ofta som en långt större utmaning än den skriftliga danskan. Genom att arbeta med danskans uttalsmässiga spetsfundigheter kommer du att uppleva att det inte bara blir lättare att kasta sig ut i vågstycket att uttrycka dig på det danska språket, utan också att det blir mycket lättare att förstå vad danskarna säger. Det kommer säkert att kännas naturligt att arbeta med avsnitten om uttal parallellt med genomgång av danska texter och dansk grammatik. För materialet om uttal gäller att det danska uttalet har uttryckts med vanliga bokstäver för att alla ska kunna ha utbyte av boken. Den som vill ha en fonetisk beskrivning av de danska ordens uttal rekommenderas att ta hjälp av en stor dansk-svensk ordbok. Bokens genomgång av språkförståelse, uttal och grammatik bygger på skillnaderna mellan det


svenska och danska språket. Därför använder boken sig inte så mycket av egentliga regler, utan av en mera smidig uppsättning av tumregler som markerats med tecknet för att de ska vara lätta att hitta.

I de delar där svensk och dansk praxis sammanfaller behandlas dessa endast översiktligt, medan problemområden lyfts fram, belyses och förklaras. Två olika symboler har använts för att du lätt ska kunna orientera dig:

Är ett tecken som signalerar att ”Här finns det något som är annorlunda och främmande och därför är värt extra uppmärksamhet”.

Är en varning som säger: ”Här finns ett

område där många svenskar ofta gör fel. Här är det extra ’farligt’!” Lycka till med Vägar till danska språket! Lund i januari 2006 Maj Holm Svensson


Innehåll sprogforståelse 1. Det danske alfabet 9 2. De danske talord 10 ”Varför gör de på dette viset?” 11 3. Tips og tommelfingerregler 17 1. Konsonantsvækkelser 17 2. Svensk -ck findes ikke på dansk 18 3. Svensk x 18 4. De svenske endelsevokaler a, i, o 18 5. Svenske dobbeltkonsonanter 19 6. Bogstavskombinationer 19 7. Forstavelser 20

udtale 4. Diftonger 21 5. Betoning 24 1. Betoning af ordene i en sætning 24 2. Betoning af flerstavelseord 25 3. Nogle viktige forskelle 25 4. Accenter 26 6. Stød 27 7. Vokaler 29 8. Konsonanter 41

grammatik 9. Substantiver 51 1. Genus 51 2. Species 53


3. Numerus 54 A. Pluralis ubestemt form 54 B. Pluralis bestemt form 54 4. Genitiv 56 5. Eksempler på substantivernes bøjning 57 10. Verber 61 1. Stamme/imperativ 61 2. Infinitiv 61 3. Stærke og svage verber 62 4. Tempus 62 5. Participier 65 6. Passiv 66 7. Svage/ regelmæssige verber 67 8. Stærke/ uregelmæssige verber 68 9. Særligt besværlige uregelmæssige verber 70 11. Hjælpeverber 71 At have eller at være 71 12. Modalverber 73 Modalverbernes betydning 73 13. Adjektiver 75 1. Adjektivernes bøjning 75 2. Komparation 76 3. Bøjning med mere / mest eller mindre / mindst 77 4. Forstærkninger 77 14. Adverbier 79 1. Med eller uden -t ? 79 2. Kort og lang form 80 3. Lige 81 15. Pronomener 82 1. Personlige og possessive promener 82 2. Formelt subjekt det eller der? 83 3. Relative pronomener 85 4. Interrogative pronomener 86 5. Indefinitte pronomener 88


16. Præpositioner 89 17. Konjunktioner 95 18. Hvor skal ordet stå? 97

stort og småt 99 19. Sådan siger man 99 20. Danske idiomer 102 21. Danske ordsprog 105 22. SMS på dansk 106 23. Fælder og faldgruber 107 24. Nogle danske forkortelser 113 25. Andre veje til dansk 114

dansk-svensk ordliste 117



Sprogforståelse I alle andre ord har man siden 1948 brugt å, som man på dansk også kalder ’bolle-å’. Det er naturligvis fordi, det består af et a med en lille ’bolle’ over. Hvis du læser ældre danske tekster, så husk at aa = å.

1. DET DANSKE ALFABET Det danske alfabet ser næsten ud som det svenske: ABCDEFGHIJKLMNO PQRSTUVXYZÆØÅ

Når det gælder de to andre vokaler æ og ø, så svarer de fuldstændig til de svenske vokaler ä og ö. Det ser helt forkert ud, hvis du bruger de svenske tegn, når du skriver på dansk. Øv dig lidt i at skrive de danske tegn, det er bedst at gøre det rigtigt fra starten.

Læg mærke til den rækkefølge vokalerne æ ø å står i. Det er vigtigt at huske, når du skal slå op i bøger, som er organiseret i alfabetisk orden. Det kan f.eks. være telefonbøger eller leksika, eller de ordbøger du skal bruge, når du arbejder med det danske sprog. Forskellen opstår, fordi å er det yngste bogstav i det danske alfabet, altså det som sidst kom med. Tidligere skrev man aa, det kan man stadig se i visse navne, f.eks. Aalborg og Aabenraa. De navne, som tidligere blev stavet med aa, må man stadig godt skrive på denne måde. rækkefølge följd huske komma ihåg f.eks. = for eksempel t.ex. telefonbog telefonkatalog forskel skillnad fordi för att, därför att stadig fortfarande navn namn må får

måde sätt slutning slut begynde börja danne bilda, skapa bruge använda hvis om forkert fel tegn tecken

9


2. DE DANSKE TALORD Mængdetal nul en/et to tre fire fem seks syv otte ni ti elleve/elve tolv tretten fjorten femten seksten sytten atten nitten tyve enogtyve tredive/tredve fyrre halvtreds tres halvfjerds firs halvfems hundred(e)/ethundrede hundred(e) og en hundrede en og halvtreds tusind(e)

Ordenstal nulte første anden/andet tredje fjerde femte sjette syvende ottende niende tiende ellevte/elvte tolvte trettende fjortende femtende sekstende syttende attende nittende tyvende enogtyvende tredivte/tredvte fyrretyvende halvtredsindstyvende tresindstyvende halvfjerdsindstyvende firsindstyvende halvfemsindstyvende hundrede hundred(e) og første hundrede en og halvtredsindstyvende tusinde

Læg mærke til:

På dansk viser man, at der er tale om et ordenstal, ved at tilføje et punktum efter tallet, f.eks.:

”Han kommer d. 2. december” læses: ”Han kommer den anden december”.

talord räkneord punktum punkt tal

10


2. Men hvorfor hedder det f.eks. seksoghalvtreds (56)?

”Varför gör de på detta viset?” Det danske talsystem skaber store problemer for mange svenskere. For danskerne er det let at forstå de svenske talord, fordi de ligner det danske ti-talsystem, som anvendes i f.eks. bank- og postverden (treti, firti, femti osv.).

Jo, for længe siden, på den tid da det danske talsystem blev etableret, beregnede man både mål, vægt og antal ifølge systemer, som er anderledes end dem vi bruger i dag. Vi kender dog stadig en del af dem, som f.eks. tommer, mil, pund, dusin og snes. (Mil anvendes ikke længere i Danmark, men pund bruges stadigt flittigt. 1 pund = 1/2 kg).

Når man vil lære at forstå og anvende de danske talord, kan man gøre to ting. Enten kan man lære sig de danske talord udenad. Eller også kan man prøve at forstå den logik, der ligger bag talsystemets opbygning, for derved lettere at kunne regne sig frem til de enkelte tal.

Eftersom ordet dusin stammer fra det franske ‘douzaine’, mens ordet snes stammer fra det oldnordiske ord ‘sneis’, må ordet snes have fandtes betydeligt længere i det danske sprog end ordet dusin. Snes har altså været et vigtigt ord. Og det har det været i meget lang tid.

1. For det første kan man tænke på, at man på dansk, ligesom på tysk, sætter ental foran tital, og forbinder dem ved hjælp af et ”og”: 25 hedder altså femogtyve og 78 hedder otteoghalvfjerds.

Ifølge ‘Nudansk ordbog’, har ordet snes i sin oprindelse noget at gøre med “... ‘antal af ting anbragt på en gren’, fx tidligere om sild” antal af 20...”.

Hundreder, tusinder osv. har samme plads som på svensk, først i talordet. Året har altså trehundredefemogtres (365) dage og anden verdenskrig sluttede i nittenhundredefemogfyrre (1945).

Tallet tyve har altså været af central betydning, og det hjælper os lidt nærmere løsningen af mysteriet om det danske talsystem.

tal antal, siffra verden världen enten antingen udenad utantill opbygning uppbyggnad regne räkna enkelt enstaka foran framför beregne beräkna

mål mått vægt vikt ifølge enligt anderledes annorlunda tomme tum snes tjog bruge använda oprindelse ursprung betydning betydelse

11


halvfjerdsindstyve = 3 1/2 x 20 = 70 firsindstyve = 4 x 20 = 80 halvfemsindstyve = 4 1/2 x 20 = 90

3. Ti, tyve og tredive burde ikke volde de store problemer. Men ved halvtreds begynder det at blive rigtigt besværligt!

Det kan jo ses som et problem, at 100 ikke hedder femsindstyve men ethundrede – men det er i så fald et af den slags problemer, der gør livet lettere.

Så gælder det om at huske, at halvtreds er en kort form af halvtredsindstyve. Ordet sind(e) betyder gang, som i ingensinde (aldrig) eller nogensinde – og det gælder altså også på svensk. Halvtred-sinds-tyve er altså noget (halvtred) der ganges (multipliceres) med tyve.

5. På dansk udtaler man ikke længere talordene i hele deres længde, det er alt for besværligt. I stedet siger man:

4. Halvtredje er et gammelt ord for det, som vi i dag ville kalde 2 1/2, på samme måde som halvfjerde er det samme som 3 1/2, og halvfemte er 4 1/2. I dag anvender vi stadig ordet halvanden (1 1/2 ).

halvtreds tres halvfjerds firs halvfems

Halvtredsindstyve betyder derfor halvtredje gange tyve = 2 1/2 x 20 = 50. Og så er vi tilbage ved 56 = seksoghalvtreds. Sådan!

På fransk har man lignende talord, f.eks. quatrevingt = 4 x 20 = 80. Det franske talordssystem er stort set lige så kompliceret som det danske – men begge systemer kan læres.

Man kan anvende følgende udregningsmetode: halvtredsindstyve = 2 1/2 x 20 = 50 tresindstyve = 3 x 20 = 60

huske komma ihåg måde sätt stadig fortfarande

sådan på det viset begge båda, bägge

12


Praktiske tips til en bestemt etage i nabolandet. I Danmark er 1.sal det samme som 2:a vån. i Sverige osv.

Datoer På dansk kan man skrive datoer på flere forskellige måder, f.eks.: 5.6.1998 – 5/6 1998 – d. 5. juni 1998 – 05.06.98, men aldrig 980605, som på svensk.

Problemet opstår, fordi man i Danmark altid begynder med stueetagen (eller bare stuen, forkortes st.), altså som bottenvåning i Sverige.

Telefonnumre Danske telefonnumre har 8 cifre, som ofte udtales parvis: 35 86 77 90 = femogtredive seksogfirs syvoghalvfjerds halvfems.

Etagen herover bliver derfor 1. sal, derefter 2. sal osv. I mange adresser kan man se forkortelserne th. (til højre), tv. (til venstre), eller mf. (midtfor) efter gadenavn, nummer og etage, som f.eks.: Lillegade 14, 2. tv. Dette henviser til den bestemte lejligheds placering på etagen, set fra indgangsretningen.

Dette kan give problemer når danskere skal opfatte svenske telefonnumre, som ikke naturligt udtales i par, f.eks. under en telefonsamtale. Postnumre Danske postnumre har 4 cifre, som ofte udtales parvis: 88 00 = otteogfirs nul nul.

Priser Angives beløb på følgende måde: 150,-

De større byers postnumre ender ofte på ’00’, mens de nærliggende mindre byer får de to første cifre efter den større by, og derefter to nye selvstændige cifre.

Læg mærke til at priser på madvarer ofte angives i pris pr. 1/2 kg. Priser kan udtales på følgende måder: 12,50: tolv-en-halv eller mere formelt 12,50: tolv kroner og halvtreds øre 12,75: tolv-femoghalvfjerds

8800 tilhører således Viborg og 8832 den nærliggende mindre by Skals. Personnumre I danske personnumre skrives de seks første cifre ’omvendt’ i forhold til svenske personnumre, dvs.: ddmmåå – xxxx.

’En tier’ er en tikrone ’En tyver’ er en tyvekroneseddel ’En hund’ er en hundredekroneseddel

I Danmark kaldes personnummer ofte for CPR-nummer (det Centrale Person Register nummer).

Danskere vil gerne angive priser i hundreder f.eks.: ”Jeg købte et fint antikt bord for otteogtredive hundrede” ( = 3800).

Etager Man kan godt blive lidt forvirret, når man skal finde vej

omvendt bakfram etage våning

retning riktning seddel lapp

13


Tiden året en måned et kvartal et halvt år et år

timen et sekund et minut et kvarter en halv time en time

årstiderne et forår en sommer et efterår en vinter

døgnet en morgen en formiddag en middag en eftermiddag en aften en nat

årtier og århundreder 30’erne trediverne 1900-tallet det 20. århundrede

ugen en dag en nat et døgn en uge

uge vecka forår vår

efterår höst

14


Klokken Hvad er klokken?

klokken er tre klokken er 15.00

”Hvad er klokken?” – ”Den er kvart over elleve”. ”Undskyld, men ved du hvad klokken er?” – ”Nej. Jeg har desværre ikke noget ur”.

klokken er kvart over syv den er kvart over klokken er 7.15 klokken er 19.15

”Hvor meget er klokken?” – ”Skynd dig! Den er mange! Du kommer for sent til bussen!” Læg mærke til: Når man vil vide hvad klokken er, ser man på et ur.

klokken er ti minutter over otte klokken er 8.10 klokken er 20.10

OBS! På dansk kan man ikke sige ’hun’ om klokken, sådan som man af og til gør på svensk. Det hedder ”Hvad er klokken?” – ”Den er …”.

klokken er halv ni den er halv klokken er 8.30 klokken er 20.30 klokken er kvart i ni den er kvart i klokken er 8.45 klokken er 20.45

15


Ugens dage ”Hvad dag er det i dag?” – ”Det er onsdag”.

mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag weekend ferie

”Åh nej, jeg går jo til fodbold om onsdagen. Jeg havde nær glemt det. Og det er så vigtigt at komme hver gang.” ”Var du til fodbold i onsdags?” – ”Ja, det var jeg. Og vi skal spille kamp i weekenden. Det gjorde vi også i sidste weekend.” ”Det er faktisk kun i ferien, at vi ikke træner. Det er lidt kedeligt. For vi tager aldrig på ferie udenlands.”

Månederne ”Hvornår er det jul mor?” – ”Det er det i december måned. Den 24. december er det juleaften.”

januar februar marts april maj juni juli august september oktober november december

”Men hvornår er det december?” – ”December er om vinteren. Om vinteren er det koldt” ”Er det også koldt om sommeren?” – ”Nej, om sommeren er det varmt”.

Læg mærke til, at du kan finde mere omfattende og præcise anvisninger på, hvilke præpositioner du skal bruge i forbindelse med tidsangivelser i afsnittet om præpositioner, side 89. ur klocka hver varje

kamp match kedeligt tråkigt

16


b og d. I feltet herunder kan du se nogle eksempler på konsonantsvækkelser.

3. TIPS OG TOMMELFINGERREGLER

Det kan være en god idé at tænke på konsonantsvækkelserne, når man sidder med en dansk tekst foran sig. Det vil ofte gøre det lettere at forstå ord, som man ikke har set før.

1. Konsonantsvækkelser Konsonantsvækkelse (på svensk konsonantförsvagning) er et langt og måske lidt afskrækkende ord. Men hvis man ser rigtigt på det, vil man kunne forstå, at det drejer sig om noget med nogle konsonanter, som bliver svækket.

Husk • Konsonantsvækkelser optræder inde i eller i slutningen af ord – gælder altså aldrig ordenes begyndelsesbogstav.

Det svenske sprog er fuldt af ganske tydelige og hårde konsonantlyde – i modsætning til dansk. Disse lyde stammer bl.a. fra de stærke svenske konsonanter k, p og t.

• Fænomenet konsonantsvækkelser gælder ikke for alle ord. Man kan altså ikke regne med, at man bare kan erstatte hvilket som helst svensk p med et dansk b – og dermed få det korrekte danske ord!

I mange danske ord, som staves næsten som de tilsvarende ord på svensk, er disse konsonanter erstattet af de svagere og blødere konsonanter g,

Konsonantsvækkelser svensk k baka koka leka stek söka p gap köpa

Ω Ω

Ω

dansk g bage koge lege steg søge b gab købe

svensk löpa ropa tappa t gata get klot skata stöt blød mjuk foran framför husk kom ihåg

dreje sig om röra sig om svække försvaga lyd ljud tilsvarende motsvarande erstatte ersätta

17

Ω

Ω

dansk løbe råbe tabe d gade ged klode skade stød


I 2. Svensk -ck findes ikke på dansk -k Eks.: gick -gEks.: fackförening

Den svenske bogstavskombination -ck findes ikke på dansk. I stedet bruges én af følgende muligheder: -kkEks.: tacka

gik

fagforening

takke

I 3. Svensk x häxa läxa

Bogstavet x anvendes meget sjældent på dansk, i stedet skrives lyden ks. byxor exempel

Ω Ω

Ω Ω

heks lektie

bukser eksempel

I 4. De svenske endelsevokaler a, i, o De svenske endelsesvokaler -a, -i, -o erstattes altid med -e på dansk: -a Eks.: löpa -ar Eks.: svarar -arna Eks.: timmarna

Ω Ω Ω Ω Ω Ω

-ade Eks.: kastade -it Eks.: sprungit -or Eks.: byxor -orna Eks.: byxorna

-e løbe -er svarer -erne timerne

sjældent sällsynt; sällan stedet istället

18

Ω Ω Ω Ω Ω Ω Ω Ω

-ede kastede -et sprunget -er bukser -erne bukserne


5. Svenske dobbeltkonsonanter i slutningen af ord knaphul kropstemperatur tyndtarm vilkår

findes ikke på dansk! buss fall gått knapp kropp sytt tunn vill

Ω Ω Ω Ω Ω Ω Ω Ω

bus fald gået knap krop syet tynd vil

Og i orddele (dobbeltkonsonant + konsonant): siffra vessla vissna

Ω Ω Ω

ciffer væsel visne

En undtagelse for denne regel gælder engelske låneord, f.eks.: grill, jazz, stress

Læg mærke til at dette også gælder i sammensatte ord: buschauffør faldskærm

6. Bogstavskombinationer svensk g plog, skog seg, väg

Ω =

dansk j, v plov, skov sej, vej

ju, jo ljud, ljuga ljus, tjock tjur, tjuv

=

y lyd, lyve lys, tyk tyr, tyv

svensk mn famn hamn namn sömn

19

Ω =

dansk vn favn havn navn søvn


VÄGAR TI LL DAN S KA S P RÅK ET

Vägar till danska språket vänder sig till dig som via studier i grammatik och uttal vill lära danska språket. Målet är att få en praktisk nytta av kunskaperna och förstå hur man använder språket i olika situationer. Bokens genomgång av språkförståelse, uttal och grammatik bygger på skillnaderna mellan det svenska och danska språket. Problemområden lyfts fram, förklaras och sammanfattas i en uppsättning tumregler. Vägar till danska språket uppmärksammar en del riktigt besvärliga ord och de missförstånd som dessa kan ge upphov till. En lista över fällor presenteras. För en svensk upplevs det danska uttalet ofta som en större utmaning än den skriftliga danskan. Genom att lyssna till danskans uttalsmässiga spetsfundigheter blir det lättare att förstå och uttrycka sig på det danska språket. Boken behandlar också de viktiga diftongerna. Författare till boken är Maj Holm Svensson, lärare med lång erfarenhet av undervisning i danska språket.

Vägar till danska språket GRUNDERNA I GRAMMATIK OCH UTTAL · Maj Holm Svensson


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.