Annen bok fra Flux:
ger sviker vitenskapen og lener seg mot overtro.
Gud og vitenskap
Mental virkning over avstand Sheldrake: Telepati, ESP og generelle psykiske/psi fenomener er virkelige og underbygges av pålitelige forsøk; de fortjener videre vitenskapelig behandling. Shermer: Psykiske eller psi fenomener er resultat av dårlig utførte eksperimenter eller ren svindel; det finnes ikke pålitelig dokumentasjon eller gode eksperimenter som bekrefter at disse er virkelige.
Viten
og
Uviten
Materialisme - gud - mentale krefter
Rupert Sheldrake Britisk forsker og biokjemiker med doktorgrad på planters utvikling. Han lanserte teorien om ”morfisk resonans”. Den bygger på ideen om at naturen ikke bare følger lover, men utvikler vaner og har en form for kollektivt minne. Sheldrakes teorier er fortsatt kontroversielle.
Sheldrake & Shermer
www.flux.no
Sheldrake: Det er ingen motsetning mellom vitenskap og tilstedeværelsen av Gud; dokumentasjon fra bevisst erfaring gjør det rimelig å tro på Gud. Shermer: Vitenskapen kan på ingen måte underbygge eksistensen av Gud; vitenskapen viser tvertimot at det er lite rimelig å tro på Gud.
Viten & Uviten
Sheldrake: Vitenskapen må fri seg fra materialistiske dogmer; naturen kan ikke forstås gjennom rene materialistiske forklaringer. Shermer: Riktig forstått er vitenskap et materialistisk foretagende; en vitenskap som leter bak materialistiske forklarin-
Forsker og biolog Rupert Sheldrake har tro på vitenskapelig metode, men tar et grundig oppgjør med dogmatisk ideologi, fryktbasert konformitet og institusjonell treghet. Han hevder at vitenskapen må fristilles fra begrensende dogmer.
Rupert Sheldrake & Michael Shermer
Materialisme i vitenskapen
Michael Shermer
S pissdialog
om
v i t ens k ap ens g r ens er
Mastergrad i eksperimentalpsykologi og doktorgrad i vitenskapshistorie. I 1992 startet han The Skeptics Society som publiserer magasinet Skeptic, hvor Shermer er sjefredaktør. Han har siden 2001 hatt en fast spalte i tidsskriftet Scientific American.
Viten og Uviten
En dialog mellom Rupert Sheldrake og Michael Shermer
Viten og Uviten Oversatt av Odd Eirik Ness
Viten og Uviten Rupert Sheldrake og Michael Shermer Utgis med tillatelse av forfattere og The Best Schools Flux Forlag 2016 1. utgave, 1. opplag ISBN 978-82-92773-82-6 Omslagsdesign: Ellen Lorenzen Oversatt av: Odd Eirik Ness Sats: Type-it AS Trykk: Bookwell Utgitt med støtte av Stiftelsen Flux Alle henvendelser om boken rettes til Flux Forlag www.flux.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverksloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, intreresseorgan for rettighetshavere til åndsverk
FORORD
To sentrale stikkord for arbeidet i Flux Forlag så vel som i Stiftelsen Flux er dialog og bevissthet. Hvorfor dialog? Fordi måten vi kommuniserer på, er vel så viktig som innholdet, og fordi god kommunikasjon – uansett forskjellig forståelse og uenighet i innhold – gjør verden til et bedre sted å være. Hvorfor bevissthet? Fordi en rimelig grad av samarbeid og harmoni i verdens urolige mangfold krever oppmerksomhet og refleksjon – litt for ofte mangelvare, men godt innenfor menneskelig rekkevidde. Flux Forlag utgav i 2012 Rupert Sheldrakes Vitenskapens vrangforestillinger. Som en forlengelse og utvidelse er det en glede å kunne dele denne utvekslingen mellom Rupert Sheldrake og Michael Shermer – se kort omtale av de to under – en utveksling som utløste en flom av bloggkommentarer. 5
I mange år har Sheldrake og Shermer vært toneangivende på hver sin front i synet på vitenskap, religion og paranormale fenomener. Dialogen som følger, er relativt pent pakket inn, men det blir fort klart at de to er gjennomgripende uenige i sin grunnleggende forståelse av verden og virkeligheten. Uansett gir disse dialogene leseren en sjelden sjanse til å reflektere over sin egen forståelse. Henrik B. Tschudi
6
THE BEST SCHOOLS er et nettsted (thebestschools.org) med mye studentrelatert informasjon. Målet er å gi studenter kunnskapen de trenger for å ta gode studie- og karrierevalg. I den forbindelse ønsker The Best Schools å fremheve hva vi kan forstå som god læring og god vitenskap. Sommeren 2015 var nettstedet vert for en serie dialoger mellom Rupert Sheldrake og Michael Shermer. Dialogene foregikk skriftlig over tre måneder med tre hovedtema – hvert av dem med begges åpningsinnlegg, deretter begges respons og til sist begges replikk. The Best Schools var bevisst på å kalle dette dialog og ikke debatt, med det siktemål å nærme seg bedre forståelse, fremfor å score poeng. Denne boken samler dialogene, for første gang i trykket form. NB. «Respons» og «Replikk» fra de to deltakerne har en tendens til å krysse hverandre, dog ikke mer ugreit enn at leserne uten problemer bør kunne følge argumentene.
RUPERT SHELDRAKE (født 1942) er en britisk biokjemiker med forskning og doktorgrad på planters utvikling. Senere har han gått inn med forskning i grenseland mellom biologi og parapsykologi, og han har etter hvert markert seg som skarp kritiker av en sneversynt og delvis maktorientert vitenskap. I perioden 1967 til 1973 jobbet han med biokjemi og cellebiologi ved Cambridge University. På denne tiden lanserte han teorien om «morfisk resonans». Den bygger på ideen om at naturen ikke bare følger lover, men utvikler vaner og har en form for kollektivt minne (morfisk felt). Sheldrake hevder at bevissthet strekker seg utover hjernen, gjennom felt på tvers av tid og rom. En analogi til dette er elektromagnetiske felt, som befinner seg både i og utenfor mobiltelefonen. Hjernen blir da mer noe i likhet med et TV-apparat, en mottaker som tar inn minner, fremfor et sted hvor minner lagres kjemisk i hjernen. Konvensjonell nevrovitenskap har heller ikke funnet kjemiske «hukommelsesspor» i hjernen. Sheldrakes teorier er fortsatt kontroversielle. Hans bok A New Science of Life 8
(1981) fikk mye oppmerksomhet. Siden har han utgitt en rekke bøker. Han er gjesteprofessor ved Graduate Institute i Bethany i Connecticut og fellow ved Institute of Noetic Sciences i California og Schumacher College i England. I boken Vitenskapens vrangforestillinger (norsk utgave 2012), Science Set Free «USA-utgaven», stiller han spørsmål ved sentrale dogmer og teser i nåtidens vitenskap.
9
MICHAEL SHERMER (født 1954) er en amerikansk forfatter som skriver om vitenskapelige tema. Han har mastergrad i eksperimentalpsykologi og doktorgrad i vitenskapshistorie. Han har undervist ved flere universiteter. På 1980-tallet var han best kjent som profesjonell syklist. Tidligere var han fundamentalistisk kristen; i dag er han erklært ateist, så vel som materialist. I 1992 startet han The Skeptics Society, noe som utviklet seg til en heltidsjobb. Organisasjonen publiserer magasinet Skeptic, hvor Shermer er sjefredaktør. Shermer er kjent som en debattglad deltaker i det amerikanske ordskiftet. Han har opptrådt i en rekke store TV-show, som Larry King Live og Dateline. Han var produsent og programleder for TV-serien Exploring the Unknown (1999) og har siden 2001 hatt en fast spalte tidsskriftet Scientific American. Han har skrevet en rekke bøker og artikler fra en skeptisk synsvinkel, senest The Moral Arc. I 2003 kritiserte han Rupert Sheldrakes teorier i boken The Sense of Being Stared At i avisa USA Today. Han innrømmet senere at han ikke hadde lest boken. 10
Shermer fortsatte ĂĽ rette et kritisk blikk mot Sheldrakes kontroversielle teorier, og Sheldrake inviterte til dialog.
INNHOLD DEL 1 – MATERIALISME I VITENSKAPEN
Sheldrakes åpningsinnlegg Shermers åpningsinnlegg
15 28
Shermers respons Sheldrakes respons
38 47
Sheldrakes replikk Shermers replikk
55 59
DEL 2 – MENTAL VIRKNING OVER AVSTAND
Sheldrakes åpningsinnlegg Shermers åpningsinnlegg
65 79
Shermers respons Sheldrakes respons
92 98
Sheldrakes replikk Shermers replikk
106 110
DEL 3 – GUD OG VITENSKAPEN
Sheldrakes åpningsinnlegg Shermers åpningsinnlegg
115 126
Shermers respons Sheldrakes respons
137 143
Sheldrakes replikk Shermers replikk
151 155
DEL 1 – MATERIALISME I VITENSKAPEN Sheldrakes åpningsinnlegg
Kjære Michael Vi er enige om mye. Vi mener begge at vitenskapelig forskning og den vitenskapelige metode er sentralt og viktig. Vi tror begge på evolusjonen. Vi deler interesse for vitenskapens historie. Og vi er begge tilhengere av skeptisisme. Graden av skeptisisme er vi uenige om. Jeg går lengre enn deg. Jeg tror vi må stille spørsmål også ved vitenskapens egne dogmer. Som fysikeren Richard Feynman påpekte, må ikke forskere nøye seg med bare å finne ut hva som er riktig ved teoriene deres, men også være oppmerksomme på hva som kan være feil. I over 150 år har tradisjonell naturvitenskap vært basert på materialistisk filosofi – tanken om at all virkelighet er materiell eller fysisk. Alle våre opplevelser er biprodukter 15
av fysisk og kjemisk aktivitet i hjernen. Selv Gud eksisterer bare som en idé i menneskenes sinn, og dermed bare i det menneskelige hode. Hjerner består av ubevisst materie og styres utelukkende av upersonlige fysiske og kjemiske lover, og i likhet med alle andre (aspekter av) levende organismer, har de utviklet seg via vilkårlige mutasjoner, uten mål eller mening. Dette er trossystemer som har hatt og fortsetter å ha voldsom innflytelse. Ikke fordi vitenskapsfolk flest vurderer dem nøye og med et kritisk blikk, men fordi de ikke gjør det. Vitenskapens fakta er virkelige nok, og det samme gjelder for metoder og teknologier forskere tar i bruk. Men den bakenforliggende troen som styrer konvensjonell vitenskapelig tenkning, er basert på en ideologi som hører hjemme på 1800-tallet. Samtidens vitenskap hviler på følgende antagelser: 1 Alt er i hovedsak mekanisk. Hunder, for eksempel, ses som komplekse mekanismer snarere enn levende organismer med egne formål. Selv mennesker er maskiner, «genstyrte roboter», som Richard Dawkins så fargerikt kaller det, med hjerner som ligner genetisk programmerte datamaskiner. 2 All materie er ubevisst. Materien har intet indre liv eller subjektivitet eller synspunkt. Også menneskelig bevissthet er en illusjon forårsaket av fysisk aktivitet i hjernen. 3 Den totale mengde materie og energi er alltid den samme 16
(med unntak for Big Bang, hvor universets materie og energi plutselig oppstod). 4 Naturlovene er konstante. De er de samme i dag som de var ved unnfangelsen, og de vil for alltid forbli konstante. 5 Naturen er formålsløs, og evolusjonen har verken mål eller mening. 6 All biologisk arv er materiell, overført via genetisk materiale, DNA og andre materielle strukturer. 7 Hukommelse lagres som materielle spor i hjernen og viskes ut når døden inntreffer. 8 Menneskesinnet befinner seg inni folks hoder og er utelukkende resultat av hjerneaktivitet. Når du ser på et tre, befinner ikke treet seg «der ute», slik man skulle tro, men inne i hjernen din. 9 Uforklarte fenomener som telepati er illusoriske. 10 Mekanistisk medisin er den eneste typen medisin som faktisk virker.
Mange er ikke klar over at disse doktrinene er antagelser. De ser dem som vitenskapelige fakta eller tar det simpelthen for gitt at de må være sanne. I min siste bok, Science Set Free (norsk utgave Vitenskapens vrangforestillinger, Flux, 2012), omformulerer jeg disse antagelsene til spørsmål og behandler dem som prøvbare vitenskapelige hypoteser, i stedet for dogmer. I møte med vitenskapelig bevisførsel kommer ingen av disse doktrinene heldig ut. Og de leder 17
alle til nye spørsmål. Jeg vil nå gjerne stille noen av disse spørsmålene til deg, Michael. Du finner dem nedenfor i kursiv.
1 Er naturen mekanisk? Den mekanistiske teorien om naturen er proppfull av maskinmetaforer. Genene er programmer, hjertet er en pumpe, hjernen en datamaskin. Men mange av naturens aspekter er slett ikke maskinaktige, heller ikke universet som helhet. Teorien om at alt begynte med et Big Bang minner om eldgamle myter med det kosmiske egg. Etter utklekking har universet utvidet seg og utviklet stadig flere former og variasjoner. Denne prosessen minner mer om en voksende organisme enn om en maskin. Også veksten til planter og dyr, som eiketrær eller katter, ligner mye mer på ekte organismer med sine egne mål og formål enn på formålsløse maskiner. – Michael, ser du på deg selv som en sammensatt maskin eller som en bevisst levende organisme?
18
2 Er materien ubevisst? Den vitenskapelige revolusjonen på 1600-tallet unnfanget moderne vitenskap ved å etablere et skarpt skille – radikal dualisme – mellom ubevisst materie og bevisste, ikkematerielle sinn som fantes utelukkende hos mennesker, engler og Gud. Denne dualismen ble gjenspeilet i en stort sett fredelig sameksistens mellom religion, kunst og vitenskap fra 1600- til 1800-tallet. Religion og kunst tok for seg bevisste erfaringer, mens det fysiske universet var vitenskapens domene. Senere oppstod en reaksjon mot kirkens makt hvor mange erklærte seg som ateister, spesielt i land som Frankrike og Russland, hvor kirken var alliert med reaksjonære, autoritære myndigheter. Materialismen fremla argumenter til støtte for ateismen, og gav den vitenskapelig troverdighet. Ved å benekte eksistensen til ikkemateriell bevissthet kvittet de ateistiske materialistene seg med både Gud og engler. Virkeligheten bestod ikke lenger av to nivåer, materie og bevissthet; det fantes bare en virkelig virkelighet, nemlig materien. Ved inngangen til 1900-tallet var materialisme blitt dominerende innen vitenskapen. Materialistene hadde fjernet Gud, eller i hvert fall innskrenket ham til de troendes hjerneskaller. Men så gjenstod det som kalles «the hard problem»: Hvordan blir ubevisst materie bevisst i menneskehjernen? Dette problemet rir fortsatt nevrovitenskapen 19
FLUX Hva vi tenker om verden bestemmer hvordan vi handler i verden
En Fluxbok gir deg mer tilkobling enn avkobling, flere spørsmål enn svar, og inspirerer til en åpen og nysgjerrig holdning til livet. Flux ønsker å å skape mer nysgjerrighet, dypere innsikt og større interesse for å tenke på tvers av og bak etablerte sannheter. Flux vil forsterke den gode følelsen av samhørighet, mening og ikke minst evnene til å se uante muligheter for veien videre.
Besøk vår webside På www.flux.no vil du finnne oversikt over våre bøker og mange artikler relatert til bøkene vi utgir
Abonner på Flux Impuls Et gratis e-brev som blir sendt ut 12 ganger i året med relatert stoff til nye utgivelser, gode tilbud og informasjon om arrangementer Flux Dialog Ved siden av å drive forlag jobber vi med Dialog i praksis grupper og kurs i Dialogiske ferdigheter. Les mer om dette på websiden eller kontakt oss på flux@flux.no Få rabatt Ved større bestillinger ytes mengderabatt. Kontakt oss for tilbud på flux@flux.no Lag en lesesirkel Få tips til hvordan du kan lage og drive en lesesirkel på jobben eller med venner på www.flux.no . Det gis rabatt på bøker til lesesirklerved samlet innkjøp.
Kontaktinformasjon Flux Forlag AS Telefon: 22 20 55 20 Odinsgate 32 0260 Oslo www.flux.no
Andre bøker fra Flux:
Vitenskapens vrangforestillinger av Rupert Sheldrake Sheldrake tar et grundig oppgjør med dogmatisk ideologi, fryktbasert konformitet og institusjonell treghet. Han hevder at vitenskapen mü fristilles fra begrensede dogmer.
Dialog – En praktisk veileder av Marjorie Parker og Lise Hannevig En praktisk bok som viser hvordan man kan øke felles forstüelse, utfordre etablerte antakelser, belyse ulike perspektiver og stimulere til nyskaping.
En vakrere verden er mulig av Charles Eisenstein Vår kulturs ledende myte handler om at vi er atskilt, og at vi må kjempe imot det onde. Hva gjør disse antakelsene med oss? Når vi ser på mennesket som en del av helheten, og handler deretter, kan vi skape hensiktsmessig forandring i verden.
Revolusjon i vitenskapen av Ervin Laszlo Forfatteren samler trĂĽder fra kosmologi, kvantefysikk, biologi og bevissthetsforskning. Boken er en innfallsport til en helhetlig virkelighetsforstĂĽelse, med dyptgripende betydning for oss alle.