Naturlig bevegelse by Flux Forlag

N A T U R L I G bevegelse

KATY BOWMAN

NATURLIG bevegelse Essayer om stillesitting, stabling og sanking

Oversatt av Merete Franz, MNFF

ANDRE BØKER AV KATY BOWMAN: Simple Steps to Foot Pain Relief Diastasis Recti Whole Body Barefoot Don’t Just Sit There Move Your DNA Alignment Matters

Originalens tittel: Movement matters Copyright © 2016, Katy Bowman Foreword © 2016, Ben Pobjoy Author photos by J. Jurgensen Photography. All other photos by Michael Curran unless otherwise noted. First published by Propriometrics Press, www.propriometricspress.com All rights reserved. Translation rights arranged through Sylvia Hayse Literary Agency, LLC,USA Naturlig bevegelse 1. utgave, 1.opplag 2017 ISBN 978-82-92773-91-8 Oversatt av Merete Franz Oversetteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond i aktuell språkversjon Omslagsdesign: Mette Gundersen Sats: Ingrid Ulstein Trykk: Bookwell Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk

Til mannen som trekker paralleller til forhold mellom universet, stjernene, planetene og menneskene når jeg snakker om muskler og sarkomerer. Og som lærte meg å gå en tur hver dag ved å gå foran som et godt eksempel. Og til Roxana, som forstår.

Innhold FORORD 11

N A T U R L I G bevegelse OUTSOURCET BEVEGELSE

17 26

V I T E N S K A P E N E R i bevegelse 29 MUSKELEN – EN ENKEL MODELL

UTVID MUSKELMODELLEN

DU ER MER ENN (TO AV) DINE ENKELTE DELER

BEVIS 43 NÅR DU LEGGER ALLE EGGENE I SAMME KOMMENTARKURV

IKKE VÆR DUM

NOEN GANGER ER VITENSKAPEN STILLESITTENDE

Kjære Katy

NATUREN ER i bevegelse 57 EN SAMMENLIGNING

TIGMOMORFOGENESE 65 FORMET AV TRÆRNE

DEN FØRSTE FOTTUREN

TRÆRNES KNOKLER

ET SPØRSMÅL OM PERSPEKTIV

VÅTE KNOKLER

NÆRSYNT 77 DU SNAKKER SOM DU ER

UTESKOLE 90 Kjære Katy

MAT ER i bevegelse 97 MÅ JOBBE FOR MATEN

100

DE ANDRE NÆRINGSSTOFFENE

102

PATTEDYR SUGER

107

SANKING 111 KJØKKENBEVEGELSE 115 EN STILLESITTENDE KULTUR SPISER

119

BEVEGELSE SOM HANDELSVARE

120

Kjære Katy

123

Beveg deg 127 DELBEVISST 132 STABLE LIVET DITT

136

MAKSIMALISME 140 NÆRINGSTETT 142 GJESS, ELLER BEVEGELSENS ØKOLOGI

148

NATURLIG BEVEGELSE ER EFFEKTIVT

153

NATURLIG BEVEGELSE ER GØY

158

BEVEGELSE ER MOTKULTUR

160

BEVEGELSE ER IKKE MEDISIN

165

VITAMINSAMFUNNET 169 EN PERSONLIG FORMÅLSPARAGRAF

177

HYLLEBÆR 182 Kjære Katy

184

ETTERORD OG TAKKEORD

190

VEDLEGG 195 VEDLEGG 1: NATUR I UNDERVISNINGEN

196

RESSURSER 198 VEDLEGG 2: SANKING

199

VEDLEGG 3: AMMING

202

OM FORFATTEREN

205

NOTER 206 STIKKORDREGISTER 212

Det er kjedelig at vi ikke skulle fløyte til hverandre som fuglene. Ord er villedende. –HALLDÓR LAXNESS

FORORD Det er en gjennomgripende bok du nå holder i hendene. Ikke fordi den inneholder slagkraftige og nærmest revolusjonerende argumenter for hvorfor du bør bevege deg. Heller ikke fordi den viser hvorfor out sourcing av bevegelse har omfattende sosiale, politiske og økologiske konsekvenser. Boka er gjennomgripende fordi den, om du velger å følge dens budskap, vil berike livet ditt med en uendelig kraft, både fysisk og eksistensielt. Boka vil få fart på deg, noe jeg selv er et levende bevis på. Det jeg skriver om i boka, har snudd helt opp ned på livet mitt og forandret det til det bedre. Og det å leve etter bokas budskap fortsetter å forandre meg – og min livsvei – på måter jeg aldri hadde kunnet forestille meg. Nylig ble jeg oppmerksom på min største personlige mangel. Jeg kan ikke beskrive den som noe annet enn en form for emosjonell lammelse. Det handler om en slags ubevegelighet, en manglende evne til å knytte sterke bånd til andre, og til syvende og sist meg selv, fordi jeg aldri har maktet å sette meg selv i en sårbar posisjon. Dette er fortsatt en fersk erkjennelse, men jeg har en sterk fornemmelse av at denne ubevegeligheten er et symptom på et stillesittende liv. At det biomekaniske, emosjonelle og fysiske henger enda tettere sammen enn jeg er i stand til å ta inn over meg. Så langt har livet behandlet meg godt. Jeg hadde fantastiske foreldre, skaffet meg en god utdanning og har hele tiden fått nye muligheter som representant for vinnerne i livets lotteri: hvite menn fra middelklassen. Dette, sammen med hardt arbeid, gjorde meg relativt vellykket allerede tidlig i voksenlivet. Umoden, tåpelig og påvirket av vår vestlige NATURLIG bevegelse

kulturs materialistiske besettelse som jeg var, begynte jeg å fråtse i materielle goder. Jeg mistet kontrollen fullstendig; det var alvorlig, ja, nesten livstruende. Allerede i starten av trettiårene begynte nemlig kroppen min å verke, jeg var sykelig overvektig og ble innlagt på sykehus på grunn av livsstilen jeg hadde valgt. Men det gjorde ikke det minste inntrykk på meg; jeg pekte faktisk nese av min stadig dårligere helse. Og hvorfor gjorde jeg det? Fordi jeg hadde foretatt en klassereise og følte meg som en lystig turist i et hittil ukjent paradis. Låst fast i dette tankemønsteret kunne nok aldri bli nok for meg. Jeg elsket å bli kjørt rundt, jeg elsket å bestille takeaway og spise foran pc-en på jobben, og jeg elsket å sette bort arbeidskrevende og hverdagslige gjøremål. Jeg var med andre ord på bærtur. Jeg var en idiot som ivrig slukte en forgiftende livsstil, hvor kapitalistisk suksess gir seg uttrykk i en overflod av alt, bortsett fra bevegelse: Tjen mer, beveg deg mindre. Og selv om denne livsstilen selges inn som umåtelig ettertraktet, koster den deg dyrt: Stagnasjon og bekvemmelighet er et fengsel hvor kroppen din råtner mens tanken holdes som gissel helt til du selv hever din selvpålagte straff. Underlig nok begynte jeg å ane dette. Men jeg skammet meg og syntes det var pinlig. Og jeg hadde et sviende minne om mislykkede, halv hjertede forsøk på å komme i gang på treningssentrene. Jeg klarte rett og slett ikke å mønstre nok mot til å åpne den ulåste celledøren. Jeg satt bare der, helt apatisk. Men heldigvis kom Katy Bowman og befridde meg, helt tilfeldig og ut av det blå. En fremmed reddet livet mitt. I januar 2015, i en alder av 33, hadde jeg nådd bunnen. Ironisk nok var vekten min på topp; jeg nærmet meg 120 kilo, fordelt på mine be skjedne 180 centimeter. Helt tilfeldig hørte jeg Katy snakke om fagfeltet sitt da hun gjestet en podcast. Hun har en imponerende evne til å ta kompleks biomekanikk ned på et nivå som folk flest forstår, men det som virkelig fascinerte meg, var kraften og visdommen som lå i det inntrengende budskapet hennes om variert bevegelse. Det var drastisk, men likevel så logisk. Moderne, men på samme tid eldgammelt. Og fremfor alt brøt det fundamentalt med de mange normene og uskrevne reglene 12

NATURLIG BEVEGELSE

som styrer helse, trening og livsstil i dag. Dette gjorde mye mer enn å pirre interessen min – det fikk meg til å bevege meg; til å ta beina fatt. Jeg ble inspirert til å gjenoppta en grunnleggende, menneskelig aktivitet, så latterlig det enn måtte høres ut. Den vinteren begynte jeg å gå hver dag. Bare litt – omkring en time frem og tilbake til jobben. I begynnelsen var det bare en rent funksjonell, naturlig tilpasning av hverdagen min, som sparte meg for utgiftene til kollektivtransport og drosje. Og siden dette skjedde midt på kaldeste vinteren, kunne jeg «trene» i full offentlighet uten å tape ansikt – det var nemlig godt skjult inni en finlandshette. Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg nøt det fra dag én, men det gjorde jeg virkelig ikke. Jeg skjemmes for å måtte innrømme det, men bevegelse var så fremmed for kroppen min at det å gå – uansett hvor lett det er – nesten tok knekken på føttene, knærne og hoftene mine. Men smarttelefonen ble min forbundsfelle. Takket være den kunne jeg lytte til podcaster og favorittmusikken min, noe som gjorde det underhold ende å gå til tross for smertene jeg måtte tåle i starten. Og etter hvert som vekten gikk ned og smertene avtok, utviklet gåingen seg fra å være rent funksjonell til å bli en fritidssyssel, noe jeg begynte å drive med også om kvelden og i helgene. Dessuten fant jeg ut at jeg kunne «stable» gåturene. Jeg tråklet sammen ulike ærender, for eksempel handling i forskjellige matbutikker, og på den måten fikk jeg også dynamisk belastning på turene. Jeg fant også ut at jeg med smarttelefonen kunne få unna telefonsamtaler og svare på e-post med tale til tekst-apper mens jeg gikk. Bevegelse var ikke lenger en avstikker fra jobben eller karrieren, men en fullstendig integrert del av det hele. Alt dette gjorde selve gåingen til noe jeg virkelig nøt, og derfor utfordret jeg meg selv til å gå 2015 kilometer det året. Heldigvis ble jeg hektet på å gå før jeg gikk lei av musikklistene og favorittpodcastene mine. Etter hvert plukket jeg ut ørepluggene og slapp inn lydene og bildene fra storbyen i stedet. Da snøen begynte å tine den våren, skjedde det samme med meg. På en ganske gjennomgripende måte. Gåing skjer i sakte tempo – skritt for skritt lunter du av gårde. Og det sakte tempoet gjør at du opplever verden på sakte og meditativt vis. NATURLIG bevegelse

Du ser og hører vakre ting: Du overhører frierier, observerer omsorgsfulle handlinger og får stifte bekjentskap med massevis av søte hunder. Men du opplever også fæle ting. Daglig tvinges du til å se de hjemløse tiggernes fortapte ansikter og møte blikket til unge, mørkhudede menn som trygler om hjelp når de stoppes og kroppsvisiteres av politiet helt uten grunn. Det å være vitne til disse tingene fikk meg til å gruble en hel del over hvor privilegert jeg er, og ikke minst over hva som er mitt mål her i livet. På en måte kan det å gå langs gater og på stier sammenlignes med det å reise gjennom blodårene i en stor, global kropp som er tettere sammenkoblet og mer sammenhengende enn vi vanligvis får med oss. Dette fikk meg til å se på mitt forhold til bevegelse med nye øyne – jeg innså at jeg hadde beveget meg utelukkende for å forbedre meg selv. Jeg hadde gått rett forbi utallige problemer. Og det begynte å plage meg. I mine dyre joggesko passerte jeg folk med fillete sko (hvis de hadde sko i det hele tatt, da). Jeg gikk i fukttransporterende og ventilerende klær forbi folk som strevde for å holde varmen; jeg bega meg ut på sene kveldsturer for å gjøre bot for overdådige måltider og gikk rett forbi mennesker som sultet. Jeg var ikke så naiv at jeg trodde jeg kunne avskaffe sviktende samfunnsstrukturer, men jeg kunne heller ikke fortsette å gå forbi alt dette om jeg skulle ha samvittigheten i behold. Så da jeg hadde tilbakelagt nærmere tusen kilometer, begynte jeg å dele ut hjemmelagde (eller hotellromlagde) smørbrød til sultende mennesker på gaten mens jeg gikk – både i nærområdet mitt og på de mange stedene og i de mange landene jeg reiste til i jobben eller på ferier. Jeg forvandlet kort sagt min fysiske bevegelse til en sosial bevegelse; når jeg gikk, begynte jeg å bevege meg ut over meg selv i et forsøk på å lindre andres lidelse, om så bare for en kort stund. Innen året var omme hadde jeg nådd målet mitt om å gå 2015 kilo meter. På veien gikk jeg av meg 45 kilo, noe som forvandlet kroppen min drastisk. Jeg hadde nådd en ny helsemessig grunnlinje som tillot meg å ta i bruk nye varianter av bevegelse. Jeg begynte med langdistanse svømming, jeg løftet steiner i forskjellige former og størrelser hjemme på familiegården og jeg begynte å bokse på alvor: teknikk, fotarbeid og skyggeboksing. Jeg kan nesten ikke beskrive hvor fysisk frigjørende det 14

NATURLIG BEVEGELSE

har vært. Selvsagt digger jeg de fysiske endringene, men de representerte egentlig bare en slags reise tilbake til start og blekner fullstendig sammenlignet med hva gåing og bevegelse har gitt meg i sum. I 2015 gikk jeg faktisk lenger enn målet jeg hadde satt meg. Jeg endte opp med å gå over 5800 kilometer og dele ut tusen smørbrød på min vei. Jeg hjalp andre og utgjorde en liten forskjell her og der, men den massive forskjellen inntraff for meg personlig, og lå i det å komme seg ut i friluft. Det hjalp meg å få fart på en prosess hvor jeg har beveget meg ut over meg selv. I denne boka skriver Katy: «Vi formes av kreftene vi utsettes for.» Dette er en udiskutabel sannhet i mitt tilfelle, først biomekanisk sett, men enda viktigere på en mental og åndelig måte. Da jeg begynte å be vege meg, våknet bevisstheten min, og jeg ble inspirert til å delta aktivt i verden i stedet for å observere den på avstand via digitale skjermer, ferdigtygd innhold og andres innlegg på sosiale medier. Dessuten motiv erte det meg til å begynne å bygge en verden som jeg ønsker å leve i, i stedet for å akseptere verden som den er. Nå som jeg nærmer meg 9000 kilometer til fots, tenker jeg ofte på hvor langt jeg har gått og likevel hvor kort jeg har kommet personlig og på andre områder i livet mitt. Jeg setter ikke spørsmåltegn ved den opprinnelige årsaken til at jeg begynte å gå, men som Katy sier: «Du kan alltid gå lenger.» Det er grunnen til at jeg nå vandrer i vei mot stammen – mot andre mennesker – heller enn å fortsette for meg selv, alene, anonymt og usynlig i mengden. Bevegelse har gjenopprettet forbindelsen til mitt fysiske jeg. Bevegelse har gitt meg et sterkere ønske om å knytte meg til andre mennesker. I dag er dette grunnen til at jeg beveger meg: at beveg elsen fører meg ett skritt nærmere nye nivåer av kjærlighet, sårbarhet og lykke. Det er også grunnen til at denne boka betyr så mye for meg. Det er grunnen til at naturlig bevegelse betyr så mye for meg. BEN POBJOY Toronto, juli 2016

NATURLIG bevegelse

N AT U R L I G bevegelse

INNLEDNING

Når vi forsøker å løsrive noe, finner vi at det er hektet opp til alt annet i universet. – JOHN MUIR Bevegelse er viktig. Ikke bare bevegelse generelt, men din bevegelse. Ikke bare for din egen fysiologi, men for familien din og andre mennesker rundt deg. Din bevegelse er viktig ikke bare for dem du møter hver dag eller hvert år, men også for mennesker andre steder, mennesker du aldri har møtt. Din bevegelse betyr noe for skogene og biene i lokalområdet ditt. Stillesitting, som i vår kultur er så akseptert (og kanskje til og med nødvendig), er direkte årsak til mye av klodens avskoging og ikke minst slavearbeidet som foregår i andre deler av verden. Du har en rolle å spille i økosystemet, og i motsetning til hva du har lært, er den ikke en statisk rolle på toppen av næringskjeden. Du spiller en dynamisk rolle som er avgjørende for alt annet levende på kloden. Jeg har ikke alltid oppfattet bevegelse på denne måten. Denne boka er et resultat av at jeg, som er biomekaniker av utdannelse og er lært opp i mekaniske prinsipper for bevegelse og alt levende livs oppbygging – begynte å tenke som en økolog. Det jeg da oppdaget, var at bevegelse er en komponent i vår personlige helse, samfunnet vi lever i og kloden vi bor på. Økologi er en gren innenfor biologien som beskjeftiger seg med forholdene mellom ulike organismer og mellom dem og deres fysiske NATURLIG bevegelse

omgivelser. Bevegelsesøkologi befatter seg dermed med hvordan et dyr, i dette tilfellet et menneske, beveger seg i forhold til andre mennesker og andre arter og i forhold til de fysiske omgivelsene, miljøet eller habitatet. Hvis du for ti år siden hadde spurt meg om hva som er den rette måten å gå på, ville jeg gitt deg en biomekanikers svar – noe om når hælen bør treffe bakken og tåa bør slippe underlaget, om hvilke muskler som bør strammes mye, og hvilke som bør jobbe i bakgrunnen. Jeg ville også ha fortalt deg hvilke sko som er best for kroppen. Og det ville vært hele svaret mitt; et svar med røtter i min erfaring fra bevegelseslaboratoriet og utallige forskningsartikler med data om mennesker med ulike skader og måten de gikk på, hvilken korrigerende trening som hadde en positiv effekt på ganglaget deres, og så videre. Spør du meg i dag om hva som er den rette måten å gå på, ville jeg svare at det å gå er en gruppe bevegelser, ikke et enkelt mønster. Det betyr at det ikke finnes én korrekt måte å gå på, bare ulike måter som gir forskjellige resultater, og at den «ypperste» måten å gå på for å styrke kroppen, er å gå på alle måtene som faller seg naturlig for et menneske. Jeg ville svart at gange er musklenes respons på underlaget du går på, hastigheten du beveger deg i, skoene du har på deg og mange andre ting. Det finnes en naturlig måte å bevege seg på, tilpasset omgivelsene og situasjonen, men det finnes ikke én eneste riktig måte å gå på som et menneske kan bruke hele dagen. Du kan studere organismer på ulike nivåer, fra proteiner til celler til individer til befolkningsgrupper til økosystemer og til hele universet. En økolog vil typisk nok forske på organismen sett i sammenheng med et større miljø, mens en biolog vanligvis vil forske på mikronivå. På samme måte vil en bevegelsesøkolog forske på bevegelse sett i sammenheng med et større miljø, mens en biolog vil se nærmere på bevegelse i et mikro miljø innenfor organismens egen kropp. Det var internett som fikk meg til å begynne å betrakte bevegelse som noe som står i forhold til sitt naturlige miljø. Jeg var student før internett slo gjennom. Nettet fantes, men det var ikke en integrert del av folks liv som i dag. Før internett utvekslet jeg stort sett kunnskap om 20

NATURLIG BEVEGELSE

bevegelse med andre mennesker, ansikt til ansikt. Med mennesker som hadde en bakgrunn lik min egen. Mitt syn på mekanikk ble hele tiden forsterket av dem som underviste meg, og av folk som var blitt undervist av de samme lærerne og professorene. På gymnaset begynte jeg å stille spørsmål som befant seg utenfor pensum. Jeg fant snart ut at det ikke fantes noen akademiske avhandlinger om de bevegelsesmodellene jeg grublet over. Det fantes avhandlinger om biomekanikken i det å kaste en baseball, å gå 10 000 skritt med en skritteller og om korrigerende trening for knesmerter. Avhandlinger om en enkeltpersons ganglag på en tredemølle sammenlignet med den personens ganglag i naturlig terreng sammen med andre mennesker i varierende alder fantes derimot ikke. Etter endt studium gikk jeg videre til å gjøre det en biomekaniker gjør, og jeg kom i snakk med mange folk utenfor boblen min. Folk på internett som ikke hadde lært om biomekanikk, men som var eksperter på naturlig bevegelse, folk med nedsatt funksjonsevne, biomekanikere fra andre universiteter, antropologer, folk som klarte eller ikke klarte å sitte på huk, og som ville vite hvorfor. Jeg lærte meg å tenke meg godt om før jeg svarte og å uttrykke meg skriftlig på en mest mulig forståelig måte. Jeg lærte at ikke alle definerer ting på samme måte. Dialogene på nettet gjorde at jeg fikk klarhet i noen av spørsmålene jeg hadde begynt å jobbe med på skolen flere år tidligere. Ny innsikt inspirerte meg til å spisse søkene mine; jeg fant bedre data og oppdaget at jeg kun hadde lært en brøkdel av alt som er å vite om biomekanikk. Alignment Matters var min andre bokutgivelse. Den var en samling av blogginnlegg som jeg hadde skrevet gjennom fem år, og som tok for seg grunnleggende ideer om bevegelsens form, om hvordan de synlige kroppsdelene som hode og skuldre, knær og hofter, kan og bør justeres i forhold til hverandre for å oppnå ulike resultater. I kjølvannet av Alignment Matters og den første boka mi (Every Woman’s Guide to Foot Pain Relief) brukte jeg flere år på å besvare spørsmål (på nettet og ansikt til ansikt), som vanligvis innebar at jeg gikk mer i dybden på forklaringene mine og tok i bruk den komplekse modellen jeg hadde forenklet, for å NATURLIG bevegelse

gjøre fremstillingene mine lettere å forstå skriftlig. Til slutt begynte jeg å fremstille de mer komplekse modellene på en måte som var forståelig for legpersoner, og de neste bøkene mine omhandlet mer enn «hvilken stilling er best for kroppen når du ikke er i bevegelse», for eksempel hvordan kroppens bevegelse fungerer på cellenivå. I boka Move Your DNA utforsket jeg disse komplekse modellene – hvordan cellene reagerer på bevegelse, hvordan en endring i utførelsen av bevegelsen endrer effekten på kroppen vår. Til tross for det omfattende innholdet i Move Your DNA, var det fremdeles mulig å si mer om spørsmålet, og det var mens jeg besvarte spørsmål om boka, at jeg begynte å legge fram en enda mer kompleks bevegelsesmodell i tekstene og korrespondansen min, inkludert ideen om at effekten av bevegelse går dypere enn tidligere antatt. For et par år siden oppdaget jeg at ubevegeligheten jeg hadde skrevet om i nærmere ti år, ikke bare gjaldt kroppen, men også tankene våre. Jeg snakker ikke (bare) om at folk synes det er vanskelig å ta til seg ny informasjon, men også om at en ikke anerkjent antakelse om at «vi er ubevegelige», ligger til grunn for noen av våre mest utbredte problem er innenfor offentlig helse og sikkerhet, miljøvitenskap og sosiale problemstillinger. Da jeg begynte å tilby bevegelsesrelaterte løsninger på tilsynelatende hverdagslige problemer som fotsmerter og bekkenbunnsplager, var det mange som tok kontakt for å fortelle meg hvorfor disse løsningene ikke var gjennomførbare for dem. De hadde ikke tid til fot- og hofteøvelser i hverdagen på grunn av den mer omfattende ube vegeligheten i situasjonen deres. Skolen, jobben, forholdet eller arbeidsfordelingen i hjemmet, hindret dem i å bevege seg. De ble immobilisert av samfunnets og kulturens forventninger.

For å oppnå vitenskapelig klarhet tror jeg at det er nødvendig å utvide vitenskapen om menneskekroppen til en økologisk modell som tar høyde for samfunnets påvirkning i forskningen på menneskets bevegelse. En biolog kan ikke gi en fullstendig beskrivelse av ulvens naturlige atferd 22

NATURLIG BEVEGELSE

basert på studier av ulv som lever i fangenskap i en dyrehage. Det spiller ingen rolle om studien omfatter 1000 eller 10 000 dyr. På samme måte vil data som er samlet inn gjennom studier av mennesker i bevegelse på en tredemølle i et laboratorium, være utilstrekkelige når disse menneskene har levd nesten hele sitt liv innendørs, mer eller mindre stillesittende. Dette er ikke nødvendigvis dataene du bør bruke som utgangspunkt for dine grunnleggende teorier om menneskets bevegelse. Som en biomekaniker som forsøker å forstå hvordan en kropp beveger seg i forhold til omverdenen, har jeg oppdaget at en økologisk modell er det som gir den bredeste og mest nøyaktige forklaringen på hvordan universets fysiske lover virker på menneskekroppen. Hadde jeg fortsatt å bruke en mindre omfattende modell, ville jeg ikke oppfylt min rolle som biomekaniker. Per i dag er jeg ikke i stand til å gi nøyaktige svar på spørsmål om menneskets biomekanikk, for eksempel hvordan bør jeg gå, hvordan bør jeg stå, hvordan kan jeg bære babyen min mer, uten en bredere kontekst. Spørsmålene jeg får, ledsages gjerne av fakta hentet fra en studie eller en bok om «menneskets bevegelse», der subjektene i studiene har vært kinesiologistudenter av vesteuropeisk opprinnelse (som er tilfelle for brorparten av biomekaniske data). Jeg innleder vanligvis svarene med en forklaring av forutsetninger, studiepopulasjoner og begrensning, altså omstendigheter spørsmålsstillerne ikke har tatt hensyn til. For mange av dem er en publisert artikkel i et fagfellevurdert tidsskrift ensbetydende med sannheten (les «Bevis» på side 43), og ikke bare én kilde i et langt mer omfattende informasjonsbibliotek. Jeg mener ikke at du må ta alt med en klype salt, men at du må forstå at det du har bare er ett saltkorn – et fnugg av informasjon. Jackie Leach Scully skriver i «What Is a Disease?», en artikkel jeg anbefaler alle å lese: «Men vitenskapen står ikke over kulturen den opererer i, og påvirkningen går begge veier.»1 Spørsmålene er altså: Hvordan påvirker en stillesittende kultur forskning, og hvordan bidrar funn i en undersøkelse utført i en stillesittende kultur, til at vi blir sittende? Det er dette jeg for tiden jobber med å komme til bunns i. Mitt mål er å finne ut mer om hvordan en stillesittende NATURLIG bevegelse

kultur utvikler seg, og hvordan denne stillesittende atferden ikke bare gjennomsyrer bevegelse som sådan, men også former hvordan vi tenker på bevegelse, hvordan vi forsker på bevegelse, hvordan vi utformer og bruker retningslinjer basert på forskningens konklusjoner og hvordan disse retningslinjene stimulerer til videre stillesittende atferd. Det er ingen grunnvollsrystende nyhet at naturlig bevegelse er viktig. Det er faktisk ganske grunnleggende fysiologi. Men selv om det krever litt forklaring å forstå det, er det et like grunnleggende faktum at mangelen på bevegelse ikke bare påvirker kroppen vår negativt, det har også negative konsekvenser for kloden vår. En gang hørte jeg menneskerettsaktivisten Ashley Judd si at det var uforskammet å peke på et problem uten å tilby en løsning i samme slengen. Så selv om jeg mener at dette problemet må defineres ekstremt nøyaktig og forklares grundig, vil jeg likevel gjerne foreslå en, i det minste delvis, løsning: Du bør bevege deg mer enn du gjør akkurat nå. Ikke bare bør du bevege deg mer, du bør også bevege deg bedre. Ikke bare bør du bevege deg mer og bedre, du bør også bevege deg sammen med andre mennesker – gjennom, på og i naturlig terreng. Dersom du ikke klarer å overbevise stammen din om å bevege seg mer, må du skape en ny stamme. Det innebærer ofte (ironisk nok) forflytning. Flytt omkring på jobben, flytt fra én jobb til en annen, flytt til et nytt sted, flytt i det minste rundt på møblene i huset eller flytt dem rett og slett ut av huset. Ditt bidrag til en løsning på mange problemer, enten de gjelder sykdom eller penger eller ensomhet eller kjedsomhet, enten du gir mat til de sultende eller frigjør de undertrykte, kan ofte innebære «mer bevegelse». Både små og store problemstillinger kan føles overveldende, men det er ofte fordi vi prøver å løse problemer uten å endre levesettet de har sitt utspring i. La meg derfor vise deg hvordan du bør bevege deg for å få en bedre kropp, et bedre liv og en bedre verden. Naturlig bevegelse er en samling essayer jeg har skrevet de siste fem årene, stort sett som svar på noe jeg har lest eller noe som har bidratt til å gi meg en dypere innsikt i biologiske modeller, bevegelsens rolle i naturen og for vår arts overlevelse og stillesittende kultur. Jeg har også tatt 24

NATURLIG BEVEGELSE

med noen av spørsmålene jeg får oftest, og noen nyttige kommentarer jeg har fått om temaene jeg har tatt for meg. Mitt mål er at disse essayene skal opplyse, inspirere og motivere deg til å velge en livsstil full av bevegelse – en livsstil som både respekterer kroppen du besitter og kloden du bor på. Mitt håp for Naturlig bevegelse er at bokens mer robuste modell og inngående analyse av bevegelse, vil utløse en bevegelsesrevolusjon som skjer organisk, basert på mange mindre, individuelle gjenopprettelser av naturlige og utbredte former for bevegelse.

NATURLIG bevegelse