Bevissthet i kosmos by Flux Forlag

red. Henrik B. Tschudi

ANDRE BØKER FRA FLUX: REVOLUSJON I VITENSKAPEN: Boken er en innfallsport til en helhetlig og vitenskapelig basert virkelighetsforståelse, med dyptgripende betydning for oss alle.

Vitenskapen leter med lys og lykte etter spor og teorier. Noen vil ha det til at bevissthet er noe som ikke finnes, det er en illusjon. Andre dytter bevisstheten godt på plass i hjernevinningene. Mens atter andre lar den sveve ubestemt rundt i landskapet. Én ting er hvor. En annen ting er hva. Hva kan bevissthet være? Hva er en tanke, en intuisjon, en inspirasjon? Systemteoretikeren Ervin Laszlo har arbeidet med disse spørsmålene i en mannsalder. Han legger nye og radikale innsikter på bordet. Bevissthet koples til kosmos så vel som til hjernen. Også ved Universitetet i Oslo arbeides det intenst med spørsmålet. Vi er på vei, men uvisst hvor. I denne lille boken blir du med et godt og fascinerende stykke på denne banebrytende reisen.

ISBN 9788292773802

BESTILL BØKENE PÅ FLUX.NO

red. Henrik B. Tschu

9 788292 773802

Bevissthet er det mest effektive redskap vi har til å se oss selv og andre,

B E V I S S T H E T

DIALOG fra BOKSERIEN PÅ TVERS: Det er lett å føle at ens egen fortolkning av verden er den eneste fornuftige. Dialogen avdekker hva som ødelegger og hva som fremmer god kommunikasjon.

GÅTEN Menneskets bevissthet er for alvor kommet i søkelyset. Ikke minst fordi bevissthet som fenomen fortsatt er en gåte, et mysterium.

til å se og kjenne på hva som foregår og hvorfor det foregår, til å reflektere og

se konsekvenser og sammenheng, til å hjelpe oss fremover i en urolig verden uten stadig å havne i nye grøfter

Bokserien På Tvers inspirerer til nye retninger for samfunnsutviklingen, i en tid da mange gamle vaner og løsninger har utspilt sin rolle. Vi finner sjelden noe nytt ved å følge de samme, gamle sporene. Bøkene er korte og små, men søker nye veier der færre går, veier med ny mening som kan inspirere til handling. Vi blir klokere av å gå på tvers. www.flux.no

BEVISSTHET I KOSMOS

Ervin Laszlo

BEVISSTHET I KOSMOS

Bevissthet i kosmos Red. Henrik B. Tschudi Flux Forlag 2016 1.utgave, 1.opplag ISBN 978-82-92773-80-2 Omslagsdesign: Ellen Lorenzen Sats: Type-it AS Trykk: Bookwell Utgitt med stĂ¸tte av stiftelsen Flux Alle henvendelser om boken rettes til Flux Forlag www.flux.no

INNHOLD FORORD Fenomenet bevissthet v/Henrik B. Tschudi

Ervin Laszlo Del I – EN TREDJE FORSTÅELSE AV BEVISSTHET

Første forståelse: Lokal bevissthet Andre forståelse: Ikkelokal bevissthet En tredje forståelse: Bevissthet av kosmisk art

16 21 25

Del II – EVIDENS FOR BEVISSTHET I KOSMOS

Orden i universet Koherens i det fysiske universet Orden i evolusjonen Retning i utviklingen

28 29 37 39

Del III – KOSMISK HENSIKT OG MENNESKETS BEVISSTHET

Vilje og hensikt Et fempunkts credo for en utviklet bevissthet

47 55

Kingsley L. Dennis: FINNES ET FORMÅL, EN SAMSTEMT HENSIKT MED PLANETARISK BEVISSTHET? Noen videre betraktninger rundt Laszlos ideer

BEVISSTHETEN – VÅRT ALT Fundamentalt spørsmål står ubesvart Utdrag fra Apollon, forskningsmagasin for Universitetet i Oslo, temanummer (2/2015) om bevissthet.

Enkelte ord nærmere forklart (merket *)

Noter

FORORD FENOMENET BEVISSTHET Egentlig er det et mysterium i hvilken grad tradisjonell vitenskap har klart å holde bevissthet og vitenskap adskilt, og kanskje først og fremst – i hvilken grad fenomenet bevissthet har vært tilsidesatt av en materielt orientert vitenskap. Vitenskap er uomtvistelig et produkt av menneskets bevissthet, og menneskets bevissthet befinner seg like uomtvistelig i sentrum av den verden vitenskapen søker å forstå. Men slik har det blitt; vi har utstyrt oss selv med bestemte sett båser og kategorier, noen interessante og nyttige, andre særdeles lite egnet til å føre mennesket ett skritt eller to videre inn i en mer opplyst fremtid. Og en nærmere forståelse med innsikt i det vi kaller bevissthet har måttet innta en meget beskjeden plass i forhold til den prominens vi har tildelt en litt for ofte livstruende teknologi. I denne lille boken er det systemteoretikeren Ervin Laszlo som får det meste av oppmerksomheten. Laszlo er en særdeles 7

kunnskapsrik, dedikert og tverrfaglig orientert tenker og vitenskapsmann med et sterkt engasjement for å sette menneskets tanke og bevissthet i sammenheng med vitenskapens, og da særlig naturvitenskapens, verden. Gjennom et spektrum av innfallsvinkler utvider han perspektivene radikalt. Verden utvides til kosmos, og med en rimelig systematisk behandling av kosmos får vi en kosmologi. Skal vi nærme oss en forståelse av det vi kaller kosmos, må vi i noen grad forholde oss både til naturvitenskap og humaniora, astrofysikk og biologi, evolusjon og religion, for å nevne noe. Og i særdeleshet må vi forholde oss til det som kan synes å være selve bøygen i et vitensparadigme – nettopp den bevissthet som skal forstå både verden og seg selv. Verden, javel. Men seg selv? Hvordan skal det som skal forstå, forstå det som skal forstå …? Her møter vi en floke av selvreferanse og regress. Ikke uten grunn har dette vært en nøkkelutfordring siden de gamle greske filosofers tid: Kjenn deg selv! Vi har valgt å inkludere en oppsummering av Laszlos ideer og en videreutvikling myntet på noe mer nærliggende planetariske og sosiale forhold, forfattet av Kingsley L. Dennis. Til slutt har vi tatt med noen utdrag fra Apollon, forskningsmagasin for Universitetet i Oslo, om nyere norsk forskning og norske synspunkter. Ingen tvil om at engasjementet er 8

til stede i en helt annen grad enn for noen tiår siden. Vi kan også registrere en ørliten åpning mot en utvidet forståelse av fenomenet bevissthet. Hvor skal vi så plassere menneskets bevissthet? Inni hjernen, basta! sier dagens mainstream naturvitenskap. Vanskelig å tenke på, sier humaniora. Mmmmmm, sier diverse alternative tenkere. Men i en turbulent og forvirret verden blir spørsmålet påtrengende fordi det i særlig grad styrer vårt selvbilde og vårt verdensbilde (eller vår mangel på sådanne): Er virkelig menneskets bevissthet begrenset til hjernen, basta stopp? Og hva er egentlig bevissthet? Det finnes mye påvist korrelasjon mellom bevisst opplevelse og hjerneaktivitet, men korrelert aktivitet betyr ikke uten videre at det er hjernen som skaper bevissthet, ei heller at erindring er bundet til hjernen alene. Det kan saktens ligge an til noe mer – uvisst hva dette «mer» måtte bunne i eller peke mot. Om noe, så er bevisstheten uløselig knyttet til vår identitet. Hvem er jeg? Hva er jeg? Hvor er jeg på vei? Urgamle spørsmål. Livsviktige spørsmål. Knyttet til andre viktige begreper som tanke, oppmerksomhet, tilstedeværelse – og kanskje litt mer dunkelt: innsikt, inspirasjon, intuisjon. Og i høy grad relevant for forholdet individsamfunn, individ–institusjon, individ–verden. 9

Hvorfor er dette så viktig i dag? Fordi menneskene fører en stadig mer destruktiv kamp mot seg selv, mot hverandre og mot planeten. Det kan ikke fortsette. Bevissthet er mer enn intelligens og dyktighet, mer enn å være smart. Bevissthet er det mest effektive redskap – for ikke å si den åndsevne – vi har for å løfte blikket og virkelig å se oss selv og andre, for å se og kjenne på hva som foregår og hvorfor det foregår, for å reflektere og se konsekvenser og sammenheng, for å hjelpe oss fremover i en urolig verden uten stadig å havne i nye grøfter og avgrunner. Spørsmålet er om vi vil sette oss selv i stand til å bruke denne evnen. Da Stiftelsen Flux ble etablert i 1993, var bevissthet nærmest et ikketema i akademisk sammenheng. Tidsskriftet Journal of Consciousness Studies ble etablert i 1994, omtrent samtidig med de årlige internasjonale konferansene om bevissthet i Tucson i Arizona. Tidsskriftet Flux hadde bevissthet på agendaen fra første stund, med fullt temanummer i 2001. Interessen for bevissthet er klart økende, også i norsk sammenheng, selv om grunnleggende forståelse må sies å være like uavklart i dag som den gang. I Stiftelsen Flux ble vi kjent med Ervin Laszlo for vel femten år siden, da vi inviterte ham til 10

en internasjonal konferanse om bevissthet på Granavollen på Hadeland. Etter det har vi hatt et vedvarende samarbeid – både med ham og med andre som har forsket på bevissthet. Gjennom disse årene har Laszlo gjort sitt beste for å utvide etablerte forestillinger og begrunne nye tanker og ideer. Dermed ble det naturlig for oss å legge inn Laszlos ferske betraktninger i forlagets lille serie På Tvers. Disse er hentet fra Watkins Mind Body Spirit (nr. 30, 40, 41 – 2015), en publikasjon som også fremmer spesielt «alternativ» litteratur. Laszlo er heller ikke spesielt engstelig for å publisere i «alternative» medier. Kingsley L. Dennis’ kommentarer er hentet fra Mind Body Spirit nr. 42. Utdrag fra Apollon er fra temanummer om bevissthet (2/2015). Så der befinner vi oss, og kan bare ønske god og innsiktsfull lesning om ytterst utfordrende ting. Oslo, mars 2016 Henrik B. Tschudi

ERVIN LASZLO (83) er i utgangspunktet systemteoretiker og klassisk pianist. Gjennom en mannsalder har han arbeidet med integrerte systemer i global og kosmisk sammenheng. Han har utgitt over 75 bøker og publisert over 400 vitenskapelige og akademiske artikler. For sitt globale engasjement har han to ganger vært nominert til Nobels fredspris. Han er grunnlegger av og president for tenketanken Club of Budapest så vel som Ervin Laszlo Center for Advanced Study. Laszlo bor i Toscana i Italia.

Noen aktuelle bøker av Ervin Laszlo: J Revolusjon i vitenskapen: En myk innføring i det 21. århundres gryende verdensbilde. Flux Forlag, 2003/2015. J The Self-Actualizing Cosmos: The Akasha Revolution in Science and Human Consciousness. Inner Traditions, 2014. J The Immortal Mind: Science and the Continuity of Consciousness beyond the Brain (med Anthony Peake) Inner Traditions, 2014. 12

J Science and the Akashic Field: An Integral Theory of Everything. Inner Traditions, 2004. J Evolution: The Grand Synthesis. 1986 J Introduction to Systems Philosophy. 1972 Se ogsĂĽ www.ervinlaszlo.com

Del I – EN TREDJE FORSTÅELSE AV BEVISSTHET Oppstår bevissthet i hjernen? Og er bevissthet begrenset til hjernen? Eller finnes bevissthet på en eller annen måte hinsides hjernen – endog som et fundamentalt aspekt ved kosmos? Inntil for ganske få år siden var det ikke andre enn dypt åndelige eller religiøse mennesker som kunne tenke seg bevissthet plassert noe annet sted enn innenfor det jeg kaller «turbinteori» – teorien om at det er hjernen som generer bevissthet, og at den bevissthet som oppstår, er begrenset til hjernen. Men i dag er det stadig mer som peker i retning av at bevisstheten er ikkelokal* og omfatter sinn og hendelser hinsides hjerne og kropp. Og det finnes innsikt hos tenkere og avantgardeforskere om at bevissthet ikke bare kan være ikkelokal, men kosmisk. Jeg skal skissere tre forståelser eller tankesett rundt dette: bevissthet som lokal «turbin», som ikkelokal «sky» og som kosmisk «hologram». Disse tre utgjør en logisk progresjon, med en 15

utvikling fra den første til den tredje forestillingen, som kan gjenfinnes i mine egne arbeider. 1

E Første forståelse: Lokal bevissthet («turbinteorien») Den vanlige forestilling i moderne tid er at den strøm av erfaring vi kaller bevissthet, genereres eller oppstår i en levende hjerne, ikke ulikt hvordan strømmen av elektroner genereres i en turbin. Så lenge turbinen fungerer og er i drift, genererer den en strøm av elektroner det vil si elektrisitet. Slik også med hjernen: Så lenge den er i funksjon, genererer den en strøm av fornemmelser det vil si bevissthet. Når turbinen eller hjernen stenger av eller opphører, stanser strømmen. Like lite som vi finner bevissthet i en død hjerne, finner vi elektrisk ladning i en stanset turbin. Turbinen er en særlig egnet metafor fordi det dreier seg om et fysisk objekt som produserer noe som i seg selv ikke er fysisk påvisbart. Vi verken ser, hører eller smaker elektrisitet, vi kjenner den bare på de virkninger den frembringer. Mye i likhet med bevissthet. Vi opplever den strømmen av sansning, fornemmelser, følelser, vilje og intuisjon vi kaller bevissthet, men vi fornemmer ikke bevissthet som sådan. Ingen undersøkelser eller inngrep i hjernen og 16

dens virksomhet vil avdekke noe vi kan kalle bevissthet – alt vi finner er er en grålig masse med nettverk av hjerneceller som utveksler signaler i kompleks rekkefølge. Denne prosessen styrer organismen og koordinerer myriadene av reaksjoner som opprettholder organismens tilstand av liv. I en mer avansert tolkning av mainstream teori finner vi at hjernen, gjennom utøvelsen av sin vitale fysiologiske funksjon, faktisk også genererer strømmen av fornemmelser, følelser, intuisjon og vilje. Jeg sier «mer avansert tolkning» fordi den harde kjerne av mainstream forskere ikke anerkjenner bevissthet som noe virkelig eksisterende i verden: Den er et epifenomen, en slags illusjon. Turbinteorien ansees bekreftet ved at strømmen av fornemmelser fordreies når hjernens funksjoner blir skadet, likeledes ved at strømmen stanser når hjernen stanser. Dermed, konkluderer mainstream tenkere, må strømmen være et biprodukt av hjernens virksomhet. (Her kan vi merke oss at denne forestillingen møter det såkalte «hard problem» i bevissthetsforskning, nemlig hvordan hjernen, et materielt system av hjerneceller, kan generere en strøm av immaterielle fornemmelser. Vi skal se at dette problemet ikke dukker opp i den tredje forståelsen, hvor hjernen ikke genererer bevissthet, den bare mottar og formidler, eller utlegger, den.) 17

Det finnes en enda mer avansert variant av mainstream teori som «universaliserer» fenomenet bevissthet i livets domene. Denne varianten hevder at bevissthet ikke bare genereres av et subjekts hjerne, og ikke bare av alle menneskelige hjerner, men av alle levende organismer. Mennesker genererer menneskelige former for bevissthet, og andre arter genererer andre og mindre komplekse former for bevissthet. Selv enkle organismer, som planter, kunne da besitte en primitiv form for bevissthet ved å ha en rudimentær «feeling» for verden. Cleve Backsters eksperimenter med polygraf viser at planter reagerer sensitivt på det som skjer rundt dem. Backster hevder at de har «primær persepsjon» eller fornemmelse.2 Tanken om at bevissthet må kunne forekomme på forskjellige nivåer av skala og kompleksitet i naturen er logisk uangripelig – det finnes ikke noe punkt eller noen grense i fremveksten av biologisk evolusjon hvor man kan si at over dette punktet har vi bevissthet, men ikke under. Men selv om man forbinder bevissthet med alle naturens levende organismer, rokker det ikke ved turbinteorien. Turbinen er bare ikke lenger begrenset til mennesker; den er i virksomhet overalt i den levende verden.