Reiseliv i Nord-magasinet - desember 2015 by Erik Joachimsen

Nordlys jakt skaper verdier

Verdig vinner

Arktisk Kokk: Ekte matglade

SIDE 6 - 7

SIDE 9 - 13

SIDE 28 - 29

Utgivelse 2/2015

Narvik:

Satser med sort gull SIDE 24-27

statisTikk: sommerSesongen 2015 side 17-21

leder leder

NHO Reiseliv Nord-Norge Bankgata 9-11, Pb 448, 9255 Tromsø Telefon 77 66 25 10 nhoreiseliv.no/nordnorge

Geir Solheim Avdelingsdirektør

geir.solheim@nho.no

934 34 547

Ellen Klaussen Sekretær og økonomiansvarlig

ellen.klaussen@nho.no

977 66 263

Gøran Kimsaas Distriktssjef Innkjøpskjeden

Nordland, Troms, Finnmark og Svalbard goran.kimsaas@nhoreiseliv.no

994 62 241

REISELIV I NORD

Reiseliv i Nord AS Bankgata 9-11, Pb 448, 9255 Tromsø Telefon 77 66 25 10 reiselivinord.no

Gunnar Nilssen daglig leder gunnar.nilssen@nhoreiseliv.no 913 32 099

Kristin L. Pettersen prosjektleder

Rekorder og utford Forventningene ved inngangen til år 2015 var høye etter en uforglemmelig sommer i 2014. En vintersesong med høy nordlysaktivitet både på himmelen og blant de mange tilbyderne innen dette raskt voksende segmentet, gir ny grunn til optimisme. I denne utgaven av RiNmagasinet vil dere kunne lese at det bare i Tromsø-regionen ble omsatt nordlysjakt for over 330 millioner. Den norske kronen har over lengre tid svekket seg i forhold til utenlandsk valuta, noe som har gjort reiselivsnæringen langt mer konkurransedyktig på pris. Til tross for et variabelt vær i begynnelsen av sommeren, har flere turister funnet veien til naturbaserte opplevelser i nord. Det er likevel det norske markedet som viser størst økning. Også det forklares i valutasvingninger, ettersom det jo har blitt langt dyrere å reise utenlands. Vi har hatt en betydelig kapasitetsøkning innen hotellbransjen de senere år, særlig i Bodø og Tromsø. Det er bra at byene våre får økt trafikk, men det fører alltid til prispress. Gjennomsnittsprisene går ned, særlig i Tromsø, og det er ikke bra. Hotellene på Gardermoen er fortsatt den største konkurrenten. Så oppfordringen til

investorer og politikere er å la bedriftene og markedsapparatet få tid på seg til å få flere reisende til Nord-Norge. For de kommer! Hurtigruten gjør nå en formidabel investering i sine hurtigruteskip, og bygger om skip ved norske verft som gjør rederiet godt rustet for konkurransen om å levere arktiske opplevelser. Både interiør og mattilbud ser utrolig spennende ut. Det var hele tiden intensjonen at Nordnorsk Charterfond skulle være et viktig verktøy for våre gode markedsførere i NordNorsk Reiseliv. NHO Reiseliv Nord-Norge hadde hovedansvaret for at vi fikk på plass et charterfond for Nord-Norge. Stor honnør til våre tre fylkeskommuner som tok ansvaret videre. ESA har nå forlenget perioden hvor Nord-Norge, som eneste destinasjon i Europa, får prøve ut et slikt charterfond. Delingsøkonomien er kommet for å bli, og mange bedrifter som baserer seg på naturopplevelser er i markedet. NHO / NHO Reiseliv må arbeide for at alle som skal drive med næringsvirksomhet følger de til enhver tid gjeldene lover og regler. Det blir ingen Hurtigrute ved kai ved Akershus Festning i januar, slik det har vært

kristin.pettersen@nhoreiseliv.no 917 69 296

Erik Joachimsen prosjektleder

PS!

erik.joachimsen@nhoreiseliv.no 970 93 830 Ansvarlig utgiver:

Jørn-Eirik Johnsen prosjektleder jorn.eirik.johnsen@nhoreiseliv.no 416 75 330

Kåre Hansen prosjektleder kare.hansen@nhoreiseliv.no 909 16 670

desember 2015

Husk Nord i Sør-konferansen Radisson Blu Plaza Hotell, Oslo, onsdag 6. januar 2016.

NHO Reiseliv Nord-Norge v/Geir Solheim Redaktør:

Reiseliv i Nord AS v/Erik Joachimsen Annonser: Kristin L. Pettersen Layout: Krysspress® Trykk: Skipnes Kommunikasjon as Forsidefoto: Erlend Haugen

Erik Joachimsen redaktør

Reiseliv i Nord as

innhold

dringer i en årrekke. NHO Reiseliv Nord-Norge har derfor, etter 10 suksessrike år med Nord i Sør i Oslo, bestemt seg for å videreutvikle arrangementet. Nord i Sør vil heretter bli en felles arena for fremtidsnæringer i Nord-Norge. NHO Finnmark, NHO Troms og Svalbard, NHO Nordland, Norsk olje og gass, Sjømat Norge og NHO Reiseliv NordNorge går nå sammen om å arrangere Nord i Sør 2016 på Radisson Blu Plaza Hotel i Oslo. Vi håper virkelig at reiselivet stiller opp i like stor grad som tidligere. Invitasjoner er sendt ut, og ytterligere informasjon finner du på reiselivinord.no. Vi gratulerer Trond Øverås som ny direktør for NordNorsk Reiseliv. Han er en kompetent og erfaren person som vi ser frem til å samarbeide med når reiselivet skal løftes videre. Bransjen har et enormt potensial, særlig når det gjelder økt lønnsomhet. Nå er det kanskje viktigere enn noen gang at landet vårt og regionen vår fungerer optimalt og at vi tar de rette grep for framtiden. Lykke til, Trond!

Arne Kjell Nyheim styreleder

NHO Reiseliv Nord-Norge

Geir Solheim

6 7

9 13

Voksesmerter i Nordlysturismen

Målrettet multigründer

De siste årene har det vært en eksplosiv vekst i antallet nordlysturister og - aktører. Hvilket kanskje også fordrer bedre kontroll?

Etter at Hans-Olav Eriksen brølte et rasende «Æ skal vise dæ!» til k ompisen, han han bygd et av Norges mest suksessrike opplevelsesturismeselskap: Lyngsfjord Adventure.

14 15

24 27

Fjellheisen inn i framtidEN

Narvik satser tungt på reiseliv

En totalrenovering er på gang for Tromsøs gamle turistmagnet.

I Narvik skal det nå investeres betydelige summer for å trekke til seg utenlandske turister.

17 21

Sommerstatistikken 2015

22 23

Fem reiselivsaktører om 2015

28 29

Velfortjent heder og ære

Glimt fra Reiselivskonferansen

avdelingsdirektør NHO Reiseliv Nord-Norge

desember 2015

ForteNarvik1/1_Layout 1 09.11.15 13:39 Side 1

ForteNarvik

Investerer i Narvik som fremtidig destinasjon i verdensklasse

Foto: Rune Dahl

Ny spektakulær byheis fra sentrum til Narvikfjellet

Polar Park

Foto: visitnarvik.com

Nor-Trykk

Foto: Peter Rosén

Nordlystoget

For mer informasjon: www.fortenarvik.no, https://www.facebook.com/ForteNarvik, e-mail: roger.bergersen@fortenarvik.no

desember 2015

Styret NHO Reiseliv Nord-Norge og Reiseliv i Nord AS Arne Kjell Nyheim

Linda Heltne

styreleder

Thon Hotel Alta

Skagen Hotel, Bodø

linda.heltne@thonhotels.no

arne.kjell@skagen-hotel.no

413 30 838

915 60 313

Jan Erik Kristoffersen nestleder

Destination Harstad jek@destinationharstad.no

458 31 838

Nils Arthur Gjeitanger

Styreverv NHO Regionforeninger Aid Schei Lillegård styremedlem

NHO Troms og Svalbard aid@thonhotels.no

911 10 130

Arne Kjell Nyheim

(1. varamedlem)

styreMedlem

Torbjørn Tråslett

arne.kjell@skagen-hotel.no

(2. varamedlem)

NHO Nordland 915 60 313

Fred Anton F. Ravneberg Radisson Blu Hotel Bodø fred.a.ravneberg@radissonblu.com

915 39 007

Inger-Helén Hjemvoll Clarion Collection Hotel Aurora Clarion Collection Hotel With inger.helen.hjemvoll@choice.no

Valgkomité Hilde Bjørkli NordNorsk Reiseliv AS hilde@nordnorge.com

901 79 246

Erik Taraldsen

909 58 202

Thon Hotel Lofoten

Torild Sesseng

907 70 709

RiBaGo AS Kirkenes ribago@online.no

970 15 357

erik.taraldsen@thonhotels.no

Poul Henrik Remmer Scandic Ishavshotel Tromsø poul.h.remmer@scandichotels.com

959 33 556

Mona Jacobsen Saab

Nasjonale verv Sølvi Øgsnes Hovedstyret

NHO Reiseliv post@breidablikk.no

417 29 927

Jan B. Klev Tariffutvalget

NHO Reiseliv jan@skarven.no

909 56 710

Ove Bromseth Tariffutvalget

NHO Reiseliv

Hasvik Hotel

ove.bromseth@meyergarden.no

ha-hotel@online.no

952 33 554

913 73 019

Arne Kjell Nyheim

Leverandør- og innkjøpsutvalget

NHO Reiseliv

NHO Reiseliv Lokallag

arne.kjell@skagen-hotel.no

915 60 313

Alta

Vesterålen

Knut Rydningen

Marit Asbjørnsen (kst. leder)

Thon Hotels

Vesterålen Sjøhus

knut.rydningen@thonhotels.no

sjoehus@online.no

915 32 900

941 73 619

Tromsø

Bodø & Omegn

Poul Henrik Remmer

Fred Anton F. Ravneberg

Scandic Ishavshotel Tromsø

Radisson Blu Hotel, Bodø

poul.h.remmer@scandichotels.com

fred.a.ravneberg@radissonblu.com

959 33 556

915 39 007

Målselv, Bardu & Omegn

Lofoten

Jonny Johansen

Siv Hilde Lillehaug

Fortauskafeen Bardufoss

Lofotmat

post@fortauskafeen.no

lofotmat@gmail.com

928 30 038

905 96 663

Harstad

Narvik

Odd Kåre Pettersen

Nils Ragnar Jensen

Thon Hotel Harstad

Narvikguten Pub

ok.pettersen@thonhotels.no

nils.ragnar.jensen@narvikguten.no

926 09 400

900 36 814

Dag Høybakk

Leder av valgkomitéen

NHO Reiseliv dag.hoybakk@radissonblu.com

901 74 517

desember 2015

Tromsø-regionen: Nordlys for 334 000 000,- kroner

Nordlysjakt med voksesmerter Nordlysturismen til Tromsø og nærliggende kommuner har en omsetning i overkant av 334 millioner kroner. Turistene kommer fra absolutt hele verden, med indere og kinesere som nye og voksende markeder. De siste fem årene har nordlysturismen til Tromsø-regionen hatt en eksplosiv vekst, med en nær firedobling siden 2010. Antall tilbydere har også økt betydelig, uten at det er utelukkende positivt. RiN Erik Joachimsen

Foto: nordnorge.com

I en analyse utført av Reiseliv i Nord AS på oppdrag fra Arena Lønnsomme Vinteropplevelser, er omsetningen som en direkte følge av nordlysturismen kartlagt. Gunnar Nilssen i Reiseliv i Nord, som har utført undersøkelsen, opplyser at det er anslått at åtte av 10 utenlandske gjestedøgn er ferie og fritidsgjester. Resten er yrkestrafikk. – Vi har også beregnet gjennomsnittlig opphold til å vare tre døgn, mens gjennom snittlig forbruk per døgn er

desember 2015

1.050 kroner. Legger man til kost og losji samt andre attraksjoner, blir forbruket 2.400 kroner i døgnet, opplyser Nilssen, som også har lagt til en ringvirkningsmultiplikator på 1,3. – Dermed kan vi med stor sikkerhet anslå at de fem kommunene, Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord og Tromsø, har en omsetning på cirka 334 millioner kroner. For bare fire år siden var den samme omsetningen kalkulert til 90 millioner kroner, eller 27 prosent av o msetningen i 2014-sesongen. Samtidig har

antall aktører i bransjen økt. Den gang var det kun åtte aktører som spisset produktet sitt mot nordlysjakt, mens det i 2015 var nær firedoblet, med 28 aktører. – Først og fremst viser det et markedspotensial, med bakgrunn i at trafikken øker og kommer til å fortsette å øke. Det sier reiselivssjef Trond Øverås i Visit Tromsø-regionen. – Det gir utfordringer i forhold til at mange av aktørene tilbyr svært like produkter. Det har vært kommentarer fra a ktører at antallet bør begrenses, men det er ikke i mandatet til destinasjonsselskapet. Det er langt viktigere at de ulike tilbyderne jobber for å differen siere tilbudet. Vi kan ikke legge lokk på antall aktører, og må stole på at markedet regulerer dette selv. Øverås opplyser at de fleste aktørene har samarbeidsavtale med Visit Tromsø, og at basisen er at leverandørene skal følge de lovpålagte betingelser som gjelder for transport. Men har det vært et problem med useriøse aktører?

– Hva skal jeg si…? Vi opplever at de aktørene som er knyttet til oss, opererer på en ryddig måte. Det er et gjennomsiktig marked der bedriftene s kuler til hverandre. Vi kan ikke g arantere at alle følger reglene, men vi må forutsette dette. Det største problemet er nok de som opererer i en gråsone, uten avtale med VT. Det som er viktig at flere kontroller blir gjennomført. Det har det nok vært alt for lite av, hevder reiselivssjefen. Og det er langt fra bare briter, tyskere og asiater som k ommer til Tromsø-regionen. Faktisk er gruppen «andre land», som inneholder alle land bortsett fra de syv største, som topper overnattingsstatistikken. Hele 38 prosent av gjestene s om kommer på nordlysjakt, kommer fra «resten av verden». Det betyr at nordlysturismen kan betegnes som et globalt marked. En av aktørene som har vært lenge i gamet, er Ivar Haugen i Tromsø Safari. – Det kinesiske markedet er like stort for oss som det japanske, uten at vi har gjort

Foto: GuideGunnar

noen spesiell innsats mot Kina, forklarer Haugen. Hans bedrift opplever større volum av både grupper og individuelle, med flere aktive kinesiske tur operatører. – Vi må forholde oss til en helt annen kultur, med mange endringer frem og t ilbake. Det er arbeidskrevende, og lett kaotisk innimellom, sier Ivar Haugen, som er kjent for å være en sindig kar. – Dersom jeg skal beskrive kinesiske gjester med noen få ord, så blir det «høylytt, uorganisert og lekne». I følge Tromsø Safari kommer også det indiske markedet for fullt, og da i form av g rupper. – De er veldig opptatt av mat, og er svært krevende kunder. Inderne ønsker helst indisk mat, så nå forsøker vi å utvikle en indisk meny med norske råvarer. Det skal vi få til, sier Haugen, som er en av de største tilbyderne av nordlysjakt i regionen. Tromsø Safari har nå tatt initiativ til samarbeid med nordlysbedrifter i Nord-Finland og Nord-Sverige. Asiater blir

gjerne en uke i Skandinavia. – Vi må erkjenne av vi er en del av en større region, og at asiatene vil reise Lapland på

tvers. M arkedet er hele verden, og da må vi betrakte regionen som ett produkt og lage strukturer for samarbeid. For det er

tross alt millioner av mennesker som ønsker å se nordlyset, og da blir det nok til alle, fastslår Ivar Haugen.

TRANSPORTFLOKEN Ivar Haugen i Tromsø Safari (bildet) er opptatt av transportdelen, som har vært en akilleshæl for stort sett alle i denne nisjen. – Jeg var den første som ble stanset i kontroll, i oktober 2011, g runnet mangel på turvognløyve for to minibusser under en utflukt i Skibotn. Den gang drev han i liten

skala, og hadde små ressurser. Konkurrentene var stort sett Tromsø Villmarkssenter og Lyngsfjord Adventure. Saken kom opp i full bredde, da Ivar Haugens selskap ikke fikk noen d ispensasjon. – Hadde ikke NHO Reiseliv hjulpet oss videre da, kunne det stanset utviklingen av en hel næring, sier Haugen. Derfra og frem til i dag har det vært en evig diskusjon om løyver for minibuss og personbiler. Troms fylkes kommune har i hovedregelen gitt kun én dispensasjon for persontransport med personbil for hver bedrift. – Praksis viser imidlertid at det har vært tildelt flere løyver per bedrift, og enkelte av konkurrentene har fått flere løyver for personbiler,

sier en lettere oppgitt Ivar Haugen. – Hadde fylket holdt seg til maksimalt ett midlertidig løyve for personbil per firma, hadde dette ikke vært noe problem. Det er kun Troms fylkeskommune som praktiserer en streng praksis. Det kan føre til at kjøretøy fra andre landsdeler, med mer løs sluppen ordning, kan komme til Troms og kjøre uten å støte på p roblemer. – Dersom ordningen ikke er lik for hele Norge, så må den bort. Det burde ikke være tillatt med personbiler, og ordningen burde vært lik over hele landet. Det ville bety at alle må ha turvognløyve for minibuss eller større, k onstaterer Haugen.

desember 2015

NHO Regionkontor i Nord-Norge Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er den største interesseorganisasjonen for bedrifter i Norge. Vår hovedoppgave er å drive opinionsskapende arbeid, påvirke lokale og regionale myndigheter, og å gi råd til våre medlemmer i nærområdet. Medlemsfordeler: • Fri juridisk bistand innenfor arbeidsrett • Omfattende bransjenettverk • Rimelige forsikringsordninger

• NHOs arbeidsgiverkurs • Fellesskap med andre i næringen • Regionkontor som bistår deg

Vil du holde deg oppdatert på hva som skjer i din region, kan du abonnere på våre nyhetsbrev. Kontakt ditt lokale kontor eller gå inn på www.nho.no for å melde deg på.

NHO Finnmark

Regiondirektør Marit Helene Pedersen Telefon 78 94 22 90 www.nho.no/finnmark

NHO Troms og Svalbard

NHO Nordland

Regiondirektor Christian Chramer

Regiondirektor Ivar Kristiansen

Telefon 77 66 25 25 www.nho.no troms

Telefon 75 40 25 00 www.nho.no nordland

”- VI STÅR TIL TJENESTE!” ØNSKER DU BISTAND TIL DIN BEDRIFT ELLER ORGANISASJON? GUNNAR NILSSEN

KRISTIN L. PETTERSEN

ERIK JOACHIMSEN Prosjektleder

Prosjektleder

Statistikk Analayser Prosjektledelse

Møteplasser Messer Konferanser

Cruisenettverk Markedsføring Publikasjoner

Arktisk Meny Messer Arrangementer

Daglig leder

Prosjektleder

JØRN-EIRIK JOHNSEN

ET SELSKAP EID AV NHO REISELIV NORD-NORGE

desember 2015

KONTAKT OSS! REISELIVINORD.NO

REISELIV I NORD

Reiselivsportrett:

Hans-Olav Eriksen (39) Sivilt: Gift, 5 barn Yrke: Lege, seriegründer

Lyngsfjord Adventure AS:

En av de største suksessene innenfor opplevelsesturismen i Nord-Norge, for ikke å si Norge, de senere årene, er Lyngsfjord Adventure i Balsfjord. Det hele begynte med en utkastelse fra en italiensk restaurant... RiN Erik Joachimsen

Han virker svært avslappet, der han sitter og nyter en cappuccino og en rosinbolle. For en gangs skyld kom Hans-Olav Eriksen først til en avtale, og mobiltelefonen får ligge helt i ro. Tørkede druer, eller rosiner, er ikke hans greie. De plukker han ut og legger pent på bordet. – Men gi meg heller vin, sier han, og innrømmer det først som sist. – Jeg er ingen friluftsmann, og liker ikke tanken på å svette og bli sliten på vei opp en fjelltopp. Jeg har knapt sittet på en hundeslede eller scooter, og reinsdyrkjøring er fortsatt uprøvd. Men sender du meg i et helikopter, med en flaske

prosecco, og setter meg av på en fjelltopp, er det en maksimal opplevelse, sier han med et lurt smil. Men som lege er du vel opptatt av å holde deg i god fysisk form? – Det finnes andre måter å holde seg i god form på enn å gå på toppturer eller fyke innover i villmarka. Med fem barn i hjemmet, der fire av dem er under ni år, sitter man sjeldent stille! Din kone har vært på føde avdelingen fire ganger siden etableringen av Lyngsfjord Adventure i 2007. Det ryktes at hun ikke er spesielt begeistret for din aktivitet i Camp Tamok? – Hun har et meget ambi-

Foto: Susanne Eriksen

«Jeg skal vise deg!» Stolt øyeblikk: Lyngsfjord Adventure tildeles Innovasjon Norges Reiselivspris 2015: Kona, Susanne Eriksen, tok et bilde som viste et glimt av en boblende glede og stolthet etter mottakelsen av prisen. valent forhold til Lyngsfjord dventure. Familien betalte nok A for mitt noe ensidige engasjement helt frem til 2012, sier han, og opplyser samtidig at også kona er lege. – Heldigvis erkjente jeg tidsnok at prisen var for høy. Min kone er meget flink på grensesetting, og etter hvert har jeg begynt å høre på henne. Nå går alt så meget bedre… Resultatet ble en mindre emosjonell, og mer rasjonell og forretningsmessige gründer. – Nå er jeg mer strukturert og fokusert, og følger opp mine oppgaver langt bedre. Rett og slett litt mykere i kantene, innrømmer han. – Jeg jobber for å gjøre meg selv erstattelig. Alt for mange går i nessekonge-

fella, og gjør bedriften avhengig av seg selv. Da mister man momentet når andre skal overta. Så langt RiN har brakt i erfaring, er han aktiv med følgende: Leder for legetjenesten og fastlege i Balsfjord, gift, far til fem barn, hvorav fire i alderen null til åtte år, aktiv eier i Lyngsfjord Adventure og Malangen Resort, samt deltaker i nasjonalt kvalitetsprosjekt for opplevelser og attraksjoner. Som om ikke det er nok, så har han begynt med p roduksjon av sprit i Lyngen, med merkevaren Bivrost og legekontorer på den s panske solkysten.

desember 2015

Reinsdyrkjøring går i et behagelig tempo, og er den mest familievennlige Foto: Lloyd Rehnlund aktiviteten. Hvordan får du dette til å gå opp sånn rent tids messig? Bare det å være lege og småbarnsfar hadde vært nok for de fleste? – Forrige uke kjøpte vi forresten eiendomsselskapet på Malangen Resort, sier han i en bisetning, som om det var den største selvfølgelighet. – Et møte varer ofte maksimalt 15-30 minutter, og jeg snakker nesten ikke i telefon på dagtid. Jeg foretrekker den skrevne kommunikasjonen. Sånn er det bare. Sånn bruker jeg tiden effektivt. Det er tydelig, effektivt og dokumenterbart. Vi føler oss nesten litt privilegert over å få en og en halv time med Hans-Olav, fortsatt litt overrasket over hvor avslappet han er. Nesten litt irriterende avslappet. Han fremstår som en langt mer tilbakelent person enn den vi har vært vant med. Akkurat som Lyngsfjord Adventure har oppnådd mye, har han også kommet i flytsonen. Hva er din indre drivkraft for å holde på med alt dette? – Før var det for mye ærgjerrighet, vise at man klarer å få noe til. Og så elsker jeg NordNorge. Vi skulle ikke bare erobre Norge, vårt første mål

desember 2015

var spøkefullt intet mindre enn «verdensherredømme» innen opplevelsesturisme. Det med anerkjennelse og ærgjerrighet er så å si borte nå, for jeg var nok en tanke for egosentrisk i perioder. Det viktigste nå er å bygge opp under andre, og legge stein på stein i fellesskap. Uansett om det er reiseliv, sprit produksjon i Lyngen eller legekontorer på Solkysten i Spania, så har jeg dyktige partnere og medgründere som jeg stoler på. Vi samhandler svært godt, og da kan jeg faktisk ta det litt mer med ro, konstaterer serie gründeren tilfreds. Kan du fortelle oss eksakt når det var du fikk ideen om å starte Lyngsfjord Adventure? – Jeg var kommuneoverlege på Gol i Hallingdal i 2004, og hadde sett hvordan reiselivet der samhandlet med hverandre. Dermed begynte jeg å sysle med tanken om å gjøre noe innenfor bransjen. I 2005 flyttet jeg tilbake til Nord-Norge og Storfjord utenfor Tromsø, og så at vi her nord har langt bedre rammer for gode opplevelser. I tillegg har vi noe som ingen andre har: Nordlendingen! Den som byr på seg selv, som er svært kommunikativ. Akkurat dette er sterkt undervurdert. Tilfeldighetene ville det til at

Hundekjøring med britiske gjester med utgangspunkt i Camp Tamok,

samboeren til en legekollega i Storfjord satt med internasjonal erfaring fra turisme. – Vent, så skal du få datoen, sier han og begynner å taste i kalenderen. Det går ikke mange sekundene. – 11. desember 2005. Da hadde vi julebord for legekontoret. Vi hadde svært kortreist sterk alkohol i baren, smakstilsatt med tyttebær. Til slutt havnet vi i stampen, og praten gikk livlig. To av de som senere ble sentrale aksjonærer og tilbydere av opplevelser, Tor-Vidar Nystad og Roar Nyheim, var sammen med meg der, memorerer Eriksen, og for å gjøre en lang historie kort: – Derfra og ut var det bare en vei. Full gass. Men veien har ikke vært uten nedturer, innimellom oppturene. Innovasjon Norge og reiselivet i Nord-Norge var skeptisk i begynnelsen, og skepsisen var knyttet til måten Lyngsfjord Adventure ville organisere seg på. Selskapet skulle levere transport, overnatting, bespisning og selve krydderet på menyen; villmarksopplevelser. Det inkluderte hundekjøring, snøscootersafari og reinsdyrkjøring, helst opplyst av nordlyset, og Lyngsfjord Adventure skulle bruke underleverandører i stedet for å eie tjenestene selv. Frem til da lå stort sett alle

tjenesteleverandører direkte under destinasjonsselskapene, som skulle markedsføre dem. Lyngsfjord Adventure ble dermed betraktet som et « unødvendig» mellomledd, som ønsket å markedsføre og selge sine aktiviteter selv, i et stort marked. – Vi hadde ingen avtaler å vise til, så jeg dro til Tromsø og satte meg utenfor trappa til Troms Reiseliv, der Arne Trengereid var direktør. Og der satt jeg! Jeg hadde et avtaleutkast klart, og ventet til Arne hadde signert. Han hadde nok sin tvil. «En fastlege i reiselivet?». Men jeg vet at han ikke har angret etterpå, og han er nok stolt over hva vi har fått til. Staheten hjalp godt, og med en ny mann i teamet bar det fremover. Tom Frode Johansen, en erfaren hundekjører, ble med. Hver eneste uke hadde teamet på fire faste møter der de planla alt til minste detalj. Men der andre blåser ut sine planer i media, valgte Lyngsfjord Adventure å holde disse tett inntil brystet inntil de var klar til å levere. Teamet fant en værstabil plass i Tamokdalen, og etablerte den etter hvert så velkjente Camp Tamok. Da alt var klart, inviterte Lyngsfjord Adventure sentrale aktører i reiselivsnæringen

, retning Vassdalen,

i Tromsø til en solid fest på rehab-senteret i Skibotn i Storfjord. Nå var det klart for å levere opplevelser med fast busstransport fra Tromsø til Camp Tamok. – Vi var litt heldige, og fikk nesten umiddelbart inn to Statoil-grupper med til sammen 180 gjester gjennom Magic North ved Kirsten Holmen. Det ga oss en god erfaring, og nyttige tilbakemeldinger om forbedringspotensialer, for det var det! memorerer Hans-Olav. Eierne i selskapet er alle aktive i driften av selskapet. Du eier 51,5 prosent – hvem får siste ordet, og hvordan påvirker eierstrukturen bedriftskulturen? – Vi har en helt flat struktur, og har to til tre årlige møter der alle medarbeidere er til stede. Her får den enkelte utløp for sin frustrasjon. Det er nesten fysisk håndgemeng, og ikke helt uvanlig at vi roper til hverandre. Men når det er over, så er luften renset og vi jobber videre mot felles mål. Hans-Olav sier han var helt bevisst på at han skulle ha majoriteten da han stiftet aksjeselskapet i 2007. Det har vært mange harde tak fra alle eierne for å få det til. – De øvrige aksjonærene har spesialisert seg på produksjon av sine opplevelser, mens jeg har tatt

Foto: Lloyd Rehnlund

Snøscooter i det arktiske lyset

det administrative og markeds føringen i fellesskap med noen få nøkkelpersoner. I årene som kom steg omsetningen raskt fra vel tre millioner kroner til rekorden i 2013, da Lyngsfjord Adventure solgte opplevelser for over 17 millioner kroner. Er du klar over at det er langt mer enn hva for eksempel Polaria har i omsetning?! – Ja, og vi vokste fort. Nesten litt for fort. Vi hadde store utfordringer med å holde kontroll på om vi faktisk tjente penger. Sammen med styreleder og medeier, eiendomsutvikler John A. Angelsen, satte Eriksen seg derfor ned og bladde i tusenvis av regnskapsbilag for å finne ut av pengestrømmen. – Vi var Gaselle-bedrift i 2012 med en

Foto: Lloyd Rehnlund

omsetning på over 13 millioner kroner, og et resultat på litt over 300 000. For så vidt ok, men vi fant ut at vi ved å gå over fra provisjonsbaserte priser til netto priser, så fikk vi en langt bedre oversikt over hvordan vi tjente penger. Så fikk turoperatørene legge på det de måtte ha, uavhengig av våre nettopriser. Den erkjennelsen var svært viktig for oss. Neste år, i 2013, var over skuddet hele 750 000 kroner, og i 2015 fikk Lyngsfjord Adventure den ettertraktede Reiselivsprisen fra Innovasjon Norge. Men det må da ha vært noen nedturer? – Absolutt. Det er flere, sier Eriksen alvorlig. – Vi mistet en kjær medarbeider under tragiske omstendigheter, og det

Lyngsfjord Adventure - omsetning 2007 - 2014 (i 1000 kroner) 18000

17,079 16,054

15000

13,606

12000 8,648

9000 6000

5,485 3,371

3000

4,354

berørte ikke bare de nærmeste pårørende, men hele bedriften. Vi er som en stor familie. Og så var det Lappekodisillen, da…. Eller «Første Codicil og Tillæg Til Grendse-Tractaten imellem Kongerigerne Norge og Sverrig Lapperne betræffende». Av 1753, må vite. Hva angikk den en nystartet opplevelsesbedrift i Tamokdalen? – En av de fem siidaene i samelandsbyen ved Kilpisjärvi ville at vi skulle avvikle vår virksomhet, da de mente at vi var til hinder for reindriften. For å gjøre en lang historie kort; Det tok Hans-Olav to og et halvt år, med mange søvnløse netter og klare meldinger fra siidaen på svensk side, før de fant en løsning som ikke innebar utbetalinger. Lyngsfjord Adventure havnet midt oppi en storpolitisk, uavklart s ituasjon mellom to nasjoner. – Det er fortsatt u avklart, men vi har kommet frem til en avtale om når, og når ikke, reinen kunne vandre i Tamokdalen på sin ferd til og fra sommerbeite. Hadde vi ikke fått denne a vtalen, kunne det betydd kroken på døra for vår etablering.

580

0 2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

desember 2015

Byggemøte i Camp Tamok. Hans-Olav Eriksen i dressbukse og Tom Frode Johansen i passende arbeidsklær

Foto: Privat

Lyngsfjord Adventures eget magasin, med stor internasjonal distribusjon.

L ønnsomheten må ta det ut selv. Man må tørre Adventure trodde var mer enn i småskala å sette seg i respekt, og nå ut i bra nok, ikke var det likevel. opplevelsesbedrifter markedet med egne ressurser. – Skottland setter gullstandarden er marginal, og mange driver I 2010 vant Lyngsfjord for opplevelsesturisme, og for at dette ved siden av fast jobb. Adventure et stipend: NHOs vi skulle leve opp til den måtte Lyngsfjord Adventure omsetter Innovasjonspris, med kr 500 000 vi investere i bedre fasiliteter i for over 16 millioner kroner, og i potten. De pengene ble brukt Camp Tamok. sitter igjen med noen hundre på å se på kvalitetssikrings Hva er etter din mening tusen på bunnlinjen i snitt. systemet til Visit Scotland, og den absolutt beste markeds Hva tenker du selv om dette? deres Mystery Guest-konsept: En føringskanalen for en type – Vi har ingen ambisjoner rådgiver bestiller en tur som en opplevelsesbedrift som LA? om stor inntjening for Lyngshvilken som helst annen gjest, Svaret kommer kjapt: fjord Adventure. Selskapet er tester opplevelsen, og gir en – Vårt eget magasin, det som organisert slik at de som leverer omfattende rapport etterpå, om presenterer alle våre tjenester, tjenestene, og som er aktive både hva som er bra og hva som gode partnere og det beste eiere, tjener penger ved at de trenges å jobbe med. Lyngsfjord og mest særegne fra Tromsø er leverandører. Dermed er det Adventure har blitt testet flere by. Intensjonen er å gi vinter mange som tjener på Lyngsganger. Den første rapporten gjestene i Tromsø et ekstrakt fjord Adventure sin virksomhet. derfra avdekket at det Lyngsfjord av det aller beste Tromsø har Selskapet selv reinvesterer sitt å by på. Det var en vinter vi overskudd i virksomheten, og valgte å ikke gi det ut, og vi det er også grunnen til at fikk en m arkant nedgang i vi ikke tok opp lån før i omsetningen før vi laget 2014. Visste du forresen ny versjon. I dag ten at det kun er 180 er det mange andre opplevelsesbedrifter aktører som har glede Lyngsfjord Adventure is a vision. i Norge som har av å kjøpe seg inn en omsetning på i «Experience the A vision about making the over 1 millioner Tromsø Region»unspoiled landscapes, the North kroner årlig? Det magasinet. Norwegian c ulture and history er et tankekors. Nesten som et Man må ha en viss destinasjonsselskap, available and attractive to omsetning før man da. Men er ikke trykte people from all over the world når nullpunktet, og medier litt ut, nå skal Hans-Olav Eriksen, det er det dessverre det være «SoMe»? founder alt for mange som sliter – Absolutt, sosiale med i dag. Det nordnormedier er viktig, og blir ske potensialet er der, men vi enda v iktigere. Vi har en egen

desember 2015

redaktør og fotograf som publiserer, deler, svarer og «laiker» hele døgnet. Dessuten har vi en person med doktorgrad innen bruk av internett, som er ansvarlig for våre nettsider. Jan-Are K. Johnsen har vært svært viktig for å skape en webplattform slik at vi blir funnet av gjester fra hele v erden. Men det er noe med det å ha et trykket magasin i hånden når du først har landet i Tromsø og skal planlegge dagene dine her. Forskerne formelig kaster seg over opplevelsesturismen for å finne ut det ene og det andre om gjestenes adferd. Er det behov for all forskningen, og hva betyr resultatet for din virksomhet? – Vi har et betydelig større behov for å kvalitetssikre det vi selger, enn å forske på det. F orskning blir ofte mye observasjon, og jeg skulle ønske at forskerne tok seg bedre tid til å involvere seg. Vi har hatt flere hederlige unntak, der særlig Gaute Svensson fra Universitetet i Tromsø skilte seg ut. Han fulgte oss et helt år i Camp Tamok, og fikk et b etydelig innsyn i struktur og kultur i driften vår. Om det skulle forskes mer nå, så burde det være rettet mot effekten av de ulike markedstiltakene som er tilgjengelig i dag. Og effekten

Tidslinje for Lyngsfjord Adventure: 1. august 2007: Lyngsfjord Adventure AS stiftes

30. november 2007: Camp Tamok i Tamokdalen åpnes

6. juni 2010: NHOs Innovasjonspris i Norge (kr 500.000,-) Camp Tamok i Tamokdalen er helt sentral i oppbyggingen av Lyngsfjord Adventure. Her har det vært bygget «stein på stein» i flere år. Ute er det – 15 grader, inne er det varmt og godt....Foto: Lloyd Rehnlund av tiltak rettet mot kvalitets heving. Du er særs opptatt av kvalitet, og at det som en guide leverer til sine gjester skal holde en høy standard. Derfor er du også engasjert på nasjonalt nivå for å bidra til en styrking av dette fagfeltet, om man kan si det. Betyr det at du generelt er misfornøyd med det som leveres i dag? – Vi trodde det var en standard der ute da vi s tartet i 2007. Det var det ikke, men vi kom i kontakt med Visit Scotland som gjerne ville dele sine erfaringer med oss. Skottene har kommet svært langt, men nå kommer NordNorge etter. Kvalitetsarbeidet er undervurdert, og svært viktig for en god opplevelse for gjester. Det er en brutal konkurranse mellom mange gode og kvalitetsorienterte destinasjoner. I denne konkurransen vet vi nok egentlig for lite om vår egen kvalitet. Vi har ingen målbare standarder som kan fortelle noe om nivå eller profesjonalitet. – Forresten, sier Hans-Olav. – Ideen Lyngsfjord Adventure kom egentlig før det omtalte julebordet. Det startet i Italia, jeg husker jeg ble svært agitert. Mer oppfarende enn

en skikkelig forbannet italiener. Hendelsen Hans-Olav Eriksen sikter til fant sted under en ferietur til Firenze i 2005. På en stjernespekket Michelinrestaurant satt han og en god barndomsvenn og diskuterte. – Hvordan skal jeg gjengi samtalen på en real måte? Min kompis sa at nordlendinger var uprofesjonelle, og ikke klarte å skape bedrifter. Og det kom fra en som selv var nordlending! Diskusjonen ble så høylytt at vi ble bedt om å forlate restauranten. I Italia! – Jeg avsluttet besøket med å rope inn i restauranten. «Jeg skal f…n meg vise deg!» Selv om vennskapet fikk seg en liten støyt, er det fullt på høyden igjen og mer til i dag. – Den smertefulle sannheten er at han trolig hadde mye rett i det han sa. Nordlendingen har historisk sett ikke vært god på å bygge varige strukturer eller å utnytte de betydelige ressursene for å skape næringer. Den kulturen som finnes i andre regioner, har vært mangelfull her i nord. Min kompis, som heter Vidar Bjørnås, er med på nesten alle prosjektene mine og er veldig stolt av Nord-Norge. Det er en god historie i seg selv...

Hva betyr det for deg personlig, og for Lyngsfjord Adventure, at dere fikk Innovasjon Norges Reiselivs pris 2015? – Pallen! Vi kom på pallen i det minste, sier Hans-Olav med et stort glis. De andre kandidatene var Svinøya Rorbuer i Lofoten og Destinasjon Røros. – Så vi følte helt klart at vi var outsidere i et sterkt felt. Men da begrunnelsen ble lest opp, skjønte jeg raskt at prisen kom til å gå til oss. Det ble sagt at kandidaten delte erfaringer, gode som dårlige, med andre, og det gjør vi ved å ta initiativet til Nasjonalt kvalitetssystem for aktiviteter og attraksjoner. Da ble jeg tatt på senga, litt rørt og måtte jobbe med følelsene, særlig fordi den som har minst sans for det jeg holder på med, satt ved min side. Min kone, Susanne. – Jeg tror faktisk det var et stort øyeblikk for henne også!

3. september 2015: Innovasjon Norges Reiselivspris 2015

Om Lyngsfjord Adventure Omsetning 2014: 16 millioner kroner Egenkapital: 891.000 kroner Aksjekapital: 100.000 kroner Selskapet driver Camp Tamok i Tamokdalen, 80 kilometer fra Tromsø og en kort kjøretur fra Nordkjosbotn. Her tilbys «soft and medium challenging adventures», hvilket betyr at stort sett alle kan delta. Ingen forkunnskaper er påkrevd, og alt nødvendig utstyr stilles til disposisjon. Med base i Camp Tamok kan gjestene delta på følgende aktiviteter: Hundekjøring, reinsdyrkjøring, snøscooter safari, samiske opplevelser og nordlysjakt. Camp Tamok tilbyr også overnatting og bespisning i lavvuer og hytter.

Aksjonærer: Firmanavn:

Andel aksjer: (%)

Hans-Olav Eriksen_______ 51.50% John Arild Angelsen_ ___ 14.00% Tom Frode Johansen____ 11.50% Tor-Vidar Nystad_ _______ 11.50% Roar André Kemi Nyheim_ __________________ 11.50%

desember 2015

Fjellheisen:

Nye tider for gammel traver Bak det noe intetsigende firmanavnet Skips AS Nordfisk skjuler det seg en reiselivsbedrift med lange tradisjoner. Nå går det mot nye tider for Fjellheisen i Tromsø, som gjennomgår en total renovering. Nær 60 millioner kroner investeres i nye heis, som åpner i mars 2016. RiN Erik Joachimsen

JAKOBSEN-FAMILIEN

Da heisen gikk avskjedsturen den 31. august 2015, var dette et nostalgisk øyeblikk for mange tromsøværinger, og særlig for de mange etterkommerne av de fire Jakobsen-brødrene. Telleverket stoppet på n øyaktig 3.462.769 da siste tur var gjennomført. I siste hele driftsår ble 118.000 passasjerer fraktet opp, noe som også var rekord for de gamle sliterne. Da kunne de gå over i pensjonistenes rekker med god samvittighet. I 2014 ble det kjørt inn 22 millioner kroner, med en bunnlinje på hele 4,4 millioner kroner. Slike tall gir grunnlag for optimisme, og nyinvestering.

Fjellheisen i Tromsø ble etablert i 1961, og har fraktet passasjerer fra «Nedre stasjon» og opp til Storsteinen på Fløyfjellet så å si uavbrutt i 54 år. De fire opprinnelige stifterne av Skips AS Nordfisk var brødrene Helge, Guttorm, Tor og Gunnar Jakobsen. I etterkrigsårene tjente de gode penger på rederidrift, fangst og ekspedisjoner «fra pol til pol». Legendariske «Polstjerna», som i dag står i glass og ramme ved Polaria i Tromsø, er en av mange skuter som la grunnlaget for suksessen som begynte med Brødrene Jakobsens Rederi. Samtlige av dagens 20 aksjonærer er i slekt med

desember 2015

rødrene, og inntil nylig var b det kun tillatt å overdra aksjer innenfor den familiegrenen man tilhører. De noe særegne vedtektene tillot nemlig ikke å selge verken til andre familiegrener, og heller ikke ut av Jakobsenslekten. I alle år har fjellheisen vært drevet som et sommertilbud, mens vinterhalvåret ble brukt til vedlikehold. Men så eksploderte nordlysturismen i Tromsø for firefem år siden, og selskapet så seg «tvunget» til å satse på helårsdrift. I og med at det nå ble langt flere gjester, ble også økonomien i driftsselskapet så god at det også av økonomiske grunner var et godt grunnlag for å investere. – Men økt trafikk og helårs

drift påførte også anlegget større slitasje og kortere perioder for vedlikehold, sier daglig leder Tom Schreuder. I 2014 ble belastningen på a nlegget så stor at styret b esluttet å investere 59 millioner kroner i et helt nytt maskineri og to nye g ondoler fra sveitsiske Doppelmayr Garaventa. Sveitserne, som er markedsledende på heis systemer, leverer alt teknisk utstyr, mens entreprenøren Fjellbygg har leveranse av rigg og bygningsmessige endringer. De nye gondolene har kapasitet til 28 passasjerer, mens de gamle tok 27. – Men hastigheten på de nye gondolene kan økes med 40 prosent ved behov, understreker

Schreuder, og tilføyer: – Det er ikke noe poeng å kjøre passasjerene raskt opp, men på dager der det er flere cruiseanløp vil dette være fornuftig å gjøre for å korte ned ventetiden. Inkludert i prosjektet er også en etterlengtet rullestolheis. Terrassen på øvre stasjon bygges også om for å tilpasse bærekonstruksjonen til de nye gondolene. Det medfører at terrassen forlenges 12 meter ut fra Fløya, noe som gir en luftig panoramaopplevelse. Når det nå investeres i et helt nytt heisanlegg, med nye gondoler, driv-wire, maskineri og kontrollsystem, betyr det at Fjellheisen fremstår som et helt nytt anlegg med en levetid på ytterligere 50 år.

BETALINGSVILJE Fjellheisen har gjennomført relativt store prisøkninger de senere årene, samtidig som passasjerveksten har vært betydelig. En fullprisbillett koster nå 160 kroner, mot 75 kroner for bare noen få år siden. – Vi har betalingsvillige passasjerer, s ærlig om vinteren. Det har vi også merket på omsetningen ved øvre s tasjon, der det er arrangementer, kafé og suvenirsalg. Samtidig er det viktig å ha et godt tilbud til lokalbefolkningen, som ikke er så betalingsvillig som gjester som har dette som en en-gangi-livet-opplevelse. Hjemmelagd mat med lokale råvarer og en nordnorsk meny vil alltid være på menyen til Fjellstua, sier Schreuder.

De nye heisene vil være installert og ferdig testet i mars 2016, og dermed innledes en ny epoke for ærverdige F jellheisen, som har tjent Tromsøs befolkning og de stadig flere turistene gjennom 54 år. Samtidig har aksjeselskapet lettet på ved tektene, slik at aksjene nå er fritt omsettelige etter aksjeloven. Som om ikke det er nok, skal merkevaren « Fjellheisen» også renoveres. Ny logo, gjennom gående design og økt trykk på markedsføring skal løfte Fjellheisen i Tromsø til nye høyder. Dermed videreføres brødrene Jakobsens gode tradisjoner. Artikkelforfatteren er styre medlem i Fjellheisen, men har ingen eierinteresser i selskapet.

Tidslinje for Fjellheisen i Tromsø (Skips AS Nordfisk): • Åpnet 22. februar 1961 av banksjef Anton Jakobsen. Kong Olav foretok den offisielle åpningen 29. juli 1961. • Fjellstua brant ned 10. juni 1979. Nye Fjellstua åpnet 1992. • Antall passasjerer fra 22. februar 1961 og til 31. august 2015: 3.462.769 • Passasjerekord: 118.127 (2014) • Nøkkeltall 2014: Omsetning: 21.988.730 kroner Årsresultat etter skatt: 4.385.733 kroner Aksjonærer Skips as Nordfisk: Navn

Brosjyre fra 1961.

Kong Olav åpnet Fjellheisen i juli 1961.

Bjørg Andreassen, en av dagens aksjonærer, kneler pent for kongen.

Aksjer Andel

Guri Jakobsen_ ________ 60___ 20,0 % Lise Ødegård_ _________ 26____ 8,7 % Grete Kvaal Pettersen_ 25____ 8,3 % Bjørg Andreassen_____ 20____ 6,7 % Guttorm Jakobsen_ ___ 20____ 6,7 % Stina Skarveland______ 20____ 6,7 % Tom Schreuder________ 19____ 6,3 % Erik Schreuder_________ 19____ 6,3 % Knut Schreuder________ 19____ 6,3 % Bjørn Jakobsen________ 16____ 5,3 % Terje Jakobsen_________ 12____ 4,0 % Tor Arne Jakobsen_ ___ 12____ 4,0 % Trine Myklebust_______ 12____ 4,0 % Øvrige aksjonærer____ 20____ 6,7 % Total____________________ 300_ 100 %

desember 2015

Oslo, onsdag 6. januar 2016 Radisson Blu Plaza Hotel

NORD I SØR Påmelding: reiselivinord.no/nord-i-sor/

Noen av foredragsholderne:

desember 2015

SOMMERSTATISTIKK 2015

Nok en god sommer sesong i nord

Reiselivsnæringen kan legge nok en god sommersesong bak seg. Overnattingsstatistikken viser at det kun er rekordsommeren 2011 det har vært flere overnattinger på de nordnorske overnattingsbedriftene i perioden juni til august.

Foto: Oddny J. Johnsen, Krysspress as

desember 2015

M O S 5 1 0 2 K IK T IS T A T S R E M M O KK 2015 S K IK T IS T A T S R E M M O S 5 1 0 RSTATISTIKK 2 Mens utlandstrafikken har hatt en liten nedgang siden 2011 har det aldri før vært flere norske sommerovernattinger på hotellene, campingplassene, hyttegrendene og vandrer hjemmene i Nord-Norge. Mens den svake kronekursen ikke har resultert i forventet økning av utlandstrafikken, kan det se ut som om nordmenn i større utstrekning har valgt å disponere feriebudsjettet i nord denne sommeren.

Hoteller, campingplasser, hyttegrender og vandrerhjem i Nord-Norge. Trafikkutvikling sommeren (jun-aug) 2007 til 2015. Overnattinger 1 800 000 1 600 000

I alt

1 602 248 1 483 660

1 510 877

1 495 130

1 500 830

Norge

1 528 625

Utlandet

1 534 205

1 559 692

877 543

906 177

656 662

653 515

2014

2015

1 376 527

1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000

767 921

804 005

715 739

706 872

886 842

846 742

822 697

648 388

678 133

2009

2010

853 453

715 406

792 253

675 172 584 274

400 000 200 000 0 2007

2008

2011

2012

2013

Volum- og prosentvis endring av sommertrafikken (perioden juni til august) fra 2014 til 2015. Volumendring

Formål Kurs/konf.

Yrke

Campingplasser, hyttegrender og vandrerhjem

Hotell Ferie/fritid

Totalt

Norsk

Utenl.

Totalt

Norsk

Samlet Totalt

Utenl.

Norsk

Utenl.

9 685

-20 650

57 497

46 532

19 351

27 181

66 884

49 721

17 163

113 416

69 072

44 344

Oslofjord-regionen

30 864

-22 028

270 660

279 496

172 128

107 368

-29 652

-29 581

-71

249 844

142 547

107 297

Sørlandet

-1 249

-10 818

41 997

29 930

26 229

3 701

-15 389

-19 904

4 515

14 541

6 325

8 216

-76

-18 339

230 157

211 742

29 701

182 041

-92 348

-71 200

-21 148

119 394

-41 499

160 893

Indre Østland

Fjord-Norge Trøndelag

1 430

-1 239

44 890

45 081

36 247

8 834

43 682

36 302

7 380

88 763

72 549

16 214

Nord-Norge

2 063

-17 472

64 696

49 287

51 959

-2 672

-23 800

-23 325

-475

25 487

28 634

-3 147

Svalbard

1 799

-423

-1 216

160

-4 773

4 933

160

-4 773

4 933

44 516

-90 969

708 681

662 228

330 842

331 386

611 605

272 855

338 750

Norge Prosentvis endring

Formål Kurs/konf.

Yrke

Totalt

Norsk

-57 987

7 364

Campingplasser, hyttegrender og vandrerhjem

Hotell Ferie/fritid

-50 623

Utenl.

Totalt

Norsk

Samlet Totalt

Utenl.

Norsk

Utenl.

Indre Østland

10,9

-9,3

6,5

3,9

2,2

9,0

3,9

3,6

5,4

3,9

3,0

7,1

Oslofjord-regionen

16,4

-2,9

23,3

13,2

13,5

12,9

-2,4

-2,8

7,5

6,1

10,7

Sørlandet

-4,9

-10,1

22,3

9,3

9,5

8,3

-2,1

-3,2

3,3

1,4

0,7

4,6

Fjord-Norge

-0,1

-2,8

17,9

10,3

2,5

20,7

-7,1

-11,5

-3,1

3,6

-2,3

10,3

Trøndelag

2,5

-0,7

14,3

8,1

8,2

7,7

11,0

14,4

5,1

9,3

10,5

6,2

Nord-Norge

4,0

-6,6

11,6

5,6

9,6

-0,8

-3,6

-7,0

-0,1

1,7

3,3

-0,5

16,1

-20,8

-4,0

0,4

-17,0

31,9

0,4

-17,0

31,9

8,3

-4,1

16,1

9,3

7,1

13,2

-0,8

-1,4

0,4

4,6

3,1

7,9

Svalbard Norge

desember 2015

I T A T S R E M M O S 5 1 0 2 K MMERSTATISTIK M O S 5 1 0 2 K IK T IS T A T S R E K 2015 SOMM IKKE SAMME VEKST I NORD SOM I SØR På tross av en økning i s amlet trafikk på 1,7 prosent, har ikke Nord-Norge greid å ta ut prosentvis økning på nivå med øvrige deler av Norge. Uten landske overnattinger har hatt en nedgang på 0,5 prosent, mens de øvrige regionene i Norge har hatt en økning av utlandstrafikken i sommer. Våre konkurrenter i Lappland og Norrbotten har hatt en økning i sommertrafikken fra utlandet på hhv. 7,0 prosent og 1,4 prosent. Norske overnattinger på overnattingsbedriftene i Nord-Norge har økt med 3,3 prosent, noe som litt over landsgjennomsnittet. Det er imidlertid variasjoner mellom de ulike overnattingsformene. Når det gjelder hotellene i Nord-Norge er det bare Oslofjord-regionen som har en større prosentvis økning i den norske trafikken. Det har imidlertid ikke lyktes å ta ut samme økning i

utlandstrafikken som i de øvrige regionene i Norge. Selv med en korrigering for bortfall av gjestedøgn relatert til gjennomføringen av sjakk-OL i Tromsø i 2014, vil Nord-Norge være den regionen som har minst økning i hotelltrafikken fra utlandet. På Svalbard fortsetter utlands trafikken å øke, mens den norske trafikken har en tilsvarende nedgang i volum. Hovedårsaken til at utlandstrafikken ikke har økt i nord, ligger i at det er hovedstaden og fjordene som har fått første bølgen av veksten fra Kina, Indonesia, Malaysia og India (i overkant av 100.000 nye gjestedøgn sommeren 2015). For campingnæringen sin del er det som i Norge for øvrig, med unntak av Trøndelag og Indre Østland, en nedgang i den norske trafikken. Utlands trafikken til de nordnorske campingplassene er på nivå med fjoråret. Det et bare Fjord-Norge som har en større nedgang i campingtrafikken enn Nord-

Norge. En kald juli måned, som er den største campingmåneden, antas å være en av hoved årsakene til stor nedgang i de norske campingovernattingene i nord.

VARIASJONER MELLOM FYLKENE Det er også variasjoner i trafikkutviklingen i de enkelte fylkene. Som det framgår av nedenstående tabeller, er det vekst i hotelltrafikken i alle de nordnorske fylkene. Finnmark øker mest med 10,8 prosent, mens Nordland og Troms har en økning på hhv. 4,4 prosent og 4,2 prosent. Hotelløkningen i Finnmark skyldes en kombinasjon av økning i så vel forretningstrafikken som ferie- og fritidstrafikken. Finnmark er det eneste fylket som har økning i hotellenes utlandstrafikk i sommer. Hovedårsaken til dette ligger i at bussgruppeturismen fra Tyskland til Nordkapp har økt. Som nevnt tidligere er

det grunn til å tro at en kald juli måned er hovedårsaken til nedgangen i campingtrafikken i nord. Nedgangen fordeler seg ganske jevnt mellom fylkene, med u nntak av Finnmark og Nordland, som har en beskjeden økning i utlandstrafikken. Selv om det totalt sett har vært en stagnasjon i utlandstrafikken har det, som det framgår av oversikten på neste side, vært en positiv utvikling i flere av utlandsmarkedene. I forhold til markeder med nedgang, er det først og fremst USA og Russland som gir nedgang i volum. Når det gjelder Europa ellers, er dette en samlepost hvor p ersoner med «ukjent» europeisk nasjonalitet blir registrert. Med mer presis registrering sommeren 2014 ville en stor del av disse vært registrert på de europeiske nasjonaliteter som statistikken omfatter.

Volum- og prosentvis endring av sommertrafikken (perioden juni til august) fra 2014 til 2015. Volumendring

Formål Kurs/konf.

Nordland

Hotell Yrke

Ferie/fritid

-9 163

26 780

Campingplasser, hyttegrender og vandrerhjem

Totalt

Norsk

17 650

25 620

Utenl. -7 970

Totalt

Norsk

-10 551

-11 793

1 242

Samlet Totalt

Utenl.

7 099

Norsk

Utenl.

13 827

-6 728 -3 218

-9

-18 009

30 709

12 691

13 295

-604

-7 745

-5 131

-2 614

4 946

8 164

Finnmark

2 039

9 700

7 207

18 946

13 044

5 902

-5 504

-6 401

897

13 442

6 643

6 799

Nord-Norge

2 063

-17 472

64 696

49 287

51 959

-2 672

-23 800

-23 325

-475

25 487

28 634

-3 147

Troms

Prosentvis endring

Formål Kurs/konf.

Nordland Troms Finnmark Nord-Norge

Hotell Yrke

Ferie/fritid

0,2

-7,9

10,1

Campingplasser, hyttegrender og vandrerhjem

Samlet

Totalt

Norsk

Utenl.

Totalt

Norsk

Utenl.

Totalt

Norsk

Utenl.

4,4

9,8

-5,8

-2,5

-5,5

0,6

0,9

2,9

-1,9 -2,1

-18,4

18,0

4,2

6,7

-0,6

-5,8

-7,2

-4,3

1,1

3,1

35,5

19,2

6,0

10,8

15,3

6,5

-5,5

-13,5

1,7

4,9

5,0

4,7

4,0

-6,6

11,6

5,6

9,6

-0,8

-3,6

-7,0

-0,1

1,7

3,3

-0,5

desember 2015

M O S 5 1 0 2 K IK T IS T A T S R E M M O KK 2015 S K IK T IS T A T S R E M M O S 5 1 0 RSTATISTIKK 2 De 10 nasjonalitetene som har størst økning og de 5 nasjonalitetene som har størst nedgang i samlede kommersielle overnattinger i Nord-Norge i perioden juni-august 2015 vs juni-august 2014. Samlet marked

Vol.endr. Norge

Sverige

Vol.endr. Vol.endr. Nord-Norge Nordland

23 250

Oceania ellers

6 125

2 371

Vol.endr. Troms

Vol.endr. Finnmark

1 712

2 042

4 558

3 809

392

-141

3 558

Sveits

16 202

3 506

1 682

1 123

701

Tyskland

40 462

3 334

-2 770

2 467

3 619

2 841

290

909

Italia Frankrike

Vol.endr. Svalbard

Samlet marked

691

Sverige

8 Oceania ellers

% -endring % -endring % -endring % -endring % -endring % -endring Norge Nord-Norge Nordland Troms Finnmark Svalbard 6,2

9,3

5,3

13,4

23,7

35,6 14,8

35,9

232,3

79,2

-33,8

488,7

16,7

13,7

11,7

23,1

10,9

-14,9

-121

Sveits

3 637

966

Tyskland

4,2

1,7

-2,4

5,3

9,4

51,5

1 642

165

Italia

3,0

11,3

2,1

16,9

27,8

26,1 -3,8

12 010

2 790

562

1 253

975

-68

Frankrike

5,7

7,3

2,4

12,7

20,5

Finland

6 161

2 570

125

605

1 840

Finland

6,8

6,4

0,8

5,4

13,3

6,4

Tsjekkia

-1 462

1 297

1 150

-78

Tsjekkia

-3,0

20,0

1,2

7,9

96,5

-42,4

Belgia

10 699

1 203

203

632

368

Belgia

16,0

15,3

4,4

41,1

21,7

38,7

Spania

39 912

1 192

497

938

-243

-26

Spania

31,5

10,3

8,0

34,2

-9,3

-7,9

Vol.endr. Norge

Samletmarked Storbritannia Danmark USA Russland Europa ellers*

Vol.endr. Vol.endr. Nord-Norge Nordland

Vol.endr. Troms

Vol.endr. Finnmark

Vol.endr. Svalbard

% -endring % -endring % -endring % -endring % -endring % -endring Norge Nord-Norge Nordland Troms Finnmark Svalbard

33 595

-1 828

-258

-2 419

849

754

Storbritannia

15,7

-8,2

-2,5

-27,0

26,1

57,2

188

-2 447

-3 895

229

1 219

110

Danmark

0,1

-7,6

-22,2

3,0

17,0

16,7

17 706

-5 877

-1 763

-499

-3 615

632

USA

8,2

-37,1

-25,7

-15,2

-63,1

51,9

-51 256

-7 881

-2 978

-2 522

-2 381

-170

Russland

-47,1

-36,5

-35,5

-31,7

-45,1

-38,3

49 293

-9 848

1 704

-1 427

-10 125

67 Europa ellers*

24,9

-45,2

57,1

-27,3

-74,6

39,2

Hoteller, campingplasser, hyttegrender og vandrerhjem i Nord-Norge. Fordeling av utlandstrafikken sommeren 2015 (mai til september). Asia og Oseania Japan 0% USA for øvrig Kina 2% 2% 1% Russland 2% Andre land Spania 8% 2% Østerrike 2% Polen 2% Storbritannia 3% Danmark 4%

Tyskland 32 %

Sverige 15 %

Finland 4% Sveits 5% Nederland 7%

desember 2015

Frankrike 7%

Tyskland er fortsatt det største sommermarkedet i Nord-Norge. Sist sommer var en av tre utenlandske besøkende fra Tyskland.

VI GÅR NOK EN GOD VINTERSESONG I MØTE

Italia 4%

Samlet marked

Nordlyssesongen har startet veldig bra også denne vinteren – og ifølge tilbakemeldinger fra flere av aktørene ser det også lyst ut for resten av vinteren. Dette vil sannsynligvis bidra til at andelen vinterturister vil øke ytterligere. Med utlandstrafikken som indikator har vinterturismen økt sin markedsandel i forhold til sommerturistene fra ni til 24 prosent de ni siste årene. Grafen på neste side viser at det sist vinter var flere briter, japanere og kinesere som kom

til Nord-Norge om vinteren enn om sommeren. Det er også verdt å merke seg den store andelen vinterturister fra øvrige land rundt omkring i verden.

OPPTIMISME FOR SOMMEREN 2016 Vi går et spennende år i møte i 2016. Vi har ved inngangen til det nye året et uoversiktlig verdensbilde. Samtidig er vi fortsatt prisgitt valutasvingninger som påvirkes av oljeprisen. I følge NordNorsk Reiseliv og Innovasjon Norge har NordNorge et stor potensiale som reisemål. Dette ikke minst fordi landsdelen tilbyr opplevelser som stemmer overens med internasjonale etterspørsels

I T A T S R E M M O S 5 1 0 2 K MMERSTATISTIK M O S 5 1 0 2 K IK T IS T A T S R E K 2015 SOMM trender. Det at Nord-Norge og Svalbard stadig vekk framheves som reisemål i reisetidsskrifter og i sosiale medier understreker at områdets unike naturgitte forutsetninger representerer et stort potensial for vekst. Et vesentlig konkurransefortrinn i kampen om fremtidens turister vil være en videre utvikling av profesjonelle leverandører som leverer høykvalitets opplevelser sommer som vinter. NordNorsk Reiseliv er med basis i sin kontakt med internasjonale turoperatører optimistisk med tanke på utviklingen i 2016. Dette skyldes blant annet en tro på at de nye markedene i Asia setter Nord-Norge på besøks planen etter at hovedstedene og fjordene har bidratt til å åpne opp for denne trafikken.

Hoteller, campingplasser, hyttegrender og vandrerhjem i Nord-Norge Sommer- (mai-september 2015) og vintertrafikk (oktober 2014 til april 2015). Andre land

43 003

Asia og Oseania forøv.

4 444 5 328 2 269 3 822 13 279 9 986 20 105 9 886 16 530 3 696 16 590 6 285

Kina Japan Russland USA Østerrike Polen Sveits

8 212 14 366 7 282

Spania

Sommer 2015 Vinter 2014/2015

32 798

26 699

Storbritannia Italia

8 646

Frankrike

6 869

Finland

44 787 32 756 48 211

7 557

Nederland

46 568

8 450

Sverige

42 954

29 989

11 004

Danmark

91 144

23 903

Tyskland

70 327

23 409 16 737

231 174

25 440 -

50 000

100 000

150 000

200 000

250 000

Antall overnattinger

Solnedgang ved Tussøya sent i august.

Foto: Reiseliv i Nord / Erik Joachimsen

desember 2015

Fem om 2015

Gunstig utvikling for den norske kronen i forhold til utenlandsk Reiseliv i Nord har spurt et knippe reiselivsbedrifter langs vår la Hvordan var 2015-sesongen i forhold til t idligere år?

Har du merket mer kjøpelyst fra kundene, og hva har det i så fall betydd for din bedrift?

2015 er et toppår med besøksrekord. Vi i løpet av våre 20 år ikke hatt så mye besøk. Det er all grunn til optimisme.

Vi ser en nedgang for grupper og cruisebesøk. Økningen har kommet i det vi definere som individuelle besøkende. Individuelt besøkende har generelt bedre tid til opplevelsen og derigjennom høyere betalingsvilje og forbruk.

Dette svarte bedriftene: Lofotr Viking museet Hovedprodukt: Museum opplevelse og attraksjon

Ole Martin Hammer Big Fish Adventure - Hasvik Hotel & Housing, Sørøya Hovedprodukt: Havfiske

Vi har hatt en fin økning i gjestedøgn hvert år etter at vi startet med havfiske i 2003. Sesongen 2015 var vår beste til nå.

Hardt arbeid gir resultater! Vi har gode samarbeidspartnere, og jobber målrettet hele året for å nå de målene vi setter oss. Noen markeder er mer presset enn andre med tanke på dagens politiske og økonomiske situasjon, men vi merker at så lenge produkter er godt og ettertraktet, så kommer også kundene.

Hovedprodukt: Kongekrabbesafari

2015 var et normalt år i forhold til tidligere år, men vi merker en viss nedgang i antall cruiseskip som kommer til Nordkapp. Noen anløp selger veldig bra, mens andre selger dårlig. Det p ositive er at det er større kjøpekraft fra individuelle reisende som ikke har bestilt utflukt om bord. Vi har opplevd en økning i antall henvendelser fra reisende om bord i skipene i 2015.

Økt omsetning på utflukter som ikke er bestilt av skip.

Hovedprodukt: Gondolbane og restaurant

Åtte prosent omsetningsøkning og fortsatt vekst i vinterturismen.

Vi har stadig flere kapitalsterke vinterturister, samt at vi opplever en økning i kaféomsetning fra cruiseturister. Dette har resultert i økt restaurantomsetning og resultatforbedring.

Litt flere besøkende. Cirka tre prosent økning.

Har ikke merket noe spesielt til det.

Mona Jakobsen Saab Destinasjon 71gr Nord AS, Honningsvåg

Daniel Myhre Fjellheisen i Tromsø

Tom Schreuder Norsk Havbrukssenter, Brønnøysund Hovedprodukt: Omvisning i oppdrettsanlegg

Arnfinn Torgnes

desember 2015

k valuta har gjort reiselivsnæringen mer konkurransedyktig i forhold til andre reisemål. angstrakte landsdel om hvordan 2015-sesongen har vært. Her er spørsmålene de fikk: Merker du noen endring i trafikk fra andre nasjoner enn det som har vært erfaringen fra tidligere?

Tror du at den svake n orske kronen har gjort utslag for besøkstall og omsetning til din aktivitet/attraksjon?

Har din bedrift gjort endringer i prisene i 2015?

Hvordan ser prognosen ut for 2016-sesongen?

Tyskland, som har hatt nedgang siden 2010, er på tur tilbake. Det samme kan sies om gjester fra UK og USA. Nederland og Belgia, som har vært stor i fravær av tyske gjester, holder stand. Vi kan ikke se noe til den «asiatiske bølgen»

Ja, våre gjester er så opplyst at de følger med på hvor de får mest igjen for sine feriepenger.

Ja, prisene ble økt i forkant av 2015 sesong.

Så langt ser det ut som grupper og cruise fortsetter å gå ned.

Ja, vi har hatt en svak nedgang fra det russiske markedet.

Ja, helt klart.

Ja, vi har økt prisene.

Prognosene for 2016- sesongen ser meget bra ut. Vi er bare i november nå, og vi har snart solgt like mye i 2016 som vi solgte totalt i 2015. Vi gleder oss til å se hvor vi ender opp til slutt, og vi tror at 2016 blir nok et rekordår.

Nei, vi opplever ingen endring.

Både og. Tror vi vil merke mer til effekten i 2016, forutsett at kronen holder seg svak.

Økning på fem prosent i forhold til 2014.

Ser bra ut. Samme som tidligere år, men også her merker vi økning i henvendelser fra individuelle passasjerer ombord i skipene. Det er gjerne flere som går sammen i grupper for å bestille utflukter, og det later til å være en trend.

Det er flere asiatiske turister i vinter sesongen.

Den kan nok ha påvirket noe, men hovedårsaken tror jeg ligger i gode tilbakemeldinger fra Lonely Planet samt at turistene ønsker å oppleve noe «nytt» og større grad av opplevelses-ferier.

Samlet prisøkning på fem prosent.

Fortsatt vekst, mellom 5 og 10 prosent

Antydning til litt flere norske turister. Øvrige besøkende er som vanlig for det meste fra Tyskland.

Ja, litt. Vi ser at flere hurtigruteturister har kjøpt visningstur til havbrukssenteret.

Uendret.

Vi forventer en liten økning.

desember 2015

Narvik:

Malmbyen inn på reiselivskartet Narvik er først og fremst kjent for utskiping av malm, et kompetent teknologimiljø og som et nav for logistikk i landsdelen. Reiselivet har havnet i skyggen av de tunge næringene, men det blir en endring på nå.

Samtidig har malmbyen lagt seg opp en betydelig kapital som følge av utskiping av det sorte, svenske gullet, og har flere velfylte kontoer som står klar til å reinvestere i Narvikfjellet. Går alt etter planen puttes det over en halv milliard kroner i reise livet i en region som e gentlig var «glemt». Det er en annen stemning i Narvik nå. Flyplassen legges ned, og det helt uten protester. For staten investerer 2,5 m illiarder kroner i Hålogalandsbrua, landets nest lengste hengebru, og korter dermed ned avstanden til stamflyplassen Evenes med inntil 20 minutter. Reiseliv har aldri vært en næring som har vært flagget høyt i malmbyen. Næringslivet har utviklet seg i den retning der det er penger å tjene, og det har vært knyttet til LKABs utskipning av jernmalm, og underleveranser i forbindelse med dette. Men nå står byen samlet om en stor satsing på reiselivet for å tiltrekke seg utenlandske turister. – At dette skjer nå er på høy tid. Vi ser at en helhetlig region gjør det mer attraktivt å reise til Narvikregionen med et bredt

desember 2015

Roger Bergersen og Ragnar Norum er sentral i flere selskaper som nå er klare til å sette penger inn i både vinter- og s ommerturisme i malmbyen. Ny skiheis og eventuell gondol vil komme på 220 millioner kroner om alt blir realisert. Foto: Forte Narvik spekter av tilbud. Det er nå toget går, og vi er klar! Det sier Lise Janita Hansen, reiselivssjef i Visit Narvik, og en av de mange pådriverne for at byen nå skal løfte reiselivet.

SORT GULL Mest kjente attraksjon i Narvik er Narvikfjellet, med skianlegg og gondolbane. Anlegget er slitent og lite lønnsomt, og det er vel strengt talt mest til glede for byens befolkning. Samtidig som det tapes store penger på å drifte anlegget, er det over modent for modernisering. Men

hvordan skal byen få dette til? Turiststrømmen vinterstid er beskjeden, og det trengs kapital. Det siste er noe Narvik har nok av: Kapital. Oppsparte midler over mange år som følge av nettopp utskipingen av det sorte gullet fra Kiruna. Derfor er det ikke penger det står på når det nå investeres. Narviks næringsliv er et nettverk av selskaper som står klar når investeringsbølgen starter. Bak Stiftelsen Fortenarvik skjuler det seg en egenkapital på 120 millioner kroner. Stiftelsen får årlig overført noen titalls

illioner kroner fra «moder`n», m Sparebanken Narvik, og sprer sine investeringer i regionen via Fortenarvik Holding. Roger Bergersen er daglig leder for begge selskaper, og administrerer også investeringsfondene Fortenarvik Invest 1, 2 og 3, som alle har gjennom gående styrer med Eirik Frantzen som styreleder. Formålet er lang siktig regional vekst, også det er gjennomgående. En annen pengebinge i Narvik er det heleide kommunale selskapet Narvikgården AS, som eier og leier ut b etydelige eiendomsmasser i byen. Dette selskapet tok for syv år siden initiativet til å forene alle

Foto: Visit Narvik

RiN Erik Joachimsen

Reiselivssjef Lise Janita Hansen i Visit Narvik får utfordringen med å fylle heisene. Hele året.

Dagens gondolbane vil foran 2017-sesongen bli erstattet med en ny stolheis. På sikt vil gondolbanen bli erstattet med en ny gondolbane direkte fra sentrum. Foto: Kjell Gerhard

grunneiere i en juridisk enhet slik at det ble enklere å regulere området og å skape utvikling. Dette selskapet heter Narvik fjellet Eiendom, og besitter 4.000 dekar landeiendom som største aktivum. I praksis er det alt som finnes av areal ovenfor bebyggelsen i Narvik. Narvikfjellet Eiendom eies av to velstående selskaper, Fortenarvik Invest 1 AS og nevnte Narvikgården AS. Styreleder er Roger Bergersen fra Forte Narvik-selskapene, mens tidligere kommunikasjonssjef i Hurtigruten, Ragnar Norum, er daglig leder. Han skal lede investeringer i tre faser, som samlet sett vil lyde på 220 millioner kroner dersom alt blir realisert. – Vi er nå i gang med første fase, som består av grunnarbeid og forberedelser for et boligfelt med 70 boenheter. I tillegg åpnet vi nylig et avansert og svært effektivt snøproduksjonsanlegg. Det som vi litt spøkefullt tidligere sa tok 100 dager, kan vi nå gjøre på 100 timer under ideelle forhold, sier Norum. – Snøproduksjonen er svært viktig for å sikre en lang sesong, samt at vi vil kunne tilby langt bedre preparering. Vi investerer 65 m illioner

kroner i denne fasen, som danner grunnlaget for neste fase.

NYTT HEISANLEGG Og det betyr ytterligere 90 millioner kroner i investeringer i 2016, og omfatter et heisanlegg som bærer preg av lang fartstid. En ny seks-seters stolheis vil gå fra skihytta nede i a nlegget, noen hundre meter lenger opp enn dagens startpunkt ved gondolbanen. I tillegg til bedre heisfasiliteter, skal det investeres i det som blir et nytt sentrum. Lenger ned i bakken blir det etablert campingfasiliteter. – Fordelene med en ny heis er mange. Vi får flyttet sentrum til et mer hensiktsmessig sted, og kapasiteten for å få passasjerer opp på fjellet øker betraktelig.

Selve driften av alpinanlegget har i alle år foregått gjennom Narvikfjellet AS, et selskap som nå hovedsakelig eies av «grunneierselskapet» Narvikfjellet Eiendom. Tallenes klare tale viser at dette langt fra har vært noen lønnsom affære. I løpet av de siste ti årene har dette s elskapet i snitt tapt nesten 3 millioner kroner årlig. I fjor tapte drifts selskapet 4,2 millioner kroner etter å ha omsatt for 9,6 millioner kroner. Selskapet tapte dermed 43 kroner for hver hundrelapp som kom inn i kassa. Sånn kan dere ikke fortsette? – De to siste årene har vært en katastrofe, innrømmer Norum, som sier at man hadde to alternativ. – Drive på dugnad, eller profesjonalisere anlegget og

Gate 1: Krigsmuseum, bybane og Scandic Hotel Narvik.

satse større. Det siste alternativet er valgt. Det betyr vel også at det blir slutt på årskort til 1.800 kroner? Det må være landets billigste! – Ja, det er nok det. Men med lengre sesong, bedre bakker og mer komfortable heiser, sier det seg selv at prisene vil øke. Samtidig vil vi kunne omdisponere våre ressurser fra å drive mange heiser, til å hovedsakelig drifte en stor heis som betjener hele fjellet. Med nyinvesteringen i stolheis, som kommer i 2017, vil Narvikfjellet fremstå som noe langt mer enn et lokalt byanlegg. Det selges i dag 3.000 årskort til lokalmarkedet, men driften er avhengig av vekst i weekendog feriemarkedet for å kunne forsvare en slik investering. – Narvik vil derfor satse i et større regionalt område, fra Bodø til Tromsø, og stille langt sterkere i konkurransen med Levi, Riksgränsen og Tärnaby, sier en optimistisk styreleder til RiN, og tilføyer: – Neste år skal vi ha åpent til 16. mai! Narvikmiljøet har flere planer i ermet, og ønsker å bygge en byheis fra det nye Krigsminnemuseet og direkte opp til skikafeen

desember 2015

på fjellet, noe som krever ytterligere 60 – 100 m illioner kroner for å realiseres. Den blir 1,6 kilometer lang, og skal kunne frakte inntil 2.000 passasjerer per time. – Dette er foreløpig en visjon, men et slikt tilbud er av vesentlig betydning for å utvikle et helårstilbud der ski, vandring og sykkel utgjør stammen i tilbudet, sier Norum. Dersom også byheisen realiseres, vil samlet investering i fjellet komme på hele 220 millioner kroner. Narvikfjellet Eiendom AS vil hente denne kapitalen fra tre kilder; lån, salg av eiendom til bolig- og fritidsformål og fra egenkapital fra velstående eiere. – Forte Narvik er en m uskel som tiltrekker også annen kapital, sier Norum, og nevner flere eksempler. – Da Forte Narvik gikk inn med 5 millioner kroner i Polar Park tidligere i år, utløste det ytter ligere en million kroner fra Bardu kommune. Også destinasjonsselskapet, Visit Narvik, er eid av velfylte selskaper. Fortenarvik Invest 1 AS eier totredejedeler, mens kommunale Narvikgården eier den siste tredjedelen. Selskapet har beskjeden omsetning og store underskudd. Også her møter vi Ragnar Norum. – Vi ser regionen Tysfjord til Bardu under ett, med tog inn fra Sverige og fly til Evenes som viktige transportårer. I tillegg

øker cruisetrafikken til Narvik havn betydelig.

ISIT NARVIK Visit Narvik har det siste året skrevet samarbeidsavtaler med en rekke kommuner, noe som gjør destinasjonsselskapet til et av de største i Nord-Norge, i hvert fall etter areal og antall kommuner. Men omsetningen er fortsatt lav, rundt 4 millioner kroner. Hvordan skal dere øke den? – Vi utvider vårt område betydelig, fra fjord til fjell, kyst og innland, og jobber hver dag for å skape gåsehudopplevelser for våre tilreisende, sier Lise Janita Hansen. Nylig lanserte hun ny hjemmeside og bookingløsning, samtidig som Visit Narvik har vært svært aktiv i internasjonale k ampanjer og som vertskap for visningsturer. Hun fremhever både tog, flyplass, havn og den nye Hålogalandsbrua som svært viktig for å få gjestene raskt frem til de mange opplevelsene som nå tilbys. Hele syv kommuner i regionen er nå samarbeidspartnere med Visit Narvik. – Vi ønsker å være et destinasjonsselskap som tilpasser seg turistenes reisemønster, og ønsker derfor å ha de naturlige samarbeidspartnerne med oss. Verken vi, eller turisten ser fylkesgrenser eller landegrenser, men muligheter for samarbeid, mersalg og k ryssalg. Samarbeid

er nøkkelen til å holde gjesten i regionen over lengre tid, sier en entusiastisk reiselivssjef. Fra og med oktober 2015 kom Narvik for første gang med i Tumlares charterflyprogram fra Tokyo til Evenes, mens Inghams flyr inn opplevelsessugne briter via Gatwick til Evenes i 2016. – Det virker som om aksen mellom Svensk Lapland og Tromsø gjør at Narvik tiltrekker seg et økende antall nordlys turister, og dermed får vi opp aktiviteten hos opplevelses aktørene, sier hun. – Narvik skal bli en helårs destinasjon, det er det som ligger til grunn for hele satsingen, sier reiselivssjefen.

ZOO Og så var det Polar Park, som vi så vidt nevnte tidligere? – Parken har et stort potensial for Visit Narvik, og er noe av det første turoperatører og turister spør etter når de kommer, sier turistsjefen. – Vi jobber s ømløst, på tvers av kommune og fylkesgrenser. I tillegg satser vi tungt på digital markedsføring, sier hun. Når Ellie fra Yahoo Travel la ut et innlegg på Facebook om sitt møte med ulvene i Polar Park, ga dette 22.000 likes og innlegget ble delt over 2.000 g anger.

CRUISE Polar Park skal benytte den nyervervede kapitalen til å

oppgradere infrastruktur, samt investere i utleieleiligheter og camping. I tillegg bygges det nå en ulvehytte med tilbud om overnatting og bevertning, inne i Wolf Camp`en, og sammen med ulveflokken. Parken har økt i popularitet, og særlig cruiseturister finner denne utflukten spennende. Ved Narvik havn har cruise trafikken økt jevnt og trutt. I 2015 var det 16 anløp og 27.000 passasjerer, en økning på formidable 200 prosent fra året før. Halvparten av disse dro på utflukt, og da gjerne til Polar Park, Krigsminnemuseet, Narvik fjellet, samiske opplevelser i Beisfjord eller med Ofotbanen til Riksgränsen. Grovt regnet la rederi og passasjerer igjen 23 millioner kroner i 2015. I tillegg var Narvik vertskap for tre såkalte snuhavn operasjoner for det spanske rederiet Pullmantur i 2015, der Evenes ble brukt som flyplass for passasjerer som fløy en vei og cruiset den andre. – Vi ønsker å etablere Narvik som Arctic Turnaroundport, og har ambisjoner om 20 anløp i året, sier Grethe Parker, som er cruisesjef i Narvik. Narvik Havn og Visit Narvik klarte å få snuhavnoperasjonene til Narvik etter at Bodø måtte kaste inn håndkledet da det viste seg at Jumbo jet’ene ikke kunne lande i Bodø i 2015.

Narvikfjellet AS

Narvikfjellet Eiendom AS

Narvikgården AS

Fortenarvik Inv

Formål:

Utvikle og drive alpinalegget

Eiendomsutvikling

Langsiktig vekst i

Styreleder: Daglig leder:

Ragnar Norum Harald Kuraas

Utvikling og salg av fast eiendom Roger Bergersen Ragnar Norum

Børge Edvardsen Klingan Lars Øyvind Skjønnås

Eirik Frantzen Roger Bergersen

Omsetning 2014: Årsresultat 2014: Egenkapital 31.12.2014: Aksjonærer:

9 657 000 4 201 000 3 803 000

Narvikfjellet Eiendom AS 94,25% Fortenarvik Invest 1 AS 50,01% Narvikgården AS 5,36% Narvikgården AS 49,99%

Eierposter andre selskaper:

331 000 501 000 27 387 000

desember 2015

55 147 000 13 996 000 118 926 000

0 80 000 60 697 000 (

Narvik kommune 100%

Fortenarvik Holdi

Narvikfjellet Eiendom AS 49,99% Narvikfjellet AS 5,36% Visit Narvik 33,93%

Narvikfjellet Eien Visit Narvik 66,07

Forte Narvik eier nå 85 prosent av aksjene i Polar Park, etter å ha gått inn med 5 millioner friske kroner i dyreparken i Bardu.

WWII Uansett hvordan man snur og vender på det; krigshistorien kommer alltid til å ha en sentral plass i Narviks historiefortelling til gjester. Selv om det naturlig nok er færre av dem som opplevde 2. verdenskrig, så viser det seg at dokumentasjon og interesse for krigen også er stor blant den oppvoksende slekt. 29. januar 2016 åpner «Det 4. hjørnet», rett ved rund kjøringen i Narvik sentrum. Her skal Krigsminnemuseet få sin plass, men da som et moderne opplevelsessenter. Museum blir nok borte fra navnet når den diskusjonen er tatt. Narvik senteret, som det heter, vil også romme byens nye bibliotek. Samlet investering bare i denne enheten er på 350 millioner

kroner, der staten finansierer 120 millioner kroner i opplevelses delen, mens kommunen og sparebanken kjøper seksjoner som utløser resterende 230 millioner kroner. Dermed vil Narvik kunne presentere krigshistorien på en mer tidsriktig måte, og muligens også nå ut til et bredere publikum. De senere årene er det investert 700 millioner kroner i reiselivet i regionen, og da er ikke Hålogalandsbrua inkludert. Den koster svimlende 2,5 milliarder kroner, og bidrar til å

fjerne mye dårlig vei samtidig som E6 nord for Narvik kortes ned med 18 kilometer. Flyplassen i Narvik legges ned, slik at Evenes nå fremstår som eneste alternativ, 57 kilometer unna. Til gjengjeld er det en storflyplass, der mye av den fremtidige og nye t rafikken til Narvik for håpentligvis vil komme. Det er kun seks flyplasser i Norge som kan lande Airbus A340, som kan ta inntil 380 passasjerer. Hva er det som utløser investeringene i reiselivet akkurat nå?

Foto: Polar Park

– Vi ser at det er en gryende satsing i næringslivet og spesielt innen opplevelser. I tillegg har Narvikgården gjort en stor innsats for å samle all grunn på en hånd, samtidig som Narvik kommune har gjennomført en rask regulering av området. H istorisk sett har reiselivet vært litt i bakevja i Narvik, med fragmenterte eierskap. Nå er det meislet ut en strategi for fremtiden, og alle jobber nå godt sammen for å fullføre løpet, sier Norum, og konkluderer. – Alt har en sammenheng.

Samlede investeringer i Narvik: Narvikfjellet (grunninvesteringer, skiheis og gondol):_ ______________________________ 220 millioner kroner Narviksenteret (Krigsminnemuseum og bibliotek):_ _________________________________ 350 millioner kroner SUM_ _______________________________________________________________________________________ 570 millioner kroner

est 1

Fortenarvik Holding

Stiftelsen Fortenarvik

Visit Narvik

Polar Park

regionen

Langsiktig regional vekst

Eie og drive dyrepark

Eirik Frantzen Roger Bergersen

Markedsføring og utvikling av reiselivet Ragnar Norum Lise Janita Hansen

(92,3%)

29 000 4 336 000 141 136 000 (95,8%)

(Stiftelse)

ing AS 100%

ndom 50,01% 7%

153 785 000 5 679 000 119 724 000 (46,5%)

3 986 000 2 001 000 28 000 Fortenarvik Invest 1 AS 66,07% Narvikgården AS 33,93%

Lars Øyvind Skjønnås Heinz Strathmann 7 946 000 468 000 4 491 000 ForteNarvik Invest1 AS 84,87% Bardu kommune 17,51%

Fortenarvik Invest 1 AS Fortenarvik Invest 2 AS Fortenarvik Invest 3 AS

desember 2015

Hektiske konkurransedage Under Nordnorsk Storhusholdningsmesse i uke 38 i Tromsø ble det arrangert både regional og nasjonale konkurranser i kokkekunst og for servitører.

Foto: Rune Stoltz B ertinussen

RiN Jørn-Eirik Johnsen

Arktisk Kokk fra venstre: Inge Marius Olsen (Bronse), Andrè Larsen (Sølv) og Anders Sletten (Gull).

Når NM i kokkekunst og NM for servitører for første gang i historien ble lagt til landsdelen, falt det naturlig å arrangere konkurransene under Nordnorsk Storhusholdningsmesse, som ble holdt i Tromsø. Det er 15. året på rad at Arktisk Meny gjennomfører Arktisk Kokk

Arktisk Sjømatpris RiN Jørn-Eirik Johnsen

Gjennom et samarbeide mellom Arktisk Meny, Lerøy Aurora og Godfisk vil det fra 2015 bli delt ut en årlig pris til en restaurant, kantine og annen offentlig bespisning eller andre som har gjort noe for sjømat innen foodservice samt p ersoner som har bidratt i arbeidet for å fremme sjømat. Følgende kriterier ligger til grunn for kåringen: • Fokus på sjømat • Sjømat til folket • Økt sjømatomsetning • Nye distribusjonskanaler • Nye konsepter • Informasjon til gjester • Fokus på nordnorske produkter • Mediadekning av sjømatarbeidet

desember 2015

Arktisk Sjømat fra venstre: Elisabeth Bjørvig Hansen fra Godfisk, produsent for Buktafestivalen Egil Bye Damsgård, festivalsjef Lasse Lauritz Pettersen og Jørn-Eirik Johnsen fra Arktisk Meny. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

På vegne av juryen ble Arktisk Sjømatpris 2015 tildelt Buktafestivalen i Tromsø, representer med festivalsjef Lasse Lauritz Pettersen, av Elisabeth Bjørvig Hansen fra Godfisk under Nordnorsk Storhusholdningsmesse.

Juryens begrunnelse: I mange år har festivalen jobbet med å gjøre det hele til en folkefest både med musikken de s erverer publikum, men også med å ha sjømat i fokus. Kortreist lokal sjømat er blitt

en integrert del av festivalens profil i lag med rock & roll, og de har et sterkt fokus på hva de serverer p ublikum, frivillige og artister til stor glede for alle generasjoner.

hvor landsdelens beste kokk skal kåres. I år kunne vi benytte oss av kjøkkenet som ble stilt til disposisjon til NM-finalistene, noe som bidro til fasiliteter og rammer på høyeste nivå. Årets seks finalister i A rktisk Kokk, som en faglig jury har plukket ut blant rundt 20 innsendte menyer fra hele lands delen, kokkelerte og presenterte de herligste retter etter seks intense timer på k jøkkenet. Elever fra Breivika videre gående skole, avdeling

restaurant- og matfag, stilte som assistenter til finalistene under konkurransen og p resentasjonen, og stod for serveringen av rettene til inviterte gjester. Alle tallerkener som ble s ervert var av en høy faglig kvalitet. Bruk av arktiske råvarer, sammen med internasjonale trender og metoder imponerte dommerpanelet. Vinner av Arktisk Kokk 2015, Nord-Norges beste kokk, ble Anders Sletten fra Hoelstuen i Harstad som tidligere har en 3. plass fra 2014.

Finalister og plassering: 1. Plass Anders Sletten, Hoelstuen Harstad 2. Plass André Larsen, Thon Hotel Lofoten 3. Plass Inge Marius Olsen, Studenthuset Alta Øvrige finalister: Lars Berbusmel, Restaurant Bjørk, Bodø Øystein Moe, Eide Handel, Tromsø Alexander Wolstenholme, Mathallen Tromsø

NM i Kokkekunst 2015 Under NM i Kokkekunst som ble arrangert i Tromsø var landsdelen representert med to fi nalister i fra landsdelen i finalen. Disse var Roghell Chan fra De 4 Roser i Tromsø og Simon Engen fra Restaurant Bjørk i Bodø. Her kokkelerte Simon Engen med sin medhjelper Ruben Fevellen seg fram til en hederlig bronseplass i sterk konkurranse med de øvrige finalistene som kjempet om Kongepokalen.

Bronsjevinner Simon Engen.

Foto: filmteamet.no

er i Tromsø!

Vinnermeny, Arktisk Kokk 2015:

Bakt laks 37°c fra Lerøy Aurora med sprøtt lakseskinn, beter i variasjon, eplebeurre blanc.

Helstekt urte marinert lammesadel og confitert slagside av lam fra Grottesjord gård. Servert med Jordskokkpuré, glasert gulrot, og rosmarinsaus av Mack bokkøl.

Multesoufflé Salt toffeesaus, multesorbet på nemesisbunn, bringebærpulver laget av bringebær.

Oppgave Arktisk Kokk 2015: Forrett: Laksefilet fra Lerøy Aurora på Skjervøy og beter av fritt valg. Hovedrett: Sadel og slagside av lam fra Gottesjord gård i Sørreisa levert av Thulefjord, jordskokk og gulløye potet Dessert: Multebær fra Finnmark, bringebær fra Helgeland og Valrhona Caraïbe 66 %.

Arktisk Verdiskaping 2015 RiN Kristin L. Pettersen

Nord-Norges mest n yskapende matprodukt ble kåret for trettende gang. Konkurransen skal stimulere til nyskaping,

produktutvikling og bedrifts utvikling innenfor matsektoren i Nord-Norge og bidra til å profilere kvalitetsprodukter fra landsdelen. De deltagende produkter var fordelt mellom

alle tre fylker. Det var stor variasjon på produktene som var påmeldt. Det var et høyt jevnt nivå på de fem beste produktene. Vinneren utpekte seg soleklart. Første pris gikk til Spekebacon fra Lundal Nord AS, en familie bedrift i Breivik i Salten, her representert ved Tor Olav Lundal i midten. Andre pris til Frans Josef Spekepølse fra Mydland i Tromsø, representert ved Tore Lorentzen t.v., mens tredje pris gikk til Steinfjording Tang og Lofoten Gårdsysteri. Lise Mangseth mottok prisen på vegne av Lofoten Gårdsysteri. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

Foto: filmteamet.no

desember 2015

Reiselivskonferansen 2015

Quality Hotel Saga i Tromsø 15. september med temaene Miljø og Kvalitet Foto: E. Joachimsen

1 1 Kristin Krohn Devold, adm. dir. NHO Reiseliv, med status for NHO Reiseliv sitt næringspolitiske arbeid. 2 Bjarne Sætrum, adm. dir. i Ishavskraft, om hvordan fornybar energi og energiløsninger kan bidra til økt kundegrunnlag, samt kostnadsbesparelser. otels, 3 Inger Mattsson, Director Sustainable Business Scandic H om hotellkjeden sin miljøsatsing. 4 Fakta på bordet – hva er driverne for reiselivet i nord? Gunnar Nilssen, daglig leder i Reiseliv i Nord AS. pplevelser, 5 Verdens vakreste sjøreise – kvalitet og unike o Daniel Skjeldam, CEO Hurtigruten, med siste nytt fra Hurtigruten. 6 Opplevelser med kvalitet! Hans-Olav Eriksen, adm. dir. Lyngsfjord Adventure, Børre Berglund, prosjektleder Nasjonalt Kvalitetssystem og Dorthe Eide, 1. amanuensis fra Handelshøgskolen ved Universitetet i Nordland ga oss status for arbeidet med nasjonalt kvalitetssystem for aktivitetsbedrifter.

7 Arne Trengereid, adm. dir. NordNorsk Reiseliv AS, om utfordringene og mulighetene for at Nord-Norge fortsatt skal være den ledende vekstregionen i reiselivs-Norge. 8 Cathrine Pia Lund, direktør Brand Norway i Innovasjon Norge, beskrev hvordan sterke merkevarer kan supplere hverandre.

9 Vi trekker hvert år ut premier med et weekend-opphold for to. Takk til hotellkjedene. Her representert med Bente Hagland fra Radisson Blu, Linda Heltne fra Thon, Tore Pettersen fra Choice og Bjørn Nilsen fra Scandic. 10 Cruise er krevende. Det er store muligheter for gode tilbydere mener Erik Joachimsen, daglig leder Cruise Nord-Norge og Svalbard.

desember 2015

Hvem gjør hva i NHO Reiseliv Kristin Krohn Devold, Adm. Direktør

NHO Reiseliv

Merete Habberstad Kommunikasjonsdirektør

Jostein Hansen Direktør arbeidspolitikk

Morten Karlsen, Innkjøpsdirektør

NHO Reiseliv er en arbeidsgiver- og næringslivsorganisasjon for reiselivsnæringene i Norge. Organisasjonen er en av de største landsforeningene i NHO og dekker hele landet med syv regionforeninger.

Marius Ingebrigtsen Økonomisjef

Kjell Ola Berg, Advokat Magne Braadland, Advokat Elisabeth Kloster, Advokat Magne Kristensen, Advokat Helen Remman, Advokat Kari Tretterud Bedriftsrådgiver HMS

Hilde Mannsåker Bedriftsrådgiver HMS-vikar

Dagny Øren, Bransjeansvarlig Øystein Eian Kommunikasjonsrådgiver

NHO Reiseliv representerer mer enn 2400 bedrifter, fra de største hotellkjedene til små enkeltmannsforetak. Våre medlemsbedrifter kan grovt deles inn i kategoriene overnatting, servering, opplevelser og destinasjoner. I samspill med transportsektoren er dette elementene som utgjør de norske reislivsnæringene. Som medlem i NHO Reiseliv har du også Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) i ryggen. Dette er den største interesseorganisasjonen for bedrifter i Norge.

Medlemsfordeler: • Fri juridisk bistand innenfor arbeidsrett • Blant markedets beste innkjøpsavtaler • Rimelige forsikringsordninger • Gode råd og hjelp • Fellesskap med andre i næringen Har du spørsmål om medlemskap eller ønsker å bli medlem, gå inn på www.nhoreiseliv.no, eller ring 23 08 86 20.

Hilde Nordlund Kommunikasjonsrådgiver

Christin Oldebråten, Digitalsjef Ida Bakken Tønder (perm. til jan 2016 ) Kommunikasjonsrådgiver

NHO Reiseliv, Postboks 5465 Majorstuen 0305 Oslo

Telefon 23 08 86 20 post@nhoreiseliv.no www.nhoreiseliv.no

Hilde Veum Kommunikasjonsrådgiver

Ingjerd Sælid Gilhus Fagsjef Næringspolitikk

Vibeke Myrstad Fagsjef kompetanse og rekruttering

Eddy Kjær Fagsjef kompetanse og rekruttering

Yvonne Lie PA adm.dir./ Koordinator

Veronika Vian Avdelingssjef medlemsservice

Lise Stensrud, Koordinator Jan Henrik Larsen Avdelingsleder camping

Heidi Ellefsen, Innkjøpssjef Helle Andresen (perm. til mai 2016)

NHO Reiseliv Innkjøpskjeden NHO Reiseliv Innkjøpskjeden er landets største grossist- og profilkjedeuavhengige innkjøpsorganisasjon for frittstående bedrifter innen overnattings- og serveringsnæringen. Vi gir deg innkjøpsbetingelser som styrker din bunnlinje.

Innkjøpskonsulent netthandel

Benedicte Tonning Hansen Innkjøpskonsulent Netthandel

Mats Joachim Førsund Innkjøpscontroller

Richard Hagel, Salgssjef Kaja Lothe, Salgskoordinator Alexandra Buan, (perm. til mai 2016) Salgskoordinator

Gry Lippestad Innkjøpskonsulent

Christina Korodi

Innkjøpskjeden fremforhandler og vedlikeholder konkurransedyktige avtaler som gir medlemmene meget fordelaktige betingelser på et stort sortiment varer og tjenester som kolonialvarer, ferskvarer, non-food, øl, mineralvann, samt vin og brennevin. Over 1700 bedrifter handler i dag på våre gode avtaler og medlemmene får de samme betingelsene hos våre leverandører uavhengig av størrelse og beliggenhet. Som medlem får du dessuten direkte innflytelse på driften gjennom ulike medlemsmøter, messer og andre arrangementer.

Medlemsfordeler: • Markedets ledende innkjøpsavtaler • Alltid de beste betingelsene • Bedre avtale med de leverandørene du allerede bruker • Stor frihet til å ta egne valg • Minimum to leverandører innen de fleste varegruppene • Partnerbonus på minimum 4 % hvert år • Kalkylekurs for medlemmer • 12 personer står på for deg

Markedskoordinator Innkjøp

Gøran Kimsaas Distriktssjef Innkjøp Nordland, Troms, Finnmark og Svalbard

Helle Andresen

Les mer på www.nhoreiseliv.no/innkjopskjeden, eller ta kontakt med Gøran Kimsaas, distriktssjef Innkjøp for Nordland, Troms, Finnmark og Svalbard.

innkjøpskonsulent netthandel

desember 2015

Returadresse: Reiseliv i Nord AS Postboks 448 9255 Tromsø

ASKO er din totalleverandør!

– hos oss finner du alt du trenger til din virksomhet. Fordelen for deg som kunde er at vi tilbyr deg en forutsigbar levering på en fast dag, og at vi legger til rette for deg som kunde med full bil, raskest vei og levering til avtalt tid. Gjennom faste leveringer drar du best nytte av stordriftsfordelen til ASKO - lavere priser, bedre sortiment og alt du trenger på en leveranse.