Takk for mat! by Cappelen Damm

y â&#x20AC;˘ Cathrine Borchsenius sk Ar ne le He nn Gu â&#x20AC;˘ n se Maria Hjort Thommes

Mat og helse

for ungdomstrinnet

Maria Hjort Thommessen â&#x20AC;˘ Gunn Helene Arsky â&#x20AC;˘ Cathrine Borchsenius

Mat og helse for ungdomstrinnet

© 2006 N.W. DAMM & SØN AS ISBN-13: 978-82-04-12003-8 ISBN-10: 82-04-12003-6 1. opplag 2006 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med N.W. Damm & Søn AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Illustrasjoner: Hege Wedø og Pernille Faye Foto: Scanpix, Yoko Kobayashi (s. 56), Pernille Faye Redaksjon: Elisabeth Flood Strøm Omslagsillustrasjon: Hege Wedø Design: Pernille Faye Trykk og innbinding: Narayana Press, Danmark 2006

www.damm.no

Fra jor

og fjord

bord

til

Du b l

m m mm

...

se r

hva du s pi

Mat og livsstil Mat og kultur Mat og forbruk 8

Uten mat og drikke ...

Næringsstoffene i maten

Hva betyr maten for oss?

Mat fra jord og fjord

Slik spiser vi

Matproduksjon Sesongvarer Kortreist mat Vær prisbevisst Samiske tradisjoner Etisk mat Godt norsk Økologisk mat Helsepåstander Funksjonell mat Genmanipulert mat

62 Måltidene våre 11 12 16 20 24 30 36

Energigivende næringsstoffer Protein Karbohydrater Fett Vitaminer Mineraler Vann og vannbalanse

Skadelige stoffer i mat

Fremmedstoffer 39 Giftstoffer

Livsstil

Kostråd 45 Fysisk aktivitet 47 Vekt og helse 48 Livsstilssykdommer

66 68 68

72 73

Næringsstoffberegning Å samle inn riktige data

98 98

Tradisjonelt i Norge i gammel tid Fra ildsted til mikrobølgeovn Kinamat, pizza og kebab til Norge Mattradisjoner fra forskjellige religioner Vegetarmat

Mat og drikke for enhver anledning

101 105 106 108

110 Reklame 111 ABM 113 Flere roller 114 Lover og forskrifter 115 PR 116 Virkemidler 119 Skjult reklame 120 Forbrukernes

73 76 82

100 64

Tradisjonelt og utradisjonelt i Norge

84 86 87 87 89

Forbered deg før du starter Vi feirer! Tradisjonelle norske høytider Piknik Smått og godt Mat på 15 minutter Mat og trening Turmat

158 Stikkordregister 160 Svar på quizene

makt 122 Å starte en

bedrift 122 En idé 122 Fra idé til produkt 123 Hva koster det? 124 Elevbedrift

k p p s ri f t e

4 lakseﬁlet 144 Stekt skpizza 128 Tunﬁ inshake 129 Prote ag med sju sl 130 Pasta r grønnsake med ndstykker ru 3a131 Omeg lnøtter linfrø og va m t med kesa k fruktsala a 132 Tropis ls r med sa gkjøttbolle 133 Kyllin ed brun ris efrikassé m m m La 4 13 ed villris brun ris m 134 Kokt rsalat 135 Cæsa saker erte grønn n 136 Grati ed eplemos m 136 Kanel lite sukker urger med 137 Lakseb agurksalsa myntete isk pepper 137 Tunis oothie 138 Tofusm suppe 138 Linse kylling rtilla med 139 Soft to fersk pasta gwok med 140 Kyllin lat og is med fruktsa 140 Crêpes avokado oktail med 141 Rekec er, brokkoli ed potetbåt 141 Biff m sesaus og bearnai e lademouss 142 Sjoko klasagne 3 Grønnsa 14

med grønn

rter saker og u ellasalat - og mozzar 145 Tomat ppe og purresu 145 Potetnretning 146 Ostea nies 146 Brow mandelfyll epler med te 147 Bak , med tunﬁsk 148 Pasta m løk og kesa brokkoli p sup e med 148 Tomat oymiddag 149 Cowb agssalat 149 Midd urger 150 Fiskeb burger melaget ham 150 Hjem mørbrød 151 Ostes pinnebrød 151 Grovt g Fjordane fra Sogn o r le ve S 2 15 yrskav 153 Reinsd d Samisk brø 153

é 154 Frapp

g fra ett med eg 154 Omel

høns frittgående med biff 155 Fajitas ole gisk guacam 156 Økolo ioladipp b ed nsaker m 156 Grøn -Cola-kake 157 Coca enås ai med Cam 7 Varm p 15

Ca th

M ar

e rin

Borchs

e us ni

se n

I denne boka

h o rt T o mm Hj

e len e A r

H nn

Våre forfattere!

møter du m at på hver en este side. M en kokebok en det er ikke som bare fo etter å rekla rklarer hvord mere for sin lage maten. an du skal e nye produ Dette er en kter, og det o ss b åd e ny kunnsk bok som båd gir ap deg hva du e fo o g rt p el åv ler ir ke bør spise og r vå vi kan også re va lg . hvordan mat M en bli forvirret kroppen din en virker i fordi det bli . Hvordan o r altfor mye informasjon g h va , og fordi vi vi spiser, er livsstilen vå ofte leser og en del av er r. Hvordan hører råd so motstridend maten virker m e. Slik trenge stor betydnin i kroppen h r d et ar ik g for helsen ke sk væ al læ re , re o g du hvordan du på kort og p Kosthold og kan skille fa å lang sikt. helse henge kta fra «syn eller det folk r sammen, o si ng», tror og men vi kalt Del 1 g derfor har er. av denne bo ka Du blir h Der skal du va du spiser. Kunnskap o lære om ern m kost og h æring, livsst else er i vind Ingen av oss il og helse. fø en som aldri r. Hver enes , hverken un te u ke er ge u el ke le b r la ga d en m bare fordi vi le, spiser e fulle av op på deilig mat er sultne elle pskrifter , ernæringsrå r bare for å d o g go Vi spiser ogs væ d e re p h å su el sk se n o n ti le e. ps. Også å fordi vi sy ne og på un nes maten sm iversitetene fordi vi vil ko er interessen aker godt, og helse øke se oss og ford for mat nde. Dette er i det er en vi ikke uten gr av hverdagen k fø ti g u rs nn. For det del te er kunnsk vår og festtr ap om mat adisjonene vå og helse spen hverdagsmat re ko . B m åd m nende. Det e er nye under en og festtrad søkelser som isjonene våre veldig forsk gir oss nye d kan være tiden. For d jellige selv o ata hele et andre er d m vi alle bo et slik at vi i r i Norge. Fo som bor på mange helse d ag sl landet, spiser it lk er med problemer so kanskje ann m har med de som bor erledes enn vårt å gjøre. kostholdet i byene, og d e som alltid Norge spiser har bodd i kanskje ann er le d Til slutt i bo es enn de som mer fra et an ka ﬁnner du komnet land. Til fullt av spen og med jente fulle oppskri nende, smak kan ha forsk r o g fter som er en gutter jellige matva k le å n la er til hverdag ge. Du blir k med grunnp selv om de ko je s n o ri g t n fe si st, ppene i kjøk mmer fra sa kenfaget, sa mme sted! D du blir utfo mtidig som som du skal et te rd er re t te ti m l å eksperim arbeide med a en i te D re el n yt to o g skape noe t sammen m i denne bok Vi har kalt d ed medeleven a. enne delen M e dine. mm ... I den tredje delen av den ne boka, som Fra jord og fj vi har kalt ord til bord, skal vi se på av mat, vårt produksjon forbruk av m at og matmar maten er en kedet. Fordi stadig viktige re del av vår helse, komm li vs stil og er det også st adig nye mat på markedet p ro d ukter . Produsente ne er naturl igvis ivrige

Er du klar? Da setter vi i gang !

va d u s p h r i l ise b u r D

Mat og livsstil

at er livsviktig, og derfor

de beste resultatene på fotballbanen,

forholder alle mennesker

må du vite hva matens hemmelig-

seg til mat på en eller annen

heter består i. Hvor skjuler de ulike

måte. Man kan spise for å leve, eller

vitaminene seg? Hvilke matvarer er

leve for å spise. Men for å kunne vur-

fulle av næringsstoffer? Hvordan

dere hva slags mat du lever best og

kan du sette sammen et måltid for å

lengst av, føler deg vel av og som gir

bedre utholdenheten din?

Uten mat og drikke ... «Uten mat og drikke duger helten ikke» sier et gammelt ordtak. Og det stemmer fortsatt – vi trenger mat for å ha overskudd til å gjøre en innsats. Det gjelder enten du skal danse, spille fotball eller gå på skøyter, det vi kaller fysisk aktivitet, og det gjelder også om du skal lære noe nytt, gjøre en oppgave eller på annen måte gjøre tankearbeid. Maten vi spiser, skal dekke ﬂere grunnleggende behov vi har, behovet for: ■ energi ■ vitaminer ■ mineraler ■ væske

Alt vi spiser og drikker inneholder mer eller mindre av energi, ulike vitaminer og mineraler og vann. For oversiktens skyld er det vanlig å dele inn matvarene i ulike grupper, basert på hvilke næringsstoffer de inneholder. På denne måten kommer matvarer som likner hverandre ernæringsmessig, i samme gruppe. For å få et mest mulig variert kosthold, gjelder det å spise mat fra de ulike gruppene hver dag. Den eneste gruppen det holder å spise fra en gang i uka, er gruppe 6, sukker og søte saker.

3 5

3 4

Matvaregruppene er: 1 Melk, melkeprodukter og ost 2 Kjøtt, ﬁsk og egg 3 Gryn, mel og brød 8

4 Poteter, grønnsaker, frukt og bær 5 Margarin, smør og oljer 6 Sukker og søte saker

Innen hver gruppe kan man også gjøre sunne og mindre sunne valg. Her får du en liten oversikt over sunne og mindre sunne valg. Når du har gått gjennom hele Del 1 av boka,

vet du hva som gjør at de sunne valgene også er de smarte valgene. OBS! Det er ﬂere sunne og usunne valg enn det som kommer fram her!

MATVAREGRUPPE

MELK

skummet, lett og ekstra lett melk

H-melk

MEL

lett yoghurt, lettrømme kesam

vanlig yoghurt rømme ﬂøte

OST

mager ost

helfet ost

KJØTT

skinke biff kyllingﬁlet

medisterkaker alle slags pølser

FISK

ﬁskeﬁlet

frityrstekt ﬁsk

EGG

egg

eggedosis

GRYN

havregryn naturris

semulegryn

MEL

ﬁberbrød

loff hamburgerbrød kaker

POTETER

kokte og bakte poteter

frityrstekte poteter chips

GRØNNSAKER

rå eller kokte grønnsaker

smørdampete grønnsaker

FRUKT OG BÆR

friske frukter friske bær

frukt og bær i sukkerlake

MARGARIN SMØR

myk plantemargarin lettmargarin

hard margarin meierismør talg, spekk delﬁafett

OLJER

olivenolje og rapsolje

SUKKER OG

Små mengder (én neve) én dag i uka

BRØD 4

SØTE SAKER

store mengder (ﬂere never) mange dager i uka 9

Næringsstoffene i maten Alle levende vesener er forskjellige og trenger ulik næring. Fisker spiser alger, kyr spiser gress og høy, og vi mennesker kan ikke leve av noen av delene. Hva er det som gjør at det er menneskemat i korn, men ikke i gress? Jo, det er innholdet av næringsstoffer. Maten vi spiser, består av ﬂere hundre ulike kjemiske stoffer. Av disse er det noen vi er nødt til å få i oss via maten, fordi uten disse, kan vi ikke leve. Dette er næringsstoffene, og de kan igjen deles inn i ulike grupper: ■ Energigivende næringsstoffer t

gir kalorier ■ Vitaminer og mineraler t

er stoffer med viktige jobber ■ Vann t inngår i hver celle

Oppgave

Skriv opp hva du spiste til frokost i dag og til middag i går. Noter hver matvare for seg, slik at to knekkebrød med pålegg for eksempel ser slik ut:

Deretter vurderer du hvilken matgruppe hver matvare hører til i og setter riktig tall ved hver matvare.

V Husmann knekkebrød V Bremykt V Geitost V Skinke V Agurk

Hvor mange matvaregrupper har du fått dekket i de to måltidene? Om det var en eller ﬂere matvaregrupper du ikke hadde spist noe fra, kan du skrive opp hva du spiste fra disse gruppene sist, og når dette var.

Energigivende næringsstoffer Energi betyr evnen til å utføre arbeid. Energi kan være varme, bevegelse, kjemisk energi eller elektriske signaler. Når energien er lagret i matvarene, synes den ikke. Energien blir først synlig når den går over fra en form til en annen, for eksempel når energien i matvarene blir til muskelbevegelser eller varme i kroppen. Det er tre stoffer fra maten som gir oss energi, og det er protein, karbohydrater og fett. Vi måler energi i kalorier (kcal) eller kilojoule (kJ).

Visste du at... 1 g protein = 4 kcal = 17 kJ 1 g karbohydrat = 4 kcal = 17 kJ 1 g fett = 9 kcal = 38 kJ Ett gram fett inneholder dermed over dobbelt så mye energi som ett gram protein eller karbohydrat.

Oppgave Ditt energibehov Hver dag bruker du energi til å puste, vokse, være i aktivitet, til å fordøye det du spiser og mye annet.

I gjennomsnitt regner vi med at ditt kaloribehov per dag er: jenter: gutter:

9 600 kJ (2300 kcal) (14–17 år) 12 300 kJ (2900 kcal) (14–17 år)

Det er ca. 40 kcal i en desiliter appelsinjuice. Hvor mange liter juice måtte du drikke for å dekke ditt energibehov fra bare juice? Er dette praktisk mulig, tror du?

Forskjellen skyldes dels vektforskjeller og dels mengden muskelvev på kroppen – gutter veier gjerne litt mer enn jenter, og de har mer muskler på kroppen.

Protein s 128

Proteiner er satt sammen av små enheter som kalles aminosyrer. I naturen ﬁnnes det ca. 100 forskjellige aminosyrer som kan bygge alle proteinene i verden, akkurat som du kan sette sammen de 29 bokstavene i alfabetet til hundretusenvis av ulike ord. Av disse 100 aminosyrene er det om lag 20 som inngår i maten vispiser og i kroppen vår. Åtte av disse igjen er vi nødt til å få fra maten vi spiser fordi vi ikke kan lage dem selv. Protein er viktig til mange ting: ■ Det bygger celler og vev ■ Det styrer prosesser i kroppen ■ Hud, hår og negler inneholder mye proteiner ■ Musklene er bygget opp av proteiner ■ Proteiner danner grunnlaget for mange viktige

stoffer, for eksempel hormoner og enzymer DE BESTE PROTEINKILDENE

FRA DYRERIKET

FRA PLANTERIKET

animalsk protein komplett protein

vegetabilsk protein ufullstendig protein

kjøtt

korn

ﬁsk

soyabønner

egg

bønner

melk

linser

ost

gryn

yoghurt

erter

Denne maten gir deg proteiner Det er proteiner i en rekke forskjellige matvarer. Det er nesten bare rent sukker og rene oljer som ikke inneholder noe protein. Likevel er det viktig å kjenne til de beste proteinkildene. Proteinrike matvarer fra dyreriket inneholder alle de aminosyrene kroppen ikke kan lage selv. Vi sier derfor at disse proteinene er komplette. Proteinrike matvarer fra planteriket mangler noen aminosyrer kroppen trenger, og derfor sier vi at vegetabilsk protein er ufullstendig.

Visste du at... eggehvite inneholder nesten bare

s 129

protein? I gamle dager kalte man Vi kombinerer mat protein for eggehvitestoff, og det Hver gang kroppen skal bygge et protein, heter det fortsatt på trenger den alle råstoffene på en gang. tysk: Eiweiß. Det betyr at vi må spise måltider som er satt sammen slik at de sikrer kroppen alle aminosyrene den trenger. Dette • protein kan stivne i varme? Se hva som skjer når du steker et speilegg! Proteinet er veldig enkelt dersom vi i det ﬂytende egget stivner i stekepannen. spiser variert og inkluderer • protein har fått navnet sitt fra det greske matvarer fra planteriket og ordet proteios, som betyr dyreriket i kosten.

og at...

først og fremst?

Gode kombinasjoner er for eksempel:

s 133

• brød med makrell i tomat • kornblanding med melk • kyllinggryte med bønner og ris Vegetarianere, som ikke spiser kjøtt, ﬁsk, egg og melk, må blande ulike typer planteprotein slik at kroppen til sammen får tilgang til alle aminosyrene den trenger. Gode plantekombinasjoner er for eksempel: • bønner og ris • soyapølser og poteter • linser og byggryn

Så mye trenger du Ungdom trenger opptil 1 gram protein per kilo kroppsvekt per dag, fordi kroppen fortsatt skal vokse. Ernæringsmyndighetene anbefaler at 10–20% av energien i kosten kommer fra proteiner.

Regn ut ditt proteinbehov Din vekt i kilo: .......(A) (A) x 1 g protein per kilo per dag = ............. g protein per dag Eksempel: 48 kg x 1 g protein per kilo per dag = 48 g protein per dag

Spiser du mer protein enn kroppen trenger, kan to ting skje.

PROTEIN I GRAM per 100 g vare grovt brød

8,7

Kroppen kan omdanne proteinet til

yoghurt naturell

3,9

• energi der og da, eller • fett som lagres til seinere bruk

skummet melk

3,3

Hva som velges, avgjøres av om resten av maten du spiser, inneholder tilstrekkelig med energi. Har du nok energi, kan overskytende protein lagres som fett. Kroppen har ikke noe sted den kan samle opp ekstra protein. Musklene blir heller ikke større av å spise for mye protein, selv om mange tror det. Det er bare trening som hjelper.

hvitost

27,0

cottage cheese

12,7

laks

19,9

ﬁskepinner

13,0

indreﬁlet

21,2

grillpølse

10,6

gulrot

0,7

Kilde: Den store matvaretabellen 2001

EKSPERIMENT MED GLUTEN I denne øvelsen skal du bli kjent med proteinet gluten i hvetemel. Gluten er et seigt protein som gjør det lett å bake gjærbakst som brød, boller og rundstykker. Det er mest gluten i hvete, men det er også gluten i spelt, havre, rug og bygg.

Framgangsmåte: Bland sammen ca. 1 dl hvetemel og litt vann til du har en fast deig. Kna deigen en stund slik at den blir glatt. Hold deigen under rennende kaldt vann og kna videre slik at stivelsen litt etter litt skylles ut. Stivelse er et karbohydrat du kan lese mer om på side16. Det dere etter hvert ender opp med, er en masse av glutenprotein. 14

Svar på disse spørsmålene: 1 Hvordan ser glutenet ut? 2 Hva slags konsistens har det?

3 Noen personer har en tarmsykdom som gjør at de ikke tåler gluten. Bruk Internett eller leksikon og ﬁnn ut hva glutenintoleranse kalles med et annet ord.

Oppgave 1 Hvor mange aminosyrer ﬁnnes det i naturen, og hvor mange inngår i kroppen? 2 Kan vi si at kroppen lagrer overskuddet av protein? 3 Hvor mye protein trenger kroppen din hver dag? 4 Hva bruker kroppen protein til? 5 Hvorfor må planteproteiner kombineres, enten med andre planteproteiner

eller med proteiner fra dyreriket? Gi eksempler på gode kombinasjoner. 6 1 desiliter ekstra lett melk inneholder 3,3 g protein. a) Hvis du drikker 5 dl melk, hvor mange gram protein får du i deg da? b) Hvert gram protein gir 4 kcal. Hvor mange kcal fra protein er det i 5 dl melk? c) Du trenger ca. 2900 kcal hver dag om du er gutt, og 2300 kcal om du er jente.

Hvor stor prosentandel bør kaloriene fra protein utgjøre av ditt totale energibehov?

EKSPERIMENT TEIN MED EGGEHVITEPRO I denne øvelsen skal du bli kjent med bindeegenskapene til eggehviteproteinet.

Framgangsmåte: Klassen deler seg i to grupper. Gruppe 1 lager pannekakerøre av: 2 egg 1 1⁄2 dl hvetemel 1⁄4 ts salt 2 1⁄2 dl skummet melk

Gruppe 2 lager pannekakerøre av: 1 1⁄2 dl hvetemel 1⁄4 ts salt ca. 3 dl skummet melk

Slik lager dere røren: Bland mel og salt. Tilsett ca. halvparten av melken. Rør godt til en tykk og klumpfri røre. Tilsett resten av melken. Visp inn eggene – i den ene oppskriften. La røren svelle i ca. 15 minutter. Stek tynne pannekaker på forholdsvis sterk varme. Snu dem når de har stivnet på oversiden og fått ﬁn og gyllen farge på undersiden. Server med blåbærsyltetøy.

Svar på disse spørsmålene: 1 Hvorfor må røren stå og svelle

før steking? 2 Hvilken funksjon hadde eggene i røre nummer 1? 15

Hva betyr maten for oss? Alle vet at vi må ha mat og drikke for å leve, for at kroppen skal få alle de næringsstoffene den trenger for å kunne vokse i barne- og ungdomsårene, og for at vi skal holde oss friske og opplagte. På den måten kan vi si at maten spiller en viktig rolle i alle menneskers liv. Men maten kan også ha mange andre forskjellige roller, i tillegg til det som har med vekst og helse å gjøre. For noen er det viktigst at maten tilfredsstiller deres behov for ren og skjær nytelse. For andre spiller maten en viktig rolle fordi de har hyggelig minner og historier knyttet til mat de har spist. Mat blir også ofte brukt som belønning, eller som gave når vi vil vise noen at vi setter pris på dem eller det de har gjort. Heldigvis er det slik at de Áeste av oss har et positivt forhold til mat og at matglede står i sentrum. Men vi må også huske på at ikke alle har det slik, og at det Ànnes mennesker som ikke klarer å glede seg over maten. Kanskje har de blitt tvunget til å spise mat de ikke har likt, eller kanskje har noen mast for mye på dem om spising sånn at de har gått lei. Det Ànnes også store områder i verden der det er så stor matmangel at de som bor der sjelden kan glede seg over å bli mette.

Hva betyr matglede for deg? Når gleder du deg aller mest til å spise, og hva slags mat er du mest glad i?

Visste du at...

retten til mat er nedfelt i FNs menneskerettighetserklæring? Alle mennesker har rett til nok mat så de ikke må gå sultne eller bli underernærte. Likevel er det slik at over 500 millioner mennesker i verden lider av underernæring på grunn av for lite mat.

Slik spiser vi I Norge har vi god tilgang på variert og næringsrik mat. Hvert år foretar helsemyndighetene en undersøkelse som viser hvor mye vi spiser og drikker samlet sett. Siden undersøkelsen blir gjort hvert år, kan vi også se om det skjer noen endringer over tid. Som for eksempel om vi spiser mer eller mindre av enkelte matvarer nå enn vi gjorde før.

Matvarer vi spiser mer av nå enn for 30 år siden

• kjøtt og ﬁsk • ost • lettmelk

Matvarer vi spiser mindre av nå enn for 30 år siden

• kokte poteter • melk, særlig H-melk • smør og margarin

Matvarer vi spiser omtrent like mye av nå som for 30 år siden

• ﬂøte og rømme • skummet melk • egg

• grønnsaker • korn og brød • pommes frites og potetchips • brus, sjokolade og godterier

Hvor gamle var moren og faren din da du ble født? Hva tror du er hovedforskjellen på det de spiste da de gikk i ungdomsskolen og det du spiser nå?

Hvor ofte drikker du brus eller saft med sukker selv, og hvor mye drikker du da? Gjør et overslag over hvor mye brus og saft med sukker du drikker i løpet av en uke, og regn ut ditt gjennomsnittlige inntak av brus per dag. Ferdigblandet saft og brus inneholder 10 gram sukker per desiliter. Hvor mange gram sukker får du i deg fra saft og brus i løpet av en uke? I løpet av en måned? I løpet av et år?

Jenter spiser per dag

Gutter spiser per dag

3–4 skiver brød margarin på skiva gulost, pølse og annet kjøttpålegg 2 glass lett- eller skummet melk av og til en yoghurt 1 lite glass juice 1⁄2 frukt 1⁄2 potet og litt grønnsaker helst kjøttmat til middag ﬁsk av og til ca. 1 egg i uka

5 skiver brød margarin på skiva gulost, pølse og annet kjøttpålegg 2–3 glass lett- eller skummet melk av og til en yoghurt 1 glass juice 1⁄2 frukt 1⁄2 potet og litt grønnsaker helst kjøttmat til middag ﬁsk av og til ca. 1 egg i uka

Gutter spiser gjerne litt mer mat enn jenter, og mye tyder på at jenter er litt mer bevisst på hva de spiser. Dette kan forklare forskjellene som kommer fram på tabellen over. Ingen spiser det samme eller like mye av alle matvarer hver dag. Når tallene viser at 8.-klassinger i gjennomsnitt drikker 3,5 desiliter eller 0,5 liter sukkersøtet saft eller brus hver dag, vil det alltid være slik at noen drikker langt mindre og andre langt mer.

I en undersøkelse som heter UNGKOST-2000, har man undersøkt hva norske 8.-klassinger pleier å spise. Her ser du hva elevene får i seg i gjennomsnitt per dag. Som du ser er forskjellen på jenter og gutter ikke så stor.

Visste du at...

grunnen til at brus og søtsaker også fører til lav ytelse og konsentrasjon, er at

Pizza, boller, is og snacks er også matvarer som de fleste spiser fra tid til annen, og som enkelte dager kanskje kommer i tillegg til hverdagsmaten. Og så har vi brus og søtsaker som de fleste spiser i alle fall et par ganger i uka, og som noen spiser nesten hver dag. Til sammen viser det seg at mange ungdommer har et for høyt inntak av slik mat over tid. Regner vi ut gjennomsnittlig inntak per elev per dag, finner vi at jenter i 8. klasse spiser gjennomsnittlig 45 gram søtsaker og drikker 3,5 desiliter brus og saft med sukker hver dag. Guttene spiser i gjennomsnitt 37 gram søtsaker, men drikker enda mer brus med sukker og saft, nemlig 0,5 liter i gjennomsnitt hver dag. Dette er mye!

dette er mat som får blodsukkeret til å synke raskt?

Måltidene våre I Norge spiser de ﬂeste av oss tre hovedmåltider om dagen: frokost, lunsj og middag. Mange spiser også ett eller to mindre mellommåltider i tillegg, for eksempel et lite måltid mellom formiddagsmat og middag, og aftens om kvelden før de legger seg. Dette er fornuftig fordi vi unngår å bli kjempesultne i løpet

av dagen, og fordi vi blir mindre fristet til å spise usunn mat som boller, sjokolade og snacks. Dette er mat som har lav ernæringsmessig verdi og som består av mye tomme kalorier.

Visste du at... lettbrus og lettsaft ikke inneholder sukker? Men de er akkurat like skadelige for tennene dine! Det er fordi syren i saft ogbrus tærer på tannemaljen.

Fordelingen av måltidene ut over dagen er av stor betydning for vår yteevne og konsentrasjon. Det er nemlig slik at jo lenger det går mellom to måltider, jo mer faller energikonsentrasjonen i blodet vårt og jo mer slitne, uopplagte og ukonsentrerte blir vi. Vi kan finne energikonsentrasjonen ved å måle innholdet av sukker i blodet, såkalt blodsukker. Når blodsukkeret synker, synker også ytelse og konsentrasjon. De fleste mennesker vil oppnå best ytelse og konsentrasjon gjennom dagen når det ikke går mer enn tre til fire timer mellom to måltider. Å sette seg ned og ta det med ro når man spiser er viktig for fordøyelsen. Alt for mange mennesker sliter med mageknip og ubehag fordi de ikke tar seg tid til å stresse ned når de spiser.

Ta utgangspunkt i det du har lært om innholdet av næringsstoffer i maten i Del 1, og sett opp forslag til hva du mener bør inngå i en god frokost, formiddagsmat og middag. Gi også forslag til gode, næringsrike mellommåltider.

Å sette seg ned i ro og mak når man spiser er også en god måte å være sammen med andre på. Det er nemlig ikke bare av praktiske grunner vi dekker til felles middag hjemme, eller at vi prøver å få en hyggelig felles kantine på skolen eller på jobben der vi kan spise sammen. Det er for at vi skal være litt mer sammen, prate om ting som vi er opptatt av, og at vi skal dele matglede. Sånn sett har måltidene alltid spilt en viktig rolle i fellesskapet mellom mennesker i familien, på skolen, på jobben og i andre sammenhenger der vi møtes og spiser og drikker sammen. 63

Tradisjonelt og utradisjonelt i Norge Det er mye mat vi kaller typisk norsk mat, for eksempel brunost og kjøttkaker. Dette er mat som vi forbinder med Norge, og som vi i Norge spiser langt mer av enn folk i andre land. Til og med måltidsfordelingen vår kan sies å være typisk norsk. Vi spiser for eksempel gjerne en matpakke midt på dagen i motsetning til mange andre land der de ofte spiser et varmt lunsjmåltid. Men vi har ikke alltid hatt den maten og de tradisjonene vi har i dag. Hva og hvordan vi spiser forandrer seg over tid, ikke minst fordi vi blir påvirket av andre land og andre matkulturer. Mye av den typisk norske maten, slik som luteﬁsk, raspeball, rakﬁsk, smalahove og rømmegrøt, var hverdagskost før. Nå er dette mat vi spiser sjeldnere og som oftest hvis det er en spesiell anledning.

Tradisjonelt i Norge i gammel tid I gamle dager, før den store industrielle utviklingen på slutten av 1800-tallet, bodde de fleste nordmenn på landet. Kostholdet besto av det folk kunne skaffe seg selv fra jakt, fiske og jordbruk. De viktigste matvarene var derfor brød, grøt, melk, ost og kjøtt. De som bodde langs kysten, spiste dessuten mye fisk. Maten måtte tåle langvarig lagring. Kjøtt og fisk ble røkt, saltet eller tørket slik at det skulle holde lenger. De fleste kokte maten istedenfor å steke den. En av grunnene var at det var mangel på stekefett, men den viktigste grunnen var nok at folk flest stort sett hadde åpne ildsteder der det var mest praktisk å bruke en gryte. 64

Diskuter i klassen: Hvordan tror dere at de endrete matvanene de siste to hundre årene har påvirket folks liv i Norge?

Visste du at... det er vanskelig å bake brød uten hvetemel? Det er fordi hvete inneholder

Selv om vi betrakter poteten som typisk norsk, ble den ikke tatt i bruk for alvor før et stykke ut på 1800-tallet. Poteter inneholder vitamin C, og da det ble vanlig å bruke poteter, forsvant så å si skjørbuken, en sykdom som skyldes mangel på vitamin C. Det ﬁnnes massevis av frukt og grønnsaker som inneholder mer vitamin C enn potet, men siden de spiste såpass mye av den, ble den en god kilde til dette vitaminet.

mye av det viktige stoffet gluten. Gluten gir elastisitet og danner luftblærer som gjør at bakverk hever. Fjerner vi gluten fra deigen, kan det derfor være vanskeligere å bake. Husker du glutenforsøket foran i boka?

Mange spiste grøt både to og tre ganger om dagen. Brødet som ble brukt, var enten flatbrød eller tykke, flate byggkaker som man hadde pålegg oppå. Gjæret brød var det lite av, fordi de fleste dyrket bygg eller havre, kornsorter som har dårlige bakeegenskaper på grunn av sitt lave gluteninnhold. 65

Mat fra jord og fjord All maten du får kjøpt i butikken, er dyrket, ﬁsket, fanget eller på annen måte hentet fra naturen. Det var ikke noe nytt, sier du kanskje, men har du tenkt på hva som skjer med maten på veien fra naturen og til du kan sette tennene i for eksempel et eple, en lakseskive eller et kokt egg? Og hvor i verden kommer maten fra, egentlig?

Matproduksjon Alle land har en viss matproduksjon. Noen land er helt selvforsynt. Det betyr at de produserer nok mat til hele befolkningen. De fleste land må imidlertid satse på å importere noen typer matvarer, samtidig som de eksporterer mat av andre typer. I Norge er det slik. Vi henter ut masse fisk fra de norske havområdene, og det som ikke går til det norske markedet, kan eksporteres til utlandet. Derfor kan du finne norsk laks i USA og i Japan, for å nevne noen land. Samtidig må vi importere store mengder mat til landet, slik som frukt, grønnsaker og korn.

Oppgave For å gjøre denne oppgaven må du snakke med en som er minst en generasjon eldre enn deg, gjerne to. Snakk 92

om sesongmatvarer. Hvilke tider på året forbinder han eller hun med spesielle matvarer? Hvilke matvarer var

det vanskelig å få tak i visse tider på året, og hva så han eller hun spesielt fram til at det skulle bli sesong for?

S af t i g e

T I L PÅS

Sesongvarer år ikåls e s o f t e d r e å N

app e l s i

ng!

Utsagn som dette har du sikkert sett eller hørt. At det er sesong for en matvare, betyr at det er en viss tid på året denne matvaren er moden, kan ﬁskes, smaker best eller er lov å jakte på, for å nevne noen sider av saken. Lam som kommer til verden på våren, er slakteklare på høsten, og da blir det automatisk fårikålsesong. Og butikkene selger billig hodekål og hel sort pepper i massevis for å få avsetning på alt det gode lammekjøttet.

ner

n g fo Høy s e s o

r j o rd bæ

e pr v a l d r o k i r re

ise r

Sesongvaren som ble helårsvare Appelsiner dyrker vi ikke i Norge, men det er blitt en veldig vanlig frukt her. I våre dager kan vi kjøpe appelsiner over hele landet hver dag i året, om vi vil. Slik var det ikke før. Da ble appelsinene høytidelig importert til jul og til påske, og alle var enige om at appelsiner «lukter jul» og at de var nesten uunværlige på påskefjellet, i en solrik skrent etter en skitur. Appelsiner er dermed et eksempel på en sesongmatvare som er blitt tilgjengelig hele året. Sesongen påvirker prisen Prisen på en matvare henger nøye sammen med tilgjengelighet og etterspørsel. Om mange vil kjøpe tomater, mens det er få tomater tilgjengelig, vil prisen stige. Et annet eksempel: Etter hvert som det stadig blir ﬂere og ﬂere jordbær som modner utover sommeren, synker prisen fra bortimot 60 kroner for en kurv til under 15 kroner. Dette er bakgrunnen for at prisen på sesongmat varierer fra dag til dag. Mat som ikke i samme grad berøres av sesonger, slik som melk og brød, har heller ikke noen prissvingning fra dag til dag. 93

Fra hele verden Om du følger nøye med på skiltingen i butikken, kan du se at de gule eplene en dag kommer fra Italia, den neste fra SørAfrika, og så kanskje fra Spania uken etter. Norske importører forhandler seg fram til avtaler og kjøper inn varer fra ulike deler av verden, fra områder der det akkurat da er høysesong for den aktuelle matvaren. Dermed får vi som forbrukere for eksempel mulighet til å kjøpe appelsiner hele året. Det meste av maten som importeres til Norge, får et pristillegg på grensen i form av toll. Dette er en avgift staten tar inn, og som er med på å regulere markedet i Norge. Ved å legge toll på varer som importeres, slik at utenlandske varer blir dyrere, beskytter staten norsk landbruk. I Norge dyrker vi en god del frukt, bær, poteter og grønnsaker, og så lenge vi er i sommersesongen, er det norske produkter i butikkhyllene. Da er det høye tollsatser på import av tilsvarende produkter, slik at ikke de norske produktene blir utkonkurrert av utenlandske varer. Visse typer mat fra noen av verdens fattigste land får ikke toll. På denne måten kan tollreglene også brukes til å styrke internasjonal handel på en rettferdig måte.

Spanske EPLER!! 94

e k s n e i Ital ! EPLER!

Kortreist mat

Oppgave

Det har dukket opp et nytt begrep innen matproduksjon – kortreist mat. I dette ligger det at maten ikke har blitt fraktet lange strekk før den havner hos den som skal spise maten. Mat som produseres i nærheten av der forbrukerne bor, er dermed miljøvennlig. Enten maten transporteres med ﬂy, lastebåt eller lastebil, er utslippet av den miljøskadelige CO2-gassen et faktum. CO2-gassen er en viktig årsak til den globale oppvarmingen og drivhuseffekten.

Avtal et besøk i frukt- og grøntdisken til den lokale butikken. Fordel de ulike avdelingene mellom dere, slik at noen sjekker salatene, tomatene og agurkene, noen sjekker i potetutvalget og i løkkurvene, noen sjekker de øvrige grønnsakene og noen sjekker i fruktavdelingen. Noter ned hvor de ulike fruktene og grønnsakene kommer fra. Hvilke produkter er norske? Finnes det noen frukter og grønnsaker der du kan velge mellom norsk og utenlandsk? Er det i så fall noen prisforskjell på disse varene? Til slutt samler dere opplysningene fra alle gruppene. Lag et verdenskart der dere markerer hvor de ulike matvarene kommer fra. Hvilken matvare har reist lengst?

Det sier seg selv at noen matvarer må fraktes langt, for eksempel bananer og appelsiner til Norge, for vi har ikke mulighet til å dyrke slike produkter her i landet. Annen mat kan vi produsere selv, slik som storfekjøtt. Import av billig storfekjøtt fra Botswana eller Argentina kan være et rimelig alternativ for den enkelte, men hva er egentlig prisen når vi tar i betraktning de uheldige virkningene langtransporten har på miljøet vårt?

QUIZ Hva menes med uttrykket kortreist mat? a) Kortreist mat er mat som er pakket rett før frysing. b) Kortreist mat er mat som er lett å frakte fra butikken til hjemmet. c) Kortreist mat er mat som produseres i nærheten av der den som skal bruke den, bor.

svar

s 160

Visste du at...

lokal mat står sterkt i de ﬂeste land, men at mange lokale matvarer har blitt internasjonale salgssuksesser og dermed ikke lokale lenger? Eksempler på det er den italienske parmesan-

Kortreist mat s 152

osten, den spanske serranoskinken og

de greske kalamataolivenene.

Oppgave Hva slags mat produseres, dyrkes, fanges, ﬁskes eller foredles i din kommune? Bruk telefonkatalogen, Internett og din egen kjennskap til nærområdet og sett opp en liste. Gå til Del 1 av denne boka og repeter stoffet om matvaregruppene. Dekker den lokale produksjonen i din kommune ﬂere enn én matvaregruppe?

Oppgave

Hvor mange kilometers reise i ett måltid? Tenk deg at du skal spise et måltid som består av:

• 2 skiver fersk mozarella • 1 ring rød paprika • 1 kiwi • 1 kopp svart te

• 1 glass lettmelk • 1 skive pumpernikkel (mørkt fullkornsbrød)

Hvilke land og områder kommer maten fra? Prøv om du kan ﬁnne opp-

rinnelsesstedet, ikke bare der matvaren er pakket. Beregn omtrent hvor mange kilometer hver matvare har reist. Bruk atlas. Hvilken matvare hadde reist lengst? Og hvilken hadde reist kortest?

Vær prisbevisst Stadig vekk gjør avisene undersøkelser der de sammenlikner prisen på mat i de største butikkkjedene i Norge. De handler inn en standard handlekurv med mat, og så regner de ut hva hele kurven koster. Hver butikkjede blir så rangert fra dyrest til billigst. Mange av de større kjedene tilbyr flere varianter av samme matvare, slik som pasta, ris, juice og fiskepinner. Dermed har vi som kunder muligheten til å velge et billig, ukjent merke eller et kjent, dyrt merke. Ofte tenker vi at det billige holder dårligere kvalitet enn den dyre maten, men det er ikke alltid slik. Tørr pasta og ris holder stort sett samme kvalitet uansett hvilket merke som står utenpå pakken. Med fiskepinner er dette ikke alltid tilfellet. Her kan de billige variantene inneholde mye mindre fisk enn de dyre, og da går vinningen opp i spinningen. Derfor er det fornuftig å studere både prisen og innholdet i de ulike varene før du handler.

Oppgaver Dere skal lage et fristende lunsjmåltid for en så billig penge som mulig, maks. 10 kroner per elev. Legg en plan før dere tar en tur i butikken, og se hva som er mulig å få akkurat i dag. Tilbered maten, og server så pent som mulig. 97

Samiske tradisjoner På store deler av Nordkalotten er mattradisjonene påvirket av samisk kultur og levemåte, og ikke minst er råvarene som brukes der, dyrket eller fanget, plukket, høstet eller ﬁsket lokalt. Samiske tradisjoner er svært miljøvennlige og tar vare på ressursene i naturen. Dette har gitt mange spennende og eksotiske retter både av ﬁsk, reinkjøtt og annet vilt, og bær som multe, tyttebær og blåbær. Reinsdyret er ikke bare et viktig trekkdyr. Etter slakting utnyttes alle deler av dyret fullstendig. Skinnet brukes til klær og sko, senene kan brukes til å sy med, beinmargen passer i suppen, og kjøttet kan tørkes, saltes, røkes eller spises med en gang. Frosset reinsdyrkjøtt holder seg i over 12 måneder.

s 153

Den tradisjonelle måten å tilberede maten på er enkel, men smakfull. Maten tilberedes gjerne i en stor gryte over bålet, med lite krydder, men med flotte råvarer som smaker nydelig. Brød og annen mat kan også stekes på en stor takke. For de fleste samer er likevel livet på vidda fjernt fra dagliglivet. Det bor faktisk flere samer i Oslo enn i noen annen kommune i landet.

Etisk mat Vi vet alle svært godt at mange mennesker i verden sulter. Selv i Norge ﬁnnes det mennesker som går sultne hver dag. Samtidig ser vi hver dag rundt oss hvordan mat blir kastet fordi ingen orker eller vil spise mer. Vi kan gå i matbutikker der hyllene er proppfulle av mat i fristende innpakninger. Hvordan kan vi her i Norge gjøre noe med sultproblemet? Selv om vi spiser opp maten på tallerkenen, blir jo ikke de som sulter i andre deler av verden, mindre sultne! Sammenhengen mellom oss og de som sulter, kan virke innviklet, men det ﬁnnes faktisk ting vi kan gjøre. 98

Visste du at...

på engelsk kaller vi etisk handel for

fair trade (rettferdig handel)?

I svært mange områder av verden har vestlige oppkjøpere, som har stor makt, presset prisen for råvarene de kjøper, så langt ned at bøndene ikke kan greie å leve av sin egen jord. De blir nødt til å jobbe på store plantasjer der lønnen er minimal og arbeidet hardt. Millioner av småbønder i slike områder får derfor ikke det de burde ha krav på: nok penger til å forsørge familien sin og sende barna på skolen, og i tillegg kunne sitte igjen med litt ekstra til å kjøpe såkorn til neste års avling for. Småbønder blir ofte avhengige av mellommenn, og i nedgangstider må mange selge jordstykket sitt, og dermed mister de levebrødet sitt. Mange har spurt seg om dette er etisk forsvarlig. Derfor har det dukket opp et nytt begrep i dagligvarebransjen: etisk mat. I dette begrepet ligger det at en del matvarer prises på en slik måte at også de som dyrker maten, opplever prisen som rettferdig.

s 154

Max Havelaar Vi som kjøper maten har stor makt. Kjøper vi en vare som er merket som etisk mat, vet vi at det er tatt hensyn til menneskene som har produsert den. Maten er produsert under anstendige forhold for arbeideren. Det mest kjente etiske merket eies av den nederlandsk-baserte organisasjonen Max Havelaar. Max Havelaar jobber for å gi småbønder og arbeidere bedre levevilkår ved å etablere en etisk handel der både bonde, butikk og kunde tjener på handelen.

Oppgave Del dere i grupper og diskuter fordeler og ulemper ved lokal handel kontra etisk handel. Er det noen situasjoner der det lønner seg å velge det ene framfor det andre, eller skal man alltid holde seg til den samme måten å tenke på?

Kaffe var det første produktet som ﬁkk etisk handel-merket til Max Havelaar. Siden har vi blant annet fått etisk produserte bananer, te, ris, appelsinjuice, kakao, sjokolade og rørsukker. Alt dette er varer som kommer fra noen av de fattigste landene i verden. Selv når vi betaler litt ekstra for det etiske merket, er disse eksotiske varene slett ikke dyre. 99

Gå sammen tre og tre i gruppe. Finn fram telefonkatalogen, eller bruk Internett. Ta en telefon til noen av de største matbutikkene i kommunen din, eller dra på besøk dit. Be om å få snakke med innkjøpsansvarlig – eller best av alt, butikksjefen. Be om et lite intervju der dere ber om svar på disse spørsmålene: • Vet du hva etisk mat er? • Har dere etisk mat i butikken? • Hvis ja, selges det mye av disse matvarene? • Hvordan plasserer dere disse matvarene i forhold til andre matvarer?

• Ville du ønsket deg ﬂere etiske matvarer i butikken? • Gjør dere kundene oppmerksom på fordelen ved å handle etisk? 1 Alle gruppene legger fram svarene fra intervjuene muntlig for hele klassen. 2 Finn bilder av de etiske matvarene butikken har. Gå dit og ta digitale bilder – eller ﬁnn bilder på Internett – og lag en veggavis der dere presenterer de ulike etiske matvarene klassen har funnet fram til. 3 Velg ett av de etiske produktene, og lag en reklameplakat for det.

Godt norsk s 154

100

På mange varer vi ﬁnner i butikken, står det et lite merke – «Godt norsk». Det er et symbol som en matvareprodusent kan søke om å få bruke på produktet sitt. «Godt Norsk»-merket skal hjelpe oss som forbrukere til å ﬁnne fram til de gode, norske varene. Merket garanterer at råvarene kommer fra Norge, og at det er sikre kvalitetssystemer i alle ledd i produksjonen. I tillegg må en bedrift som vil merke en vare med «Godt norsk», gi forbrukerne god informasjon om produktet. Når et produkt fra en bestemt bedrift er godkjent som «Godt norsk», blir produktet kontrollert en gang i året for å sjekke at det fortsatt holder samme standard. Hvilke produkter som får bruke «Godt norsk»- merket, bestemmes av stiftelsen Matmerk. Bli bedre kjent med Matmerk på www.matmerk.no.

Gå inn på www.tine.no, www.prior.no og www.gilde.no på Internett. Finn fram bilder av de ulike produktene. Hvilke produkter har «Godt norsk»-merket på seg? Ser dere produkter som er merket med andre symboler? Tips: Tenk økologi og smak.

Økologisk mat s 156

Økologiske produkter blir stadig vanligere i butikkene. Hva ligger det i begrepet «økologisk»? I naturfagtimene har du sikkert hørt at vi alle er en del av økosystemet, så hvordan kan noen gulrøtter være økologiske, og andre ikke? Forklaringen ligger i dyrkings- og produksjonsmetodene som blir brukt. For at en matvare skal kunne betegnes som økologisk, er det en rekke kriterier som må oppfylles, blant annet: Q Q Q Q

Det kan ikke brukes sprøytemidler Det kan ikke brukes kunstgjødsel Dyrene skal være frittgående Fôret skal være økologisk produsert 101

Stekt lakseﬁlet med grønnsaker og urter 600 g benfri lakseﬁlet med skinn, i skiver 1 aubergine 1 squash 1 gul paprika 1 rød paprika 1 løk 2 hvitløkbåter 1 boks hakkete tomater 1 dl friske urter i blanding, timian, gressløk, rosmarin og salvie 2 ss olivenolje salt og pepper olje til steking

1 2 3

5 6 7

4 s 79

Vask hendene. Vask og del grønnsakene i biter. Ha litt olivenolje i en varm stekepanne. Stek grønnsakene i et par minutter og legg dem over i en gryte. Ha i en boks hakkete tomater, og press hvitløken i gryten. La det stå på svak varme helt til fisken er ferdig stekt. Kok opp lettsaltet vann og ha i ris eller pasta. Følg anvisningene på pakken. Hakk urtene og bland dem med 2 ss olivenolje til en enkel pesto. Smør litt pesto på laksen, og legg den i en varm stekepanne med litt olje. La fisken steke godt på hver side til den er gyllen utenpå og gjennomstekt inni. Server fisken sammen med grønnsaker og ris eller pasta.

gress

lok

rosmarin

4 porsjoner ris eller pasta, gjerne villris eller fullkornspasta. Se side 130 eller 134 for framgangsmåte.

144

timian

e i v l sa

Tomat- og mozzarellasalat 1 2

3 4

Vask hendene. Skyll tomatene og skjær dem i skiver. Fjern stilkfestet. Skjær mozzarellaostene i skiver. Legg tomater og mozzarella på en tallerken, annenhver tomat- og mozzarellaskive. Hakk basilikum og bland den sammen med olivenolje, salt og pepper. Hell blandingen over mozzarellasalaten og server.

s 79

ne tomater 4 store mod arella2 ferske mozz 25 g oster à ca. 1 lje 4 ss oliveno t) (kaldpresse k 10 blader fris basilikum Denne retten kan brukes er salt og pepp ved siden av an nen mat, ellers som en egen rett om du serverer den sammen med varme rundstykker.

Potet- og purresuppe

m u k i l i s ba

4 s 72

Vask hendene. Skjær potetene i små terninger og kutt purre og løk i små biter. Bruk alt det hvite og noe av den grønne delen på purren. Kok opp vann og buljongterninger. Skjær potetene i terninger og kok dem. Ha oppi purre og løk og kok dette sammen. Mos grønnsakene med en potetstapper, stavmikser eller en kjøkkenmaskin. Ha i ﬂøte og smak til med salt, pepper og eventuelt chili. Strø revet parmesan på toppen før servering. Server med grove rundstykker.

ter 8 skrelte pote l(gjerne mande poteter) 2 purre 1 løk 2 liter vann 2–3 grønnsak ger buljongternin 1 ss salt pepper 1 ts grovmalt ev. chilipulver e 1 1⁄2 dl matﬂøt fersk parmesan ykker 4 grove rundst

145

Osteanretning 1 2

2 3 4 5 6 7

146

s 84

Vask hendene. Plasser osten pent på en fjel eller et fat. Ta av emballasjen og spar den, men husk hvilken ost som er hva. Skjær kiwien i skiver. Skjær bort skinnet. Skjær paprikaen i skiver og legg den og kiwien ved siden av osten. Legg også litt druer og nøtter på fatet. Kutt stangselleri opp i små staver (5 cm lange og 1 cm brede), og sett dem i et glass vann ved siden av osten. Server med kjeks, knekkebrød eller rundstykker.

Brownies 1

3–5 forskjellige oste r (for eksempel Jarls berg, Edamer, Brie, blåmuggost, pepperos t eller hvitløksost) 1 kiwi 1 liten klase blå dr uer 1 paprika 4 stilker stangselle ri 50 g valnøtter salte kjeks/knekkebr ød/ Finncrisp ev. varm e rundstykker

En litnenne langpa cm 20x30

Vask hendene. Forvarm stekeovnen til 200 °C. Rør sammen margarin og sukker i en bolle. Ha i ett egg av gangen og rør godt. Hakk valnøttene grovt og bland i røren (kan sløyfes). Bland inn resten av ingrediensene. Smør en liten langpanne (20 x 30 cm), ha i røren, og stek kaken midt i ovnen i 20–30 minutter. Kaken skal fortsatt være litt klissete når den er ferdig. Prøv ved å 8 stikke en kakepinne i midten av kaken. Pass tiden, kaken 9 blir lett for tørr!

1 s 84

125 g margarin 2 1⁄2 dl sukker 3 egg 3 dl hvetemel er 1 ts vaniljesukk 1 ts bakepulver ice 1 dl appelsinju r 1 boks valnøtte r ve 3 ss kakaopul litt melis Avkjøl kaken på rist før du drysser over litt melis. Skjær kaken i ruter på omtrent 4 x 4 cm.

Bakte epler med mandelfyll 1

4 epler

Mandelfyll 1 dl brunt sukker 1 ts malt kanel 1 ss vann 1 dl mandler Yoghurtkrem med vanilje 4 dl biolayoghurt naturell 2 ts sukker 2 ts vaniljesukker

2 3 4 5 6

s 84

Vask hendene. Bland sammen yoghurt, sukker og vaniljesukker i en bolle. Hakk mandlene og bland dem sammen med vann, kanel og sukker i en annen bolle. Vask eplene godt. Hul ut eplene ved ĂĽ ta ut kjernehuset. Dytt mandelmassen inn i eplene, og sett dem i en smurt ildfast form. Stek eplene i ovnen ved 200 Â°C i 20â&#x20AC;&#x201C;30 minutter, eller til de er myke og litt gylne pĂĽ toppen. Server sammen med yoghurtkremen.

147