Nocheinmal2 blabok

Page 1

92047_OmslagBM-NochEinmal2.qxp:Layout 1

04-05-10

13:20

Side 1

Holthe • Ramberg • Selbekk

rtyrtyrtyrtyrtyrtyrtyrtyrty yrtyrtyrtyrtyrtyrtyrtyrtyrt tyrtyrtyrtyrtyrtyrtyrtyrtyr Noch Einmal Noch Einmal 2 rtyrtyrtyrtyrtyrtyrtyrtyrty Verket har disse komponentene: y

Tekst- og arbeidsbok

y

Minigrammatikk

y

Cd for elever med innleste tekster og sanger

y

Cd for læreren med innleste tekster, sanger og oppgaver

y

Lærerens bok med kopieringsoriginaler

y

Nettsted: http://nocheinmal.cappelen.no

Noch Einmal 2

Tysk for begynneropplæring

Brita Semundseth Holthe • Per Ramberg • Hannelore Selbekk

T E K S T- O G A R B E I D S B O K

B O K M Å L

ISBN 978-82-02-25078-2

B O K M Å L 9 788202 250782 www.cappelen.no



NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

04-05-10

13:24

Side 1

Brita Semundseth Holthe • Per Ramberg • Hannelore Selbekk

Noch Einmal 2 T E K S T- O G A R B E I D S B O K B O K M Å L

J . W. C A P P E L E N S F O R L A G A S


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

04-05-10

13:25

Side 2

2

'MFOTCVSH

/PSE TFF

0TUTFF 'FINBSO

4DIMFTXJH )PMTUFJO

,JFM

3PTUPDL (SFJGTXBME

-ÛCFDL

.FDLMFOCVSH 7PSQPNNFSO

)BNCVSH

#SFNFO

3ÛHFO

4DIXFSJO

)BNCVSH

#SFNFO

&MC F

8F TFS

/JFEFSTBDITFO /*&%&3-"/%&

)BNFMO

#JFMFGFME

8JUUFOCFSH

FJO 3I

%PSUNVOE

)BMMF -FJQ[JH ,BTTFM &SGVSU

,ÕMO

"BDIFO

#POO

#&-(*&/

$PUUCVT

4BDITFO "OIBMU

%VJTCVSH %ÛTTFMEPSG .ÕODIFO (MBECBDI

'SBOLGVSU BO EFS 0EFS

.BHEFCVSH

4BM[HJUUFS

)BNN

&TTFO

#FSMJO 1PUTEBN

)BOOPWFS

/PSESIFJO 8FTUGBMFO

0E FS

#FSMJO

8PMGTCVSH #SBVOTDIXFJH

0TOBCSÛDL

10-&/

#SBOEFOCVSH

ѮÛSJOHFO

)FTTFO

4BDITFO %SFTEFO

8FJNBS +FOB

$IFNOJU[ ;XJDLBV

,PCMFO[

3IFJOMBOE 1GBM[ -69

5SJFS

FM PT .

8JFTCBEFO 'SBOLGVSU

.BJO

.BJO[

54$)&$)*4$)& 3&16#-*,

8ÛS[CVSH

&SMBOHFO

4BBSMBOE

.BOOIFJN -VEXJHTIBGFO 4BBSCSÛDLFO )FJEFMCFSH ,BSMTSVIF

/ÛSOCFSH

#BZFSO

)FJMCSPOO

3FHFOTCVSH

1GPS[IFJN *OHPMTUBEU

4UVUUHBSU

#BEFO 8ÛSUUFNCFSH

'3"/,3&*$)

6MN

V OB %P "VHTCVSH .ÛODIFO

*OO

'SFJCVSH #PEFOTFF

4$)8&*;

¸45&33&*$)


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

04-05-10

13:25

Side 3

3

%¨/&."3, 'MFOTCVSH /PSETFF

8FJEFMBOE 3PTUPDL

)BNCVSH #SFNFO

8FT FS

/*&%&3 -"/%&

-ÛOFCVSHFS )FJEF

.BOOIFJN

#PEFOTFF

8JOUFSUIVS

4$)8&*;

M

MC F"

6MN

%

&SMBOHFO

#B ZF SJT

"M C JT

3FHFOTCVSH

*OHPMTUBEU

BV PO

"VHTCVSH

"MQ

FOWP

F

*OO

"DIFO

*OOTCSVDL

O

%POBV

,MPTUFSOFVCVSH

SMBOE

;VHTQJU[F

DI FS 8 BME

S *TB

.ÛODIFO

7BEV[ -*&$)5&/ 45&*/

Q

54$)&$)*4$)& 3&16#-*,

/FVTJFEMFS 4FF

4BM[CVSH ,JU[CÛIFM 4BBMCBDI

¸45&33&*$) (SB[

" *5"-*&/

8JFO

-JO[

4-08&/*&/

6/("3/

(FOG

;ÛSJDI

JSHF HFC

;XJDLBV

1SBH

OL 'SÃ…

ME #BTFM

DI CJT Ã… X 4DI

%SFTEFO $IFNOJU[

&S[

/ÛSOCFSH

)FJEFMCFSH

BS[X B 4DIX 'SFJCVSH

(FOGFS 4FF

8FJNBS +FOB

8ÛS[CVSH

4UVUUHBSU

#SFTMBV

.BJO

)FJMCSPOO ,BSMTSVIF 1GPS[IFJN

4USBTTCVSH

$PUUCVT

-FJQ[JH

JO HF S8 B ME

.BJO[

-VEXJHTIBGFO 4BBSCSÛDLFO

'SBOLGVSU BO EFS 0EFS

)BMMF

%&654$)-"/%

8JFTCBEFO 'SBOLGVSU

#FSO

S[

&SGVSU

'3"/,3&*$)

8JUUFOCFSH

,BTTFM

,PCMFO[

5SJFS

1PUTEBN

.BHEFCVSH

ÛS Ѯ

#&-(*&/

)BOOPWFS 4BM[HJUUFS

,ÕMO #POO

FM PT .

#FSMJO

#SBVOTDIXFJH

)B

10-&/

0E FS

DI F

FJO 3I

&TTFO

%VJTCVSH %ÛTTFMEPSG

4DIXFSJO

8PMGTCVSH

#JFMFGFME )BNN %PSUNVOE

¾CSJHFT -BOE

(SFJGTXBME

&M CF

0TOBCSÛDL

-69

8BME

3ÛHFO

,JFM

-ÛCFDL

"BDIFO

"DLFSMBOE

0TUTFF 'FINBSO


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

04-05-10

13:25

Side 4

4

© J.W. Cappelens Forlag AS, Oslo 2007 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Noch Einmal 1–3 følger læreplanene for Kunnskapsløftet i faget tysk og er laget til bruk på grunnskolens ungdomstrinn. Illustrasjoner: Liv Vatle Omslagsdesign: Marit Jørgensen, PDC Tangen Omslagsillustrasjon: Bygninger og uterestaurant fra gamlebyen i Köln, © Karl Kinne/zefa/Corbis/Scanpix Bilderedaktør: Kjersti Laake Forlagsredaktør: Danne Klingenberg Satt med Berkley Book 11,5/14,5 og Rotis Sans Grafisk formgiving: Marit Jørgensen, PDC Tangen Trykk/innbinding: Livonia Print SIA, Latvia 2010 Utgave 1 Opplag 2 ISBN 978-82-02-25078-2 www.cappelendamm.no http://nocheinmal.cappelendamm.no

FOTOGRAFIER Alamy Images: nagelestock.com s. 26øv, 27øh, Charles Bowman s. 26øh, Paul Doyle s. 46, Steffen Hauser/botanikfoto s. 50, Chad Ehlers s. 66, BL Images Ltd. s. 67, Christian Handl/imagebroker s. 134, Peter Horree s. 135øv, Eddie Gerald s. 135nh, Bilderbox/INSADCO Photography s. 137, Katja Kreder/ FAN travelstock s. 169ø/n, Arco Images s. 184, profimedia s. 186, Charles Bowman s. 206, Mark Scheuern s. 218a) og b), Pat Behnke s. 219e), David R. Frazier Photolibrary, Inc. s. 219g) og i), Werner Otto s. 227 AllOverPress: Piffel/Action Press s. 48v, Frank Peters/Action Press s. 48h, Foto Pollex/Action Press s. 48–49, Markus Hansen/Action Press s. 49v, Niehus/ Action Press s. 160h ©fotofil.no: Eli Berge s. 82 Getty Images: Julia Fullerton-Batten/Stone s. 10, Tony Anderson/Taxi s. 34, Kurt Vinion s. 60, Gone Wild Limited/Photonica s. 76, Chris M. Rogers/Image Bank s. 78, Thomas Tolstrup/Taxi s. 86, Ingrid Firmhofer/Look s. 100, Wayne Walton/Lonely Planet Images s. 109, altrendo images s. 110, Hans Wolf/Image Bank s. 124, Neil Emmerson/Robert Harding World Imagery s. 130, Volkmar Wentzel/ National Geographic s. 136

GV-Press: LA/Pioffet Borg s. 144, Werner Otto s. 159h Samfoto: Johannes Haugan/NN s. 193, Mimsy Møller s. 194, Øystein Søbye/NN s. 199 Scanpix: Wolfgang Langenstrassen/dpa s. 27øv, Christian Charisius s. 49h, Hubert Link/dpa s. 68, David Turnley/Corbis s. 71, Ingar Storfjell/Aftenposten s. 73, Bryan Reinhart/Masterfile s. 131, Dieter Steiner/ Bettmann Archive s. 135øh, Sophie Bassouls/Corbis Sygma s. 135nv, Guenter Rossenbach/zefa/Corbis s. 159v, Stefan Sauer/dpa s. 160v, Andrew Judd/ Masterfile s. 166, Knut Falch s. 170, Michaela Rehle/ Reuters s. 177, Paul Sakuma/AP s. 178, Patrick Seeger/ dpa s. 195v, Norbert Neetz/dpa s. 195h, akg-images s. 212, Susanne Björkman/Folio s. 219f), Mark Markefelt/ Pressens Bild s. 219d), 221v/h, Ingo Wagner/dpa s. 226, akg-images s. 230v/h Sjøberg Bildebyrå: s. 219c) og h)


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

04-05-10

13:25

Side 5

5

Til eleven Det blir stadig viktigere å lære flere fremmedspråk generelt og tysk spesielt. Noen av årsakene til dette er: y Læring av fremmedspråk gir deg mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer. y Læring av et lands språk vil gjøre det lettere for deg å forstå hvordan mennesker i dette landet tenker og lever. y Læring av flere fremmedspråk gir deg et godt grunnlag for nye personlige opplevelser og bidrar til din personlige utvikling. y Læring av flere fremmedspråk og innsikt i andre kulturer gjør at du får en bedre forståelse av din egen kultur. y Læring av ett fremmedspråk gjør det lettere for deg å lære andre fremmed-språk. y Læring av flere fremmedspråk gir deg økte muligheter innen utdanning, arbeidsliv og fritid. y Læring av tysk gir deg mulighet til å komme i kontakt med et av de store språksamfunnene i dagens Europa. Mer enn 100 millioner mennesker har tysk som sitt morsmål. Dette utgjør nesten 1/4 av antall mennesker i dagens EU-land. y Tyskland er en av Norges viktigste handelspartnere, og mange av dere vil sikkert få en jobb der det vil være nyttig å kunne tysk. y Læring av tysk vil gjøre deg bevisst på hvor mange likheter det er mellom det tyske og norske språket. Både tysk og norsk tilhører den samme språkfamilien, nordgermansk, og dette er grunnen til at tysk er det letteste fremmedspråket å lære for nordmenn. I Noch Einmal skal du: lære praktisk tysk ved at du aktivt bruker språket fra første time. y utvikle alle fem språkferdighetene lytting, lesing, muntlig produksjon, muntlig samtale og skriving. y lære tysk ved at du samarbeider med andre elever. y skaffe deg innsikt i din egen språklæring ved at du blant annet får innsikt i ulike strategier knyttet til læring av nye ord, lytting, lesing, snakking og skriving samt gjennomfører en egenvurdering etter hver leksjon. y


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

04-05-10

13:25

Side 6

6

y

y y

y y y y

lære deg å bruke hjelpemidler som ordbok, internett og minigrammatikk. få innsikt i Tyskland og andre tysktalende lands tradisjoner og skikker. utvikle din kulturforståelse ved å oppdage likheter og ulikheter mellom den norske kulturen og de tysktalende lands kulturer. ha mulighet til å velge tekster og oppgaver som passer for ditt nivå bruke mange og varierte arbeidsmåter. systematisk lære hvordan ulike lyder uttales på tysk utvikle digitale ferdigheter.

I Noch Einmal er det lagt vekt på tre viktige områder som skal gjøre deg i stand til å lære tysk: y Språklæringskompetanse: Ulike elever lærer på ulike vis, en sier at elever har «ulike læringsstiler». Det er derfor viktig at du utvikler en bevissthet om hvordan du mener at du best lærer tysk. Det betyr at du skal formulere mål for din språkopplæring, velge passende læringsstrategier, bruke ulike hjelpemidler og vurdere ditt eget arbeid. y Kulturkompetanse: En viktig del av språkopplæringen er å få bedre innsikt i sin egen og andres kulturer og utvikle toleranse for andre kulturer. Litteratur, kunst, sport, film, musikk er sentrale områder innen dette området. y Kommunikasjonskompetanse: Dette innebærer at du skal lære deg å forstå og kunne bruke det tyske språket. Denne kompetansen utvikles ved at du aktivt tar språket i bruk fra første stund gjennom lytting, lesing, skriving og snakking.


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

04-05-10

13:25

Side 7

7

Innhold LEKTION 1 (eins):

Der Körper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

GRAMMATIKK: y Uttale: ei, ie, au, äu, eu y Bøyning av haben og sein y Svake og sterke verb i presens y Imperativ y Eiendomsord

Text 1A: Gesucht . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Text 1B: Der Spiegel erzählt . . . . . . . . . . . . Text 1C: Meine Ferien in Lübeck . . . . . . . . . Hörübung 1D . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lied: Wenn der Topf . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vokabeln/Grammatik . . . . . . . . . . . . . . . . .

LEKTION 2 (zwei):

Tiere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

GRAMMATIKK: Analyse y Eiendomsord i nominativ og akkusativ y Uttale: sp, st, sch, ch y Gradbøyning av adjektiv y

LEKTION 3 (drei): GRAMMATIKK: Preposisjoner som styrer akkusativ y Subjunksjonene weil, dass, wenn y Uttale: ä. ö, ü y

Text 2A: Polly Papagei . . . . . . . . . . . . . . . . Text 2B: Der Wolf und die sieben Geißlein . . Text 2C: Der Hagenbeck Tierpark . . . . . . . . Hörübung 2D: Das kleine Krokodil . . . . . . . Lied: Auf einem Baum ein Kuckuk saß . . . . . Vokabeln/Grammatik . . . . . . . . . . . . . . . .

Die deutsche Haupstadt

10 12 22 26 29 14 31–33

34 36 41 48 53 38 54–59

....... 60 Text 3A: Wohin fahren wir? . . . . . . . . . . . . 62 Text 3B: Berlin – eine tolle Stadt . . . . . . . . 66 Text 3C: Das Brandenburger Tor und die Mauer . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 Hörübung 3D: Finde den Fehler . . . . . . . . . 73 Lied: Die Berliner Luft . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Vokabeln/Grammatik . . . . . . . . . . . . . . . . 74–75


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

04-05-10

13:25

Side 8

8

LEKTION 4 (vier): GRAMMATIKK: y Modale hjelpeverb y Løst sammensatte verb y Verbet wissen i presens

Generationen

.................. 76 Text 4 A: Wenn man zu spät nach Hause kommt 78 Text 4 B: Die Kinder und Jugendliche haben 86 heute alles . . . . . . . . . . . . . . . . . Text 4C: Sabine . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Hörübung 4D: Rätsel . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Lied: Mein Vater war ein Wandersmann . . . 80 Vokabeln/Grammatik . . . . . . . . . . . . . . . . 97–99

Essen

GRAMMATIKK: y Subjunksjonene weil, dass, wenn, ob y Løst sammensatte verb i leddsetninger y Kein

.......................... 100 Text 5A: An der Imbisstube . . . . . . . . . . . . 102 Text 5B: Einkaufen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Text 5C: Der Suppenkaspar . . . . . . . . . . . . 116 Hörübung 5D: Angelikas Geburtstagsparty . 119 Lied: Wachet af, wachet auf . . . . . . . . . . . 103 Vokabeln/Grammatik . . . . . . . . . . . . . . . 121–123

LEKTION 6 (sechs):

Deutsch überall? . . . . . . . . . . . . . . .

GRAMMATIKK: y Eiendomsord i nominativ og akkusativ y Dativ: indirekte objekt y Bestemt artikkel i nominativ og akkusativ y Ubestemt artikkel i nominativ og akkusativ

Text 6A: Die Klassenreise . . . . . . . . . . . . . . Text 6B: Fahren wir nach Österreich oder 130 in die Schweiz? . . . . . . . . . . . . . . Text 6C: Wir fahren in den Liliputstaat . . . . 136 Hörübung 6D . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 Vokabeln/Grammatik . . . . . . . . . . . . . . . 141–143

LEKTION 7 (sieben):

Beim Arzt

LEKTION 5 (fünf):

GRAMMATIKK: Eiendomsord i dativ y Preposisjoner som styrer dativ y Setningsanalyse y

124 126

..................... 144 Text 7A: Wer nicht hören will, muss fühlen . 146 Text 7B: Wie man sich bettet, so liegt man . 153 Text 7C: Die Insel Rügen . . . . . . . . . . . . . . 159 Hörübung 7D . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 Lied: Ein Mann der sich Columbus nennt . . . 148 Vokabeln/Grammatik . . . . . . . . . . . . . . . 164–165


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

04-05-10

13:25

Side 9

9

LEKTION 8 (acht): GRAMMATIKK: y Personlige pronomen i akkusativ og dativ

LEKTION 9 (neun): GRAMMATIKK: Haben i presens y Presens perfektum av svake verb y

LEKTION 10 (zehn): GRAMMATIKK: Presens perfektum av sterke verb y Presens perfektum uten forstavelsen –ge y Presens perfektum med sein som hjelpeverb y

Die Medienwelt . . . . . . . . . . . . . . . .

166 168 173 177

Text 8A: Opa möchte nach Kiel reisen . . . . . Text 8B: Die elektronische Bestellung . . . . . Text 8C: Die elektronische Welt . . . . . . . . . Hörübung 8D: Rotkäppchen – eine moderne 180 Version . . . . . . . . . . . . . . . . Lied: Ein Computerlied . . . . . . . . . . . . . . . 172 Vokabeln/Grammatik . . . . . . . . . . . . . . . 181–183

Frühling

....................... 184 Text 9A: Die erste Liebe . . . . . . . . . . . . . . . 186 Text 9B: Die Konfirmation in Deutschland 193 und in Norwegen . . . . . . . . . . . . . Text 9C: Das Horoskop . . . . . . . . . . . . . . . 200 Hörübung 9D: Ein Interview mit Kasim und Sara 204 Lied: Die Gedanken sind frei . . . . . . . . . . . 196 Vokabeln/Grammatik . . . . . . . . . . . . . . . 206–207

Sommerferien in Deutschland

. 208 Text 10A: Wenn jemand eine Reise tut . . . . 210 Text 10B: Stau auf der Autobahn . . . . . . . . 218 Text 10C: Die Freie Hansestadt Bremen . . . . 226 Hörübung 10D: Deutsche Märchen . . . . . . . 230 Lied: Das Wandern ist des Müllers Lust . . . . 212 Vokabeln/Grammatik . . . . . . . . . . . . . . . 233–236

Alfabetisk glossar

.............

237


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

04-05-10

13:25

Side 10

rtyrtyrt yrtyrtyr L E K T I O N 1 (eins):


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

04-05-10

13:25

Side 11

rtyrtyrty yrtyrtyrt Der Körper TEX T 1 A: Gesucht

side 12

TEXT 1B: Der Spiegel erzählt

side 22

TEXT 1C: Meine Ferien in Lübeck

side 26

HÖRÜBUNG 1D:

side 29

LIED: Wenn der Topf

side 14

Vokabeln / Grammatik

side 31

Kommunikasjon

Kultur

Språklæring

Grammatikk

kunne beskrive utseendet til et menneske y kunne fortelle om sine gjøremål om morgenen y kunne fortelle noen fakta om Lübeck y kunne spørre om veien

y

forstå en vits, en gåte og en «Zungenbrecher» y kunne finne fram til geografiske steder i Tyskland y kjenne til et tysk vannskisportsted

y

hvordan øve imperativ på forskjellige måter? y hvordan øve bøyning av verb ved hjelp av lek? y hvordan bruke hjelpemidler som internett? y hvordan øve inn nye ord? y hva kan jeg etter leksjon 1?

y

y

repetere uttale av ei, ie, au, äu og eu y repetere bøyning av haben og sein, svake og sterke verb i presens y repetere imperativ y bestemmelsesord: eiendomsord


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

12

04-05-10

13:25

Side 12

1A Vor dem Lesen: Du får en kopi av denne gutten/jenta av læreren. Sammen med læreren finner dere ut hva de enkelte kroppsdelene heter på tysk. Skriv dem ned på kopien. Sett strek under de ordene som likner på de norske.

Gesucht! Simen und Harald stehen auf dem Parkplatz vor dem Supermarkt. Sie warten auf ihre Eltern. Sie sehen viele verschiedene Autos auf dem Parkplatz: alte, neue, schmutzige und blankpolierte. Simen: Guck mal, dort steht ein roter Porsche. Ich glaube, der ist ganz neu. So ein Auto möchte ich auch mal haben. Harald: Du spinnst! So reich wirst du nie. – Siehst du die beiden Männer da? Das Auto gehört bestimmt ihnen. Aber reich sehen die auch nicht aus. Zwei Männer nähern sich langsam dem Porsche. Der eine ist sehr groß und wirkt athletisch. Er hat breite Schultern und lange Arme und Beine. Seine Haare sind kurz und rot, und im linken Ohr hat er zwei Ringe. Das Gesicht ist voll von Sommersprossen. Auf dem Kopf hat er eine schwarze Mütze. Er trägt Jeans, ein blaues T-Shirt und eine schwarze Jacke. Der andere Mann ist klein und dick. Er hat einen Bierbauch, eine rote Nase und eine Glatze. Er wirkt viel älter. In der rechten Hand trägt er eine schwarze Aktentasche. Simen: Guck dir die Aktentasche an. Die sieht schwer aus. Vielleicht ist da viel Geld drin. Harald: Das kann ich mir nicht denken. Aber sympatisch wirken die beiden nicht. Die sehen aus wie Verbrecher. Simen: Quatsch! Du siehst ja Gespenster am helllichten Tag.


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

04-05-10

13:25

Side 13

13

Der große Mann steht eine Weile vor der Autotür. Die Jungen sehen nur seinen Rücken. Dann steigen beide Männer ein und fahren schnell los. Am Nachmittag hören Simen und Harald die Nachrichten im Lokalradio: – Heute Vormittag wurde ein roter Porsche, Baujahr 2005, vor dem Supermarkt in Waiblingen gestohlen. Die Polizei bittet darum, dass sich eventuelle Zeugen melden. Harald: Das sind die beiden Männer von heute Vormittag! Ich rufe sofort die Polizei an!

PARTNERARBEIT Se nøye på de to biltyvene. Dere skal nå beskrive de to mennene for politiet, først muntlig i en telefonsamtale, etterpå skriftlig. Bruk kopien om kroppsdelene og ordene i leksjonen til hjelp.


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

14

04-05-10

13:25

Side 14

1A RÄTSEL Ich hab’ einen Hals, ich hab’ einen Bauch – keinen Kopf, kein Bein, o Graus! Und kann ich drum selber nicht laufen auch, so läuft es doch aus mir heraus.

LIED der Topf kjelen das Beil øksa das Loch hullet trocken tørr schneid’s ab klipp det av nass våt

Wenn der Topf 1 «Wenn der Topf aber nun ein Loch hat, lieber Heinrich, lieber Heinrich?» «Stopf’s zu! Liebe, liebe Lise, liebe Lise, stopf’s zu! 2 «Womit soll ich’s denn aber zustopfen, lieber Heinrich, lieber Heinrich?» «Mit Stroh, liebe, liebe Lise, liebe Lise, mit Stroh! 3 «Wenn das Stroh aber nun zu lang ist, lieber Heinrich, lieber Heinrich?» «Schneid’s ab, liebe, liebe Lise, liebe Lise, schneid’s ab!» 4 «Womit soll ich’s denn aber abschneiden, lieber Heinrich, lieber Heinrich?» «Mit dem Beil, liebe, liebe Lise, liebe Lise, mit dem Beil!» 5 «Wenn das Beil aber nun stumpf ist, lieber Heinrich, lieber Heinrich?» «Mach’s scharf, liebe, liebe Lise, liebe Lise, mach’s scharf!» 6 «Womit soll ich’s denn aber scharf machen, lieber Heinrich, lieber Heinrich?» «Mit dem Stein, liebe, liebe Lise, liebe Lise, mit dem Stein!»


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

04-05-10

13:25

Side 15

15

7 «Wenn der Stein aber nun trocken ist, lieber Heinrich, lieber Heinrich?» «Mach ihn nass, liebe, liebe Lise, liebe Lise, mach ihn nass!» 8 «Womit soll ich ihn aber nass machen, lieber Heinrich, lieber Heinrich?» «Nun, mit Wasser, liebe, liebe Lise, liebe Lise, mit Wasser!» 9 «Womit soll ich denn aber Wasser holen, lieber Heinrich, lieber Heinrich?» «Mit dem Topf, liebe, liebe Lise, liebe Lise, mit dem Topf!» 10 «Wenn der Topf aber nun ein Loch hat, lieber Heinrich, lieber Heinrich?» «Stopf’s zu, du dumme, dumme Lise, dumme Lise, stopf’s zu!»

AUFGABEN 1 Aussprache a) Lytt til cd-en og gjenta de oppgitte ordene: /ei/ – reich, beide, breit, Beine, eine Weile, Polizei /ie/ – viele, Knie, verschiedene, sieht, nie, Bier /au/ – Auto, Bauch, auch, aus, laufen, kaufen /äu/ – läuft, Bäume, träumen, Verkäufer /eu/ – neu, heute, Zeugen, Leute b) Lytt til cd-en og skriv ned de setningene du hører. c) Arbeid sammen to og to. Lag fire forskjellige setninger hver som alle inneholder ord med de lydene dere nå har øvd på. Elev A dikterer sine setninger. Elev B skriver dem ned. Bytt roller og rett for hverandre til slutt.


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

16

04-05-10

13:25

Side 16

1A 2 Bøyning av haben og sein a) Slå opp i Minigrammatikk § 1.2.4, side 12 og repeter bøyningen av haben og sein i presens. b) Sett inn de riktige formene av haben og sein i setningene nedenfor: 1 2 3 4 5 6 7 8

Ich … rote Haare. (haben) Du … mein Freund. (sein) … du Sommersprossen? (haben) Wir … ein grünes Auto. (haben) Der kleine Mann … dick. (sein) Ich … vierzehn Jahre alt. (sein) … ihr viel Hausaufgaben? (haben) Der große Mann … breite Schultern. (haben)

c) Sett inn de riktige formene av sein i samtalen. Øv så muntlig på samtalen sammen med en medelev.

gerecht rettferdig ungerecht urettferdig

A: Hallo! Wer … du denn? B: Ich … die neue Schülerin. Ich heiße Aleksandra. Ich komme in deine Klasse. A: Das freut mich. Wir … nur acht Mädchen. B: Und wie viele Schüler … ihr in der Klasse? A: Mit dir … wir dreiundzwanzig. B: Sag mal, wie … denn die Lehrer hier? A: Die meisten … streng, aber gerecht. Komm, die Pause … vorbei. Wir gehen ins Klassenzimmer.

3 Kleine Wörter Kombiner de tyske og de norske ordene: vielleicht da sofort nie

auch oder bestimmt Quatsch

kein nur wieder

bare igjen aldri kanskje

ingen eller tull straks

sikkert også der


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

04-05-10

13:25

Side 17

17

4 Bestemmelsesord: Eiendomsord a) Les om eiendomsordene på side 33 og lær utenat hva de heter på tysk. b) Sett inn de rette eiendomsordene i disse setningene: 1 2 3 4 5 6 7

Das ist … Auto. (vår) … Eltern sind nicht zu Hause. (mine) Wie heißt … Mutter? (hans) Ist … Vater Polizist? (din) Ester und Miriam, ist … Lehrerin streng? (deres) Dort geht Ingrid. … Mutter ist im Krankenhaus. (hennes) Dort kommen Peter und Marco. …. Schwester hat heute Geburtstag. (deres)

5 Sein og ihr a) Slå opp i grammatikken på side 33 og les om eiendomsordene sein og ihr. • Når brukes eiendomsordet sein? • Når brukes eiendomsordet ihr? b) 1 2 3 4

Sett inn eiendomsordene sein eller ihr i disse setningene: Tim verkauft … Auto (n). Die Frau verkauft … Auto. Das Kind verkauft …Fahrrad (n). Die Eltern verkaufen … Auto.

6 Skriv av teksten og sett inn de rette eiendomsordene: Kennst du … (min) Familie? Dort stehen … (min) Bruder und … (min) Schwester. Links stehen … (vår) Vater und … (vår) Mutter. Vor dem Essen sagt … (min) Vater immer zu mir: «Hast du … (dine) Hände gewaschen?» Dann fragt er: «Mathias und Birgit, habt ihr … (deres) Hausaufgaben gemacht?». Vater hat nur einen Bruder. … (hans) Name ist Karl. Karls Frau ist 38 Jahre alt und … (hennes) Name ist Brigitte. Sie haben keine Kinder. … (vår) Familie ist ganz klein.


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

18

04-05-10

13:25

Side 18

1A 7 Mein(e) og dein(e) a) Arbeid sammen to og to. Begge beskriver seg selv og deretter medeleven ved å bruke eiendomsordene mein(e) og dein(e). Du kan bruke teksten under som hjelp. lockig krøllet dunkel mørk

Meine Haare sind schwarz/braun/blond/glatt/lockig/lang/kurz … Meine Augen sind braun/blau/grün/grau/dunkel … Meine Nase ist spitz, groß/klein … Meine Ohren sind groß/klein … Mein Gesicht ist rund/oval … Mein Hals ist lang/kurz … Meine Schultern sind breit/schmal/kräftig … Meine Beine sind lang/kurz … b) Arbeid fortsatt sammen to og to. Beskriv de personene dere ser på bildet under på samme måten. Bruk nå hans (sein/e) og hennes (ihr/e). Dere kan gjerne beskrive flere kroppsdeler enn angitt i hjelpeteksten over til denne oppgaven. Beskriv også klærne: Seine Hose ist …


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

04-05-10

13:25

Side 19

19

8 Imperativ Les i Minigrammatikk § 1.6, side 22 og repeter hvordan vi danner imperativ på tysk. a) Hvilken form har verbet når oppfordringen er 1) til en du sier du til, 2) til flere du sier du til eller 3) til en eller flere du sier De til? b) Lag ferdig imperativene. Velg et passende verb til hver setning fra kolonnen under. Hvert verb skal bare brukes én gang. Oppfordringene i 1, 2, 3 og 4 er til en du sier du til, 5, 6, 7 og 8 til flere du sier du til, og 9, 10, 11 og 12 er til en eller flere du sier De til. EN

FLERE

EN ELLER FLERE (høflighetsform)

Beispiel: Steh still!

Steht still!

Stehen Sie bitte still!

1 … Wasser! 2 … den Brief heute! 3 … Deutsch! 4 … fleißig!

5 … einen Moment! 6 … nach Hause! 7 … die Zeitung schnell! 8 … eure Freunde oft!

9 … bitte den Tisch! 10 … bitte nicht so laut! 11 … bitte die Tür langsam! 12 … bitte meinen Koffer!

warten sein

schreiben tragen

rufen decken

öffnen gehen

lesen treffen

holen

9 Wir trainieren Arbeid sammen to og to. Dere skal nå lage et trimprogram. Lag minst åtte øvelser og oppgi hvor mange ganger øvelsen skal gjøres. Dere kan velge blant øvelsene nedenfor. Gjennomfør trimprogrammet med en av de andre gruppene. Bytt på å være instruktør. 1 Drückt die Finger fest gegeneinander. Macht das zehnmal.

1.

sprechen


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

20

04-05-10

13:25

Side 20

1A 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

4.

Schließt und öffnet die Fäuste. Macht … Hebt und senkt die Schultern langsam. … Schwingt die Arme. … Schwingt die Beine. … Kreist die Beine. … Kreist die Hüften. … Atmet tief ein und aus. … Setzt euch hin und steht auf. … Hebt die Knie abwechselnd an. … Schüttelt die Arme und Beine aus. … Streckt euch und entspannt euch. …

5.

2. 3.

6. 7.

8.

9.


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

04-05-10

13:25

Side 21

21

10 Kreuzworträtsel Få en kopi av læreren din. Waagerecht: 1 Einer von meinen Eltern 2 Meine Augen, meine Nase und mein Mund sind im … 3 Zwei Körperteile 1. 4 Der dicke Mann hatte einen Bier… 1. 5 Eine teure Automarke 2. 6 Ich habe den Rucksack auf meinem … 3. 7 Rolf hat breite … 4. 8 Ich höre mit den … 5. 6. 9 Zwei Körperteile. Damit laufe ich. 7. 10 Auf dem Kopf habe ich … Senkrecht: 1 Dieser Mann stiehlt etwas

8. 9. 10.

12. 10.

11.


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

22

04-05-10

13:25

Side 22

1B Vor dem Lesen: Finn verb for ting du gjør på badet: sich waschen, …

Der Spiegel erzählt Hallo! Ich bin der Spiegel an der Wand in Familie Neumanns Badezimmer. Niemand kennt die Familie so gut wie ich, weil ich sie jeden Morgen in Ruhe betrachten kann. Besonders die Tochter Beate und der Sohn Rolf verbringen viel Zeit vor dem Spiegel. Zuerst steht die Mutter auf. Sie will als erste die Zeitung lesen. Sie hat ein hübsches Gesicht, blaue Augen und braune, lockige Haare. Morgens ist sie immer müde und blass. Aber das kalte Wasser weckt sie auf. Noch etwas Schminke und Parfüm, und Frau Neumann ist hellwach. Hm, ich mag ihr Parfüm!

Wenn sie fertig ist, kommt die 13-jährige Beate. Nach dem Duschen betrachtet sie sich im Spiegel. Sie ist selten zufrieden. Sie findet, dass ihre Hüften, ihr Po und ihr Bauch viel zu dick sind. So ein Unsinn! Das Mädchen hat eine normale Figur! Sie ärgert sich auch über die vielen Pickel im Gesicht, besonders auf der Stirn und auf der Nase. Gar nichts hilft. Dann cremt sie sich das Gesicht, die Arme, die Beine und den Hals mit Mutters Hautcreme ein.


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

04-05-10

13:25

Side 23

23

Wenn sie endlich fertig ist, steht Vater schon ungeduldig vor der Tür. «Diese Frauen werden nie fertig!», murmelt er. Dann ist er an der Reihe. Er wäscht sich, kämmt sich und rasiert sich schnell und geht dann in die Küche.

Zuletzt kommt Rolf. Er ist 15 Jahre alt und bewundert jeden Morgen seine breiten Schultern und die Armmuskeln. Der Junge ist zufrieden. Wenn er lange duscht, ruft die Mutter: «Mach schnell! Du kommst sonst zu spät!» Es ist jeden Morgen dasselbe! Aber nachher habe ich den ganzen Tag meine Ruhe.

PARTNERARBEIT Lag spørsmål til teksten og spør hverandre.

Ein Zungenbrecher Bürsten mit weißen Borsten bürsten besser als Bürsten mit schwarzen Borsten. RÄTSEL Was hängt an der Wand und gibt dir jeden Morgen die Hand?


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

24

04-05-10

13:25

Side 24

1B AUFGABEN 11 Körperteile I hver bokstavsammensetning gjemmer det seg en kroppsdel. Hvilken? 1 LAHS 2 MRA

3 ITCHGSE 4 FOKP

5 CHBUA 6 SNEA

7 IBNE 8 CKREÜN

12 Bøyning av regelmessige svake verb i presens a) Les i Minigrammatikk § 1.2.1, side 9 og repeter hvordan regelmessige svake verb bøyes i presens. b) Lag åtte setninger av ordene nedenfor. Pass på å bøye verbene rett. 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8.

Peter Ich Ihr Herr Kroll Wir Ilse und Birgit Meine Eltern Meine Schwester

kochen tanzen schwimmen singen baden wandern arbeiten schreiben

oft jeden Nachmittag immer jeden Sommer jeden Morgen jeden Tag manchmal jeden Freitagabend

13 Bøyning av regelmessige sterke verb i presens a) Les i Minigrammatikk § 1.2.1, side 9 og repeter hvordan regelmessige sterke verb bøyes i presens. Hør hverandre! b) Arbeid sammen to og to. Lag minidialoger muntlig slik som vist i eksemplet. Pass på at verbene blir bøyd riktig. Eksempel 1: fahren du nach Oslo A: Fährst du nach Oslo? B: Ja, ich fahre nach Oslo. schlafen du lange waschen du dich jeden Morgen laufen du schnell essen du gern Fisch geben du mir einen Euro lesen du die Zeitung sehen du den Film heute Abend


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

04-05-10

13:26

Side 25

25

Lag nå minidialoger med de samme setningene, men slik som vist i eksempel 2 og 3 nedenfor. Pass igjen på verbbøyningen. Eksempel 2: fahren Rita nach Oslo A: Fährt Rita nach Oslo? B: Ja, sie fährt nach Oslo. Eksempel 3: fahren ihr nach Oslo A: Fahrt ihr nach Oslo? B: Ja, wir fahren nach Oslo.

14 Verb-Bingo schlafen – geben – waschen – fahren – lesen Tegn et slikt skjema. I rutene skriver du inn forskjellige bøyningsformer av verbene som er angitt over. Læreren eller en av elevene er bingovert.

15 Mein Morgen Skriv en tekst hvor du forteller hva du gjør om morgenen før du går på skolen. Ta utgangspunkt i ord og setninger du finner i teksten «Der Spiegel erzählt». Du kan f.eks. begynne slik: «Mein Wecker klingelt um sieben Uhr …». 16 Konkrete Lyrik Tegn et menneske med bokstaver og ord. Begynn slik:


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

26

04-05-10

13:26

Side 26

1C

Vor dem Lesen: Slå opp på kartet på side 2 og finn byene Frankfurt og Lübeck.

Das Holstentor

Meine Ferien in Lübeck Hallo, ich heiße Mathea. Ich wohne in Frankfurt, aber meine Großeltern wohnen in Lübeck. Deshalb verbringe ich jedes Jahr meine Sommerferien dort. Wenn das Wetter schön ist, gehen wir natürlich baden. Ich möchte schwimmen, mich sonnen und braun werden. Da fahren wir immer nach Travemünde an den Ostseestrand. Dort gibt es auch ein Freibad mit Meereswasser und mit einer 105 m langen Riesenrutsche. Am Fährhafen sehe ich mir auch die großen Fähren aus Skandinavien und aus Estland an. Ich fahre auch gern Wasserski. In Süsel gibt es einen Wasserskilift. Das macht Spaß! Nächstes Jahr will ich ein Wakeboard probieren. Die Altstadt in Lübeck ist besonders interessant. Da muss man über eine Brücke gehen, die «Puppenbrücke» und dann durch das Holstentor. Die Stadt war früher eine Festung und das Holstentor war ein Teil der Stadtmauer. Das Tor hat bis zu 3,50 m dicke Mauern.


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

04-05-10

13:26

Side 27

27

Das Lübecker Rathaus

Auf dem Marktplatz steht das schöne, alte Lübecker Rathaus. Am Wochenende kann man dort ohne Hektik durch die Altstadt bummeln. Da ist die Innenstadt «autofrei». Ich gehe gern mit meinen Großeltern ins Cafe «Niederegger». Dort gibt es Lübecks süße Spezialität, das Marzipan. Den Lübecker Hafen finde ich auch interessant. Lübeck war im Mittelalter die tonangebende Hansestadt. Da lagen hier im Hafen viele Segelschiffe mit Waren aus aller Welt. Heute ist der Handel nicht mehr so wichtig wie früher. Aber im Hafen sieht man immer noch viele stolze Segelschiffe.Von hier aus mache ich oft mit meinen Großeltern einen Bootsausflug rund um die Lübecker Altstadt. Ich fahre sehr gerne nach Lübeck. Die Stadt ist interessant und ich fühle mich wohl bei meinen Großeltern.

PARTNERARBEIT Dere er på ferie i nærheten av Lübeck og vil gjerne stå på vannski. Gå inn på internettadressen www.wasserski-suesel.de. Skriv ned viktig informasjon om vannskiliften i Süsel: hvordan man kommer dit med bil, litt om vannskiliften, hvor lang er sesongen, åpningstider, priser, kursmuligheter og været.


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

28

04-05-10

13:26

Side 28

1C Ein Witz «Wohin fahrt ihr denn dieses Jahr in die Ferien?» «Nach Hannover an die Ostsee.» «Aber Hannover liegt doch nicht an der Ostsee!» «Ach, deshalb müssen wir immer so weit zum Strand laufen!»

17 Richtig oder falsch Les utsagnene og skriv om de er riktige eller ikke. Bruk uttrykkene richtig og falsch. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

AUFGABEN

Wenn wir baden, fahren wir an den Nordseestrand. In Lübeck kann man Wasserski fahren. Lübeck ist eine alte Hansestadt. Das Holstentor war ein Teil von der Stadtmauer. Das Tor hat bis zu 4 m dicke Mauern. Am Wochenende sind viele Autos in der Altstadt. Lübecks süße Spezialität ist die Lübecker Schokolade. Heute sieht man keine Segelschiffe mehr im Hafen. Der Handel ist heute nicht mehr so wichtig wie früher. Das alte Rathaus steht auf dem Markt.

18 Entschuldigung, wie komme ich zum Rathaus? Arbeid sammen to og to. Spør hverandre om veien til banken, posten og andre steder, slik det er vist i eksemplet under: A: Entschuldigung, wie komme ich zur Bank (zur Post, zum Kino, zum Hotel Lübeck)? B: Gehen Sie geradeaus. Dann die erste (die zweite, die dritte, die vierte) Straße rechts (links).


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

04-05-10

13:26

Side 29

1D Hörübung Wer ist das? Du hører nå en beskrivelse av to personer som er avbildet her. Hvilke personer er det?

Person 1… 2…

A

B

C

D

E

F

29


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

30

04-05-10

13:26

Side 30

1D Ich kann … y y y y y y y y y y

beskrive utseendet til et menneske fortelle om mine gjøremål om morgenen fortelle noen fakta om Lübeck bruke internett for å finne relevant informasjon spørre om veien bruke imperativ bøye haben og sein i presens bøye svake og sterke verb i presens bruke eiendomsordene uttale følgende lyder: ei, ie, au, äu og eu

Slik lærer jeg tysk Ord er grunnlaget i et språk. Derfor er det viktig at du lærer glosene. Her er noen flere ideer til hvordan du kan lære gloser: y y

y

y y

y y

Du kan skrive setninger, hvor du bruker ord som du vil øve. Du kan lage en tegning over et bestemt tema og skrive navnene på alle de tingene du har tegnet. Sett tegningen inn i mappen din eller heng den opp i klasserommet. Du kan lage brikker til et dominospill. På den ene halvdelen står et tysk ord, på den andre halvdelen et norsk ord eller en tegning. Du kan lage et kryssord med de ordene du vil trene på. Du kan finne ord som betyr det motsatte, f.eks. groß/klein, sitzen/stehen … Du kan skrive et dikt med ordene. Du kan lage et ordkartotek. Du skriver ord og vendinger på små stykker papp, tysk på den ene siden og norsk på den andre siden. Du kan sette dem i alfabetisk rekkefølge.


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

04-05-10

13:26

Side 31

31

Vokabeln Text 1A gesucht her: ettersøkt der Parkplatz, -e* parkeringsplassen schmutzig skitten gucken se Guck mal! Se der! glauben tro Du spinnst wohl! Du tuller! gehören tilhøre Das Auto gehört ihnen. De eier bilen. sich nähern nærme seg

Text 1B der Spiegel, - speilet die Wand, -e* veggen weil fordi die Ruhe roen betrachten betrakte besonders spesielt als erste som førstemann hübsch pen blass bleik

(Ordene i kursiv skal du bare forstå. De hører ikke med i det obligatoriske ordforrådet i denne boka.)

die Schulter, -n skulderen der Arm, -e armen das Bein, -e beinet der Ring, -e ringen das Gesicht, -er ansiktet die Sommersprossen (pl) fregner der Kopf, -e* hodet der Bauch, -e* buken, magen die Nase, -n nesa die Glatze, -n måne (dvs. skallet isse) die Aktentasche, -n dokumentmappen der Verbrecher, - forbryteren

der Quatsch sludder, tull das Gespenst,-er spøkelset am helllichten Tag midt på lyse dagen die Weile stunden der Rücken, - ryggen die Nachricht, -en nyheten wurde … gestohlen ble stjålet darum om den/det, derfor, her: om der Zeuge, -n vitnet

aufwecken vekke opp die Schminke, -n sminken das Parfüm, -s parfymen das Duschen dusjinga zufrieden tilfreds die Hüfte, -n hofta der Po, -s (fork.: der Popo) baken der Unsinn tullet die Figur, -en figuren der Pickel, - kvisa

die Stirn, -en panna eincremen smøre inn der Hals, -e* halsen die Hautcreme, -s hudkremen ungeduldig utålmodig murmeln mumle Dann ist er an der Reihe. Så er det hans tur. sich kämmen kamme seg sich rasieren barbere seg der Muskel, -n muskelen


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

04-05-10

13:26

Side 32

32

Text 1C die Ferien (pl) ferien verbringen tilbringe wenn når die Ostsee Østersjøen der Strand, -e* stranda das Meer, -e havet die Riesenrutsche, -n den kjempestore sklia die Fähre, -n ferja

die Brücke, -n broen das Tor, -e porten die Festung, -en festningen die Mauer, -n muren der Marktplatz, -e* markedsplassen das Rathaus, -er* rådhuset bummeln slentre (i byen, ikke i naturen) süß søt die Spezialität, -en spesialiteten

das Marzipan marsipanen der Hafen, -* havna das Mittelalter middelalderen tonangebend ledende das Segelschiff, -e seilskipet die Ware, -n varen aus aller Welt fra hele verden stolz stolt ich fühle mich wohl jeg trives


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

04-05-10

13:26

Side 33

33

Grammatik Bestemmelsesord: Eiendomsord Eiendomsordene forteller oss hvem som eier eller har noe: Das ist mein Auto. Sie verkauft ihre Produkte. Formen

Det er min bil. Hun selger produktene sine.

hankjønn

hunkjønn intetkjønn

flertall

mein dein sein ihr sein

meine deine seine ihre seine

mein dein sein ihr sein

meine deine seine ihre seine

min, mi, mitt, mine din, di, ditt, dine hans, dens, dets hennes, sin, si, sitt, sine dens, dets, sin, sitt, sine

Flertall 1. person

unser

unser

euer

3. person Høflig tiltale

ihr Ihr

unsere (unsre) eure (euere) ihre Ihre

vår, vårt, våre

2. person

unsere (unsre) eure (euere) ihre Ihre

Entall 1. person 2. person 3. person

euer ihr Ihr

deres deres, sin, si, sitt, sine Deres

Merk deg at på tysk fins to ord for sin (si, sitt, sine): sein og ihr. Eieren, det vil si det ordet sein og ihr viser tilbake til, avgjør hvilket ord som skal brukes. • Når «eieren» er et hankjønns- eller et intetkjønnsord, bruker vi sein. Der Mann verkauft sein Fahrrad. Das Mädchen verkauft sein Fahrrad nicht.

Mannen selger sykkelen sin. Jenta selger ikke sykkelen sin.

• Når «eieren» er et hunkjønnsord, eller når det er flere eiere, bruker vi ihr. Dagmar verkauft ihr Auto. Sie verkaufen ihr Auto nicht.

Dagmar selger bilen sin. De selger ikke bilen sin.


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

04-05-10

13:27

Side 34

rtyrtyrt yrtyrtyr L E K T I O N 2 (zwei):


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

04-05-10

13:27

Side 35

rtyrtyrty yrtyrtyrt Tiere TEX T 2 A: Polly Papagei

side 36

TEXT 2B: Der Wolf und die sieben Geißlein

side 41

TEXT 2C: Der Hagenbeck Tierpark

side 48

HÖRÜBUNG 2D: Das kleine Krokodil

side 53

LIED: Auf einem Baum ein Kuckuck saß

side 38

Vokabeln / Grammatik

side 54

Kommunikasjon

Kultur

Språklæring

Grammatikk

kunne klasseromsord og -uttrykk y kunne føre en enkel telefonsamtale y kunne føre en enkel samtale om kjæledyr

y

synge en tysk sang y forstå en tysk vits y kjenne igjen eventyret «Ulven og de sju geitekillingene» y forstå et tysk dikt

y

hvilke ord for dyr er transparente ord? y hvordan lære seg nye ord og uttrykk? y hvordan lytte aktivt? y hvordan trekke ut hovedinnholdet i en tekst? y hva kan jeg etter leksjon 2?

y

y

analyse y repetisjon av nominativ og akkusativ y eiendomsord i nominativ og akkusativ y uttale av sp, st, sch og ch y gradbøyning av adjektiv


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

36

04-05-10

13:27

Side 36

2A Vor dem Lesen: Mange tyske og norske ord er ganske like. Greier du å oversette ordene nedenfor til norsk? der Papagei der Vogel der Affe der Goldfisch der Elch die Kuh das Schwein die Maus

Polly Papagei Bei Familie Kroll wird eifrig diskutiert. Sie möchten sich ein Haustier anschaffen. Die Frage ist nur, welches? Die kleine Thea möchte ein Kaninchen haben. Der Vater und Robert möchten einen Jagdhund haben und Doris liebt Katzen. Die Mutter aber denkt praktisch. Mutter: «Solche großen Tiere brauchen viel Platz. Wir haben nur eine kleine Wohnung und keinen Garten. Ich schlage vor, wir kaufen einen Wellensittich oder einen anderen Vogel. Die machen nicht so viel Arbeit.»


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

04-05-10

13:27

Side 37

37

Am Samstag geht die ganze Familie in den Tierladen. Dort gibt es viele verschiedene Tiere: Kaninchen, Meerschweinchen, Mäuse, Hamster, Schlangen, Hunde, Katzen und viele verschiedene Vögel und Fische. Thea bleibt vor einem bunten Papagei stehen: «Der gefällt mir! Spricht er?» «Spricht er, spricht er?» wiederholt der Papagei mit kreischender Stimme. Die beiden Mädchen sind begeistert und nach wenigen Minuten fahren sie nach Hause mit dem Käfig und mit Polly Papagei. Polly ist sehr intelligent. Sie wiederholt alles, was gesagt wird und bald ist sie der Liebling der Straße. Schimpfwörter wiederholt sie besonders gern. Wenn sich die Kinder streiten ruft sie den ganzen Nachmittag «Idiot!» und «Dummkopf!» Die Kinder finden das lustig, aber die Mutter findet das peinlich, wenn sie Besuch hat. Auch da ruft Polly «Idiot!» und «Dummkopf!» und viele andere Schimpfwörter. (…) Eines Nachmittags geschieht Folgendes: Thea: «Da kommt die dicke Frau Müller!» Mutti: «Sei still, Thea! So was sagt man doch nicht.» Es klingelt an der Tür. Die Mutter öffnet und sagt höflich: «Guten Tag, Frau Müller! Kommen Sie bitte herein.» Aus dem Wohnzimmer hören sie eine kreischende Stimme: «Die dicke Frau Müller, die dicke Frau Müller!» Die Mutter wird rot im Gesicht, und Frau Müller geht beleidigt nach Hause. Am selben Tag ist Polly wieder zurück im Tierladen und ruft immer wieder «Der Papagei muss weg! Der Papagei muss weg!»

Der Papagei muss weg …

Der Papagei muss weg …


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

38

04-05-10

13:27

Side 38

2A PARTNERARBEIT Arbeid sammen to og to. a) Skriv ned minst seks faktasetninger fra teksten. b) Sammenlikn setningene dine med setningene til partneren din. c) Gjenfortell historien for hverandre ved hjelp av faktasetningene.

LIED

FAKTA Eine Promenadenmischung er det tyske ordet for en hund av blandingsrase

Auf einem Baum ein Kuckuck saß Auf einem Baum ein Kuckuck – Simsaladim bamba saladu saladim auf einem Baum ein Kuckuck saß

Und als ein Jahr vergangen – Simsaladim bamba saladu saladim Und als ein Jahr vergangen war.

Da kam ein junger Jäger – Simsaladim bamba saladu saladim Da kam ein junger Jägersmann.

Da war der Kuckuck wieder – Simsaladim bamba saladu saladim Da war der Kuckuck wieder da.

Der schoss den armen Kuckuck – Simsaladim bamba saladu saladim Der schoss den armen Kuckuck tot.

AUFGABEN

1 Analyse: subjekt, verbal, direkte objekt og predikativ a) Finn subjekt, verbal og direkte objekt i følgende setninger: 1 2 3 4 5

Der Junge küsst das Mädchen. Ich mache die Hausaufgaben um fünf Uhr. Kennst du den Mann da? Peter kauft einen BMW. Jürgen und Renate besuchen die Großeltern in Berlin.

b) I forbindelse med verbene sein, werden og bleiben får vi setningsleddet predikativ som står i nominativ. S V PIV Eks.: Er ist ein Mann. Forklar forskjellen på disse to setningene: 1 Paul ist der Elch. 2 Paul isst den Elch.


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

04-05-10

13:27

Side 39

39

2 Ein Rebus Hva står det her?

3 Repetisjon av nominativ og akkusativ av den ubestemte og den bestemte artikkel Repeter nominativ og akkusativ av den ubestemte og den bestemte artikkelen. a) Arbeid sammen to og to og spør og svar som vist i eksemplet. Anette er subjekt i både spørsmålene og svarene. Bytt på å være A og B. Beispiel: A: Was schreibt Anette? B: Anette schreibt einen Brief. 1 2 3 4 5 6

kaufen fotografieren holen lesen machen trinken

Computer (m) Haus (n) Koffer (m) Buch (n) Hausaufgaben (pl) Limonade (f)

b) Sett inn nominativ- eller akkusativformen av den ubestemte og den bestemte artikkelen. Petra hat e… Hund (m). D… Hund ist braun und ziemlich groß. Petra liebt d… Hund sehr. Jeden Tag holt sie e… Knochen (m) für d… Hund. Er frisst d… Knochen und bellt zufrieden. Petras Freund Rolf hat e… Katze (f). D… Katze ist grau und klein. Petra besucht oft d… Freund (m). Dann nimmt sie d… Hund mit. D… Katze mag d… Hund. D… Katze und d… Hund sind also auch gute Freunde.


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

40

04-05-10

13:27

Side 40

2A 4 Aussprache: sp, st, sch, ch a) Gjenta ordene etter cd-en. Schüler Stunde

später Buch

stehen schon

ich Bauch

auch sprechen

schnell Sprache

b) Lag fire setninger som inneholder noen av ordene i oppgave 4a). c) Arbeid sammen to og to. Elev A leser opp setningene sine. Elev B skriver dem ned. Bytt roller og rett for hverandre til slutt.

5 Sätze Setningsdelene i kolonne A og B hører sammen, men setningsdelene i kolonne B står i feil rekkefølge. Finn de setningsdelene som hører sammen. A 1 2 3 4 5 6

Jungen unger bellt bjeffer

Die Familie Tomanski hat Wenn die Familie verreist ist Der Onkel wohnt in Köln Der Onkel weiß Die Familie bleibt Der Onkel ist ein richtiger Tierfreund

B a b c d e f

aber er kommt aus Norwegen. zwei Wochen und sechs Tage in Italien. kommt der Onkel und versorgt den Hund. und geht jeden Tag mit dem Hund spazieren. wo der Schlüssel für ihr Haus ist. ein Ferienhaus in Italien.

Ein Witz Eine Maus geht mit ihren Jungen spazieren. Plötzlich kommt eine Katze um die Ecke. Die Mäusemutter stellt sich auf die Hinterbeine und bellt wie ein Hund: Wau wau! Da rennt die Katze weg, und die Maus sagt zu ihren Kindern: «Seht ihr – Fremdsprachen muss man können.»


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

04-05-10

13:27

Side 41

2B

Der Wolf und die sieben Geißlein Im 19. Jahrhundert sammelten die Brüder Jacob und Wilhelm Grimm aus Kassel in Deutschland viele Märchen. In dem Buch «Kinder- und Hausmärchen» steht auch dieses Märchen: Der Wolf Die sieben Geißlein Das kleine Geißlein Die Ziegenmutter Der Erzähler

W G G Z E

E: Es war einmal eine alte Ziege. Sie hatte sieben junge Geißlein. Eines Tages wollte sie in den Wald gehen und Futter holen. Z: Liebe Kinder, ich will hinaus in den Wald gehen. Nehmt euch in Acht vor dem Wolf. Er verstellt sich oft, aber ihr könnt ihn an seiner rauen Stimme und an seinen schwarzen Füßen erkennen. G: Liebe Mutter, wir werden uns schon in Acht nehmen. E: Bald klopft jemand an die Tür und ruft: W:(mit rauer Stimme) Macht auf, ihr lieben Kinder! Eure liebe Mutter ist da. G: Wir machen nicht auf! Du bist nicht unsere Mutter. Die hat eine liebliche Stimme, aber deine Stimme ist rau. Du bist der Wolf. E: Da geht der Wolf zu einem Kaufmann und kauft sich ein Stück Kreide. Er frisst die Kreide und seine Stimme wird lieblich. Jetzt geht er zurück und klopft wieder an die Tür. W:Macht auf, ihr lieben Kinder! Eure Mutter ist da. E: Aber die Geißlein sehen seine schwarze Pfote im Fenster. G: Wir machen nicht auf! Unsere Mutter hat keinen schwarzen Fuß wie du. Du bist der Wolf.

Vor dem Lesen: Hvilke tyske folkeeventyr kjenner du?

41


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

42

04-05-10

13:27

Side 42

2B E: Da läuft der Wolf zu einem Bäcker. Der Bäcker streicht Teig auf die Pfote und streut Mehl darüber. Jetzt geht der Wolf zum dritten Mal zu der Haustür und klopft an. W:Macht auf, Kinder! Eure liebe Mutter ist da. G: Zeig uns erst deine Pfote. E: Der Wolf legt seine Pfote ins Fenster. Sie ist weiß. Jetzt machen sie die Tür auf und der Wolf kommt herein. Da erschrecken sie alle und wollen sich verstecken. Aber der Wolf findet sie und schluckt sie hungrig hinunter. Nur das jüngste in dem Uhrkasten findet er nicht. Jetzt ist er satt. Er legt sich draußen unter einen Baum und schläft. Nicht lange danach kommt die alte Ziegenmutter nach Hause. Z: Was ist hier los? Wo sind meine lieben Kinder? G: Liebe Mutter, ich bin im Uhrkasten. E: Sie holt das kleine Geißlein aus dem Uhrkasten. Sie umarmt es und weint vor Freude. Z: Aber wo sind die anderen? G: Der Wolf war da. Er hat sie alle gefressen. Z: Oh, meine armen Kinder! (Sie weint.) G: Mutter siehst du? Da draußen liegt der Wolf. Er schläft. Z: Es bewegt sich etwas im Wolfsbauch. Vielleicht leben meine Kinder noch? Hol Schere, Nadel und Faden, Kind. Ich will versuchen sie zu retten. E: Die Ziegenmutter schneidet dem Wolf den Bauch auf. Da kommen alle sechs Geißlein heraus. Sie umarmen ihre Mutter. Z: Jetzt geht und sucht große Steine. E: Die Geißlein bringen viele große Steine und die Ziegenmutter steckt die Steine in den Bauch von dem Wolf. Dann näht sie den Bauch wieder zu. Endlich wacht der Wolf auf. Er hat Durst, also geht er zum Brunnen und will Wasser trinken. Er bückt sich über das Wasser. Da fällt er in den Brunnen hinein. Die Ziegenmutter und die sieben Geißlein tanzen um den Brunnen vor Freude.

PARTNERARBEIT Arbeid sammen i grupper på fem. Øv på skuespillet og framfør det for resten av elevene.


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

04-05-10

13:27

Side 43

43

AUFGABEN 6 Gradbøyning av adjektiv Les om gradbøyning av adjektiv side 57. a) Sett inn den riktige formen av adjektivene i parentes. 1 Dein Bruder ist sehr … (liten), aber meine Schwester ist noch … (mindre). 2 Du kommst heute … (sent) nach Hause. Ja, aber morgen komme ich noch … (senere). 3 Mein Bruder ist sehr … (sterk). Aber mein Vater ist noch … (sterkere). 4 Du bist heute so … (trist). Ja, aber meine Mutter ist noch … (tristere). 5 Das Brot ist … (fersk), aber die Brötchen sind noch … (ferskere). 6 Die Kinder sind schon ziemlich … (stor), aber nächstes Jahr sind sie noch … (større). 7 Unser Auto ist … (gammel), aber euer Auto ist noch … (eldre). b) Arbeid sammen to og to. Se på bildene og lag setninger som vist i eksemplet: A Der Elch ist groß. B Aber der Elefant ist größer als der Elch.

groß

schlau

der Elch – der Elefant

der Fuchs – das Pferd

klein

alt

der Hase – die Maus

die Kuh – die Katze


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

44

04-05-10

13:27

Side 44

2B

schnell

dick

der Luchs – das Reh

das Swein – das Nilpferd

Huhn høne Gans gås Säugetier pattedyr Gebiet område Zweig gren Mohrrüben gulrøtter Wald skog

billig

der Papagei – der Hamster

intelligent

der Hund – der Affe

7 Tiere I disse tekstene forteller tre dyr om seg selv. Hva heter dyrene? Navnene på de ulike dyrene finner du i oppgave 6b). a) Ich lebe im Wald und bin etwa 70–75 cm lang. Ich fresse gern Hasen, Vögel und kleine Tiere. Ein Huhn oder eine Gans stehle ich auch ab und zu. Ich bin sehr schlau. Mein Pelz ist rötlich und hinten am Schwanz habe ich einen weißen Fleck. b) Ich bin das größte Säugetier in Europa. Ich kann bis zu 700 kg wiegen. Ich lebe im Wald, aber im Winter suche ich auch bewohnte Gebiete auf. Ich fresse Gras, Laub und Zweige. c) Ich bin etwa 50–60 cm lang und lebe überall in Deutschland und in Norwegen. Ich fresse am liebsten Gras, Löwenzahnblätter und Mohrrüben. Meine Vorder- und Hinterbeine sind unterschiedlich lang. Im Sommer ist mein Pelz graubraun, aber im Winter ist er weiß.


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

04-05-10

13:27

Side 45

45

8 Mein Lieblingstier Tegn et bilde av yndlingsdyret ditt. Det kan være et virkelig dyr eller et fabeldyr. Skriv en tekst eller et dikt om det, og presenter dyret for de andre elevene. Beispiel: Mein Lieblingstier Mein Lieblingtier ist

braun, und klein

Mein Tier hat eine spitze Schnauze und einen langen Schwanz Mein Lieblingstier kann laufen und Käse essen Mein Lieblingstier lebt überall … Mein Lieblingstier ist eine Maus …

9 gut – besser – am besten Se på oversikten over hovedretter og drikker. Skriv hvilken hovedrett og drikke du syns er god, hvilken som er bedre, og hvilken som er best. Bruk dette mønsteret: Spagetti schmeckt gut. … schmeckt besser. Aber … schmeckt am besten. Hauptgerichte Spagetti Bratwurst Wiener Schnitzel Pizza Pfannkuchen Nudelsuppe Fisch Schweinebraten

Getränke Cola Wasser Milch Apfelsaft Fanta Tee Kaffee Kakao Orangensaft


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

46

04-05-10

13:28

Side 46

2B 10 Ein Gespräch Stefanie ønsker seg inderlig en hund. Hun prøver å overtale foreldrene til å kjøpe en hund. Samtalen mellom Stefanie og faren står hulter til bulter. Finn den riktige rekkefølgen. Den første replikken i samtalen står i kursiv. Når du har funnet den riktige rekkefølgen på samtalen, vil bokstavene i margen bli et dyr. Hvilket? N A * I H K E N

Der Vater: Stefanie: Stefanie: Stefanie: Der Vater: Der Vater: Stefanie: Der Vater:

C Stefanie: N Der Vater:

Einen Hund zu haben bedeutet Verantwortung. Hunde sind so klug. Bitte, sag ja! Ich will einen Hund haben. Ich weiß. Was sagt deine Mutter dazu? Warum gerade einen Hund? Ich weiß nicht. Bitte, bitte! Sag ja, Vati! Ich muss zuerst mit Mutti sprechen. Ich glaube, ein Goldfisch wäre besser. Ich tue alles. Ihr braucht überhaupt nichts zu tun. Wer geht morgens mit dem Hund raus?

b) Hvordan ender samtalen? Får Stefanie en hund? Skriv slutten på samtalen.


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

04-05-10

13:28

Side 47

47

11 Deutsch im Klassenzimmer Hva heter disse uttrykkene på tysk? Kombiner riktig norsk og tysk uttrykk. 1 2 3 4 5 6 7 8 9

Det var alt for i dag. Naturligvis ikke. Vær stille! Nå er det friminutt. På hvilken side? Er det noen borte i dag? Er dette riktig? Det er vel ikke riktig? Har dere forstått alt?

Jetzt ist Pause. Fehlt jemand heute? Ist alles klar? Stimmt das so? Das war es für heute. Seid bitte still! Natürlich nicht. Auf welcher Seite? Das stimmt wohl nicht?

12 Eiendomsord a) Les om eiendomsord på side 56. Lær deg hva de ulike eiendomsordene heter på tysk, og sett deretter inn riktig eiendomsord i følgende setninger: 1 2 3 4 5 6

Morgen kommt … (min) Bruder. … (vår) Tante wohnt in Hamburg. … (hennes) Wohnung (f) ist klein aber modern. Ist … (din) Katze (f) neu? Wo liegt … (deres) Sommerhaus (n)? … (hans) Jacke (f) ist teuer.

b) Les om bøyning av eiendomsord på side 56. Sett inn den riktige formen av eiendomsordene i følgende setninger. Her må du analysere setningene først for å finne ut om eiendomsordet skal stå i nominativ eller akkusativ. 1 2 3 4 5 6

Wir besuchen … (din) Onkel in Berlin (m). Hans kennt … (deres) Eltern (pl). Wie heißt … (hennes) Hund (m)? Wir müssen … (vår) Auto (n) verkaufen. Ich liebe … (min) Papagei (m). Fransiska mag … (deres) Hund (m).


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

48

04-05-10

13:28

Side 48

2C

Vor dem Lesen: Hvilke dyreparker kjenner du til? I hvilke land ligger disse dyreparkene?

Der Hagenbeck Tierpark Hamburg, den 18. Mai 2007 Lieber Olav, wie geht’s dir? Mir geht’s gut! Hier in Hamburg haben wir schönes Sommerwetter. Morgen geht meine Klasse in den Tierpark Hagenbeck. Ich freue mich darauf. Dieser Tierpark ist weltberühmt. Ich glaube, er ist der schönste Tierpark in Europa. Bei Hagenbecks leben die Tiere beinahe frei. Sie sind nicht hinter Gittern oder Glaswänden. Sie leben in Freigehegen mit Gräben als Begrenzung.


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

04-05-10

13:28

Side 49

49

Stell dir vor, Hagenbecks Tierpark hat etwa 2500 Tiere. Da gibt es Giraffen, Papageien, Tiger, Affen, Ponys, Walrosse und Fische. Ich finde die Affen sehr lustig. Diesen Sommer kam ein Giraffenbaby zur Welt. Das wollen wir uns auch ansehen. Der Tierpark hat das ganze Jahr geöffnet. Zu jeder Jahreszeit erlebt man etwas Anderes. Im Winter muss man viele Tiere in ihren geheizten Warmhäusern besuchen. Die Affen sind dann in dem neuen Orang-Utan-Haus. Da wohnen jetzt 14 Tiere unter einer riesigen Kuppel. Die Kuppel hat einen Durchmesser von 32 m und ist 16 m hoch. Hagenbeck hat nicht nur Tiere. Meine kleine Schwester nimmt gern die Märchenbahn, wo sie zum Beispiel Schneewittchen treffen kann. Und natürlich ist auch die Zooschule populär. Wenn wir müde sind, gehen wir auf den Spielplatz im Park.


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

50

04-05-10

13:28

Side 50

2C

Obwohl die Anlage nur 25 Hektar groß ist, brauchen wir für den Besuch mindestens einen halben Tag. So, jetzt muss ich aber Schluss machen. Schreib bald. Ich möchte wissen, ob es in Oslo einen Tierpark gibt. Viele Grüße von Stefan

PARTNERARBEIT Arbeid sammen to og to. Hver av dere velger to av bildene til tekst 2C. Fortell hverandre hva dere ser på bildene (farger, størrelser, dyr osv.) og hva som skjer på bildene.

Hjelpeord: links

hinten in der Mitte vorne

rechts

13 Schlüsselwörter Noter ned ti nøkkelord eller lag et tankekart til tekst 2C. 14 Der Hagenbeck Tierpark Gå inn på nettsiden til Hagenbecks Tierpark. Adresse: www.hagenbeck.de Finn ut mer om en eller flere av attraksjonene i dyreparken. Hva koster det å komme inn i dyrehagen? Når er dyreparken åpen i vinter- og sommerhalvåret? Er det blitt født noen dyreunger i det siste? Finn navnet på andre store dyreparker i Tyskland (www.tiergaerten.de).


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

04-05-10

13:28

Side 51

51

AUFGABEN 15 Wer ist der Affe im rosa Pullover? Fünf Affen sitzen auf einem Zweig (A, B, C, D und E). Sie heißen Bibbi, Betty, Billy, Jack und Jochen. Jeder Affe trägt ein Kleidungsstück. Einer trägt ein Kleid. Die Anderen tragen Jeans, ein Hemd, einen Pullover und ein T-Shirt. Die Kleidungsstücke haben verschiedene Farben: rosa, gelb, grün, blau und rot. Wie heißt der Affe im rosa Pullover? Du bekommst sechs Tipps!

1. Bibbi trägt immer Jeans. Neben ihr sitzen ein Affe in rot und Betty. Betty sitzt nicht auf Platz A. 2. Ein Affe trägt ein T-Shirt. Billy sitzt zwei Plätze im Alphabet davor (foran). 3. Jack heißt der Affe auf Platz D. 4. Kein Affe am Ende des Zweiges trägt das grüne Hemd. 5. Ein Affe in blau sitzt zwei Plätze neben Jochen. 6. Das Kleid ist nicht gelb. Der Affe auf Platz E trägt kein (ingen) Kleid. Tegn av skjemaet og finn ut hvilken av apene som har på seg den rosa genseren. Platz: A Name: Farbe: Kleidungsstück:

B Bibbi

C

Jeans

T-shirt

D

E


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

52

04-05-10

13:28

Side 52

2C 16 Im Tierpark Studer bildene og skriv en tekst til hvert bilde, eller en sammenhengende fortelling.

1.

Følgende ord kan være til hjelp: im Tierpark i dyreparken, der Löwe løven, hungrig sulten, fressen spise (om dyr), die Dame schmeckt nicht gut dama smaker ikke godt, glücklich lykkelig, lächeln smile, traurig trist, füttern mate/fôre, ausspucken spytte ut

2. 17 Wörter a) Hvilke gloser fra tekst 2A og 2B har gjemt seg her?

3.

B___

__M_R

_Ä____

D____E_

S_____H__

b) Lag liknende oppgaver med andre ord fra denne leksjonen. Bytt oppgaver med en medelev. Denne oppgaven kan også gjennomføres etter «hangman»-prinsippet.

4.

5.

6.


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

04-05-10

13:28

Side 53

2D Hörübung: Das kleine Krokodil Få kopi av sangen av læreren din. Lytt til sangen og skriv inn de ordene som mangler. Syng sangen!

Ich kann …

Slik lærer jeg tysk

Få kopi av vurderingsark av læreren din.

Hva har du mest nytte av når du skal skrive en tekst på tysk? Velg de tre tingene som du benytter mest:

y y y

y

y y y

y

navn på ulike dyr på tysk noen klasseromsuttrykk det tyske eventyret «Der Wolf und die sieben Geißlein» fortelle om yndlingsdyret mitt på tysk gradbøyning av adjektiv bøyning av eiendomsord finne setningsleddene: subjekt, verbal, direkte objekt og predikativ i en setning uttale av sp, st, sch, ch

y

y

y y y y

y

y

å skrive stikkord til temaet jeg skal skrive om å få bilder/illustrasjoner (f.eks. en bildeserie) å lage et tankekart å få en eksempeltekst å få hjelpespørsmål å få oppgitt noen nøkkelsetninger å få oppgitt noen nyttige uttrykk å få oppgitt sentrale nettadresser

53


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

04-05-10

13:28

Side 54

54

Vokabeln Text 2A der Papagei, -en papegøyen das Haustier, -e husdyret anschaffen anskaffe die Frage, -n spørsmålet das Kaninchen, - kaninen der Jagdhund, -e jakthunden begeistert begeistret die Katze, -en katten praktisch praktisk brauchen trenge, behøve der Platz, -e* plassen vorschlagen foreslå

Text 2B das Jahrhundert, -e århundret der Dichter, - dikteren der Wissenschaftler, vitenskapsmannen gaben, pret. av geben ga heraus ut das Geißlein, - geitekillingen die Ziege, -n geita der Wald, -er* skogen das Futter fôret nehmt euch in Acht ta dere i akt sich verstellen gjøre seg til, gjøre seg ukjennelig, fordreie

(Ordene i kursiv skal du bare forstå. De hører ikke med i det obligatoriske ordforrådet i denne boka.)

der Wellensittich, -e undulaten der Vogel, -e* fuglen der Tierladen, -* dyrebutikken das Meerschweinchen, marsvinet die Maus, -e* musa der Hamster, - hamsteren die Schlange, -n slangen der Fisch, -e fisken bunt fargeglad, mangefarget gefallen like, tiltale Der gefällt mir! Den liker jeg! wiederholen gjenta

kreischend skrikende die Stimme, -n stemmen der Käfig, -e buret der Liebling, -e yndlingen das Schimpfwort, -er* skjellsordet besonders spesielt, særlig sich streiten krangle, trette peinlich pinlig geschehen hende, skje beleidigt fornærmet selben samme immer wieder igjen og igjen, stadig vekk weg bort, vekk

rau ru der Fuß, -e* foten erkennen kjenne igjen, erkjenne klopfen banke lieblich yndig, elskverdig der Kaufmann (die Kaufleute) kjøpmannen das Stück, -e stykket die Pfote, -n labben der Bäcker, - bakeren streichen stryke der Teig, -e deigen streuen strø darüber over den herein inn erschrecken bli forskrekket

sich verstecken gjemme seg schlucken sluke, svelge hinunter ned draußen ute der Baum, -e* treet danach deretter, etter det Was ist hier los? Hva er det som står på her? die Unordnung rotet der Uhrkasten, -* urkassen umarmen omfavne, ta omkring weinen gråte vor Freude av glede ist geschehen har hendt hat gefressen har spist (om dyr) hat gefunden har funnet


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

04-05-10

13:28

Side 55

55

die Wiese, -n enga der Bauch, -e* magen die Schere, -n saksa die Nadel, -n nåla

der Faden, -* tråden retten redde schneiden skjære nähen sy

der Brunnen, - brønnen sich bücken bøye seg ertrinken drukne

Text 2C

sich vorstellen tenke/forestille seg die Giraffe, -n sjiraffen der Papagei, -en papegøyen der Tiger, - tigeren der Affe, -n apen das Pony, -s ponnyen das Walross, -e hvalrossen lustig morsom ansehen se på, betrakte erleben oppleve geheizt oppvarmet das Orang-Utan-Haus, -er* orangutanghuset

riesig kjempestor der Durchmesser, diameteren, tverrsnittet hoch høy die Märchenbahn, -en eventyrtoget der Spielplatz, -e* lekeplassen obwohl selv om die Anlage, -n anlegget mindestens minst

der Tierpark, -s dyreparken sich auf etwas freuen glede seg til noe weltberühmt verdensberømt beinahe nesten das Gitter, - gitteret die Glaswand, -e* glassveggen das Freigehege, område uten gjerder der Graben, -* grøfta die Begrenzung, -en begrensningen


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

04-05-10

13:28

Side 56

56

Grammatik Eiendomsord Eiendomsord forteller oss hvem som eier eller har noe: Das ist mein Auto. Sie verkauft ihre Kommode.

Det er min bil. Hun selger kommoden sin.

Formen Entall 1. pers.

hankjønn

hunkjønn intetkjønn flertall

mein

meine

mein

meine

2. pers.

dein

deine

dein

deine

3. pers.

sein

seine

sein

seine

ihr

ihre

ihr

ihre

sein

seine

sein

seine

Flertall 1. pers.

unser

unser

2. pers.euer

euer

3. pers.

ihr

unsere (unsre) eure (euere) ihre

ihr

unsere (unsre) eure (euere) ihre

Ihre

Ihr

Ihre

Høflig tiltale: Ihr

euer

min, mi, mitt, mine din, di, ditt, dine hans, sin, sitt, sine hennes, sin, sitt, sine dens, dets, sin, sitt, sine vår, vårt, våre deres deres, sin, si, sitt,sine Deres

Bøyning av eiendomsord Når eiendomsordet står foran et substantiv i entall, blir det bøyd som den ubestemte artikkelen ein. I flertall får de den samme endelsen som den bestemte artikkelen.

nominativ akkusativ

hankjønn mein meinen

hunkjønn meine meine

intetkjønn mein mein

flertall meine meine


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

04-05-10

13:28

Side 57

57

Bøyningen påvirkes av to forhold: 1 Kjønnet på substantivet som følger etter: ein Onkel/euer Onkel, eine Schwester/eure Schwester 2 Kasus, dvs. om eiendomsordet + substantivet står i nominativ, akkusativ, dativ eller genitiv. S/N Mein Vater ist nett.

Faren min er hyggelig.

S/N DO/A Meine Mutter liebt meinen Vater.

Moren min elsker faren min.

Gradbøyning av adjektiv Et adjektiv forteller hvordan noe eller noen er. Das Mädchen ist nett.

Jenta er søt.

Adjektivene har tre gradbøyningsformer: positiv, komparativ og superlativ. Positiv: Komparativ: Superlativ:

Der Pullover ist schön. Der Pullover ist schöner. Der Pullover ist der schönste / am schönsten.

På tysk gradbøyes adjektivet ved hjelp av bøyningsendinger, ikke med mer og mest, slik vi i noen tilfeller kan gjøre på norsk. Der Film «Sofies Welt» ist interessanter als der Film «Blau». Filmen «Sofies verden» er mer interessant enn filmen «Blå». • Adjektiv på -el og -er mister -e i komparativ. dunkel mørk

dunkler mørkere

der, die, das dunkelste/am dunkelsten den, det mørkeste/mørkest

teuer dyr

teurer dyrere

der, die, das teuerste/am teuersten den, det dyreste/dyrest


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

04-05-10

13:28

Side 58

58

• Adjektiv som ender på d, t, s, ß og z, får endingen -est i superlativ. Slik går bl.a.: heiß varm, bekannt kjent, mild mild, weich myk, nass våt, stolz stolt stolz stolt

stolzer stoltere

der, die, das stolzeste/am stolzesten den, det stolteste/stoltest

• En del adjektiv får omlyd i komparativ og superlativ. Slik bøyes bl.a.: alt gammel, arm fattig, jung ung, kalt kald, krank syk, lang lang, warm varm, dumm dum, klug klok, kurz kort, groß stor alt gammel

älter eldre

der, die, das älteste den, det eldste/eldst

jung ung

jünger yngre

der, die, das jüngste den, det yngste/yngst

På tysk kan vi bruke der, die, das + superlativ eller am + superlativ når adjektivet står som predikativ. Hvis subjektet sammenliknes med andre, må vi bruke der- (die-, das-)formen. I slike tilfeller kan vi på norsk sette den, det eller de foran superlativen. Am-formen brukes når noe sammenliknes med seg selv. Ilke ist im Rechnen die Beste. Ilke ist im Rechnen am besten.

Ilke er den beste/best i regning (den beste for eksempel i en gruppe). Ilke er best i regning (det er Ilkes beste fag).

Som sammenlikningskonjunksjon brukes wie i positiv og als i komparativ: Hans ist nicht so groß wie ich. Er ist größer als Kari.

Hans er ikke så lang som jeg. Han er lengre enn Kari.

Positivformen kan forsterkes med sehr (meget) og komparativformen med viel (mye): Er ist sehr stolz. Er ist viel stolzer als ich.

Han er meget stolt. Han er mye stoltere enn jeg.


NochEinmal2_Del1_92047.qxp:Skisse_MAL5_NochEinmal

04-05-10

13:28

Side 59

59

Uregelmessig gradbøyning av adjektiv positiv

komparativ

superlativ

gut god

besser bedre

der, die, das beste/am besten den, det beste/best

hoch høy

höher høyere

der, die, das höchste/am höchsten den, det høyeste/høyest

nah nær

näher nærmere

der, die, das, nächste/am nächsten den, det nærmeste/ nærmest

viel mye

mehr mer

der, die, das meiste/am meisten det meste, de fleste/ mest


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.