Kontakt Yrkesfag (kap. 1 og 2)

Page 1



EVA FRISK TONE ELISABETH GRUNDVIG SIV SØRÅS VALAND

NORSK FOR YRKESFAG VG1–VG2

BOKMÅL

Kontakt_norskbok.indb 1

27.06.2016 14.10


© CAPPELEN DAMM AS, 2014 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverkslovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med CAPPELEN DAMM AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Grafisk formgiver: Anders Bergesen / Superultraplus Designstudio Omslagsutforming: Anders Bergesen / Superultraplus Designstudio Bilder omslag: Berit Roald / NTB scanpix Sats: Framnes Tekst & Bilde AS Forlagsredaktør: Charlotte Hole Bilderedaktør: Ingrid Ellingsen Boka er satt med Calluna 10,5/15 punkt og trykt på 100 g G-Print Repro: Narayana Press, Danmark 2014 Trykk: UAB Balto-Print, Litauen 2016 Utgave 1 Opplag 3 ISBN 978-82-02-40087-3 www.cdu.no kontakt.cdu.no

Kontakt_norskbok.indb 2

27.06.2016 14.10


Kjære elev! Norskfaget handler om tekst og kommunikasjon. Du skal lære om hvordan andre kommuniserer gjennom ulike tekster, og om hvordan du selv kan bli god til å kommunisere muntlig og skriftlig. Boka du har foran deg, skal hjelpe deg til å nå kompetansemålene i læreplanen for norsk og er ment for både Vg1 og Vg2. Lærestoffet er delt inn i nivå 1 og nivå 2. Noe av nivå 2-stoffet bygger på stoffet i nivå 1, mens andre nivå 2-emner står friere. Vi foreslår at du hovedsakelig jobber med nivå 1-stoffet i Vg1 og nivå 2-stoffet i Vg2. Vi vil likevel anbefale at du repeterer en del av nivå 1-stoffet i Vg2. Kapittel 1 «Lær å lære» viser deg ulike læringsstrategier. Selv om disse blir presentert i et eget kapittel først i boka, er det viktig at du bruker disse strategiene gjennom hele skoleåret. Underveis i kapitlene foreslår vi konkrete strategier du kan bruke for å lære innholdet i bestemte avsnitt. Du står likevel fritt til å velge andre strategier dersom disse fungerer bedre for deg. Det er ikke nødvendig å jobbe med resten av kapitlene i den rekkefølgen de kommer i. Hvis du for eksempel skal jobbe med noveller, kan det være naturlig å lese om både hva som kjennetegner noveller, og hvordan du selv kan skrive en novelle. Disse temaene er behandlet i hvert sitt kapittel (kapittel 6 «Skjønnlitteratur» og kapittel 7 «Skriv tekster»). For å lykkes i norskfaget må du jobbe med tekster. Underveis i boka finner du en rekke eksempel­ tekster som du kan bruke som modeller når du skal skrive tekster selv. Bak i boka finner du en egen tekstsamling med tekster og oppgaver. Disse tekstene er ment å skulle gi deg både kunnskap og gode leseropplevelser i faget. Vi har ikke markert hvilke tekster du bør lese i Vg1 og Vg2. Noen steder har vi likevel vist til bestemte tekster underveis i kapitlene. Det kan være fordi tekstene er gode eksempler på sjangre du skal lære om, eller fordi tekstene tar opp bestemte norskfaglige temaer. Du finner tre oppgavetyper i boka: Tenk deg om eller diskuter Før du begynner å lese om et emne, er det lurt å tenke igjennom hva du vet om det fra før. Da blir det lettere å lære nytt stoff. Tenk deg om-oppgavene er ment både for å motivere deg til å lese videre og for å hjelpe deg med å hente fram kunnskap du allerede har om et emne. Fikk du med deg dette? Disse oppgavene fokuserer på det mest sentrale innholdet i avsnittene. Du kan bruke disse spørsmålene for å sjekke om du har fått med deg viktig fagstoff. Videre arbeid Gjennom disse oppgavene får du mulighet til å gå dypere inn i stoffet slik at du forstår og lærer det bedre. Lykke til med norskfaget! Hilsen Eva, Siv og Tone

Kontakt_norskbok.indb 3

27.06.2016 14.10


Innhold 1 Lær å lære............................................................................ 8 Før, under og etter lesing............................................... 10 Ulike måter å lese på.................................................. 11 Å lese en ny tekst............................................................ 15 Mens du leser................................................................. 18 Jobb med det du har lest............................................... 19 Kildekritikk...................................................................... 27 2 Teksttyper............................................................................ 30 Riktig tekst til riktig tid................................................... 32 Tekst og sjanger.............................................................. 34 Hvorfor dele inn i ulike sjangre?.................................... 36 3 Muntlige tekster.................................................................. 40 Presentasjon................................................................... 42 Å bygge opp en presentasjon..................................... 42 God bruk av presentasjonsverktøy............................ 49 Å lytte til en presentasjon.......................................... 54 Å argumentere................................................................ 56 Direkte argumentasjon............................................... 56 Indirekte argumentasjon............................................ 60 Formell debatt................................................................ 63 Presentere med overbevisning..................................... 68 Tre retoriske appellformer.......................................... 69 Muntlig kommunikasjon i arbeidslivet......................... 73 Hva er god kommunikasjon?...................................... 73 Inn i ulike roller............................................................ 78 Muntlig instruksjon..................................................... 81 4 Sammensatte tekster....................................................... 82 Tekster er mer enn bare ord ........................................ 84 Bilder............................................................................. 84 Ord og bilde................................................................... 89 Reklame......................................................................... 91 Tegneserie..................................................................... 98 Hva kjennetegner tegneserier?................................ 98 Film................................................................................ 104 Dramaturgi................................................................ 105 Bildene og lydene...................................................... 106 Musikkvideo.................................................................. 109

Kontakt_norskbok.indb 4

27.06.2016 14.10


5 Sakprosa............................................................................ 112 Sakprosa i sosiale medier............................................ 114 Blogg.......................................................................... 115 Nettdebatt................................................................. 116 Å lese, vurdere og tolke argumenterende tekster ..... 118 6 Skjønnlitteratur................................................................ 126 Episke tekster............................................................... 130 Novelle....................................................................... 130 Roman........................................................................ 131 Lyriske tekster.............................................................. 144 Dramatiske tekster ...................................................... 152 7 Skriv tekster...................................................................... 158 Sakprosa....................................................................... 160 Skriveråd for sakprosatekster................................. 160 Bruk av kilder................................................................ 166 Bildepublisering........................................................... 170 Skrivestrategier............................................................ 175 Å skrive i arbeidslivet................................................... 177 Formelt brev og e-post............................................. 177 Rapport...................................................................... 180 Møtereferat................................................................ 182 Å skrive argumenterende tekster................................ 185 Anmeldelse................................................................ 185 Leserinnlegg.............................................................. 186 Å skrive en tolkning...................................................... 190 Å skrive kreative tekster............................................... 194 Novelle....................................................................... 196 Rapptekst.................................................................. 198 Å skrive i arbeidslivet................................................... 201 Instruksjon................................................................. 201 Brosjyre...................................................................... 204 Skriving for nett......................................................... 205 Å skrive argumenterende tekster................................ 207 Artikkel....................................................................... 207 Å skrive kreative tekster............................................... 213 Kåseri......................................................................... 213 8 Språket vårt....................................................................... 218 Hva er grammatikk?..................................................... 220 Ordklasser................................................................. 221 Setningsledd............................................................. 222 Setningstyper............................................................ 224 Språkfamilier................................................................ 225 Særtrekk ved norsk språk............................................ 228

Kontakt_norskbok.indb 5

27.06.2016 14.10


Variasjon i talemålet.................................................... 232 Ungdomsspråk.......................................................... 232 Språkbruk i digitale medier......................................... 234 Guttespråk og jentespråk......................................... 235 Fagspråk........................................................................ 237 Globalisering og flerspråklighet.................................. 239 Det flerspråklige mennesket....................................... 241 Flerspråklige samfunn................................................. 242 9 Kulturmøter....................................................................... 246 Hva er kultur?................................................................ 248 Norge – et flerkulturelt samfunn................................ 250 Kulturmøter i arbeidslivet............................................ 254 10 Å søke jobb........................................................................ 258 Søknad og CV................................................................ 260 Jobbintervju.................................................................. 267

TEKSTSAMLING................................................................. 272 SAKPROSA.......................................................................... 274 Sam Asgari m. fl.: Cash for karakterer........................ 274 Celina Ekholt: Interaktiv, eller ikke noe liv.................. 276 Anonym: Surfing i mørket............................................. 278 Zlatan Ibrahimovic: Jeg er Zlatan (utdrag)................. 281 Cecilie Skog: Cecilie Skog og de tre polene (utdrag) .... 288 Amal Aden: Min drøm om frihet (utdrag).................... 291 Cecilie Mosli: Same, same, but different.................... 293 Are Kalvø: Idealnegeren............................................... 294 Selma Lønning Aarø: Hans hjerte står i brann........... 297 NTB: Arbeidsomme polakker trives i Norge................ 300 Lars Kluge: Her er den nye norsken............................. 302 Øystein Hauge: Ny norsk ordliste................................ 307 Sylfest Lomheim: Ord for alt?...................................... 309 Hadia Tajik: Tale ved opning av språkåret 2013......... 311 Lars Ole Klavestad: Dyrene på ordkloden................... 314 «Ansvarsfraskrivelse» (annonse)................................ 315 BigOne-reklame............................................................ 316

Kontakt_norskbok.indb 6

EPISKE TEKSTER............................................................... 318 Ari Behn: Surfern (novelle)........................................... 318 Bjarte Breiteig: Nå løper du (novelle).......................... 320 Suzanne Collins: Dødslekene (romanutdrag)............. 328 Cory Doctorow: Veslebror ser deg (romanutdrag)...... 332

27.06.2016 14.10


Harald Rosenløw Eeg: Yatzy (romanutdrag)............... 338 Frode Grytten: Twitternoveller..................................... 343 Gaute Heivoll: Jeg er hos deg (novelle)........................ 344 Marit Kaldhol: Alle vi (novelle)..................................... 352 Rønnaug Kleiva: Kven sin kropp er dette? (novelle)... 355 Henning Mankell: Daisy Sisters (romanutdrag)......... 357 Lars Mæhle: Sikkerstikket (novelle)............................ 361 Jo Nesbø: Tilståelsen (novelle).................................... 368 Tore Renberg: Kompani Orheim (romanutdrag)......... 377 Ingvild H. Rishøi: La stå (novelle)................................. 381 Tor Arve Røssland: Gamer (romanutdrag)................... 387 Laila Stien: Skolegutt (novelle).................................... 391 Ragnhild Aaen: Kald oktober (novelle)........................ 395 Lise Myhre: Nemi.......................................................... 399

LYRISKE TEKSTER............................................................. 400 Bertrand Besigye: Gateskateren................................. 400 Mari Boine: Natta er forbi............................................ 402 Lars Saabye Christensen: Brasil–Norge..................... 404 Gro Dahle: Hundre tusen timer.................................... 405 Kolbein Falkeid: Et rom står avlåst............................. 407 Paal-Helge Haugen: (uten tittel) ................................. 409 [Den alminnelege visdom ]....................................... 410 Jon Hjørnevik: Ekstremsport....................................... 411 Julebord i enkeltmannsføretaket............................ 412 Rolf Jacobsen: Broenes skjønnhet.............................. 413 Karpe Diem: Vestkantsvartinga................................... 415 Anne Grete Preus: Når himmelen faller ned............... 418 Anne Sexton: Ord.......................................................... 419 Hege Siri: VI.................................................................... 421 Helge Torvund: (uten tittel) .......................................... 422 Lars Vaular: OFFER....................................................... 424

DRAMATISKE TEKSTER.................................................... 427 Carl Frode Tiller: Portrett av ein varulv (utdrag)......... 427 TILLEGG.............................................................................. 434 Stikkord......................................................................... 434 Kilder............................................................................ 437 Bilder............................................................................. 439

Kontakt_norskbok.indb 7

27.06.2016 14.10


Kontakt_norskbok.indb 8

27.06.2016 14.11


1 LÆR Å LÆRE Har du tenkt over hvordan du lærer? Dette kapittelet handler om ulike måter å lese og lære på, og det presenterer noen metoder og strategier det er viktig å kjenne til og bruke når du skal lære. Her kan du lese om hva det er lurt å gjøre før du begynner å lese en tekst, om ulike metoder å bruke mens du leser teksten, og om hva du kan gjøre for å huske stoffet etter at du har lest teksten. Ved å lære å bruke ulike strategier mens du leser og jobber med fagstoff, vil du lære deg dette stoffet enda bedre.

Kontakt_norskbok.indb 9

27.06.2016 14.11


10

Nivå 1

Kontakt – norsk for yrkesfag

Før, under og etter lesing I denne delen skal du lære • om hvordan du bedre kan forstå og huske det du leser • om hvordan du kan lære ved å skrive

Tenk deg om eller diskuter Hvilken nytte har du av å være en god leser?

I alle yrker vil du ha bruk for lese­ kunnskaper.

Kontakt_norskbok.indb 10

For å fungere normalt i samfunnet i dag, må vi kunne lese. Vi er omgitt av tekster vi må forstå. I arbeidslivet vil du møte en mengde tekster, for eksempel instruksjoner, brev, arbeidsavtaler og e-poster. På skolen leser du blant annet for å lære deg fagstoff. Dette viser at vi er avhengige av å forstå teks­ tene rundt oss, og at det er en stor fordel å være en god leser.

27.06.2016 14.11


Lær å lære

Nivå 1

11

Ulike måter å lese på Når du leser en tekst, har du alltid et mål med lesingen. Det kan være å finne ut av noe du lurer på, som når du søker opp en artikkel på Wikipedia. Det kan være å finne ut om en matvare inneholder noe du er allergisk mot, eller det kan være å lære innholdet i et lærebokkapittel. Hva som er målet med lesingen, bør bestemme hvordan du leser. Vi skal her se på tre ulike måter å gjøre det på: skanning, skumlesing og nærlesing. Skanning

Skanning vil si å lese for å finne bestemt informasjon i en tekst. Dette er en rask lesemåte. Når du skanner, er det ikke meningen at du skal få med deg alt du leser. Du lar blikket gli raskt gjennom teksten på leit etter bestemte ord. Hvis du ser etter sukkerinnholdet i en appelsinjuice, skanner du for å finne ordet «sukkerinnhold». Ser du etter et bestemt navn i en kundeliste, skanner du for å finne riktig navn. Når du svarer på repetisjonsoppgaver i en lærebok, skanner du for å finne svar på spørsmålene.

Videre arbeid Skann teksten nedenfor om språk (fra kapittel 8 i denne boka) og finn ut av ­dette: 1. Hva er et førstespråk? 2. Hvor mange morsmål finnes i norsk skole i dag? 3. Hva er et fremmedspråk? Morsmål er omtrent det samme som førstespråk. Det er det språket man lærer som barn, og i de fleste tilfeller er morsmålet det språket man behersker best. I Norge har de fleste norsk som førstespråk, men det finnes mer enn 150 ulike morsmål i norsk skole i dag. En som har for eksempel somali som morsmål, har gjerne norsk som andrespråk dersom han eller hun bor i Norge. Andrespråket er det språket man mestrer nest best etter morsmålet. Med fremmedspråk mener vi et språk man studerer spesielt, og som brukes mest i et annet land enn der man bor. I Norge er det vanlig å lære engelsk, tysk, fransk eller spansk som fremmedspråk.

Kontakt_norskbok.indb 11

27.06.2016 14.11


12

Nivå 1

Kontakt – norsk for yrkesfag

Skumlesing

Ingress: Sammenfattende innledning til avisartikkel

Å skumlese vil si å lese raskt igjennom en tekst for å få en oversikt over hva teksten handler om. Når du skumleser, legger du særlig merke til overskrifter, bilder, ingresser, uthevede ord, margtekster, innledning og avslutning. Når vi leser aviser, skumleser vi ofte nyheter for å finne ut om vi vil lese teks­ ten grundigere. Når du skal lese en tekst i en lærebok, er det lurt å begynne med å skumlese. Da får du en oversikt over hva teksten handler om, og det blir lettere å få med seg innholdet når du senere skal lese grundigere. Forskjellen på å skanne og å skumlese er at når du skumleser, får du en oversikt over hele teksten. Når du skanner, får du bare med deg den informasjonen du er spesielt ute etter.

Videre arbeid 1. S kumles artikkelen på side 13–14. Bruk litt ekstra tid på å se på bilder og på å lese bildetekst, ingresser og overskrifter. Legg merke til de to første setningene etter hver overskrift. Bruk ca. ett minutt. 2. Samtal i klassen om hva dere tror teksten handler om.

Nærlesing

Når du nærleser, leser du grundig og sakte for å lære innholdet i teksten du leser. Når du leser lekser, eller når du leser til en prøve, må du nærlese. Når du nærleser, prøver du å forstå det du leser, og du prøver å huske det viktigste i teksten.

Videre arbeid Gå sammen to og to. Nærles artikkelen på side 13–14. 1. Når du er ferdig med å lese, skriver du fem til ti punkter hvor du noterer det viktigste du leste om. Gjør dette uten å se tilbake på teksten. Sammenlign notatene med notatene til medeleven din. Har dere skrevet om det samme? 2. Nærles teksten en gang til. Noter fem spørsmål til teksten underveis. Still spørsmålene til den du jobber sammen med. Klarer dere å svare på hver­ andres spørsmål?

Kontakt_norskbok.indb 12

27.06.2016 14.11


Lær å lære

Nivå 1

13

;) ;) ;) En tekstmelding uten smiley kan av mange jenter oppfattes som uhøflig, mener Telenor-forsker Richard Ling.

Glemmer du denne? Det er uhøflig! Jente-tekstmeldinger avsluttes gjerne med en smiley, mens gutter fatter seg i korthet. Det kan skape knute på tråden, når guttenes sms-er oppfattes som uhøflige og uinteresserte. MARI TORSDOTTER HAUGE Aftenposten.no, 18. okt. 10

«Ok vi ses i kveld» eller «OK. Da ses vi i kveld ;)» To måter å formulere den samme tekstmeldingen på. Hvilken tror du det er mest sannsynlig at blir skrevet av en gutt? Og av en jente?

Jenter skriver flere tekstmeldinger. De skriver lenger, mer komplekst. Seniorforsker Richard Ling

Knute på tråden

Professor ved IT University i København og seniorforsker i Telenor, Richard Ling, har forsket på tekstmeldingsvaner i både USA og Skandinavia, og avslører hvorfor det av og til kan bli knute på tråden når jenter og gutter tekster med hverandre. - Jenter skriver flere tekstmeldinger. De skriver lenger, mer komplekst, bruker i større grad korrekt tegnsetting, skiller mellom store og små bokstaver og bruker smilefjes, såkalte emoticons, sier forskeren til Aftenposten.no.

Gutter, derimot, fatter seg i større grad i korthet: - De skriver gjerne ett ord, som «ja», «nei» og «ok», og bruker sjelden smiley, noe som blir oppfattet som både uhøflig, kort og uinteressert, sier Ling.

Gutter skriver gjerne ett ord, som «ja», «nei» og «ok», og bruker sjelden smiley, noe som blir oppfattet som både uhøflig, kort og uinteressert. Seniorforsker Richard Ling

Kontakt_norskbok.indb 13

100 SMS-er daglig Ling kan også avsløre at nye abonnementsløsninger i USA har ført til at norske og skandinaviske ungdommer ikke lenger er på verdenstoppen i tekstmelding.

27.06.2016 14.11


14

Nivå 1

Kontakt – norsk for yrkesfag

- Amerikanerne har virkelig kommet på banen med nye fristruktur-abonnementer, der man gjerne betaler en fast sum for ubegrenset antall tekstmeldinger. Nå har de fått blod på tann, og det er lenge siden skandinaviske ungdommer, som en stund lå i verdenstoppen, ble forbigått. En fersk undersøkelse Ling og flere andre har gjort for The Pew Internet & American Life Project, finner at hver tredje amerikanske tenåring sender over hundre tekstmeldinger om dagen. I februar 2008 sendte 38 prosent av de amerikanske tenåringene en tekstmelding hver dag. I september 2009 hadde tallet økt til 54 prosent. 15 prosent av tenåringene ser ut til å ha tid til lite annet enn mobilen; de sender mer enn 200 tekstmeldinger daglig i snitt (mer enn 6000 sms-er i måneden).

Tekster under bordet De fleste tenåringene tekster mest med vennene sine. 81 prosent av tenåringene som sender tekstmeldinger, tekster med vennene sine minst en gang hver dag, mens 46 prosent av dem som har kjæreste, sender eller mottar en tekstmelding fra sin utkårede i løpet av dagen. Det viktigste formålet med tenåringenes tekstmeldinger er å bare si hei og småsnakke (69 prosent gjør dette minst en gang daglig), deretter kommer det å si ifra hvor man er, eller sjekke hvor andre er (52 prosent minst en gang daglig), samt å koordinere hvor man skal møtes fysisk (40 prosent minst en gang daglig).

Ling forteller at det er særlig jentene som er aktive brukere av SMS for å lage avtaler. - Da jeg intervjuet flere av de amerikanske jentene i responsgruppen i forbindelse med undersøkelsen, viste det seg at de satt med mobiltelefonene i fanget og tekstet med vennene sine om hvor de skulle møtes etterpå, og hva de skulle finne på mens oppmerksomheten likevel var hos noen andre i gruppen, forteller han.

Jentene bruker mediene for å høre hvordan det går med venner, viser interesse, og tar på den måten vare på hverandre og viser omsorg. Seniorforsker Richard Ling

- Kvinner har mer omsorg Ling kjenner igjen det samme mønsteret med språkbruk og mengde når han går gjennom tekstmeldinger, Facebook, e-poster og blogging.

- Jenter er mer aktive enn gutter og bruker mer tid, er konklusjonen fra forskeren. Han tror kanskje det kan skyldes at kvinner av natur har mer omsorg enn menn. - De bruker mediene for å høre hvordan det går med venner, viser interesse og tar på den måten vare på hverandre og viser omsorg, sier Ling.

Kontakt_norskbok.indb 14

27.06.2016 14.11


Lær å lære

Nivå 1

15

Å lese en ny tekst Før du leser Tekster du velger å lese selv, handler ofte om noe du er interessert i eller kan mye om. Da er det lett å forstå og huske innholdet. Det kan være en nyhetsartikkel, en blogg du følger, tekster på Facebook, en spennende roman eller en tegneserie. Mange synes det er tyngre å lese tekster de ikke har valgt selv, for eksempel en tekst som står i en lærebok. Tekster i lærebøker handler ofte om noe som er nytt for deg, og dette er en viktig grunn til at teksten kan føles vanskelig. For å gjøre det lettere å huske og forstå innholdet i en læreboktekst, er det derfor lurt å gjøre noen forberedelser som kan gjøre lesingen lettere. Her kan du lese om noen slike forberedelser.

Hva kan du fra før? Ofte har du en del forhåndskunnskaper om det du skal lese om i en lærebok. En stor del av innholdet i denne norskboka handler for eksempel om ulike typer tekster. På barne- og ungdomsskolen lærte du om mange ulike typer tekster (som novelle, fortelling og artikkel), og du omgir deg med en mengde tekster i hverdagen. Hvis du tenker over på forhånd hva du kan om et emne, vil dette hjelpe deg med å forstå den nye teksten. Et godt råd er å skrive ned eller snakke om hva du kan fra før om emnet. Hvis dere gjør dette i form av en samtale i klassen, kan dere i tillegg lære noe av hverandre.

Uten forkunnskaper kan en tekst være tung å lese.

Når du skal lese en ny tekst, er det viktig å forberede hjernen på lesingen. Når du skal se en film, leser du gjerne en omtale av filmen på forhånd. Du finner ut hvilken sjanger det er, og du er forberedt på hva den handler om. Når du har noen forventninger til filmen,

Kontakt_norskbok.indb 15

27.06.2016 14.11


16

Nivå 1

Kontakt – norsk for yrkesfag

blir det lettere å følge med fra starten. På samme måte er det med tekster. Når du har forventninger til hva teksten handler om, blir det lettere å forstå den. Derfor er det viktig at du på forhånd prøver å finne ut hva du skal lære. I starten av et nytt kapittel står det gjerne noen punkter om hva kapittelet handler om. Ofte står det også hva som er formålet med å lese teksten. I denne boka finner du egne punkter underveis i kapitlene med overskriften: I denne delen skal du lære. Punktene viser hva som er formålet med lesingen. Nedenfor ser du et eksempel fra kapittel 3 om muntlige tekster: I denne delen skal du lære • om forskjellige måter å argumentere på • å bruke forskjellige argumentasjonsformer

Videre arbeid 1. Slå opp på side 31 i denne boka. Les det som står på innledningssiden til kapittel 2. Hvilken informasjon finner du om innholdet i kapittelet? 2. Undersøk introduksjonssiden til et kapittel i en av de andre lærebøkene dine. Kommer det tydelig fram i innledningen hva du skal lære? 3. Hva vet du om ekspedisjoner og toppturer? Cecilie Skog har som en av få kvinner i verden vært på alle de tre «polene»: Sydpolen, Nordpolen og Mount Everest. Finn ut mer om Skog ved hjelp av søk på Internett. Les teksten «Mot toppen» på side 288 etterpå. Tror du det var lettere å få med seg innholdet siden du hadde tenkt over på forhånd hva den kunne handle om?

Skaff deg oversikt med et BISON-blikk Det finnes mange gode metoder du kan bruke når du skal lese for å lære en tekst. Her skal vi gå inn på noen av dem. Vi lærer på forskjellige måter. Derfor er det lurt å prøve ulike lesemetoder for å finne ut hva som passer best for deg. Før du begynner med nærlesing, bør du bruke litt tid på å skaffe deg oversikt over stoffet. Da kan du bruke denne framgangsmåten: 1. S tart med å se på bilder og bildetekster. Ofte forteller bilder oss mye om hva teksten handler om. På denne måten blir du bedre forberedt på å lese resten av teksten.

Kontakt_norskbok.indb 16

27.06.2016 14.11


Lær å lære

Nivå 1

17

2. Les innledningen. Denne forteller gjerne kort hva teksten handler om. Av og til er innledningen skrevet med en fetere skrifttype enn resten av teksten. I denne boka starter mange innledninger med «Dette kapittelet handler om». Her får du informasjon som kan gi deg en oversikt over stoffet. 3. Les siste avsnitt i kapittelet eller i delkapittelet. Her står ofte en oppsum­ mering eller et sammendrag av teksten. 4. Les alle overskriftene. Prøv å gjette hva teksten under overskriftene hand­ ler om. 5. Skumles teksten og noter alle nye ord. Dere kan gå gjennom de ukjente ord­ene i klassen og få en forklaring av læreren, eller du kan på egen hånd finne ut hva ordene betyr. Ofte står det forklaringer av vanskelige ord i boka. Undersøk om det står en forklaring av ordet du ikke kjenner. Legg i tillegg merke til ord som er spesielt uthevet. Dette er ord som er viktige for å forstå innholdet.

Denne måten å skaffe seg oversikt over stoffet på kalles å lese med BISONblikk. BISON står for Bilder, Innledning (eller ingress), Siste avsnitt, Overskrifter og Nye ord.

Fikk du med deg dette? 1. Hvorfor er det lurt å skrive ned eller snakke om det du kan om et emne, før du leser en ny tekst? 2. Hva står BISON for, og hvordan kan et BISON-blikk hjelpe deg med å for­ berede deg på lesingen? Videre arbeid 3. Les sidene 18–21 i denne boka med BISON-blikket. Skriv 3–5 setninger om hva du mener teksten handler om.

Kontakt_norskbok.indb 17

27.06.2016 14.11


18

Nivå 1

Kontakt – norsk for yrkesfag

Mens du leser Etter at du har skaffet deg en oversikt over hva teksten handler om, er tiden inne for å gå i dybden av stoffet. Her presenterer vi to metoder for hvordan du kan jobbe med teksten når du nærleser.

Stopp opp Les ett avsnitt om gangen. Vend blikket bort fra teksten og tenk igjennom det du har lest. Skriv gjerne med dine egne ord en setning eller to om hva avsnittet handler om. Hvis du klarer å gjenfortelle det du har lest, betyr det at du har forstått det, og det er større sjanse for at du klarer å huske det viktigste innholdet.

Tokolonne- og trekolonnenotat Dette er en fin måte å lære seg begreper (viktige ord) på. Metoden går ut på å lage en tabell med to eller tre kolonner. I den første kolonnen skriver du viktige begreper du støter på i teksten. I den neste kolonnen forklarer du hva begrepet betyr. Har du flere kolonner, kan du utdype begrepet nærmere. Her er et eksempel fra samfunnsfag, Vg2 (tema arbeidsliv): Viktig begrep

Forklaring

Utdypning

Tariffavtale

Avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om lønn og arbeidstid.

Avtalen er kollektiv, det vil si at den gjelder for en hel yrkesgruppe, for eksempel for alle vernepleiere.

Streik

Når arbeidstakerne legger ned arbeidet i protest mot lønnsforslag eller andre arbeidsforhold.

En streik oppstår når arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene ikke klarer å bli enige om tariffavtalen.

Lockout

Når arbeidstakerne blir nektet adgang til arbeidsplassen.

Lockout oppstår oftest i forbindelse med en streik. Dette er arbeidsgivernes mottiltak i konfliktsituasjoner. Under en lockout stenger arbeidsplassen helt, og ingen ansatte får lønn.

Tvungen lønnsnemnd

Staten avbryter en streik eller en lockout.

Ved tvungen lønnsnemnd er det Rikslønnsnemnda som avgjør tariffavtalen ved dom. Det er ikke lovlig å benytte streik eller lockout når det er vedtatt å bruke lønnsnemnd.

Kontakt_norskbok.indb 18

Før en eventuell streik må partene prøve å bli enige hos riksmekleren. Riksmekleren prøver å hjelpe partene til å bli enige.

27.06.2016 14.11


Lær å lære

Nivå 1

19

Fikk du med deg dette? 1. Hvilke metoder kan det være lurt å bruke underveis mens du leser? Videre arbeid 2. Lag et tokolonne- eller trekolonnenotat med begreper du kan godt. For ek­ sempel kan dette være begreper knyttet til fotball, musikk, sminke eller mote.

Jobb med det du har lest Når du har nærlest teksten, er det viktig å jobbe videre med innholdet. Det finnes mange gode metoder for å repetere og huske det du har lest. Igjen er det viktig å prøve ut flere forskjellige metoder. Ovenfor var vi inne på kolonne­notat. Denne metoden kan du også bruke til repetisjon og innlæring etter at du har lest. Hvis du liker å tegne, trives du kanskje med å lage tanke­ kart med bilder. Liker du å systematisere og kategorisere, kan boksskjema fungere godt. Nedenfor finner du en omtale av disse og noen flere måter å bearbeide lærestoffet på.

Tankekart For å huske er det viktig å kategorisere kunnskapen. Det vil si å gruppere kunnskap som hører sammen. Dette kan et tankekart hjelpe deg med. I et tankekart skriver du navnet på emnet du har lest om på midten av arket. Så tegner du linjer eller greiner ut fra ordet og knytter disse til navnet på viktige delemner. Så kan du dra linjer ut fra delemnene og skrive stikkord som har med delemnet å gjøre. Du kan skrive lite eller mye, og du kan legge til bilder. Bruk gjerne ulike farger på delemnene. Mange husker bedre ved å knytte bilder og farger til lærestoffet. Det finnes mange gratisprogrammer du kan laste ned for å lage digitale tankekart. Prøv for eksempel Freemind, eller test ut det enklere online-verktøyet bubbl.us.

Kontakt_norskbok.indb 19

27.06.2016 14.11


20

Nivå 1

Kontakt – norsk for yrkesfag

Aktiver kunnskaper Skumlesing Skanning Før du leser

Lesemåter Nærlesing

Lesing

Stopp opp og tenk/skriv Å lese en ny tekst Mens du leser To- og trekolonnenotat

Leseloop Ordspill Boksskjema Etter at du har lest

Tankekart

Lage spørsmål

Tankekart laget i programmet bubbl.us

Gode nøkkelord Når du skal ta notater eller lage tankekart, er det viktig at du noterer ord som i størst mulig grad hjelper deg med å huske stoffet du skal lære. Hukommelsen vår er slik at vi husker og lærer best når begge hjernehalvdelene våre blir aktivert. Det blir de blant annet når vi visualiserer, det vil si ser for oss, det vi skal lære. Dermed blir det viktig å finne nøkkelord som gir oss «bilder i hodet». Når du lager tankekart, kan det være lurt å lage små tegninger eller sette bilder eller figurer inn i kartet. En feil mange gjør når de tar notater, er at de noterer altfor mange ord. Da drukner lett de viktigste begrepene i ordmengden. Prøv heller å notere få, men sentrale begreper i en tekst. Substantiv og verb er som regel de beste nøkkelordene. Det er likevel ikke slik at du må notere nøyaktig de ordene som står i teksten. Noen ganger kan det lønne seg å bruke andre ord, enten fordi ordene ligger nærmere din egen måte å uttrykke deg på, eller fordi andre ord er lettere å visualisere.

tankekort-ny.indd 1

Kontakt_norskbok.indb 20

01.04.14 10:15

27.06.2016 14.11


Lær å lære

Nivå 1

21

Teksten nedenfor er hentet fra kapittel 8 «Språket vårt» og handler om guttespråk og jentespråk:

Er det forskjell på måten gutter og jenter bruker språk og sjangre på? Både språkforskere og medieforskere mener det. Jenter bruker sosiale medier i større grad enn gutter, og de skriver flere og lengre tekstmeldinger. Språk­ forskere mener at det også er forskjell på hvordan gutter og jenter bruker selve språket. Jenter bruker blant annet mindre dialekt, færre banneord, flere emotikoner og mer småord som «liksom», «bare», «ass» og «ikke sant» enn det gutter gjør. Noen mener dette henger sammen med at jenter i større grad enn gutter er oppdratt til å vise omsorg, tilpasse seg og ta hensyn. Jenter bruker sjangre og språk som et slags sosialt «lim» i større grad enn gutter og er ofte bedre på «small talk». Med small talk mener vi samtaler hvor hovedhensikten med samtalen er å etablere og opprettholde kontakt. Hva som sies i small talk, er mindre viktig enn det at man hol­ der samtalen i gang. Det at jentene bruker «liksom» for å dempe et utsagn, smilefjes for å forsterke et positivt svar og også flere ord i tekstmeldinger, kan forklares med at gutter og jenter ofte har forskjellig mål med kommu­ nikasjonen. Sterkt for­enklet kan vi si at mens jenter er opptatt av sosiale forbindelser, er gutter opptatt av sak. De bruker språk og medier for å kom­ munisere effek­tivt framfor «bare» å holde kontakt.

Forslag til gode nøkkelord for denne teksten: Forskere, forskjell, guttespråk, jentespråk Jenter: Mindre dialekt, mindre banning, mer Facebook, lengre sms, smile­ fjesB, «lissom», omsorg, tilpasning, hensyn, språk som lim, small talk Gutter: Sak, effektiv kommunikasjon

Som du ser, er noen av nøkkelordene andre ord enn de som står i teksten. Vi har for eksempel valgt Facebook i stedet for sosiale medier fordi Facebook er lettest å visualisere. Ordet smilefjes erstatter emotikoner av samme grunn. Her har vi også illustrert begrepet ved hjelp av et smilefjes.

Kontakt_norskbok.indb 21

27.06.2016 14.11


22

Nivå 1

Kontakt – norsk for yrkesfag

Boksskjema Dette er en metode hvor du kategoriserer lærestoffet i forskjellige bokser. Metoden minner om tankekart, men det er lettere å legge inn mer skriftlig tekst i et boksskjema. Se eksempelet fra samfunnsfag om arbeidsliv (laget som en tabell i Microsoft Word): Konflikt på arbeids­ plassen Riksmekling Riksmekleren prøver å hjelpe partene til å bli enige. Streik Arbeidstakerne legger ned arbeidet i protest mot lønnsforslag eller andre arbeidsforhold.

Sysselsetting Sysselsetting betyr å få folk i arbeid. Målet er full sysselsetting, det vil si at alle som er arbeidsføre, skal ha en jobb. Det har vært høy sysselsetting i Norge etter andre verdenskrig. Arbeidsledighet Konjunkturledighet. Arbeidsledighet på grunn av manglende etterspørsel etter varer.

Lockout Når arbeidstakerne blir nektet adgang til arbeidsplassen. Dette er arbeidsgivernes sterkeste Strukturledighet. Når varige problemer våpen i en arbeidskonflikt. og endringer i arbeidsmarkedet er årsak til arbeidsledighet. Tvungen lønnsnemnd Arbeidsliv Staten kan gripe inn med tvungen lønnsnemnd hvis streiken blir langvarig eller rammer samfunnet hardt. Rikslønnsnemnda avgjør tariff­ avtalen ved dom. Det er ikke lovlig å benytte streik eller lockout når det er vedtatt å bruke lønnsnemnd.

Arbeidstakerorganisasjoner Fagforeningen på arbeidsplassen tilhører et fagforbund (Norsk sykepleierforbund, Tømrer- og byggfagforeningen). Fagforbund går sammen i hovedsammenslutninger (LO størst). Arbeidsgiverorganisasjoner NHO (Næringslivets hovedorganisasjon).

Tariffavtalen Avtale om lønn og andre arbeids­forhold. Inngås mellom arbeidstaker­ organisasjon og arbeidsgiver. Gjelder i to år. Gjelder for en hel yrkesgruppe.

Lønn

Arbeidsmiljø

Fast lønn Arbeidstakeren får utbetalt en fast månedslønn som er fastsatt på forhånd.

Arbeidsmiljøloven skal beskytte arbeidstakerne «mot fysiske og psykiske skadevirkninger».

Akkordlønn Arbeidstakeren får lønn etter innsats og resultater.

Kontakt_norskbok.indb 22

Organisasjoner i arbeids­ livet

Verneombudet Representant for arbeids­ takerne som passer på at arbeids­miljøloven ikke brytes.

27.06.2016 14.11


Lær å lære

Nivå 1

23

Lage spørsmål til medelever Når du lager spørsmål fra teksten til medelever, får både du og eleven som svarer, repetert stoffet. Det er viktig å lage spørsmål om stoff som er viktig, og ikke om uvesentlige detaljer. Du kan lage spørsmål med eller uten alternativer til svar.

Leseoppdrag Her samarbeider dere i grupper. Gruppa deler teksten mellom seg. Gruppemedlemmene får i oppdrag å gjenfortelle til de andre det de har lest. Lær godt det dere skal si. Det kan være greit å skrive ned noen stikkord for å hjelpe på hukommelsen. Denne lesemåten passer godt for dem som ikke liker å jobbe alene. I tillegg lærer du veldig effektivt av å lære bort til andre.

Kontakt_norskbok.indb 23

27.06.2016 14.11


24

Nivå 1

Kontakt – norsk for yrkesfag

Videre arbeid 1. Sett deg inn i Freemind og bubble.us, eventuelt i et annet digitalt program hvor du kan lage tankekart. Prøv ut programmet ved å lage enkle tankekart om mat. Kategoriser i frokost, lunsj og middag. 2. Lag et digitalt eller håndlaget tankekart om noe du har gode kunnskaper om. Det kan for eksempel handle om en fritidsinteresse. Tenk nøye igjen­ nom hva som er gode nøkkelord for emnet ditt. Prøv å skrive få, men gode nøkkelord i tankekartet. 3. Velg et kapittel eller deler av et kapittel fra en annen lærebok enn denne. Lag et boksskjema der du kategoriserer fagstoffet. 4. Finn en tekst du akkurat har jobbet med i et fag. Lag fem spørsmål til teks­ ten. I to av spørsmålene legger du inn tre alternativer til svar. Bytt spørsmål med en medelev. Det er en fordel om dere lager spørsmål til den samme teksten. 5. Finn en tekst dere akkurat har jobbet med i et fag. Jobb sammen i grupper på tre. Fordel teksten mellom dere. Les teksten du har i oppdrag å lese. Gjenfortell innholdet for de andre på gruppa.

Ordspill med begrepsforklaring Dette er en metode der dere lager kort med viktige begreper på den ene siden og forklaring av begrepet på den andre. Spill ordspill i grupper. En person trekker et kort og leser det viktige ordet. La den som sitter til høyre for oppleseren, prøve å forklare hva ordet betyr. Eksempel fra norskfaget:

Den ene siden av kortet

SYMBOL

Den andre siden av kortet

Navn på en type språklig bilde. Et symbol er noe konkret (noe du kan se/ta på) som står for noe abstrakt (noe du ikke kan se/ta på). En hvit due (konkret) er et kjent symbol på fred (abstrakt).

Kontakt_norskbok.indb 24

27.06.2016 14.11


Lær å lære

Nivå 1

25

Samskriving Vi kan lære mye av hverandre. Å la flere skrive i samme dokument er en fin måte å dele kunnskap med hverandre på. Hvis læreren oppretter et nettbasert samskrivingsdokument (for eksempel et googledokument) og gir alle i klassen tilgang, kan noen eller alle skrive i det samme dokumentet. En måte både å skrive og lese seg inn i nytt stoff på er at alle skriver tre setninger om det nye temaet og limer det inn i det delte dokumentet. Når vi har lært noe nytt, sitter vi gjerne igjen med noen spørsmål. Noe var kanskje vanskelig å forstå. Etter at dere har gjennomgått nytt stoff, kan det

Kontakt_norskbok.indb 25

27.06.2016 14.11


26

Nivå 1

Kontakt – norsk for yrkesfag

være greit å prøve å sette ord på det du lurer på. Skriv ned konkrete spørsmål og gjennomgå dem i klassen. Ofte er det andre som lurer på det samme som deg. Samskriving i et felles dokument kan brukes både før og etter at dere har lært noe nytt. Å dele oppsummeringer av stoffet med andre er én måte. En annen måte er at alle skriver spørsmål til stoffet inn i dokumentet. Da kan dere prøve å svare på hverandres spørsmål.

Videre arbeid 1. Alle i klassen skriver to til tre setninger om temaet noveller. Lim setningene inn i et samskrivingsdokument. Undersøk om mange har skrevet omtrent det samme. Lærte du noe nytt av det de andre skrev?

Skrive sammendrag En veldig nyttig metode for å lære er å skrive sammendrag av teksten du har lest. Når du skriver et sammendrag, trekker du ut det aller viktigste og mest sentrale i en tekst du har lest, og formulerer dette med dine egne ord i en sammenhengende tekst. Et sammendrag skal ikke være veldig langt, 200– 300 ord kan være nok. Du får et større ordforråd og en bedre forståelse av ord og begreper når du skriver sammendrag. Det er lurt å skrive allerede i den første setningen hva som er det aller mest sentrale. Deretter bruker du resten av sammendraget til å utdype dette, før du i den siste og avsluttende setningen oppsummerer kort.

Videre arbeid 2. Bruk to minutter på å skrive et sammendrag av det du har lært om lesing og skriving i dette kapittelet. Gå sammen i grupper og opprett et felles sam­ skrivingsdokument. Lim inn det du har skrevet. Sammenlign innholdet i det dere har skrevet.

Kontakt_norskbok.indb 26

27.06.2016 14.11


Lær å lære

Nivå 1

27

Kildekritikk I denne delen skal du lære • hvordan du kan være kritisk til kilder på Internett

I mange sammenhenger har du bruk for å finne fram til fagstoff på egen hånd. Når du for eksempel skal holde presentasjoner, trenger du gjerne mer stoff enn det som står i læreboka. De stedene vi leter for å finne fagstoff, kalles kilder. Denne delen av kapittelet handler om hvordan du kan finne ut om en kilde er god.

Kildekritikk på Internett På Internett er det forholdsvis lett å finne stoff om det meste. Utfordringen ligger i å sile ut det som er god og nyttig informasjon. Særlig kan dette være utfordrende på Internett siden alle kan legge ut informasjon på nettet. Skal du lære noe gjennom å oppsøke kilder på Internett, er det derfor viktig å ha kunnskap om hva som er gode kilder. Det avgjørende er ofte hvem som står bak en nettside. Du kan for eksempel ikke stole like mye på innholdet en privatperson har lagt ut, som på informasjon fra offentlige institusjoner (som universiteter, sykehus og skoler). Nedenfor presenterer vi noen råd for hvordan du kan avgjøre om en nettkilde er god eller ikke.

På lærebokas nettsted finner du flere oppgaver om kildekritikk.

Prøv å vurdere seriøsiteten til nettsiden. Se på hvordan siden er utformet. Ser den amatørmessig eller profesjonell ut? Finner du skrivefeil? I så fall er det gjerne et tegn på at informasjonen har lite troverdighet. Undersøk url-adressen. Dette er internettadressen som står i adressefeltet på nettsiden, for eksempel kontakt.cdu.no. Hvis det bak siste punktumet i adressen står .no, betyr det at en norsk organisasjon eller et norsk selskap står bak nettsiden. Privatpersoner kan ikke lage .no-adresser. Nettsider med .no-adresser er seriøse på den måten at de er registrert og godkjent i offisielle registre. Man vet helt sikkert hvem som står bak dem. Andre vanlige avslutninger på url-adressen er .org og .com. Hvem som helst kan lage .com- og .org-adresser.

Kontakt_norskbok.indb 27

27.06.2016 14.11


28

Nivå 1

Kontakt – norsk for yrkesfag

Finner du navn, adresser, telefonnummer eller e-postadresse til utgiverne? Et kjennetegn på useriøse nettbutikker kan være at disse opplysningene mangler. Hvilken bakgrunn har personen(e) bak nettsiden? Det florerer av blogger og private hjemmesider på nettet. Kvaliteten på innholdet varierer, og ofte presenteres personlige meninger med påstander som ikke nødvendigvis er basert på fakta. Vær svært kritisk hvis du bruker slike nettsider som kilde. Det er heller ikke uvanlig at elever publiserer skole­arbeidet sitt. Dette er forståelig nok av varierende kvalitet, og du bør være kritisk hvis du bruker elevarbeider som kilde. Hva vil senderen oppnå med nettsiden? Selv om en nettside framstår som seriøs, er det viktig å undersøke hvorfor den er laget. Er det for å informere, for å selge eller for å påvirke? Husk å bruke kilder som forsøker å framstille fagstoffet så objektivt som mulig. Det vil si informasjon som ikke er preget av senderens personlige meninger. Dersom du bruker nettsidene til politiske partier som kilder, må du huske på at slike sider ikke alltid framstiller en sak objektivt. Det samme gjelder nettsider som tilhører interesseorganisasjoner, eller nettsider som har salg som hovedformål. En nettside som selger produkter innenfor alternativ medisin, kan for eksempel inneholde informasjon om helse og sykdom. Informasjonen kan imidlertid være preget av at formålet med nettsiden er salg. Da bør du kanskje være kritisk til det som står. Tenk over følgende: Hva har den/de som står bak nettsiden å vinne på at du stoler på informasjonen de presenterer? Sjekk aktualiteten. Ofte blir informasjon på Internett liggende uforandret i årevis. Undersøk når informasjonen er datert. Statistikk om hvilket bilmerke som er mest populært, er lite aktuell hvis undersøkelsen ble gjort for 15 år siden. Du kan ikke alltid stole på bilder. Tidligere ble bilder regnet som sikre kilder. Ble noe fotografert, regnet man med at det man så på bildet, var sant. Et fast uttrykk var at bilder ikke lyver. Dette er ikke nødvendigvis sant i dag. Hvem som helst kan manipulere bilder ved hjelp av enkle dataprogrammer.

Kontakt_norskbok.indb 28

27.06.2016 14.11


Lær å lære

Nivå 1

29

Bilder forteller ikke alltid sannheten...

Fikk du med deg dette? 1. Hva bør du vurdere for å finne ut om en nettside er til å stole på eller ikke?

Kontakt_norskbok.indb 29

27.06.2016 14.11


30

Kontakt_norskbok.indb 30

27.06.2016 14.11


31

2 TEKSTTYPER Både på skolen og i arbeidslivet vil du lese og arbeide med mange ulike typer tekster, og det er viktig både å ha kunnskap om tekster og også selv kunne skrive flere typer tekster. I dette kapittelet får du oversikt over de ulike teksttypene som du skal lære mer om i de følgende kapitlene i læreboka. I kapitlene 3, 4, 5 og 6 lærer du om sentrale tekster innenfor skjønnlitteratur og sakprosa, og i kapittel 7 lærer du å skrive i noen av disse teksttypene eller sjangrene.

Kontakt_norskbok.indb 31

27.06.2016 14.11


32

Nivå 1

Kontakt – norsk for yrkesfag

Riktig tekst til riktig tid I dette kapittelet skal du lære • at tekster har ulike formål, som å overbevise, informere og underholde • hvilke to hovedgrupper tekster kan deles inn i • hvilke sentrale teksttyper som hører til de to hovedgruppene

Sjanger: art eller slekt. Vi deler tekster inn i ulike grupper, ulike «arter» eller «slekter».

Tenker du noen gang over at du leser og tolker ulike typer tekster hver dag? Du tenker kanskje på tekst som ord i en bok, men når du for eksempel ser en reklame på tv, så er det også en tekst som du forsøker å forstå ut fra hva bild­ ene og lyden forteller deg. Å tolke en tekst betyr å forstå hva teksten handler om. Kanskje den prøver å overbevise deg om at en bil er mye bedre enn alle andre biler. Før brukte vi betegnelsen tekst om tekster som bare inneholdt ord og setninger, for eksempel bøker, artikler, rapporter og noveller. Nå regner vi også blant annet dataspill, musikkvideo og reklame som tekster. Vi kan altså dele tekster inn i mange ulike sjangre. Hvilken sjanger du velger å bruke når du skal skrive en tekst, er avhengig av hvilket formål du har med teksten. Et formål er noe man ønsker å oppnå. Vi vil for eksempel si at formålet med styrketrening er å komme i god form og bli sterk. På samme måte er det med tekster. Hvis du skriver et brev til kommunen du bor i, er det gjerne for å informere mottakeren om noe. Vi skal se nærmere på det å informere, overbevise og argumentere og underholde, og disse formålene er gjerne knyttet til bestemte sjangre. For eksempel skal bussruter, bruksanvisninger og artikler informere leseren, og slike tekster leser vi fordi vi ønsker ulik informasjon. Du skriver kanskje en SMS til søsteren din for å informere om at du kommer rett hjem etter trening, eller du informerer læreren din om at du er syk. Andre tekster skal forsøke å overbevise om noe og argumentere for eller mot noe. Reklame, leserinnlegg og anmeldelser har dette som formål. Du ønsker kanskje å overbevise foreldrene dine om at du kan være lenger ute på fredagskvelden enn det de ønsker, eller du skal argumentere i en artikkel du skriver på skolen. Andre tekster igjen skal underholde eller fortelle på ulike måter. Det kan være filmer, noveller og dikt. Du skriver kanskje tullete SMS-er for å underholde en venn, eller du lager en tale til broren din for å underholde på en familiefest. Mange tekster, som for eksempel romaner, kan både informere, underholde og fortelle, så det er dermed ikke slik at en tekst alltid bare har ett formål.

Kontakt_norskbok.indb 32

27.06.2016 14.11


Teksttyper

Før du går i gang med å lese en tekst, bør du stille deg selv noen spørsmål: Hva skal jeg oppnå med å lese denne teksten? Hva tror jeg senderen av teks­ ten ønsker å oppnå med teksten sin? Skal jeg få konkret informasjon om noe, skal jeg lære noe, skal jeg bli overbevist om noe, eller skal jeg underholdes? En slik refleksjon vil gjøre lesningen mer målrettet, og sannsynligvis vil du få mer ut av teksten. Slik er det også hver gang du skriver noe. Før du begynner

Kontakt_norskbok.indb 33

Nivå 1

33

Å vite hva som er for­ målet med teksten er viktig før du begynner å lese. Skal du informe­ res, overbevises, eller underholdes?

27.06.2016 14.11


34

Nivå 1

Kontakt – norsk for yrkesfag

å skrive, er det viktig å tenke igjennom hva formålet med skrivingen er, for da blir også skrivingen målrettet, og teksten blir sannsynligvis bedre. Du kan stille de samme spørsmålene som ovenfor: Skal jeg informere om noe, skal jeg overbevise og argumentere, eller skal jeg underholde?

Tekst og sjanger Tenk deg om eller diskuter Hvilke ulike sjangre finnes?

Det er altså viktig å være bevisst hvilken sjanger eller teksttype du bør bruke for å oppnå et bestemt formål. Da bør du ha kunnskap om ulike sjangre, både den aktuelle sjangeren og hvilke sjangre som ligner på den. For å få oversikt over og kunnskap om ulike sjangre kan du se hvordan tekstene er kategorisert. Det er ulike måter å kategorisere tekster på. Én måte å gjøre det på er å dele dem inn etter hvorvidt de er muntlige, skriftlige eller sammensatte tekster. En annen måte å kategorisere dem på er å dele dem inn i sakprosa og skjønnlitteratur. Da er det hvordan en tekst forholder seg til virkeligheten, som avgjør hvilken kategori den hører til. For eksempel er en novelle en skjønnlitterær tekst, og en avisreportasje er sakprosa.

Muntlige, skriftlige og sammensatte tekster En måte å kategorisere tekster på, er altså å dele dem inn etter hvorvidt de er skriftlige, muntlige eller sammensatte tekster. Du tenker kanskje at en tekst bare er skriftlig, men ordet tekst rommer altså mer enn det. I denne lære­boka er det et eget kapittel som handler om muntlige tekster (kapittel 3). Der kan du blant annet lære om presentasjon, debatt og dramatisering/ rollespill. Andre muntlige sjangre er tv-intervju, samtale, tale og sang. Svært mange av de teksttypene du skal jobbe med i norsk på videregående, er skriftlige. Dette gjelder de fleste teksttypene som vi ser nærmere på i kapit­lene «Sammensatte tekster», «Skjønnlitteratur», «Sakprosa» og «Skriv tekster». Noen eksempler på skriftlige sjangre er roman, novelle, artikkel, rapport, søknad og cv. Den tredje kategorien er sammensatte tekster. Disse

Kontakt_norskbok.indb 34

27.06.2016 14.11


Teksttyper

tekstene er satt sammen av for eksempel lyd, bilde og skrift. Noen eksempler på sammensatte tekster er reklame, tegneserie, film og musikkvideo. Mange presentasjoner og foredrag er dessuten sammensatte tekster, fordi i tillegg til den som snakker, er det gjerne lysbilder (PowerPoint) med skrift og bilder.

Nivå 1

35

Tekst er ikke bare skrift­ lige ord og setninger. Reklame, film, musikk­ video og tegneserier er også eksempler på tekster.

Skjønnlitteratur og sakprosa Den vanligste måten å kategorisere tekster på er å dele dem inn i de to hoved­gruppene skjønnlitteratur og sakprosa. Figurene på neste side viser en slik inndeling. Skjønnlitterære tekster er oppdiktede, mens sakprosa i større grad forholder seg til virkeligheten. Skjønnlitterære tekster er tekster som er diktet opp. Tekstene har blitt til i forfatterens fantasi. Skjønnlitterære tekster kan gjerne handle om noe virkelighetsnært, for eksempel fotballkamper, forelskelse og død, men handlingen har altså ikke foregått i virkeligheten. Tre sentrale skjønnlitterære teksttyper er romaner, noveller og dikt. Du kan lese mer om skjønnlitteratur og skjønnlitterære tekster på side 128–157. Sakprosatekster er tekster som sier noe om virkeligheten. Du skriver og ­leser sakprosa hver eneste dag. SMS-er, Twitter-meldinger og avisartikler er sakprosa. Mange av sakprosasjangrene er subjektivt vinklet, det vil si at de uttrykker en personlig mening. Leserinnlegg, personlige brev, personlige eposter og mange blogger er eksempler på dette. Andre sakprosasjangre er objektivt vinklet, det vil si at det ikke er en personlig mening som kommer til uttrykk. Eksempler på slike tekster er bruksanvisning og møtereferat.

Kontakt_norskbok.indb 35

27.06.2016 14.11


36

Nivå 1

Sjangertrær Kontakt – norsk for yrkesfag

Noen sjangre kan være både subjektive og objektive. Det gjelder taler, rapporter, anmeldelser og artikler. Du kan lese mer om sakprosa og sakprosatekster på side 114–125.

rap

Her ser du en vanlig måte å dele de ulike tekst­ typene inn på.

dikt CV

sangtekster LYRISKE TEKSTER

informasjonsbrosjyre

instruksjon

referat

novelle

nyhetssending artikkel

roman

tegneserie

OBJEKTIVE TEKSTER

EPISKE TEKSTER

anmeldelse

SKJØNNLITTERATUR

debatt

hørespill spillefilm

søknad

SAKPROSA DRAMATISKE TEKSTER

SUBJEKTIVE TEKSTER

kåseri blogg

skuespill

leserinnlegg

reklame brev

Hvorfor dele inn i ulike sjangre? Hvorfor deler vi inn og kategoriserer tekster i ulike typer eller sjangre? Det er flere grunner til det. Først og fremst er det menneskelig å forsøke å finne systemer slik at vi lettere forstår hva som hører sammen eller ligner på hverandre. For eksempel er det slik i klesbutikker at klær er kategorisert etter hvilken farge eller hvilken type det er, for eksempel sportsklær, undertøy eller barneklær. På en slik måte er det lettere å finne fram i butikken. Slik er det også med tekster. Når vi har kunnskap om ulike teksttyper, vil vi sannsynligvis lettere kunne orientere oss i teksten og forstår hvilket formål teksten har. For det andre vil kunnskap om hvilken teksttype eller sjanger en tekst er, og hvilke typer tekster den ligner på, gjøre at du har klarere forventninger til teksten og kanskje lettere forstår den. Når du leser skjønnlitteratur, forventer du nok å bli underholdt, få en god leseopplevelse og kanskje lære noe om hva andre tenker, mener og gjør. Som leser har du ulike forventninger når du går i gang med å lese, se og høre på ulike tekster. Når du selv skriver tekster, må du også tenke på formålet med skrivingen og hvilken funksjon teksten skal ha.

Kontakt_norskbok.indb 36

27.06.2016 14.11


Teksttyper

Nivå 1

37

For det tredje er det viktig å kjenne til ulike sjangre fordi arbeidslivet krever det. For eksempel er sjangrene søknad, rapport og instruksjon sentrale i arbeidshverdagen for mange. Hvis du får beskjed av arbeidsgiveren din om å skrive en rapport, må du vite hvordan denne ser ut, og hvordan du skal skrive den. Hvis du ikke vet dette, får du ikke dokumentert arbeidet ditt på en tilfredsstillende måte. Det fjerde og siste argumentet for å lære ulike teksttyper gjelder deg som skoleelev. Til prøver og en eventuell eksamen i Vg2 skal du både skrive og tolke ulike typer tekster. Du vil få forskjellige oppgaver som forutsetter at du kjenner til og klarer å produsere ulike typer tekster, som muntlige presentasjoner, artikkel og kåseri. Det er også viktig å kjenne til ulike teksttyper slik at du lettere kan tolke dem. Du må vite hva som kjennetegner for eksempel et dikt og en novelle. Når du vet hva som kjennetegner et dikt, vil du sannsynligvis forstå mer av det.

Kontakt_norskbok.indb 37

27.06.2016 14.11


38

Nivå 1

Kontakt – norsk for yrkesfag

Fikk du med deg dette? 1. Hva er hovedforskjellen på skjønnlitteratur og sakprosa? 2. Hvilke formål kan ulike tekster ha? 3. Hvorfor deler vi tekster inn i ulike sjangre? 4. Hvorfor er det viktig å tenke igjennom hvilket formål man har med å lese og skrive ulike typer tekster? Videre arbeid 5. Kims lek – en øvelse i par eller større grupper. Prøv å memorere så mange teksttyper som mulig på 20 sekunder ved å se på de to sjangerfigurene på side 36. Deretter skal du, uten å se på figuren, nevne så mange du ­husker. Hvem klarer flest i klassen? 6. Hvilke typer tekster leser, hører eller ser du på i løpet av en vanlig uke? Nevn alt fra SMS-er til romaner. Se gjerne på sjangerfiguren på side 36 hvis du står fast. 7. Se på tekstene nedenfor. Prøv først å plassere dem i hovedkategoriene skjønnlitteratur eller sakprosa. Deretter forsøker du å finne ut hvilket for­ mål teksten har, og eventuelt hvilken sjanger teksten tilhører. a. Var hos familien Eklund i Idrettsveien 22 torsdag 12. april 2014. Måtte rive ut det gamle elektriske anlegget fordi det var brannfarlig. Satte inn nytt sikringsskap med automatsikringer, jordfeilbryter, overspen­ ningsvern og kWh-måler, som nå er ferdig installert. Befaring, instal­ lasjon og utstyr kom til sammen på kr 31 355,-. Regning er sendt i posten til familien Eklund b. Vi sto ved døra og dro klærne på, og jeg husker ryggen hennes i det svake grønne lyset, da hun trakk på seg buksa og genseren, da hun støttet seg med én hånd, på servanten. c. Det jeg ønsker å formidle, er veldig, veldig viktig. Hver dag er det noen som blir mobbet. Hver dag er det noen som går på skolen med vondt i magen. Hver dag er det noen som går hjem med tårer i øynene. Hver dag er det mennesker ute i denne verden som bidrar til at disse andre menneskene går rundt – preget av tunge tanker og følelser. d. «Hodejegerne» åpner latterdøren, presser deg neglebitende lengst ut på kinosetet – og tvinger deg nesten til å grave fram lommetørklet. Pengegriske menn i grill- og skreddersydd dress, kamp om livet badende i bæsj. Og følelser – voldsomme følelser! Tidenes aller første Jo Nesbø-filmatisering er veldig mye på én gang, men oppleves

Kontakt_norskbok.indb 38

27.06.2016 14.11


Teksttyper

Nivå 1

39

likevel som en stramt fortalt helhet. Hollywood-klare Morten Tyldum manøvrerer stødig mellom absurd komikk i Tarantino-land, forfølgelsesthriller à la Jason Bourne, blodsprutende action og kjærlighetsdrama. e. Han ble et offer, de så han ble et offer Så stedet sørget for at han forble et offer Ble hans offer, de pleide å ofre mennesker ofte For noen måtte ofres for hardere stoff

Svar: 8a: sakprosa, informere, rapport. 8b: skjønnlitteratur, underholde/fortelle, novelle. 8c: sakprosa, argumentere, leserinnlegg. 8d: sakprosa, argumentere, filmanmeldelse. 8e: skjønnlitteratur, underholde/fortelle, rapp

9. Lek med teksttypene: Ta et kjent eventyr, for eksempel «Gutten som kappåt med trollet», og skriv det om til en avisartikkel. Hva skjer med teksten?

Visning er en roman av Lars Saabye Christensen.

Kontakt_norskbok.indb 39

27.06.2016 14.11


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.