Kaleido 4 Lese- og språkbok A by Cappelen Damm

Ronny Johansen og Marte J. Tovsrud

Kaleido 4 Lese- og språkbok A

Kaleido er Cappelen Damms nye norskverk for barnetrinnet. I dette verket legger vi vekt på arbeid med lesestrategier og metoder som veiledet lesing, samtidig som vi tar med skriving fra første stund.

Kaleido 4 består av disse komponentene: •

Kaleido 4 Lese- og språkbok A og B

•

Kaleido 4 Arbeidsbok A og B

•

Kaleido LES (småbøker)

• Kaleido 4 Lærerens bok •

4 BOK A K Å R P OG S LES E-

Kaleido Digital: – elevnettsted med oppgaver og lesetrening

– lærerressurs med tavlebok, leselekser og

andre tilleggsressurser www.kaleido.cdu.no

ISBN 978-82-02-50530-1

788202 505301 www.cdu.no

Kaleido 4 Lese og språkbok A BOKMÅL 15mm 50530-1 .indd 1

Bokmål

I S B N 978-82-02-50530-1

Bokmål

13.04.16 08.43

Ronny Johansen og Marte J. Tovsrud

Lese- og spr책kbok A Bokm책l

Velkommen til 4.trinn! Vi er snart halvveis på barnetrinnet, og elevene opparbeider seg stadig tryggere lese- og skriveferdigheter. De er nå godt i gang med å utvikle seg til funksjonelle lesere og skrivere, og de har kjennskap til et bredt utvalg teksttyper og sjangre. I år skal Kaleido bidra til å videreutvikle elevenes ferdigheter i lesing og skriving. Samtidig skal bøkene skape engasjement, lese- og skriveglede. Elevene skal oppleve, skape, lære og mestre innenfor alle deler av norskfaget. I Kaleido 4 Lese- og språkbok A og B finner dere tekster som skal • gi varierte og gode leseopplevelser • utvikle leseforståelse • gi mulighet til å øve lesestrategier • gi opplevelse, motivasjon og mening • være gode eksempler for egen tekstskaping • lære elevene om språkbruk og om språkets

formelle sider

Elevene vil fortsatt ha ulike behov for støtte, både når de leser og skriver. Læreren vil kunne gi råd og veiledning, slik at hver enkelt elev får best mulig utbytte av arbeidet. Vi ønsker alle fjerdeklassinger lykke til og et godt nytt skoleår! Hilsen forfatterne

Innhold 1

1, 2, 3 – på det fjerde skal det skje!........................................................04 Lesestrategi: Språklig emne: Eksempeltekst:

Forberede lesingen: leseformål...............................10 Å skrive riktig.........................................................................................18 Variere setninger........................................................................... 24 Å skrive et refleksjonsnotat.......................................... 28

Fortellingene rundt deg................................................................................................... 34 Lesestrategi: Leseklokka..................................................................................................41 Språklig emne: Direkte og indirekte tale.................................................... 54 Bindeord...................................................................................................... 58 Eksempeltekst: Å skrive en fortelling............................................................... 62

Krim og spenning.............................................................................................................................68 Lesestrategi: Språklig emne: Eksempeltekst:

Lag en teori............................................................................................. 72 Beskrive mennesker, dyr og steder................... 82 Ord som skaper spenning............................................... 84 Å skrive en spennende fortelling........................ 88

Språket ditt og deg..................................................................................................................... 98 Lesestrategi: Språklig emne: Eksempeltekst:

Lag en teori......................................................................................... 106 Personlig pronomen.............................................................. 104 Skrive med tanke på en mottaker................... 122 Å skrive et brev............................................................................... 124

Slik gjør du ...

.................................................................................................................................

Lesestrategi: Språklig emne: Eksempeltekst:

Bruk overskrifter og illustrasjoner................... 136 Adjektiv.......................................................................................................144 Komma når vi ramser opp........................................... 152 Å lage en instruksjon............................................................ 156

130

Tekster som vil overbevise deg..................................................................... 160 Lesestrategi: Bruk overskrifter og illustrasjoner...................164 Språklig emne: Utropstegn............................................................................................. 170 Setninger................................................................................................... 176 Eksempeltekst: Å lage en plakat digitalt................................................. 182

Kapittel 1

1, 2, 3 – på det fjerde skal det skje! I dette kapitlet skal du: u lese ulike tekster med samme tema u lære å forberede lesing u lære om rettskriving u skrive refleksjonsnotat u lære om å variere setninger Ekspertord m leseklokke m lære m oppleve m finne svar m gjøre m huske m tenke

• Hvorfor leser gutten høyt? • Hvorfor leser jenta med rødt hår? • Hvilke grunner har du til å lese? 5

Alfred må lese høyt Dette er Alfred. Han er nervøs. Nervøs for alt som går fort, og alt som går sakte. Nervøs for å falle, snuble, danse og snakke i telefonen. Nervøs for å svare feil når noen spør om veien. Og for å ta bussen alene. Alfred blir nervøs av rødt lys, tykke dyner og raketter. Og av gensere som er for stramme i halsen. Men aller mest nervøs er Alfred for å snakke høyt foran klassen. Det er det skumleste han vet. Heldigvis har Alfred en lang lugg. Når han blir nervøs, kan han gjemme seg bak den. Det gjør han ofte. Bak luggen føler han seg trygg.

Det er mandag morgen. Læreren står foran klassen og smiler. – Nå skal dere få en lapp hvor det står navnet på et dyr. Så må dere finne på noe spennende å fortelle klassen om akkurat det dyret. Innen fredag, sier hun. Alfred kjenner at hjertet begynner å dunke hardt. Han drar luggen foran ansiktet. Men det hjelper ingenting. Dette er verre enn å falle, snuble, danse og snakke i telefonen. Verre enn å svare feil når noen spør om veien Og ta bussen alene, til sammen. Dette er det verste av alt. Å snakke høyt foran klassen. Fra Alfred må lese høyt av Mina Lystad

1. Hva er Alfred mest nervøs for? 2. Hvilken oppgave får klassen av læreren? 3. Hva ville Alfred heller gjort enn å snakke høyt foran klassen? 4. Hva gjør han når han blir nervøs? 5. Hvordan vil du beskrive Alfred?

Snakk sammen: Hva er dere mest nervøse for å gjøre? Hva kan gjøres for at det skal bli bedre? 7

Etter fjerde årstrinn Å lese, skrive og snakke gjør deg klokere. Læreren din og skolen du går på, har mål for hva du skal lære.

forstå noe svensk og dansk

lytte lese med variert stemme

lese mange forskjellige tekster

skrive etter eksempeltekster

lese på bokmål og nynorsk

Du skal

snakke om bøker du har lest, og filmer du har sett

lese på skjerm og papir

snakke om sanger, dikt, regler, fortellinger og eventyr

skrive fortellende, beskrivende og argumenterende tekster stille spørsmål

si meningen din

Etter Læreplanen i norsk 2013, Utdanningsdirektoratet

Hvilke av disse målene har du jobbet med? 8

Leseklokka

e s e L

å r fo

Tips: Det er lett å lage sin egen leseklokke. Alt du trenger, er papp, en saks, en splittbinders og noe å tegne og skrive med.

lær e

e n n fi

huske t

ke en

gjør e

Dette er en leseklokke. Den kan du bruke før du leser en tekst. Det er nemlig slik at å vite hvorfor man leser noe, er lurt. Leseklokka hjelper deg å finne ut dette.

oppleve Formålet med lesingen bestemmer hvordan vi leser. Du kan • lese fort eller sakte • lese nøye eller bare raskt for å få oversikt • huske det du har lest, eller bare oppleve det Hvordan du leser, kommer an på hvorfor du leser.

Snakk sammen. Hvordan vil dere lese når formålet er å: a) lære b) oppleve c) finne svar d) gjøre e) huske f) tenke 9

Lesestrategi

Forberede lesingen: leseformål Vi kan ha ulike grunner til å lese. Det kaller vi formål. Vi leser for å huske, for å lære, for å oppleve eller for å finne svar på noe. Hvis du tenker gjennom hva formålet* er, før du leser, finner du lettere en god måte å lese på. Da får du best nytte av lesingen. Til dette kan du bruke leseklokka. Se på disse tre tekstene:

huske t

e fo

rå

lær e

ne fin

Les

ke en

gjør e

Her er en faktatekst. Formålet er å lære. Da må du lese nøye.

formål – hensikt, hvorfor

Skogens konge: elgen

Elgen er det største pattedyret vi har i Norge. Den kan bli over to meter høy (ved skuldrene). En voksen elgokse kan veie helt opp til 800 kilo. En elgku veier litt mindre, opptil 450 kilo. Når elgkua skal ha barn, går den drektig i ni måneder. Det første leveåret går kalven sammen med mora. Mora passer godt på, og det kan være farlig å komme mellom henne og kalven.

oppleve

Elg spiser planter, og akkurat som kua har den fire mager. Den er også en dyktig svømmer og liker seg godt i vann. Her slipper den unna mygg og andre insekter.

Lesestrategi

Her kan formålet være å finne informasjon. Hvordan leser du?

gjør e

Les

Lilleby busstasjon

06.47

09.17

11.47

14.17

Gamlegrenda

06.57 09.27 11.57 14.27

Hagen Camping

07.05

09.35

12.05

14.35

Storberget

07.30

10.00

12.30

15.00

lær e

ne fin

r e fo

ke en

huske t

Buss Lilleby–Storberget

oppleve

huske t e fo

rå

lær e

oppleve

ne fin

Les

Smoothie med bær

• Ta fire håndfuller med bær, f.eks. jordbær, blåbær, bringebær og bjørnebær eller bær dere har i hagen eller i fryseren. • Putt bærene i en blender. • Hell over 2 dl eplejus. • Ha i fire isbiter. • Kjør blenderen til alt blir flytende. • Server smoothien med det samme.

ke en

gjør e

Her er formålet å vite hva du skal gjøre. Hvordan leser du?

1. Hvilken av tekstene ville du lest mest sakte og nøyaktig? 2. I hvilken tekst ville du forsøkt å forstå hva du skulle gjøre? 3. I hvilken tekst ville du prøvd å huske nøyaktig hva du leste?

Jobb mer med lesestrategien på side 12 og 13 i arbeidsboka.

Lekser er kjipt Stina har pleid å gjøre lekser med pappa, men han skal til utlandet og jobbe. Nå har fjerdeklasse akkurat begynt, og Stina syns lekser er kjipe greier. Hvorfor skal pappa avslutte samtalene med å si at jeg sikkert har lekser jeg må gjøre? Akkurat som om lekser er det viktigste i hele verden. Det er klart jeg har lekser, men det er også helt klart at det er vanskelig å komme i gang igjen etter sommerferien. Det har jo bare gått tre uker, og alt er så annerledes nå. I tredje klasse var det mye mindre lekser, det er jeg helt sikker på.

Kanskje det ikke var mindre, kanskje det bare var det at pappa alltid har gjort leksene sammen med meg. Jeg ser bort på bildet av pappa som står på pulten min. Bildet ble tatt i jula. Pappa hadde kledd seg ut som julenisse og fylt sekken med twistposer. Så gikk han rundt i oppgangen og spurte om det var noen snille pensjonister der. Jeg syntes han var urdum, men det gjorde ikke alle fruene i oppgangen. At det faktisk var veldig lurt, har jeg forstått i løpet av våren. Hver gang jeg møter noen av de som bor i oppgangen, klapper de meg på hodet og snakker om den twistposten de fikk til jul, og veldig ofte får jeg ti kroner av dem.

Vi hadde fast leksetid. Pappa pleide å komme hjem fra jobben til samme tid hver dag, uansett om han hadde mer å gjøre. Han dro bare tilbake senere på kvelden. Nå må jeg gjøre leksene uten han. Jeg blir helt vissen i kroppen av å tenke på det. 13

– Det er bare å hoppe i det, sier stemmen til pappa inne i hodet mitt. Jeg henter sekken, tar opp lekseplanen og leseboka. – Dette klarer du helt fint, Stina, sa pappa før han reiste. Nå skal du snart begynne i fjerde klasse, det er på tide å gjøre leksene selv. Jeg sto i stua og prøvde å overtale han til å bli i Norge. Det er hundre grunner til at pappa må være i Norge, men jeg kom bare på at han måtte hjelpe meg med leksene. Både mamma og pappa la hodet på skakke og så på meg som om jeg var en liten hund som ikke skjønte noen ting. Da rant øyene mine over. – Jeg er jo her, Stinamor, sa mamma og strøk meg på kinnet. Mamma er god til alt, utenom å hjelpe meg med leksene. Hun blir så innmari fort irritert når jeg ikke skjønner alt med en gang. Noen ganger blir hun irritert på boka også, eller på læreren som har gitt dårlige oppgaver, som hun sier. Jeg kunne jo ikke si at det er bedre å gjøre alt alene enn å få hjelp av mamma. Det kunne jeg ikke si til henne. Så jeg bare nikket og sa ok. Fra Lekser er kjipt av Janne Aasebø Johnsen

1. Hvilken klasse går Stina i? 2. Hvor er faren til Stina? 3. Hvorfor får Stina av og til ti kroner av damene som bor i oppgangen? 4. Hvorfor kan ikke Stina si til mamma at det er bedre å gjøre leksene alene? 5. Hvordan er en god «leksehjelper»?

Hva er gode lekser, og hvordan er det best å gjøre dem? 15

Meg, meg, meg Marte angrer på at broren hennes ble født! Han er bare tre år. Hun er ganske sikker på at hun elsker ham, men er så bekymret for ham! Hun har nesten fått rynker og blitt nesten gal av å bekymre seg for alt som kan skje med lillebroren. Til slutt forteller hun mamma om alle bekymringene sine. Men mamma begynner bare å le. Så sier hun: Dette bør du skrive ned, det kan bli morsomt å lese når du er voksen. Da ser jeg på henne i vantro. Morsomt?! Jeg kunne forventet noe sånt av pappa, men ikke mamma. Som om hun ikke tar meg på alvor. Hvem vet hva jeg kan finne på å gjøre i all min desperasjon? Å le det vekk er ganske uansvarlig av henne. – Du kan jo skrive, sier hun. – Knapt, sier jeg. Men kanskje kan det vært lurt å skrive om broren min sitt liv, så han kan lese det i fremtiden. Han vil ikke selv huske denne tiden før han ble tre år, og dermed må han tro på historien jeg skriver om ham. Han bør vite hvor vanskelig han har gjort alt for meg, og jeg vil ikke at han skal kunne pynte på sannheten i ettertid.

– Jeg er sikker på at du vil føle deg bedre om du skriver ned det du er redd for, sier mamma. – Jeg skjønner ikke hvorfor det skal hjelpe, sier jeg. – Du får liksom kvittet deg med det som er vanskelig, sier mamma. – Kan jeg kvitte meg med broren min om jeg skriver om ham? spør jeg. – Ja, sier mamma, som den mest opplagte ting i verden. Fra Meg, meg, meg av Kjersti Annesdatter Skomsvold

1. Hva syns Marte om mammas reaksjon? 2. Hva foreslår mamma at Marte skal gjøre? 3. Hvordan kan Marte både elske broren sin og angre på at hun fikk ham? 4. Hvordan skal skrivingen hjelpe Marte? 5. Har du opplevd at det hjelper å skrive eller snakke om noe som er vanskelig? 6. Hva kan være formålet med å lese denne teksten? Skriv et brev til noen hjemme om hvordan du har det akkurat nå. Brevet skal de få om et år! 17

Å skrive riktig Lydrette ord Vi skriver mange norske ord akkurat slik vi sier dem. Da har alle lydene hver sin bokstav. Slike ord kaller vi lydrette ord. Det kan være ord som eplekake, sitronsaft, julebrus og bilbane. Her er to ord som er helt lydrette. Stav ordene høyt:

Stumme bokstaver Bokstavene t, d og h er ofte med i ord uten at vi sier disse lydene. Vi kaller dem for stumme lyder. T er stum i slutten av noen ord:

det, eplet, hodet

D kan også bli stum:

jorda, bord, bånd

H kan være stum først i ord:

hva, hvit, hvem

H kan også være stum i navn:

Theodor, Kathrine

sj- og kj-lyden Noen lyder har ikke en egen bokstav. Hver av lydene sj- og kj- kan skrives på flere måter. De vanligste måtene er sj- som i sjø sk- som i ski og skylle skj- som i skjære og skje

Hvordan skal egentlig

dette ordet skrives?

kj- som i kjøpe og kjøre ki- som i kino ky- som i kyst

Lånord Noen ord har vi lånt fra andre språk. Da har vi ofte lånt måten å skrive dem på også.

Hvordan skrives dette ordet?

• Til frokost har du sikkert drukket juice. • Kanskje har familien din reist på camping? • Muligens har du spist både cupcake og cookies?

Noen lånord får norsk skrivemåte etter hvert. Juice skrives for eksempel også jus.

Oppgaver 1. Lag en alfabetisk liste med lydrette ord. Forsøk å finne ett ord til hver bokstav. 2. Skriv ti ord med sj-lyd. 3. Skriv ti ord med kj-lyd. 4. Finn noen lånord, for eksempel fra engelsk - keyboard, pc, skateboard er slike ord – og lag forslag til norske måter å skrive dem på.

Jobb mer med å skrive riktig på side 18–20 i arbeidsboka.

H for håndsvette Alt er mammas skyld. Det var hun som ville at jeg skulle hete Hjørdis med H. Men det ser jo helt sykt ut. Alle skjønner jo at den H-en har havnet på feil sted. I tillegg er det den styggeste bokstaven som finnes. Alle dumme ting begynner på H. For eksempel: Halsbetennelse. Halloumi. Håndsvette. Hodepine. Hull i tennene. Harry Hansson. Hester. Men mamma Hanna er visst helt gal etter H, for først giftet hun seg med en som het Henrik Hjort, med H.

Så fikk de meg. Hjørdis med H. Da lillebroren min kom, ville de kalle ham noe på H også. Han heter Hjalmar. Og så katten vår, som heter Hunden. Stakkars. Bestevenninnen min Judit skjønner ingenting. – Jeg synes i hvert fall at H er dritpent, sa hun en dag. Vi skulle brodere navnene våre med korssting på et stoff. Er det noe jeg hater like mye som H, er det kunst- og håndverk. – Æsj. Det sier du bare for å være snill, sa jeg. Jeg holdt opp den broderte H-en og skar den styggeste grimasen jeg greide. – Se, da, så stygg den er. – Nei, den er pen. Jeg vil ha min egen H. Det har jeg alltid ønsket meg, sa Judit. – Vær så god, du kan få min, sa jeg. – Er du sikker?

Jeg nikket. – Takk, sa hun og strålte av lykke der på stolen, helt til hun stakk seg på nåla. Judith skrek så høyt at kunst- og håndverklæreren kom løpende med plaster. Men uansett hvor nøye vi så etter, var det ikke noe blod på fingeren. I stedet hadde en liten bloddråpe havnet på broderiet mitt, midt på H-en. – Det gjør ingenting. Jeg skal sprette den bort uansett, sa jeg. Etterpå gjorde jeg det. Judith satt inne hele friminuttet og broderte en H på slutten av navnet sitt. Hun tvang meg til å sitte ved siden av og passe på henne.

– Tenk hvis jeg sikker meg på nåla igjen. Da vil jeg kanskje besvime, sa hun alvorlig. Jeg hadde mest lyst til å spille fotball i friminuttet. Fotball er det beste føttene mine vet om. Får de en ball, blir de kjempeglade og begynner å drible og skyte mål. Men er man bestevenninne, må man stille opp av og til. Sånn er det bare. – Flaks at vi bor her, i hvert fall. Og ikke et sted på H, sa Judith, da hun var ferdig med H-en. – Hvorfor det? spurte jeg. – For hvis vi bodde et sted med H, ville du sikkert flytte. Og da ville jeg ikke ha noen bestevenninne lenger. Av og til er Judith så fin at jeg kunne ha rammet henne inn og hengt henne opp på veggen over senga. Men det er nok ikke så lurt. Jeg får henge opp det nye broderiet i stedet. Det ble kjempefint. Judiths også. Fra M for mistet av Elin Lindell

1. Hva syns Hjørdis om kunst og håndverk? 2. Hva liker hun bedre å gjøre? 3. Hvorfor må Hjørdis sitte ved siden av Judit i friminuttet? 4. Hvorfor endrer stavemåten av navnene seg i løpet av teksten? 5. Hva betyr det at en bestevenninne må stille opp? 6. Hva kan være formålet med å lese denne teksten?

Mammaen til Hjørdis var «gal etter H». Fins det en bokstav som går igjen i din familie? Lag en liste over ord og navn med bokstaven. 23

Variere setninger De fleste gangene du skriver, er det fordi andre skal lese det. Derfor er det viktig at du skriver enkelt, og at du forsøker å unngå å starte setninger med det samme ordet. Hvis alle setninger i en tekst starter likt, kan teksten bli ensformig å lese. Du kan for eksempel bytte ut et ord med et annet. Eller du kan flytte noen ord i setningen. Les disse tre setningene: Judit stakk seg på nåla. Judit begynte å blø. Judit fikk plaster på fingeren. Her har vi variert setningene: Judit stakk seg på nåla. Hun begynte å blø. Fingeren fikk plaster på seg.

«Judit» er beholdt. «Judit» er byttet ut med «Hun» «Fingeren» er flyttet fram i setningen, og noen ord er byttet ut.

Oppgaver

Hvordan kan du variere starten på disse setningene? a) Alfred liker ikke å snakke høyt i klassen. b) Alfred liker ikke trange gensere så godt. c) Alfred liker ikke å snakke i telefonen.

Jobb mer med å variere setninger på side 22 og 23 i arbeidsboka.

Slik kan du variere: • Bytte ord. • Flytte ord.

Finne ord som betyr det samme Du kan bytte ut like ord med et annet ord, eller du kan prøve å finne uttrykk med flere ord. Klarer du å lage litt uvanlige uttrykk, kan teksten din bli morsom. Sykkelen min har 18 gir. Sykkelen min kosta mange penger. Sykkelen min fikk jeg da jeg hadde bursdag. Disse setningene kan bli til: Sykkelen min har 18 gir. Tohjulingen kosta mange penger. Det pedaldrevne vidunderet fikk jeg da jeg hadde bursdag. I stedet for en gutt kan du for eksempel si: • Den unge mannen

• Denne oppvakte karen

I stedet for en katt kan du for eksempel si: • Den glimrende musejegeren

• Denne fjerne og litt mindre og norske

slektningen av løvene i Afrika

Oppgaver 1. Hva kan du finne på i stedet for • kameraten din / venninna di? • bilen dere har? • hunden din? • faren din / mora di? • lillesøstera/lillebroren din?

Velg deg noen fra lista, og skriv en kort tekst om dem. Bruk ordene/uttrykkene du fant på, for å variere setningene dine. 25

Hva spiser reven? Reven har spisse tenner og kan spise både små mus og store rådyr. Den kan til og med spise andre rever – om det ikke er annen mat. Men reven spiser også snegler, frosker, blåbær og insekter. Kommer den over en søppelpose, kan den også spise matrester den finner her. Faller det frukt på bakken, som plommer og epler, spiser den gjerne det også. Når reven jakter harer, hopper og spretter den på en slik måte at harene bare sitter stille og ser på. Da slår reven til og fanger haren. Hvis reven skal fange andre dyr, lister den seg innpå og biter seg fast. Reveungene – eller revevalpene – blir født om vinteren. Det sies at når ungene dier* moren, så kommer revehannen med mat til henne.

1. Hvilke dyr blir spist av rever? 2. Hva annet enn kjøtt kan reven spise? 3. I hvilken årstid fanger reven mest mus, tror du? 4. Hvorfor henter hannen mat til revemoren? 5. Hvorfor fanger reven harer på en annen måte enn andre dyr gjør, tror du? 6. Hva kan være formålet med å lese denne teksten? 26

Finn et annet dyr, les om det, og skriv en kort faktatekst.

å die – å gi en unge morsmelk

Reven på hønsejakt Det var en stille sommernatt at reven ut av hiet smatt, for han skulle ut på hønsejakt i bondens hønsehus, ja hus ja, hus ja, for han skulle ut på hønsejakt i bondens hønsehus.

Hos reven ble det fest og leik i hiet under ei gammal eik med godt humør og hønsesteik til mor og fire små, ja små ja, små ja med godt humør og hønsesteik til mor og fire små.

Han snek seg ut mens bonden sov, han så på månen «Takk og lov at du lyser mens jeg er på rov så jeg finner mine høner høner, høner, at du lyser mens jeg er på rov så jeg finner mine høner.»

Og revemor sa til revefar det er en modig mann jeg har og fordi han er så snill og rar skal han få den største biten biten, biten og fordi han er så snill og rar skal han få den største biten.

I hønsehuset gikk han inn men da det luktet reveskinn våknet hanen opp av søvnen sin og gol i vilden sky, ja sky ja, sky ja, våknet hanen opp av søvnen sin og gol i vilden sky.

Til dette svarte revefar «vi er et ekte revepar i morgen blir det deg som drar og fanger flere høner høner, høner i morgen blir det deg som drar og fanger flere høner».

Men reven brukte tida godt. Før bonden fikk slått døra opp, var han borte over stein og stokk med en høne i sin munn, ja munn ja, munn ja, var han borte over stein og stokk med en høne i sin munn.

Moralen blir en enkel en: syv seks fem fire tre to en! når reven får et hønseben blir bonden veldig sinna sinna, sinna når reven får et hønseben blir bonden veldig sinna.

Så løp han til sitt revehi mens bonden bannet høyt fordi elleve høns var nå blitt ti og reven det var tyven tyven, tyven, elleve høns var nå blitt ti og reven det var tyven.

Lillebjørn Nilsen

Eksempeltekst 1

Refleksjonsnotat

Refleksjon er tenking om det du gjør. Notat er et annet ord for tekst. Et refleksjonsnotat er en «tenketekst» om noe du gjør.

Du kan skrive for å tenke over noe du har lest. En måte å gjøre det på er å lage et refleksjonsnotat. Tobias har lest «Hva spiser reven?» på side 26. Etterpå skrev han dette refleksjonsnotatet.

Refleksjonsnotat om hva reven spiser Jeg leste teksten ”Hva spiser reven?”. Den leste jeg mest for å lære noe om rev som jeg ikke visste fra før.

Hvorfor han har lest teksten.

Fordi det var en faktatekst, leste jeg ganske nøye. Jeg har lært å se etter viktige ord i faktatekster før. Derfor prøvde jeg å legge merke til det her også, for å huske bedre.

Hvordan han har lest teksten. Og hvorfor.

Jeg lærte flere ting om hva reven spiser, som jeg ikke visste fra før. At reven kunne stjele høner, hadde jeg hørt, men ikke at den kunne spise frukt og snegler også.

Hva han lærte av teksten.

Teksten var helt grei. Det var noen morsomme fakta der også, som at reven hopper og danser for å lure haren. Skrevet av Tobias

Hva han syns om teksten. Og hvorfor.

Hva ville du skrevet om den samme teksten?

Eksempeltekst 2 Matilde har lest teksten «H for håndsvette» på side 20–23. Her har hun skrevet et refleksjonsnotat om lesingen.

Refleksjonsnotat om ”H for håndsvette” Jeg leste ”H for håndsvette”. Formålet med å lese denne var mest opplevelse. Siden jeg ikke skulle huske noe bestemt, så leste jeg den ganske fort og passe nøye. Akkurat så jeg fikk med meg det viktigste som skjedde. Det var ikke så mye jeg skulle lære av teksten. Jeg tror mest den passet bra fordi vi leste om stum h på siden foran. Historien handler om navn med stum h. Jeg likte teksten ganske godt. Den var litt morsom.

leseformål

lesemåte

lært av teksten

mening om teksten

Skrevet av Matilde

Er du enig med meg?

Jobb med refleksjonsnotat på side 28 og 29 i arbeidsboka.

Øyvind på skolen Bjørnstjerne Bjørnson var norsk forfatter på 1800-tallet. En av de mest kjente historiene hans handler om den lille gutten Øyvind. På den tiden gikk barna på landet på skole bare noen uker i året. Og skolen ble holdt på en av gårdene med en lærer som kom reisende.

Omgangsskolen Så var det en dag moren kom inn og sa til ham: «I morgen begynner skolen igjen. Da skal du følge med meg opp til gården». Øyvind hadde hørt at skolen var et sted hvor mange gutter lekte, og det hadde han ingenting imot. Han var meget fornøyd. På gården hadde han vært ofte, men ikke når der var skole, og han gikk fortere enn moren oppover bakkene, for han lengtet. Da han kom inn, satt det så mange barn omkring et bord at det ikke var flere i kirken. Andre satt på nistekoppene sine langs veggene. Noen stod i småhoper omkring en tabell. Skolemesteren, en gammel, gråhåret mann, satt på en krakk nede ved gruen og stoppet sin pipe. Da Øyvind og moren trådte inn, så de alle opp, og kvernhus-surret stanset. Alle så på dem som kom, moren hilste på skolemesteren, som hilste igjen.

omgangsskole – skole uten fast tilholdssted

«Her kommer jeg med en liten gutt som vil lære å lese», sa moren. «Hva heter den kroppen?» sa skolemesteren og grov ned i skinnposen etter tobakk. «Øyvind,» sa moren. «Han kan bokstavene, og han kan legge sammen.» «Å nei da,» sa skolemesteren, «kom hit du hvithode!» Øyvind gikk bort til ham. Skolemesteren fikk ham på fanget og tok luen av ham. «For en vakker liten gutt!» sa han og strøk ham over håret. Øyvind så ham opp i øynene og lo. «Er det av meg du ler?» Han rynket brynene. «Ja, det er det,» svarte Øyvind og skrattlo. Da lo også skolemesteren, moren lo, barna skjønte at de fikk lov å le, de også, og så lo de alle sammen. Dermed var Øyvind kommet inn på skolen. Fra Thorbjørn Egners lesebøker

1. Hvor er skolen? 2. Hva kan Øyvind fra før? 3. Hvilken hårfarge tror du Øyvind har? 4. Hva ler Øyvind av? 5. Hvorfor venter alle de andre barna med å le, tror du? 6. Hva er annerledes på denne skolen enn den du går på?

Hva husker du av din aller første skoledag? Skriv i fem minutter. 31

Ei mus fortel Eg er ei mus: livredd for alt – eg går berre ut om natta. Eg et i ein frykteleg fart før eg stormar under jorda – i tilfelle nokon ser meg. Mor mi og far min blei tekne av ei ugle som slukte dei i ein jafs. Eg søv dårleg om nettene, uroar meg for kattar og feller og ønskjer eg var stor og sterk. Kor heldige alle andre er – ingen veit kor fælt det er å vera mus! Kenneth Steven

1. Hva skjedde med foreldrene til musa? 2. Hva er musa redd for? 3. Hvorfor går musa ut bare om natten? 4. Hvorfor vil den være sterk? 5. Hvilke ord vil du beskrive livet til musa med? 6. Hva kan være formålet med å lese denne teksten? 32

Tenk deg at du er en katt, ugle eller et annet dyr. Hva ville du vært redd for? Skriv et dikt med tittelen: «En katt forteller», «En ugle forteller», eller liknende.

Gjemt eller glemt? Å forberede lesingen – lesestrategi

1. Hvorfor skal du tenke over formålet med lesingen? 2. Hva kan være formålet med teksten på forrige side? 3. Hvordan vil du lese den?

Rettskriving – språk og grammatikk

4. Hva betyr det at ord er lydrette? 5. Finn minst fem ord som ikke er lydrette, og skriv dem.

Variere setninger – språk og grammatikk

6. Hvorfor bør du variere starten på setninger? 7. Hvordan kan du gjøre det?

Å skrive refleksjonsnotat – tekstskaping

8. Hvorfor skal man skrive refleksjonsnotat? 9. Hva kan stå i det?

Å lese tekster med samme tema 10. Nevn noen leseformål du har hatt i dette kapitlet?

Kapittel 2

Fortellingene rundt deg I dette kapitlet skal du: u lese og fortelle fortellinger u forberede lesing med leseklokka u bruke direkte og indirekte tale u bruke bindeord i tekst u skrive fortelling med tydelig overskrift, innledning, hoveddel og avslutning Ekspertord m fortelling m direkte m indirekte m fortellerstemme m bindeord

• Hvordan syns du en god fortelling bør være? • Hvilke fortellinger har du lest, hørt, sett på film eller i spill den siste uka? • Hva handler favorittfilmen din om? 35

Fortellingene rundt deg Korte fortellinger og lange fortellinger. Morsomme fortellinger og triste fortellinger. Fortellinger som tar deg med langt av sted, og fortellinger om deg selv og de rundt deg. Fortellinger i bøker, i tegneserier, rundt bålet, på film og i dataspill. Fortellingen er rundt deg, kanskje oftere enn du tenker på. I dette kapitlet skal du lese mange ulike fortellinger. Noen som har blitt fortalt i år etter år, og andre som er skrevet av forfattere i nyere tid. Ikke minst skal du lese en fortelling du må skrive selv. Aller først skal du lese en fortelling om Alice, en bekymret jente.

Alice Andersen Noen dager våkner Alice Andersen og begynner øyeblikkelig å bekymre seg. Det er ikke noe som er galt. Det er ikke sånn at hun vet om en spesiell fare som lurer. Dagen ligner på andre dager, men likevel, hun bare føler på seg at det blir trøbbel. På sånne dager tenker Alice Andersen mange ganger gjennom alt hun kan komme ut for før hun går hjemmefra. Hun ser for seg at Iver i klassen ikke står utenfor nabooppgangen der han bor og venter på henne, så hun må gå alene til skolen for eksempel. Da kommer hun ikke til å være særlig tøff hvis hun møter en gjeng med kvisete ungdommer eller en fremmed dame som elsker å snakke med barn. 37

Alice prøver hardt, men greier ikke å se for seg hvordan hun skal komme seg unna uten at de merker henne. Hun gir opp og ser i stedet lys levende for seg at hun, uten at hun kan hindre det, havner midt mellom to som plutselig har lyst til å slåss i et friminutt, og at de ikke skjønner at de slår løs på henne og ikke hverandre før det er for seint, og hun ligger der rett ut på asfalten. Besvimt. Men det har jo aldri skjedd, tenker Alice i det samme, så det er ikke særlig sannsynlig, selv om det er lett å se for seg. Det som er mer sannsynlig er at læreren har fått en sykdom, og at de får vikar. Og vikarer forstår aldri at Alice Andersen ikke har lyst til å sitte i par med en annen i klassen. Vikarer skal alltid ordne opp med de som ser ensomme ut. De skjønner ikke at noen liker å sitte for seg selv og alene. Alice Andersen kan greie å se for seg at læreren ikke har fått en sykdom også, men da tar det bare et sekund før hun ser for seg at de skal leke en sånn stå-i-ring-lek, siden det er fredag. De forferdelige lekene når en må holde hverandre i hånda, tenker Alice. Hvem har funnet på dem? …

Alice Andersen glemmer heller ikke at det i tillegg til alle farer hun kommer på, finnes farer selv en med god fantasi ikke har fantasi nok til å forestille seg. Det er de verste farene av alle. Men så gikk det jo bra. Alice har akkurat kommet hjem fra skolen. Hun har hengt skolesekken over stolen sånn som hun pleier. Hun har satt seg oppå sine egne hender på sengekanten, dingler med beina og tenker gjennom dagen. Den ble ikke verre enn vanlig, faktisk. Iver sto utenfor oppgangen og ventet som dagen før og dagen før der igjen. 39

De møtte ingen kvisete ungdommer eller voksne med snakketvang på skoleveien. Ingen begynte å slåss mens hun sto midt imellom. Læreren hadde ikke fått en sykdom og kom ikke på mimeleken, men leste fire kapitler fra en interessant bok om egypterne og pyramidene. Falsk alarm, tenker Alice, selv om jeg hadde det verste på følelsen da jeg våknet i dag morges. Kult, sukker hun fornøyd, reiser seg opp fra senga og går ut på kjøkkenet der hun vet at moren er. Fra Alice Andersen av Torun Lian

1. Hvordan har Alice det denne morgenen? 2. Hvilke av ordene under tenker du passer til Alice? bekymret uredd tankefull lystig leken

sjenert

3. Hva er Alice redd for at skal skje denne dagen? Nevn minst tre ting. 4. Hva mener Alice når hun tenker «falsk alarm»? 5. Hvordan tror du Alice har det på skolen? 6. Dette er begynnelsen på en lang fortelling om Alice Andersen. Snakk sammen to og to om hva dere tror fortellingen vil handle om videre. 40

Skriv et brev til Alice hvor du forteller henne om noe du er bekymret for.

ne fin

gjør e

huske t

lær e

Hvordan vil du stille inn leseklokka hvis du skal lese: a) en faktatekst i naturfagsboka? rå o f e b) en fortelling? Les c) en oppskrift på boller? d) et dikt?

Husk leseklokka! ke en

I forrige kapittel lærte du hvordan du kan bruke leseklokke for å forberede deg på det du skal lese. Hvis du tenker på formålet med lesingen, har du et bedre utgangspunkt for å forstå teksten. Det kan også hjelpe deg til å vite hvordan du skal lese.

oppleve

Leseklokka

Lesestrategi

Mauren Liten? Jeg? Langt ifra. Jeg er akkurat stor nok. Fyller meg selv helt på langs og på tvers fra øverst til nederst. Er du større enn deg selv kanskje? Inger Hagerup

Formålet med et dikt er ofte at du skal tenke over noe. Hva tenker du etter å ha lest dette diktet? Snakk med læringspartneren din.

Jobb mer med leseklokka på side 36 og 37 i arbeidsboka.

Løper etter harer – et intervju med forfatteren Tor Åge Bringsværd Tor Åge Bringsværd har skrevet boka om Ulvegutten Tal. Den skal du lese et utdrag fra på de neste sidene.

Hvorfor skrev du akkurat denne boka? – Fordi jeg liker å fortelle meg selv spennende historier. Tre barnebokfavoritter: • Roald Dahl • Alf Prøysen • J. K. Rowling Hvordan jobber du? − Jeg har en idé og den begynner straks å hoppe av sted som en hare. Det er den haren jeg prøver å følge etter så godt jeg kan. For jeg er spent på hvor den vil. Og ofte havner jeg på helt ukjente og spennende steder som jeg aldri ville ha funnet fram til på egen hånd. Det er slike harer jeg løper etter hver eneste dag – for ofte skriver jeg på flere fortellinger samtidig. Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn? − Krig og fred i Tostrupsgate av Leif Ytteren. Handlingen er lagt til Oslo, og for meg, som vokste opp i en liten by, var Oslo like eksotisk som India eller Månen. Ryktet fortalte at det til og med fantes en rulletrapp der!

Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt? − Tarzan. Fordi han er en så stor dyrevenn. Han skjønner jo til og med hva mange av dyrene sier. Og hvem ville du helst selv ha vært? − Robin Hood. Men da må jeg først bli mer treffsikker med pil og bue. Hva må en virkelig god barnebok inneholde? − Den må ha en verden å gå seg vill i. På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi? − Jeg foretrekker Potter. Men ville følt meg langt tryggere sammen med Pippi ... Fra Bok & samfunn

1. Hvilke tre forfattere er Bringsværds favoritter? 2. Hvorfor ønsket Bringsværd å møte Tarzan? 3. Da han var barn, syntes Bringsværd at Oslo var en spennende by. Hvorfor? 4. Løper etter harer er overskriften til intervjuet. Hvorfor det? 5. Hva syns du en virkelig god barnebok skal inneholde?

Dra på eventyr med Harry Potter, eller seile over de sju hav med Pippi Langstrømpe? Hva ville du valgt? Hvorfor? 43

Som en vind Da er det plutselig noen som kommer i full fart. En arm strekker seg ut, tar tak i Tal og drar ham med seg. Det er en jente på samme alder som Tal. Hun har rødt, flagrende hår, og hun rir på en stor sabeltiger. Et av de farligste dyrene som finnes!

Lese for å

gjør e

ne fin

lær e

Mens Tal plukker bær, kommer plutselig et villsvin og en bjørn mot han. Tal blir livredd og vet ikke hva han skal gjøre.

ke en

Tal er åtte vintre gammel og bor i en hule sammen med familien sin og sytten andre. Alle som bor i hula, tilhører ulvestammen. Tal er for liten til å være med pappa på jakt, men en dag skal han alene ut i skogen for å plukke bær. Før han går, minner mamma om at han må passe seg for mammutstammen – fiendene deres.

huske t

oppleve

Ulvegutten Tal

«Hopp opp bak meg!» roper hun. Tal har begge armene om livet hennes og holder seg fast så godt han kan. Hva er dette for en merkelig jente? Hun vrir på hodet og smiler til ham. De stanser ved en liten sjø. Tal og jenta hopper ned fra tigerryggen. Den store katten rusler ned til vannkanten og drikker. «Jeg heter Nea,» sier jenta. «Hva heter du?» Tal er fremdeles så ør at han nesten ikke kan snakke. «Jeg heter Tal,» hvisker han. «Takk for at du reddet meg!» «Takk heller Shita!» ler Nea og peker på den store sabeltigeren.

«Jeg visste ikke at det gikk an å temme en sånn?» sier Tal. «Det er fordi jeg har hatt henne fra hun var en liten kattunge,» sier Nea. «Hun tror nesten at jeg er moren hennes!» «Hos oss i ulvestammen har vi to tamme ulver,» sier Tal. «Vi bruker dem som jaktulver.» 45

Nea rykker til. «Ulvestammen?» roper hun. «Da er vi jo dødsfiender! For jeg er fra mammutstammen! Det har alltid vært krig mellom oss og dere!» Tør vi stole på hverandre? Tal og Nea ser på hverandre. Lenge. «Jeg har aldri sett noen fra mammutstammen før,» sier Tal. «Jeg trodde dere var stygge?» «Det trodde jeg at dere også var,» sier Nea. «Jeg trodde dere hadde nese så lang som en snabel!» sier Tal. «Men du har jo den peneste nesa jeg har sett noen gang!» Han tar forsiktig på nesa til Nea. «Og jeg trodde dere hadde ulvesnute!» sier Nea. De står og tar på nesene til hverandre. Så begynner de å le. Nå kommer Shita opp til dem. Hun gnir seg kjælent mot Nea og ser vaktsomt på Tal. «Rekk frem hånden og la henne få snuse på deg,» sier Nea. Tal rekker forsiktig hånden frem. Han kjenner at den skjelver litt. Den store sabeltigeren lukter på hånden hans. Tal lukker øynene og svelger. Plutselig kjenner han at Shita slikker fingrene hans. «Hun liker deg!» sier Nea fornøyd. Tal åpner øynene igjen Nå tør han klappe Shita veldig forsiktig. Han kan høre den store katten maler! Nea smiler over hele fjeset. «Hun liker deg, hun også!» ...

Tal ser på Nea og Shita. «Jeg skulle ønske vi kunne være sammen i morgen også,» sier han. «Men nå tror jeg at jeg må hjem, ellers begynner de å lete etter meg. Dere skulle bare vite! Da Tal kommer hjem, er det ingen som synes at han har vært for lenge borte. Men han får skjenn av mamma fordi har ikke har med seg røde bær. Og pappa ser grettent på ham og rister på hodet.

«Du lovet jo å plukke,» sier mamma. «Tenk at du aldri kan gjøre som vi sier.» Tal svarer ikke. Han bøyer nakken og later som om han er lei seg. Men inne i ham ler og bobler det. Dere skulle bare vite! tenker han. Fra Ulvegutten Tal av Tor Åge Bringsværd

1. Hvem er Tal? 2. Hvorfor blir Tal overrasket over at Nea har fin nese? 3. Hvorfor later Tal som om han er lei seg når han kommer hjem? 4. Hvorfor forteller ikke Tal foreldrene om at han møtte Nea? 5. Hva tror du er likt med å være barn nå i dag og i steinalderen? 6. Hva tror du er de største forskjellene? 48

Skriv en side fra dagboka til Tal eller Nea. Fortell om den dagen de møttes.

Steinaldervise Det er hufs, det er tufs å bo under ufs i en steinalder-vinterhule. Det er vått, det er kaldt, med mat er det skralt. En får snerre og tute og ule. Men når sola står rund og blid over sund, er det slutt med å klage og syte. Det er mangt som er godt av stort og av smått i havets bunnløse gryte. Det går mange slags dyr i skog og på myr og gliser med grådige kjefter. Det blir brøl, det blir stønn når man møter bjønn. og begge skal måle krefter. Men når jegerens spyd med svirrende lyd treffer byttet han sikter etter, blir det jubel og stas og digert kalas i flerfoldige dager og netter. Og med kraft og med slafs tar alle en jafs av det blodferske bjønnelåret. Det er fint, det er fett å bli stappende mett, og tørke neven i håret. Inger Hagerup

En god forteller Når du forteller for noen, vil de som lytter lage bilder i hodet sitt. Hvis du forteller godt, hjelper du dem å lage gode bilder. Visste du at det fins en egen utdanning for å bli en god forteller? Det å være forteller kan altså være et yrke på lik linje med lærer, ingeniør og lege. En som vil bli en god forteller, må trene på • å lære historier

• å bruke fantasien

• å bruke stemmen på ulike måter

• å bruke kroppsspråk

• å improvisere*

• å tenke på hvem publikum er

På de neste sidene skal du lære mer om hvordan du kan huske en historie du vil fortelle.

1. Nevn noe en forteller må være god til. 2. Hva betyr improvisasjon? 3. Hvem lager bildene til det som blir fortalt? 4. Hvorfor tror du det er viktig å tenke på hvem publikum er, når du forteller? 50

å improvisere – å finne på noe der og da uten at det er planlagt

gjør e

ne fin

rå

oppleve

1. Velg en fortelling du liker. Det er lurt å begynne med en kort fortelling.

e fo

lær e

Du trenger: ark og blyant

Les

ke en

Lær deg å huske en fortelling

huske t

2. Les fortellingen minst to ganger. 3. Tenk over hva som ikke står skrevet. Lag bilder i hodet ditt.

• Hvordan ser det ut?

• Hva snakker de om?

• Hva skjer rundt dem?

• Hører du lyder? Lukter det noe?

4. Ta fram arket, og tegn en vei bortover.

• Skriv eller tegn det som skjer i fortellingen,

• •

langs veien. Legg vekk fortellingen. Forsøk å huske handlingen ved å se på veien du har lagd. Legg vekk arket. Klarer du å se for deg veien og fortellingen nå?

5. Fortell til en venn! Bildene du lagde i hodet, og veien du tegnet, vil hjelpe deg med å huske handlingen.

Bla om og øv deg!

Øv på å huske en fortelling På forrige side fikk du noen tips for å huske en fortelling. Velg én av disse to fortellingene for å trene.

1 En molbo-historie To molboer var ute og gikk en tur en mørk natt. Den ene tente en lommelykt. Han satte lyset rett opp i lufta, slik at den lagde en stråle oppover. – Tør du klatre oppover lysstrålen der? spurte han den andre. – Nei, jeg kjenner jo deg! Nå skal du bare lure meg. Når jeg har kommet helt opp, kommer du til å slukke lykta, så jeg faller rett ned. Glem det!

Fortellertips: 1. Les historien to ganger. 2. Lag bilder i hodet ditt.

• Hvordan ser molboene ut?

• Hvordan er lufta? Er det kaldt eller varmt?

• Hvor er de?

• Hvem er de to? Brødre? Far og sønn? Venner?

• Er det noen lyder rundt dem?

3. Tegn en vei på et ark. Tegn eller skriv om handlingen. 4. Legg vekk tegningen. Forsøk å huske fortellingen ved å se for deg veien. 52

Fortell historien til hverandre i par. På hvilken måte ble historiene deres forskjellige?

2 En Hodja-historie Folk syntes Hodja var en klok mann som alltid hadde gode svar. Derfor ble han stadig bedt om å svare på vanskelige spørsmål. En dag Hodja sto på torget, kom en mann bort til ham og spurte: – Hva er mest verdifullt, sola eller månen? Hodja tenkte seg nøye om. Så svarte han: – Sola skinner jo om dagen, når det er lyst fra før. Mens månen skinner om natten, når det er mørkt. Derfor er det klart at månen er den mest verdifulle, svarte Hodja. Mannen nikket, takket og var fornøyd med svaret han fikk.

Fortellertips: 1. Les historien to ganger. 2. Lag bilder i hodet ditt.

• Se for deg Hodja som står på torget.

Hva driver han med?

• Se for deg mannen som kommer bort. Løper han?

Går? Sykler?

• Hvordan er været?

• Er det noen lyder rundt dem?

• Skjer det noe annet på torget?

3. Tegn en vei på et ark. Tegn eller skriv om handlingen. 4. Legg vekk tegningen. Forsøk å huske fortellingen ved å se for deg veien.

Fortell historien til hverandre i par. På hvilken måte ble historiene deres forskjellige? 53

Direkte og indirekte tale Når du skriver noe en person sier eller tenker, kan du gjøre det på to måter: Enten kan du skrive akkurat det personen sier (direkte tale), eller du kan fortelle om det personen sier (indirekte tale). Her kan du lese et intervju hvor det kun er brukt direkte tale:

Hvem: Marion Ravn Hva: Popartist Hva gjør en popartist egentlig? − Hun lager musikk som gis ut og spilles på radio, og har konserter og synger låtene hun har laget. Hvorfor ble du popartist? − Fordi jeg elsker å synge over alt på jord. Hva er det aller beste med jobben din? − Å stå på scenen. Hva er det kjedeligste? − Venting. Det er utrolig mye av det. Fra Slik blir du statsminister av Randi Fuglehaug

Når du skriver en tekst, kan det være lurt å tenke over om du skal bruke direkte tale, eller om du heller skal fortelle om det som blir sagt, gjennom indirekte tale. Her kan du lese intervjuet en gang til. Denne gangen er det brukt mest indirekte tale. 2

Hvem: Marion Ravn Hva: Popartist Marion Ravn er popartist. Hun forteller at jobben hennes handler om å lage musikk som gis ut og spilles på radio. I tillegg forteller hun at hun har konserter hvor hun synger låtene hun har lagd. Hun sier at grunnen til at hun ble popartist, er at hun elsker å synge, over alt på jord. Marion sier at det å stå på scenen er det aller beste med jobben sin. «Men det kjedeligste, det er all ventinga!» sier hun til slutt.

Oppgaver 1. Hvilket av intervjuene likte du best å lese? 2. I tekst 2 er det en setning som er skrevet med direkte tale. Hvilken? 3. Hva kan være fordelen med å skrive et intervju som tekst 1 (med direkte tale)? 4. Hva kan være fordelen med å skrive et intervju som tekst 2 (med indirekte tale)? 5. Skriv disse setningene med direkte tale: a. Marion forteller at sangene hennes spilles på radio. b. Hun sier at hun elsker jobben sin. Jobb mer med direkte og indirekte tale på side 44 og 45 i arbeidsboka.

Spillet Mons spiller Game Boy. Han sitter i sofaen med bena under seg. Mons merker ikke at pappa kommer inn i stuen. «Skjerp deg,» sier pappa. «Hæh?» sier Mons. «Du trenger frisk luft,» sier pappa. «Hva da?» sier Mons og ser på spillet. Pappa forsvinner, men noen minutter senere er han der igjen. «Kom igjen, Mons!» Mons ser på faren. Han har tatt på uteklær. Ikke bare uteklær. Fritidsklær. Klær for å gå i skogen. Der er det frisk luft. Litt for frisk, tenker Mons. «Da går vi,» sier pappa. «Jeg skal bare lagre,» sier Mons. «Bare, bare, bare,» hermer pappa. Mamma kommer ut i stuen. «Hva skjer? spør mamma. «Gutten er redd for frisk luft,» erter pappa. «Jeg må få lov til å lagre,» sier Mons. «Gi ham litt tid, da,» sier mamma. «Ja vel, jeg teller til ti,» sier pappa.

Og pappa teller. En, to, tre … Mons glemmer at han står der. Dessuten dukket det opp noen dinosaurer i spillet. Og en løve. Fire, fem, seks. Mons hører ikke. Han er angrepet av indianere. Syv åtte ni. Pappa gjør seg klar. Mons slåss mot skurker og villmenn. «Ti!» skriker pappa og forsøker å dra fra ham spillet. «Jeg skal bare lagre!» roper Mons fortvilet. «For sent,» sier pappa. Han har tatt Game Boy-en og skrur av. Alt blir slettet. Krise. Fra Spillet av Arne Berggren

1. Hvor vil faren ta med seg Mons? 2. Hva har faren på seg? 3. Hva mener faren med at Mons er redd for frisk luft? 4. Hvorfor får ikke Mons lagret? 5. Hva slags spill tror du Mons spiller? 6. Hender det at du krangler med noen hjemme om spilling? Hvorfor?

Samtale i par om hva slags spill dere liker å spille.

Beskriv handlingen i et dataspill på side 46 og 47 i arbeidsboka.

Bindeord som viser at tida går I en fortelling kan du finne noen ord som viser at tida går. Disse brukes ofte først i en setning og er også med på å binde sammen teksten. Her er noen slike ord: da

når

tidligere etter en stund

så samtidig

etterpå idet

dagen etter

seinere først

til slutt

noen minutter seinere

Les denne teksten, og legg merke til bindeordene først i setningene: Yousef satt på rommet og spilte dataspill. Etter en stund hørte han at mamma kom hjem. Da logget han av for å gå ned og holde henne med selskap. Idet Yousef kom inn på kjøkkenet, hadde hun allerede begynt på middagen. Noen minutter seinere kom søstera hjem, og Yousef forsvant opp på rommet igjen.

Oppgaver 1. Les setningene under. Finn bindeordene som viser at tida går. a) Han gleder seg til treninga. Etterpå skal laget spise pizza sammen. b) Henry var på skolen fram til lunsj. Så ble han syk og måtte gå hjem. c) Ola og Emily skulle først gå knask eller knep på Halloween. Seinere skulle de hjem og se på film og spise opp godteriet. 2. Skriv ferdig setningene: a) Sofia skal på skolen. Etterpå … b) Emil la seg i senga for å sove. Etter en stund … 3. Skriv to setninger. Bruk bindeordet samtidig. 4. Skriv to setninger. Bruk bindeordet etterpå. 5. Skriv en kort tekst om hva du gjorde fra du sto opp i dag, til du kom på skolen. Tenk på hvilke bindeord du bruker for å vise at tida går. Begynn for eksempel slik: Da jeg sto opp i dag, gikk jeg først …

Svensken, dansken og nordmannen i ørkenen En dag var svensken, dansken og nordmannen på kjøretur i ørkenen. Plutselig begynte det å ryke fra motoren. Så ga bilen fra seg en stygg lyd før den stoppet helt opp. Siden de ikke kunne kjøre videre, lurte de på hva de skulle gjøre, og ble stående og diskutere. Etter en stund ble de enige om å gå til nærmeste oase*. Først la nordmannen i vei. «Jeg tar med meg det vi har av vann, slik at vi kan slukke tørsten på veien», sa han. Deretter gikk dansken. «Jeg tar med meg den maten vi har igjen, hvis vi blir sultne», sa han. Til slutt gikk svensken. «Jeg tar med bildøren, jeg, slik at vi kan få sveivet ned vinduet hvis vi blir varme», sa han.

oase – lite område i en ørken, med tilgang på vann.

Oppgaver 1. Finn bindeordene i teksten som viser at tida går. Skriv dem. 2. Les teksten i par. Forsøk å bytte ut alle bindeordene i teksten med så. Hva gjør det med teksten?

En dag var svensken, dansken og nordmannen på kjøretur i ørkenen. Så begynte det å ryke fra motoren. Så ga bilen fra seg en stygg lyd, så stoppet den helt opp …

3. Hvorfor er det lurt å bruke ulike bindeord, syns du? Begrunn svaret ditt.

Jobb videre med bindeord på side 48 og 49 i arbeidsboka.

Eksempeltekst

Å skrive en fortelling En fortelling bør ha en tydelig overskrift, innledning, hoveddel og avslutning. Når du skal skrive din egen fortelling, skal du først velge deg en hovedperson for å komme i gang. Her kan du lese en fortelling om Liam. Legg merke til hvordan både overskriften, innledningen, hoveddelen og avslutningen handler om ham.

Liam og bestemor i hagen Liam går i 4. klasse. Han trives på skolen. Han har venner å leke med, og det er ikke noe stress hjemme, bortsett fra når bestemor kommer. Hun er en typisk masete type som aldri blir fornøyd. I dag er en sånn dag. Etterpå kommer bestemor for å lage middag, og Liam vet at det blir trøbbel. Han MÅ få gjort ferdig hagen han holder på med i Minecraft, og han har avtalt med Selma og Younes å logge på klokka seks. Men han vet at bestemor ikke kommer til å la ham spille. Det begynner allerede under middagen. Bestemor lurer på om han skal ut og møte noen venner etter middag? «Nei, jeg skal spille Minecraft med Selma og Younes», sier Liam. «Jeg syns du kan gå ut og ta litt luft, jeg», sier bestemor. «Jeg har jo fått masse luft på skolen i dag», svarer Liam. Plutselig kommer han på noe lurt. «Jeg er nødt til å jobbe videre i hagen.» Han håper det skal virke. Bestemor er nemlig veldig opptatt av blomster. «Hagen? Hva er egentlig dette Minecraft som du spiller, da?» spør bestemor, litt mildere i stemmen.

Overskrift med navnet til hovedpersonen. Innledning som forteller noe om hovedpersonen. Hoveddel som forteller om et problem eller en opplevelse som hovedpersonen har.

«Yes!» tenker Liam, men han sier ikke noe. «Det er et dataspill hvor man bygger forskjellige ting», begynner han. «Man kan bare bruke små firkanter, så du ser tydelig at alt er bygd av klosser. Akkurat nå holder jeg på med hagen til en stor borg. Den begynner å bli skikkelig fin! Med søyler, fontener, trær og blomster. Skal jeg vise deg?» «Jaså? Kan du bygge forskjellige blomster, da?» spør bestemor. «Du kan bygge akkurat hva du vil! Se her.» Liam løper for å hente dataen. Han logger på, og der er de, midt i den store hagen hans. Han snurrer rundt, og bestemor får store øyne. «Men det er vel ikke du som har bygd alt dette?» spør hun. «Jo, jo! Det er jo det som er så kult. Se her, vil du prøve?» «Neeei …, men jeg kan se på deg? Jeg syns det er litt tomt der borte, jeg. Det hadde jo passet med et blomsterbed ved siden av den fontenen der. Røde og gule blomster for eksempel? Det hadde vært fint.» Bestemor er plutselig helt med. Liam smiler til henne og setter i gang. Og mens bestemor er oppslukt av hvor han skal bygge noen busker, får han åpnet chatten. Det ser ut til å bli en bra kveld.

Jobb med å planlegge din egen fortelling på side 56 og 57 i arbeidsboka.

Eksempeltekst

Avslutning hvor problemet blir løst, og om hva som skjer med hovedpersonen til slutt.

Flere tusen år tilbake Flere tusen år tilbake bodde mennesker i grotter. De åt røtter, de åt nøtter, de åt mammuter og rotter.

Flere tusen år tilbake begynte folk å dyrke jord bygde hus som ble til steder, og fant på å skrive ord.

Flere tusen år tilbake spilte grekerne teater og Pythagoras, han regnet med triangler og kvadrater.

Flere tusen år tilbake bygde de Keops-pyramiden Keops mumie ligger ennå der og gjesper inne i den.

Om flere tusen år vil noen skrive og berette* om slik det var i gamle dager. Hun skriver kanskje dette:

berette – fortelle

«Flere tusen år tilbake fantes biler og billetter. Nå kan vi reise hvor vi vil med hjernes lysraketter. Flere tusen år tilbake var det fattigdom og sult. Da fantes faktisk krig! Nå gir folk kun et vennlig dult. Flere tusen år tilbake fantes ingen kunnskapspiller Ingen tripser, ingen sproller, men en masse små basiller. Så ble menneskene syke, og det blir jo aldri vi. Det hendte faktisk at de døde – det var tragisk kan man si! Flere tusen år tilbake det er knapt så man forstår, fylte nesten ingen hundre. Hvorfor ikke? kan man undre. Vi som nå for tiden lever og blir flere tusen år.» Fra svensk

1. Hva drev Pythagoras med? 2. Hva betyr berette? 3. Hvorfor står illustrasjonene på denne sida i tankebobler? 4. Bruk fantasien din: Hva er tripser? Hva er sproller?

Les diktet sammen med læringspartneren din. Jobb med å finne en god rytme. 65

Minifortellinger Går det an å fortelle en hel fortelling med bare noen få setninger? Les disse tre minifortellingene. Tenk på hvem – og hva det handler om. Hva har skjedd før, og hva kommer til å skje videre?

Bortkasta penger De to siste årene hadde sparegrisen blitt tyngre og tyngre. Nå var den tom, og den nye iPaden lå på bordet. Han så ikke lillebror før det var for seint. Lillebror hadde en vannflaske. Lillebror snublet.

Den store dagen Maria hadde gledet seg i evigheter til dagen i dag. Den andre syklisten kom for fort rundt svingen. Hun snudde seg rundt og så i veggen mens sykepleieren skiftet bandasjen.

En myk pakke Hun hørte hva de sa. Men det var som om hun ikke forsto. Kunne det være mulig? Det hun hadde ønsket seg hele livet? Hun skjønte det først da mamma viste fram en bitte liten sparkebukse og verdens minste sokker. Om et halvt år vil alt bli forandret.

Gjemt eller glemt? Å forberede lesingen – lesestrategi

1. Hvorfor er det lurt å tenke gjennom formålet til teksten? 2. Hvilket verktøy kan du bruke som hjelp?

Direkte og indirekte tale – språk og grammatikk

3. Når brukes direkte tale? 4. Hvordan markeres direkte tale? 5. Gjør om denne setningen til direkte tale: Mamma roper at middagen er klar.

Bindeord som viser at tida går – språk og grammatikk

6. Nevn fem bindeord som viser at tida går. 7. Skriv disse setningene på nytt. Bruk to ulike bindeord for å få bedre flyt.

Jens kom hjem fra skolen. Han lette i kjøleskapet for å finne noe å spise. Han gjorde lekser.

Å skrive en fortelling – tekstskaping

8. Hvem er hovedpersonen i fortellingen du skrev? 9. Hvilke deler bør være tydelige i en fortelling?

Å lese og fortelle fortellinger 10. Hvilken fortelling i kapitlet likte du best å lese? 11. Hva kan du gjøre for å huske en fortelling?