s. 297 s. 283
s. 253
s. 237
s. 221 s. 205
s. 187
s. 175
s. 79
s. 63
s. 93 s. 47 s. 119
s. 161
s. 131 4
s. 33 s. 107
s. 147
TUSEN PADLETURER
100419_tusen padleture_001-031_cc2014_.indd 4
19/04/15 20:45
INNHOLD Forord 6 Padlingens gleder 8 De tusen padlemuligheters land 12 Velg tur etter evne 15 Langturer i kajakk 20 Mine kajakker 23 Østfold 33 Akershus og Oslo 47 Hedmark 63 Oppland 79 Buskerud 93 Vestfold 107 Telemark 119 Aust-Agder 131 Vest-Agder 147 Rogaland 161 Hordaland 175 Sogn og Fjordane 187 Møre og Romsdal 205 Sør-Trøndelag 221 Nord-Trøndelag 237 Nordland 253 Troms 283 Finnmark 297 Takk 312
INNHOLD
100419_tusen padleture_001-031_cc2014_.indd 5
5
19/04/15 20:45
FORORD
Jeg fikk mine første padleturer da jeg var 10. Det var i en kajakk som jeg fikk låne av en nabo på Vesterøya i Sandefjord, der jeg vokste opp. Kajakken hadde han bygget selv. Den var bygget i tre, med spanter og trukket med seilduk. Den var ganske tung og klumpete, og var vond å sitte i. Den hadde dessuten vært lite brukt i mange år, og var sant å si ganske gissen. Et par strøk linolje fikset de verste lekkasjene, og en ung kropp tålte å sitte vondt. Jeg fikk prøvd meg på en del turer, både på fjorden og på innsjøen Goksjø like nord for Sandefjord. På tross av den litt dårlige kajakken ga turene absolutt mersmak. Det var noe med det å gli helt stille over vannflaten uten å bruke mye krefter. Dessuten kom jeg tett inn på naturen, på en måte jeg aldri kan oppleve i en motorisert farkost. Først i 20-årsalderen fikk jeg min egen kajakk. Det vare en Iceflo Fjord, designet av kajakklegenden Derek Hutchinson. Jeg husker godt følelsen av de første padleturene i en konstruksjon som passet meg som hånd i hanske. Jeg ble padlefrelst for alvor. I mange år hadde jeg en jobb som gjorde at jeg tilbrakte store deler av året i fjellet. Ferie og fritid, derimot, ble ofte tilbrakt i kajakk på kysten, og jeg fikk oppleve en rad flotte turer, i Oslofjorden, langs Sørlandskysten, Vestlandskysten og i Nord-Norge. Jeg har dessuten lenge likt å besøke de forskjellige fyrstasjonene langs norskekysten, og kombinasjonen fyr og kajakk viste seg ofte å passe bra. Jeg padlet også en del i kano på elver
6
og vann i innlandet. Det var faktisk først da jeg var bortimot 50 at jeg for alvor fikk øynene opp for at kajakken stort sett er bedre egnet der også. Etter hvert forstod jeg det åpenbare: Det er padlemuligheter i alle norske kommuner. Enten de ligger ytterst ved kysten, langs en fjordarm, eller «bare» har innsjøer eller elver, har de vannflater som kan besøkes med kano eller kajakk. Kanskje ikke så veldig store, eller veldig spennende, men de finnes nesten overalt. Dermed ble det en slags fiks idé for meg å bevise at det er padlemuligheter i alle Norges 428 kommuner, og så besøke disse stedene systematisk. Så langt har jeg padlet i over 300 norske kommuner, svært mange av dem mange ganger. Det har dessuten blitt slik for meg at en uke uten fire–fem kajakkturer mangler noe vesentlig! I fjor ble det derfor 317 stykker, og jeg blir bare mer og mer ivrig. Ganske tidlig i dette «prosjektet» begynte jeg å savne et sted, en nettside eller en bok hvor jeg kunne finne oversikt over hvor det var mulig å padle, helst en systematisk oversikt i de forskjellige kommunene. Da jeg oppdaget at det ikke fantes, ble jeg enda mer motivert til å fortsette min smule «utforskning» av landets padlemuligheter. Jeg skjønte òg at jeg burde fortelle om alle mulighetene for å hjelpe andre til å finne frem til nye padleperler. Fra 2013 har jeg derfor hatt en fast spalte i bladet Padling hvor jeg har tatt for meg fylke for fylke og fortalt om en del av de stedene jeg har opplevd at det kan være fint å padle.
TUSEN PADLETURER
100419_tusen padleture_001-031_cc2014_.indd 6
19/04/15 20:45
Artiklene har i sin tur gitt meg tilbakemeldinger fra andre padlere om steder de vet om, og mange andre tips om turmuligheter. Mange av disse har jeg prøvd, mens andre fremdeles står på lista over alle stedene jeg skal besøke før jeg dør. Samtidig forstod jeg at dette stoffet burde utvikles videre i en bok, hvor det gis helt andre muligheter til å gå i detaljer og sette ting i sammenheng. Boka foreligger altså her. Det har vært veldig morsomt å skrive den, men enda morsommere å padle alle turene jeg har beskrevet. Håpet er at boka skal gi deg mange gode ideer til fine og nye padleopplevelser.
Jo mer forfatteren av denne boka padler, desto mer fornøyd blir han. Her på tur ned Glomma ved Røros. Etter hvert som du begynner å oppsøke nye steder, vil du høyst sannsynlig finne plasser med gode turmuligheter som jeg ikke har beskrevet. Jeg håper det vil pirre deg til å fortsette i samme spor. God tur! Asker i mars 2015 Per Roger Lauritzen
FORORD
100419_tusen padleture_001-031_cc2014_.indd 7
7
19/04/15 20:45
DE FLERE TUSEN PADLEMULIGHETERS LAND Det er bare fantasien som setter grenser for hvor du kan padle, og knapt nok den heller.
Det er mange gode grunner til å bruke kajakken og kanoen aktivt i Norge, men det er enda flere muligheter. Regner man lengden av små og store fjorder og omkretsen av øyer og skjær langs hele kysten fra Iddefjorden i Østfold til Grense Jakobselv i Finnmark, blir norskekysten over 101 000 kilometer. Nesten overalt kan det padles. Som nybegynner er det nok lurest å holde seg til de mest skjermede områdene, inne i fjordarmer og mellom noen av de over 150 000 øyene som dekker nesten hele kysten. Etter som ferdighetene og motet stiger, kan man så våge seg lenger utpå, over større fjorder og ut mot det åpne havet. Hvert år er det noen som tar det helt ut og padler norskekysten på langs. Det må være fantastisk, men blir nok en beskjeftigelse
Jeg lette litt før jeg fant det vannet som hadde samme farge som kajakken. Jeg fant det på Strynefjellet.
12
for de få. Vi andre kan glede oss over en del av høydepunktene langs kysten, som for eksempel Hvaler-området, Sørlandskysten, Sollundarkipelet, padling mellom øyene i Vikna i NordTrøndelag eller Helgelandskysten. Dessuten rommer Norge utrolige 450 000 innsjøer og tjern og utallige tusen kilometer elver. Nesten uansett hvor du bor i Norge, er det derfor ikke langt til nærmeste sted du kan padle. I denne boka vil du kunne lese om atskillige av disse plassene. Metodene jeg har brukt for å finne frem til disse stedene, er det lite hokuspokus med. Det har vært nødvendig å besøke de fleste av landets 428 kommuner for å undersøke forholdene. Å lese andres beskrivelser av forskjellige steder det er fint å padle, er nyttig og interessant. Likeså å studere kart over kommunene, og plukke ut velegnede kystområder, innsjøer og elvestrekninger. Det viktigste er allikevel å skaffe seg personlig erfaring fra det enkelte området det kan være fint å padle. Det er sjelden kart gir tilstrekkelig informasjon om gode steder du kan sette ut kajakken eller kanoen. Det er mange utfordringer som kan skjule seg mellom to høydekurver, men som ikke går frem av kartet. Plasser som virker helt greie på papiret, kan være stengt for allmennheten, og der det tilsynelatende ser ut til å være en strand, kan det være et fem meters stup. Når jeg i tillegg skal finne et egnet sted å parkere i rimelig nærhet for å slippe å bære for langt, innskrenker også antall egnede plasser seg dramatisk. Vel utpå vannet
TUSEN PADLETURER
100419_tusen padleture_001-031_cc2014_.indd 12
19/04/15 20:45
oppdager jeg ofte at forhold som har vært helt greie for andre, eller ser fine ut på kartet, kan variere sterkt etter som vannstand, vind, bølger og strøm forandrer seg. Altså gjelder det å besøke flest mulig av de stedene jeg har plukket ut for å skaffe meg egne erfaringer. Slikt tar tid! Heldigvis har jeg holdt på med dette i mange år og hatt jobber som bringer meg mye rundt omkring i landet. På bilturer til forskjellige arbeidsoppdrag har jeg derfor nesten alltid med meg én eller flere kajakker på taket og bruker ledige stunder til å padle. Som antydet i forordet i denne boka er den
Noen av Norges mest spektakulære padleturer kan du gjøre i Nordland. Her fra Refvika i Lofoten, og det finnes mange flere.
viktigste grunnen min til å skrive at flere får øynene opp for de utallige padlemulighetene som finnes her i landet. Dessuten håper jeg den stimulerer flere til nysgjerrig å lete etter nye steder det er mulig å padle. På tross av at jeg har listet opp minst tusen gode steder her i landet, har jeg bare rusket litt i overflaten. Det finnes garantert
DE FLERE TUSEN PADLETURERS LAND
100419_tusen padleture_001-031_cc2014_.indd 13
13
19/04/15 20:45
Under arbeidet med denne boka har det blitt en del kilometer på stier og stengte veier med kajakktrille. Takk til den som fant opp denne nyttige saken!
atskillige titusener andre steder det kan være fint å lufte kajakker og kanoer her i landet. Det hadde selvfølgelig vært morsomt å samle alle disse i en slags informasjonsbank. Der skal det stå detaljer om utsettingsplasser, parkeringsmuligheter, forslag til padleruter, hvilke forhold man kan møte underveis, teltplasser osv. Det hadde vært fint om en eller annen organisasjon kjenner
14
sin besøkelsestid og gjør dette. Lager et forslag og ber sine medlemmer og andre padlere sende inn sine kommentarer og andre forslag: Hører dere: Padleforbundet, Friluftsrådene, DNT, Norsk Friluftsliv? Eller kanskje ikke? Kanskje skal vi fortsatt overlate det meste til fantasien?
TUSEN PADLETURER
100419_tusen padleture_001-031_cc2014_.indd 14
19/04/15 20:45
VELG TUR ETTER EVNE Skal du bli god til å padle, må du padle.
Hvert år selges det sannsynligvis bortimot 20 000 kajakker av alle typer her i landet. I tillegg kommer sikkert noen tusen kanoer. Interessen for den padlende delen av friluftslivet virker derfor som den er raskt voksende. Riktig nok er det et tankekors at atskillige av disse farkostene knappest blir brukt, og at norske garasjer og naust er fulle av kajakker og kanoer som samler støv, men det samme gjelder sannsynligvis alle andre deler av friluftslivet også. Det er neppe mangelen på utstyr som hindrer nordmenn i å dra på tur. Forhåpentligvis bidrar denne boka til at flere ser mulighetene for padling, hekter farkosten ned fra krokene og legger i vei.
For de aller fleste dreier det da seg om å dra på tur og ha det gøy i naturen. Noen få melder seg riktig nok inn en padleklubb for å trene, kanskje med ambisjoner om å bli en ny Knut Holmann eller Eirik Verås Larsen. For de aller fleste som padler dreier det seg allikevel om å dra på tur, kort eller lang, mest det første. Melder de seg inn i en padleklubb, er det ofte for å ha et sted å lagre kajakken når den ikke er ute på tur. Denne boka gir en mengde forslag til hvor de kan gjøre det, dra på tur altså … «Tusen padleturer i Norge» er derimot ingen lærebok i kajakkpadling. Det finnes det flere andre bøker på det norske markedet som tar seg av, se litteraturlista side 31. Noen få av mine egne kjepphester på området har jeg imidlertid lyst til å komme med.
Erfaring må bygges
Skal du bli god til å padle, må du padle i mest mulig forskjellig vær. Denne regnbygen på Flyvatnet i Vestre Slidre var artig.
Den gang jeg jobbet mest med og i fjellet, hadde jeg en gammel og klok sjef som hadde vært ute atskillige vinternetter før. Han hadde også vært med på å utvikle fjellreglene. Det var han forresten ikke alltid like glad i å bli minnet på i et friluftsliv som ble stadig mer regelstyrt og regulert. Om fjellreglene sa han derfor: «De er ABC-en for fornuftig oppførsel i fjellet. Etter hvert som du kommer ut over ABC-stadiet, kan du legge dem litt til side. Det holder egentlig med ett råd i fjellet: Velg tur etter evne.»
VELG TUR ETTER EVNE
100419_tusen padleture_001-031_cc2014_.indd 15
15
19/04/15 20:45
Mye av det samme gjelder for padling. Også her er det utviklet regler og råd for fornuftig oppførsel, se ramme. Dem er det lurt å legge seg på sinne og ha som veileder under padlingen, men også disse reglene kan kokes ned til essensen: Velg tur etter evne. Etter som ferdighetene i padling og forståelsen for samspillet med naturen blir bedre, trenger du ikke konsultere regelverket for å finne ut hva du skal gjøre i forskjellige situasjoner. Skal du utvikle evner og kunnskap om padling, må du først og fremst padle! Du kan gå på så mange kurs du vil, og følge all verdens kursstiger, fra begynnerkurs til instruktør, ekspert hav, eller hva det nå heter. Padler du ikke mye under varierte forhold, værtyper, bølgehøyder og vindstyrker, i alle sesonger, blir du aldri skikkelig god. Det er min ærbødige påstand. Det kan godt være at det er fornuftig, og ikke minst hensiktsmessig bruk av tid, å lære seg grunnleggende ferdigheter på et kurs. Teknikk og kunnskap om redning og lignende læres nok ofte også best på kurs eller sammen med gode venner. Jeg må innrømme at jeg hverken har våttkort eller gått en eneste kursstige. Det har jeg nok beklaget overfor meg selv noen ganger. Særlig de få gangene jeg har lært meg redningsteknikk «the hard way». Hver gang jeg har bestemt meg for å gjøre noe med dette og melde meg på et kurs, har det imidlertid blitt med tanken. Isteden har jeg bestemt meg for å bruke den tiden kurset ville tatt, til å padle. Det å bevisst oppsøke nye steder og nye forhold har for meg vært en kursstige god som noen. Riktignok bygger jeg ikke CV på den måten, men jeg er ganske overbevist om at jeg bygger ferdighet. Jo mer jeg ferdes på sjøen under varierte forhold, desto bedre og tryggere padler er jeg. I møte med mange forskjellige forhold lærer en dessuten å kjenne egne grenser og kunne snu eller la være å legge utpå når forholdene er utenfor egen komfortsone. Det siste er ikke den minst viktige siden av padleferdighet.
16
Første tur for junior, 7 år gammel. Den balansen er verdt å ta vare på. Skal du bli god til å padle, er det en fordel å starte tidlig.
For øvrig mener jeg altså at den beste måten å lære å padle under varierte forhold på er å padle under varierte forhold!
TUSEN PADLETURER
100419_tusen padleture_001-031_cc2014_.indd 16
19/04/15 20:45
PADLEVETTREGLENE 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10.
Velg båt som passer til dine ferdigheter og til turen. Sjekk at utstyret er i orden. Kle deg etter vanntemperaturen. Ta med reservetøy. Ha alltid med godkjent padlevest. Gjør det til en vane å padle med vesten på. Overvurder ikke dine egne ferdigheter. Øv deg på redningsteknikker. Dersom du velter, forlat ikke båt eller åre. Ha respekt for vær og vind. Hold god avstand til andre båter. Sørg for å bli sett. Lær deg livredning. Vær miljøbevisst. Vis hensyn overfor naturen. Husk sporløs ferdsel.
Padlevettreglene er hentet fra Norges Padleforbunds (NPF) hefte «Råd og tips til kajakk- og kanopadlere». Heftet og mer informasjon om sikkerhet og havpadling finnes på www.padling.no.
VELG TUR ETTER EVNE
100419_tusen padleture_001-031_cc2014_.indd 17
17
19/04/15 20:45
Gradering av padleruter På land er det nå i ferd med å bli innført et landsomfattende system med enhetlig skilting og gradering av fotturruter, skiløyper og sykkelturer. Vanskelighetsgraden synliggjøres med bruk av grønn, blå, rød og sort farge. Grønn er enklest og sort er vanskeligst. Friluftslivsorganisasjonene er i ferd med å bytte ut gamle skilt med en ny standard hvor vanskelighetsgraden på ruta er vist med en av fargene. Enhetlige symboler blir også etter hvert tatt i bruk på nye kart. For padlere høres det ut til å være en god idé å kunne ha en tilsvarende gradering av padleruter. Ikke slik at det skal settes opp skilt på all verdens nes og skjær, men at forslag til padleruter graderes på tilsvarende måte. Alle som har sittet litt i en kajakk, vet imidlertid at vanskelighetsgraden av ruta de velger å padle, først og fremst avhenger av værforholdene, så hvordan skal en gradering ta hensyn til det? Bergensfirmaet «God Tur» og prosjektleder Kyrre Flotve har tatt utfordringen med å finne ut av dette. De har fått støtte fra Gjensidigestiftelsen til arbeidet. Etter et par års prosess har de kommet frem til et tilsvarende graderingssystem som på land, tilpasset padleruter langs kysten og på innsjøer. Kyrre Flotve kan fortelle at de for å få det til har vært nødt til å gjøre på samme måte som på land – basere graderingen på statiske verdier, og ikke la værforhold være med i beregningen. «På samme måte som vær ikke er med på å gi gradering til vandreruter, skiløyper og sykkelløyper, er det heller ikke med i systemet for gradering av padleruter,» sier Kyrre Flotve, og fortsetter: «Været er alltid i endring, og graderingene innenfor de andre systemene er gitt for såkalt ‘gode’ vær- og føreforhold. Skulle vi satt grader for hva som helst i ‘worst case scenario’, ville alt alltid blitt sort, og vi hadde måttet holdt oss inne hele tida. Med andre ord, systemet er laget for tenkende mennesker med ‘sunn fornuft’.» Flotve er også nøye med å understreke at
18
padlere som skal ut på tur, må ha basisferdigheter innen sikkerhet og kameratredning. «Ingen systemer kan noensinne erstatte ferdigheter hos padlere, de kan kun hjelpe med å ta fornuftige avgjørelser,» sier han. De i «God Tur», som har utviklet graderingen, fraråder også all padling alene fordi det ser ut til å være en viktig årsak til flere tragiske padleulykker.
Fra grønn til sort Kyrre Flotve i «God Tur» gir følgende forklaring til de forskjellige gradene: Grønn rute er opp til 5 km lang og er skjermet for eksponering mot storhavet. Det er under 500 meter mellom hvert sted det er potensielt mulig å gå i land, men det betyr ikke at det er en strand eller en brygge for hver 500 meter. Ingen kryssinger er over 200 meter, og det er lite strøm. Dette er turer med svært god værbeskyttelse, og i mange tilfeller kan de være perfekte nettopp på dager med dårlig vær. Blå rute er opp til 10 km lang. Den har under 500 meter mellom landinger, og lengste kryssing er ikke over 400 meter. Det er lite strøm langs ruta. Her kan det være noe eksponering mot storhavet, men ikke mye. De fleste ville nok sagt at dette er en trygg tur i varierende forhold. Værbeskyttelsen er meget god. Rød rute kan være opp til 20 kilometer lang. Avstanden mellom landinger er opptil 1 km, og de lengste kryssingene det samme. Her kan man også forvente sterk strøm. Eksponeringen kan være stor, og deler av turen kan gå langs en klippe eller landformasjon med ingenting annet enn hav på den andre sida. Værbeskyttelsen kan være dårlig. Turen foregår i områder med få beboere, og hjelp kan være langt unna.
TUSEN PADLETURER I NORGE
100419_tusen padleture_001-031_cc2014_.indd 18
19/04/15 20:45
Sort rute kan være over 20 kilometer. Det kan være over 1 km mellom landingene, og kryssingene kan også være over kilometeren. Strømmen kan være sterk, slik at man må planlegge med den. Eksponeringen kan være mot hav i alle retninger. Dette er en tur for den svært erfarne som har all nødvendig kunnskap om sikkerhet, navigasjon og turplanlegging, og som har erfaring med å padle på storhavet. Værbeskyttelsen er svært dårlig. Turen foregår gjerne i ubebodde områder hvor det er langt til hjelp. Graderingen av padlerutene følges alltid av en rutebeskrivelse. Det er også viktig å være klar over at de størrelsene som er listet opp, er en forenklet utgave av systemet beregnet på brukere. For dem som skal gradere en rute, er det mange flere faktorer å ta hensyn til. De som er interessert i å lære seg å gradere nye ruter, kan ta et eget kurs for dette.
Turen gjennom Middagsbukta, et av Askers mest populære oppholdssteder for båtfolket, er en del av det som kan bli en blå rute rundt Brønnøya.
I de to årene dette prosjektet har pågått, har det blitt prøvd ut på 18 strekninger i Sund, Fjell og Øygarden kommuner utenfor Bergen. På hvert startpunkt er det satt opp en informasjonstavle. De fleste turene starter og slutter ved samme punkt, men man kan også knytte sammen flere, for å gjøre en tur som går fra Glesvær i sør til Hellesøy i Nord. I den senere tid er det også merket mange ruter i Kvinnherad, også i Hordaland, og på Smøla i Møre og Romsdal. Totalt er vel 100 ruter nå gradert. Etter planen skal dette systemet gradvis innføres over hele landet slik at det kan bli lettere for padlere å finne ut hvilke ruter som egner seg for dem.
VELG TUR ETTER EVNE
100419_tusen padleture_001-031_cc2014_.indd 19
19
19/04/15 20:45
Norges nest lengste elv, Numedalslågen, renner tvers gjennom Vestfold og byr på gode padlemuligheter underveis. 106 TUSEN PADLETURER
100419_tusen padleture_032-312.indd 106
19/04/15 20:49
VESTFOLD Lite, men godt Vestfold er Norges nest minste fylke, men har atskillig flere muligheter for padlere enn størrelsen tilsier. Her kan du padle både langs den flotte kysten og i et overraskende innholdsrikt innland. Skikkelige utfordringer byr også fylket på.
Kystlinjen i Vestfold, inkludert store øyer, er 1308 km.
TUSEN PADLETURER I NORGE 107
100419_tusen padleture_032-312.indd 107
19/04/15 20:49
En stille vinterdag ved Brøtsø kan padleren ha Tjøme-kysten nesten for seg selv. Det har han ikke om sommeren.
Et standardspørsmål fra alle som ikke vet noe om kajakkpadling, til oss som har en viss erfaring med farkosten, er: Kan du eskimorulle? Jeg pleier å svare at jeg har lært den på et kjapt kurs for lenge siden, men senere kun hatt bruk for den én eneste gang. Dessuten pleier jeg å tilføye at det langt fra er noen forutsetning å kunne rulle for å ferdes trygt i kajakk. Så lar jeg det som oftest bli med det. I denne sammenheng kan det kanskje ha en viss interesse at jeg tilstår at den eneste gangen jeg har brukt rulle som redningsmetode, gikk det
med et nødskrik. Stilen min da jeg rullet, ville også garantert fått strykkarakter i en rullekonkurranse. Min første seriøse, og heldigvis hittil eneste, eskimorulle som redningsmetode skjedde utenfor Verdens Ende på Tjøme. En sen høstdag hadde jeg startet fra Havna, og planen var å padle ut Røssesundet, runde Verdens Ende og så fortsette inn til Eidene. Jeg var, som vanlig, alene, men regnet, også som vanlig, med at turplanen var grei skuring. Jeg var i god form, hadde padlet mye, og utstyr og bekledning var i orden. Værutsiktene var også rimelig gode. Utover i Røssesundet var det passelig med vind og bølger. Etter som jeg begynte å nærme meg sørenden av Tjøme og mer åpent farvann, begynte det imidlertid å øke på med begge deler. Så lenge jeg hadde små øyer og skjær å komme
108 TUSEN PADLETURER
100419_tusen padleture_032-312.indd 108
19/04/15 20:49
meg i le bak, gikk det allikevel ganske greit. Men da havet åpnet seg for alvor ute ved tuppen av Verdens Ende burde jeg helt klart ha snudd. Det var bare det at da jeg først skjønte det – da var det for sent. Typisk for folk som tror de er mer erfarne enn de er, hadde jeg padlet for langt ut for å se an forholdene. Jeg forstod plutselig at hvis jeg snudde her, kom jeg til å velte, og svabergene ytterst på Verdens Ende virket slettes ikke som et godt sted å bli blåst på land. Altså fortsatte jeg fremover gjennom stadig mer aggressive bølger, med en økende redsel. Dette kan ikke gå bra, sa jeg til meg selv, men hvis det gjør det, skal jeg bli et snillere og bedre menneske!
Lykken var bedre enn forstanden Jeg synes ofte det er morsomt å padle gjennom høye og brytende bølger, og har etter hvert lært meg at en kajakk tåler det utroligste av slikt rett på så lenge du klarer å holde en viss fart. Men her var det for mye! Jeg forstod ganske snart at jeg hadde gapt over mer enn jeg sannsynligvis kunne svelge. Min eneste, lille antydning til trøst var at utenfor Verdens Ende ligger det en holme. Om jeg bare kom meg velberget dit ville jeg, sannsynligvis, komme i nok le til at det var mulig å snu – håpet jeg. Jeg bet tennene enda hardere sammen og holdt, om mulig, enda fastere i åra mens jeg pisket meg frem mot redningen, et par hundre meter lenger ute. Det gikk på et vis, og det gikk bra – nesten. Like før jeg var fremme i den relative tryggheten ved holmen, slappet jeg av en tanke og var nok litt uoppmerksom. Jeg fikk sjøen inn litt for mye fra siden, og mer skulle det ikke til. Kajakken gikk rundt så det suste. Det siste jeg rakk å tenke før jeg forsvant ned i vannet var at nå
må jeg bruke eskimorulle. Bøy deg forover! Få åra langs båten! Skyv fra med åra og sving deg opp! Jeg tror ikke jeg gjorde noe av det, bølgen gjorde alt. Vannkreftene vippet meg helt rundt. Plutselig var jeg oppe igjen og smelte åra inn i neste bølgerygg for å støtte meg så godt jeg kunne. Det gikk bra – så vidt. Jeg fikk rettet opp kursen, og kom meg de få meterne frem til holmen og smulere farvann. Der ble jeg liggende og duppe, dyvåt, men lykkelig. Turen tilbake var av det raske slaget. Om jeg har blitt noe bedre menneske, er jeg ikke så sikker på, men at rundturen utenfor Verdens Ende gjorde meg til en mer forsiktig padler, er jeg overbevist om. Dessuten ble jeg ekstra motivert til å lære meg mer om andre egenredningsmetoder. Det var heller ikke så dumt.
1308 salte kilometer padling For de fleste er Vestfold sommerfylket, med smilende, solvarme mennesker på ditto svaberg og strender. Som historien over forteller, kan imidlertid kysten her også by på utfordringer nok. Inklusive store øyer har Vestfold en 1308 kilometer lang kystlinje. Den formelig myldrer av padlemuligheter av alle vanskelighetsgrader. Her er det åpne partier ut mot Skagerrak, lange fjorder og et fantastisk øylandskap, med en vrimmel av små og store øyer, holmer og skjær.
En vindfull høstdag la jeg kursen gjennom Kanalen ved Horten og fortsatte gjennom indre havn og mot Løvøya. Det var en fin tur.
VESTFOLD 109
100419_tusen padleture_032-312.indd 109
19/04/15 20:49
En kort gjennomgang av mulighetene kan gjerne starte lengst nord i Drammensbukta. Strekningen gjennom Drammensbukta til Svelvikstrømmen (en kraftig tidevannsstrøm) og derfra til Sandebukta er variert og flott, og byr på flere store øyer du kan overnatte på. Særlig øya Killingen er fin, der er det til og med en turisthytte. Sørover mot Holmestrand er det fint å padle på innsiden av Langøya. Den lange (ja, nettopp) øya har en lang historie som kalkbrudd, men er nå i ferd med å bli fylt opp med avfall. Når den er full, skal det plantes til, og med tiden skal Langøya bli en skikkelig perle igjen. Mellom Holmestrand og Tønsberg er Vestfoldkysten ganske åpen, men ved å padle gjennom indre havn i Horten får du le og kan padle den staselige kanalen på sørsiden av Karljohansvern ut i fjorden igjen. Den flotteste delen av Vestfoldkysten for oss padlere er utvilsomt strekningen fra Tønsberg og sørover til Sandefjord. Særlig rundt de store øyene Nøtterøy og Tjøme har skaperen strødd større og mindre øyer med ødsel hånd. Dermed er det ofte en mulighet for å finne en skjermet passasje for en padler. På østsiden av Nøtterøy ligger blant annet øygruppen Bolærne, hvor det er flere kystledhytter. Både Fulehuk og Færder fyr er godt innenfor rekkevidden av det en dyktig padler kan klare på en rolig dag. På Fulehuk fyr går det til og med an å bo en natt eller flere på kystledvis. På Færder fyr jobber venneforeningen med å få til overnattingsmuligheter i en av fyrvokterboligene.
Fyrene i Oslofjorden fascinerer meg, og både Færder (øverst) og Fulehuk kan på gode dager nås med kajakk.
110 TUSEN PADLETURER
100419_tusen padleture_032-312_r1.indd 110
21/04/15 08:10
Fra Sandefjord til Helgeroa Den indre leia fra Tønsberg og sørover forbi Veierland, rundt Tønsberg Tønne, over Mefjorden og inn i Sandefjordsfjorden er en klassisk perle. Det har selvfølgelig småbåtfolket oppdaget lenge før oss, og midtsommers er det stor trafikk her. Det er også en av grunnene til at jeg anbefaler kajakkfolket å velge andre deler av året til nettopp den turen. Som nevnt innledningsvis er det imidlertid også lurt å se an forholdene før du legger utpå … Samtidig er det ikke større avstander på denne delen av kysten enn at om været er i godlage, går det greit å ta seg helt ut i den ytterste skjærgården på en trygg måte. Sandefjordsfjorden er også flott å padle, på begge sider av fjorden. Selv om det er ganske tett med private hytter, er det allikevel innsmett for padlere som vil ligge i telt. Hellesøya, ganske langt inne i fjorden, er en fin plass, men enda flottere er det på Marthaholmen utenfor Kjerringvik, ytterst på vestsiden av fjorden. Mellom Sandefjord og Larvik og videre forbi Stavern og Mølen er igjen kysten mer åpen mot storhavet, men også her er det fine muligheter om du trenger le. Det første er den gamle uthavnen Ula, hvor den legendariske losen Ulabrand, i stein, vokter innseilingen. Den andre er å svinge inn i idylliske Viksfjord. Her kan du padle inn i fjorden og se restene etter det som muligens er Norges eldste by, Kaupang. Er forholdene skapelige, kan du også gå ut til Svenner fyr. Den vesle øygruppen er en nydelig plass å besøke. Blir været vanskelig, kan du bo i kystledhytta på fyret og planlegge turen videre langs Vestfoldkysten. Mellom Stavern og Naverfjorden ligger de beryktede Rakkebåene. Beryktet, ja, for småbåtfolket, men for oss i kajakk kan det være ganske flott å ta seg
Turen ut Sandefjordsfjorden går forbi Kvernberget (øverst). Har du flaks med været, kan du fortsette helt ut til Svenner fyr.
VESTFOLD 111
100419_tusen padleture_032-312.indd 111
19/04/15 20:49
En av de staseligste fjelltoppene jeg vet om, er Heilhornet i Bindal. Sammen med de to nabotoppene Litlhornet og Kula møter de deg når du kommer inn i Nordland fylke langs den ytre hovedleia fra Nærøy i Nord-Trøndelag. Enda mer staselig ser Heilhornet ut fra sittebrønnen i en kajakk hvis du kommer padlende i samme retning. Årsetfjorden helt nord i Nærøy er en perle å padle. Hvis du padler helt inn til nordenden av fjorden, fortsetter den gjennom et smalt sund, under en bru og inn i den langsmale fjordarmen Valen i Bindal. Du passerer fylkesgrensa under brua. Etter hvert som du nærmer deg munningen
Helgelandskystens myriader av små og store øyer, og ditto sund og passasjer, gjør den til en Sareptas krukke for padlere.
av Valen, åpner den brede hovedfjorden Kjella seg. Når du runder Hålopneset og svinger inn i Kjella, stiger de frem: først Litlhornet på 797 meter, så Kula på 770 og til slutt storebror Heilhornet på 1058 høyreiste meter. Jeg tror at denne inngangen i Nordland er den flotteste jeg vet, også fordi den er så typisk nordlandsk. Fjord og fjell, rett i fleisen! Nesten
254 TUSEN PADLETURER
100419_tusen padleture_032-312.indd 254
19/04/15 20:51
uten overgang, og for noen fjorder og for noen fjell. Nesten hvor du snur og vender deg langs kysten, er det vertikale og horisontale linjer som dominerer. Selvfølgelig ikke alle steder, men de fleste. Fylket med den desidert lengste kystlinjen, 23 020 km, har også flest fremtredende topper langs kysten. De ligger som perler på en snor: Heilhornet, Torghatten, De syv søstre, Børvasstindan, Strandåtind, toppene på Steigen, rundt Hamarøy og Tysfjord, for ikke å snakke om den nesten uendelige mengden topper langs Lofotveggen. Nesten uendelige er også padlemulighetene i Nordland. Fylket har hele 44 kommuner og bare to av dem uten egen kystlinje. Å presentere padling i Nordland slik jeg har presentert de andre fylkene, med kyst og innland hver for seg, passer derfor dårlig. For oversiktens skyld har jeg valgt å dele opp omtalen av Nordland i de fem regionene Helgeland, Salten, Ofoten, Vesterålen og Lofoten. Du vil se at det er store padlemuligheter i hver eneste en av dem, både langs kysten, i elver og vann.
HELGELAND Helgeland er den sørligste tredjedelen av Nordland. Det er en del som rommer Oksskolten, Nord-Norges høyeste fjelltopp og Røssvatnet, landets nest største innsjø. Helgeland rommer også breer, skoger, daler og fjellvidder i rikt monn. Uten forkleinelse for det øvrige vil jeg allikevel si at først og fremst rommer denne delen av Nordland en fantastisk kyst. Helgelandskysten strekker seg mer enn 200 kilometer fra grensen mot Nord-Trøndelag i sør til Salten i nord. Det er vanlig å si at Helgelandskysten går til Ørnes, nord for Glomfjord. Følger man kystlinjen og tar turen rundt alle øyene, snakker vi om en strekning på rundt regnet 9800 kilometer.
Folk som har oversikten, påstår dessuten at Helgeland rommer over 10 000 større og mindre øyer. Muligheter for turer og andre opplevelser der er det derfor mer enn nok av. Kysten av Helgeland er kanskje det området i landet hvor det er lettest å drive «øyhopping». Det er et godt utbygd nett av ferger og hurtigbåter mellom mange av øyene. Fylkesvei 17, Hurtigruta og diverse småflyplasser gjør det også relativt lett å forflytte seg over store avstander ganske raskt. Mange tar med seg kajakken på Helgelandskysten og utforsker kysten av den ene øya etter den andre i rolig nok tempo til at de virkelig kan fordype seg i landskapet de ferdes i. Avstandene mellom hovedøyene på Helgelandskysten er riktig nok såpass store at de fleste padlere velger seg ut ett eller to områder som de padler i. Svært mange padlere oppgir da også Helgelandskysten som det stedet de helst vil padle, og det er ikke til å undres over. Den sørlige delen av Nordland inneholder en så utrolig mengde av små og store fjorder, øyer skjær, sund og viker at jeg vil tro at enhver padler vil finne en personlig favoritt. Fra sør mot nord består Helgeland av kommunene Bindal, Sømna, Grane, Hattfjelldal, Brønnøy, Vefsn, Vevelstad, Vega, Alstahaug, Hemnes, Herøy, Dønna, Leirfjord, Rana, Nesna, Lurøy, Træna, Rødøy og Meløy. Jeg har padlet i nesten alle sammen, og vil gi noen eksempler på mulighetene som venter deg.
Grane, Hattfjelldal og Bindal De to eneste kommunene i Nordland som ikke har direkte adgang til kysten, ligger på Helgeland. Det er Grane og Hattfjelldal. Selv uten saltvann i umiddelbar nærhet er det en rekke padlemuligheter her også. I Grane er det nesten 17 kvadratkilometer Store Majavatn, 310 moh., et soleklart valg. Det er lett å sette utpå en kano eller kajakk fra østsiden der E6 og jernbanen går, og særlig fint å padle mellom øyene nord i vannet. Du kan
NORDLAND 255
100419_tusen padleture_032-312.indd 255
19/04/15 20:51
Synet av Heilhornet (n) er en skikkelig fin åpning på Helgelandsnaturen. Røssvatnet (m) og Majavatn (ø) er høydepunkter i innlandet i området.
forlenge turen til Lille Majavatnet, 306 moh., men da må du bære farkosten din et lite stykke. Fra de to Majavatnene renner Svenningelva ned til Vefsna. Det er Nordlands lengste elv, 163 km lang. vassdraget er padlebart over lange strekninger, blant annet ved Trofors. I Hattfjelldal ligger store deler av Norges nest største innsjø, Røssvatnet. Innsjøen er på hele 219 kvadratkilometer når vannstanden er på sitt høyeste. Røssvatnet er nemlig regulert og er sjelden helt fullt. Da jeg var der første gang, var vannstanden lav, men for en padler er det nesten en fordel, da det dukker opp en masse spennende små skjær flere steder. De danner nesten små skjærgårder og gir smulere forhold. Selv med vannstand på det laveste er Røssvatnet meget stort. En kano- eller kajakkpadler som får vind og sjø imot seg her, kan virkelig komme ille ut. Er været skapelig, kan man imidlertid få en fantastisk tur, med Nord-Norges høyeste fjell, Oksskolten, og de andre toppene i Okstindan som tilskuere. Det er flere store og mer beskyttede bukter rundt Røssvatnet. Disse kan være fine turforslag i seg selv, for eksempel Vestebukt og Røssvassbukta. Jeg har også padlet fra Sørdalsbukta ved veien som går langs østsiden av Røssvatnet til Varntresk. Der fikk jeg oppleve en idyllisk sommerkveld med en sen, nydelig solnedgang, og en blikkstille morgentur med kajakk over det krystallklare vannet i Røssvatnet. Opplevelse av å nesten «fly» over terrenget på bunnen under deg er ganske fantastisk. Fra Sørdalsbukta er det en fin tur inn til nordenden, der Spjeltfjelldalen begynner under Okstindan. Det er også en flott tur i mektige omgivelser. I Hattfjelldal er det en god idé å padle det mye mindre Krutvatnet, som ligger mellom Røssvatnet og svenskegrensen. Særlig fint er det i østenden, hvor det er lett å sette utpå, og hvor det også er en utmerket leirplass. Det vel fire kilometer lange Storvatnet mellom Hattfjelldal og Trofors er også nydelig for en litt kort dagstur. Den første av rekken av kystkommunene i
256 TUSEN PADLETURER
100419_tusen padleture_032-312.indd 256
19/04/15 20:51
NASJONAL TURISTVEG HELGELANDSKYSTEN er 433 kilometer lang og ble åpnet i 1997. Veien går fra Holm i Bindal kommune til Godøystraumen i Bodø kommune. Veien følger fylkesvei 17 og passerer gjennom Sømna, Brønnøy, Vevelstad, Alstahaug, Leirfjord, Nesna, Rana, Lurøy, Rødøy, Meløy og Gildeskål kommuner. Turistveien har seks fergestrekninger og går i sin helhet i Nordland fylke.
Nordland er Bindal. Ved å starte fra innerst i Kjella kan du få en praktfull tur med det mektige Heilhornet, som jeg skrøt av innledningsvis, ruvende i nordøst. Den trange fjordarmen Horsfjordbotnet på vestsiden bør du svinge innom. En avstikker innom Lysfjorden bør du også få med deg før du fortsetter utover Kjella. I Holm starter Nasjonal turistveg Helgelandskysten, se ramme. Du kan fortsette fra Holm og inn Bindalsfjorden til Hardangsfjorden og Skotnesfjorden. Det er et område med mange muligheter.
Sømna, Brønnøy og Vevelstad Bilferga fra Holm kommer til Sømna kommune via det koselige fergestedet Vennesund. Der er det en flott, restaurert handelsbrygge og en campingplass. Dette er et fint sted å padle fra. Avhengig av vind og vær kan du enten padle sørover gjennom Vennesundet og legge kursen mot øyriket vest for Kvaløya, eller du kan padle ut i Lyngværfjorden. Hvis du velger det siste, er det bare å padle under brua ved fergestedet og nordover. Begge turalternativene kan forresten inngå i en padletur rundt hele den nesten 10 kvadratkilometer store Kvaløya. På øya har det vært drevet jordbruk i over 3000 år. Litt lenger nordover i Sømna kommune, i Berg, er det også et fint utgangspunkt for en padletur fra småbåthavna. Derfra kan du padle inn Nordstraumen til det beskyttede fjordsystemet innenfor. Navnet Nordstraumen forteller for øvrig
Det koselige fergestedet Vennesund (ø) er et godt startsted i Sømna kommune. Solnedgangen over utsiden av Torghatten er et høydepunkt i Brønnøy.
NORDLAND 257
100419_tusen padleture_032-312.indd 257
19/04/15 20:51
DET GJEMTE LANDET Lomsdal-Visten nasjonalpark er på 1102 kvadratkilometer og inneholder både trange fjorder og høyfjellsplatåer. Mellom Velfjorden og Vistenfjorden finnes også bortgjemte daler, store og små vassdrag og store skogsområdet. Området er ubebodd og stort sett uberørt villmark. Den lokale forfatteren Arvid Sveli kalte det «Det gjemte landet», og det fikk status som nasjonalpark i 2009. Kombinasjonen kajakk inn i området og fottur videre er en flott måte å oppleve Lomsdal-Visten nasjonalpark på.
at her kan det være en kraftig tidevannsstrøm, så sjekk hvilken retning strømmen har før du legger i vei. Fra Berg kan du også padle inn i den idylliske Sørbotnen, hvor den innerste delen er et naturreservat. Nabokommunen i nord, Brønnøy, byr blant annet på landemerket Torghatten. Fotturen gjennom hullet i Torghatten bør du absolutt ta. Det er en flott og spesiell tur. Å se det imponerende hullet fra en sittebrønn er nesten enda flottere. Du kan starte fra campingplassen på østsiden eller gjøre som jeg – se fjellformasjonen fra vest. Jeg fulgte bilveien til Ytter-Torget nesten til enden ved Torgvikran på utsiden av Torghatten. Der fant jeg en nydelig teltplass. Den ble et meget godt utgangspunkt for en fin kveldstur og en stemningsfull morgentur i kajakk. Den gikk inn mellom en rekke flotte øyer og sund og kurs mot Torghatten. I Brønnøy strekker den store Velfjorden seg vel tre mil østover og inn i landet. Nesten innerst fører den veiløse fjordarmen Storbørja inn til Lomsdal-Visten nasjonalpark, se ramme. Det er fint å padle inn til Børjøyra og vandre inn i Lomsdalen
derfra. Et greit utgangspunkt for padleturen er Nevernes. På sørsiden av Velfjorden ligger Navavatnet. Det er et nydelig vann med mange fine øyer og sund det er fint å padle mellom. Riktig nok har jeg bare rodd i dette området med min nordlandsbåt, men det var nok til å overbevise meg om padlemulighetene også. I Vevelstad er det også fint å padle inn mot nordre deler av Lomsdal-Visten nasjonalpark. Mest vanlig er det å padle inn Vistenfjorden til Aursletta. Et godt, men nok mer krevende alternativ er å starte fra fergestedet Andalsvåg for å oppleve sørsiden av nasjonalparken.
Vega Det står en egen glans av Vega blant padlere, og dette er uten tvil et godt sted å besøke for dem som vil bli mer kjent med helgelandsnaturen. Den store øya vest for Brønnøysund er egen kommune, som i tillegg til hovedøya inneholder flere tusen øyer, holmer og skjær. Av disse er det stort sett bare hovedøya og den mindre øya Ylvingen,
258 TUSEN PADLETURER
100419_tusen padleture_032-312.indd 258
19/04/15 20:51
øst for den, som er bebodd. Sistnevnte har blitt berømt de siste årene gjennom den populære fjernsynsserien «Himmelblå». Uten forkleinelse for Ylvingen er imidlertid den store øya Vega mer interessant å besøke. Den byr på et meget variert landskap. På øya er det fjell på over 800 meter, store myrstrekninger, grunne viker med et yrende fugleliv og spennende strandområder. Store deler av øya er tatt i bruk som jordbruksland, og jordbruk er fremdeles en viktig næringsvei ved siden av fiske og oppdrettsvirksomhet. Det enestående kulturlandskapet ute på Vega er preget av menneskers bruk gjennom flere tusen år, og bidro sterkt til at Vega og øyene rundt ble tatt inn på UNESCOs Verdensarvliste i 2004. En viktig grunn til å oppnå denne æren var den lange tradisjonen med å holde ærfugl nærmest som husdyr. Mange
Det beskyttede landskapet på innsiden av Vega er et sikkert veivalg for padlere. På utsiden er det mer åpent og utsatt.
øyboere skapte seg tidligere en god inntekt gjennom å bygge små hus for ærfuglene. Dette ga fuglene en trygg reirplass, beskyttet mot rovfugl, og til gjengjeld kunne øyboerne samle inn dunen når redet ble forlatt. Etter at dunen var renset, hadde den en utrolig isolasjonsevne og kunne blant annet brukes i kostbare edderdunsdyner. Ærfuglnæringen foregikk for det meste på de mange små øyene utenfor Vega. Særlig var virksomheten omfattende på dunværene Lånan, Flovær og Hysværøyan. Inne på hovedøya, på Nes, er det bygget opp et interessant museum, E-huset, som viser hvordan denne
NORDLAND 259
100419_tusen padleture_032-312.indd 259
19/04/15 20:51
næringen ble drevet. Det arrangeres også båtturer for interesserte ut i dunværene om sommeren, og det er fremdeles noen øyboere som driver aktivt med ærfugl som husdyr. Like ved E-huset er det også bygget opp et informasjonssentrum om verdensarven på Vega. Vil du oppleve den spennende øynaturen, er kajakken et ypperlig fremkomstmiddel. For eksempel er det nydelig å padle fra Nes og ut blant øyvrimmelen på nordsiden av Vega. På innsiden av hovedøya er Rørøy et godt utgangspunkt. Selv padlet jeg sørover herfra og hadde en nydelig tur. Dunværene ute i havet er det litt mer krevende å komme til. Det finnes imidlertid flere firmaer på Vega som driver med kajakkutleie og -kurs. Disse arrangerer også fellesturer med kajakk ut til flere av dunværene om sommeren.
Ytre Helgeland fra Alstadhaug til Meløy Øykommuner og kommuner med mange øyer er det mange av videre nordover på Helgelandskysten. I dette området er det også utallige padlemuligheter som jeg bare kan gi noen små smakebiter av. Her er det bare å ta med kajakken og velge og vrake.
En solnedgang i januar tryller med farger over eventyret av øyer i Herøy, og ber deg komme tilbake til sommeren med kajakken.
Nord for Vega ligger Alstadhaug med kommunesenteret Sandnessjøen. Det viktigste kjennetegnet i naturen her er den flotte fjellrekka De syv søstre, som strekker seg langs mesteparten av hovedøya Alsten, se ramme. Kommunen er et knutepunkt for mye av fergetrafikken på Helgeland, og flere av fergeleiene er fine utgangspunkt for oss som vil padle. Det gjelder ikke minst fergeleiet på Tjøtta. Derfra er det mange som padler vestover Rosøya og videre mot de utallige øyene lenger ute. Er det dårlig vær, er det skjermet farvann i vågen nord for Tjøtta. Fra Søvikvågen går det ferger til Herøy og Dønna. Like ved fergeleiet er det også her fint å sette kajakken utpå for dem som vil padle samme vei som fergene. Eventuelt kan de da velge å bli med en av fergene over fjorden for å slippe en fjordkryssing. Da jeg padlet fra Søvika, hadde jeg nesten flatt hav og kunne glede meg over nydelige forhold sørover langs Alstadhaugfjorden og over til Altra, men det er nok ikke helt dagligdags.
260 TUSEN PADLETURER
100419_tusen padleture_032-312.indd 260
19/04/15 20:51
DE SYV SØSTRE heter den kjente fjellrekka på Helgelandskysten sør for Sandnessjøen, langs østsiden av øya Alsten. Høyest er Botnkrona i nord (1072 moh.), og mot sør følger Grytfoten (1019 m), Skjæringen (1037 m), Tvillingene (945 og 980 m), Kvasstinden (1010 m) og Stortinden (910 m). Fjellkjeden består av granitt og er dannet ved at småbreer under istidene skar seg ned mellom toppene. Den har vært et landkjenningsmerke i uminnelige tider.
Klar til start på Værangfjorden i Rødøy og en nydelig tur rundt Flatholmen og andre øyer ytterst i Litlfjorden og Skjåvika.
Fra Altra kan du padle langs en beskyttende rekke av øyer helt sør til Hestøya. Dessuten kan du velge øst- eller vestsiden av øyene avhengig av vind og vær. Utallige slike muligheter har du også i Herøy kommune. Det er bare å se på kartet over de store øyene Brasøya, Prestøya og Husvær og det mylde-
ret av mindre øyer, holmer og skjær som omringer dem. Her er det padlemuligheter for år fremover. Ikke rart at padlesenteret Havnomaden har valgt Husvær som base. Nabokommunen Dønna har også noe for enhver smak og ferdighetsgrad. Nesten uansett vær og vind finnes det en kyststrekning i kommunen det er rimelig trygt å padle. Fine utsettingsplasser er blant annet Sørvika på vestsiden og Vågsvågen på østsiden av hovedøya, Dønna. Fint kan det også være å padle fra Breivika og legge kursen mot Sildøyan. I Lurøy er fergeleiet Stokkvågen et godt utgangspunkt for en padletur vestover i øyriket, men er vind og bølger for voldsomme, er det nok lurt å ta kajakken med ferga og dra ut til for eksempel Sleneset, hvor det er utrolig mange fine padlemuligheter. Herfra er det mange som fortsetter padleturen ut til lundefugløya Lovund. Turen videre derfra, over Trænfjorden, er altfor åpen og utsatt for de fleste av oss, men også her går det ferge. Ta gjerne den og prøv kajakken blant alle øyene ytterst på Helgeland. I Rødøy hadde jeg en nydelig padletur på Værangfjorden og Litlfjorden, det ga mersmak.
NORDLAND 261
100419_tusen padleture_032-312.indd 261
19/04/15 20:51